F()rste del var et mote med Revisjonssjefkretsen under temaene; Under denne ti ttel 1 nnl edet F:eVI sjonssjefkretsens fat-mann

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "F()rste del var et mote med Revisjonssjefkretsen under temaene; Under denne ti ttel 1 nnl edet F:eVI sjonssjefkretsens fat-mann"

Transkript

1

2

3 F()rste del var et mote med Revisjonssjefkretsen under temaene; Hvor star vi? Hvor gar vi? Hva J;",n vi i fell esski..1fj 9j ore? Under denne ti ttel 1 nnl edet F:eVI sjonssjefkretsens fat-mann Harald Foss meget Interessant og konstruktivt. Her ble et nytt grlmnlag lagt for a kor-te velt:en, som Foss sa~ "'[I-a vlsjon til handling". Faglig Forum er Colt u~~gangspunl;t fot"' dette. Den andre del en av /:onfet"'ansen v<,r Vl. et yare j alit! avdell nger. Noen av dfo, storste gar godt. nc,,'::t"o 9 <;I!'" mindre br',:,. t'l8.r.f. SIne vedtekter hjemler mullgh02len for en enl'let'a ort)anlsatorisk 10sning, noe som vii letta ~t"'bejd0t med a sj:affe til veie et fll11stendig og selvstend],g slyt-e. Losnlngen med lolale" lag glr oss 1 i Level mlll i gheten ti 1 a V,;!r-f'2 oper-atl VE.' 09 yte:- yare medl emmer den sevice som de har I;rav pb lol,alt. I forbindelse med det som er N.8.R.F. Sltt hovedm,,,l. nemlig " a styrke flied 1 emmenes fagl ige stand,,:wd" ser hovedstyret al vor-l i 9 pa at en hjornesten er borb~ med c.lt BankrevisJon er borte fra Bankakademiet. Vi foler at dette na er spredt for aile vlnder~ den generelle delen er hos IIA~ EDP(4A hat' SIn del ved BI. N.B.R.F. star uten den spesi elle del som fflodul Ban!;revlsjot"l r"epresenterte. Vi haper at vi i et konstrukt i vt samarbei d med all e de som har interesse av at Norsk Bankrevisorforening skal ga over arene som en berettiget 09 livskr-aftig ton"nl.ng na samler seg 09 handler. N.B.R.F. 0nsker aile sine medlemmer en God JLll og et Gadt og aktivt Nytt Ar. Helge Listhaug. bankrevisoren 1

4 Innhold: Presidenten har ordet side " Revisor og systemutviklingsprosessen v IEDB -revisor Per Arne Hammer Fokus Bank side 5 Tanker ved et tiars-skifte v/helge Foss Hansen Samvirkebanken A/S side 10 Audit Trail v/edb - revisor Tore Johnsen IDA A/S side 19 Sparebankenes Sikringsfonds Revisorkonferanse side 30 Artikkelprisen side 31 Stil1ingsmarkedet side 32 EDB _ Revisjonen pa IDA nedlegges v/revisjonssjef Knut Loken Den norske Creditbank side 33 2 bankrevisorer.

5 Kredittilsynets rundskriv side 36 Redaktoren har ordet side 37 Bankrevisorens Ternahefte side 38 Til bakeblikk side 40 Trondelagsavdelingen 10 ar side 42 Nytt fra 0stlandsavdelingen side 45 Nytt fra Sorlandsavdelingen side 49 Inntrykk fra Dagskonferansen i Bergen v/revisor Magnar Mathisen, D.n.C. side 52 Nytt fra I.I.A. side 55 Nytt fra EDPAA side 58 bankrevisoren 3

6 Sparebanken Norrl-Norge er fendsde!ens smrste bank, med ca. 14 mrd. kr, f fcjf'\i:!1ltnfng ag ej:.spedisjanskcntorer i nora:e NcrtJIand. Troms. Ffnnmark, pi SVf1fiJ~rtiag (Osla_ V~t havedm 1 er;7 betjene personm3rkedet. na:ringslivet og del or"fenlllge med produkter og tjenester lcjennetegr.et 3\~ ((tnfls)mhet cg kvs!itet. 8ankens interne revision 50r.. e!"e direkte under styret 'led admimstrerer.de d!rektdr. RevisjonsavdelinQens kontorsied er Trorn5l, 0\'1 er orgamsert med 12 stil1!nger. SPAREBANKEN NORO~ NORGE I!lII!IIIIIiliI F:::r :! vldere!.!lvi!:le vert revisjonsopplegj. vare programmer oq meleeer, s"ker vi til nyopprettede stillinger AVDELlN6SSJEF sam i sammarbeid med revisjonssjefen og plansjefen spesielt vii fa ansvar for 3vdeJingens revisjonsopplegg og metndeutvikjing. 2 AVDELlNGSREVISORER sam $ammen med avdelingens avrige onsotte vii fa ansvaret for den Il'lpende revisjon i banken, Vi seker etler per"oner med h",yere OlKonomisk/revisjonsmasslg utdannlng 09,T.ed Edb-bakgrunn. S..,kere ulen slik utdanning. men med solid 09 relevant praksis vii ogs~ bll vurderl Erfaring fra bankvirksomhetlrevisjon vil Vi'ere en fordel Til stil1ir,gen som avdelingssjefmd,sokere kunne dokumenlere ledererfaring. Yare til bud er: - trivelig miljol - interessanle og utfordrende arbeidsop~aver,!,"ed ut,jl:.lings muligheter b~da f<:lglig og administrstlvt - gode 100nnsbetingelser - pensjons- og forslkringsordnlnger Oet rna pdregr.es an del relsevirksomhet. Spvrsm~l om stilhngene bm rettes til revisjonssjef Asbjern Hymo. til (083) Skriftllg saknad m/dokumentasjomr sendes: Sparebanken Nord Norge, Revlsj(;nsavdellr.gen. Postbok TRCMSi3. Innen.fl,.?.. (;?..J(j 4, bankrevisorer

7 Revisor og systemutviklings.. prosessen ved EDB-revisor Per Arne Hammer Fokus Bank 1. INNLEDNING. Norske banker er storbrukere av EDB. De st0rste bankene har bygd opp store EDB-avdelinger og de store systemene har i h0y grad blitt utviklet i egen regi. I de senere arene er det komrnet signal om at man 0nsker en nedbygging av EDB-avdelingene i bankene. Samtidig satses det pa ferdig innkj0pte system. Jeg vii i det f01gende se litt pa denne utviklingen. Jeg vii konsentrere meg om egenutviklede system og revisors rolle i denne sarnmenheng. Hvilken hensikt har revisors engasjement. litt om betydningen av a f01ge en anerkjent metodikk samt kontroller i de ulike trinn i prosessen. 1.1 PRQBLEMER Det a kontrollere et st0rre EDBprosjekt er pa mange mater likt det a kontrollere et hvilken som heist annet prosjekt (bygge et skip, bygning etc.) Men det er samtidig sv~rt forskjellig, pa flere mater enn de fleste profesjonelle ledere venter. vi leser av og til i avisene at to programmerere i en nedlagt garasje har laget et viktig program som overs tiger det man kan forvente av store programmeringsteam. Hver eneste programrnerer i Norge vii tro dette fordi han/hun vet at han/hun kan programmere et hvilket som heist program mye raskere enn de tusen linjer pro ar som er standard for industrielle team. Hvorfor har ikke da alle industrielle team blitt erstattet med spesielle garasjeduoer? For a forsta dette rna vi se pa hva som produseres. Et program er fullstendig i seg selv, klart til a kjeres av forfatteren pa det system det ble utviklet pa. Dette er hva som vanligvis blir laget i en garasje og som den enkelte programmerer bruker sorn mal pa egen produktivitet. For a lette oppl~ring og vedlikehold rna et program lages pa en generell mate, det rna testes skikkelig og dokurnenteres. Vi far da et prograrnprodukt og dette koster minst tre ganger sa mye som et "feilfritt" program rned samme funksjonalitet. I dagens bankverden er programmet avhengig av a spille sammen rned andre program. Data ban krevisoren 5

8 rna utveksles over grensesnitt og integreres i et system. Dette stiller store krav til testing. Testingen har lett for a bli tidkrevende da harfine fei1 lett oppstar i samspillet mellom "feilfrie" kornponenter. En komponent av et programsystem koster minst tre ganger sa mye som et enkeltstaende program med samme funksjonalitet. Sluttproduktet er programsystemet. Det skiller seg fra det enkeltstaende programmet pa alle de mater som er vist over. f1en det koster ni ganger sa mye. Men det er programsystemet som er det brukbare sluttproduktet. Det er dette vi rna ha i bakhodet nar et nytt system skal utvikles. 2. HENSIKTEN MED REVISORS DELTAKELSE Revisor skal pase at EDBavdelingen utvikler et brukbart, sikkert, vedlikeholdsvennlig, reviderbart og kontrollerbart system ved hjelp av en standard metode. Systemet skal inneholde kontroller sam sikrer at dataenes integritet er ivaretatt fra de sendes inn, gjennom behandling og oppdatering og til de rapporteres ut. Det er her viktig a fa til et samspill mellom fag revisor og EDBrevisor. Fagrevisor kan si rnye om systemets funksjonalitet gjennom tester. Men det er kun en EDB-ekspert som kan verifisere at kontrollene virkelig finnes og am de er gode nok. De enkelte program rna kunne leses fra A til A. Jeg vil i det f0lgende se litt pa de krav sam rna stilles til en systernutviklingsmetode. Ernnet er uhyre omfattende og jeg vil derfor bare i liten grad omhandle samsvar metode - systemutvikling (senere artikkel?) eller endringsprosessen (senere artikkel)? Til slutt vil jeg se litt pa de kontroller sam b0r forefinnes i programmene og hvordan dataenes integritet kan sikres. 3. HETODE En metode for utvikling av EDBsystem b0r bygge pa generelt aksepterte standarder for systemutvikling. Det er vanlig a innbefatte f0lgende fire prosesser: PLANLEGGING, DESIGN, SYSTEHUTVIKLING og IMPLEl<lENTERING. Fravrer av rnetode vil kunne resultere i 0kende risiko for at noe gar galt. Viktige element kan bli uteglernt, man kan tape oversikt og kontroll med prosjektet. Dette kan igjen gi tids- og kostnadsoverskridelser og frustrerte medarbeidere. La oss se litt pa de fire prosessene og hva EDB-revisor kan bidra med for a avhjelpe den risiko sam er nevnt over. Innenfor hver av de fire prosessene b0r det bygges opp sjekklister og program med klart deffinerte formal: 3.1. PLANLEGGING Formalet med planleggingsprosessen er a unders0ke om nyutviklingsprosjekt blir planlagt tidli0 og at brukernes behov og forrnalet med systemet blir klart deffinert. Dessuten rna teknisk, personellmessig, bedriftspolitisk og driftsrnessig gjennomf0rbarhet og kapas1tet evalueres pa en skikkelig mate. Systemet rna planlegges etter generelt aksepterte standarder og bankens EDB-standarder. Det er viktig a se pa hvordan henvendelser fra brukerne om nyutvikling, endring eller kj0p blir mottatt og behandlet. Sam utgangspunkt for nyutvikling b0r det all tid foreligge et reelt brukerbehov. Deretter b0r 6 bankrevisoren

9 10nnsomhet evalueres gjennom en cost/benefitanalyse DESIGN Formalet med designprosessen er a forsikre seg om at den foreslatte 10sningen vii tilfredsstille brukernes krav og bankens interne kontrollmal samt at systemet blir de signet etter generelt aksepterte standarder og bankens EDB-standarder. Her b0r det kontrolleres at retningslinjer for innsamling av data og kartlegging av behov foreligger. Andre viktige kontroller er a se om det anvendes verkt0y for prototyping (modellering av systemet), om det er utarbeidet standarder for systemdesign samt retningslinjer for intervjuteknikk. Videre er det viktig a fa etablert prosedyrer for kontroll med endringer i design og programspesifikasjonene SYSTEMUTVIKLING Formalet med systemutviklingsprosessen er a forsikre seg om at dataprograrnmene blir konstruert i samsvar med systemspesifikasjoner som er godkjent av brukerne, dataprogrammene blir utvikiet etter detaijerte programspesifikasjoner, programmene blir grundig testet, brukerne far en skikkelig oppl~ring samt at he Ie systemutviklingsprosessen pa en fornuftig mate er i samsvar med generelt aksepterte standarder og bankens EDB-standarder. Revisor b0r pase at det er utarbeidet programmeringsstandarder, retningslinjer for for fatterleser-runder eiier formelle tekniske gjennomganger, prosedyrer for testing av program, prosedyrer for opplrering. Videre b0r det foreligge dokumentasjonsstandarder som omfatter SYSTEM-, PROGRN~-, DRIFTS- OG BRUKERDOKUMENTASJON IMPLEMENTERING Formalet med implementeringsprosessen er a forsikre seg om at brukerne og /eller uavhengige testere har deltatt aktivt i akseptansetesten, filkonverteringen er skikkelig godkjent, systemet arbeider i overenstemmelse med brukernes deffinerte mal, bankens interne kontrollkrav og godkjente designspesifikasjoner og at systemet blir implementert overenstemmende med generelt aksepterte standarder og bankens EDB-standarder. Det er her viktig a pase at det blir utarbeidet prosedyrer for akseptansetest. for installasjon av hardware og software samt prosedyrer for brukergodkjenning av sluttprodukt. Den spennvidde som er i st0rrelsen pa de enkelte prosjekt gj0r det vanskelig a sette opp enhetlige maier for hva revisor b0r kontrollere. Revisors erfaring og bakgrunn vii telle mye, Men er de elementer som er nevnt over pa plass, skulle alt ligge tilrette for et vellykket prosjekt som m0ter tidsrammer og budsjett. Fra systemutviklingsmetodikken skal vi na ga inn i de enkelte program og se pa de kontroller som revisor b0r pase skal ligge der. 4. KONTROLLER For at revisor skal kunne verifisere databehandling og bankrevisoren 7

