Vurdering av egnethet av standarder for universell utforming av automater og selvbetjeningsløsninger

Transkript

1 Vurdering av egnethet av standarder for universell utforming av automater og selvbetjeningsløsninger

2 Tittel Vurdering av egnethet av standarder for universell utforming av automater og selvbetjeningsløsninger Kunde DIFI - Direktoratet for forvaltning og IKT Revisjon nr. 1 Endelig HFS Prosjekt nr. P Sammendrag Forfatter(e): Adam Balfour, Clas Thorén og Nils-Øivind Offernes Stortinget vedtok i 2008 LOV nr. 42: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Loven stiller krav om at nye IKT-løsninger som 1) underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, 2) som er en av virksomhetens hovedløsninger og 3) som er rettet mot allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli For å oppnå dette har man vedtatt at universell utforming skal være en rettslig standard eller norm. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) har fått i oppdrag å operasjonalisere loven på IKT-området og blant annet finne frem til et sett av standarder som kan ligge til grunn for forskriften. DIFI har foreslått et sett med 16 standarder (vedlegg A).Dette prosjektets resultatmål har vært å vurdere egnetheten av DIFI sitt foreslåtte standardsett i forhold til universell utforming av selvbetjeningsløsninger. I prosjektet har HFS vurdert hvorvidt standardene overlapper hverandre på en unødig måte som kan være misvisende og/eller villedende for de som plikter å følge dem. Videre, om standardene fanger opp alle typer funksjoner som finnes i selvbetjeningsløsninger, og om standardene fanger opp alle hovedtyper funksjonsnedsettelser. HFS konkluderer med at 6 av de 16 foreslåtte standarder ikke er relevante av flere grunner. Videre, at innholdet i standarder kan være vanskelig tilgjengelig av flere grunner, noe som kan medføre misforståelser. Det er et behov for å sikre en felles forståelse blant de som er pliktet til å følge standarder. HFS vil også presisere at det at en løsning er i overensstemmelse med en standard, ikke er ensbetydende med at løsningen er universelt utformet. Rapporten er basert på føringer gitt i konkurransegrunnlaget samt HFS erfaring innen universell utforming, selvbetjente automater, standardisering, brukersentrert design, og Human Factors siden Nøkkelord Brukere Selvbetjente automater Standarder Universell utforming Konfidensielt Intern sirkulasjon Fri distribusjon Begrenset sirkulasjon Rev. Dato Laget av Sjekket av Godkjent av Begrunnelse Endelig NO Offernes C. Thorén A. Balfour Endelig Adam Balfour,

3 Innhold VURDERING AV EGNETHET AV STANDARDER FOR UNIVERSELL UTFORMING AV AUTOMATER OG SELVBETJENINGSLØSNINGER...1! BEGREPER...4! FORKORTELSER...5! 1! BAKGRUNN...6! 2! MÅL FOR PROSJEKTET...7! 3! FREMGANGSMÅTEN...8! 4! RESULTATER OG DISKUSJON...10! 5! KONKLUSJON...18! 6! ANBEFALINGER...20! 7! REFERANSER...22! 8! VEDLEGGSOVERSIKT...23! 3

4 Begreper I dette dokumentet gjelder følgende begreper: Design Design er systematisk utvikling, basert på bedriftens forretningsstrategi og tydelig orientert mot brukernes funksjonelle og estetiske behov og ønsker. (Norsk Designråd) Human Factors Human Factors er en vitenskapelig disiplin som er rettet inn mot å forstå interaksjon mellom mennesker og andre deler av systemene de inngår i. Disiplinen anvender teori, prinsipper, data og andre metoder for å utforme systemer, produkter og organisasjoner med den målsetting å optimalisere menneskelig velbefinnende og helhetlig systemprestasjon (Human Factors Society webpage). IKT Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar. (Ref. FAD Forespørsel). Selvbetjeningsautomater Med begrepet selvbetjeningsautomater menes IKT-systemer knyttet til maskinvare eller en spesifikk eller bevegelig fysisk lokalisering, i motsetning til IKT-løsninger levert steds- og maskinuavhengig over åpne nett, så som webløsninger. (Ref. FAD Forespørsel). Standard En (teknisk) overenskomst mellom to eller flere interessenter. En (av mange) måter å stille krav på. Universell utforming Begrepet kommer opprinnelig fra USA og The Center for Universal Design har utarbeidet følgende definisjon som blant annet benyttes av Deltasenteret (2006) og Miljøverndepartementet (2007): Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. I denne rapporten har man valgt å legge vekt på den definisjonen av universell utforming som benyttes i forslaget til lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Med universell utforming menes i denne sammenheng: utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig (Ot.prp.nr , s. 274). 4

5 Forkortelser Følgende forkortelser er brukt i dette dokumentet Forkortelse CEN DIFI EN FAD IKT EU ETSI HF HFS HMI ISO TC WG Navn Fransk akronym organisasjon for utvikling av europeiske normer Direktorat for IKT i Forvaltningen European Norm (standard) Fornyings- og administrasjonsdepartementet Informasjons og kommunikasjonsteknologi European Union European Telecommunications Standardisation Institute Human Factors Human Factors Solutions Human Machine Interface International Standards Organisation Technical Committee (overordnet standardiseringsgruppe) Working group (arbeidsgruppe som lager standarder) 5

6 1 Bakgrunn Stortinget vedtok i 2008 LOV nr. 42: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). I lovens 11 som omhandler plikt til universell utforming av IKT-løsninger defineres IKT som: Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar. Loven stiller krav om at nye IKT-løsninger som 1) underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, 2) som er en av virksomhetens hovedløsninger og 3) som er rettet mot allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli Plikten begrenses likevel til å gjelde fra tidligst tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten. For eksisterende IKT-løsninger gjelder plikten fra 1. januar Plikten omfatter ikke IKT-løsninger der utformingen reguleres av annen lovgivning. Det er et mål at all ny IKT som retter seg mot allmennheten skal være universelt utformet slik at flest mulig borgere inkluderes i informasjonssamfunnet. For å oppnå dette har man vedtatt at universell utforming skal være en rettslig standard eller norm. Hva som ligger i begrepet universell utforming må imidlertid konkretiseres slik at kravene som normen innebærer blir tydelige og forutsigbare. Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) fikk i oppdrag å operasjonalisere loven på IKT-området og dette er bakgrunnen for rapportene utarbeidet av HFS, høsten 2009 se Ref. 6 og Ref. 7. Rapportene oppsummerer HFS sine vurderinger og anbefalinger vedrørende hvilket standardsett som kan ligge til grunn for forskriften når det gjelder selvbetjente IKT-automater rettet mot allmennheten. FAD definerer automater som: IKT-systemer knyttet til maskinvare eller en spesifikk eller bevegelig fysisk lokalisering, i motsetning til IKT-løsninger levert stedsog maskinuavhengig over åpne nett. Direktoratet for IKT i forvaltningen (DIFI) overtok i desember 2009 ansvaret for å operasjonalisere loven på IKT-området. DIFI har, på basis av det utredningsarbeidet som ble gjennomført i FADs regi høsten 2009, foreslått et sett med 16 standarder som kan understøtte Loven på området universell utforming av selvbetjeningsløsninger. HFS har blitt engasjert for å vurdere om de aktuelle 16 standardene som DIFI har valgt ut gir et rimelig godt og dekkende grunnlag som en samlet standard for universell utforming av automater og selvbetjeningsløsninger (dette oppdraget). 6

