VANNFORSYNING OG DRIKKEVANNSKVALITET JANUAR 2002

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VANNFORSYNING OG DRIKKEVANNSKVALITET 9. - 10. JANUAR 2002"

Transkript

1 VANNFORSYNING OG DRIKKEVANNSKVALITET JANUAR 2002

2 FORORD Forskningsprogrammet Drikkevannsforskning mot år 2000 har nå vært i funksjon siden 1995 og viktige resultater er frembragt. Under Kursdagene 2000 ble et meget vellykket kursprogram gjennomført med dette forskningsprogrammet som utgangspunkt. Vi har nå kommet et godt skritt videre og nye resultater vil bli fokusert på ved Kursdagene Dette skjer på et tidspunkt med betydelige fremskritt innen vår vannforsyning. Det statsfinansierte Drikkevannsprogrammet har bidratt til at mange vannverk har fått nødvendige tilskudd til oppgradering og en ny forskrift for drikkevann og vannforsyning er lagt fram. Ved Kursdagene 2002 ønsker NIF og NTNU spesielt å fokusere på de forskningsresultater som er oppnådd i den senere tid både gjennom NFR-programmet: Drikkevann mot år 2000 og gjennom den grunnforskning som finner sted i universitetenes og forskningsinstituttenes egen regi. Det legges spesielt vekt på de aspekter ved vannforsyningen som berører vannkvalitet i tilknytning til råvannkilde, vannbehandling og distribusjonssystem. Vi ønsker å diskutere de resultater som denne forskningen har brakt frem i lys av nasjonale og internasjonale trender, og vannverkseiernes kunnskapsbehov i forbindelse med den oppgradering av vannverk som den nye forskrift om vannforsyning og drikkevann vil kreve. Ved å samle alle foredragene fra kurset i denne boken, håper kurskomiteen at resultatene fra forskningen blir lettere tilgjengelig enn det som er vanlig fra slike kurs. Det rettes en takk til koordinatoren for forskningsprogrammet, Asle Aasen, som har gjort en stor innsats for å få dette til. Likeledes rettes det en takk til alle foredragsholderne som har bidratt med sine innlegg. Uten dem ville denne boken ikke blitt til. Trondheim 28. november 2001 Hallvard Ødegaard Kurskomiteen

3

4 INNHOLD (1) Trender vedrørende drikkevannskvalitet og vannkvalitetsstandarder Professor Hallvard Ødegaard, NTNU... s. 1 (2) Viktige internasjonale trender og utviklinger Dr. ing. Bjørnar Eikebrokk, SINTEF... s. 13 (3) Drikkevannsforskning 2000 Sivilingeniør Asle Aasen, Interconsult ASA... s. 25 Klimaets påvirkning på råvannskvaliteten (4) Klimaendringer Leder for klimaavdelingen Bjørn Aune, DNMI... s. 33 (5) Vannkildeendringer med hovedvekt på endringer I fargetall og organisk stoff Forsker Helge Liltved, NIVA, Sørlandet... s. 41 (6) Vannverkenes tilpasning til klimaendringer og endret råvannskvalitet Dr. ing. Bjørnar Eikebrokk, SINTEF... s. 55 Nye Forskrifter (7) Ny Drikkevannsforskrift Sjefingeniør Truls Krogh, Folkehelsa... s. 65 (8) Ny forskrift om gjødselvare m.v av organisk opphav gjelder også for vannverk Siv. ing. Bjarne Paulsrud, Aquateam AS... s. 87 Vannbehandlingsløsninger: Fokusering på hygieniske barrierer, biologisk stabilitet og kjemisk stabilitet, NOM-fjerning, DBP, slamproduksjon/slamkvalitet og optimaliseringsbehov: (9) Membranfiltrering Seniorforsker Thor Thorsen, SINTEF... s. 99 (10) Koagulering/direktefiltrering for humusfjerning med hulfibermembraner Stipendiat Ingo Machenbach, NTNU Institutt for vassbygginga... s. 117

5 Vannbehandlingsløsninger (11) Ozon og biofiltrering Professor Hallvard Ødegaard, NTNU... s. 127 (12) Drikkevannsbehandling med koagulering-filtrering Dr. ing.bjørnar Eikebrokk, SINTEF... s. 145 (13) Pilotforsøk med Filtralite MonoMulti filter for humusfjerning Stipendiat Torgeir Saltnes, NTNU Instituttt for vassbygging... s. 157 (14) Humuskoagulering med polymerer Stipendiat Thomas Kvinnesland, NTNU Institutt for vassbygging... s. 167 (15) Modeller som verktøy for forvaltning, optimalisering og simulering Forsker Esa Melin, SINTEF Dr. ing Stein W. Østerhus, SINTEF... s. 175 Distribusjonssystemer (16) Hva er biostabilitet og betingelser for vekst i ledningsnettet Forsker Kari Ormerud, Folkehelsa... s. 199 (17) Metode for måling av potensiale for biologisk vekst i ledningsnettet; hva viser de og hvilken nytte kan vi ha av dem Dr.ing. Lars Hem, Aquateam AS... s. 207 (18) Karbonatisering og vannglass, hva skal vi velge hvor? Dr.ing.Stein W. Østerhus, SINTEF... s. 217 (19) Sikkerhet og sårbarhet for vannledningsnett Dr.ing.Sveinung Sægrov, Axel Köning og Jon Röstum, SINTEF Kjemi, Avd. Vannrensing og VA... s. 233

6 Trender vedrørende drikkevannskvalitet og vannkvalitetsstandarder Professor Hallvard Ødegaard, NTNU

7 Sammendrag Et drikkevanns kvalitet måles opp mot standarder for vannkvalitet. I dette foredraget diskuteres vannkvalitetsstandarder, hva som er hensikten med disse, det vitenskapelige grunnlag for fastsettelse av slike standarder og hvordan de kan brukes og misbrukes. Deretter diskuteres noen spesielle internasjonale problemstillinger knyttet til drikkevanns- kvalitet og vannkvalitetstandarder. Til slutt diskuteres tilsvarende trender når det gjelder vannbehandling. Innledning Drikkevann hører til blant livets hjørnesteiner uten vann, intet liv. Derfor har man hatt oppmerksomhet rettet mot vannkvalitet i over 1000 år, spesielt hva angår mikrobiell kontaminering. Likevel ble ikke sambandet mellom mikrobielle kontaminering og sykdom forstått før i det 19. århundre da dette sambandet ble stadfestet i forbindelse med en rekke utbrudd av kolera og tyfus i flere europeiske byer. Sambandet mellom kontaminering fra avløpsvann til drikkevann ble oppdaget av John Snow i London i Selv om disse episodene førte til at man ble varsom med valg av kilde og også at man begynte å behandle vann, var det først på et langt senere tidspunkt at det ble aktuelt å etablere drikkevannstandarder. De første standardene gjaldt hygieniske forhold og omhandlet mikrobielle parametere. De bygde på koliforme bakterier som indikator på fekal forurensning. Senere ble man klar over at sykdom også kunne skyldes kjemisk forurensning og at det var nødvendig å beskytte befolkningen mot for høyt inntak av ulike organiske og uorganiske forbindelser gjennom deres vanninntak. I løpet av de senere år har listen av kjemiske parametere i de ulike standarder økt dramatisk som en følge av at stadig nye kjemikalier som blir produsert for industrisamfunnet, blir benyttet og finner sin vei til vannforekomstene. Vannkvalitetstandardene kom også etter hvert til å inneholde parametere som skulle sikre den estetiske og bruksmessige kvalitet selv om overskridelser av parameterstandardene ikke nødvendigvis ville være noen trussel for menneskenes helse. I arbeidet med etablering av vannkvalitetsstandarder, har Verden Helseorganisasjon (WHO) stått helt sentralt med utgivelsen av World Health Organization Drinking Water Standard. Mange land har bygget sine standarder på de første utgitt av WHO i Måten de ulike land har forvaltet og implementert sine standarder har variert mye. Norge var tidlig ute med standarder eller retningslinjer som var svært strenge, men som egentlig ikke ble håndhevet. I England, derimot, har praksis vært at det å bryte en standard føre til rettslig påtale av vannverkseier. I den senere tid, har vi opplevd en revisjon av vannkvalitetsstandarder over hele verden. WHO sin standard er å betrakte som retningslinjer ettersom WHO ikke har noe juridisk, overnasjonalt forvaltningsansvar for en slik drikkevannsstandard. USA, - 2 -

