Jeg er glad for å være i en så kunnskapsorientert forsamling. Med næringsaktører, forvaltere og forskere som er opptatt av kunnskapsutvikling.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jeg er glad for å være i en så kunnskapsorientert forsamling. Med næringsaktører, forvaltere og forskere som er opptatt av kunnskapsutvikling."

Transkript

1 Side 1 av 16 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 31. mars 2014, kl Statsråd Elisabeth Aspaker Havbruk i samfunnet Innlegg på programkonferansen Havbruk 2014 Havbruk i samfunnet Sjekkes mot framføring Kjære forsamling, Regjeringsplattformen slår fast at kunnskap er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og å bygge landet for fremtiden. En styrking av forskningsinnsatsen, både gjennom offentlig og privat sektor, er grunnleggende for å skaffe ny viten og teknologi som bringer verden fremover. Jeg er glad for å være i en så kunnskapsorientert forsamling. Med næringsaktører, forvaltere og forskere som er opptatt av kunnskapsutvikling.

2 Side 2 av 16 Jeg er glad for å være her som representant for en regjering der kunnskapssatsing og utvikling gjennomsyrer vårt politiske prosjekt. Som statsråd for et felt hvor forskningsbasert kunnskap er helt sentralt i å forvalte og videreutvikle ressursene fra havet. Min bakgrunn som lærer, og min erfaring fra å ha sittet i forsknings- og undervisningskomiteen på Stortinget har gitt meg en klar forståelse for at kunnskaps- og kompetanseutvikling er helt nødvendig for fremtidig verdiskaping og konkurransekraft. Det er kombinasjonen av de to verdiskapingsfaktorene naturressurser og kompetanse som har skapt Norges rikdom, og som bestemmer vårt fremtidige velferdsnivå. I Reve og Sasson sin bok Et Kunnskapsbasert Norge (2012) beskriver de hvordan det historisk har vært tilgangen på natturresurser som ble sett på som den viktigste faktoren eller naturkapitalen i et land. Så blir investeringer i realkapital som båter, fangstteknologi, oppdrettsanlegg viktigere. Og etter hvert den immaterielle kapitalen. Det er der vi er i dag.

3 Side 3 av 16 Denne kapitalen sitter i hodene våre. I næringen, hos forvaltningen, hos forskerne. Havbruksnæringen er nettopp et eksempel på hvordan kombinasjonen av naturgitte fortrinn, praksiskunnskap og forskning har skapt enorme verdier. Kompetansekapitalen utgjør i følge Statistisk Sentralbyrå 80 prosent av Norges nasjonalformue. Resten er natturressurser som vannkraft og sjømat, gass, samt litt finanskapital. I boka Et kunnskapsbasert Norge (2012) påpeker forfatterne paradokset i at det likevel er forvaltningen av finanskapitalen som får mest oppmerksomhet, ikke utviklingen av kunnskapskapitalen. Dette har dagens regjering begynt arbeidet med å snu. Kunnskapssatsing gjennomsyrer hele det politiske prosjektet til regjeringen, og må sees som grunnlaget for å kunne ivareta konkurransekraften i fremtiden. Kjære forsamling Jeg er bedt om å si noe om havbruksnæringens rolle i det norske samfunnet. Jeg er også oppfordret til, i lys av dette, å si noe om hvilke utfordringer og muligheter havbruksnæringen har til å vokse seg større. Hvordan en næring som havbruk oppfattes bestemmes både av kunnskapen en har om næringen, men også av hvilke verdier og interesser en har. Oppfattelsen av havbruk bestemmes av kunnskapen vi har om hvilke konsekvenser det innebærer å bruke havet, men også av generelle verdier og interesser knyttet til hvordan naturen bør brukes, hvordan havet bør brukes, synet på hvordan mat bør produseres og så videre. Kunnskap oppstår ikke og kommuniseres ikke i et vakuum. Havbruksnæringen har mange sider og blir utfordret fra ulike hold.

4 Side 4 av 16 På den ene siden er havbruksnæringen en av Norges viktigste eksportnæringer. I 2013 stod havbruksnæringen for 69 % av sjømateksporten, tilsvarende 42,3 milliarder kroner. Veksttakten i verdiskapingen i havbruksnæringen har den siste tiårsperioden vært svært sterk. Både relativt til den nasjonale økonomien og til industrien for øvrig. Det er ingen tvil om at havbruksnæringen er viktig for den nasjonale norske økonomien. I tilegg bidrar den til viktig aktivitet og sysselsetting i kommuner langs kysten. Havbruksnæringen har som matprodusent en viktig rolle i global målestokk. Helsemyndighetene verden over, inklusive Verdens helseorganisasjon (WHO), anbefaler økt inntak av sjømat for å bedre folkehelsen. I slutterklæringen fra miljøtoppmøtet i Rio sommeren 2012 omtales forvaltning av havene og produksjon av sjømat som viktige midler i arbeidet for å sikre nok og ernæringsmessig riktig mat til verdens befolkning. Verdens jordbruksarealer er under stort press. Økt mat-

