Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 KULTURENHETEN

Transkript

1 side 1 Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 KULTURENHETEN Harstad kulturskole, Kanebogen og Centrum Fritidsklubb, Radio Harstad og Ungdommens hus, samt kommunens kulturrådgiver

2 side 2 1. VISJON OG HOVEDMÅL ENHETSPRESENTASJON, RESSURSRAMMER OG NØKKELTALL Enhetspresentasjon Informasjon om enheten og tjenester Informasjon om tjenestens brukere Rammebetingelser og utfordringer MÅLEKART Felles målekart for alle enheter Felles målekart for sektor Målekart for enheten HANDLINGSDEL TJENESTEBESKRIVELSER MED SERVICEERKLÆRING OPPLÆRINGSPLAN ANDRE FORHOLD... 19

3 side 3 1. Visjon og hovedmål Kulturenheten skal være et lokalt ressurssenter for kulturell utvikling hos barn og unge, samt tilrettelegge kulturtjenester generelt for kommunens innbyggere. 2. Enhetspresentasjon, ressursrammer og nøkkeltall 2.1 Enhetspresentasjon Enhetsleder: Stedfortreder: Halvard Bakklund Linda Liljevangen Avdelingsledere/gruppeledere: Linda Liljevangen, Kasper Munk/ Anne-Grete Roulund(Kanebogen F.K), Tommy Vandalsvik (Radio Harstad) Marianne S., Nordeng (fagleder dans) Vera Helene Ridderseth (kulturrådgiver) Telefon: Kontor Harstad kulturskole: Halvard: , Linda: , Kasper; , Anne-Grete; , Tommy; , Vera; Mobiltelefon: Halvard Bakklund: Linda Liljevangen: Kasper Munk: Vera H. Ridderseth: (kontor-mobil til SMS ut) Telefax: Saksbehandlere: Nettadresse: Postadresse: Besøksadresse: Åpningstid: Navn på tjenester: Særlover som regulerer tjenestene: Linda Liljevangen, Kasper Munk, Vera Helene Ridderseth, Kirsten Slagstad Postmottak, 9479 HARSTAD Normannsgt. 1d, 3. etg. (adm. Kulturenheten) (dette kan avvike noe da konsulent ved enheten kun har 50 % stilling) Undervisning innen musikk, dans, drama og visuelle kunstarter. Klubbaktivitet for barn og unge mellom 10 og 25 år. Tilbud til personer med ulike funksjonshemninger. Kommunens kulturrådgiver. Opplæringsloven av nr Forskrifter:

4 side Informasjon om enheten og tjenester Kulturenheten består etter omorganisering fra januar 2013 av to avdelinger. En avdeling for undervisning gjennom ordinær musikk/kulturskolevirksomhet, «Harstad kulturskole», og en avdeling for klubbvirksomhet rettet mot barn og unge, «Barn og unge fritid». I tillegg hører kommunens kulturrådgiver inn under denne enheten. Enheten har totalt 38 ansatte fordelt på ca. 19 årsverk. Undervisningsavdelingen har ca. 750 elevplasser med 21 ansatte, fordelt på ca. 9 årsverk. Ulike tilbud gis innen dans, musikk, teater/drama og visuelle kunstfag. All undervisning foregår i egne lokaler i sentrum av byen, bortsett fra en liten avdeling på Bjarkøy skole. Avdelingen for klubbvirksomhet har 13 ansatte fordelt på 7,5 årsverk og består av to fritidsklubber, Ungdommens Hus og Radio Harstad. Kanebogen fritidsklubb har tilbud som er tilrettelagt for personer med ulike funksjonshemninger. Centrum fritidsklubb har tilbud til barn i aldersgruppen 4. til 7. klasse. Radio Harstad er et tilbud til ungdom mellom 13 og 19 år som ønsker å være med på å lage lokalradio. Ungdommens hus er et kulturhus for unge kreative mennesker mellom 14 og 21 år, som også har ansvaret for kommunens gjennomføring av UKM. Avdelingsleder på «Barn og unge fritid» står også for forslag til tildeling av driftsmidler til de private fritidsklubbene i kommunen. Avdelingen og enheten ønsker for 2015 et nærmere samarbeid med disse både for å bedre kunne tilby hjelp og oppfølging og for å kunne tenke kompetansedeling også med disse. Enheten er pr. d.d. også ansvarlig for administrasjon og organisering av tilbudet om leie av musikkbinger på Seljestad. To av fire musikkbinger vil i løpet av våren bli flyttet til, og administrert av to grunnskoler. De to resterende vil fortsatt bli administrert på enheten, ved Ungdommens Hus. Harstad kommunes kulturrådgiver hører også inn under enheten. Funksjonen skal hovedsakelig være et bindeledd mellom kulturtjenester internt og eksternt i kommunen. Kulturrådgiver har ansvaret for å koordinere kommunens kulturtjenester, og har som oppgave å stimulere til allment- og flerkulturelt arbeid i kommunen, samt tilby råd og veiledning. Øvrige hovedoppgaver i stillingen er blant annet «Den kulturelle skolesekken» og «Den Kulturelle spaserstokken».

