MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE 30/07 07/576 GODKJENNING AV REFERATER - KOMMUNESTYRET 26. APRIL

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE Møtested: Kommunestyrealen Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 30/07 07/576 GODKJENNING AV REFERATER - KOMMUNESTYRET 26. APRIL 31/07 07/607 FELLES NÆRINGSSERVICE FOR FJELLREGIONEN 32/07 06/845 SENIORPOLITIKK - RETNINGSLINJER. IVERKSETTING 33/07 07/548 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING 34/07 07/512 LOKAL FORSKRIFT ETTER HUNDELOVEN HØRINGSUTKAST 35/07 07/596 RESSURSSENTER FOR VOKSENOPPLÆRING I NORD-ØSTERDALEN 36/07 06/1185 TILLEGGSBEVILGNING - STARTLÅN OG BOLIGTILSKUDD FOR /07 07/676 DRØFTINGER/ORIENTERINGER I KOMMUNESTYRE Alvdal, /s/ Svein Borkhus /s/ ordfører

2 Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes: AP mandag kl Kommunestyresalen Sp mandag kl Kammerset V tirsdag kl Kommunestyresalen Bya tirsdag kl Taverna Krf onsdag kl Kantina

3 Sak 30/07 Møtebok for Kommunestyret Sak 30/07 GODKJENNING AV REFERATER - KOMMUNESTYRET 26. APRIL Arkiv: 033 &17 Arkivsaksnr.: 07/ Saksbehandler: Karin Platou Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 24/07 Kommunestyret /07 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Andre dokumenter i saken: Saksopplysninger: Saksvurdering: Innstilling: Protokoll fra kommunestyremøte 26. april 2007 godkjennes Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 3 av 28

4 Sak 31/07 Møtebok for Kommunestyret Sak 31/07 FELLES NÆRINGSSERVICE FOR FJELLREGIONEN Arkiv: 026 U01 Arkivsaksnr.: 07/ Saksbehandler: Morten Often Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 36/07 Formannskapet /07 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Brev fra Tynset Næringshage (datert ) m/vedlegg (saks nr 07/607-1) Saksopplysninger: Ved flere anledninger har Tynset Næringshage tatt initiativ til etablering av en felles 1.linjetjeneste overfor næringslivet i regionen. Siste initiativ er et brev fra Tynset Næringshage, datert med forslag til avtale mellom kommunene og Næringshagen og en oversikt over foreslåtte kostnader og oppgaver. Brevet, med vedlegg, følger som vedlegg til denne saken Tynset og Alvdal kommuner stiftet den 24. februar 2005 Nord-Østerdal Utvikling AS som skulle ivareta mye av de samme oppgavene som Næringshagen nå tilbyr å utføre for kommunene. Selskapet ble stiftet med en aksjekapital på kr ,-, hvor kommunene eier 50 aksjer hver. Selskapet har ikke hatt tilsatte etter at Arild Bakken sluttet våren I denne perioden har selskapet og kommunene løst de mest prekære oppgavene med kjøp av konsulenttjenester. I tillegg har rådmannen og andre ansatte i Servicekontoret tatt en del løpende oppgaver som næringsfond mv. Nord-Østerdal Utvikling AS er aldri kommet så langt at det har fått staket ut en ny og oppdatert næringsstrategi for kommunen. Næringslivet i Fjellregionen har samarbeidet om et felles strategidokument hvor de uttaler et klart ønske om at et felles apparat for næringsutvikling etableres i regionen. Hedmark Fylkeskommune har signalisert viktigheten av at det etableres et felles næringsapparat og at de er villige til å bidra økonomisk. I perioden etter at Bakken sluttet har styreleder, i forståelse med styret i Nord-Østerdal Utvikling, jobbet med å finne en ny interkommunal vei i næringsarbeidet. Det har vært ført samtaler med fylkeskommunen, Innovasjon Norge og Næringshagen. Næringshagen har i denne sammenhengen utviklet et konsept for felles førstelinjetjeneste som nå er tilbudt Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 4 av 28

5 Sak 31/07 kommunene i regionen. Tolga og Stor-Elvdal har så langt sagt ja til deltakelse, mens Folldal og Os kun ønsker en nettverksbasert tilknytning. Felles næringsservice Konseptet til Næringshagen går i korthet ut på at Næringshagen yter tjenester basert på en oppgaveplan etter samme mal som brukes i vertskommunesamarbeid. Det er forutsatt at de kommunene som har næringssjef/næringsmedarbeider selger denne ressursen til næringshagen i en overgangsperiode. Det er videre foreslått en kostnadsfordeling mellom kommunene slik at 24,7% fordeles likt (aktivitetsuavhengige kostnader) og resten etter folketall. Tjenestene skal styres av et fagråd med representanter fra hver av deltakerkommunene. Fagrådet har ingen formell beslutningsmyndighet. Denne myndigheten ligger til Næringshagen. Tjenesten skal yte følgende oppgaver: o Etablererservice o Service overfor etablerte bedrifter o Representere kommunene i forskjellige fora og prosjekter o Prosjektutvikling o Faglig innspill til saksbehandling i kommunene (Saksbehandling kan ytes som tilleggstjeneste) o Delta i politiske møter etter ønsker fra den enkelte kommune o Strategiske næringsplaner o Delta i planprosesser for å ivareta næringsperspektivet Tynset Næringshage AS Denne oppstillingen viser dagens eierstruktur i selskapet.. Private eiere: Tolga og Os Sparebank 1860 aksjer Økonomifokus 150 aksjer Revisorkonsult 500 aksjer Norges Vel 100 aksjer Nord Østerdal Kraftlag 500 aksjer COWI 100 aksjer Nordea 100 aksjer Daldata 500 aksjer Totalt privat eierskap: 3810 aksjer (51 %) Offentlige eiere: SIVA 1960 aksjer Tolga kommune 280 aksjer Os kommune 280 aksjer Nord Østerdal Utvikling AS 560 aksjer Stor-Elvdal kommune 280 aksjer Rendalen Kommune 280 aksjer Totalt offentlig eierskap: 3640 aksjer (49%) Side 5 av 28

