Høringssammenstilling. Drivstoff. Utkast till NMN version November Nordisk Miljømerking

Transkript

1 Høringssammenstilling Drivstoff Utkast till NMN version 2.0 Nordisk Miljømerking

2 Svanemerket Drivstoff - Høringssammenstilling 099/Version 2.0, November 1 Sammendrag... 1 Synspunkter fra høringen... 1 Viktigste endringer etter høringen Om høringen Sammenstilling av innkomne svar Kommentarer till kriteriene, i detalj Generella kommentarer Produktgruppeavgrensning Hva kan Svanemerkes? Krav kapitel Kommende kriterier Bilagene Kommenterer till bakgrunnen, i detalj Diskusjon och konklusjoner ii

3 1 Sammendrag Nordisk Miljømerking Kriterierna för drivstoff v.1 har reviderats i en nordisk epertgrupp under Kriterieförslaget har varit på remiss våren I denna remissammanställning presenteras höringskommentarerna och Nordisk Miljömärknings svar på kommentarerna. Forslag til reviderte kriterier for drivstoff ble sendt til høringen til i underkant av 400 høringsinstanser i Norden (også enkelte i Europa) og det kom inn 46 svar fra høringsinstansene. Dette utgjør nesten 12 %. Av 46 høringsinstanser så støtter 21 forslaget mens 8 forkaster forslaget. 5 instanser har kommentarer mens 12 avstår fra å kommentere. 3 høringsinstanser støtter forslaget uten endringer. Se tabell 1, og tabell 2-5 for detaljert oversikt. Nordisk Miljømerking har gitt svar på høringskommentarene og kommentarene er samlet der det finnes flere rådgivende organer som har kommentert på samme tema. Se kapittel for spesifikke kommentarer fra nordisk miljømerking. Synspunkter fra høringen De viktigste kommentarene i høringen berørte følgende: - Råvaror: Det var som forventet både støtte og kritikk av å tillate korn som råvare. men dette er jo allerede innført i etterkant av evalueringen. Det har fra flere vært ønske om å fremme 2. Generasjons biodrivstoff og at kravet til andel fornybart i drivstoffblandingen bør økes for økt miljøgevinst. - Forhold til RED: Det er fremmet synspunkter om at det har vært noe uklart hva som gjelder for beregninger i forhold til fornybardirektivet og det er stilt spørsmål om hvordan NM forholder seg til nasjonale og bilaterale tilpasninger til fornybardirektivet. - Sporbarhetskravet: Det er kommentert at det er uklart hva som gjelder for beregning av andel fornybart for gassblandinger ved tankstasjon. Det ble presisert at NM bør anerkjenne lavinnblanding av biogass på ledningsnett av naturgass for å fremme økt omsetning av biogass da det er fysiske barrierer ellers i kontrast til de fleste andre biodrivstoff. Det har ikke vært sysnpunkter på at vi tillater massebalanse i henhold til RED men det har kommet kommentarer fra bakgrunnen om at vi bør tillate full massebalanse slik fornybardirektivet gjør. Dvs at man tillater handel med sertifikater men med krav om massebalanse i henhold til RED. Her har Svanen hatt et skille i forhold til RED i høringen. Beskrevet i bakgrunnen. - GMO: Dette har vært det mest kontroversielle krav i høringen og vi har tildels fått sterk kritikk for totalforbud av GM planter som råvare. - Noen mindre kommentarer: Det er kommentert at vi burde ha et eksplisitt forbud for flere fossile drivstoff i vårt krav om ukonvensjonelle drivstoff som for eksempel å forby torv i tillegg. Det er også kommentert at den fossila andelen borde ha et eget energikrav og at våre krav om forhold til sosiale- og arbeidskonvensjoner også skal 1

4 gjelde fossile råvarer. Det er også fremmet kritikk av vårt krav til at uslipp av svanemrkete drivstoff ikke skal medføre økt kreftrisiko. Det er stilt spørsmål om vår vitenskapelige forankring til dette krav og at kravet kunne forbedres. Viktigste endringer etter høringen På bakgrunn av høringskommentarer, bransjeseminaret, ny kunnskap og interne diskusjoner har prosjektgruppen kommet frem til at: - Råvarer: Vi opprettholder kravet om at korn skal kunne tillates som råvare dersom det oppfyller våre krav til bærekraft. Vi fremmer 2. Generasjons biodrivstoff ved å innføre differensiert krav til andel fornybart i svanemerket drivstoff ved å kreve 50 % (volum) for 1.generasjon biodrivstoff. Det presiseres at biogass skal oppfylle en andel fornybart på 1/3. Definisjoner i henhold til UNEP (2009) sin beskrivelse er innført i ordforklaringer i kriteriet. Her oppnår vi en høyere miljøgevinst og miljøprofil uten at dette har nevneverdige konsekvenser for 1. Generasjons biodrivstoff da disse i det ferdige produkt i de aller fleste tilfeller fremkommer enten i lavinnblanding eller høyinnblanding. Vi kjenner ikke til kommersielle produkter på markedet som vil rammes av dette. Dessuten er vårt klimakrav i de aller fleste tilfeller såpass strengt at man uansett må ha en høyere fornybarandel enn 50 % (volum) for å oppfylle kravet. Det viser JEC (Joint Research Center) og vår egen analyse i bakgrunnen. - Forhold til RED Nordisk Miljømerking krever generelt som minimum at fornybardirektivet oppfylles men kan godta nasjonale/bilaterala tilpasninger etter egen vurdering. Innledningsvis i kapittel 1 i kriteriet er det innført: Definisjoner i dette kravdokument tar utgangspunkt i EU s fornybardirektiv (2009/28/EC) og dets fastsatte nasjonale tilpassninger. Nordisk Miljømerking forbeholder seg retten å vurdere hvilket lands tilpassninger som skal oppfylles for et Svanemerket drivstoff. Det er i tillegg gjort preiseringer i forhold til fornybardirektivet for klimakravet (K7), energikravet (K8), sporbarhet og kontroll (K10), sporbarhet (K17) og i bilag 2, 3 og 4 hvordan NM spesifikkt forholder seg til fornybardirektivet. For klimakravet og energikravet er det nå spesifisert at det skal benyttes referanseverdier for elektrisitet (EU miks) og primærenergi i henhold til bilag 2 i kriteriet. - Sporbarhetskravet: I kriteriet er det presisert at sporbarhetskravet om andel fornybart i drivstoffblandingen skal oppfylles frem til tankstasjon og at det tillates massebalanse i henhold til RED. I krav K3 og K17 tillates distribusjon av biogass på ledningsnett frem til tankstasjon med massebalanse regnskap. Det betyr i praksis at vi tillater distribusjon av biogass ( 1/3 volum % fornybart) inn på ledningsnett men som lavinnblanding ved tankstasjon. Presiseringen er også beskrevet innledningsvis under punktet hva kan svanemerkes. - GMO: vi opprettholder et krav til GMO men kravet nyanseres etter en nærmere vurdering. Kravet K12 er nå. Råvarer fra sprøytemiddeltolerante og insektresistente GM planter tillates ikke i svanemerket drivstoff. Kravet skal deklareres men vi forbeholder oss retten til ytterligere dokumentasjon dersom det skulle oppstå tvil om at kravet er oppfylt. 2