8 EU og andre utarbeider imidlertid også standarder som er juridisk forpliktende for sine land og som har stått som utgangspunkt for en rekke andre land sine standarder, deriblant Norges. Hensikten med vannkvalitetsstandarder For det første etableres vannkvalitetsstandarder først og fremst for å beskytte den almene helse i befolkningen. Dette enkle målet må imidlertid ta hensyn til andre samfunnsmessige forhold, som for eksempel at vannet må ha en overkommelig pris for befolkning og industri. For det andre danner vannkvalitetsstandarder en basis for vurdering av i hvilken grad et vann (eller en vannkilde) har en akseptabel vannkvalitet. Her kommer den bruksmessige vannkvalitet inn. Dette kan være viktig i situasjoner hvor for eksempel et bruksmessig problem (f.eks. høyt fargetall) kan føre til at man vender seg bort fra å bruke et vann med god mikrobiell kvalitet (for eksempel et humusholdig innsjøvann) til å bruke et vann med dårligere hygienisk kvalitet (for eksempel et elvevann med lavt fargetall). For det tredje vil vannkvalitetsstandarder gi befolkningen en tro på at et vann er trygt dersom det tilfredstiller de standarder som er satt av myndighetene og vil dermed være beroliget. For det fjerde representerer vannkvalitetsstandardene en konkret verdi som man kan forholde seg til når man setter inn vannbehandlingstiltak. De kan også danne basis for bestemmelse av hva som er akseptabelt eller trygt med hensyn til kontakt med materialer som vannet kommer i kontakt med. For det femte kan vannkvalitetsstandarder avspeile politiske holdninger. Et godt eksempel på dette er den standard som er satt for pesticider i EU, som er 0,1 µg/l uanhengig av hvilken pesticid vi snakker om. Den strenge standarden er satt for å møte befolkningens uro overfor miljøgifter, og reflekterer ikke de enkelte pesticidenes trussel overfor befolkningens helse. Som en følge av det ovenstående er det viktig å analysere innflytelsen og betydningen av å ha vannkvalitetsstandarder. Som nevnt utgir WHO ikke lengre standarder for vannkvalitet men derimot retningslinjer (ettersom de ikke har noen juridisk betydning). WHO har også valgt å ha en kontinuerlig revisjon av retningslinjene. Man har ekspertpanel som arbeider med ulike parametere, og basis av disse vurderer man kontinuerlig om en parameter skal endres eller ikke. Man legger stor vekt på at avgjørelser om endringer skal være vitenskapelig basert herunder basert på risikovurderinger. Det er en rekke faktorer som må tas hensyn til : Vitenskapelig kunnskap om type og omfanget av humane effekter av et stoff eller en organisme Kvasivitenskapelige overveielser, slike som usikkerhetsfaktorer som brukes i forbindelse med toksikologiske data eller matematiske modeller som benyttes for å beregne teoretisk risiko (for eksempel for å få kreft) - 3 -

9 Praktiske forhold knyttet til det å tilfredstille en standard inkludert kostnadene. En liten forskjell i standard vil kunne ha meget store praktiske og økonomiske implikasjoner mht velg av vannbehandlingsmetode for å nå denne standarden. Den analytiske kapasitet. Enkelte ganger kan risikovurderinger føre til at den ønskede verdi for et kjemisk stoff eller en organsime er så lav at man ikke har målemetoder som kan bestemme konsentrasjonen av dette stoffet på dette nivået. Da blir det meningsgløst å sette standarden før man har en egnet analytisk metode på plass. Den generelle opinion og politiske oppfatning. Dette er en faktor som utvilsomt har betydning for fastsettelse av standarder av selv om man ikke har en humanfaglig, vitenskapelig begrunnelse for standarden. Et godt eksempel her er nettopp den almene skepsis til kjemikalier som ofte resulterer i føre var avgjørelser. Når man skal ta alle disse faktorene med i vurderingen for fastsettelse av en standard, sier det seg selv at det blir meget komplekst og at det er farlig å støtte seg på kun én faktor Vitenskapelig grunnlag for fastsettelse av standarder og retningslinjer Det er mange måter vannkvalitetsstandarder blir etablert på rundt om i verden, men de fleste tar sitt utgangspunkt i de metodene som ligger til grunn for WHO s retningslinjer. Hygiene parametere Når det gjelder mikrobiell kontaminering, benyttes fortsatt indikatorer, vanligvis fekal kolli eller E. Coli, som alltid skal avstedkomme en undersøkelse av årsak ved påvisning. Det er imidlertid mange begrensninger med denne metoden, dels fordi det er lett for feilanalyse ettersom prøvevolumet er lite og dels fordi det finnes en lang rekke patogene organismer som er betydelig mer resistente overfor desinfeksjon (for eksempel klor) en den aktuelle indikatororganisme. Et godt eksempel her protozoene Cryptosporidium og Giardia som kan finnes i vann selv alle indikatororganismene er effektivt utryddet. I dag er det praktisk sett ikke mulig å sette krav til alle patogener og heller ikke til de som er mest resistente (for eksempel Cryptosporidium og Giardia) ettersom de finnes i så lite antall at det vil kreve et enormt prøvevolum for å være noenlunde sikke på at man ville oppdage dem gjennom analyse. Selv om man ville kunne bestemme disse patogene, ville de være spredd i systemet lenge før man hadde muligheter til å sette inn tiltak. Det eneste landet som til nå har satt en spesifikk Cryptosporidium oocyst standard er UK og selv der er den vitenskapelige begrunnelse for standarden svært kontroversiell. Vi må derfor ty til andre, letter målbare parametere som indikatorer på vanskelig bestembare patogener. Når det gjelder protozoene, er disse så store (1-10 µm) at man kan bruke målemetoder for partikler (turbiditet, partikkeltelling etc) som indikator og - 4 -

10 tilleggsinformasjon i tillegg til mikrobielle målinger for å fastslå om et vann er trygt ut fra en hygienisk synsvinkel. I den andre enden av skalaen, finner vi imidlertid virus, og den dag vi finnes ekstremt resistente patogene virus har vi et betydelig problem. Etter hvert har flere og flere land tatt i bruk risikoanalysemodeller for patogener i drikkevann men det er ellers ingen andre forslag til hvordan man skal sette spesifikke standarder for patogener. Kjemiske parametere Når det gjelder kjemiske parametere, er det to fremgangsmåter, nemlig enten å bruke humanepidemiologiske data eller å bruke toksisitetsdata fra dyreforsøk. Instinktivt vil man hevde at humanepidemiologiske data bør gi mest korrekte svar, men det er betydelige variasjoner når det gjelder ulike populasjoner både hva angår bestemmelse av grad av eksponering og respons. Ofte er bestemmelse av symptomer i epidemiologiske studier svært vanskelige og kan lede til betydelige usikkerheter. Det kan forekomme faktorer i slike undersøkelser som son virke svært forvirrende på konklusjonen og som kan lede til en overestimering av betydningen som kontaminering av et stoff i vann forårsaker. Dette er spesielt problematisk når vi snakker om et stoff som er essensielt for helsen i visse lave konsentrasjoner og hvor marginen mellom hva som er fordelaktig og ufordelaktig fra et helsesynspunkt er ganske liten. To gode eksempler på slike stoff er fluor og selen. Marginen mellom hva som er for lite og for mye av disse stoffene er svært liten. Av disse grunnene er de fleste standarder for kjemiske stoff utledet fra toksikologiske data som stammer fra dyreforsøk. Fordelen med slike metoder er selvsagt at høye doser kan benyttes og detaljerte patologiske effekter kan bestemmes. Problemet ar at man da ofte ekstrapolerer data bestemt ved høye doser ned til områder med meget lave konsentrasjoner (slik vi har i drikkevann) og da vil ufullkommenheter i dose-respons modellene kunne slå ut i svært stor usikkerhet mht toksikologisk effekt ved de lave dosene man utsettes for gjennom drikkevann. Det er i hovedsak to fremgangsmåter som benyttes. For de stoffene der man anser at det finnes en bestemt grense for hvor man har en demonstrerbar effekt, benytter man, for å bestemme tolererbart daglig inntak, en sikkerhetsfaktor i forhold til denne grensen. For stoffer som er karsinogene gjennom mutasjoner er det imidlertid vanskelig å bestemme en grenseverdi som ikke skaper noen effekt. Da er det mer vanlig å beregne risiko basert på teoretiske, matematiske modeller. Som alle slike modeller kreves det en rekke antagelser, som oftest settes svært konservativt. Man bruker for eksempel vanligvis 95 % konfidensintervall, i stedet for middelverdier, noe som øker graden av konservatisme ytterligere. Et av problemene ligger også på det analytiske. Økonomisk akseptable målemetoder er ofte ikke tilstrekkelig presise til å skille mellom hva som er problematisk og hva som er uproblematisk ved svært lave konsentrasjoner. Et annet problem ligger i det man kan kalle additive effekter, dvs hvordan samspillet av ulike effekter virker inn

