VEDRØRENDE HAKAVIK KRAFTSTASJON, OG MULIG FORURENSING FRA MALING/SANDBLÅSERSTØV VED REHABILITERING AV RØRGATER.

Transkript

1 Naturvernforbundet i Buskerud Darbu: Åssideveien 3322 Darbu Org. nr Fylkessekretær: Per Øystein Klunderud Tlf e-post: pedroklu@online.no Til Statkraft v/e-postmottak: info@statkraft.no 0216 Oslo Dette brevet sendes kun som e-post. VEDRØRENDE HAKAVIK KRAFTSTASJON, OG MULIG FORURENSING FRA MALING/SANDBLÅSERSTØV VED REHABILITERING AV RØRGATER. Naturvernforbundet i Buskerud (NiB) har vært på befaring ved Hakavik Kraftstasjon med rørgater, i Øvre Eiker kommune, 1/6 og 7/ Målsettingen var å undersøke om rehabiliteringsarbeidet med bl.a. sandblåsing av av maling medfører belastninger på miljøet i naturen rundt rørgaten og om en kan forvente forurensing ned til Eikeren som bl.a. også er drikkevannskilde. Vi kjenner til tidligere saker hvor kraftverksrehabilitering og rehabilitering av gamle malte konstruksjoner har medført akutt forurensning med tungmetaller og PCB. Under begge befaringene snakket vi med ansatte på kraftanlegget samt med leder av rehabiliteringsfirmaet som har oppdraget, Uniprotect AS v/bjørnar Vik. På første befaring så vi sandblåsestøv på vegetasjon i nærheten av rørgaten. Vi var da kun i umiddelbar nærhet til selve anlegget ved innsjøen. Vi fikk da beskjed om at rørene ble bygget inn under sandblåsearbeidene slik at en samlet opp all forurenset masse. (Sandblåseavfall er farlig avfall og omfattet av forskrift om leveringsplikt.) Vi fikk videre beskjed om at det var gått hull på tildekkingen oppe i traseen slik at blåsestøv var kommet ut. Arbeidet var da blitt stanset. Under andre befaring dro undertegnede og en kollega opp i traseen og undersøkte driften. Vi fant at masse ble samlet opp ved å lage en pose med vegger og bunn. Taket var åpent. Tyngre partikler ble fanget opp i posen og samlet i store plastsekker. Vi fant større mengder støv på alle planter og trær på opptil 30meter på nordsiden av rørgaten, noe lengre på sørsiden (se billedmateriell). De ansatte fortalte oss at det lakk ut mye støv til omgivelsene i blåseprosessen. Deretter ble rørene blåst reine med høytrykk, uten oppsamling, før det spøytemaltes. Dette støvet ble heller ikke fanget opp.

2 Bilde tatt på nordsiden av kraftgate ca 15 meter fra rørgaten. Bilde tatt på sørsiden av kraftgate ca 30 meter fra rørgaten. Alle planter er dekket av et lyst støv. B. Vik bekreftet dette da han etter kort tid kom opp til anleggsplassen. Han fortalte også at de (to dager etter første befaring) hadde bestemt at de ville ta en pøve av innholdet for å teste hvilke stoffer og i hvilke mengder som var i blåsesanden. Han ville ikke fortelle noe mere om driften, men henviste oss til Statkraft. Han bortviste oss fra området og var tydelig på at vi ikke var ønsket. Vi dro deretter ned til Statkrafts lokale kontor og fikk bekreftet

3 informasjonen om hvordan tildekkingen av rørene ble gjennomført av leder Grimstvedt. Han ville imidlertid ikke svare ytterligere på spørmål, ei heller svare mens vårt opptaksutstyr sto på. Han henviste til kraftverksjef Svein Aasland (kraftverksjef for anlegget og som holder til i Vest-Telemark). Oversiktsbilde fra tildekking. Med unntak av at presenning under skal sammenkobles med duk på siden, var tildekking ferdig.

