Åsly Skole. Brannteknisk analyse

Transkript

1 Åsly Skole Brannteknisk analyse

2 BRAN N TEKNI SK AN ALYSE Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: RI Br Rev01: Kunde : Peter Bakøy AS Åsly Skole Sammendrag : Sweco Norge AS er engasjert av Peter Bakøy AS for å utarbeide et brannkonsept (jfr. NBI Byggdetaljblad ) i forbindelse med bygging av ny skole i Rissa kommune; Åsly skole. I dette prosjekteringsgrunnlaget er det valgt løsninger som fraviker preaksepterte løsninger. Det er utført brannteknisk analyse for å dokumentere at disse alternative løsningene ivaretar aktuelle forskriftskrav. Bygningen prosjekteres ihht VTEK10 med fravik fra preaksepterte løsninger som verifiseres gjennom analyse. Vi konkluderer med dette dokumentet at prosjektert løsning er minst like god som preakseptert løsning, og er derved tilfredsstillende i henhold til krav i Teknisk Forskrift Endringer etter tilbakemelding fra KPR, samt to nye fravik. Nohell/no tung Rev. Dat o Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av : Sign.: Bjørnar Helleland Kontrollert av : Nina Høm /Odd Inge Tungesvik Oppdragsansvarlig / avd.: Sign.: Oppdragsleder / avd.: Hans Christian Jacobsen / 1711 Roy Hedin / n 4 o ra OPPDRAGSNUMMER ; HB s: \ oppdrag \ trd \ 171 \ åsl y skole \ 08 rapporter - notater \ 01 rapporter \ _ribr02_fraviksdokumentasjon åsly skole_rev01_a.docx

3 Innhold 1 Innledning Underlagsdokumenter og underlagstegninger Lover, forskrifter, standarder, m.v. som er lagt til grunn i prosjektering Prosjekteringsforutsetninger Fremgangsmåte og metode Passive og aktive system Årsaksanalyse Akseptkriterier Brannenergi Hva er redningstjeneste (påregnelig slokkeinnsats) Kvalitative analyser Sannsynlighets og konsekvensanalyse Sårbarhet ved svikt i brannalarmanlegget Konklusjon Referanser s:\oppdrag\trd\171\ åsly skole\08 rapporter - notater\01 rapporter\_ribr02_fraviksdokumentasjon åsly skole_rev01_a.docx

4 1 Innledning Dette dokumentet er utarbeidet for å verifisere sikkerhetsnivået mht. brann ved tilbygg til Åsly skole. Bakgrunnen for behovet for spesifikk verifikasjon av brannsikkerheten ved bygget, er at det er flere fravik fra preaksepterte løsninger. Fravikene gjelder både person- og verdisikkerhet, begge deler verifiseres i denne rapporten. 1.1 Underlagsdokumenter og underlagstegninger Brannteknisk prosjekteringsgrunnlag og branntegninger danner grunnlag for de branntekniske vurderingene som er utført i denne analysen. Drøftingene er basert på følgende dokumenter: Planer, fasader og snitt utarbeidet av Eggen Arkitekter, datert Korrespondanse med oppdragsgiver. Brannteknisk kravspesifikasjon, utarbeidet av RIBR. 1.2 Lover, forskrifter, standarder, m.v. som er lagt til grunn i prosjektering Prosjektet er utført på grunnlag av følgende lover, forskrifter, veiledninger, standarder, m.v.: NS 3901 Risikoanalyse av brann i byggverk [1] (i tillempningsbare deler). Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997 (TEK) [2]. Veiledning til teknisk forskrift (4.utgave, VTEK) [3]. 1.3 Prosjekteringsforutsetninger Prosjekteringsforutsetninger Kriterier Bruk/virksomhet Skole Gårds- og bruksnummer: 122/318 Kommune Rissa kommune Antall plan 3 tellende etasjer Bruttoareal Kjelleretasje: 500 m 2 ( tekniske rom, avfallsrom og WC) 1. etasje: 3445 m 2 (skole og Aula) 2.etasje: 2845 m 2 (skole og aula) Loftetasje: 390 m 2 (tekniske rom) Risikoklasse Aula: RKL 5 Elevareal: RKL 3 Lærerarbeidsplasser og tekniske rom: RKL 2 Brannklasse BKL 1 (fravik) Personbelastning Aula: 253 personer under arrangement (foldevegg stengt) Antall elever totalt: ca. 600 personer Antall ansatte: ca. 70 personer Plassering til Ingen bygg innenfor avstand på 8 m. nabobebyggelse/nabogrense Aktive brannsikringstiltak Automatisk brannalarmanlegg iht. kategori 2 Merknader Manuelt slokkeutstyr Ledesystem s:\oppdrag\trd\171\ åsly skole\08 rapporter - notater\01 rapporter\_ribr02_fraviksdokumentasjon åsly skole_rev01_a.docx