11 Det er derfor all mulig grunn til ikke å overdrive fokuseringen på helserisiko forbundet med en gitt standard for ett spesielt stoff, men heller påpeke den retning man ønsker at utviklingen skal skje for å redusere den potensielle helsefare for dette stoffet. Et eksempel her kan være håndteringen av desinfeksjonsbiprodukter. Det er helt klart at man her ønsker å redusere tilstedeværelsen av disse i drikkevann. Men i stedet for å sette absolutte grenser basert på toksikologiske data det knytter seg stor usikkerhet til, og som for eksempel kunne føre til forbud mot bruk av desinfeksjonsmetoder som man har stor lit til (for eksempel klorering og ozonering), har man i de fleste land kommet fram til standarder som er oppnåelige innenfor de kostnader og teknologier som man kjenner. Standardene bringer imidlertid føringer på hvordan disse teknologiene vil utvikle seg. Forklorering, som var svært vanlig i mange land før 1980, er nå nærmest ute av bildet, og klordoseringene i mange av de land som brukte mye klor (pga høyt klorbehov), for eksempel Finland, er nå lavt fordi man har satt inn tiltak (humusfjerning) som reduserer klorbehovet. Bruksmessige parametere Fastsettelse av standarder for bruksmessige parametere benyttes selv om det ikke kan påvises at standarden har noen betydning for humanhelsen. I land som utgangspunktet er godt forsynt med vann med liten forurensningsgrad, som Norge, kan disse parametrene (for eksempel fagre) ofte oppfattes av befolkningen som like viktige som de mikrobiologiske og kjemiske. Bruken av standarder og retningslinjer Noe av det viktigste knyttet til bruken av standarder, er å demonstrere at kravverdien faktisk kan oppnås. Det hjelper lite å ha en streng standard dersom det ikke finnes økonomisk akseptable vannbehandlingstekniske tiltak og målemetoder som kan gi (hhv bestemme) den ønskede kravverdi. Dette burde være åpenbart. Likevel ser man (for eksempel i det nye norske forslaget til vannkvalitetsstandard) at dette momentet overses. På dette området kan vi komme til å oppleve en viss segregering blant verdens land. For enkelte U-land vil det å sette like strenge standarder som enkelte I-land, være meningsløst ettersom kravverdiene av økonomoske årsaker aldri vil kunne oppnås. Det foregår også i Europa og i USA en diskusjon om hvilke og hvor mange av de ulike kjemiske stoffene (priority pollutants) som man skal ha standard for. Slike lister kan virke imponerende, men kan gi en falsk trygghet i befolkningen. Slik det er i dag, representerer de lange lister av kjemiske stoffer som skal bestemmes pga standarden, en meget betydelig analyseutgift for vannverkseierne, og det vil for befolkningen kunne være langt viktigere, fra et helsemessig synspunkt, at disse midlene benyttes for eksempel for å sikre vannkilden mot mikrobiell kontaminering eller for å forbedre driftssikkerheten av vannbehandlingsanlegget. Det er også svært viktig hvordan en parameter bestemmes opp mot en standard, for eksempel hvordan prøven tas, hvor den tas, hvor ofte den tas og hvordan prøven oppbevares før analyse (med tanke på endring i prøven). I vår kommende forkrift heter - 6 -

12 det at det er kvaliteten av vannet som leveres til kunden som er av viktighet. En rekke stoffer kan forventes å endres i ledningsnettet på vei til forbruker. Noen ganger velger man å sette krav til bruken av et stoff (for eksempel tilsetningsstoffer i vannbehandlingen) for derigjennom å begrense tilstedeværelsen av stoffet når det når forbruker. Dette gjøres for eksempel når det gjelder krav til maksimalt monomerinnhold i polymerer som skal tilsettes som koagulant/flokklant eller kravet til monomerinnhold i den PVC som brukes i PVC-rør. Norge har, i motsetning til de fleste andre land, hatt en spesiell standard for stoffer i vann etter vannbehandling. Man har hatt strengere krav til enkelte stoffer dersom vannet har vært gjennom en bestemt vannbehandling enn om det ikke har vært det. Det mest typiske eksempelet er kravet til restmetall i koaguleringsanlegg. Begrunnelsen for dette har vært at det gir en sikkerhet for at driften av vannbehandlingsanlegget. Et slik standard bryter imidlertid med ett av grunnforutsetningene som vannkvalitetsstandarder bygger på, nemlig at befolkningen skal føle seg trygg på det vannet de drikker. For Ola Nordmann blir det vanskelig å forstå at et innsjøvann som holder 0,19 mg Fe/l er mer trygt enn et behandlet elvevann som inneholder 0,11 mg Fe/l. Spesielle internasjonale problemstillinger knyttet til drikkevannskvalitet og vannkvalitetstandarder Til tross for at det har vært en betydelig fremgang over de siste 20 år, er det fortsatt er rekke problemstillinger som ikke er løste med tanke på fastsettelsen av vannkvalitetsstandarder. Og det er disse standardene vi måler vannkvaliteten mot. Det er et faktum at den vannkvalitet som ble oppfattet som trygg for 20 år siden, ikke nødvendigvis er det i dag og at det derfor settes inn stadig sterkere tiltak for å oppnå ønsket vannkvalitet. I løpet av denne perioden, har man blitt oppmerksom på en rekke nye problemstillinger hovedsakelig som et resultat av at man har fått nye verktøy, både analytiske verktøy innen kjemi og mikrobiologi og avanserte regnemaskiner som kan knuse de store datamengder som trengs i risikoberegninger. Noen eksempler er: Dannelse av karsinogene, mutagene klororganiske forbindelser som følge av klorering Dannelse av bromat ved ozonering av bromidholdig vann Tilstedeværelse av nye og økende forekommende patogener (for eksempel parasittiske protozoer) med meget høy resistens overfor klor Tilstedeværelse av uorganiske forbindelser (for eksempel arsenikk og fluorid) som er ansvarlige for høy morbiditet i U-land Tilstedeværelse av hormonforstyrrende stoffer (endocryne disruptors) som følge av utslipp av avløpsvann til drikkevannskilder Dannelse av toksiske stoffer i eutrofierte vassdrag (algetoxiner) Tilførsel av pesticider og andre stoffer som skyldes intensivt landbruk Tilførsel av organiske mikroforurensninger i stoffer som lekker fra rørematerialer eller tilsettes i vannbehandling - 7 -

13 Heldigvis er vi Norge foreløpig forskånet for å ha disse problemstillingene høyt på vår dagsorden. Hos oss er det nok fortsatt de dagligdagse problemer (farge, turbiditet, bakteriell kontaminering) etc som står i fokus. Men det kan skyldes at vi i liten grad har vært på jakt etter disse problemstillingene. Dannelse av desinfeksjonsbiprodukter Når det gjelder klororganiske problemer, ser det ut til at verden har roet seg ganske mye siden Rook på starten av 80-tallet konstaterte (ved hjelp av nye analyseinstrumenter) at drikkevannet i Rotterdam inneholdt kloroform. Den bølge av forskning som fulgte (og om Norge tok aktiv del i) for både å finne fram til effekter av klororganiske stoffer i drikkevann og til vannbehandlingstiltak som kunne begrense disse effektene, førte både til en betydelig usikkerhet knyttet til tryggheten av å drikke vann fra springen og til en betydelig teknologisk utvikling innen vannbehandlingen. Vi har i dag klarhet i at humusstoffer er de primære forløpere til klororganiske biprodukter og at reduksjon av humusinnholdet vil redusere dannelsen av klororganiske biprodukter både fordi innholdet av organisk stoff går ned og fordi klordosen blir mindre. Hovedstrategien er derfor å redusere humusinnholdet og den sekundære strategi er å redusere klorbruken, evt gå helt bort fra klor som desinfeksjonsmiddel. Når det gjelder bromat-problematikken er denne av langt nyere dato. Det er først og fremst i de siste 5 år denne har kommet på tapetet. Bromat dannes når bromid i drikkevann reagerer med sterke oksidanter, for eksempel ozon og klor (!) og danner brom som så kan danne bromat avhengig av prosessbetingelsene (ph, alk, temp etc). Basert på dyreforsøk regner man kaliumbromat som et karsinogen. Per i dag finnes det imidlertid ingen konkluderende data mht i hvilken grad bromat er kreftfremkallende på mennesker. Bromat i drikkevann har tidligere vært omfattet med liten interesse og det foreligger svært sparsomt med data om bromat i drikkevann i Norge. Først i den senere tid har gått inn for fastlegging av en bromat-standard. WHO s nåværende retningslinje er på 25 µg/l, mens verdien i EU s og USEPAS s vannkvalitetsstandarder vil bli satt til 10 µg/l. Basert på de samme modellberegninger av risiko som WHO har tatt utgangspunk i har Folkehelsa hevdet at standarden for bromat burde ligge så lavt som 0,3 µg/l (dersom risikoen for kreft fra bromat skal være den samme som risikoen for kreft fra for eksempel trihalometaner). Folkehelsa har imidlertid foreslått 3 µg/l på tross av at WHO setter sin retningslinje til 25µg/l, og ikke har noen planer om å endre denne. USEPA og EU har satt standarden til 10 µgl som en følge av den oppmerksomhet som forskning omkring bromatdannelse har fått (helt parallelt med den oppmerksomhet som ble trihalometanene til del på 80-tallet)

