Sluttrapport Inn på tunet-løftet i Sande

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport Inn på tunet-løftet i Sande"

Transkript

1 Sluttrapport Inn på tunet-løftet i Sande Kunnskap gir nye muligheter, Inn på tunet som alternativ tjeneste i kommunen Prosjekteier Sande kommune Prosjektet ble gjennomført fra oktober 2012 til desember

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Forord... 3 Organisering... 5 Styringsgruppa... 5 Arbeidsgruppa... 5 Administrasjon... 5 Mål og måloppnåelse... 5 Forankring i kommunen og kommunes planer... 6 Gjennomførte aktiviteter... 6 Arbeidsgruppa... 6 Individuelle planer for eleven på UNIK... 7 Samarbeid med landbrukslaget... 7 Informasjon til virksomhetene... 7 Deltagelse i Inn på tunet-nettverk... 7 Søknader om eksterne midler... 7 Prøveprosjektet... 7 Refleksjoner fra de involverte... 8 Samlet tilbakemelding fra UNIK... 8 Sande ungdomsskole ved rådgiver Sissel Leet Skeide Inn på tunet-tilbyder Aslaug Bonden Bolig og fritid og psykiskhelse tjenester ved virksomhetsleder Unn Dinga Sluttord fra prosjektleder Anne Sofie Lauritssen Økonomi Konklusjon

3 Forord Inn på tunet-løftet prosjektet i Sande kommune har gitt kommunen kunnskap om Inn på tunet som konsept. Vi har jobbet sammen for å finne løsninger og testet ulike muligheter. Om Sande kommune skal kunne benytte oss av Inn på tunet som en del av sin tjenesteportefølje må alle retningslinjer følges og Inn på tunet tilrettelegges slik at tilbudet kan etterprøves. Vi mener at vi i samarbeid mellom PPT, Sande ungdomsskole og Sande videregående skole har oppnådd dette. I prøveprosjekt valgte vi å prøve ut et alternativt opplæringsprogram på Grytebakke gård for elever ved UNIK og Ung UNIK. UNIK er et alternativt opplæringstilbud for elever på videregående skole og Ung Unik er tilsvarende tilbud til 10.- klassinger. Målet deres er å hindre frafall fra videregående skole. Styringsgruppen og arbeidsgruppen i Inn på tunet prosjektet mente det ville være interessant å finne ut om Inn på tunet kan fungere for disse elevene og som et alternativ til annen type praksis som benyttes i opplæringen for disse elevene. Gjennom arbeidet har vi fått helhetlig kunnskap om Inn på tunet. Vi vet nå at det er flere av kommunes egne virksomheter som kan vurdere Inn på tunet som aktuelt for sine brukere. Prosjektet har også gitt praktisk erfaring i et samarbeid med en Inn på tunet-bonde og landbruksnæringen. Med ny kunnskap om Inn på tunets fleksibilitet og muligheter til integrering som en del av en tjeneste eller som selvstendig tilbud, håper vi på sikt og kunne tilby Inn på tunet til potensielle brukergrupper. Kommunens tilbud enten de er lovpålagte eller lavterskeltilbud blir kontinuerlig vurdert. Om Inn på tunet viser seg å være det beste tilbudet både innholdsmessig og økonomisk vil det kunne velges som et alternativ. Vi vil benytte vår nyervervede kunnskap om Inn på tunet i det videre arbeidet. Ansvaret for videre oppfølging er lagt til kommunes folkehelsekoordinator. Vi takker Innovasjon Norge for den økonomiske støtten, som gjorde det mulig og gjennomføre dette arbeidet. Sande, 18. desember 2013 Fritz Solhaug Kommunalsjef Bjørn Tollaas Kommunalsjef 3

4 Innledning Med sluttrapporten gis en oversikt over arbeidet som er gjennomført i tilknytning til Inn på tunetløftet i Sande kommune. Sande Kommune er en av 77 kommuner som har fått midler fra Innovasjon Norge for å jobbe i egen kommune med Inn på tunet. Sande kommune ble tildelt kr ved tredje søknadsomgang til Inn på tunet-løftet og arbeidet er gjennomført i perioden oktober 2012 til desember Inn på tunet-løftet i Sande kommune bygger videre på erfaringen fra forprosjektet Inn på tunet samarbeid i Sande kommune gjennomført i perioden november 2011 til mars 2012 med økonomisk støtte fra Fylkesmannen i Vestfold. I forprosjektet konkluderte vi med at det var skapt en bredere forankring og betydelig økt forståelse for Inn på tunet som et reelt alternativ inni kommunes tjenesteportefølje. Sande kommune har 8900 innbyggere og en rekke tjenester som tilbys innbyggerne Noen av oppgavene er lovpålagt, mens andre er lavterskeltilbud. Det er krav til alle kommunale tjenester om innhold og kostnadseffektivitet, tjenestene blir evaluert og tilpasset underveis. For at Inn på tunet skal kunne tas i bruk som en tjeneste tilbudt av kommunen må de tilfredsstille de gitte kravene for den enkelte tjeneste, og for å komme i posisjon til å bli vurdert må ledelsen kjenne til mulighetene ved Inn på tunet som tjeneste. Inn på tunet-løftet i Sande kommune har gitt ny og mer inngående kunnskap om Inn på tunet, via prøveprosjektet som ble gjennomført i tilknytning til UNIK/Ung UNIK. Det er et tilrettelagt skoletilbud for både ungdomsskoleelever og elever fra videregående skole. I prøveprosjektet ble det jobbet målrettet med integrering av Inn på tunet. De deltagende elevenes individuelle opplæringsplaner (IOP) ble gjennomgått og tilpasset ut fra gjeldene retningslinjer for tilpasset opplæring. Teori i tilknytning til temaet på gården ble integrert i undervisningen for UNIK-elevene. Inn på tunet er således integrert på en måte som tilfredsstiller opplæringsloven. Via arbeidet med Inn på tunet-løftet er det spredd informasjon til mange av kommunes virksomheter. Hvem som kommer til å velge Inn på tunet som alternativ er usikkert. Det vil kreve en felles innsats fra kommunen som bør ta en koordineringsrolle og være tydelig i anbefalingen ovenfor virksomhetene. Erfaringene fra prøveprosjektet har vist at tilbudet er fleksibelt og kan tilfredsstille lovpålagte krav. Det har også vist at de som får tilbud om deltagelse i et Inn på tunet-tilbud opplever stor grad av mestring. Sande kommune har et aktivt landbruk (ca. 120 gårdsbruk med driftstilskudd) og Inn på tunet bør være et aktuelt alternativ som tilleggsnæring for flere. I dag har Sande en godkjent Inn på tunet gård og en som er under godkjenning hos Matmerk. Via dette prosjektet ble det knyttet kontakt med Sande landbrukslag som organiserer 90 % av bøndene i kommune. Det har vært arrangert informasjonsmøte med landbrukslaget og i samarbeid med dem et åpent informasjonsmøte med invitasjon til kommunens bønder om å delta i prøveprosjektet med UNIK-elevene. 4