5 side Informasjon om tjenestens brukere Harstad kulturskole: Det gis for tiden tilbud ved ca. 750 elevplasser til barn og ungdom mellom 0 og 25 år. Nær 600 av disse elevplassene opptas av elever i grunnskolealder. Ved de disipliner vi har ledig kapasitet og ingen venteliste tar vi også inn eldre elever og søkere utenfor kommunen. Av de 750 er ca. 130 gutter. Den lave andelen av gutter i kulturskolen kan hovedsakelig forklares av to årsaker; 1. Over 400 av plassene er plasser ved forskjellige dansedisipliner. Kun 28 av disse er gutter. 2. Over 300 gutter står på venteliste til kulturskolen, de fleste av disse ønsker plass ved de disiplinene vi har lengst venteliste på; piano, gitar og slagverk. Tjenestens brukere for øvrig er det lokale kulturliv, da korpsbevegelsen spesielt. I tillegg har vi et nært samarbeid med grunnskolen, SFO og barnehager generelt. Vi har også et godt samarbeid med Heggen videregående skole og selger tjenester til de ved ledig kapasitet, både i form av undervisning og utleie av dansesal. Centrum fritidsklubb: Har som målgruppe barneskoleelever fra 4. til 7. klasse. Klubben har åpent 3 kvelder i uken for alle i denne aldersgruppen. Med lokaler på Harstad skole er det flest barn fra denne skolen som er medlemmer. Etter at klubben måtte holde stengt flere uker på

6 side 6 høsten 2013, (utfordringer ved lokalene) tok besøkstallene seg opp igjen mot normalt nivå gjennom I 2015 satses det også her på økt rekruttering gjennom flere aktivitetstilbud og ikke minst jevnlige «happenings» og prosjekter som kan få økt oppmerksomhet rundt klubben og dens brukere. Kanebogen Fritidsklubb: Kanebogen fritidsklubb gir et fritidstilbud til mennesker med funksjonsnedsettelser. Tilbudet er ikke aldersbestemt, men det er i dag et flertall av voksne personer særlig med tanke på tilbudet som gis hver uke gjennom «Torsdagsklubben». Aldersspennet varierer fra 10 til 60 år, og ca. 40 personer benytter dette tilbudet hver torsdag. Klubbtilbudet er variert og innholdsrikt med aktiviteter som biljard, spill og diverse underholdning. Flere av disse ca. 40 personer benytter seg også av andre tilbud det legges til rette for sammen med ca. 15 andre i alderen ned til 4 år hver onsdagskveld. Brukerne av tilbudet er selv med på å gi tilbudet et variert innhold ved å delta aktivt i klubbstyre og forskjellige aktivitetsgrupper. Tilbudet skal være med på å gi alle en meningsfylt fritid, samt evnen til samarbeid og respekt for hverandre og seg selv. Ungdommens Hus: Ungdommens Hus er et tilbud til all ungdom mellom år uansett gruppe eller kulturer. Huset skal være for alle. Aktivitetene på huset vil ha forskjellig mål og målgruppe alt etter hva de handler om. Huset har selvfølgelig en helt rusfri profil. Ungdommens hus har fra august 2013 vært preget av nye tanker og nye måter å gjøre tingene på. Dette begynte vi å se positive ringvirkninger av i 2014 ved at kvaliteten oppleves høynet på våre tilbud og at flere ungdommer benytter seg av et variert og attraktivt tilbud. Dette har også resultert i at flere ungdomsgrupper/organisasjoner ønsker å bruke huset som også er fast møtelokale for Ungdomsrådet i Harstad. I løpet av ukens fire åpningsdager har Ungdommens Hus ca. 150 besøkende som benytter seg av en eller flere av husets tjenester og tilbud. Det siste året har vi registrert flere aktive brukere av huset, og en økende interesse fra unge i byen som ønsker en arena for å drive kulturaktiviteter. I 2015 skal vi fortsette å utvikle våre aktiviteter, men samtidig sørge for at vi er synlige, og at ungdom benytter seg av huset. Målsetting for 2015:7500 besøkende. Ca. 40 ungdommer i snitt pr. åpningsdag. Radio Harstad: Radio Harstad er et tilbud til ungdom, mellom 13 og 19 år fra hele kommunen, men også til ungdom i nabokommunene. Radioen har 2 kommunalt ansatte (1,5 årsverk) men er driftet som en ungdomsdrevet privat fritidsklubb med et eget eierstyre. Eierstyret har også avtale med utplasserte fra NAV og Vekst Harstad, samt tidligere medlemmer ved klubben i forhold til å ha voksen personer tilstede i åpningstiden. Kulturrådgiver: Som bindeledd mellom kommunens kulturtjenester, og gjennom arbeidet med å tilrettelegge for et mangfoldig kulturliv i kommunen har kulturrådgiveren en bred kontaktflate, både internt i kommunen, og med eksterne aktører, herunder byens profesjonelle kulturinstitusjoner og lag og foreninger. Sistnevnte ønsker vi imidlertid enda tettere kontakt med i fremtiden.

