II. KOMMENTAR TIL FORSKRIFT

Transkript

1 I. INNLEDNING HiSTs Forskrift om studier og eksamen ble vedtatt 19. juni Etter dette har det nasjonale utdanningsbildet vært I utvikling, med justeringer av universitets- og høyskoleloven (uhl) samt av forskrifter som bidrar til å regulere virksomheten vår. I tråd med andre aktører i UH-sektoren, har HiST funnet behov for å revidere sin studie- og eksamensforskrift. Prosessen ble initiert av studiedirektøren januar I april 2012 ble det oppnevnt ei arbeidsgruppe som fikk følgende mandat: «revidere forskrift om studier og eksamen ved HiST. Tilhørende supplerende retningslinjer bes innarbeidet i forskriften der det er hensiktsmessig. Formålet skal være å legge til rette for en helhetlig og brukervennlig utforming av studie- og eksamensregelverket. Endringene skal trå i kraft fra det tidspunkt styret bestemmer.» Arbeidsgruppa bestod av Ingeborg Olaug Kamsvåg (leder), Christian Kjølaas, Guri Sivertsen Korpås, Kirsten L Gustavsen, og Martin Fredheim (ut juni 2013) / Trine K Lorentsen (fra juli 2013). Arbeidsgruppas sekretær var Kjersti Møller (ut mars 2013) og Olve Hølaas (fra mai 2013). Arbeidsgruppa besøkte alle HiSTs avdelinger for å innhente erfaringer med og forslag til endringer av dagens forskrift. Gruppa ønsket å få innspill på hvor den enkelte ansatte opplever at forskriften ikke gir god nok støtte til prosessene i virksomheten og hvor forvaltningen trenger tydeligere juridiske rammer. Besøkene ble gjennomført i perioden september 2012 til februar Arbeidsgruppa satt seg inn i de fleste liknende forskrifter for andre høgskoler og universitet, innhentet informasjon direkte fra andre høgskoler og forvaltningsorgan, og benyttet seg av dokumentasjon ved høringsrunden om revisjon av forskriften fra Fokus var på mandatets krav om brukervennlighet, for studenter så vel som for ulike grupper av ansatte. Arbeidsgruppa overleverte sitt forslag til revidert forskrift om studier og eksamen ved HiST Forskriften var på intern høring til alle seks avdelinger, SKB og Studentparlamentet, med frist ultimo desember Forskriften diskuteres i SKU 5. februar Den reviderte forskriften er intendert å være mer brukervennlig, å føre et mer leservennlig språk og å forenkle de juridiske rammer som settes for virksomheten. Forskriften er mindre dogmatisk med tydelig åpning for forvaltningens skjønnsutøvelse der det er betimelig. Forskriften tydeliggjør ansvarsdelingen mellom forvaltningen og utdanningen. Delegasjon er presisert. Studiedirektør har beslutningsmyndighet jf. 1-3, der ikke annet er presisert. Dekan er eneste andre instans som i forskriften tildeles beslutningsmyndighet. Det er ikke vurdert som formålstjenlig i en forskrift å gå inn i hvordan studiedirektør eller dekan delegerer fullmakter videre nedover i organisasjonen, slike prosedyrer ligger utenfor forskriftens virkeområde og dekanene må kunne løse dette ulikt. Det er også en del av forenklingen å fjerne mest mulig tekst som kun gjentar universitets- og høyskoleloven; det er unødvendig å gjenta en tekst som uansett overstyrer forskriften (lex superior-prinsippet). Unntak er der arbeidsgruppen ser det som tvingende nødvendig å presisere regelverket. II. KOMMENTAR TIL FORSKRIFT Her presenteres forskriften kapittelvis med forklaringer og med kommentarer fra høringsrunden. Hele forskriften følger under III som helhetlig dokument. Alle skriftliggjorte innspill ligger samlet under IV. 1

2 Kapittel 1 Generelle bestemmelser Det har vært et behov for å forenkle kapitlet. Mange definisjoner flyttes til de kapitler der de tematisk hører til. Språket er ryddet ved å fjerne begrep som ikke lenger benyttes. Ingen større endringer foreslått i høringsrunden. Delegasjon klargjøres. Forslag til tekst: 1-1 Virkeområde Bestemmelsene i denne forskriften gjelder for alle studier ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), inkludert graden ph.d. der dette ikke er i konflikt med HiSTs forskrift for graden ph.d. ( nr. 931). Denne forskriften gjelder også for fellesgrader innen rammen av den enkelte samarbeidsavtale med annen institusjon. 1-2 Definisjoner Student: Studierett: Rammeplan: Studieplan: Studieprogram: Emne: En som er tatt opp til emne, fag eller studieprogram ved høgskolen, med hjemmel i Lov om universiteter og høyskoler (uhl)( nr.15) 3-6 og 3-7 Studenters rettigheter og plikter knyttet til å være tatt opp til et studieprogram eller enkeltemne Plan der det er fastsatt nasjonale rammer for et studieprogram Plan for et studieprogram utarbeidet ved HiST Studieløp med et definert innhold i henhold til studieplan, som studentene tas opp til, får studierett til og som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad Enhet som vurderes og inngår som del av et studieprogram. Emnets omfang uttrykkes i studiepoeng Emnebeskrivelse: Oversikt i studieplan over faglig innhold, læringsutbytte, vurderingsformer, læremidler osv. for et emne Utdanningsplan: Avtale mellom HiST og student som er tatt opp til et studieprogram av over 60 studiepoengs omfang jf. uhl 4-2 Fordypning: 1-3 Beslutningsmyndighet Tematikk som bygger på læringsutbytte oppnådd ved andre emner i en gradsutdanning. Eksempel er bachelor- eller masteroppgave. Med mindre annet er bestemt, er myndigheten til å treffe vedtak med hjemmel i denne forskriften lagt til studiedirektøren. Kapittel 2 Grader og yrkesutdanninger Dette tematiske området er godt regulert av uh-loven og forskrift om grader og yrkesutdanninger. Det er likevel nødvendig å presisere hvordan HiST ønsker å benytte seg av mulighetene som ligger i gradsutdanningene og hvilke krav HiST herunder stiller. Opprinnelig forslag om å kreve minimum 90 sp avlagt ved HiST for tildeling av grad etter 2-2, 2-3, 2-4 og 2-5 er endret til 60 sp etter høringsrunden. Nåværende forskrift har krav om 60 sp. 4-årig profesjonsutdanning er forespurt og ønsker å beholde krav om 60 sp. Krav til grad ved profesjonsutdanning er tatt inn i forskriften. En endring fra eksisterende forskrift er å fjerne «fri bachelor» under krav til graden bachelor. 2-3 HiST skal kvalitetssikre de utdanninger som fører til vitnemål fra HiST. «Fri bachelor» hatt liten eller ingen tilleggsverdi for HiST. Institusjonene i UH-sektoren er delt i om «fri bachelor» tilbys. «Fri bachelor» har i de enkelttilfeller der det har vært søkt om medført en god del merarbeid for vitenskapelig og administrativt ansatte. Tilbudet har også vært misvisende, det har vært tilfeller av studenter som har søkt om og fått avslag på «fri bachelor» pga. manglende forutsetninger. Forslag til tekst: 2-1 Grader og yrkesutdanninger 2

