Inn og ut i C/C++ 1. Inn og ut i C/C++

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Inn og ut i C/C++ 1. Inn og ut i C/C++"

Transkript

1 Tore Berg Hansen Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LV194D C++ for javaprogrammerere 1. Resymé: Vi skal her se litt nærmere på hvordan vi får data inn via tastaturet og ut på skjermen. I en senere leksjon skal vi se på inn/ut til fil. Innhold 1.1. INNLEDNING FORMATTERT UT MED PRINTF FORMATTERT INN MED SCANF STREAM INN/UT MED OBJEKTER Generelt Formattering av inn/ut... 7

2 1.1. Innledning Verken C eller C++ har innebygget i språket mekanismer for å håndtere inn/ut. Det gjøres derfor ved hjelp av biblioteker som leveres med kompilatorene. I prinsippet er det tre typer inn/ut. - stream inn/ut - lav-nivå inn/ut - konsoll og port inn/ut Stream er et sentralt begrep når det gjelder inn/ut i C og C++. En stream kan oppfattes som en smart fil som er mottaker eller avsender av bytes. Drivere for forskjellige inn/ut enheter kan samspille med en stream. På den måten kan inn/ut håndteres likt, sett fra programmet, enten det dreier seg om diskfiler, tastatur, skjerm, skriver eller andre kommunikasjonsporter. Stream inn/ut er bufret og kan formatteres. I C håndteres stream inn/ut ved hjelp av funksjoner. I C++ kan man bruke de samme funksjoner som i C, men mer elegant er det å bruke objekter knyttet til de forskjellige stream. Lav-nivå inn/ut håndteres av funksjoner som benytter operativsystemet direkte. Konsoll og port inn/ut har funksjoner som direkte skriver til skjerm, leser fra tastatur eller leser/skriver til bestemte inn/ut porter, f.eks skriver. Vi skal ikke se på alle disse mulighetene her, men ta for oss noen av de mest brukte funksjoner for stream inn/ut og spesielt objekter for inn/ut Formattert ut med printf printf har en prototype som vist nedenfor. int printf( const char *format [, argument]... ); Funksjonen har et eller flere argumenter. Det første argumentet er en tekststreng med formatteringsinformasjon. (Legg merke til at argumentet for tekststrengen er av typen peker til char). Deretter følger et valgfritt antall argumenter. Funksjonen returnerer antallet tegn som skrives ut eller et negativt tall i tilfelle en feil. Her er noen eksempler. printf( Resultatet er %5.2f, resultat); Hvis nå resultat er et flyttall med verdi 23,542, så vil det på skjermen bli skrevet Resultatet er I tillegg til teksten er det hva som står bak prosenttegnet (%5.2f) som bestemmer formatteringen. I dette tilfellet gjelder formatteringen flyttallet som følger som argument. Det side 2 av 12

3 er mange forskjellige muligheter for å formattere både tekst og tall. Den generelle oppbyggingen er slik Angir justering, skriving av blanke, fortegn og spesialtegn. Angir maksimalt antall tegn for hele eller deler av utskriften eller minimum antall tegn for heltall. (Tolkning avhenger av type). %[flagg] [bredde] [.presisjon] [{h l I64 L] type Markerer start på formatspesifikasjon Angir minimum antall tegn i utskrift. Tilleggsinformasjon om størrelse på argumentet. Bestemmer om tilhørende argument skal tolkes som tegn (char), streng eller tall. Hakeparenteser, [ ], betyr at tegnet er valgfritt. Hvis tegnet ikke tas med brukes en standardverdi. Tabellen viser hvilke tegn som kan være flagg og betydningen. Flagg Tolkning Standardtolking - Juster resultatet mot venstre. Justeres mot høyre. + Sett pluss eller minus foran hvis utverdien er et tall med fortegn. 0 Legger til nuller foran inntil minimumsbredden er nådd. Ignoreres for heltall. Fortegn bare foran negative tall. Ingen nuller foran. blank Setter inn blanke foran et positivt tall. Ingen blanke foran. # Brukt sammen o, x eller X settes 0, 0x eller 0X foran. (o for oktal, x for hexadesimalt tall) Brukt sammen med e, E eller f tvinges utverdien til å inneholde et desimalskilletegn. Brukt med g eller G tvinges utverdien til å inneholde et desimalskilletegn. Bare skilletegn hvis det verdien tilsier det. Bare skilletegn hvis verdien tilsier det. Fjerner nuller bak skilletegnet. Har ingen mening sammen med c, d, i, u, eller s. side 3 av 12

4 Bredde er et tall som angir minimum antall tegn som skal skrives ut. Hvis antall tegn som skal skrives ut er mindre enn dette minimum, legges det til blanke. Hvis 0 kommer foran bredde, legges det til nuller. Hvis antallet tegn blir større enn bredde, skrives alle tegn ut. Dvs at utskriftsfeltet øker i størrelse. Hvis man skriver ut kolonner av tall fører det til en rotete utskrift. Presisjon er et positivt heltall. Det spesifiserer antall tegn som skal skrives, antallet desimalplasser eller antallet signifikante siffer. Flyttall blir avrundet. Tabellen nedenfor gir nærmere detaljer. Type Tolkning Standard tolkning c, C Ingen effekt. Tegn (Char) skrives ut. d, i, u, o, x, X Spesifiserer minimum antall tegn som skal skrives ut. Hvis antallet tegn mindre, legges det til nuller til venstre, inntill minimumsverdien nås. Verdien avkortes ikke hvis antallet siffer er større enn minimumstallet. Standard er 1. e, E Angir antall siffer etter desimalskilletegnet. f Angir antall siffer etter desimalskilletegnet. Hvis det er et desimalskilletegn, vil det bli skrevet ut minst et siffer foran det. Verdier blir avrundet. g, G Angir maksimum antall signifikante siffer. s, S Spesifiserer maks antall tegn som skal skrives ut. Overskytende tegn skrives ikke ut. Standard er seks. Hvis 0 angis eller. ikke følges av noe tall, blir ingen siffer etter skilletegnet skrevet ut. Standard er seks. Hvis 0 angis eller. ikke følges av noe tall, blir ingen siffer etter skilletegnet skrevet ut. Seks signifikante siffer. Kutter bort eventuelle nuller bakerst. Tegn skrives ut inntil nulltegnet blir funnet. Type skal tolkes som i følgende tabell. Tegn Type Format c int Spesifiserer en byte. C int Microsoft spesifikk. d int Heltall med fortegn. i int Heltall med fortegn. side 4 av 12

