TROKKET fra Trøgstad! Kommunedelplan

Transkript

1 Trøgstad kommune Triv`lige Trøgstad TROKKET fra Trøgstad! Kommunedelplan for ku ltu r Rekreasjon meditasjon historie puls - fremtid Vedtak i kommunestyret, sak 10/10 den 23. mars 2010: 1. Kommunedelplan for kultur med målsettinger godkjennes 2. Kulturområdet bør være et av satsingsområdene for vekst og utvikling i Trøgstad 3. Tiltak med økonomiske konsekvenser søkes innarbeidet i kommende økonomiplaner og årsbudsjett Enstemmig vedtatt.

2 Kultursatsing! Styringsgruppen har endret tidsperspektivet på den langsiktige delen av planen til å gjelde for perioden , med rullering av handlingsdelen i hver kommunestyreperiode. Styringsgruppen legger til grunn for den fremtidige satsingen på kultur at Trogstad har et rikt og variert kulturliv mange dyktige håndverkere unike samlinger satsingsområder som skal utvikles potensiale for videre utvikling av bokommunen naerhet til store befolkningsområder engasjerte innbyggere barn, unge og voksne som trenger å laere kulturuttrykkenes språk Kulturnaeringer er nasjonalt et ungt fenomen, men er i 2008 storste verdiskaper i norsk fastlandsokonomi og sysselsetter ca. 4 % av landets yrkesaktive befolkning, derav 3,4 % i privat virksomhet. Økonomisk utgjor prosentandelen ca. 4 % av BNP. Da er eksempelvis utvikling av dataspill ikke tatt med, som er den storste kulturnaeringen i England. Med bevisst satsing kan kultur bli en viktig fremtidig naering i Trogstad, og barn og unge kan få god opplaering i de teknikker og stiler som blir viktige for fremtidig sysselsetting. Styringsgruppen vil fremheve folgende suksessfaktorer for å lykkes fremover: 1. Etablere ordning med fritidslommer i skolehverdagen 2. Kulturskole for alle interesserte 3. Realokning i kulturstotten hvert år i perioden 4. Realisere Arena for Kultur & Idrett 5. Modernisere biblioteket 6. Utvikle Trogstad Fort til kulturbasert naeringsområde For å lykkes i satsingen vil det vaere nodvendig med sterkere okonomisk prioritering av kulturområdet i årene fremover. Dette vil vaere investering i infrastruktur som på sikt vil gi avkastning for kommunen, og underveis gi gevinst for innbyggerne i form av kunnskap, glede og mestring. Kanskje også noen tankevekkere. Trogstad har mulighet til å skape en unik klynge av ulik kompetanse innen kreative yrker, der Fortet er en viktig brikke. Infrastrukturen (for eksempel bygging av klyngen på fortet) må legges til rette av det offentlige - gjerne med bidrag fra stat, fylke og andre bidragsytere mens utforelsen av tjenestene kan utfores av private, dels innen rammer som det offentlige etterspor. Styringsgruppen vil samtidig få takke arbeidsgruppen for vel utfort arbeid med foreliggende kommunedelplan for kultur. Ole Andre Myhrvold (Sp) Anne Marie Lintho (Ap) Torfinn Strengen (Frp) leder 2

3 Forord, TROKKET fra Trøgstad Trogstad er en kommune med stort frivillig engasjement, naerhet til innbyggerne, ulike typer arenaer for aktivitet, en flott natur med mange merkede loyper, og gode boforhold. Beliggenheten innebaerer et stort potensiale for vekst i innbyggertall, og okt verdiskaping relatert til kulturbasert naering. Det må i tiden som kommer legges enda bedre til rette for at trogstingen kan vaere aktiv laere oppleve i naermiljoet. Det innebaerer også at vi kan bli flinkere til å fortelle verden omkring hva som skjer av aktiviteter, og at kommunen legger til rette for etablering av nye tilbud. En kartlegging blant alle kommunens grunnskoleelever hosten 2007 viser stort engasjement, og stor bredde i onsker om aktivitet. Resultatene kan vaere en viktig ledesnor når nye tilbud skal etableres. Skolene og barnehagene er viktige kulturarenaer. De når alle barn og unge, og er i en unik posisjon til å sorge for at ungene får utvikle sine evner og ferdigheter innen et bredt spekter aktiviteter. Dette kan gjores innen de rammer eksempelvis skolen har, eller ved å tilrettelegge skoledagen slik at det skapes rom for egne aktiviteter med eventuell ekstern veiledning; såkalte fritidslommer. Gjennom medvirkning og engasjement skapes tilhorighet, identitet og stolthet. Ved å blande gammelt og nytt, kan nye framtidsrettede ideer oppstå som gir grunnlag for ny kunnskap, ny aktivitet og på sikt også ny naering. Noe av det viktigste blir å skape et lokalsamfunn der alle innbyggerne kan vaere aktive medspillere. Det vil vaere godt for den enkelte, og bidra til styrket samfunnsokonomi. Trogstad er mulighetenes bygd, og vil dersom vi lykkes med å formidle det positivt magiske ved bygda kunne etablere en blanding av trokk og triv lig som gir verden omkring lyst til å stifte mer bekjentskap med hva vi kan tilby. Dette vaere seg privat, eller med tanke på å etablere en bedrift. I dag sendes - og oppfattes - et noe ulikt budskap. Når bedrifter skal etablere seg er barnehage, skole og kulturtilbud viktig. Når nye familier skal etablere seg er barnehage, skole, kulturtilbud og arbeidsmuligheter viktig. Ofte er det bredde og kvaliteten i kulturtilbudet som til sist avgjor hvilken kommune etableringen skjer i. Dette fordi opplaeringen innen de områder som ikke er språklig eller logisk innrettet kan falle noe på siden av skolens aktivitet i dag, tiltross for at områdene representerer en viktig og betydelig del av den kunnskap dagens unge må tilegne seg for å mote morgendagens utfordringer og muligheter. Det innebaerer at skal ungene bli hele gangs mennesker må det skje gjennom et godt utbygd laerende og skapende tilbud i et supplement til skolen. TROKKET fra Trogstad! kan kort sammenfattes slik Tilhorighet Rotter Okende aktivitet Kreativitet Kultur Engasjement Triv lig Med onske om mange spennende og kreative år! Arbeidsgruppen 3

4 Innhold Kap. Side Emne 2 Kultursatsing, styringsgruppen 3 'TROKKET fra Trøgstad', arbeidsgruppens forord 4 Innholdsfortegnelse 1 7 Mandat, målsettinger og økonomiske konsekvenser 8 Styringsgruppen og arbeidsgruppens sammensetning og arbeid Ledesnor for arbeidet Mandat 9 Visjon for Trøgstad? 10 Målsettinger for kulturområdet 11 Nye tiltak med økonomiske konsekvenser 2 13 Kultur som leering 15 For de aller minste Grunnskolealder 16 Skolens kulturforum 18 Trøgstadsekken 19 Ungdom 20 Kulturskolen 21 Biblioteket 3 23 Frivillige tiltak 24 Idrett / fysisk aktivitet Musikk og sangorganisasjoner Andre lag og foreninger 25 Kulturaktivitet for saerskilte målgrupper Trøgstadstokken Talentutvikling 26 Arenaer for aktivitet 27 Kulturarv Levende håndverk 28 Mattradisjoner Dialekt Lokal kulturhistorie 4 31 Kultur som opplevelse 32 Aktivt utøvende lokale kunst og kulturutøvere Impulser fra eksterne kulturutøvere 33 Arenaer for kulturopplevelser 5 35 Kultur som verdiskaper 36 Største verdiskaper i norsk fastlandsøkonomi. Noe for Trøgstad? Begrepsavklaringer 37 Beskrivelse av naeringene relevant forskning 4

