Forslag til faglig anbefaling for opplæring/ oppfølging av LV- og AMK-operatører

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forslag til faglig anbefaling for opplæring/ oppfølging av LV- og AMK-operatører"

Transkript

1 Forslag til faglig anbefaling for opplæring/ oppfølging av LV- og AMK-operatører Et prosjekt ved KoKom, Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Innhold: 1. Hovedrapport 2. Evaluering av pilot 3. Forslag til opplæring/oppfølging av LV-personell 4. Forslag til opplæring/oppfølging av AMK-personell Bergen, august 02

2

3 Saksnummer: HOVEDRAPPORT Forslag til faglig anbefaling for opplæring/oppfølging av AMK-operatører Bergen, august 2002

4 KOKOM RAPPORT DELRAPPORT KoKom, Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap KoKoms hovedoppgave er å monitorere og videreutvikle medisinsk nødmeldetjeneste i Norge Nr. 1 av 4 i prosjektet: Forslag til faglig anbefaling for opplæring/oppfølging av LVog AMK-operatører. TITTEL HOVEDRAPPORT Forslag til faglig anbefaling for opplæring av LV- og AMK-operatører Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Web: E-post: SAKSNUMMER KD Det hvite hus Haukelandsbakken Bergen Haukelandsbakken FORFATTER (E) (Alfabetisk) Kristine Dreyer, Gunvor Engtrø, Jan Falkevik, Brit Nordbø, Willy Skogstad, Kirsten Mo Wiseth, Terje Olav Øen Layout/red. Kristine Dreyer, Cathrine Strøm, Anne Buset Vassbotn OPPDRAGSGIVER(E) KoKom OPPDRAGSGIVERS REF. PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN) Kristine Dreyer PROSJEKTNR. GRADERING Åpen DATO ANTALL SIDER OG BILAG 26 SAMMENDRAG Følgende rapport kalt: Hovedrapport, Forslag til faglig anbefaling opplæring/oppfølging av LV- og AMK-operatører er første delrapport i KoKom-prosjektet Forslag til faglig anbefaling for opplæring/oppfølging av LV- og AMK-operatører. Prosjektets hovedmål er å bidra til kvalitetsøkning i tjenester fra LV- og AMK-sentralene gjennom bedret opplæring og oppfølging av operatørene. Foruten hovedrapporten, består prosjektets rapporter av en evalueringsrapport av en kurspilot, samt to opplæringspakker med moduler og leksjoner spesielt beregnet for AMK og LV-operatører.

5 INNHOLDSFORTEGNELSE Side: 1. FORORD SAMMENDRAG INNLEDNING Opplæring og oppfølging av operatører på LV- og AMK-sentraler Fagekspertise Delegert og selvstendig ansvar Jobbrotasjon sikrer klinisk erfaring Behov for en standardisering i opplæring av LV- og AMK-operatører Status for standardisert opplæring av LV- og AMK-operatører MANDAT PROSJEKTMÅL PROSJEKTORGANISASJON FORSLAG TIL RAMMEPLAN FOR UNDERVISNING Målsetting Rammeplan Leksjonsanvisninger Tidsforbruk pr. emne Underviseren Litteratur Hjelpemidler Opplæring i bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi og tekniske hjelpemidler Medisinske tema Undervisningsformer Forelesning Gruppearbeid Summegrupper Praktiske øvelser/ferdighetstrening Rollespill Simulatortrening Individuelt arbeid Interaktiv databasert opplæring Økonomiske og administrative avveininger Forslag til timeplan Forslag til timeplan for opplæring av operatører i LV-sentral Forslag til timeplan for opplæring av operatører i AMK-sentral KONKLUSJON OG ANBEFALINGER VEDLEGG Studietur til Stockholm Notat fra besøk på SOS Alarm kompetenscenter Notat fra besøk på Sødersjukehuset Notat fra besøk på Huddingesjukehuset Notat fra besøk på SOS Alarm kompetenscenter SOS Alarm Rapport fra pilot opplæring ved LV-Kvam...26

6 1. FORORD Dette er en rammeplan for opplæring og oppfølging av operatører ved LV- og AMK-sentraler. Rammeplanen er utarbeidet ved Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) i nært samarbeid med representanter for medisinsk nødmeldetjeneste. Vi ønsker å takke alle som har deltatt i arbeidsgruppen og referansegruppen, samt alle sentraler som har bidratt med sine undervisningsplaner og erfaringer. Prosjektet spesifiserer de elementer vi anbefaler skal inngå i opplæring og oppfølging av operatører i sentralene. Det er utviklet for å være realiserbart for den enkelte sentral med egne ressurser og midler. Vi har kalt rammeplanen Forslag til faglig opplæring/oppfølging av LV- og AMK-operatører. Operatører er både sykepleiere og ambulansekoordinatorer. Av praktiske grunner har vi i papirversjonen delt rammeplanen i fire deler: del 1: Hovedrapport del 2: Pilotrapport, rapport fra pilot opplæring ved LV-Kvam del 3: Moduler og leksjoner for LV-sentraler del 4: Moduler og leksjoner for AMK-sentraler Et samlet produkt finnes på CD. Vi har valgt å ikke utarbeide egen ord/begrepsliste. For oppklaring av fagord og begreper, viser vi til KITHs Definisjonskatalog for AMK-/LV-sentraler. Videre har vi ikke tatt med medisinske tema i minimumskravene til opplæringen. Kommunikasjonsteori var sterkt ønsket inn i en modul. Dette er et stort emne, og anbefales til temadager/ eksterne kurs for operatørene. KoKom anbefaler at alle sentraler bruker denne rammeplanen for å fastsette minstekrav til opplæring og krav som skal stilles til operatørene. Forslag til faglig opplæring/oppfølging av LV- og AMK-operatører er ment å være et levende dokument. All opplæring og oppfølging må kvalitetssikres ved nødvendig evaluering og revidering. Dette trenger vi hjelp av dere til. Forslag til forbedringer blir mottatt med takknemlighet ved KoKom. KoKom, Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap KoKom Forslag til faglig anbefaling for opplæring/ oppfølging av LV - og AMK-operatører

7 2. SAMMENDRAG En felles standard for opplæring av LV- og AMK-operatører, er av sentral betydning for forståelse og kommunikasjon innen medisinsk nødhjelp. Med et felles utgangspunkt og med bruk av sentralens Systembok og Norsk for medisinsk nødhjelp, får operatørene et godt utgangspunkt for en god og ensartet håndtering av henvendelsene til en LV-/AMKsentral. Det er av avgjørende betydning at alle LV- og AMK-sentraler skal ha systembøker med gjeldende prosedyrer og retningslinjer. Dette er med på å danne grunnlaget for at operatørene skal kunne ta på seg det ansvaret det medfører å arbeide med tidskristiske og alvorlige problemstillinger. Foruten faglig grunnutdanning og erfaring fra klinisk- og akuttavdeling, stilles det krav til egnethet, opplæring og oppfølging av den enkelte operatør. Mandat og rammer er svært vage for operatører i ved LV- og AMK-sentralene. KoKom har utarbeidet forslag til faglige anbefalinger med moduler og leksjoner for opplæring av LV- og AMK-operatører. Betegnelsen operatør brukes i rapporten som fellesnavn for sykepleiere og ambulansepersonell som arbeider ved sentralene. KoKom Forslag til faglig anbefaling for opplæring/

8 3. INNLEDNING Medisinsk nødmeldetjeneste er et landsdekkende system som skal håndtere melding, varsling og videre oppfølging i akuttmedisinske situasjoner og ellers når befolkningen har behov for kontakt med helsetjenesten i vakt. Målet er å unngå unødig tidstap når det haster, og å sikre optimal bruk av ressurser og nødvendig dokumentasjon. Nødmeldetjenesten skal sikre at publikum får umiddelbar kontakt med helsetjenesten i nødsituasjoner. En henvendelse skal uten mellomledd eller forsinkelse håndteres etter fagmedisinske vurderinger og prioriteringer. Videre skal nødmeldetjenesten sikre at innringer tilbys instruksjon eller råd som kan øke muligheten for effektiv førstehjelp og egenomsorg. Legevakt (LV-) sentraler og akuttmedisinsk kommunikasjons (AMK-) sentraler er knutepunkter i et kommunikasjonsnett som knytter sammen den som trenger hjelp og den som yter hjelp. 3.1 Opplæring og oppfølging av operatører på LV- og AMK-sentraler Under opplæring og oppfølging av operatører på LV- og AMK-sentraler, er det viktig å fokusere på tre faktorer ved håndteringen av medisinske nødmeldinger (Juvkam 1998). 1. Den menneskelige siden ved samhandlingen i tillegg til gode prosedyrer og tekniske løsninger er en viktig del av den totale kvaliteten på nødmeldetjenesten. Evnen til å kunne lytte, beslutte, ta avgjørelser og iverksette er nødvendige egenskaper for operatør i en LV- /AMK-sentral. Operatørers evne til å oppfatte og forstå innringer på telefon kan være av avgjørende betydning. Det er nødvendig med et godt samspill i sentralen mellom operatører, samarbeidspartnere internt/eksternt og ledelsen. Det ligger et stort ansvar hos medisinsk leder og ansvarlig operatør for å skape en atmosfære av trygghet, tillit og åpenhet og en forståelse av felles målsetting for tjenesten under opplæringen, videreutviklingen og oppfølgingen av den enkelte operatør. Denne menneskelige siden, og ikke bare gode prosedyrer og tekniske løsninger, er en viktig del av den totale kvaliteten på nødmeldetjenesten. 2. Programvaren. Med dette menes det sett av medisinske retningslinjer, standarder og systembøker som benyttes på sentralene. Viktige verktøy er Norsk for medisinsk nødhjelp som er et veiledningssystem for medisinske operatører, utviklet av fagmiljøene og anbefalt av Helsedirektøren. En del LV-sentraler har tatt i bruk GRUKs medarbeiderråd. Retningslinjer og standarder er under jevnlig revisjon basert på konsensus i fagmiljøene. 3. Tekniske hjelpemidler. Norge dekkes av et helseradionett hvor sentralene fungerer som kommunikasjonsknutepunkt. Standardisert teknisk grunnutrustning er kommunikasjonsutstyr som telefonsamband og radiobetjeningsoverdrag (RBO). Dette muliggjør kommunikasjon mellom LV-/AMK-sentralene, med innringer og med samhandlingsaktørene i nødmeldetjenesten. Felles statussystem i helseradionettet gjør at sentralene har oversikt over tilgjengelighet av ambulanse- og vaktressurser. Kommunikasjonssystemet er i mange sentraler knyttet til dataverktøy for mottak av henvendelser, samt kartsystemer for å sikre korrekt lokalisering av hendelsesstedet og posisjoneringssystemer for å lokalisere ambulanser. Et integrert informasjonssystem for oppdraghåndtering og ambulansekoordinering benyttes av flertallet av AMK-sentralene og er i en kontinuerlig utviklingsprosess i regi av fagmiljøene. KoKom Forslag til faglig anbefaling for opplæring/