7 2 Mål for prosjektet Prosjektets resultatmål er å vurdere egnetheten av DIFI sitt utvalg på 16 standarder som skal ligge til grunn for en samlet nasjonal standard for utforming av automater og selvbetjeningsløsninger i samsvar med universell utforming. Det skal vurderes om standardsettet gir et rimelig godt og dekkende grunnlag som samlet nasjonal standard for automater/selvbetjeningsløsninger herunder om: a. Standardene overlapper hverandre i på unødig måte som kan være misvisende og/eller villedende for de som plikter å følge dem. b. Standardene fanger opp alle typer automater/selvbetjeningsløsninger, c. Standardene fanger opp alle typer funksjonsnedsettelser. Omfang Det skal avleveres en kort rapport hvor det gis en begrunnet vurdering av punktene a. c. som nevnt ovenfor, samt en konklusjon vedrørende om standardsettet gir et rimelig godt og dekkende grunnlag som samlet nasjonal standard for automater/selvbetjeningsløsninger. Prosjektet skal kun vurdere de 16 standarder som er foreslått av DIFI. Tidsrammen for prosjektet har vært to uker og DIFI har bedt om en ekspertvurdering. 7

8 3 Fremgangsmåten For å svare på problemstillingene i oppdraget har HFS benyttet følgende fremgangsmåte: 1. Utarbeidelse av en liste over hovedtyper av funksjoner (vedlegg 5). 2. Utarbeidelse av en liste over ulike funksjonsnedsettelser (vedlegg 4). 3. Detaljert gjennomgang av de 16 standardene i standardsettet (vedlegg2). 4. Analyse (kap 4). 5. Utarbeidelse av rapport Utarbeidelse av liste over hovedtyper av funksjoner Først ble det utarbeidet en liste over hovedtyper av funksjoner som finnes på automater /selvbetjeningsløsninger (vedlegg 5). I tråd med de vurderinger som ble gjort i Fase II av prosjektet har HFS valgt å ta utgangspunkt i mer generelle funksjoner som kan være aktuelle for flere typer av automater. Dersom man klarer å lage generelle standarder og retningslinjer som dekker flere typer automater og brukssituasjoner vil dette bidra til behov for færre standarder og retningslinjer. Dette vil gjøre bruken av standardene mer tilgjengelig og vil også føre til lettere vedlikehold Utarbeidelse av liste over funksjonsforutsetninger Deretter ble det definert en liste over ulike funksjonsforutsetninger som det bør tas hensyn til i forbindelse med universell utforming (se vedlegg ). Den store variasjonen i mulige funksjonsnedsettelser som kan ha betydning for bruk av automater/selvbetjeningsløsninger gjør at et vil ikke være mulig å lage en uttømmende liste over alle tenkelige funksjonsnedsettelser. Rapporten fra FASE 1 anbefaler at man under arbeidet med å velge ut standarder tar utgangspunkt i relativt stabile menneskelige egenskaper som forventes å være rimelig konstante over tid hos store grupper av mennesker. Aktuelle stabile egenskaper som foreslås er menneskers sanseapparat (syns - hørsels- og taktil sans), kognisjon og motorikk/mobilitet. Siden disse egenskapene antas å være rimelig stabile vil det være mulig å lage retningslinjer og standarder som kan vedlikeholdes med rimelig innsats (Pharos AS 2009, s. 22). HFS vurderer at dersom standardene omfatter de funksjonsforutsetningene som er beskrevet i Deltasenteret sin oversikt i publikasjonen Selvbetjening for alle (2000), så vil standardene fange opp de fleste typer funksjonsnedsettelser Detaljert gjennomgang av DIFI sitt standardsett Hver enkelt standard ble gjennomgått og det ble utarbeidet en kort beskrivelse av hovedinnholdet i standarden (vedlegg 2) Analyse Det ble utarbeidet et kvalitativt skåringssystem til bruk under evalueringen av standardene. Hver standard ble gjennomgått og gitt en skåre for hver funksjon og funksjonsnedsettelse slik disse er beskrevet i henholdsvis vedlegg 5 og 4. Skårene som ble benyttet er vist i tabellen nedenfor. 8

9 Skåre Beskrivelse Ingen score viser at funksjonsnedsettelsen/funksjonen ikke er nevnt. 1 Det finnes en generell henvising i standarden om at man skal håndtere funksjonsnedsettelsen/funksjonen. 2 Det finnes et eget spesifikt kapitel eller en diskusjon av funksjonsnedsettelsen/- funksjonen, men dette er ikke hovedtemaet. 3 Funksjonsnedsettelsen/funksjonen er hovedtema for standarden. Med utgangspunkt i den detaljerte gjennomgangen av standardene og oversikten over standardenes skårer ble det vurdert: 1. Grad av overlapp mellom standarder. 2. I hvilken grad standardene fanger opp alle hovedfunksjoner for automater/selvbetjeningsløsninger (se vedlegg 5). 3. I hvilken grad standardene fanger opp alle typer funksjonsnedsettelser (se vedlegg 4). 4. Til slutt ble det gjort en vurdering av eventuelle andre forhold som har betydning for om standardsettet gir et rimelig godt og dekkende grunnlag som samlet nasjonal standard for automater/selvbetjeningsløsninger. Resultatene fra evalueringen er oppsummert i kapittel 4. Fremgangsmåten ble godkjent av oppdragsgiver i starten av prosjektet. 9