3 Høgskolen i Sør-Trøndelag kan tildele grader og yrkesutdanninger under «Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler» ( nr. 1574). Høgskolen har myndighet til å fatte vedtak om fellesgrader med andre institusjoner. 2-2 Krav til graden høgskolekandidat Graden høgskolekandidat gjelder for 2-årige utdanninger på 120 studiepoeng med egen studieplan som er godkjent av styret. Minimum 60 studiepoeng må være avlagt ved HiST. 2-3 Krav til graden bachelor Graden bachelor gjelder for 3-årige utdanninger på 180 studiepoeng. Minst 60 av studiepoengene må være avlagt ved HiST. Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende: a. Studieprogram av minimum 180 studiepoengs omfang, som i henhold til nasjonal rammeplan eller vedtak i høgskolestyret gir bachelorgrad b. integrert yrkesrettet utdanning eller annet fullført studieprogram av minimum 120 studiepoengs omfang kombinert med godkjent og fullført påbygging eller spesialisering innenfor samme eller tilgrensende fag/fagområde av minimum 60 studiepoengs omfang 2-4 Krav til profesjonsutdanning Profesjonsutdanning / yrkesutdanning gjelder for 4-årige lærerutdanninger på 240 studiepoeng. Minst 60 av studiepoengene skal være avlagt ved HiST. 2-5 Krav til graden master (1) Krav til innhold og omfang i mastergrad framgår av egen forskrift fastsatt av departementet. (2) Alle studenter har rett til veiledning før masteroppgaven leveres til sensur. Obligatorisk veiledning framgår av emnebeskrivelsen til masteroppgaven. (3) Ved godskriving av tidligere utdanning til mastergrad ved HiST, må minimum 60 nye studiepoeng avlegges ved HiST. Dette inkluderer en annen masteroppgave enn oppgave avlagt ved annen institusjon. 2-6 Krav til graden ph.d. Krav til graden ph.d. (inkludert opptak, gjennomføring, fullføring, fellesgrader og klageadgang) reguleres av Forskrift for graden ph.d. ved HiST ( nr. 931). 2-7 Forutsetninger for å tilkjennes ny grad En student som tidligere er tildelt en grad, må ha gjennomført minst 60 nye studiepoeng før det kan utstedes nytt gradsvitnemål. Nye studiepoeng skal inkludere bacheloroppgave eller masteroppgave, eller tilsvarende fordypning. Myndighet til å godkjenne innhold av fordypning i ny grad ligger til dekan. Kapittel 3 Studierett og permisjoner Studieretten innvilges gjennom opptak til studiet jf. uhl 3-7. Bortfall av studieretten er den mest inngripende manøver institusjonen kan foreta overfor en student. Det er derfor viktig at HiST er tydelig på regelverket om studieretten, og like viktig at institusjonen er bevisst på at å frata en student studieretten er en alvorlig inngripen i en students rettssfære med dertil hørende krav til dokumentasjon fra HiSTs side. Forslag i høringsrunden om å innføre reglement for utenlandsopphold under kapittel 3 tas ikke med. Innpassing og fritak reguleres andre steder i forskriften, med de samme krav til utdanning utenfor Norges grenser. Det er ikke formålstjenlig å forskriftsfeste detaljregler for utdanning i andre land enn Norge og derved gå ut over det som alt gjelder gjennom EU og i Lånekassen. 3-4 Høringen har vist stort sprik i ønsker rundt 3-4 Tap av studierett. Slik det foreligger, er forslaget en innstramming fra dagens forskrift. Det foreslås at studierett kan tapes ved at 3

4 studiet ikke er gjennomført i inntil ett år i tillegg til normert studietid. Det er viktig å merke seg at studierett kan tapes, det betyr at institusjonen har rettighet til å frata studenten studieretten etter ett år over normert studietid. Det betyr ikke at dette vil skje med noen grad av automatikk. Tap av studierett er et enkeltvedtak, som kan påklages til høgskolens klagenemnd. Det ble foreslått i andre kulepunkt å gi mulighet til å kunne vedta bortfall av studierett 3-4 (1) først etter tre forsøk i praksis. Dette endres tilbake to forsøk etter høringsrunden, se også 5-5 (2). Det er åpning for at studenten beholder studieretten om vedkommende innvilges permisjon 3-5 fra studiet. Noen permisjoner har vi krav på å innvilge, andre står HiST fritt til å avslå. Gjennom høringen problematiseres det bl.a. at fødselspermisjoner vil kunne føre til at studenter blir svært forsinket i studieløpet, og at dette er uheldig for studentens kompetanse ved ferdig gradsoppnåelse. Uansett hvordan vi formulerer en tekst for forskrift vil ikke HiST kunne unnlate seg å innvilge permisjon for fødsel. Problemstillingen er dog reell, men det anses som viktigere å stramme inn på kravene til studentene om å gjennomføre på normert tid og HiSTs anledning til å vedta bortfall av studierett om gjennomføring ikke følger god progresjon. Se ellers 3-5 (4). Forslag til tekst: 3-1 Studierett Opptak til et studieprogram eller emne gir studierett, dvs. rett til undervisning, veiledning, tilgang til læringsplattform og eksamen i samsvar med studieplan og emnebeskrivelser som inngår i studiet. Studiedirektøren i samråd med dekan kan gi en student studierett til emner som ikke er del av studieprogrammet. 3-2 Vilkår Studierett betinger at studenten registrerer seg og betaler pålagte avgifter innen fastsatt frist. Dersom studieprogrammet krever utdanningsplan, må studenten, for å beholde studieretten, bekrefte utdanningsplanen hvert semester innen fastsatt frist, jf. uhl Opphør av studierett (1) Studieretten opphører når studieprogrammet er fullført og bestått. Det samme gjelder dersom studenten: selv trekker seg fra studiet ved forespørsel ikke fremlegger originaldokumentasjon brukt i opptaket innen rimelig tid, eller ikke oppfyller vilkårene i 3-2 innen 10 virkedager etter fastsatt frist (2) Studenter som har fullført et studieprogram, har adgang til å fremstille seg for forbedring av karakter i inntil ett år etter at programmet er fullført. 3-4 Tap av studierett (1) Studieretten kan tapes når en student: ikke kan fullføre studieprogrammet i inntil et år i tillegg til normert studietid, eksklusive permisjoner. Det kan avtales individuell utdanningsplan som går utover dette har gjennomført samme obligatorisk praksis to ganger, uten bestått resultat har brukt opp sine forsøk til eksamen i et emne som i følge studieplanen skal være bestått for å kunne fortsette studiet (2) Der det fattes vedtak om utestengelse gjelder egne bestemmelser jf. uh-loven 4-8, 4-9 og (3) Studenten skal varsles og ha anledning til å uttale seg før vedtak om tap av studierett fattes. Vedtaket kan påklages til høgskolens klagenemnd. 4