6 Sak 31/07 Næringshagen har de siste to årene gått gjennom en endringsprosess og har i større grad fokusert på næringsutvikling i stedet for å fokusere på bygget og eiendommen. Selskapet har følgende visjon, vedtatt i Strategiplanen den : Som regional utviklingsaktør skal Tynset Næringshage AS være den foretrukne samarbeidspartneren for næringsliv og kommuner i regionen, og bidra til å sette dagsorden for regionens næringsutvikling. Næringshagen er nå delt inn i tre operative enheter (administrasjon ikke med som operativ enhet) etter følgende mønster: Ledelse Enhet for administrasjon (herunder resepsjon og sentralbord Enhet for kompetansebygging (herunder høyskole og studiesenter) Enhet for prosjektutvikling (herunder Revitalisering av småsamfunn) Felles Næringsservice. Hver av enhetene skal ha eget avdelingsregnskap med egne rutiner for oppfølging og kontroll. Gjennom denne endringsprosessen framstår nå Tynset Næringshage AS mer som leietaker i bygget, tilnærmet på lik linje med de øvrige leietakere. Saksvurdering: Rådmannen tar utgangspunkt i at et interkommunalt samarbeid om 1.linjetjenesten i regionen i utgangspunktet er ønskelig fra kommunen sin side. Dette har vært et klart uttrykt ønske fra næringslivet gjennom Fjellregionen næringsforum og fra Hedmark fylkeskommune. Ved etablering av Nord-Østerdal Utvikling AS var intensjonen at dette skulle kunne utvikle seg til et selskap for hele regionen. Selv om Os og Folldal ut fra forskjellige grunner har sagt nei til å gå inn i samarbeidet ser det ut som om modellen som nå er foreslått er en modell som kommunene kan enes om. Dette er i seg selv en sterk begrunnelse for deltakelse. For Tynset og Alvdal kommuner vil det være naturlig å ta utgangspunkt i at Nord-Østerdal Utvikling fusjoneres inn i Næringshagen. Dette vil gi en ryddig prosess, men vil samtidig kreve noe tid. Alternativet ville være å avvikle Nord Østerdal Utvikling eller videreføre Nord- Side 6 av 28

7 Sak 31/07 Østerdal Utvikling og takke nei til samarbeidet med Næringshagen. Mellomløsninger vil bli for byråkratisk og krever for mye ressurser til administrasjon. Oppgavene Oppgavene som skal løses i fellesskap framgår av oppgaveplanen. Denne kan imidlertid justeres etter de behovene kommunen har. Hovedfokus skal være tjenester som naturlig inngår i en 1.linjetjeneste i kommunene. Det vil si tjenester direkte rettet mot næringsliv og etablerere. Næringsarbeidet i kommunen omfatter i vid forstand en lang rekke oppgaver også ut over de tradisjonelle 1.linjetjenestene og det vil i dette samarbeidet bli en kontinuerlig diskusjon om hva som er hensiktsmessig å løse i fellesskap og hva som bør ligge i hver enkelt kommune. Her vil også kommunene ha forskjellige behov. For å holde en god, målrettet og effektiv tjeneste bør felles næringsservice fokusere på de grunnleggende 1.linjetjenestene. Eventuelle tjenester ut over det bør kjøpes eksplisitt av den enkelte kommune. Ordfører, i pakt av sin formelle rolle som ordfører, er en sentral aktør i næringsutviklingen gjennom sin kontakt med enkeltaktører i næringslivet. Det er ikke uvanlig at ordfører får den første henvendelsen fra større aktører som vurderer en etablering i området. Tett næringsfaglig oppfølging og gode arenaer for samhandling med kommunenes administrasjon og med Felles næringsservice er erfaringsmessig kritisk for og lykkes på dette området. Med felles næringsservice vil det fortsatt ligge igjen en del oppgaver som i større eller mindre grad bør ligge i hver kommune: o Strategisk oppfølging av enkeltsaker for prosjekter med utgangspunkt i egen kommune. Felles næringsselskap har fokus på løpende oppgaver og fellesskapet i regionen, mens hver kommune må tenke på den enkelte kommunes strategi. o Koordinering av møtearenaer og kjøp av tjenester fra felles næringsservice. Det må holdes løpende kontakt mellom kommune og felles næringsservice, oppfølging av fellesprosjekter inn i kommunen og en koordinering opp mot enhet for Landbruk og miljø, som også har en sentral rolle i næringsutviklingen. o Forvaltning av næringsfondet bør ligge i hver kommune. Faglige vurderinger kan gjøres av felles næringsservice, men en kommer fort bort i habilitetsproblemer når for eksempel den som har sendt søknad til næringsfondet også har fått bistand fra felles næringsservice. o Eiermessige disposisjoner og representasjon i de tilfelle kommunen er medeier i et selskap. o Kommunal representasjon i større prosjekter. I enkelte tilfelle er det nødvendig å ha med representasjon som kan representere den enkelte kommune. o Kommunen deltar i prosjekter i egenregi og i regi av regionrådet hvor det er klare forbindelser til næringsutvikling. I Flytt Hit prosjektet ble oppfølging av- og kobling mellom tilflyttere og næringslivet en viktig oppgave. o Planarbeid og fysiske infrastrukturtiltak (vei, byggeområder osv.) er kommunens ansvar og er viktige virkemidler i næringsarbeidet. Økonomi I forslaget fra Næringshagen er det lagt inn en årlig kostnad på 2,98 mill kroner. Av dette er det forutsatt at Hedmark fylkeskommune dekker 1 mill og resten fordeles mellom deltakerkommunene. For Alvdal vil dette gi en årlig kostnad på kr ,-. Dersom man Side 7 av 28

8 Sak 31/07 velger å gå inn i samarbeidet i 2007 blir kostnaden for dette året ,- Dette bør dekkes med midler fra næringsfondet. Avtalen har en gjensidig oppsigelsesfrist på 2 år. Rådmannen ønsker å se på en reduksjon av denne til 1 år. Fylkeskommunens deltakelse er vesentlig for å nå en kritisk størrelse på tjenesten. Det forutsettes at Hedmark fylkeskommune inngår en langsiktig partnerskapsavtale og at deltakelsen ikke finansieres av tidsavgrensede prosjektmidler. Organisering og styring Felles næringsservice vil bli drevet som en del av Næringshagen som er et AS med 51% privat eierskap. Det er SIVA som så langt setter krav om slikt eierskap i næringshager. Når Næringshagen nå yter tjenester til kommunene er det ut fra en avtale som forutsetter et partnerskap mellom kommunene, fylket og næringshagen, hvor en forplikter seg gjensidig over flere år. Detter er således en ordning som er utviklet i tett samarbeid mellom disse partene og som ikke uten videre kan legges til andre institusjoner eller bedrifter. For Alvdal og Tynset vil rådmannen anbefale at det foretas en fusjon mellom Nord-Østerdal Utvikling og Næringshagen. Dette vil medføre at kommunene får en større eierandel i selskapet, men ikke nødvendigvis at det blir mer enn 50% offentlig eierskap. Rådmannen kan ikke se at det er kritisk for kommunene å eie mer enn 50% av Næringshagen av hensyn til styring av felles næringsservice slik det nå er skissert. Tilstrekkelig styring og prioritering vil skje gjennom oppgaveplanen og gjennom Fagrådet. Det er først dersom Næringshagen får en mer selvstendig rolle i utvikling av prosjekter for regionen at spørsmålet om hvilket eierskap kommunene bør ha kommer opp med full tyngde. For å få til en smidig overgang med kommunene vil næringskonsulenttjenesten bli kjøpt fra de kommunene som i dag har næringskonsulent tilsatt. Dette er ikke noen gunstig løsning siden det vil kunne bli stilt spørsmål fra de andre kommunene om lojaliteten da blir stor nok til Næringshagen og felles næringsservice. Det bør derfor være en målsetting at de som jobber i tjenesten også er tilsatt i Næringshagen. Innstilling: 1. Alvdal kommune ønsker å inngå en avtale om ytelse av 1.linjetjenester fra Tynset Næringshage i samarbeid med andre kommuner i regionen. Det forutsettes at fylkeskommunen deltar som forutsatt i saken. 2. Ordføreren bes initiere gjennomføring av en fusjon mellom Nord-Østerdal Utvikling AS og Tynset Næringshage AS. 3. Tjenesten i 2007 (pålydende ,-) finansieres fra Næringsfondet. 4. Rådmannen delegeres myndighet til å inngå avtale med Tynset Næringshage AS om ytelse av 1.linjetjeneste næring. Behandling i Formannskapet : Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 8 av 28