10 4 Resultater og diskusjon 4.1 Detaljert gjennomgang av standardsett Gjennomgangen av DIFI sitt standardsett viste at standardene som er inkludert i settet dekker flere ulike formål/anvendelsesområder. Det er definert standarder som omhandler måling av ytelse, metoder for design og testing, design av brukergrensesnitt og detaljerte spesifikasjoner. Standarder som beskriver designprosessen og organisasjoners kapasitet/evne er ikke inkludert (se tabell under). Gjennomgangen viste overlapp mellom ISO og EN Standardene ISO og ISO omhandler begge i hovedsak arbeidssystemer og relevansen for automater og selvbetjeningssystemer kan derfor diskuteres. ISO/TR kan anvendes i forhold til selvbetjening, men er en teknisk rapport og ikke en standard. Dette gjør at man neppe kan henvise til den direkte i lovverket. Standardtype Standarder for designprosessen Standardbetegnelse Ingen Måling av ytelse , , , Metoder for design og testing , , Prinsipper for design av brukergrensesnitt EN , EN , Detaljerte spesifikasjoner CEN TS 15291, EN , EN , EN , ISO , TR22411 Standarder for vurdering av organisasjoners Ingen evne til å gjennomføre definerte oppgaver 4.2 Skåring av standarder Tabell 1 og 2 nedenfor viser resultatet av skåringen av de 16 utvalgte standardene i forhold til i hvilken grad de dekker ulike typer funksjonsnedsettelser og/eller hvordan funksjoner i løsningen er ivaretatt. Følgende skårer har blitt brukt: 1 viser at det finnes en generell henvising i standarden om at man skal håndtere funksjonsnedsettelsen og/eller funksjonen. 2 viser at det finnes et eget spesifikt kapitel eller en diskusjon om funksjonsnedsettelsen/funksjonen, men dette er ikke et hovedtema. 3 viser at funksjonsnedsettelsen/funksjonen er hovedtema for standarden. Ingen score viser at funksjonsnedsettelsen/funksjonen er ikke nevnt 10

11 4.3 Evalueringer Tabell1. Resultater fra skåring av standardene i standardsettet. CEN TS 15291:2005 En :2009 Synshemming En :2004 (1998) En :2009 En :2009 En : ISO :2008 ISO ISO ISO ISO ISO ISO ISO ISO ISO/TR Taktil merking Auditiv tilbakemelding og informasjon Punktskrift Stor og tydelig skrift God kontrast God belysning uten blending og reflekser Trykksensitiv skjerm / knapper-vanskelig 2!"#$%&$'%(()*+, Visuell informasjon og tilbakemelding Tegnspråk 3 3 Teleslynge eller annen lydforsterkning 2 Uttak for hodetelefon 2 Skjerming for bakgrunnsstøy Behovet er nevnt -ingen tiltak

12 ISO/TR ISO ISO ISO ISO ISO ISO ISO ISO ISO :2008 En : En :2009 En :2009 En :2004 (1998) En :2009 CEN TS 15291:2005 Redusert taktil sensibilitet Merkbare tastetrykk 2 Motstand i knapper Visuell / auditiv tilbakemelding Behovet er nevnt -ingen tiltak Redusert bevegelse og mobilitet Uhindret atkomst 3 3 Jevnt og rett underlag 2 3 Plass for rullator, rullestol, barnevogn, krykker 2 Trappetrinn og bratte stigninger må unngås 2 3 Visuell / auditiv tilbakemelding Behovet er nevnt - ingen tiltak Muligheter til å sette seg ned/hvile 2 12

13 ISO/TR ISO ISO ISO ISO ISO ISO ISO ISO ISO :2008 En : En :2009 En :2009 En :2004 (1998) En :2009 CEN TS 15291:2005 Ulike former for kognitiv funksjonsnedsettelse Enkel og logisk utforming Symboler i tillegg til tekst Enkelt, direkte språk Samme informasjon fra flere sansemodaliteter Korte sekvenser Kortfattet informasjon Redusert tempokrav Standardiserte automater og symboler Tilgjengelig brukerstøtte Behovet er nevnt -ingen tiltak 1 1 Fysisk størrelse Lav plassering av betjeningsfunksjoner og informasjonsgivere Behovet er nevnt -ingen tiltak

14 ISO/TR ISO ISO ISO ISO ISO ISO ISO ISO ISO :2008 En : En :2009 En :2009 En :2004 (1998) En :2009 CEN TS 15291:2005 Hovedfunksjoner IKT-automater? Tastatur Display/Skjerm Smart kort Biometri Kontrollenheter Pekeskjerm Symboler Lyd input og output Grensesnitt til tekniske hjelpemidler Bruksanvisninger Utforming og innhold av dialog Tilbakemelding fra system Sikkerhet - brukergrensesnitt Fonttype Miljø rundt terminalen

15 4.4 I hvilken grad overlapper de 16 standardene hverandre? For å gir svar på dette spørsmål har vi vurdert om standardene dekker de samme funksjonsnedsettelser og funksjoner på samme nivå (overordnet vs. detaljert) og om de er av samme type standard (se vedlegg 3). Scorene i tabell 1 og 2 viser at forskjellige standarder har ulike fokus på de forskjellige funksjonsnedsettelser, brukerkrav og funksjoner, dvs. de er tilsynelatende komplementære. Selv om noen av standardene kan ha nesten samme svarprofil, for eksempel ISO og ISO/TR 2241, så er de forskjellige. Den ene standard fokuser på universell utforming på et overordnet nivå uten detaljerte løsningsforslag, mens den andre gir detaljerte løsningsforslag uten å beskrive overordnede rammer. I tillegg dekker standardene forskjellige kontekster. CEN TS og ISO overlapper hverandre i dekning av brukerkravene, men CEN TS omhandler spesifikt selvbetjeningsløsninger og ISO handler om IKT mer generelt. En tredje nyanseforskjell er visst i vedlegg 3 hvor vi har klassifiserte de 16 standarder i forhold til type standard, for eksempel design prosess eller detaljert spesifikasjon. Den eneste overlapp mellom standarder som ble identifisert var mellom EN og ISO EN 1332 handler om prinsipper for interaksjon mellom menneske og maskiner hvor konteksten er selvbetjening. ISO handler også om prinsipper for interaksjon mellom menneske og maskiner, men konteksten er her arbeidssystemer. Det er ikke identifiserte vesentlige overlapp mellom de andre standardene. 4.5 Kan standardene være misvisende og/eller villedende? Vi har vurderte dette spørsmål på to nivåer: 1) i forhold til selve innholdet og formen på standarden og 2) i forhold til om standarden i seg selv kan gir svar på problemstillinger relatert til universell utforming. En standard er en konsensus (enighet) mellom 2 eller flere parter. Den er ofte rettet mot et spesifikt problem. De er skrevet på teknisk engelsk i henhold til byråkratisk terminologi, noe som stiller stor krav til leserens innsikt. Forklarende illustrasjoner er ofte mangelvare. De som deltar i utarbeidelsen av standarder har ofte kommersielle interesser i det emne som standarden omhandler. Ofte er sluttbrukerne, de som opplever konsekvensene av standarder og løsninger, samt de som skal bestille og kjøpe inn løsninger, ikke deltakende i utarbeidelsen av standardene. Innholdet i standardene kan med vilje være formulert litt uklart ut fra det hensyn at man har hatt en ønske om å komme til enighet, eller ivareta kommersielle interesser. Standardene inneholder henvisinger, både informativ og normativ, til (mange) andre standarder. Dette betyr at leseren ofte ikke slipper unna med å lese en standard, men blir nødt til å lese flere. Sett under ett medfører dette at innholdet i standarder kan være vanskelig tilgjengelig og kan medføre misforståelser. En generell anbefaling er derfor at partene etablererer en felles forståelse for hvordan de i det enkelte konkrete tilfelle skal tolke de ulike kravene som fremsettes i standarden. De standarder som finnes som omhandler universell utforming setter sluttbrukerne i bestemte kategorier (synshemmede, døve, osv). Men enkeltpersoner som er sluttbrukere har forskjellige grader og variasjoner av ulike funksjonsnedsettelser. Dessuten kan de ha flere funksjonsnedsettelser (finnes ofte hos kategorien eldre ). Ingen standard kan dekke alle grader 15