5 - Øvrige kommentarer: små justeringer er gjort men hovedsakelig er kravene uforandret. Det er ikke innført krav til fossile råvarer annet enn at vi forbyr de ukonvensjonelle. Krav til fossile råvarer har veldig liten styrbarhet (se bakgrunn). Fossile råvarer er i høy grad også regulert gjennom vårt klimakrav. Myr (torv) er regulert av kravet K10 Sporbarhet og kontroll. Myr (torv) er direkte regulert i RED og vil ha store problemer med både klima og energikrav i tillegg. Det har i revisjonen ikke vært hovedfokus på helseskadelige stoffer i eksos (K15) og det er en altfor stor oppgave å endre dette krav nå. Bakgrunnen oppdateres dog noe slik at begrunnelsen er enda litt tydeligere. Folkehelseinstituttet i Norge har på vegne av norske myndigheter konkludert med at det ikke er belegg for å hevde at biodrivstoff medfører økt kreftrisiko sammenlignet med konvensjonelle drivstoff men påpeker at det er et behov for økt forskning og konsensus på dette området. 2 Om høringen Forslag til kriteriet for drivstoff versjon 2 har vært på høring i perioden 15 februar til 15 april Det har kommet inn totalt 46 høringssvar. Nordisk Miljømerking ba spesielt om å få kommentarer til tilpasning til fornybardirektivet, sporbarhetskrav, krav som forbyr råstoffer til GMO og ukonvensjonelle drivstoff. I tillegg var det et ønske om å få synspunkter på endringene/skjerpelsene på energi- og klimakrav. Prosjektgruppen har bestått av: Marianne Petterson (PGA Sverige), Marte Thomassen (PGA Norge), Thomas Christensen (PGA Danmark), Nina Taskanen (PGA Finland), Kristian Kruse (PL Norge) og Karin Bergbom (OK Finland) samt Jeppe Frydendal (OK Danmark, hösten 2010).. Prosjektet ble startet på slutten av 2009 og skal avsluttes endelig i oktober Den største endringen med kriteriene er at de nå er tilpasset fornybardirektivet samtidig som det har tillkommet nye krav. Prosjektgruppen har fortløpende hatt kontakt med myndigheter, relevante forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, industri og interessenter for svanemerking. I denne sammenstillingen er alle kommentarene samlet inn og besvart av Nordisk Miljømerking. Hensikten er å både gi en samlet oversikt over mottatte kommentarer samt å vise hvordan synspunktene har påvirket beslutninger om kravene i kriteriet. Nordisk Miljømerking er takknemlige for alle svar som hjelper oss til forbedringer og til å oppfylle retningslinjene i ISO standarden. 3 Sammenstilling av innkomne svar Høringen ble sendt til i underkant av 400 høringsinstanser i Norden (også enkelte i Europa) og det kom inn 46 svar fra høringsinstansene. Dette utgjør nesten 12 %. Av 46 høringsinstanser så støtter 21 forslaget mens 8 forkaster forslaget. 5 instanser har kommentarer mens 12 avstår fra å kommentere. 3 høringsinstanser støtter forslaget uten endringer. Se tabell 1, og tabell 2-5 for detaljert oversikt. 3

6 Tabell 1: Sammenstillingen av svarene. Kolonnene viser: A. Bara kommenterer, B. støtter forslaget, C. Støtter forslaget med kommentarer, D. Avstår fra å kommentere og E. Forkaster forslaget med begrunnelse. Land A. Bara kommenta rer. B. Stöder förslaget. C. Stöder förslaget med kommentar er. D. Avstår från yttrande. E. Förkastar förslaget med motivering. Danmark Sverige Finland Norge Island Totalt Totalt Tabell 2: Danske høringssvar. Remiss-instans A. Bara komme ntarer. B. Stöder förslaget. C. Stöder förslaget med kommenta rer. D. Avstår från yttrande. Ministeriet for Fødevarer, Landbruk og Fiskeri Miljøstyrelsen Det Økologiske råd og Danmarks Naturfredningsforening Dansk Arbehdgiverforening Økonomi og Erhvervsministeriet Forbrukerombudsmanden Ministeriet for Videnskap, Teknologi og Udvikling Indenrigs- og Sundhedsministeriet Σ Danska svar: E. Förkastar förslaget med motivering. Tabell 3: Svenske høringssvar. Remiss-instans A. Bara komme ntarer. B. Stöder förslaget. C. Stöder förslaget med kommenta rer. Lantmännen Energi Energimyndigheten FordonsGas Lantbrukarnes Riksförbund Nordisk Etanol & Biogas AB Miljöförbundet Jordens Vänner Σ Svenska svar: D. Avstår från yttrande. E. Förkastar förslaget med motivering. 4

7 Tabell 4: Finske høringssvar. Remiss-instans A. Bara komme ntarer. Nordisk Miljømerking B. Stöder förslaget. C. Stöder förslaget med kommenta rer. D. Avstår från yttrande. Finlands naturskyddsförbund rf VTT, Technical Research Centre of Finland, Sampo Soimakallio VTT, Technical Research Centre of Finland, Hans Söderlund MMM, Jord- och skogsbruksministeriet, Jordbruksavdelningen Vapo Oy Finnish Institute of Occupational Health (FIOH), Työterveyslaitos Finnish Environment Institute Finnish Biogas Association, Suomen Biokaasuyhdistys ry Joensuu Region Waste Management Company/ North Karelian Traffic Biogas Network Development Project Gasum Oy UPM-Kymmene Corporation, Biofuels HSL, Helsingforsregionens trafik, Helsingin seudun ympäristöpalvelut Technology for Life, Tekniikka elämää palvelemaan ry KONSUMENTFORSKNINGSCENTRA LEN, Kuluttajatutkimuskeskus Finlands Kommunförbund, Suomen Kuntaliitto Aalto University, Krista Paasonen Board for Gen Technology, Frederick Stoddard (PhD, docent), The University of Helsinki, Depatrment of Agricultural Sciences Associate Prof. Jussi Tammisola, University of Helsinki Prof. Petter Portin, University of Turku Antti Tenkanen ORF Genetics /University of Iceland Kimmo Pitkänen Σ Finska svar: E. Förkastar förslaget med motivering. 5