9 Sak 31/07 Vedtak i Formannskapet : 1. Alvdal kommune ønsker å inngå en avtale om ytelse av 1.linjetjenester fra Tynset Næringshage i samarbeid med andre kommuner i regionen. Det forutsettes at fylkeskommunen deltar som forutsatt i saken. 2. Ordføreren bes initiere gjennomføring av en fusjon mellom Nord-Østerdal Utvikling AS og Tynset Næringshage AS. 3. Tjenesten i 2007 (pålydende ,-) finansieres fra Næringsfondet. 4. Rådmannen delegeres myndighet til å inngå avtale med Tynset Næringshage AS om ytelse av 1.linjetjeneste næring. Side 9 av 28

10 Sak 32/07 Møtebok for Kommunestyret Sak 32/07 SENIORPOLITIKK - RETNINGSLINJER. IVERKSETTING Arkiv: 480 Arkivsaksnr.: 06/ Saksbehandler: Aud Havn Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 159/07 Delegert administrasjonen /07 Administrasjonsutvalget /07 Formannskapet /07 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Andre dokumenter i saken: Saksopplysninger: En arbeidsgruppe oppnevnt av rådmannen har utarbeidet forslag til retningslinjer for seniorpolitikk for Alvdal kommune. Som bakgrunn for arbeidet ble det foretatt en spørreundersøkelse blant alle fast ansatte over 55 år. Hensikten med undersøkelsen var å finne ut hvilke seniortiltak de ansatte mener er viktigst for å fortsette i arbeid utover 62 år. Svarprosenten var ca. 73. Resultatet viser at de ansatte prioriterer (1. og 2. prioritet sett under ett): 1. fridager/kortere arbeidsdager 2. tilrettelegging av arbeidet 3. kompensasjon utover naturlig lønnsutvikling 4. faglig påfyll/kompetanseutvikling Gruppa har også sett på ordninger som gjelder i nabokommunene, særlig Tolga og Os som var relativt tidlig ute med en aktiv seniorpolitikk. Eksempler på kostnader dersom ordningen iverksettes i 2007: Ved beregning av kostnadene nedenfor er det tatt utgangspunkt i faktiske tilsettingsforhold, dvs. de som er ansatt i kommunen i år innafor aktuelle aldersgrupper. Dette gjelder så vel stillingsprosent som årslønn. En må kunne gå ut fra at 2007 er et normalår, slik at de årlige utgiftene blir noenlunde de samme fra år til år, selv om det selvfølgelig kan variere noe. fylt 58 år før (1 ekstra ferieuke, gir i alt 6 ukers ferie 5 + 1) gjelder alle i aldersgruppen 10 ansatte i til sammen 759% stilling vil ha rett på en ekstra ferieuke. Dette vil koste i alt ca. kr inkl. sos.utg. Med innleie av vikar fordobles utgiftene. Dette gir en samlet kostnad på tjenesten ca. kr , dvs en merkostnad på kr Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 10 av 28

11 Sak 32/07 fylt 60 år før (1 ekstra ferieuke, gir i alt 7 ukers ferie ) 2 ansatte i til sammen 84% stilling vil ha rett på en ekstra ferieuke. Dette vil koste i alt ca. kr 8000 inkl. sos. utg. Med innleie av vikar fordobles utgiftene. Dette gir en samlet kostnad på tjenesten på ca. kr , dvs. en merkostnad på kr Fylt 61 år før (2 ekstra ferieuker, gir i alt 8 ukers ferie ) 3 ansatte i til sammen 210% stilling vil ha rett på to ekstra ferieuker. Dette vil koste i alt ca. kr inkl. sos. utg. Med innleie av vikar fordobles utgiftene. Dette gir en samlet kostnad på tjenesten på ca. kr , dvs. en merkostnad på kr Fylt 62 år før (3ekstra ferieuker, gir i alt 9 ukers ferie ) 16 ansatte i til sammen 1208% stilling vil ha rett på tre ekstra ferieuker. Dette vil koste i alt ca. kr inkl. sos. utg. Med innleie av vikar fordobles utgiftene. Dette gir en samlet kostnad på tjenesten på ca. kr , dvs. en merkostnad på Samlede merkostnader: 1 uke fra 58 år kr uke fra 60 år Kr uker fra 61 år Kr uker fra 62 år Kr Sum Kr Innsparingspotensiale Dersom alle ansatte over 62 år i denne gruppen tar ut 100% AFP i 2007 vil det koste kommunen i underkant av kroner. I tillegg kommer arbeid og kostnader med rekruttering av nye arbeidstakere. Arbeidsgruppa har sendt saken på høring til enhetsledere og tillitsvalgte, og har vært tema i enhetsledermøter og i rådmannens møter med de tillitsvalgte. Fagforbundet, NITO og Utdanningsforbundet slutter seg til forslaget. NaFO anbefaler at den tredje uka innføres fra fylte 65 år og ønsker ikke mulighet for oppsparing av ferieuker. Dette begrunnes med at hensikten med ordningen er at arbeidstakere skal ha mulighet for å hente seg inn igjen. Konstituert enhetsleder pleie og omsorg frykter dette blir en dyr løsning, og enhetsleder Øwretun peker på behovet for pedagogisk personale tilstede også ved uttak av seniortiltakene. Hun mener ordningen kan være sårbar på dette feltet. Uttalelser utover dette er ikke kommet. Saksvurdering: Arbeidsgruppa har tatt hensyn til resultatene fra undersøkelsen ved utforming av sitt forslag og foreslår en ekstra ferieuke fra fylte 58 år og deretter en gradvis utvidelse til tre ekstra uker fra fylte 62 år. Dersom det er mer hensiktsmessig, kan reduksjonen tas ut gjennom kortere arbeidsdager. Gruppa har også vurdert å åpne for lønnskompensasjon som et alternativ til fritid, men fremmer ikke forslag om det nå. Dette begrunnes i hovedsak fra gruppas side med resultatene fra spørreundersøkelsen (se ovenfor). Side 11 av 28