16 og kombinasjoner av funksjonsnedsettelser. At man oppfyller en standard er dermed ikke ensbetydende med at man har oppnådd universell utforming. Det er viktig at brukerne av standarder for universell utforming av selvbetjente løsninger er klar over at tilfredsstillelse av kravene i en standard ikke automatisk innebærer at løsningen er universelt utformet. Det er mange sammenhengende forhold som må løses i felleskap. Dette håndterer ikke enkeltstående standarder. Å legge til rette for en praksis hvor det settes likhetstegn mellom det at man tilfredsstiller en standard og at løsningen er universelt utformet vil kunne være villedende for innkjøpere og sluttbrukere. 4.6 Dekningsgrad i forhold til nedsatt funksjonsevne Gjennomgang av tabell 1 viser at: Synshemming er den kategorien av funksjonsnedsettelse som er best dekket av det utvalgte standardsett. Dette er ikke overraskende gitt at samspill med IKT generelt skjer gjennom visuelle kanaler. Hørselshemming er derimot kun dekket til en viss grad av 3 standarder. Redusert taktil sensibilitet er dekket av en standard som omhandler tastaturer. I tillegg er taktil merking dekket av 2 standarder som omhandler kort (under synshemning). Redusert bevegelse og mobilitet er avhengig av miljøet rundt terminalen. Dette er godt dekket av to standarder (begge tekniske spesifikasjoner). Kognitiv funksjon som er relaterte til dialog utforming er godt dekket av flere standarder. Fysisk størrelse, dvs. tilrettelegging for høye og lave mennesker er så vidt dekket. De alle fleste skårene ligger på 2 eller 3. Derfor kan man argumentere for at de ulike funksjonsnedsettelsene er rimelig godt dekket. Alle kravene som er listet opp, bortsett fra tilgjengelig brukerstøtte, er dekket av i hvert fall en av standardene. Totalskårene er derimot nokså ujevnt fordelt. Av de 283 scorene som er gitt, så er 80% gitt til 6 standarder: CEN TS 15291, EN 1332:1, 3 og 4, ISO og ISO/TR Dette kan tolkes som at 6 av standardene dekker ca. 80% av kravene til ivaretakelse av brukernes funksjonsforutsetninger. Tabell 1 viser at ISO , 304, 400 og 920 fokuserer ikke på nedsatte funksjonsevner og dekker ikke brukerkrav på en bedre måte enn andre standarder. EN and EN dekker meget spesifikke problemstillinger som ikke dekkes av andre standarder (taktil merking på kort). Det betyr at følgende standarder: CEN TS 15291, EN , ISO og ISO/TR vil kunne være et rimelig godt og dekkende grunnlag i forhold til ivaretakelse av de typer av funksjonsnedsettelser som er benyttet i denne analysen. Det tas forbehold om at dette er en relativt grov vurdering med utgangspunkt i de standarder som foreligger per i dag. I det praktiske arbeidet med å lage universelt utformede løsninger vil det helt sikkert oppstå problemstillinger hvor dagens standarder blir vurdert å ikke være tilstrekkelige. På bakgrunn av disse erfaringene vil man kunne utvikle nye standarder som bedre ivaretar personer med ulike funksjonsforutsetninger sine behov. ISO og ISO/TS handler om testmetoder. Metodene legger vekt på at brukernes behov skal identifiseres og testes, og at behovene for brukere med nedsatte funksjonsforutsetninger skal identifiseres. ISO inneholder informasjon om nedsatte funksjonsforutsetninger. Se eller HFS sin rapport fra Fase 2 for mer detaljer og anbefalinger vedrørende dekningsgrad og oppfølging av standardiseringsarbeidet. 16

17 4.7 Dekningsgrad i forhold til hovedfunksjoner som utgjør selvbetjeningsløsninger Tabell 2 viser at alle hovedfunksjoner er dekket av minimum 5 eller flere av standardene. Totalskårene er også her ujevne. Av de 174 scorene som er gitt er 80% delt mellom 7 standarder: CEN TS 15291, EN 1332: 1 og 4, ISO , ISO og 2, og ISO/TR De fleste skårene er 2 eller 3. Standardsettet fanger opp de hovedfunksjoner som omfattes av selvbetjeningsløsninger. Tabell 2 viser at hovedfokus på ISO , 304 og 400 er henholdsvis displayenheter og input enheter, men ikke i forhold til funksjonsnedsettelse, og ikke spesifikt i forhold til selvbetjeningsløsninger. EN og EN skårer lavt totalt sett, men de dekker meget spesifikke problemstillinger som ikke er dekket av andre standarder (taktil merking på kort). CEN TS er den eneste standarden som spesifikt omhandler de hovedfunksjoner som utgjør selvbetjentløsninger i en helhetlig ramme. Det betyr at CEN TS 15291, EN , ISO og ISO/TR er nok til å dekke hovedfunksjoner av selvbetjente løsninger. Siden ISO , ISO og 2, og ISO/TR er teknologisk (og løsnings) uavhengig, kan det argumenteres for at eksisterende selvbetjente løsninger er dekket. Det vil være vanskelig å argumentere for at fremtidige løsninger er dekket. ISO og ISO/TS omhandler test metoder. ISO/TS handler spesifikt om selvbetjente løsninger. Disse er komplementære til de andre foreslåtte standarder. 17