5 Tegn Type Format o int Oktalt heltall uten fortegn. u int Desimalt heltall uten fortegn. x int Heksadesimalt heltall uten fortegn, med abcdef. X int Heksadesimalt heltall uten fortegn, med ABCDEF. e double Vitenskapelig format på formen [ - ]d.dddd e [fortegn]ddd. d er et enkelt desimalsiffer. E double Samme som e, men med stor E. f double Benevnt verdi på formen [ - ]dddd.dddd. d er et desimalsiffer. Antallet siffer foran desimalskilletegnet avhenger av tallets størrelse. Antallet siffer etter desimalskilletegnet er gitt av angitt presisjon. g double Benevnt verdi som skrives i enten f eller e format. Det som gir mest kompakt form brukes. G double Samme som g, men eventuelt med stor E. n Peker til heltall Antall skrevet så langt blir lagret i et heltall med adresse angitt av argumentet. p Peker til void Skriver ut adressen som det pekes på av argumentet. s String Skriver ut null-terminert streng. S String Skriver ut null-terminert streng. Microsoft spesifikk. [{h l I64 L] er Mikrosoft spesifikke og ikke ANSI-kompatible. De brukes for blant annet å angi nærmere om det dreier seg om long int, long unsigned int, short int osv. side 5 av 12

6 1.3. Formattert inn med scanf scanf er motsatsen til printf. Den har prototypen int scanf( const char *format [, argument]... ); Vi tar ikke alle detaljer om denne funksjonen her. Formatteringen er stort sett likt den man har for printf. Det vil si at scanf leser data fra en stream og tolker disse dataenes format i henhold til formatspesifikasjonen. prinf skriver data til en stream i henhold til formatspesifikasjonen. Argumentene er pekere. (Det må de være for at man skal få data inn. Argumenter overføres som verdier i C.) Her følger et lite eksempel på bruk av scanf. #include <stdio.h> void main( void ) { int i; int resultat; float fp; char c; char s[81]; printf( \n\nsett inn et heltall, en char og en tekststreng\n ); resultat = scanf( %d %f %c %s, &i, &fp, &c, s); printf( ( \nantallet felt lest er %d\n, resultat); printf( Dette ble lest: %d %f %c %s\n, i, fp, c, s); Øverst har vi inkludert biblioteket, stdio.h, som inneholder de aktuelle funskjonene. Nyere versjoner av kompilatoren bruker cstdio, uten.h. Vi skal i en senere leksjon se nærmere på denne og andre nye ting i C Stream inn/ut med objekter Generelt Når man skriver programmer i C++ er det mer elegant og objektorientert å bruke iostream klassehierarkiet når man skal ha data inn og ut av programmer. På toppen i dette hierarkiet sitter klassen ios. Teknisk sett er den ikke en abstrakt klasse, men man vil sjelden bruke objekter fra denne klassen. I stedet bruker man subklasser for bestemte formål. Figuren nedenfor viser klassehierarkiet. side 6 av 12

7 ios streambuf istream ostream istream_withassign iostream ostream_withassign iostream_withassign Inn/ut er bufret. Derfor bruker ios en bufferklasse, streambuf. ios klassene står for formatteringen, mens streambuf sørger for lavnivå bufringen av data. På nivået under ios ligger to klasser, en som håndterer data (strøm) inn og en som håndterer data ut. Klassen iostream ser man håndterer både inn og ut streams. Klassene som har fått hengt på navnet _withassign er varianter som har den egenskap at de kan tilordnes forskjellige fysiske utenheter i kjøre-tid. cin er et forhåndsdefinert objekt fra istream_withassign. Dette objektet er normalt tilordnet tastaturet, men kan i kjøretid tilordnes (reassign) midlertidig en diskfil. Tilsvarende for cout som er et objekt fra klassen ostream_withassign. Det kan også tilordnes en annen utenhet enn skjermen i kjøretid. Mest aktuelt vil være en diskfil. To andre forhåndsdefinerte objekter er cerr og clog. De sender henholdsvis feilmeldinger og loginformasjon til skjerm. Dvs at de er tilordnet (assigned) skjermen, men kan altså i kjøretid tilordnes andre enheter som f.eks diskfiler Formattering av inn/ut Det er to mekanismer man kan bruke når man skal formattere inn/ut når man bruker objektene cin og cout: ved hjelp av medlemsfunksjoner i ios klassen ved å sette manipulatorer inn i inn/ut strømmen Vi skal se på noen eksempler. Først bruk av medlemsfunksjoner. #include <iostream> void main( void ) { double verdier [] = {2.33, 43.56, 534.7, ; for (int i = 0; i < 4; i++ ) { side 7 av 12

8 std::cout.width( 10 ); std::cout << verdier[i] << std::endl; Dette programmer lager denne utskriften. Vi merker oss følgende. Det skrives ut fire verdier fra en tabell. Bredden på utskriften settes til 10 tegn. (cout.width( 10 )). Tall som krever mindre enn 10 tegn blir høyrejustert i utskriftsfeltet og blanke settes inn til venstre. Hvis vi i for-løkken setter inn cout.fill( * )i tillegg, blir utskriften slik: Dere ser effekten. Legg også merke til at vi i programmet må inkludere filen iostream og kvalifisere med std::. Det siste må vi gjøre hvis vi bruker kompilatorer som følger nyere standarder av C++ med namespace. Hvis du har eldre versjoner av kompilatoren må du skrive side 8 av 12

9 #include <iostream.h> Dette er ting vi skal se på i detalj senere. Så tar vi et eksempel med manipulatorer. Her følger den endrede kildekode. #include <iostream> #include <iomanip> using namespace std; void main( void ) { double verdier [] = {2.33, 43.56, 534.7, ; for (int i = 0; i < 4; i++ ) { cout << setw(10) << setfill('*') << verdier[i] << endl; Dette programmet produserer samme utskrift som ovenfor. Legg også merke til denne setningen using namespace std; Den bruker vi hvis vi vil slippe å kvalifisere alle ting i standardbibliotekene i nyere versjoner av kompilatoren. Som antydet flere steder kommer vi tilbake til disse tingene senere. Foreløpig får dere bare følge retningslinjene, slik at øvingsprogrammene dere skriver kompilerer. Programeksemplene i leksjonen kan følge både gammel og ny formalisme. I tabellen som følger er det listet de viktigste medlemsfunksjoner og manipulatorer. Medlemsfunksjon Manipulator Mening width() fill() precision() setf() unsetf setw() setfill() setprecision() setiosflags() resetiosflags() feltbredde for neste ut Fylltegn flyttall presisjon sett flagg resett flagg setf og setiosflags bruker såkalte ios-flagg. Disse er tall som representerer forskjellige egenskaper ved formatteringen. Tallene er gitt symbolske navn (egentlig er de en enum type) og er lagt inn i klassen ios. side 9 av 12