7 side 7 Den kulturelle spaserstokken er et tilbud til eldre, og primær brukergruppe er beboere på sykehjem og bo- og servicesentre, aktivitetssentrene, samt hjemmeboende eldre med behov for tilrettelegging. Brukere av Den kulturelle skolesekken er i all hovedsak kommunens offentlige grunnskoler, herunder også voksenopplæringen. Private grunnskoler har også rett til å benytte seg av fasttilbudet i Den kulturelle skolesekken. Priser på kommunale tjenester 2.2 Rammebetingelser og utfordringer AVDELINGEN HARSTAD KULTURSKOLE: Elevplasser: Også i forhold til budsjett er det en viktig målsetting at vi hvert semester har over 700 elevplasser. Antallet over 700 vil variere noe fra semester til semester i forhold til hva slags tilbud skolen klarer å legge til rette for, spesielt på dans. Fra 2011 og fremover er det budsjettert med 730 elevplasser, som vi mener er realistisk også i fremtiden. Skolen er avhengig av å kunne bruke eldre elever som assistenter på de største dansepartiene. Dette er et godt tilbud for de elevene som har lyst til dette, og er samtidig med på å hjelpe andre, men krever faglig dyktighet. En viktig utfordring er nødvendig administrativ service til minst 730 og ofte nær 800 elevplasser. Denne delen av enheten (kulturskolen) har nær samme administrasjon nå som i 2004 med ca. 350 elevplasser. Bortsett fra en økning i stillingen som avdelingsleder er ingen ekstra administrative ressurser tilført enheten i forbindelse med siste omorganisering, noe som byr på nye utfordringer spesielt i forhold til nær 20 nye ansatte. Flere av de nye oppgavene, blant annet gjennom forskjellige prosjekter som tilfalt enheten i løpet av 2012, og etter omorganiseringen 2013 som nå er i enhetens portefølje er nå som planlagt plassert under kulturrådgiver ansvarsområder. Dette gjør at vi i forhold til administrative oppgaver, som å handle et stort antall elevplasser, er noe bedre dekket ressursmessig. Venteliste: Pr. februar 2015 står over 400 elever på venteliste. Disse har ønsker i forhold til over 700 elevplasser. Som tidligere nevnt har elevtallet holdt seg stabilt på ca. 750 de siste år, men ventelisten har vi det siste året klart å få ned og gjort enda mer reell ved å innføre noen nye måter for bedre oppdatering og «vasking». Tallet på venteliste er likevel så høyt at det i realiteten ikke har noen betydning for om elever får plass tidligere enn før. Ved de fleste tilbud bortsett fra noen få disipliner på dans, teater/drama og sang, samt de tre som er spesielt nevnt under, er ventelisten håndterlig og de som søker har de siste 9-10 år fått plass påfølgende semester, eller senest neste skoleår etter søknad. Ved slagverk, piano og gitar er det spesielt lang venteliste, mer enn 150 av disse har ventet mer enn 3 år. Skolen har foreslått 2,5 nye stillingshjemler (økning over 3 år) til undervisning for å imøtekomme søkere som har ventet lengst. I forhold til de tilbud som her foreslås vil skolen ha romkapasitet til dette selv med dagens begrensinger. Skolens forslag på totalt tre nye stillinger er ikke prioritert i Virksomhetsplanen.

8 side 8 Samlokalisering med Voksenopplæringa: Samlokalisering med Voksenopplæringa er begrensende for skolen i forhold til: Eksisterende og nye tilbud, kreativitet, planlegging og kontinuitet i undervisning. Lagring av rekvisita, utstyr/instrumenter og ikke minst kostymer byr også på større og større utfordringer jo mer behov vi har for plass også til dette. I tillegg begrenser dette muligheten på dagtid til å tilby andre typer kurs/undervisning for andre brukergrupper som kunne gjort Harstad kulturskole til et kompetansesenter for all kunst og kulturopplæring i kommunen vår. Etter omorganiseringen i januar 2013 har også enheten fått nye behov i forhold til plass både med tanke på kontorplass og de forskjellige tilbud. Ved de aller fleste tilbud har vi gode løsninger slik det er i dag, men mer plass og tilgang på alle kulturskolens rom «hele døgnet» ville kunne gjøre enheten samlet sett bedre organisert og de forskjellige tilbud, samt den enkelte ansattes kompetanse ville kunne vært benyttet enda bedre. Stortingets målsetting: Stortinget har en uttalt målsetting om at 30 % av grunnskoleelevene i kommunen skal ha et tilbud om plass i musikk kulturskole. I Harstad ser dette tallet ut til å bli ca. 18 % også i Med tanke på synkende elevtall i grunnskolen i årene fremover bør dette tallet øke noe, hvilket det også har gjort de siste år, men samtidig er det også slik at siden store deler av våre elever er over eller under grunnskolealder vil det også kunne variere noe fra semester til semester. Egenbetaling for elevplasser: Tidligere regjeringer har ønsket og hatt en målsetting om at; alle barn som ønsker det skal få et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris - dette skal sikres ved statlige stimuleringsmidler og en solid kommuneøkonomi. (sitat fra kulturløftet II) I forhold til alle barn som ønsker det er det åpenbart at våre ventelister skaper frustrasjon. Spesielt på de nevnte tilbud hvor man må vente mer enn 3 år. For noen er alternative tilbud en mulighet for andre er det uaktuelt å begynne på noe annet enn f. eks. piano. I forhold til rimelig pris har et kulturskoleutvalg satt ned av Kunnskapsdepartementet foreslått en makspris ved norske kulturskoler på kr ,-. Dersom denne makspris hadde blitt vedtatt vil vår kulturskole i dag (2015) få redusert sine inntekter (elevbetaling)med litt over en million kroner. Skal vi da kunne opprettholde dagens drift må vi nok satse på statlige stimuleringsmidler siden det er vanskelig å anta at solid kommuneøkonomi ligger så nær fram i tid. Det må samtidig nevnes at dagens satser for elevbetaling ved kulturskolen i Harstad ikke bidrar til at kulturskole skal være for alle. Administrasjonen er kjent med at flere familier prioriterer bort et kulturskoletilbud for sine barn eller noen av sine barn, samtidig som at prisen for mange blir for høy dersom de ønsker at sitt barn skal få følge flere tilbud, f.eks piano og dans. Administrasjon: Etter omorganiseringen som nå er iverksatt har vår enhet, Kulturenheten fra , fått et mye større ansvarsområde. For helhetlig å kunne møte utfordringene på noe av dette har vi funnet løsninger ved egne ressurser for å øke stillingen som avdelingsleder ved kulturskolen fra 50 til 80 % uten at dette går merkbart utover elevtall eller tilbud.