8 Tabell 5: Norske høringssvar. Remiss-instans A. Bara komme ntarer. Nordisk Miljømerking B. Stöder förslaget. C. Stöder förslaget med kommenta rer. D. Avstår från yttrande. Folkehelseinstituttet Avfall Norge Bioteknologinemda? Statens vegvesen Lyse Neo AS Konkurransetilsynet Arbeiderpartiets stortingsgruppe? Direktoratet for arbeidstilsynet Statistisk semtralbyrå Det Konglige Barne-, Likestillings- og inkluderingsdepartement Σ Norska svar: 1 4? 4 1 E. Förkastar förslaget med motivering. 4 Kommentarer till kriteriene, i detalj Mange høringsinstanser har kommentert flere områder i høringsutkastet og kommentarene er derfor oppdelt etter tema og krav i kronologisk rekkefølge. Nordisk Miljømerking har gitt svar på høringskommentarene og kommentarene er samlet der det finnes flere høringsinstanser som har kommentert på samme tema. 4.1 Generella kommentarer Tekniken i livets tjänst (Finland) The criteria should be renamed Swan labeling of traffic fuels. Finnish Biogas Association Swan labelling of Fuels is not an appropriate title for obvious reasons, but Swan labelling of traffic fuels would be suitable. Nordisk Miljømerking takker for forslagene og konstaterar att kriteriene har hatt litt forskjellige navn i de ulike nordiske land. Betydningen av ordet drivstoff er også litt forskjell i de ulike land. Det er innført en entydig liste i kriteriet (i ordforklaringer samt under Svanemerkets utforming) på hva kriteriene heter i de ulike land (engelsk inkludert), slik at navnet er harmonisert og slik at det tydelig fremgår at dette dreier seg om drivstoff til transport. Miljøstyrelsen (Danmark) Miljøstyrelsen opfordrer i øvrigt Nordisk Miljømærkning til at rådføre sig med forbrugerombudsmændene i Norden med henblik på at få afklaret hvordan svanemærket biobrændstof kan markedsføres. Produktgruppedefinition. Det er uklart hvad der menes med at mindst 1/3 af det svanemærkede brændstof skal være baseret 6

9 på fornybare råvarer. Det virker som en meget lille andel, når der er tale om svanemærket brændstof. Nordisk Miljømerking har i bakgrunnen beskrevet: Produktgruppedefinisjonen er satt ut ifra et ønske om at det er andel biodrivstoff som skal være det avgjørende i forhold til om en produsent kan søke om Svanemerket. Biodrivstoff har stort potensial for mindre klimautslipp samtidig som bruk av fornybare råvarer styrer mot mindre bruk av fossil olje og gass. Bakgrunnen for at Nordisk Miljømerking likevel ønsker å tillate innblanding av fossil fraksjon, er at det er svært få rene biobaserte produkter på markedet i dag.. NM har vurdert andel fornybart i det svanemerkede drivstoff og foreslår derfor å differensiere kravet til minimum 1/2 andel fornybart for 1. Generasjons biodrivstoff og minimum 1/3 andel fornybart for 2. Generasjons biodrivstoff. Svanen sikrer på den måten en enda høyere miljøprofil samtidig som dette ikke begrenser utvalget nevneverdig. Som regel fremkommer 1. Generasjons biodrivstoff enten som lavinnblanding eller høyinnblanding. Hvis markedssituasjonen skulle endre seg nevneverdig så vil dette forhold revurderes. 4.2 Produktgruppeavgrensning Hva kan Svanemerkes? Lantmännens Energi Lantmännen Energi anser att det är positivt att krav R9 i kriterieversion 1 nu är borttaget. Etanol är idag världens största biodrivmedel. Att tillverka etanol från spannmål är ett effektivt sätt att minska transportsektorns fossilberoende och dess enorma klimatpåverkan. Mycket talar från att etanol från spannmål kommer att fortsätta vara en viktig del i omställningen av transportsektorn. Nordisk Miljømerking anser også at det på nåværende tidspunkt ikke skal være begrensninger for denne råvaren. Det tidligere kravet forbød bruk av korn i produksjon av svanemerkede drivstoff. Bakgrunn for at kravet ble innført i versjon 1 var den alarmerende globale situasjonen med raskt stigende kornpriser i kombinasjon med at areal for dyrking av mat ble begrenset av tørke og oversvømmelser. Nordisk Miljømerkning har nå fjernet dette forbudet da mye tyder på at korn benyttet til biodrivstoffproduksjon ikke har hatt den innvirkning på kornmangel og høye kornpriser som tidligere ofte hevdet. Dessuten vil kravet kunne virke konkurransevridende. Bærekraftskriteriene i Fornybardirektivet opererer heller ikke med slike begrensninger for korn. ZERO undersøkte årsakene til økte kornpriser og knappe lagre spesielt i 2009 og problematikken er grundig omtalt i rapporten Bærekraftig drivstoff (se bakgrunnsdokumentet for referanse). I rapporten vises det til en rekke forhold som kan forklare de sterkt økende kornpriser. Danmarks Naturfredningsforening og Det Økologiske Råd 7

10 Fjernelse af version 1 s K9 I version 2 har I fjernet kravet om at der ikke må bruges korn til produktionen, men DØR og DN mener det bør være et krav til Svanemærkningen at kun 2. generation biobrændstoffer kan mærkes. Derfor er vi ærgerlig over at Nordisk Miljømærkning agter at fjerne version 1 s K9. Se svar ovenfor. Nordisk Miljømerking vil også presisere at dette er noe fornybardirektivet vil overvåke. I tillegg inneholder direktivet en rapporteringsskyldighet til kommisjonen om å følge påvirkningen på matvareprisene som biodrivstoffproduskjonen gir: Kommissionen ska vartannat år rapportera till Europaparlamentet och rådet om vilken inverkan den ökade efterfrågan på biodrivmedel har haft på den sociala hållbarheten i gemenskapen och i tredjeländer och om vilken verkan gemenskapens biodrivmedelspolitik har haft på tillgången till livsmedel till överkomligt pris, särskilt för människor som lever i utvecklingsländer, samt om bredare utvecklingsfrågor. Rapporterna ska ta upp respekten för markrättigheter. Nordisk Miljømerkning anser ikke at markedsituasjonen for 2. Generasjonsdrivstoff er stor nok til kun alene å stimulere til dette. NM anser at det er et behov for å fremme også de beste fornybare alternativene av type 1.generasjons drivstoff. Det er betydelig miljøgevinst å hente her også. NM vil ved neste revisjon se i hvilken grad man kan fremme 2. Generasjons drivstoff ytterligere.kommentarer till de individuella kraven Her er kommentarene ordnet i kronologisk rekkefølge i henhold til kriteriet Krav kapitel 1 K3 Inngående materialstrømmer i produksjonen av drivstoffet Energimyndigheten (Sverige) Formateret: Dansk Formateret: Dansk Nordisk Miljømerking henviser generelt til retningslinjer for Nordisk Miljømerking. I bakgrunnen kapittel 2.1 er følgende beskrevet: Ferdige kommersielle svanemerkede 8

