MØTEINNKALLING SAKSLISTE 58/15 15/437 MØTEPLASS HOV SENTRUM - FREMDRIFT OG ORGANISERING

Transkript

1 SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: Tid: 09:00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf: snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 56/15 15/667 BOSETTING AV FLYKTNINGER /15 15/716 REHABILITERINGSPLAN /15 15/437 MØTEPLASS HOV SENTRUM - FREMDRIFT OG ORGANISERING 59/15 15/336 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN KULTURMINNER OG KULTURMILJØER FOR SØNDRE LAND KOMMUNE FORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN. 60/15 15/741 NYE BYGGESAKSREGLER FRA /15 15/407 DISPENSASJON FOR TILLEGGSAREAL TIL BOLIGTOMT GBNR 12/1,18 Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 62/15 15/606 SØKNAD OM STØTTE TIL BEVERTNING SKUTE KIRKE 100 ÅR 63/15 15/777 SØKNAD OM STØTTE FRA KOMMUNALE FOND HØST VÅR /15 15/776 REFERATSAKER TIL FORMANNSKAPETS MØTE Hov, 12.mai 2015 Terje Odden ordfører Kjeld Dag Svendsen formannskapssekretær

3 Sak 56/15 BOSETTING AV FLYKTNINGER Saksbehandler: Randi Marta Berg Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/667 Saksnr.: Utvalg Møtedato 56/15 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vektlegger at vi har en moralsk forpliktelse til å bistå medmennesker i nød. Av den grunn bør Søndre Land kommune bosette flere flyktninger slik anmodningen fra IMDI og departementet (BLI) ber om. Kommunestyret viser til de praktiske utfordringer Søndre Land kommune har med bosetting pr i dag og vedtar at vi ikke har mulighet til å bosette kvoteflyktninger eller øke antall bosettinger i Kommunestyret vil avvente tilbakemelding om 2016 til etter en sak om flyktningearbeidet i Søndre Land har vært oppe til politisk behandling høsten Vedlegg: Brev fra BLI-departementet av med vedlegg Bakgrunn: Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet (BLI) har sendt ut en undersøkelse om hvorvidt Norske kommuner har mulighet til å bosette flere kvoteflyktninger (overføringsflyktninger) i 2015 og Dette som et grunnlag for beslutning om Norge skal kunne ta i mot flere kvoteflyktninger. IMDI har kommet med en lenge planlagt tilleggsanmodning om ekstra bosettinger i Et slikt vedtak om ytterligere antall overføringsflyktninger vil komme i tillegg. Statsråden ber om tilbakemelding på hvor mange flyktninger vår kommune eventuelt kan bosette i løpet av 2015 og Svarfrist til departementet er For 2015 er forespørselen å ta i mot 4 kvoteflyktninger og en justert anmodning fra IMDI på 3, totalt 7 personer. For 2016 er forespørselen 5 kvoteflyktninger og en anmodning fra IMDI på 9 personer, totalt 14 personer. Vurdering: Side 3 av 32

4 Sak 56/15 Søndre land kommune har et vedtak på bosetting av 10 flyktninger pr år som gjelder ut Det er behov for nytt vedtak for neste fireårsperiode. I den forbindelse blir det fremmet en sak for kommunestyret om flyktningearbeidet framover i Søndre Land kommune. Ved inngangen til 2015 ventet 4 personer på bosetting fra Disse vil bli bosatt så snart alt er klart i tildelt bolig. Hittil i år er det bosatt 2 enslige altså skal vi bosett 8 personer til i år. Av disse er det bekreftet at det er 3 enslige menn. De resterende 5 vet vi ingen ting om. Det er også kommet 5 personer i familiegjenforening i En god bosetting avhenger av flere faktorer. Det er behov for egnede boliger, ressurser innen flyktningetjenesten, sosiale tjenester, helse, barnehage/skole, introduksjonsprogram og norskopplæring. Bolig Situasjonen i dag er at vi har behov for bolig til 8 personer til som skal bosettes i Hvis vi imøtekommer anmodningen, vil vi mangle bolig til 10 personer i inneværende år, og 14 til i Det er en stor utfordring å finne egnede boliger, og det oppleves som helt tilfeldig om vi finner boliger vi lever «fra hånd til munn». De fleste ønsker å bli bosatt i Hov/ Fall-området, og av integreringshensyn har vi i stor grad brukt boliger med sentral beliggenhet, og som gir kort vei til viktig infrastruktur, aktiviteter og til introduksjonsprogram/sølve. Kommunen har noen ledige leiligheter i Enger, og en kan vurdere å ta i bruk disse til formålet. Erfaringer viser imidlertid at flere opplever at det er «for langt» å reise fra Fall til Hov. Enger blir enda lenger unna, og dette kan få konsekvenser for integrering og oppfølging. Transport kan være en utfordring. Dersom vurderingen ender opp med at leilighetene i Enger skal benyttes til formålet, må kommunen være tydelig overfor den enkelte på at dette er det tilbudet vi kan gi. De fleste kommunale leilighetene har ett soverom. Vi mangler større leiligheter for familier. Det er avertert etter boliger på det private markedet, men med få tilbakemeldinger. Det er også undersøkt om mulighetene for å leie deler av boligmassen knyttet til SI Hov. Dette er ikke mulig pr dags dato. Det er flere flyktninger som venter på familiegjenforening, og disse kommer i tillegg til vedtak om bosetting. Kommunen har ikke ansvar for boliger ved familiegjenforening, men i praksis må vi som regel bistå. Da vil det være behov for større boliger til disse. Kommunen skal også ivareta andre vanskeligstilte på boligmarkedet, og de fleste har samme ønsker som flyktninger om å bo i sentrale strøk. Side 4 av 32

5 Sak 56/15 Kommunale tjenester Det kommunale ansvaret utføres av flyktningekonsulent, sosiale tjenester i NAV, introduksjonsprogrammet og andre kommunale tjenester som legetjeneste, helsestasjon, skole/barnehage. Et økt antall ordinære flyktninger vil naturlig kreve økt innsats fra de kommunale tjenestene. Bosetting av kvoteflyktninger (overføringsflyktninger) krever imidlertid mye større innsats fra kommunen enn de som blir bosatt fra mottak. Flyktningetjenesten I dag er flyktningetjenesten bemannet med ett årsverk. En økning av antall bosettinger vil medføre et økt ressursbehov. Tilbakemeldinger pr i dag, er at kapasiteten er sprengt. Rekruttering av flere ansatte vil ta noe tid. Helse Alle helseundersøkelser som ellers blir gjennomført i mottak, må skje i kommunen ved bosetting av kvoteflyktninger. Dette er et omfattende og viktig arbeid som må gjøres til rett tid, og som vil kreve ekstra ressurser fra legetjeneste, helsestasjon og evt psykisk helsevern. Det vil trolig også være behov for ekstra boveiledning. Barnehageplasser Det er for tiden ingen ledige plasser i barnehagene i Hov området. Derfor kan det bli vanskelig å finne barnehageplass hvis kommunen skal ta i mot familier med små barn. Introduksjonsordningen Introduksjonsprogrammet Kommunen har avtale med Sølve om gjennomføring av introduksjonsprogrammet. Avtalen gjelder for 15 personer. Det er 15 personer i programmet i dag. Bosetting av flere flyktninger vil medføre behov for utviding av avtalen med Sølve. Norskopplæring Kapasiteten på norskundervisning på Sølve, på Gjøvik læringssenter og i kommunens eget tilbud er stort sett utnyttet. De som er på introduksjonsprogrammet får sin undervisning på Sølve. Antallet elever ligger omkring 15. Skal kommunen ta i mot vesentlig flere flyktninger må det tilbudet antagelig utvides med en klasse. Kapasiteten på norskundervisning henger imidlertid sammen med antallet elever fra mottaket. Disse elevene er fordelt på Sølve, Gjøvik og Søndre Land hallen. Kontrakten som Søndre Land statlige mottak har med UDI går ut i oktober Skulle mottaket bli nedlagt vil det bli ledige plasser på norskundervisning. Finansiering Integreringstilskudd Side 5 av 32