14 Ser man holistisk på Folkehelsa s forslag synes det å være flere forhold som tyder på at dette er en typisk overreaksjon, ettersom Forslaget til kravverdi er ekstremt mye strengere enn det andre autorative organ på området anser for å være riktig verdi basert på dagens kunnskap ettersom Man har foreløpig ingen sikre bevis for at bromat er karsinogent for mennesker Modellberegningene tar utgangspunkt i kun ett stoff av gangen. De additive effekter er ikke kjent og tas ikke hensyn til ved beregningene Det finnes ikke analytiske standardmetoder i dag som med tilstrekkelig sikkerhet kan måle bromat < 5 µgl. Forekomst av svært resistente patogener Det er all mulig grunn til å tro at svært resistente patogener som de parasittiske protozoene (for eksempel Cryptosporidium og Giardia) har vært tilstedeværende også tidligere. Selv i Norge med rene vannkilder og stabil epidemiologisk situasjon, er disse patogenene nå påvist. Det er to hovedårsaker til at disse nå er kommet i fokus: De har vært noen epidemier av betydelig omfang i ulike deler av verden i den senere tid, noe som tyder på at problemene knyttet til disse patogenene er økende Disse patogenene er ekstremt resistente, noe som fører til vannbehandlingsteknologene står overfor nye og ukjente problemstillinger, nemlig at man ikke kan desinfisere seg ut av et patogenproblem Det er to behandlingsstrategier som er dominerende for å få kontroll med protozoene: Bruk av alternative desinfeksjonsmetoder, dvs ozon som er et langt sterkere oksidasjonsmiddel enn klor eller UV-bestråling (ved relativt høye UV-doser) Fjerning av protozoene som partikler, ettersom de er for store mikroorgansimer å regne (2-7 µm). Alle metoder som kan fjerne partikler i dette størrelsesområdet (koagulering/filtrering, membranfiltrering etc) vil også ha en effekt overfor protozoene. Membranfiltrering anses som den sikreste metoden idet denne representerer en absolutt cut-off av partikler med en bestemt størrelse ved bruk av en membran med gitt porestørrelse. Det er grunn til å tro at protozo-problematikken vil føre til økt vannbehandling også av vann fra drikkevannskilder med relativt god kvalitet, og det er grunn til å tro at større fokus vil bli rettet mot vannets partikkelinnhold. Dette kan innebære at membranfiltrering vil få en mer sentral plass i vannbehandlingen. Det kan imidlertid vise seg at de alternative desinfeksjonsmetoder vil kunne løse de samme problemene

15 Arsenikk og fluor På verdensbasis representerer to naturlig forekommende uorganiske stoffer en meget stor og alvorlig helsetrussel som har dødelig utgang, nemlig arsenikk og fluor. Arsenikksproblemet er normalt knyttet til grunnvann og representerer et meget vanlig forekommende problem i mange områder av Asia og Sør-Amerika. Det er tre spørsmål som trenger å finne sin løsning før verden kan få bukt med arsenikksproblemet; a) Hva er akseptabel dose for mennesker? b) Hvordan kan arsenikk bestemmes analytisk ved lave konsentrasjoner?, c) Hvilke metoder kan brukes for å fjerne arsenikk ned til tilstrekkelig lave doser? I søken etter svaret på disse spørsmål, må man huske at problemet er størst i fattige U- lands områder og at kostnaden forbundet med analyse og behandling må være akseptabel. Det arbeides i mange industrialiserte land med arsenikksproblematikken, f.eks. i Japan og i Finland, begge land hvor problemstillingen er aktuell. Problemet for de menneskemengdene som lider av problemet, for eksempel i India og Pakistan, er at de metoder som er effektive er samtidig veldig dyre, f.eks. ulike adsorpsjonsprosesser for behandling. Fluorsproblemet er likeartet det med arsenikk ettersom fluor også hører til blant de stoffer som er essentielle for menneskene samtidig med at marginen opp til den konsentrasjon som er toksisk er svært liten. Spørsmålet blir altså balansen mellom det innhold av fluor som er nødvendig for ben- og tannsubstans og den som er for er for høy. Igjen er dette problemet i all hovedsak knyttet til U-land og eksperimentelle, epidemiologiske studier av høy kvalitet for å bestemme dose-respons forhold mangler. Arsenikk og fluor kan fjernes ved ulike adsorpsjonsmetoder, for eksempel adsorpsjon på aktivert aluminium. Nyere japansk forskning viser at zirkonium er en meget lovende adsorbent for arsenikk. Men som sagt disse metodene er så dyre at fattige U- land ikke har råd til å bruke dem. Hormonforstyrrende stoffer ( endocryne disruptors ) Et område som har fått betydelig oppmerksomhet den siste tiden er forekomsten av hormonforstyrrende stoffer (endocryne disruptors). Dette er naturlige eller syntetiske stoffer som forstyrrer de homonelle systemer på en slik måte at de gir unaturlige responses. Slike stoffer kan forårsake; a) endinger i reproduksjonsevnen, b) redusert produksjon av mannlige spermier, c) hjerneskade i et tidlig stadium av livet. Dette er en problemstilling som er knyttet til forurensning av vannkilder pga kloakksutslipp og som har fått oppmerksomhet etter at man i flere studier observerte kjønnsendringer i fisk som levde nær kloakkutslipp. Det er bevist at dette til dels skyldes menneskelige hormoner, dels industrikjemikalier og dels forurensningsutslipp for eksempel fra forbrenningsanlegg. Problemområdet har fått meget stor oppmerksomhet verden over og mange studier er i gang. Studier i England konkluderer med at problemet med humane hormonhermere fra kloakkutslipp neppe representerer noen stor trussel mot vannforsyningen ettersom normal vannbehandling synes å ha en god effekt mht å kontrollere problemet. Men man skal huske at det finnes andre syntetiske stoffer innenfor den gruppen man kaller

16 endocryne disruptors, dvs stoffer som egentlig er toksiske (pesticider, dioxiner, PCB, THM etc). Problemet med å fastsette standarder for disse stoffene er nettopp at de ikke er en ensartet gruppe og at man derfor ville få nok en liste av kompliserte stoffer å analysere på ettersom man måtte vurdere hvert stoff for seg. I dag kjenner man heller ikke til mulige synergistiske effekter mellom de ulike stoffene innenfor denne gruppen. Flere studier viser at endocryne disruptors fjernes relativt enkelt ved rensing. Hovedstrategien må derfor være å rense avløpsvann slik at de ikke når drikkevannskildene og deretter å inkludere prosesser i drikkevannsbehandlingen som representerer en barriere mot disse stoffene. Her vil sannsynligvis både kjemiske oksidasjonsprosesser (for eksempel ozonering) og biologisk behandling være svært effektivt. Det er imidlertid gjort få studier på dette feltet ennå. Algetoksiner En gruppe av stoffer som man har kjent til en god stund nå, men som også representerer et problem mht håndteringen av de, er algetoksinene, som produseres av blå-grønn alger i eutrofierte vassdrag. I enkelte land, for eksempel Canada. Har man foreslått en veiledende verdi for konsentrasjonen av det mest kjente toksinet, Microcystin LR. Det finnes imidlertid en rekke andre, og man kommer i samme uføret som med de andre gruppene av mikroforurensningsstoffer. Det er åpenbart at det å prøve å tackle dette problemet med behandling av drikkevannet er å begynne i feil ende. Løsningen må være å kontrollere eutrofieringen ved å sette inn fosforbegrensende tiltak på tilførslene til vassdragene. Når det gjelder behandling synes det som om ozon er meget effektivt mht å få bukt med disse stoffene. Til etterbehandlingen etter ozonering vil sannsynligvis biologisk omsetning, gjerne i aktiv kull filter være svært effektivt. Pesticider og andre stoffer som skyldes intensivt landbruk Pesticider representerer en annen stor gruppe av organiske mikroforurensninger som det rettes stor oppmerksomhet mot i en rekke land. Dette er i ferd med å bli et stort problem også i grunnvann, som man har oppfattet som ganske rent inntil for nylig, for eksempel i Danmark. Det foregår derfor en stor innsats rundt om både for å kartlegge problemet, foreslå begrensninger i bruk for å redusere tilførsler og i utviklingen av rensemetoder som kan fjerne for høye pesticidsinnhold. Fjerningen skjer normalt ved hjelp av adsorpsjon på aktivt kull. Nitrat er et annet stoff som imidlertid har samme årsak intensiv jordbruksdrift. Nitrat kan fjerne biologisk, ved denitrifikasjon. Som er mest brukt ved større anlegg og kjemisk, ved ionebytting som helst brukes ved mindre anlegg. Organiske mikroforurensninger som resultat av vannbehandling eller transport i ledningsnettet. Også når det gjelder disse stoffene, er det kontroll av tilførsler som må være den riktige strategi fremfor behandling i vannverk. Veiledende verdier kan imidlertid være til stor hjelp for produsenter av stoffer som brukes i vannforsyningen, for eksempel