12 Sak 32/07 De ansatte mener det er viktig med tilrettelegging av arbeidet. Dette anser gruppa for å være en intern sak som må løses i samspill mellom enhetsleder og ansatt. Behov for endring i oppgaver og ansvar tillagt den enkelte arbeidstaker er en naturlig del av medarbeidersamtalen, og er derfor ikke omtalt i retningslinjene. Undervisningspersonalet har en avtale om redusert leseplikt fra fylte 55 år. Denne avtalen gjelder uavhengig av de seniorpolitiske retningslinjene. Rådmannen slutter seg til gruppas forslag og anbefaler at retningslinjene trer i kraft fra og med neste budsjett- og ferieår. Da dette er et nytt tiltak og det er viktig å høste erfaringer, anbefales det at ordningen evalueres etter to år. Kostnadene innarbeides i budsjettet for Innstilling: Med virkning fra iverksettes RETNINGSLINJER FOR SENIORPOLITIKK I ALVDAL KOMMUNE Innledning I tråd med HTA kap 3, punkt er det utarbeidet retningslinjer for seniorpolitikk i Alvdal kommune. Målsetting Alvdal kommune ønsker å legge til rette for at flest mulig kan arbeide til fylte 67 år. I praksis betyr dette at arbeidsgiver ønsker at de ansatte når det er mulig, ikke benytter muligheten til å gå av med avtalefestet pensjon (AFP) og/eller uføretrygd. Generelt Forutsetningene for at ansatte skal ønske eller makte å stå i arbeid, er at de opplever et godt og stimulerende arbeidsmiljø med arbeidsoppgaver i samsvar med tilegnet kompetanse, og at helsesituasjonen tillater det. Dette gjelder uavhengig av alder, men for eldre arbeidstakere kan det være spesielle utfordringer. Virksomhetens behov skal hensyntas. Generell tilrettelegging Tilrettelegging for eldre arbeidstakere bør så langt som mulig ivaretas gjennom de generelle ordningene som finnes: medarbeidersamtaler, HMS-system, rutiner for oppfølging av sykmeldte, andre tiltak som er tilgjengelige gjennom IA-avtalen m.m. Spesielle seniortiltak I tillegg til generelle personalpolitiske tiltak skal det legges til rette for spesielle stimuleringstiltak fra det tidspunktet det er naturlig å vurdere pensjonering: Seniorpolitikk tas en gang pr. år opp som tema på enhetsledermøtet.. Det arrangeres årlig seminar for ansatte der forberedelser til pensjonsalderen er tema. Når en ansatt fyller 55 år, skal ønsker og behov for framtidig tilrettelegging tas inn som tema i den årlige medarbeidersamtalen, for eksempel starte diskusjonen om endrede og/eller tilpassede arbeidsoppgaver og arbeidstid, behov for fleksibilitet i forhold til ny teknologi mv. Side 12 av 28

13 Sak 32/07 Når en ansatt fyller 60 år, skal det i etterkant av medarbeidersamtalen settes opp en plan for perioden fram til pensjonering, der det skal framgå hva som er nødvendig tilrettelegging i forhold til helse/alder. Arbeidstaker og arbeidsgiver kan kreve slik samtale etter fylte 55 år. Følgende ordning gjelder: o Fra fylte 58 år gis en ekstra ferieuke med lønn (må være fylt 58 år før 01.09), slik at man samlet har en uke ekstra fri utover den lov- og avtalefestede ferien. o Fra fylte 61 år gis ytterligere en ekstra ferieuke med lønn (må være fylt 61 år før ), slik at man samlet har to uker ekstra fri utover den lov- og avtalefestede ferien. o Fra fylte 62 år gis ytterligere en ekstra ferieuke med lønn (må være fylt 62 år før ), slik at man samlet har tre ukers ekstra fri utover den lov- og avtalefestede ferien. o Deltidsansatte får beregnet antall fridager i forhold til stillingsstørrelsen. Fridagene kan tas samlet eller enkeltvis. o Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker finner det mer hensiktsmessig, kan det gjøres individuelle avtaler om at fridagene omregnes og benyttes til redusert daglig arbeidstid. o Dersom det etter fylte 62 år tas ut AFP i 20 eller 40 % stilling, halveres antall dager. Ved større uttak av AFP gis ingen ekstra fridager. Den ansatte må stå i arbeid i minst 6 mnd. etter fylte 62 år for å få rett til ekstra fridager i kalenderåret. o Virksomhetens hensyn er avgjørende for hvordan fridagene tas ut. Disse ekstra fridagene kan ikke benyttes til annet inntektsgivende arbeid i Alvdal kommune. o Dersom arbeidstakeren ønsker det, og det er forenlig med virksomhetens behov, kan det årlig fra fylte 58 år overføres en ferieuke som samles opp for et større uttak. Uttaket kan tidligst skje ved fylte 64 år (må fylle 64 år før i kalenderåret). Disse oppsparte ukene kan tas ut sammenhengende i perioden 1. mai 1. oktober. Virkningsdato Retningslinjene trer i kraft fra Evaluering Ordningen evalueres etter to års virkningstid. Utgiftene, dvs. i alt inntil kr innarbeides i budsjettet for Behandling i Administrasjonsutvalget : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Administrasjonsutvalget : Med virkning fra iverksettes RETNINGSLINJER FOR SENIORPOLITIKK I ALVDAL KOMMUNE Innledning Side 13 av 28