10 kontroller (bade automatiske og manuelle), slik at han kan gi en forsikring om at den output sam blir produsert er fullstendig, autorisert, rettidig og brukbar ma slike kontroller bygges inn i systemutviklingsprosessen. Jeg vii i dette avsnittet se litt pa atte viktige kontrollomrader og hvilke krav vi rna stille til demo 4.1. KONTROLL VED KLARGJ0RING AV DATA F0r data registreres inn pa terminal rna de struktureres og forbredes pa dette. De rna vrere underlagt autorisasjon, f01ge etablerte prosedyrer samt ha behandlingsrutiner for feilregistreringer KONTROLL VED REGISTRERING AV DATA Vi ma pase at kun autoriserte data registreres inn, at uautoriserte data og data med feil blir oppdaget og holdt utenfor senere oppdatering KONTROLL VED DATABEHANDLING OG OPPDATERING Disse kontrollene gj0r det mulig a si noe om dataenes n0yaktighet, fullstendighet og rettidighet mens de blir behandlet. De skal ogsa sikre at data ikke gar tapt eller blir endret under behandlingen KONTROLL VED OUTPUT AV DATA Disse kontrollene skal sikre at rapporter og andre outputmedia distribueres til autoriserte brukere pa en skikkelig og rettidig mate. De skal videre sikre at resultatet av databehandlingen er fullstendig, n0yaktig, autorisert og konsistent KONTROLL I<lED DOKUf>"lENTASJON Disse kontrollene sikrer at det finnes en klar og forstaelig beskrivelse for bruken av systemet. Slik dokumentasjon gj0r det mulig a foreta sikre endringer i programmene samt danne grunniag for effektive systemgjennomganger og korrununikasjon KONTROLL MED BACKUP OG RECOVERY Kontrollene skal sikre at det blir etablert effektive og adekvate beredskapsplaner og prosedyrer for backup og recovery, slik at det er mulig a rekonstruere datafiler, program og dokumentasjon dersom dette blir n0dvendig ved en st0rre katastrofe eller andre driftsforstyrrelser. Det er viktig at backup og recoveryprosedyrer er dokumentert og testet for hvert brukersystem f0r det settes i produksjon. Alternative manuelle arbeidsprosedyrer b0r utarbeides for kritiske applikasjonssystem. Disse skal dokumenteres og testes KONTROLL MED REVISJONSSOFTWARE. Revisor far stadig nye EDBverkt0Y sam kan brukes til a kontrollere datafiler og dataflyt gjennom program. Slike revisjonsverkt0y rna underlegges streng autorisasjon slik at kun autorisert personell kan bruke demo Slike verkt0y kan legge hindringer i veien for den daglige produksjon. Det er derfor viktig at de er 90dkjent av EDB- og revisjonsledelsen for spesielle revisjonsoppgaver BRUKERS TILFREDSHET OG BRUKERKON'I'ROLLER 8 bankrevisoren

11 Disse kontrollene skal fastsla at adekvate og effektive kontrollprosedyrer er etablert i brukeravdelingene a) nar informasjon sendes til eller mottaes fra EDB-avdelingen eller andre avdelinger b) under bruk av informasjonen Slike prosedyrer er n0dvendig for a kunne bevare inforrnasjonens integritet. Til slutt rna vi kunne avdekke om brukerne er tilfreds med resultatet og bruken av systemet. Til slutt skal vi se pa endel kontroller som kan sikre at dataenes integritet blir ivaretatt gjennom hele systemet. 5. DATAINTEGRITET 5.1. KONTROLLER SOM SIKRER FULLSTENDIGHET Disse kontrollene skal sikre at alle inputtranser kun registreres en gang, at de behandles fullstendig og at rapportene er tilgjengelig for sitt bruk nar det er behov for det KONTROLLER SOM SIKRER N0YAKTIGHET Kontrollene skal sikre at alle inputdata registreres korrekt og at de er i overenstemmelse med brukersystemets designstandarder og prosedyrer. Dersom disse kontrollene er mangelfulle kan det i verste fall bli vanskelig a rekonstruere datafiler etter en maskinfeil KONTROLLER SOH SIKRER AUTORISASJON Disse kontrollene skal sikre at kun autoriserte inputdata registreres inn i systernet og at kun autoriserte personer har tilgang til datafiler og program. Svake kontroller pa dette ornradet apner for at illegale transaksjoner kan komme inn i systemet KONTROLLER SOM SIKRER KONSISTENS Disse kontrollene skal sikre at data forbredes grundig og at de registreres rettidig og at de er konsistente fra en regnskapsperiode til en annen. 6. AVSLUTTING Denne gjennomgangen skulle klart vise at revisor ber stille krav til systemutviklingsprosessen. Det ber foreligge en klar rnetode (som banken har vedtatt a bruke) og denne skal f0lges i prosjektet. Revisor har Klare punkter a holde seg til i denne gjennomgangen som vist i punkt 3. Videre ber systemet inneholde endel kontroller i og rundt selve programmene, samt kontroller som ivaretar dataintegriteten. Utforming og omfang av disse kontrollene er det kun erfaring som kan gi deg, men husk det er dataaenes integritet som skal ivaretaes! bankrevisoren 9

12 Tanker ved et tiars-skifte Ved Helge Foss Hansen Samvirkebanken A/S Del er all! ld tl0':> speslf'.'ll mpd t.li1rs<;klfter. Folels~n BV a begynne med LJanl;e ark er ster)~ere enn ved at ordln~rt irsskifte. Denne gangen vii neppe bil noe unnlak. Vl gar Inn 1 et tiar sam vil by pi store utfardrlnger, men mange gleder. Del 1igger noe ubevls~t 1 hakhodel om at npste gang er det faktlsk et tusenarss)~lft.e. En siik begivenhel opplever man hell Slkkerl bare en gang 1 livet, del koster Ingen ling, 09 del-. er Innen rekkevldde for de flesle av OSS, fir VI leve 09 ha helsb. Del g~elder bare i henge pi lassel sam best man kan! For VI kommer sa langt skal vi gjennomleve nitti-arene, pi godl'.. 09 vondl. Del flnnes mange 09 sv(;:rl forskjellige visjoner am hva VI har 1 vente. Det er sam kjent lkke enkelt i spi am fremtlden Vecl h~elp av tlll~rte metoder kan VI Imldlertid forsake i styre utvlkllngen mest mul1g 1 den retnlng VI on~ker at den skal gao BudsJetterlng er en form for planlegglng sam mange av ass har et vlssl forhald tll Det kan ofte fortone seg sam en regneoppgave med et utall variable. Hen mlnst en [aklar er fast: VI baserer vire estlmat for fremliden pi hva vi har erfart fortlclen. La oss g~bre historien I det denne gangen ogsi. Vi skal ikke [oreta noen dyptplcyende analyse av verdenssamfunnels utvikling i de siste ti ar. Vi skal derlmot se litt pi utviklingen pa tre omrider sam griper Inn 1 var hverdag: T bankvesenet, I revisjonsbransj!?n og 1 NorsJ.: Bankrevlsorforening. Poi grunnlag av denne voir oppsummerlng skal VI driste oss til i komme med no en forslktige anlydninger om hva 1990-arene VII bnnge. Sa kan Vl forhapentllgvis sette ass ned am ti ar 09 se etter am varl ",budsjelt" ble appfylt. eller am det var like realislisk sam en tradisjanell, russlsk fernarsplan I 10 bankrevisoren

13 De fleste av ass er i storre eller mlndre grad beskjeftlget med revlsjon i eller av en bank i Norge. Det er derfor naturllg ~ se lilt pi hva sam har skjedd innefor bankvesenet 1 det snart f0rgagne descenium. Her har det pa mange miter v<t!rt en utvlklldg som BV mange mennesker, ogsa utenfor tradisjonelle bankkretser, betraktes som en revolusjon. Vi innledel tlirel med en bransjp som nok var i en VISS forandring, men 1 megel beskjeden malest.okk. Grunnstrukluren var el sparebankvpsen preget. av r"angp,smi enheler sam i hovedsak betjente befolknlngen 1 o}~a 1 sam funne t Bedrifler og inslllusjoner med behov for tyngre tjenesler hle 1 hovedsak beljent. av forrelningsbankene Her [antes, di'l "'nm n8, en lilen handfull store enheter. I lillegg hadde man en rpl.i.~ mlndre enheter med basis i de lokale m~rk~der ulover 1 land~t Sllke finnes fortsatt, men anlallel er betydellg redusert har opplevd al de regionbaserte forretrjlngsbankene enten },.'i( gitt inn i en av de store enhetene, slik sam Fiskernes BanI;, aller har formet en ny enhet, slik de fire gjorde som 1 d~q utgjor Fokus Bank. I lillegg har dal blltt etablarl fiere nye forretningsbanker, hovedsakelig i Oslo. Disse baserer sag pa a b~tjene spesifikke delar av totalmarkedet, og kallas populert for nisjebanker, Ikke aile har halt like stor suksess. Det Vl~tp seg al etablering 1 umiddelbar naerhel av en idrettsbane lkkp var nok alene til it oppretlholde en sunn sjel 09 et sunt le~'?:i'lp De flesle ser imidlerlld ut til it greie seg relativt bra. Pa mid ten av 80-tallet ble det fra myndighetenes side apnet <lrigang for utenlandske banker til a. etablare seg i Norge. Del halmedfert at en handfull briliske, franske og amerlkanske banker har etablerl seg mad kontor her i landet. Del kan v<t!re noe forskjellig strategi sam ligger bak den enkeltes etablerlng her oppe i hjornet av Europa, men felles for de [leste av dem pr at deras ljenester i hovedsak ikke er reltet mot det ordln<t!ra publlkum. M~l' Tlden har heller ikke slit.t slille i sparehankvesenet GJannom hele llarat har antallel selvslendige sparebanker hlilt redliserl fra ar lil Ar. Publikums krav til service og gode produkter,soml sparebankledernes visjoner om vekst og vel stand,har medfert en sterk 09 nedvendig sammensmelling av sparebankene i slerre enheter. Vi har ogsa. opplevd at s~~illel mellom forrelnings- og sparebankene har blitt mindre. Forrelningsbankene har i okende bankrevisoren 11