11 produkter kan merkes med Svanen dersom samtlige kriteriekrav oppfylles. Vanligvis vil det være forbruker som markedsføringen rettes mot, og Svanemerket vil kunne brukes på bl.a. drivstoffpumpene og i reklamekampanjer. I andre tilfeller vil en produsent kunne svanemerke sitt produkt for å kunne bruke Svanen som et salgsargument ovenfor produsenten av drivstoffblandingen. For en blanding der det inngår en svanemerket komponent, vil derimot ikke Svanemerket kunne brukes ut mot forbrukere med mindre det ferdige produktet også oppfyller alle kravene til et svanemerket drivstoff. Finnish Environment Institute, SYKE R3: it is good that the producer must account for material flows. However, the criterion is defined as producer must account fo all relevant without defining what the interpretation of relevant is, which may confuse producers and lead to inconsistent accounting practices. Therefore relevant should be defined. Nordisk Miljømerking takker for kommentar og vil presisere kravet ved å skrive inngående råvarer. Finnish Biogas Association Current requirement in the proposal: At least 1/3 (vol) of a Swan-labeled fuel is based on renewable raw materials. Change it to: At least 80 % (energy content) of a Swan-labeled fuel is based on renewable raw materials. Joensuu Region Waste Management Company/North Karelian Traffic Biogas Network Development Project (Finland) Current requirement in the proposal: At least 1/3 (vol) of a Swan-labeled fuel is based on renewable raw materials. Change it to: At least 80 % (energy content) of a Swan-labeled fuel is based on renewable raw materials and/or emission-free RES fuels. This policy change is not only environmental improvement but it also improves the position of small producers, since they typically produce 100 % biofuels. Blending biocomponents into fossil gasoline and diesel oil is the approach of the crude oil industry, with a purpose of maintaining crude oil dependency. Swan labeling should not encourage this, but instead, encourage technologies that offer crude oil independency and environmental soundness. In addition, we suggest that at least 75 % (energy content) of the fuel is waste based biofuel and/or based on emission-free renewable energy sources such as solar and wind power (e.g. via hydrogen). Emission-free RES are all RES ecept bioenergy, geothermal energy (ecept binary technologies), hydropower with dams and reservoirs (i.e. ecept run-of technologies) and tidal power with dams and reservoirs (i.e. ecept run-of technologies). Waste based biofuels (e.g. biogas) and emission-free RES fuels offer very large improvement in lifecycle greenhouse gas and other emissions compared to energy crop based biofuels. Therefore these technologies should be given clear and eplicit priority in the Swan labeling criteria. 9

12 On page 2: Liquid or gaseous fuels for transport use produced on the basis of biomass or a blend of biomass and fossil fuels are eligible for a Swan Label. This needs to be changed to include solid biomass and emission-free RES fuels. There are many ways solid biomass can be directly used in traffic, e.g. steam engines, steam turbines and on-board gasifiers. Although this is currently rare, it should not be ecluded, especially since they offer low LCA impacts. They were included in the RES directive (2009/28/EC) and the earlier RES-T directive (2003/30/EC). This policy change needs to be reflected also in the definition of biofuel on page 15. Emission-free RES fuels are fuels that have been produced using solar, wind, wave, ocean current, run-of tidal, run-of hydro and binary geothermal energy. RES fuels (e.g. wind-hydrogen, wind-methane and other RES-hydrogen and RES-methane) produced using these sources are not biofuels, but they offer zero or near zero LCA emissions and therefore should not be ecluded. They were included in the RES directive (2009/28/EC) and the earlier RES-T directive (2003/30/EC). Tekniken i livets tjänst (Finland) The content of fossil fuels allowed in Swan labeled fuels (vol. 67%) is too high. It is well known in the society that fossil fuels are the main reason for climate change and other environmental problems. Therefore, large reliance in fossil fuels by Nordic Ecolabelling is clearly contrary to environmental protection. Such a high content of fossil fuels would seriously undermine the credibility of Swan labelling and the environmental benefits of all Swan labelled products. The present proposal of Nordic Ecolabelling of fuels continues to support the dependency of crude oil. The aim of the Swan labelling should instead encourage fuel technologies that are independent on oil. The present proposal also supports oil industry who is interested in gaining the requirements set by EU by miing biofuels with petrol and diesel fuel. Small producers usually produce 100% biofuels. In requirement R3, at least 80 energy-% (instead of 33 vol. %) have to produced from renewable raw materials. In addition, at least 75 % (of energy content) should be based on biogas and waste and/or based on emission-free renewable energy sources. These materials have lower emissions during lifecycle as compared to biofuels produced from crop. Therefore, these technologies should be preferred by Nordic Ecolabelling. Emission-free RES are all RES ecept bioenergy, hydropower with dams and reservoirs and tidal power with dams and reservoirs,, geothermal energy (ecept binary technologies). We also suggest that solid fuels are approved by Nordic Ecolabel similarly as liquid or gaseous fuels i.e. corresponding to the RES Directive (2009/28/EY) and RES-T-Directive (2003/30/EY). Nordisk Miljømerking har i bakgrunnen beskrevet: Produktgruppedefinisjonen er satt ut ifra et ønske om at det er andel biodrivstoff som skal være det avgjørende i forhold til om en produsent kan søke om Svanemerket. Biodrivstoff har stort potensial for mindre klimautslipp samtidig som bruk av fornybare råvarer styrer mot mindre bruk av fossil olje og gass. Bakgrunnen for at Nordisk Miljømerking likevel ønsker å tillate innblanding av fossil fraksjon, er at det er svært få rene biobaserte produkter på markedet i dag, men vi vill ändå arbeta för en utökad användning av dessa. Nordisk Miljømerking ønsker dog ikke å svanemerke lavinnblandingsprodukter. Etter hvert 10

