Rettssikkerhet og innvandringspolitikk
|
|
- Arnulf Askeland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Jan Fridthjof Bernt: Rettssikkerhet og Når hensikten helliger midlet? Foredrag på Rettssikkerhetskonferansen 2013 Tirsdag 15. oktober 2013 Gamle Logen, Oslo
2 A: Rettsstat og rettssikkerhet som demokratiske grunnverdier 2
3 Rettsstat og rettssikkerhet Rettsstat: Offentlige myndighetsutøving må være basert på rettslig kompetanse i Grunnlov eller lov og utøves innenfor juridisk definerte rammer Rettsikkerhet: Effektivt vern for den enkelte mot inngrep fra myndighetene som mangler eller er i strid med slikt rettslig kompetansegrunnlag Effektiv sikkerhet for at myndighetene oppfyller de rettslige forpliktelser de har overfor enkeltindividet 3
4 Materiell rettssikkerhet Innholdsmessige krav til offentlig myndighetsutøving Stortingets vedtak må være i overensstemmelse med Grunnloven Forvaltningens vedtak må være i overensstemmelse med lov og menneskerettsregler som er gjort til norsk rett Herunder Den europeiske menneskerettskonvensjon, FNs barnekonvensjon og FNs flyktningkonvensjon (se Utll. 3) 4
5 Prosessuell rettssikkerhet EMK art. 6 nr. 1, første setning: "In the determination of his civil rights and obligations everyone is entitled to a fair and public hearing within a reasonable time by an independent and impartial tribunal established by law Art 14. Prohibition of discrimination The enjoyment of the rights and freedoms set forth in this Convention shall be secured without discrimination on any ground such as national origin or other status. Et krav om at utlendinger skal ha effektiv tilgang til domstolprøving av offentlig myndighetsutøving på linje med norske borgere Må også bety at utlendinger, på lik linje med norske borgere, skal nyte godt av andre rettssikkerhetsgarantier som lovfestede og ulovfestede krav til forvaltningens beslutningsprosess 5
6 B: RETT TIL ASYL 6
7 En folkerettslig forpliktelse som er gjort til norsk rett Utlendingsloven 3: «Loven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av når disse har til formål å styrke individets stilling.» Utlendingsloven 28: «En utlending som er i riket eller på norsk grense, skal etter søknad anerkjennes som flyktning..» a) Hvis utsatt for forfølgelse av de grunner som er nevnt i FN s flyktningkonvensjon b) Risikerer dødsstraff ved tilbakesendelse Jf. tilleggsprotokoll til EMK om forbud mot dødsstraff Og har da «rett til oppholdstillatelse (asyl)» Avgjørelse av UDI, klage til UNE Rettsanvendelse: Full domstolskontroll 7
8 C: OPPHOLD PÅ HUMANITÆRT GRUNNLAG 8
9 Norsk forvaltningsskjønn Utll. 38: «på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket» «kan gis oppholdstillatelse» Et forvaltningsskjønn ikke gjenstand for innholdsmessig overprøving av domstolene Rettssikkerhetsmessige problemstillinger: Betryggende saksbehandling? Forsvarlig skjønnsutøving? Klare faglige og politiske ansvarsforhold? Effektiv mulighet for domstolskontroll? 9
10 SAKSBEHANDLINGEN 10
11 Utgangspunkt og problemstilling Utll. 80: «Forvaltningsloven gjelder når ikke annet følger av loven her.» Grunnprinsipper: Kontradiktorisk saksbehandling Veiledningsplikt Begrunnelsesplikt Klagerett Oppfyller Utlendingsnemndas (UNE) prøving i klagesaker Forvaltningslovens krav til saksbehandlingen? 11
12 Kontradiksjon Personlig fremmøte Effektiv kontradiksjon grunnleggende Avgjørelser basert på sammensatte vurderinger av usikre fakta, herunder partens troverdighet 78 første setning, utgangspunkt: «I den enkelte saken deltar en nemndleder og to nemndmedlemmer» 78 femte avsnitt: Part «kan gis adgang til å møte personlig og uttale seg» ved nemndsbehandling. «I asylsaker skal slik adgang som hovedregel gis». Tredje avsnitt, første og andre setning: Saker «som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål», avgjøres av en nemndleder eller sekretariatet. Utlendingsforskriften 16-9: Vesentlige tvilsspørsmål foreligger: Ved tvil om klagers troverdighet, retursituasjonen, rettslige tolkningsspørsmål eller hvordan et skjønn skal utøves UNE: «De fleste nemndmøtene i asylsaker blir satt med personlig frammøte» Pr saker, hvorav 4647 asylsaker 236 med personlig frammøte, 107 i nemndsmøte uten personlig frammøte, 4188 nemndleder, og 4558 i sekretariatet Omfatter vel også omgjøringsbegjæringer, men likevel påfallende lavt 12
13 Klagebehandlingen i nemnd UNE interne retningslinjer: Normalt tre dagers samlinger som starter med formøte «Nemndleder orienterer om tidsrammene for nemndmedlemmenes forberedelse, for behandlingene av sakene i nemndmøte «Dokumenter utleveres i formøte, samles normalt inn ved møtets slutt: «I unntakstilfeller kan nemndmedlemmene, etter avtale med nemndleder, ta neste dags saksdokumenter med seg hjem/til hotellet for forberedelse. Det vil uansett ikke bli gitt godtgjøring for mer enn lang dag.» 13