5 38 Eksisterende koblinger mellom kultur og naering noen eksempler Tilrettelegging for naeringsbaserte kulturopplevelser. Hvorfor tilrettelegge? Hvem er målgruppen for den naeringsbaserte kulturen? Kulturarbeidsplasser i Trøgstad 39 Gull i grønne skoger på Trøgstad Fort 40 Kultur og naering samarbeider 41 Kommunikasjonsmuligheter, deriblant offentlig transport 6 43 Priser 44 Kulturpris Kulturstipend Leiepriser for lokale og eksterne aktører 7 45 Nettverk 46 Kommunen som medspiller Trøgstad Idrettsråd Trøgstad Musikkråd KulturAksen 47 Triv lige Trøgstad for alle!, samspill kultur og naering Indre Østfold, regionalt samarbeid Reiseliv Indre Østfold Kulturledernettverk Verden i Trøgstad 8 49 Lover og signaler om kultur og frivillighet 50 Kulturloven 51 Opplaeringsloven Bi bl iotekloven Plan og bygningsloven 52 Kulturminneloven St.m. nr. 39: Frivillighet for alle 53 Vedlegg KOSTRA sammenlignbare tall mellom kommunene Howard Gardners intelligenser knyttet til innlaeringsprofiler 5

6 6

7 Kapittel 1 Mandat,målsettinger og økonomiske konsekvenser Fra Trøgstadkonserten i Askim kulturhus, høsten

8 Styringsgruppe og arbeidsgruppe Kommunestyret vedtok i sak 08/52 den 29. april 2008 å sette i gang arbeidet med en kommunedelplan for kultur i Trøgstad. Det ble i samme møte gjort vedtak om at arbeidet skulle ledes av en styringsgruppe bestående av: Hans Gunnar Raknerud (Sp), leder Anne Marie Lintho (Ap) Torfinn Strengen (Frp) Hans Gunnar Raknerud har senere blitt engasjert i virksomheten Kultur og Naering, og ny leder har fra vaert Ole Andre Myhrvold (Sp). I arbeidet med kommunedelplan for kultur har det vaert nedsatt en bredt sammensatt arbeidsgruppe bestående av: Per Østreng, idrettsrådet Hilde Haakaas, musikkrådet Anne Grethe Krogstad, øvrig kulturliv Fritjof Frøshaug, ungdomsrådet (til august 2008) Ingunn H. Sand Fosser, rådet for funksjonshemmede Loland Skjennem, eldrerådet Sigbjørn Solheim, kultursjef Administrativt har ledere for skoler og ansatte i Kultur og Naering vaert involvert. Første møte i arbeids - og styringsgruppen var Det har totalt vaert 12 møter. Det har i tillegg vaert invitert til et åpent møte Ledesnor for arbeidet I kommunestyrets saksframlegg er følgende lagt som ledesnor for arbeidet: 1. Trøgstad skal vaere en triv lig kommune å bo i 2. Frivillig arbeid i et mangfoldig kulturliv 3. Trøgstad Fort skal utvikles som friluftsområde og et område for kulturbasert naering 4. Lokale opplevelser i et regionalt perspektiv. Arenaer for aktivitet og opplevelse 5. Alle i bevegelse 6. Kultur som laering viktige basisferdigheter Mandat Gruppen som skal utarbeide kommunedelplan for kultur er gitt følgende mandat: 1. Utarbeide kommunedelplan for kultur for perioden med hand lingsprogram og tiltak. 2. Planen skal omhandle hele kulturområdet inkl. idrett med tanke på aktivitet, laering og opplevelse for innbyggere i Trøgstad. 3. Planen skal beskrive dagens situasjon, framtidige løsninger, og få fram mulighetene som ligger i kulturbasert naering i Trøgstad. 4. Planen skal omhandle arenaer for kultur og idrett 5. Planen ferdigstilles med tanke på innarbeiding av konkrete tiltak i Økonomiplan

9 Det er tidligere utarbeidet en kommunedelplan Fysisk aktivitet for alle i Trøgstad De områder som er behandlet i den kommunedelplanen vil bli mindre utredet i foreliggende kommunedelplan for kultur. Kultur har stor plass i gjeldende kommuneplan. Grunnet vakanse i virksomheten Kultur & Naering siste halvår 2008, ble planen skjøvet noe ut i tid. Noen av grunntankene er likevel innarbeidet i økonomiplan for Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Smaalenenes Avis den 9. mai i tråd med bestemmelsene i Plan og bygningsloven 27-1 Det ble annonsert et åpent møte om planen mandag 2. juni Strålende vaer gjorde fremmøtet dårlig. Arbeidet er utført i samsvar med Plan og bygningslovens bestemmelser om kommunedelplaner. Visjon for Trøgstad? Positiv utvikling for alle! Det er lagt vekt på å finne fram til en kort formulering som er overbyggende for alt som skjer i kommunen. Enten det er innen administrasjon, helse, kultur, opplaering, privat eller innen salg og service, tror vi dette er et viktig fokus som må ligge i bunnen for våre handlinger i møtet med andre mennesker. Da vil også Trøgstad vaere et triv lig sted, der folk ønsker å bo og komme tilbake til. Forslaget til visjon framkom i arbeidet med en samlet oppvekstplan for Trøgstad, og har den egenskapen at den kan gjelde alle områder. Øystein og Bendik i arbeid med å lage klangstaver til isxylofon på Orderud DesignIce, 2009 Samarbeid - samhandling - prod uksjon - formidling Den lokale kulturpolitikken tar utgangspunkt i kommunens kjerneoppgaver: Forvaltning, tjenesteproduksjon og lokal samfunnsutvikling. 9