10 Her følger en oversikt over de viktigste flaggene. Flagg ios::skipws ios::left ios::right Tolkning Hopp over blanke i input Venstrejustering i feltet. Sett inn fyll-tegn (blank er standard) Høyrejustering i feltet. Sett inn fyll-tegn (blank er standard) ios::dec Formatter som desimaltall (basis 10). ios::oct Formatter som oktaltall (basis 8). ios::hex Formatter som heksadesimaltall (basis 16). ios::showpoint ios::uppercase ios::showpos ios::scientific ios::fixed Skriv ut desimalskilletegn og eventuelt etterfølgende nuller. Skriv ut de heksadesimale siffer som store bokstaver (ABCDEF) Sett inn + foran positive tall. Vis flyttall i vitenskapelig format. Vis flyttall i fast format. Vi behøver bare å forholde oss til disse symbolske navnene. Men ios::scientific har f.eks verdien 0x0800 (heksadesimal form). Legg merke til bruken av operatoren :: (to kolon) mellom klassenavnet og navnet på flagget. I denne sammenheng er :: rekkeviddeoperatoren. Får å få tak i et medlem definert i en klasse må vi angi klassenavn og medlemsnavn atskilt med rekkeviddeoperatoren. Noen flere eksempler. #include <iostream.h> #include <iomanip.h> void main( void ) { double verdier [] = {2.33, 43.56, 534.7, ; for (int i = 0; i < 4; i++ ) { cout << setw(20) << setfill('*'); cout << setiosflags(ios::fixed ios::right); cout << setprecision (2); cout << verdier[i] << endl; Dette programmer produserer denne utskriften. side 10 av 12

11 Utskriftsfeltet er satt til 20 tegn totalt, presisjon til 2, hvilket gir to siffer etter desimalskilletegnet. Fylltegnet er * for å gjøre det synlig i utskriften (det normale ville være blank). Alle tall får det samme antall siffer etter skilletegnet. Om nødvendig fylles på med nuller. Det blir tydeligere hvis vi øker presisjonen til 4. I stedet for manipulatorer kan vi bruke medlemsfunksjoner. Dette eksemplet gir samme utskrift som ovenfor: #include <iostream.h> void main( void ) { double verdier [] = {2.33, 43.56, 534.7, ; for (int i = 0; i < 4; i++ ) { cout.setf(ios::fixed); cout.precision( 4); cout.width (20); cout.fill('*'); cout << verdier[i] << endl; side 11 av 12

12 Endrer vi til cout.setf(ios::scientific) blir utskriften slik I disse programeksemplene har vi brukt endl i utskriftsetninger. Det er en manipulator som ikke trenger iomanip.h. Det endl gjør er å sørge for linjeskift og start på ny linje. Dvs at den brukes i stedet for tegnet \n. Hva skal man så bruke? Medlemsfunksjoner eller manipulatorer? Det kan være en smakssak. En fordel med manipulatorer er at du kan lage dine egne. Du kan for eksempel slå sammen manipulatorer som ofte brukes til en manipulator, eller du kan lage spesielle manipulatorer for enheter som du ikke kan bruke de ferdigdefinerte manipulatorene på. side 12 av 12

1. Grunnleggende C++ 1.1. Introduksjon til kurset og til C++ Innhold

1. Grunnleggende C++ 1.1. Introduksjon til kurset og til C++ Innhold Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1. Grunnleggende C++ Else Lervik 12.08.2013 Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1048 C++ for programmerere med grunnlag i lærestoff fra

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler: Oppgavesettet består av:

Detaljer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Øving 1 Frist: DD.MM.YYYY Mål for denne øvinga:

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Kandidatnr: Eksamensdato: 26.mai 2005 Varighet: 0900-300 Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): LV95D Objektorientert programmering i C++ nettstudenter

Detaljer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015 Øving 1 LF LØSNINGSFORSLAG Mål for denne øvinga:

Detaljer

Bruk av class Scanner, FileWriter og Formatter som alternativ til EasyIO i INF1000.

Bruk av class Scanner, FileWriter og Formatter som alternativ til EasyIO i INF1000. Arne Maus, ver.2.2, august, 2013 Bruk av class, FileWriter og Formatter som alternativ til EasyIO i INF1000. Noen ønsker å bruke noen av de klassene vi finner i pakken java.util og java.io isteden for

Detaljer

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes.

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Dagens tema Dagens tema C-programmering Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Adresser og pekere Parametre Vektorer (array-er) Tekster (string-er) Hvordan ser minnet

Detaljer

3 emner i dag! INF1000 Uke 5. Objekter og pekere. null. Litt om objekter, pekere og null Filer og easyio Litt mer om tekster

3 emner i dag! INF1000 Uke 5. Objekter og pekere. null. Litt om objekter, pekere og null Filer og easyio Litt mer om tekster 3 emner i dag! INF1000 Uke 5 Litt om objekter, pekere og null Filer og easyio Litt mer om tekster Litt om objekter, filer med easyio, tekst 1 2 Objekter og pekere Vi lager pekere og objekter når vi bruker

Detaljer

1 ØVING I WINDOWS FRA CHRISTIAN ANDOLO

1 ØVING I WINDOWS FRA CHRISTIAN ANDOLO 1 ØVING I WINDOWS FRA CHRISTIAN ANDOLO Program fra sekunder Lag et program som leser inn en tid i sekunder (et stort tall). Deretter skal programmet skrive ut hvor mange timer, minutter og sekunder dette

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - Kandidatnr: AITeL Eksamensdato: 4.mai 2011 Varighet: 0900-1300 Emnekode: Emnenavn: Klasser: LV195D Objektorientert programmering i C++ Nettstudenter

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu.

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu. 1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu.no 2 Frist for øving 1: Fredag 11. Sept. Noen oppstartsproblemer

Detaljer

Programmeringsspråket C

Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Laget til implementasjon av Unix ved AT&Ts Bell labs i Palo Alto 1969 73. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI-standard

Detaljer

TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016

TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Øving 2 Frist: 2016-01-29 Mål for denne øvingen:

Detaljer

Debugging. Tore Berg Hansen, TISIP

Debugging. Tore Berg Hansen, TISIP Debugging Tore Berg Hansen, TISIP Innhold Innledning... 1 Å kompilere og bygge et program for debugging... 1 Når debugger er i gang... 2 Symbolene i verktøylinjen... 3 Start på nytt... 3 Stopp debugging...

