Budsjettjustering pr april 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Budsjettjustering pr april 2013"

Transkript

1 Budsjettjustering pr april 2013 Tabellen nedenfor viser rådmannens prognose og forslag til budsjettjustering pr virksomhet basert på netto avvik og netto budsjettjustering (minus i avvik er mindreforbruk). For ytterligere bakgrunn se tilhørende saksframlegg. Avvik Justert Virksomhet prognose 2013 Budsjettramme 1.0 Rådmann og staber Fellestjenester Egne og andre selskap Skole, SFO, PPT Barnehage VO Psykisk helse Helse PLO NAV Barnevern Plan og bygg Samferdsel og park Vann og avløp Eiendomsavdeling Brann og redning Landbruk Kultur Flyktning Politisk Renter og avdrag Rådmannen har følgende korte kommentarer som forklarer avvikene og tilsvarende en kort beskrivelse av budsjettjusteringens konsekvenser for virksomheten/brukerne Ansvar Forklaring av avvik og beskrivelse av konsekvenser ved budsjettjustering 1.0 Rådmann og staber Forklaring budsjettavvik: For liten budsjettramme i forhold til aktiviteten. Beskrivelse konsekvenser budsjettjustering: Vakanser videreføres ut året, og minimal bruka av vikarer, diverse annonsering, samlinger m.m. reduseres.

2 1.1 Fellestjenester Forklaring budsjettavvik: Ingen varslede avvik, vanskelig å bedømme ut fra at lønnsoppgjøret for 2013 ligger samlet her sammen med pensjonsutgifter, strøm, samhandlingsreformen og skatteoppkrever Beskrivelse konsekvenser budsjettjustering: Rådmannen forventer noe mindre utgift til strøm i 2013, bedømt ut fra resultatet i 2012 ca 500. Resterende 200 må dekkes gjennom de øvrige områdene som føres på fellestjenester. 1.3 Egne og andre selskap Forklaring budsjettavvik: Lærlingeordningen ligger budsjettert her. Ved å opprettholde dagens antall lærlinger, vil det gi et merforbruk på 240. Beskrivelse konsekvenser budsjettjustering: Ingen forslag til innsparing. Skal det reduseres her må det bli redusert overføring til Gran kirkelig fellesråd eller lærlingeordningen, da resten av budsjettet er bundet i gjeldende avtaler. 2.2 Skole, SFO, PPT Forklaring budsjettavvik: Skyssutgiftene - fremdeles ca 1,2 mill udekket, til tross for økning på avsatt på ca 1,5 mill. Lønnsutgiftene vil med samme "tempo" få et avvik på ca. 2,5-3 mill. Dette skyldes økning byrdefull undervisning gjennom ny avtale, økning i elevtall og økning i brukere som krever mye, ingenting av dette er kompensert i budsjettprosessen. Beskrivelse konsekvenser budsjettjustering: Kutt i lønnsutgifter til lærerstillinger. Reduserer med 4-5 årsverk. I tillegg vil andre stillinger (assistenter etc.) reduseres med ca. 1 årsverk. Fører til redusert voksentetthet og noe redusert tilbud til elever med særskilte behov. 2.3 Barnehage Forklaring budsjettavvik: Ingen kjente avvik. Beskrivelse konsekvenser budsjettjustering: Innsparingen vil føre til redusert vedlikehold - og øvrige drift i kommunale barnehager, noe som også vil ha en effekt mht tilskudd til private barnehager. I tillegg brukes det mindre midler til nye plasser, siden Gran kommune har oppfylt den lovfestede retten barnehageplass.