17 koagulanter og flokkulanter og rørmaterialer av plast. Man gjør nå store bestrebelser rundt om i verden for å harmonisere regelverket med hensyn til stoffer som kan tilsettes vann og materialer som får komme i kontakt med vann. Noen trender når det gjelder utviklingen av vannbehandlingen. De problemstillingene hva angår vannkvalitet og vannkvalitetsstandarder som har vært diskutert over, har vært styrende også for utviklingen innen vannbehandling. For å få bukt med problemer knyttet til dannelse av klororganiske stoffer, har strategier helt klart vært å utvikle og ta i bruk metoder for fjerning av humus. Dette var da også grunnlaget for den internasjonale konferanse som ble arrangert ved NTNU, sommeren Konferansen viste at Norge er langt fremme på dette området. Vi har tatt i bruk koagulering/direktefiltrering og kombinert dette med korrosjonskontroll, ionebytting og membranfiltrering i betydelig utstrekning. The Norwegian Way når det gjelder membranfiltrering har vakt betydelig oppmerksomhet, selv om det er få som følger den samme trend, dvs direkte membranfiltrering uten forkoagulering. Svært mange land arbeider med humusfjerning etter koagulering. Internasjonal kan man ofte se at man har prøvet å adsorbere seg bort fra problemet ved å legge til i den vanlige behandlingen et adsorpsjonssteg. I andre land benyttes ozon i langt større utstrekning enn i Norge. Humusfjerning gjennom ozonering/ biofiltrering i aktiv kull filtre er derfor ganske vanlig. Ozonering/biofiltrering er først i de senere år blitt fokusert på i Norge som en metode for fjerning av humus. Metoden har en rekke interessant fordeler når man ser ut over det å fjerne humus, f.eks. vil metoden være effektiv overfor protozoer, pesticider, hormonhermere etc i tillegg til at den vil bedre smaken på vannet, fjerne jern og mangan og gi en meget sikker desinfeksjon. Generelt sett er biologisk behandling av drikkevann på sterk frammarsj, nettopp av de årsaker som ble nevnt over. Jeg er av den oppfatning at vannbehandlingsanlegg i fremtiden vil inkludere et biologisk steg, like selvfølgelig som det inkluderer et desinfeksjonssteg i dag. Biologisk behandling kombineres ofte med kjemisk oksidasjon med ozon (eller O 3 i kombinasjon med H 2 O 2 ). Ozon er også på meget sterk fremmarsj som vannbehandlingskjemikalium, dels fordi mange vil redusere bruken av klor, dels for oksidasjon av uorganiske stoffer og dels som forbehandling foran biologiske prosesser. For 10 år siden forbandt vi ozon først og fremst med Sentral- Europa, men i dag er ozonering en svært vanlig del av drikkevannsbehandlingen i både Nord- og Sør-Amerika, i Japan og i Australia. En annen generell trend er også fremmarsjen av membranfiltrering. Metoden har latt vente på seg når det gjelder å få det definitive gjennombrudd. Norge er faktisk et foregangsland når det gjelder å ta metoden i bruk for fjerning av hums (The Norwegian Way). Membranfiltrering (i form av ultrafiltrering) tas i stadig sterkere grad i bruk for å fjerne partikler og jeg ser ikke bort fra at metoden vil kunne overta for sandfiltrering på lang sikt

18 Viktige internasjonale trender og utviklinger Dr. ing. Bjørnar Eikebrokk, SINTEF

19 Bakgrunn og innledning Som en del av EØS-området har Norge en drikkevannsforskrift av 1995 som er tilpasset EUs drikkevannsdirektiv av Som en følge av et revidert EU-direktiv av 1998 vil en revidert utgave av den norske drikkevannsforskriften bli gjort gjeldende fra Selv om Norge formelt sett er bundet av EU-direktivene er disse i stor grad tilpasset en situasjon ganske forskjellig fra den norske, med stor grad av grunnvanns-forsyning og en råvannskvalitet uten de store utfordringer med hensyn til korrosivitet og innhold av naturlig organisk materiale (NOM). Man har heller ikke hverken på direktivnivå eller i EUs forskningsprogrammer - fokusert spesielt på slike forhold eller på de spesielle utfordringer man står overfor ved små vannverk. Fra en nasjonal synsvinkel er det derfor interessant og nødvendig å kjenne til forhold og erfaringer også fra land utenfor EU, der råvannskvalitet og vannverkstruktur er mer lik den man finner i Norge. Dette gjelder bl.a. land som Canada, USA og Australia. Dette innlegget vil derfor omhandle noen utvalgte forhold innen forvaltning, forskning og teknologi som kan ha interesse og relevans også for norske forhold. Canada Reguleringer Canada har ingen føderal overordnet regulering ansvaret for vannkvaliteten ligger hos myndighetene i de enkelte provinser. I Guidelines for Canadian Drinking Water Quality /1/ utgitt av Health Canada finnes imidlertid felles retningslinjer som provinsene kan benytte. Disse er kun veiledende og inneholder forslag til maximum acceptable concentrations (MAC) for en rekke substanser inndelt i parametergrupper: - Mikrobiologiske - Fysisk/kjemiske (85 stk) - Radiologiske Følgende veiledende grenseverdier gjelder for noen utvalgte parametre: - Farge: 15 (estestisk begrunnet) - Bromat: 10 µg/l (helse) - Fe: 0.3 mg/l (estetisk) - Mn: 0.05 mg/l (estetisk) - Turbiditet: 1 NTU fra beh.anlegg (helse), 5 NTU hos forbruker (estetisk) - Trihalometaner TTHM: 100 µg/l (helse) Det er ikke satt noen helserelatert grenseverdi for aluminium, men anlegg som anvender Al-baserte koagulanter må redusere rest-al så mye som mulig. Som veiledende driftsnorm er satt 0.1 mg tot-al/l for konvensjonelle behandlingsanlegg og 0.2 mg/l for andre typer behandlingsanlegg. Det er uklart hvorvidt kontakt- eller direktefiltreringsanlegg faller i sistnevnte kategori. Man presiserer imidlertid spesielt at forsøk på å minimalisere Al aldri må gå ut over desinfeksjonseffektivitet eller interferere med fjerning av forløpere til desinfeksjonsbiprodukter, dvs NOM

20 Vannverksstruktur og vannbehandling Vannforsyningssituasjonen i provinsen Ontario kan tjene som et eksempel. Her er kildefordelingen mellom grunnvann og overflatevann svært lik den man har i Norge, med en forsyningsandel av befolkningen (ca 9 millioner) på henholdsvis 12 og 88 % (figur 1). Figuren angir også størrelsesfordelingen for grunnvannsverk og overflatevannverk. Det fremgår at spesielt grunnvannsverkene gjennomgående er små, og litt over halvparten av alle offentlige vannverk forsyner færre enn 1000 personer. GW 12 % Surface Water 88 % Number of Plants Ground Water Surface Water < > Population Seved Figur 1. Forsyningsandel av befolkningen og størrelsesfordeling av grunnvannsverk og overflatevannverk i Ontario, Canada /2/ Av de 88 % av befolkningen som benytter overflatevann forsynes 99 % med desinfisert vann, 74 % med fluorisert vann, 87 % med filtrert vann og ca 85 % med koagulert vann. Kun de aller største grunnvannverkene benytter koagulering eller filtrering. For overflatevannverkene viser figur 2 andelen som benytter desinfeksjon, filtrering og koagulering fordelt etter vannverksstørrelse. 100 Coagulation Filtration Disinfection % < > Population served Figur 2. Andel overflatevannverk som benytter koagulering, filtrering eller desinfeksjon fordelt etter størrelse i Ontario, Canada /2/

21 Figuren viser at foruten desinfeksjon er også koagulering og filtrering meget utbredt, selv om henholdsvis 45 og 50 % av vannverkene som forsyner < 1000 personer ikke benytter verken koagulering eller filtrering. FoU og utviklingstrender Viktige temaer for drikkevannsforskning er følgende /3/: - Sikkerhet i vannforsyningen, bl. a. i lys av den generelt økte terrorfaren - Hygienisk sikring, spesielt i lys av The Walkerton Incident (se under), som har ledet til en svært omfattende analyse av hele vannforsyningssituasjonen og ventelig vil generere en betydelig forskningsaktivitet fra Etter sykdomsutbruddet i Walkerton i mai-juni 2000 (E-coli 0157:47) der 7 personer døde og 2300 ble syke, samt et senere Cryptosporidioseutbrudd i Saskatchewan har myndighetene iverksatt et betydelig kartleggings- og oppgraderingsprogram for vannforsyningen. I form av omfattende offentlige høringer (9 stk), møter og rapporter settes nå fokus på en rekke viktige forhold ved vannforsyningen: - Sikkerhetsanalyser - Kontamineringsrisiki - Kildebeskyttelse - Behandling, distribusjon og målinger/registreringer - Ansvarsforhold/lokale reguleringer - Sikkerhetsvurderinger i forhold til privat eller offentlig drift - Finansieringsforhold, vannprodusenter, public involvement i spørsmål om vannforsyningssikkerhet Offentlig eier- og driftsansvar for vannforsyningsanlegg er fortsatt dominerende, og mindre enn 5 % forsynes med vann fra anlegg som eies eller driftes av private. Denne andelen forventes imidlertid å øke. I de nye Ontario Water Resources Act og Ontario Drinking Water Protection Regulation /4/ skjerpes kravene til vannbehandling og rapportering. Videre settes mer fokus på forholdene ved små vannverk (< 1000 personer). Turbiditet og trihalometaner (THM) var de parameterne som var årsak til de høyeste antall overskridelser av grenseverdiene. Følgende minimumskrav til vannbehandling vil bli gjort gjeldende fra 2002 for vannverk som forsyner minst 5 husholdninger eller mer enn 50 m 3 /døgn: - Alt vann må gjennomgå desinfeksjon eller tilsvarende - Alt overflatevann må minst behandles med koagulering og filtrering (chemically assisted filtration) - I henhold til spesielle regler for prøvetaking, analyser og varsling må turbiditet måles on-line i utløpet fra hvert enkelt filter, eller man må ta stikkprøver for turbiditetsanalyse hver 4. time (2 stk/dag tillates når anlegget forsyner < 500 personer)