10 M8lsettinger for kulturomr8det Arbeidet med en egen kommunedelplan for kultur har utledet følgende mslsettinger for det videre arbeidet i kommunen: Hovedm8l 1 Kultur for alle! Alle uavhengig av forutsetninger skal ha mulighet til S ta del i lokale tilbud. Videreutvikle kunstfaglige prosjekter for barnehagene. Trøgstadsekken styrkes for S fs ps plass et bredere kunstfaglig tilbud til alle. Styrke tilbudet til den eldste delen av befolkningen. Omdisponere midler til kultur for personer med spesielle utfordringer. Bidra til levende grendehus. Videreutvikle ungdomsklubben. Årlige prosjektmidler tildeles UngdomsrSdet for tidsavgrensede prosjekttilbud. Kartlegging vsr 2013 skal vise at mslet er nsdd for aldersgruppen 8 16 Sr. Hovedm8l 2 Etablere kulturforum p8 alle skolene 2009: FS ps plass det formelle ved organiseringen, og kurs for skoleledere 2010: Skoledagen organiseres med fritidslommer. Konkrete grupper etablert. Bidra til mer positiv aktivitet, og samtidig S frigjøre tid ps ettermiddag for familie og oppfølging av lekser. Styrke mulighetene til S utøve frivillige kunstneriske uttrykk, og derved ogss styrke satsingen ps egen lokal ungdommens kulturmønstring (UKM). Styrke lokal kunnskap innen kunst og hsndverk i grunnskolen / kulturskolen. Laere teknikker, for deretter S benytte disse i kreativ forming. Oppfordre til samarbeid med kompetansemiljø innen frivillige organisasjoner. Hovedm8l 3 Apent opptak i kulturskolen 2009: Fastsette anbefalte startaldre ps de ulike tilbud Aspiranter og juniorer i musikkorpsene fsr tildelt plass i kulturskolen 2010: Max. ventetid ett Sr fra oppnsdd - anbefalt - startalder 1 Hovedm8l 4 Styrke den kommunale støtten til frivillige lag og foreninger 2009: GjennomgS fordelingsnøkler 2010: Etablere en post til arrangementsstøtte. 2013: Gradvis S øke det kommunale tilskuddet til en dobling; inkl. nye behov Hovedm8l 5 Kultur i naeringsbasert stedsutvikling 2012: Ferdigstille Arena for Kultur & Idrett 2013: Starte investeringer ps Trøgstad Fort; jfr. strategisk utviklingsplan Bruke lokal kompetanse i prosjekter knyttet til DKS og Spne forestillinger 1 Veiledende. I swrskilte tilfeller kan det gjøres unntak i positiv retning. 10

11 Se på mulighetene for å utvikle området Trøgstad fort til et opplevelsessenter Videreutvikle saeregne tiltak i KulturAksen og Kultur og Naeringsmessen Styrke biblioteket som kultur og kunnskapssenter Merking og digitalisering av kulturminner. Bidra til digitalt fotoarkiv. Bidra til videre utvikling av området Sandstangen. Arbeide for et styrket, samordnet kollektivtilbud i regionen: dag, kveld og helg Hovedmål 6 Vaere en aktiv medspiller i regional utvikling Initiere samarbeidsprosjekter Invitere til møter og konferanser om kulturpolitiske tema Nye tiltak med økonomiske konsekvenser 2010 Oppgradering fritidsklubben 0.2 mill 2011 I-åneopptak, tilbygg til Trøgstadhallen mill 2012 I-åneopptak, tilbygg til Trøgstadhallen 5.0 mill Drift av Arena for Kultur & Idrett 0.5 mill 2013 I-åneopptak, kulturbasert naering på Trøgstad Fort 10.0 mill 2014 I-åneopptak, kulturbasert naering på Trøgstad Fort mill Innleie kunstnere i prosjekter 0.2 mill 2015 Oppgradering fritidsklubben 0.2 mill Innleie kunstnere i prosjekter 0.2 mill 2016 Innleie kunstnere i prosjekter 0.2 mill Etablere Øyern-festival Det er i tillegg nødvendig med årlige vedlikeholdsmidler for over tid å sikre byggene på området Trøgstad Fort, og der gjennom utvikle området videre. Økning pr. år i perioden: Økt tilskudd frivillige lag og foreninger Utvidet tilbud i kulturskolen 0.1 mill 0.1 mill 2 Arena for Kultur & Idrett. Byggeperiode Små hus fylles med kulturkompetanse og nwringsbasert aktivitet. Leies ut etter utarbeidet plan. Selvfinansiert. 11

12 12

13 Kapittel 2 Kultur som leering Fra Trøgstadkonserten 2008, Kulturskolen fremfører ABBA. 13

14 Gjennom kulturaktiviteter kan vi ta i bruk alle hjernens intelligenser jfr. Howard Gardners teori om menneskets ulike intelligenser / kompetanser og gjennom dette bidra til å utvikle hele mennesket i alle faser av livet 4. Ved utøvelse av dans, musikk, teater og visuelle uttrykk vil vi ta i bruk språklig, logiskmatematisk, romlig, kroppslig, musikalsk, sosial, naturalistisk, eksistensiell intelligens og utvikle selvinnsikt. Se for øvrig tabell på s. 51. Eksempelvis er det mye praktisk matematikk og forståelse av rom i dans og formgivingsfag, den sosiale innsikten utvikles gjennom arbeid i grupper, selvinnsikten utvikles gjennom langvarig innarbeiding av gode arbeidsvaner, den språklige og kroppslige innsikten utvikles bl.a. gjennom teater, og det eksistensielle kan få økt innsikt gjennom oppgaver knyttet til ulik prosjektløsning. Barneteater på Trøgstadkonserten 2008 Ved nåvaerende endring av laererutdanningen og den nye laereplanen for grunnskolen, vil det vaere svaert viktig at kommunen har et bevisst forhold til å sikre at det finnes kompetente ressurspersoner innen kulturområdet i bygda; både i barnehagen, skolen, kulturskolen, pleie og omsorg, og det frivillige kulturliv. Gjerne gjennom gode samarbeidsløsninger. Det er i dag mulig å utdanne seg til laerer og samtidig velge bort all estetisk kompetanse i laererutdanningen. Denne laereren vil mangle vesentlige språk og kunnskaper; også om metoder og virkemiddel som kan få det enkelte barn til å laere bedre innen de fagområder som inngår i laererens studiekompetanse. Unesco har laget en rapport om kunstfagenes betydning i utdanningen The Wow Factor (Anne Bamford), som kom i norsk utgave i mai Denne rapporten evaluerer kvaliteten i kunstutdanningene for barn og ungdom i ordinaer skole i en rekke land. Landene rangeres ut fra hvem som har de beste utdanningene, og de har til sin overraskelse sett at listen er tilnaermet lik den listen som beskriver resultatene i Pisa-undersøkelsen (OECD). De har påvist at det kun er der kvaliteten i kunstundervisningen er god at det gir en positiv effekt på laering. Dersom det gis dårlig undervisning innen kunstfagene, blir elevenes laereevne i andre fag svekket. Dette funnet gjelder kun for kunstfagene. Det er m.a.o. mulig å undervise dårlig i matematikk uten at det får uheldige konsekvenser for elevens øvrige 4 Vedlagt oversikt over Gardners ni ulike intelligenser 14