3 2.5 Voksenopplæring Forklaring budsjettavvik: Ingen Kjente avvik Beskrivelse konsekvenser budsjettjustering: Ingen innsparingsforslag 3.1 Psykisk helse 3.2 Helse Forklaring budsjettavvik: Helårlig drift i Haugsbakken ble ikke lagt inn i budsjettet for Totalt for året med full drift er det et underbudsjett på 2, 5 mill. Beskrivelse konsekvenser budsjettjustering: Ved å ha en myk oppstart og ikke bebo alle enheter kan bemanningen reduseres noe. En økning i budsjettet med 2 mill gjør at Haugsbakken vil være i drift gjennom året. Forklaring budsjettavvik: Det er ikke igangsatt nye tiltak innen helsetjenesten, men for å ha inndekning for reelle lønnskostnader er behovet Beskrivelse konsekvenser budsjettjustering: Justeringen av budsjettet gir en viss inndekning men utover det må stillinger holdes vakant, eventuelt ikke leie inn personell ved sykdom. 3.7 Pleie og omsorg Forklaring budsjettavvik: For å opprettholde tjenestenivået fra 2012 er det et behov for en budsjettøkning på 13, 4 mill. Det ble ikke budsjettert med full drift i Nordre Ålsveg. Virksomheten har iverksatt tiltak i 2013 for å senke tjenestenivået for å komme i balanse. Beskrivelse konsekvenser budsjettjustering: Virksomheten må aktivt senke tjenestenivået og er i gang med å gå ned på antall sykehjemsplasser for å overføre ressurser til hjemmetjenesten. Ved å være mer restriktiv i tildeling og utføring av tjenester må det påregnes klagesaker. Budsjettjusteringen gjør at virksomheten er på vei til å komme i balanse.

4 3.5 NAV-sosial Forklaring budsjettavvik: Ingen kjente avvik Beskrivelse konsekvenser budsjettjustering: Med innsparing i denne størrelsen står NAV Hadeland i fare for å ikke kunne overholde saksbehandlingstider og svarfrister. Oppfølging av brukere med tanke på arbeid og aktivitet vil også kunne bli skadelidende. 3.6 Barnevern Forklaring budsjettavvik: For å opprettholde tjeneste/tiltaksnivå fra 2012 er det meldt om et behov for budsjettøkning på 1.4 mill.. Virksomheten jobber aktivt med å holde budsjett i balanse, men ser utfordringer i forhold til lovpålagte tjenester og uforutsette plasseringer. Beskrivelse konsekvenser budsjettjustering: Virksomheten vil som en konsekvens måtte kutte i tiltaksarbeidet som ikke er lovpålagt. Dette vil i hovedsak gjelde det forebyggende arbeidet i virksomheten. Dyre tiltak som vil måtte reduseres er ytelser i forbindelser med små barns barnehagetilbud, SFO, fritidstilbud og transport. Dette er tiltak virksomheten vurderer som forbyggende i forhold til fremtidige sosiale og utviklingsmessige problemer. 4.1 Plan og bygg Forklaring budsjettavvik: Ikke forventet avvik Beskrivelse konsekvenser budsjettjustering: Hvis 4.1. skal redusere med kan det få medføre at igangsatt arbeid med områdereguleringer vil ta lengere tid eller må utsettes. 4.2 Samferdsel og park Forklaring budsjettavvik: Vakanse i stilling med halv års virkning frigjør midler (-250 ). Beskrivelse konsekvenser budsjettjustering: Gatelys vil ikke bli vedlikeholdt resten av året (400 ). Det vil føre til at en del lyspunkt blir mørklagt. Kommunen står foran vesentlige vedlikeholds-/investeringsbehov på gatelys på grunn av nytt regelverk. Egen sak vil bli fremmet. Det foretas ikke støvdemping av kommunens grusveger i sommer (250 ). Dette vil medføre reaksjoner fra innbyggerne langs disse vegene. Resterende beløp (155 ) kan frigjøres som følge av mindreforbruk til brøyting i vinter.