14 Klagebehandlingen (forts.) Begrensninger i hva som tas opp i nemndsmøtet: «Behandlingen under møtet begrenses til sentrale og uavklarte spørsmål og problemstillinger av betydning for utfallet.» En mer begrenset oppgave og rådighet over saken enn etter Fvl. 34 andre avsnitt: «Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter.» «Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham» Hva er hjemmelen for dette avviket fra Forvaltningslovens system? Er dette et saksområde der det er naturlig å redusere rettssikkerheten? 14
15 OPPHOLD PÅ HUMANITÆRT GRUNNLAG DEN MATERIELLE RETTSSIKKERHET 15
16 Rammene for forvaltningsskjønnet Utll. 38: «Kan gi oppholdstillatelse» Hvis «sterke menneskelige hensyn eller utlendingen har særlig tilknytning til riket» «Ved vurderingen av om tillatelse skal gis, kan det legges vekt på innvandringsregulerende hensyn» «I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.» FN s barnekonvensjon, art. 3 nr. 1: «In all actions concerning children, whether undertaken by public or private social welfare institutions, courts of law, administrative authorities or legislative bodies, the best interests of the child shall be a primary consideration. Asylsøkerbarn-dommene Rt g 2039 Plenum, dissens Innvandringspolitiske hensyn tillagt klart størst vekt 16
17 Rettssikkerhet ved utøving av forvaltningsskjønn 38-vurderingen: Definert av lovgiver som en avveining der eksplisitte politiske vurderinger inngår Ikke et egnet tema for fullstendig rettslig overprøving Forvaltningsskjønn: Domstolene skal kontrollere beslutningsprosess og forsvarlig skjønnsutøving Oppfyller domstolskontrollen på dette saksområdet kravene til en effektiv og betryggende rettssikkerhetskontroll? To temaer: Effektiv tilgang til domstolskontroll? Effektiv domstolskontroll? 17
18 D. EFFEKTIV DOMSTOLSKONTROLL? 18
19 SPØRSMÅL OM INTENSITETEN I DOMSTOLSKONTROLLEN 19
20 Prøvingstemaer Ved krav til saksbehandlingen Ved krav til begrunnelsen Ved krav til skjønnsutøving Ved fastsettelse av prøvingsgrunnlag De to siste problemstillingene sentrale i de to asylsøkerbarn-dommene: Skal Utll. 38 lese slik at den gir bindende føringer mht. vektlegging av motstående hensyn? -Skal avveiningen vurderes ut fra vedtakstidspunktet eller domstidspunktet? 20
21 Prøving av avveiningen av motstående hensyn i Utll. 38 Gradering av ulike momenters vekt i saker som angår barn: Barnets beste «skal være et grunnleggende hensyn» Innvandringspolitiske hensyn «kan det legges vekt på» Rt s. 1985, flertallet: «Domstolene kan ikke prøve den konkrete interesseavveiningen. Domstolene må kunne foreta sin kontroll ut fra den begrunnelsen som er gitt i vedtaket» (uthevet her) UNE: «Etter nemndas syn kommer innvandringsregulerende hensyn sterkt inn som vurderingsmoment i en sak som dette, og bør etter nemndas vurdering være til hinder for å innvilge en tillatelse i denne saken. «Høyesteretts flertall: Politiske føringer tilsier at sterke innvandringspolitiske hensyn må være hovedhensyn ved skjønnet 21
22 Vurdering ut fra vedtakstidspunkt eller domstidspunktet? Rt : mindretallet: Domstidspunkt for å unngå flere runder, og fordi dette gjøres ved EMD «Alene det forhold at tiden har gått, kan også vise seg relevant for den samlete bedømmelsen, for eksempel der det er spørsmål om det foreligger sterk tilknytning til riket.» Flertallet: Vedtakstidspunktet, nye omstendigheter må påberopes i ny omgjøringsbegjæring Altså starte på nytt Og bare rettskrav på ny vurdering «dersom det er reell risiko for menneskerettsbrudd». 22
23 23
24 RETTSVIRKNINGER OG RETTSKRAFT AV DOMSTOLSPRØVING 24
25 Rettsvirkningene av dom for at vedtak i UNE er ugyldig Ikke spørsmål om realitetsdom, UNE må behandle saken på ny, og treffe nytt vedtak Det nye vedtaket i UNE må være basert på saken slik den da står Men må UNE forutsettes å være lojal overfor vurderingene i den rettskraftige dom så langt disse fortsatt er relevante? Eller kan UNE velge bare å se bort i fra dommen i stedet for å påanke den, og så treffe et nytt vedtak på fritt grunnlag? 25
26 YALDA-SAKEN tingrettdom: Retten legger til grunn «at UNE ikke har foretatt en grundig og forsvarlig vurdering av alle sider av barnets situasjon Faren for familiesplittelse, og hensynet til barnets beste, er mangelfullt vurdert.» UNE påanker dommen UNE fatter nytt vedtak der anmodning om omgjøring ikke tas ikke til følge: Omgjøringsanmodningen er avgjort av nemndleder etter saksforberedelse av sekretariat, da saken ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål» (jf. lysark 12 om dette) Regjeringsadvokaten ber om at tvistegjenstand endres til det nye vedtaket i UNE, parten avslår dette. Regjeringsadvokaten ber om at ankesaken heves pga. manglende rettslig interesse hos ankemotparten 26