9 3.2 Fagekspertise Norsk Sykepleierforbund, avdeling for fagutredning ga i mars 1994 ut et hefte kalt Medisinsk nødmeldetjeneste sykepleierens rolle og ansvar. I følge fagutredningen er sykepleierne er tillagt en unik rolle og funksjon i den norske nødmeldetjeneste. Det er sykepleierens utdanning, faglige kompetanse og lange tradisjon på samarbeid som gjør at de er verdifulle medarbeidere, aktører og samarbeidspartnere i den medisinske nødmeldetjeneste. I følge Forskrift om medisinsk nødmeldetjeneste (kommunikasjonsberedskap i helsetjenesten) fra 1. desember 2000 nr 1206, er det satt krav til kvalifikasjoner for operatører ved LV- og AMK-sentraler. Forskriften definerer og beskriver fagkyndighetsprinsippet. Ved fagkyndighet vil mottak og oppfølging av en henvendelse bli ivaretatt av en fagperson, noe som igjen betyr: - Rask mottak av melding og vurdering av behov for hjelp. - Veiledning av innringer før hjelpen kommer fram. - Ensartede vurderinger og prioriteringer av den enkelte situasjon. - Effektiv varsling, formidling og klargjøring av riktige ressurser. - Koordinert behandling og oppfølging av innringer. - Gjensidig utnyttelse av ekspertise og ressurser. Forskriften inneholder ingen spesifikke krav eller retningslinjer for opplæring av helsepersonell i nødmeldetjenesten Delegert og selvstendig ansvar Den enkelte operatørs ansvar er definert. Operatører arbeider på delegert ansvar fra medisinskfaglig ansvarlig lege. I følge Helsepersonelloven har den enkelte helsearbeider også et selvstendig ansvar. Mandat og rammer er svært vage for operatører i den delegerte oppgaven det i realiteten er å betjene LV- og AMK-sentralene Jobbrotasjon sikrer klinisk erfaring I følge Forskrift om medisinsk nødmeldetjeneste (kommunikasjonsberedskap i helsetjenesten), skal sentralene bemannes med helsepersonell, fortrinnsvis sykepleiere, etter jobbrotasjonsprinsippet. I dagens ordning roterer sykepleiere og ambulansepersonell mellom sentralen og et akuttmottak/ambulansetjeneste/legevakt. Operatørene må ha forankring til den helseinstitusjon som er ansvarlig for de tjenester som utføres. Fysisk kontakt og erfaring med pasienter er av uvurderlig betydning for faglig håndtering av nødhenvendelser Behov for en standardisering i opplæring av LV- og AMK-operatører Et felles utgangspunkt i en faglig anbefaling, sammen med bruk av sentralens Systembok og Norsk for medisinsk nødhjelp er et godt utgangspunkt for en god og ensartet håndtering av henvendelser til en LV-/AMK-sentral. En felles plattform er nødvendig for at LV- og AMK- operatørene har like rammer å forholde seg til. Videre bør alle sentraler ha på plass systembøker med gjeldende prosedyrer og retningslinjer. KoKom Forslag til faglig anbefaling for opplæring/

10 Ved siden av grunnutdanning og erfaring fra klinisk- og akuttavdeling i en LV-/AMK-sentral eller ambulansetjeneste, må det stilles krav til personlig egnethet samt opplæring og oppfølging av operatørene. Utvikling av en nasjonal spesifikasjon med rammeplanen for opplæring og oppfølging av operatører ved LV- og AMK-sentraler, står svært sentralt blant de oppgaver som er tillagt Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) Status for standardisert opplæring av LV- og AMK-operatører Dagens situasjon: - Uten krav til nasjonal standard for opplæring av operatører. - Uten sentrale retningslinjer. - Opplæringsplaner utvikles lokalt i den enkelte fylkeskommune/sykehus. - LV-/AMK-kursene varighet varierer fra ca 3 til 20 dager med teori og praksis. - Noen sentraler har innført sertifisering/resertifisering av operatørene. KoKom Forslag til faglig anbefaling for opplæring/

11 4. MANDAT Mandat for referansegruppe: - Ha rådgiverfunksjon for styringsgruppe, arbeidsgruppe/prosjektsekretariat. - Være et faglig nettverk og kontaktnett med samarbeidspartnere. - Være drøftingsorgan for planlegging, utføring og resultatvurdering. Mandat for prosjektleder: - Ha ansvar for å organisere og gjennomføre arbeidet i prosjektet. - Ha ansvar for fremdriftsplan og å overholde tidsfrister. - Koordinere aktiviteter og personer. - Identifisere og melde behov til styringsgruppen. - Rapportere til oppdragsgiver og styringsgruppe. - Budsjettansvar innenfor definerte rammer. - Fremlegge sluttrapport for styringsgruppen. - Informere om prosjektet. Mandat for arbeidsgruppe: - Representere fagmiljøet sitt. - Komme med ideer og innspill. - Ansvar for å gjennomføre tildelte oppgaver. - Informere om prosjektet. KoKom Forslag til faglig anbefaling for opplæring/

12 5. PROSJEKTMÅL Hovedmål: Bidra til kvalitet til kvalitetsøkning i tjenester fra LV- og AMK-sentralene gjennom bedret opplæring og oppfølging av operatørene. Resultatmål: Utarbeide en anbefaling for i opplæring og oppfølging av operatører ved LV- og AMKsentraler. Prosjektet er et ledd i å kvalitetssikre opplæring og oppfølging av sykepleiere og ambulansekoordinatorer på sentralene. Kvalitetssikringen gjøres lokalt. Anbefalingen skal utarbeides slik at den enkelte region/sykehus kan utarbeide sitt opplæringsprogram også med hensyn til lokale forhold. KoKom Forslag til faglig anbefaling for opplæring/

13 6. PROSJEKTORGANISASJON Referansegruppe: Referansegruppen ble satt sammen slik at den besitter nasjonal spisskompetanse innen norsk nødmeldetjeneste. Gruppen bestod av personer med kunnskap om og kjennskap til oppgaver, funksjon og kompetansebehov på LV- og AMK-sentraler. De har helsefaglig bakgrunn, noen pedagogiske kvalifikasjoner, samt erfaring i utforming av opplæringsprogram. Også fagforeningen for den største gruppen av operatører (NSF) var representert. Leder for referansegruppen var Brit Nordbø, daglig leder AMK SiR. Øvrige medlemmer var; - allmennpraktiker, Eric Mills, - seksjonsoverlege, AMK Jens Klüver, - sykepleier/nsf, Åge C. Jensen, - høyskolelektor, Øistein Knudsen jr., - ambulansekoordinator, Bjørnar Andreassen, - undervisningsinstruktør, NLA Jan Einar Andersen, - NSF landsgruppe for sykepleiere i akuttmottak/amk, Frode Bakken. Arbeidsgruppe: Arbeidsgruppen bestod av personer med kunnskap om og kjennskap til oppgaver, funksjon og kompetansebehov på LV- og AMK-sentraler, erfaring fra utarbeidelse av opplæringsmateriell, pedagogisk erfaring/kvalifikasjoner, samt administrativ og opplæring/oppfølgings erfaring. Prosjektansvarlig er Kristine Dreyer, sykepleierkonsulent ved KoKom. Øvrige medlemmer i arbeidsgruppen var: - Kirsten Mo Wiseth, avdelingssykepleier ved AMK-Trondheim - Willy Skogstad, daglig leder ved AMK-SiA - Jan Falkevik, IT ansvarlig for medisinsk nødmeldetjeneste i Vest-Agder - Terje Olav Øen, leder for medisinsk nødmelde- og ambulansetjenesten i Sogn og Fjordane - Gunvor Engtrø, leder for LV-Hå i Rogaland Referansegruppens leder, Brit Nordbø har deltatt på alle arbeidsgruppemøter. KoKom Forslag til faglig anbefaling for opplæring/

14 7. FORSLAG TIL RAMMEPLAN FOR UNDERVISNING Deltakerne i prosjektet har utarbeidet et forslag med moduler og leksjoner for opplæring og oppfølging av LV- og AMK-operatører. Dette er gjort med tanke på at det er realiserbart for den enkelte sentral med egne ressurser. Modul 1-7 inneholder forslag til den teoretiske og praktiske opplæring. Krav til personlig egnethet og godkjenning er tatt med i modul 9. Modul 10 inneholder krav til ansvar og system for oppfølging og videreutvikling av den enkelte operatør. Modul 11 inneholder en timeplan for kurset, litteraturliste og aktuelle lover og forskrifter. For fagord og begreper, viser vi til KITHs Definisjonskatalog for AMK/LV-sentraler. Emnene som er tatt med i opplæring for LV-/AMK-operatører er et resultat av tilsendte opplæringsplaner fra fylkeskommuner og kommuner, og arbeidsgruppens vurderinger av dagens og fremtidens behov. Tabell 1. Tidsakse for opplæring av LV- og AMK-operatører. Gjelder både LV og AMK Gjelder LV Gjelder AMK Seleksjon Teoridel Hospitering Innfasing Utsjekk Oppfølging Godkjenning/ Modul 0-7 Modul 8 Modul 9 Sertifisering Resertifisering Teknisk egnethet trening med mer Modul Sjekklister 10 Modul 9 Modul 9 2 vakter i LV Ca 5 dager Ca 2 dager Min 5 vakter Sjekkliste Årlig resertifisering / jevnlig oppfølging 2 vakter i AMK Ca 10 dager Ca 3 dager Min 5 vakter Sjekkliste Årlig resertifisering / jevnlig oppfølging 7.1 Målsetting Målsettingene er formulert ut ifra arbeidet som LV-/AMK-operatøren skal utføre. Målsettingen for hver leksjon er gitt i delrapport 3 og 4 av Forslag til faglig opplæring/oppfølging av LV- og AMK-operatører. Målene skal være styrende for planlegging og gjennomføring av undervisningen. At målene er kjent og om hvorfor de er valgt, kan virke motiverende på deltakerne. Målene for undervisningen er lagt til grunn for teoretiske prøver og funksjonelle kontrolltiltak. Mål kan bidra til å forenkle og bedre kommunikasjonen mellom alle partene i opplæringen. Med klart formulerte mål vil alle som har innflytelse ha de samme referansepunkter i alle faser av opplæringen. Målet må derfor være formulert på en slik måte at alle (deltakerne, underviseren/veilederen, de som fastsetter målet og andre berørte) oppfatter målet likt. Arbeidsgruppen har hatt følgende uttrykk i fokus under formulering av emnenes målsetting/er: - Være orientert om : Ha hørt om - Kjenne til : Ha teoretisk kunnskap om - Forstå : Ha oppfattet eller skjønt - Må kunne : Ha oppfattet eller skjønt - Må kunne utføre : Alene være i stand til KoKom Forslag til faglig anbefaling for opplæring/