Detaljer

Eksamen. Objekt-orientert programmering KLASSE(R): 02HIND* 02HDMU* 02HINE* 02HING* 01HINGA 02HSIV5 02HGEOMAA

Eksamen. Objekt-orientert programmering KLASSE(R): 02HIND* 02HDMU* 02HINE* 02HING* 01HINGA 02HSIV5 02HGEOMAA Høgskolen i Gjøvik Avdeling for teknologi Eksamen FAGNAVN: FAGNUMMER: Objekt-orientert programmering L 183 A EKSAMENSDATO: 27. mai 2003 KLASSE(R): 02HIND* 02HDMU* 02HINE* 02HING* 01HINGA 02HSIV5 02HGEOMAA

Detaljer

C++ versus Java 1. C++ versus Java

C++ versus Java 1. C++ versus Java Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag C++ versus Java Tore Berg Hansen 29.8.2006 Lærestoffet er utviklet for faget LV194D C++ for Javaprogrammerere 1. C++ versus Java Resymé:

Detaljer

Kontinuasjonseksamen

Kontinuasjonseksamen Høgskolen i Gjøvik Avdeling for teknologi Kontinuasjonseksamen FAGNAVN: FAGNUMMER: Objekt-orientert programmering L 183 A EKSAMENSDATO: 5. januar 2004 KLASSE(R): 02HIND* 02HDMU* 02HINE* 02HING* 01HINGA

Detaljer

Programmering i C++ Løsningsforslag Eksamen høsten 2005

Programmering i C++ Løsningsforslag Eksamen høsten 2005 Programmering i C++ Eksamen høsten 2005 Simen Hagen Høgskolen i Oslo, Avdeling for Ingeniørutdanning 7. desember 2005 Generelt Denne eksamensoppgaven består av tre oppgaver, pluss en ekstraoppgave. Det

Detaljer

22.02.2009. Spørsmål fra forrige forelesning. INF1000 Forelesning 7. Oppførselen til inword()/inint()/etc. Operator-presedens i Java

22.02.2009. Spørsmål fra forrige forelesning. INF1000 Forelesning 7. Oppførselen til inword()/inint()/etc. Operator-presedens i Java Spørsmål fra forrige forelesning INF1000 Forelesning 7 Operator-presedens i Java? Hvordan virker metodene inword()/inint()/etc. i In-klassen i easyio når vi skriver inn flere verdier på tastaturet? Litt

Detaljer

Kontinuasjonseksamen

Kontinuasjonseksamen Høgskolen i Gjøvik Avdeling for teknologi Kontinuasjonseksamen FAGNAVN: FAGNUMMER: Objekt-orientert programmering IMT1082 / ELE2092 EKSAMENSDATO: 5. januar 2007 KLASSE(R): 05HBIND*, 05HBINFA, 05HBISA,

Detaljer

Lese fra fil. INF1000 : Forelesning 5. Eksempel. De vanligste lesemetodene. Metoder:

Lese fra fil. INF1000 : Forelesning 5. Eksempel. De vanligste lesemetodene. Metoder: Lese fra fil Filbehandling Tekster Ole Christian Lingjærde Gruppen for bioinformatikk Institutt for informatikk Universitetet i Oslo INF1000 : Forelesning 5 Vi må først importere pakken easyio Vi åpner

Detaljer

Oversikt. Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter. 1 C programmering. 2 Funksjoner. 3 Datatyper. 4 Pekere og arrays

Oversikt. Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter. 1 C programmering. 2 Funksjoner. 3 Datatyper. 4 Pekere og arrays Oversikt C programmering 1 C programmering Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter 2 Funksjoner 3 Datatyper 4 Pekere og arrays 5 Kontrollstrukturer Lars Vidar Magnusson

Detaljer

Oversikt. INF1000 Uke 6. Objekter, pekere og null. Lese og skrive fra/til fil. Litt om objekter, pekere og null Filer og easyio. Litt mer om tekster

Oversikt. INF1000 Uke 6. Objekter, pekere og null. Lese og skrive fra/til fil. Litt om objekter, pekere og null Filer og easyio. Litt mer om tekster Oversikt INF1000 Uke 6 Litt om objekter, pekere og null Filer og easyio. Litt mer om tekster Litt om objekter, filer med easyio, tekst Arne Maus 1 2 Objekter, pekere og null Vi lager pekere og objekter

Detaljer

Python: Variable og beregninger, input og utskrift. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

Python: Variable og beregninger, input og utskrift. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Python: Variable og beregninger, input og utskrift TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Læringsmål og pensum Mål for denne uka: Vite litt om design av programmer (2.1, 2.2, 2.4) Kunne skrive ut

Detaljer

Forelesningsquiz. Forelesning inf1000 - Java 5. Sett dere to (eller tre) sammen og besvar de fire spørsmålene på utdelt ark. Tid: 15 min.

Forelesningsquiz. Forelesning inf1000 - Java 5. Sett dere to (eller tre) sammen og besvar de fire spørsmålene på utdelt ark. Tid: 15 min. Forelesning inf1000 - Java 5 Forelesningsquiz Tema: En liten quiz (se utdelt ark) Filbehandling Tekster Ole Christian Lingjærde, 19. september 2012 Sett dere to (eller tre) sammen og besvar de fire spørsmålene

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - Kandidatnr: AITeL Eksamensdato: 5.mai 2010 Varighet: 0900-1300 Emnekode: Emnenavn: Klasser: LV195D Objektorientert programmering i C++ Nettstudenter

Detaljer

Høgskolen i Gjøvik Avdeling for informatikk og medieteknikk. Eksamen. Objekt-orientert programmering

Høgskolen i Gjøvik Avdeling for informatikk og medieteknikk. Eksamen. Objekt-orientert programmering Høgskolen i Gjøvik Avdeling for informatikk og medieteknikk Eksamen EMNENAVN: EMNENUMMER: Objekt-orientert programmering IMT1082 EKSAMENSDATO: 4. juni 2010 KLASSE(R): 09HBIND*, 09HBPUA, 09HBDRA, 09HBISA,

Detaljer

Høgskolen i Gjøvik. Eksamen. Objekt-orientert programmering 98HINDA / 98HINDB / 98HINEA 98HDMUA / 98HDMUB

Høgskolen i Gjøvik. Eksamen. Objekt-orientert programmering 98HINDA / 98HINDB / 98HINEA 98HDMUA / 98HDMUB Høgskolen i Gjøvik Eksamen FAGNAVN: FAGNUMMER: Objekt-orientert programmering L 183 A EKSAMENSDATO: 31. mai 1999 KLASSE: 98HINDA / 98HINDB / 98HINEA 98HDMUA / 98HDMUB TID: 09.00-13.00 FAGLÆRER: Frode Haug

Detaljer

Oblig 4Hybelhus litt mer tips enn i oppgaven

Oblig 4Hybelhus litt mer tips enn i oppgaven Oblig 4Hybelhus litt mer tips enn i oppgaven lørdag 19. okt 2013 Arne Maus Obligatorisk oppgave 4 Gulbrand Grås husleiesystem I denne oppgaven skal vi se på hans studenthus Utsyn. Utsyn består av 3 etasjer,