18 5 Konklusjon HFS vurderer at de 16 standardene som er foreslått av DIFI (se vedlegg 1) gir et rimelig godt og dekkende grunnlag som samlet nasjonal standard for automater/selvbetjeningsløsninger. Standardsettet dekker alle hovedkategorier av nedsatte funksjonsevner samt hovedkategorier av funksjoner som finnes i IKT automater. Gjennomgangen av standardene viser at det varierer hvor godt standardene dekker ulike typer av funksjonsnedsettelser. Det er og usikkert i hvilken grad standardsettet vil dekke fremtidige løsninger/funksjoner. DIFI bør derfor ta høyde for å revidere datasettet på bakgrunn av de erfaringer man gjør i forbindelse med utprøving av løsninger som er utformet med utgangspunkt i standardsettet. Som det fremkommer av diskusjonene over vil det å tilfredsstille et sett av standarder ikke nødvendigvis innebære at en løsning er universelt utformet. Om løsningen er universelt utformet vil i mange sammenhenger avhenge av en interaksjon mellom brukerens unike kombinasjon av funksjonsforutsetninger og egenskaper ved den lokale brukskontekst. HFS vurderer at datasettet på 16 standarder kan begrenses ytterligere. Det er direkte overlap mellom EN og ISO 9355 og enkelte standarder vurderes å være overflødige. Følgende standarder kan derfor tas ut av det foreslåtte standardsettet: ISO og 2 er innrettet mot mennesker i en vanlig 8 timers arbeidssituasjon. Den er ikke innrettet mot hverdagsteknologi i det offentlige rom og fokuserer heller ikke til på mennesker med nedsatt funksjonsevne. ISO fokusere ikke på nedsatt funksjonsevne/ universell utforming og er ikke rettet mot selvbetjeningsløsninger. ISO , 304 og 400 fokusere ikke på nedsatt funksjonsevne/ universell utforming og er ikke rettet mot selvbetjeningsløsninger. Andre standarder dekker bedre samme innhold som disse representerer. Av standardsettet foreslått av DIFI, gir følgende, et rimelig godt og dekkende grunnlag som samlet nasjonal standard for automater/selvbetjeningsløsninger. : CEN TS Identification Card Systems: - Man-machine interface: Technical Specification: Guidance on design of accessible card systems. Dokumentet er spesifikt innrettet universell utforming av selvbetjente løsninger og det gis en helhetlig tilnærming til hovedfunksjoner i en selvbetjente løsning, også adgang fra biler og krav til håndholdte enheter. EN Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 1: Design principles for the user interface. Dokumentet er spesifikt rettet mot universell utforming av selvbetjente løsninger og utforming av brukergrensesnittet/samhandling. EN Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 2: Dimensions and location of a tactile identifier for ID-1 cards. Dokumentet er spesifikt rettet mot universell utforming av selvbetjente løsninger og inneholder spesifikke krav om utforming av kortet. EN Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 3: Keypads. Dokumentet er spesifikt rettet mot universell utforming av selvbetjente løsninger og inneholder spesifikke krav om utforming av tastaturet. EN Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 4: Coding of user requirements for people with special needs. Dokumentet er spesifikt rettet mot universell utforming av selvbetjente løsninger og består av en spesifikasjon for å tilpasse brukergrensesnittet til sluttbrukernes behov (universell utforming). 18

19 EN Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 5: Raised tactile symbols for differentiation of application on ID-1 cards. Dokumentet er spesifikt rettet mot universell utforming av selvbetjente løsninger og inneholder spesifikke krav om utforming av kortet. ISO :2008 Ergonomics of human-system interaction -- Part 20: Accessibility guidelines for information/communication technology (ICT) equipment and services. Standarden setter en del krav til universell utforming av IKT både hardware og programvare. ISO :2006 Ease of operation of everyday products Part 1: Design requirements for context of use and user characteristics. Standarden gir en del krav og anbefalinger om hvordan man kan brukerteste hverdagslivets produkter, inklusiv selvbetjente løsninger. ISO/TS :2006 Ease of operation of everyday products Part 2: Test method for walk-up-and-use products. Standarden er spesikt rettet mot brukertesting av selvbetjente løsninger i offentlig rom. ISO/TR Ergonomics data and guidelines for the application of ISO/IEC Guide 71 to products and services to address the needs of older persons and persons with disabilities. Denne teknisk rapport er myntet mot de som skal skrive standarder og inneholder generell kunnskap om hvordan man skal gjøre produkter og systemer universelt utformet. HFS sitt oppdrag har vært å kun vurdere de 16 standarder som er foreslått av DIFI. Det finnes andre standarder som HFS vurderer kunne inngått som en del av standardsettet. Spesielt nevnes ISO 9241-familien (Ergonomics of Human-System Interaction) som beskriver testing og utforming av hverdagslivets produkter. 19

20 6 Anbefalinger 6.1 Liste over standarder som bør inngår i DIFIs standardsett HFS anbefaler at DIFI sin opprinnelige liste på 16 standarder reduseres til følgende 10 standarder: Standard nr. CEN TS 15291:2005 Tittel Identification Card Systems: - Man-machine interface:technical Specification: Guidance on design of accessible card systems EN :2009 Identification card systems - Man-machine interface - Part 1: Design principles for the user interface EN :2004 Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 2: Dimensions and location of a tactile identifier for ID-1 cards EN :2009 Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 3: Keypads EN :2006 Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 4: Coding of user requirements for people with special needs EN Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 5: Raised tactile symbols for differentiation of application on ID-1 cards Ergonomics of human-system interaction -- Part 20: Accessibility ISO guidelines for information/communication technology (ICT) equipment and services ISO TS Ease of operation of everyday products -- Part 1: Context of use and user characteristics ISO TS Ease of operation of everyday products -- Part 2: Test method ISO/TR ISO/TR Ergonomics data and guidelines for the application of ISO/IEC Guide 71 to products and services to address the needs of older persons and persons with disabilities 6.2 Samordning av krav fra ulike standarder og retningslinjer Mange og vanskelig tilgjengelige standarder og retningslinjer vil gjøre det vanskelig for næringsliv og offentlige instanser å bygge opp egen kompetanse og anvende regelverket. I den grad de vil måtte leie inn ekstern ekspertise vil dette kunne være kostnadsdrivende og dermed redusere motivasjonen for å anvende regelverket i overensstemmelse med formålet. Innkjøp av alle relevante standarder vil også kunne utgjøre en betydelig kostnad for mange små bedrifter. Det er behov for et sammensatt referanseverk som gir en samlet oversikt og veiledning til tjenesteleverandører og næringsliv. Dette referanseverket bør være gratis og lett tilgjengelig. 20