15 7.2 Rammeplan Arbeidsgruppen har kommet frem til følgende rammeplan (moduler/temaer) for opplæring og av operatører i LV-/AMK-sentral. Tabell 2. Oversikt over modulbasert opplæring av AMK- og LV-operatører. AMK-operatører LV-operatører 0. Operatørens ansvar og oppgaver 0. Operatørens ansvar og oppgaver 0.1 AMK-sentralens funksjoner 0.1 LV-sentralens funksjoner 1. Historikk, lovverk. Jus 1. Historikk, lovverk, jus 1.1 Lovverk 1.2 Forskrifter 1.3 Regelverk 1.4 Systembok 1.5 Overordnet organisasjon og systemansvar 1.1 Lovverk 1.2 Forskrifter 1.3 Regelverk 1.4 Systembok 1.5 Overordnet organisasjon og systemansvar 2. Mottak og oppfølging av hendelser 2. Mottak og oppfølging av hendelser 2.1 Møte med innringer 2.2 Valg av respons/iverksetting 2.3 Dokumentasjon 2.4 Teamarbeid og samhandling 2.5 Oppfølging/overvåkning av aksjoner 2.6 Debrief 2.1 Møte med innringer 2.2 Valg av respons/iverksetting 2.3 Dokumentasjon 3. Teknikk IKT 3. Teknikk IKT 3.1 Enkel radioteori 3.2 VHF Helseradionettet 3.3 Ekspedisjonsforskrifter radiosamband 3.4 Praktisk bruk av helseradionettet 3.5 Praktisk bruk av mobilt radioutstyr 3.6 Telefoni 3.7 Praktisk bruk av telefon 3.8 Datasystemer 3.9 Praktisk bruk av data 3.10 Lydlogg 4. Hjelpemidler 4. Hjelpemidler 4.1 a Forslag til gruppearbeid. Medisinsk 4.1 b Forslag til rollespill. Medisinsk 4.2 Kart og kartverk 4.3 Prosedyrer/tiltakskort 2.5 Oppfølging/overvåkning av aksjoner 2.6 Debrief 3.1 Enkel radioteori 3.2 VHF Helseradionettet 3.3 Ekspedisjonsforskrifter radiosamband 3.4 Praktisk bruk av helseradionettet 3.5 Praktisk bruk av mobilt radioutstyr 3.6 Telefoni 3.7 Praktisk bruk av telefon 3.8 Datasystemer 3.9 Praktisk bruk av data 5. Egne ressurser 5. Egne ressurser 5.1 Ambulansetjenesten Bil Båt 5.2 Ambulansehelikopter 5.3 Ambulansefly 5.4 Redningshelikopter 5.5 Psykososiale kriseteam 5.6 Kommunehelsetjenesten 5.7 Legevaktsentraler 4.1 a Forslag til gruppearbeid. Medisinsk 4.1 b Forslag til rollespill. Medisinsk 4.2 Kart og kartverk 4.3 Prosedyrer/Tiltakskort 4.4 Medarbeiderråd 5.1 Ambulansetjenesten Bil Båt 5.2 Ambulansehelikopter 5.6 Kommunehelsetjenesten 5.7 Legevaktsentraler 6. Andre nødetater og samarbeidspartnere 6. Andre nødetater og samarbeidspartnere 6.0 Samarbeid med andre 6.1 Politi 6.0 Samarbeid med andre 6.2 Brann 6.3 Andre organisasjoner 6.4 AMK-sentralens oppgaver og funksjoner 6.5 AMK- sentraler KoKom Forslag til faglig anbefaling for opplæring/

16 7. Redningstjeneste og katastrofeberedskap 7. Redningstjeneste og katastrofeberedskap 7.1 Organisering av redningstjenesten 7.2 Katastrofearbeid utenfor sykehus 7.3 Sykehusintern beredskap 7.4 Beredskaps- og innsatsplaner 7.3 Kommunens helseberedskapsplan 8. Praksis/Hospitering 8. Praksis/Hospitering 8.1 Ambulanse 8.2 Politi 8.3 Brann fagsentral 8.4 Ambulansehelikopter 8.5 LV-sentral 8.6 AMK-sentral 8.7 Lege i vakt 9. Godkjenning/Egnethet 9. Godkjenning/Egnethet 9.1 Krav til egnethet 9.2 Krav om tjeneste i AMK 9.3 Innfasing/Utsjekk 9.4 Forslag til kursprøve 9.5 Sertifisering 9.6 Sjekkliste AMK-operatører 9.1 Krav til egnethet 9.2 Krav om tjeneste i LV 9.3 Innfasing/Utsjekk 9.4 Forslag til kursprøve 9.5 Sertifisering 9.6 Sjekkliste LV-operatører 10. Oppfølging 10. Oppfølging 10.1 Resertifisering 10.2 Teknisk trening 10.3 Gjennomgang av hendelser 10.4 Lydlogg dokumentasjon og egenopplevelse av hendelse 11. Vedlegg 11. Vedlegg 11.1 Timeplan 11.2 Litteraturliste 11.3 Lover forskrifter 10.1 Resertifisering 10.2 Teknisk trening 10.3 Gjennomgang av hendelser 10.4 Lydlogg dokumentasjon og egenopplevelse av hendelse 11.1 Timeplan 11.2 Litteraturliste 11.3 Lover/forskrifter 7.3 Leksjonsanvisninger Arbeidsgruppen har kommet frem til en standard presentasjon for hver leksjon i opplæringen av LV-/AMK-operatører. Standarden er en leksjonsanvisning, som skal være til hjelp for underviseren i undervisningen/opplæringen. Det betyr at innholdet ikke er tilpasset alle lokale forhold. Leksjonsanvisningen må derfor gjennomgås i detalj og bli brukt som et veiledende hjelpemiddel i underviserens plan for gjennomføring av opplæringen. Hver leksjonsanvisning består av: - Momenter underviseren skal gjennomgå i løpet av opplæringen. - Tidsforbruk pr. leksjon. - Anbefaling om hvem som bør gjennomføre undervisningen. - Liste over litteratur som underviseren kan benytte i sine forberedelser. - Liste over anbefalte type av hjelpemidler som kan benyttes i undervisingen, både i fellesskap og individuelt. Leksjonsanvisningene i Forslag til faglig opplæring/oppfølging er av praktiske grunner trykt i separate hefter (se delrapport 3 og 4). KoKom Forslag til faglig anbefaling for opplæring/

17 7.4 Tidsforbruk pr. emne Oppgitt tidsforbruk pr. teoretiske emne er basert på erfart medgått tid. For nye/endrede emner er tidsforbruket estimert. 7.5 Underviseren Den som skal gjennomføre undervisingen må ha god/bred kompetanse - ikke bare som fagperson, men også i å tilrettelegge og framføre faget. Temaene det skal undervises i vil naturlig fordre interne eller eksterne undervisningskrefter. Variasjon i undervisere er positivt. 7.6 Litteratur Arbeidsgruppen har etter beste evne henvist til litteratur knyttet til hvert enkelt tema. Det er utarbeidet lite litteratur til mange av temaene i LV-/AMK-opplæringen. I disse tilfellene viser vi til litteratur på sykehus, i LV-/AMK-sentraler og i fylkeskommunene. 7.7 Hjelpemidler Huskeliste over utstyr som kan brukes i undervisningen. Dette inkluderer: trykt materiale (bøker, tidsskrifter, kompendier, planverk mfl.), audiovisuelle hjelpemidler (tavle, flippover, white-board, overhead-prosjektor, lerret mfl.) og treningstekniske hjelpemidler (utstyr det skal trenes med, modeller mfl.). 7.8 Opplæring i bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi og tekniske hjelpemidler Opplæring i bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og tekniske hjelpemidler tar utgangspunkt i utstyr som er kravspesifisert for bruk i den medisinske nødmeldetjenesten. Det gjelder bl.a. RBO, RBO-betjeningsutstyr (SB-/LB-apparat) og mobilt/håndholdt radioutstyr. LV-/AMK-sentraler som betjener RBOen med PC-betjening må i tillegg inkludere opplæring i dette. Videre er det lagt opp til generell opplæring i bruk av telefon- og IT-systemer som beskriver funksjonalitet. Opplæring i IKT/teknisk utstyr omtales ikke i minstekravene. Dette er utstyr som elektroniske kartverk, GPS flåtestyring, elektroniske registreringsprogrammer (AMIS, AMK Data, o.a.) og program for interaktiv databasert opplæring i bruk av med.. Der det finnes, må det legges opp til lokal opplæring i bruk av dette. KoKom Forslag til faglig anbefaling for opplæring/

18 7.9 Medisinske tema Arbeidsgruppen har valgt å ikke ta med medisinske tema i minimumskravene for opplæring av LV-/AMK-operatører. Årsaken er at potensielle AMK-operatører (sykepleiere/ambulansepersonell) har dette i sin faglige plattform før opptak til kurs. Noen medisinske temaer vil likevel bli repetert gjennom undervisningen i praktisk bruk av Norsk for medisinsk nødhjelp. I den grad det er nødvendig/ønskelig kan medisinske tema gjennomgås som en del av oppfølgingen av operatørene. Før opptak til LV-/AMK-opplæring, forutsetter minstekravene at HLR-sertifisering er gjennomført i akuttmottak/ambulansetjeneste Undervisningsformer Det finnes ingen undervisningsform som er "bra eller dårlig i seg selv". Noen av fallgruvene for underviseren er at han/hun kan velge feiltilpasset innhold i forhold til kursdeltakernes forutsetninger, målsetting eller hjelpemidler, eller at han/hun velger en lite hensiktsmessig undervisningsform ut ifra situasjon. Når undervisningsformen velges er det flere forhold å ta hensyn til, bl.a.: - målsetting, - innhold, - deltakergruppen, - tidsfaktoren, - underviserens eget syn på innlæring og undervisning. Leksjonsanvisningene er ment å være veiledende om disse forholdene. For å kvalitetssikre LV-/AMK-opplæringen har arbeidsgruppen utarbeidet en modulbasert opplæringsplan med tilhørende leksjonsanvisninger. Deretter er det underviseren som må ta stilling til hvilken/hvilke undervisningsform(-er) som bør benyttes for å nå målsettingen. Med økte ferdigheter, nye holdninger, økt forståelse og innsikt, er det derfor viktig å foreta fortløpende evalueringer. Deltakernes evaluering av undervisningssituasjonen (faglig utbytte, undervisningsform, underviserens egnethet) og underviseren egenevaluering. Avvik i forhold til planlagt resultat skal føre til endringer i planlegging/gjennomføring for neste opplæringskurs (revidering). Underviseren må til en hver tid ha i fokus, at LV-/AMK-sentralene er praktisk rettede arbeidsplasser. Opplæringen må gjenspeile dette. Nedenfor er noen aktuelle undervisningsformer kort presentert Forelesning Når underviseren har en stor gruppe og kanskje svært begrenset tid, kan forelesninger ofte være den eneste aktuelle undervisningsformen. Forelesninger stiller store krav til deltakernes oppmerksomhet og motivasjon, og av underviserens framføringsmåte. Ellers kan forelesninger benyttes som en kort innledning til øvelse i praktiske ferdigheter. KoKom Forslag til faglig anbefaling for opplæring/