22 Ontario anvender i likhet med Norge spesielle driftsnormer (Operational guidelines): - Alkalitet: mg/l CaCO 3 (tilsv meq/l) - Aluminium: 0.1 mg/l - Hardhet: mg/l CaCO 3 (tilsv mg Ca/L) - Organisk N: 0.15 mg/l - ph: Man ser at antall vannverk som anvender koagulering vil måtte øke som følge av de skjerpede krav til behandling. Membranfiltrering anses som en aktuell behandlingsteknologi for fremtiden selv om bruken i dag er begrenset. Videre erkjenner man at det ikke nødvendigvis er noen god korrelasjon mellom turbiditet og patogener i filtrert vann. Partikkeltellere anvendes derfor i en viss utstrekning som alternativ til turbidimetere. Disse måler partikkelkonsentrasjonen i et størrelsesområde som er relevant for protozoer som Giardia og Cryptosporidium (2-400 µm). Australia I likhet med Canada finnes det ikke noe overordnet føderal regulering av drikkevannsforsyningen i Australia. Ansvaret ligger på den enkelte stat. Australian Drinking Water Guidelines /6/ gir imidlertid en normativ rettesnor for statenes kravsetting. Del 1 av denne veiledningen angir oversikter over vannkvalitetsparametre og kravverdier, og spesielle forhold rundt forvaltning og ytelse samt små vannverk. Del 2 inneholder faktaark om diverse vannbårne mikroorganismer og fysisk/kjemiske substanser. For mikrobiologiske parametre angis hygieniske barrierer og prøvetakingsfrekvenser. Av veiledende maksimalverdier for fysisk/-kjemiske parametre kan nevnes følgende: - Farge 15 mg Pt/L (estetisk begrunnet) - Turbiditet 5 NTU - Bromat 20 µg/l (helse) - Aluminium 0.2 mg/l (estetisk) - Mangan 0.5 (helse), 0.1 (estetisk) - Jern 0.3 (estetisk) - THM 250 µg/l (helse) Videre inneholder veiledningen egne seksjoner for: små vannverk (< 1000 personer), forvaltningsmessige forhold der det legges spesiell vekt på elementene i en multippel hygienisk barrierefunksjon (vannbehandlingsprosesser, prosedyrer, etc.), rapportering, og for vannforsyningssystemets yteevne (prøvetaking, resultatframstilling, nøkkelparametre og basismålinger for nye vannkilder). Til forskjell fra bl.a. USA anbefaler man her at ct-prinsipper for ulike desinfeksjonssystemer anvendes med forsiktighet

23 Vannbehandling Foruten tradisjonelle vannbehandlingsmetoder baset på koagulering og filtrering, har man i Australia utviklet spesielle magnetiske ionebytteprosesser som har interesse også for norske forhold. Det er også stor interesse for membranfiltrering. Til forskjell fra den typisk norske løsningen basert på nanofiltrering med en enkel forbehandling i mikrosil eller tilsvarende, satser man i Australia mer på mikrofiltrering med forkoagulering. USA USA har på grunn av størrelsen selvfølgelig en svært variert vannforsyningssituasjon., som imidlertid grovt sett kan karakteriseres som følger: - Stor andel overflatevannforsyning - Stor oppmerksomhet for det spesielle i situasjonen for små vannverk - Stor fokusering på NOM og DBP, samt korrosjonskontroll - Klor er det dominerende desinfeksjonsmiddel, men interessen er økende for alternative desinfeksjonsformer som ozon og spesielt UV (mht Crypto) - En stor og velorganisert FoU-aktivitet (bl.a. via AWWARF) Reguleringer I motsetning til i Canada skjer reguleringen i USA på føderalt nivå. Håndhevelse av reguleringene kan imidlertid delegeres fra føderalt til statlig nivå. Under the Safe Drinking Water Act (SDWA) av 1974 /5/ har USEPA fått ansvaret for å administrere og utvikle reguleringer. Gangen ved fremleggelse av nye reguleringsforslag er som følger: Rule proposals (USEPA) høringer/vurderinger/endringer- final rules. SDWA gjelder for vannforsyninger med minst 15 serviceuttak eller forsyning av minst 25 personer i miniumum 60 døgn/år, og omfatter slik sett 85 % av USAs befolkning. SDWA regulerer substanser som er kjent helseskadelige eller anses sannsynlig å utgjøre helserisiki. Man opererer med følgende typer grenseverdier: - Maximum Contaminant Limit Goal MCLG (kun veiledende) - Maximum Contaminant Limit MCL (absolutt krav) For substanser der tilstrekkelig gode analysemetoder ikke er tilgjengelige, kan USEPA kreve bruk av spesifiserte vannbehandlingsteknologier i stedet for oppfyllelse av en MCL. Dette er gjort gjeldende bl.a. for Cryptosporidium, E-coli, Giardia, Legionella og virus der de tilgjengelige analysemetodene er vanskelige og omfattende. Helsemessig relevante parametere (92 stk) omfattes av The National Primary Drinking Water Regulation (NPDWR) der krav er satt på føderalt nivå. Her finnes bl.a. turbiditet og bromat. The National Secondary Drinking Water Regulation angir kun normverdier for estetisk relaterte parametre. Disse forvaltes på statlig nivå, og omfatter bl.a aluminium ( mg/l), farge (15), korrosivitet (non-corrosive), jern (0.3 mg/l), Mn (0.05 mg/l), ph ( )

24 Under NPDWR finnes også en rekke lover, bl.a.: - Disinfection/Disinfection By-Products Rule (D/DBPR) Her angis bl.a. spesifiserte krav til TOC-fjerning (0-50 %) avhengig av råvannets TOC-nivå og alkalitet, og krav om bruk av enhanced coagulation eller tilsvarende for å oppnå dette. Dersom kravene ikke kan oppfylles angis detaljerte jar-test prosedyrer som må utføres for å definere alternative krav til TOC-fjerning. Videre angis MCL for THM (80 µ/l), summen av 5 stk halogenerte eddiksyrer, HAA5 (60 µg/l), og bromat (10 µg/l). Det angis også krav til prøvetakingsfrekvenser. For bromat kreves 1 prøve pr. måned, men dersom bromidinnholdet er < 50 µg/l (årsmiddel av månedsverdier) kan dette reduseres til en prøve pr. kvartal - Surface Water Treatment Rule (SWTR) og den forsterkede Interim Enhanced Surface Water Treatment Rule (IESWTR) Her stilles krav om bruk av filtrering og desinfeksjon, og det angis krav til turbiditet og kontinuerlig turbiditetsmåling fra hver filterenhet. IESWTR inneholder skjerpede turbiditetskrav for å øke sikkerheten mot protozoer som Cryptosporidium, bl.a må 95 percentilen av månedsverdien for turbiditet ikke overstige 0.3 NTU - Total Coliform Rule. Her stilles krav til prøvetaking og maksimalinnhold av koliforme bakterier. - Lead and Copper Rule. Her stilles krav til måling og kontroll, korrosjonskontrollerende vannbehandling, etc. - Information Collection Rule. Her stilles krav om innsamling av data for vannkvalitet og vannbehandling som kan tjene som grunnlag for vurdering av nye reguleringer. Loven stiller også krav om eksperimentelle undersøkelser ved anvendelse av nye vannbehandlingsteknologier. - Arsenic Rule (Proposed). MCL = 5 µg/l. Dette er for øvrig første gang kostnader er anvendt som begrunnelse for å redusere en kravverdi. - Radon Rule (proposed). MCL= 300 pci/l - Ground Water Rule (proposed). For å sikre multiple hygieniske barrierer. - Radionucleids (proposed) - Filter Backwash Recycling (proposed) Videre finnes bl.a. krav til: kranfiltre og tilsvarende enheter (Non-Centralized Treatment Devices), årlig rapportering (Consumer Confidence Reports and Notice of Violations), små vannverk (Small System Variance), krav om sertifiserte operatører (USEPA dekker for øvrig kostnader til opplæring ved anlegg som forsyner < 3300 personer). Små vannverk defineres i USA som vannverk som forsyner < personer, og ofres spesiell oppmerksomhet i lovverk og egne veiledninger. For å forenkle tolking og oppfølging av nye lovverk utgir USEPA en rekke omfattende og til dels svært detaljerte veiledninger og manualer, eksempelvis: 1) Small system compliance technology list for the surface water treatment rule /8/ 2) Enhanced coagulation and enhanced precipitative softening guidance manual /9/ 3) Microbial and disinfection byproducts rules simultaneous compliance guidance manual /10/

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre

Detaljer

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og

Detaljer

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning

Detaljer

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Drikkevannskilder

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn RENT VANN verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø 1 Globalt står vi ovenfor en stor utfordring SKAFFE RENT VANN OG NOK VANN 2 Vannressurser Saltvann 97,5% % Ferskvann 2,5% 68,9%

Detaljer

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status Norsk Vann rapport 177/2010 DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status VA-konferansen i Møre og Romsdal Ålesund, 25. mai 2011 Svein Forberg Liane, Sweco Norge AS Utarbeidet

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Desinfeksjon: Drepe, uskadeliggjøre (eller fjerne) smittestoff slik at det ikke lenger utgjør en trussel

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder VA-KONFERANSEN i Møre og Romsdal 2007 12-13 juni 2007, Quality Hotel Grand, Kristiansund Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Bjørnar Eikebrokk,

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Svartediket 8.april 2008.