27 Yalda-saken (forts.) Kjennelse fra lagmannsretten: Heves pga. manglende rettslig interesse hos ankemotparten Ankeutvalget: «tingrettens dom blir uten rettskraftvirkning når ankesaken heves fordi søksmålsinteressen faller bort, jf. Rt side 211». (Uth. her.) Her var det ankende parts rettslige interesse som var bortfalt. Arbeidsforholdet han var oppsagt fra, var bortfalt på annet grunnlag Konsekvens av denne bruken av «rettslig interesse»: UNE kan ved å fatte nytt vedtak skifte prøvingsgjenstand tvinge saksøker til å velge mellom: Prøving bare i én instans Eller starte forfra med nytt søksmål uten å kunne støtte seg på første dom 27
28 E: HVEM HAR ANSVARET FOR RETTSIKKERHETEN VED PRAKTISERINGEN AV NORSK UTLENDINGSPOLITIKK? 28
29 Politisk styring uten politisk ansvar? Utll. 75 første avsnitt: «Stortinget «godkjenner hovedprinsippene for reguleringen av innvandringen.» På grunnlag av stortingsmeldinger og St.prp. nr. 1 Altså. prinsipper utformet av Regjeringen Men i Utll. 76 fastslås: «Utlendingsnemnda avgjør som et uavhengig organ de sakene som er lagt til den» Departementet har: «ikke adgang til å instruere om avgjørelsen av enkeltsaker.», og «kan heller ikke instruere Utlendingsnemnda om lovtolkning eller skjønnsutøvelse.» Men vi får høre at Regjeringen fører «en streng og rettferdig utlendingspolitikk» Altså er UNE likevel redskap for Regjeringens? 29
30 UNE Domstol eller forvaltningsorgan? Hovedpoeng ved etableringen av UNE var å få klagesakene ut av departementet UNE er ment å skulle oppfylle kravene til et uavhengig domstolslignende organ Men de fleste saker avgjøres helt byråkratisk Er tillagt avgjørelsesmyndighet av ikke-rettslig karakter Ved «forvaltningsskjønn» skal rettsikkerhet, rettferdighet og menneskelighet i siste instans ivaretas ved politisk kontroll og ansvar Men klare tendenser til standardisering og effektivitetstenkning langt ut over det som kan lese ut av lovens ord UNEs status, slik også Høyesterett oppfatter den: Under politisk styring, men utenfor politisk ansvar En enestående konstruksjon i norsk forvaltning Eneste parallell vel Norges Bank Men her dreier det seg ikke om fagøkonomi på makroplan, men enkeltmennesker rettssikkerhet VILLE VI AKSEPTERT EN SLIK MODELL OM DEN GJALDT OSS SELV? 30
Intern retningslinje. Avgjørelsesformer i UNE
Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En
DetaljerIntern retningslinje. Avgjørelsesformer i UNE
Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En
DetaljerBarnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus
Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Barnekonvensjonen 25 år! Konvensjonen ble enstemmig vedtatt i FNs generalforsamling 20. november 1989 Norge
DetaljerUtelukkelse fra retten til flyktningstatus (eksklusjon)
Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En
DetaljerI. Generelt om kontroll med forvaltningen
Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes
DetaljerHøringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted
Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted 1 Innledning Hovedpunktene i høringsnotatet gjelder: Endring
DetaljerForelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN
Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN 0 Oversikt 1. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen 2. Historisk
DetaljerNORGES HØYESTERETT. (advokat Dag Holmen til prøve) v/advokat Steffen Asmundsson) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 20. mai 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-00896-A, (sak nr. 2008/230), sivil sak, anke, A (advokat Dag Holmen til prøve) mot Staten v/utlendingsnemnda (Regjeringsadvokaten v/advokat
DetaljerBegrunnelse av enkeltvedtak
Begrunnelse av enkeltvedtak Landskonferansen i plan- og bygningsrett Tromsø, 3. september 2018 Førsteamanuensis Jussi Erik Pedersen Formål med foredraget To hovedemner: Begrunnelse av rettslige avgjørelser:
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2038), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Victoria Holmen til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 2. mai 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-00921-A, (sak nr. 2011/2038), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/utlendingsnemnda (Regjeringsadvokaten v/ass. regjeringsadvokat
DetaljerKapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet Kapittel 2 Kravet om rettssikkerhet i forvaltningen
Innhold Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet........................... 17 1.1 Offentlig forvaltning «utøvende makt».................... 17 1.2 Forvaltningsvirksomhet.................................