5 Side 5 av 16 produksjon må derfor skje gjennom effektivisering av jordbruket og økt produksjon av sjømat. FNs organisasjon for ernæring og landbruk FAO peker på at veksten i matproduksjonen fra havet ikke kan dekkes gjennom økt fiske, men må komme fra akvakultur. Når FAO uttaler at verden trenger mer akvakultur for å mette verdens voksende befolkning, er det ikke norsk lakseoppdrett de først og fremst har i tankene. Til den fattige delen av verden er det nok heller kunnskap om havbruksvirksomhet og forvaltning som er Norges viktigste bidrag. Næringen må også besvare utfordrende spørsmål og forholde seg til krav fra forbrukere eller miljøorganisasjoner knyttet til etikk, miljø eller kvalitet på produktene. Et kritisk søkelys er positivt og bidrar til utvikling og forbedring. Med ujevne mellomrom utsettes næringen for kritiske utsagn som river mer ned enn det bygger. Ett eksempel er fra i fjor da kjøkkensjefen på Maaemo Norges eneste restaurant med to Michelin stjerner - tirret på seg en hel næring og store deler av kystbefolkningen.

6 Side 6 av 16 Han mente at oppdrettslaksens merder var et unaturlig habitat og at forbrukerne svindles når de kjøper salma-produkter. Haram, informasjonssjefen i FHL skrev et tilsvar med overskriften Serverer de oppdrettskjøtt, Maaemo? Han ønsket å vite om de hadde villku på menyen. Innlegget hans retter oppmerksomheten mot oppdrett i havet som en forlengelse av vår tusenårige tradisjon for oppdrett av gris, sau, kylling og ku. Som nyeste gutt i klassen stilles det strenge krav til at det havbruksnæringen foretar seg, ikke har uakseptable konsekvenser. En må gjerne argumentere for at annen matproduksjon ikke blir gått like strengt etter i sømmene, eller at kravene er urimelige. Slike argumenter når ikke ut i den bredere offentlighet. Hvordan skal vi så forholde oss til kravene? Blant annet handler det om omdømme. Havbruksnæringen må være opptatt av miljøavtrykket, men også mattryggheten og produktenes kvalitet.

7 Side 7 av 16 Omdømme handler både om å gjøre det rette og om å kommunisere dette. Gapet må tettes mellom virkeligheten og oppfatningen av denne enten ved å forbedre virkeligheten eller å forbedre kommunikasjonen om den. Stort sett handler det om begge deler. Når det er uenighet om konsekvensene ved økt oppdrettsproduksjon i et område handler det noen ganger om at en part har bedre kunnskap eller bredere kunnskap, andre ganger handler det om at ulike verdier og interesser står mot hverandre. Det er derimot en forskjell på forskningsbasert kunnskap og synsing. En av forvaltningens viktigste oppgaver er å sørge for troverdig kommunikasjon. Til dette trengs solid kunnskap. Her spiller forskningen som blant annet genereres gjennom Havbruksprogrammet en viktig rolle. Det er en utopi å tro man kan produsere mer enn 1,3 millioner tonn mat uten å sette et fotavtrykk i naturen. Det gjør havbruksnæringen, på samme måte som all annen matproduksjon. Basert på kunnskap og forskning må vi finne ut hva som er et akseptabelt miljøavtrykk. Jeg er opptatt av å øke den forskningsbaserte kunnskapen i havbruksproduksjon. Det er uhyre viktig for å ivareta bærekraft og stimulere til videre vekst. Det er også viktig for å kunne imøtegå urettmessige påstander om oppdrettsproduktene eller oppdrettsnæringen. Til syvende og sist er det næringen selv som har ansvaret for oppdrettsnæringens omdømme. Næringen har også et ansvar for å investere overskuddet av dagens virksomhet på en måte som gjør dem rustet til å møte utfordringer i fremtiden. En slik investering er forskning, en annen er utvikling. Omgjøringen av forskningsresultater til innovasjon, utvikling og ny praksis.

8 Side 8 av 16 Hvordan sjømat produseres må ikke bare dokumenteres, men også kommuniseres. Måten sjømat produseres på, den profesjonalitet som ligger til grunn og den unike suksessen Norge har oppnådd er vanskelig å kommunisere. Næringen har til sin disposisjon en betydelig internasjonalt ledende forskningskapasitet i Norge, og norske forskere produserer vitenskaplige resultater som vurderes som nye internasjonalt. NIFU finner at norsk forskning har hatt stor innflytelse på kunnskapsutviklingen internasjonalt. I fagfeltet fiskeri- og havbruksforskning utmerker Norge seg ved å ha høyest siteringsindeks av samtlige land, som inngår i en analyse over siteringsindeks mellom Det er det grunn til å være stolt over. Det er også et godt grunnlag for å bli ennå bedre. Vi må ha som ambisjon at vi i fremtiden fortsatt er i forskningsfronten slik at vi kan finne svar og løsninger som kan bane vei for økt vekst og verdiskaping innen havbruk. Gitt det bildet jeg har skissert. Hva sier det om potensialet for vekst?