6 Sak 56/15 Kommunen vil få ordinære integreringstilskudd for de som bosettes. Alle kommuner får tilskudd etter samme satsstruktur og nivå. Satsene for bosetting i 2015 er for voksne, for barn, og for enslige voksne. I tillegg gis det et engangstilskudd på til barnehagebarn og som eldretilskudd. Tilskuddet trappes gradvis ned over 5 år. Tilskudd for de som ble bosatt i 2011 er i dag Integreringen må antas å være mer krevende og ta lengre tid for de som kommer på overføringsordning. Tilskudd til norskundervisning Det gis et eget tilskudd til norskundervisning over 3 år. Tilskuddet dekker kostnadene ved tjenesten. Tilskudd fra Husbanken til boliger Husbanken gir tilskudd til utleieboliger for vanskeligstilte. Det kan gis tilskudd ved: - oppføring av nye boliger - kjøp av boliger - utbedring av bolig som bidrar til økt kvalitet. Dette gjelder særlig med hensyn til universell utforming og energi/miljø. - etablering av utleieboliger ved at kommunen sikres tildelingsrett Det gis ikke tilskudd til ordinært vedlikehold og rehabilitering av utleieboliger. Utmålingen av tilskuddet skal være basert på økonomien i prosjektet. Maksimalt tilskudd skal ikke overstige det som er nødvendig for å sikre fastsatt avkastning når gjengs leie legges til grunn. Tilskuddet kan ikke overstige 40 % av godkjente prosjektkostnader. Oppsummering Det vil med andre ord være behov for et mer omfattende program som skal være forberedt og på plass før bosettingen, der flere parter er viktige. Flere bosettinger kan også gi nye muligheter med tanke på hvordan vi ser for oss å organisere arbeidet. Dette er tanker som vil bli vurdert i en egen sak til kst om flyktningearbeidet i Søndre Land kommune. Side 6 av 32

7 Sak 57/15 REHABILITERINGSPLAN Saksbehandler: Lene Nilssen Arkiv: 131 G10 Arkivsaksnr.: 15/716 Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/15 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar fremlagte Rehabiliteringsplan for Søndre Land kommune. Planen skal være retningsgivende for kommunalområdets arbeid med rehabilitering og habilitering i planperioden Kostnadskrevende tiltak i planen vurderes i forbindelse med handlings- og økonomiplanarbeidet. Vedlegg: Re-/Habiliteringsplan Bakgrunn: Gjeldende rehabiliteringsplan ble utarbeidet i 2005 og politisk vedtatt i I ettertid er det kommet nye lovverk og forskrifter som omhandler rehabilitering, habilitering og kommunens oppgaver knyttet til mennesker med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Samhandlingsreformen, der målet er endret oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjeneste og kommuner, gjelder også rehabilitering og habilitering. Dette er også slått fast i stortingsmelding nr 14 ( ) om kommunereform og oppgaveoverføring til nye og større kommuner. I tillegg har det skjedd såpass store endringer siden 2006, også organisasjons-messig i vår kommune, at det ikke var sett på som formålstjenlig med revidering av gjeldende plan, men utarbeiding av ny fireårig re-/habiliteringsplan. En arbeidsgruppe som ble nedsatt av kommunalsjef for helse, omsorg og velferd, har i perioden oktober 2014 til april 2015, utarbeidet forslag til ny re-/habiliteringsplan for perioden Arbeidsgruppa har vært bredt sammensatt med deltakere fra hjemmetjenesten, legetjenesten, hjemmesykepleien, sykehjem, fysio- og ergoterapeitjenesten samt brukerrepresentanter fra rådet for funksjonshemmede og eldrerådet. Planen har vært til høring i alle avdelinger i kommunalområdet helse, omsorg og velferd samt vært behandlet i kommunalområdets ledergruppe, det fremkom ingen innsigelser til planen. Side 7 av 32

8 Sak 57/15 Vurdering: Re-/habiliteringsplanen er en temaplan og vil sammen med kommuneplanens samfunnsdel være styrende for kommunalområdets virksomhet. I tillegg legges det føringer fra sentrale myndigheter både i form av stortingsmeldinger og rundskriv til kommunene. Denne planen er tilpasset nytt lovverk og i henhold til endret intern organisering. Det er omfattende tiltak som blir foreslått i planen, og det vil være nødvendlig å tilføre ressurser til arbeidet for å oppnå forventede resultater. Det anbefales blant annet å Etablere en selvstendig rehabiliteringsenhet Satse på hverdagsrehabilitering Fortsette arbeidet i velferdsteknologiprogrammet Ha stort fokus på hverdagsmestring Videreutvikle frisklivssentralen Bidra til at vi har hensiktsmessige boliger Tiltakene som er foreslått er ikke satt opp i prioritert rekkefølge. Det er heller ikke utarbeidet kostnadsoverslag for tiltakene da en del av disse vil måtte medføre ytterligere utredninger. Kostnadskrevende tiltak må vurderes i forbindelse med handlings- og økonomiplanarbeidet. Rehabiliteringsplanen behandles i komite for helse, omsorg og velferd den , og i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldrerådet den Side 8 av 32