DetaljerKan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser?
Vilkår Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Ikke ved lovbundne vedtak, men ved diskresjonære vedtak Forholdet til lovskravet Lovhjemmel for vilkår Taushet i loven om adgangen
DetaljerHøringssvar Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for sosialfag
Høringssvar Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for sosialfag Det vises til Utenriksdepartementets høringsnotat av 3.6.2013 om vurdering av fordeler og ulemper ved eventuell norsk tilslutning til FNs
DetaljerBehandling av anmodning om omgjøring av UNEs vedtak Formål
Rutinebeskrivelse En rutinebeskrivelse (RB) sikrer god og effektiv saksflyt ved å gi detaljerte rutiner om den konkrete fremgangsmåten ved behandlingen og avgjørelsen av UNEs saker. En RB godkjennes og
DetaljerJustis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014
Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse
DetaljerSur place unntak i misbrukstilfeller
Praksisnotat Sur place unntak i misbrukstilfeller OPPRETTET: 12.06.2014 SIST OPPDATERT: 23.06.2016 Dette praksisnotatet er utarbeidet for å beskrive Utlendingsnemndas (UNE) praksis. Det er ikke en juridisk
DetaljerHøringssvar - NOU 2010:12 Ny klageordning for utlendingssaker
Justis- og politidepartementet Postboks 8005 0030 Oslo Deres ref: Vår ref: 11/00040-4 Dato: 11.10.2011 Høringssvar - NOU 2010:12 Ny klageordning for utlendingssaker Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen
DetaljerNr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016
Rundskriv Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 GI-01/2016 Instruks om tolking av utlendingsloven 37 og 63 når flyktningen har
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK
. Skaslien, 3. oktober 2013 Jon Jamtli 1 Juridiske virkemidler på landbrukslovområdet Vi har bestemmelser om: deling av landbrukseiendom omdisponering av dyrka og dyrkbar jord driveplikt konsesjonsplikt
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 5. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Noer i
NORGES HØYESTERETT Den 5. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Noer i HR-2013-02313-U, (sak nr. 2013/1746), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat
DetaljerForslag til nye bestemmelser som klagebehandling i Pasientrettighetsloven
Professor dr. jur. Jan Fridthjof Bernt Juridisk fakultet Postboks 7806 N-5020 Bergen. Telefon 55 58 95 80 Telefaks 55 58 95 71 Telefon hjemme 55 18 13 06 Mobil 957 43 100 E-post jan.f.bernt@jur.uib.no
DetaljerDEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd
DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Dato: 27.09.2011 Vår ref: 11/718-2 STK Deres ref: 201101409- /AKB
DetaljerDelegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet
Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Høsten 2017 O Personell kompetanse : Grunnloven, lover, forskrifter, Delegasjon Organisasjonsmyndighet
DetaljerForelesning i alminnelig forvaltningsrett. Introduksjon til forvaltningsretten
Forelesning i alminnelig forvaltningsrett Introduksjon til forvaltningsretten Høst 2018 Nikolai K. Winge Dato Kl. Tema Ansvarlig 13.8 10.15-12.00 Introduksjon til JUS 2211 Jon Christian Nordrum 14.8 10.15-12.00
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i
NORGES HØYESTERETT Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-01878-U, (sak nr. 2012/1454), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat
DetaljerIntern retningslinje. Saker for Sivilombudsmannen
Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En
DetaljerEndringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter
UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET cd \f. Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Dato: 30.juni 2009 Deres ref.: 200903106 ESNIL/HAJ/bj Vår ref.: 2009/8615-2 P.b.
DetaljerOrientering for nemndmedlemmer. Praktisk del
Orientering for nemndmedlemmer Praktisk del Utlendingsnemndas rolle i utlendingsforvaltningen Politi Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda Landinfo Nemndmøtene finner sted Stenersgata 1 B/C, i kjøpesenteret
DetaljerForelesning i forvaltningsrett. Ugyldighet
Forelesning i forvaltningsrett Ugyldighet Høst 2017 Nikolai K. Winge Ugyldighet introduksjon Hva betyr ugyldighet? Ugyldig = ikke bindende, ikke gjeldende. Ikke blandes med klagevedtak eller omgjøring.
DetaljerDelegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet
Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Våren 2017 Personell kompetanse : Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten
DetaljerDet lokale selvstyrets plass i planog bygningsretten
s plass i planog bygningsretten Særlig om innsigelser og klage Fredrik Holth Dosent Misforståelser gjør seg ofte gjeldende ikke bare om eiendomsretten, men også om det kommunale selvstyre. Noe absolutt
DetaljerEndringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter
Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Cort Adelersgate 30 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks: +47 22 84 20 02 Dato: 30.juni 2009
DetaljerReferansegruppe for spørsmål om forvaltningsdomstol på utlendingsfeltet
Særdomstolsutvalget Deres ref: Vår ref: Dato Brev 29. mars 2016 15/00921 22.8.2016 Referansegruppe for spørsmål om forvaltningsdomstol på utlendingsfeltet 1. Innledning Vi viser til utvalgets invitasjon
DetaljerBehandling av klager når klagefristen er oversittet
Rutinebeskrivelse En rutinebeskrivelse (RB) sikrer god og effektiv saksflyt ved å gi detaljerte rutiner om den konkrete fremgangsmåten ved behandlingen og avgjørelsen av UNEs saker. En RB godkjennes og
DetaljerELSA Bergen regionale Prosedyrekonkurranse 2017 Oppgave til finalen. Tilbakekall av tillatelse til varig opphold i Norge. Forfatter: Terje Einarsen
ELSA Bergen regionale Prosedyrekonkurranse 2017 Oppgave til finalen Forfatter: Terje Einarsen Tilbakekall av tillatelse til varig opphold i Norge Kort sammendrag: Sabina og Elsa er tyrkiske borgere og
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)
DetaljerUDIS HØRINGSSVAR - UTVIDET INSTRUKSJONSMYNDIGHET OVER UTLENDINGSNEMNDA
Justis- og politidepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: 201006224-/AEB Vår ref: 10/2252-7/HLA Oslo, 28.09.2010 UDIS HØRINGSSVAR - UTVIDET INSTRUKSJONSMYNDIGHET OVER
DetaljerOSLO TINGRETT DOM. 12.03.2013 i Oslo tingrett 12-081237TVI-OTIR/01. Dommer: Dommerfullmektig Eldbjørg Håkonsen Martinsen
OSLO TINGRETT DOM Avsagt: Saksnr.: 12.03.2013 i Oslo tingrett 12-081237TVI-OTIR/01 Dommer: Dommerfullmektig Eldbjørg Håkonsen Martinsen Saken gjelder: Prøving av gyldigheten av Utlendingsnemnda Asfaw Esethe
DetaljerNORGES HØYESTERETT. A (advokat Anders Brosveet) (advokat Eivor Øen til prøve) (advokat Lorentz Stavrum) (advokat Halldis Winje)
NORGES HØYESTERETT Den 28. april 2017 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2017-847-A, (sak nr. 2016/1740), sivil sak, anke over dom, A B (advokat Anders Brosveet) mot C X kommune D (advokat Eivor Øen til prøve)
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Falkanger i
NORGES HØYESTERETT Den 11. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Falkanger i HR-2012-01930-U, (sak nr. 2012/1599), sivil sak, anke over kjennelse:
DetaljerBARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.
BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 4. mars 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-00405-A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A B (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve) mot X kommune (advokat
DetaljerDomstolens prøvings- og sikringsplikt i asylsaker
Domstolens prøvings- og sikringsplikt i asylsaker Rettstilstanden etter plenumsdommene fra 2012 Kandidatnummer: 199594 Antall ord: 13 298 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN
DetaljerETT ÅR ETTER «BARN PÅ FLUKT»
ETT ÅR ETTER «BARN PÅ FLUKT» Utlendingsnemndas rapport til Justisdepartementet om tiltak 3 i stortingsmeldingen 17. juni 2013 Av rapporten fremgår bl.a.: Avgjørelsene som omfattes av rapporten gjelder
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1089), sivil sak, anke over kjennelse, v/advokat Gunnar O. Hæreid)
NORGES HØYESTERETT Den 17. november 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01969-A, (sak nr. 2010/1089), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/utlendingsnemnda (Regjeringsadvokaten v/advokat Gunnar
DetaljerFORVALTNINGSPRAKSIS SOM
Jan Fridthjof Bernt FORVALTNINGSPRAKSIS SOM RETTSGRUNNLAG HVEM «EIER» RETTEN? Innledning til samtale på frokostmøte Norsk Arkivråd, region øst Oslo 20. mai 2015 Lovgivningsmyndigheten Grl. 46: «Folket
DetaljerJUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING
JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene
DetaljerBarnets beste i vurderingen av opphold på humanitært grunnlag
Barnets beste i vurderingen av opphold på humanitært grunnlag - Særlig for lengeværende barn og familier i Norge Kandidatnummer: 511 Leveringsfrist: 25.04.14 Antall ord: 17 680 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...
DetaljerKlage. Av Marius Stub
Klage Av Marius Stub 1. Innledning Enkeltvedtak kan påklages, jf. 28 1. Innledning Hvorfor gir loven klagerett? Forvaltningskomiteens innstilling s. 243: Klageretten har til formål å sikre riktige vedtak
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i
NORGES HØYESTERETT Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i HR-2015-02400-U, (sak nr. 2015/1948), sivil sak, anke over kjennelse: Staten
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2179), sivil sak, anke over dom, A B C (advokat Torbjørn Kolås Sognefest til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 8. november 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-2133-A, (sak nr. 2017/2179), sivil sak, anke over dom, A B C D (advokat Torbjørn Kolås Sognefest til prøve) mot Staten v/utlendingsnemnda
DetaljerOversikt. Hvem er vi? Hva skal vi snakke om i dag?