9 side 9 Det er i realiteten ikke satt av økte administrative ressurser forøvrig, verken til en avdelingslederfunksjon for klubbene (som de tidligere hadde i BUT) eller ved merkantile tjenester. Da stillingen som kulturrådgiver ble besatt i august 2013 bidro dette stort i positiv retning ved de nye oppgaver som er pålagt kulturskolens administrasjon, men dette er oppgaver som tidligere ikke var i Harstad kulturskoles (nå Kulturenheten) portefølje. Med tanke på doblet elevtall siden 2005, flere nye tilbud ved kulturskolen, utvidelse av 8 tilbud, drift av musikkbingene på Seljestad, enhetslederansvar for nær 20 nye ansatte på nær 10 årsverk, og derav ansvaret for alle tjenester innen kultur til barn og unge, samt voksne og barn med ulike funksjonshemninger, er det i enda større grad enn tidligere behov for å vurdere ressursene til ledelse, daglig drift og det merkantile. Vår enhet har nær samme administrative ressurs i dag som i Dette var en daglig utfordring før omorganiseringen og er naturlig nok blitt større nå. Dette vil på nytt bli vurdert i løpet av 2015 i forbindelse med de muligheter vi vil få rundt best utnyttelse av ressurser for både å opprettholde og kunne tilby enda bedre tjenester. Det er fra enheten foreslått en økning på 50 % stilling til adm. Skolens forslag på totalt tre nye stillinger er ikke prioritert i Virksomhetsplanen. AVDELINGEN BARN OG UNGE FRITID: 1. august 2014 etablerte vi en ny avdeling under Kulturenheten, navnet på den nye avdeling er Barn og Unge Fritid. Avdelingen består av Kanebogen Fritidsklubb, Radio Harstad, Ungdommens hus og Centrum Fritidsklubb. Avdelingen skal sikre at det finnes en tydelig rød tråd i arbeidet med fritidstiltak for barn og unge og funksjonshemmede i Harstad Kommune. Tilbudene er ulike men samtidig med en del felles utfordringer og målsetninger. Vi ønsker at tilbudene beholder deres egenart samtidig som vi styrker utveksling av arbeidsmetoder/erfaringer, konkrete felles prosjekter, kompetansehevning på tvers av tilbud og en felles strategi. Målet er et variert fritidstilbud med positive trygge møteplasser som kan utvikle og stimulere aktivitet. Et tett samarbeid mellom de ulike tiltak vil styrke oss i dette arbeid. Felles målsetninger for avdelingen i 2015 I 2015 har vi tre felles fokusområder for Barn og unge fritid: Synlighet, medbestemmelse (brukermedvirkning) og aktivitet. Fokusområdene er felles men tilnærmingen vil være tilpasset de ulike tilbud. Synlighet: Vi har gode tilbud med høy kvalitet og vi ønsker at så mange som mulig bruker oss. Derfor er det viktig at vi er synlige både for våre nåværende og fremtidige brukere. Vi skal aktivt kommunisere ut det som skjer for eksempel gjennom skolebesøk, lokalavis, sosiale medier eller på andre måter. Samarbeidsprosjekter internt og med eksterne aktører såsom øvrige kulturinstitusjoner og tilbud i byen osv. er også med på å synliggjøre de muligheter som finnes i våre tilbud (også for oss selv). Medbestemmelse: For å sikre utviklingen av våre tilbud er det avgjørende at vi er gode på medbestemmelse og brukermedvirkning. Ingen vet bedre enn våre brukere hva vi kan bli bedre på. Involvering skaper engasjement. Aktivitet: Vi ønsker et høyt aktivitetsnivå med stor variasjon og mangfold med et tydelig kulturelt fokus.