9 Sak 58/15 MØTEPLASS HOV SENTRUM - FREMDRIFT OG ORGANISERING Saksbehandler: Pål Rønningen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/437 Saksnr.: Utvalg Møtedato 58/15 Formannskapet Innstilling: 1. Formannskapet vedtar fremlagt fremdriftsplan og organisering for etablering av møteplass Hov sentrum 2. Formannskapet vedtar at komite for lokalsamfunn er styringsgruppe for gjennomføring av forstudie etablering av Møteplass Hov sentrum Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Formannskapet vedtok 25. mars å gi rådmannen i fullmakt til å inngå avtale om kjøp av Fladsrudgården, Hovsbakken 2, 2860 Hov innenfor en økonomisk ramme på inntil kr 4 mill. Formannskapet vedtok videre at prosjektet finansieres ved omprioriteringer på opprinnelig investeringsbudsjett for 2015 i forbindelse med revideringen etter 1. tertial. Kjøpet er nå gjennomført og det er behov for å planlegge videre fremdrift og organisering for etablering av Møteplass Hov sentrum. Vurdering: For å sikre en rask og god prosess i forbindelse med etablering av Møteplass Hov sentrum i Hovsbakken 2 er det viktig å få planlagt prosjektet godt med tydelig fremdriftsplan og organisering. Med organisering menes hvem som skal involveres i forbindelse med etablering av Møteplass Hov sentruum. Forstudie etablering av Møteplass Hov sentrum omfatter følgende hovedaktiviteter: Anskaffe eiendommen Hovsbakken 2 Foreta en miljøsaneringsrapport Avklare hvor mye av bygningsmassen som skal rives Gjennomføre rivning av den bygningsmassen som skal rives, jfr. pkt. ovenfor Side 9 av 32

10 Sak 58/15 Utarbeide forstudie som skal synliggjøre fremtidig bruk av eiendommen, inkludert avklare mulige samarbeidspartnere Vedta forstudien, som beslutningsgrunnlag for videre prosess Prosjektplanen er avgrenset til anskaffelse av eiendommen og gjennomføring av forstudie. Ny prosjektplan utarbeides på bakgrunn av vedtatt forstudie. Forstudien kan deles i følgende faser, gjennomføringsperiode og med sluttmilepæl: Fase Gjennomføringsperiode Sluttmilepæl Prosjektetablering Mai 2015 Prosjektplanen er godkjent Foreta en miljøsaneringsrapport Mai 2015 Miljøsaneringsrapport mottatt Avklare hvor mye av bygningsmassen som skal rives Gjennomføre rivning av den bygningsmassen som skal rives Utarbeide forstudie som skal synliggjøre fremtidig bruk av eiendommen, inkludert avklare mulige samarbeidspartnere Mai Juni 2015 Juli August 2015 Mai Oktober 2015 Opprinnelig Fladsrud bygning avklart, som grunnlag for rivningsfasen Rivning gjennomført Forstudie vedtatt som innspill til investeringsprogram 2016 og gjennomføring av hovedprosjekt Skissert framdriftsplanen er ambisiøs, men vurderes som gjennomførbar. En vesentlig usikkerhet er kostnadene for rivning av bygningsmasse, både i forhold til fremdrift og økonomisk ramme. Vedrørende organisering av prosjektet anbefales det å følge PLP (ProsjektLederProsessen) metoden som er en anbefalt metodikk ved gjennomføring av prosjeketer. Nedenfor beskrives de ulike rollene i organiseringen. Prosjekteier Formannskapet er prosjekteier. Side 10 av 32

11 Sak 58/15 Styringsgruppe Komite for Lokalsamfunn er styringsgruppe. Prosjektansvarlig Kommunalsjef for Lokalsamfunn/Stab er prosjektansvarlig. Prosjektledelse Prosjektleder er leder for Opptur prosjektet. Prosjektleder har ansvaret for at prosjektet gjennomføres i henhold til vedtatt prosjektplan og innenfor vedtatt budsjett. Det kan innenfor enkelte fagområder være aktuelt å innhente ekstern bistand. Prosjektgruppe Det opprettes en prosjektgruppe som gjennomfører forstudien. Sentrale avdelinger som må involveres er Bygg og vedlikeholdsavdelingen, Arealforvaltning, Teknisk drift, samfunnsplanlegger og kulturkontoret. Videre involveres eksterne aktører ved behov. Tillitsvalgte og verneombud involveres også ved behov. Status i prosjektet rapporteres til komite for Lokalsamfunn og formannskapet holdes orientert. Når forstudien er gjennomført og vedtatt er det hensiktsmessig at prosjektet reorganiseres i samsvar med vedtatt videre prosess. Side 11 av 32

12 Sak 59/15 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN KULTURMINNER OG KULTURMILJØER FOR SØNDRE LAND KOMMUNE FORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN. Saksbehandlere: Lars Harald Weydahl / Lars Erik Narmo Arkivsaksnr.: 15/336 Arkiv: 144 C50 Saksnr.: Utvalg Møtedato 59/15 Formannskapet Innstilling: 1. Formannskapet i Søndre Land kommune vedtar at forslag til «Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer for Søndre Land kommune » legges ut til offentlig ettersyn, med hjemmel i Plan- og bygningsloven Høringsperioden for planprogrammet settes til 1.juni 1.august Vedlegg: 1. Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer for Søndre Land kommune Forslag til høring versjon 11. mai Varsel om oppstart av planprogram kommunedelplan kulturminner. Varselbrev av Innspill til varsel om oppstart av planprogram kommunedelplan kulturminner sammendrag. Bakgrunn Søndre Land kommune har i samarbeid med Nordre Land søkt midler fra Riksantikvarens kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen til utarbeidelse av en kompetanseplan, kulturminneplan og kulturminneregistrering. Søknad om utarbeidelse av en kompetanseplan (eller «kompetansemodell») ble avslått både i 2013, 2014 og Sammen med Nordre Land fikk kommunen imidlertid innvilget midler til registreringsarbeid som del av kulturminneplanen fra Riksantikvaren, fordelt fra Kulturarvenheten i Oppland fylkeskommune. Det ble innvilget kr ,- ved begge søknadsrundene i 2013 og i 2014 på deling med Nordre Land kommune. Kulturminneregistreringen, som utføres av bygningsvernrådgiver Dag Lindebråten ved Randsfjordmuseene AS, er planlagt sluttført i Hva som er prioritert i dette registreringsarbeidet av nyere tids kulturminner går fram av planprogrammet. I forbindelse med siste søknadsrunde i februar 2014 vedtok formannskapet i Søndre Land å påbegynne i 2015 utarbeidelsen av en kommunedelplan for kulturminner (sak 19/14). Side 12 av 32