21 6.3 Utarbeidelse av en overordnet veiledning eller standard for universell utforming Det er behov for å utarbeide en overordnet standard, eventuelt retningslinjer for å sikre en mest mulig enhetlig forståelse av sentrale begreper og tilnærmingsmåter til Universell utforming. Standarden bør også tydeliggjøre hvilke ansvarsområder som tilligger de ulike parter i forbindelse med universell utforming (se pkt. 6.4). Videre bør standarden beskrive et generelt utviklingsforløp fra planlegging, bestilling, design, produksjon og utplassering av automaten. Siden Norge er det første landet som har universell utforming som en rettslig norm, må dette nødvendigvis bli en nasjonal standard. 6.4 Skille mellom forhold som leverandør/produsent av automaten har ansvar for, og forhold som tjenesteleverandør har ansvar for. Tjenesteleverandøren bør ha ansvar for å kartlegge automaten/tjenestens formål, lokal brukssituasjon og forventede brukergrupper. Dette innebærer også en beskrivelse av fysisk tilgjengelighet til automaten og relevante egenskaper ved brukergruppene. Produsenten av automaten bør ha ansvar for å velge riktige enheter for inndata/utdata, dialog, osv. med utgangspunkt i tjenesteleverandørens beskrivelser. 6.5 Dokumentasjon av erfaringer med bruk av standardsettet HFS anbefaler at DIFI legger til rette for en planlagt og systematisk erfaringsinnhenting knyttet til bruk av det anbefalte standardsettet. Dette for å sikre seg et godt datagrunnlag for å evaluere om det valgte standardsettet gir et rimelig godt og dekkende grunnlag som nasjonal standard for automater/selvbetjeningsløsninger. Spesielt viktig blir det her å evaluere: i hvilken grad det identifiserte settet med standarder bidrar til å tydeliggjøre og konkretisere de krav som en rettslig norm om universell utforming reiser. at hovedløsningene som utarbeides når man følger standardene er tilgjengelig for allmennheten og ivaretar de fleste personer som anvender løsningen. at standardene ikke påfører pliktsubjektet uforholdsmessig byrde vurdert ut fra kostnader ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser og effekt for nedbygging av barrierer 21

22 7 Referanser 1. Ot.prp. nr. 44 ( ) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) 2. Forespørselsdokument (FAD) Tilbud på utredningsoppdrag FASE 2, første delprosjekt: Om standarder for selvbetjente IKT-løsninger (automater) som skal omfattes av ny lov om diskriminering og tilgjengelighet m.v Rapport fra FASE I om universell utforming av IKT-løsninger, Pharos, Februar Design for all and Assisitive technology A Standardisation Roadmap, ICTSB, Selvbetjening for Alle, 2000, Human Factors Solutions rapport for Deltasenter 6. Utredning om standarder for universell utforming av IKT-baserte automater, Leveranse 1: Liste over standarder for vurdering, Human Factors Solutions rapport til FAD 7. Utredning om standarder for universell utforming av IKT-baserte automater, Endelig rapport, Human Factors Solutions rapport til FAD 22

23 8 Vedleggsoversikt Vedlegg 1 Standardsett identifisert fra DIFI Vedlegg 2 Kort vurdering av standarder valgt av DIFI Vedlegg 3 Ulike typer standarder Vedlegg 4 Oversikt over hovedtyper funksjonsforutsetninger Vedlegg 5 Liste over funksjoner som finnes i automater 23

24 Vedlegg 1: Standardsett identifisert av DIFI Standard nr. CEN TS 15291:2005 Tittel Identification Card Systems: - Man-machine interface:technical Specification: Guidance on design of accessible card systems EN :2009 Identification card systems - Man-machine interface - Part 1: Design principles for the user interface EN :2004 Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 2: Dimensions and location of a tactile identifier for ID-1 cards EN :2009 Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 3: Keypads EN :2006 Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 4: Coding of user requirements for people with special needs EN Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 5: Raised tactile symbols for differentiation of application on ID-1 cards ISO : 2008 ISO Ergonomics of human-system interaction Part 304: User performance test methods for electronic visual displays Ergonomics of human-system interaction -- Part 20: Accessibility guidelines for information/communication technology (ICT) equipment and services ISO Ergonomics of human-system interaction -- Part 303: Requirements for electronic visual displays ISO ISO 9241:920 ISO TS ISO TS Ergonomics of human--system interaction -- Part 400: Principles and requirements for physical input devices Ergonomics of human-system interaction -- Part 920: Guidance on tactile and haptic interactions Ease of operation of everyday products -- Part 1: Context of use and user characteristics Ease of operation of everyday products -- Part 2: Test method ISO ISO ISO/TR ISO "Ergonomic requirements for the design of displays and control actuators. Part 1 -Human interactions with displays and control actuators ISO "Ergonomic requirements for the design of displays and control actuators. Part 2 Displays ISO/TR Ergonomics data and guidelines for the application of ISO/IEC Guide 71 to products and services to address the needs of older persons and persons with disabilities Utredning av standarder for universell utforming av IKT-baserte automater 24