Svartediket 8.april 2008. Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen

Detaljer

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016 2016 Vannrapport 124 Drikkevann Rapport til Mattilsynet 2016 Oversikt over sykdomsutbrudd som kan skyldes drikkevann (2014 og 2010-2014) Oversikt over noen sentrale vannkvalitetsparametere (2014) Carl

Detaljer

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Ola Krogstad Seniorrådgiver Mattilsynet, DK Romsdal Gratulasjon Vi gratulerer Åndalsnes og Isfjorden med god drift og godt vann,

Detaljer

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.

Detaljer

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN NOTAT TIL FYLKESMANNEN I NORDLAND OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN Viser til forskrift om rammer for vannforvaltning 17, siste avsnitt: For områder avsatt til uttak av drikkevann og vernede naturtyper og arter

Detaljer

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Utgangspukt Krav gitt i Drikkevannsforskriften Driftsstøtte til vannverk Bruksmessige problemer Måleusikkerhet

Detaljer

Desinfeksjon med klor

Desinfeksjon med klor Desinfeksjon med klor Av seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og miljø Innhold Er klor fortsatt en aktuell desinfeksjonsmetode? Prinsipper for desinfeksjon med klor Hva bør vektlegges ved prosjektering

Detaljer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer Klimaendringer og drikkevannskilder Helge Liltved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) helge.liltved@niva.no VAnndammen 2010, Narvik 9.-10. november 1 Viktige pågående prosjekter Tilpasning til ekstremvær

Detaljer

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere UV-desinfeksjon som hygienisk barriere Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk 2 UV som desinfeksjonsmetode Ca. 800 vannverk har UV desinfeksjon (VREG) i Norge Disse anleggene

Detaljer

Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1

Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 8 1 Introduksjon... 15 1.1 Om bakgrunnen for rapporten... 15 1.2 Noen utfordringer som Drikkevannsforskriften m/veileder gir... 17 1.2.1 Hva er

Detaljer

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Betydningen av nye patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt

Detaljer

Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning?

Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? Kursdagene 2010 Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? ( 10 ) Driftsoptimalisering ved vannbehandlingsanleggene i Bergen Kontinuerlige forbedringsprosesser Anleggsspesifikke forsøk Arne Seim

Detaljer

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen Vannanalyser Online-målere og labutstyr IK-Mat definisjon 5a. Styring med kritiske punkter Virksomheten skal kartlegge mulige farer forbundet med næringsmidlenes

Detaljer

Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak

Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak Agenda Bakgrunn for utbyggingen Prosessvalg Generelt om Moldeprosessen Pilotforsøk Driftserfaringer Saltsyre Reelle driftsparametre

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juni 2012 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 20 1,0 Turbiditet (FNU) B 4 20 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 20 8,1 vannbehandlingsanlegg Mai 2012 E.Coli A 0 25

Detaljer

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh Epidemier og beredskapsplaner Truls Krogh Hva er vannverkene sårbare overfor? Dagligdagse hendelser Uhell, ulykker, hærverk Terror Krigsoperasjoner, sabotasje Hvor sårbare er våre vannverk? Hvilke vannverk

Detaljer

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften

Detaljer

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien 1. Råvannet 2. Prøvetaking, krav og parametre 3. Forurensningsrisiko ved prøvetaking Annie E. Bjørklund, Bergen Vann KF Drikkevann, - vårt viktigste

Detaljer

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Begroing i ledningsnettet har ikke stor helsemessig betydning i Norge, hovedsakelig fordi vannet

Detaljer

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Aktuelle vannbehandlingsmetoder i Norge Desinfeksjon, redusere korrosjon, fargereduksjon UV-belysning, klorering

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 38 38 Intestinale enterokokker A 0 38 37 Koliforme bakterier B 0 38 38 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 38 2,2 Turbiditet (FNU) B 4 38 0,24 Surhetsgrad

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav?

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav? Hvorfor er det viktig å ha to hygieniske barrierer, og hvilke krav bør stilles til overvåkning og dokumentasjon? Av avd. dir. Truls Krogh, Avdeling for Vannhygiene Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor?

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Fjerning av jern og mangan i drikkevannsbehandling. Erling Rost, siviling. Sterner Aquatech AS

Fjerning av jern og mangan i drikkevannsbehandling. Erling Rost, siviling. Sterner Aquatech AS Fjerning av jern og mangan i drikkevannsbehandling Erling Rost, siviling. Sterner Aquatech AS Sterner AquaTech AS Selskapet ble etablert 1990 med vannbehandling som hovedfelt. Hovedkontoret er på Ski,

Detaljer

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog) Drikkevannskvalitet Sylvi Gaut (hydrogeolog) Fagdager privat v/a 23.-24. februar 2012 Innhold Drikkevannskvalitet vannkvalitet brønnkvalitet Brønnrehabilitering Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA)

Detaljer

Drikkevannet, vårt viktigste næringsmiddel

Drikkevannet, vårt viktigste næringsmiddel Drikkevannet, vårt viktigste næringsmiddel Geir Aamodt, professor i epidemiologi, seksjon for folkehelse, NMBU Haugesund, 10. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Kort sammendrag

Detaljer

Erfaringer med klorering og UVstråling

Erfaringer med klorering og UVstråling Invitasjon til Driftsoperatørsamling D. 18 Erfaringer med klorering og UVstråling av drikkevann Tid: Tirsdag 1. mars 2005 Sted: Quality Hotel Alexandra, Molde OBS: Detaljert oversikt over tema som blir

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling HEVA, 25. april 2006 Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling Kjetil Furuberg, NORVAR kf@norvar.no www.norvar.no Innhold Kort om NORVARprosjekt Prosjekter innen

Detaljer

Utslipp og utslippskrav fra Vannbehandlingsanlegg

Utslipp og utslippskrav fra Vannbehandlingsanlegg Utslipp og utslippskrav fra Vannbehandlingsanlegg Ivar Mork- Grevsnes Møre og Romsdal fylke Høstkonferansen 27 28.10.04 Vannbehandling Vannbehandling går ut på å; fjerne uønsket stoff fra råvannet og/eller

Detaljer

Prosjektrapport. Optimal desinfeksjonspraksis. AL Norsk vann og avløp BA

Prosjektrapport. Optimal desinfeksjonspraksis. AL Norsk vann og avløp BA Prosjektrapport 147 2006 Optimal desinfeksjonspraksis for drikkevann AL Norsk vann og avløp BA NORVAR-rapporter Norsk vann og avløp BA NORVAR BA er en landsdekkende interesse- og kompetanseorganisasjon

Detaljer

Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering. Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS

Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering. Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS Innhold: Generelt om ozon Framstilling av ozon Ozon og

Detaljer

Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse

Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse 24.05.2016 Arve Heistad, Vann- og Miljøteknikk, NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Detaljer

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene HACCP Hazard Analysis (and) Critical Control Point 1. Identifisere alle farer 2. Identifisere

Detaljer

(17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad

(17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad Kursdagene 2010 Tekna/NTNU, Trondheim, 7-8. januar 2010 Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? (17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad Pilotforsøk med koagulering og alkalisk filtrering

Detaljer

Utfordringene knyttet til overføring av resultater fra testskala til fullskala drift. Anthony Dinning, PhD, CBiol, MSB

Utfordringene knyttet til overføring av resultater fra testskala til fullskala drift. Anthony Dinning, PhD, CBiol, MSB Utfordringene knyttet til overføring av resultater fra testskala til fullskala drift Anthony Dinning, PhD, CBiol, MSB Oversikt Aquateam Sjøvann (SV) + Ballastvann (BV) Teknologioverføring SV BV BV erfaring

Detaljer

Dosering av jern og CO2 -ett mol vannkjemi og litt erfaringer

Dosering av jern og CO2 -ett mol vannkjemi og litt erfaringer -ett mol vannkjemi og litt erfaringer Driftsassistansen i Møre og Romsdal, 05.11.2014 Moldeprosessen Jern Råvann ph < 4,5? Mikser CO 2 ph >8,0 Rentvann Dosering av jern i Moldeprosesen Koaguleringsprosessen

Detaljer

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor Fagtreff Norsk Vannforening: Korrosjonskontroll av drikkevann. Hvilke metoder fungerer i forhold til ulike materialer? Oslo, 27. oktober 2010 Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor av Stein W. Østerhus

Detaljer

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ FORFATTER(E): Åge Øverjordet Dato: 24.05.2010 SAMMENDRAG Tittel: Forprosjekt nytt vannverk på Gålå Nr. : Gr.12 Dato : 24.05.10 Deltaker(e): Åge Øverjordet

Detaljer

Parasitter i drikkevannet

Parasitter i drikkevannet Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund

Detaljer

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba Målfrid Storfjell Tabeller og figurer i denne presentasjonen er hentet fra forslag til revidert Nvrapport 170, utarbeidet av Hallvard Ødegaard,