13 Sak 59/15 Utover kostnader knyttet til registreringsarbeidet får ikke kommunene tilskudd til å lage selve kulturminneplanen, dette må finansieres av kommunen selv. Søndre Land kommune har liten kapasitet til dette arbeidet så lenge annet viktig planarbeid (kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner) krever tiden til arealplanlegger. I tillegg er det viktig med kompetanse utenfra særlig med bakgrunn i at kommunen gjentatte ganger har fått avslag til støtte for utarbeidelse av kompetanseplan for kulturminner; et arbeid som ville tilført mye faglig inn i kulturminneplanen. Det ble bevilget for både 2015 og 2016 øremerket kulturminneplanen i kommunes handlings- og økonomiplan Prosjektleder ble etter offentlig utlysning ansatt i engasjement med deltidsstilling fra 1. mars 2015 og ut Kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer for Søndre Land kommune (omtales videre som kommunedelplan kulturminner eller kulturminneplan) ble påbegynt våren 2015 og planlegges sluttført i løpet av Planarbeidet gjennomføres i henhold til PLP-modellen (prosjektlederprosess modellen) tilpasset planprosessen i Plan- og bygningsloven, der avdelingsleder ved Arealforvaltning Lars Harald Weydahl er prosjektansvarlig og kulturminneplanlegger Lars Erik Narmo er prosjektleder. Det er etablert en bred faglig administrativ arbeidsgruppe fra kommunen som skal bistå prosjektleder, her deltar også bygningsvernrådgiver fra Randsfjordmuseene. Det har allerede vært et arbeidsmøte i gruppa i forbindelse med innholdet i planprogrammet. I tillegg åpner planprosessen for å opprette ad hoc grupper etter behov. Formannskapet er styringsgruppe for planarbeidet siden dette er en kommunedelplan etter plan- og bygningsloven. Det er valgt å utarbeide kulturminneplanen som en del av kommunens plansystem iht. Plan- og bygningsloven. Dette er også anbefalt av Riksantikvaren. En slik prosess er noe arbeidskrevende, men det sikrer god medvirkning, offentlig ettersyn, god forankring politisk og med vedtak i kommunestyret. Planprogrammet som nå skal til offentlig ettersyn, setter føringer for innholdet i selve kulturminneplanen og vil være en prosjektplan for det videre arbeidet. Selv om kulturminneplanen følger offentlig saksbehandlingsprosess som kommuneplaner for øvrig, er dette en temaplan som ikke har juridisk bindende plankart eller planbestemmelser. De viktigste elementene i kulturminneplanen kan imidlertid ved rullering av kommuneplanen tas inn i dette planverket med juridisk binding. I tillegg vil handlingsdelen gi føringer for prioriteringer som kan gjøres i kommunens økonomiplan. I tillegg er det et viktig verktøy i kommunal saksbehandling, ikke minst i byggesaker og tilskuddsforvaltningen. Følgende er hentet fra Riksantikvarens hjemmeside: Plan- og byggesaksbehandlere vil med en slik plan lettere kunne ta hensyn til disse verdiene, kultur- og skoleetatene kan bruke kulturminnene til å skape gode opplevelser, næringslivet kan utvikle gode tilbud basert på kulturarven og eiere og andre berørte får større forutsigbarhet og muligheter for hjelp og støtte til bruk og vedlikehold. Oppsummert saksgang så langt: Invitasjon fra Oppland fylkeskommune «Styrking av kommunal kulturminnekompetanseinformasjon vedr. lokale registreringer og kulturminneplanarbeid i Oppland, første søkeromgang. Side 13 av 32

14 Sak 59/15 Felles søknad fra N. og S. Land kommune av Tilsagn om kr ,- gis og arbeidet med registrering i regi av Randsfjordmuseene kan starte opp i Invitasjon fra Oppland fylkeskommune 18.des.2013 om å søke på midler til andre søkeomgang. Vedtak i formannskapet om felles søknad med Nordre Land om tilskudd til fortsettelse av registreringsarbeid for kulturminner for 2014 der arbeidet inngår i framtidig kulturminneplan som påbegynnes i Sak 19/14 av Felles søknad med Nordre Land av om midler til andre søkeomgang. Tilsagn om nye kr ,- gis og arbeidet med registreringene kan fortsette i 2014/15 Engasjere kulturminneplanlegger etter utlysning fra 1.mars 2015 Kunngjøring i Oppland Arbeiderblad om oppstart av kulturminneplan med frist for å gi innspill Varselsbrev om oppstart av planprogram kulturminneplan av med innbydelse til innspill. Innspill og hvordan disse er innarbeidet: Det kom få innspill til varsel om oppstart av planprogram kommunedelplan kulturminner, se sammendrag vedlagt. Nedenfor en kort omtale: 1. Jernbaneverket: Ingen registrerte aktuelle objekter i kommunen i jernbaneverkets landsvernplan, ønsker å kunne uttale seg hvis forslag om kulturminner/kulturmiljøer berører Valdresbanen. 2. Kirkevergen i S.Land: Oppmerksomhet vedr. kirkene i S.Land ønskes med bevaringsverdige gravminner på kirkegårdene. Ønsker seg registrering av gravminner. Hva som registreres må bli en prioriteringssak grunnet forholdsvis små ressurser til rådighet, er så langt ikke prioritert bevaringsverdige gravminner på kirkegårdene i planprogrammet, men de listeførte kirkene vil vurderes inn i kulturminneplanen. Det kan bemerkes at det vil legges inn en hensynssone rundt kirkene i kommuneplanen i neste høringsrunde. 3. Kunstland AS: Ønsker å se sin næringsvirksomhet i tilknytning til kulturminneplanen. Det kan bemerkes at det er prioritert kulturminner/kulturmiljøer på Veståsen, bl.a. fløtningsanlegg. 4. Kulturarvenheten, Oppland fylkeskommune: Kulturarvenhetens tidligere innspill til pågående kommuneplanprosess allerede er innarbeidet i forslag til planprogrammet. Kulturarvenheten viste til de samme forhold i sin høringsuttalelse til varsel om oppstart av planprogrammet. I tillegg påpekte Kulturarvenheten ytterligere to forhold, nemlig; Kompetansemodell. Faglig rådgivning fra fylkeskommunen. Kulturarvenheten stiller spørsmål ved kommunens valg av kompetansemodell mht. engasjement av ekstern kompetanse for å utarbeide kulturminneplanen. Fylkeskommunen stiller således spørsmål Side 14 av 32