10 side 10 Centrum Fritidsklubb: Centrum Fritidsklubb har åpent tre kvelder i uken, og har lokaler i kjelleren på Harstad skole (tidligere ungdomsskolen). Målgruppen er barn i alderen 9-13 år. I tillegg til kjente klubbaktiviteter (kiosk, diskotek, billiard, spill osv.) ønsker vi å legge til rette for aktiviteter med kulturelt innhold som konserter, bandworkshop, graffiti og filmkurs. Vi har i 2015 fokus på til dels å øke rekrutteringen til klubben samt å utvikle tilbudet. Vi håper at et økt fokus på medbestemmelse kan hjelpe til med å gjøre de ulike tilbud og klubben som helhet enda mer attraktiv. Vi har derfor planer om å etablere et klubbstyre hvor barna kan påvirke og bidra til utviklingen av deres fritidsklubb. I 2014 hadde vi flere særdeles velbesøkte arrangementer. Det forteller oss at der er interesse for klubben og også et potensiale som vi i 2015 håper å bli enda bedre på å forløse. En utfordring i den daglige driften er å best mulig legge til rette for aktiviteter og innhold med de fysiske forhold som i dag eksisterer uten å legge for mye ressurser i forbedring av lokalene siden det foreligger planer om rivning av hele bygget for å bygge ny skole. Kanebogen Fritidsklubb: Kanebogen Fritidsklubb gir ulike fritidstilbud til mennesker med funksjonsnedsettelser, og har lokaler i kjelleren på Kanebogen skole. Tilbudet er ikke aldersbestemt. Hver torsdag er det «Torsdagsklubb» med faste klubbaktiviteter. I tillegg til det faste tilbudet legger de ansatte til rette for aktiviteter, konserter osv. på klubben. I 2014 hadde vi bl.a. et populært streetart prosjekt i samarbeid med ansatte på Ungdommens hus. Fritidsklubben legger også til rette for flere ulike aktiviteter utenom klubbkvelden. Nytt av 2015 har vi startet opp en håndballgruppe, og det vil løpende gjennom året være tilbud om turer og aktiviteter. Spesielt her bør nevnes «SommerSammen». Brukerne av tilbudet skal selv være med på å gi tilbudet et variert innhold ved å delta i klubbstyre og komme med innspill. Samtidig er det de ansattes oppgave å igangsette og legge til rette for aktivitet som kan utfordre og utvikle den enkelte bruker og tilbudet som helhet. Ungdommens hus: Ungdommens hus har lokaler vegg i vegg med Harstad kino og er et aktivitets og kulturhus for ungdom mellom år. Ungdommens hus tilbyr ukentlige workshops og kurs innen film/foto, streetart og musikk. I tillegg til å igangsette aktiviteter legger de ansatte på huset til rette for og veileder på ungdomsstyrte prosjekter. Alle aktiviteter er gratis og åpne for alle. Ungdommens hus skal gjennom små og store arrangementer for målgruppen være synlig også utenfor huset. Ungdommens hus ønsker å samarbeide bredt både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi ønsker å fortsette det gode samarbeid vi har med andre aktører lokalt og i regionen, vi ser at det påvirker huset på en positiv måte og gir oss et større mangfold i tilbudet og i brukergruppen. Vi har i 2015 planer om å gjennomføre en ungdomsutveksling med et ungdomshus i Nederland. Vi tror det vil være en stor opplevelse for de involverte og samtidig bidra til at flere ungdommer ser potensialet og de muligheter der finnes i og på huset. I løpet av 2014 har aktivitetsnivået, forskjellige brukergrupper og antall aktiviteter hatt en positiv utvikling. Dette medfører at huset ofte oppleves som lite, ikke bare i forhold til type aktiviteter, mens også i forhold til arbeidsplasser for de ansatte. Spesielt ved workshops, ulike øvinger og konserter kunne kulturskolens lokaler vært benyttet, men det er vanskelig med tanke på plass og ledig tid slik det er i dag da kulturskole og voksenopplæring er samlokalisert.

11 side 11 Radio Harstad: Radio Harstad er et tilbud til ungdom mellom år som ønsker å lage lokalradio. Radioen har to kommunalt ansatte (1.5 årsverk) men driftes som en ungdomsdrevet privat fritidsklubb med et eget eierstyre. Ungdommene som er medlem skal ha direkte innflytelse på driften og utviklingen av tilbudet. I februar 2015 tilsettes ny daglig leder på radioen. Ny daglig leder vil i tett samarbeid med avdelingen, styret og ungdommene arbeide for å strukturere og skape gode rutiner på radioen. Vi håper at dette kan bidra til å øke kvaliteten både når det gjelder ungdomsarbeidet og det radiofaglige. Det vil gjøre radioen attraktiv for nye ungdommer, annonsører og ikke minst lyttere. Ungdommens hus er en naturlig samarbeidspartner i framtiden både med tanke på type av tilbud og målgruppe. Utfordringer generelt for avdelingen: De fysiske rammer er en utfordring for hele avdelingen Barn og unge fritid. Det er relativt stor geografisk spredning mellom de ulike tilbud hvilket gjør at et tett samarbeid ikke alltid er like naturlig som det kunne og burde være. Avdelingsleder for Barn og unge fritid har kontor på Ungdommens hus og ikke i samme bygg som den øvrige administrasjon i Kulturenheten. Det stiller ekstra store krav til kommunikasjonen både i avdelingen og enheten. Samtidig er der på alle tilbud begrensninger i lokalene med tanke på bruk og type av aktivitet som er mulig. Dette gjelder særlig Centrum Fritidsklubb, Kanebogen Fritidsklubb og Ungdommens hus. Harstad kommune har et godt og variert fritidstilbud og ikke minst dyktige og engasjerte ansatte som ønsker at det skal bli enda bedre. Ønsker vi å utvikle tilbudene ytterligere er det på sikt nødvendig med investering og nytenkning også på dette område. Kulturrådgiver: Stillingen har et meget omfattende arbeidsområde og det er generelt en utfordring å avveie prosjekter og stadig nye arbeidsoppgaver i forhold til de ressurser som stillingen innehar. Vi antar dette vil bli enklere på sikt samtidig som at det nok alltid vil være en av utfordringene ved en slik tjeneste. Størst er utfordringene i å finne balansen mellom de oppgaver «alle» tenker man skal utføre (f.eks. kulturplan) opp mot prosjekter som styres utenfra og prosjekter/oppgaver det generelt forventes vi er delaktige i. Fra april 2015 til april 2016 vil det være en vikar i stillingen. Dette året vil enheten ha fokus på de faste prosjektene og best mulig ivareta de forpliktelser som allerede er inngått. 3. Målekart 3.1 Felles målekart for alle enheter Alle enheter må lage tiltaksplan ut fra vedtatt målekart for alle enheter og eget tjenesteområde. Felles målekart for alle enheter (V.3-16) 3.2 Felles målekart for sektor Målekart - kultur (V.3-12)