15 faglige prestasjoner, mens det innen musikk eller kunst & håndverk vil få folger for elevens laereevne også i andre fag om undervisningen er dårlig. Tar vi konsekvensen av dette lokalt ved prioritering i nytilsettinger? Trogstad bor etterstrebe at det ved ansettelser blir etterspurt både formell og reell kompetanse innen kulturområdet. Dette gjelder innen barnehage, skole, helse og omsorg. Gjennom dette vil kvaliteten i tilbudet til innbyggerne kunne bli styrket. Som Anne Bamford skriver i forordet: Man skulle ikke behove å betrakte kunstfaglig utdanning av hog kvalitet som noe ekstra i skolen, men heller se på det som selve kjernen i effektiv, engasjerende og vellykket utdanning. Ved hjelp av kulturbasert og kunstfaglig utdanning kan skolene utvikle elever med selvtillit, elever med kritisk sans og motivasjon, elever som kan bidra til kulturell rikdom og kreativ kapital for landet. For de aller minste Barn blir fodt med estetisk bevissthet, og de deltar i kunst lenge for de kan snakke eller skrive. Hvis du betrakter små barn som leker, vil du se at de - helt naturlig - kommuniserer ved hjelp av kunstneriske uttrykksformer. I lopet av de forste årene av et barns liv er det mange punkter i hjernen som skal stimuleres og aktiveres for at barnet skal få en best mulig utvikling. Skjer ikke denne stimuleringen på rett tid, vil barnet kunne fratas viktige evner i alle årene som folger. Barnehage, kulturskole og fritidskulturlivet har en svaert viktig oppgave når det gjelder å skape de rette tilbudene til de aller minste innbyggerne; gjennom fysisk stimulans og utvikling av musikalitet ved bruk av sang og rytmer. Folsomhet ovenfor former, farger, linjer og rom gjennom bilde og dans, lek med tall og eksperimenter. Lage fortellinger, leke med det vi forteller gjennom bruk av ansikt og kropp, oppdage naturens muligheter og gleder, og ikke minst må vi sammen reflektere over ting som er opplevd. Kommunen har gode tilbud innen barnehage og idrett for de minste. Disse utvikles videre, slik at bevissthetsnivået er hogt på hvorfor de ulike ting gjores når i barnets utviklingsfaser. Som et resultat av prosessen med denne planen startet det opp et kunstfaglig prosjekt i alle barnehagene med laerer fra Kulturskolen i januar Det er et mål å videreutvikle kunstfaglige prosjekter for alle forskolebarn i Trogstad. Grunnskolealder Barn og unge i Trogstad har gjennom kartlegging hosten 2007 vist at de er godt oppdatert på mulighetene som finnes, og har et onske om å prove og fordype seg i ulike aktiviteter. Det kom fram at ca. 18 % av barn og unge i Trogstad er inaktive; de fleste med bakgrunn i at aktiviteter innen deres interesseområde ikke finnes tilgjengelig lokalt. Dette er et hogt tall, og er et signal om at det må iverksettes tiltak; bl.a. for å hindre uonskede negative effekter for den unge og samfunnet rundt. Økt fokus på kommunikasjonsteknologi gjor at vi må fokusere mer på kunstnerisk utdanning som oppmuntrer til kritisk tenking, problemlosning og refleksjon. Denne nye virkeligheten er laeringens kritiske og estetiske verden. Oppfinnsomhet, design og innovasjon er nodvendig for å overleve i dagens okonomi, og gir skolene en utfordring i forhold til metodikk som lar ideer flyte fritt for konklusjoner tas. 15

16 Svaert mye av det de unge ønsker å prøve seg på, er mulig å få et innblikk i / generell kunnskap om gjennom aktiviteter lagt inn i en ordinaer skoledag. Dette innebaerer at den enkelte skole eller kommunen som helhet må sørge for å hente inn kompetanse til å veilede ungene innen ulike spesialområder. Ved at skolene holder noen stillingsdeler åpne til engasjementer, vil det vaere mulig å samarbeide om prosjektstillinger der behovene er størst. Naturlige samarbeidsparter er kulturskole og ulike aktører innen pleie og omsorg, som kan ta den generelle kunnskapen et skritt videre for de spesielt interesserte eller spesielt trengende. Laereplanen åpner for 25 % lokalt styrt innhold i opplaeringen, og her må det prioriteres aktivt for å skape gode laeringsarenaer for alle elevene. Boka The Wow-factor gir en slik definisjon av kunstutdanning: Utdanning i kunstfagene har som mål å formidle kulturarven til barn og ungdom, å sette dem i stand til å skape sitt eget kunstneriske språk og bidra til deres helhetlige utvikling (emosjonelt og kognitivt). Skolens kulturforum Skolens kulturforum er kommet i stand som en konsekvens av Frifondordningen, og er utviklet av organisasjonen Musikk i skolen. Oppdatert informasjon på Ordningen innebaerer tilførsel av eksterne midler. Grupper av elever (p.t. minimum tre, derav minst en under 26 år) etablerer en egen gruppe eksempelvis et band eller ei dansegruppe som ønsker å øve selv eller med innleid veileder. Ved å organisere aktivitetene under paraplyen skolens kulturforum (Båstad kulturforum, Havnås kulturforum, Skjønhaug kulturforum, TUSK kulturforum, Kulturskolens kulturforum) og (Trøgstad kulturforum), åpnes muligheter til mer støtte, og det gir muligheter til å bruke midlene som kommer inn på en bedre måte for fellesskapet om medlemmene ønsker dette. Støtten kan dekke utgifter til bandutstyr, lydutstyr eller lysutstyr som brukes av gruppene, skolen, kulturskolen, og av fritidskulturlivet som driver aktivitet på skolen. Det kan brukes til dansematter, sceneplatter, korbenker, materiell, veiledningstimer, eller til inspirasjonstur. Alt i alt styrkes skolehverdagen og rammevilkårene for de som arbeider rundt skolen. Konkret eksempel på organisering av fritidslommer i skoledagen Trinn Tid Kulturforum grupper 8-9 S S S S S S S Rigg 9-10 S S S F F S S X S S S F F S S X S S S S S F F X F F F S S S S X F F F S S S S X F F F F F F F X F F F F F F F X Tidspunkt kan forskyves, men det er viktig å legge det opp slik at naturlige grupper kan settes sammen; parallelllegge sammenfallende trinn. Eksemplet er laget innenfor dagens ordning med skoleskyss. Der det er ledig kapasitet kan kulturskolen eller grupper innen idrett legge aktivitet parallelt. Kulturskolen og idrettsgrupper løser ikke ut ekstra Frifondmidler. Elevenes egne grupper prioriteres derfor med tanke på lokaliteter. 16

17 Eksempelet ovenfor innebaerer at alle barn i lopet av dagen kan få fordypning i bilde, dans, film, instrument, teater og ulike idrettsgrener; tema som opptar de unge og som bidrar til okt engasjement i ovrig skolehverdag. Det bidrar til mindre transportbehov på ettermiddag, et roligere familieliv, bedre tid til oppfolging av de unge mht lekser, mer normal arbeidstid for laerere innen idrett og kultur, og Trogstad settes på det nasjonale skolekartet med et stort positivt fortegn. Skolene kan med enkle organisatoriske grep gjore det mulig for elevene å få gjort deler av sitt fritidsengasjement i lopet av skoledagen. Dette gjores ved å legge inn fritidslommer ( F) i barnas skoledag ( S). Dette gjores helst på ulike tidspunkt for de ulike trinn, eller det kan loses på et felles tidspunkt ved å legge laerers skole / fellestid midt i skoledagen. Det gis med dette et grunnlag for å skape et godt innhold i skoledagen, der elevene blir motiverte - og mottakelige for laering - hele dagen. Skolemiljo som er flink til dette, får lost mange oppgaver gratis via elevenes interessefelt. Det ligger her muligheter til å skape helhetlige laererstillinger med kompetanse innen estetiske fag, slik at skolene også kan bruke kultur og idrettsskolens ressurspersoner i deler av obligatorisk skole. Det er også gode muligheter til å benytte ildsjeler som har lyst og mulighet til å stille opp på dagtid som veiledere i praktiseringen av fritidslommer. 1.jpeghttp:// o/image/12973/1 / jpeghttp:// 1.jpeg Hip-hop dans er populaert for tiden Forskningen til Unesco viser at skoler som er gode på kunstfagene har: Et bedre skolemiljo Mer involverte foreldre Mer engasjerte laerere Bedre undervisning i kunstfagene enn matematikk (god kompetanse hos kunstfaglaerere) Det er viktig å få fram at kunnskap i kunstfag handler om å se til at barn og unge laerer seg de ulike kunstfagenes språk; musikkens språk, dansens språk, bildets språk, dramaets språk, filmens språk m.fl. Konkret kan ordningen med fritidslommer loses ved at Havnås skole organiserer seg slik mandag, Skjonhaug tirsdag, Båstad torsdag, og at ungdomsskolens elever får muligheten på onsdag etter kort skoledag. Da får alle bygdene mulighet til å skape enda bedre lokale oppvekstmiljo, med veiledere innen flere områder enn de har i dag, i sitt naermiljo. Det er ingenting i lovverket som skulle vaere til hinder for å få dette gjennomfort. I tillegg kan det vaere verd å merke seg at laerestoffet skal tilpasses den enkelte elevs forutsetninger. Det legges i disse dager frem endringer til forskrift av Opplaeringslova, som tilsier at 5 7. trinn skal ha okt timetall med 2 timer til aktivitet, som ikke skal vaere fag. Men tiden skal fylles med laering. Det passer svaert godt i forhold til tenkingen i dette kapittelet. 17