14 Sak 32/07 I tråd med HTA kap 3, punkt er det utarbeidet retningslinjer for seniorpolitikk i Alvdal kommune. Målsetting Alvdal kommune ønsker å legge til rette for at flest mulig kan arbeide til fylte 67 år. I praksis betyr dette at arbeidsgiver ønsker at de ansatte når det er mulig, ikke benytter muligheten til å gå av med avtalefestet pensjon (AFP) og/eller uføretrygd. Generelt Forutsetningene for at ansatte skal ønske eller makte å stå i arbeid, er at de opplever et godt og stimulerende arbeidsmiljø med arbeidsoppgaver i samsvar med tilegnet kompetanse, og at helsesituasjonen tillater det. Dette gjelder uavhengig av alder, men for eldre arbeidstakere kan det være spesielle utfordringer. Virksomhetens behov skal hensyntas. Generell tilrettelegging Tilrettelegging for eldre arbeidstakere bør så langt som mulig ivaretas gjennom de generelle ordningene som finnes: medarbeidersamtaler, HMS-system, rutiner for oppfølging av sykmeldte, andre tiltak som er tilgjengelige gjennom IA-avtalen m.m. Spesielle seniortiltak I tillegg til generelle personalpolitiske tiltak skal det legges til rette for spesielle stimuleringstiltak fra det tidspunktet det er naturlig å vurdere pensjonering: Seniorpolitikk tas en gang pr. år opp som tema på enhetsledermøtet.. Det arrangeres årlig seminar for ansatte der forberedelser til pensjonsalderen er tema. Når en ansatt fyller 55 år, skal ønsker og behov for framtidig tilrettelegging tas inn som tema i den årlige medarbeidersamtalen, for eksempel starte diskusjonen om endrede og/eller tilpassede arbeidsoppgaver og arbeidstid, behov for fleksibilitet i forhold til ny teknologi mv. Når en ansatt fyller 60 år, skal det i etterkant av medarbeidersamtalen settes opp en plan for perioden fram til pensjonering, der det skal framgå hva som er nødvendig tilrettelegging i forhold til helse/alder. Arbeidstaker og arbeidsgiver kan kreve slik samtale etter fylte 55 år. Følgende ordning gjelder: o Fra fylte 58 år gis en ekstra ferieuke med lønn (må være fylt 58 år før 01.09), slik at man samlet har en uke ekstra fri utover den lov- og avtalefestede ferien. o Fra fylte 61 år gis ytterligere en ekstra ferieuke med lønn (må være fylt 61 år før ), slik at man samlet har to uker ekstra fri utover den lov- og avtalefestede ferien. o Fra fylte 62 år gis ytterligere en ekstra ferieuke med lønn (må være fylt 62 år før ), slik at man samlet har tre ukers ekstra fri utover den lov- og avtalefestede ferien. o Deltidsansatte får beregnet antall fridager i forhold til stillingsstørrelsen. Fridagene kan tas samlet eller enkeltvis. Side 14 av 28

15 Sak 32/07 o Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker finner det mer hensiktsmessig, kan det gjøres individuelle avtaler om at fridagene omregnes og benyttes til redusert daglig arbeidstid. o Dersom det etter fylte 62 år tas ut AFP i 20 eller 40 % stilling, halveres antall dager. Ved større uttak av AFP gis ingen ekstra fridager. Den ansatte må stå i arbeid i minst 6 mnd. etter fylte 62 år for å få rett til ekstra fridager i kalenderåret. o Virksomhetens hensyn er avgjørende for hvordan fridagene tas ut. Disse ekstra fridagene kan ikke benyttes til annet inntektsgivende arbeid i Alvdal kommune. o Dersom arbeidstakeren ønsker det, og det er forenlig med virksomhetens behov, kan det årlig fra fylte 58 år overføres en ferieuke som samles opp for et større uttak. Uttaket kan tidligst skje ved fylte 64 år (må fylle 64 år før i kalenderåret). Disse oppsparte ukene kan tas ut sammenhengende i perioden 1. mai 1. oktober. Virkningsdato Retningslinjene trer i kraft fra Evaluering Ordningen evalueres etter to års virkningstid. Utgiftene, dvs. i alt inntil kr innarbeides i budsjettet for Behandling i Formannskapet : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Med virkning fra iverksettes RETNINGSLINJER FOR SENIORPOLITIKK I ALVDAL KOMMUNE Innledning I tråd med HTA kap 3, punkt er det utarbeidet retningslinjer for seniorpolitikk i Alvdal kommune. Målsetting Alvdal kommune ønsker å legge til rette for at flest mulig kan arbeide til fylte 67 år. I praksis betyr dette at arbeidsgiver ønsker at de ansatte når det er mulig, ikke benytter muligheten til å gå av med avtalefestet pensjon (AFP) og/eller uføretrygd. Generelt Forutsetningene for at ansatte skal ønske eller makte å stå i arbeid, er at de opplever et godt og stimulerende arbeidsmiljø med arbeidsoppgaver i samsvar med tilegnet kompetanse, og at helsesituasjonen tillater det. Dette gjelder uavhengig av alder, men for eldre arbeidstakere kan det være spesielle utfordringer. Virksomhetens behov skal hensyntas. Generell tilrettelegging Side 15 av 28

16 Sak 32/07 Tilrettelegging for eldre arbeidstakere bør så langt som mulig ivaretas gjennom de generelle ordningene som finnes: medarbeidersamtaler, HMS-system, rutiner for oppfølging av sykmeldte, andre tiltak som er tilgjengelige gjennom IA-avtalen m.m. Spesielle seniortiltak I tillegg til generelle personalpolitiske tiltak skal det legges til rette for spesielle stimuleringstiltak fra det tidspunktet det er naturlig å vurdere pensjonering: Seniorpolitikk tas en gang pr. år opp som tema på enhetsledermøtet.. Det arrangeres årlig seminar for ansatte der forberedelser til pensjonsalderen er tema. Når en ansatt fyller 55 år, skal ønsker og behov for framtidig tilrettelegging tas inn som tema i den årlige medarbeidersamtalen, for eksempel starte diskusjonen om endrede og/eller tilpassede arbeidsoppgaver og arbeidstid, behov for fleksibilitet i forhold til ny teknologi mv. Når en ansatt fyller 60 år, skal det i etterkant av medarbeidersamtalen settes opp en plan for perioden fram til pensjonering, der det skal framgå hva som er nødvendig tilrettelegging i forhold til helse/alder. Arbeidstaker og arbeidsgiver kan kreve slik samtale etter fylte 55 år. Følgende ordning gjelder: o Fra fylte 58 år gis en ekstra ferieuke med lønn (må være fylt 58 år før 01.09), slik at man samlet har en uke ekstra fri utover den lov- og avtalefestede ferien. o Fra fylte 61 år gis ytterligere en ekstra ferieuke med lønn (må være fylt 61 år før ), slik at man samlet har to uker ekstra fri utover den lov- og avtalefestede ferien. o Fra fylte 62 år gis ytterligere en ekstra ferieuke med lønn (må være fylt 62 år før ), slik at man samlet har tre ukers ekstra fri utover den lov- og avtalefestede ferien. o Deltidsansatte får beregnet antall fridager i forhold til stillingsstørrelsen. Fridagene kan tas samlet eller enkeltvis. o Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker finner det mer hensiktsmessig, kan det gjøres individuelle avtaler om at fridagene omregnes og benyttes til redusert daglig arbeidstid. o Dersom det etter fylte 62 år tas ut AFP i 20 eller 40 % stilling, halveres antall dager. Ved større uttak av AFP gis ingen ekstra fridager. Den ansatte må stå i arbeid i minst 6 mnd. etter fylte 62 år for å få rett til ekstra fridager i kalenderåret. o Virksomhetens hensyn er avgjørende for hvordan fridagene tas ut. Disse ekstra fridagene kan ikke benyttes til annet inntektsgivende arbeid i Alvdal kommune. o Dersom arbeidstakeren ønsker det, og det er forenlig med virksomhetens behov, kan det årlig fra fylte 58 år overføres en ferieuke som samles opp for et større uttak. Uttaket kan tidligst skje ved fylte 64 år (må fylle 64 år før i kalenderåret). Disse oppsparte ukene kan tas ut sammenhengende i perioden 1. mai 1. oktober. Virkningsdato Retningslinjene trer i kraft fra Side 16 av 28