13 som markedet for biodrivstoff blir større, kan det bli aktuelt å stramme inn kravet til andel biodrivstoff i blandingsprodukter. Nordisk Miljømerking foreslår på bakgrunn av innspill fra høringen å differensiere kravet slik at vi krever ½ (50 %) andel fornybart for 1.generasjons drivestoff og 1/3 (33 %) andel fornybart for 2. Generasjon. Dette vil stimulere til økt miljøgevinst samtidig som det ikke settes for store barrierer for 2. Generasjons drivstoff. K4 Produkter og biprodukter Finnish Environment Institute, SYKE R4: It would be good that if also waste flows would be specified and documented in order to get full picture of material flows and furthermore, to make improvements in material efficiency. Nordisk Miljømerking takker for innspillet og vil presisere at fornybare produkter også inkluderer rest- og avfallsprodukter. Dette er regulert i fornybardirektivet. K5. Energiforbruk i produksjonen Tekniken i livets tjänst (Finland) A new requirement for energy resources used during production (i.a electricity) should be incorporated in to the Swan labelling of Fuels. As in the requirement of raw materials, the same fossil fuels should be banned as well the nuclear power. I dagens läge är det inte relevant att införa krav på elprofilen som används i produktion av Svanmärkt bränsle. Det har liten styrbarhet i att införa krav för elens ursprung, eftersom produktionen av el på en gemensam elmarknad inte genom ett sådant krav kan påverkas, och det kan inte heller påvisas att ett sådant krav ger någon miljövinst. Av samma orsak ger inte Svanenmärkning kredit för användning av sk grön el. K6 Transport av råvarer/halvfabrikata Finnish Biogas Association Transporting traffic biofuels using biofuels and other renewable energy technologies is natural and desirable development that should be encouraged by crediting it. Therefore, type of energy used in transport should also be given, not only transport distances. Joensuu Region Waste Management Company/North Karelian Traffic Biogas Network Development Project (Finland) Transporting traffic biofuels using biofuels and other renewable energy technologies is natural and desirable development that should be encouraged by crediting it. 11

14 Therefore, type of energy used in transport should also be given, not only transport distances. Tekniken i livets tjänst (Finland) In R6, the fuels used for shipment must be specified. Fuels produced from renewable raw materials must also be preferred in transportation of biofuels. Nordisk Miljømerking har i bilag D innført en kolonne som inkluderer breselstype. Nordisk Miljømerking stillerforøvrig krav både til klimautslipp og til energi hvor transport/distribusjon er inkludert. K7 Utslipp av klimagasser Miljøstyrelsen/Energistyrelsen (Danmark) Fra Energistyrelsen er der følgende kommentarer: Der er metodemæssig forskel, i forhold til CO2 emissionskravet (50 g/mj), og så det krav som VE-direktivet fastsætter (35% i forhold til fossilt). Umiddelbart svarer Svanens krav til 45%, som så er noget lavere end kravet i VE-direktivet i 2017 (50%) og i 2018 (60%). Der kan være ulemper ved at anvende forskellige definitioner og krav med lovgivningen i forhold til udbredelsen, og endelig kan det overvejes at indarbejde en trinvis stigning i kravet frem mod 2017/2018. Energimyndigheten (Sverige) Nordisk Miljømerking har i bakgrunnen beskrevet: I fornybarhetsdirektivet er det lagt opp til en 35% reduksjon i klimagassene frem til 2017 hvor reduksjonen deretter skal økes til 50 %. Den foreslåtte kravgrensen på 50 g CO 2 -ekvivalenter/mj drivstoff gir en reduksjon på 45% i forhold til konvensjonell bensin (forutsatt kun fornybart drivstoff). Svanens kravgrense er altså i utgangspunktet strengere enn det direktivet nå legger opp til og siden svanens krav også gjelder blandinger av drivstoff (fornybart + fossilt) vil dette i praksis bety at man indirekte premierer den fornybare 12

15 andelen da kravet blir vanskelige å oppfylle i takt med økt fossil andel. Bakgrunnen for at Nordisk Miljømerking ikke ønsker å stille krav til reduksjon i utslipp av klimagasser på samme måte som direktivet er at en slik metode forutsetter at man definerer hva det fossile alternativet er. Bioetanol kan f.eks. brukes i ombygde dieselmotorer, og spørsmålet blir da om etanolen erstatter bensin eller diesel. Vi velger derfor å omgå problemet og heller stille et absolutt krav til maksimalt klimagassutslipp. En kravgrense på 50 g CO 2 -ekvivalenter pr. MJ drivstoff er satt ut ifra en avveining i forhold til å ekskludere de klimamessig dårlige drivstoffalternativene samtidig som det må finnes produkter på markedet som kan klare Svanens krav. Trolig vil de fleste produktene som kommer på markedet frem mot 2012 være blandingsprodukter (fossil og fornybar). For slike blandingsprodukter vil som regel utslippene av klimagasser være høyere enn for de rene fornybare. Miljömärkningskraven revideras i takt med teknisk utveckling och strängare myndighetskrav, så att kraven alltid är minst lika stränga som motsvarande myndighetskrav. Därmed kommer Nordisk miljömärkning att revidera sina kriterier för drivstoff så att de är i takt med kraven på väthusgasminskning i RED. Finnish Environment Institute, SYKE R7: Emissions of greenhouse gases (GHG). Following the methodology of RES directive, the emissions from changes in carbon stock are calculated as a consequence of the changes in land use change. However, also land use and agricultural and forestry practices and use of biomass as such cause soil carbon stock changes (Liski et al. 2011; Repo et al. 2011). These emissions should be taken into account in life cycle GHG emission calculation. Nordisk Miljømerking presiserer at dette er inkludert i kravet og beskrevet i bakgrunnen i kapittel Dette er også nærmere beskrevet i formel for beregning i Anne 5 artikkel 17 i fornybardirektivet og artikkel 19 i drivstoffdirektivet som vi også henviser til i kravet. MMM, Jord- och skogsbruksministeriet, Jordbruksavdelningen (Finland) In the proposal for Swan labelling of Fuel, the requirement of emissions of greenhouse gases is stricter than the limit values defined in the EU Directive (2009/28/EY). The biomass cultivated in the Nordic countries has difficulties to attain the limits set in the Directive. The limits set for the emissions of CO2 originating from primary production are difficult to attain due to Nordic conditions. Great uncertainties are also related to the estimation of emissions of dinitrogen oide. Therefore, the biomass produced in Finland may have great difficulties to fullfill the Criteria set by Nordic Ecolabelling. Nordisk Miljømerking takker for kommentaren og vi er enige at kravene er på et strengt nivå hvor kun de beste drivstoffalternativene oppfyller kravene. Joensuu Region Waste Management Company/North Karelian Traffic Biogas Network Development Project (Finland) 13