5 Organisering Prosjektet har vært organisert med en styringsgruppe og en arbeidsgruppe, i tillegg til en prosjektleder og innleid hjelp på timebasis. Organisering av arbeidet har fungert greit, og de ulike gruppemedlemmene har jobbet godt sammen for å finne gode og gjennomførbare løsninger. Styringsgruppa Styringsgruppa har hatt det overordnede ansvaret for prosjektet. Gruppa har bestått av studierektor ved Sande videregående skole Mette Ingels, kommunalsjef for oppvekst og kultur Bjørn Tollaas og kommunalsjef for helse Tove Hallgrimsen, frem til 1. mai da over tok Fritz Solhaug hennes plass. Det har vært gjennomført fem møter i styringsgruppa. Arbeidsgruppa Arbeidsgruppa har jobbet tett sammen for å finne de gode løsningene for implementering av Inn på tunet i UNIK. Arbeidsgruppa har bestått av daglig leder ved UNIK Maria S. Besseberg frem til mars, studierektor Mette Ingels ved Sande videregående skole overtok da plassen hennes. Fra Sande kommune har rådgiver Sissel Leet Skeide ved Sande ungdomsskole vært med i hele perioden, Kristel Helen Brandser saksbehandler PPT- deltok i arbeidet frem til hun sluttet i sin stilling i juni, hun ble ikke erstattet i arbeidsgruppa. Det har vært gjennomført elleve møter i arbeidsgruppa i prosjektperioden. Administrasjon Ansvaret som prosjektleder har vært tillagt folkehelekoordinatoren i Sande kommune Doris Straumsnes var med til 1. august 2013 da over tok Anne Sofie Lauritsen som folkehelsekoordinator og hennes arbeidsoppgaver. Anita Panman har vært innleid på timebasis for å bistå i arbeidet og sørger for fremdriften. Mål og måloppnåelse Følgende mål ble valgt for Inn på tunet løftet i Sande kommune: Utvikle Inn på tunet-tilbudet i samarbeid med kommunens og fylkeskommunens allerede etablerte tiltak UNIK. Jobbe med kommunale virksomheter som har ønske om å benytte Inn på tunet i sin tjenesteportefølje. Utarbeide en plan for kompetanse både for kommunes virksomheter og Inn på tunettilbyderne for å sikre en god utvikling av tjenesten. Jobbe for en god forankring av tilbudene inn i kommunes planverk og budsjetter. I forbindelse med hovedmålet har det vært jobbet systematisk for å integrere Inn på tunet som et reelt tilbud. Det ble valgt å jobbe forberedende og praktisk for å gjennomføre et seks ukers prosjekt slik at hele prosessen kunne testes. På denne måten fikk vi erfaringer som kan spres til flere og en mulighet til å vise Inn på tunet som et helhetlig konsept. 5