Detaljer

TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016

TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Øving 4 Frist: 2016-02-12 Mål for denne øvingen:

Detaljer

Kontinuasjonseksamen

Kontinuasjonseksamen Høgskolen i Gjøvik Avdeling for Teknologi Kontinuasjonseksamen FAGNAVN: FAGNUMMER: Objekt-orientert programmering L 183 A EKSAMENSDATO: 3. januar 2001 KLASSE: 99HINDA / 99HINDB / 99HINEA 99HDMUA / 99HDMUB

Detaljer

Tre måter å lese fra terminal. Java 4. Eksempel. Formatert utskrift til skjerm

Tre måter å lese fra terminal. Java 4. Eksempel. Formatert utskrift til skjerm Mer om easyio Mer om forgreninger Løkker 7. september 2004 Ole Christian Lingjærde Gruppen for bioinformatikk Institutt for informatikk Universitetet i Oslo Java 4 1 Tre måter å lese fra terminal Først:

Detaljer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Øving 1 Frist: 2014-01-24 Mål for denne øvinga:

Detaljer

Kontinuasjonseksamen

Kontinuasjonseksamen Høgskolen i Gjøvik Avdeling for teknologi Kontinuasjonseksamen FAGNAVN: FAGKODE: Objekt-orientert programmering L 183 A EKSAMENSDATO: 8. januar 2003 KLASSE(R): 01HIND* / 01HINE* / 01HDMU* TID: 09.00-13.00

Detaljer

Høgskolen i Gjøvik Institutt for informatikk og medieteknikk E K S A M E N. Grunnleggende programmering

Høgskolen i Gjøvik Institutt for informatikk og medieteknikk E K S A M E N. Grunnleggende programmering Høgskolen i Gjøvik Institutt for informatikk og medieteknikk E K S A M E N FAGNAVN: Grunnleggende programmering FAGNUMMER: IMT 1031 EKSAMENSDATO: 19.desember 2005 KLASSE(R): 05HBIND*, 05HBINFA, 05HBISA,

Detaljer

Kapittel 1. Datamaskiner og programmeringsspråk. 1.1 Programmering

Kapittel 1. Datamaskiner og programmeringsspråk. 1.1 Programmering Kapittel 1 Datamaskiner og programmeringsspråk Dette kapitlet er en kort introduksjon til programmering. Vi vil se på hvordan man skriver, bygger og kjører programmer, samt illustrere noen sentrale programmeringsbegrep

Detaljer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015 Øving 3 Frist: 2014-02-07 Mål for denne øvinga:

Detaljer

1. Finn klassene (hvilke objekter er det i problemet) 1. Dataene som beskriver problemet (hvilke objekter har vi og hvor mange klasser er det?

1. Finn klassene (hvilke objekter er det i problemet) 1. Dataene som beskriver problemet (hvilke objekter har vi og hvor mange klasser er det? Obligatorisk oppgave 3 Gulbrand Grås husleiesystem Oblig 3hus litt mer tips enn i oppgaven I denne oppgaven skal vi se på hans studenthus Utsyn. Utsyn består av 3 etasjer, nummerert fra -3. I hver etasje

Detaljer

E K S A M E N. Grunnleggende datakunnskap og programmering 02HIND*, 02HINE*, 02HDMU*, 02HING*, 02HGEOMAA, 02HSIV5

E K S A M E N. Grunnleggende datakunnskap og programmering 02HIND*, 02HINE*, 02HDMU*, 02HING*, 02HGEOMAA, 02HSIV5 Høgskolen i Gjøvik Avdeling for teknologi E K S A M E N FAGNAVN: FAGKODE: Grunnleggende datakunnskap og programmering L 182 A EKSAMENSDATO: 19. desember 2002 KLASSE(R): 02HIND*, 02HINE*, 02HDMU*, 02HING*,

Detaljer

Ta inn og ut av 2D-array. Java 6. Liste over ulike verdier i 2D-array. Det ferdige programmet. Vi skal lage et program som illustrerer hvordan man

Ta inn og ut av 2D-array. Java 6. Liste over ulike verdier i 2D-array. Det ferdige programmet. Vi skal lage et program som illustrerer hvordan man Eksempel med to-dimensjonal array Filbehandling Tekster Ole Christian Lingjærde Gruppen for bioinformatikk Institutt for informatikk Universitetet i Oslo Java 6 Vi skal lage et program som illustrerer

Detaljer

INF1000 Behandling av tekster

INF1000 Behandling av tekster INF1000 Behandling av tekster Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 23. februar 2004 Tekster Vi kommer nesten aldri utenom å bruke tekststrenger i programmene våre, ikke minst fordi det nesten alltid skal

Detaljer

Digitale systemer II

Digitale systemer II Digitale systemer II Praktiske opplysninger: To dobbelt timer forelesning pr uke. Ett tema/kapittel pr uke (med noen unntak) Øvingstimer på PC (tre grupper mandag 12:45, onsdag 12:45 og torsdag 10:30).

Detaljer

Oppgavene 1, 2, 4, 5, 6, 9, 12 og 13 passer best til å løses ved en datamaskin.

Oppgavene 1, 2, 4, 5, 6, 9, 12 og 13 passer best til å løses ved en datamaskin. Oppgaver uke 35: Oppgavene 1, 2, 4, 5, 6, 9, 12 og 13 passer best til å løses ved en datamaskin. Oppgave 1. Skriv et C-program som leser mål i tommer og skriver det ut i fot og tommer. (Det er 12 tommer

Detaljer

Eksamen. Objekt-orientert programmering 03HBIND*, 03HBINFA, 03HBMETEA

Eksamen. Objekt-orientert programmering 03HBIND*, 03HBINFA, 03HBMETEA Høgskolen i Gjøvik Avdeling for teknologi Eksamen FAGNAVN: FAGNUMMER: Objekt-orientert programmering IMT1081 / L183A EKSAMENSDATO: 27. mai 2004 KLASSE(R): 03HBIND*, 03HBINFA, 03HBMETEA TID: 09.00-13.00

Detaljer

Høgskolen i Gjøvik Avdeling for informatikk og medieteknikk. Eksamen. Objekt-orientert programmering

Høgskolen i Gjøvik Avdeling for informatikk og medieteknikk. Eksamen. Objekt-orientert programmering Høgskolen i Gjøvik Avdeling for informatikk og medieteknikk Eksamen EMNENAVN: EMNENUMMER: Objekt-orientert programmering IMT1082 EKSAMENSDATO: 3. juni 2009 KLASSE(R): 08HBIND* / 08HBPUA / 08HBDRA / 08HBISA

Detaljer

Forelesning 15.11. Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B

Forelesning 15.11. Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 15.11 Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B Dagens tema Datatyper (5.2) Heltall Ikke-numeriske datatyper Instruksjonsformat (5.3) Antall