15 Sak 59/15 ved at kompetansen om kulturminner forsvinner ut av kommunen etter at planen er fullført. Vi ser det prinsipielle ved problemstillingen, men utarbeidelsen av en kulturminneplan vil i seg selv heve kompetansen om kulturminner i ulike sektorer i kommunen. Det er allerede etablert samarbeid på tvers av ulike sektorer i kommunen i arbeidet med planprogram for kulturminner. Medvirkningsprosessen har så langt vært kompetansehevende og dette vil bli videreført. Fylkeskommunen foreslår møter for faglig rådgivning til prosjektet. Prosjektleder arbeider i deltidsstilling der arbeidet gjennomføres i tidsavgrensede bolker. Det var derfor ikke praktisk mulig å delta i samling/møte i forkant av høringsprosessen for planprogrammet slik Fylkeskommunen ønsket. I det videre forutsettes det at rådgivning samordnes med lokal gjennomføring av prosjektet. Planprogrammet bidrar til bedre forutsigbarhet for dette. Planprogrammets innhold: Det er innledningsvis brukt en del plass på historien i Søndre Land. Dette for å gi en bakgrunn for de kulturminner og kulturmiljøer som finnes, både for det som er automatisk fredet og for nyere tids kulturminner. Den historiske utvikling for bosetning, næringsliv og ferdsel endrer seg over tid og er i sum det mangfold av kulturminner vi finner rundt omkring i kommunen i dag. Planprogrammet peker videre på nytteverdien av kulturminneplan og føringer for arbeidet, både nasjonalt, regionalt og lokalt. Planprogrammet avgrenser utredningsarbeidet, forteller om metode for arbeidet, hvordan planprosessen og framdriften vil være og hvordan arbeidet er organisert. Framdriftsplan planprogram: Etter behandling i formannskap sendes planprogrammet offentlige planmyndigheter, nabokommuner, de politiske partier, kommunale råd og utvalg, lokale organisasjoner/foreninger, grunneierlag m. fl. for eventuelle uttalelser. Planprogrammet legges ut på servicetorget i Søndre Land rådhus, på bibliotek i Hov, samt på Søndre Land kommunes hjemmesider. Offentlig ettersyn kunngjøres i Oppland arbeiderblad. Høringsfrist settes til 1.august med vedtaksbehandling i kommunestyret 7.sept Vurdering: Vedtaksfredete og automatisk fredete kulturminner ivaretas av den regionale kulturminneforvaltningen. I henhold til kulturminneloven og plan- og bygningsloven har kommunen et større selvstendig ansvar i forvaltningen av nyere tids kulturminner, det vil si alle kulturminner yngre enn reformasjonen år Unntak fra dette er stående bygninger der grensa for automatisk fredning er Nyere tids kulturminner også stor verdi, ikke minst lokalt og utgjør en viktig del av kommunens kulturhistorie. Det er viktig å få fram kunnskap om disse verdiene slik at disse kulturminner og kulturmiljøer kan forvaltes på en best mulig måte. Søndre Land kommune bør derfor prioritere nyere tids kulturminner i sin kommunedelplan kulturminner. Planprogrammet åpner også opp for å omtale og ta inn automatisk fredete kulturminner, ikke minst der disse utgjør en del av kulturmiljøet i lag med nyere tids kulturminner. Sefrak-registeret er det viktigste register for nyere tids kulturminner, men her er begrensningen år Det finnes således ikke noe register for kulturminner som er yngre enn dette. Kulturminneplanen tar utgangspunkt i Randsfjordmuseene AS tidligere verdivurdering av 1809 objekter i Sefrak-registeret i Søndre Land. Selv om det foreligger et omfattende og godt register for Sefrak i kommunen, er det stort behov for supplerende registreringer, men midlene er begrenset og Side 15 av 32

16 Sak 59/15 registreringene må gjennomføres over tid. Det pågående registreringsarbeidet utført av Randsfjordmuseene tar utgangspunkt i nyere tids kulturminner etter 1900 siden det ikke foreligger registeringer for dette. Rådmann vurderer det framlagte planprogram som en god prosjektbeskrivelse for gjennomføring av kommunedelplan kulturminner og anbefaler det for offentlig ettersyn før vedtak i kommunestyret. Side 16 av 32

17 Sak 60/15 NYE BYGGESAKSREGLER FRA Saksbehandler: Johan Slåtsveen Arkiv: 026 U51 Arkivsaksnr.: 15/741 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/15 Formannskapet Innstilling: Søndre Land Formannskap tar orienteringen om forenklinger i byggesaksforskriften til etterretning. Bakgrunn: Den nåværende regjering ønsket å forenkle vanlige små byggesaker for folk flest. De ønsket å unnta mindre tiltak for søknadsplikt med saksbehandling og kommunale gebyr. Følgende endringer er vedtatt og trår i kraft : Oppføring av uthus/garasje på inntil 50 m 2 inntil 1 meter fra nabogrense. Tilbygg inntil 15 m 2 som ikke inneholder rom for varig opphold eller beboelse. Reparasjon av bygningstekniske installasjoner. Levegg med lengde inntil 10 meter og høyde 1,8 meter inntil 1 meter fra nabogrense. Levegg med lengde inntil 5 meter og høyde 1,8 meter kan plasseres i nabogrense. Antennesystem med høyde inntil 5 meter, parabolantenne med diameter 1,2 meter, parabolantenne med høyde inntil 2 meter. For støttemur inntil 1 meter er kravet til minimumsavstand redusert fra 2 til 1 meter fra nabogrense. For mindre fylling eller planering er minimumsavstand fra nabogrense til fyllingsfot redusert fra 2 til 1 meter. Dette gjelder også for intern veg, biloppstillingsplasser og oppstillingsplass for landbruksmaskiner på landbrukseiendommer. Permanente gjerder og anlegg som er godkjent etter reindriftsloven. Nabovarsling kan foregå pr epost, kan unntas ved ny detaljplan og må oppgi hvilke bestemmelser det søkes dispensasjon fra. Nye tidsfrister for både kommuner og regionale myndigheter. Kommunene har adgang til ensidig fristforlengelse for at saker skal sikres at de er tilstrekkelig opplyst. Det utstedes ikke ferdigattest for saker omsøkt før For saker mellom 1998 og 2010 kan det utstedes ferdigattest på bakgrunn av egenerklæringer. Ingen unntak for tiltak etter OBS!! Ny hjemmel i byggesaksforskriftens 16-1 til å gi overtredelsesgebyr til den som utfører eller lar utføre tiltak eller virksomhet som nevnt i plan- og bygningsloven Side 17 av 32

18 Sak 60/ i strid med et klart forbud eller påbud i reguleringsplan eller kommuneplanens arealdel. Vurdering: De vedtatte forenklingene er ment å skulle hjelpe allmennheten til en enklere hverdag ved bygging av mindre tiltak. I praksis så har allmennheten fått en større frihet, men med den friheten følger også et større ansvar med mulig overtredelsesgebyr som konsekvens. Nå er det tiltakshaver som er ansvarlig for at alle tiltak er i henhold til godkjente planer. Ingen av forenklingene kan gjennomføres dersom de strider mot gjeldende planverk, eller andre regler som f.eks byggegrense mot veg eller jernbane. Ingen tiltak kan gjennomføres i 50 meters sone til vassdrag med byggeforbud. Dette gjelder også gjenoppbygging som blir definert som hovedombygging. Her i Søndre Land kommune har vi en stor utfordring med mange spredte boligtomter i LNF område. Alle tiltak som ikke er stedbunden næring vil være i strid med kommuneplanens arealdel, og kan ikke gjennomføres uten dispensasjonsbehandling på eiendommer som er merket LNF. Dette gjelder både vanlige bolig- og fritidsboligeiendommer. Alle nye bygninger skal meldes til Søndre land kommune for at de skal føres inn i matrikkelen. Statens kartverk jobber med en løsning der allmennheten kan logge seg inn og legge inn data for ny bygning selv. Når dette er klart er ikke fastlagt. For å vise at tiltakshaver har fått større ansvar er det vedtatt ett nytt punkt om overtredelsesgebyr. Det nye punktet går direkte mot overtredelse av planer og er i størrelse som følger: 1. Inntil kr ved vesentlige brudd på rettslig bindende kommuneplan og reguleringsplan. 2. Inntil kr ved vesentlige brudd på rettslig bindende kommuneplan og reguleringsplan som har ført til, eller gir stor mulighet for at det kan føre til, personskade, vesentlig materiell skade eller skade for miljøet. Departementet har gitt tydelige signaler på at kommunene må bli flinkere til å utføre tilsyn. Forenklingene er ment å skulle frigjøre tid fra skrivearbeid til tilsyn og ulovlighetsoppfølging. Side 18 av 32