16 The upper limit 50 g is very high. It means over 100 CO2eqv g/km for ordinary cars, i.e. unacceptably high GHG emissions. Reduce the upper limit to 10 g. Tekniken i livets tjänst (Finland) in R7, the upper limit 50 g of emissions of greenhouse gases should be reduced to 10 g. The upper limit of 50 g means that GHG emissions of a typical car are over 100 g/km that is very high and thus, not appropriate for Swan labelled fuel having high environmental requirements. Finnish Biogas Association The upper limit 50 g is very high. It means over 100 CO2eqv g/km for ordinary cars, i.e. unacceptably high GHG emissions. Reduce the upper limit to 10 g. Nordisk Miljømerking har i bakgrunnen beskrevet: I fornybarhetsdirektivet er det lagt opp til en 35% reduksjon i klimagassene frem til 2017 hvor reduksjonen deretter skal økes til 50 %. Den foreslåtte kravgrensen på 50 g CO 2 -ekvivalenter/mj drivstoff gir en reduksjon på 45% i forhold til konvensjonell bensin (forutsatt kun fornybart drivstoff). Svanens kravgrense er altså i utgangspunktet strengere enn det direktivet nå legger opp til og vil revideres i forkant av EU sin innstramming i En kravgrense på 50 g CO 2 -ekvivalenter pr. MJ drivstoff er satt ut ifra en avveining i forhold til å ekskludere de klimamessig dårlige drivstoffalternativene samtidig som det må finnes produkter på markedet som kan klare Svanens krav. Trolig vil de fleste produktene som kommer på markedet fremover være blandingsprodukter (fossil og fornybar). For slike blandingsprodukter vil som regel utslippene av klimagasser være høyere enn for de rene fornybare. En kravgrense på 10 g CO 2 -ekvivalenter pr. MJ drivstoff vil kun kanskje være mulig å oppfylle for enkelte helt rene biogassprodukter. Nordisk Miljømerking vurderer at det er vanskelig å få en større markedsgjennomslag og dermed mer miljøgevinst. Se også kommentaren ovenfor som mener at vår kravgrense vil være for streng. K8 Energiforbruk Energimyndigheten (Sverige) Nordisk Miljømerking er usikre på hvilke nye tekniker som det referes til som ikke allerede er beskrevet i bakgrunnen. Se beskrivelse i kapittel og vedlegg 2a. Bakgrunnsdataene er beskrevet i en egen rapport som det referes til i vedlegg 2a. 14

17 Finnish Environment Institute, SYKE - It is good that the life cycle energy consumption is taken into account. However, the environmental and other impacts of energy consumption vary significantly on the basis of the energy source. Therefore this criteria should be better formulated and clearly indicate if it only concerns fossil energy (with or without nuclean power) or total energy including also renewable energy. -In the Appendi 3, it is stated that in the case of the production of by-products, the substitution method must be used as the principle of allocation. However, when calculation the GHG emissions, the RES directive s calculation methodology is to be used. In RES, the energy allocation method is considered the most appropriate method for by-products (RES uses term co-products). Use of different methods makes calculation difficult in practice. Joensuu Region Waste Management Company/North Karelian Traffic Biogas Network Development Project The upper limit 1.2 MJ is very high if it is done using fossil energy. Fossil energy use in production and transport of biofuels and other RES fuels should be discouraged. Therefore, add upper limit of 0.2 MJ for fossil fuel use. 1.2 MJ may be retained as upper limit for fossil and bioenergy combined. However, there should be no upper limit in the use of emission-free RES, i.e. solar, wind, wave, ocean current, run-of tidal, run-of hydro and binary geothermal energy. These should be encouraged. The background document states on page 22: These guidelines stress that the greatest weight must always be given to energy saving irrespective of energy source. The background to this decision is the principle that energy saved (including renewable energy) will represent the greatest gain for the environment. This is incorrect, since as the background document points out, crude oil based fuels can be produced at much lower energy consumption than biofuels, and they have much lower lifecycle energy consumption, even though they have much higher lifecycle GHG emissions. Lifecycle emissions must be the primary focus. Energy consumption has low importance in itself and it should not be given intrinsic value. Understanding this issue is fundamental in understanding environmental impacts of energy use. That is why the statement on page 23 on the background document is correct: Although the energy requirement also separates good and poor fuel alternatives, the greenhouse gas emission requirement must nevertheless remain the primary focus and the determining factor as regards which fuels will qualify for a Swan Label. These two statements are in conflict: please delete the statement on page 22. Tekniken i livets tjänst (Finland) In R8, the upper limit 1.2 MJ/MJ for energy consumed in the production is very high assuming that fossil fuels can be used in production. The upper limit 0.2 MJ/MJ must be set for the fossil fuel. The upper limit of 1.2 MJ/MJ may be retained to represent the total energy used (fossil and bioenergy). In the use of emission-free RES, there should, however, be no upper limit i.e. solar, wind, wave, ocean current, run-of tidal, run-of hydro and binary geothermal energy. Finnish Biogas Association The upper limit 1.2 MJ is very high if it is done using fossil energy. Fossil energy use in production and transport of biofuels and other RES fuels should be discouraged. 15