5 Innsatstid brannvesenet Innenfor 10 minutter. 1.4 Fremgangsmåte og metode Analysen er basert på NS 3901, Risikoanalyse av brann i byggverk. Fravikene dokumenteres hver for seg ved hjelp av kvalitative analysemetoder etterfulgt av en felles sårbarhetsanalyse der det fokuseres på konsekvensen ved svikt i brannalarmanlegg. På denne måten vises det at funksjonskravene angitt i TEK er ivaretatt med tiltak som beskrevet i denne rapporten og brannteknisk prosjekteringsgrunnlag av Passive og aktive system Branntekniske tiltak kan deles inn i to typer: aktive og passive. Aktive tiltak starter når en brann bryter ut og kan være for eksempel brannalarm, slokkeanlegg, branndører med dørlukkere, nødbelysning og røykventilering. Aktive systemer kan være sårbare og har ulik pålitelighet basert på statistikk. Feilkilder henføres for det meste til menneskelig faktor gjennom feilhåndtering og bristende vedlikehold. Aktive tiltak kan ha en direkte effekt på selve brannutviklingen, noe passive tiltak ikke har. Passive tiltak er generelt innbygget i bygninger med funksjon å kunne stå imot en brann under gitt tid, for eksempel brannskiller, overflater med god brannmotstand, branndører med mere. Passive tiltak kan svekkes over tid, for eksempel gjennom hulltagning i brannskiller som ikke tettes, branndører som ikke holder tett (som skeive dører eller dører som har skadede tettelister), endring av overflater mm. I den aktuelle bygningen benyttes en kombinasjon av aktive og passive tiltak. Aktive tiltak: Brannalarmanlegg: o Brannalarmanlegget skal styre funksjoner som ventilasjonsanlegg, samt låsesystem og automatdører, i den grad dette benyttes. o Ventilasjonsanlegget skal holdes i normal drift også etter at en eventuell brann har oppstått, noe som hindrer røykspredning i ventilasjonskanaler i en tidlig fase av brannforløpet. Ved deteksjon av røyk i tilluft skal anlegget stoppe. o Anlegget skal kobles direkte til brannvesenets alarmsentral. o Påliteligheten er anslått til 95 % [4], og det forutsettes at det utføres forskriftsmessige kontroller og vedlikehold av anlegget. Selvlukker: - Dører med selvlukker kobles mot brannalarmanlegget og skal lukke ved alarm. Selvlukkere forutsettes vedlikehold jevnlig og forventes da å ha en pålitelighet tilsvarende som for brannalarmanlegget. Passive tiltak: - Brannskiller mellom respektive brannceller for å hindre brann- og røykspredning innenfor 30 minutter. - Røykskille som skal hindre røykspredning til andre brannceller innenfor 30 minutter. s:\oppdrag\trd\171\ åsly skole\08 rapporter - notater\01 rapporter\_ribr02_fraviksdokumentasjon åsly skole_rev01_a.docx