19 Sak 60/15 Verdt å merke seg er at ved ny detaljplan kan nabovarsling unntas for alle bygg de første fem årene dersom planen er så detaljert og godt opplyst at nabointeressene blir ivaretatt i reguleringsprosessen. Dette vil være mest aktuelt i sentrale områder og ikke i hyttefelt. De vedtatte forenklingene gir tydelige signaler på at tiltakshaver får større frihet, mere ansvar og økonomiske konsekvenser. MEN, det gir også tydelige signaler til kommunene på at de må bli flinkere til å utarbeide og revidere sitt planverk slik at dette blir reelle forenklinger for innbyggerne. Departementet og Direktorat for byggkvalitet har startet satsing på at byggesaksbehandling kan foregå på en elektronisk selvbetjent plattform. Dette stiller enda større krav til kommunene og planleggerkompetanse i fremtiden. Disse endringene kan føre til mindre gebyrinntekter, men samtidig mere arbeid med tilsyn og ulovlighetsoppfølging. Derfor kan det være en tanke å se på planleggerkapasiteten i kommunen og vurdere effektivitetstiltak når det gjelder Søndre Land kommune sine rutiner og delegeringsreglement i forbindelse med dispensasjonsaker som er veldig tidkrevende. Side 19 av 32

20 Sak 61/15 DISPENSASJON FOR TILLEGGSAREAL TIL BOLIGTOMT GBNR 12/1,18 Saksbehandler: Johan Slåtsveen Arkiv: GBNR 12/1,18 Arkivsaksnr.: 15/407 Saksnr.: Utvalg Møtedato 61/15 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i Lov om planlegging og byggesaksbehandling 19-2 og gjeldende delegeringsreglement avslår Søndre land formannskap søknad om dispensasjon for tilleggsareal til gbnr 12/18, da lovens krav om en overvekt av fordeler mot ulemper ikke er til stede. Bakgrunn: Eiendom: gbnr 12/1 og 12/18 Søker. Søker om: Lars Nybakke Areal: ca 350 m 2 Areal på dagens boligtomt: 2511 m 2 Beliggenhet: Planstatus: Grensejustering for fradeling av tilleggsareal til eiendom med gbnr 12/18. Fluberg LNF område i kommunedelplan for Fluberg. Lars Nybakke ønsker å foreta en grensejustering for å fradele ca 350 m 2 som skal brukes til tilleggsareal til eksisterende boligeiendom med gbnr 12/18. I hht Matrikkelforskriften 34 tredje ledd kan grensejustering foretas når involverte enheter økes eller reduseres med inntil 5 prosent. I dette tilfelle vil det si at maks areal vil være 125 m 2. Omsøkt areal er oppgitt til 350 m 2. Søknaden vil derfor behandles som dispensasjonsøknad om fradeling i henhold til plan og bygningslov. Side 20 av 32

21 Sak 61/15 Saken er ikke nabovarslet. Dersom det blir et positivt vedtak må saken nabovarsles og en nærmere vurdering av naturmangfoldloven foretas. Vurdering: Utsnitt av kart som viser ønsket areal med stiplet linje, og en eventuell plassering av fremtidig stall. Både boligeiendommen og ønsket tilleggsareal ligger som LNF område i kommunedelplan for Fluberg. Oppgitt grunn for tilleggsareal er for å kunne føre opp en stall en gang i fremtiden. Arealressurs. Omsøkt areal ligger avmerket i arealressurskart som: lettbrukt dyrkbar jord. Naturmangfold. Ved oppslag i «Naturbase innsyn» er det ikke funnet registreringer som tilsier at området bør undersøkes nærmere. Arealet er lite i omfang, bare 350 m 2. Da Side 21 av 32

22 Sak 61/15 dispensasjonsøknaden er vurdert til ikke å inneholde en overvekt av fordeler mot ulemper, er ikke naturmangfoldlovens 8-12 videre vurdert. Kulturminner. Ved enkelt oppslag på kartlag for kulturminner i Naturbase, er det ikke funnet registreringer av kulturminner innenfor omsøkt område. Dispensasjonsgrunnlag. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Søknaden er avmerket på søknadsskjema som en grensejustering. Men det er vedlagt en dispensasjonsbegrunnelse. Da vilkårene for grensejustering ikke er tilstede for den størrelse som er ønsket, er søknaden definert som en dispensasjon fra gjeldende kommunedelplan. Både boligeiendom og omsøkt areal er definert som LNF, men fradelt boligareal er bebygget og i bruk til boligformål. Omsøkt areal er utmark med produktiv skog av høy bonitet, definert som lett dyrkbar jord. Fordeler: Eier av bolig ønsker mulighet for oppføring av stall. Ulemper: Arealdisponering av lett dyrkbar jord (skog av høy bonitet) til boligareal uten reguleringsplan. Hestehold på relativt sett små eiendommer som er tiltenkt boligformål (naboforhold og mulighet for forsvarlig dyrehold). Omsøkt boligeiendom ligger i LNF område, men ligger nær inntil boligområde med flere naboer. Selv om boligeiendommen som er på 2,5 daa kan synes romslig, er det ikke opplyst om hvordan hesteholdet skal være. Store dyr som hester krever areal for lufting, opphold og gjødselhåndtering. Rådmannen ser det som lite egnet å blande husdyrhold med hest inn i boligområde som består av eneboliger. Omsøkt areal som tilleggsareal til boligformål ansees å være i strid med kommuneplanens bestemmelse nr 15 som kun tillater tiltak i forbindelse med stedbunden næring i LNF områder. Privat hestehold på boligeiendom er ikke stedbunden næring. Side 22 av 32

23 Sak 61/15 Saken har vært på høring Fylkesmann og Oppland fylkeskommune. De minner om at lovens krav til en overvekt av fordeler må være på plass før en dispensasjon kan innvilges. En dispensasjon skal være et unntak fra gjeldende planverk. En dispensasjon skal gis ut fra allmennhetens fordeler, og ikke private interesser. I denne saken er det kun eiers ønske om å kunne føre opp en stall som er grunngitt. Rådmannen kan ikke se at det er grunngitt flere fordeler sett ut fra allmennhetens synsvinkel i denne saken. Søknaden er derfor vurdert til ikke å inneholde lovens krav til en dispensasjon fra gjeldende kommunedelplan. Side 23 av 32