18 Eksemplet er utarbeidet innenfor rammen for skoletid i grunnskolen som er gitt i forskrift til Opplaeringslova 1-6. Lengden ps skoledagene vil etter dette vaere tilpasset ordinaer skoleskyss ca. kl. 14 (som ns) hver dag. Fritidslommer gir rom for kulturopplaering på dagtid. Trogstadsekken Den kulturelle skolesekken er ei nasjonal satsing for grunnskole og videregsende opplaering. Det finnes i tillegg faglige opplegg knyttet til den kulturelle nistepakken (barnehage) og den kulturelle spaserstokken (seniorer). Deler av det faglige innholdet i den kulturelle skolesekken utarbeides lokalt. Denne delen kaller vi Trøgstadsekken. Øvrige aktiviteter koordineres for tiden av fylkeskommunen. I forhold til den lokale delen Trøgstadsekken er det utarbeidet et forslag som tar inn noen nye uttrykk og dekker alle trinn fra skolesret : 1. Bli kjent med biblioteket 2. Mal 3. Korglede 4. I bevegelse 5. Dramatisk 6. Animasjon 7. KulturAksen 8. Komposisjon 9. Lag film 10. Tverrfaglig prosjekt Totalt utgjør dette en ressurs i løpet av 10 Sr, der elementer fra alle skolefag kan - og bør - legges inn med timer. Opplegget ms innpasses i den enkelte skoles arbeidsplaner og settes inn i en sammenheng som passer med laereplanen for det enkelte trinn. Det er viktig at den kompetanse og ressurs som legges inn i Trøgstadsekken ogss gjenspeiles i en vanlig 18

19 skoledag. Det er utarbeidet et vedlegg til Trogstadsekken som sier hvilke kompetansemål det enkelte prosjekt skal jobbe med. Det er onskelig at det ved neste rullering av Trogstadsekken legges vekt på å få inn håndverk, da mange teknikker er i ferd med å do ut, da få eller ingen videreformidler disse. Ungdom er kanskje den aller storste ressursen i kommunen. Full av kunnskap, energi og entusiasme skal de erobre og skape framtida. I kommunedelplan for ungdom står det: Skal vi kunne opprettholde et livskraftig lokalsamfunn, er det viktig å tilby gode oppvekstmiljo for barn og unge. Prioritering av den oppvoksende generasjon signaliserer vilje til å satse på framtida. Det bor for hvert års kommunebudsjett bevilges et belop som står til ungdomsrådets disposisjon. Ungdomsrådet står ansvarlig for å forvalte sitt eget budsjett. Det bor etableres eget ansvarssted som synliggjores i kommunale budsjett og regnskap. Ungdomstiden former mange av de framtidige holdninger, som avgjor om de etablerer seg i kommunen etter endt utdannelse. Hvordan kommunen legger til rette for kreativ utfoldelse for ungdom vil vaere av avgjorende betydning for kommunens situasjon om år. Kunsten kommuniserer gjennom ikke-logiske relasjoner og midler, gjennom bruk av visuelt, musikalsk og dramatisk vokabular som er ekspressivt, kulturelt og symbolsk; et språk som kommuniserer mening uhindret fra land til land. Det er saerdeles viktig å bidra til at ungdom leser og forstår de estetiske symbolene som brukes for å kommunisere livets kompleksitet. Nye bandlokaler ved Trogstadhallen vil kunne bidra positivt til et utvidet tilbud til ungdom; direkte i forhold til de som spiller bandinstrumenter til daglig, og til de som kan få mulighet til å prove med mer ujevne mellomrom i regi av fritidsklubben. Teknikergjengen styrer Mine barnslige venner Det fremheves betydningen av barn og unges kosthold, og påpekes at skolekantine med fokus på sunn mat, og helselagets opplegg for undervisning på mellomtrinnet kan vaere en vei å gå. Fritidsklubben videreutvikles, og skal vaere et oppdatert og utviklende tilbud for de unge. Dette gjores bl.a. ved at Ungdomsrådet får årlige prosjektmidler til disposisjon. Ungdommens kulturmonstring (UKM) arrangeres årlig i vår region, med flere deltakere fra Trogstad. Det er et mål å få til en lokal ungdomsmonstring, som kan sende deltakere til det regionale arrangementet. I arbeidet med kommunedelplan for ungdom ble det uttalt: Ungdom fra utkantene i bygda påpeker behovet for bedre bussforbindelse til aktivitetstilbudene på/ved Skjonhaug. Som 19

20 beskrevet i neste avsnitt gjenspeiles manglende kollektivtilbud i kulturskolens elevlister. Det er m.a.o. et tema som er like aktuelt i dag, tiltross for at de fleste voksne eier minst en bil. Det er grunn til å merke seg og handle etter kunnskapen om at: Det er bedre og billigere å bygge barn enn å reparere voksne.. Kulturskolen Trogstad kulturskole har som msl S gi alle barn mulighet til S utvikle sine sanser og skapende evner i et miljo preget av kunnskap, glede, kvalitet og mangfold. Trogstad kulturskole startet opp 14. september 1998 med tilbud til 40 elever ps sang, piano, floyte og gitar. Tilbudet er utvidet med sangstund ps dagsenteret for voksne funksjonshemmede, drama/teater. Fiolin og tegning / maling gis som tilbud i Eidsberg. Hosten 2008 var det 183 elever med tilbud i kulturskolen. Det er storre interesse for tilbudene som skjer i egen kommune enn S reise ut av kommunen, og tilbudet skal helst skje ps lokal skole for S fs deltakere. Det er et msl at skolepengene ikke blir satt ss hoyt at det utelukker noen fra deltakelse. Kulturskolen har fra april 2008 hatt et samarbeid med musikkorpsene om aspirant og junioropplaering; et samordnet opplegg med individuell - / gruppeoppfolging og ukentlig samspill i hver skolekrets. Det er lagt opp slik at alle motes til felles samspill med ujevne mellomrom. Hovedpunktene i samarbeidet er: Rekruttering i april, med 3 ukers proveperiode i instrumentgrupper for sommeren Instrumentopplaering i sms grupper med like instrumenter, og ukentlig samspill ps sin lokale skole forste og andre Sr. Koordinert med det enkelte korps repertoar. Musikkorpsene betaler vanlige skolepenger for de som fsr instrumentalopplaering, og det enkelte musikkorps betaler en avgift tilsvarende en elev for hvert av samspillene. Musikkorpsene utarbeider - og justerer Srlig en femsrsplan med tanke ps utvikling av besetningen i sitt musikkorps; til hjelp for planlegging i musikkorpset og kulturskolen. Det er onskelig at korpselevene fortsetter som elever i kulturskolen etter de to forste Srene for best mulig utvikling av tekniske og musikalske ferdigheter. Det er viktig at Kulturskolen gis fullmakt til S ta inn alle de elever som meldes inn via bygdas musikkorps for at tilbudet skal fungere. Kulturskolen er lovfestet i opplaeringsloven 13-6, og i Trogstad gis det undervisningstilbud primaert til barn i alderen 6-16 Sr. Laererne har stor faglig kompetanse innen musikk og drama, og det er startet et arbeid for S utvikle tilbud til barn i forskolealder i samarbeid med barnehagene. Tilsvarende kan det utvikles nye tilbud for ungdom og voksne. Kartlegging av barn og unges fritidsinteresser hosten 2007 er viktig nsr kulturskolen ser ps hvilke tilbud som skal utvides og utvikles. Med nye tilbud og mer egnede lokaler, vil samarbeid ps tvers av kunstfag bli bedre. Aktiviteter ps dagtid kan vaere babysang, 20