6 - Seksjoneringsvegger som skal stå gjennom et helt brannforløp slik at en brann på den ene siden ikke medfører kollaps på andre siden av seksjoneringsskillet. - Branndører som er en del av brann/røyk/seksjoneringsskillene. 1.6 Årsaksanalyse Statistisk sett er de vanligste brannårsakene [4]: Bar ild (23 %) røyking, levende lys fyring i ildsteder og varme arbeider. Elektriske årsaker (20 %), med serielysbue som hyppigst utløsende faktor. Feil bruk av elektrisk utstyr (14 %), halvparten av disse tilknyttet komfyr/kokeplate og en sjettedel forårsaket av tildekking av apparat/utstyr. Påsatte branner (13 %). Brannårsak legges ikke til grunn for vurderingene i denne analysen, da den baserer seg på forholdene i bygget etter at en eventuell brann er oppstått, detektert, og rømning igangsatt. 1.7 Akseptkriterier Overordnede akseptkriterier er hentet fra TEK [2]. Akseptkriterier er angitt i kvalitativ analyse for hvert enkelt fravik. 1.8 Brannenergi Det er gjort en vurdering av brannenergi i bygningen ihht. byggdetaljblad Brannenergi i bygninger. Byggdetaljbladet angir variabel karakteristisk spesifikk brannenergi i ulike typer bygninger. Verdier er gitt per gulvflate og må regnes om for å få brannenergi per omhyllingsflate. For klasserom i skoler er brannenergi per gulvflate angitt som 347 MJ/m 2, mens for kontor er angitt 511 MJ/m 2. For aula er det ikke angitt verdier direkte. Det er derimot angitt verdier for teater/kino. Denne verdi benyttes i beregning av brannenergi og vurderes å være konservativt siden teater/kino normalt vil ha minst like mye brannenergi som en aula/atrium. I beregningene har omhyllingsflate blitt beregnet ut fra et veggareal samt gulv/tak. Høyde for aula er satt som en gjennomsnittverdi mellom høyder siden høyden ikke er lik overalt. Ut fra dette er brannenergi per omhyllingsflate beregnet ut fra følgende formel: Brannenergi per omhyllingsflate = (Brannenergi per m2 gulvflate*gulvflate)/omhyllingsflate. Brannenergi per omhyllingsflate er da beregnet til 62,7 MJ/m 2 for klasserom, 64 MJ/m 2 for kontor og 85,5 MJ/m 2 for aula. Brannenergien er altså ikke mye over grensen for 50 MJ/m 2 som angir skille mellom lav og normal brannenergi. Lav brannenergi betyr at det vil gå lengre tid før bygningen vil bli overtent og bygningsdeler vil svikte/kollapse enn ved en mer normal brannenergi. Konsekvensen ved brann vil derfor være mindre og det vil derfor være mulig å redusere brannklasse og andre preakseptert ytelser. Beregninger for brannenergi er vist på neste side: s:\oppdrag\trd\171\ åsly skole\08 rapporter - notater\01 rapporter\_ribr02_fraviksdokumentasjon åsly skole_rev01_a.docx

7 1.9 Hva er redningstjeneste (påregnelig slokkeinnsats) I NOU 2001:31 står det: Redningstjeneste er den organiserte og koordinerte innsats mellom offentlige etater, frivillige organisasjoner og andre som iverksettes for å redde mennesker fra død eller skade som følge av en akutt ulykkessituasjon, når situasjonen er slik at en enkelt instans ikke kan løse oppgaven. Det er også redningstjeneste når en slik organisert og koordinert innsats iverksettes i en akuttfase for å avverge eller begrense skade på store materielle verdier eller alvorlig skade på miljø som følge av en ulykkessituasjon, så lenge situasjonen er slik at objekteier, kommune eller fagmyndighet ikke kan løse oppgaven. Definisjonen gir rammene for redningstjenestens oppgaver. Den må suppleres både av en regel om at ved enhver redningsaksjon går hensynet til liv og helse foran hensynet til miljø og materielle verdier og av regler om at det er redningsledelsen som i samråd med berørte myndigheter og eventuelt objekteier, som avgjør om det foreligger et redningstilfelle. Det framgår tydelig at en av redningstjenestens oppgaver er å avverge eller begrense skade på store materielle verdier som følge av en ulykkessituasjon. En brann må regnes som en ulykke per definisjon. Det påregnes derfor at brannvesenet kan utføre en innsats på skolen innom de fastsatte tidene angitt i dimensjoneringsforskriften, hvilket er ca.10 minutter (brannstasjonen er plassert i 1 km avstand fra skolen hvilket normalt skulle tilsi en kortere innsatstid). s:\oppdrag\trd\171\ åsly skole\08 rapporter - notater\01 rapporter\_ribr02_fraviksdokumentasjon åsly skole_rev01_a.docx