12 side Målekart for enheten Resultatmål Kritisk suksessfaktor/strategier Ind. nr. Resultat-/måleindikator TJENESTE/BRUKERE Fornøyde brukere Gode muligheter for brukermedvirkning. Avklart kvalitet og omfang på kommunale tjenester Oppdaterte tjenestebeskrivelser med serviceerklæring KU T1.1 Brukertilfredshet kvalitet på tjenestene Indikatorkrav: Skala 1-6: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 3 Kulturskole: 2005: : 5, : 5,76 Kulturskolen skal være en skole for alle som ønsker å utvikle sine evner/interesser innen kunstfagene, samt være et kompetansesenter for det frivillige kulturliv og skoleverket Tilstrekkelig antall elevplasser slik at man slipper venteliste over et skoleår. Betyr at vi må ha flere lærerstillinger. Satser for egenbetaling som ikke utelukker noen økonomisk for å kunne motta tjenesten. Tilbud i forhold til publikums ønsker. Godt samarbeid med skoleverket og det frivillige kulturliv. KUT1.3 Antall elever i grunnskolealder i kulturskolen i prosent av antall elever i grunnskolen Indikatorkrav: Ønsket resultat er økning 2007: 13 % 2008: 14.5 % 2009: 14 % 2010: 16 % 2011: 17 % 2012: 17 % 2013: 18 % 2014: 18 %

13 side Handlingsdel Her skal det beskrives og konkretiseres en handlingsplan som er knyttet opp mot mål i kapittel 3. Mål nr. Res.- /måleindikator, resultatmål, suksessfaktor Evt. når skal det måles? Evt. hvem skal måle? Tiltak/aktivitet: (*) Kostnad: (innen tildelt ramme) Ansvar: Frist: Tiltak/aktivitet ved evt. avvik: Ansvar: Ansvar SAMFUNN S 1 Godt samarbeid med innbyggerne, øvrige enheter/skoler og fritidskulturlivet Gjennom det enkelte tiltak Brukere Enhetsl eder Utleie av lokaler, tilgjengelighet og kompetanse. Gi tilbud om forestillinger/konserter og hjelp til faglige problemstillinger. Ledelse Kulturrådgiver Lærerne S 2 Synliggjøring. Spesielt fokus på avdelingen «Barn og Unge Fritid» Gjennom hele året Markedsføring av ulike aktiviteter og arrangementer. Finne nye arenaer for opptredener. Aktiv bruk av sosiale medier og lokalavis. Skolebesøk, flyers og plakater. Egen strategi for rekruttering og synlighet. Avdelingsledere /Enhetsleder Senest 1. måned i hvert semester S 3 Samarbeid med øvrig kulturlivet. Årsrappo rt Prosjektsamarbeid med korps, FMKN, festivaler i Harstad, kunstforeningen og Galleri Nord Norge. Kulturhuset m.fl. Kulturrådgiver/ Avdelingsledere /Enhetsleder S 4 Informasjon Gjennom Enhetsl eder/all Oppdatert og informativ hjemmeside som baserer seg på Kulturrådgiver/ Enhetsleder Kontinue

14 side 14 Mål nr. Res.- /måleindikator, resultatmål, suksessfaktor Evt. når skal det måles? Evt. hvem skal måle? Tiltak/aktivitet: (*) Kostnad: (innen tildelt ramme) Ansvar: Frist: Tiltak/aktivitet ved evt. avvik: Ansvar: Ansvar (ekstern) hele året e en løsning for hele enheten. Positiv og relevant omtale i media. ORGANISASJON- /PERSONELL O 1 Lokaler Adm. Utrede muligheter/legge planer for igjen å kunne disponere hele kulturskolebygget til enhetens aktiviteter/tjenester Ansatte Enhetsleder/Råd mann rlig O 2 Godt arbeidsmiljø Gjennom hele året Enhetsl eder Enkle og åpne kommunikasjonslinjer Enhetsleder/Led else/alle Invitere til medvirkning og innflytelse. Medarbeidersamtaler. Skape arenaer for felles aktivitet O 3 God ledelse Medarbeiderundersøkelsen Rådmann O 4 Opplæring. Kompetanseheving Års rapport Enhetsl eder Legge til rette for kompetanseheving ved undervisningen generelt, samt den enkelte disiplin og tjeneste spesielt. Fortsette arbeidet med kompetansehevingsplan for hvert fagområde. Enhetsleder/Led else Legge til rette for å nå