19 Gruppearbeid Underviseren kan og bør benytte forskjellige typer gruppearbeid i undervisningen. Det er imidlertid viktig at deltakerne kjenner til hvilken type gruppearbeid de skal delta i og hensikten med dette. Gruppearbeid er i seg selv ikke noen garanti for at deltakerne arbeider aktivt med meningsfylt innhold. I verste fall kan deltakerne holde på med en umulig oppgave under press, der personlige motsetninger dominerer og underviser (leder) ikke har mulighet til å delta. Følgende momenter bidrar til å få et konstruktivt gruppearbeid: - Gi en grundig presentasjon av hva gruppearbeidet går ut på. - Ha et realistisk ambisjonsnivå og riktige tidsrammer. - Ha grupperom til disposisjon. - Sørg for at det praktiske fungerer. - Klargjør rollene. - Bestem på forhånd hvordan gruppearbeidet skal legges frem. - Bruk "inngangsbillett" til gruppearbeidet (for forklaring se avsnitt nedenfor). Sistnevnte punkt innebærer at underviseren bør disponere tiden slik at hver deltaker får noen minutter for selv. Dette for å kunne tenke over oppgaven og eventuelt skrive ned noen linjer eller punkter med viktige problemstillinger eller spørsmål. Å reflektere over oppgaven kan gi den enkelte en god utgangsposisjon ved starten av gruppearbeidet Summegrupper En summegruppe er noen minutters diskusjon mellom to eller tre deltakere - gjerne i plenum. Uten å gruppere, kan de som sitter ved siden av hverandre "summe" omkring et spørsmål underviseren har stilt eller et problem som er reist. Dette er en effektiv måte å gi deltakerne mulighet til å komme med forslag, eller kontrollere overfor hverandre om de har oppfattet vanskelige begreper eller annet som er tatt opp i undervisningen. Summegruppen stiller krav til aktivitet for alle. Dessuten er det tryggere å ta opp et vanskelig begrep eller spørsmål med naboen enn å gjøre det i plenum! Praktiske øvelser/ferdighetstrening Den enkleste formen for praktiske øvelser/ferdighetstrening, er der underviseren ved hjelp av et ark med spørsmål ber deltakerne svare og på den måten vise at de har forstått det som er gjennomgått. Hensikten er at deltakerne kan få arbeide med et så virkelighetsnært materiale som mulig, f.eks. ferdighetstrening på RBO-betjeningsutstyr, telefoniutstyr, elektronisk registreringsverktøy, elektronisk kartverk mfl. Det er viktig å tilpasse antall deltakere i forhold til øvelsen! Rollespill Rollespill er en situasjon der deltakerne opptrer i ulike roller. På forhånd får hver deltaker en skriftlig beskrivelse av den rollen som han/hun skal spille. Skuespillet skal gjennomføres så KoKom Forslag til faglig anbefaling for opplæring/

20 realistisk som mulig. En deltaker spiller innringer, den andre LV-/AMK-operatør. De kan sitte på hver sin ende av et bord eller i hver sin ende av en telefonforbindelse. LV-/AMKoperatøren forholder seg til medisinsk, mens innringer svarer på spørsmål og foretar de handlinger det blir instruert i. I sistnevnte situasjon kreves det en observatør i "begge ender". Metoden egner seg spesielt godt i opplæring i bruk av medisinsk Simulatortrening Praktiske øvelser og rollespill går ut på å trene ferdighet i bruk av ett og ett hjelpemiddel. I simulatortrening etterlignes virkeligheten så mye som mulig, med kombinert bruk av flere hjelpemidler. De tekniske innretningene kalles simulatorer og kan f.eks. bestå av utstyr til en komplett LV-/AMK-sentral. Deltakerne utsettes for realistiske situasjoner hvor de gis anledning til å øve de ønskede prestasjoner. Simulatortrening kan benyttes når det virkelige utstyret ikke er tilgjengelig, eller det ville være forbundet med fare å la deltakerne få prøve seg på dette utstyret. Gjennom simulatortreningen kan det også være hensiktsmessig å trene samspillet mellom LV-/AMKoperatørene. Under simulatortrening kan det oppnås høy grad av realisme, men om deltakerne gjør feil, vil det ikke få de samme følger som i virkeligheten Individuelt arbeid Antakelig skjer det individuelle arbeidet for det meste utenfor undervisningssituasjonen - som for- og etterarbeid. Det er likevel vesentlig for undervisningen hvordan dette arbeidet foregår. Noen ganger går underviseren ut ifra et deltakerne kommer godt forberedt til undervisningen - noe som ikke alltid er tilfellet. La deltakerne venne seg til at de skal forberede seg slik de har blitt enige med underviseren om, eller slik de har blitt bedt om av kursarrangøren Interaktiv databasert opplæring Det gjøres mer og mer bruk av interaktiv databasert opplæring. Man benytter seg av datamaskinenes evne til å registrere deltakerens prestasjoner og automatisk bedømme kvaliteten av disse. Opplæringen er individuell og gir stor deltakeraktivitet som styres i detalj. Programmene bygger på klart formulerte mål og materiellet er utprøvd på forhånd. Som eksempel kan samarbeidet mellom firmaene Laerdal Medical og WinMed nevnes. De har utviklet et interaktivt databasert program for opplæring i bruk av Norsk for medisinsk nødhjelp. Under piloten i Kvam, (se delrapport 2 av Forslag til faglig opplæring/oppfølging av LV- og AMK-operatører ), ble opplæringsprogrammet på CD brukt. KoKom Forslag til faglig anbefaling for opplæring/

21 7.11 Økonomiske og administrative avveininger Avveining av varighet kontra økonomi gjør at minstekravene beskriver en innføring i praktiske emner som krever trening utover kursets tidsrammer. Mengdetrening må gjennomføres lokalt, enten individuelt eller som en del av innfasing sammen med erfaren operatør. Tabell 3. Oversikt over forhold som bør tas hensyn til. 1. Opplæring i LV-/AMK-sentral vs. simulator, fordeler og ulemper Opplæringen foregår i LV-/AMK Opplæring foregår i simulator: sentralen: - realistiske forhold og situasjoner - ikke realistisk - kursdeltakeren opplever flere forstyrrelser - ro i opplæringssituasjonen - kursdeltakeren bruker lengre tid - betinger samme funksjonalitet 2. Retningsgivende bestemmelser på nasjonal standard for veiledende mal 3. Økonomske, kostnader til: - undervisningsmateriell - teknisk utstyr - frikjøp av kursdeltakere - frikjøp av instruktører - frikjøp av instruktører til forberedelser til undervisning - innleie av eksterne instruktører - utarbeidelse av kompendier 4. Administrasjon, organisering av gjennomføring av opplæringen KoKom Forslag til faglig anbefaling for opplæring/

22 7.12 Forslag til timeplan Forslag til timeplan for opplæring av operatører i LV-sentral Forslag til timeplan for LV-opplæring Forslaget til timeplan er en måte å sette sammen leksjonene på i en skjematisk oppstilling av timer og tidsforbruk. Noen leksjoner vil naturlig overlappe hverandre utover timeoppsettet avhengig av underviser og tema. Opplæringsansvarlig må selv vurdere hva som er mest praktisk for sin sentral. Forslaget inneholder timer til rollespill/case og praktisk trening. Det er i rammeplanen anbefalt simulatortrening der det er mulig. Hospitering er ikke tatt med i planen. Tabell 4. Et forslag til timeplan for opplæring av operatører i LV-sentral. UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Enkel radioteori t teori 1t Velkommen Introduksjon Målsetting 0.1 LV funksjoner 1.1 Lover 0.25t 1.2 Forskrifter 0.25t 1.3 Regelverk 0.5t 1.4 Systembok 0.5t 1.5 Overordnet org og systemansvar 0.25t 2.1 Møte med innringer 1t 7t praksis 3.2 VHF helsradionettet 1t 3.3 Ekspedisjons forskrifter radiosamband 1t teori 3.3 Ekspedisjons forskrifter radiosamband 1t praksis 3.5 Praktisk bruk av mobilt radioutstyr 1t teori 3.5 Praktisk bruk av mobilt radioutstyr 1t praksis 3.6 Telefoni 0.5t 3.7 Praktisk bruk av telefon 0.5t teori 3.7 Praktisk bruk av telefon 0.5t praksis 3.8 Datasystem 0.5t teori Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj 2.2 Valg av respons iverksetting 0.5t 2.5 Oppfølging og overvåking av aksjoner 0.5t 2.6 Debrief 0.5t 4.2 Kart og kartverk 0.5t 4.3 Prosedyrer/ tiltakskort 0.5t 3.4 Praktisk bruk av helseradio nettet 1t teori 3.4 Praktisk bruk av helseradio nettet 2t praksis 3.4 Praktisk bruk av helseradio nettet 3.7 Praktisk bruk av Data 1t teori 3.7 Praktisk bruk av Data 1t praksis 5.2 Ambulanse helikopter 0.5t 5.5 Psykososiale kriseteam 0.5t 5.1 Ambulansebil/ båt 2t 5.1 Ambulansebil/ båt 5.6 Kommune helsetjenesten 1t 5.7 Legevakts sentraler 1t 6.4 AMK-sentraler 1t 7.3 Kommunens helseberedskap 1t 7.3 Kommunens helseberedskap 1t Oppsumering 0.25t Oppsumering 0.25t Oppsumering 0.25t Oppsumering 0.25t Oppsumering 0.25t KoKom Forslag til faglig anbefaling for opplæring/