8 2 Det prosjekteres med følgende fravik fra VTEK: 1. Bygget prosjekteres i brannklasse Det benyttes røykskiller E 30 [F 30] i stedet for EI 30 [B 30] i enkelte branncellevegger. 3. Flere klasserom inngår i samme branncelle. 4. Det tilrettelegges for rømning via annen branncelle enkelte steder. 5. Unnlatelse av skjerming av rømningsvei mot svalgang i 2.etg fra grupperom Rømningskorridor 180 har blindkorridor som er lengre enn 15 m. 7. Utforming av seksjoneringsvegg. 8. Seksjoneringsvegg trekkes ikke ut i fasade. For øvrig forutsettes det at det benyttes preaksepterte løsninger mht. brannsikring for alle fagområdene (utforming/ arkitekt-, bygg-, VVS- og elektrofagene). 2.1 Kvalitative analyser Fravik 1: Bygget prosjekteres i brannklasse 1 Bygget er inndelt i tre brannseksjoner. Den sørlige seksjonen går over 3 etasjer (samt teknisk rom på loft) men den ene etasjen er kjelleren som bare består av lager og tekniske rom, samt avfallsrom. Lager skal iht. veiledning om Grad av utnytting [8] regnes som hoveddel i nærings og publikumsbygg. Lageret i denne seksjonen er imidlertid av begrenset areal som kun kommer til å benyttes sporadisk, dvs. personer kommer kun til å være der under en kortere periode og ikke stadigværende. Det er derfor nærliggende å sammenligne det med boder i boligbygg som regnes som tilleggsdel. Hadde de samme lagrene vært plassert i et boligbygg ville de ikke blitt klassifisert som hoveddel og derfor ikke vært regnet som tellende etasje. Ihht TEK beregnes lager som et lokale med sporadisk personopphold. Ut fra dette regnes ikke lager som hoveddel i dette bygget. Underetasjen har også renholdslager/renholdssentral som regnes som tilleggsdel ut fra at det er rom for bygningens drift og vedlikehold. Seksjonen har ut fra dette bare 2 tellende etasjer og får brannklasse 1. Den midtre seksjonen går også over 3 etasjer, hvor den ene etasjen er kjeller. Lagerdelen her regnes som tilleggsdel ut fra argumentasjonen over, men inneholder også toaletter/korridor, som skal regnes som hoveddel. Seksjonen består videre av aula (risikoklasse 5) og forskjellige skolerom. Dette tilsier brannklasse 2. Ut fra at toaletter/korridor har minimal personbelastning og svært liten brannbelastning, og en har mulighet til å rømme raskt over i annen brannseksjon (sikkert sted) vurderes det her som akseptabelt å gå ned til brannklasse 1. Toalettene vurderes å ikke gi særlig økt konsekvens ved brann, noe som en økt brannklasse skal ivareta. En økt brannklasse medfører økte krav til brannskiller, overflater og kledning osv. Situasjonen kan sammenlignes med et tilsvarende bygg der disse toalettene ikke var i en egen etasje. Konsekvensen ved en brann vil ventelig være lik i disse bygg. Det vil derfor ikke være rimelig å måtte oppgradere til høyere brannklasse. Den siste seksjonen går over 2 etasjer og skal preakseptert være brannklasse 1. Redusert brannklasse medfører redusert krav til bæresystem på bygget (fra 60 til 30 minutter), brannmotstand på seksjoneringsvegger (fra 120 til 90 minutter) og branncellebegrensende vegger (fra 60 til 30 minutter). Dette vil si at det vil være kortere tilgjengelig rømningstid for de s:\oppdrag\trd\171\ åsly skole\08 rapporter - notater\01 rapporter\_ribr02_fraviksdokumentasjon åsly skole_rev01_a.docx