Oppgavegjennomgang Oversikt Hvem er vi? Hva skal vi snakke om i dag? Basics Hvordan er bestemmelsene typisk bygget opp? Hva består et vedtak av? Sammenhengen med domstolskontrollen Oppbygning av bestemmelser
DetaljerEndring av rettsgrunnlaget under byggesaksbehandlingen
MOSS TINGRETT Endring av rettsgrunnlaget under byggesaksbehandlingen dommerfullmektig Øystein Nore Nyhus Oslo, 8. september 2016 1 Oversikt 1. Noen utgangspunkter 2. Endring før kommunens vedtak 3. Endring
DetaljerREGJERINGSADVOKATEN HOVEDTREKKENE I SKJØNNSPROSESSEN KAREN MELLINGEN 1. INNLEDNING 2. SKJØNNSPROSESSLOVENS OPPBYGNING
REGJERINGSADVOKATEN EKSPROPRIASJONSRETT HØST 2011 HOVEDTREKKENE I SKJØNNSPROSESSEN KAREN MELLINGEN 1. INNLEDNING 2. SKJØNNSPROSESSLOVENS OPPBYGNING 2.1 Alminnelig del (for alle skjønnssaker) - 1. kapittel
DetaljerFagkyndige meddommere når er de inhabile?
Fagkyndige meddommere når er de inhabile? Vil Høyesteretts avgjørelse i HR-2016-891-U innebære en praksisendring? Advokat Mikal Brøndmo Innledning Fagkyndige meddommere når er de inhabile? I Høyesteretts
DetaljerSaker der det kan foreligge risiko for kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet
07.07.2011 Saker der det kan foreligge risiko for kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet 1. Innledning Kjønnslemlestelse er straffbart i Norge, jf. lov om forbud mot kjønnslemlestelse 1. Medvirkning
DetaljerUtlendingsloven 38 og barnets beste i utlendingssaker
Praksisnotat Utlendingsloven 38 og barnets beste i utlendingssaker OPPRETTET: 01.01.2010 SIST OPPDATERT: 29.04.2015 Dette praksisnotatet er utarbeidet for å beskrive Utlendingsnemndas (UNE) praksis. Det
DetaljerKlage. Av Marius Stub
Klage Av Marius Stub 1. Innledning Enkeltvedtak kan påklages, jf. 28 1. Innledning Hvorfor gir loven klagerett? Forvaltningskomiteens innstilling s. 243: Klageretten har til formål å sikre riktige vedtak
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 25. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Bergsjø i
NORGES HØYESTERETT Den 25. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Bergsjø i HR-2013-00158-U, (sak nr. 2012/1072), sivil sak, anke over dom: Stangeskovene
DetaljerBarnekonvensjonen til hverdags og fest
Barnekonvensjonen til hverdags og fest Foredrag Kontaktmøtet Fylkesmannen i Telemark 5/12-13 Njål Høstmælingen slide # 1 Oppsett Rettslig rammeverk Litt om Barnekonvensjonen Metode/kilder Parter Retorikk
DetaljerJan Fridthjof Bernt: Statlig tilsyn med kommunesektoren
Jan Fridthjof Bernt: Statlig tilsyn med kommunesektoren Foredrag på Januarmøtet 2013 Fylkesmannen i Troms 9. Januar 2013 Kommunalt selvstyre og nasjonalt fellesskap Kommuneloven 6: Kommunestyret det øverste
DetaljerEMA: Asylprosessen og midlertidige tillatelser. Regional EM-Samling RKS
EMA: Asylprosessen og midlertidige tillatelser Regional EM-Samling RKS 1.3.2017 Hva skal jeg snakke om? Situasjonen nå Asylsaksgang - EMA Rammeverk for vedtaket Afghanistan-praksis Statistikk 2015: 31
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i
NORGES HØYESTERETT Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i HR-2013-00361-U, (sak nr. 2012/2111), sivil sak, anke over kjennelse:
DetaljerOSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: 22.09.2009 i Oslo tingrett, Saksnr.: 09-085260TVI-OTIR/01. Dommer: Saken gjelder: avgjørelse
OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: 22.09.2009 i Oslo tingrett, 09-085260TVI-OTIR/01 Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen Saken gjelder: Klage på Likestillings- og diskrimineringsnemndas
Detaljer2. Generelt om praksis som gjelder (land) 3. Landspesifikke rettskilder
Praksisnotat Til: Dokument-ID: Saksnummer: Dato: Asylpraksis - (land) 1. Innledning 2. Generelt om praksis som gjelder (land) 3. Landspesifikke rettskilder 3.1. Dommer i den europeiske menneskerettsdomstolen
DetaljerForvaltningsrett. Klage,omgjering og grunnleggjande rettstryggleik
Fjell kommune Kommuneadvokaten Forvaltningsrett Klage,omgjering og grunnleggjande rettstryggleik Lysbilder frå grunnkurs i forvaltningsrett, tilpassa til bruk i kommunestyret i Fjell kommune den 02.02.2012
DetaljerIS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l.