5 4.3 Vann og avløp Forklaring budsjettavvik: Ingen kjent avvik. Beskrivelse konsekvenser budsjettjustering: Vann og avløp er 100 % selvkost finansiert. Avvik utjevnes ved hjelp av fond og får ikke innvirkning på kommunens resultat. 4.4 Eiendom Forklaring budsjettavvik: Ikke kjente avvik per Beskrivelse konsekvenser budsjettjustering: Det forventes avvik pga ikke budsjetterte utgifter i forbindelse med drift av Brandbu VGS. Det forventes økte utgifter i forbindelse med lukking av avvik etter tilsynsbesøk for barnehage og skule, samt branntekniske kontroller. 4.5 Brann og redning Forklaring budsjettavvik: Ingen kjente avvik. Beskrivelse konsekvenser budsjettjustering: Innføring av dagkassernerte brannmannskap utsettes til 2014 (395 ). Kommunen er tilkjent saksomkostninger (400 ) etter rettssak. Utgiftene påløp i Resterende beløp må tas som generell innsparing. Lite hendelser så langt i år gir godt håp om at det ikke får konsekvenser. 4.6 Landbruk Forklaring budsjettavvik: Ingen kjente avvik. Beskrivelse konsekvenser budsjettjustering: Utleid prosjektleder i deltid ( % stilling), vil ikke bli erstattet med vikar. Som følge av dette må aktivitetsnivået senkes. Dette vil bl.a. medføre at saksbehandlingstid for jordlov- og konsesjonssaker, vil forbli lang og at noen pålagte kontrolloppgaver, vil bli redusert i omfang.

6 5.0 Kultur Forklaring budsjettavvik: Ingen kjente avvik. Ingen Beskrivelse konsekvenser budsjettjustering: Unnlater å sette inn vikar for langtidssykemeldt arbeidstaker. 5.4 Flyktningtjeneste Politisk Forklaring budsjettavvik: Ingen avvik. Beskrivelse konsekvenser budsjettjustering: Bruk av fond er lagt inn med 2 mill. kroner. Dette har ingen konsekvenser direkte i drift En forventer å kunne ta en reduksjon av driftsbudsjettet med kroner uten større konsekvenser. Forklaring budsjettavvik: Anslag merforbruk ca 1 mill. Dagens aktivitetsnivå er for høyt i forhold til budsjettrammen Beskrivelse konsekvenser budsjettjustering: 8.3 Renter og avdrag Forklaring budsjettavvik: Ingen avvik pr dato Beskrivelse konsekvenser budsjettjustering: Selv om rentenivået er spådd å få en svak økning mot slutten av året, forventer en likevel en liten innsparing, anslått til ca 1,3 mill kr

7 Plan for barnehage -utbygging Del I generell del Førstegangsbehandling

8 Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon Telefaks E-post Internett Alle bilder er tatt i Gran kommunale barnehage av Bjørn Stuedal i Bildene er godkjent og har ikke direkte sammenheng med innholdet, men fungerer som illustrasjoner. GRAN KOMMUNE 2 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

9 1. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innholdsfortegnelse Oppdrag Bakgrunn Lovverk Politiske signaler og føringer Dagens barnehagetilbud kostnader - drift av kommunale barnehager Framtidig behov for barnehageplasser Kvalitet i barnehagene Ivaretakelse av berørte parter Vurdering av dagens barnehagelokaler Rådmannens prioriterte hovedalternativer i den videre utredingen...19 GRAN KOMMUNE 3 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

