DRAMMEN KOMMUNE Utgave 2002 Gatenorm 7 BILAG 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DRAMMEN KOMMUNE Utgave 2002 Gatenorm 7 BILAG 1"

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE Utgave 2002 Gatenorm 7 BILAG 1 Kapittel 7 Bilag Revidert: 2004

2 DRAMMEN KOMMUNE Utgave 2002 Gatenorm 7 BILAG - Bilag til kapittel 1 Bygningsvedtekter til Plan- og bygningsloven i Drammen kommune - Bilag til kapittel 2 Svingradius maler i m= 1: 200 Kart med kote 100 m.o.h. Avkjørsel Plassering av leskur - Bilag til kapittel 3 Garasjeplassering, oppstillingsplass, snuplass. Gatevarme Tilgjengelighet for alle. (Lånt med tillatelse fra Bærum.) - Bilag til kapittel 4 Normalprofil vei Normalprofil gate Nedsenk av kantstein ved gangfelt i kryss Detaljer - kantstein og rennebunn. Brosteinsetting. Eksempler på riktig og gal utførelse Kantsteinsplan - rød bred granitt Kapittel 7 Bilag 1 Revidert: 2004

3 DRAMMEN KOMMUNE Utgave 2002 Gatenorm Bilag til kapittel 1 Kapittel 7 Bilag 2 Revidert: 2004

4 Bygningsvedtekter Sist endret av bystyret Bygningsvedtekter til plan- og bygningsloven i Drammen kommune Til 66 a FJERNVARMEANLEGG Bygninger over 1000 m2 bruttoareal som oppføres og hovedombygninger over 1000 m2 bruttoareal som foretas innenfor områder i Drammen kommune som omfattes av konsesjon gitt etter energiloven av 29. juni 1990, må tilknyttes fjernvarmeanlegget. Teknisk hovedutvalg kan kreve at bygg som opprustes/rehabiliteres og bygg under 1000 m2 bruttoareal innenfor områder i Drammen kommune som omfattes av konsesjon gitt den 7. desember 1999 av NVE i medhold av energiloven, skal tilknyttes fjernvarmeanlegget.» Vedtekten gjelder fra den dato den er kunngjort som en forskrift i henhold til forvaltningslovens 38. TIL 69 NR. 3 DEN UBEBYGDE DEL AV TOMTA FELLESAREAL 1. I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i bygningslovens 69. Bygningsrådet kan kreve at det som bilag til reguleringsplan eller bebyggelsesplan følger plan i bestemt målestokk for utforming av ubebygd areal og felles areal. Det kan kreves at denne plan omfatter terrassering, planering, beplantning, forhager, lekeplasser, biloppstillingsplasser, tørkestativ, søppelkasser, sykkelstativ, privat kjøre- og gangveier, avkjørsler til offentlig vei og lignende. Når et areal som er større enn ca. 5 da. skal bebygges under ett, skal alltid slik plan innsendes. Det samme gjelder plan for småbarnslekeplasser når det bygges mer enn en boligenhet under ett. Rådet kan påby endringer i innsendte planer etter retningslinjer rådet trekker opp. Rådet kan herunder blant annet kreve at verdifullt landskap og vegetasjon bevares. Etter at planen er godkjent av bygningsrådet plikter eieren (festeren) å opparbeide arealet i overensstemmelse med planen uten unødig opphold. Bygningsrådet kan sette frist for fullføring av opparbeidelsen, slik at utomhusanlegg blir ferdigstilt samtidig med bebyggelsen. Arealet og anleggene skal holdes forsvarlig ved like. 2. Ved boligbebyggelse skal det for hver leilighet avsettes uteareal på minimum 30 kvadratmeter. Utearealet skal bestå av et lekeareal for barn (15 kvadratmeter) og oppholdsareal for voksne (15 kvadratmeter). Lekearealet bør ligge samlet, være veldrenert, mest mulig horisontalt og med solrikt og trafikksikker beliggenhet. 3. For lekeplasser for barn gjelder i forbindelse med bebyggelsesplaner og reguleringsplaner for boliger følgende regler: a. Barnehager og daghjem skal plasseres sentralt i boligområdet med 1000 boliger eller mer. b. Sentrale lekefelt skal anlegges for boligområder med 600 boliger eller mer. Feltet skal være lett tilgjengelig for hele området med mest mulig trafikksikker adkomst. Feltet skal være ca. 6 dekar, ha variert terreng og gi mulighet for anlegg av toaletter og leskur. Det må legges vekt på muligheten for å bevare naturskapte forhold. c. Ballfelt for større barn skal anlegges for minst hver 150 boliger. Feltet skal være lett tilgjengelig fra hele boligområdet med mest mulig trafikksikker adkomst innenfor en avstand av maksimalt 400 meter. Feltet skal være på minst 20 x 40 meter med gress, eventuelt grus eller asfaltdekke. Banen må ikke ligge så nært gate eller bebyggelse at dette hindrer fri utfoldelse. I tilknytning til ballfeltet kan det innpasses kvartalslekeplass, men de ulike lekearealene må ligge klart atskilt fra hverandre. Kapittel 7 Bilag 3 Revidert: 2004

5 d. Kvartalslekeplass skal anlegges for hver boliggruppe med 150 boliger. Arealet skal være minst 1,5 dekar, ikke ligge lenger fra bolig enn 150 meter og ikke ligge til sterkt trafikkert gate. Arealet bør ha variert terreng, lun beliggenhet og det må etterstrebes å verne om naturlig trevegetasjon. Plassen skal være utstyrt med lekeredskap. Kvartalsplassen kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med 25 leiligheter eller mer. e. Ved regulering av sentrale lekefelt, ballfelt og kvartalslekeplasser skal det tas hensyn til at disse også skal brukes til vinteraktiviteter som lek i snø med akebrett 0.1., skigåing og mulighet for små skibakker. f. Sandlekeplass for småbarn skal anlegges for mindre boliggrupper i en avstand av maksimalt 50 meter fra boligen. Adkomsten til sandlekeplassen skal være trafikksikker og ikke finne sted mot gate med gjennomgående trafikk. Arealet skal være minst 100 kvadratmeter og gi plass for sandkasse, bord og benker for barn og voksne. g. I områder hvor det er regulert så stort antall boliger som anført under punkt 1-5, men hvor disse ikke blir bygget samlet, avgjør bygningsrådet når anlegget av lekeplasser m.m. skal gjennomføres. 4. UTGÅR - Se ny parkeringsnorm i Drammen kommune for boligbebyggelse TIL 69 NR. 4 - DEN UBEBYGDE DEL AV TOMTA FELLESAREAL Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle. (Il 1980s60) TIL 74 NR. 1 - PLANLØSNING OG UTSEENDE 1. Bygning med mer enn 4 etasjer fra marknivå skal ha heis. Hver leilighet skal ha uhindret adgang til heis når heis etter denne regel er påbudt. Bygningsrådet kan bestemme hvor mange heiser en bygning skal ha og størrelsen på heisene. 2. Bygningsrådet kan uten å stille krav om heis, tillate at det i tillegg til 4 etasjer innredes oppholdsrom i underetasje under hovedinngangens nivå når terrengforholdene tilsier det og forholdene for øvrig - etter bygningsrådets skjønn - anses gunstige for en slik løsning. (Il 1976s138 TIL 76 TILLEGGSROM Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov. Ved søknad om byggetillatelse skal det angis garasjeplass svarende til antall leiligheter. Bygningsrådet kan kreve at garasjen(e) føres opp samtidig med boligen(e). TIL 78 NR. 1 - PLASSERING AV BEDRIFTER OG ANLEGG M.V. INNENFOR KOMMUNEN I boligstrøk må ikke føres opp bedrifter og anlegg eller drives virksomhet som etter bygningsrådets skjønn vil medføre særlig brannfare eller være til vesentlig ulempe for beboerne i strøket. Opplag og lager kan forbys i boligstrøk. I industristrøk kan boligbygg ikke føres opp, heller ikke kan boliger innredes i bygning som nyttes til industri. Fra denne bestemmelse kan bygningsrådet i særlige tilfelle gjøre unntak. Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg og lager av farlig eller særlig sjenerende art blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette. TIL 91 A - BRUKSENDRING OG RIVING AV BOLIG Det må foreligge tillatelse fra bygningsrådet for: a) å omdanne eller ta i bruk bolig til forretnings lokale, herunder hotell eller herberge, b) å rive bygning som inneholder bolig, unntatt når bygningen 1. er ekspropriert av det offentlige 2. ligger innenfor område som er regulert til fornyelse ( 25 nr. og er ervervet av kommunen eller andre som med kommunestyrets samtykke skal stå for fornyelsen, c) å slå sammen boliger eller dele opp leiligheter til hybler. Ved avgjørelsen av om tillatelse etter første ledd bokstav a til c skal gis, tas det hensyn til en forsvarlig utnytting av boligmassen. Det kan stilles vilkår om at berørte beboere skal skaffes erstatningsbolig. Dersom bolig er omgjort i strid med vedtekt gitt etter første ledd, kan bygningsrådet påby at den settes i slik stand at den kan tjene sitt opprinnelige formål. (II 1985s337) Kapittel 7 Bilag 4 Revidert: 2004

6 TIL 103 INNHEGNING Mot riksveier, fylkesveier og ellers hvor trafikkmessige forhold gjør det nødvendig, kan bygningsrådet kreve oppsatt gjerde. (I 1969s1558) TIL 104 UBEBYGD AREAL I TETTBYGDE STRØK Innenfor hele kommunen skal ubebygget areal holdes i ryddig og ordentlig stand. Bygningsrådet kan forby lagring eller annen bruk av ubebygget areal når det etter rådets skjønn vil virke skjemmende eller være til vesentlig ulempe for andre. (I 1969s1558) TIL 107 SKILT OG REKLAME Bestemmelser i 107 kommer til anvendelse i hele kommunen. (I 1969s1558) (Drammen kommune har vedtatt særskilte vedtekter for skilt og reklame). Kapittel 7 Bilag 5 Revidert: 2004

7 DRAMMEN KOMMUNE Utgave 2002 Gatenorm Bilag til kapittel 2 Kapittel 7 Bilag 6 Revidert: 2004

8 Tegn.tittel: Mal for svingradius - B Fig.nr.: 1a M: 1:200 Bilag kap. 2 Ref. Norm kap Dato: 2001 GATENORM FOR DRAMMEN Rev. dato: Kapittel 7 Bilag 7 Revidert: 2004

9 Tegn.tittel: Mal for svingradius - L Fig.nr.: 1c M: 1:200 Bilag kap. 2 Ref. Norm kap Dato: 2001 GATENORM FOR DRAMMEN Rev. dato: Kapittel 7 Bilag 8 Revidert: 2004

10 Tegn.tittel: Mal for svingradius - LL Fig.nr.: 1b M: 1:200 Bilag kap. 2 Ref. Norm kap Dato: 2001 GATENORM FOR DRAMMEN Rev. dato: Kapittel 7 Bilag 9 Revidert: 2004