5 3-5 Permisjoner (1) En student som får barn under studiene har rett til fødselspermisjon, permisjon ved fødsel gjelder også far, medmor og medfar. Rett til permisjon gjelder også ved førstegangstjeneste og sykdom. Ved andre særskilte grunner kan permisjon innvilges. Normalt innvilges permisjon for inntil ett år av gangen. (2) Søknad om permisjon avgjøres av studiedirektøren i samråd med dekan. (3) En student med permisjon kan gis anledning til å gjennomføre vurdering i permisjonstiden. Det forutsettes at studieavgift betales for det aktuelle semesteret. (4) Student som er innvilget permisjon, skal gis anledning til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen, forutsatt at studietilbudet fortsatt eksisterer. Utdanningsplanen må tilpasses gjeldende studieplan. Kapittel 4 Studieplaner Under kapittel 4 har det vært et behov for å tydeliggjøre ansvar mellom studiedirektør og dekan. Dette tematiske området støttes av veileder for studieplan. Det har vært behov for å rydde opp i begrepene godkjenning, innpassing, fritak og 4-5 godskriving. Andre institusjoner i UH-sektoren behandler begrepene noe ulikt og universitets- og høyskoleloven er ikke tydelig i begrepsbruken. HiST velger en variant som også brukes av Høgskolen i Ålesund og som er i tråd med signal fra UHR. Innpassing er en faglig vurdering og innenfor ansvarsområdet til dekan, men kan ha sterke juridiske implikasjoner og må avgjøres etter råd fra forvaltningen. Se også 5-8. Forslag til tekst: 4-1 Etablering og nedlegging av studietilbud (1) Høgskolestyret skal behandle og vedta etablering av alle nye studier innenfor høgskolens økonomiske ramme, samt nedlegging av slik virksomhet. Forslag fra dekan om slike vedtak skal normalt behandles som del av plan- og budsjettprosessen. (2) Høgskolestyret skal behandle og vedta etablering av alle eksternt finansierte studietilbud med et omfang på mer enn 60 studiepoeng. Nedleggelse vedtas av avdelingsstyret. (3) Avdelingsstyret fatter vedtak om etablering og nedlegging av eksternt finansierte studietilbud med et omfang til og med 60 studiepoeng. 4-2 Fastsetting av studieplan (1) Det skal utarbeides studieplan for alle nye studietilbud. Forslag til studieplan fremmes av dekan. (2) Rektor fastsetter studieplaner ved nye studietilbud, etter behandling i Studie- og kvalitetsutvalget. (3) Rektor kan fastsette nærmere regler om prosedyrer før etablering av nye studietilbud og om innholdet i plandokumentene. 4-3 Endringer i studieplan Dekan fastsetter endringer i studieplaner for de studietilbud som allerede er vedtatt opprettet ved avdelingen. Dekan orienterer rektor om vesentlige endringer i studieplaner. 4-4 Bestemmelser knyttet til utdanningsplan (1) Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter. Innholdet i studiet og studentens forventede progresjon skal framgå av planen. 5

6 (2) Utdanningsplanen kan endres etter avtale. (3) Utdanningsplanen bekreftes for hvert semester. 4-5 Innpassing Fellesbetegnelse på godskriving, godkjenning og fritak, jf. UH-loven 3-5. Dekan avgjør søknader om innpassing. Studiedirektøren, i samråd med dekan, behandler også søknader om fritak for eksamen. (1) Det kan gis uttelling for utdanning fra institusjon som tilbyr akkrediterte studier, gitt samsvar med læringsutbytte, emnebeskrivelse og rammeplan, jf. UH-loven 3-5 første, tredje og fjerde ledd. (2) Det kan gis uttelling for tidligere eksamen, prøve, arbeidskrav eller realkompetanse, jf. UHloven 3-5 andre ledd. Kapittel 5 Vurdering Dette har vært det enkeltkapittelet som har nytt godt av flest kommentarer og innspill i høringsrunden. Det har en del å gjøre med at tematikken vurdering nasjonalt har vært gjenstand for stor utvikling og at UH-sektoren jobber intenst med å finne løsninger som kan passe best for å kartlegge om læringsutbytter er oppnådd/innehas. Læringsutbytte skaper utfordringer i karaktersystemet. Det er ikke presisert fra departementets side at et hvert læringsutbytte i alle emner i et studium skal være oppnådd for å kunne tildele studiepoeng i hvert enkelt emne og til sist en grad. Det er heller ikke enkelt å lese seg til en slik stringent praksis i de ulike rammeplaner som styrer mange av utdanningene som tilbys ved HiST. Derimot er det tydelig at alle læringsutbytter på studienivå skal være oppnådd. Disse er selvsagt ikke gjenstand for karaktergivning. Kapittelet har minsket detaljeringsgraden fra tidligere forskrift og gjennom dette gitt bedre mulighet for ulik håndtering der studentenes rettssikkerhet ikke blir skadelidende av det. Dekan har fått økt påvirkning på området som omhandles under kapittelet. Det er foreslått i høringsrunden å anvende begrepet forprøve på ny i forskriften, som en 5-1 samlebetegnelse der HiST pr 2013 benytter arbeidskrav. Dette tas ikke til følge. Arbeidskrav er en betegnelse som er godt innarbeidet i UH-sektoren. Det skal også legges til at det fins andre arbeidskrav enn de obligatoriske. Ved et studium kan det gis fem arbeidskrav, hvorav fire må være godkjent før oppmelding til eksamen. Da er kun fire obligatoriske, ikke det femte. Behovet for endring av den generelle beskrivelsen av karakteruttrykk A-F og tilpasning til 5-2 kvalifikasjonsrammeverket er diskutert. Når det likevel ikke foreslås endring i beskrivelsene i ny forskrift skyldes det at det er grunn til å anta at UHR som «eier» av denne beskrivelsen vil ta initiativ til slik endring på nasjonalt nivå. Beskrivelsene tas derfor ut av forskriften. Det presiseres at vurderingsmappa skal vurderes samlet. Det er bærer ikke mening å 5-2 (5) fastsette karakter for enkeltarbeider i vurderingsmappa. Hele mappa skal som enhet vurderes med én karakter. Enkelte arbeider kan derfor være av lav kvalitet som i seg selv ikke er tilfredsstillende, men dette skal vektes mot utvikling i læring og ulike stadier i utdanningens oppnåelse av kompetanse og læringsutbytte. Prosessen for utvelgelse skal, som nevnt i 5-1, fremgå av emnebeskrivelsen. Presisering om hvordan delkarakterer slås sammen og at dette skjer gjennom det 5-2 (6) studieadministrative systemet (p.t. FS) er vurdert som nødvendig av Kunnskapsdepartementet. Forskriften regulerer bachelor- og masteroppgaver. Ved innlevering av ny bachelor- eller 5-4 masteroppgave gjelder forskriftens 5-7 (6) «tregangsregelen», som for alle andre eksamener. Teksten i 5-6 er påvirket av andre høgskolers reglement. Det er et bevisst skille mellom bachelor og masteroppgave. Masteroppgaven har et svært stort omfang (studiepoeng og tid), utvikling av en ny oppgave vil ikke kunne være gjennomførbar uten støtte fra Lånekassen. For 6