24 Sak 62/15 SØKNAD OM STØTTE TIL BEVERTNING SKUTE KIRKE 100 ÅR Saksbehandler: Tone Gellein Arkiv: 223 C03 Arkivsaksnr.: 15/606 Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/15 Formannskapet Innstilling: 1. Formannsskapet vedtar å støtte søknaden med et tilskudd på kr Beløpet belastes fritt disposisjonsfond som reduseres fra Kr til kr Vedlegg: Søknad fra Skute Menighetsråd Bakgrunn: Skute Menighetsråd søker i brev av d.å. om tilskudd til bevertning under festgudstjenesten som skal arrangeres 14.juni i forbindelse med at kirken feirer 100 års jubileum i år. Festgudstjenesten blir et arrangement med mange inviterte gjester, tidligere prester og biskop Solveig Fiske. Menighetsrådet regner med rundt 300 besøkende. Den påfølgende kirkekaffen skal etter planen foregå på kirkebakken med servering av snitter, kaker, kafe, frukt og mineralvann. Det er til denne serveringen menighetsrådet søker kommunen om støtte. Serveringen har et budsjett på kr ,-. Vurdering: Rådmannen er positiv til søknaden. Skute kirke er et ærverdig og viktig bygg i vår kommune. Bygget har stor arkitektonisk verdi sammen med utsmykkinger innvendig av kjente billedkunstnere. 100-årsjubileet settes det stort fokus på i år, og arrangementet etter festgudstjenesten med biskop Fiske og gjester til stede 14. juni gir en god mulighet for hele kommunen å samles på Skute i denne anledningen. Side 24 av 32

25 Sak 63/15 SØKNAD OM STØTTE FRA KOMMUNALE FOND HØST VÅR 2015 Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: 242 U01 Arkivsaksnr.: 15/777 Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/15 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar at tilskudd gis fra næringsfond og DA midler på følgende vilkår: Fra næringsfond: Ole Andrè Hesla gis 46 % tilskudd, som tilsvarer kroner av beløpet til investering på kroner. Kari Snipstad gis 26 % tilskudd, tilsvarende kroner av beløpet til investering på kroner. Stiftelsen Solliakollektivet gis et tilskudd på kroner, som utgjør ca 5 % av investert beløp etter fratrukket BU støtte, på 4,2 millioner kroner. Henning Engen gis tilskudd på kroner, som utgjør ca 6 % av planlagt investert beløp på kroner, og 8 % av planlagt beløp fratrukket kroner i BU tilskudd. Sverre Trætteberg får disponere tilskudd på kroner, gitt i 2014 til både potetopptager og istandsetting av sagbygning. Land Catering gis et tilskudd til på kroner, som utgjør 50 % av investeringene til markedsføring. Vilkår for utbetaling av tilskudd fra næringsfond: Tilskuddene utbetales etter anmodning om utbetaling med påført kontonummer. Anmodningen skal inneholde dokumentasjon på investerte beløp i form av bilag, anslått verdi på egne materialer og timelister for eget arbeid i tråd med søknaden. Tilskuddet utbetales med vedtatt prosentsats av godkjent kostnad. Bevilgningene belastes post og finansieres ved at saldo på næringsfond reduseres fra ,73 til ,73 Fra DA midler: Søndre Land sau og geit gis et tilskudd på 66,7 % inntil kroner til utdanning av kadaverekvipasjer som skal nyttes i beiteområdene i Søndre Land. Søndre Land kommune gis et tilskudd på kroner til støttekjøp av Core-Trigger produkter fra Pur Plast AS. Tilskuddet gis med 100 %. Hov båtforening gis et tilskudd på inntil kroner til flytebrygger som skal brukes til utvidelse av Hov og Holmen småbåthavn, og et tilskudd på kroner som skal brukes til innkjøp av flytebrygge til ungdommen. Tilskuddet gis med inntil kroner, og 46 % av godkjent kostnad på kroner. Vilkår for utbetaling av tilskudd: Side 25 av 32

26 Sak 63/15 Tilskuddene utbetales etter anmodning om utbetaling med påført kontonummer. Anmodningen skal inneholde dokumentasjon på investerte beløp i form av bilag, anslått verdi på egne materialer og timelister for eget arbeid i tråd med søknaden. Tilskuddet utbetales med vedtatt prosentsats av godkjent kostnad. Bevilgningene belastes post og finansieres ved at saldo på DA - fond reduseres fra ,00 til ,00 Vedlegg (utrykt): 8 vedlegg: Kort oppsummering av hver søknad. Bakgrunn: På grunn av mulig etablering av lager for «Skeidar» i Hov møbel, og tilsagn gitt til denne etableringen, ble de kommunale fondene tømt på høsten Skeidaretableringen ble ikke avgjort før sent i 2014, og midlene ble tilbakeført til fond i februar Denne hendelsen har gjort at det ligger mange søknader «på vent». Rådmannen velger å lage en sak der alle søknadene behandles og sammenlignes for å gjøre en så riktig tildeling som mulig. Forretningside med investeringstall. Søker, navn Forretningside Total investering/ omsøkt investering. (se vedlegg) Ole Andrè Hesla og Vibeke Bakken Kari Snipstad Solliakollektivet Bringebær for selvplukk og engrossalg, som grunnlag for videreforedling og gårdsbutikk. Snekkerverksted. Hjemmebakst av flatbrød i Halmrast, kursing i flatbrødbaking. Investering i nytt fjøs med løsdrift etter stormskade i Henning Engen Restaurering av fjøs for å kunne starte med vinterfora sau Totalt 2 millioner omsøkt av BU til istandsetting låve til snekkerverksted og garderobe, dyrkingstuneller, vanningsanlegg m.m. + Oppstart kroner til istandsetting tun og framføring av strøm omsøkt fra kommune. Investeringer i husrom + markedsføring totalt: = kroner. Totaltkost: kroner. Fått BU tilskudd på kroner på kostnad kroner. Søknad inne til vurdering hos BU på av totalt kroner. Septun gård Istandsetting av bu til utsalgssted. Tas administrativt Sverre Trætteberg Nytt saghus med ny sag og høvel Investering + markedsføring = Har i 13 mottatt kroner støtte for innkjøp av potetplukkemaskin. til Side 26 av 32