11 Tegn.tittel: Mal for svingradius - P Fig.nr.: 1d M: 1:200 Bilag kap. 2 Ref. Norm kap Dato: 2001 GATENORM FOR DRAMMEN Rev. dato: Kapittel 7 Bilag 10 Revidert: 2004

12 Tegn.tittel: Mal for svingradius Fig.nr.: 1e M: 1:200 Bilag kap. 2 Ref. Norm kap Dato: 2001 GATENORM FOR DRAMMEN Rev. dato: Kapittel 7 Bilag 11 Revidert: 2004

13 Tegn.tittel: Mal for svingradius - VT Fig.nr.: 1f M: 1:200 Bilag kap. 2 Ref. Norm kap Dato: 2001 GATENORM FOR DRAMMEN Rev. dato: Kapittel 7 Bilag 12 Revidert: 2004

14 Kapittel 7 Bilag 13 Revidert: 2004

15 AVKJØRSEL UTFORMING - Det tillates kun en avkjørsel pr. eiendom. Unntaksvis kan to tillates der eiendom grenser til to gater. - For flere enn 6 boenheter, industriområde, serviceanlegg, forretningseiendom. ol. skal utformingen være med frisikt og byggegrenser som for kryss. - Tilknytning til riksveg skal godkjennes av Statens vegvesen Buskerud - Tilknytning til fylkesveg skal godkjennes av Drammen kommune FRISIKTSOMRÅDE - Bestemmelser for frisikt skal gjelde. - Krav til frisiktområdets utstrekning henger sammen med veiens trafikkmengde / veitype og tillatt hastighet (se fig. 3). - Større avkjørsler skal ha byggegrenser og frisikt som for kryss. - Parkeringsplass og tildekkende vegetasjon tillates ikke i frisiktområdet. - Innenfor frisiktområdet kan følgende tillates: - "Åpne" gjerdekonstruksjoner (nettinggjerde). - Tett lavt gjerde (natursteinsmur, el.) med høyde opp til 50 cm over veibanen. - Høytstammede trær (dvs. uten grener). BREDDE - Maksimum bredde er 4m, for å sikre eiendommens muligheter for utforming og beplantning på restarealet langs veien. - Der dobbeltgarasje er tillatt 5 m fra vei og med portene vendt mot veien, kan bredden være inntil 5m. Kfr. normen kap og kap. 7, bilag 3 (kap. 3.4). STIGNING / FALL, DRENERING. - Fra kjørebanekant og i en lengde av 1,5 m skal avkjørselen ha fall 1:20 (5 cm/m) vekk fra veien, for å hindre overvann i å renne ut i veibanen. - I høyereliggende strøk dvs. over cote 150 m, økes denne lengden til 2m pga. økte snømengder. - De neste 50 m, skal ha stigning/fall maksimum 1:8 (12,5 cm/m) eller mindre. - Avkjørsel skal ikke bryte veigrøft eller rennebunn. Når avkjørsel krysser veigrøft skal det legges stikkrenne under avkjørsel av kjøresterke rør med innvendig diameter 200 mm. Tegn.tittel: Avkjørsel Fig.nr.: 3a M: Bilag kap. 2 Ref. Norm kap. 2.8 Dato: 2004 GATENORM FOR DRAMMEN Rev. dato: Kapittel 7 Bilag 14 Revidert: 2004

16 Tegn.tittel: Avkjørsel Fig.nr.: 3b M: Bilag kap. 2 Ref. Norm kap. 2.8 Dato: 2004 GATENORM FOR DRAMMEN Rev. dato: Kapittel 7 Bilag 15 Revidert: 2004

17 Tegn.tittel: Plassering av leskur Fig.nr.: 4 M: 1:50 Bilag kap. 2 Ref. Norm kap. 2.9 Dato: 2004 GATENORM FOR DRAMMEN Rev. dato: Kapittel 7 Bilag 16 Revidert: 2004

18 DRAMMEN KOMMUNE Utgave 2002 Gatenorm Bilag til kapittel 3 Kapittel 7 Bilag 17 Revidert: 2004

19 GARASJEPLASSERING, OPPSTILLINGSPLASS OG SNUPLASS PÅ EGEN GRUNN. STØRRELSE OG UTFORMING FOR FRITTLIGGENDE BYGG (VEILEDNING). - Garasje er et underordnet bygg i forhold til boligen og i forhold til bomiljøet i bynære strøk. - Størrelse, høyde og plassering bør vise respekt for dette. - Store garasjer med bodareal i tillegg krever god tilpasning til boligmiljø og terreng. AVSTAND TIL VEI I UREGULERT STRØK. Plassering av bygning, herunder garasje nærmere enn 50 m fra senter riksvei og 15m fra senter fylkes- og kommunal vei, krever dispensasjon fra veglovens 29. PLASSERING For å kunne plassere garasje nærmere vei enn det som fremgår av veilovnes 29, må eiendomsgrense mot vei være i tråd med kommunens bestemmelser om veiareal, og i samsvar med figurene 4-9 nedenfor. Ved uklare forhold kan "grense mot vei" fastlegges ved at "reell" kjørebanekant benyttes som utgangspunkt, og gis tillegg for skulder og sideareal mot tomt som skal bebygges. Krav til skulder og sideareal fremgår av kap , figurene og "Reell" kjørebanekant avklares ved befaring med representanter fra veivedlikehold (for eksisterende forhold) og byplanlegging (for mulige fremtidige endringer). Konf. også kap Dispensasjon. Garasje med porter vendt mot adkomstvei med liten trafikk og med tilfredsstillende siktforhold, skal ha en minste avstand på 5 meter fra grense mot vei (fig. 9). Garasje med sidevegg langs veien, må plasseres minst 2 meter fra grense mot vei, og ha snuplass på egen grunn (fig 4-8). Mindre avstand enn 2 meter til sidevegg kan unntaksvis godkjennes hvis det foreligger særlige grunner, herunder tinglyst erklæring om ansvarsfrihet for eventuelle skader som påføres garasjen av veiholder ved drift/vedlikehold/snøbrøyting. OPPSTILLINGS- OG SNUPLASSER For boligformål er krav om snuplass på egen grunn fastsatt i vedtekt til Plan-og bygningslovens 69 "Krav om biloppstillingsplasser og sykkelparkering", herfra siteres: Det settes krav om snuplass på egen grunn dersom en eller flere av følgende kriterier oppfylles: - Mer enn 2 boenheter knyttet til èn avkjørsel - Mer enn 4 biloppstillingsplasser knyttet til èn avkjørsel - Avkjørsel til samlevei eller hovedvei - Avkjørsel til kjørbar gang/sykkelvei Målsatte illustrasjoner på neste figur. Tegn.tittel: Garasje - Parkeringsplass Fig.nr.: 1a M: Bilag kap. 3 Ref. Norm kap. 3.4 Dato: 2004 GATENORM FOR DRAMMEN Rev. dato: Kapittel 7 Bilag 18 Revidert: 2004

20 Tegn.tittel: Garasje - Parkeringsplass Fig.nr.: 1b M: Bilag kap. 3 Ref. Norm kap. 3.4 Dato: 2004 GATENORM FOR DRAMMEN Rev. dato: Kapittel 7 Bilag 19 Revidert: 2004

21 Tegn.tittel: Garasje - Parkeringsplass Fig.nr.: 1c M: Bilag kap. 3 Ref. Norm kap. 3.4 Dato: 2004 GATENORM FOR DRAMMEN Rev. dato: Kapittel 7 Bilag 20 Revidert: 2004

22 GATEVARME Bestemmelser og retningslinjer Kopiert, med tillatelse fra Bærum Kommunes veinorm Kapittel 7 Bilag 21 Revidert: 2004

23 1.0 TEKNISKE BESTEMMELSER GYLDIGHETSOMRÅDE GENERELT OM GATEVARME Gatevarme kan være elektrisk eller vannbåren. Vannbåren gatevarme kan benytte overskuddsenergi, spillvarme eller annen lavtemperaturenergi, og anbefal es derfor. De etterfølgende retningslinjer er følgelig for vannbåren gatevarme. Elektrisk gatevarme vil være bundet opp mot en del av disse retningslinjene, men også mot forskriftene for elektriske anlegg HVOR BØR GATEVARME BENYTTES Retningslinjene gjelder alle gatevarmeanlegg som enten er kommunale eller fylkeskommunale, eller som er tilkoblet fjernvarmenettet i kommunen. Private anlegg kan få krav om å følge disse retningslinjer dersom deler av anlegget dekker arealer for offentlig ferdsel eller hvor kommunale eller fylkeskommunale anlegg er koblet sammen med det private anlegget. Snøsmelteanlegg skal benyttes på områder hvor det er vanskelig å drive maskinell snøbrøyting. Der hvor det stilles høye krav til framkommelighet FORDELER Fortaus- og gatevarme har mange positive effekter på miljø og framkommelighet i sentrumsområder, spesielt i tette bystrøk og gågater. Som eksempler kan nevnes: - Gateromsfølelsen og de arkitektoniske utførelser ivaretas om vinteren. - Strøkets attraktivitet økes. - Framkommeligheten bedres. Dette er spesielt viktig for eldre og handikappede. - Det stilles ingen krav til utforming av gatelegemet av hensyn til snørydding. - Fallskader pga glatt føre reduseres. - Brøyte-/ryddeskader på kantstein, refuger og trapper reduseres. - Utgifter til brøyting, rydding, salting og strøing spares og vårrengjøringskostnadene minimaliseres. (Feiebil kan benyttes hele året.) - Kostnader for brøyting av vanskelig tilgjengelige arealer er opptil 100 kr/m 2 og år, mens drift- og vedlikeholdsutgifter til et snøsmelteanlegg ligger på det halve, ca 50 kr/m 2 og år. - Den korrosive virkningen av salt på gatemøblering, lyktestolper etc. unngås. Man unngår dumping av forurenset snø i fjord eller på andre dumpearealer. - Det blir tidligere vår i gågateområder. Kapittel 7 Bilag 22 Revidert: 2004