9 Side 9 av 16 Den norske havbruksnæringen har vokst kontinuerlig over en periode på flere tiår. Det er i all hovedsak produksjon av laks som har stått for veksten. Vi har ikke klart å kommersialisere andre arter i samme grad. I 2002 var produksjonen av atlantisk laks under 500 tonn, i 2011 passerte den norske produksjonen for første gang 1 million tonn. I 2012 endte produksjonen på over 1,2 millioner tonn 1 Visjonene for havbruksnæringen er store. Et utvalg ledet av SINTEF fiskeri og havbruk har presentert ambisjoner om en seksdobling av marin sektor innen En stor del av veksten er ventet innen havbruk. Blant forutsetningene for anslaget er at dagens miljø- og sykdomsutfordringer er løst, at en lykkes med viktige innovasjoner innen fôr, fiskehelse, avl og teknologi, og at en har et forutsigbart reguleringsregime. Analysen som anslår at norsk sjømatnæring kan seksdoble sin omsetningsverdi - og alle andre rapporter og analyser som peker på potensialet i marin sektor- bygger på samme ufravikelige forutsetning: Det må investeres mer enn vi gjør i dag i kompetansebygging, forskning og utvikling. Også EU satser tungt på forskning. I en utfordrende økonomisk situasjon har EU vedtatt en nedskjæring i sitt nye langtidsbudsjett sammenlignet med det forrige. Samtidig settes det av mer penger til å stimulere konkurransekraften gjennom forskning og utvikling. Aldri før har europeiske politikere hatt større tro på forskningsbasert verdiskaping som et sentralt virkemiddel for å utvikle flere arbeidsplasser og å få til bærekraftig økonomisk vekst. 1 Nøkketall fra Fiskeridirektoratet Endelige tall for 2013 kommer i juli. Anslaget fra F.dir er at 2013 tallene vil være tilnærmet lik, eller litt lavere. Utsett av smolt i 2013 var høyere enn i Dermed er det grunn til å anta at produksjonen av laks vil øke i 2014 sammenlignet med 2013.

10 Side 10 av 16 For å få til dette er det ikke nok at næringslivet passer på de kortsiktige interessene, og at den langsiktige strategiske forskningen og utviklingen overlates til det offentlige. Offentlig finansiert forskning er nødvendig, men skal den sette avtrykk i form av verdiskaping må private bedrifter både investere i forskning og kunne bruke kunnskapen til å skape nye løsninger. Vi vet at norsk næringsliv forsker mindre enn næringslivet i våre naboland. Vi vet at 54 % av samlet forskning og utvikling i Norge i 2011 var privat finansiert. Vi vet at for marin forskning og utvikling er tallet 36 %. Tallet for havbruk er riktignok 53 % 2. Det er uansett ikke nok hvis vi skal kunne utløse potensialet som ligger i marin sektor generelt, og havbruk spesielt. Myndighetene tar sin del av ansvaret. Marin forskning ble i statsbudsjettet for 2014 styrket med 55 millioner. Store deler av dette løftet var rettet mot havbruk og sjømatproduksjon. Regjeringen har styrket viktige næringsrettete virkemidler som Skattefunnordningen. 2 NIFU 2012: Marin FOU og havbruksforskning

11 Side 11 av 16 Ordningen stimulerer til økt satsing på FoU og innovasjon i norsk næringsliv. Det samlede budsjetterte skattefradraget var på 182,6 mill. kroner i Rammene for det årlige skattefradraget for egenutført FoU økes fra 5,5 mill. kroner til 8 mill. kroner. Flere vil derfor komme inn under ordningen, og selskaper med økende forskningsaktivitet kan utnytte ordningen lenger. Havbruksnæringen er allerede en stor bruker av Skattefunn. Med regjeringens styrking av ordningen er det rom for at ennå flere havbruksbedrifter kan benytte seg av den. Regjeringen er klare på at forskningsinnsatsen må økes. Den offentlige satsingen på forskning må opp på et høyere nivå og holde tritt med utviklingen i andre land. Det må også stimuleres til mer forskning i næringslivet. Skal næringen kunne ta ut sitt potensial må det skapes attraktive arbeidsplasser. Kampen om de kloke hodene hardner til. Jeg tror rekruttering til havbruksnæringen vil henge sammen med næringens omdømme og samfunnets aksept for næringens betydning, verdiskaping og fremtid.