7 bacheloroppgaver, som kan være ned til 15 sp, er dette derimot godt mulig. Det er opp til forvaltningens skjønnsutøvelse utøvd av dekan (eventuelt delegert ned i linja) å håndtere forholdet mellom «ny» og «forbedring / omarbeiding» for bacheloroppgave, og hva som er «vesentlige endringer» for masteroppgave. Utdanningenes egenart tilsier at en omforent formulering vil bli svært generell og dertil lite anvendbar. Studenter får fortsatt anledning til to forsøk i praksis. Rammeplaner har tidligere satt 5-5 begrensinger for antall forsøk i praksisstudier. Denne begrensingen finnes ikke i dagens utgave av rammeplanene. I arbeidsgruppa ble det tatt til orde for at praksisstudier som vurderingsform bør ses under det samme regelverk som andre vurderingsformer med en begrensing på tre forsøk. Dette forslaget ble endret etter høringsrunden. Det må være klart at dersom praksis defineres som arbeidskrav vil det ikke være noen begrensninger i antall forsøk ut over bestemmelser om studietid og progresjonskrav. HiST må være tydelig på hvordan praksisstudier defineres, slik at vi legger til rette for at studentenes rettssikkerhet etterleves. Det var fra høringsrunden foreslått å beskrive konsekvenser ved manglende innlevering av politiattest, MRSA osv.; dette er studiespesifikt og kan endres ved endrede statlige krav og beskrives derfor i studieplanen, ikke forskriften. NOKUTs evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen (juni 2013) var tydelig på at HiST har enkelte utfordringer knyttet til kvalitetssikring av praksisstudier ved HiSTs utdanninger. Blant annet peker NOKUT på at det er få som stryker i praksisstudiene, noe som kan være en følge av manglende kvalitetskontroll på studenter og vurderingsordninger. Det er svært viktig at HiSTs regelverk om praksisstudier etterleves, slik forskriftsfestet i 5-5 (1) og elaborert i egne dokument. Etter innspill fra klagenemda er det valgt å foreslå at sensorer/sensorkommisjoner skal 5-6 (2) gjøres kjent for studentene før eksamen. Sensor kunngjøres i god tid før eksamen via høgskolens nettsider. «God tid» underkastes skjønnsutøvelse. Informasjon om sensorer i emnet vil være god service til studentene og forenkle mulige utfordringer med tanke på habilitet. Formuleringen er vid nok til å ivareta problematikk rundt sensorkorps og spesifikke tema som følger av valg av sensor. Vedrørende begrepet «god tid» så dekkes dette av at når HiST vet hvem som er sensor, så kan studenten få tilgang til informasjonen ansettelse av sensor er ikke unntatt offentligheten. Faglærer er så godt som alltid sensor, vedkommende er aldri anonym, denne informasjonen er tilgjengelig allerede og har aldri medført belastning for faglærer. Det er et ønske om å begrense anledningen til å melde seg opp til forbedring av 5-6 (5) karakter gjennom å åpne for dette kun ved ordinær eksamen. Bakgrunnen for denne begrensningen er å minske arbeidsbelastningen for vitenskapelig ansatte ved sensur, forenkle administrasjonen av ny/utsatt (antall eksamensvakter, oppgavesett, leie av rom med nok plasser til eksamen osv.) og å minske utgifter til ekstern sensor og romleie. Det er ikke uvanlig ellers i UHsektoren med liknende begrensning. Søknad om unntak kan innvilges; hensikten med å legge inn unntaksformulering er eksempelvis å gjøre det mulig for studenter å forbedre karakter ved opptak til masterstudier der karakter C er nødvendig. Unntakene er av en skjønnsmessig vurdering som ligger til dekan, som derfor har fullmakt til å innvilge adgang til forbedring av karakter under ny/utsatt eksamen. Etter rådføring med andre institusjoner er varslingsplikten, som tidligere var tilknyttet 5-7 (3) kvalifisering til å avlegge eksamen på grunn av ikke godkjente arbeidskrav, definert som å ikke falle inn under forvaltningslovens definisjon av enkeltvedtak. Studenten skal dog fremdeles gis anledning til å oppfylle kravene, og ansvar presiseres i 5-7 (3). Det er flere spørsmål rettet mot dette punktet i høringsrunden. Inneværende forskrift gir en frist på tre uker før eksamen for varsling, tidsfristen har gitt utiltenkte komplikasjoner for utdanningene og fjernes. Paragrafen bevares for å gjøre det klart at HiST har et ansvar for å informere studenten om vedkommende får tilgang til eksamen og samtidig gi studenten mulighet for å gjøre noe med dette. Obligatoriske arbeidskrav er ingen straffemetode, men en læringsform. Metoden for å bidra til bedre læring for studenten må derfor ikke ende opp som en skranke over hvilken det skal være svært vanskelig for studenten å komme. En slik metodikk er deleksamen, ikke arbeidskrav. Varsling kan skje via HiSTs nettsider for 7