24 1.1 PROSJEKTERING/DIMENSJONERING EFFEKT Effektbehovet må vurderes opp mot krav til hvor lang tid det skal ta fra det begynner å snø til anlegget begynner å smelte snøen (hvor mye snø tillater en at det legger seg for den begynner å smelte), hvor raskt skal snøen smelte og til slutt hvor lang tid det skal ta før bakken igjen er tørr. Dersom det ikke får lov til å legge seg snø på bakken i det hele tatt må anlegget styres etter konstant bakketemperatur. Nødvendig effekt er avhengig av dekkekonstruksjonen og må derfor beregnes i hvert enkelt tilfelle. Trapper, ramper og andre utsatte arealer skal ha høyere installert effekt. Videre skal alle arealer som er med på å føre smeltevann, (overvann), vekk fra oppvarmede arealer alltid tine først for å sikre fri passasje. For et gatevarmeanlegg som går av og på alt etter temperatur og fuktighet må derimot ha en langt høyere installert effekt for at anlegget ikke skal virke for tregt. Ved å godta ca 4 timer forsinkelse ved isolerte gater og ca 7 timer forsinkelse ved uisolerte gater vil nødvendig installert effekt være i området W/m 2. For dimensjonering av rør, varmevekslere, pumper etc. må en derfor legge til grunn en effekt på mellom W/m 2. Ønskes raskere anlegg må dimensjonerende effekt velges høyere. Ved konstant anlegg vil dim. effekt være mellom W/m 2. For at anleggene skal kunne utnytte lavtemperaturvarme samt kunne tilknyttes fjernvarmens returside skal de dimensjoneres for følgende te mperatur ut fra sentral: Utgående temperatur: 30 C (maks 35 C) Videre bør temperaturfallet gjennom rørsløyfene dimensjoneres for mellom C. Gatevarmeanlegg tilknyttet olje./el.-kjel kan dimensjoneres for høyere utgående temperatur, men da må en ta hensyn til dette ved valg av rør. Kapittel 7 Bilag 23 Revidert: 2004

25 1.1.2 RØRDIAMETER OG RØRLENGDE Den varmeeffekt man vil ha avgitt må kunne transporteres gjennom rørene med en akseptabel vannhastighet og temperaturfall. Anbefalte nøkkeltall: Vannhastigheten bør ligge på mellom : m/s. Totalt trykkfall gjennom en varmeslynge: kpa. Dette indikerer en rørlengde på ca meter ved bruk av 25 mm rør. NB! De oppgitte nøkkeltall er ved bruk av 30 % propylenglykol. Vannhastigheten i slyngene må alltid være over 0.3 m/s for at eventuelle luftbobler skal kunne rives med RØROPPLEGG I GRUNN For å oppnå jevn smelteytelse, dvs. jevn temperatur i dekkets horisontalplan, skal rørene legges med samme innbyrdes avstand (rørdeling). Avstanden mellom rørene bør ikke overstige det dobbelte av overdekkingen over rørene. For å oppnå en rask respons ved endret varmebehov bør ikke rørene legges for dypt. Kontinuerlig belastning fra tunge kjøretøy krever en viss overdekking eller innstøping i betong. Overdekking må i vært enkelt tilfelle dimensjoneres etter belastning. Anbefalte nøkkeltall: Overdekking Senteravstand mellom rørene : mm : mm Det skal benyttes 25 mm rør. Dersom det oppvarmede areal ikke samsvarer med hele lengder av gatevarmesløyfene skal avstanden mellom sløyfene minskes, slik at hele sløyfer dekker arealet. Det er ikke tillatt å legge kortere sløyfer med påmonterte strupeventiler. Rørsløyfenes lengder skal ikke variere med mer enn +/-10 % ut fra samme fordelingsstokk. Ved trapper og andre områder hvor bruk av 25 mm rør er vanskelig kan en benytte 20 mm rør. Benyttes rør med mindre diameter enn 25 mm må rørene legges tettere for å oppnå samme effekt. Nær og under kantstein og andre massive konstruksjoner skal rørene legges tettere for å oppnå bedre smeltevirkning. Kapittel 7 Bilag 24 Revidert: 2004

26 Varmerørene må fordeles slik at det ikke oppstår kalde soner ved samlestokkene, i enden av sløyfene etc. Se figur a og b. Figur a. viser hvordan rørsløyfene skal ligge ut fra samlestokker for at en jevn smelting skal oppnås. Figur b. viser hvordan rørsløyfene skal ligge ved oppdeling av arealer for at en jevn smelting skal oppnås. Varmerørene skal legges slik at hvert annet rør er tur- og retur. Se figur c. Figur c viser forskjellige utleggsmønster for gatevarmesløyfene. Alle varmerør skal være trykkprøvd for omfylling eller innstøping. Se avsnitt Kapittel 7 Bilag 25 Revidert: 2004

27 1.1.4 ISOLASJON I GRUNN Isolasjon under rørene skal benyttes dersom gatevarmeanlegget skal vare klimastyrt. Dette for å redusere tiden det tar før smeltingen kommer i gang. Videre skal anlegget kunne startes tidligere manuelt eller fra modem dersom det er ventet store snøfall. En tilstrekkelig rask økning av bakketemperaturen ved smeltebehov vil ellers være vanskelig uten vesentlig effektmessig oppdimensjonering. Rørene bør teoretisk sett ligge høyest mulig i bakken med isolasjon rett under. På den måten oppnås en liten termisk masse og derved rask respons. Dette krever at det støpes i betong min. 10 cm armert avlastningsplate. Isolasjonen skal minimum være 5 cm tykk og ha trykklasse 400 kn/m 2. På tungt trafikkert areal bør høyere trykklasse vurderes. Dersom det velges et anlegg med konstant bakketemperatur skal det ikke benyttes isolasjon. Bærelag under isolasjon avrettes med min. 5 cm subbus TILKOBLING TIL FJERNVARMENETTET I kommunen skal gatevarmeanleggene tilkobles fjernvarmeanlegget. Videre skal gatevarmeanleggene tilkobles fjernvarmenettets returside for at gatevarmeanleggene ikke skal ha innvirkning på fjernvarmenettets dimensjoneringskriterier. Gatevarmeanlegget skal alltid være atskilt fra fjernvarmenettet med varmeveksler. Alle komponenter på fjernvarmens primærside inkl. VVX skal tilfredstille energiverkets fjernvarmerør. O.B.S. differansetrykk mellom tur/retur. Gatevarmeanlegg som blir tilknyttet byggets varmeanlegg skal også tilkobles på varmeanleggets returside. Dette for å redusere mulighetene til å få for høy vanntemperatur ut på gatevarmeanlegget. Figur a viser hvordan gatevarmeanlegget skal tilkobles fjernvarmenettet. Kapittel 7 Bilag 26 Revidert: 2004

28 1.2 DETALJUTREDNING VARMEMEDIUM For å sikre gatevarmeanleggene mot å fryse igjen ved en eventuell driftsstopp ol. skal anleggene fylles med frostvæske. Det er derfor ikke nødvendig med doble pumper etc. For å lette drift/vedlikehold og for å holde en miljøprofil er det bestemt å benytte kun en type glykol; MPG 5 (monopropylenglykol) fra Statoil. For å sikre anlegget mot frost og korrosjon skal glykolblandingen ligge på 30%. Dette tilsier at anlegget er frostsikkert ned til -13 C. Anlegget må derfor ha sikkerhetsautomatikk som starter varmepådrag dersom det skulle bli langvarig kuldeperioder med utetemperaturer under -15 C Gatevarmerentreprenøren er ansvarlig for at alle komponenter i anlegget (pakninger etc.) tåler denne type glykol VALG AV RØR Rørsløyfer: Det skal som hovedregel benyttes rør av typen PEX 25*2,3. (25 mm utvendig diameter med en godstykkelse på 2,3 mm) Ved gatevarmeanlegg hvor utgående vanntemperatur vil være høyere enn 30 C skal det benyttes diffusjonstette rør. Diffusjonssperren skal da ligge på innsiden av røret. Ved anlegg hvor temperaturen er over 35 C må /skal det benyttes varmebestandige rør. Rørene skal ha god mekanisk styrke slik at de tåler de påkjenninger de blir utsatt for ved innstøping, nedgraving etc. I områder hvor det er fare for setninger, og det derfor settes store krav til rørenes mekaniske styrke, skal det benyttes PEX-rør. Tilførselsrør: Nedgravde tilførselrør kan vare av plast type PE 50, PN 10 eller tilsvarende. Preisolerte stålrør skal benyttes dersom avstandene er store og grunnforholdene er dårlige. Ved bruk av plastrør skal det benyttes markisolasjon over rørene. Rørene skal minst holde PN 10. Dersom plastrør benyttes må de være diffusjonstette og tåle vanntemperaturer på 70 C ved 6 bar i kortere perioder uten at levetiden på rørene reduseres. Alle rørdeler skal ha samme kvalitet som selve rørene.( Material/trykklasse.) Tilførselsrør som er klamret på vegg i kjellere eller som ligger i kulverter skal være av typen stålrør. Alle stålrør og deler skal primes før isolering. Kapittel 7 Bilag 27 Revidert: 2004

29 Fordelerstokker Fordelerstokker som ligger nedgravd i sand skal være av plast type PE 50, PN 10 eller tilsvarende. Fordelerstokker som plasseres i kummer skal være prefabrikkert i rustfritt stål SKJØTING Gatevarmesløyfer: Ved legging skal alle rørsløyfer være hele. Under ingen omstendigheter skal det være skjøter på innstøpte rør. Dersom PEX- rørene må skjøtes skal det benyttes rosexkuplinger. Ved skjøting i forbindelse med lekkasje på innstøpte rør skal betongen hugges opp minst 40 cm på hver side av bruddet. Videre skal kuplingene, etter skjøting, legges i sand slik at disse har muligheter for å bevege seg. Alle skjøter skal merkes av på tegning. Tilførselsrør: Stålrør sveises og flenses mot ventiler etc. Plastrør skal skjøtes med sveis eller flens. (påsveist flens). Dersom det benyttes elektromuffer skal disse være tilgjengelig for inspeksjon AVSTANDSSTYKKER Varmerørene skal fordeles jevnt over hele det oppvarmede område t, og avstanden mellom rørene skal være mest mulig konstant. For å sikre at varmesløyfene ligger stille og jevnt fordelt ved omfylling skal det benyttes avstandsstykker. Avstandsstykkene skal ved harde underlag (betong, asfalt og isolasjon) fjernes for overdekking. For å hindre deformasjon og innsnevringer i bend kan bendene legges ut med større bue. Se figur a. Figur a VENTILER Det skal ikke benyttes strupeventiler på varmesløyfene. Dersom enkelte av varmesløyfene skal kunne stenges av, skal disse ha kuleventiler som har fullt tverrsnitt ved åpen ventil. Ventilene skal være for utendørs montering. Samlestokker som legges direkte i sand skal ikke under noen omstendighet ha ventiler. Strupe- og avstengningsventiler på tilførselsrørene skal plasseres i kummer. Avstengningsventilene skal være av typen kuleventil og ha fullt tverrsnitt ved åpen ventil ved dimensjoner under 80 mm. Ventiler fra dimensjon 80 mm og oppover skal være at typen spjeldventil. Anlegget skal prosjekteres slik at hver kurs kan stenges av og trykkprøves. Kapittel 7 Bilag 28 Revidert: 2004