9 som oppholder seg i bygget, fordi tiden før en kollaps av bygget reduseres, samt at tiden for at brannen sprer seg til andre brannceller enn der den starter også reduseres. Redusert brannklasse medfører redusert krav til overflater i brannceller over 200 m 2 og på ytterkledning, rømningsvei samt sjakter og hulrom. Dette vil kunne medføre at røykspredning og brannomfang vil bli større. Funksjonskrav angitt i TEK 11-3, brannklasse: Ut fra den konsekvens en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige verdier og miljø, skal byggverk, eller ulike deler av byggverk, plasseres i brannklasser etter tabellen nedenfor. Brannklassene skal legges til grunn for prosjektering og utførelse for å sikre byggverkets bæreevne ved brann. Med bakgrunn i ovenstående punkter anser vi fraviket som vurdert, og aktuell paragraf i TEK som ivaretatt. Fravik 2: Flere undervisningsrom inngår i samme branncelle VTEK angir at undervisningsrom med tilhørende birom (RKL 3) skal skilles ut som egne brannceller for å hindre brannspredning. Det er valgt å dele opp ulike undervisningsarealer i plan 1 og 2 i større brannceller som inneholder flere undervisningsrom. De undervisningsrommene som inngår i samme branncelle er generelt der det er mulig å skape store klasserom gjennom å åpne vegger, og det finnes også direkte dører mellom de klasserommene. Dette etter ønske fra virksomheten basert på planlagt bruk og for fleksibilitet. Strengt tatt kan da to undervisningsrom bli ett og blir dermed betraktet som et rent brannteknisk. En inndeling i større brannceller kan påvirke tilgjengelig rømningstid, hvilket må vurderes. Fraviket er vurdert og løsningen sikret tilstrekkelig sikkerhet gjennom følgende: Avstand i fluktvei overstiger ikke på noe sted 16 m, noe som er betydelig lavere enn de preaksepterte 30 m. Ihht. Byggdetaljblad kan ganghastighet ved lav persontetthet settes til 1,3 m/s i horisontal gange. Dette medfører rømningstid er redusert ift. preakseptert nivå med t = 14/1,3 = 10,8 s. Med den korte avstanden i fluktvei vil en innen kort tid komme til annen branncelle, Hvorvidt en rømmer gjennom brannskille eller rømmer gjennom seksjoneringsskille vil i praksis ha liten betydning for rømning. Rømning til annen branncelle kan derfor betraktes som «sikkert sted». Det kan her også bemerkes at Boverkets byggregler (BBR) som utarbeides av myndighetene i Sverige preakseptert tillater rømning via annen branncelle så lenge rømningsveien er tilgjengelig uten bruk av nøkkel eller annet redskap. Det er selvlukkere på alle dører som går fra branncelle og til garderober. Garderober er en av rømningsveiene fra branncellen. Det er preakseptert ikke krav til selvlukker på disse dørene. Det er minst 3 tilgjengelige rømningsveier fra disse branncellene og det er i 1.etasje 2 rømningsveier direkte til det fri fra branncellene. Det kan forventes en innsatstid fra brannvesenet på ca. 5 minutter basert på 1 km avstand, som betydelig mindre enn de enn 10 minutter som dimensjoneringsforskriften angir. Se kapittel Funksjonskrav angitt i TEK 11-8, brannceller: s:\oppdrag\trd\171\ åsly skole\08 rapporter - notater\01 rapporter\_ribr02_fraviksdokumentasjon åsly skole_rev01_a.docx

10 Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet. Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning. Med bakgrunn i ovenstående punkter anser vi fraviket som vurdert, og aktuell paragraf i TEK som ivaretatt. Fravik 3: Det benyttes E 30 [F 30] i stedet for EI 30 [B 30] i enkelte branncellekonstruksjoner Branncellekonstruksjoner skal preakseptert utføres med brannmotstand EI 30 [B 30]. Enkelte skiller mellom klasserom samt skille mellom personalrom er utført som E 30 [F 30]. Dette medfører at røykspredning er ivaretatt mens brannen vil kunne spre seg ved hjelp av varmestråling gjennom brannskillet. Fraviket er vurdert og løsningen sikret tilfredsstillende kvalitet gjennom følgende: I en tidlig fase av et brannforløp vil det være røykspredning som er mest kritisk for rømningen av bygget. Brannenergi for klasserom er i kapittel 1.8 beregnet til å være ca. 62,7 MJ/m 2. Det kan derfor forventes en sen brannutvikling slik at varmestrålingen ikke vil være et hinder for rømningen. Det er i tillegg flere rømningsveier enn det som kreves preakseptert slik at en har mulighet til å velge vekk rømningsalternativ som kan være blokkert. Ved undervisning på skolen vil det være personale på plass som kan forventes å ha kjennskap til bruk av slokkeutstyr ut fra internkontrollforskriftens krav til virksomheter. Disse kan da utøve slokkeinnsats i en tidlig fase av brannen. Det finnes et automatisk brannalarmanlegg. Dessuten tilsier planløsningen at det er gode muligheter for tidlig oppdagelse og manuell varsling av brann, samt å velge mellom de ulike rømningsveiene, selv om brannalarmanlegget ikke skulle fungere. Funksjonskrav angitt i TEK 11-8: Brannceller skal være utført slik at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning. Med bakgrunn i ovenstående punkter anser vi fraviket som vurdert, og aktuell paragraf i TEK som ivaretatt. Fravik 4: Det tilrettelegges for rømning via annen branncelle Utgang fra branncelle skal preakseptert føre til rømningsvei slik at en ikke rømmer via annen branncelle. Unntak er for rom med sporadisk personopphold. Det er i prosjekteringen lagt opp til rømning via annen branncelle. Fraviket er vurdert og løsningen sikret tilfredsstillende kvalitet gjennom følgende: Med kort avstand i fluktvei (maksimalt 16 m) vil personer innen kort tid komme til annen branncelle. Hvorvidt en rømmer gjennom brannskille eller rømmer gjennom seksjoneringsskille vil i praksis ha liten betydning for rømning, ettersom det er personer som ikke er i behov av assistert rømning (som i sykehus og barnehage) som skal evakuere ved brann. Rømning til annen branncelle kan derfor betraktes som «sikkert sted». Det kan her også bemerkes at Boverkets byggregler (BBR) som s:\oppdrag\trd\171\ åsly skole\08 rapporter - notater\01 rapporter\_ribr02_fraviksdokumentasjon åsly skole_rev01_a.docx