Detaljer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Øving 10 Frist: 2014-04-11 Mål for denne øvinga:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: Fredag 4. desember 2015 Tid for eksamen: 14.30 (4 timer)

Detaljer

Eksamen 00HINDA / 00HINDB / 00HINEA 00HDMUA / 00HDMUB

Eksamen 00HINDA / 00HINDB / 00HINEA 00HDMUA / 00HDMUB Høgskolen i Gjøvik Avdeling for Teknologi Eksamen FAGNAVN: FAGNUMMER: Objekt-orientert programmering L 183 A EKSAMENSDATO: 23. mai 2001 KLASSE: 00HINDA / 00HINDB / 00HINEA 00HDMUA / 00HDMUB TID: 09.00-13.00

Detaljer

Sprettende ball Introduksjon Processing PDF

Sprettende ball Introduksjon Processing PDF Sprettende ball Introduksjon Processing PDF Introduksjon: I denne modulen skal vi lære et programmeringsspråk som heter Processing. Det ble laget for å gjøre programmering lett for designere og andre som

Detaljer

TDT4102 - Prosedyre- og objektorientert programmering

TDT4102 - Prosedyre- og objektorientert programmering Eksamensoppgave i TDT4102 - Prosedyre- og objektorientert programmering Lørdag 6. juni 2009 Kontaktperson under eksamen: Trond Aalberg (97631088) Eksamensoppgaven er utarbeidet av Trond Aalberg og kvalitetssikret

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Kandidatnr: Eksamensdato: 30.november 2005 Varighet: 0900-1300 Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): LV195D Objektorientert programmering i C++ Nettstudenter

Detaljer

TDT4102 - Prosedyre- og objektorientert programmering

TDT4102 - Prosedyre- og objektorientert programmering Konteringseksamen i TDT4102 - Prosedyre- og objektorientert programmering Lørdag 8. august 2009 Kontaktperson under eksamen: Hallvard Trætteberg Eksamensoppgaven er utarbeidet av Trond Aalberg Språkform:

Detaljer

Eksamen. Objekt-orientert programmering. EKSAMENSDATO: 25. mai 2000 99HINDA / 99HINDB / 99HINEA 99HDMUA / 99HDMUB TID: 09.00-13.00. Høgskolen i Gjøvik

Eksamen. Objekt-orientert programmering. EKSAMENSDATO: 25. mai 2000 99HINDA / 99HINDB / 99HINEA 99HDMUA / 99HDMUB TID: 09.00-13.00. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Gjøvik Avdeling for Teknologi Eksamen FAGNAVN: FAGNUMMER: Objekt-orientert programmering L 183 A EKSAMENSDATO: 25. mai 2000 KLASSE: 99HINDA / 99HINDB / 99HINEA 99HDMUA / 99HDMUB TID: 09.00-13.00

Detaljer

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder.

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder. Litt om datastrukturer i Java Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Innledning Dette notatet beskriver noe av det som foregår i primærlageret når et Javaprogram utføres.

Detaljer

E K S A M E N 96HINDA / 96HINDE (1 AA / AE)

E K S A M E N 96HINDA / 96HINDE (1 AA / AE) Høgskolen i Gjøvik E K S A M E N FAGNAVN: FAGNUMMER: Grunnleggende programmering og datastrukturer L169A EKSAMENSDATO: 5. juni 1997 KLASSE: 96HINDA / 96HINDE (1 AA / AE) TID: 09.00-14.00 FAGLÆRER: Frode

Detaljer

Løsning på småoppgavene i boka

Løsning på småoppgavene i boka Løsning på småoppgavene i boka Dette dokumentet er kun til bruk i tilknytning til følgende bok: Else Lervik og Mildrid Ljosland: "Programmering i C++. En innføring i strukturert og objektorientert programmering."

Detaljer

Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2012 Værdata, leveres innen 9. nov. kl. 23.59

Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2012 Værdata, leveres innen 9. nov. kl. 23.59 Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2012 Værdata, leveres innen 9. nov. kl. 23.59 Formål Formålet med denne oppgaven er å gi trening i hele pensum og i å lage et større program. Løsningen du lager skal være

Detaljer

KONTINUASJONSEKSAMEN

KONTINUASJONSEKSAMEN Høgskolen i Gjøvik Avdeling for teknologi KONTINUASJONSEKSAMEN FAGNAVN: FAGKODE: Grunnleggende datakunnskap og programmering L 182 A EKSAMENSDATO: 9. august 2002 KLASSE(R): 01HIND*, 01HINE*, 01HDMU*, 01HING*

Detaljer

I dag. Rep: Oppsummering - variabler. Rep: Datatyper. INF1000 (Uke 3) Mer om uttrykk, terminal I/O, forgreninger

I dag. Rep: Oppsummering - variabler. Rep: Datatyper. INF1000 (Uke 3) Mer om uttrykk, terminal I/O, forgreninger I dag INF1000 (Uke 3) Mer om uttrykk, terminal I/O, forgreninger Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitet i Oslo Litt repetisjon Mer om uttrykk Lesing og skriving til terminal Forgreninger

Detaljer

EKSAMEN. Operativsystemer. 1. Læreboken "A Practical Guide to Red Hat Linux" av Mark Sobell 2. Maks. tre A-4 ark med selvskrevne notater.

EKSAMEN. Operativsystemer. 1. Læreboken A Practical Guide to Red Hat Linux av Mark Sobell 2. Maks. tre A-4 ark med selvskrevne notater. EKSAMEN Emnekode: ITF22506 Emne: Operativsystemer Dato: 12. desember 2007 Eksamenstid: kl. 9.00 til kl. 13.00 Hjelpemidler: 1. Læreboken "A Practical Guide to Red Hat Linux" av Mark Sobell 2. Maks. tre

Detaljer

Kontinuasjonseksamen

Kontinuasjonseksamen Høgskolen i Gjøvik Kontinuasjonseksamen FAGNAVN: FAGNUMMER: Grunnleggende datakunnskap, programmering og datastrukturer L 176 A EKSAMENSDATO: 5. januar 1999 KLASSE: 97HINDA / 97HINDB / 97HDMUA TID: 09.00-14.00

Detaljer

Kontinuasjonseksamen

Kontinuasjonseksamen Høgskolen i Gjøvik Avdeling for teknologi Kontinuasjonseksamen FAGNAVN: FAGNUMMER: Objekt-orientert programmering IMT1081 / L183A EKSAMENSDATO: 5. januar 2005 KLASSE(R): 03HBIND*, 03HBINFA, 03HBMETEA TID:

Detaljer

Argumenter fra kommandolinjen

Argumenter fra kommandolinjen Argumenter fra kommandolinjen Denne veiledningen er laget for å vise hvordan man kan overføre argumenter fra kommandolinjen til et program. Hvordan transportere data fra en kommandolinje slik at dataene

Detaljer

Inf109 Programmering for realister Uke 5. I denne leksjonen skal vi se på hvordan vi kan lage våre egne vinduer og hvordan vi bruker disse.