30 1.2.6 FORDELINGSSTOKKER Fordelingsstokkene skal plasseres slik at de er lett tilgjengelig. Dette for å unngå at permanente opparbeidede gater og plasser må brytes opp ved reparasjoner. Fordelingsstokkene skal plasseres utenfor kjørebane og skal vare så korte som mulig. Dersom det er påkrevd med avstengningsventiler på varmesløyfene skal fordelerstokken monteres i kum. Kummene skal da ha rikelig plass og minste tillatte kumstørrelse er 1,2 meter i diameter og 1 meter dyp. Maksimalt antall tillatte sløyfer i hver kum er 10 stk. Når fordelingsstokkene er plassert i kummer skal strupe- og avstengningsventilen på tilførselsrørene monteres i selve kummen. Kummene må være slik dimensjonert at det er mulig og utføre arbeid i kummen. Kummen skal ha drenering i bunn. Arrangementet av fordelingsstokkene skal være slik at det er lett tilkomst for trykkprøving av hver rørsløyfe ved lekkasje VARMERØR I STØPTE DEKKER Rørsløyfene kan festes direkte på armeringen, men en må påse at skarpe kanter fra kappede armeringsjern ol. ikke ligger mot rørene. Varmerørene skal ikke krysse ekspansjonsfuger. (Dersom dette ikke kan unngås skal varmerørene legges i varerør av syrefast stål med min. innvendig dimensjon på 40 mm og min. lengde på 60 cm.) Utenpå varerøret legges 13 mm isolasjon type Armafleks eller tilsvarende. Ved overgang fra støpt dekke til løsmasser skal det lages avlastningsplate. Avlastingsplaten tilpasses i hvert enkelt tilfelle. Se også kap AVVANNING FRA OPPVARMEDE AREALER Dersom overvann fra et oppvarmet område er tenkt gå via åpne renner til sluk skal varmerørene legges tettere under rennene for å sikre at de alltid er åpne. Av samme grunn skal overvannsrenner (ACO-DRAIN) eller tilsvarende, ha varmerør på begge sider i to høyder. Se figur a. Figur a. Dersom overvann er tenkt fjernet ved sluk skal varmerørene legges i en sløyfe rundt sluket. I tillegg må det være varmekabel i sluket. Overvann fra oppvarmede arealer skal ikke kunne renne ut i uoppvarmet veibane etc. Kapittel 7 Bilag 29 Revidert: 2004

31 Dersom overvannsledninger ligger åpent eller at det er fare for frost skal det monteres utvendig selvregulerende varmekabler. Rør og varmekabel skal så dekkes med egnet isolasjon KOMPONENTER I TEKNISK ROM Gatevarmeanlegget skal alltid skilles fra fjernvarmenettet eller husets varmeanlegg med egen varmeveksler. Det skal benyttes platevarmeveksler og kapasiteten på veksleren skal kunne økes med 25%. Videre skal det være installert luftutskiller/mikrobobleutskiller og slamsutskiller. Luftutskilleren skal plasseres på sugesiden av pumpen. Det kan benyttes en kombinert mikroboble- og slamutskiller type Spirovent Dirt eller tilsvarende. Anlegget skal ha blandekar og pumpe for påfylling av vann/glykol. Alle gatevarmeanlegg skal ha ekspansjonsskar. Det skal være manometre på hver side av varmevekslere, utskillere og pumper. Anlegget skal ikke ha automatisk påfylling, men det kan monteres trykkvakt i anlegget som gir signal dersom trykket i anlegget fal ler. Alle gatevarme sentraler skal ha varmemengde måler. Komponenter som er nødvendig for styrings- og sikkerhetsautomatikken er ikke tatt med her. Figur a. Gatevarmesentral TRYKKPRØVING Alle rør skal vare trykkprøvd før omfylling. Rørene skal også stå under trykk ved omfylling. Rørene skal trykkprøves med 6 bar (6 kg/cm 2 ) vanntrykk. Ved omfylling skal rørene stå med trykk tilsvarende driftstrykket ved ferdig anlegg. Kapittel 7 Bilag 30 Revidert: 2004

32 Rør som skal støpes inn skal stå under trykk (6 bar) i minst 1 time uten at trykket faller for innstøping. Ved utleggelse av armering oppå rørene skal trykket være minimum lik driftstrykket. Varmerør som skal innstøpes skal kontrolleres og godkjennes av byggherren for innstøping DRENERING Større plane arealer må sikres god drenering av underliggende masser, dersom ikke toppdekket er tett. Dette for å hindre at dekket blir liggende å flyte pga. store mengder smeltevann i massene, spesielt på støpte dekker. Støpte dekker over underliggende arealer (lokk) skal ha fall på min. 1:60 mot sluk. Dette gjelder dekket som membranen er lagt på. Alle overvannsledninger fra oppvarmede gatearealer skal ha frostfritt avløp KVALITETSSIKRING Arbeidet skal utføres etter godkjent kvalitetssikringsplan som er tilpasset hvert enkelt prosjekt. Kapittel 7 Bilag 31 Revidert: 2004

33 1.3 AUTOMATIKK OG REGULERING REGULERINGSPRINSIPP Gatevarmeanleggene kan styres på mange forskjellige måter, alt fra konstant bakketemperatur, via fuktighetsstyring til fukt- og utetemperatur kompensert regulering. Av energiøkonomiske årsaker bør gatevarmeanleggene generelt styres etter fukt - og utetemperaturkompensert regulering. (Type Snøostat eller tilsvarende). Anlegget styres dermed etter 3 parametere; bakketemperatur, bakkefuktigheten og utetemperaturen. Slike anlegg skal også kunne kjøres etter konstant bakketemperatur prinsippet. For mindre gatevarmeanlegg og steder der underlaget er dårlig oppbygd slik at det er fare for telehiv, styres anleggene etter konstant bakketemperatur eller etter fukt - og utekompensert regulering med bakketemperatur begrensning på ca. -3 C. En forutsetning for bruk av fukt- og utekompensert regulering er at bakken er isolert. Resten av dette underkapitel beskriver reguleringsprinsippet for fukt - og utekompensert styring. Når bakkeføleren registrerer fukt samtidig som overflatetemperaturen viser lavere temperatur enn 0 C, starter "snøostaten" snøsmelteanlegget. Vann/glykol blandingen tilføres så varmesløyfene med 30 C helt til bakkeføleren ikke føler fuktighet Iengre. Deretter går anlegget inntil 2 timer for å sikre at alle areal er smeltet. Utetemperaturføleren brukes til å holde bakketemperaturen ca. 2 C høyere enn utelufttemperaturen, så lenge utetemperaturen er lavere enn -2 C. Ved å gjøre dette får vi litt raskere smelting, samtidig som vi forhindrer at fuktigheten i lufta slår seg ned på bakken og lager rim. Dersom gatevarmeanlegget er tilknyttet fjernvarmen til energiverket, styres anlegget som beskrevet, men anleggets automatikk skal kunne overstyres fra energiverkets driftsanlegg. Det er utbyggers ansvar at styringssystemet kommuniserer med energiverkets driftssentral. Energiverkets krav må være ivaretatt. Varmen kan derfor settes på i god tid før det begynner å snø, slik at bakken har lagret en del varme før snøfallet. Dette gir raskere smelting, samtidig som effektuttaket på fjernvarmenettet kan jevnes ut. Kapittel 7 Bilag 32 Revidert: 2004

34 1.4 OPPBYGGING AV GATEDEKKET For å sikre god kvalitet og lang levetid på gatevarmeanleggene skal varmesløyfene legges på følgende måter, alt etter hvilken belastning en forventer på gatevarmearealene. Bærelaget dimensjoneres etter retningslinjene for bygging av veier i kommunen. Gågatearealer hvor biltrafikk er tillatt i visse tidsrom eller der en forventer at biltrafikk vil kunne komme, skal defineres som trafikkert gate og bygges deretter. I gatearealer som er oppvarmet, har isolasjon, og er åpen for biltrafikk skal det legges avlastningsplate GÅGATEDEKKE UTEN ISOLASJON Gågatearealer som legges uten isolasjon skal ha følgende oppbygning: Sett ovenfra: 1) Toppdekke av heller, gatestein el. 2) 6-8 cm knust sand størrelse 4-8 mm. Jevn siktekurve. 3) 3-4 cm drenerende asfalt eller fiberduk. 4) Rørene legges oppå asfalten eller duken. 5) Bærelag GÅGATEDEKKE MED ISOLASJON OG UTEN BILTRAFIKK (LUKKEDE TORG) Sett ovenfra: 1) Toppdekke av heller, gatestein el. 2) 6-8 cm knust sand størrelse 4-8 mm. Jevn siktekurve. 3) 4-5 cm isolasjon trykklasse 300kN/m 2 eller bedre. 4) Rørene legges oppå isolasjonen uten avstandstykker 5) 3-4 cm drenerende asfalt eller fiberduk. NB! Store arealer bør legges med rikelig fall for drenering GATEVARME I VEIBANE MED ISOLASJON Sett ovenfra: 1) Toppdekke av asfalt eller betong. 2) cm armert betongplate. 3) Rørene legges i eller under betongplaten. 4) 4-5 cm isolasjon trykklasse 400kN/m 2 5) Bærelag GATEVARME I VEI BANE UTEN ISOLASJON Sett ovenfra 1) Toppdekke: 2 x asfalt 4 cm 2) 4 cm kaldasfalt (Maks 120 C). Legges ut for hånd. 3) 2-3 cm asfalt for avretting 4) Varmesløyfene legges opp på avrettingsasfalten 5) Bærelag Kapittel 7 Bilag 33 Revidert: 2004

35 1.4.5 GATEVARME I TRAPPER Små trapper uten isolasjon. Store trapper og trapper med isolasjon Forslag under bearbeidelse. Må sees på spesielt i hvert enkelt tilfelle. Kapittel 7 Bilag 34 Revidert: 2004

36 1.5 DRIFT OG VEDLIKEHOLD / OVERTAGELSE DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSINSTRUKS Det skal leveres 2 eks. av drift og vedlikeholdsinstruks med anlegget. I tillegg skal anlegget gjennomgås med driftspersonalet med henblikk på opplæring MERKING AV KOMPONENTER OG TEGNINGER Alle gatevarmeanlegg og tilhørende tegninger skal merkes. Merkingen skal utføres etter bygningsdeltabellen, og det skal benyttes merker av FLO-CODE eller tilsvarende. Alle komponenter i anlegget skal merkes fortløpende i strømningsretningen. Dersom det er benyttet fordelingsstokker i kummer skal også hver varmesløyfe merkes. Dersom gatevarmeanlegget kobles mot et eksisterende varmeanlegg, skal merkingen tilpasses det eksisterende anlegg "AS BUILT" TEGNINGER/FOTO Det skal leveres "as built" tegninger av anlegget. l tillegg pålegges gatevarmeentreprenøren å ta bilder av alle varmesløyfer og fordelingsstokker før omfylling eller innstøping. Lengder på hver sløyfe skal være avmerket på tegningene. Eventuelle strupe- og avstengningsventiler på tilførselsrørene skal merkes og tegnes inn INNREGULERING Anlegget skal være trykkfallsberegnet, og innreguleringsprotokoll skal overleveres ved ferdigstillelse. Trykkfallsberegningene skal også overleveres. Kapittel 7 Bilag 35 Revidert: 2004