23 Forslag til timeplan for opplæring av operatører i AMK-sentral Forslag til timeplan for AMK-opplæring Forslaget til timeplan er en måte å sette sammen leksjonene på i en skjematisk oppstilling av timer og tidsforbruk Noen leksjoner vil naturlig overlappe hverandre utover timeoppsettet avhengig av underviser og tema. Opplæringsansvarlig må selv vurdere hva som er mest praktisk for sin sentral. Forslaget inneholder timer til rollespill/case og praktisk trening. Det er i rammeplanen anbefalt simulatortrening der det er mulig. Hospitering er ikke tatt med i planen. Tabell 5. Et forslag til timeplan for opplæring av operatører i AMK-sentral (første uke) UKE 1 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Ambulansebil/ 8.45 båt 2t Velkommen Introduksjon Målsetting 0.1 Operatørens oppgaver 1t 2.4 Teamarbeid og samhandling 0.5t 2.5 Oppfølging og overvåking av aksjoner 0.5t 1.1 Lover 1t 2.6 Debrief 0.5t 1.2 Forskrifter 0.5t 1.3 Regelverk 0.5t 1.4 Systembok 0.5t 1.5 Overordnet org og systemansvar 0.25t 2t teori 5.1 Ambulansebil/ båt 5.2 Ambulanse helikopter 1t 5.3 Ambulanse fly 0.5t 5.4 Rednings helikopter 0.5t Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj 2.1 Mottak av henvendelse 1t 2.2 Valg av respons iverksetting 0.5t 2.3 Dokumentasjon 1t 20t praksis 5.5 Psykososiale kriseteam 0.5t 5.6 Kommune helsetjenesten 1t 5.7 Legevakts sentraler 1t 6.4 AMK sentraler 1t 6.0 Samarbeid med andre 6.1 Politi 1t 6.2 Brann 1t 6.3 Andre org./etater 6.5 AMK-sentraler 1.5t 7.1 Organising av redningstjenesten 1t 7.2 Katastrofearbeid utenfor sykehus 1.5t 7.3 Sykehusinternberedska p 2t 7.3 Sykehusinternberedska p 2t Oppsumering 0.25t Oppsumering 0.25t Oppsumering 0.25t Oppsumering 0.25t Oppsumering 0.25t KoKom Forslag til faglig anbefaling for opplæring/

24 Tabell 6. Et forslag til timeplan for opplæring av operatører i AMK-sentral (andre uke) UKE 2 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Enkel radioteori 1t 3.2 VHF helseradionettet 2t 3.2 VHF helseradionettet 2t 3.3 Ekspedisjons forskrifter radio samband 1t 3.5 Praktisk bruk av mobilt radioutstyr 1t teori 3.5 Praktisk bruk av mobilt radioutstyr 1t praksis 3.6 Telefoni 0.5t 3.7 Praktisk bruk av telefon 1t teori 3.7 Praktisk bruk av telefon 1t praksis 3.10 Lydlogg 1t teori 3.10 Lydlogg 1t praksis 4.2 Kart og kartverk 1t teori 4.2 Kart og kartverk 1t praksis 7.4 Beredskaps- og innsatsplaner 1t 4.3 Prosedyrer og tiltakskort 0.5t Kursprøve Kursprøve Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj 3.4 Praktisk bruk av helseradionettet 1t 3.4 Praktisk bruk av helseradionettet 2t praksis 3.4 Praktisk bruk av helseradionettet 2t praksis 3.8 Datasystem 0.5t 3.9 Praktisk bruk av data 1t teori 3.9 Praktisk bruk av data 1t praksis Kursprøve Kursprøve Kursprøve Oppsumering 0.25t Oppsumering 0.25t Oppsumering 0.25t Oppsumering 0.25t Oppsumering 0.25t KoKom Forslag til faglig anbefaling for opplæring/

25 8. KONKLUSJON OG ANBEFALINGER Forarbeid Før opptak til LV-/AMK opplæring bør det settes krav til klinisk erfaring og personlig egnethet. Undervisning Skap variasjon gjennom bruk av ulike undervisningsmetoder, varierende bruk av hjelpemidler og egen opptreden. Skaff rede på hva deltakerne har holdt på med i de foregående leksjoner og hva de skal gjøre etterpå. Deltakerne kan ha arbeidet med en bestemt undervisningsform i foregående leksjon og fortsetter underviseren med samme undervisningsform, risikeres han/hun at deltakerne går trøtte. Å utarbeide kompendier er viktig for å dokumentere undervisningens innhold og for at deltakerne skal kunne arbeide individuelt (forberedelse eller etterarbeid). Kompendiet kan bestå av et egenprodusert sammendrag fra undervisningen, kopier av viste illustrasjoner/transparenter, sammendrag fra tilgjengelig faglitteratur etc. Arbeidsgruppen har etter beste evne henvist til litteratur knyttet til hvert enkelt tema. Det er utarbeidet lite litteratur til mange av temaene i LV-/AMK-opplæringen. I disse tilfellene viser vi til litteratur på sykehus, i LV-/AMK-sentraler og i fylkeskommunene. Dette materialet er viktig å få samlet. Det anbefales at det etableres et nettbasert litteraturoversikt - fordelt på tema. Det er også viktig at deltakerne får brukertilpassede bruksanvisninger for det tekniske utstyret det forventes at de skal kunne beherske. Undervisningslokaler Lokalene som skal brukes til undervisning skal passe til de undervisningsformer som velges. La undervisningsmetoden styre møbleringen av undervisningsrommet. Oppfølging Oppfølging starter allerede under innfasingen. Vi anbefaler at operatører både på LV og AMK sentralene sitter minimum 5 vakter sammen med en oppfølgingsansvarlig. Det er svært individuelt hvor lang tid den enkelte trenger for å etablere trygghetsfølelse for selv å være ansvarlig for henvendelsene til sentralen. Sertifisering og utarbeidede sjekklister for operatørene er vedlagt i del 2 og 3 av Forslag til faglig opplæring/oppfølging av LV- og AMK-operatører. Avdelingen må selv utarbeide mønster for oppfølgingen. Vi har utarbeidet leksjoner med forslag til metoder for individuell og gruppeoppfølging. Resertifisering foregår årlig. KoKom Forslag til faglig anbefaling for opplæring/

26 Etterarbeid All undervisning har et forbedringspotensial.. Det er derfor viktig å foreta fortløpende evalueringer. Deltakernes evaluering av undervisningssituasjonen (faglig utbytte, undervisningsform, underviserens egnethet) og underviserens evaluering. Avvik i forhold til planlagt resultat skal føre til endringer i planlegging/gjennomføring for neste opplæringskurs (revidering). Revidering er meget viktig i et kvalitetssikringsarbeid for en nasjonal standard for opplæring av LV-/AMK-operatører. Sett opp en plan for oppfølging samtidig som timeplanen utarbeides etter lokale forhold. Hver operatør har krav på tett oppfølging. KoKom Forslag til faglig anbefaling for opplæring/

27 9. VEDLEGG 9.1 Studietur til Stockholm Dag 1 (torsdag 22. mars 01): Dag 2 (fredag 23. mars 01): SOS Alarm Kompetenscenter Sødersjukhuset Beredskapsenhet SOS Alarm 112 Huddinge sjukhus med Sydvestjouren Notat fra besøk på SOS Alarm kompetenscenter Vi møtte Pernille Renstrøm, Gunnar Lindquist, Solveig Scherman. SOS Alarm har 20 sentralar spredt rund i landet frå Luleå i nord til Malmö i sør. SOS Alarm SOS alarm er eit foretak som er eigd av staten ( 50%), fylkeskommunane (25%) og kommunane (25%). SOS alarm tar imot alle 112 oppkall, og har ansvar for ambulansekoordinering på vegne av fylket. SOS har også luftambulanse som datterforetak. Sjukvårdsopplysningen- nærmast ein legevaktsentralfunksjon - er eit tilbod som SOS konkurrerer med andre entreprenører å drive. Fylket avgjer kven som skal utøve denne tenesta for samfunnet. 112 fungerer som informasjonssentral for polisen, som har eigen alarmsentral. Brannkåren har eigen kommandosentral, i Stockholm er denne i ein del av SOS sentralen. Ansvaret for denne ligg til redningsledaren. Overflow på ein sentral rutar trafikken til ein annan sentral, slik at kundane alltid får kontakt. Datanettet var felles. Døgnkontinuerlig elektronisk help-desk for IT problem. Sentralane har ulik bemanning ut fra populasjon og trafikk, t.d. har Malmö 60 operatørar, Göteborg 75 og Stockholm 120. Store sentralar er prega av spesialisering. På mindre sentralar må operatørane kunne alt. Ein alarmsentral har lokal leiing med plassjef, driftsjef og adm. personell. Personellkrav Orienterte om krav til personellet. Søker må vere 23 år. Vanlegvis er nytilsette i alderen år. Ved 65 års alder blir operatørane pensjonert. Fordelinga er ca. 60 % kvinner og 40 % menn. Dei fleste som søker har 2-3 årig gymnas. Søkar må ha: - svensk statsborgerskap, - tale svensk tydeleg og konsist, helst ha engelsk og tyskspråkeleg kompetanse, - takle stress, - vere sikkerhetsklarert (totalforsvaret), - ha rask fatteevne, KoKom Forslag til faglig anbefaling for opplæring/

28 - takle einsemdarbeid, - ha sjølvinnsikt, - kunne jobbe åleine og i grupper, - ha simultankapasitet, - det er ynskjeleg med yrkeserfaring frå serviceyrke, dataerfaring. Fortrinnsvis 100 % stilling, i døgnkontinuerlige skift, tilkallingstid maksimalt 30 min Søkarane går gjennom intervju, og 30 min test. Dei var ikkje på jakt etter tøffe-viktor (norsk: Tøffe-Tom). Ut frå landtingets krav var ein meir på jakt etter sjukvårdspersonale, primært sjukepleiar eller hjelpepleiar. Løn var ikkje rekrutteringsmiddel. Grunnutdanning 1 veke introduksjon på sentralen. Utdanningsmønster: Grunnutdanninga skjer over ein tidsfase på 4-5 mnd. Det er gjort ei endring av mønster for opplæring ved årskiftet. - 6 dagar sentral opplæring - 3 veker innfasing - teori - 3 dager sentral opplæring PC undervisning vert aktiv nytta ved opplæringa lokalt på sentralane. 3 dagar sentralt helseundervisning med anna opplæring. Anatomi: - pust, - sirkulasjon, - medvit. Introduksjon: -. Traumehandtering (eigen sentral): - psykisk sjokkfase, - traumatologi. Grunnopplæringa kosta tidlegare SEK etter gjennomført endring med desentralisert opplegg er denne redusert til SEK pr operatør. Prøvetid i tilsettingsperioden er 9 mnd. KoKom Forslag til faglig anbefaling for opplæring/