6 Inn på tunet-tilbudet ble integrert i den enkelte elevs individuelle opplæringsplan. Det ble utarbeidet et undervisningsopplegg for de seks ukene. Prosjektet ble avsluttet med en prøve for alle elevene knyttet til temaet for prøveprosjektet. Med prøveprosjektet har vi i praksis vist at det er mulig å integrere Inn på tunet inn i et etablert tilbud. Vider har vi forankret innhold og opplegg innenfor de gjeldende lover og retningslinjer på en praktisk måte. Prosjektet har gitt mange erfaringer, elevene som deltok har fått en god opplevelse av mestring og pedagogene har integrert deler av læringsmålene for naturfag, samfunnsfag og norsk i arbeidet. De som deltok i prøveprosjektet var strålende fornøyd med alt, men det å prioritere et tilbud som Inn på tunet inn i UNIK vil kreve ytterligere arbeid. Det har hele tiden vært en åpen dialog om prosjektets arbeid. Informasjonen til virksomheten har gått via kommunalsjefene som har den totale oversikt over kommunes virksomheter. Det har vært avholdt møter med virksomheter som vi vurder som særlig aktuelle til deltagelse i Inn på tunet og bør på sikt kunne benytte Inn på tunet som et godt alternativ for sine brukere. Det er ikke gjort direkte avtaler om igangsetting, men mange har fått informasjon og det er bygget en aksept for å velge Inn på tunet dersom det er et godt alternativ både innholdsmessig og økonomisk. Nå etter et godt gjennomarbeidet prøveprosjekt mener vi at det er lagt et grunnlag for videre arbeid i kommunen. Inn på tunet er vist som et reelt og seriøst alternativ i kommunes tjenesteportefølje og forankres med eget tiltak i revidert folkeheleplan. Sande kommune er inne i svært vanskelige budsjettforhandlinger med kutt langt over det som har vært vanlig. Ledelsen oppfordrer til å finne gode løsninger i den enkelte virksomhet. Samtidig som det nå fra ledelsen sin side er skapt en aksept for Inn på tunet og at det via prosjektet er vist som et godt tilbud som også kan tilfredsstille de normene som kommunale tjenester må ha. Forankring i kommunen og kommunes planer Det er bestemt at ansvaret for det videre arbeidet med Inn på tunet legges til folkehelsekoordinator. Folkehelsekoordinatoren har et overordnet ansvar for å koordinere mange av kommunes helsefremmende og forebyggende tiltak og har på denne måten en god oversikt over behovene for mange grupper og jobber målrettet mot en rekke av kommunes virksomheter. Dette ansvar skal også innbefatte en koordinering av arbeidet mellom virksomhetene og ut til gårdene. Allerede før oppstarten av prosjektet i 2012 ble arbeidete forankret med eget kommunestyrevedtak om at arbeidet med Inn på tunet-løftprosjektet er forankret i Sande kommune sin folkehelseplan. Gjennomførte aktiviteter Arbeidsgruppa Det har været en aktiv arbeidsgruppe med en sammensetning som sikret den nødvendige forankringen av arbeidet. På den måten har vi fått forankret ideene om Inn på tunet hos mange, og 6

7 vist at det er mulig å forankre Inn på tunet som et alternativt opplegg innenfor opplæringslovens rammer. Individuelle planer for eleven på UNIK I dette prosjektet ønsket vi å se på mulighetene for å tilrettelegge Inn på tunet innenfor gjeldende lovgivning og regelverk. Det var derfor viktig at skole og PPT sammen kunne finne en løsning som passet elevenes individuelle plan (Planen skal være et verktøy for samarbeid mellom brukeren og de ulike tjenesteyterne, og den skal være en oversikt over tiltak og mål det skal jobbes etter. Videre skal ta utgangspunkt i brukerens egne mål og behov) Arbeidet har både vært interessant og krevende, men gode løsninger ble utarbeidet. Dette har vært med på å vise at Inn på tunet kan være et seriøst alternativ og skapt tillit hos ledelsen i kommunen. Samarbeid med landbrukslaget Det ble opprette kontakt med landbrukslagets styre. Arbeidsgruppa deltok og informerte om Inn på tunet på et styremøte. Informasjon om Inn på tunet ble sent alle medlemmene, de ble invitert til et åpent møte og til deltagelse i kommunes Inn på tunet arbeid i samarbeid med landbrukskontoret. Fem bønder ønsket informasjon. En bonde ble valgt ut til å gjennomføre prosjektet. Det var en felles forståelse blant de interesserte bøndene om å velge en etablert og godkjent Inn på tunet-gård siden dette bare var et seks ukers prøveprosjekt. Informasjon til virksomhetene Det har vært avholdt møter med virksomheter som er aktuelle for Inn på tunet-tilbud. Informasjon om arbeidet på intern konferanse med alle virksomhetene. Sande kommunes prosjekt God oppvekst har et koordinerende ansvar i forhold til barn og unge, der er Inn på tunet med som alternativ mulighet. Det har vært flere oppslag lokalavisa om arbeidet slik at mange kunne følge med på det som skjedde. Deltagelse i Inn på tunet-nettverk De to pedagogene på UNIK deltok den nasjonale nettverkssamlingen for Inn på tunet. Dette har gitt de økt kunnskap som vil være nyttig i et eventuelt videre arbeid. Søknader om eksterne midler Midlene prosjektet ble tildelt fra Innovasjon Norge ga grunnlag for å kunne søke om flere eksterne midler til gjennomføring av prøveprosjektet. Det søkt om lokalt rus- og kriminalforebyggende samarbeid etter SLT modellen 2013, vi fikk tildelt kr som dekket hele prøveprosjektet. Det ble også undersøkt andre muligheter for eksterne midler. Prøveprosjektet Prøveprosjektet var ment å gi praktiske erfaringene med Inn på tunet tilbud. Formåle var å vise at Inn på tunet kunne benyttes til en gruppe eller enkeltpersoner kommunen allerede tilbyr særskilte tjenester. 7