17 Sak 32/07 Evaluering Ordningen evalueres etter to års virkningstid. Utgiftene, dvs. i alt inntil kr innarbeides i budsjettet for Side 17 av 28

18 Sak 33/07 Møtebok for Kommunestyret Sak 33/07 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 07/ Saksbehandler: Anders Wahl Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 34/07 Formannskapet /07 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING UTTALELSE VEDR. SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING SKATTEATTEST Saksopplysninger: Monica Øwre i firmaet Kaffekvenna Monica Øwre søker om alminnelig skjenkebevilling for øl, vin og brennevin. Monica Øwre søkte også i 2006 om skjenkebevilling for daværende firma Kaffekvenna DA. Bevilling ble den gang gitt av kommunestyret, men det ble ikke spesifisert om bevillingen ble gitt til Monica Øwre personlig eller firmaet Kaffekvenna DA. Firmaet er senere omorganisert fra et DA (delt ansvar) til et personlig firma. Ettersom Monica Øwre var oppført som bevillingssøker i søknaden fra 2006 ser rådmannen slik på det at bevillingen er gitt henne personlig, og at bevillingen følger henne over i det personlige firmaet. I motsatt fall må søknaden betraktes som en ny søknad. Kommunestyret ga i 2006 bevilling for skjenking av øl og vin, men avslo bevilling for brennevin. Bevillingsperioden er begrenset til Det søkes om skjenking i tidsrommet Som styrer for bevillingen er oppført Monica Øwre, og som stedfortreder er oppført Egil Rønning. Begge har avlagt kunnskapsprøve om alkoholloven. Sosialtjenesten viser til sin uttalelse om søknaden i 2006 hvor det står: Alvdal kommune har en edruskapspolitisk handlingsplan fra 1993 som gir retningslinjer for alkoholpolitiske vurderinger i kommunen. Det arbeides for tiden med en ny plan i et interkommunalt samarbeid. Forhåpentligvis vil denne foreligge innen utgangen av Sosialtjenesten legger for øvrig vesentlig vekt på at omsetning, innførsel og skjenking av alkohol reguleres for å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Blant annet gjelder å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Sosialtjenesten er videre opptatt av å påvirke holdninger til rusmiddelbruk generelt, og spesielt for barn og unge slik at forbruket reduseres. Forskning har vist at det å begrense tilgjengelighet av alkohol ved å innskrenke åpningstider og Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 18 av 28

19 Sak 33/07 salgsdager og begrense antall alkoholutsalg, er forbundet med en nedgang både i bruken av og i alkoholrelaterte problemer. Det er imidlertid i denne saken ingen hindringer i lovverket som tilsier at skjenkebevilling ikke kan innvilges. Dessuten ligger Kaffekvenna utenfor sentrumskjernen, hvilket kan sies å redusere tilgjengeligheten noe, i alle fall i forhold til grupper en i særlig grad ønsker å skjerme. Kommunen har også et ønske om å styrke næringsutviklingen og antall arbeidsplasser. Til slutt er det viktig å påpeke hensynet til likebehandling og konkurranseforhold. Sosialtjenesten har ikke innvendinger mot at søkte bevillinger gis slik som fremsatt. Lensmannen i Alvdal og Folldal uttaler: Alkoholpolitikken har blitt vesentlig mer liberal i Norge de siste årene. Dette har igjen ført til bl.a. betydelig flere skjenkesteder, skjenkebevillinger og alkoholutsalg. Dette har igjen ført til at forbruket i en års periode har økt med ca 2 liter ren alkohol. I aldersgruppa år har forbruket økt med nesten 3 liter ren alkohol. Det overordnede mål for den sittende regjering er å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner og for samfunnet. De samme mål og strategier gjelder kommunene i Nord-Østerdal, som er i gang med å lage en felles ruspolitisk handlingsplan. Sitat fra handlingsplanen: Kommunene i plansamarbeidet har som målsetting å redusere de samfunnsmessige og individuelle helseskader forårsaket av alkohol, gjennom redusert forbruk av alkoholvarer. Kommentarer til konkret søknad: Det er ikke angitt noen grunn til behovet for skjenking av brennevin på skjenkestedet. Jeg kan vanskelig se ut fra et næringspolitisk hensyn i hvilket segment dette er ment å dekke. Med bakgrunn i at dette i hovedsak er en kaffebar, kombinert med utsalg av suvenirer/kunst/håndverk, er det vanskelig å se for seg behovet for skjenking av brennevin. I tillegg er dette et sted i Alvdal som er mye besøkt av ungdom på ettermiddag og kveld. Likeså er beliggenheten tett ved Aukrustsenteret og hovedferdselen gjennom bygda, og i det den tidligere gitte bevilling på øl og vin formodentlig også gjelder uteareal på sommeren, blir dette vurdert som lite heldig. Ved skjenking av brennevin her, kan en se for seg at dette på helgekvelder vil bli et sted hvor den yngre delen av bygdas innbyggere vil bruke som et vorspiel-sted, før man drar til andre steder. På bakgrunn i argumentasjonen ovenfor, anbefaler jeg derfor ikke utvidet skjenkebevilling på Kaffekvenna kaffebar i Alvdal. Skatteoppkreveren i Alvdal har lagt fram skatteattest som viser ingen restanser eller anmerkninger for verken person eller firma. Kontrollrapporter fra Securitas viser ingen brudd på eller anmerkninger i forhold til salgs-, skjenke- eller røykeloven. Saksvurdering: Søker fyller alle formelle krav til å få skjenkebevilling. Rådmannen tar imidlertid til etterretning kommunestyrets vedtak fra 2006 hvor stedet ble gitt bevilling for skjenking av øl og vin, men fikk avslag på bevilling for brennevin. Det synes ikke å være kommet nye momenter i saken som tilsier at vedtaket skulle endres. Tvert imot foreligger det nå en vurdering fra lensmannen som konkluderer med at skjenkebevilling for brennevin ikke anbefales. Ut fra dette finner rådmannen ikke grunn til å anbefale søknaden. Side 19 av 28