12 Side 12 av 16 Kjære forsamling Et nøkkelord for videre vekst er miljømessig bærekraft. Miljømessig bærekraft handler om et akseptabelt miljøavtrykk. Det langsiktige vekstpotensialet i næringen avhenger i stor grad av næringens, forskningens og myndighetenes evne til å løse miljøutfordringene på kort sikt knyttet til rømt oppdrettsfisk og lakselus, men på lengre sikt også utfordringene knyttet til areal- og knapphet på fôr. Regjeringen vil bidra til at også fremtidige generasjoner kan leve av å høste av de betydelige sjømatressursene vi har langs kysten vår. Vi ønsker en vekst i oppdrettsnæringen, men den skal være innenfor bærekraftige rammer. Jeg forventer at havbruksnæringen tar sine bærekraftsutfordringer på alvor og jeg kan forsikre om at regjeringen ikke tar lett på dette. Jeg ser også alvorlig på rømmingssituasjonen. Dette er et område som har blitt og fortsatt vil bli prioritert. Ny kunnskap vil hjelpe oss til å sette inn rett tiltak på rett sted. Det er uansvarlig og uakseptabelt å ikke erkjenne rømming. Til tross for DNA-funn opplever vi at selskaper rømmer unna ansvaret. Det er derfor viktig å kunne spore rømt oppdrettsfisk tilbake til ansvarlig selskap ved en rømmingshendelse. I dag gjøres dette ved hjelp av genetiske metoder. Nye metoder for merking og sporing er under utvikling. Det pågår betydelig teknologiutvikling i havbruksnæringen og nye og spennende driftskonsepter er nå under utvikling på flere områder. Jeg mener at teknologiutvikling kan bidra til både økt økonomisk lønnsomhet og en miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

13 Side 13 av 16 Fredag ble det kjent hvilke oppdrettsselskap som har fått tilslag på sine bud på grønne laksekonsesjoner. De nye tillatelsene vil bidra til mer verdiskaping og viktige arbeidsplasser langs kysten. Den store interessen for søknadene vitner om en næring som har tro på seg selv og fremtiden, og det er en optimisme jeg deler. Dagens lusenivå viser at næringen har en jobb å gjøre. Mattilsynet har orientert meg om at det den senere tiden har vært økende problemer knyttet til resistens i flere områder. De har derfor forsterket innsatsen på området og i mange distrikter er det tatt i bruk sterkere virkemidler, blant annet vedtak om utslakting. Forrige uke ble den aller første overvåkningsrapporten om resistens mot lakselusmidler lagt frem. Rapporten bekrefter at næringen står overfor en stor utfordring når det gjelder lakselusbekjempelse. Den viser at redusert følsomhet for lusemidler er utbredt langs hele norske kysten med unntak av Finnmark. Dette er bekymringsfullt. Jeg er ikke beroliget når vi nå får tall på legemiddelbruk som viser at utviklingen går i feil retning. Jeg tenker at nå haster det virkelig å finne nye midler og metoder i kampen mot lusa. I en tid der næringen tjener masse penger, forventer jeg at den også tar et større ansvar for å finne alternative løsninger. Det blir ikke vekst i næringen hvis ikke dette kommer under kontroll. Jeg ser det som positivt at den krevende situasjonen har ført til at flere, og i større grad enn tidligere, har igangsatt utprøving av alternative ikke-medikamentelle behandlingsmetoder. Havforskningsinstituttets overvåkning på villfisk i 2013 tyder på at laksesmolten hadde lave infeksjoner på Vestlandet og Midt- Norge under smoltutvandringen. Dette er positivt. I Nord-Trøndelag var infeksjonstrykket derimot høyere enn i de siste årene, og den samme tendensen ses i Finnmark. Utover sommeren var det også grunn til bekymring for

14 Side 14 av 16 sjøørreten. Dette viser viktigheten av å få på plass en områdebasert forvaltning der hensynet til villfisken ivaretas i tilstrekkelig grad og dette er noe det jobbes aktivt med i departementet. Fremtidig vekst i havbruksnæringen avhenger selvfølgelig også av lønnsomhet som igjen handler om økonomiske rammebetingelser, produksjonskostnader, herunder fiskehelse, reguleringer, markedspris, markedsadgang, forbrukeraksept og så videre. I tilegg til bærekraft har forskningen som kommer ut av Havbruksprogrammet en viktig rolle for å generere kunnskap som gir lønnsomhet. Jeg har fått informasjon om evalueringen av Havbruksprogrammet. At hovedkonklusjonen er at HAVBRUK bidrar til å nå de nasjonale målene for norsk forskning. At forskningen som finansieres av programmet holder høy kvalitet og er internasjonalt orientert. Jeg ser også at selv om programmet er næringsrettet, så har det store behovet for grunnforskning på havbruksfeltet dreid programmet i denne retningen. Synet på at det fortsatt er et stort behov for grunnleggende forskning har støtte i næringen. Jeg ønsker å være veldig tydelig på at

15 Side 15 av 16 også næringen må styrke sin investering i forskning som ivaretar de langsiktige og krevende utfordringene og mulighetene vi står overfor. Samtidig har havbruksnæringen en stor utfordring i å omgjøre forskningsmidler til innovasjon og utvikling. Vår fremtidige marine næring vil defineres av de bedriftene som investerer i kunnskap og evner å kommersialisere forskningsresultater. Virkemiddelapparatet bruker i dag oppunder en milliard kroner på havrelatert teknologi. Jeg tror det er rom for å bruke disse midlene enda mer effektivt på tvers av marin, maritim og offshoreindustrien. Innenfor det marine er det i dag færre virkemidler til å støtte opp om teknologiutvikling enn det er innenfor maritim og offshore olje og gass. I tillegg til å se på bruken av virkemidlene, må vi samarbeide med fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og med bedrifter for å øke teknologisatsingen i marin sektor. De 0,3 prosentene som trekkes fra eksportverdien og går inn i forskningsfondet er et viktig bidrag fra næringen. En midlertidig utgift til fremtidig inntekt ervervelse. Dette er likevel ikke nok hvis vi skal lykkes i konkurranse med andre kunnskapsnasjoner. Det er heller ikke nok hvis vi skal lykkes med å være en attraktiv næring for kvalifisert arbeidskraft. En kunnskapstung næring, som produserer kunnskapstunge produkter vil klare å tiltrekke seg talenter og velutdannet ungdom. Dette er vi helt avhengig av hvis sjømatnæringen fortsatt skal være et globalt kunnskapsnav 3. 3 Reve og Sasson (2012) betegner sjømatnæringen som ett av tre globale kunnskapsnav i Norge. Olje og gass og maritim er de to andre.