8 Prøveprosjektet var seks uker med opplegg en hel dag i uka. Dette ble valgt fordi det var gjennomførbart både for UNIK, gården og økonomisk. Prøveprosjektet skulle gi svar på en rekke spørsmål og bygge en felles erfaringsplattform for videre arbeid. Prøveprosjektet ble gjennomført med sau som tema. Elevene fikk lære om sauen og følge hele prosessen på gården med klipping og bearbeiding av ulla og slakting av sauen samt bearbeiding av kjøttet og laging av pølser. I tillegg har de fått generell kunnskap om gården og gårdsarbeid. Prøveprosjektet var planlagt for 3-4 elever. Det skulle være et samarbeid mellom pedagogene på UNIK og bonden om undervisningsopplegget. Når det nærmet seg oppstart ble opplegget endret slik at alle elvene og også pedagogene skulle få med seg gårdserfaringene. Tilbakemeldingene fra fylkesmannen, kommunes ledelse, elever og bonde på avslutningen ga en grunn til optimisme. Det vanket mange god ord om gården og det praktiske arbeidet som var gjennomført. Refleksjoner fra de involverte Umiddelbart etter at prøveprosjektet var avsluttet ble det bedt om tilbakemeldinger fra de involverte om hvordan de mente Inn på tunet passet for deres brukergruppe og hvordan det kunne tilrettelegges i deres virksomhet for at Inn på tunet skal bli et reelt alternativ. Den enkels svar er gjengitt under: Samlet tilbakemelding fra UNIK Elevgruppen UNIK Oppstarten av UNIK (Ungdom i kompetanseutvikling) på Sande videregående skole høsten 2008 var på bakgrunn av høye avbruddstall. Skolen så behovet for å kunne tilby elever som var i faresonen et nytt og annerledes opplæringstilbud, slik at de ikke ville slutte på Sande videregående skole. Fra høsten 2009 ble prosjektet utvidet til også å gjelde elever i 9. og 10. klasse ved Sande ungdomsskole (UNG UNIK). Mange av disse elevene hadde allerede et stort fravær og til dels svake resultater i teoretiske fag på ungdomsskolen. All erfaring viser at det er denne elevgruppen som faller ifra når de starter sitt utdanningsløp i videregående skole. I felles veiledning med elever og foresatte har rådgiverne sett et stort behov for at enkelte elever på 9. og 10. trinn får et individuelt praktisk opplæringstilbud med tett voksenkontakt. Dette er grunnleggende for at elevene skal oppleve mestring, utvikle et godt selvbilde og se at de har en mulighet i utdanningssystemet. Det vil være med på å stabilisere elevenes frammøte. Målgruppe Ungdom som er usikre på yrkes- og studievalg Ungdom som ønsker, og har behov for praktisk tilnærming til utdanning og yrkeslivet Ungdom som har behov for tett oppfølging, veiledning og har en egen IOP Ungdom som trenger varierte opplæringsarenaer 8

9 Målsettingen for tilbudet UNIK og UNG UNIK Stabilisere fremmøte og deltakelse i opplæring og arbeidspraksis Skape en læringsarena der mestring er i fokus Avklare elevenes fremtidige yrkes- og utdanningsvalg Styrke elevenes grunnleggende ferdigheter (lesing, skriving, muntlig, regning, ikt) Gi opplæring innen ulike yrkesrettede fag gjennom tilrettelagte kurs som for eksempel søm, tekstil, byggfag, mekaniske fag, IKT Gi eleven anledning gjennom arbeidspraksis mulighet til å prøve ut yrkesinteresser og funksjonsevne Om prøveprosjektet Sande kommune har sammen med Sande videregående skole etablert et tilbud for elever som har behov for et praktisk tilrettelagt skoletilbud. Tilbudet (UNIK) har alternative læringsarenaer og i samarbeidsprosjektet Inn på tunet får elevene en praktisk og aktiv skolehverdag i samarbeid med en lokal gård. Elevgruppen har behov for tett oppfølging og et variert tilbud med mestring i fokus. Planleggingsfasen var et samarbeid mellom UNIK- lærer Sven Groven og UNIK- leder Jon Anders Iversen, Mette Ingels (studierektor fra Sande videregående skole), Sissel Leet Skeide(rådgiver Sande ungdomsskole), Torill M Amundsen-Sannerud (PP-Tjenesten), og Aslaug Bonden(bonden). Prosjektet skulle gå over 6 hele skoledager, hvor vi fordelte dem, hver fredag, fra uke 37 til 43. Vi ble enig om at alle 12 elevene på UNIK, og hele personalet (lederen av UNIK, 1 lærer og 2 assistenter), skulle være med i utplasseringsukene. Personalet på UNIK lagde et utkast til didaktisk kjøreplan for alle seks fredagene. Denne planen ble drøftet og formet i fellesmøtet. Vi drøftet forutsetningene til hver enkeltelev, for å tilpasse opplegget. Da elevene på UNIK har ganske ulike forutsetninger, både når det gjelder sosiale, teoretiske og praktiske ferdigheter, ble vi enig om at målet med kjøreplanen skulle være å lage et variert opplegg for å tilpasse(tpo - LK06). I tillegg til dette, har alle elevene på UNIK Individuell opplæringsplan,(også i sosial kompetanse), og fikk ulike mål de skulle oppnå. Vi ønsket å integrere alle fag i prosjektet som et tverrfaglig prosjekt. På fellesmøtet jobbet vi med å bearbeide læreplanmål. Vi oppdaget at det var vanskeligere å begrense antall læreplanmål, enn å finne dem. Det var også viktig å gjøre målene konkrete nok slik at elevene visste hva de måtte gjøre for å oppnå dem. Det var også viktig å forberede elevene hva de skulle gjøre, og hvilke mål de skulle oppnå de ulike dagene. Derfor satte vi av noen minutter hver torsdag, før vi skulle på Grytebakke, hvor vi forberedte dagen på gården. Hensikten har vært at elevene skal ha faglig utbytte ved å være delaktig i praktiske gjøremål på gården. For mange elever er det vanskelig å se at fag i skolen er viktig for det arbeidet de senere skal utføre eller at det har betydning for sitt liv utenom skolen. Ved bevisstgjøring av at fag kan relateres til de arbeidsoppgavene de gjør på gården virker motiverende i forhold til faglige mål på skolen. For at et slikt prosjekt skal være vellykket mener vi at det er viktig at det på forhånd er satt ned klare faglige mål og at lærerne er med på gården for følge opp elevene i læringsaktivitetene. 9