Inf109 Programmering for realister Uke 5. I denne leksjonen skal vi se på hvordan vi kan lage våre egne vinduer og hvordan vi bruker disse. Inf109 Programmering for realister Uke 5 I denne leksjonen skal vi se på hvordan vi kan lage våre egne vinduer og hvordan vi bruker disse. Før du starter må du kopiere filen graphics.py fra http://www.ii.uib.no/~matthew/inf1092014

Detaljer

TEMA: Kommunikasjon med Bruker INF1000 Plenumsgruppe 1, 08.09.02. -formatert utskrift

TEMA: Kommunikasjon med Bruker INF1000 Plenumsgruppe 1, 08.09.02. -formatert utskrift TEMA: Kommunikasjon med Bruker INF1000 Plenumsgruppe 1, 08.09.02 - terminal-i/o (bruker-i/o) - innlesing av ulike typer data - pakken easyio - klassene In og Out In in = new In(); Out ut = new Out(); int

Detaljer

Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011)

Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011) Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011) Løsningsforslag til oppgave 7, 8, og 9 mangler Klasser og objekter (kap. 8.1-8.14 i "Rett på Java" 3. utg.) NB! Legg merke til at disse

Detaljer

13.09.2012 LITT OM OPPLEGGET. INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-3 12. September 2012 Siri Moe Jensen EKSEMPLER

13.09.2012 LITT OM OPPLEGGET. INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-3 12. September 2012 Siri Moe Jensen EKSEMPLER .9.22 LITT OM OPPLEGGET INF EKSTRATILBUD Stoff fra uke - 2. September 22 Siri Moe Jensen Målgruppe: De som mangler forståelse for konseptene gjennomgått så langt. Trening får du ved å jobbe med oppgaver,

Detaljer

E K S A M E N. - Kontroller at alle oppgavearkene er tilstede. - Les hele oppgaveteksten nøye, før du begynner å besvare noe som helst.

E K S A M E N. - Kontroller at alle oppgavearkene er tilstede. - Les hele oppgaveteksten nøye, før du begynner å besvare noe som helst. Høgskolen i Gjøvik E K S A M E N FAGNAVN: FAGNUMMER: Grunnleggende programmering og datastrukturer LO169A EKSAMENSDATO: 7. juni 1996 KLASSE: 1 AA/AE TID: 09.00-14.00 FAGLÆRER: Frode Haug ANTALL SIDER UTLEVERT:

Detaljer

Eksamen. Objektorientert Programmering IGR 1372

Eksamen. Objektorientert Programmering IGR 1372 + JVNROHQL1DUYLN $YGHOLQJIRU7HNQRORJL Eksamen i Objektorientert Programmering IGR 1372 7LG'HVHPEHU± 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU 6NULYHVDNHU2UGE NHU -DYD6RIWZDUH6ROXWLRQV)RXQGDWLRQVRI3URJUDP 'HVLJQVNUHYHWDY/HZLV

Detaljer

E K S A M E N. Grunnleggende datakunnskap og programmering 98HINDA / 98HINDB / 98HINEA 98HDMUA / 98HDMUB / 98HINGA

E K S A M E N. Grunnleggende datakunnskap og programmering 98HINDA / 98HINDB / 98HINEA 98HDMUA / 98HDMUB / 98HINGA Høgskolen i Gjøvik E K S A M E N FAGNAVN: FAGNUMMER: Grunnleggende datakunnskap og programmering L 182 A EKSAMENSDATO: 15. desember 1998 KLASSE: 98HINDA / 98HINDB / 98HINEA 98HDMUA / 98HDMUB / 98HINGA

Detaljer

Eksport /Import person

Eksport /Import person Innhold Eksport /Import person... 2 Fri eksport av personopplysninger... 2 Definisjon av utplukk... 2 Definisjon av layout... 3 Fri import av personopplysninger... 7 Hodeinformasjon... 7 Valg av felt...

Detaljer

Kontinuasjonseksamen

Kontinuasjonseksamen Høgskolen i Gjøvik Avdeling for informatikk og medieteknikk Kontinuasjonseksamen EMNENAVN: EMNENUMMER: Objekt-orientert programmering IMT1082 / IMT1182 EKSAMENSDATO: 5. januar 2009 KLASSE(R): 07HB IND*

Detaljer

Mer om C programmering og cuncurrency

Mer om C programmering og cuncurrency Mer om C programmering og cuncurrency Lars Vidar Magnusson September 23, 2011 Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer 20.09.2011 September 23, 2011 1 / 19 Oversikt Mer om C programmering

Detaljer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Løsningsforslag øving 2 Frist: DD.MM.YYYY Mål

Detaljer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015 Øving 6 Frist: 2015-02-27 Mål for denne øvinga:

Detaljer

TEKSTSTRENGER GRUNNLEGGENDE STRENGOPERASJONER. 2 TESTING, SØKING OG MANIPULERING AV TEKSTSTRENGER. 3 FORMATTERING. 5 BETINGEDE KONTROLLSTRUKTURER.

TEKSTSTRENGER GRUNNLEGGENDE STRENGOPERASJONER. 2 TESTING, SØKING OG MANIPULERING AV TEKSTSTRENGER. 3 FORMATTERING. 5 BETINGEDE KONTROLLSTRUKTURER. Strengbehandling og enkle beregninger Claus Schive, Institutt for informatikk og e-læring ved NTNU Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1050 Programmering med Python Man har mulighet til å gjøre mange

Detaljer

Object interaction. Innhold. Abstraksjon 03.09.2007. Grunnleggende programmering i Java Monica Strand 3. september 2007.

Object interaction. Innhold. Abstraksjon 03.09.2007. Grunnleggende programmering i Java Monica Strand 3. september 2007. Object interaction Grunnleggende programmering i Java Monica Strand 3. september 2007 1 Innhold Til nå: Hva objekter er og hvordan de implementeres I klassedefinisjonene: klassevariable (fields), konstruktører

Detaljer

Spesifikasjon av filformater Transaksjonsspesifikasjon

Spesifikasjon av filformater Transaksjonsspesifikasjon Filoverføring Spesifikasjon av filformater Transaksjonsspesifikasjon Side 2 Filoverføring - versjon 9.93.0 Spesifikasjon av filformater Innholdsfortegnelse Filoverføring... 3 Import av filer fra eksternt

Detaljer

Dagens forelesning. Java 13. Rollefordeling (variant 1) Rollefordeling (variant 2) Design av større programmer : fordeling av roller.