16 Side 16 av 16 Avslutning Jeg skal nå avslutte. I innlegget har jeg snakket om viktigheten av å investere i kunnskap for å sikre videre vekst i oppdrettsnæringen. Jeg har også snakket om havbrukets rolle i samfunnet. Jeg har et mål om at marin næring skal angå og være relevant for flere i Norge. Flere forskere, flere kunnskapsmiljøer, flere blant Norges befolkning. Derfor må vi sette inn ressurser på å bygge forståelse i samfunnet. Havbrukskonferansen er en viktig arena for dette. Jeg ønsker dere lykke til med de kommende dagene og med formidlingen av forskningsresultater fra HAVBRUK i alle dagene etter at konferansen er over.

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping 1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst? Hvordan sikre bærekraftig vekst? Aina Valland, direktør miljø Disposisjon Definisjon på bærekraft Vekst i næringen Mål Handling basert på fakta, ikke fete overskrifter kift i media Hvordan sikre bærekraftig

Detaljer

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Kjære alle sammen. Spillet om laksen hvordan lykkes vi? Side 1 av 16. [Foil 1: Åpningsfoil]

Kjære alle sammen. Spillet om laksen hvordan lykkes vi? Side 1 av 16. [Foil 1: Åpningsfoil] Side 1 av 16 Nærings- og fiskeridepartementet Åpningstale Tekmar 1. desember kl: 10:00 Clarion Hotel og Kongress Trondheim Fiskeriminister Elisabeth Aspaker Tildelt tid: 20 min Lengde: ca. 2000 Spillet

Detaljer

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås FoU for bærekraftig vekst mot 2020 Ragnar Tveterås HAVBRUK 2018, Oslo, 20. april 2018 Hva betyr egentlig disse målene for norsk havbruk? Sjømat Norge forankrer sin Havbruk 2030 visjon og strategi i FNs

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Havforskningsinstituttet Et forskningsinstitutt for Nærings- og fiskeridepartementet Med omlag 750 tilsette er Havforskingsinstituttet

Detaljer

FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping

FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping Innlegg på Møteplass Marin 20. april ved Departementsråd Jørn Krog FKDs 1999-strategi Fra næringsreguleringer

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge Marin næring i Innovasjon Norge Fakta: Marin næring i Innovasjon Norge 100 års erfaring

Detaljer

Store programmer som virkemiddel

Store programmer som virkemiddel HAVBRUK En næring i vekst 2006-2015 Liv Holmefjord Programstyreleder, Havbruksprogrammet Store programmer som virkemiddel Realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer Langsiktige 10 år Målgrupper:

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator Havbruksprogrammet Figure A1.1 - World production (million tonnes) from capture fisheries and aquaculture Excluding aquatic plants Source

Detaljer

Æ er glad for å være her sammen med dere i dag. Havbruksforskning er et svært aktuelt tema.

Æ er glad for å være her sammen med dere i dag. Havbruksforskning er et svært aktuelt tema. 1 Åpningsinnlegg 18. april 2016, kl. 11:15 Statssekretær Ronny Berg Tema: Havbruk i norsk bioøkonomi (Programkonferansen HAVBRUK 2016 drivkraft i norsk bioøkonomi). Konferansen arrangeres annet hvert år

Detaljer

Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov

Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov Ragnar Tveterås Centre for Innovation Research Aqkva konferansen, Bergen, 17. januar 2019 Hva betyr egentlig disse målene for veksten til

Detaljer

Forskning for vår viktigste vekstnæring. Stort program HAVBRUK en næring i vekst

Forskning for vår viktigste vekstnæring. Stort program HAVBRUK en næring i vekst Forskning for vår viktigste vekstnæring Stort program HAVBRUK en næring i vekst Forskning er en av forutsetningene for at norsk havbruk i løpet av en 30-årsperiode har utviklet seg til verdens ledende

Detaljer

Innst. 201 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:38 S (2014 2015)

Innst. 201 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:38 S (2014 2015) Innst. 201 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:38 S (2014 2015) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om minimum

Detaljer

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014 Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006 Finn Victor Willumsen TEKMAR 6.desember 2006 Engineering er: Anvendelse av vitenskaplig og teknisk kunnskap i kombinasjon med praktisk erfaring for å løse menneskelige problemer. Resultatet er design,