10 Et av målene ved prosjektet har vært at ungdommene skal føle mestring, få bedre trivsel og dermed en mer positiv utvikling. For alle ungdommene har arbeidet på gården gitt en variert skolehverdag med arbeidsoppgaver som de har alle mestret. Vi ser også at for mange av dem har kontakten med dyr vært viktig. De har brukt mye tid på å være sammen med dyra i grupper og også alene. Mange av dem uttrykker også at det er godt å tilbringe «stille stunder» sammen med dyra. Vår erfaring at denne elevgruppa har et behov for å være ute i naturen og i kontakt med dyr og at disse ukene gitt dem masse erfaringer i dette. Ungdomsgruppa på UNIK har en hovedvekt av ungdommer med lav sosio-økonomisk status. Mange av dem kjenner lite til lokalmiljøet de bor i, og har i mindre grad enn andre elever opplevd ulike arenaer utenom skole og familie. Elevene har uttrykt glede over å få oppleve arbeidsoppgaver og en læringsarena som er utenom det vanlige. Et eksempel kan være at elevene har vært med på å slakte en sau. For mange av dem var dette en sterk opplevelse, der noen har opplevd å strekke sine egne grenser for å håndtere denne utfordrende situasjonen. De har i tillegg måtte samarbeide videre med partering og å være med på hele prosessen helt frem til pølselaging av samme dyret som de har sett blitt slaktet. For mange handler dette også om tålmodighet, utholdenhet og samhold. Denne opplevelsen ble for mange en spesiell opplevelse utenom det vanlige. I etterkant av prosjektperioden har tilbakemelding vi fikk fra elevene utelukkende positive. De gledet seg over å reise til Grytebakke. Personalet opplevde gjentatte ganger at elevene, ikke bare fikk teoretisk og praktisk læring, men også læring i form av sosialisering. Elevgruppen fikk anledning til å knytte bånd til både hverandre, og personalet. Elevene lærte også hvordan de skulle respektere dyrene på Grytebakke. I noen grad var det en utfordring å aktivisere en så stor elevgruppe på gården. Dette medførte til noe dødtid, og ikke-planlagte alternative opplegg for å fylle tomrommet. Dette viser at å organisere en så stor elevgruppe kan være utfordrende i praksis. Det krever gode forberedelser i forhold til hver enkelt elevs behov og mye logistikk i løpet av dagen. Vår erfaring er derfor at det er svært vellykket at alle elevene fikk ta del i utplasseringen på gården, men at dette krever spesielt mye planlegging og oppfølging i løpet av dagen. Aslaug Bonden var flink til å trekke frem teorirelevant informasjon. Som etterarbeid fikk elevene en skriftlig tverrfaglig prøve. Elevene viste at de hadde fått med seg en god del av det de hadde gjort, sett og hørt på Grytebakke gård. For Sande ungdomsskole og Sande videregående skole har prosjektet Inn på tunet på Grytebakke gård gitt en verdifull erfaring. Vi ser at denne elevgruppen har stort utbytte av å få opplevelser som denne inn i sin skolehverdag, og vi ser også at det å knytte fag/læring i praktisk arbeid gir for mange elever en annen læringsmotivasjon. Sande ungdomsskole ved rådgiver Sissel Leet Skeide Passer Inn på tunet inn for de brukerne du har ansvaret for? Inn på tunet passer godt for de elevene som går i 10.kl på ung UNIK. Ingen av disse elevene hadde noen tidligere erfaring fra gårdsbruk med dyrehold. Dyra var med på å gi stabilitet til elevene. Dyra 10