18 Therefore, add upper limit of 0.2 MJ for fossil fuel use. 1.2 MJ may be retained as upper limit for fossil and bioenergy combined. However, there should be no upper limit in the use of emission-free RES, i.e. solar, wind, wave, ocean current, run-of tidal, run-of hydro and binary geothermal energy. These should be encouraged. Nordisk Miljømerking forstår synspunktene om differensiert energikrav på fossilt og fornybart drivstoff, og har i revisjonsfasen vurdert å inkludere et differensiert krav hvor det også var et krav til energi til den fossile andelen slik dere foreslår. En nærmere undersøkelse av dette har vist at markedet for fossile drivstoff er særdeles komplisert og sammensatt og at sporbarheten i forhold til dokumentasjon av et slikt krav er nærmest umulig å oppfylle. NM har derfor valgt å omgå dette forhold ved å ha et eget krav som forbyr de ukonvensjonelle drivstoffene. Det er nettopp disse ukonvensjonelle fossile drivstoffene som har spesiellt høyt energiforbruk. De konvensjonelle fossile drivstoffene har liten forskjell i energiforbruk og et krav til fossil andel av disse vil i liten grad skille de gode fra de dårligere alternativene. Energiforbruket for disel er dog noe lavere (0,16 MJ/MJ) sett i forhold til bensin (0,18 MJ).NM har valgt å begrense de mest energikrevende fossile ukonvensjonelle drivstoffene effektivt ved å ha et eget krav som forbyr disse. De øvrige fossile alternativene (de konvensjonelle fossile drivstoffene) skiller lite i energifrobruk i gjennomsnitt. Videre ser NM på totalt energiforbruk og vil ikke stimulere til økt energiforbruk bare fordi drivstoffet er fornybart. NM miljømerking er dog enig i at det er allokeringsmetoden som skal benyttes i energiberegningene og ikke substitusjonsmetoden. Bilaget om retningslinjer endres i forhold til dette slik at energikravet er på linje med fornybardirektivet som også skal være retningsgivende for energikravet. Avfall Norge Når det gjelder energiforbruk for å produsere biogass mener vi det bør gjøres et skille på hva som er av energiforbruk for å produsere et markedsegnet biogjødsel/-rest og biogass. Når biogassanlegg etter regelverket for behandling av animalske biprodukter må behandle avfallet batchvis 60 minutter i 70 C, mener vi at dette kan relateres til en hygienisert biorest. For behandling av visse typer biprodukter kreves det også høyere temperaturer. Naturlig temperatur for en biogassreaktor for å produsere mest mulig biogass vil ellers ligge på ca 37 C (mesophil) eller C. Vi vil derfor anbefale at biogassanlegg skal få anledning til å trekke fra energien som brukes for å bringe temperaturen i massen opp fra 50 C til 70 C eller høyere dersom behandlet avfall tilsier dette. Nordisk Miljømerking har vurdert dette forholdet. Bakgrunnen i kapittel og vedlegget 2a viser at det ikke er behov for unntak i energikravet. Dersom det foreligger dokumentasjon og beregninger som viser noe annet vil vi gjerne ha dette forelagt slik at vi kan ta dette opp til nærmere vurdering. K9 Ukonvensjonelle fossile råvarer Danmarks Naturfredningsforening og Det Økologiske Råd Konklusion 16

19 Punkt K9 Ukonventionelle fossile råvarer DØR og DN støtter K9 - det er godt at indføre kravet om at den fossile energikomponent i det svanemærkede brændstof skal være af den mest energieffektive art. Nordisk Miljømerking takker for kommentaren og er enig i vurderingen. Joensuu Region Waste Management Company/North Karelian Traffic Biogas Network Development Project (Finland) Add in the list of forbidden raw materials the following fossil energy sources: peat, crude oil under sea bed, bitumen (etra heavy oil) and unconventional fossil gas, incl. shale gas and methane clathrates. Peat is especially important to deal with in Finland, since several companies are planning synthetic biofuel production facilities, where peat would be one of the raw materials (and they call it biofuel). Add here or create a new R of forbidden energy sources, including for electricity production, used in production of fuels. These include all the energy sources that are forbidden as a raw material, as well as nuclear power. Add a note concerning unconventional traffic fuels based on conventional natural gas: CNG, LNG, LPG and NG based H2 do not increase environmental impacts compared to crude oil based traffic fuels, but they offer emission reductions. Therefore, their use is not discouraged, but encouraged as the fossil components of the Swan labeled fuels (replacing crude oil based fuels). Tekniken i livets tjänst (Finland) The following fossil energy sources: peat, crude oil under sea bed, bitumen (etra heavy oil) and unconventional fossil gas, incl. shale gas and methane clathrates should be added in the list of forbidden raw materials. In the lifecycle perspective, the GHG emissions of these resources are higher than petrol and diesel fuel produced from crude oil. Some companies in Finland are planning to produce so called biofuel using peat as a raw material. It have to be noted that traffic fuels based on natural gas (CNG, LNG, LPG and hydrogen) have lower emissions during lifecycle than fuels based on crude oil. Therefore, their use should be preferred in Swan labeled fuels (replacing crude oil based fuels). Finnish Biogas Association Add in the list of forbidden raw materials the following fossil energy sources: peat, crude oil under sea bed, bitumen (etra heavy oil) and unconventional fossil gas, incl. shale gas and methane clathrates. These same energy sources should also be forbidden as sources of production energy, e.g. electricity. Add a note concerning unconventional traffic fuels based on conventional natural gas: CNG, LNG, LPG and NG based H2 do not increase environmental impacts compared to crude oil based traffic fuels, but they offer emission reductions. NM mener at kravet til ukonvensjonelle drivstoff er på et korrekt nivå. Gass fra oljeskifer er inkludert som forbud i kravet. Det er ikke tvil om at NM tillater 17

20 innblanding av de nevnte fossile komponenter (CNG, LNG, LPG og NG) og kriteriet stimulerer allerede til de beste fossile alternativene gjennom et effektivt klimakrav. Våtmarksområder og torv reguleres gjennom fornybardirektivet og en eksakt referanse til dette gis i kravet om sprobarhet og kontroll (K10). I ordforklaringer er følgende beskrevet: Tjæresand (bitumen eller råolje) 1. Skiferolje (ekstra tung olje eller råolje) 1. Skifergass. Kull ( kull til væske teknologi eller undergrunns kull gassifiserings teknologi ). 1 Tjæresand (bitumen) og ekstra tung olje har en viskositet (API) verdi under 10 O. Se forøvrig bakgrunnsdokumentet til kriteriet for en nærmere beskrivelse av hva som inkluderes i dette krav. K10 Sporbarhet og kontroll av vegetabilsk råvare Miljøstyrelsen (Danmark) Det er Miljøstyrelsens holdning at udviklingen af miljøeffektive biobrændstoffer baseret på affald og restprodukter skal fremmes. Ligeledes ser Miljøstyrelsen muligheder for, at Svanen kan støtte dette arbejde. Miljøstyrelsen forslår derfor, at svanemærket alene tillader svanemærkning af biobrændstoffer, der er baseret på råvarer af affald og restprodukter (i nogle sammenhænge benævnt "2. generations biobrændstoffer"). Indgår lovlighed i sporbarhedstanken (K10, k11). Når der står: "gjelder ikke restprodukter og avfall fra skogvirke som for eksempel spon og sagflis", er der så også mekanismer, der sikrer mod anvendelse af skovaffald fra ulovligt skovdrift. Miljøstyrelsen er enig i at krav til sporbarhed og certificering er vigtig for denne produktgruppe. Det skal så vidt muligt sikres, at produktionen af biobrændstoffer ikke baseres på råvarer fra beskyttede, naturfølsomme og fredede områder. Hvordan vil Svanen sikre mod den situation, hvor arealer der benyttes til fødevareproduktion overtages til produktionen af biobrændstoffer, mens produktionen af fødevarer flyttes til arealer, der netop ønskes beskyttet mod almindelig landbrugsdrift. Nordisk Miljømerking ønsker ikke å begrense svanemerking av drivstoff kun til 2. Generasjons drivstoff. NM ville da ikke ha noen gjennomslagskraft siden disse drivstoffalternativene har en minimal markedsposisjon. NM foreslår på bakgrunn av innspill fra høringen å differensiere kravet slik at vi krever ½ (50 %) andel fornybart for 1.generasjons biodrivestoff og 1/3 (33 %) andel fornybart for 2. Generasjon. Dette vil stimulere til økt miljøgevinst samtidig som det ikke settes for store barrierer for 2. Generasjons drivstoff. er innført en definition på vad eakt menas med 1. och 2. generationens drivstoff i ordlistan i slutet av kriterierna. Kravet K11 er noe endret i forhold til kommenteran og det er spesifisert hva som skal inkluders i kriteriet og bakgrunn. Kravet om sporbarhet og kontroll er forankret i fornybardirektivet og det er spesifisert hvilke unntak som skal gjelde. NM ønsker imidlertid å inkludere unntaket om gass fra fyllinger i kravet slik flere har påpekt. Hvordan de nasjonale og eventuelle bilaterale avtalene om oppfyllelse av fornybardirektivet blir oppfylt er fremdeles noe uklart. Siden NM har eget spesifisert krav så vil dette sikre en høyt nivå på sporbarhet og kontroll. Fornybardirektivet og tilpasninger derunder skal som 18