10 1.0 OPPDRAG Det er behov for en utvidelse av det kommunale barnehagetilbudet. Barnehagetilbudet gjennomgås og det utarbeides en utbyggingsplan (Vedtatt budsjett og økonomiplan). Definering av oppdraget Det skal lages en plan for videre utbygging av barnehageplasser i Gran kommune. Det gjøres i tillegg en utredning mht etablering av nye plasser i kommunal og/eller privat regi. I vurderingen vektlegges kommunes styringsbehov, behov for oppgradering av barnehagelokalene og økonomi. Sentrale temaer er: Lovverk og konsekvenser for kommunen Politisk føringer og lokale planer Dagens barnehagetilbud Behov for nye plasser Kvalitet i barnehagetilbudet Vurdering av dagen barnehagelokaler Det videre arbeidet fram mot 2. gangs behandling vil dreie seg om vurderinger rundt styringsbehov, analyse av behov for nye plasser, kommunal og/eller privat etablering av plasser og økonomi Mål for planen Plan for barnehageutbygging skal bidra til å: sikre et godt og mangfoldig barnehagetilbud sikre tilstrekkelig antall barnehageplasser sikre gode arbeidsforhold for de ansatte sikre helhetlig styring av sektoren mht robusthet i tjenesteleveringen og økonomi 2.0 BAKGRUNN Gran kommune har i løpet av 2012 gjennomført et trepartssamarbeid hvor målet har vært å redusere driftsutgiftene i kommunen, for å kunne gjøre nødvendige investeringer på ulike områder. På barnehageområdet har det blitt utredet ulike alternativer etter bestillinger fra trepartssamarbeidet. Det faktum at flere kommunale barnehager driver sin virksomhet i gamle og lite funksjonelle lokaler har vært fokusert mht både kvalitetsmessige og økonomiske vurderinger. I utredninger knyttet til barnehagestruktur har barnehagene Bjørklund, Moen og Leikvoll vært foreslått nedlagt og erstattet av en ny kommunal barnehage. Vurderinger rundt privat eller kommunal etablering i et økonomisk perspektiv har også vært et tema. I forbindelse med vedtatt budsjett og økonomiplan (des. 2012) ble det bestilt en utbyggingsplan for barnehageplasser i Gran kommune. I samme vedtak ble det pekt på behovet for etablering av flere kommunale plasser. Det blir i den videre utredningen tatt inn vurderinger knyttet til kommunal og/eller privat etablering. GRAN KOMMUNE 4 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

11 3.0 LOVVERK 3.1 Lovverk som regulerer etablering og drift av nye barnehager Etablering av barnehagelokaler krever godkjenning i henhold til gjeldende lovverk, som plan og bygningsloven, barnehageloven og forskrift om miljøretta helsevern mm. Det er likevel viktig å understreke at en slik godkjenning fra kommunen ikke innebærer rett til økonomisk tilskudd til drift av nye plasser. «Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke kommunale barnehager Nr.F » gir føringer mht tilsagn om tilskudd i forbindelse med privat etablering. I tillegg må kommunen ha behov for plassene, slik at nødvendig finansiering gjennom låneopptak i husbanken kan godkjennes. Husbanken ønsker ikke å finansiere nye barnehageplasser som fører til overkapasitet i kommunen. Etablering av nye barnehageplasser utover dagens nivå, forutsetter at kommunen øker rammene til drift av tjenesteområde barnehage uavhengig av om barnehagen er kommunal eller privat. Det er i dag flere private aktører som ønsker å etablere barnehage i kommunen, dette temaet kommer en tilbake til i del to i utredingen. 3.2 Lovfestet rett til barnehageplass Retten til barnehageplass er regulert i barnehagelovens 12 a. Rettigheten gjelder for søkere som har søkt innen fristen for hovedopptak 1. mars, fyller ett år innen utgangen av august samme år, og er bosatt i Gran kommune fra august. Retten til barnehageplass anses oppfylt når barnet har fått tilbud om barnehageplass fra august i den kommunen barnet er bosatt, selv om plassen ikke er i den barnehagen foreldrene har ønsket seg. Det er et godt samarbeid mellom de private barnehagene og kommunen. Det er likevel grunn til å påpeke at Gran kommune ikke styrer opptakskriterier eller opptakskretsen for de private barnehagene jf. Barnehageloven. Kommunen har dermed ikke kontroll over plassene selv om det gjennomføres et samordnet opptak. Derfor må bufferkapasiteten være i de kommunale barnehagene fordi lovverket ikke gir kommunen mulighet til å styre opptaket, og økonomisk kan det ikke forventes at private eiere tar dette ansvaret. I praksis ser vi at det i perioder har vært en del barn fra andre kommuner som har hatt plass i private barnehager i Gran. Samtidig har kommunes innbyggere uten lovfestet rett til barnehageplass stått uten tilbud til sine barn. 3.3 Minoritetsspråklige barn og barn med nedsatt funksjonsevne I hovedsak er det de kommunale barnehagene som gjennom opptakskriteriene prioriterer inn barn med minoritetsspråklig bakgrunn, selv om det også går minoritetsspråklige barn i private barnehager. Integrering og sosial utjevning er sentralt GRAN KOMMUNE 5 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