37 Tilgjengelighet for alle Tilgjengelighetsmal for funksjonshemmede, saksbehandlere, utbyggere og andre interesserte Kopiert, med tillatelse, fra Bærum Kommunes veinorm Kapittel 7 Bilag 36 Revidert: 2004

38 HØRINGSUTTALELSE Høringsuttalelse basert på Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede , Byggforskrift (B.f) med Veiledning (V.b.f.), Norsk standard, "Veger for flere", veileder utgitt av Samferdselsdepartementet i samarbeid med Vegdirektoratet, litteratur fra Norges Handikapforbund, Norges Blindeforbund og "TILGJENGELIGHET FOR ALLE I BÆRUM". Sistnevnte kan fåes ved henvendelse til Bærum kommune. Definisjon: Ansvar. Dimensjonerende faktor. "Funksjonshemming er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets krav til funksjon på områder som er vesentlig for etablering av selvstendighet og sosial tilværelse", (Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede ). Definisjonen baserer seg ikke på medisinsk diagnose, men miljø. Ansvaret for vårt gate- og veimiljø har de planleggende, utforende og kontrollerende myndigheter Rullestol er ofte dimensjonerende for gangareal. Behovsgrupper. Funksjonshemmede ca. 18.8% ca mennesker Eldre over 67 år " " Småbarnsforeldre " " ca mennesker eller ca. 42% av Bærums ca innbyggere. Statistikken viser at i snitt vil hvert menneske vare funksjonshemmed ca. 14 år av sitt liv som følge av eldring, slitasje, ulykker og skader. (Statistisk oversikt 1994). Funksjonshemmede: Omfatter to hovedgrupper. * Bevegelseshemmede * Orienteringshemmede Bevegelseshemmede Orienteringshemmede Eldre er rullestolbrukere, men også grupper med "skjulte" bevegelseshemninger som gir sterk nedsatt bevegelsesevne. (Muskel og skjelettskader, hjerte- og lungesyke). omfatter blinde, svaksynte, hørselshemmede, psykisk utviklingshemmede m.fl. er ikke funksjonshemmede, men får funksjonshemninger, bevegelses- og orienteringshemninger pga. naturlig eldringsprosess og slitasje. Kapittel 7 Bilag 37 Revidert: 2004

39 Småbarnsforeldre Målsetting: Hovedkrav: Lett å finne: Skilthøyder. Kontraster. Bokstavstørrelse: er ikke funksjonshemmede, men pga. barn har de et tilsvarende behov for tilgjengelighet. Omsorg og ansvar for barn medfører et sterkt behov for sikkerhet. Sikkerhet og tilgjengelighet er to sider av samme sak. Bærum har barn mellom 0-6 år og mellom 7-12 år. (Statistisk oversikt 1994). Det må vare en overordnet målsetting at de funksjonshemmede skal kunne ferdes i og utenom sitt nærmiljø uten behov for assistanse. Det forutsetter en tilgjengelighetsstandard som gjør misforholdet, avstanden, mellom individets forutsetninger og miljøets krav til funksjon overkommelig. Intensjonen i Regjeringens handlingsplan, etablering av selvstendighet og sosial tilværelse, forutsetter en slik minimums standard. Vei skal kunne brukes av orienterings- og bevegelseshemmede. Den skal vare: * Lett å finne * lett å ferdes på * uten hindre * bredde slik at rullestol kan snus. (BI. kap. 23:21) Det er et tilgjengelighetskrav, først og fremst med tanke på de orienteringshemmede, blinde, svaksynte og psykisk utviklingshemmede m.fl. Det er i vesentlig grad spørsmål om tilgjengelighet til nødvendig informasjon. Viktige hjelpemidler er skilt, farger og belysning: Skilt over gangarealer plasseres med fri passasjehøyde 225 cm. Skilt på husvegger eller utenfor gangarealet i cm høyde. Skilt som skal leses på kort avstand (normal leseavstand) må plasseres i høyde cm, fortrinnsvis cm. Skilt med blindeskrift eller relieff som skal leses ved berøring må plasseres, overkant, skilt i høyde 120 cm og skrås 30º ut fra loddlinjen. Det må brukes optimal kontrast mellom tekst og underlag og mellom underlag og bakgrunn. Hvorvidt skriften skal være positiv eller negativ må vurderes ut fra omgivelsene og på hvilken avstand skriften skal være lesbar. Bokstavstørrelsen må tilpasses leseavstanden. Av hensyn til svaksynte bør bokstavhøyden være minimum: Orienteringsskilt: 35 mm Retnings- og stedsskilt: 75 mm små bokstaver 100 mm store bokstaver Relieffskrift: Bokstavstørrelse min. 25 mm og teksten ca. 1 mm opphøyet i forhold til underlaget. Kapittel 7 Bilag 38 Revidert: 2004

40 Belysning: Symboler. Lett å ferdes på: Skiltene må være godt belyst, minimum 150 lux. Belysningen må ikke forårsake blending. Blanke flater, glass, plast ol. som kan skape reflekser må derfor unngås. Symboler er lette å oppfatte av de fleste brukergrupper. Symbolskilt uten tekst bør være minimum 20x20 cm. For psykisk utviklingshemmede og mennesker med lesevansker er symboler et godt hjelpemiddel. For at gangarealer skal være tilgjengelig og anvendelig for funksjonshemmede, stiller det krav til planlegging, utførelse og vedlikehold. Rullestol er dimensjonerende faktor. Med den som utgangspunkt imøtesees de fleste tilgjengelighetskrav. Enkelte løsninger må bli et kompromiss mellom bevegelses- og orienteringshemmede, mens andre er spesielle for orienteringshemmede. Behov knyttet til: Bevegelseshemmede Orienteringshemmede Blinde Svaksynte Planløsning x x x Dekke x x x Stigningsforhold x Tverrfall x Trinnfritt x x x Trapper x x x Ramper x x x Møte- og hvileplan x Overflatestruktur x x Kontraster/farger x x Ledegjerder/kantstein, varselhumper x x Planløsning: Blinde og synshemmede orienterer seg rettlinjet og rettvinklet. Gangarealene bør derfor gis slik utforming. Spesielt viktig er det der de krysses av kjørende trafikk. De blinde og synshemmede orienterer seg etter grunnregelen: * gangfeltene er plassert der kantsteinskurven slutter/begynner * fotgjengerfeltet går rettvinklet ut fra rett fortauskant. * fotgjengerfeltet går rettlinjet fra den ene siden av gate/vei til den andre. * fotgjengerfelt utenom gate/veikryss legges aldri i direkte fortsettelse av en gangvei eller annen naturlig ganglinje. * kartsteinen føres ubrutt over gangfeltet. Avvikes disse reglene, må det monteres trafikkgjerder som leder helt frem til gangfeltet. At fotgjengerfeltet går, rettvinklet ut fra rett fortauskant og kantstein ubrutt over gangfelt, må ikke avvikes. Det er et viktig hjelpemiddel at gangarealene er mest mulig sammenhengende. Kapittel 7 Bilag 39 Revidert: 2004

41 Dekke: Rister. Stigningsforhold: Dekke må være jevnt, fast og sklisikkert i våt og tørr tilstand. Rullestolbrukere har spesielt behov for jevnt og fast belegg for å kunne manøvrere stolen og for å unngå skaking/rysting av hensyn til de med inkontinens. Brostein, løs grus og pukk må ikke brukes. Rister i dekke må ha maks. maskeåpning 20x10 mm. Den lengste siden, 20 mm, i hovedgangretningen. Det for å unngå skade på potene til førerhunder. Maskeåpningen er viktig for å unngå at krykker, stokker og skohæler setter seg fast. Stigningsforholdene er avgjørende for hvorvidt gangarealet er tilgjengelig for rullestolbrukere. NS 3937 kap. 5 må legges til grunn. Sitat: Stigningsforhold Skråplan som opptar høydeforskjeller større enn 25 mm skal ha mindre helling jo større høydeforskjellen er. For høydeforskjell - mellom 25 og 40 mm stigning mellom 1:3 og 1:12 mellom 40 og 600 mm stigning høyst 1:12 - over 600 mm-stigning minst mulig og høyst 1:20. forutsettes et jevnt og fast underlag. Sitat slutt. Disse stigningsforholdene Stigning 1:20 klassifiseres som rampe. Stigning 1:12 kan kun brukes når nivåforskjellen er maks. 60 cm og lengden maks. 7.5 m. Gangvei fra offentlig transportmiddel og parkeringsanlegg, må ha maks. stigning 2-2,5% (1:50-1:40). Tverrfall: Trinnfritt: Trapp: Ensidig tverrfall bør unngås eller maks. 1%. Tosidig takfall er å foretrekke, kan vare maks. 3%. Gangbanen må være uten trinn/terskler. Det er en sperre for rullestolbrukere og en snublefelle for blinde, synshemmede og alle andre. Trapp er en sperre for rullestolbrukere og et faremoment for blinde og synshemmede. Fall- og skaderisikoen er dokumentert høy i trapper. Det gjelder alle kategorier trafikkanter. Trapp bør unngås og i stedet erstattes av rampe. Den skal alltid suppleres med rampe. Kapittel 7 Bilag 40 Revidert: 2004

42 Håndlist: Trappen skal ha håndlist på begge sider og i midten om bredden er lik eller større enn 240 cm. De skal ha to høyder, 70 og 90 cm, over forkant inntrinn. Håndlistene skal gå ubrutt over repos og vare trukket min. 30 cm frem foran øverste og nederste trinn. De skal gi godt grep, tilnærmet sirkulært tverrsnitt, diameter 45 cm. Belysning: Trappen skal være godt belyst, spesielt trinnene. Lyset må ikke skape reflekser, virke blendende eller være plassert slik at den gående kaster skygge over trinnene foran seg. Trinn: Trappen må ikke ha sidetrinn. Opptrinnene må være like høye, maks. 15 cm. Inntrinnene like dype, cm. Opptrinn og inntrinn skal danne 90º vinkel. Inntrinnet må ikke trekkes frem foran opptrinnet, fremstikkende trappeneser. Varselmarkering: Forkanten på trinnene skal ha kontrastfarge som er synlig både oven- og nedenfra. Foran øverste og nederste trinn skal det være en varselmarkering i dekket, struktur og fargekontrast, 1 m lang og i trappens bredde. Åpen konstruksjon: Langs gangbanen må trappen ikke ha åpen konstruksjon. I så fall må det settes en sperre cm over bakkenivå som kan registreres av blindestokken, utformet og plassert slik at den ikke representerer en snublerisiko for synssvake og andre. Rampe: Stigningsforhold: Stigningsforholdet må følge NS 3937 kap. 5. Stigning brattere enn 1:15, maks. 1:12, må kun brukes om slakere stigning ikke kan innpasses i terrenget. Hvile-/møteplan, horisontale, må legges for hver 60 cm høydeforskjell. Overgang terreng/rampe skal være uten nivåsprang. Dekke: Dekket må være jevnt, fast, ha høy friksjon og et tverrfall, maks. 1%. Utendørs ramper uten overbygning bør ha varmekabler i dekket. Håndlister: Håndlistene skal vare i to høyder, 75 og 95 cm, over rampeplanet. De skal ha et sirkelrundt tverrsnitt, diameter ca. 4-5 cm og trekkes ca. 50 cm frem foran rampeløpet. Kapittel 7 Bilag 41 Revidert: 2004