29 Ny godkjenning kvar 12. mnd. Kvar operatør skal gjennomgå vidareutdanning på 80 timar i året. Pilen er eit utdanningsprogram - Arena er eit testsystem Nyare krav: - Sjukepleiarutdanning som basis. - Interne forelesarar fekk opplæring sentralt ved kompetansesenteret. - PC basert kvalitetskontroll kvar 12 mnd. Kunne øve på sentralen (fritida) og test med overordna leiar tilstades. 90 % rett på 80 spørsmål. Ein hadde tre sjansar på testen, avgrensa til ein time pr test. - Dersom ein ikkje klarte testane var det plassjefen som vurderte om vedkomande skulle seiast opp eller ikkje Notat fra besøk på Sødersjukehuset Hasse, som var ambulansesykepleier, møtte oss på sjukehuset og orienterte om utdanningseininga i akuttmedisin/katastrofehandtering. Vi såg gjennom fjellhallen under sjukehuset som var oppussa i 1994 for SEK 50. mill. Anlegget innheld eit sjukehus i miniatyr, samt at det var bygd ein saneringsstasjon for kjemikalieulykker. Den hadde kommunikasjon til veg, helipad, tog og sjø. Medisinsk delegeringsansvar for ambulansetenesta ligg til Sødersjukhuset Notat fra besøk på Huddingesjukehuset Vi besøkte Sydvestjouren som var stasjonert i akuttmottaket på sjukehuset. Dette var eit privatfirma som utførde legevaktsentral oppgåver for opptaksområdet til Huddingesjukehuset. Ingelin Lindgren var driftsleiar for sentralen. Ho, saman med medisinsk ansvarleg Urban Bergquist orienterte om tenesteområdet. På vakt var det to jourlegar som tok i mot pasientar på vårdsentralane frå kl til kl om kvelden. Etter den tid måtte ev problem vente til neste dag, og pasienten då ta kontakt med sin vårdsentral. Var det akutt, kunne pasienten søke direkte til akuttmottaket sin poliklinikk enten på Huddingeklinikken eller på eit lokalsjukehus i området. Ev. varsle sydvestjouren SOS og få ambulanse til pasienten. Vaktsentralen hadde to operatørar på dagtid, 3-4 på kveld og ein på natt. Dette var hovudsakleg sjukepleiarar med lang og variert klinisk erfaring, med alder over 40 år. Operatørane hadde sjølvstendig medisinsk ansvar for råd og vegleiing, og medisinsk ansvarleg hadde kun eit systemansvar. Det var som sagt ikkje definert vaktlege til ei kvar tid. Området hadde stor populasjon frå innvandrermiljø, og mange av desse krevde å få tilsyn av lege, mange vil ha behandling på poliklinikk, noko som ofte førte til stor ventekø av foreldre med barn på venterommet ved akuttmottaket. Den største pasientgruppa var barn i 1-2 år alder. KoKom Forslag til faglig anbefaling for opplæring/

30 Statistikk: Operatørane brukte eit av to svenske system for handtering av henvendelsane. Råda i programmet var godkjend av medisinsk ansvarleg og ein forsøkte å halde systemet vedlike i høve til endringar i behandlingsopplegget. All aktivitet vart dataregistrert. Pr. døgn hadde sentralen om lag 300 samtalar. Det var i området 32 vårdsentraler med ca. 10 legar i praksis, samt sjukepleiarar med oppgåver som helsesøster og heimesjukepleiar, med anna med administrasjon av medikamenter. Årleg hadde dei 4700 febertilfeller, 4100 gastroproblem, 3500 halsinfeksjonar og på skadesida var det t.d 800 commotio Notat fra besøk på SOS Alarm kompetenscenter SOS Alarm Gunnar Lindquist tok oss med til SOS Alarm i Stockholm som låg 30 m ned i fjellet under Johanneskyrkjan Brannstasjon. Ved hjelp av heis var vi på plass i ein rommeleg fjellhall, kor det i tillegg til areal for alarmsentral også var diverse møterom og plass for fylket CAK - sentrale ambulanse og katastrofeleiing. Vakthavande leder vart informert ved ulukker med meir enn fem alvorleg skadde, og jourhavande tok beslutning om innkalling av stab. Når stab vart sett tok denne over leiinga ved ulukka, men hjelp av erfaren ambulansekoordinator/operatør ved SOS sentralen. Sentralt i alarmesentralen var handtering av 112 med sjukepleiar, og koordinator for sjuketransport/båretransport, vanlege ambulanseoppdrag og akuttoppdrag. Frå morgon til kl var der tilgjengeleg SOS lege i sentralen som gav råd ved vanskeleg tilfelle og prioriterte oppdrag ved oppdragsmengde over aktuell kapasitet. Ellers hadde denne legen heimevakt. Brann- og redningskorpset hadde også sin alarmsentral i same rommet, og fekk oppdraga via 112. Dei hadde også eige beredskapsrom for å leie eigne oppdrag. All kommunikasjon mellom operatørane gjekk via telefon/hodesett og informasjon gjennom datasystemet. 9.2 Rapport fra pilot opplæring ved LV-Kvam For informasjon og resultat av piloten, se egen rapport (delrapport 2 av Forslag til faglig anbefaling for opplæring/oppfølging av LV- og AMK-operatører ). KoKom Forslag til faglig anbefaling for opplæring/

Saksnummer: 2000 00056-7 EVALUERING AV PILOT. Forslag til faglig opplæring/oppfølging av LV-operatører

Saksnummer: 2000 00056-7 EVALUERING AV PILOT. Forslag til faglig opplæring/oppfølging av LV-operatører Saksnummer: 2000 00056-7 EVALUERING AV PILOT Forslag til faglig opplæring/oppfølging av LV-operatører Bergen, august 2002 KOKOM RAPPORT DELRAPPORT KoKom, Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens

Detaljer

Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak. Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap

Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak. Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Viktig for fagutvikling Definere beste praksis (standardiserte behandlingsforløp)

Detaljer

AKUTTMEDISIN. 2009) 3 Statens Helsetilsyn: Kartlegging av bemanning og kompetanse i ambulansetjenesten sommeren 2009- oppsummering.

AKUTTMEDISIN. 2009) 3 Statens Helsetilsyn: Kartlegging av bemanning og kompetanse i ambulansetjenesten sommeren 2009- oppsummering. AKUTTMEDISIN Nasjonalt Kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) har som mandat å monitorere og videreutvikle medisinsk nødmeldetjeneste (www kokom.no). KoKom vil i netthøringen

Detaljer

Lege/ ambulansealarm i helseradionettet -bruk, tilgjengelighet og respons

Lege/ ambulansealarm i helseradionettet -bruk, tilgjengelighet og respons Lege/ ambulansealarm i helseradionettet -bruk, tilgjengelighet og respons En undersøkelse gjennomført av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) og Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens

Detaljer

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område Sør Trøndelag -område Trondheim 8. oktober 2014 Agenda Presentasjon av planverk 3 Alternativer for ibruktagelse Fordeler/Ulemper - Vurdering av de 3 alternativene Plenumsdiskusjon Oppsummering Veien videre

Detaljer

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, betydning for kommuner og foretak

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, betydning for kommuner og foretak Saksnummer: 2004/00026 kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom Forskrift om krav

Detaljer

Samarbeids avtale om levering av Legevaktformidling

Samarbeids avtale om levering av Legevaktformidling HELGELANDSSYKEHUSET HF Samarbeids avtale om levering av Legevaktformidling Mellom Helgelandssykehuset og følgende kommuner på Helgeland: Hattfjelldal-, Grane-, Vefsn-, Leirfjord-, Alstahaug-, Dønna-, Herøy-,

Detaljer

LEGEVAKTFORMIDLINGSSENTRAL

LEGEVAKTFORMIDLINGSSENTRAL Skånland kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Fjelldal samfunnshus Møtedato: 08.03.2010 Tid: 11.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tillegg

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften)

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Fastsatt ved kgl.res. 20. mars 2015 med hjemmel i lov 2.

Detaljer

Nødnett og samhandling kommunehelse og helseføretak

Nødnett og samhandling kommunehelse og helseføretak Nødnett og samhandling kommunehelse og helseføretak Toppleiarforum Terje Olav Øen Regional prosjektleiar Helse Vest RHF Sept. 2014 Dagens tema: Målsettingar og gevinstar Org av prosjektet i Helse Vest

Detaljer

HELGELANDSSYKEHUSET HF

HELGELANDSSYKEHUSET HF HELGELANDSSYKEHUSET HF Avtale om levering av Legevaktformidling Mellom Helgelandssykehuset og følgende kommuner på Helgeland: Hattfjelldal-, Grane-, Vefsn-, Leirfjord-, Alstahaug-, Dønna-, Herøy-, Vevelstad,-

Detaljer

IKT i den akuttmedisinske kjede

IKT i den akuttmedisinske kjede IKT i den akuttmedisinske kjede IKT i den akutt medisinske kjede Henvendelse fra Helsedirektoratet, desember 2007. Kartleggingsprosjekt Helsedirektoratets målsetning for prosjektet: danne grunnlag for

Detaljer

BRUK AV LYDLOGG TIL KOMPETANSEHEVING I LEGEVAKTSENTRAL. En metodebeskrivelse for lydloggevaluering

BRUK AV LYDLOGG TIL KOMPETANSEHEVING I LEGEVAKTSENTRAL. En metodebeskrivelse for lydloggevaluering BRUK AV LYDLOGG TIL KOMPETANSEHEVING I LEGEVAKTSENTRAL En metodebeskrivelse for lydloggevaluering Lydlogg i legevakt Sykepleiers viktigste oppgave i legevaktsentral er å kartlegge pasientens situasjon,

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus 1 1. m a i 2 0 1 2 Når alarmen går Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Momenter AMK-sentralene Kjeden som redder liv Prinsippene for redning

Detaljer

Saksnummer: 2000 00056-8 LV-OPPLÆRING. Forslag til faglig opplæring/oppfølging av LV-operatører

Saksnummer: 2000 00056-8 LV-OPPLÆRING. Forslag til faglig opplæring/oppfølging av LV-operatører Saksnummer: 2000 00056-8 LV-OPPLÆRING Forslag til faglig opplæring/oppfølging av LV-operatører Bergen, august 2002 KOKOM RAPPORT DELRAPPORT KoKom, Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap

Detaljer

Saksnummer: 2000 00056-9 AMK-OPPLÆRING. Forslag til faglig opplæring/oppfølging av AMK-operatører

Saksnummer: 2000 00056-9 AMK-OPPLÆRING. Forslag til faglig opplæring/oppfølging av AMK-operatører Saksnummer: 2000 00056-9 AMK-OPPLÆRING Forslag til faglig opplæring/oppfølging av AMK-operatører Bergen, august 2002 KOKOM RAPPORT DELRAPPORT KoKom, Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap

Detaljer

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 200904409-RBA-K/HAS/FMA 2009/724 I BJA 28. oktober 2009 Høringssvar - Rapport om fremtidig

Detaljer

Samhandling AMK-LV-AM AMK Innlandet. HDO Brukerforum 2016

Samhandling AMK-LV-AM AMK Innlandet. HDO Brukerforum 2016 Samhandling AMK-LV-AM AMK Innlandet HDO Brukerforum 2016 AMK-Innlandet hvor i helsetjenesten? Helse SØRØST: 5 AMK sentraler Innlandet: 53 ambulanser (+ reserveambulanser) 1 Helseekspresser + 2 Helsebusser