15 side 15 Mål nr. Res.- /måleindikator, resultatmål, suksessfaktor Evt. når skal det måles? Evt. hvem skal måle? Tiltak/aktivitet: (*) Kostnad: (innen tildelt ramme) Ansvar: Frist: Tiltak/aktivitet ved evt. avvik: Ansvar: Ansvar kommunens mål om at alle ansatte skal ha vært gjennom kompetansetiltak basert på verdi, verdsettende og empatisk kollegaskap. Alle Legge til rette for et mangfoldig og høyt aktivitetsnivå Enhetsl eder/av delingsl edere Utvikle samarbeidsprosjekter intern på avdelingen og på enheten også med eksterne partnere. Benytte kompetanse som allerede finnes på enheten, men også hente ekstern hvor det trengs. Avdelingsleder /ledere Lage månedsplan/halvårsplan for hvert enkelt tilbud ved klubb. TJENESTER- /BRUKERE T 1 Kvalitet på tjenestene Årlig (?) Brukerundersøkelse Rådmann T 2 Reelle ventelister Gjennom hele året Adm. Stadig oppdatering av ventelister og forespørsler ved ledige plasser. Adm. T 3 Klubb tilbud til barn og unge, samt Ledere Kartlegge ressurser bedre samarbeid mellom tjenester Enhetsleder

16 side 16 Mål nr. Res.- /måleindikator, resultatmål, suksessfaktor Evt. når skal det måles? Evt. hvem skal måle? Tiltak/aktivitet: (*) Kostnad: (innen tildelt ramme) Ansvar: Frist: Tiltak/aktivitet ved evt. avvik: Ansvar: Ansvar funksjonshemmede legge nye planer for fremtiden med ulike muligheter T 4 Medbestemmelse (brukermedvirkning ) Gjennom hele året Opprette og bruke klubbstyre. Sikre reell innflytelse og involvere brukere aktivt og tidligere i idefaser og prosjekter Avdelingsleder/l edere T 5 Musikkbingene Snarest og oppfølgin g gjennom hele året Adm. Få på plass ny organisering av musikkbingene. Utfra dette organisere band mot Ungdommens Hus. Utrede mulighet for innspillingsmulighet for det enkelte band. Daglig leder U.H Lærere Vår 2015 T 6 Grunnskole Gjennom hele året Rektor/ gr.sk. Rektor/l ærere Avslutte Takt og Tone prosjektet se på muligheter for en ny videreføring av dette ev legge til rette for nye lignende samarbeidsprosjekter Kulturrådgiver/ Avdelingsleder kulturskolen T 7 Den kulturelle skolesekken Februar/ Mars Adm. K.rådgi ver/bru kergrup per/tils kudsuts Best mulig å utnytte ressurser og tilbud gitt i forbindelse med ordningen. Skape gode arenaer for planlegging og gjennomføring. Statlige midler Kulturrådgiver

17 side 17 Mål nr. Res.- /måleindikator, resultatmål, suksessfaktor Evt. når skal det måles? Evt. hvem skal måle? Tiltak/aktivitet: (*) Kostnad: (innen tildelt ramme) Ansvar: Frist: Tiltak/aktivitet ved evt. avvik: Ansvar: Ansvar T 8 Den kulturelle spaserstokken Februar/ Mars Adm. K.rådgi ver/bru kergrup per/tils kudsuts Best mulig å utnytte ressurser og tilbud gitt i forbindelse med ordningen. Skape gode arenaer for planlegging og gjennomføring. Statlige midler Kulturrådgiver ØKONOMI Ø 1 Elevtall Juni 10 Avdelin gsleder /enhets leder Sørge for at vi totalt har over 730 elevplasser (forventet inntekt) ved gode tilbud og maks utnyttelse av kompetanse og ressurser. Adm. Ø 2 Inntekter/økonomi ved klubbene Avdelin gsleder Utarbeide oversikt over faste og flest mulig sannsynlige inntekter Avdelingsleder Ø 3 Utleie Vår/høst Legge til rette for eksterne leietakere slik at våre dansesaler blir attraktive å leie når vi har mulighet for utleie. Enhetsleder/avd elingsleder