8 studiene, det være seg Itslearning eller andre plattformer som HiST vil benytte. Dette ligger det til rette for alt i Obligatorisk oppmøte knyttes eksklusivt til praksisstudier og ferdighetstrening. Det er 5-7 (4) et behov for at institusjonen skiller ønsket om godt oppmøte på forelesning samt det generelle synet om at forelesningens materiale er sentralt for læring, fra hva som er nødvendig aktivitet for å tilegne seg læringsutbyttet i emnet. For noen pedagogiske metoder, som for eksempel PBL, vil dette kunne gi utfordringer, men det er likevel ingen grunn til å kreve oppmøte i den undervisningen. HiST skal være forsiktige med å kreve mer obligatorisk deltakelse enn hva det legges opp til i rammeplanene, av hvilke alle med praksisstudier nevner praksis som obligatorisk og kun rammeplan for GLU og for sykepleie spesifiserer tidsbruk (hhv totalt og gjennomsnitt pr uke). Hvis læringsformene gjøres attraktive nok, vil studentene delta. Det er verdt å huske at studenter ønsker å få tilbud om gode læringsaktiviteter. Studenter kan også ønske å velge bort egen deltakelse, med informert risiko om ikke å bestå vurderingen av sitt læringsutbytte i emnet, det er friheten studenter har. Enkelte studier har pr 2013 obligatorisk oppmøte til undervisning for å kvalifisere seg til vurdering og tilbyr alternativ til dette ved skriftlige arbeidskrav. Dette legger til rette for at studenter kan tilegne seg den læring som våre utdanninger legger opp til, samtidig som at de kan involvere seg i studentpolitikk, være småbarnsforelder, og ha sykdomsfrafall uten at konsekvensene blir for store. For praksisstudier og ferdighetstrening er læring så tett integrert med deltakelse at obligatorisk oppmøte kan anvendes her. Det er samtidig viktig å huske her at også studenter faller inn under arbeidsmiljøloven. Veiledning til bacheloroppgave og masteroppgave håndteres kontraktuelt mellom student og faglærer/veileder. Det er stilt spørsmål i høringsrunden om eksempel på «særskilte grunner» for fjerde 5-7 (6) gangs forsøk til eksamen. Søknad skal behandles av studiedirektør. Fjerde gangs forsøk på eksamen skal, som tredje gangs forsøk på praksis, søkes om på særskilt grunnlag. Grunner som kan medføre innvilgelse er ved sykdom, akutte lidelser og omstendigheter langt utenfor ens kontroll som hindrer fremmøte (når en student ikke møter til eksamen vedkommende er oppmeldt i registreres dette som et forsøk). Eksemplene som er valgt her er selvsagt langt fra uttømmende, særskilte grunner vil kunne variere like mye som det er studenter multiplisert med eksamener. Søknader om fjerde gangs forsøk skal ikke være alternativ til klage. Det er forståelig at søknader avslås. For unntaksbestemmelser som denne er det viktig at fullmakt til innvilgelse ligger hos studiedirektør, slik at studenter garanteres likebehandling. Omhandler fritak fra vurdering. Paragrafen tar også opp konsekvenser av fritak og må 5-8 anvendes i sammenheng med 4-5. Dette dreier seg om studentens ønske om innpassing av tidligere oppnådd læringsutbytte ev realkompetanse, og hvordan HiST behandler søknader om dette. Universitets- og høyskoleloven gir føringer i 3-5. Frist for søknad om fritak endres til innen tre uker etter semesterstart, det er ønske i høringsrunden om å øke fleksibiliteten i søknader fra eksisterende forskrifts formulering om ved studiestart. Pr. semester passer bedre med praksis og er mer brukervennlig. Det er et behov for å forskriftsfeste studentens rettigheter til å benytte andre språk enn 5-10 norsk i vurdering av læringsutbytte. Det er viktig å legge myndigheten til innvilgning av dette hos dekan, som faglig ansvarlig instans. I høringsrunden var det spilt inn ønske om å rettighetsfeste høgskolens mulighet til å gi eksamen på engelsk, særskilt når undervisning er gitt på andre språk enn norsk. Ved å gi studenten anledning til å levere besvarelser på engelsk tilrettelegger vi også bedre for internasjonalisering av vår virksomhet. I høringsrunden ble det forespurt forslag på særordninger og tilretteleggelse (3) Variasjonen i behov vil være enormt, og det er viktigere å fokusere på den individuelle students behov enn å gi ei liste som burde etterfølges, men som likevel ikke kan anvendes pga. sammensatt problematikk hos studenten. Dekan må vurdere søknaden for å se studentens utfordring og deretter vurdere hvilke tiltak som kan tilbys for å kompensere for draw-back som eksempelvis 8

9 nevnt i 5-10 (1). Tillegg i tid ved skriftlig skoleeksamen, oppgavesett innlest på lydfil, eget rom under eksamen, individuell vurdering og ikke gruppeoppgave, muntlig vurdering i stedet for skriftlig skoleeksamen alle disse er tiltak som er brukt i UH-sektoren og som kan imøtekomme behov (eller begrensninger) hos studenten. HiST ønsker å vurdere studentens læringsutbytte, ikke la vedkommende begrenses av en eventuell funksjonsnedsettelse el.l. Det er dekan som er optimal til å kunne vurdere den beste vurderingsform for studentens kompetanse i emnet. Tilretteleggelse skal ikke gi konkurransefortrinn. Paragrafen om sensur forenkles og mer ansvar legges over til dekan; i faglig linje. Det er 5-12 grunn til å fokusere mer på 5-12 (5) om tilsynssensor innenfor kvalitetssikring av sensur. Noen institusjoner i vår sektor har tilsynssensor knyttet opp til hvert emne i studiet. Tilsynssensor skal benyttes så ofte som dekan finner det nødvendig. Det foreslås her å kreve tilsynssensor minimum hvert fjerde år, for evaluering av vurderingen (sensur) eller vurderingsordningene (jf. uhl 3-9 (1). Med større vekt på tilsynssensor, fjernes minimumskrav om ekstern sensor i 1/5 av studieprogrammet målt i studiepoeng. Kvalitetsreformen (St.melding 27, kap 5.3.5) gir mulighet for å begrense ekstern sensur og NIFU STEP rapport 21/2009 «Hva er viktige kvaliteter ved god sensur?» problematiserer ytterligere hvorfor institusjoner i UH-sektoren benytter seg av ekstern sensor. Det kan, som rapporten peker på, være god kvalitetssikring av sensur å bruke interne sensorer i stedet for ekstern. «Det mest utfordrende spørsmålet er hva variasjonen vi finner i sensurpraksis betyr for kvaliteten på sensuren. I fagmiljøene synes det å være en klar oppfatning at ekstern sensur sikrer kvaliteten på sensuren. I de tilfellene der man har endret sensurpraksis i retning av mer intern sensur og bruk av tilsynssensor står hensynet til kvalitetssikring sterkt. Ekstern sensur vurderes å sikre nasjonal standardisering av vurderingene. Samtidig uttrykkes en skepsis mot å oppfatte ordninger med ekstern sensur som det eneste rette når det gjelder å sikre kvalitet på sensureringsarbeidet» (NIFU STEP 21/2009:47). Det er ikke dokumentasjon tilgjengelig som bygger opp under at ekstern sensur har bedre effekt enn tilsynssensor. Ved økt bruk av tilsynssensor vil HiST sannsynligvis bedre kunne imøtekomme skranken i uhl 3-9 (1) om at «Universitetet og høyskoler skal sørge for at kandidatens kunnskaper og ferdighet blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte.» Denne dreining gjelder ikke ved «bedømmelse av kandidatenes selvstendig arbeid i høyere grad» jf uhl 3-9 (2) hvor minst en ekstern sensor skal brukes. Det er også vurdert formålstjenlig å legge krav om to sensorer hvorav en ekstern ved bacheloroppgaver. Ekstern sensor på bachelor- og masteroppgave kan selvsagt være veileder i bedrift /organisasjon utenfor HiST. Forslag til tekst: 5-1 Definisjoner Eksamen: Ordinær eksamen: Utsatt eksamen: Ny eksamen: Obligatoriske arbeidskrav: Mappe: Vurderingsform. Alle typer prøver og arbeider som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter for et emne. En vurderingsform kan omfatte flere deleksamener, og i så fall skal fastlegging av samlet karakter (vekting) fremgå av emnebeskrivelsen. Vurderingsformen kan være individuell eller i fastlagte grupper. Den vurderingsform som holdes når undervisningen i et emne eller del av et emne er avsluttet. Vurderingsform for studenter som var sykemeldt eller hadde annet gyldig fravær ved siste ordinære eksamen. Vurderingsform for studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen. Arbeidskrav som må være gjennomført og godkjent for å gi adgang til / kvalifisere for vurdering Læringsmappe er en samling tekster og/eller andre arbeider som er produsert gjennom en viss periode. Samlingen dokumenterer prosess og/eller produkt, 9