Detaljer

Innføring av felles legevaktsnummer 116117 nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt

Innføring av felles legevaktsnummer 116117 nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt Orientering til formannskapt og kommunestyret Innføring av felles legevaktsnummer 116117 nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt Bakgrunn for nødnettprosjektet Stortinget vedtok 18.12.2006 at Justis- og

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015 1. Innledning En av samfunnets viktigste

Detaljer

Nødnett og samhandling i praksis. Steinar Olsen avdelingsdirektør

Nødnett og samhandling i praksis. Steinar Olsen avdelingsdirektør Nødnett og samhandling i praksis Steinar Olsen avdelingsdirektør HDO Kundeforum 2015 Nødnett Radionettverk basert på ETSI-standarden Tetra (TErrestrial Trunked RAdio) Drift- og vedlikeholdssystem Infrastruktur

Detaljer

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet den 18. mars 2005 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 2-1a,

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul Pedagogikk OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Pedagogikk 16 timers teorikurs Utarbeidet

Detaljer

Det beste er det godes verste fiende

Det beste er det godes verste fiende Kan det beste bli det godes fiende? Nye krav til akuttmedisinske tenester Guttorm Brattebø Akuttmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus & Høgskolen Betanien Det beste er det godes verste fiende

Detaljer

Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide - rolle i samarbeidskjeden -tiltak for å få gode rutiner

Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide - rolle i samarbeidskjeden -tiltak for å få gode rutiner Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide -

Detaljer

AMK opplæring. Godkjenning/egnthet. Sertifisering

AMK opplæring. Godkjenning/egnthet. Sertifisering AMK opplæring Godkjenning/egnthet Sertifisering Modul nr.: Versjon Side: 9.5 1.0 1 av 1 Navn: Dato: OPPGAVE KRYSS AV I EN AV RUTENE Kan Usikker Merknader Mottak av anrop fra mobil enhet Oppkall til mobil

Detaljer

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat Telefon som kontakt med legevakta i framtida Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat På tide med fokus på legevaktsentral! Viktig og sårbar del av legevakttjenesten Avgjørelser

Detaljer

Vi tror befolkningen er fornøyd, vi tilbyr et godt faglig forsvarlig helsetilbud, vi tror vi driver rasjonelt.

Vi tror befolkningen er fornøyd, vi tilbyr et godt faglig forsvarlig helsetilbud, vi tror vi driver rasjonelt. Orienteringsmøte LINA-kommunene 190615 LEGEVAKTSSAMARBEIDET I NAMDALEN HISTORIKK: http://tidsskriftet.no/article/313162 STATUS PRESENS: Vi tror befolkningen er fornøyd, vi tilbyr et godt faglig forsvarlig

Detaljer

Ikkje lægg på, vi e på vei. Mona Hagensen Rådgiver NST

Ikkje lægg på, vi e på vei. Mona Hagensen Rådgiver NST Ikkje lægg på, vi e på vei Mona Hagensen Rådgiver NST To områder med forbedringspotensiale. Verktøy for beslutningstøtte. ( Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Dokumentasjon av det akuttmedisinske pasientforløpet.

Detaljer

AMK Østfold. Fredrik 113 Westmark 14.03.2015

AMK Østfold. Fredrik 113 Westmark 14.03.2015 AMK Østfold 3 Medisinsk Nødmeldetjeneste Fredrik 3 Westmark - ambulansearbeider fra 999 ved Sykehuset Østfold - AMK Østfold fra 2007 som AMK-koordinator - fra 20 vært systemansvarlig/opplæringsansvarlig/seksjonsleder

Detaljer

Vi vil avgrense vår høringsuttalelse til å omtale de kapitler i akuttutvalgets delrapport som berører KoKom sitt kjerneområde.

Vi vil avgrense vår høringsuttalelse til å omtale de kapitler i akuttutvalgets delrapport som berører KoKom sitt kjerneområde. Helse- og omsorgsdepartementet v/ avdelingsdirektør Cathrine Dammen Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/4274-2014/23052 Bergen 16.01.2015 HØRINGSUTTALE TIL AKUTTUTVALGET SIN DELRAPPORT

Detaljer

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no Kursplan Oversikt over kursdatoer og emner. Med forbehold om endringer. 19.08 0.09 Grunnleggende førstehjelp Dette er Røde Kors Hjelpekorps (1 kveld) Grunnleggende førstehjelp (12 kvelder) 02.10 09.10

Detaljer

Overgrepsmottak Primærhelsetenesta sitt tilbod til utsette for seksuelle overgrep og vald i nære relasjonar. Steinar Hunskår

Overgrepsmottak Primærhelsetenesta sitt tilbod til utsette for seksuelle overgrep og vald i nære relasjonar. Steinar Hunskår Overgrepsmottak Primærhelsetenesta sitt tilbod til utsette for seksuelle overgrep og vald i nære relasjonar Steinar Hunskår Disposisjon Overgrepsmottak kompetansesenteret si rolle Status 2009 og kva har

Detaljer

Nødnett og samhandling kommune og helseføretak

Nødnett og samhandling kommune og helseføretak Nødnett og samhandling kommune og helseføretak Helse Bergen Terje Olav Øen Regional prosjektleiar Helse Vest RHF 21. jan. 2016 Overordna mål St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004-2005) og St.prp. nr. 30 (2006-2007)

Detaljer

PKO HOSPITERING VED SUS UKESHOSPITERING VED AKUTTKLINIKKEN

PKO HOSPITERING VED SUS UKESHOSPITERING VED AKUTTKLINIKKEN PKO HOSPITERING VED SUS UKESHOSPITERING VED AKUTTKLINIKKEN Akutt klinikken ved Stavanger universitetssykehus inviterer til ukeshospitering 1 uke gir 25 poeng til videre og etterutdanning. En lege ved akuttklinikken

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

NØDNETT. Status og vidare framdrift i Hordaland

NØDNETT. Status og vidare framdrift i Hordaland Møte kommuneoverlegar 1 NØDNETT Status og vidare framdrift i Hordaland Møte kommuneoverlegar 2 Kva er nødnett? Nødnett er eit verktøy som skal sikre kommunikasjonsutfordringa i helsetenesta og kommunikasjonen

Detaljer

Fagsymposium, 21.11.2011

Fagsymposium, 21.11.2011 Definisjonskatalog for den akuttmedisinske kjede Fagsymposium, 21.11.2011 Jostein Ven, Prosjektleder KITH www.kith.no Bakgrunn Definisjonskatalog fra 1999 Myndighetene får ikke sammenlignbare data, jf.

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN for brukere av arbeidsutstyr

OPPLÆRINGSPLAN for brukere av arbeidsutstyr OPPLÆRINGSPLAN for brukere av arbeidsutstyr DOKUMENTERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om utførelse av arbeid 10-2 Best. Nr. 703 Navn BX Sandblåseutstyr Modul DOK 02-BX Inkluderer Klasse/ Kode BX

Detaljer

Den akuttmedisinske kjeda

Den akuttmedisinske kjeda Framlegg, 19.01.12 Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Den akuttmedisinske kjeda 1 Avtale mellom XX kommune og Helse Førde HF om den akuttmedisinske kjeda i føretaksområdet 1. Partar Avtalen

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 230113 Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 1. Formål Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunen.

Detaljer

RAKKESTAD PROSJEKTET HVORDAN HÅNDTERES ØYEBLIKKELIG HJELP I RAKKESTAD KOMMUNE?

RAKKESTAD PROSJEKTET HVORDAN HÅNDTERES ØYEBLIKKELIG HJELP I RAKKESTAD KOMMUNE? RAKKESTAD PROSJEKTET HVORDAN HÅNDTERES ØYEBLIKKELIG HJELP I RAKKESTAD KOMMUNE? Ø-hjelp i Rakkestad kommune Hva er Rakkestad prosjektet? FAKTA: Tanker om gjennomføring fra 2008 Det har vært gjennomført

Detaljer

Nasjonal konferanse i Harstad/Bjarkøy 14.-15. juni 2012 Legevakt, akuttmedisin og samhandling i distriktene

Nasjonal konferanse i Harstad/Bjarkøy 14.-15. juni 2012 Legevakt, akuttmedisin og samhandling i distriktene Nasjonal konferanse i Harstad/Bjarkøy 14.-15. juni 2012 Legevakt, akuttmedisin og samhandling i distriktene Overordnet kvalitetssikring av det akuttmedisinske tilbud i kommunene: Hvilke planer foreligger?

Detaljer

Prosjektrapport. FLIGHT FOLLOWING for ambulansehelikopter

Prosjektrapport. FLIGHT FOLLOWING for ambulansehelikopter Prosjektrapport FLIGHT FOLLOWING for ambulansehelikopter Innhold 1 Innledning... 1 2 Arbeidsprosess og mandat... 1 2.1 Arbeidsprosess... 1 2.2 Prosjektets mandat... 1 3 Sammendrag... 2 4 Funksjonen flight

Detaljer

Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester. Hvordan kan Nødnett brukes?

Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester. Hvordan kan Nødnett brukes? Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester Hvordan kan Nødnett brukes? Medisinsk nødmeldetjeneste Med medisinsk nødmeldetjeneste menes et landsdekkende, organisatorisk

Detaljer

Brannen i Gudvangatunellen Lengde: 11.428 m Dato: 5.8.2013. Stian Sægrov ambulansesjef - Helse Førde

Brannen i Gudvangatunellen Lengde: 11.428 m Dato: 5.8.2013. Stian Sægrov ambulansesjef - Helse Førde Brannen i Gudvangatunellen Lengde: 11.428 m Dato: 5.8.2013 Stian Sægrov ambulansesjef - Helse Førde Disposisjon Prehospital Hospitalt Leiing Utfordringar Læringspunkt Samhandling mellom nødetatar Samhandling

Detaljer

ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE

ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE Styresaknr. 26/04 REF: 2003/000184 ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE Saksbehandler: Jens F Irgens og Jørn Stemland Dokumenter i saken:

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

Høring Rapport: Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten (112 rapporten)

Høring Rapport: Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten (112 rapporten) Seksjon for allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag Kalfarveien 31, 5018 Bergen Tlf +47 55586500 Fax +47 55586130 post@legevaktmedisin.no www.legevaktmedisin.no Det kongelige justis- og politidepartement

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul i-3.4 OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Modul i-3.4 Mobilkran 16 timers teorikurs Øvelse

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN for brukere av arbeidsutstyr

OPPLÆRINGSPLAN for brukere av arbeidsutstyr OPPLÆRINGSPLAN for brukere av arbeidsutstyr DOKUMENTERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om utførelse av arbeid 10-2 Best. Nr. 703 Navn DX Sveise- og brenneutstyr Modul DOK 01-DX Inkluderer Klasse/

Detaljer

Takk til gode kolleger for gode innspill og ulike aktiviteter for å få utarbeidet heftet med CD-rom.