14 grad gall inn pa-det som lradisjonell var sparebankenes enemerker. Samlidig har dagens sparebanker alskillig flere bedrifler og inslilusjoner i sin kundeporlefolje enn del som var vanlig for ti ar siden. I el lilbakeblikk pa H)80-arenE' 1 norsk bankvesen kommer man desverre ik}~e ulenom en omlale av tapssit.uasjonen. Temael er allerede belysl i el bet.ydellg antolj kilomeler lrykl le'ksl, sa vi skal ikke trelte leserne med selvfolgeligheter. Men I molselnlng til mange andre er VI u~rbodige nok t.ii i pasta at del ikke var bare' bankenes 01] deras funlsjon~rers sl:yld al VI fikk en eksplosiv utlansvel~st 5~~ senpra dannet grunnlaget for de rekordhoye banklapene. Vi er fal:tls~ tj Iboyellge til A hpvdp al pcditikere av aile kulorer hiprer pn lkb? ubetydel1g riel av ansvarel, bade pa grunn av hva de gjorde og ikke minst lot V2re I gjore. Noen slikkord: Hegel hoy InflasJon, romslige regler for skallemessige fradrag i inntekt 09 en endring av kredit.tpolitil:k som gjerne kan sammenlignes med dagens ost-europa: fra streng offenllig konlroll til nesten ingen kontroll over natta I VI tenker her pa overgangen fra den sltuasjon sam radel i 1983, med direkle regulering av bankenes utlan, til arel etler, hvar del pa det n~rmesle var frill frem. Samtldig fikk VI en okonomisk oppgangsperiade IDed okl InVE''>terlngslyst. Pa tappen av det hele skulle bankene omslille seg fra it foresr.it rasjonerlng av kredlt.t til i drive aklivt salg av samme Yare. VI er ganske overbevlst om at en tilsvarende endring av Vlnmonopolets forretnlng~ide ogsa ville ha ullosl en gedigen ru5 n1ed tilhorende hode'plne dagen derpa. Vi betviler imidlerlid at Vlnrnon0rolets stab VIlle ha fitt skylda for var forbigiende noe reduserle heise. Moralen rna VEre al myndighelene legger forholdene til rette og bankene utferer den oppgave de er salt til pa en sid: mate at den tapssltuasjon vi opplever ikke 9Jentar seg flere ganger_ I llkhel med bankvesenel har det og,>a funnet sted en betydl19 utvikling innefor revisjonsbransjen. Sel' VI forst pa bankrevisjon kan vi ga li ar lilbake 1 tiden. Da ~k'ille Den norske Creditbank revisor den vanlige, for ikke a si eneste prakliserle revisjonsordning i bankvesenel. Men D.n.C. valgle a ga inn pa en ny modell hvor man ansatle en intern revisor scm skal forela revisjon pa 12 bankrevisoren

15 vegne av ban~ens slyre. I tillegg valgle man en ekstern revisor med tllknytnlng til et anerkjent revisjonsfirma til l foresla pllkt.revls.jonen. Begrunnelsen for a velge en SIlK modell var a styrte den lovbefalte revisors uavhengighet. av banken, samlidig som man ons):el en intern revisjon med basis i et noe videre kontrollgrunnlag enn del lovbefalt revisjon omfaller. r kjalvannel av dette fikk man utviklingen av skillet. mellom revisjonsfunksjon",n og Intern kont.roll-funj~sjonen.dette ledet til utvik Ilngel) av kontrollgrupper som forelar avslernmlng og andre oppgaver som har direj:le med Inlernkonlrol1 a gjore.pr. i dag har de aller fleste banker en Intern revisjon ogleller el kontrollgrupr p 1 en ellpr ann en form. Del er mindre enn ti banker sam fortsatt opprettholder ordningen med ansatl, ansvarlig revisor, forovrlg elter dlspensa<>jon. Banklovglvningen krever nemlig na at aile banker sk8i ha ekslern revisjon. Fnr a unnga beskyldningpr am naviebeskuelse skynder vi ass a llifeye al det ogsa har v~rt en betydelig utvikling blanl revisjonsbyraene I Norge. Mindre enheler har slatt seg sammen i storre, 09 del bilr sladig slerkere fokusert pa belydningen av l ha solid kempetanse og gode lnlernasjonale forbindelser. Det er som kjent vanllg at norske revisjonsfirma har fag1ig samarbeid med en Internas.Jonal kjede, fortrinnsvis en av de ltte slore. lopet av slsle lr har VI opplevd at de llle store fusjonerer med hverandre pa internasjonalt plan. Arsaken ligger selvsagt i skjerppt konkurranse og ekle muligheter fer kempelanseoppbygging. Konsekvensen kan bll at dersorn fusjon ogsl skal gjennomfares pi 10kRlt plan her i Norge. vil vi fa revisjonsfirma som etler norsk mlleslokk er glganliske. Del hersker forsllelig nok en VlSS skepsls mot utvihllngen, 09 sisle ord er enna ikke sagt i den debattan. Norsk Bankrevisorforening, NBRF, har ogsi ulviklel spg gjennom dette lliret VI har fatl nye lokalavdelinger pi Sorlandel og I Nord-Norge. Arbeldel med fbgl19 utvlkling er blitt slyrket gjennom stadig bedre kurs og konferanser, bide lokalt og I landsmilestokk. Vi har fitt et nytt organisasjonskar~ 09 tllhorende vedtekler. Det beste med delle er at del fungerer. Nir VI ni ser tilbake, kan vi ailsl fastsll al med unnlak av bankrevisoren 13

16 bankenes lap og enkelle andre ling har utviklingen g~ennom de sisle li ar gall kun i posiliv relning. Eller har den del? Hva kan vi anla al 1990-arene vii bringe med seg? Nar det gjelder bankvesenel, er det trolig at lendensen til samllng i stadig storre enheler vii fortsetle. NiSJehankene VII trolig besta, i aile fall sa lenge bunnen holder 1 de nlsjene rlares drift er basert pa. De sma, selvslendlge ~rarebankene VII sann<;ynllgvis veere en sl1ga hlott om ti ar. Salv nm enkeltl? av dlsse kan vise til goda resultater og relatlvt god pgpnl:aplla) VII stadlg okende konkurranse og krav til bj!)nslaper g.:h'r(> dpt vanslpllg for de minste enhetene a overlev...!1a))",.. tl hv;::.r f,q' sll:tig man er ved vurdering av nye utlanspnaa.c,,,,.n\eptf 1 VI] d.=.tv;,~re rlslko forbund8t med denne type VI d.somh?t. ';;:plv (,rn,-jo=, minste sparebankene kan ha ganske store reserver milt 1 forho)e! til forvaltningskapitalen, skal del ikke 51 mange tap 1 mlllon Klassen til for reservene er oppbrukt og bank en er fusjonsmndp)) Oat ar et faktum, enten man liker det ell >r IJ:h". Den S. oktober 1989 detonerte en av tiirets aller kraftlgste bomber 1 norsk bankvesen: Den norske Cred i thank og Bergen BanI: skal fus~onere med virkning fra Nyhet >n kom som lyn fra klar himmel pi aile, borlsetl fra en handfull personer som har arbeidet med a den i stand. FU5Jonen kan nok Sles a ha hlllt goclt mottatt i de fleste kretser, selv om funksjonb?rene 1 d"" t.o banker nok er noe betenkl over de folger sammenslalngen kan fa for arbeidsplassene 1 fremtlden. Et lnteressant lrekk 1 bl1del er den endring av politiska prinsipper scm har funnel sted. Oet er ikke langre siden enn Junl 1988 at Stortlnget g~orrle vedtak om at det ikke var onskelig at landets fern storste banker vokste ytterligere ved i fusjonere med andre banker i Norge. Pa den bakgrunn ble en planlagt fusjon mellom landets stor~le sparebank og en lokal enhet 1 midt-norge avvist av myndighetene sa sent SOm 1 mars i ar. Den gang uttalte en ledande politlker at en SIlk fusjo~ nok ville kreve at Stortinget hehandiet retnlngsllnjene for fremtidens bankslruktur pi ny. Et halvl ir senera bi1r en sammenslaing av to av landets storsle fo,rretningsbanker Bkseptert uten at man har kunnet registrere noen form for protest frb polltlkerne. Det er i sannhet bemerkelsesverdig, selv om det har veert stortingsvalg og regjeringsskifte i lopet av det Slste 14 bankrevisoren

17 halve a.ret J Bankvesenet her imidlerlid legge seg denne holdningsendringen pa mlnnet. Det er nemlig ~annsynllg at vi 1 lopel av nlltiarene vii oppleve flere fusjaner av typen Den narske Bank Arsakene er okt konkurranse, blant annel fra uleniandske banker, ag norsk n~ringslivs stadig okende behov for at deres bankforbindelse har et prafesjanelt apparal til dlsposlsjon i utiandet. VI ser dessuten en trend til at bankene bruker teknologi som el redskap i konkurransen seg i mel lorn. Det gjelder spesiell innefor EDB-omradet. Elter hvert som EDB-maskinene blir stadig mindre, kraftigere, rimeligere 1 innkjep og drift 09 letlere a operere vii stadig flere banker lrekke store deler av Sltt behov for EDB-tjenester ut av dalasenlralene og Inn 1 egen organlsasjon. Tanken bak dalasenlralene var at aile hanker sj.~t!lle fa t.llgang til den nye leknologien, som den gang var k0slbar og krevde slore ressurser a handlere. Del var forsl 09 framsl eleklroniske regnskaps- og reskonlrosyslemer man hadde bruk for, og dlsse kunne man med fordel ulvikie og operere I f~llesskap. Eller hvert har man fall et okende behov for spesial<;ysl p mer lilpasset. dp spesielle behov i den enkelle bank. Inleressen for fellessyslemene, og derved en av grunnslenene for samarbeidet i bankdalasenlraler er derfor nedadgaende. Del er av den grunn el apenl sporsmal hvor lenge bankdalasenlralene vll ekslslere, i aile fall i SIn navaerende form. Eller hverl som leknologien ulvikles kan bankene like gjerne flylle all som har med eleklronisk databehanling a gjore inn i egen organisasjon. Derved vll man kunne ulnylle egne EOB-ressurser bedre og oppna en mer effekllv I~oslnadsstyring. Taperne bl i r de bankene scm er for sma l i I a La seg av databehandlingen selv. Derved kan delle bl1 en fakler sem hell klarl plvirker utviklingen i retning av slorre enheler. I revisjonsbransjen VII det nesle llarel sla 1 profes30nallseringens og spesialiseringens legn. Man har g3ennom de sisle li ar halt en slerk okning av anlallel reglslrerte og slalsaulorlserle revisorer, og det er vanllg al revlsjonspersonale for ovrlg har posl-gymnasial uldannelse. Den trenden vii vedvare og kanskje forslerkes yllerligere. Arsaken er al pollllkerne neppe makt.er l skape enklere rellsregler pa regnskaps- og skalleornradel el1er innefor selskapsrellen enn del VI har 1 dag. Samlldlg stilies del sladig strengere krav III kanlrall, bade pa grun~ av endrel Intern konlroll-struktur 1 bedriflene 09 i form BV krav fra sarnbankrevisoren 15

18 funns-l for ovr19. Sistnevntes krnv 112r su, arstlk i al det vii bll ';t.ilt st.adlg strengere krav ttl den ellkelt(' am a betale sin d~l )V "~amfunnskakam dersom vi sl~al klnre i opprettholde 09 hel>:t vldereutvii:le velferdssamfunnel Det vii igjen avstedkomme stor kreatlvlte't f(>r a unnga beskatnlng, hvilket ulloser krav om end' strengere rtjgelverk og bedre }~ontroll. Rt>ViSJonsbrans.Jen v11 trollg sats ' videre ph. ulvikllngen av Slne konsulenttjene~ter_ Vi ser al sladlg flere orienlerer seg mol d0t(~':, markodel Del er en helt nat'lr110 folge av at revlsor sltter lnne ",prj n,,;,'get gode kunnskari?r om slll fag sam resten av nprlnqsllvp.t har brul: for ogsa 1 ano::lre sammenhenger enn i fa bekreflet sitt Ar~regnsl~ap. Sa lenge man har klare normer og retnlngsllnjoo'l- rror hyor grensen gal" mel lorn revis.)onsdelen 09 rac.l9lvn1ngsd.:?len skulle det Ikke V"n'e grunn for a se negatlvt pa pn '~!!l: lltvllllng Tvert i mot knn r -l.dglvnin]stjenest.en ViJ2're en ny InnfaI15vln~~1 til et. kjenl omr~da sam ogs6 tflforer revlsjons- Vlrk~omhplpn verdlfulle Impulcer ReY1SJOnsV1rksomhel0n 1 norske banl:er vll nodvendigvls bil 1nfluert. av utvlkllngen bide 1 bankvesenel og i revisjonsbran'3jen. Det. betyr at. ant.allet bankrevi'3orer, bad", de som driver lovbefalt og de sam driver Intern revisjon 'I'll avta i forhold l11 dagens nlva Vi v11 sn.mr.ldlg oppleve en okende spesialisering. Den tn\dlsjnnel!p lvhlkrevlsor som behersb?t revisjon BV all~ omrader BV bij.nken 'I'll trollg forsvlnne_ r sledel Kommer veluldannede revlsorer som ulforer revlsjon innefor silt avgrensede omrade. Del er en naturlig folge av den speslalisering av produkler 09 l.)enesler som faregar i bankvesenel_ Samlidig kan man gjerne beklage at den lradisjonelle bankrevisor farsvinner. Del er nemllg snakk am en person med god oversikl over bankens totale drifl. Denne lot.aloversiklen er en god plattform 6 sla pa nar man skal ga inn i revlsjon av enkellomrader_ Man ber derfor vurdere a la nyansatte revisorer gjennomga et opplreringsprogram av en VISS varlghel hvor man rullerer mel lorn de ulike revlsjonsomradene. Derved far man i alle fall et vissl minimum ay kunnskaper om hva sam skjer 1 de andre deler av banken en del omrade man skal arbeide med selv. Del sier seg selv at de amlalle forhold vii pavirk NBRFs drift 16 bankrevisofen