10 5-2 Karaktersystem og skal vise studentens faglige refleksjoner og kompetansemessige utvikling. Vurderingsmappe består av et utvalg av arbeider fra mappa og danner grunnlaget for vurdering. Prosessen for å bestemme hvilke element i læringsmappa som skal telle med i mappevurderingen, skal fremgå av emnebeskrivelsen. (1) Ved vurdering benyttes seksdelt karakterskala A til F som tilrådd fra Universitets- og Høyskolerådet (UHR), der F er karakter for å ikke bestå vurderingen og ikke bli tilkjent studiepoeng for emnet. (2) Vurderingen kan også graderes etter en todelt skala med karakterene bestått og ikke bestått. (3) Ved bruk av vurderingsuttrykkene i (1) og (2) skal det fremgå av emnebeskrivelsen hva som kreves for å bestå. Dette fremgår av læringsutbyttebeskrivelsene. (4) Arbeidskrav vurderes til godkjent / ikke godkjent og gir ikke uttelling i studiepoeng. (5) Mappevurdering består av ulike arbeider som skal vurderes samlet. Elementene som vurderes må som helhet, ikke kun enkeltvis, være bestått for at vurderingen skal gi bestått karakter. (6) Ved fastsetting av endelig karakter på bakgrunn av flere delvurderinger gis endelig karakter etter at alle delvurderingene er vurdert til bestått karakter. Sammenslåing av delvurderinger skal skje automatisk via det studieadministrative systemet. Emnebeskrivelsen skal gi oversikt over eksakt vekting og beregning av samlekarakter. Karakter A gis høyest tallverdi, og sammenslåingen skjer matematisk. (7) Dersom en kandidat har fremstilt seg til samme vurdering mer enn én gang, blir beste karakter gjeldende. 5-3 Vurderingsformer (1) Dekan fastsetter hvilken vurderingsform, ev. kombinasjon av vurderingsformer, som skal gjelde for et emne. Oversikt over hvilke vurderingsformer som er fastsatt for et emne, skal framgå av emnebeskrivelsen. Det samme gjelder regler for vekting av de enkelte vurderingsformer. Endringer i vurderingsform kan ikke gjøres etter emnets oppstart, uten at alle studenter registrert på emnet skriftlig har akseptert endringene. (2) Dekan kan gjøre unntak fra uhl 3-9 (3) om offentlighet i hvert enkelte tilfelle. Klinisk eksamen er unntatt fra offentlighet. (3) Vurderingsformene legges opp slik at studentens klagerett jf. uhl 5-2 og 5-3 sikres. 5-4 Bachelor- og masteroppgaver (1) Dersom bacheloroppgaven vurderes til ikke bestått eller karakter F, må studenten levere en ny besvarelse. Forbedring / omarbeiding er ikke tilstrekkelig. Oppgaven kan presentere det samme temaområde med samme empiri / datagrunnlag. (2) Dersom masteroppgaven vurderes til ikke bestått eller karakter F, kan en ny eller omarbeidet oppgave med vesentlige endringer leveres til sensur en ytterligere gang. (3) Når studenten har fått vurdert en masteroppgave til bestått resultat er det ikke anledning til å få vurdert en ny masteroppgave innenfor det samme studieprogram. (4) En bachelor- eller masteroppgave som er vurdert bestått, kan ikke leveres inn til ny vurdering, selv i omarbeidet form. 5-5 Veiledet praksis 10

11 (1) Praksisstudier skjer under veiledning og kontinuerlig vurdering. Når studenten står i fare for ikke å bestå, skal studenten varsles skriftlig innen fastsatt frist, veiledes om hva som er påkrevd for å kunne bli vurdert til bestått, kvittere på denne veiledningen, og gis anledning til å forbedre utilstrekkelig kompetanse. Studenten skal kvittere på vedtaket om påkrevd forbedring. (2) Det er anledning til å gjennomføre hvert praksisstudium to ganger. Bare i særskilte tilfeller kan det innvilges et tredje gangs forsøk. (3) Hvis praksis er definert som del av eller eget arbeidskrav, gjelder 5-5 (3). (4) HiST utvikler retningslinjer for gjennomføring av praksisstudier. 5-6 Eksamensplan (1) Tidsperiode for den enkelte vurdering fastsettes av dekan i samråd med studiedirektør. Tidspunkt kunngjøres på høgskolens nettsider. Eventuelle endringer skal være kunngjort innen oppmeldingsfristen. Endringer på et senere tidspunkt kan bare gjøres ut fra særlig tungtveiende grunner og i samråd med de oppmeldte studenter. (2) Sensor kunngjøres i god tid før vurderingen via høgskolens nettsider. (3) Dekan i samråd med studiedirektør fastsetter tidsperiode for utsatt eksamen. Eksamensdato kunngjøres senest tre uker forut for eksamen. Utsatt eksamen avvikles slik at videre studieprogresjon er mulig. Utsatt eksamen skal normalt være avviklet innen utgangen av påfølgende semester. (4) Ny eksamen kan arrangeres på samme tid som ordinær eller utsatt eksamen. (5) Studenter som ønsker å forbedre eksamenskarakter som er bestått, skal melde seg opp til ordinær eksamen. Unntak kan gjøres etter begrunnet søknad til eller vedtak av dekan. 5-7 Adgang til å avlegge eksamen (1) For å få fremstille seg til vurdering, må studenten være semesterregistrert for gjeldende semester. Det er studentens ansvar å registrere seg og melde seg til vurdering innenfor de frister som er fastsatt og kunngjort av høgskolen. (2) Den som er gitt adgang til eksamen med hjemmel i uhl 3-10 (1) og (2), må ha betalt fastsatte avgifter. (3) Arbeidskrav skal fremgå av studieplan. Student som står i fare for å bli nektet vurdering pga. manglende obligatoriske arbeidskrav, skal varsles av dekan før den aktuelle eksamen. Varsling kan gjøres via de nettsteder som høgskolen benytter for faglig kommunikasjon med studentene. Dekan skal gi studenten anledning og frist til å oppfylle kravene. (4) Obligatorisk oppmøte brukes kun ved gjennomføring av praksis eller i ferdighetstrening. Det spesifiseres i studieplan hvilken andel fravær som kan godkjennes. Arbeidsmiljøloven skal følges. (5) Dekan kan sette betingelser til studieprogresjon for at en student flyttes opp til neste årstrinn. (6) Det er ikke anledning til å fremstille seg til vurdering i samme emne mer enn tre ganger. Ved ny eller utsatt eksamen gjelder det pensum som var fastsatt siste gang det ble gitt undervisning i emnet. Studenten kan etter søknad med særskilte grunner maksimalt innvilges et fjerde forsøk. (7) Antall gjennomførte eksamensforsøk følger person, ikke studieretten. (8) Det skal gis tilbud om eksamen i et emne i inntil ett år etter at emnet ikke lenger eksisterer på studieprogrammet. 11