12 i barnehagens samfunnsmandat i følge Rammeplanen, og det er derfor viktig å sikre barnehageplass for barn i denne gruppen. Tilrettelegging mht barn med nedsatt funksjonsevne er kommunes ansvar jf. barnehageloven 13. Når det gjelder barn med omfattende funksjonsnedsettelser så erfarer vi noen ganger at universell utforming av lokaler ikke er godt nok for ivaretakelse av disse barna. Behov for spesialrom og ekstra areal for bruk og lagring av utstyr er nødvendig for å kunne gi et godt nok tilbud til barn/foresatte, og for å ivareta arbeidsforholdene til ansatte. Dette er behov som bør prioriteres i forbindelse med en eventuell utbygging av ny barnehage, både mht barn, foresatte og ansatte. 3.4 Prinsippene ved rammefinansiering og finansiering av private barnehager Det er bare de barnehagene som hadde godkjenning før som har rett på kommunalt tilskudd i følge 14 Barnehageloven. Fra ble Statens finansiering av kommunale og private barnehageplasser overført fra øremerkede tilskudd til ordinær rammeoverføring til kommunene. Alle kommuner som har kommunale barnehager, beregner hva en barnehageplass koster i sin kommune, for deretter å utbetale tilskudd pr heltidsplass til private barnehager, etter gjeldende forskrift. Tilskuddet deles i et driftstilskudd og et kapitaltilskudd. Driftstilskuddet tilsvarer det de kommunale barnehager bruker til drift (lønn, kjøp av varer og tjenester, kostander knyttet til lokaler mm). Minimumsforpliktelsen er i 2013 på 92,83 %, fra og med 2014/2015 skal private barnehager 100 % finansieres (statens lovnad). Kapitaltilskuddet kan beregnes av kommunen, eller nasjonal sats kan benyttes. I Gran har vi beregnet kostnadene selv og de ligger vesentlig lavere enn nasjonal sats, se tabell under. Dersom kapitalkostnadene i kommunen overstiger nasjonal sats, kan kommunen velge å benytte den nasjonale. Det betyr at det kan settes et «tak» på kapitalkostnadene. Dersom kommunen ikke har kommunale barnehageplasser skal det benyttes statlige satser. Full privatisering betyr at kommunen ikke styrer kostnadsnivået på barnehageområdet selv. De statlige satsene ligger i 2013 samlet sett, betydelig høyere enn Gran kommunes satser, se tabell under. Gran kommune har fastsatt tilskuddssatsene til private barnehager for 2013 slik: Barnehager Drift Kapital Totalt 100 % 92,83 % Nasjonal sats 100 % Ordinære barnehager, barn 0-2 år kr kr kr kr Kr Ordinære barnehager, barn 3-6 år kr kr kr kr Kr Familiebarnehager, barn 0-2 år kr kr kr kr kr Familiebarnehager, barn 3-6 år kr kr kr kr Kr GRAN KOMMUNE 6 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