11 utarbeides av myndighetene i Sverige preakseptert tillater rømning via annen branncelle så lenge rømningsveien er tilgjengelig uten bruk av nøkkel eller annet redskap. Det finnes et automatisk brannalarmanlegg. Dessuten tilsier planløsningen at det er gode muligheter for tidlig oppdagelse og manuell varsling av brann, samt å velge mellom de ulike rømningsveiene, selv om brannalarmanlegget av noen grunn ikke skulle fungere. Fra følgende brannceller har man 3 rømningsveier, noe som er mer enn preakseptert: o Branncelle med 10. trinn i 2.etg o Branncelle med 9.trinn i 2.etg o Branncelle med 8.trinn i 2.etg. o Branncelle med 7.trinn i 2.etg o Branncelle med 6.trinn i 2.etg o Branncelle med 5.trinn i 2.etg (en av rømningsveiene går her til sikkert sted) Fra følgende brannceller har man 3 rømningsveier, der 1 går direkte til det fri o Branncelle for 1.trinn i 1.etg o Branncelle for 2.trinn i 1.etg o Branncelle for 3.trinn i 1.etg o Branncelle for 4.trinn i 1.etg Funksjonskrav angitt i TEK 11-13: Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikker sted eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller en utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som forer videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. Fra brannceller som bare er beregnet for sporadisk personopphold kan rømning gå via annen branncelle. Med bakgrunn i ovenstående punkter anser vi fraviket som vurdert, og aktuell paragraf i TEK som ivaretatt. Fravik 5: Unnlatelse av skjerming av rømningsvei mot svalgang i 2.etg fra grupperom 266 Rømningstrapper fra svalgang skal være beskyttet i 5 m til hver side av trapp for å sikre rømningen. Det er ikke skjermet mot grupperom 266 i denne avstanden. Fraviket er vurdert og løsningen sikret tilfredsstillende kvalitet gjennom følgende: Trappen vil ventelig benyttes av personer som oppholder seg i garderoben. Disse vil ha kort fluktvei til svalgang (maksimalt 10 m) som er betydelig lavere enn preakseptert avstand på 30 m. Med en ganghastighet på 1,3 m/s iht. byggdetaljblad [6] medfører dette en redusert rømningstid på 20/1,3 = 15,4 s. Videre er avstand i rømningsvei (svalgang + trapp) ikke mer enn ca. 11 m som er betydelig lavere enn preakseptert avstand i rømningsvei på 30 m. Dette gir redusert rømningstid på 11/1,3 = 8,5 s. Total redusert rømningstid blir da ca. 24 sekunder. Det er 3 rømningsveier fra branncellen som 266 inngår i, hvorav den ene er til annen brannseksjon. Funksjonskrav angitt i TEK 11-14: Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde og høyde og være utført som egen branncelle tilrettelagt for rask og effektiv rømning. s:\oppdrag\trd\171\ åsly skole\08 rapporter - notater\01 rapporter\_ribr02_fraviksdokumentasjon åsly skole_rev01_a.docx