21 kulturbarnehage, arbeid i skolenes fritidslommer, seniortilbud, og tilbud til innbyggere med ulik funksjonshemming. Mye kompetanse finnes i eksisterende laererstab. Med egnede arbeidsplasser for laererne som bl.a. dekker behov for IT-verktoy, kan de ha sin arbeidsplass på kulturskolen / skolene med det forarbeidet som kreves for undervisningen. Dagens losning er hjemmekontor, som gjor at potensialet for samhandling og kreativ idèutveksling blir mindre. Med samarbeid om stillingsdeler - og ordning med fritidslommer i skolen - kan de også bli mer tilgjengelige som ressurspersoner i grunnskolen. Det er nå etablert et fast dramatilbud for barn på mellomtrinnet. Skolenes gymsaler benyttes som lokaler, men disse er ofte utleid etter skoletid og det viser seg i praksis at stromsparing gir lite gunstig temperatur i undervisningslokalene. For drama er det viktig med scene / et lokale som har muligheter for lyd og lys til bruk både ved ovelser og forestillinger; et behov som sammenfaller med ungdomsteatrets behov. Samfunnsdelen i Trogstadhallen er et alternativt undervisningssted. Dansetilbud krever et stort elevgrunnlag fra de enkelte alderstrinn for å gå i balanse. Hosten 2008 viste at det tiltross for god påmelding - ved vikarbehov blir vanskelig å få vikar grunnet svaert dårlig offentlig kommunikasjon til og fra Trogstad. Det kan derfor vaere bedre å markedsfore og stotte opp om tilbudet i Mysen, som også drives i egnede lokaler. Dette kan inngå som en del av et regionalt samarbeid. Kulturskolens egenart og styrke avspeiles i tilrettelegging av undervisningen for hver enkelt elev. Kulturskolens kontinuerlige fokus på glede, mestring, utfoldelse og formidling er viktige ingredienser i å utvikle barn til å bli hele mennesker med selvtillit og livskvalitet. Det at kulturskolens opplaering har et frivillig aspekt, er med på å gjore aktivitetene lystbetonte. Kulturskolen kan virke som et lokalt ressurssenter / kompetansesenter på flere måter: Ulik kunst og kulturkompetanse kan bli ansatt i kulturskolen for å betjene ulike oppgaver i kommunen innen kultur, opplaering og helse Kulturskolelaerere kan undervise i ulike kunst- og kulturaktiviteter, der grunnskolen mangler eller onsker å styrke kompetansen; ordinaert eller i ulike prosjekter Kulturskolens profesjonelle utovere kan bidra til at profesjonell kunst og kultur formidles på skolene, i institusjoner og i andre kommunale sammenhenger. Kulturskolens laerere kan vaere en ressurs i opplaeringen innen fritidskulturlivet. Kulturskolen har i januar 2009 ei venteliste som tilsvarer en underdekning på ca. 20 %. Fylkesmenn har siste året stilt sporsmål til noen av landets kommuner vedrorende venteliste i kulturskolene med henvisning til kommunelovens kapittel 10 og kulturlova. Formåletskal vaere å sikre et mangfold av kulturaktiviteter over hele landet, og å sikre at alle har tilgang til et profesjonelt kunst og kulturtilbud. Et godt tilbud vil naturlig fore med seg okt sokning, og kommunen må ta hoyde for at dette kommer til å skje fremover. Biblioteket Trogstad bibliotek ligger ved ungdomsskolen og Trogstadhallen i Skjonhaug sentrum. Folkebibliotekene er lovfestede kommunale institusjoner, men har historisk arbeidet på tvers av kommunale og fylkeskommunale grenser. Spesielt gjelder dette lånesamarbeidet. De siste årene har en digital revolusjon fort med seg et effektivt fjernlån med adgang til bibliotekbaser i hele landet. Norgeskortet gir låneren adgang til å låne ved alle landets bibliotek. Biblioteket som merkevare er et regionalt samarbeidsprosjekt i Indre Ostfold. Det skal: Utarbeides felles mål, visjoner, identitet, tjenester og kjerneverdier Utvikle en grafisk profil som hjelper publikum til å assosiere merkevaren bibliotek 21

22 Utvikle en strategi for kommunikasjon med bibliotekenes m8lgrupper Ny teknologi og godt samarbeid gir muligheter til 8 bruke biblioteklokalene mer effektivt, og frigjore plass til utstillinger og presentasjon av det nyeste materialet samtidig som det som er mest etterspurt finnes tilgjengelig i lokalet. Ovrig materiale kan magasineres i storre grad enn tilfellet har vaert. De ansatte ved biblioteket vil fremover vaere en viktig ressurs med tanke p8 8 finne fram til relevant og kvalitetssikret informasjon via tilgjengelige nettjenester. Den lokalhistoriske interessen er stadig okende, og biblioteket f8r ofte sporsm8l om g8rder og slekter fra Trogstad. Det er derfor et m8l 8 bygge opp lokalhistorisk kompetanse hos personalet for 8 kunne mote ettersporselen. Sekretariatet for bygdebokarbeidet er lagt til biblioteket. Det er forutsatt at arbeidet som n8 gjores legges ut p8 kommunens nettsted, og derved blir tilgjengelig for trogstinger uavhengig av n8vaerende bosted. Dette vil ogs8 bidra til tilbakemeldinger for det senere gis ut i bokform. Trogstad bibliotek har et godt utvalg boker for barn, ungdom og voksne. DVD, CD, aviser og tidsskrifter kan tilbys v8re innbyggere. Biblioteket vil kunne kjope inn noter i opplaeringen for videre utl8n, og l8ner inn litteratur og noter fra andre bibliotek i hele landet p8 foresporsel. Flere studieplasser er tilgjengelig, datamaskiner med tilgang til internett st8r til disposisjon, og et eget studierom / moterom er mulig 8 benytte. Selv om alle har sin datamaskin, er det noen som faller utenfor pga manglende kunnskap. Med relativt sm8 midler kan biblioteket stille personale og maskiner til r8dighet for 8 gi grunnleggende kunnskap om bruk av maskiner, nett og baser til de som ikke har tilegnet seg dette p8 andre m8ter. Biblioteket leier ut lokaler p8 kveldstid. De siste 8rene har det vaert stor okning i antall utl8n. Fra 2004 til 2007 er utl8net naer doblet (fra til ). Biblioteket skal utvikles videre som kommunens hjerte i kunnskapsformidlingen, en plass for nyheter, en moteplass, og et sted der teknologisk infrastruktur gir mulighet til 8 hente digital informasjon for alle kommunens innbyggere. Gjennom egne arrangementer er biblioteket et levende sted for formidling. Arbeidsgruppens anbefalinger: Det innarbeides fritidslommer i grunnskolen i Trogstad etter modell beskrevet i planen M8let er at alle barn og unge i Trogstad skal f8 mulighet til 8 delta i aktiviteter som oppleves som positive og utviklende Kulturskolen utvikles videre som kommunalt ressurssenter innen kunstfagene. Det m8 sikres at ingen st8r lenger enn ett 8r p8 venteliste etter at de er gammel nok til 8 starte i onsket tilbud Trogstadsekken styrkes for 8 gjennomfore tiltakene i oppsatt plan p8 alle trinn Fritidsklubben tilfores en egen prosjektpott for 8 kunne tilby spennende tilbud til ungdom Trogstad skal fortsatt ha et godt og levende bibliotektilbud til sine innbyggere 22