IS-9/2006 Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. 7 Attester/helseerklæringer o.l. til bruk i utlendingssaker De generelle reglene og innholdsmessige kravene som er omtalt
DetaljerI. Varsel om søksmål etter tvisteloven 5-2
INTERNE RETNINGSLINJER Rettssaker og saker for internasjonale overvåkningsorganer Formål: Legge til rette for et godt og effektivt samarbeid med Regjeringsadvokaten om rettssaker, gi utgangspunkter for
DetaljerBarnets beste i skolen
Kirsten Sandberg Barnets beste i skolen Skolederdagen 2016 Barnekonvensjonen i Norge Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 og gjorde den til norsk lov i 2003 Den går foran andre lover Barns rettigheter
DetaljerBarnehageforum mai 2014
Barnehageforum mai 2014 Forvaltningslovens krav til enkeltvedtak ved rådgiver Remi A. Møller Forvaltningsloven - innledning Om emnet Hvorfor bør/må barnehagemyndigheten kjenne saksbehandlingsreglene? Hensynene
DetaljerJustis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo,
Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 5.1.2016 Deres ref.: 15/3265 HØRING ENDRING I UTLENDINGSFORSKRIFTEN VILKÅR FOR TVANGSRETUR AV BARN MED LANG OPPHOLDSTID
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i
NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat
DetaljerDomstolskontroll av vedtak i saker om lengeværende asylbarn
Domstolskontroll av vedtak i saker om lengeværende asylbarn Kandidatnummer: 243 Antall ord: 14957 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 01.06.2015 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...
DetaljerREGLEMENT FOR ALSTAHAUG KLAGENEMND. Vedtatt av Alstahaug kommunestyre den sak 6/06
INNHOLDSFORTEGNELSE REGLEMENT FOR ALSTAHAUG KLAGENEMND Vedtatt av Alstahaug kommunestyre den 22.02.06 sak 6/06 I II III IV V VI ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER GENERELT OM KLAGERETT UNDERINSTANS - BEHANDLING
DetaljerIntern retningslinje. Høring av barn
Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En
DetaljerBarnets beste og barns deltagelse - hvordan tolke og praktisere disse prinsippene i fylkesnemnda
Barnets beste og barns deltagelse - hvordan tolke og praktisere disse prinsippene i fylkesnemnda Professor Karl Harald Søvig Det juridiske fakultet, UiB Rettslig grunnlag (overordnet) Grunnloven 104 (ny
DetaljerKlage. Av Marius Stub
Klage Av Marius Stub 1. Innledning Enkeltvedtak kan påklages, jf. 28 1. Innledning Hvorfor gir loven klagerett? Forvaltningskomiteens innstilling s. 243: Klageretten har til formål å sikre riktige vedtak
DetaljerStyringsdialogen stat kommune og økt kommunalt selvstyre. Tromsø 11. januar 2017
Styringsdialogen stat kommune og økt kommunalt selvstyre Tromsø 11. januar 2017 Tema Forholdet mellom stat og kommune Trender Endringene i forvaltningsloven, Tvistemålsloven og plan- og bygningsloven m.m.
DetaljerSaksbehandlingsregler for Finansklagenemnda
Saksbehandlingsregler for Finansklagenemnda 1. Generelt Finansklagenemnda behandler klager som gjelder tvister av rettslig karakter som springer ut av kontraktsforhold med finansselskap som nevnt i Finansklagenemndas
DetaljerSAK 3/17: KLAGEBEHANDLING- LISENSFELLING AV JERV 2017/2018
SAK 3/17: KLAGEBEHANDLING- LISENSFELLING AV JERV 2017/2018 Innkomne klager Naturvernforbundet WWF/ Foreningen våre rovdyr Rettslig klageinteresse I henhold til forvaltningsloven (fvl.) 28 har parter og
DetaljerNORGES HØYESTERETT HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over kjennelse:
NORGES HØYESTERETT Den 10. august 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Noer, Falch og Berglund i HR-2018-1517-U, (sak nr. 18-077377STR-HRET), straffesak, anke over kjennelse: I.
DetaljerAdvokatforeningens aksjonsog prosedyregruppe i utlendingsrett 2007-2014
Advokatforeningens aksjonsog prosedyregruppe i utlendingsrett 2007-2014 Rapport fra virksomheten og forslag om regelendringer Arild Humlen (H) og Jonas W. Myhre (tidl. HR advokat) Innholdsfortegnelse 1.