19 1 arene fremover. Et synkende antall medlemmer vii stille stadi9 strengere krav om gode tilbud fra sin organlsasjon. Det synkende medlemstallet vii lrolig medfere at dagens orgarllsasjonsstruklur enclres, spesiell i forbindelse med drift av lo}:alavdelingene. El fag11g lilbud pa lokalt. plan vii fort.sat.l va;.re verdifuiil. Del bor imidlertid vurdereo; am del hele skal organiserps og iverl~se'lles fra senlrall hold, eller om dagens syslem skal opprellholdes Uansell hva losningen biir, rna man sarge for i Ivareta del posilive sam ligger i del at. kolleger 1 ulike banker hal' fagi19 09 s051al I:onlakl med hverandre. T dag er del en rekke revls{)rorganisasjoner..,01(, kan v&or0 al;lupll," for bankrevlsorer: N.S.R.F., R.R.F.,. I.A., E[1PAA 09 N.B.R F lys BV del som er sagl foran om en reduks]on av anlal1et I>anl, revlsorer og derved E'n dillo reduj:sjon av nh"dlf;"lflc:potensliliet kan del V2re aktuell a vurdere el samarbeid 1 en eller annp"-, fon" mel lorn to eller flere av de nevnle inleresseorganlsasjoner. Df;"t behove I' ikke a bety noen fusjon, men al man f.e.>ks. oppreller el felles sekrelarial. Med sladig akende arbeldspress og krav til effekllvilel pi arbe1dsplassen bill' del stadlg mlndre anlednlng for den enkelle lil i drive frlviillg organlsasjonsarbeld. Men et medlemsregisler som Pl'. 1 dag leller ca. 600 personer lnnjduderl pensjonisler, ag med en medlemskontlngpnl pa 200 }:r. 1 iret er del ikke akluell for N.B.R.F. i drlve el lonnel se.>kretarlal alene. En oknlng av medlemskonllngenten eller Innforlng BV en serviceavgifl pa el niva som kunne for vare apprettelsen av et sekrelarial ville lrollg medfare en sa slerk reduksjon av medlemstal1et al baslsen far sekrelarlalel VIlle forsvlnne. El samarbeld med noen av de andre kunne derlmol v~re en farbar VE.>g a ga, da man v11le fi flere A dele ulgiftene pa. J sa mlte.> pekei'.1.a. og EDPAA seg spesiell ul sam aktue-lle. Deres medlem<;pot.p.nslale 09 fagilge tilbud ligger nerl opp III vlrl. De hal' begge sollde inlernasjanale organisasjoner i ryggen. AIle lre er organlsasjoner sam haserer medlemsskapel pa felles fagllge lnleresser og ikte pi en beslernl lilt""l. Ulgangspunklel far pn fellps pjatlforrn skulle del' for V2re lil slede. VI far derfor hipe at samlaler mel 10m forel)lngene kan munne ut I Karl Marx velkjenle apell: " Revisorer I aile banker: foren dere I bankrevisoren 17

20 Uansett hva fremtiden farer med seg er det ingen tvil om at det p~ mange miter er interessante 09 spennende ir Vi har foran oss. Det gjenst~r darfor bare ~ onske 311e sammen at andt nytt ti~r, 09 lykke til VIL DU WERE MED PA A STYRE UH'If<LINGEN I NORSL BAN!-'RE\.'ISJON? Darsam 5varet er ja~ skal du sende dl,ne far-sl a9 p21 Landl dater ti 1 vi ktige very i Norsk Bankt"!?'1i sarforeni ng til '1211qkoml teen snar-est mul ig! Valgkomi teen bestar G\'1: Randi Almas Norges Bank, Oslo Tl f. (l John Harald Engelsen Sparshanken Vest, Ber'gen Tl f (J Magnus Ottoy Rogal andsbanl,en~ Stavan'Jer- NB! Husk at saker dl( onsker behandlet pa Genel~alforsamllngen 25~ april 1990 rna Vi/lre havedstyret i hende for Lfebruar bankrevisoren

21 Audit Trail ved EDB-revisor Tore Johnsen IDA A/S INNHOLOSFORTEGNELSE ].. BAKGRUNN. 2. DEFINISJONER. 3. AUDIT TRAIL FRA BlLAG TIL HOVEDBOK. 4. AUDIT TRAIL FRA HOVEDBOK TIL BILAG. 5. RVOR DOKUMEN'I'ERT? 6. BETYDNING. 1. BAKGRUNN. Revisjonskomiteen ved IDA hedde i flere ar, gjennom sine revisjonsrapporter kommentert IDA-systemene satt i forhold til lover oq forskrifter. EDB-revisjonen V/IDA ble den qitt i oppdrag a samic sine vurderinger i en revisjonsrapport spesielt am disse forhold. Som f~lge av datto ble dct nedsett en gruppe pa 4 erfarne EDB-revisorer inklusiv revisjonssje S.B. ledet datto arbeidet. Dovran som Revisjonsrapporten vax ferdiq den attar at intens arbeid og ble fremlagt og kommentert for revisjonskomiteen den og deretter oversendt IDA's styre. IDA's styre vedtok a avsette midler til lesning av audit trail som ble papekt i revisjonsrapporten om lesblad og edb-forskriftene pro Alle de papokte mangler vedrerende audit trail skulle bringes i orden pro Det ble umiddelbart nedsatt et prosjekt 400 Audit Trail for bankrevisoren 19

22 realiserinq av styrevetaket hvor Aaqe Hansen v/systemutviklinq ble utpekt sam prosjektleder. Parallelt med dette samarbeidet EDB-revisjonen og Intern Kontroll om a utarbeide en modell for audit trail som skulls v~re basis for det videre praktiske arbeidet i prosjektet. Forstudie og detaljstudie ble godkjent i kvalitetsforum den Pro var aile lesninger ferdigprogrammert og under test og i produksjon pro AIle audit trail lister som produseres Iegges ut pa COM (computer output Microfilm) sam arkiveres i fellesarkivet pa IDA J j SiJag SunVbilagsref. 1 Dagbok 03906/03907 Sunt Kontonr. + bijagsref. g,. Grunnkonti SaJdofTrans SunVbiJagsref. SunVbiJagsref. IDA's sjekkarkiv Kjennetegnstreng Konlonr 4.. { Opptrekk Hovedbokskonto + kjennetegn 1r. Kjennelegnstreng/produktnr. + hovedbokskonlonr. AUDIT TRAIL 20 bankrevisoren 5 e Hovedbok J

23 2. DEFINISJONER. AUDIT TRAIL. Audit trail er den postreferanser som qrunnbilaget fram Inotsatte vei.. samlinq mad bilaq, lister oq skiftende gj0r det muliq a f~lqe en postering fra til endeliq postering i hovedboken og den BlLAG. Bilaq er dokumentasjon som legitimerer (knytter entydig forbindelse med motpost) de enkelte posteringer i regnskapet. Dokumentasjonen kan vrere at enkelt inn/utbilag, en l~nninqsliste innlevert av kunde i bank, utskrift fra kundetape, sjekker som arkiveres i dntasentralens fellesarkiv, ute i bank etc. Som bilag regnes ogsa innlesings og avregningslister som viser hvor postana opprinneliq kommer fra, nar en annen enn den konterende enhet har reqistrert posten enten disse er reqistrert i en annen bank innen datasentralen eller ved en frammed datasentral. Samme regelen gjelder for poster som er generart uv en spesialrutine innen datasentralen som f.eks. lennsavregning, kontobelasting gjennom utlansrutinen atc. og serviceoppdrag tor den enkelte bank. I siste tilfelle vii innlesingslisten som viser en fullstendig transaksjonsspesifikasjon fungere som bilag. P01gende ord har samme betydninq nar man skal reterere til at bestemt bilaq eller post: Arkivreferansa - Bilagsreieranse. Buntreieranse. BILAGSREPERANSE/BUNTREFERANSE. Bilagsreferanse er bygget 0PP av 3 elementer: -Registernr./avleverende avdeling pa f.eks. -Buntnr. pi t.eks. 2 siffre. -Lopenr innen en bunt pa i.eks. 3 siffre. 4 siffre. Bilagsreferansen er en viktig del av audit trailsporet. Den skal finnes pa kontoutskrifter, saldo/translister og i Dagbok dvs. avregning, innlesingslister og andre dagboklister. BUNT, AIle poster/transaksjoner som leses inn i det totale regnskapssystemet blir samlet i avgrensede ordnede enheter som refereres til som bunter. Disse skal nummereres internt i systemet pa en standardisert mate som skal gj~re det mulig a hoide dem fra hverandre. En buntreferanse vii da besta av f01gende 2 elementer: -Registernr/avleverende avdeling pa 4 siffre. -Buntnr. innen regnr./avl.avd.nr. pa 2 siffre. bankrevlsoren 21

24 Bnkelte buntnumre er reservert til helt bestemte bruksomrader. En slik viktiq reservasjon er f.eks. 47 og 97 som er nvsatt til systemgenererte og systemdannede poster i systemet. En bunt ska~ teoretisk i virt tilfelle maksimalt vrere pa 999 poster, men i praksis overskrides dette antallet nar det finner sted massegenerering av poster i spesialrutinene og servieeoppdrag. I slike~,tilfeller vil flere poster fa samme lepenr. innen bunten. Kravet til entydig bilagsreferanse blir da brutt. Nar en spesialrutine eller et serviveoppdraq leverer en bunt med systemgenererte poster skal det i bunten oqsa medfelqe en teksttransaksjon som forteller Innlesingsrutinen hvilken spesialrutine/serviceoppdrag som har levert bunten. Denne teksttransaksjonen er en del av audit trail som gj r det mulig a spore en post tilbake til den opprinnelige ~kilden. Den er spesielt viktig i de til feller hvor flere spesialrutiner/serviceoppdrag bruker samme avleverende avdelingsnr./regnr. og buntnr. Tekstposttransaksjonen vil da v~re en viktig tilleggsinformasjon som qjer det mulig a skilla buntene fra bverandre. DAGBOK. Dagbok er avregnings og innlesingslistene. For innlesingslisten skal det for bver bunt fremkomme i headingen f0lqende informasjon: -Listenr oq listenavn -Regnr./avl.avd.nr. f.aks. 4 siffre -Nnvnet pa banken. t.eks. 2 siffre -Hvilken rutine som har generert transaksjonene dersom postane er systemgenererte eller systemdannede. -Buntreferanse f.eks. 6 siffre. For bver post: -Rontonr. 11 siffre. -L0penr. innen bunten 3 siffre. -Valutadato 4 sitfre. -Bel0p 11 siffre. De kapitaliserte renter, qebyrer, bokf0res pa kundekontiene bade de kapitaliseres f0lqe av oppher skal innlesingslisten. provisjoner etc. periodiske og de ogsa spasifiseres SOIll SOIll pa For service og endringstransaksjoner bar man de sammo dokumentasjonskravane med bensyn til dokumentasjon og audit trail. Informasjonskrav som er felles mad bel0pstransaksjonene er: - Kontonr. L0penr. innen bunten. - BUntreferanse. - Fra hvilken spesialrutine/serviceoppdrag Kommer transaksjonene fra dersom de er systemgenerert. 22 bankrevisoren