25 Vedlegg 2 Kort vurdering av standarder valgt av DIFI EN 1332 serien er spesifikt rettet mot selvbetjening og universellutforming. EN 1332 standardserien inneholder 5 delstandarder med betegnelsen EN til og med EN I tillegg finnes en Teknisk Spesifikasjon (TS) som supplerer serien. CEN TS (2005) ble utarbeidet av en ekspertgruppe sammensatt av personer fra miljøer som har vært engasjert i utvikling av lignende retningslinjer og standarder. Arbeidet gikk over 2 år og bygde på de retningslinjer og standarder som var tilgjengelige og under utvikling i Den tekniske spesifikasjonen inneholder retningslinjer og anbefalinger for utforming og lokalisering av selvbetjente automater, inkludert området i umiddelbar nærhet av automaten. Det gis et helhetlig sett av retningslinjer for både lokalisering, valg og utforming av automaten og de deler som automaten består av. Tilgjengelighet for brukere som benytter bil er også tatt med (anneks F). Personens sikkerhet rundt terminalen og ved tasting av personlige koder vurderes også. Dokumentet inneholder sjekklister for vurdering av tilgang og det er spesifikt rettet inn mot selvbetjening og universell utforming i det offentlige rom. CEN TS dekker de alle fleste inputenheter som benyttes i dag (inkludert blant annet kortinnstikk og selve kortet). Den tekniske spesifikasjonen gir retningslinjer for både lokalisering, valg, gruppering og utforming av inputenheter. Det finnes sjekklister i anneksene for vurdering av blant annet inndata. Videre gir den oversikt over de fleste aspekter som skal tas hensyn til, med tanke på utdata (statisk og dynamisk). Den tekniske spesifikasjonen har egne kapitler vedrørende instruksjoner, skjermer, bruk av lyd (audio), blinking ved kort leseren og håndtering av kvitteringer. Rapporten beskriver også faktorer i omgivelsene som skal tas hensyn til ved utforming av utdata (personsikkerhet, fysisk plass, reflekser, osv). Det finnes sjekklister i anneksene for å vurdere utdata. EN (2009) er spesifikt rettet mot dialogutforming for å sikre at selvbetjente løsninger er universelt utformet. Standarden inneholder både overordnede prinsipper for universell utforming av selvbetjente løsninger og detaljerte retningslinjer. Et sett med ikoner, symboler og piktogrammer som har vært brukertestet i 3 forskjellige land beskrives i Annex A. EN beskriver spesifikt utforming og lokalisering av en utdypning i selve kortet slik at det er lett for brukere med redusert syn å orientere kortet i forhold til kortleseren. Standarden er kompatibel med telekommunikasjonsstandarder på området. EN (2009) beskriver spesifikt layout og utforming av det numeriske tastaturet for inntasting av PIN koden. Tastaturet kan også inneholde andre (funksjons-) taster og brukes til numerisk inntasting. EN : 2006 presenterer en annerledes måte å utforme dialoger på. EN bruker koding av brukernes preferanse / kjennetegn til å tilpasse brukergrensesnittet (herunder selvbetjente løsninger) til individet. Standarden er et godt eksempel på hvordan universell utforming kan være til nytte for alle. EN inneholder en beskrivelse av taktile symboler (form, lokalisering og dimensjoner) slik at det er lettere for personer med nedsatt syn å skille mellom forskjellige typer kort.!"#$%&'()*+'$,-./0/1234$/5$67180)494:;1$20:;-83:2/0$<$=8-:$*+'>$?4;-$@;-5/-1803;$:;4:$1;:6/a4$5/-$ ;B;3:-/023$C2478B$A24@B894$D!"#$%&'()*+'>&++EF!! Utredning av standarder for universell utforming av IKT-baserte automater 25

26 ! ISO beskriver hvordan man skal gjennomføre en brukertest av en skjerm i en gitt brukskontekst. Dette står i motsetning til andre testmetoder hvor man vurder hvordan skjermen oppfyller forhåndsdefinerte tekniske krav, for eksempel luminans eller flimmerrate. Standarden beskriver ikke en spesifikk metode, men beskriver fremgangsmåte ved brukertesting, hvilke hensyn man skal ta og hva man skal måle. Riktig bruk av standarden krever kunnskap innenfor adferdsvitenskap. Testmetoden beskrevet i standarden er rettet mot tekstbehandling, men standarden og testmetoden kan brukes i forhold til selvbetjening og universell utforming. $!"#$%&'()&+>&++E$G33;442H2B2:9$.72A;B20;4$5/-$205/-18:2/0I3/ :2/0$:;360/B/.9$D!JKF$;L72@1;0:$ 80A$4;-C23;4!!! ISO :2008 er en overordnet standard som inneholder retningslinjer om hvordan man gjør informasjons- og kommunikasjonsteknologi tilgjengelig for alle. Anbefalinger er rettet mot brukernes karakteristika; - syn, hørsel, tale, fysiske begrensninger og kognisjon. Den er innrettet mot utviklere, planleggere og innkjøpere. Standarden er et rammeverk for andre mer spesifikke delstandarder. Standarden er relevant for selvbetjening og universell utforming og er oppdatert i 2008.!"#$%&'()*+*$M;L72-;1;0:4$5/-$;B;3:-/023$C2478B$A24@B894!!! ISO (2008) beskriver generiske krav til bildekvalitet og generelle retningslinjer for skjermbildeutforming. Standarden tar utgangspunkt i personer som har normalt syn eller korrigert syn. Standarden gjennomgår 8 hovedinndelinger (luminans, synsforhold på stedet, lesbarhet, med mer) med tilhørende detaljkrav (for eksempel leseavstand i forhold til bokstavstørrelse og kontrast). Standarden er utarbeidet med tanke på alle typer utstyr som inneholder skjermer, herunder selvbetjeningsløsninger. $!"#$%&'()'++$=694238B$A;C23;4$<$.72A20.$@-2032@B;4N$20:-/A73:2/0$80A$.;0;-8B$A;42.0$-;L72-;1;0:4! ISO gir en overordnet oversikt over de prinsipper og krav som fysiske inputenheter bør oppfylle. Begrepet inputenheter inkluderer blant annet pekeskjermer, tastaturer, mus, joysticks, lyspenner, osv. Standarden er ikke spesifikt rettet mot universell utforming, men sier at man skal tar hensyn til ulike brukere, som f eks mennesker som er venstrehendt, mennesker med redusert funksjonsforutsetning, styrke, koordineringsevne. $!"#$%&'()%&+$O72A803;$/0$:83:2B;$80A$68@:23$20:;-83:2/04!! ISO (2009) gir overordende retningslinjer for taktil samhandling mellom hardware og software. Standarden er rettet mot tekniske hjelpemidler den tar ikke for seg taktil merking på hverdagslivets produkter f eks punktskrift/ taktil merking på tastaturer. Standard beskriver under hvilke forhold man skal bruke taktil samhandling, samt design og evaluering av taktil samhandling. Standarden er oppdatert, rettet mot tekniske hjelpemidler og kan brukes i forhold til selvbetjening.!"#$&+&e&)($,84;$/5$/@;-8:2/0$/5$;c;-9a89$@-/a73:4$<$=8-:$(>$p;42.0$-;l72-;1;0:4$5/-$3/0:;q:$/5$74;$80a$ 74;-$368-83:;-24:234!! Utredning av standarder for universell utforming av IKT-baserte automater 26