Detaljer

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg 1 Legionella Dagen 2012 FBA/ Tekna, Oslo, 05. juni 2012 Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg Professor Stein W. Østerhus Institutt for Vann og miljøteknikk NTNU stein.w.osterhus@ntnu.no

Detaljer

Eksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg. Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Arve Heistad, IMT

Eksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg. Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Arve Heistad, IMT Eksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Giardia intestinalis 7-14 µm E.coli 0,7 x 2 µm Crypto 4-6 µm Rotavirus 0,06

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Ved: Eyvind Andersen 16. april 2015 Myndigheter og regelverk offshore Myndigheter: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere

Vannkilden som hygienisk barriere Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere

Membranfilter som hygienisk barriere Membranfilter som hygienisk barriere Ulsteinvik- 26 september 2006 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Tema Definisjon av hygienisk barriere Indikatorparametere for å påvise barriereeffekt Svikt i hb eksempel

Detaljer

Små vannbehandlingsanlegg gir bedre vannforsyning i India og Kina

Små vannbehandlingsanlegg gir bedre vannforsyning i India og Kina Små vannbehandlingsanlegg gir bedre vannforsyning i India og Kina Georg Finsrud er sivilingeniør og prosjektleder i Malthe Winje DWS AS. Av Georg Finsrud Innlegg på seminar i Norsk vannforening 2. mars

Detaljer

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Drikkevannsforskriftens krav til prøvetakingsfrekvens og parametere Prosedyre for uttak av prøver 13.01.2003 NMT i Ålesund, Asbjørn Vågsholm

Detaljer

Utkast til forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften)

Utkast til forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) Utkast til forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet [dato] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet

Detaljer

Optimalisering og videreutvikling av koagulering-direktefiltrering (15) Bjørnar Eikebrokk,SINTEF og NTNU

Optimalisering og videreutvikling av koagulering-direktefiltrering (15) Bjørnar Eikebrokk,SINTEF og NTNU RESYMÉ Norsk råvann har ofte et betydelig innhold av brunfargede humusforbindelser, såkalt naturlig organisk materiale (NOM). Det er en rekke gode grunner for å fjerne NOM fra drikkevann, såvel helsemessige

Detaljer

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Arsen i fiskefôr er det et problem? Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,

Detaljer

Asker og Bærum Vannverk IKS

Asker og Bærum Vannverk IKS Asker og Bærum Vannverk IKS Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne

Detaljer

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene?

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene? Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene? Water Safety Plans og HACCP Prøvetakingsprogrammer Jens Erik Pettersen Avdeling for Vannhygiene VA-konferansen 2. - 3. juni 2010, Molde

Detaljer

Koagulering/filtrering som hygienisk barriere: Effekter av driftsforstyrrelser

Koagulering/filtrering som hygienisk barriere: Effekter av driftsforstyrrelser Norsk Vannforening, Fagtreff Et kritisk blikk på vannbehandling som hygienisk barriere mot sykdomsfremkallende mikroorganismer Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, 11 november 2008 Koagulering/filtrering

Detaljer

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten

Detaljer

Vannbehandling Fra kilde til tappekran. Paula Pellikainen Bergen Vann KF FSTL Årskonferanse 10.5.2016 Bergen

Vannbehandling Fra kilde til tappekran. Paula Pellikainen Bergen Vann KF FSTL Årskonferanse 10.5.2016 Bergen Vannbehandling Fra kilde til tappekran Paula Pellikainen Bergen Vann KF FSTL Årskonferanse 10.5.2016 Bergen Hvorfor er det viktig med trygt drikkevann Ca 1,8 millioner mennesker dør årlig pga dårlig vann

Detaljer

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med

Detaljer

RENT DRIKKEVANN. fra springen

RENT DRIKKEVANN. fra springen RENT DRIKKEVANN fra springen Er drikkevannet ditt trygt? Kvaliteten på vannet ditt er avhengig av vannkilde, rørnett og andre ytre faktorer. Faktorene som påvirker vannet ditt kan gi bakteriell forurensning,

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

AFM aktivt glass Geir Kjærland, Daglig leder i Klart Vann AS

AFM aktivt glass Geir Kjærland, Daglig leder i Klart Vann AS AFM aktivt glass Geir Kjærland, Daglig leder i Klart Vann AS Klart Vann AS 1 Klart Vann AS 2 Tradisjonelt Sandfilter Erfaringer: - Oppbygning av biofilm - Økt DBP over filtrene - Anaerob områder - Høyt

Detaljer

Drikkevannsforskning mot år 2000 (3) Sjefingeniør Asle Aasen, NORVAR og programkoordinator

Drikkevannsforskning mot år 2000 (3) Sjefingeniør Asle Aasen, NORVAR og programkoordinator Innledning Norges teknisk- naturvitenskapelig forskningsråds (NTNF) Program for drikkevannsforskning (Drikkevannsutvalget) gjennomførte i perioden 1982 til 89 42 forskningsprosjekter hvorav 37 ble rapportert.

Detaljer

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Vidar Lund Avdeling for mat, vann og zoonoser Folkehelseinstituttet Vidar.lund@fhi.no Slik er livet i våre drømmers verden, men de harde realiteter

Detaljer

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Såkalte kombinasjonseffekter som følge av at man utsettes for flere ulike kjemikalier i mat, drikkevann, kosmetikk og dyrefôr er i praksis et lite

Detaljer

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 1 Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 Fagsjef vannforsyning Asle Aasen Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Først vil jeg si noe kort

Detaljer

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet Lars J Hem Oslo VAV/UMB Innhold Dagens kjente vannkvalitetsendringer i ledningsnettet Hvilke effekter av klimaendringene kan ha betydning

Detaljer

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1. Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask

Detaljer

Prøvetaking av drikkevann

Prøvetaking av drikkevann Åge Molversmyr Prøvetaking av drikkevann Drikkevann hva omfatter dette? Drinking water (potable water) water of a quality suitable for drinking purposes [ISO 6107-1:2004] Senere bruk i ISO-standarder:

Detaljer

Kartlegging av vannrenseutstyr for husholdningsformål

Kartlegging av vannrenseutstyr for husholdningsformål Kartlegging av vannrenseutstyr for husholdningsformål SNT Arbeidsrapport 5, 2002 Foto: Ingun Skjevrak Kartlegging av vannrenseutstyr for husholdningsformål Forord Rapporten beskriver resultatene fra en

Detaljer

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA Sekvensdosering av jernkloridsulfat Thomas Eriksson Svartediket VBA Agenda Info om Svartediket VBA Info Technau prosjekt Valg av prosjekt Gjennomføring av prosjektet Forsøksbetingelser Resultater Konklusjon

Detaljer

Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen 2004. Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge?

Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen 2004. Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge? Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen 2004 Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge? Svenskt Vatten Cryptosporidium-seminarium Stockholm 5.maj 2011 Sivilingeniør

Detaljer

Aurevann vannbehandlingsanlegg

Aurevann vannbehandlingsanlegg Aurevann vannbehandlingsanlegg Asker og Bærum vannverk IKS Interkommunalt selskap Drifter Aurevann vannbehandlingsanlegg for Bærum kommune Eier og drifter Kattås vannverk 15 ansatte Leverer drikkevann

Detaljer

God desinfeksjonspraksis

God desinfeksjonspraksis God desinfeksjonspraksis Kjetil Furuberg, Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2010 Hva er God desinfeksjonspraksis? Verktøy for nøyaktig beregning av de hygieniske barrierene i et vannverk Ved drift og dimensjonering/planlegging

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune. Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune

Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune. Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune Generelle kommentarer Definisjoner og språkbruk «Akademiske» definisjoner/språkbruk

Detaljer

Mer bærekraftig og energieffektiv vannbehandling: Hva kan oppnås med driftsoptimalisering?

Mer bærekraftig og energieffektiv vannbehandling: Hva kan oppnås med driftsoptimalisering? Norsk Vannforening: Energi i VA-sektoren forbruk, sparing, produksjon Statens forurensingstilsyn, Strømsveien 96, Oslo 15. september 2009 Mer bærekraftig og energieffektiv vannbehandling: Hva kan oppnås

Detaljer

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften.

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. HEVA 15. og 16. okt. 2014 Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. Svein-Harald Hammer Labora AS kjemiingeniør / teknisk ansvarlig avløp Dagens tema Labora Analyselaboratorium og fiskehelse

Detaljer

Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering som hygienisk barriere

Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering som hygienisk barriere Norsk Vannforening, Fagtreff Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, 21 september 2009 Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering

Detaljer

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317 Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1317 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen

Detaljer

Fagtreff, Svartediket 11 juni 2013

Fagtreff, Svartediket 11 juni 2013 Fagtreff, Svartediket 11 juni 2013 2013-06-12 2 Flere sterke og etablerte produker Utviklet av Nordic Water for 30 år siden Kontinuerlig sandfilter for vannrensing Fleksibel kapasitet, flere filtre i parallell

Detaljer

Nr. 15/36 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/40/EF. av 16. mai 2003

Nr. 15/36 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/40/EF. av 16. mai 2003 Nr. 15/36 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 23.3.2006 KOMMISJONSDIREKTIV 2003/40/EF 2006/EØS/15/10 av 16. mai 2003 om fastsettelse av listen over, grenseverdier for konsentrasjon av og krav

Detaljer