Dagens forelesning. Java 13. Rollefordeling (variant 1) Rollefordeling (variant 2) Design av større programmer : fordeling av roller. Dagens forelesning Java 13 Design av større programmer : fordeling av roller INF 101-13. mars 2003 Flere eksempler på bruk av objekter MVC-prinsippet MVC-prinsippet Flere eksempler på programmer med objekter

Detaljer

Java. INF1000 : Forelesning 2. Ulike varianter for ulike behov. Java Standard Edition (Java SE) Java:

Java. INF1000 : Forelesning 2. Ulike varianter for ulike behov. Java Standard Edition (Java SE) Java: Variable og tilordninger Heltall, desimaltall og sannhetsverdier Kompilering og kjøring Utskrift på skjerm Ole Christian Lingjærde Gruppen for bioinformatikk Institutt for informatikk Universitetet i Oslo

Detaljer

Tall. Binære regnestykker. Binære tall positive, negative heltall, flytende tall

Tall. Binære regnestykker. Binære tall positive, negative heltall, flytende tall Tall To måter å representere tall Som binær tekst Eksempel: '' i ISO 889-x og Unicode UTF-8 er U+ U+, altså Brukes eksempelvis ved innlesing og utskrift, i XML-dokumenter og i programmeringsspråket COBOL

Detaljer

Å lese tall fra en fil, klassen Scanner

Å lese tall fra en fil, klassen Scanner Å lese tall fra en fil, klassen Scanner 1. Et Scanner-objekt kan knyttes til et strømobjekt eller til en streng. 2. Kan skanne teksten etter data av ulike typer. 3. Kan kun skanne framover i teksten. Vis

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Kandidatnr Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet LØSNINGSFORSLAG Eksamen i: PRØVEEKSAMEN INF1000 Eksamensdag: Prøveeksamen 22.11.2011 Tid for eksamen: 12:15-16:15 Oppgavesettet

Detaljer

Kapittel 8: Programutvikling

Kapittel 8: Programutvikling Kapittel 8: Programutvikling Redigert av: Khalid Azim Mughal (khalid@ii.uib.no) Kilde: Java som første programmeringsspråk (3. utgave) Khalid Azim Mughal, Torill Hamre, Rolf W. Rasmussen Cappelen Akademisk

Detaljer

Oblig4 - obligatorisk oppgave nr. 4 (av 4) i INF1000

Oblig4 - obligatorisk oppgave nr. 4 (av 4) i INF1000 Oblig4 - obligatorisk oppgave nr. 4 (av 4) i INF1000 Leveringsfrist Innleveringsfristen er fredag 14. november kl 16.00. Viktig: se side 4 for detaljerte leveringskrav. Formål Formålet med denne oppgaven

Detaljer

Utplukk og sortering. Innhold

Utplukk og sortering. Innhold Innhold Utplukk og sortering... 2 Definering av utplukk... 2 Velge felter for utplukket... 2 Filtrering og søk på tilgjengelige databasefelter... 3 Endre databasekobling etter at felt er valgt... 7 Valg

Detaljer

Resymé: I denne leksjonen blir de viktigste tallsystemer presentert. Det gjelder det binære, heksadesimale og desimale tallsystem.

Resymé: I denne leksjonen blir de viktigste tallsystemer presentert. Det gjelder det binære, heksadesimale og desimale tallsystem. Geir Ove Rosvold 23. august 2012 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Resymé: I denne leksjonen blir de viktigste tallsystemer presentert. Det gjelder det binære, heksadesimale og desimale tallsystem.

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Tentativt løsningsforslag TDT4102 Prosedyre og objektorientert programmering. Fredag 6. juni 2008 Kl. 09.00 13.

Fakultet for informasjonsteknologi, Tentativt løsningsforslag TDT4102 Prosedyre og objektorientert programmering. Fredag 6. juni 2008 Kl. 09.00 13. BOKMÅ L Side 1 av 16 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Tentativt løsningsforslag

Detaljer

Oversikt. INF1000 Uke 3. Repetisjon Program. Repetisjon Program. Litt repetisjon Program Variabler og Uttrykk Presedens Matematiske funksjoner

Oversikt. INF1000 Uke 3. Repetisjon Program. Repetisjon Program. Litt repetisjon Program Variabler og Uttrykk Presedens Matematiske funksjoner Oversikt INF1000 Uke 3 Innlesing fra terminal, formatert utskrift og forgreininger Litt repetisjon Program Variabler og Uttrykk Presedens Matematiske funksjoner Innlesing Formatert utskrift Repetisjon

Detaljer

Høgskolen i Gjøvik Avdeling for informatikk og medieteknikk. Eksamen. Objekt-orientert programmering

Høgskolen i Gjøvik Avdeling for informatikk og medieteknikk. Eksamen. Objekt-orientert programmering Høgskolen i Gjøvik Avdeling for informatikk og medieteknikk Eksamen EMNENAVN: EMNENUMMER: Objekt-orientert programmering IMT1082 / IMT1182 EKSAMENSDATO: 23. mai 2008 KLASSE(R): 07HBIND*, 07HBPUA, 07HBDRA,

Detaljer

23.09.2015. Introduksjon til objektorientert. programmering. Hva skjedde ~1967? Lokale (og globale) helter. Grunnkurs i objektorientert.

23.09.2015. Introduksjon til objektorientert. programmering. Hva skjedde ~1967? Lokale (og globale) helter. Grunnkurs i objektorientert. Grunnkurs i objektorientert programmering Introduksjon til objektorientert programmering INF1000 Høst 2015 Siri Moe Jensen INF1000 - Høst 2015 uke 5 1 Siri Moe Jensen INF1000 - Høst 2015 uke 5 2 Kristen

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Forelesningsinfo. Tider Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Forelesningsinfo. Tider Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Introduksjon til programmering i Matlab Amanuensis Terje Rydland Kontor: ITV-021 i IT-bygget vest (Gløshaugen) Epost: terjery@idi.ntnu.no

Detaljer

I dag skal vi se på. INF 1000 (uke 2) Variabler, tilordninger og uttrykk. Gruppene starter denne uken! Klart for første oblig

I dag skal vi se på. INF 1000 (uke 2) Variabler, tilordninger og uttrykk. Gruppene starter denne uken! Klart for første oblig INF 1000 (uke 2) Variabler, tilordninger og uttrykk Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitet i Oslo I dag skal vi se på Flere praktiske opplysninger Litt repetisjon Hva er en variabel

Detaljer

Farger Introduksjon Processing PDF

Farger Introduksjon Processing PDF Farger Introduksjon Processing PDF Introduksjon På skolen lærer man om farger og hvordan man kan blande dem for å få andre farger. Slik er det med farger i datamaskinen også; vi blander primærfarger og

Detaljer