Takk til gode kolleger for gode innspill og ulike aktiviteter for å få utarbeidet heftet med CD-rom. EGNE NOTATER 1. Forord Samhandling i akuttmedisinske situasjoner blir utført av helsepersonell i et nært og tett samarbeid. Det er nødvendig at du og dine kolleger kjenner egne og andres ansvar og oppgaver

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TOHO-14/7869-2 78107/14 21.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 03.09.2014 Kommunalstyret for

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Varsling fra AMK til andre nødetater.

Varsling fra AMK til andre nødetater. RAPPORT Bergen 22. august 2014 ISBN: 978-82-8210-028-1 Varsling fra AMK til andre nødetater. 1 Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Tittel: KOKOM RAPPORT Varsling fra

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul i-3.2 OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Modul i-3.2 Truck 16 timers teorikurs Øvelse i

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul i-3.1 OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Modul i-3.1 Masseforflytningsmaskiner 16 timers

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul i-2.8 OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Modul i-2.8 Lastebilkran 10 timers teorikurs Fagdel

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse

Psykiatrisk Ambulanse Psykiatrisk Ambulanse Etablert 9.mai 2005 Tid-Omsorg-Helse Utarbeidet av Jarle Vikebø Ambulanseinspektør Folketall ca.400 000 (22 kommuner) 2 Målsetting Sørge for at psykisk syke får et tilbud om transport

Detaljer

a) Etablering og drift av eit fast legevaktnummer som er betjent heile døgnet b) Etablering og drift av LV-sentral, jf. 8 og 10.

a) Etablering og drift av eit fast legevaktnummer som er betjent heile døgnet b) Etablering og drift av LV-sentral, jf. 8 og 10. Saksfremlegg Oppretting og organisering av interkommunal Legevaktsentral Bakgrunn: Lovgrunnlag: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Forskrift om krav til akuttmedisinske

Detaljer

Høringsuttalelse ved revisjon av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp

Høringsuttalelse ved revisjon av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp Den norske legeforening Seksjon for allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag Kalfarveien 31, 5018 Bergen Tlf +47 55586500 Fax +47 55586130 post@legevaktmedisin.no www.legevaktmedisin.no Postboks

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget 24.10.2013 31/13. Nødnett fase 2, kostnader for døgnbemannet legevaktsentral

Saksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget 24.10.2013 31/13. Nødnett fase 2, kostnader for døgnbemannet legevaktsentral Saksutskrift Arkivsak-dok. 12/02555-5 Arkivkode. --- Saksbehandler Geir Olav Garthus Saksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget 24.10.2013 31/13 Nødnett fase 2, kostnader for døgnbemannet legevaktsentral

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Plan for legevakten 2008-2010/Interkommunalt legevaktsamarbeid Arkivsaksnr.: 08/35562

Saksframlegg. Trondheim kommune. Plan for legevakten 2008-2010/Interkommunalt legevaktsamarbeid Arkivsaksnr.: 08/35562 Saksframlegg Plan for legevakten 2008-2010/Interkommunalt legevaktsamarbeid Arkivsaksnr.: 08/35562 Forslag til vedtak: Trondheim kommune inngår interkommunalt samarbeid med Malvik, Melhus og Klæbu kommuner

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul i-2.7 OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Modul i-2.7 Bro- og Traverskran 8 timers teorikurs

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN for brukere av arbeidsutstyr

OPPLÆRINGSPLAN for brukere av arbeidsutstyr OPPLÆRINGSPLAN for brukere av arbeidsutstyr DOKUMENTERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om utførelse av arbeid 10-2 Best. Nr. 703 Navn EX Verkstedmaskiner Modul DOK 02-FX Inkluderer Klasse/ Kode F1

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Status, behov og utfordringer i Helse Nord

Status, behov og utfordringer i Helse Nord Utfordringer og muligheter i den akuttmedisinske kjeden Status, behov og utfordringer i Helse Nord InnoMed Gardermoen Oktober 2008 Elsbak/Kristoffersen Helse-Nord Visjon: Helse i Nord der vi bor Pasientene

Detaljer

Etablerarkurs Sogn og Fjordane Fylkeskommune

Etablerarkurs Sogn og Fjordane Fylkeskommune Etablerarkurs Sogn og Fjordane Fylkeskommune forretningsidé forretningsmodell - forretningsplan Sogn og Fjordane Fylkeskommune i samarbeid med Viaduct og Mentor AS Innleiing... 3 Samling 1: Forretningsideen

Detaljer

Kompetansekrav til legevaktlegene!

Kompetansekrav til legevaktlegene! besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Båtsfjord

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

KATASTROFEPLAN FOR HELSETENESTA I HAREID

KATASTROFEPLAN FOR HELSETENESTA I HAREID KATASTROFEPLAN FOR HELSETENESTA I HAREID Vedlegg til Beredskapsplan for helse- og sosialtenesta i Hareid Vedteke av Hareid kommunestyre 28. mai 2009 Side 1 av 9 Innhald: Melding om ulukke/katastrofe...

Detaljer

014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL

014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL 014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL Original versjon Nr.: 014 Etablert: 07.10.93 Revisjon nr: 4 Rev. dato: 05.03.2012

Detaljer

STYREMØTE 17. november 2014 Side 1 av 6. Status AMK fra Sykehuset Østfold til Oslo universitetssykehus

STYREMØTE 17. november 2014 Side 1 av 6. Status AMK fra Sykehuset Østfold til Oslo universitetssykehus STYREMØTE 17. november 2014 Side 1 av 6 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: 14/07093 Status AMK fra Sykehuset Østfold til Oslo universitetssykehus Sammendrag: Oppfølging og gjennomføring av styrets

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR FØRERE AV FASTMONTERTE HYDRAULISKE KRANER. Modul O-G20 F Fastmonterte hydrauliske kraner teori og praksis

OPPLÆRINGSPLAN FOR FØRERE AV FASTMONTERTE HYDRAULISKE KRANER. Modul O-G20 F Fastmonterte hydrauliske kraner teori og praksis OPPLÆRINGSPLAN FOR FØRERE AV FASTMONTERTE HYDRAULISKE KRANER Modul O-G20 F Fastmonterte hydrauliske kraner teori og praksis (erstatter tidligere fagplan F-3089) 16 timers kurs Godkjent av Kranteknisk Forening

Detaljer

Krisehandtering i Leikanger skyttarlag

Krisehandtering i Leikanger skyttarlag Krisehandtering i Leikanger skyttarlag Oppdatert pr. 01.05.2016 INNHALD KRISEHANDTERING I LEIKANGER SKYTTARLAG 1. Overordna prinsipp 1.1. Krise/hending scenario 1.2. Prinsipp for handtering 1.3. Prioritet

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 3 Operativ lederutvikling Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Informasjon om at AM K Tromsø tar over AM K Harstad 1.itmi:2(}1-5

Informasjon om at AM K Tromsø tar over AM K Harstad 1.itmi:2(}1-5 U NI VERSI TETSSYKE H U SETN ORD-N ORGE DAVV1-NORGGAUNIVERM EHTABU OMCCEVIESSU 12-Ld kev FT,t,\unn srinict Kr, F JOHD KU Samarbeidspartnere Trrnsø 13.05.2015 28 M AI 2015 416 (-10 3- Informasjon om at

Detaljer

Sogn lokalmedisinske senter

Sogn lokalmedisinske senter Sogn lokalmedisinske senter Felles formannskapsmøte 5. september 2014 Vidar Roseth prosjektleiar Margun Thue - prosjektmedarbeidar Føremålet med Sogn lokalmedisinske senter Helsetilbod som held høg kvalitet

Detaljer

VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON

VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON Følgende punkter skal legges til grunn for gjennomføringen: Målsetting Opplæringen skal kvalifisere lærlingen til: - Førerkort klasse C og CE. - Obligatorisk kjøring i Grunnopplæring

Detaljer

Sikring av konfi densialitet i helseradionettet

Sikring av konfi densialitet i helseradionettet Saksnummer: 2005/00027 kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom PROSJEKTRAPPORT

Detaljer

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Hva vil det si å arbeide på en legevakt? Å jobbe i legevaktstjenesten er å drive risikosport Å jobbe i legevakt er som å balansere på en

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Den akuttmedisinske kjeda. Dialogmøte 21. november 2014

Den akuttmedisinske kjeda. Dialogmøte 21. november 2014 Den akuttmedisinske kjeda Dialogmøte 21. november 2014 Pasientforløp Mål: Akutt sjuke/skadde pasientar skal kome til endeleg behandling/rehabilitering og kome heim mest mogeleg restituert. For å få dette

Detaljer

25.05.2013. Nødmeldetjenesten. Noen (u)mulige muligheter. Fra 112-rapporten

25.05.2013. Nødmeldetjenesten. Noen (u)mulige muligheter. Fra 112-rapporten Nødmeldetjenesten Noen (u)mulige muligheter Fra 112-rapporten 1 Fra 112-rapporten Fra 112-rapporten 2 Brannmannen - Nr 5 2002 Kampen om 110-sentralene Lokaliseringsdebatten har allerede startet etter at

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

RAPPORT Bergen, februar 2009 ISBN: 978-82-8210-009-0. Somatiske akuttmottak kommunikasjonslinjer internt

RAPPORT Bergen, februar 2009 ISBN: 978-82-8210-009-0. Somatiske akuttmottak kommunikasjonslinjer internt RAPPORT Bergen, februar 2009 ISBN: 978-82-8210-009-0 RAPPORT Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap KoKom sin hovedoppgave er å monitorere og videreutvikle medisinsk nødmeldetjeneste

Detaljer

Tenesteavtale 11. mellom. XX kommune. Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA

Tenesteavtale 11. mellom. XX kommune. Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA Tenesteavtale 11 mellom XX kommune og Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA 1 1. Partar Avtalen er inngått mellom xx kommune og Helse Fonna HF. 2.

Detaljer

SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT

SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT Tilrettelegge for meldingsutveksling mellom Skien kommune og Klosterhagen legekontor 18. juni 2008 Innhold. 1.0 Sammendrag s. 3 2.0 Gjennomføring s. 3 3.0 Målrealisering s. 3

Detaljer

Skredstandard. Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH

Skredstandard. Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH Skredstandard Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH Initiativet Skredseminar på Lom 22/2-07 for å diskutere ulik praksis i metodevalg ved snøskredulykker. Deltakere fra NFS, 330, NRH, LT AS, NLA

Detaljer

TEMA. Stryn 05.11.14

TEMA. Stryn 05.11.14 TEMA Erfaring frå beredskapsøving i Bømlo kommune vinteren 2014 Odd Petter Habbestad Bakgrunn for øvinga Bestilling av beredskapsøving frå rådmann i BK, der tema skulle vera straumløyse over lengre tid.

Detaljer