27 Sak 63/15 Land Catering Søndre Land sau og geit Søndre Land kommune Hov båtforening Etablering av Land catering, restaurant og møbelsalg. Etablere kadaverekvipasjer som kan nyttes for å gjøre tap av sau til rovdyr mindre i Søndre Land Støttekjøp av Core-Trigger produkter fra Pur Plast AS. Investering i flytebrygger, en til kommunal bruk og eie og tre til utvidelse av Hov og Holmen småbåthavn. Investering + markedsføring; Investering + kurs/opplæring: ? Investering: kroner Investering: 4 * brygger = til oppsetting = Finansiering: Ek og eget arbeid: Tilskudd til to brygger Annen sponsing Konkurrenter i Søndre Land / nærområdet Søker, navn Forretningside Konkurrenter i Søndre Land/nærområdet Ole Andrè Hesla og Vibeke Bakken Bringebær for salg, som grunnlag for videreforedling og gårdsbutikk. Snekkerverksted. Ingen konkurrenter i Søndre Land, Toten har nærmeste bringebærprodusent. Kari Snipstad Hjemmebakst av flatbrød/lefse i Halmrast Ingen næringsdrivende konkurrenter kjente i Søndre Land. Solliakollektivet Henning Engen Investering i nytt fjøs med løsdrift etter stormskade i Restaurering av fjøs for å kunne starte med vinterfora sau En av seks melkeprodusenter som er igjen i Søndre Land. I tillegg nyttes landbruk som plattform for å hjelpe rusmisbrukere til å bli rusfri. Ingen konkurrenter med samme tilbud. Saueprodusent, har konkurranse i Søndre Land, men det er ønskelig med nye etableringer på husdyrhold for å opprettholde bosetning på gårdsbruk og holde kulturlandskapet i hevd. Sverre Trætteberg Nytt saghus med ny sag og høvel To sagbruk på Vestsida, et i Østbygda. Ronny Bjørkebakke på anneks i Odnes, samt håndverkere ellers. Land Catering Søndre Land sau og geit Etablering av Land catering, restaurant og møbelsalg. Etablere kadaverekvipasjer som kan nyttes for å gjøre tap av sau til rovdyr mindre i Søndre Land Konkurrenter på matservering, Eufrat, Hov cafè, Statoil, Bjørnen Konkurrenter på møbler; Hov møbelgalleri. Ingen konkurrenter, Søndre Land har brukt kadaverekvipasjer fra Gjøvik, men bør ha tilgang på lokalkjente, egne Side 27 av 32

28 Sak 63/15 Søndre Land kommune Støttekjøp av Core-Trigger produkter fra Pur Plast AS. ekvipasjer til forebyggende arbeid. Ingen konkurransevridning ved oppkjøp av lokalproduserte møbler til helsefremmende arbeidsplasser. Hov båtforening Flytebrygger Ingen konkurransevridning. Finansieringsplan og potensielle arbeidsplasser, gjelder bare søknader fra næringsfond: Søker, navn Forretningside / Arbeidsplasser Investering/Finansiering Ole Andrè Hesla og Vibeke Bakken Kari Snipstad Solliakollektivet Bringebær for selvplukk og engrossalg, som grunnlag for videreforedling og gårdsbutikk. Snekkerverksted. Tre arbeidsplasser totalt. Hjemmebakst av flatbrød i Halmrast, kursing i flatbrødbaking. En stilling i ca 60 % Investering i nytt fjøs med løsdrift etter stormskade i Bevare 14 arbeidsplasser. Henning Engen Restaurering av fjøs for å kunne starte med vinterfora sau. To arbeidsplasser, 75 % stilling. Sverre Trætteberg Land Catering Nytt saghus med ny sag og høvel. Bevare en hel arbeidsplass. Etablering av Land catering, restaurant og møbelsalg. Arbeidsplasser, to i første omgang. 2 millioner omsøkt fra BU, 1,6 millioner i EK, og lån.80% EK + Oppstart kroner, 118 kroner i EK, 54 % Investeringer kroner. EK kr, og 74% Totalkostnad: kroner Tilskudd , EK 85 % kroner. Antatt tilskudd EK 75 % Investering Investering; , tilskudd EK 97,5 % Vurdering: Siden kostnadsgrunnlaget i søknaden overstiger kroner, og tilskudd kan gis med inntil 50 % av kostnadsgrunnlaget behandles søknadene politisk. Vurdering av tilskudd gjøres etter «retningslinjer for tildeling av støtte fra kommunalt næringsfond, kraftfond og DA-midler» (vedtatt i FSK ) Kommunalt næringsfond: Søknaden gjelder nyetablering, og kommunalt næringsfond er riktig adressat. Kommunen har bakgrunnsmateriale for denne søknaden i form av forretningsplan utarbeidet for BU søknad og utfylt søknad om kommunale midler. Det kan gis inntil 50 % av godkjent kapitalbehov i støtte, og prioriteringen mellom søknadene gjøres slik at det gis mest til etablerere som ikke har konkurrerende virksomhet, og minst eller ingenting til etablerere som har mange konkurrenter. EØS-bestemmelsene for å kunne gi offentlig støtte til tiltaket er oppfylt med fire av seks kriterier. Det vil si at kommunen lovlig kan gi støtte til tiltakene. Side 28 av 32

29 Sak 63/15 Prioritering med begrunnelse: Søker: Ole Andrè Hesla, har ingen konkurrenter i Søndre Land. Skaper to nye arbeidsplasser i Søndre Land kommune, og investerer i overkant av 2,2 millioner for å realisere ideen. Søker prioriteres for 46 % tilskudd, kroner av beløpet til investering på kroner. Søker: Kari Snipstad, har ingen næringsdrivende konkurrenter i Søndre Land. Skaper en ny arbeidsplass, og investerer kroner for å realisere ideen. Søker prioriteres for 26 % tilskudd, kroner av beløpet til investering på kroner. Søker: Solliakollektivet, har ingen konkurrenter i Søndre Land. Bevarer 14 arbeidsplasser i Søndre Land kommune, og har investert i overkant av 4,7 millioner, eller 4,2 millioner fratrukket BU tilskudd. Søker prioriteres for tilskudd med kroner, som utgjør ca 5 % av investert beløp. Søker: Henning Engen, har konkurrenter, men dette er en næring der kommunen ønsker å ha mange «konkurrenter» for å opprettholde bosetningen på småbruk og gårder, samt holde kulturlandskapet ved like. Søker prioriteres for tilskudd med kroner, som utgjør ca 6 % av planlagt investert beløp. Søker: Sverre Trætteberg, har konkurrenter på produksjon av materialer og bygging av anneks i Søndre Land kommune. Trætteberg har fått tilsagn på kroner til investering i potetopptager i Søker prioriteres ikke for tilskudd i 2015, men det foreslås at tilsagnet på kroner fra 2014 kan disponeres til både potetopptaker og investering i saghus. Søker: Land Catering, har konkurrenter i Søndre Land kommune i begge sine satsingsområder. Søndre Land kommune har gitt støtte til nyetableringer som har konkurranse i form av støtte til markedsføringsdelen av investeringene. Søker får et tilskudd til nyetablering på kroner, som utgjør ca 50 % av investeringene i ren markedsføring. DA MIDLER: Skal bidra til å styrke grunnlaget for verdiskapning og konkurransekraft for næringslivet i Søndre Land. Det er ikke gitt begrensninger i tildeling av tilskudd i retningslinjer for bruk av DA midler. Kostnadsgrunnlaget i søknadene overstiger ikke kroner, men siden tilskuddene foreslås gitt med fra 66,7 til 100 % av kostnadsgrunnlaget behandles søknadene politisk. Vurdering av tilskudd gjøres etter «retningslinjer for tildeling av støtte fra kommunalt næringsfond, kraftfond og DA-midler» (vedtatt i FSK ) Side 29 av 32