25 ENDRING AV REGNSKAPSBEHANDLING. Endring av regnskapsbehandling vil si enhver endring av fast informasjon, uansett om denne ligger pa tabeller som fellesinformasjon eller er innmeldt pi grunnkontonivi, som ferer til at en omsetning posteres pa en annen hovedbokskonto enn tidligere. Som eksempler pi slike endringer er endring av produktnr., kreditter som gis, hovedbokskoden, artskoden etc. i de konterende rutinene, qruppeinndelingen i gruppe/styrerecordene i de konterende rutiner. Derimot endrer ikke endringer av rentesatser regnskapsbehandlingen i lovens forstand. slike endringer er en del av audit pa lik linje med kundeinformasjon felt fer og etter endring skal tilstrekkeliq a ta en tabellrecord/kunderecord. som skal dokumenteres. Det er trail oq skal dokumenteres hvor innhold av de endrede fremkomme. Det er ikke full utlisting av den individuelle endringen FAST INFORMASJON. Fast informasjon som er med pa a bestemme regnskapsresultatets sterrelse som f.eks. rentesatser, qebyr, provisjonssatser etc. og regnskapsbehandlingen dvs. som er bestemmende for hvilke hovedbokskonti en omsetning til slutt bl.ir postert mot som f.eks. produktnr., hovedbokskodo, artskode, innland/utlandskode etc. skal dokumenteres nar disse endres uansett om disse er fellesinformasjon som f.eks. qruppe/styrerecord i konterende rutine eller ligger innmeldt pi konto/kundeniva som f.eks. i en spre, folio eller utlansrutine. Det er endringen i det enkelte ber0rte datafeltet/itemnr. som skal frem. Det skal altsa fremstilles en liste "Diverse Heldinger" bade for individuelle kundekonti og tabeller. Rver endrinqspost som forarsaker endrinqen, nyopprettelsen oq/eller slettingen skal ha en bilaq/buntreferanse pa samme vis som be10pstransaksjoner og skal journalf0res i dagboken dvs. pa egen innlesingsliste til dette formal. FORSYSTEMER TIL MSA/GL. Forsystemer som leverer direkte til hovedboksrutinen, skal sgrge for at postene har en entydig referanse som qjer det muliq a spore transaksjonen tilbake til forsystemet. Forsystemet skal dessuten pa samme mate som spesialrutinene produsere en egen kvitteringsliste for leverte transer som kan avstemmes mot hovedboksrutinens egen innlesingsliste. Denne er en del av dagbok. GRUNNRONTI. Grunnkonti er alle de konti man posterer pa i de konterende rutiner. Hvert kontonr her er et standardisert 11 siffret CDv-qyldig begrep som er sammensatt av 3 elementer: -Regnr. 4 siffret. -Gruppenr. 2 siffret. -L0penr. 7 siffret. bankrevisoren 23

26 HOVEDBOKSKONTI. Hovedbokskontiene er de konti man posterer pa i hovedboksrutinen. De har ingen standardisert oppbygging idet bank fritt kan variere oppbygging, lengde og kombinert bruk av siffre og bokstaver pa disse. Et kontonr. i hovedboken kan hn en variabel lengde mellom 1 og 16 posisjoner. Det har ingen cdv-kontroll. Man kan derfor bruke samme kontonr. for all0 regnr. i motsotning til grunnkontiene som vil variere fra regnr. til regnr. pga. cdv-kontrollsifferet. JOURNALER. Be LOGGING. INNSAMLINGSSYSTEMER. Be LOGGING. KJENNETEGNSSTRENG. Mar en konterende rutine rapporterer den konterte omsetningen videre til hovedboken for fering der, vet ikke den konterende rutine hvilken hovedbokskontonr. omsetningen skal bokf0xes pa. Istedenfor har man valgt a forsyne omsetningstransaksjonene med en standardisert streng med kjennetegn. Denne strengen brukes sa i opptrekket til hovedboksrutinen til a hente fram den hovedbokskontoen transakksjonen skal bokferes pa. LOGGING. Selv om logger og journaler ikke er nevnes i audit trailbeskrivelsen, er de viktige hjelpemidler nar en post savnes mellom 2 kontrollpunkter. De logger og journaler det her tenkes pa er bl.a. logger/journaler ute pa bensinautomater, minibanker, forsystemene for kortsystemene pa IDA, HTH-systemets logger etc. Pa kritiske punkter/faser i behandlingen, hvor risikoen for a miste transaksjoner er stgrre enn normalt, vil slike loqger/journaler v~re en viktig detalj under tilbakesporingen, srerlig fra dagbok (se punkt 2 i fiqur) og bilag (se punkt 1 i figur). OPPTRERR. Opprekk er den del av det totale reqnskapssystemet som tar imot all omsetninq som rapporteres fra de konterende rutiner. Opptrekksrutinen omformatterer transaksjonene slik at de far et format som hovedboksrutinen krever, samtidig som rutinen pa grunnlag av produktnummeret i kjennetegnstrengen plukker fram det hovedbokskontonr. som transaksjonen skal bok mres mot. Transaksjoner med lik produktnr. dvs. den del av kjenneteqnstrengen som man finner iqjen som postreferanse i hovedboken, blir summert sammen til en post debet og kredit, slik at det er en akkumulext sum som leveres videre til hovedboken. 24 bankrevisoren

27 OPPTRERRLISTE. opptrekklisten er en spesifikasjon av hva som leveres av omsetninq til bovedboken fra de konterende rutiner. Den skal veere sortert pi: - produktnr. pr.reqnr. oq innenfor hvert produktnr. sortert etter qrunnkontonr. Alle qrunnkontiene summeres sammen brutto debet oq kredit. Det er disse debet oq kreditsummene vi skal finne iqjen i hovedboken pi listen for hovedboksspesifikasjoner. For hver sumlinje skal det oqsi refereres til hovedboken posteringen skal skje pi. SALDO/TRANSLISTE MANEDLIG. For alle konterende rutiner skal det produseres en manedliq saldo/transliste for alle qrunnkonti selv om det ikke har v.aert bevegelse pa kontoen i lepet av maneden. For hvert kontonr. skal det oppqis bl.a. felgende informasjon: Kontonr. Kjennetegnstrenq. Innqaende saldo. Manedens enkelposterinqer med bokferinqsdato, bilaqsreferanse, tekstkode, valutadato og belep. Aqioendringer utgaende saldo. Hovedboksreferanser. etc. Listen skal v.aere sortert i stigende kontonr.orden. SERVICBOPPDRAG. Nir et serviceoppdrag medforer generering av dataentrytransaksjoner (systemgenererte poster), skal det i tillegg medfelqe en teksttransaksjon som forteller hvilket serviceoppdrag som genererte dataentrytransaksjonene. I tillegq skal serviceoppdraqet kvittere for qenereringen ved a oppgi pa en liste avleverende regnr., buntnr., bruttosum debet, brut to sum kredit oq netto buntsum lavert til innlesinqsrutinen. Detaljspesifikasjonenen av postena skjer pa innlesingslisten som i dette tilfelle vil tjene bade som bilag og dagbok. Teksttransaksjonen vil hli brukt til a merke listen med serviceoppdraget. SPESIALRUTINBR. Nar en spesialrutine medferer generering av dataentrytransaksjoner (systemgenererte poster), skal det i tillegg medfelge en teksttransaksjon som forteller hvilken spesialrutine som qenererte dataentrytransaksjonene. I tillegg skal spesialrutinen kvittere for qenereringen ved a oppgi pa en liste avleverende reqnr., buntnr., bruttosum debet, bruttosul'll 'kredit og netto buntsum levert til bankrevisoren 25

28 innlesingsrutinen. Detaljspesifikasjonenen av postene skjer pa innlesingslisten som i datte tilfalle vil tjene bade som bilag og dagbok. Teksttransaksjonen vil bli brukt til a merks listen med spesialrutinen. De samma reglene gjelder ogsa der hvor en konterende rutine som f. eks.. utlansrutinen generer belastingstransaksjoner pa qrunnlaq av innmeldte belastinqskonti. TEKSTTRANSARSJON. Se spesialrutiner og serviceoppdrag. 3. AUDIT TRAIL FRA BILAG TIL HOVEDBOK. 3.1 Bilag. (PUnkt 1 i fiqur) Alle bilag som registreres i det totale regnskapssystemet blir samlet i bunter som merkes etter en fastlagt standard. Bilagene oppbevares i bank, ved datasentralen eller hos andre datasentraler alt etter hva slags bilag dette er. Felles for de alle er bunt/bilagsreferansen som f~lger med transaksjonen opp et stykke pa vei i systemet. Denne referansen finner vi igjen pa neste ledd som er DAGBOKEN, i det totale regnskapssystemet representert gjennom innlesingslisten. 3.2 Dagbok.(PUnkt 2 i figur) Ved hjelp av regnr. oq buntnr. finner man fram til den innlesingslisten som representerer bunten bilaget skal vrere registrert under som en post. Andre kjenneteqn som er med pi a identifisere posten er kontonr., valutadato, bel~p og bilagets relative plass i bunten som skal stemme med datasentralen's interne nummerering av posten. Neste trinn i audit trail er den daglige saldo/translisten (Audit trail) hvor man bruker kontonr. og bilaqsnr. for a finne posten. Dersom man gar pa den minedliqe sal do/trans listen ma man i tilleqq ta med bokf0rinqsdatoen for posten. 3.3 Grunnkonti. (Ronterende rutiner) (Punkt 3 i figur) Ved hjelp av kontonr. til posten pa saldo/translisten. oq bilaq/buntreferanse finner man fram bide den daglige og manedlige Belspet i dagbok oq pa grunnkonto skal vrere likt. I rutiner hvor innbetalt be10p dekker bade renter og avdrag som i 009 Utlan, ma spaltinqen vises pa saldo/translisten (Audit Trail) slik at det opprinnelige bel~pet vises. For den videre veien oppover til det neste trinn bruker man den daqlige saldo/translisten. Denne skal i tillegg til enkelposterinqene pa grunnkontoen, ogsa vise en spesifikasjon av de konterte bruttoomsetninqssummer til debet og kredit sast systemgenererte summer som omfatter bide transitoriske 26 bankrevisoren

Akseptansetesten. Siste sjanse for godkjenning Etter Hans Schaefer

Akseptansetesten. Siste sjanse for godkjenning Etter Hans Schaefer Akseptansetesten Siste sjanse for godkjenning Etter Hans Schaefer Akseptansetesting Formell testing med hensyn til brukerbehov, krav, og forretningsprosesser som utføres for å avklare om et system oppfyller

Detaljer

Hva, Hvorfor og litt om Hvordan

Hva, Hvorfor og litt om Hvordan Dokumentasjon Hva, Hvorfor og litt om Hvordan Basert på materiale fra SAGE og andre kilder Hva skal du dokumentere Dokumentere for ditt spesifikke miljø/behov Kilder som er eksterne er ikke tilgjengelig

Detaljer

PROTOKOLL _ FAUSKE KONTROLLUTVALG

PROTOKOLL _ FAUSKE KONTROLLUTVALG B Sa lten Kontrollutvalgservice Postboks 54, 8l 38 Inndyr Vir dato: Jnr ark 23.09.2014 141563 4'.13-5.4 PROTOKOLL _ FAUSKE KONTROLLUTVALG Motedato: Tirsdag 23. september 2014 ki. 09.00-11.40 Motested:

Detaljer

GRUPPE FOR BRUKERKONTAKT OG PROGRAHVARE (KEH) 8RUKERTJENESTE (KLV) Orakeltjeneste - hjelp (KEH/KHE) Skriftlig info. (KLV) (Siri) (INFOS) tj ~

GRUPPE FOR BRUKERKONTAKT OG PROGRAHVARE (KEH) 8RUKERTJENESTE (KLV) Orakeltjeneste - hjelp (KEH/KHE) Skriftlig info. (KLV) (Siri) (INFOS) tj ~ ( ~ J GRUPPE FOR BRUKERKONTAKT OG PROGRAHVARE Hovedarbeidsfelt: (prosjektledere) KURS 8RUKERTJENESTE PROGRAMVARE Emner (ansvarlige) Generelt tilbud (betaling) 09 Orakeltjeneste - hjelp (KEH/KHE) Mikro-NTH

Detaljer

VEDLEGG 2 UTBETALINGER

VEDLEGG 2 UTBETALINGER VEDLEGG 2 UTBETALINGER 1. BETALINGSINSTRUMENT 1.1 Bankens betalingsformidling vedrørende utbetalinger i Statens konsernkontoordning skal utføres i henhold til dette Vedlegg 2 samt øvrige Vedlegg, samt

Detaljer

revlsoren ~ [20 TI ~~r!i "'N"' 0 o Revisjon i bank o EDB revisjonsdatabase D VPS o Fremtid for norsk bankrevisjon o Kredittilsynets rundskriv

revlsoren ~ [20 TI ~~r!i 'N' 0 o Revisjon i bank o EDB revisjonsdatabase D VPS o Fremtid for norsk bankrevisjon o Kredittilsynets rundskriv ~ [20 TI 24. argo MARS 1988 revlsoren ORGAN for NORSK BANKREVISORfORENING ~~~P.EV ISO-9;' "'N"' 0 ~~r!i \.. ~. Denne gang blant annet o Revisjon i bank o EDB revisjonsdatabase D VPS o Fremtid for norsk

Detaljer

Livsløpstesting av IT-systemer

Livsløpstesting av IT-systemer Livsløpstesting av IT-systemer Testing, validering og evaluering Teste Undersøke ved hjelp av tester om systemet fungerer slik det er beskrevet Validere Bekrefte hvordan systemet virkelig fungerer, om

Detaljer

NYHETER OG FORBEDRINGER VERSJON 5.01

NYHETER OG FORBEDRINGER VERSJON 5.01 VISMA Contracting NYHETER OG FORBEDRINGER VERSJON 5.01 Oslo, desember 2011. Velkommen til versjonsbrevet til Visma Contracting. Denne versjonen inneholder hovedsakelig nødvendige endringer for lønns- og