11 trengte stell og kos noe som krevde elevenes tilstedeværelse i øyeblikket. Samtidig fikk elevene lære at dyr også er mat for menneskene. De fikk delta i saueklipping, toving av sitteunderlag, slakting, oppdeling av slakt og pølselaging. Elevene fikk erfare hva kortreist mat er og de kunne beskrive alle sauens nytteområder for mennesket. Det var viktig for elevene at fredagene på Grytebakke ble innlemmet i elevens IOP (individuelle plan) ukeplanen, og det øvrige fagopplegget slik at Inn på tunet ikke ble et opplegg på utsida av undervisningen forøvrig. Hvordan kan det tilrettelegges i din virksomhet for at Inn på tunet kan bli et reelt alternativ? Det kunne bli et fast opplegg hvert halvår, men til dette kreves økonomiske midler til bonden. Administrasjon på ungdomsskolen måtte skaffe til veie lønn til bonden i form av omdisponering av midler skolen allerede har til disposisjon for elever som har hjelpebehov. Dette prøveprosjektet har vist at en viktig forutsetning for og lykkes er at pedagog (lærer) og bonde samarbeider om planlegging og gjennomføring av opplegget. Bonden trenger kunnskap om elevene og læreren trenger kunnskap om gårdens praktiske arbeidsoppgaver som elevene skal utføre. Mestring for elevene er en hovedmålsetting for Inn på tunet. Inn på tunet-tilbyder Aslaug Bonden UNIK og Aslaug Bonden ved Grytebakke gård hadde ansvar for praktisk gjennomføring av Inn på tunet-prosjektet. Det ble utarbeidet en plan for hvert besøk. Hver gang gjorde vi noen faste oppgaver som fòring av dyra og matlaging. Vi fordelte elevene så alle fikk delta på alt i løpet av perioden. Vi ser at her kunne vi vært enda mer forberedt f.eks. med en liste over hvem gjør hva og når. Første dag var temaet ull og klipping av sau Andre dag var det karding av ull Tredje dag toving av sitteunderlag. Fjerde dag slaktet vi sau Femtedag bearbeiding av sauen og Sjette dag var det avslutning med besøk av bla. Fylkesmannen, Ordfører og styringsgruppen, der elevene hjalp til med forberedelser. Vi tok opp poteter, gresskar, plukket og tørket ringblomster. Lærerne ved Unik hadde enkel innføring i orientering og lesing av kart og gikk en skogtur. «- Første dagen og spesielt på morgen opplevde jeg at enkelte elevene var noe skeptiske til å komme, nytt sted hva skal vi her er dette noe kult- hvorfor må vi det? Andre elever var motivert og engasjerte fra første stund. Kroppsholdning og ansiktsuttrykk endret seg i takt med møte med de forskjellige dyra. Noen synes det var spesielt gøy å holde på med hesten, andre likte best kattungene og noen forelsket seg i hønene. Det virket som dyra gjorde at elevene kviknet til og ble mer tilstedeværende. Elevene ble etter hvert aktive og deltagende i alle oppgavene vi gjorde, noen mer ivrig enn andre, dette skyldtes allergi. Et par elever ville ikke se på slaktingen og det var heller ikke alle som ville bli med å klippe sauen.» 11

12 «- Jeg synes det har vært interessant å se forholdet de etter hvert utviklet til dyra og gården, også til meg som bonden spesielt da de fikk tilbud om traktortur. Jeg tror de opplevde tilhørighet og samhold, knyttet nye relasjoner og åpnet for læring.» Bolig og fritid og psykiskhelse tjenester virksomhetsleder Unn Dinga Hvordan passer Inn på tunet inn for de brukerne du har ansvar for? Bolig og fritid: det er flere beboere som vil kunne nytte seg et Inn på tunet-tilbud. Psykisk helsetjeneste: Inn på tunet ville være et aktuelt dag og aktivitetstilbud. Hvordan kan det tilrettelegges i din virksomhet for at Inn på tunet kan bli et reelt alternativ? Det er økonomiske begrensninger knyttet til dette. I bolig og fritid må det først vedtas og gjennomføres endringer i eksiterende dag - og aktivitetstilbudet, før Inn på tunet-tilbud kan benyttes. Psykisk helsetjeneste disponerer pr i dag ikke ressurser som er avsatt til aktivitetstilbud, slik at endringer / omdisponering av midler er ikke aktuelt å vurdere. Sluttord fra prosjektleder Anne Sofie Lauritssen Det har vært meget interessant å følge forløpet fra forprosjektet med kartlegging frem til gjennomføringen av det praktiske prøveprosjektet. I et folkehelseperspektiv er vi alltid på leting etter metoder og løsninger som kan bidra til minke sosial ulikhet i helse. Elevgruppen tilknyttet UNIK har som nevnt ovenfor i hovedsak lav sosio-økonomisk status og er således i en målgruppe som bør vies oppmerksomhet. Dette fordi forskning viser at det det er en sosial gradient i fordeling av helse i befolkningen. (se fakta rapport 2007:1 fra Folkehelseinstituttet). Folkehelselovens formålsparagraf sier bla. at loven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. I nevnte forskningsrapport vises det til at lav utdannelse er en faktor som øker risiko for psykiske helseproblemer blant unge. Det er klart at mange av elevene som deltok i Inn på tunet-tiltaket på Grytebakke gård meldte tilbake gode mestringsopplevelser og at de tilegnet seg kunnskap innen flere fagområder som matematikk, naturfag osv. på en mer praktisk og aktiv måte. Dette er erfaringer kommunen bør vurdere seriøst kost -nytteeffekt av i et større og mer langsiktig perspektiv til tross for akutte økonomiske utfordringer. Til slutt vil jeg si at prosjektet har vært en god læring for kommunen. Vi har fått konstatert at det er ønske og villighet både i de kommunale virksomhetene og i landbruksnæringen, som tilbydere, til å utnytte ressursene i kommunen på en alternativ måte og at Inn på tunet kan inngå i kommunens tiltaksportefølje når forholdene ligger til rette for det. 12