12 5-8 Fritak for vurdering (1) Dokumentert søknad om fritak for vurdering fremsettes overfor studiedirektør. Godskriving av beståtte emner, fag, eksamen eller prøve fra andre institusjoner under loven skal gis når høgskolens faglige krav er oppfylt, jf. uhl 3-5 (1). Dokumentasjon av realkompetanse kan gi grunnlag for fritak, jf. uhl 3-5 (2). Kontroll av dokumenterte kunnskaper kan kreves, jf. uhl 3-5 (4). (2) Søknad om fritak for eksamen eller prøve bør være fremsatt innen tre uker etter påbegynt semester. (3) Innpassing skal framgå på vitnemål, med angivelse av grunnlaget for fritak. (4) Dersom en student vurderes i emner som helt eller delvis overlapper hverandre, skal dette normalt føre til reduksjon i studiepoeng på vitnemål eller karakterutskrift. Slik faglig overlapping skal om mulig være opplyst i aktuell studieplan. Studiepoengreduksjonen gis fullt ut i det emnet som overlappes av et annet emne, eller i det emne hvor studenten sist har blitt vurdert. 5-9 Oppmelding, trekk og fravær fra vurdering (1) Oppmelding til vurdering skal skje via høgskolens nettsider. Informasjon om gjeldende rutiner og frister for oppmelding kunngjøres på høgskolens nettsider. (2) Det er studentens ansvar å kontrollere at oppmeldingene er korrekte. (3) Trekk fra vurdering må skje senest to uker før dato for start av vurderingen. Unntak gjelder læringsmappe hvor frist er lik frist for siste innlevering i læringsmappa. Melding om trekk gjøres via høgskolens nettsider. En student som har trukket seg fra en vurdering regnes som ikke å ha vært oppmeldt til denne, og kan derfor ikke fremstille seg på nytt før ved neste ordinære eksamen. (4) Uteblivelse fra vurdering regnes som ett forsøk til vurdering i emnet, med mindre studenten leverer gyldig legeerklæring. Frist for å levere legeerklæring er syv dager, regnet fra dato for slutt av vurderingen. Ved gyldig fravær kan studenten fremstille seg til utsatt vurdering Tilrettelegging av vurderingsform (1) Hensikten med tilrettelegging av vurderingsform er å kompensere for ulemper som funksjonsnedsettelse, funksjonshemming, midlertidig skade, manglende språkkunnskaper eller lignende medfører slik at alle kandidater gis tilnærmet like vilkår under gjennomføring av vurderingen. (2) Studenter med behov for å få tilrettelagt vurderingsform, må sende dokumentert søknad til dekan innen de oppgitte fristene. Dokumentasjon skal være av nyere dato. Er grunnlaget for tilrettelagt vurdering oppstått etter utløp av frist, blir søknad likevel behandlet. Dersom behovet for tilrettelegging er permanent, kan godkjennelse gis for hele studietiden. (3) Tilrettelagt vurderingsform kan gis i form av blant annet endret vurderingsform, spesiell fysisk tilrettelegging, særskilte hjelpemidler, utvidet tid til eksamen. Høgskolen tilbyr tilretteleggingen som dekan finner optimal for vurdering av studentens kompetanse i emnet. (4) Kandidater som ikke har norsk, svensk eller dansk som morsmål, skal normalt gis adgang til å bruke tospråklige ordbøker. Dette gjelder ikke eksamener som er spesielt tilrettelagt for denne studentgruppen. (5) Vurdering kan foregå på engelsk. Dette gjelder blant annet i emner der undervisningen skjer på andre språk enn norsk. Dette vedtas av dekan og angis i emnebeskrivelsen. Unntak fra kunngjøring i emnebeskrivelsen skjer ved kunngjøring via de nettsteder som høgskolen benytter for faglig kommunikasjon med studentene. 12

13 (6) Eksamensbesvarelse, prosjektoppgave og bachelor-/masteroppgave kan søkes til dekan om å få levere på engelsk. (7) Vurdering kan, etter begrunnet søknad og i særskilte tilfeller, avvikles utenfor institusjonen. Forutsetning er at dette kan skje under betryggende kontroll og at institusjonene godkjennes på forhånd. Studenten kan ilegges en avgift som dekker høgskolens merkostnader Hjelpemidler Dekan fastsetter hvilke hjelpemidler som er tillatt ved vurderingsformen i et emne. Tillatte hjelpemidler skal framgå av emnebeskrivelsen. Tillatte hjelpemidler opplyses også ved oppgaveteksten. Studentene har plikt til å sette seg inn i hva som er lovlige hjelpemidler ved den gjeldende vurdering Sensur (1) Høgskolen skal sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte, jf. uhl. 3-9 (1). Kandidatene skal, så langt det er mulig, sikres anonymitet. Det skal derfor benyttes tilfeldig kandidatnummerering. (2) Dekan oppnevner sensorer. Det skal utarbeides sensorveiledning eller løsningsforslag i forbindelse med sensur av skriftlige eksamener. Dette skal være tilgjengelig for sensor før vurderingen starter og tilgjengelig for studentene når sensur foreligger. (3) Ved hvert studieprogram skal det benyttes ekstern sensor i tillegg til intern i minimum ett emne pr. årstrinn, utvalgt av dekan. Ekstern sensor kan ikke ha vært ansatt ved HiST det siste året. Muntlig vurdering skal ha minst to sensorer, hvorav en ekstern. (4) Ved bacheloroppgaver, masteroppgaver, muntlig vurdering som er tilknyttet enten bacheloreller masteroppgaver, og ved klagesensur jf. uhl 3-9 (5) skal det være minst to sensorer, hvorav minst én ekstern. (5) Tilsynssensor. Ekstern evaluering av vurderingsordningene, jf. uhl 3-9 (1), kan gjennomføres for deler av et studieprogram eller for ett eller flere studieprogram samlet. Innen hvert studieprogram skal dekan tilse at det gjennomføres ekstern evaluering av vurderingsordningene minimum hvert fjerde år. (6) Ekstern sensor ved masterstudium må ha førstekompetanse, unntak etter særskilt vurdering av realkompetanse. (7) Sammensatt vurdering. Forbedring av karakter for én del av sammensatt vurdering fører ikke til at de andre delene skal vurderes på nytt. Når vurderingsordningen omfatter justerende muntlig, må hovedvurderingsform bestås før justerende muntlig kan gjennomføres. (8) Sensur, inklusive klagesensur, skal foreligge innen tre uker jf. uhl 3-9 (4). For klagesensur og vedtak i institusjonens klagenemnd løper tre ukers frist fra hhv klagefrist og vedtak i klagenemnda. For masteroppgaver og tilsvarende større skriftlige arbeider er sensurfristen seks uker fra innlevering. Særskilte grunner kan gi utvidet frist. Sensur skal være tilgjengelig senest første virkedag etter sensurfristen. Kunngjøring av eksamensresultat gjøres fortløpende via høgskolens nettsider når sensur er innlevert av sensor. Studentene er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med sensuren. Kapittel 6 Klage og fusk Kapittelet er bygd opp av paragrafer som er skilt ut av et tidligere omfangsrikt og litt uoversiktlig kapittel fem. Paragrafene omhandler klagenemnda, krav om begrunnelse, klage på karakter, klage over formelle feil, og fusk / forsøk på fusk, i tråd med hva andre institusjoner også gjør. Det vurderes etter høringsrunden at det er behov for å tydeliggjøre disse prosessene for studenter og ansatte og derfor skille de ut som eget kapittel. 13