Detaljer

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Data fra den norske og amerikanske kundetilfredshet indeksen gir et entydig bilde om synkende tilfredshet med tjenester

Detaljer

Tiltaksplan for oppfølging av revisjonsrapport om systemforvaltning i Pasientreiser ANS 29.08.2011

Tiltaksplan for oppfølging av revisjonsrapport om systemforvaltning i Pasientreiser ANS 29.08.2011 Tiltaksplan for oppfølging av revisjonsrapport om systemforvaltning i Pasientreiser ANS 29.08.2011 6.2.11 Gjennomgå avtaleverket for å få på plass databehandleravtaler med driftsleverandørene 6.2.7 Pasientreiser

Detaljer

Bilag 6 Vedlegg 9 - Oversikt over dokumentasjon, planer og rapporter

Bilag 6 Vedlegg 9 - Oversikt over dokumentasjon, planer og rapporter Bilag 6 Vedlegg 9 - Oversikt over dokumentasjon, planer og rapporter Versjonshåndtering Versjon Dato Initiert av Endringsårsak 1.0 16.05.2013 Difi Dokument distribuert til tilbydere 2.0 20.08.2013 Difi

Detaljer

Oppgave(r) fra forrige forelesning. Bokføring. BL 7. Bokføring og ajourhold. BF 5-1-2. Angivelse av partene. Hendelsen

Oppgave(r) fra forrige forelesning. Bokføring. BL 7. Bokføring og ajourhold. BF 5-1-2. Angivelse av partene. Hendelsen Oppgave(r) fra forrige forelesning Bokføring Hva skjer fra hendelse til spesifikasjon? I hvilke tilfelle skal selger spesifisere salgstransaksjoner per kunde? Hva menes med spørsmålet? Spesifisere på salgsdokumentasjon?

Detaljer

Bokføring. Oppgave(r) fra forrige forelesning. BL 7. Bokføring og ajourhold. Hva skjer fra hendelse til spesifikasjon?

Bokføring. Oppgave(r) fra forrige forelesning. BL 7. Bokføring og ajourhold. Hva skjer fra hendelse til spesifikasjon? Bokføring Hva skjer fra hendelse til spesifikasjon? Oppgave(r) fra forrige forelesning I hvilke tilfelle skal selger spesifisere salgstransaksjoner per kunde? Hva menes med spørsmålet? Spesifisere på salgsdokumentasjon?

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 22442 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. G07B 1/00 (11.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13..28 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

Releasenotes. Visma AutoPay. Versjon 3.2.16

Releasenotes. Visma AutoPay. Versjon 3.2.16 Releasenotes Visma AutoPay Versjon 3.2.16 Sist revidert: 02.12.2015 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... I VISMA AUTOPAY 3.2.16... 1 INNLEDNING... 1 RETTINGER OG FORBEDRINGER 3.2.16... 1 RETTINGER

Detaljer

AvtaleGiro-KID-bytte. AvtaleGiro KID-bytte v 1.4 juli 2013 p. 1-15

AvtaleGiro-KID-bytte. AvtaleGiro KID-bytte v 1.4 juli 2013 p. 1-15 AvtaleGiro-KID-bytte AvtaleGiro KID-bytte v 1.4 juli 2013 p. 1-15 Innhold 1 BAKGRUNN... 3 2 GRUNNPRINSIPPER I FORBINDELSE MED KID-BYTTE... 3 3 MULIGE KOMBINASJONER... 4 4 RUTINE FOR KID-BYTTE... 5 5 INNSENDINGSFRIST

Detaljer

Revisjon av IKT-området i en mindre bank

Revisjon av IKT-området i en mindre bank Revisjon av IKT-området i en mindre bank Bankenes sikringsfond, Høstkonferansen 2010 Vidar A. Løken PwC Innholdet i presentasjonen 1. Hvilken risiko IT innebærer for bankenes interne kontroll 2. Bankens

Detaljer

Komme i gang med Visma AutoCollect

Komme i gang med Visma AutoCollect 1dsPage 0 of 7 Dette er en kort oppsummering av de punkter som må være på plass i Visma Business før man tar i bruk tjenesten Visma AutoCollect. Dette gir ikke en fullstendig oversikt over tjenesten så

Detaljer

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet

Detaljer

HORINGSNOTAT. 1. Innledning

HORINGSNOTAT. 1. Innledning HORINGSNOTAT 1. Innledning Avgiftsmyndighetene har siden Na-avgiften ble innfort 1. januar 2007 lagt til grunn at operatoren er avgiftssubjekt for alle Na-utslipp fra petroleumsvirksomhet. Dette omfatter

Detaljer

Krav som bør stilles til leverandørens verifikasjon og test

Krav som bør stilles til leverandørens verifikasjon og test Krav som bør stilles til leverandørens verifikasjon og test Av Hans Schaefer Versjon 1.2, 14.9.2005 Dette dokument beskriver krav en bør stille til verifikasjon under utviklingen og test hos en seriøs

Detaljer

Vilkår for Debiterte Penger DEGIRO

Vilkår for Debiterte Penger DEGIRO Vilkår for Debiterte Penger DEGIRO Innhold Vilkår for Debiterte Penger... 3 Artikkel 1. Definisjoner... 3 Artikkel 2. Kontraktsforhold... 3 Artikkel 3. Debiterte Penger... 3 Artikkel 4. Execution Only...

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 242166 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. G06K 19/077 (06.01) G06K 19/06 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.02.24 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

Brukerhåndbok for egiro og egiro pluss innbetaling

Brukerhåndbok for egiro og egiro pluss innbetaling Brukerhåndbok for egiro og egiro pluss innbetaling egiro Brukerhåndbok Versjon 4.0 2016 s. 1-9 BRUKERHÅNDBOK egiro I N N H O L D 1 2 3 4 5 6 6.1 6.2 6.3 7 8 9 10 FUNSKJONELL BESKRIVELSE AV EGIRO TJENESTENE...

Detaljer

KID-bytte - AvtaleGiro

KID-bytte - AvtaleGiro KID-bytte - AvtaleGiro KID-bytte AvtaleGiro p. 1-14 Innhold 1 BAKGRUNN... 3 2 GRUNNPRINSIPPER I FORBINDELSE MED KID-BYTTE... 3 3 MULIGE KOMBINASJONER... 4 4 RUTINE FOR KID-BYTTE... 5 5 INNSENDINGSFRIST

Detaljer

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS Invitasjon til kjedesamarbeid Basisfot Norge AS Basisfot Norge - 2 Hvorfor samarbeide? I dag ser vi stadig sammenslåinger i alle bransjer, flere og flere går sammen og danner kjeder både nasjonalt og internasjonalt.

Detaljer

i lys av 20/2011 DATO: RUNDSKRIV: Banker FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo

i lys av 20/2011 DATO: RUNDSKRIV: Banker FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo Rundskriv Økte krav til bankene i lys av driftsproblemene i påsken 2011 RUNDSKRIV: 20/2011 DATO: 15.06.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Banker FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo 1 Innledning Finanstilsynet

Detaljer

Regler om straksoverføringer Fastsatt 03.05.2012 av Bransjestyre betalingsformidling og infrastruktur i FNO Servicekontor

Regler om straksoverføringer Fastsatt 03.05.2012 av Bransjestyre betalingsformidling og infrastruktur i FNO Servicekontor Regler om straksoverføringer Fastsatt 03.05.2012 av Bransjestyre betalingsformidling og infrastruktur i FNO Servicekontor 1 Reglenes omfang og virkeområde Reglene gjelder for kreditoverføringer i norske

Detaljer

Medarbeidere er gull, glede og gruff. Forstå hvordan du møter, utfordrer og omdanner motkrefter til drivkrefter. reidar.hillesund@craftinghouse.

Medarbeidere er gull, glede og gruff. Forstå hvordan du møter, utfordrer og omdanner motkrefter til drivkrefter. reidar.hillesund@craftinghouse. Medarbeidere er gull, glede og gruff. Forstå hvordan du møter, utfordrer og omdanner motkrefter til drivkrefter Mennesker i samspill er gull, glede og gruff Hvordan verdsette sine medmennesker og hvordan

Detaljer

Trekkeier Utbetaling. Trekkeier Utbetaling. Innhold

Trekkeier Utbetaling. Trekkeier Utbetaling. Innhold Innhold Trekkeier Utbetaling... 1 Oppsett på trekkart... 2 Bedriftskontering... 3 KID ved betaling til trekkeiere... 4 Trekkeiere... 4 Lønnsart... 5 Registrering... 5 Import transer... 5 Bankliste med

Detaljer

Årsoppgjør. Avslutte regnskapsår:

Årsoppgjør. Avslutte regnskapsår: Årsoppgjør Dette er en beskrivelse av hvordan du foretar årsavslutning i Visma Avendo Økonomi. Avdelinger følger firmaets regnskapsår og avsluttes samtidig som du foretar årsavslutning i regnskapet. Du

Detaljer

HAMMERFEST KOMMUNE KONTROLLUTVALGET. SÆRUTSKRIFT Møte 24. mai 2011. Oppfølging av forvaltningsrevisjonsprosjekt økonomistyring i byggeprosjekter

HAMMERFEST KOMMUNE KONTROLLUTVALGET. SÆRUTSKRIFT Møte 24. mai 2011. Oppfølging av forvaltningsrevisjonsprosjekt økonomistyring i byggeprosjekter HAMMERFEST KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Hammerfest kommune v/ kommunestyret Postboks 1224 9616 Hammerfest SÆRUTSKRIFT Møte 24. mai 2011 Arkivkode 4/1 02 Journalnr. 2011/12020-1 Sak/13 2011 Oppfølging av forvaltningsrevisjonsprosjekt

Detaljer

Brukermanual for Mamut Tromsøstudentenes Idrettslag. Hjelpedokument for kasserere i undergruppene. Redigert av Marte Collin 28.01.

Brukermanual for Mamut Tromsøstudentenes Idrettslag. Hjelpedokument for kasserere i undergruppene. Redigert av Marte Collin 28.01. Brukermanual for Mamut Tromsøstudentenes Idrettslag Hjelpedokument for kasserere i undergruppene Redigert av Marte Collin 28.01.2010 Opprettet av Marte Collin 02.02.2009 2 1.0 INNLEDNING 3 2.0 HUSKELISTE

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

Hvis du ikke forstår deler av betingelsene, anbefaler vi at du tar kontakt med salgsadministrasjonen, før du begynner å bruke hjemmesiden.

Hvis du ikke forstår deler av betingelsene, anbefaler vi at du tar kontakt med salgsadministrasjonen, før du begynner å bruke hjemmesiden. HANDELSBETINGELSER 1 GENERELL INFORMASJON Salg fra denne hjemmesiden, webshop.sivantos.no, foretas av Sivantos Høreapparater A/S, Nedre Vollgate 5, 0158 Oslo, ORG 940953456, med følgende e-postadresse:

Detaljer

Prosjektoppgave INF2120 Våren 2007: Rebusløp

Prosjektoppgave INF2120 Våren 2007: Rebusløp Prosjektoppgave INF2120 Våren 2007: Rebusløp Versjon 070219. Vi skal lage programvare for å kunne gjennomføre et Rebusløp. Prosjektformalia Generelt Alle prosjektgruppene får samme oppgave Det lages ny

Detaljer

-~.~. Vi kombinerer naturmedisin med moderne biokjemi! .l... 5rest~ Inilen kurer virker pa aile. - 3 maneders personlig oppf"lging.

-~.~. Vi kombinerer naturmedisin med moderne biokjemi! .l... 5rest~ Inilen kurer virker pa aile. - 3 maneders personlig oppflging. 1~ 'k1,l,f e1t.l... 5rest~ Inilen kurer virker pa aile - 3 maneders personlig oppf"lging. Vi kombinerer naturmedisin med moderne biokjemi! -~.~.,.,~..~.~...,... ~~_., SpeJi,t/kllr, Limr Anita L Insen flere

Detaljer

OV 001 Veileder til overordnet instruks for HMS revisjon i Bergen kommune. Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7

OV 001 Veileder til overordnet instruks for HMS revisjon i Bergen kommune. Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7 Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7 Innholdsfortegnelse 1. Hensikt... 2 2. Målgruppe og Bakgrunn for veileder... 2 3. Definisjoner... 3 4. Gjennomføring... 3 4.1 Grunnlag (input)... 3 4.2 Beskrivelse...

Detaljer

KOMMUNENS RUTINER I FORBINDELSE MED INNTEKTSGIVENDE ARRANGEMENT INNEN KULTURSEKTOREN. Gausdal kommune. Innlandet Revisjon IKS.