13 Økonomi Hva Beskrivelse Budsjett Regnskap 1. Lønn og arbeidsgiveravgift Prosjektleder Faglig veiledning og konsulentbistand Kurs og seminar Deltagelse på seminar Drift Kontorhold med kontormateriell Bevertning på møter 4. Diverse Uforutsette utgifter Prøveprosjekt Tilskudd fra andre Innovasjon Norge Inn på tunet-løft midler Restmidler fra tidligere IPT prosjekt Sande komm SLT Helsedirektoratet til prøveprosjekt Sum utgifter/inntekter 0 7. Estimert ressursbruk for andre deltagere i prosjektet Arbeidsgruppa fellesmøter Styringsgruppa fellesmøter Utvikling, tilrettelegging i egen virksomhet Unik Utarbeidelse av individuelle planer Deltagelse i prøveprosjekt Deltagelse på seminar Nav og bolig og fritid Kompetanseheving og informasjon Seminar for tilbydere og bestillere Kontorhold Kontorlokaler/møterom/telefon/kopiering Sum egeninnsats Prosjektet har fått kr fra Innovasjon Norge sitt Inn på tunet-løft prosjekt, kr i SLT midler disse er øremerket det praktiske prøveprosjektet for elevene ved UNIK og kr i restmidler fra tidligere Inn på tunet prosjekt i Sande kommunes. Egeninnsatsen i prosjektet er beregnet til kr pluss kontorleie/møterom/telefon/ kopiering totalt kr Konklusjon Inn på tunet-løft prosjektet har gitt Sande kommune egne erfaringer og et godt grunnlag for videre arbeid med Inn på tunet. Prosjektet har vist at det er mulig å integrere Inn på tunet inn i eksisterende tilbud og at det vil tilfredsstille pålagte lover og retningslinjer for kommunale tjenester. Kommunens folkehelsekoordinator har det overordnede ansvaret for koordineringen kommunes fremtidige Inn på tunet-tilbud. Det vil ta noe tid å få på plass et Inn på tunet-tilbud da midler må omdisponeres. 13

INN PÅ TUNET. PROSJEKTBESKRIVELSE. orj

INN PÅ TUNET. PROSJEKTBESKRIVELSE. orj orj INN PÅ TUNET. PROSJEKTBESKRIVELSE 2010 Inn på Tunet (IPT) er en annerledes læringsarena. Et tilbud om aktiviteter på gården som gir læring og gode opplevelser. Grimstad kommune Rådhuset, 4898 Grimstad

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lars Aamodt/Harald Silseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/249

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lars Aamodt/Harald Silseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/249 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Lars Aamodt/Harald Silseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/249 INN PÅ TUNET Rådmannsforums forslag til vedtak: Innen 1. september 2011 kartlegges behovet i kommunene for kjøp Inn

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61)

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 15 / 2015 Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Unike deg er et program om psykisk helse. Psykisk helse handler om tankene og følelsene våre, og evnen til å mestre dagliglivets utfordringer.

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne -glimt fra et prosjekt Fylkeskonferanse om voksenopplæring 05.november 2014 Borghild Drejer, Molde Voksenopplæringssenter

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Nasjonal dagskonferanse: Arbeidsdriften 15. april 2015 Seniorforsker Hege Gjertsen Bakgrunn: Vox-prosjekter i fengsel

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Referanser i saken Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer. Vedtatt 24.06.2011 Lov om folkehelsearbeid. Vedtatt 24.06.

Referanser i saken Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer. Vedtatt 24.06.2011 Lov om folkehelsearbeid. Vedtatt 24.06. Arkivsak-dok. 12/00285-1 Saksbehandler Hilde Molberg Saksgang Kommunestyret Møtedato HANDLINGSPLAN MOT BARNEFATTIGDOM Rådmannens innstilling Kommunestyret går inn for at Handlingsplan mot barnefattigdom

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter.

Grunnleggende ferdigheter. Opplæring i Grunnleggende ferdigheter. Steinar Brun Mjelve Avd.leder, spesialundervisning Begrepsavklaring Grunnleggende ferdigheter: Lese Skrive Regne Uttrykke seg muntlig Bruke digitale verktøy Jf. UDIR

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Inn på tunet. - En verden av muligheter - Hege Ericson Inn på tunet utvalget, Norges Bondelag Daglig leder, Inn på Tunet Trøndelag

Inn på tunet. - En verden av muligheter - Hege Ericson Inn på tunet utvalget, Norges Bondelag Daglig leder, Inn på Tunet Trøndelag Inn på tunet - En verden av muligheter - Tlf. 979 60 744 hege.ericson@innpatunet.no Hege Ericson Inn på tunet utvalget, Norges Bondelag Daglig leder, Inn på Tunet Trøndelag Min verden av muligheter Stavrum

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2010/2011 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

Levende læring Gården som læringsarena. Samarbeidsprosjekt mellom Skogn ungdomskole/nesset ungdomskole og Rennaker gård

Levende læring Gården som læringsarena. Samarbeidsprosjekt mellom Skogn ungdomskole/nesset ungdomskole og Rennaker gård Levende læring Gården som læringsarena Samarbeidsprosjekt mellom Skogn ungdomskole/nesset ungdomskole og Rennaker gård Hela kroppen behövs Ögon kan se och öron kan höra, men händer vet best hur det känns

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN SKOLE VEIEN VIDERE

STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN SKOLE VEIEN VIDERE STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN SKOLE VEIEN VIDERE Av Øystein Skoglund Skole og utdanning er en vesentlig del av behandlingsprogrammet i Stiftelsen Klokkergårdens avdelinger. Opplæringen ved Stiftelsen Klokkergården

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2013/14 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Bente Aasheim (Animasjon i skolen) Maria Veie Sandvik og Iselin Lindstad

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER PORSGRUNN KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag! SFO er et fritidstilbud til alle skoleelever i Sande kommune på 1.-4.trinn og barn med spesielle

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-20 033 DRAMMEN 28.02.2008

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-20 033 DRAMMEN 28.02.2008 Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-20 033 DRAMMEN 28.02.2008 FORSØKSPROSJEKT HELDAGSSKOLE, BRANDENGEN SKOLE 2007-2008 6.