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen, 17. 18.okt 2012, Honningsvåg Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, Regionsjef FHL Nordnorsk havbrukslag Disposisjon Kort om produksjon

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer

Verdier fra havet - Norges framtid. Samfoto

Verdier fra havet - Norges framtid. Samfoto Samfoto Visjon for regjeringens verdiskapingspolitikk Et kystsamfunn der ungdommen vil bo Et kystsamfunn der en høyteknologisk marin næring er en viktig bærebjelke Et levende kystsamfunn der havets frukter

Detaljer

Gardermoen 6. november 2017 Adm. dir. Geir Ove Ystmark

Gardermoen 6. november 2017 Adm. dir. Geir Ove Ystmark Gardermoen 6. november 2017 Adm. dir. Geir Ove Ystmark En næring som søker løsninger Kunnskapsdrevet - utviklet gjennom forskning og innovasjon innen biologi, fiskehelse og teknologi Handlingsplan mot

Detaljer

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

Verdensledende lakseprodusent også i fremtida? Ragnar Tveterås

Verdensledende lakseprodusent også i fremtida? Ragnar Tveterås Verdensledende lakseprodusent også i fremtida? Ragnar Tveterås Sjømatdagene på Hell, 18. januar 212 Fiskeri og fiskeoppdrett har en overlegen vekstrate 7 Verdiskaping (197=1) 6 5 4 3 2 BNP Industri Fiskeri

Detaljer

KrFs næringspolitikk

KrFs næringspolitikk KrFs næringspolitikk Næringspolitikk gir verdiskaping Grunnlaget for gode arbeidsplasser, variert bosetting og gode lokalmiljø. Verdiskaping sikrer velferden: ingen kontantstøtte, sykehjem eller skoler

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger?

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger? Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger? Inge Berg, Nordlaks Bodø, 22. januar 2010 Nordlandskonferansen NORDLAKS Lokal familiebedrift Helintegrert marin næringsmiddelaktør. Eierskap gjennom

Detaljer

Forvaltning av havbruk hva skjer?

Forvaltning av havbruk hva skjer? Forvaltning av havbruk hva skjer? Liv Holmefjord Villakskonferanse Alta 10.02.16 Akvakulturloven 1 Formål Loven skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig

Detaljer

TEKMAR 2011: Sikker teknologi og kontrollert produksjon i en turbulent tid for folk, fisk og miljø

TEKMAR 2011: Sikker teknologi og kontrollert produksjon i en turbulent tid for folk, fisk og miljø TEKMAR 2011: Sikker teknologi og kontrollert produksjon i en turbulent tid for folk, fisk og miljø Kjølstrekking for årets konferanse 2222 1 Visjon Utvikle bærekraftig oppdrettsnæring For å bedre bærekraften

Detaljer

Hvordan sikre felleskapet inntekter fra ressursutnyttelsen av havets verdier? Ragnar Tveterås

Hvordan sikre felleskapet inntekter fra ressursutnyttelsen av havets verdier? Ragnar Tveterås Hvordan sikre felleskapet inntekter fra ressursutnyttelsen av havets verdier? Ragnar Tveterås NFKK, Oslo, 19. april 2017 Grunnlaget for inntekter til fellesskapet En offentlig forvaltning av næringen som

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Tenke globalt, handle lokalt

Tenke globalt, handle lokalt Tenke globalt, handle lokalt NORGES UNIKE FORTRINN Vår lange kystlinje, med store sjøarealer og god vannutskifting, har gitt Norge helt unike fortrinn med tanke på havbruksbasert matproduksjon. De naturgitte

Detaljer

SAMMENDRAG AV VEIKART FOR HAVBRUKSNÆRINGEN SUNN VEKST

SAMMENDRAG AV VEIKART FOR HAVBRUKSNÆRINGEN SUNN VEKST SAMMENDRAG AV VEIKART FOR HAVBRUKSNÆRINGEN SUNN VEKST Vår visjon er at norsk lakseoppdrett skal være verdens mest effektive og miljøvennlige industrielle produksjon av protein. Hovedmål: Innen 2030 må

Detaljer

Globale trender og regionale kompetansebehov i næringslivet

Globale trender og regionale kompetansebehov i næringslivet FORANKRET I REGIONAL INDUSTRI OG KOMPETANSE Globale trender og regionale kompetansebehov i næringslivet Regional Planstrategi 14.3.2019. Agnes C. Gundersen, Direktør Møreforsking AS Ledende kunnskapsmiljø

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Fra god idé til god butikk

Fra god idé til god butikk Fra god idé til god butikk Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet Perspektivkonferansen 2003 Hamar, 31. oktober 2003 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende

Detaljer

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Husøy 22. august 2014 Christina Abildgaard, Dr. scient, avdelingsdirektør Glipper det for forsknings- og virkemiddelaktørene

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder Havbruksprogrammet Norsk havbruksnæring en forskningssuksess Norge er en av verdens ledende produsenter av laks Internasjonalt ledende forskningsmiljøer

Detaljer

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Portefølje marine arter i HAVBRUK 50 000 000 40 000 000 30 000 000 Torsk,

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

havbruksnæringen Aina Valland, direktør miljø

havbruksnæringen Aina Valland, direktør miljø Status havbruksnæringen Aina Valland, direktør miljø Dagens tekst Kort om FHL Om norsk matproduksjon Verdiskaping i havbruksnæringen Status relevante miljøtema Vannrammedirektivet og havbruksnæringen Om

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Liv B. Ulriksen Adm. Dir Nofima Marin Akvaforsk Fiskeriforskning Matforsk Norconserv 2008 Fusjon Hovedkontor Tromsø

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover.

Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover. Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover. Norge er verdens nest største eksportør av sjømat. Befolkningsveksten fremover gjør at vi

Detaljer

Investeringer i bærekraftig fiskeoppdrett i Afrika - hvorfor og hvordan?

Investeringer i bærekraftig fiskeoppdrett i Afrika - hvorfor og hvordan? Investeringer i bærekraftig fiskeoppdrett i Afrika - hvorfor og hvordan? 27. september 2017 Elin Ersdal NORFUND ET STATLIG INVESTERINGSFOND MANDAT medvirke til utvikling av bærekraftig nærings-virksomhet

Detaljer

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Forskningsleder Leif Magne Sunde, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Frisk Fisk 2013 Bergen 6.2.2013 1 Min bakgrunn Hovedfag i Generell akvakultur, Universitetet

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Veterinærinstituttet Pb 750 Sentrum 0160 Oslo Deres ref Vår ref Dato 15/5933 21.12.2015 Tildelingsbrev 2016 Veterinærinstituttet Nærings- og fiskeridepartementet viser til Innst. 12 (2015 2016) og Prop.

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for

Detaljer

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør?

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Tarald Sivertsen, Leder Sjømat Norge Rømmingsutvalg / Styreleder NCE Aquaculture Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Mennesklig faktor og evne til omstilling! MASKERER DEN

Detaljer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Norsk havbruksforskning Viktig i nord, i Norge, i verden. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik

Norsk havbruksforskning Viktig i nord, i Norge, i verden. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Norsk havbruksforskning Viktig i nord, i Norge, i verden Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Havbruk en forskningssuksess (I) Halvparten av total norsk sjømatproduksjon Viktig eksportnæring Ledende

Detaljer

Bærekraftig utvikling i havbruksnæringa

Bærekraftig utvikling i havbruksnæringa Bærekraftig utvikling i havbruksnæringa Havbruksdag 2. mars 2016 Kjøllefjord Julie Døvle Johansen, WWF-Norge WWF-Canon Foto: Bård Løken KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over100 land, på 5 kontinenter

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

Kommersialisering av teknologi

Kommersialisering av teknologi Sverre Konrad Nilsen Kommersialisering av teknologi En hovedstrategi for Trondheimsregionen 1 Bakgrunn Utgangspunkt i Torgeir Reves arbeid om Kunnskapsnav 2 Oppsummert notat Den fremtidige Trondheimsregionen

Detaljer

Marin næring Innovasjon Norge

Marin næring Innovasjon Norge Marin næring Innovasjon Norge Innovasjon Norge Arktis - Tidligere Innovasjon Norge Troms og Finnmark - Kontorsteder i Vadsø, Alta og Tromsø samt et prosjektkontor på Svalbard - Tilpassing til ny tid og

Detaljer

Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen

Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen Fylkeskommunen i Hordaland Byrådsleder Bergen kommune Bergen, 18. mars 2013 Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen Viser til høringsbrev

Detaljer

Høring - forslag til forskrift om tildeling av tillatelser til havbruk med laks, ørret og regnbueørret i sjøvann Grønne tillatelser

Høring - forslag til forskrift om tildeling av tillatelser til havbruk med laks, ørret og regnbueørret i sjøvann Grønne tillatelser Arkivsak-dok. 201316752-2 Saksbehandler Guri Stuevold Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 12.04.2013 Høring - forslag til forskrift om tildeling av tillatelser til havbruk med laks, ørret og regnbueørret

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

Arealplanlegging i sjø

Arealplanlegging i sjø Arealplanlegging i sjø Anne Brit Fjermedal Seksjonssjef region sør Livet i havet vårt felles ansvar Overordnet mål: «Vi skal fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer?

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer? Regelverk og rammebetingelser Hva skjer? Advokat Bjørn Sørgård 07.06.13 www.kklaw.no 1 Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA Spesialisert firma innen olje- offshore og marine næringer Skal være et faglig

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet?

Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet? Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet? Forsker Arne Fredheim 1 Kunnskap som strategisk virkemiddel for utviklingen av havbruksnæringen og forvaltning av villaksressurser Kunnskap fra andre sektorer

Detaljer

Et blått taktskifte. Særskatt havbruk. Geir Ove Ystmark, 12. oktober 2018

Et blått taktskifte. Særskatt havbruk. Geir Ove Ystmark, 12. oktober 2018 Et blått taktskifte Særskatt havbruk Geir Ove Ystmark, 12. oktober 2018 Norges utfordringer er sjømatnæringens mulighet 2 Vi må doble eksporten (innen 2040) og skape 300.000 nye jobber (innen 2030) for

Detaljer

Programkonferansen HAVBRUK 2014 Havbruk i samfunnet. Oppsummering fra konferansen 31. mars 2. april 2014 Ole Torrissen, programkomiteen

Programkonferansen HAVBRUK 2014 Havbruk i samfunnet. Oppsummering fra konferansen 31. mars 2. april 2014 Ole Torrissen, programkomiteen Programkonferansen HAVBRUK 2014 Havbruk i samfunnet Oppsummering fra konferansen 31. mars 2. april 2014 Ole Torrissen, programkomiteen Fakta - konferansen 386 Deltakere 8 faglige sesjoner Samfunn og økonomi

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge Veivalg 21 Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Kjære alle bidragsytere og deltagere på konferansen.

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat 2025. hvordan skape verdens fremste havbruksnæring

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat 2025. hvordan skape verdens fremste havbruksnæring FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør Sjømat 2025 hvordan skape verdens fremste havbruksnæring Norge: En sjømatnasjon Norsk kjøtt produksjon i volum Kilde: Budsjettnemda

Detaljer

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest Scanfishphoto/J.R.Gerhardsen, M/S "Teigenes" Foto: Guro Møen

Detaljer

ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i 2020. Lars Andresen, WWF 3 desember 2013

ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i 2020. Lars Andresen, WWF 3 desember 2013 ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i 2020 Lars Andresen, WWF 3 desember 2013 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

Kjære alle sammen, Tusen takk for invitasjonen til årsmøtet. Og takk til Fiskeriministeren for introduksjonen.

Kjære alle sammen, Tusen takk for invitasjonen til årsmøtet. Og takk til Fiskeriministeren for introduksjonen. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 31. mai 2017, kl. Politisk rådgiver Veronica Pedersen Åsheim Tildelt tid: 15-20 min, Lengde: 1830 ord Tale til årsmøtet i Norges Råfisklag Norges Råfisklags årsmøte

Detaljer

Kan sjømat bli den nye oljen? Regjeringas visjoner for utvikling av sjømatnæringa

Kan sjømat bli den nye oljen? Regjeringas visjoner for utvikling av sjømatnæringa Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen Kan sjømat bli den nye oljen? Regjeringas visjoner for utvikling av sjømatnæringa Tale til Sjømatkonferansen i Bergen, 22. november 2010 2 Kjære alle sammen!

Detaljer

Matproduksjon og verdiskapning

Matproduksjon og verdiskapning De gode argumenter for sjømatnæringen Matproduksjon og verdiskapning Andreas Kvame 1 VERDENS MATPRODUKSJON NORGES MATPRODUKSJON Jordbruk: 85,1 % Sjømat: 88 % Sjømat: 1,8 % Kjøtt: 13,1 % Kjøtt: 12 % FN:

Detaljer

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg Næringslivets behov for forskning President i Tekna, Marianne Harg Hovedpoeng Forskning er risikosport - bedriftene ønsker så høy og sikker avkastning og så lav risiko som mulig For samfunnet er det viktig

Detaljer

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Aud Skrudland Leder av programstyret

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Aud Skrudland Leder av programstyret Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 Aud Skrudland Leder av programstyret Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 Stø kurs mot nye muligheter Videreføre vinnerresept Møte nye utfordringer

Detaljer

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at:

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at: S I D E 3 8 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø 5.1 Visjon Tromsø kommune er en mangfoldig og stor havbrukskommune. Det noe unike gjelder nærheten til FoU miljøer og det faktum at nesten samtlige

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet 8. November 2012 Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Rapport i 1999 (2010, 2020, 2030) Hva har skjedd på ti år?

Detaljer

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn Dette er SINTEF 2011 Mai 2011 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Risikorapport norsk fiskeoppdrett

Risikorapport norsk fiskeoppdrett Risikorapport norsk fiskeoppdrett - råd for bærekraftig havbruk Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet Direkte underlagt Nærings- og fiskeridepartementet Fusjonert med NIFES

Detaljer

Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder

Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle sjømatindustrien Blue Planet AS Forretningsområder

Detaljer

Næringspolitiske utfordringer - utfordringer i det nye Europa

Næringspolitiske utfordringer - utfordringer i det nye Europa Næringspolitiske utfordringer - utfordringer i det nye Europa Statssekretær Oluf Ulseth (H) Thorbjørnsrud, 12. november 2003 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter

Detaljer

Adm. direktør Arvid Hallén, Norges forskningsråd Tyholmen Hotell, Arendal 14. august 2015

Adm. direktør Arvid Hallén, Norges forskningsråd Tyholmen Hotell, Arendal 14. august 2015 Årsmøte 2015 Fiskerifaglig Forum Betydningen av norsk kompetanse på fiskeri og akvakultur globalt og i et utviklingsperspektiv Adm. direktør Arvid Hallén, Norges forskningsråd Tyholmen Hotell, Arendal

Detaljer

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv Strategi Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv 2008-2011 Bakgrunn... 4 Hovedmål: Bedre samarbeid mellom fiskeri- og havbruksnæringen og reiselivsnæringen... 4 Handlinger... 4

Detaljer