KOMMUNENS RUTINER I FORBINDELSE MED INNTEKTSGIVENDE ARRANGEMENT INNEN KULTURSEKTOREN. Gausdal kommune. Innlandet Revisjon IKS. KOMMUNENS RUTINER I FORBINDELSE MED INNTEKTSGIVENDE ARRANGEMENT INNEN KULTURSEKTOREN Gausdal kommune Innlandet Revisjon IKS Rapport 6-2012 2013-001/TG FORORD Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet

Detaljer

Kartlegging av innovasjonstyper

Kartlegging av innovasjonstyper Kartlegging av innovasjonstyper Referanse til kapittel 12 Analysen er utviklet på basis av Keeleys beskrivelse av 10 typer innovasjoner (Keeley, L. 2013. Ten Types of Innovation. New Jersey: John Wiley

Detaljer

Oppsett og bruk av gavekort og tilgodeseddel.

Oppsett og bruk av gavekort og tilgodeseddel. Oppsett og bruk av gavekort og tilgodeseddel. Enkel brukerdokumentasjon for salg og bruk av gavekort og tilgodeseddel. Oppsett i CS-Web og bruk i Silent Touch. Page 2 of 11 OM DETTE DOKUMENTET VERSJONSHISTORIKK

Detaljer

CSWEB - Regnskap. Bilagsregistrering. VISMA RETAIL AS Wirgenes vei 1, 3157 Barkåker, Telefon: +47 33 34 94 00

CSWEB - Regnskap. Bilagsregistrering. VISMA RETAIL AS Wirgenes vei 1, 3157 Barkåker, Telefon: +47 33 34 94 00 CSWEB - Regnskap Bilagsregistrering Page 2 of 16 OM DETTE DOKUMENTET VERSJONSHISTORIKK Versjon Beskrivelse Dato Hvem 1.0 Bilagsregistrering 19.11.2013 AaGH 2.0 3.0 INNHOLDSFORTEGNELSE OM DETTE DOKUMENTET...

Detaljer

Elektronisk tilgjengelighet i 3,5 år

Elektronisk tilgjengelighet i 3,5 år Norsk bokføringsstandard NBS 3 (November 2012, oppdatert mars 2014 og april 2015) Innhold 1. Innledning og virkeområde... 2 2. Lov og forskrift... 2 3. Når er bokførte opplysninger i utgangspunktet tilgjengelig

Detaljer

TESS Hose Management konseptet

TESS Hose Management konseptet TESS Hose Management konseptet TESS Hose Management (THM) er et svært fleksibelt og avansert risikobasert vedlikeholdssystem for slanger. THM er et komplett konsept for vedlikehold av fleksible slanger

Detaljer

APPENDIX X PROSEDYRER FOR GJENNOMGANG OG HØRING AV TENNISSPILLETS REGLER

APPENDIX X PROSEDYRER FOR GJENNOMGANG OG HØRING AV TENNISSPILLETS REGLER APPENDIX X PROSEDYRER FOR GJENNOMGANG OG HØRING AV TENNISSPILLETS REGLER 1. INNLEGNING 1.1 Disse regler er godkjent av "the Board of Directors of the International Tennis Federation ("Board of Directors")

Detaljer

Årsoppgjør. Avslutte regnskapsår:

Årsoppgjør. Avslutte regnskapsår: Årsoppgjør Dette er en beskrivelse av hvordan du foretar årsavslutning i Visma Avendo Økonomi. Avdelinger følger firmaets regnskapsår og avsluttes samtidig som du foretar årsavslutning i regnskapet. Du

Detaljer

Gangen i et regnskap

Gangen i et regnskap Gangen i et regnskap - for deg som er aktiv i en forening med liten økonomi Artikkelen er skrevet av Tomas Andersen Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs regnskapskurs

Detaljer

Årsrullering av regnskap

Årsrullering av regnskap Årsrullering av regnskap En kortversjon av regnskapsårsrullering for CSWEB Page 2 of 8 OM DETTE DOKUMENTET VERSJONSHISTORIKK Versjon Beskrivelse Dato Hvem 1.0 Årsrullering av regnskap 02.12.2013 AaGH 2.0

Detaljer

IT ServiceDesk i Møre og Romsdal fylkeskommune

IT ServiceDesk i Møre og Romsdal fylkeskommune Bolstad IT ServiceDesk i Møre og Romsdal fylkeskommune IT i Møre og Romsdal fylkeskommune er ikke bare teknologi; Det handler også om mennesker og prosesser på tvers av organisasjonen. Dette dokumentet

Detaljer

Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 om «Kirken i Stavanger mot 2020»

Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 om «Kirken i Stavanger mot 2020» Kirken i Stavanger mot Kortrapport fra samlinger i mars og april 16 16 om «Kirken i Stavanger mot» 1 Takk til ansatte og menighetsrådsrepresentanter som svarte på samtaleskjema og deltok på samlingene

Detaljer

DATO: 15. juni 2015. NUMMER: 14/8978 m.fl. markedstilsyn

DATO: 15. juni 2015. NUMMER: 14/8978 m.fl. markedstilsyn Fellesrapport Tilsyn med regnskapsførerselskaper som utfører regnskapstjenester for foretak av allmenn interesse Tematilsyn 2014 DATO: 15. juni 2015 NUMMER: 14/8978 m.fl. Seksjon/avdeling: Revisjon og

Detaljer

Stabile inntekter - et viktig middel mot et viktig mal

Stabile inntekter - et viktig middel mot et viktig mal Stabile inntekter - et viktig middel mot et viktig mal Inntektene i Oslo krets ay NMS 1970-1980 AV TORMOD MELNIES Hya yet de forskjellige misjonsorganisasjonene som sine inntekter og inntektskilder? Vi

Detaljer

PROTOKOLL. Varemerkesøknad nr. 200302167

PROTOKOLL. Varemerkesøknad nr. 200302167 Annen avdeling PROTOKOLL Annen avd.sak nr. 7613 Varemerkesøknad nr. 2003 02167 Søker: Kraftinor AS, Narvik Fullmektig: Acapo AS, Bergen (tidl. Actio-Lassen AS, Bergen) Annen avdelings avgjørelse av 12.

Detaljer

Hva er egentlig prostata?

Hva er egentlig prostata? Hvordan merker du om du har forstllrret prostata? -Du har svakere urinstr0m enn f0r, og det tar lengre tid a late vannet. Det kan ofte f01es som du ikke far t0mt blc2ren fullstendig. Nar prostata blir

Detaljer

Innledning til IT-revisjon 10. 9. 2009

Innledning til IT-revisjon 10. 9. 2009 Innledning til IT-revisjon 10. 9. 2009 Formål, risikoer, sentrale begreper Svein A. Løken Studierektor, IT-revisjon, Handelshøyskolen BI Hva vil du lære? Hva ønsker du at vi skal ta opp? Hvorfor? Forelesningenes

Detaljer

H0RING - REGISTRERING AV ENKELTPERSONERS KREOITT VEO BRUK AV KREOITTVUROERING

H0RING - REGISTRERING AV ENKELTPERSONERS KREOITT VEO BRUK AV KREOITTVUROERING Barne-. Likestillings- og Inkluderingsdepartementet Forbrukeravdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo For: Hilde Merete Berg Elektronisk adresse: postmottak@bld.dep.no Var ref. KFR KJ 1.763.287 Deres ref.

Detaljer

Sosialpolitikk eller sosialpornografi?

Sosialpolitikk eller sosialpornografi? Sosialpolitikk eller sosialpornografi? Roel Puijk, Helge 0stbye og Else 0yen SOSIALPOLITIKK ELLER SOSIALPORNOGRAFI? En analyse av sosialpolitiske reportasjer i pressen UNIVERSITETSFORLAGET AS Bergen-Oslo-Stavanger-TromS0

Detaljer

Maritech Regnskap versjon 10.00.60

Maritech Regnskap versjon 10.00.60 Copyright notice: Maritech Systems AS 2014. All rights reserved. Maritech Regnskap versjon 10.00.60 (Endringer etter versjon 10.00.00) 1. Feilrettinger/Forbedringer... 2 1.1. Regnskap feiler ved klientskifte

Detaljer

Informasjon til ledere del I. August 2012

Informasjon til ledere del I. August 2012 Organisasjonsundersøkelsen 2012 Informasjon til ledere del I August 2012 Innholdsfortegnelse Hensikt Hensikten med denne informasjonen er å motivere og gjøre ledere i stand til å gjennomføre Organisasjonsundersøkelsen

Detaljer

Teknisk kontrollorgan. SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering TILSYNSRAPPORT

Teknisk kontrollorgan. SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering TILSYNSRAPPORT statens jernbanetilsyn ;ernoa', : :;,3,1,-,Æ,,E; Teknisk kontrollorgan SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering TILSYNSRAPPORT Rapport nr. 2012-30 Teknisk kontrollorgan SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering

Detaljer

Lokale lønnsforhandlinger

Lokale lønnsforhandlinger Håndbok Lokale lønnsforhandlinger Gjennomføring av lokale lønnsoppgjør og den personlige samtalen Lønnsbestemmelsen i overenskomsten for butikksjefer m.fl. og overenskomsten for daglig leder, diverse

Detaljer

Sak 8 Saker fra sentralstyret og fylkesavdelingene

Sak 8 Saker fra sentralstyret og fylkesavdelingene Sak 8 Saker fra sentralstyret og fylkesavdelingene (innkomne saker) Sentralstyrets forslag til retningslinjer for regnskap og revisjon Forslag til vedtak: retningslinjene vedtas Retningslinjer for regnskap

Detaljer

TIDSFRISTER VEDRØRENDE FAKTURA I FORBINDELSE MED ÅRSOPPGJØR OG RUTINER VED OVERGANGEN TIL NYTT ÅR

TIDSFRISTER VEDRØRENDE FAKTURA I FORBINDELSE MED ÅRSOPPGJØR OG RUTINER VED OVERGANGEN TIL NYTT ÅR FOSEN REGNSKAP Vår dato: Vår ref: 29.12.2015 IH Saksbehandler/telefon: Deres dato: Deres ref: Ingjerd Harøy, 72 51 95 00/68 Til kommunene v/økonomiansvarlig TIDSFRISTER VEDRØRENDE FAKTURA I FORBINDELSE

Detaljer

CS-Web Regnskap. Bilagsregistrering. VISMA RETAIL AS Wirgenes vei 1, 3157 Barkåker, Telefon: +47 33 34 94 00

CS-Web Regnskap. Bilagsregistrering. VISMA RETAIL AS Wirgenes vei 1, 3157 Barkåker, Telefon: +47 33 34 94 00 CS-Web Regnskap Bilagsregistrering Page 2 of 13 OM DETTE DOKUMENTET VERSJONSHISTORIKK Versjon Beskrivelse Dato Hvem 1.0 Bilagsregistrering 19.11.2013 AaGH 2.0 3.0 INNHOLDSFORTEGNELSE OM DETTE DOKUMENTET...

Detaljer

v : T, kan bare ha verdi av typen T. n =0 slyfes alltid parentesene. Typet uttrykkssprak type representerer en verdimengde. variabel, deklarert funksjon, herunder karakteriseres syntaktisk ved a angi navn

Detaljer

R e s u ltat r a p p o r t - f ø r s t e H A LVÅ R 2 0 0 5. Fokus Bank, Resultatrapport - første halvår 2005, side /8

R e s u ltat r a p p o r t - f ø r s t e H A LVÅ R 2 0 0 5. Fokus Bank, Resultatrapport - første halvår 2005, side /8 R e s u ltat r a p p o r t - f ø r s t e H A LVÅ R 2 0 0 5 Fokus Bank består i denne sammenheng av de akt iv iteter som inngår i Danske Banks bankakt iv iteter i Norge hvor hoveddelen utgjøres av de største

Detaljer

Kommuner. Generell momskompensasjon - håndtering i regnskapene. Vi viser til brev av 8. oktober 2003.

Kommuner. Generell momskompensasjon - håndtering i regnskapene. Vi viser til brev av 8. oktober 2003. Kommuner Deres ref Vår ref Dato 03/1310-13 TOC 21.11.03. Generell momskompensasjon - håndtering i regnskapene Vi viser til brev av 8. oktober 2003. Departementet vil i dette brevet gi informasjon om :

Detaljer

automatisk informasjonssjekk av jobbsøkere på internett

automatisk informasjonssjekk av jobbsøkere på internett CyberSearchMe automatisk informasjonssjekk av jobbsøkere på internett «Få full oversikt over all informasjon om kandidaten på internett uten i det hele tatt å tenke på googling» 24 timer i døgnet 365 dager

Detaljer

FORSLAG TIL FRAMTTOIG LAKSEFORVALTNING under forutsetning av at drivgarnfisket blir forbudt.