43 Åpen konstruksjon: Siden av rampen, langs gangbanen, bør være lukket. Er den åpen må det være en sperre cm over bakkenivå som kan registreres av blindestokken, utformet og plassert slik at den ikke representerer snublerisiko for synshemmede og andre. Hvile- og møteplan: Horisontale hvileplan i stigninger er viktige for bevegelseshemmede, rullestolbrukere, hjerte- og lungesyke. Har gangveien en stigning på 2-2,5% (1:50-1:40) og lengden er større enn 200m må det legges hvileplan for hver 5 m. Ramper, hvileplan skal være min. 140x140cm og legges for hver 60cm nivåforskjell. Møteplan, horisontale, min.180x180cm, legges om gangbanen er smalere enn 180cm. Avstanden mellom møteplan skal være maks. 12m. Ramper, her legges møteplan til hvileplan. Informasjon, struktur og fargekontrast: For å kunne orientere seg i et trafikkmiljø trenger blinde- og synshemmede tilgjengelighet til nødvendig informasjon de kan oppfatte og forstå. Den må ha en ledende og en varslende funksjon. Informasjonen kan bl.a. formidles gjennom fargekontraster, materialvariasjon i dekke, lyd eller ved fysiske sperrer/hindre som kan registreres med blindestokk og som førerhunder er trenet til å varsle. Ledesti må være min. 35 cm bred. Varslende informasjonsfelt må dekke hele det aktuelle området. Ledende informasjon: Eksempler, hvor slik informasjon er nødvendig, bl.a. ved kryssing av åpne plasser, veikryss med fotgjengerfelt, gågatemiljø og langs områder som kan representere en fare. Varslende informasjon: Her er grunnregelen den at slik informasjon må gis når man går fra noe til noe annet. Eksempler hvor slik varslende informasjon er nødvendig: * hvor gangbanen krysses av kjørende trafikk, utkjøring fra bensinstasjoner, portrom og parkeringsplasser. * foran trapper, ramper, dører, bygningsdel som stikker ut i gangbanen. * ved begynnelse/avslutning av en gangbane. Kapittel 7 Bilag 42 Revidert: 2004

44 Trafikk-/ ledegjerde: Kantstein: Kontrastfarger: Uten hindre: Trafikk/ledegjerde må ha en høyde på cm og en farge som står i kontrast til omgivelsene. De må ha 2 parallelle føringslister, 90 og cm over bakkenivå. Sistnevnte, cm, er av hensyn til de som bruker stokk og/eller førerhund. Kantstein er et hjelpemiddel for blinde og svaksynte som bruker stokk og/eller førerhund. For rullestolbrukere er det et hinder. Kantsteinen må derfor senkes til 2 cm ved fotgjengerfelt. Senking av gangbane og kantstein foran fotgjengerfeltet gir de blinde og svaksynte viktig ledende og varslende informasjon. Fartshumper må derfor ikke legges til fotgjengerfelt om det medfører at kjøre- og gangbane kommer i samme nivå og kantsteinen, 2 cm, må fjernes. Av hensyn til de svaksynte må alt mellom cm over bakkenivå som sperrer, stikker ut i og som innsnevrer gangbanen, påføres en kontrastfarge til omgivelsene forøvrig. Rullestol er den dimensjonerende faktor. NS 3937 angir en minimumsstandard for funksjonsmål. Man står fritt til å gi utformingen en bedre funksjonsstandard, men i den grad man legger seg under angitte funksjonsmål skaper det hindre. Med funksjonsmål menes her: (NS 3937) Sitat: - bredder og arealer som er nødvendige for manøvrering av rullestolen - høydeforskjeller som rullestolbrukeren kan overvinne - spesielle høydemål og rekkevidder Sitat slutt. For orienteringshemmede, blinde og synshemmede, hørselshemmede, psykisk utviklingshemmede m.fl. er mangel på tilgjengelig informasjon et hinder. Skal funksjonshemmede kunne ferdes i og utenfor sitt nærmiljø, må krav til funksjonsmål og tilgjengelighet til informasjon som kan oppfattes og forstås, innfris. Det må være utgangspunktet for planlegging, arkitektonisk og estetisk utforming. Fysiske hindre: Hovedregel: Gangbanen er for de myke trafikkanter. Alt som plasseres i gangbanen er hindre. Gangbanen må vare klart avskilt fra "parkeringsområder" for reklameskilt, salgsboder, gatemøblering, avfall/blomsterurner, sykkelstativ, barnevogner o1. Sperrer: Sperrer av midlertidig eller permanent karakter må ha en høyde på min cm. De må ha en sokkel, varselsperre, cm over bakkenivå som kan registreres av blindestokk og som førerhunder kan reagere på. Alle sperrer må ha tydelig kontrastfarge som er synlig i den mørke dag og årstid. Kapittel 7 Bilag 43 Revidert: 2004

Utgave 01.04.2013. Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon.

Utgave 01.04.2013. Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon. 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-16 (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport,

Detaljer

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Størrelse 8-4 (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. 2 FELLESBESTEMMELSER Estetikk Det skal stilles

Detaljer

REGULERINGSPLAN OMRÅDENE MELLOM LINDEBERG STASJON OG SELJEVEGEN.

REGULERINGSPLAN OMRÅDENE MELLOM LINDEBERG STASJON OG SELJEVEGEN. REGULERINGSPLAN OMRÅDENE MELLOM LINDEBERG STASJON OG SELJEVEGEN. Arkiv nr. P60 Egengodkjent dato Stadfestet dato: 26.04.85. ARKIVERTE KART: A - ORIGINAL TRANSPARENT MED EVT. ENDRINGER B - STADFESTET PLAN

Detaljer

Reguleringsplan 85118 Godkjent 18.04.1990

Reguleringsplan 85118 Godkjent 18.04.1990 Byggesaksutvalget 18.11.09 sak 31/09 - Vedlegg 4 Reguleringsplan 85118 Godkjent 18.04.1990 Bestemmelser til reguleringsplan for Stangeland IV. Revidert: 20.11.1986, 18.02.1997, 20.03.1990 1. Det regulerte

Detaljer

8-4. Uteoppholdsareal

8-4. Uteoppholdsareal 8-4. Uteoppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.11.2015 8-4. Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike

Detaljer

EIDSVOLL KOMMUNE. Reguleringsbestemmelser i tilknytning til reguleringsplan for MO GÅRD, DAL

EIDSVOLL KOMMUNE. Reguleringsbestemmelser i tilknytning til reguleringsplan for MO GÅRD, DAL EIDSVOLL KOMMUNE Reguleringsbestemmelser i tilknytning til reguleringsplan for MO GÅRD, DAL Planen er datert: 08.03.2000, sist rev.: 18.04.2001 Bestemmelsene er datert: 08.03.2000, sist rev.: 02.05.2001

Detaljer

Bestemmelser til Detaljregulering for felt B2E, i Skytterhusfjellet, Sør-Varanger kommune.

Bestemmelser til Detaljregulering for felt B2E, i Skytterhusfjellet, Sør-Varanger kommune. Bestemmelser til Detaljregulering for felt B2E, i Skytterhusfjellet, Sør-Varanger kommune. Dato: 15.12.09 Revidert; Vedtatt; I. Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense,

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp 12-16. Trapp Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2013 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 12-6 (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig

Detaljer

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HEGGEDAL SENTRUM I ASKER

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HEGGEDAL SENTRUM I ASKER 171c Stadfestet 06.04.1978 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Etter fullmakt Örjan Miljeteig-Olssen (sign.) BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HEGGEDAL SENTRUM I ASKER 1. Det regulerte område er på plankart

Detaljer

08045-28.10.08 HÅNDBOK OG SYSTEMBESKRIVELSE ARJONMELT SNØSMELTESYSTEM

08045-28.10.08 HÅNDBOK OG SYSTEMBESKRIVELSE ARJONMELT SNØSMELTESYSTEM 08045-28.10.08 HÅNDBOK OG SYSTEMBESKRIVELSE ARJONMELT SNØSMELTESYSTEM Innhold: Generelt om snøsmelting...4 Dimensjonerende temperaturer...5 Systemkonstruksjon...5 Leggeanvisning...6 Tungt belastede arealer...7

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-

Detaljer

Ved større terrengsprang skal forstøtningsmuren deles opp med vegetasjonsnivå.

Ved større terrengsprang skal forstøtningsmuren deles opp med vegetasjonsnivå. Reguleringsbestemmelser for Midtheia. Sist revidert: 13.03.2014 1 Byggeområder 1.0 Generelt Boliger skal plasseres innenfor de viste byggegrensene. I felt B1-B2 er bebyggelsen vist med byggelinje og skal

Detaljer

PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT

PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT 1 Avgrensning Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart datert 28.11.2011. 2 Formål Området

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE 07-43 1. Generelt REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE 1.1. Omfang og formål. Reguleringsbestemmelsene gjelder innenfor området begrenset

Detaljer

7-41 Planløsning, størrelse og utforming

7-41 Planløsning, størrelse og utforming 7-41 Planløsning, størrelse og utforming 1. Generelle krav Et funksjonelt godt byggverk er ulykkesforebyggende, der fare for skade på personer må unngås. Korte og enkle trafikklinjer som minst mulig krysser

Detaljer

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Pilotfylkene Hedmark og Oppland 2010 2013 Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Følgende uteareal skal være universelt

Detaljer

Planbestemmelser for detaljregulering av Finsland barnehage, bedehus og boligfelt i Songdalen kommune

Planbestemmelser for detaljregulering av Finsland barnehage, bedehus og boligfelt i Songdalen kommune Planbestemmelser for detaljregulering av Finsland barnehage, bedehus og boligfelt i Songdalen kommune Plan nr. 2011-10 Datert: 08.07.11. Sist revidert: 19.10.11. 1. Bebyggelse og anlegg (pbl. 12-5, pkt.