18 side Tjenestebeskrivelser med serviceerklæring IX.7-2 TJENESTEBESKRIVELSE FOR HARSTAD KULTURSKOLE 6. Opplæringsplan Felles: - Gjennom våre personal/lærermøter og planleggingsdager har vi muligheten til å hyre inn forelesere i forhold til aktuelle problemstillinger som hele kollegiet har nytte av. I tillegg bruker vi av vår egen stab for å best mulig dele på den kompetansen vi allerede har i kollegiet, samt benytte oss av de kurs som Harstad kommune arrangerer. - Et meget samlende og godt tilbud for våre ansatte ved kulturskolen har de siste år vært kulturskoledagene som arrangeres i en av landets kommuner over 3 dager. Her legges det opp til kurs hvor den enkelte kulturskoleansatte selv kan melde seg på i forhold til undervisning innen ulike fagfelt, administrasjon og ledelse, samt merkantile tjenester. - Samarbeidsprosjektet KUL-TUR, (Norsk kulturskoleråd og Nordea) har gitt oss som en av fem kommuner/kulturskoler (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Harstad) i prosjektet, en meget god innføring i det å bli en bedre tilbyder. Her ble det lagt opp til kursing på samme nivå av alle ansatte i skolen, for å bedre kunne stå samlet om en skole, og bygge en felles plattform. Vi har hatt stort utbytte av dette prosjektet og forhåpentligvis kan vi fem kommuner som deltagere sette noen standarder for hvordan landets kulturskoler skal fremstå i fremtiden. For 2015 er det nå vårt mål å arbeide videre med og bruke det vi har lært samtidig som at vi ønsker å spre denne kompetansen på hele enheten. - Et ledd i omorganiseringen er at vi skal dra bedre nytte av hverandres kompetanse, både fra den enkelte tjeneste og hver enkelt ansatt. Ansatte ved «klubbene» har nå mulighet til å følge kompetansehevingstiltak som er tenkt mot kulturskolelærere samtidig som kulturskolelærerne vil kunne dra nytte av de klubbansattes kompetanse og også får kjennskap til et bredere tilbud om kursvirksomhet innen barne- og ungdomsarbeid. - På ledelsesnivå (enhetsleder/avdelingsleder/daglige ledere og kulturådgiver) har vi gjennom 2014 hatt en fast møte strategi. Vi møtes hver mandag morgen, en mandag i måneden møter også daglige ledere, fritidsleder og fagleder dans. En gang hvert semester har vi to dagers samling for å oppdatere oss og legge planer for neste semester. Ved denne faste strukturen har vi på leder nivå en god mulighet til systemisk og systematisk lære av hverandre, samtidig som at det å bli godt kjent og kunne utfordre hverandre er bra både for den enkelte tjeneste og samarbeidet for øvrig. Lærere/Undervisning: - Vi får i løpet av året en rekke kurs og videreutdanningstilbud som formidles til lærerne. Ved søknad om å delta på disse vurderes lærerens stillingsprosent, samt den enkelte lærers egen kompetanse og undervisningsfelt opp mot kostnad og hvor ofte den enkelte tidligere har deltatt i slike sammenhenger.

19 side 19 - Til tross for noe bedring må det likevel kunne sies at Harstad Kulturskole de siste år har brukt lite økonomiske ressurser på kompetanseheving i det hele. Det er derfor nødvendig å bruke også dette året til mye felles aktiviteter og satsing særlig på lærerne i store stillinger, som har arbeidet her i noen år. Dette vil forhåpentligvis dekke noe av behovet som er oppstått for faglig påfyll og oppdatering innen sine fag, samt skape et miljø for at dette er nødvendig og at man selv også søker påfyll. - I forhold til stadig økende popularitet rundt dansefagene både i Harstad og på landsbasis ser vi for oss at ekstra ressurser må settes inn mot danselærerne. Ikke først og fremst faglig mot de fag vi allerede underviser i, men en generelt bredere kompetanse også i forhold til å kunne benytte assistenter og ved hele dansetilbudet vårt ha en felles oppfatning av progresjon i undervisningen som også kan overføres til andre skoler når elevene ønsker å gå videre. - Vi ser det som en stor utfordring at de fleste av våre lærere underviser i så spesielle fag at det i få tilfeller finnes andre ansatte i kommunen med samme arbeidsoppgaver. Ledelsen ser det som helt nødvendig at skal vi økonomisk kunne klare å få til gode kompetanseutviklings metoder over tid med en relevant plan må vi i mye større grad samarbeide med kulturskoler i andre kommuner. Dette arbeidet er i gang og i noe grad lykkes vi, men på noen områder er utfordringen stor i forhold til at kompetansen blant lærere på de enkelte tilbud ved kulturskoler i Troms er meget forskjellig, og behovene for faglig tilbud varierer meget. Klubbansatte: Gode rammer skaper muligheter. Kunnskapsrike og motiverte ansatte utnytter mulighetene. Klubb og ungdomsarbeid i fritidssektoren er et felt som ofte blir nedprioritert og/eller glemt når det kommer til kompetansehevning og dyktiggjøring av ansatte. Vi ønsker at våre ansatte skal få mulighet for å lære, dels av hverandre internt i avdelingen og på enheten, og ikke minst av hvordan der jobbes andre plasser. Vi ønsker i 2015 å utnytte flere av de muligheter for kurs, utvekslinger og workshops som tilbys gjennom bl.a. Ungdom og Fritid, og Aktiv ungdom programmet, samtidig som vi vil gjennomføre interne kompetanseløft. Administrasjon og ledelse: - Diverse kurs arrangert i kommunen for administrasjon i forbindelse med den enkeltes arbeidsoppgaver. Flere av oss trenger oppdateringer/oppfriskning her, men særlig er det et behov for kursing i ephorte, samt «introkurs» i regnskap og budsjett for enhetsleder og kulturrådgiver. - Konferanser/seminarer i løpet av året arr. av Kulturskolerådet, både fylket og sentralt. - Enhetsleder og avdelingsledere/ledere vil i løpet av året delta på kurs/konferanser som vi finner nyttig i forbindelse med våre oppgaver både administrativt og faglig i forhold til de økonomiske rammer. - Avdelingsledere/Daglig ledere ved klubbene må få klare ansvarsområder på sine felt både i forhold ansatte, økonomi og oppfølging av tjenesten. Da vil det også komme tydeligere frem hvor det trengs kompetanseheving. 7. Andre forhold