FORSLAG TIL FRAMTTOIG LAKSEFORVALTNING under forutsetning av at drivgarnfisket blir forbudt. M.12-84. BK/amh FORSLAG TIL FRAMTTOIG LAKSEFORVALTNING under forutsetning av at drivgarnfisket blir forbudt. INNLEDNING. Forslaget er vedtatt av styrende organer i Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

VARSEL OM VEDTAK NORLI/LIBRIS KOMMENTARER OG FORSLAG TIL AVHJELPENDE TILTAK

VARSEL OM VEDTAK NORLI/LIBRIS KOMMENTARER OG FORSLAG TIL AVHJELPENDE TILTAK Konkurransetilsynet Postboks 439 Sentrum 5805 Bergen Att.: Jostein Skår/Christian Lund OFFENTLIG VERSJON Vår ref: Deres ref: Oslo, 13. februar 2011 Saksansvarlig advokat: Trond Sanfelt VARSEL OM VEDTAK

Detaljer

BE-211 1 Foretaksstyring

BE-211 1 Foretaksstyring BE-211 1 Foretaksstyring Oppgaver Oppgavetype Vurdering Hjelpemidler og info Dokument Automatisk poengsum 1 Oppgave 1 (60 minutter) Skriveoppgave Manuell poengsum 2 Oppgave 2 (60 minutt) Skriveoppgave

Detaljer

Praktiske rad om skyting for storviltjegere DET FRIVJLLIGE SKYTTERVESEN. Denne brosjyren er utgitt av: TIt: 23 17 21 00 Faks: 23 17 21 01

Praktiske rad om skyting for storviltjegere DET FRIVJLLIGE SKYTTERVESEN. Denne brosjyren er utgitt av: TIt: 23 17 21 00 Faks: 23 17 21 01 Praktiske rad om skyting for storviltjegere Denne brosjyren er utgitt av: DET FRIVJLLIGE SKYTTERVESEN POSTBOKS 298 IiJKERN 0511 OSLO TIt: 23 17 21 00 Faks: 23 17 21 01 E-post: finnapost@dfs.no www.dfs.no

Detaljer

Seksjonsdommer ABC TRIAL 2016. OBS dette heftet er ment å illustrere reglene i SR, ved tvil må man sjekke hva som står i reglene.

Seksjonsdommer ABC TRIAL 2016. OBS dette heftet er ment å illustrere reglene i SR, ved tvil må man sjekke hva som står i reglene. Seksjonsdommer ABC TRIAL 2016 Presentasjon basert på originalutgave av Federation Internationale de Motocyclisme Trial Commission (CTR) Illustrasjoner: Klaus Hesler. Sist oppdatert mars 2016 OBS dette

Detaljer

Stabil norsk misjon turbulent verden

Stabil norsk misjon turbulent verden Stabil norsk misjon turbulent verden. 1 en AV NILS E. BLOCH-HOELL Det finnes heldigvis tegn pa internasjonal politisk avspenning, en avspenning som dels skyldes vilje til fred hos supermaktenes ledere,

Detaljer

BL 4. Grunnleggende bokføringsprinsipper. Bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger skal skje i

BL 4. Grunnleggende bokføringsprinsipper. Bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger skal skje i Regelverksspeil for bestemmelser for økonomistyring i staten, kapittel 4 (fastsatt 18.9.2013), sammenholdt med bokføringsloven og -forskriften (per 1.1.2013) Forslaget til kapittel 4 i bestemmelsene Tekst

Detaljer

DUS MED DEUCE Hullkortmaskinen ble oppfunnet av den amerikanske statistiker Herman Hollerith og det var problemer i forbindelse med de amerikanske

DUS MED DEUCE Hullkortmaskinen ble oppfunnet av den amerikanske statistiker Herman Hollerith og det var problemer i forbindelse med de amerikanske DUS MED DEUCE Hullkortmaskinen ble oppfunnet av den amerikanske statistiker Herman Hollerith og det var problemer i forbindelse med de amerikanske folketellingene i 1890 og 1900 som f0rte til at han ga

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemndas avgjørelse 3. november 2003 i sak 2003/54 Statens forvaltningstjeneste har gjennomført en anskaffelse av tidsregistreringsverktøy. Det var uklarheter

Detaljer

1. Relasjonsmodellen. 1.1. Kommentarer til læreboka

1. Relasjonsmodellen. 1.1. Kommentarer til læreboka Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Relasjonsmodellen Tore Mallaug 2.9.2013 Lærestoffet er utviklet for faget Databaser 1. Relasjonsmodellen Resymé: Denne leksjonen gir en kort

Detaljer

Global Future VENNEFORENING VEDTEKER. Global Future Vennerforening Vedtekter

Global Future VENNEFORENING VEDTEKER. Global Future Vennerforening Vedtekter Global Future VENNEFORENING VEDTEKER 5.3. Medlemsåret skal være det samme som regnskapsåret, fra 1.januar t.o.m. 31. desember. 1 Navn Global Future VENNEFORENING 1. Foreningens navn er Global Future Venneforening

Detaljer

1 JUSTERING OG BLANKING AV FELTER...2

1 JUSTERING OG BLANKING AV FELTER...2 SYSTEMSPESIFIKASJON FOR OCR giro I N N H O L D 1 JUSTERING OG BLANKING AV FELTER...2 2 RECORDTYPER, RECORDLAYOUT, ORGANISERING AV RECORDS...2 2.1 STARTRECORD FOR FORSENDELSE...3 2.2 STARTRECORD FOR OPPDRAG...4

Detaljer

VEDLEGG 7 SIKKERHET 1. KRAV TIL SIKRING AV DATAFILER VED OVERFØRING TIL/FRA BANKEN

VEDLEGG 7 SIKKERHET 1. KRAV TIL SIKRING AV DATAFILER VED OVERFØRING TIL/FRA BANKEN VEDLEGG 7 SIKKERHET 1. KRAV TIL SIKRING AV DATAFILER VED OVERFØRING TIL/FRA BANKEN 1.1 Sikkerhetskravene bygger på at det til enhver tid skal være et 1 til 1-forhold mellom det som er registrert i Virksomhetens

Detaljer

IT Service Management

IT Service Management IT Service Management Forelesning uke 3 Innhold Repetisjon fra forrige uke. Service Operation: Incident Management Repitisjon Service Operation: Finne rette balansen Event Management: Få oversikt over

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

Vilkår for Cash Margin DEGIRO

Vilkår for Cash Margin DEGIRO Vilkår for Cash Margin DEGIRO Innhold Vilkår for cash margin... 3 1. Definisjoner... 3 2. Kontraktsforhold... 3 2.1 Godkjenning... 3 2.2 Kredittopplysningsbyrå... 3 2.3 Ytterligere informasjon om investeringstjenester...

Detaljer

Tredje evalueringsrunde. Andre oppfølgingsrapport om Norge

Tredje evalueringsrunde. Andre oppfølgingsrapport om Norge Strasbourg, 22. mars 2013 Greco RC-III (2013) 5 NO Tredje evalueringsrunde Andre oppfølgingsrapport om Norge Innsyn i partifinansiering Vedtatt av GRECO på sitt 59. plenumsmøte (Strasbourg, 18-22. mars

Detaljer

Dette er et tema som de aller fleste aktører er opptatt av, og det er et viktig element i både leverandør- og kunderelasjoner.

Dette er et tema som de aller fleste aktører er opptatt av, og det er et viktig element i både leverandør- og kunderelasjoner. SERVICEGRAD STANDARD DEFINISJONER 1. Innledning og hensikt God servicegrad i hele verdikjeden er i dag en forutsetning for rasjonell og konkurransedyktig vareflyt, noe som i sin tur forutsetter at prestasjonene

Detaljer

Kvalitetsarbeidet i Kruse. Smith måling av avvik. 2,9 milliarder kroner. siving./master og ingeniør

Kvalitetsarbeidet i Kruse. Smith måling av avvik. 2,9 milliarder kroner. siving./master og ingeniør Veien til riktig utførte t bygg en ledelsesutfordring l d? Kvalitetsarbeidet i Kruse Smith måling av avvik Kampen mot sløsing, Lean Construction Hvordan lære raskere fra RUB til ERFA Trond Stupstad Veien

Detaljer

Vi kan tilby et spennende opplegg som vi tror vii falle i smak hos de fleste. Ta en kikk og se om dette er noe for deg.

Vi kan tilby et spennende opplegg som vi tror vii falle i smak hos de fleste. Ta en kikk og se om dette er noe for deg. Kan du tenke deg a v~re konftrrnanc i Loddefjord mentgher! Vi kan tilby et spennende opplegg som vi tror vii falle i smak hos de fleste. Ta en kikk og se om dette er noe for deg. HVORFOR KONFIRMANT? Det

Detaljer

Rutine for internfakturering, ompostering og korreksjoner i hovedbok (GL) og i prosjektmodul (PA)

Rutine for internfakturering, ompostering og korreksjoner i hovedbok (GL) og i prosjektmodul (PA) Rutine for internfakturering, ompostering og korreksjoner i hovedbok (GL) og i prosjektmodul (PA) Rutine: Registrering av manuelle bilag i GL og PA Arbeidsområde: Excel skjema og BasWare ip Utførende roller:

Detaljer

USIS ET SYSTEM FOR FORMIDLING AV KONTAKT MELLOM VITENS0KER OG VITENKILDE

USIS ET SYSTEM FOR FORMIDLING AV KONTAKT MELLOM VITENS0KER OG VITENKILDE o CL &it& POPULXCRVITENSKAPELIG SERIE USIS ET SYSTEM FOR FORMIDLING AV KONTAKT MELLOM VITENS0KER OG VITENKILDE Av Professor Svein Nordbotten Institutt for informasjonsvitenskap Store kunnskapsmengder.

Detaljer

ITB Fronter. Innhold. Jakob Bolstad

ITB Fronter. Innhold. Jakob Bolstad ITB Fronter IT Tjenestebeskrivelse for: LMS Ansvarsforhold: Organisasjon IT Ansvarlig: Gry Hansen (permisjon ut 2014) Eier: Sverre Hollen Dagfinn Grønvik Rådgivende: Jan Ove Myhre Informert: Pedagogisk

Detaljer

NA Dok. nr. 51 Kvalitetssikring av IT-systemer på akkrediterte laboratorier

NA Dok. nr. 51 Kvalitetssikring av IT-systemer på akkrediterte laboratorier Side: 1 av 7 Norsk akkreditering NA Dok. nr. 51: Kvalitetssikring av IT-systemer på akkrediterte Utarbeidet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon: 1.00 Guideline/Veiledning Gjelder fra: 01.01.2004

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Innovasjoner. Verdensledende tekniske løsninger for skogs- og anleggsmaskiner

Innovasjoner. Verdensledende tekniske løsninger for skogs- og anleggsmaskiner Innovasjoner Verdensledende tekniske løsninger for skogs- og anleggsmaskiner VELKOMMEN TIL INDEXATORS VERDEN Indexator er verdensledende varemerke på to tekniske områder: rotatorer og tiltrotatorer for

Detaljer

Kildekritikk & Kildevern

Kildekritikk & Kildevern Kildekritikk & Kildevern Mesna videregående skole 5. sept 2007 Ulike typer fusk/plagiering Hele teksten er kopiert Teksten består av mer eller mindre avsnitt hentet fra forskjellige verk - mer eller mindre

Detaljer

LEAN i Sparebank1 SMN. Nelly Maske Lean Forum Nordvest 21.Oktober 2014

LEAN i Sparebank1 SMN. Nelly Maske Lean Forum Nordvest 21.Oktober 2014 LEAN i Sparebank1 SMN Nelly Maske Lean Forum Nordvest 21.Oktober 2014 1 Agenda Litt om SMN Vår tilnærming til LEAN Gjennomført pilot - Kundeetablering 2 3 Kort om SMN Fakta om SpareBank 1 SMN Ledende bank

Detaljer

Harald Michalsen og Lasse Storr-Hansen. Tplan version 28.2 Skoleåret 2006-2007 TPLAN VERSJON 28.2 OG SOMMEREN 2006...2

Harald Michalsen og Lasse Storr-Hansen. Tplan version 28.2 Skoleåret 2006-2007 TPLAN VERSJON 28.2 OG SOMMEREN 2006...2 1 af 9 TPLAN VERSJON 28.2 OG SOMMEREN 2006...2 NYHEDER I WINTP...4 Import af Holdbetegnelser...5 Import af Fagregister...6 Import af Blokregister...9 2 af 9 Tplan versjon 28.2 og sommeren 2006 Til mine

Detaljer