27 @-/A73:4"!!! De to tekniske spesifikasjonene (TS) fra ISO handler om hverdagslivets produkter og systemer, deriblant selvbetjente løsninger. Del 1 beskriver krav og anbefalinger som skal bidra til å sikre at produkter og systemer blir lette å bruke. Videre, beskriver den menneskets muligheter og begrensninger i forhold til bla kognisjon, lesekunnskap, fysikk, biomekanikk, språk, syn og hørsel. Den tar også for seg kulturelle forskjeller. Del 1 handler ikke spesifikt om løsninger (f eks selvbetjente løsninger), men om brukskontekst og brukerne. Del 2 gir spesifikke beskrivelser av hvordan man skal utføre testing av walk-up-and-use systemer. Testene baseres på både kvantitative (effektivitet, anvendbarhet), og kvalitative målinger (tilfredshet). Spesifikasjonene er spesifikt rettet inn mot selvbetjening og universell utforming.!"#$%*tt)($u,-./0/123$-;l72-;1;0:4$5/-$:6;$a;42.0$/5$a24@b894$80a$3/0:-/b$83:78:/-4v$=8-:$($)w7180$ 20:;-83:2/04$R2:6$A24@B894$80A$3/0:-/B$83:78:/-4V$(%%%V$ $!"#$%*TT)($U,-./0/123$-;L72-;1;0:4$5/-$:6;$A;42.0$/5$A24@B894$80A$3/0:-/B$83:78:/-4V$=8-:$&$P24@B894$ $ ISO standardserien 9355, bestående av 4 deler er identiske med EN 894 serien. Det har vært avtalt at EN serien skulle adopteres av ISO.. Standardene var utarbeidet i forhold til tradisjonelle arbeidssystemer og arbeidsmaskiner - ikke i forhold til selvbetjeningsløsninger i offentlige rom. Terminologien brukt i standardserien er om operatører, ansatte, arbeidsoppgaver, arbeidsplasser, arbeidsutstyr. Standardserien ble utarbeidet på slutten av 90- tallet og er i forhold til de arbeidssystemer og utstyr som var tilgjengelig på den tiden. ISO inneholder et sett med 6 hovedprinsipper for utforming av menneske-maskin interaksjon. Disse 6 overordnede prinsipper er direkte relevante for selvbetjeningsløsninger. Men eksemplene som gis i hvordan man skal oppfylle prinsippene er ikke relevante de er i forhold til arbeidssystemer. Eksempler i forhold til tilgjengelighet og offentlige rom mangler. Men disse 6 hovedprinsipper finnes i EN som er direkte relatert til selvbetjeningsløsninger i offentlig rom og universell utforming. Det anbefales derfor å fjerne ISO fra standardsettet foreslått av DIFI. ISO Displays, er lærebokaktig og gir en grunninnføring i ulike typer displayenheter. F eks skjermer, lyd - og taktile displays fra 90-tallet. Anvendelsen av basisinformasjonen er i forhold til mennesket i et arbeidsforhold, bla optimal synsvinkling, stående/ sittende arbeidsstilling over en 8 timers arbeidsdag. Informasjonen er ikke relevant til walk up and use for noen få minutter. Det anbefales derfor å fjerne ISO fra standardsett foreslått av DIFI. ISO/TR Ergonomics data and guidelines for the application of ISO/IEC Guide 71 to products and services to address the needs of older persons and persons with disabilities Utredning av standarder for universell utforming av IKT-baserte automater 27

28 Dokumentet er, som ISO Guide 71, rettet mot de som skriver/lager standarder ikke de som lager produkter, tjenester, løsninger. Likevel kan den brukes av andre. Den gir detaljerte råd om hvordan produkter, systemer, miljøer, løsninger tilgjengelig på generelt grunnlag i det daglige liv, kan anvendes i forhold til selvbetjening. Videre, gir den ergonomiske data og kunnskap om mennesket f eks sanseapparat, kognisjon, fysiske begrensninger. Dokumentet er en ISO teknisk rapport ikke en standard, slik at det kan neppe henvises direkte til Lovverket. Dokumentet er under oppdatering i ISO/TC159/WG2. Utredning av standarder for universell utforming av IKT-baserte automater 28

29 Vedlegg 3: Ulike typer standarder Når man velger å henvise til standarder om universell utforming er det viktig å være klar over at det finnes flere ulike typer av standarder som er utarbeidet for ulike formål og derfor har forskjellige anvendelsesområder. Det er mange måter å klassifisere standarder på og HFS har valgt å skille mellom seks ulike typer som vurderes å være relevante for området universell utforming. Standarder for designprosessen ( Design process standard ) Denne typen standarder beskriver hvilke aktiviteter som skal utføres i forbindelse med utforming av systemet for å sikre at det endelige systemet blir brukervennlig. For eksempel ISO Human Centered Design processes for interactive systems. Standarder for designprosessen beskriver ulike overordnede tilnærminger heller enn metoder, og de må derfor tilpasses til ulike kontekster og problemer. Måling av ytelse / kvalitetssikring ( Performance measures / Quality Assurance ) Ytelsesmålinger kan inkludere, men er ikke begrenset til, evnen til å utføre en definert oppgave, feiltoleranse og tid benyttet til å utføre oppgaven. Mål på brukertilfredshet kan også benyttes. For eksempel: EN Usability. Denne typen standard spesifiserer resultatmål i forhold til ulike definerte brukergrupper. Brukergruppene defineres i forbindelse med den enkelte brukertest. For eksempel kan man definere at 98% av førstegangsbrukere skal klare å komme inn i systemet, utføre en oppgave og forlate systemet uten å gjøre feil. Denne typen standarder gir designerne stor frihet til å utforme løsninger. Den som anvender standarden er ansvarlig for at man definerer realistiske kriterier og nivåer for aksept av løsningen. Metoder for design og testing ( Design and test methodology ) Mens standarder for designprosessen beskriver overordnede tilnærminger spesifiserer denne typen standarder metoder for design og testing. For eksempel ISO 9186 Procedures for the development and testing of public information symbols for user interface elements. Den som bruker standarden må forstå de ulike metodene og deres begrensninger i forhold til den aktuelle situasjonen hvor metodene skal benyttes. Dette for å kunne gjøre nødvendige tilpasninger og bestemme sentrale parametre, som for eksempel hvor mange subjekter som er nødvendig for testingen, osv. Prinsipper for design av brukergrensesnitt ( Principles for User Interface Design ) Denne typen av standarder beskriver overordnede veiledende prinsipper. For eksempel EN og EN Denne typen standarder kan anvendes universelt. Den som anvender standarden må tolke og operasjonalisere de abstrakte og overordnede kravene med utgangspunkt i konkrete brukssituasjoner. Detaljerte spesifikasjoner ( Detailed specifications ) Denne typen standarder gir detaljerte spesifikasjoner av forholdet som standarden omhandler. For eksempel gir EN , Tactile identifier on machine readable cards, detaljerte spesifikasjoner vedrørende for radius for et hakk på et maskinlesbart kort. Et annet eksempel er EN som blant annet gir anbefalinger vedrørende rekkefølgen på handlinger knyttet til å registrere seg inn og ut av systemer basert på smartkort. Det bør nevnes at ISO/IEC Guide 7, Utredning av standarder for universell utforming av IKT-baserte automater 29