21 minimum oppfylles i henhold til kravet. NM vil trolig følge de enkelte lands tilpasning i Norden. Ministeriet for Fødevarer, Landbrug og Fiskeri (FVM), Danmark. De krav, der er formuleret til standarderne, er meget overordnede. F.eks. er der ikke formuleret specifikke krav til, hvilken form for dokumentation der godtages i forbindelse med kontrol af at råvarerne ikke er dyrket på arealer med høj biodiversitetsværdi eller arealer med et stort kulstoflager. Der står blot, at man skal fremsende kopi af relevante certifikater eller anden dokumentation. Under krav K10 nævnes, hvilke forhold der skal dokumenteres overholdt i forbindelse med kontrol af vegetabilske råvarer. Bør VE-direktivets krav i artikel 17 stk. 5 om, at biobrændstoffer ikke må fremstilles af råmaterialer fra arealer, der var karakteriseret som tørvebundsarealer i januar 2008 ikke medtages her? Nordisk Miljømerking har gitt eksakt henvisning til fornybardirektivet i krav K10 hvor det går klart frem hva at både torv og områder med høyt karbonlager er regulert. NM henviser til vedlegg 4 og bakgrunnsdokumentet som beskriver hva som kreves av dokumentasjon til sertifisering av utvalgte råvarer. Nordisk Miljømerking presiserer også at dette er inkludert i kravet om klimautslipp og beskrevet i bakgrunnen i kapittel Dette er også nærmere beskrevet i formel for beregning i Anne 5 artikkel 17 i fornybardirektivet og artikkel 19 i drivstoffdirektivet som vi også henviser til i klimautslipp kravet. Energimyndigheten (Sverige) Nordisk Miljømerking takker for innspillet og vil vurdere hvor vidt dette er mulig og hensiktsmessig. Joensuu Region Waste Management Company/North Karelian Traffic Biogas Network Development Project (Finland) The following eception is correct (p.8): The requirement does not encompass the use of waste and residues from for eample animal raw materials, aquaculture, household waste, sludge, animal faeces, sewage, residues from the production of corn or corn that can not be used for human and animal consumption. However, it is not adequate. It is essential that landfill gas is eplicitly added to the list. 19

22 Traceability requirement should be etended to crude oil and crude oil products, at least if the crude oil based components in the fuel are more than 2 e-%. It could be done by adding it to this R or creating a new R. This info is used e.g. in R13. Tekniken i livets tjänst (Finland) In the requirement R10, traceability is not applied to raw material originating from biodegradable waste. That is absolutely correct. Landfill gas should, however, be added to the list of waste materials. Requirement of traceability should be etended to cover also crude oil. A new requirement could be applied if the content of crude oil components is higher than 2 energy-% in Swan labelled fuel. Finnish Biogas Association The following eception is correct (p.8): The requirement does not encompass the use of waste and residues from for eample animal raw materials, aquaculture, household waste, sludge, animal faeces, sewage, residues from the production of corn or corn that can not be used for human and animal consumption. However, it is not adequate. It is essential that landfill gas is eplicitly added to the list. Traceability requirement should be etended to crude oil. Nordisk Miljømerking takker for innspillet og vill innføre gass fra avfallsdeponi som et unntak. NM har evaluert muligheter for å stille strenge sporbarhetskrav til den fossile andelen av drivstoffet, men sporbarhet og kontroll av fossilt drivstoff er veldig komplisert og uoversiktelig. Det er ofte en veldig lang leverandørkjede involvert samtidig som det er veldig mange aktører. Det finnes ikke nasjonale/internasjonale gode sertifiseringsordninger som stiller omfattende krav til sporbarhet og kontroll. Det finnes enkelte spede internasjonale initiativ fra den fossile bransje,n men disse er ikke uavhengige organer og har heller ikke absolutte konkrete forslag til sporbarhet og kontroll. Dette er beskrevet ytterligere i bakgrunnen. For å begrense de mest uheldige fossile drivstoff har NM stilt et eget krav til unkonvensjonelle drivstoff hvor disse forbys. Det skal erklæres fra råvareleverandør/drivstoffprodusent at disse ikke inngår. Dersom det skulle være mistanke om at kravet ikke er oppfyllt vil nordisk Miljømerking påberope seg retten til ytterligere dokumentasjon for at kravet er oppfyllt. Dette er også beskrevet ytterligere i bakgrunnen. Finnish Environment Institute, SYKE -See the comments on possible different interpretation of RES directive in different countries as stated above. -In addition, SYKE would like to point out that for eample the proposed criteria for old forests in forest certification system REFC is so narrow that in practice, in Finland there are no forests that would fulfill the criteria. Citation of SYKEs comments on PECF criterion update (March 17, 2009): Arvokkaan luontokohdetyypin Puustoltaan vanhat metsät määrittelyssä luonnontilaisuus on määritelty liian ahtaassti. Määritelmän mukaisten metsien löytäminen on Suomessa Formateret: Dansk 20