Detaljer

Planbestemmelser 2035 - STONG, ÅKRA. Arkivsak: 09/401 Arkivkode: PLANR 2035 Sakstittel: BEBYGGELSESPLAN FOR STONG, ÅKRA - 15/540,43,1066,59

Planbestemmelser 2035 - STONG, ÅKRA. Arkivsak: 09/401 Arkivkode: PLANR 2035 Sakstittel: BEBYGGELSESPLAN FOR STONG, ÅKRA - 15/540,43,1066,59 Planbestemmelser 2035 - STONG, ÅKRA Arkivsak: 09/401 Arkivkode: PLANR 2035 Sakstittel: BEBYGGELSESPLAN FOR STONG, ÅKRA - 15/540,43,1066,59 Godkjent i Hovedutvalg teknisk 03.09.2009. Revidert i Karmøy kommunestyre

Detaljer

12-6. Kommunikasjonsvei

12-6. Kommunikasjonsvei 12-6. Kommunikasjonsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.01.2016 12-6. Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som

Detaljer

Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4

Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4 Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4 Arkivsak: 09/2016 Arkivkode: PLANR 5018 Sakstittel: DETALJREGULERING FOR NORHEIM NÆRINGSPARK DEL IV - DEL AV 148/947 MFL Godkjent i Karmøy kommunestyre

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN Revidert 03.01.2011 i henhold til vedtak sak 299/10, Teknisk komité den 06.12.2010. Reg.best. revidert: 11.08.2010, 18,11.2010,

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG Dato: 01/12-2010 Sist revidert: 18/05-2011 Vedtatt av kommunestyret: REGULERINGSBESTEMMELSER Planendring: Planen erstatter

Detaljer

Teknisk håndbok Arjonmelt

Teknisk håndbok Arjonmelt Teknisk håndbok Arjonmelt Innhold Generelt om snøsmelting side 4 Dimensjonerende temperaturer side 4 Systemkonstruksjon side 4 Leggeanvisning side 5 Tungt belastede arealer side 7 Avrenning side 7 Markisolering

Detaljer

Er biblioteket tilgjengelig for alle?

Er biblioteket tilgjengelig for alle? Er biblioteket tilgjengelig for alle? Sjekkpunkter for nedbygging av fysiske barrierer i eksisterende lokaler Hva er et tilgjengelig bibliotek? Et bibliotek for alle har utformet sine lokaler og tilrettelagt

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER 0605_328 Detaljplan for Mosselia

REGULERINGSBESTEMMELSER 0605_328 Detaljplan for Mosselia RINGERIKE KOMMUNE MILJØ- OG AREALFORVALTNING, AREAL- OG BYPLANKONTORET REGULERINGSBESTEMMELSER 0605_328 Detaljplan for Mosselia Forslag til reguleringsbestemmelser pr 26.11.12 1.gangs behandling i planutvalget

Detaljer

Når du skal bygge langs offentlig vei

Når du skal bygge langs offentlig vei Hvis du har eiendom som grenser til en offentlig vei, er det regler for både hvordan du anlegger avkjørselen fra eiendommen, for beplantning langs veien og for anlegg av forstøtningsmur. Reglene er utformet

Detaljer

BESTEMMELSER 0605_328 Detaljregulering for Mosselia

BESTEMMELSER 0605_328 Detaljregulering for Mosselia RINGERIKE KOMMUNE MILJØ- OG AREALFORVALTNING, AREAL- OG BYPLANKONTORET BESTEMMELSER 0605_328 Detaljregulering for Mosselia Utarbeidet av Sivilingeniør Bjørn Leifsen As Bearbeidet av Ringerike kommune,

Detaljer

REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05

REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05 REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05 1. FORMÅLET MED PLANEN Formålet med reguleringsplanen og tilhørende bestemmelser er å legge forholdene til rette for etablering av hotell/rorbuer,

Detaljer

Gangvei, balkong, rekkverk. Arbeidslokaler og driftsbygninger i landbruket

Gangvei, balkong, rekkverk. Arbeidslokaler og driftsbygninger i landbruket 3 Fallskader Hjemmeulykker utgjør i dag den største gruppen av ulykker. Mange av ulykkene skyldes uforsiktighet, skjødesløshet, fysiske svekkelser eller «hendelige uhell». Undersøkelser indikerer imidlertid

Detaljer

Virkning av privat detaljplan Bygge- og anleggstiltak for byggeområdene må være satt i gang senest fem år etter vedtak av planen jfr 12-4.

Virkning av privat detaljplan Bygge- og anleggstiltak for byggeområdene må være satt i gang senest fem år etter vedtak av planen jfr 12-4. Plan 2379P. Detaljregulering for felt B1i plan 1781, Dr. Martha Persens gate, Hinna Bydel. Datert Rambøll 24.05.2011, sist revidert 08.02.2012 Vedtatt av kommunalstyret for byutvikling 15.03.2012 i medhold

Detaljer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer Brukbarhet Veileder til teknisk forskrift REN vil komme med endret innhold vedrørende universell utforming jf veiledere fra BE/Husbanken. I dag finner vi spesifikasjoner og løsningsforslag på http://www.be.no/universell/

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Plan-ID 2013P152E07 REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelsene er sist revidert:

Detaljer

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011 Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 1 HJEMMEL OG VIRKEOMRÅDE Vedtektene er hjemlet i plan- og bygningsloven

Detaljer

Sikkerhet i bruk. TEK 7-41 Planløsning, størrelse og utforming

Sikkerhet i bruk. TEK 7-41 Planløsning, størrelse og utforming Sikkerhet i bruk (TEK 7-4) 7 TEK 7-41 Planløsning, størrelse og utforming Byggverk skal ha slik utforming eller planløsning at fare for skade på person unngås. Sikkerhet mot sammenstøt med byggverk Byggverk

Detaljer

BRÅTEN, BEGBY FREDRIKSTAD KOMMUNE

BRÅTEN, BEGBY FREDRIKSTAD KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRÅTEN, BEGBY FREDRIKSTAD KOMMUNE Reguleringsplan datert: 10.02.03, rev 01.09.04 Reguleringsbestemmelser datert: 10.02.03, rev. 01.09.04 Planutvalgets vedtak,

Detaljer

Tilgjengelighet- Universell utforming.

Tilgjengelighet- Universell utforming. . Tilgjengelighet og universell. Skilting av innvendige bygg. Ledelinje. Glassmarkører. . I diskriminerings - og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1.1.2009, er både offentlig og privat virksomhet

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten. Tom Kristoffersen

Oslo kommune Bymiljøetaten. Tom Kristoffersen Tom Kristoffersen Ny graveinstruks 2012 Hvorfor ny graveinstruks? Graveinstruksen fra 2008 - varighet på 4 år Vi har oppdaget underveis at graveinstruksen trenger noen små justeringer. Noe har blitt uteglemt,

Detaljer

BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN

BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN Planbestemmelser Arkivsak: 00/00905 Arkivkode: PLNID 20000002 Sakstittel: BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN Revidert: Oppdatert med mindre endring vedtatt 16.09.15. sak 15/1593 Formålet med reguleringsplanen

Detaljer

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g U n i v e r s e l l U t f o r m i n g HVORDAN PLANLEGGER MAN LØSNINGER SOM PASSER FOR ALLE? HVILKE SPESIELLE UTFORDRINGER MØTER MAN I PROSESSEN? Sivilarkitekt MNAL Gunn Schmitthenner b a m b u s a r k

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g U n i v e r s e l l U t f o r m i n g HVORDAN SKAL MAN TENKE SOM ARKITEKT NÅR MAN SKAL LAGE LØSNINGER SOM PASSER FOR ALLE? HVILKE SPESIELLE UTFORDRINGER MØTER MAN I PROSESSEN? BOLIGER BASERT PÅ PRINSIPPET

Detaljer

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Dato: 12.8.2014 / 02.02.2015 Denne planen erstatter reguleringsplan for Hamreheia, planid 29, stadfestet 24.10.1951, og for Hamreheia nord, planid

Detaljer

Kapittel VI. Refusjon av utgifter til veg, vann og avløpsanlegg. 1

Kapittel VI. Refusjon av utgifter til veg, vann og avløpsanlegg. 1 Kapittel VI. Refusjon av utgifter til veg, vann og avløpsanlegg. 1 1 Overskriften endret ved lover 31. mai 1974 nr. 17, 13. mars 1981 nr. 6. - Jfr. 71. 46. Refusjonsplikt for veg, vann- og avløpsanlegg

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 Området reguleres for følgende formål:. AREALBRUK. 1. GENERELT 1.1 Reguleringsformål

Detaljer

Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for 0103 R0405 Fetsund Brygge, gnr 19 bnr 7 m.fl

Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for 0103 R0405 Fetsund Brygge, gnr 19 bnr 7 m.fl Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for 0103 R0405 Fetsund Brygge, gnr 19 bnr 7 m.fl Siste revisjon av bestemmelsene: 25. september 2006 Avholdt forhåndskonferanse: 18. august 2004 Kunngjort oppstart

Detaljer

9. Bygningsrådet kan kreve godkjent bebyggelsesplan for kvartalet før byggemelding behandles. Planen skal i prinsippet følges ved utbyggingen.

9. Bygningsrådet kan kreve godkjent bebyggelsesplan for kvartalet før byggemelding behandles. Planen skal i prinsippet følges ved utbyggingen. Planbestemmelser 522 BJØLLEHAUGEN Arkivsak: 00/02016 Arkivkode: L12 Sakstittel: PLAN NR. 522 - REGULERINGSPLAN FOR BJØLLEHAUGEN Stadfestet den, 20.05.85 med endringer av 14.10.1986 (sak 264/86) 21.05.1990

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03.

REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03. Side: 1 av 5 REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03.2011 Saksbehandling: 1. gang i Det faste

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav

Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav 1. Forslag til endring av tilgjengelighetskrav i boenhet A. Unntaksalternativ Krav om tilgjengelig

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser DEFINISJONER: PBL Plan- og bygningsloven. BRA Bruksareal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. BYA Bebygd areal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan-

Detaljer

Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E

Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E REGULERINGSBESTEMMELSER Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E Dokumenter: Datert: Sist revidert: Plankart 21.2.2011 I hht k.styrevedtak 20.6.11 Bestemmelser 21.2.2011 I hht k.styrevedtak

Detaljer

FORSLAG TIL. Bestemmelser til detaljert reguleringsplan for Nedre Klevjervei 6. Del av gnr/bnr 65/6 Sande kommune

FORSLAG TIL. Bestemmelser til detaljert reguleringsplan for Nedre Klevjervei 6. Del av gnr/bnr 65/6 Sande kommune 1 FORSLAG TIL Bestemmelser til detaljert reguleringsplan for Nedre Klevjervei 6 Del av gnr/bnr 65/6 Sande kommune Dato: 13.5.2011 Rev A: 12.8.2011 Rev B: 7.12.2011 Rev C: 2.2.2012 Rev D: 14.5.2012 Rev

Detaljer

Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for. Harlemåsen. Nasjonal planid: xxxx xxxx

Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for. Harlemåsen. Nasjonal planid: xxxx xxxx Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for Harlemåsen Reguleringsbestemmelsene er vedtatt av Rakkestad kommunestyre. Datert: 22.09.14 Revidert: Planen er utarbeidet av Faveo Prosjektledelse

Detaljer

REGULERINGSPLAN NR. 32-7-05 BESTEMMELSER FOR SKÅRER VEST

REGULERINGSPLAN NR. 32-7-05 BESTEMMELSER FOR SKÅRER VEST REGULERINGSPLAN NR. 32-7-05 BESTEMMELSER FOR SKÅRER VEST 1 Generelt avgrensning Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense på plankart datert 28.01.02, sist revidert 13.03.2003. 2 Planområdets

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljregulering for Sentrum Park, arealplan-id 2012009

REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljregulering for Sentrum Park, arealplan-id 2012009 ELVERUM KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljregulering for Sentrum Park, arealplan-id 2012009 Plankart : 03.06.2013, rev. 22.01.2014, rev.07.05.2014 Bestemmelser: 03.06.2013, rev. 22.01.2014, rev. 07.05.2014

Detaljer

Hekk-klipping Informasjon om beskjæring av vegetasjon mot offentlig vei

Hekk-klipping Informasjon om beskjæring av vegetasjon mot offentlig vei Vei, natur og idrett Hekk-klipping Informasjon om beskjæring av vegetasjon mot offentlig vei Klipp hekk og busker - tenk trafikksikkerhet! Har du tenkt på at hekken og buskene dine kan være en dødsfelle?