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura Melding til utvalg for kultur og oppvekst 06.12.10 143/10 Til : Utvalg for kultur og oppvekst Saksbehandler: Roald Brekke Dato : 22.11.10 RAPPORT KONGESOMMER 2010 Bakgrunn Kongesommer er navnet på de tilbud

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER Siljan/Drangedal OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

I Gjesdal står vi sammen om

I Gjesdal står vi sammen om I Gjesdal står vi sammen om 1. Bakgrunn: Gjesdal kommune har ca. 9600 innbyggere. I Gjesdal har vi sett viktigheten av tverrfaglig samarbeid og forebyggende arbeidet, og gjennom satsingen GOD OPPVEKST

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

PROSJEKTPLAN. GRØNN OMSORG Gården som ressurs for opplæring, omsorg og arbeidstrening. Et 3-årig prosjekt i Alta kommune (2005-2008)

PROSJEKTPLAN. GRØNN OMSORG Gården som ressurs for opplæring, omsorg og arbeidstrening. Et 3-årig prosjekt i Alta kommune (2005-2008) PROSJEKTPLAN GRØNN OMSORG Gården som ressurs for opplæring, omsorg og arbeidstrening Et 3-årig prosjekt i Alta kommune (2005-2008) 1 Bakgrunn Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne Regional lederkonferanse, Trondheim 11.september 2014 Molde voksenopplæring Hvorfor gi opplæring i grunnleggende

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-A49, TI-&40 12/174 12/6196 Anne-Margrethe Simonsen 10.09.2012 Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Modum. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: 6. Telefon: 7. Bakgrunn - Hvorfor gikk dere i gang?

Modum. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: 6. Telefon: 7. Bakgrunn - Hvorfor gikk dere i gang? Modum 2. Navn på prosjektet: Innovasjon for bedre folkehelse 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Innovasjon for bedre folkehelse gjennom utvikling av nye tiltak og modeller innen kommunesektoren. Arbeidet

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

OBS! Overgang barnehage-skole

OBS! Overgang barnehage-skole OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet

Detaljer

TEMADAG Inn på tunet / Vilje viser vei

TEMADAG Inn på tunet / Vilje viser vei TEMADAG Inn på tunet / Vilje viser vei TEMA : BARN OG UNGE Hvordan kan gården være en ressurs for barn og unge som har behov for et tilrettelagt tilbud, i skoletida og på fritida? Gården som ressurs for

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Inn på tunet i Trondheim

Inn på tunet i Trondheim Inn på tunet i Trondheim Tekst: Kirsti Buseth og Sølvi Linde Foto: Carl Erik Eriksson Inn på tunet er et tilbud om aktiviteter på gårdsbruk for enkeltmennesker eller grupper. Tilbudet blir tilpasset ulike

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

Hvordan kan kommunene planmessig arbeide med folkehelse - forebyggende helsearbeid

Hvordan kan kommunene planmessig arbeide med folkehelse - forebyggende helsearbeid Hvordan kan kommunene planmessig arbeide med folkehelse - forebyggende helsearbeid Folkehelsekoordinator Sissel Pettersen Midtre Namdal samkommune Presentasjon Steinkjer 13. oktober 2011 Midtre Namdal

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring HP 20152018 Oppvekst og opplæring Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2014 2015 2018 Kommuneplan 2012 Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1. Overordnede kommunale mål... 2 2. Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 3. Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål... 6

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Prosjektplan forsering

Prosjektplan forsering Prosjektplan forsering Eiker - 14 1 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 1.2 Forseringsprosjektet i Buskerud 3 2. Mål for prosjektet... 3 2.1 Hovedmål. 3 2.2 Delmål.. 3 3. Organisering.. 4 3.1 Ansvarsforhold

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom grunnskole og videregående Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom Plan for overgang grunnskole- Mål: Sikre god overgang fra grunnskole til Unngå omvalg /frafall Opprettholde og

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no «NY JOBB!» Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS E-post: randi.leer@prima-as.no Prima AS er en attføringsbedrift i Trondheim og ble stiftet i 1992. Den eies av Trondheim kommune med andelen 60% og Trondheim

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7 Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Sande ungdomsskole 2011/12 363 elever 49 ansatte Sande ungdomsskole

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 PLAN FOR OVERGANGER ;-) for barn og unge (pr. 26.03.14) KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 A: Postmottak, 2226 Kongsvinger E: postmottak@kongsvinger.kommune.no

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole. Skoleåret 2011/2012

Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole. Skoleåret 2011/2012 Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole Skoleåret 2011/2012 Om kurset Gjennom samarbeidsprosjektet LENSA har Midtre Gauldal kommune i samarbeid med Midtre Gauldal skogeierlag, Støren ungdomsskole og

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge?

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? 1 Dialogseminar 8. 9. april 2013 En liten øvelse. I løpet av de to siste ukene har du sagt eller gjort noe som

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Arbeid med å fremme psykososialt

Arbeid med å fremme psykososialt Arbeid med å fremme psykososialt miljø i en skole Halden videregående skole Halden videregående skole 2 Halden videregående skole 1150 elever Nesten alle 16-19-åringer i Halden og Aremark Representerer

Detaljer