14 Det er foretatt en endring fra eksisterende forskrift i og med at det godtas individuelle 6-2 (3) klager på gruppearbeid. Dette gjøres, som ved flere andre institusjoner i UH-sektoren, for å forbedre enkeltindividets rettssikkerhet. Karakterfastsetting er et enkeltvedtak som gir klagerett jf. forvaltningsloven. Et arbeid utført av en gruppe er selvsagt et kollektivt produkt, men dette står ikke i veien for at enkeltindividet har klageadgang på vurderingen, enten ved karakterfastsettingen eller ved formelle feil. Siden klage på karakter kan medføre nedsatt karakter vil det være urettferdig å la karakter for de studenter som ikke klager også settes ned. Forslag til tekst: 6-1 Klager (1) Klagenemnda ved høgskolen behandler klager fra studentene på enkeltvedtak. Inkludert her er klager om formelle feil ved eksamen jf. uhl 5-2 samt andre klagesaker som vedtatt i høgskolens styre. (2) Klagenemnda behandler saker med hjemmel i universitets- og høgskoleloven kap. 4. Vedtak under kap. 4 kan påklages til departementets nasjonale klageorgan der dette er angitt. 6-2 Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting (1) Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting behandles etter uhl 3-9 (5) og 5-3. Ved klagebehandlingen sendes vurderings-/oppgavetekst, klagers besvarelse og selve klagen, samt sensorveiledning til klagesensorene. (2) Krav om begrunnelse og klage over karakterfastsettelse fremsettes overfor høgskolen iht. gjeldende prosedyre. (3) Ved klage på karaktersetting på felles besvarelse der det gis én felles karakter (gruppe- / prosjekteksamen) godtas individuelle klager. Kun klagers karakter utsettes for ny vurdering. (4) Fremmes klage over karaktersetting før vitnemål er utferdiget, vil vitnemål ikke bli utstedt før klagen er ferdig behandlet. Dersom vitnemål er utferdiget etter fullført utdanning, må det returneres til høgskolen før klagen tas til behandling. (5) Vurderinger som etter sin art ikke kan etterprøves, eksempelvis muntlig prestasjon eller praksisopplæring, kan ikke påklages mht. karakterfastsetting, jf. uhl 5-3 (5). 6-3 Klage over formelle feil Klage over formelle feil ved vurdering eller sensur behandles etter 5-2 i uhl. Slik klage avgjøres av høgskolens klagenemnd, etter først å ha vært behandlet av førsteinstans. 6-4 Fusk eller forsøk på fusk (1) Fusk er å handle i strid med retningslinjene for den enkelte vurdering, eller i studieløpet for øvrig. Eksempler på slike tilfeller: benytte eller ha tilgjengelig ulovlige hjelpemidler ved den bestemte eksamen eller prøve feilaktig bruk av tillatte hjelpemidler presentere andres arbeid som sitt eget; plagiat ureglementert samarbeid mellom kandidater eller grupper urettmessig å ha skaffet seg adgang til eksamen på andre måter handle slik at det urettmessig kan gi fordeler ved vurderingsformen eller i forbindelse med obligatoriske arbeidskrav (2) Fusk og forsøk på fusk behandles etter 4-7 og 4-8 i uhl. Dette innebærer at følgende reaksjoner kan gjøres gjeldende for studenter som fusker eller forsøker å fuske: annullering av gjeldende eksamen eller prøve, jf. uhl

15 utestenging fra høgskolen og fratakelse av retten til å gå opp til eksamen ved andre institusjoner under samme lov i inntil ett år, jf. uhl 4-8. Når det fattes vedtak om utestenging, er dette en reaksjon som kommer som tillegg til annullering. (3) HiSTs klagenemnd fastsetter reaksjonsformen ved fusk eller forsøk på fusk. Studenter som får annullert eksamen etter uhl 4-7, har kun adgang til å fremstille seg til påfølgende ordinær eksamen. Kapittel 7 Vitnemål og karakterutskrifter Paragrafen er tilkommet etter sak i klagenemnda der en student ønsket utstedelse av 7-1 (5) vitnemål for rammeplanstyrt utdanning som var avsluttet før utløp av gyldighetsdato, men søknad ble sendt inn lenge etter. Saken ble tatt på råd med andre institusjoner i sektoren og praksis samt det juridiske var klart; vitnemålsutstedelse er ikke begrenset av utløpsdato på gyldighet i rammeplaner. Rammeplanene omhandler tilbudet av utdanningen. Det har vært innsigelser på 7-1 (7) i høringsrunden. To enheter ønsker å la det være 7-1 (7) åpning for at HiST kan utstede vitnemål ved forbedring av karakter. Dette er en service noen av institusjonene i UH-sektoren gir. Samtidig er det ikke uvanlig i UH-sektoren å utstede vitnemål kun en gang, for deretter å utstede karakterutskrift. Det gis nå anledning til å reservere seg mot utstedelse av vitnemål, for å gjøre det mulig å få beste karakter på vitnemålet. Høgskolens utstedelse av vitnemål er å gi vårt kvalitetsstempel på en student. Et slikt dokument skal kun gis en gang for en utdanning. Duplikat utstedes med krav om avgift. Forslag til tekst: 7-1. Vitnemål og Diploma supplement (1) Vitnemål utstedes etter avsluttet grad eller yrkesutdanning jf kap.2. Unntak spesifiseres i studiets rammeplan. Vitnemål utstedes automatisk. (2) Studenten kan reservere seg mot utstedelse av vitnemål. (3) Diploma Supplement utstedes automatisk til vitnemål. (4) Vitnemål kan utstedes etter 2-2, 2-3, 2-4 og 2-5 etter søknad vedlagt relevant dokumentasjon. (5) Vitnemål utstedes for rammeplanstyrt utdanninger også etter gyldighetsdato for utdanningen, forutsatt at studenten har avsluttet sin utdanning før gyldighetsdato utløper. (6) Vitnemålet gir informasjon om utdanningen/graden, personalia om studenten og tidspunkt for gjennomføring. Læringsutbytte på studieprogramnivå inkluderes i vitnemålet. (7) Vitnemål utstedes bare en gang. Ved tap av vitnemål kan det etter søknad utstedes duplikat. Dette merkes som duplikat. Det kreves avgift for utstedelse av duplikatvitnemål Karakterutskrifter (1) Videreutdanninger, studier av mindre omfang, ikke fullførte gradsstudier eller yrkesutdanninger dokumenteres ved karakterutskrift. (2) Karakterutskrift gis ved forbedring av karakter som alt inngår i vitnemål eller ved å ta emner som ikke inngår i grad eller yrkesutdanning. Kapittel 8 Utfyllende bestemmelser og ikrafttredelse Forslag til tekst: 8-1. Utfyllende bestemmelser 15