4 Rørene slik de ser ut før sandblåsing.i underkant av rørene ser vi det oppstilte stillaset. Blåsestøv i nærhet av betongelementer. (Rørene blir festet i disse. Betongelementene blir også sandblåst. Vi er usikre på om dette støvet er fra sandblåste rør eller fra sandblåste elementer. Vi observerte en mindre bekk langs rørgaten. Naturvernforbundet i Buskerud er engstelig for at det tungmetallholdige støvet kan forurense grunnen, at deler at stoffene vil kunne taes opp i næringskjeden og at noe av stoffene kan vaskes ut og renne ut i Eikeren. Vi ønsker en redgjørelse for risikoen for at tungmetaller spres i terrenget og konsekvenser for miljøet om dette skulle inntreffe. Dette bør gjøres av et anerkjent organ. Bioforsk ville her være et naturlig alternativ. Vi ønsker også en vurdering av hvor store masser som ikke blir fanget opp og hvilke innhold massene har. Vi ønsker videre oversendt alle prøveresultatene som er tatt (jfr. miljøinformasjonloven). Vi har sett prøveresultatene fra Hardanger miljøsenter vedrørende utlekking av stoffer fra innhold. Parameterene det taes prøver fra er tungmetaller og kun en utlekkingstest, ikke hva innholdet faktisk inneholder. Imidlertid er det ikke tatt prøver av de stoffer som tidligere har vært påvist i gammel maling fra rørgater; PAH, PCB, og Klorerte parafiner. (Jfr link som vedlegg). Vi ønsker å vite om hvorfor en har valgt å ikke undersøke om avfallet inneholder disse miljøgiftene. Vi fikk videre informasjon at det ved arbeid inne i rørene ikke blir brukt overtrykksmaske. Vi ønsker å vite om dette medfører riktighet. Vi er i så fall bekymret på vegne av arbeiderne som jobber inne i rørene. Vi har lest anbudsdokumentene og finner under punkt 1.6, side 9, kriterier til hvordan det skal tildekkes og maskeres. Her står det blandt annet at nedstøving skal unngåes. Vi har fått informasjon om at det muntlig under befaring på anlegget i anbudsrunden, ble informert og utdypet hvilke krav som ble stilt til firma vedrørende tildekking. Her kom det tydelig fram at

5 alt skulle samles opp. Vi ber om at det gjøres en vurdering av om kravspesifikasjonen er brutt i forbindelse med tildekking og at denne vurderingen oversendes oss. Vi ønsker også å få informasjon om hvordan massene som er samlet opp planlegges deponert. Vi ønsker videre å vite om det er tatt egne blåseprøver fra blåsestøv fra arbeidet med betongelementene. I linken under ser vi at det i en rapport fra 2001 Tyssedal har blitt påvist sammenheng mellom lignende arbeid og PCB innhold på havbunn i nærheten av kraftanlegget. Vi ønsker videre å få informasjon om hvordan disse elementene dekkes til og hvor stor prosent av dette blåsestøvet som blir samlet opp. 8/6 får vi informasjon fra en informant om at alt arbeid ved kraftanlegget er stoppet. Vi får vite at rørgatene trolig skal dekkes helt for å samle opp alle rester etter blåsesand og maling/tungmetaller. Vi ønsker å vite om dette medfører riktighet og i så fall om hvorfor en nå gjør denne endringen etter at over en trdjedel av rørgaten er ferdigstilt. Vi har fått informasjon at Statkraft har eget kontor på området og at dette er betjent minst annenhver dag. Vi må derfor gå ut ifra at Statkraft har kjent til forholdet under hele anleggsprosessen. Dersom arbeidet bryter med anbudskravene ønsker vi å vite om begrunnelsen for at arbeidet likevel kunne fortsette. Vi har også fått informasjon om at det samme firmaet som utfører oppdraget ved Hakavika også har et oppdrag for Statkraft med rørgater i Nore og Uvdal kommune. Vi ønsker informasjon om samme problematikk er gjeldende også for dette oppdraget. Vi håper på snarlig svar. Med hilsen Harald Baardseth Styreleder i Naturvernforbundet i Buskerud / vår saksbehandler Tlf mobil Linker; Opprusting av Tyssedal kraftverk 2001 ; Rappport fra Stami, 24 Mars 2010, %20Miljøgifter%20og%20nanomaterialer%20i%20arbeidsmiljøet.pdf I rapporten er det flere direkte referanser til stor fare ved yrkesmessig eksponering av støv fra gammel maling under rehabilitering/vedlikehold av konstruksjoner. Det henvises til stoffkapitlene om bl.a. Bly, PCB, Klorerte parafiner, Bisfenol A som alle snakker om at det har vært brukt i maling, og er en utfordring ved frigjøring av støv fra rehabilitering. Også i oppsummeringen, side 49 omtales tema; sitat;" Til tross for store reduksjoner i bruk og håndtering av mange av de prioriterte miljøgiftene, finnes det fortsatt bruksområder som fortsatt kan medføre mulig eksponering for noen av miljøgiftene med risiko for helseskader. Dette kan

6 dels skyldes... sekundæreksponering hvor stoffene fremkommer som forurensning eller utilsiktet frigjøring ved en bestemt arbeidsprosess. Sekundæreksponeringer kan forekomme ved oppvarming og bearbeiding av ulike overflater som er behandlet med tidligere tiders uheldige kjemikalier eller malingstyper som inneholder miljøgifter, som for eksempel bisfenol A og blyholdig maling. Med varmt arbeid og varme prosesser menes støperier og smelteverk, sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, lodding og sliping. Sekundær eksponering for eksisterende og utfasede miljøgifter pluss andre helseskadelige stoffer er en stor utfordring knyttet til vedlikehold og demontering og opphugging av utfasede konstruksjoner, skip og skrapmetall innen olje og skipsindustrien. Ved håndtering, resirkulering og forbrenning av forskjellige typer avfall kan det også forekomme eksponering for miljøgifter som foreligger i det aktuelle avfallet."