23 Kapittel 3 Frivillige tiltak Ungdomsbandet TUBA, høsten Foto: Leif Larsen 23

24 Trøgstad har et svaert rikt og variert foreningsliv for alle aldersgrupper, og befolkningen er i all hovedsak aktive deltakere. Det aller meste av kulturaktivitet i Trøgstad er tuftet på frivillighet. Dette er en stor ressurs som det er viktig å ta vare på også fremover. Gruppen som har arbeidet med kommunedelplanen vil fremheve betydningen av at kommunen bidrar økonomisk med støtte som sikrer gode faglige ledere i det frivillige kultur og idrettsliv. Det er nå utarbeidet en ny tippenøkkel, som kan sikre at tippemidlene fordeles til alle lag. Frifondordningen er en mulig kilde for å bedre den økonomiske situasjonen for den delen av bygdas frivillige kulturliv som arbeider for barn og unge. Tilsvarende kan den nye ordningen med grasrotandel og frivillighetsregister bidra positivt. Totalt er det over 60 lag i Trøgstad. Idrett og fysisk aktivitet: 26 lag og foreninger er registrert innen idrett. Disse dekker tilbudene håndball, fotball, turn, rytmisk gymnastikk, skøyter, ski, skihopp, friidrett, tennis, karate, orientering, trimgrupper, seniordans, swing, linedans, trening for funksjonshemmede, ulike barneidrettsgrupper, motorsport som trial og gokart, skytterlag, jakt og fiskeforeninger. 24 av disse lagene er tilsluttet Trøgstad Idrettsråd. I2008 hadde idrettsrådet 1483 aktive medlemmer, dvs. ca 30 % av befolkningen i Trøgstad. Antall personer er lavere, da noen er registrert hos flere. Aktivitetene foregår på et stort og variert antall kommunale og private anlegg for idrett og friluftsliv. Andre lag som driver aktivitet knyttet til fysisk aktivitet / idrett / friluftsliv er for eksempel 4H, speider, turlag, velforeninger, utmarkslag, aktivitetsforeninger og havfiskeklubben. Musikk og sangorganisasjoner: Trøgstad kommune kan vise til et godt og variert tilbud innefor musikkorganisasjoner. Tre skolekorps, messingkor, ungdomskorps, trekkspillklubb, barnegospel, flere sangkor for store og små, og flere band av tildels god kvalitet. Trøgstad Musikkråd fikk vinteren 2008 bevilget midler til å etablere øvingslokaler for band. Dette er behandlet i politisk sak 08/212, og vedtatt å bygge lokalene ved Trøgstadhallen. Andre lag og foreninger: Kommunen dekker i tillegg et bredt spekter av lag og foreninger innenfor interesse-, fag-, og naeringsorganisasjoner som 4H, hagelag, speidergruppe, havfiskeklubb, historielag, Fortets venner, kunstforening, travkjørerselskap, aktivitetsforening, Gammel Teknisk Forening, bygdemuseum og Norsk Transporthistorisk Museum; bl.a. med utstilling fra bygdas egen oppfinner Johan Kallak. I tillegg har vi barnas turlag, fritidsklubb for ungdom, bridgeklubb, hundeklubb, turistforening, bygdekvinnelag, bygdeungdomslag m.m. Kirken har også en rekke aktiviteter for barn og unge. Totalt antall lag og foreninger innenfor denne kategorien er vanskelig å tallfeste eksakt, men vi kan med sikkerhet si over 20 lag. 24

25 De ulike menighetene gjør et stort frivillig arbeid for barn og unge; både i egen regi og i et tett samarbeid med skolene i kommunen. Dette er noe av det rike kulturlivet som finnes innenfor kommunes grenser; noe innbyggerne i Trøgstad kommune kan velge å benytte seg av. Kulturaktivitet for saerskilte målgrupper Enkelte personer vil ha behov for mer tilrettelegging av tilbudet enn andre for at det skal fungere. Dagens teknologi gjør det mulig for alle uavhengig av fysisk eller psykisk helse å delta i kulturell virksomhet, dersom det legges til rette for deltakelse. Ny lov om likestilling og diskriminering trådte i kraft Frivillige organisasjoner bør ha målrettede tiltak for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne, innvandrerbakgunn, eller som av andre grunner kan bli stående utenfor. Dette gjelder også ved å se til og markedsføre - at ledsagerbevis kan benyttes ved forestillinger, konserter og tilstelninger. Bryterstyrt og sensorstyrt teknologi gjør det i dag mulig for multifunksjonshemmede å delta i musisk samspill, komponering, digital bildeutforming og filmproduksjon, for å nevne noe. En av de nye musikkbingene tilrettelegges for bryterstyrt teknologi. Det er i løpet av de siste 20 år utviklet et velfungerende bryterstyrt lyssystem for samspill mellom personer med Downs syndrom. Musikk - og kunstterapeuter kan hjelpe slagrammede med å få språket raskt tilbake. Det er også en kjensgjerning at mange med store helsemessige utfordringer har lyktes godt innen fysiske idretter. Datateknologien med rimelige webkamera gjør det mulig med fjernundervisning eller veiledning fra pedagog innen emner som ikke finnes lokalt i Trøgstad. Bl.a. Oslo kulturskole har stor bredde og tyngde i kompetansen m.h.t. undervisning i emner fra andre kulturer, og teknisk utstyr som gjør slik fjernundervisning mulig. Samlet sett er det ingen grunn til at noen av oss skal få ta større del i opplevelsene enn andre. Arbeidsgruppen som har arbeidet med kommunedelplanen vil også fremheve betydningen av å sikre tilgang til friluftsområdene. Dette innebaerer eksempelvis at det etableres en mulighet for å komme ut i Gravstjern for å fiske, og at rampen på Sandsangen blir satt i stand. Arbeidsgruppen vil tilrå at noen av midlene som brukes til spesielle målgrupper i kommunen i dag omdisponeres til kulturtiltak for målgruppene, slik at nødvendig kompetanse kan hentes inn i forhold til de ulike målgruppene. Trøgstadstokken, aktiviteter for de eldste Kropp og sjel trenger aktivisering i alle faser av livet for å holde stand og utvikle seg videre. Dette vet trøgstingene, og setter stor pris på seniordansen onsdagene, kulturarrangementer på Heimen torsdag formiddag, turer i friluft, og en rekke andre aktiviteter og tilstelninger. Det er et potensial for videre utvikling av tilbudet til seniorer. I Trondheim har kulturskolen et kortilbud de kaller KORIANDER et krydder i hverdagen, og de har også seniortilbud på instrumentopplaering. Alt foregår på dagtid, og seniorene har små konserter på institusjoner. Andre har lagd forestilling med sansing, historiefortelling og sirkus, så temaet spenner vidt. Kvalitet er viktig også her. Seniorene mister ikke sin kritiske sans med årene! 25