12 Med bakgrunn i ovenstående punkter anser vi fraviket som vurdert, og aktuell paragraf i TEK som ivaretatt. Fravik 6: Rømningskorridor 180 har en blindkorridor som er lengre enn 15 m Avstand fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller utgang til sikkert sted må være maksimum 15 m der det er utgang til korridor med sammenfallende rømningsretning. Korridor 180 har en avstand på 22 m noe som vil medføre lengre rømningstid. Fraviket er vurdert og løsningen sikret tilfredsstillende kvalitet gjennom følgende: - Enkelte av rommene får rømning direkte til det fri og er ikke avhengig av å rømme via korridoren. - Hvorvidt en rømmer gjennom brannskille eller rømmer gjennom seksjoneringsskille vil i praksis ha liten betydning for rømning. Rømning til annen branncelle kan derfor betraktes som «sikkert sted». Det bemerkes også at avviket er begrenset (7 m). Det er gjort en enkel beregning på den ekstra tiden som vil gå med på å rømme disse 7 meterne. Denne er gjort iht. byggdetaljblad Tiden beregnes som t = L/v. Lav persontetthet legges til grunn pga. at det er rom som keramikk og tre/metall som har rømning via korridoren. Med en ganghastighet på 1,3 m/s blir rømningstiden t = 7/1,3 = 5,4 s. Tillegget i rømningstid er altså svært lite. - Det kan forventes en innsatstid fra brannvesenet på ca. 5 minutter basert på 1 km avstand, som betydelig mindre enn de enn 10 minutter som dimensjoneringsforskriften angir. Se kapittel Funksjonskrav angitt i TEK 11-14: Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde og høyde og være utført som egen branncelle tilrettelagt for rask og effektiv rømning. Med bakgrunn i ovenstående punkter anser vi fraviket som vurdert, og aktuell paragraf i TEK som ivaretatt. Fravik 7: Utforming av seksjoneringsvegg Seksjoneringsvegg skal preakseptert gå 0,5 m over tak, med mindre taket har brannmotstand EI 60 A2-s1,d0 [A 60]. Det er prosjektert med EI 60 [B 60] brannmotstand på takkonstruksjon i 5 m på hver side av seksjoneringsveggen. Branncellebegrensende konstruksjoner skal understøttes av bærende konstruksjoner med tilsvarende eller høyere brannmotstand. Det er prosjektert med R 30 brannmotstand på bæring av takkonstruksjon (bjelkelag). Løsningen er vist på skisse på neste side. s:\oppdrag\trd\171\ åsly skole\08 rapporter - notater\01 rapporter\_ribr02_fraviksdokumentasjon åsly skole_rev01_a.docx

13 Fraviket er vurdert og løsningen sikret tilfredsstillende kvalitet gjennom følgende: - Det er uavhengige bæresystem på hver side av seksjoneringsveggen. Taket brytes i forbindelse med seksjoneringsskillet. Dermed vil ikke en kollaps på den ene siden medføre kollaps på den andre siden. - Taket utføres med EI 60 [B 60] på både overside og underside i 5 meter på hver side av seksjoneringsvegg. Alt treverk brannimpregneres, inkludert bjelkelag. - Ved en brann på den ene siden kan en forvente at konstruksjonen som understøtter taket kollapser etter 30 minutter, dette pga. søyler som har denne brannmotstand. Bjelkelaget i seg selv har imidlertid 60 minutter brannmotstand, slik at ved en kollaps på den ene siden vil det ta ytterligere 60 minutter å brenne igjennom bjelkelaget på andre siden og dermed få en kollaps her. I tillegg vil taket ha brannmotstand EI 60 slik at en er beskyttet for brannpåvirkning ovenfra i samme tidsrom. En har dermed oppnådd 90 minutters brannmotstand totalt. Funksjonskrav angitt i TEK 11-4 og 11-7: Bæresystem i byggverk i brannklasse 1 og 2 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet gjennom et fullstendig brannforløp. Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelige store økonomiske eller materielle tap. En brann skal, med påregnelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet. s:\oppdrag\trd\171\ åsly skole\08 rapporter - notater\01 rapporter\_ribr02_fraviksdokumentasjon åsly skole_rev01_a.docx

14 Med bakgrunn i ovenstående punkter anser vi fraviket som vurdert, og aktuell paragraf i TEK som ivaretatt. Fravik 8: Seksjoneringsvegg trekkes ikke ut i fasade VTEK angir at seksjoneringsvegger skal trekkes helt ut til bak ytterkledning. Det er prosjektert med følgende løsning, se detalj under, hvor seksjoneringsvegg trekkes helt ut i fasade. Fraviket er vurdert og løsningen sikret tilfredsstillende kvalitet gjennom følgende: - Ytterkledning brannmales i 2 meters avstand på hver side av skillet. - Det benyttes kun brannimpregnerte materialer rundt seksjoneringsvegg. - Det benyttes ubrennbar isolasjon rundt seksjoneringsvegg og mellom vegg og lekter/ ytterkledning. Funksjonskrav angitt i TEK 11-7: Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelige store økonomiske eller materielle tap. En brann skal, med påregnelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet. Med bakgrunn i ovenstående punkter anser vi fraviket som vurdert, og aktuell paragraf i TEK som ivaretatt. s:\oppdrag\trd\171\ åsly skole\08 rapporter - notater\01 rapporter\_ribr02_fraviksdokumentasjon åsly skole_rev01_a.docx