20 Sak 33/07 Om formannskap eller kommunestyre likevel finner å ville gi slik bevilling så er det ingen formelle hindringer for å gi bevilling til Monica Øwre. Som styrer oppføres da Monica Øwre og som stedfortreder Egil Rønning. Bevilling kan i så fall gis med skjenketid ikke ut over tidsrommet , og for perioden fram til Rådmannen tolker kommunestyrets vedtak fra 2006 slik at bevilling for skjenking av øl og vin ikke trenger å behandles på nytt på grunn av omorganisering av firmaet fra Kaffekvenna DA til det personlige firmaet Kaffekvenna Monica Øwre. Innstilling: Søknad om bevilling fra Monica Øwre for skjenking av brennevin (alkoholholdig drikk med mer enn 22 volumprosent alkohol) avslås. Forøvrig opprettholdes kommunestyrets vedtak nr 38/06 av om bevilling til skjenking av øl og vin. Behandling i Formannskapet : Helen Kveberg Paaske, Venstre, fremmet følgende forslag til vedtak: Søknad om bevilling til Monica Øwre for skjenking av brennevin ( alkolholdig drikk med mer enn 22 volumprosent alkohol) innvilges. Forslaget fra Kveberg Paaske fikk 1 stemme. Innstillingen fikk 6 stemmer. Vedtak i Formannskapet : Søknad om bevilling fra Monica Øwre for skjenking av brennevin (alkoholholdig drikk med mer enn 22 volumprosent alkohol) avslås. Forøvrig opprettholdes kommunestyrets vedtak nr 38/06 av om bevilling til skjenking av øl og vin. Side 20 av 28

21 Sak 34/07 Møtebok for Kommunestyret Sak 34/07 LOKAL FORSKRIFT ETTER HUNDELOVEN HØRINGSUTKAST Arkiv: K44 Arkivsaksnr.: 07/ Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 37/07 Formannskapet /07 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Utkast til lokal forskrift om sikring av hund og båndtvang etter hundeloven i Alvdal kommune Lov om hundehold (Hundeloven) av Melding om vedtak sendes til: Kunngjøres gjennom lokalavis og kommunens hjemmeside Saksopplysninger Lov om hundehold (Hundeloven) ble vedtatt Loven har nasjonale bestemmelser om sikring av hunder, båndtvang, personer, rettigheter og plikter i nødsituasjoner, håndtering av farlige hunder etc. Kommunen har etter hundelovens 6 adgang til å utferdige lokal forskrift om sikring av hund og båndtvang. Loven gir følgende handlingsrom: For hele Norge gjelder båndtvang i perioden til Kommunen kan gi lokal forskrift som utvider båndtvangen. Kommunen kan også gi lokal forskrift som begrenser hunders adgang til a) Boligområder og handleområder b) Parker, kirkegårder, gravlunder, på og ved skoler, barnehager og anlegg for lek, idrett, sport og rekreasjon c) På og ved angitte turstier, turveier, merkede skiløyper, leir og rasteplasser. d) I bestemt angitte andre områder på land, i vann eller sjø som er allment benyttet som tur og rekreasjonsområder. e) I hele eller deler av kommunen i bestemt angitt tidsrom når storfe, sau, geit eller hest normal går ute. f) Under ekstraordinære forhold som gjør båndtvang påkrevd for å beskytte viltet. Båndtvang under bokstav c og d kan ikke fastsettes i større grad enn nødvendig og slik at hensynet til de som ønsker å ferdes med løs hund også ivaretas i tilstrekkelig grad. Ved fastsettelse av båndtvang etter e og f kan båndtvang bare innføres i de områder av kommunen Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 21 av 28

22 Sak 34/07 hvor husdyr faktisk har rett til å beite og faktisk beiter, eller hvor vilt man ønsker å beskytte har sitt leveområde. Båndtvang fastsatt etter punkt f må opphøre straks forholdene tilsier det. Fra før har Alvdal kommune hatt vedtatte lokale båndtvangsbestemmelser etter bufeloven. Disse båndtvangsbestemmelsene var som en overgangsbestemmelse etter at hundeloven ble vedtatt i 2003, gyldige fram til Etter må kommunens bestemmelser på båndtvang være hjemlet i hundeloven. Saksvurdering: Store deler av utmarka i Alvdal benyttes til utmarksbeite for både sau, geit, storfe og hest. Beitesesongen starter ca.10 juni og hovedsanking av sau er normalt gjennomført innen 15. september. Ettersanking, og sau på innmarksbeite, tilsier at en fornuftig dato i forhold til båndtvang kan være fram til 01. november. Dette er også ei videreføring av de lokale regler som var gyldige fram til Videre har kommunen adgang til å fastsette bestemmelser som begrenser hunders adgang til eller pålegger båndtvang innenfor ulike offentlige arealer. Rådmannen er av den oppfatning at det her er viktig også å ta utgangspunkt i hundeholdets positive betydning for innbyggernes livskvalitet, og avgrense adgangsbegrensinger og båndtvang til de arealer der hund kan gi en reell ulempe for andre mennesker. Hundelovens 9 har unntak fra kravene om sikring og båndtvang. Blant annet er følgende kategorier unntatt båndtvang: Dressert bufehund, ettersøkshund etter såret eller sykt vilt, herunder i aktiv politi-, toll-, militær redningstjeneste eller trening og prøving for slik tjeneste, jakthunder under jakt, jakttrening eller jaktprøver (for jakthunder kun mellom 20. august og 1. april.) Ut fra overnevnte vurderinger er det satt opp et forslag til lokal forskrift. Forslaget er basert på vedtatte forskrifter fra tilsvarende kommuner. Forskriften bør sendes ut til offentlig høring slik at interessegrupper og innbyggere generelt gis mulighet til å påvirke innholdet. Innstilling: Med hjemmel i forvaltningslovens 37 sendes utkast til Lokal forskrift om sikring av hund og båndtvang i Alvdal kommune ut på offentlig høring. Offentlig høring kunngjøres gjennom lokalpresse og kommunens hjemmeside, med høringsfrist 8. juni Behandling i Formannskapet : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Med hjemmel i forvaltningslovens 37 sendes utkast til Lokal forskrift om sikring av hund og båndtvang i Alvdal kommune ut på offentlig høring. Offentlig høring kunngjøres gjennom lokalpresse og kommunens hjemmeside, med høringsfrist 8. juni Side 22 av 28