26 Det bør tas initiativ til å få til egne aktivitetsdager for eldre i samarbeid med lokalt naeringsliv og frivillige organisasjoner som går utover det å bli underholdt. Det kan eksempelvis vaere tandemhopp, kjøring med gokart, samspill i musikkbingene og rullestoldans. Talentutvikling Det er viktig å gi et tilpasset tilbud. Det innebaerer at det legges til rette for at alle skal lykkes ut fra sine forutsetninger. Dette gjelder også for de som har et saerskilt talent - eller egentlig - yter den ekstra innsatsen som skal til for å lykkes optimalt innen et felt. Det vil vaere formålstjenlig å samarbeide regionalt om et tilpasset tilbud for de som er kommet lengst innen sine felt på kultur og idrettsområdet, da alle kommunene i Indre Ostfold har forholdsvis små miljø. Et slikt samarbeid vil kreve både ressurser og vilje fra alle aktørene om det skal lykkes. I noen grad fungerer dette i dag. Arenaer for aktivitet Trøgstadhallen med tilhørende klubb, bandlokaler og samfunnsdel, skolene, kirkene, naturområdene med biologisk mangfold og kulturminner, stadion, kunstisbane, gokartbane, trialbane, løypetraseer for tur med og uten ski, gamle og nye orienteringskart, bibliotek, hoppanlegg, museer, basseng, turnlåven, de tekniske samlingene og ikke minst en rekke idylliske plasser for rekreasjon, jakt, fiske og badeliv gir innbyggere og tilreisende en rekke muligheter til å oppleve, laere og vaere i aktivitet i kommunen. Ny kunstgressbane styrker bildet ytterligere. KulturAksen og Sandstangen gir kommunen unike muligheter for ekstern oppmerksomhet, og har et potensiale for å utvikle reiselivsprodukter. Det har vaert fremmet ønske om å få laget en sandvolleyball bane på Sandstangen. En utfordring her kan vaere egnet areal. Trøgstadstien vedlikeholdes og videreutvikles med tanke på gode turmuligheter for befolkningen. Merking og digitalisering av kulturminner må fortsette. Historielaget er en god medspiller i dette arbeidet. 26

27 Det anbefales 8 jobbe videre med realisering av Arena for Kultur & Idrett tilknyttet Trøgstadhallen for 8 styrke treningsmulighetene innen idrett, samtidig som kulturlivet og publikum f8r en mer egnet arena for fremføring av ulike forestillinger med lokalt preg. Kulturary Kultur er ogs8 kulturarv. For 8 kunne ta vare p8 kulturarven m8 vi sørge for 8 knytte til oss mennesker med praktiske og teoretiske kunnskaper, se deres verdi og gi gode arbeidsvilk8r. Historielaget har mange medlemmer som viser et stort engasjement for 8 ta vare p8 lokal tradisjon og glemt kunnskap. Trøgstad har en ambolt i kommunev8penet, og bakgrunnen skal vaere at vi har hatt mange dyktige h8ndverkere; smeder, møbelsnekkere, urmakere. Typen ambolt kan ogs8 indikere at det tidlig dreide seg om omreisende h8ndverkere. For 8 ta vare p8 museets flotte bygningsmasse - og andre gjenstander - trengs h8ndverkere med materialkunnskap og historiekunnskap som skal til for 8 føre tradisjonene videre. Tradisjonelt h8ndverk omfatter ogs8 tekstile teknikker. For 8 kunne ta vare p8 og restaurere gamle tekstiler, m8 man ogs8 her ha kunnskap om materialer og teknikker. H8ndverksteknikker er ofte handlingsb8ren kunnskap, som s8 og si er umulig 8 lese seg til hvis den levende tradisjonen blir 27

28 brutt. Det kan sammenlignes med mesterlaere innen musikken; kunnskap føres videre fra laerer til elev. Det er viktig at denne kunnskapen blir ivaretatt og videreformidlet gjennom skolesystemet, slik at alle barn f8r ta del i den praktiske del av v8r historie. Kirka er baerer av fortellinger, symboler, musikk og visuelle uttrykk som er knyttet til v8r kulturarv. Kirkebyggene er i seg selv viktige kulturminner. De viser tenkingen innenfor byggekunst p8 den tiden de ble oppført. Samtidig representerer kirkerommet gjennom dets utforming og utsmykking et svaert talende kunstnerisk uttrykk for intensjonene med bygget. Levende håndverk H8ndverk er ikke bare viktig for 8 kunne ta vare p8 det som er gammelt. Mange dyktige h8ndverkere tar vare p8 nettopp selve h8ndverket, og med rot i tradisjonen skapes det nye og spennende produkter; b8de som hobby og naering. Vi har i dag flere dyktige møbelsnekkere i bygda. Innen tekstilt h8ndverk drives det mer p8 si, fordi det er vanskelig 8 leve av faget med de rammevilk8r samfunnet gir i dag. Bygdekvinnelagets vevstue er en god tradisjonsbaerer og formidler av vevfaget. Det vil i tiden fremover vaere viktig 8 stimulere til tiltak som sikrer videreformidling av kunnskapen til de etterfølgende generasjoner. Mattradisjoner Kulturarv omfatter ogs8 v8re mattradisjoner, og vi - som det bygdesamfunnet Trøgstad er - har mange matprodusenter. Disse m8 vi ta vare p8, og oppfordre befolkningen til 8 benytte kortreist mat fra lokale produsenter. B8de for 8 vedlikeholde lokale mattradisjoner, og for 8 spare miljøet. Boka En smak av Ostfold er en av kildene til lokale oppskrifter og tradisjoner. Det kommer i 2009 en oppfølger til første bok. Dialekt Trøgstad ligger naer hovedstaden, og med det følger sterk p8virkning - ikke minst - n8r det gjeldet spr8ket. Likevel har vi lokale dialekter, som det er verd 8 vaere oppmerksom p8, verne om og oppfordre innbyggerne til 8 bruke. Egne arrangement som setter fokus p8 temaet bør gjennomføres med ujevne mellomrom. Professor Finn-Erik Vinje deltok under et arrangement i juni 2009 som satte fokus p8 B8stad-dialekten. Fullsatt lokale. Lokal kulturhistorie Kunnskap om naer og fjern historie er viktig for 8 forst8 hvorfor Trøgstad er den unike kommunen den er, og det er viktig for 8 ta de riktige avgjørelser for fremtiden. 28