15 2.2 Sannsynlighets og konsekvensanalyse I dette avsnittet vil det bli gjort en vurdering av typiske brannscenario i bygget. Det er valgt ut to brannscenario: Overtenning aula Å få en overtenning i aula er meget usannsynlig ettersom det krever en viss brenselsmengde per areal og den totale brannenergien er lav. En brann vil gjennom forbrenning av brensel utvikle forbrenningsprodukter, hvilket kalles røykgasser. Varme røykgasser vil naturlig stige oppover og vil i et rom så smått omsider bygge opp et røyksjikt mot taket. Røyksjiktet vil bli tykkere og varmere ettersom brannen fortsetter å vokse. For at dette skal skje i aula kreves store mengder brennbart materiale, ettersom takhøyden er stor. Aula forventes ikke å inneha slike store mengder, hvilket tilsier et lettere røyksjikt og bedre rømningsforhold. En brann kan eventuelt oppstå på øvre vestibyle. Luft fra aula vil da blandes inn i røykgassene som strømmer opp mot taket og vil ha en avkjølende effekt på disse. Røykutviklingen vil da reduseres, noe som vil bedre rømningssituasjonen for personer som rømmer fra eller via vestibylen. Brann i undervisningsrom Undervisningsrom har som vist i kapittel 1.8 lav brannenergi. En kan derfor forvente en middels brannutvikling. Volumet av rommet tilsier likevel at det relativt raskt vil bygges opp røyksjikt mot taket. Videre utvikling avhenger av åpninger i rommet hvor røyk kan strømme ut og luft komme inn. Dører til undervisningsrom har ikke selvlukker og det kan derfor skje at dører står åpne. En kan da får en videre røykutvikling til fellesareal/korridor, men det vil fortsatt være innenfor samme branncelle slik at spredningen begrenses. En kan derfor forvente at personer i andre brannceller enn startbranncellen vil klare å rømme bygget før brannen sprer seg. Personer i startbranncellen forventes å ville oppdage brannen og således klare å rømme etter å ha utøvd en førsteinnsats. 2.3 Sårbarhet ved svikt i brannalarmanlegget I dette avsnittet vil sårbarheten for bygget ved svikt i brannalarmanlegget, som kanskje er det viktigste aktive tiltaket, vurderes. Påliteligheten til brannalarmanlegget er anslått til 95 % [4], og det forutsettes at det utføres forskriftsmessige kontroller og vedlikehold av anlegget. Svikt i brannalarmanlegget vil i første rekke bety at brannen ikke detekteres eller utsettes og videre at varslingen til brukerne av skolen og brannvesenet utsettes. Dette medfører at den totale rømningstiden øker på grunn av økt deteksjonstid. Med økt deteksjonstid kan lokalene bli mer røykfylte før rømning kan påbegynnes enn de ville vært med tidlig deteksjon fra brannalarmanlegget. Brannenergien i bygget er imidlertid ganske lav slik hvilket påvirker tid til lokalen blir røykfylt. Skulle rømningsveier likevel bli blokkert vil personer som tidligere vist ha tilgang til flere rømningsveier enn det som er preakseptert, samt at fluktveier i bygget er kortere enn den preaksepterte grensen på 30 m. Det vil dermed kunne gjennomføres sikker rømning ut fra bygningen selv uten brannalarmanlegg. s:\oppdrag\trd\171\ åsly skole\08 rapporter - notater\01 rapporter\_ribr02_fraviksdokumentasjon åsly skole_rev01_a.docx

16 3 Konklusjon Det er i dette analysedokumentet dokumentert at sikkerheten i bygget er ivaretatt i henhold til TEK, selv om det er prosjektert med en rekke fravik fra VTEK. 4 Referanser 1. NS 3901, risikoanalyse av brann i byggverk, Standard Norge, 1. utgave mai Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997, Kommunal- og arbeidsdepartementet. 3. VTEK, veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997, 4. Utgave mars 2007, Statens Bygningstekniske Etat. 4. PD , Application of fire safety engineering principles to the design of buildings, part 7: Probabilistic risk assessment, British Standards. 5. Brannårsaksstatistikk 2008, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), 6. Byggforsk detaljblad , Nødvendig rømningstid ved brann. Byggforskserien, SINTEF Byggforsk. 7. Byggforsk detaljblad Brannenergi i bygninger. Beregning og statistisk verdier. Byggforskerien, SINTEF Byggforsk. 8. Grad av utnytting. Kommunal og moderniseringsdepartementet. s:\oppdrag\trd\171\ åsly skole\08 rapporter - notater\01 rapporter\_ribr02_fraviksdokumentasjon åsly skole_rev01_a.docx