DetaljerSamordning av barn og foreldres saker om beskyttelse
Rutinebeskrivelse En rutinebeskrivelse (RB) sikrer god og effektiv saksflyt ved å gi detaljerte rutiner om den konkrete fremgangsmåten ved behandlingen og avgjørelsen av UNEs saker. En RB godkjennes og
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i
NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge
DetaljerR e g e l v e r k s s a m l i n g t i l s y n 2 1. o k t o b e r Jane Hjellegjerde Aambakk Monica Hermansen
R e g e l v e r k s s a m l i n g t i l s y n 2 1. o k t o b e r 2 0 1 6 Jane Hjellegjerde Aambakk Monica Hermansen Kommunens ansvar Barnehageloven 8 første ledd Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen
DetaljerLillehammer kommune vedtak i sak om lovlighetskontroll - fremtidig barnehage- og skolestruktur
Lillehammer kommune postmottak@lillehammer.kommune.no Deres referanse Dato 05.09.2016 Vår referanse 2016/2059-7 323 JBH Saksbehandler Jo-Bjørner Haugen, tlf. 61 26 60 35 Avdeling Samordnings- og beredskapsstaben
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 2. mai 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie og dommerne Endresen og Normann i
NORGES HØYESTERETT Den 2. mai 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie og dommerne Endresen og Normann i HR-2016-00935-U, (sak nr. 2016/787), sivil sak, anke over kjennelse:
DetaljerForvaltningskompetanse (saksbehandling)
Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Agenda - forvaltningskompetanse Lovtolkning og juridisk metode Litt om forvaltningsloven Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Krav til saksbehandling
DetaljerPrøveforelesning i forvaltningsrett
Prøveforelesning i forvaltningsrett 15. november 2018 Markus Jerkø https://www.jus.uio.no/ifp/personer/vit/markusj/ Tema for forelesningen Oppgave i forvaltningsrett og miljørett Praktikum i forvaltningsrett
DetaljerHR U Rt
HR-2011-2062-U Rt-2011-1424 INSTANS: DATO: 2011-11-07 Norges Høyesteretts ankeutvalg Kjennelse. DOKNR/PUBLISERT: HR-2011-2062-U Rt-2011-1424 STIKKORD: SAMMENDRAG: Ekspropriasjon. Anken gjaldt spørsmålet
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i
NORGES HØYESTERETT Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i HR-2013-02131-U, (sak nr. 2013/1692), straffesak, anke over kjennelse: I.
DetaljerKUNNSKAPSDEPARTEMENTET HØRINGSNOTAT OM FORSLAG OM ENDRINGER I FORSKRIFT OM BEHANDLING AV ETIKK OG REDELIGHET I FORSKNING
KUNNSKAPSDEPARTEMENTET HØRINGSNOTAT OM FORSLAG OM ENDRINGER I FORSKRIFT OM BEHANDLING AV ETIKK OG REDELIGHET I FORSKNING Dato: 24.04.2013 Høringsfrist: 05.06.2013 1. Innledning Lov om behandling av etikk
DetaljerForvaltningsrett. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus
Forvaltningsrett Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Hva er god saksbehandling? Treffe riktige avgjørelser På en hurtig og effektiv måte Som ivaretar alles interesser i saken Som trygger rettssikkerheten
DetaljerForholdet mellom politikk og administrasjon i byggesaksbehandlingen. v/marianne Hovde, ass. kommunaldirektør
Forholdet mellom politikk og administrasjon i byggesaksbehandlingen v/marianne Hovde, ass. kommunaldirektør 1. Tema for innlegget Rettslige rammer for samspillet mellom politikk og administrasjon ved behandling
DetaljerNy forskrift God, gammel forvaltningslov
Ny forskrift God, gammel forvaltningslov Tema 1 Vedtak om kommunalt tilskudd 2 Kommunens utrednings- og informasjonsplikt 9 Vedtak om sats Forvaltningslovens regler om vedtak Forvaltningslovens regler
DetaljerAvgjørelse av saker i stornemnd
INTERNE RETNINGSLINJER Avgjørelse av saker i stornemnd Formål: Gi retningslinjer om (1) det som er spesielt for forberedelse av saker som skal avgjøres i stornemnd og for gjennomføring av møter i stornemnd,
DetaljerL Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).
L10.02.1967 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). 24. (657)(når enkeltvedtak skal grunngis). Note (657) 24 ble endret ved lover 19. juni 1969 nr. 54 og 27. mai 1977 nr. 40. Den
DetaljerMads Andenæs og Kåre Lilleholt. Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder
Mads Andenæs og Kåre Lilleholt Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder Domstolenes plikt til å anvende internasjonale rettskilder og særlig om plikten til å anvende dem av eget tiltak Utgangspunktet
DetaljerKontradiksjon to grunnkrav
Kontradiksjon to grunnkrav rett til å bli kjent med anførsler og bevis Kontradiksjon varsel rett til å uttale seg Alminnelig prinsipp Fvl 16 (og 37) Ulovfestet - parter - andre interesserte - vedtakssaker
DetaljerNy forvaltningslov og digitalisering
Ny forvaltningslov og digitalisering Forvaltningslovutvalgets utredning NOU 2019: 5 Professor (em.) Inge Lorange Backer Leder av Forvaltningslovutvalget Jon Bings minneseminar 8. mai 2019 Forvaltningslovutvalget
Detaljer