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FURULUND

REGULERINGSPLAN FOR FURULUND REGULERINGSPLAN FOR FURULUND Plannummer 196 Kontor 2000-nummer Egengodkjent dato 19.06.13 ARKIVERTE KART: A - ORGINAL TRANSPARENT B VEDTATT PLAN - ORGINALDOKUMENT C VEDTATT PLAN MED EVT. ENDRINGER ENDRINGER:

Detaljer

I område BB er byggegrense og formålsgrense sammenfallende. Bebyggelsen i 1. etg med fasade mot o_kai1 skal være tilbaketrukket minst 2 m.

I område BB er byggegrense og formålsgrense sammenfallende. Bebyggelsen i 1. etg med fasade mot o_kai1 skal være tilbaketrukket minst 2 m. 3.2 Bebyggelsens plassering på tomta Bebyggelsen skal plasseres innenfor byggegrensene vist på plankartet og i samsvar med utomhusplan, jfr pkt 3.1. Der byggegrense mot Havnevegen ikke fremgår av plankartet,

Detaljer

Detaljregulering for B2, Lillebostad på Bolsøya

Detaljregulering for B2, Lillebostad på Bolsøya Detaljregulering for B2, Lillebostad på Bolsøya Plannummer: PLANBESTEMMELSER Vedtatt i Molde kommunestyre 3. september 2015, sak 63/15 Sist revidert 22.05.2015 2 1 Formål Formålet med reguleringsplanen

Detaljer

Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v.

Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v. 1 Forord Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v. Reglene gjelder på all offentlig veg- og gategrunn

Detaljer

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ). I område A, B, C, D, E, F, og G skal bare oppføres boligbebyggelse.

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ). I område A, B, C, D, E, F, og G skal bare oppføres boligbebyggelse. REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FARTANGEN ( AVGRENSET AV E. SUNDTSGT., H. BØTTGERSGT., FARELVA OG FALKUMELVA ). DAT. 14/3-85. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Side 1 av 5. Disse reguleringsbestemmelser gjelder for det området som på plankartet er vist med reguleringsgrense.

Side 1 av 5. Disse reguleringsbestemmelser gjelder for det området som på plankartet er vist med reguleringsgrense. Side 1 av 5 MALVIK KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL SJØLYST» REGULERINGSENDRING. «REGULERINGSPLAN Siste versjon av planen: 24.09.1987 Dato for kommunestyrets vedtak: 21.03.1988 Disse reguleringsbestemmelser

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REVIDERT FORSLAG Reguleringsplanen for boligområdet på Homlegardsheia,

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGER I STEINBRUDDET VED MYREN MED TILSTØTENDE OMRÅDER.

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGER I STEINBRUDDET VED MYREN MED TILSTØTENDE OMRÅDER. Reguleringsbestemmelser til REGULERINGSPLAN FOR BOLIGER I STEINBRUDDET VED MYREN MED TILSTØTENDE OMRÅDER. Dato: 13.09.2006 Rev. dato: 23.01.2007 Endret iht HOTS-vedtak 28.08.07, sak 77/07. 1 Generelt 1.1

Detaljer

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan Wingejordet 7-13, bolig

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan Wingejordet 7-13, bolig FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan Wingejordet 7-13, bolig xxxr Forslag til bestemmelser er sist revidert 11.06.2013 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSNING Reguleringsplanen er en detaljregulering

Detaljer

DETALJREGULERING «REINSHOLM VEST» REGULERINGSBESTEMMELSER

DETALJREGULERING «REINSHOLM VEST» REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING «REINSHOLM VEST» REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplankart datert: 21.01.2013 Reguleringsbestemmelser datert: 21.01.2013 1 1 AVGRENSNING Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense.

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR VESTRE EINAREN 2, EGENGODKJENT 26.11.09

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR VESTRE EINAREN 2, EGENGODKJENT 26.11.09 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR VESTRE EINAREN 2, EGENGODKJENT 26.11.09 Endret i henhold til HOTS-vedtak den 15.06.10. Dato for siste revisjon av plankartet : 27-05-10

Detaljer

Detaljregulering for Lagård bolig fortetting av eiendom 45/19 m.fl. (Plan nr: 1101 19660002_01) detaljregulering

Detaljregulering for Lagård bolig fortetting av eiendom 45/19 m.fl. (Plan nr: 1101 19660002_01) detaljregulering Eigersund kommune REGULERINGSBESTEMMELSER for Detaljregulering for Lagård bolig fortetting av eiendom 45/19 m.fl. (Plan nr: 1101 19660002_01) detaljregulering Bestemmelsene er datert: 31.7.2014 Dato for

Detaljer

VEINORM FOR FROLAND KOMMUNE

VEINORM FOR FROLAND KOMMUNE VEINORM FOR FROLAND KOMMUNE 1.0 GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 Gyldighetsområde Normen gjelder for alle veianlegg som det forutsettes at kommunen skal ha vedlikehold av. Normen skal inngå som bilag til en

Detaljer

Revidert versjon 2006, vedtatt i styremøte 30. oktober 2006 med gyldighet fra 1. januar 2007.

Revidert versjon 2006, vedtatt i styremøte 30. oktober 2006 med gyldighet fra 1. januar 2007. DOKUMENTET TILHØRER G BORETTSLAG BRUKSRETT OG VEDLIKEHOLDSPLIKT TIL PRIVATE HAGE- PARSELLER M..M.. G BORETTSLAG BORETTSLAG Dette dokumentet beskriver bruksrett og vedlikeholdsplikt for private hageparseller,

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281 1 FORMÅL Hensikten med reguleringsplanen er å sikre bymessig utbygging av et kvartal i Meierigata. Planen

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE Teknisk etat Saksbehandler: Ivar Holt

SANDEFJORD KOMMUNE Teknisk etat Saksbehandler: Ivar Holt SANDEFJORD KOMMUNE Seksjon: Teknisk etat Saksbehandler: Ivar Holt Arkivsak: 10/3600 Arkivkode: Bygnings- og arealplanseksj. 611 L12 Planid: 20100010 1 av 5 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR

Detaljer

1 FORMÅL Formål med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg.

1 FORMÅL Formål med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. SANDNES KOMMUNE BESTEMMELSER Detaljregulering for Breivikbakken 2, Breiviklia Gnr. 101 Bnr. 7 (del av) Hommersåk Plan nr. 2010126 Godkjent dato:... Sist revidert: 20.11.2012 1 FORMÅL Formål med planen

Detaljer

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17.

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. Plan. REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. I medhold av 12-7 og 12-12 i plan- og bygningsloven av 27.6.2008 nr. 71 har Plan. Sandnes

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN

Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN 1 Generelt 1.1.1 Disse bestemmelser gjelder for det regulerte området som er vist med reguleringsgrensen på plankartet. 2 Reguleringsformål

Detaljer

VEINORM FOR ARENDAL KOMMUNE

VEINORM FOR ARENDAL KOMMUNE VEINORM FOR ARENDAL KOMMUNE 1.0 GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 Gyldighetsområde Normen gjelder for alle veianlegg som det forutsettes at kommunen skal ha vedlikehold av. Normen skal inngå som bilag til en

Detaljer

Universell utforming av uteområder

Universell utforming av uteområder 09.02.2011 Universell utforming av uteområder Seniorrådgiver Tone Rønnevig STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Norge universelt utformet 2025 1 Et bærekraftig samfunn Ny Bygningspolitikk Ny plan - og bygningslov

Detaljer

1.2. Planområdet som er beskrevet på planen er inndelt i regulerings- område med følgende formål: 2 BOLIGER

1.2. Planområdet som er beskrevet på planen er inndelt i regulerings- område med følgende formål: 2 BOLIGER Reguleringsbestemmelser for Hollendervika boligfelt, Skjervøy kommune Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende reguleringsbestemmelsene er: 1. Å legge tilrette for videre vekst på Skjervøy 2. Å

Detaljer

Bestemmelser til detaljregulering for bolig og næring på del av gnr. 57, bnr. 122, og bolig på gnr. 57, bnr. 60 og 78, Malmheim.

Bestemmelser til detaljregulering for bolig og næring på del av gnr. 57, bnr. 122, og bolig på gnr. 57, bnr. 60 og 78, Malmheim. Ordføreren i Sandnes Bestemmelser til detaljregulering for bolig og næring på del av gnr. 57, bnr. 122, og bolig på gnr. 57, bnr. 60 og 78, Malmheim. Plan nr.: 2012 141 Plan 2012141 Godkjent av Sandnes

Detaljer

SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN MAXBO, SØRUMSAND

SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN MAXBO, SØRUMSAND SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN MAXBO, SØRUMSAND Planen er datert 15.11.2010, sist revidert 24.3.2011 Bestemmelsene er datert 15.11.2010, sist revidert 24.3.2011 Planen med

Detaljer

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA REGULERINGSBESTEMMELSER I medhold av plan- og bygningslovens 27-2 har Nordre Land kommunestyre i sak 9/08 vedtatt denne reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser.

Detaljer

Krav til opplysninger for søkere om næringstomt. Vestheim-Bygnes

Krav til opplysninger for søkere om næringstomt. Vestheim-Bygnes Krav til opplysninger for søkere om næringstomt Vestheim-Bygnes 1. Søknaden sendes i brev/mails form med nedenforstående opplysninger. (2. -8.) 2. Dokumentasjon for behov av tomtestørrelse. 3. Antall ansatte

Detaljer

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR LIERBYEN SENTRUM, FELT B14 OG BFK2. REGULERINGSENDRING (Detaljregulering)

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR LIERBYEN SENTRUM, FELT B14 OG BFK2. REGULERINGSENDRING (Detaljregulering) LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR LIERBYEN SENTRUM, FELT B14 OG BFK2. REGULERINGSENDRING (Detaljregulering) Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 24. februar 2015 1. FORMÅLET MED PLANEN 1-1.

Detaljer

1 FELLESBESTEMMELSER

1 FELLESBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR KALDNES FELT K OG N. PLAN NR. 65 221 1 FELLESBESTEMMELSER 1.1 Hensikten med planen Hensikten med planen er å legge til rette og gi rammer for en utbygging

Detaljer