23 Sak 35/07 Møtebok for Kommunestyret Sak 35/07 RESSURSSENTER FOR VOKSENOPPLÆRING I NORD-ØSTERDALEN Arkiv: 026 A02 Arkivsaksnr.: 07/ Saksbehandler: Karin Platou Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 35/07 Formannskapet /07 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Samarbeidsavtale Vedtekter Andre dokumenter i saken: RESSURSSENTER FOR VOKSENOPPLÆRING I NORD-ØSTERDAL Saksopplysninger: Alvdal kommune mottok 3. april 2007 brev fra Regionrådet for fjellregionen med anmodning om å fatte nødvendige vedtak for å slutte seg til opprettelse av Ressurssenter for voksenopplæring i Nord-Østerdal. Sammen med brevet fulgte protokoll fra behandling av saken i arbeidsutvalget , samt samarbeidsavtale og vedtekter for ressurssenter. Likelydende brev er gått til alle Nord-Østerdals kommunene. Det er i dag flere aktører innenfor kompetanseheving i regionen. Ressurssenter for Nord- Østerdal skal være et ressurs- og kompetansesenter for voksenopplæring i Nord-Østerdal og Fjellregionen og skal sikre en samordning av aktørene i regionen med sikte på å gi et best mulig tilbud. Hensikten med etableringen er også å kunne arbeide mer aktivt med kompetanseutvikling i regionen og kunne markedsføre og videreutvikle tilbud overfor både næringsliv, offentlige kunder og private. Det er nedfelt i samarbeidsavtalen at det skal sikres et samarbeid med Røros Ressurs. Ressurssenteret organiseres som en harmonimodell med tre avdelinger som er lagt til Regionrådet for Fjellregionen, Storsteigen videregående skole og Nord-Østerdal videregående skole. Det skal opprettes et styre for ressurssenteret. Samarbeidspartene delegerer til Regionrådet å oppnevne styremedlemmer i henhold til vedtektene. Det er forutsatt at kommunene må yte en direkte kroneinnsats i etableringen. For Alvdal kommune utgjør dette kr i De kommunale bidragene skal i hovedsak benyttes i forbindelse med oppstart, markedsføring og drift. De øvrige aktørenes bidrag er lønn, kontorhold og undervisningslokaler. Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 23 av 28

24 Sak 35/07 Framtidige årsbidrag vil være basert på fremlagte virksomhets-og utviklingsplaner og årsbudsjett. Saksvurdering: Etableringen av ressurssenter i regionen er en sak som har versert over lang tid i Regionrådet for fjellregionen og hvor det først og fremst er Hedmark fylkeskommunen som har vært pådriver. Det har vært reist tvil om den modellen som er valgt og hvorvidt det har vært riktig å legge så stor vekt på avtaleformuleringer og formelle strukturer, - men at en heller burde ha hatt større fokus på konkrete tiltak. Ut fra situasjonen som nå foreligger mener rådmannen det er riktig å slutte seg til forslaget til opprettelsen av et slikt ressurssenter med den fremlagte samarbeidsavtale og vedtekter.. Det vil imidlertid være viktige med en løpende evaluering av hvordan denne strukturen fungerer. Vedtak i Formannskapet : Med bakgrunn i nylig fremlagt mail av 9. mai, ber formannskapet om utdypende utredning i saken, og ber om at saken fremmes i kommunestyret. Det vises til diskusjon i møtet Saksframstillingen fortsetter: Fra fylkesrådets behandling 20. mars 2005 siteres Fylkesrådet er positive til at det etableres et eget Ressurssenter for Nord-Østerdal som skal markedsføre og videreutvikle kompetansetilbud i Nord-Østerdal og Fjellregionen. Et Ressurssenter vil forsterke innsatsen for å gi voksne opplæring i regionen og vil føre til en bedre koordinering av kompetanseutviklingstilbud til næringsliv, offentlig sektor og private. Formålet med et ressurssenter er å videreutvikle og markedsføre fjellregionens opplæringstilbud. Gjennom kartlegging, informasjon og veiledning skal ressurssenteret bidra til å koordinere studietilbudene slik at den enkeltes rettigheter og muligheter til videregående opplæring ivaretas på best mulig måte. En målrettet og langsiktig satsing på kompetanseheving i Fjellregionen skal sikre kompetent arbeidskraft for offentlig og privat sektor for framtiden. Økonomi: Fylkesrådet sier videre: Skal etablering av et ressurssenter for Nord-Østerdal være et reelt partnerskap mellom Regionrådet, kommunene i regionen og Hedmark fylkeskommune, er det viktig at alle parter bidra. Fylkesrådet godkjenner en oppstartsperiode på tre år fra Tiltaket finansieres innenfor en total ramme på kr som fordeler seg på følgende måte: 2007: kr (1/2 år) 2008: kr : kr : kr (1/2 år) Side 24 av 28

25 Sak 35/07 Fylkeskommunen finansierer i dag en 100 % stilling som regionkoordinator. Denne koordinatoren har hatt et sterkt fokus på kompetanseheving og voksenopplæring. I opprettelsen av ressurssenteret vil Hedmark fylkeskommune bidra med 50 % av stillingen som regionkoordinator, samt to eksisterende 30 % stillinger ved kursavdelingen på Storsteigen- og Nord-Østerdal videregående skole. Kommunene må selv bidra med kr Framtidige årsbidrag vil være basert på fremlagte virksomhets-og utviklingsplaner og årsbudsjett. Fylkeskommunen forutsetter at ressurssenteret over tid skal bli selvfinansierende. Innstilling: 1) Alvdal kommune gir tilslutning til etableringen av Ressurssenter for Nord-Østerdal og til de fremlagte vedtekter og samarbeidsavtale. Tilslutningen gjøres under forutsetning av tilslutning fra de øvrige kommunene. 2) Det bevilges kr som kommunens andel av finansieringen i Midlene tas fra disposisjonsfondet Behandling i Formannskapet : Omforent forslag til vedtak: Med bakgrunn i nylig fremlagt mail av 9. mai, ber formannskapet om utdypende utredning i saken, og ber om at saken fremmes i kommunestyret. Det vises til diskusjon i møtet. Vedtak i Formannskapet : Med bakgrunn i nylig fremlagt mail av 9. mai, ber formannskapet om utdypende utredning i saken, og ber om at saken fremmes i kommunestyret. Det vises til diskusjon i møtet. Side 25 av 28

26 Sak 36/07 Møtebok for Kommunestyret Sak 36/07 TILLEGGSBEVILGNING - STARTLÅN OG BOLIGTILSKUDD FOR 2007 Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 06/ Saksbehandler: Bjørg Normann Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 15/07 Kommunestyret /07 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM STARTLÅN FOR TILLEGGSSØKNAD BEVILGNING AV STARTLÅN FOR VIDERE TILDELING Saksopplysninger: Alvdal kommune har søkt Husbanken om tilleggsbevilgning på midler startlån til videre utlån for Husbanken melder i brev av om følgende bevilling til kommunen Kr ,- tomillionerkroner i startlån. Rente- og avdragsvilkårene fastsettes av departementet eller Stortinget og Husbanken etter retningslinjer vedtatt av Stortinget. Lånet gis med fast rente som for tiden er 4,8 % p-a nominelt som gir 4,9 % effektiv rente pr. år. Totalt løpetid på lånet er 10 år. Lånet tas opp som serielån. Nedbetalingsvilkårene kan for øvrig endres etter avtale med Husbanken. Kommunen kan til enhver tid søke om ytterligere lån for videretildeling. Startlån skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Startlån er behovsprøvd og omfatter blant andre unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte husstander Saksvurdering: Rådmannen anbefaler at lån blir tatt som tilbudt av Husbanken. Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 26 av 28