13 4.0 POLITISKE SIGNALER OG FØRINGER 4.1 Sentrale politiske signaler I dag knyttes den lovfestet retten til barnehageplass seg til det årlige hovedopptaket (barnehageloven 12a). Politiske signaler tyder på at kommunene innen noen år vil få krav om to hovedopptak med lovfestet rett til barnehageplass. Dette vil kreve at kommunene har buffer mht antall plasser, slik at sektoren kan møte variasjonen i etterspørselen også i løpet av barnehageåret. Denne beredskapen er kommunes ansvar, og i dag er ikke Gran kommune i stand til å takle denne variasjonen i etterspørselen, fordi alle barnehageplassene fylles opp ved barnehageårets begynnelse dvs full kapasitets utnyttelse. Eksempelvis har kommunen barn på venteliste (barn u/ lovfestet rett til barnehageplass) som ønsker et barnehagetilbud fra januar Disse søkerne vil ikke få noe tilbud før august Lokale politiske føringer Gjeldende budsjett og økonomiplan Vedtatt budsjett og økonomiplan (des.2012) angir både en bestilling av og en føring for arbeidet med en plan for framtidig barnehagetilbud i Gran kommune. Under Status og utviklingstrekk for virksomhet 2.3. Barnehager står det bl.a.: «[ ] Behov for oppgradering, vedlikehold lokaler: De kommunale barnehagene driver sin virksomhet i hovedsak i eldre bygninger, som ikke er bygd til formålet. Det er ved tilsyn påpekt mangler og feil som må utbedres. Vedlikeholdsbehovet er stort, og i tillegg oppleves noen av bygningene som lite hensiktsmessig for barnehagedrift. Dette påvirker både kvaliteten og effektiviteten i driften. Det er svært nødvendig å prioritere ressurser til barnehagelokaler for å sikre kvaliteten på driften på kort og lang sikt. Det er behov for en utvidelse av det kommunale barnehagetilbudet. Barnehagetilbudet gjennomgås og det utarbeides en utbyggingsplan.» Under Mål for virksomheten er det angitt at kommunen skal utvide sitt barnehagetilbud i egen regi (min markering). Disse momentene er politiske føringer som ble tatt inn i budsjett og økonomiplanen, vedtatt i kommunestyret des » Politisk vedtatte mål fra barnehageplanen: ( , rullering ikke foretatt) 1) I Gran kommune skal alle barn få dekket sitt behov for barnehageplass innen 3 uker, primært i den barnehagen de ønsker mest. 2) Barnehagene skal ha funksjonelle lokaler og utearealer med god standard, som ivaretar barnehagedriften. Gran kommune har ikke nådd mål 1. mht. til tidsfristen på 3 uker og ønsket om at tilbudet skal gis i den barnehagen som er ønsket. I forhold til mål 2 oppfyller ikke de kommunale barnehagelokalene kravet til funksjonalitet og god standard med unntak av Marka barnehage. Dette er påpekt tidligere i mange sammenhenger. Derfor foreslås det nytt mål mht barnehagedekning, mens målet angående egnede lokaler endres. GRAN KOMMUNE 7 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

14 Kommuneplanens samfunnsdel «Med full barnehagedekning kan barnehagenes evne til å tilpasse seg de tilbudene foreldre etterspør bli viktigere enn beliggenhet. Kanskje kan arbeidsplass-nære barnehager for mange bli like viktige som bosteds-nære barnehager. For å tilby effektive tjenester av god kvalitet er det viktig å ha god dialog med innbyggerne og vilje til endringer for å møte nye utfordringer på en løsningsorientert måte. Viktige utfordringer for barnehagene er tilrettelegging for barn med spesielle behov, tilbud til minoritetsspråklige barn og et godt samarbeid med barnevernet. Fleksibilitet, brukerrettede tilbud, utvidede åpningstider og ferieåpne barnehager er tema som er behandlet i barnehageplanen.» Mål fra kommuneplanens samfunnsdel: vi vil ha full barnehagedekning ha et fleksibelt og variert barnehagetilbud av god kvalitet, som ivaretar både barn og foreldres behov, og er forankret i Lov om barnehager og Rammeplanen Mange av utfordringene som nevnt over er allerede løst, men fortsatt er det behov for barnehager som er spesielt tilrettelagt for barn med spesielle behov. Det betyr lokaler som er bygd til formålet og som har store nok arealer slik at hjelpemidler kan benyttes, oppbevares og lagres når det er behov for det. Dette er viktig for barn og foresatte, men også i forhold til arbeidsforholdene til ansatte. En slik tilrettelegging er kommunes ansvar i følge barnehageloven Forslag til nye mål i denne barnehageplanen 1) Gran kommune skal oppfylle den lovfestede retten til barnehageplass og gi tilbud om plass innen 3 måneder. Retten inntrer fra den måneden barnet har fylt 1 år. 2) Barnehagene skal ha lokaler tilrettelagt for barnehagedrift og utearealer som inspirerer til lek og fysisk aktivitet DAGENS BARNEHAGETILBUD Det er i dag 7 kommunale og 11 private barnehager i Gran kommune. Til sammen går 652 barn i barnehage i kommunen. Gran kommune skiller seg ut ved at mange småbarn (0-3 år)har plass i kommunale og private familiebarnehager. Tabellen under viser fordelingen av antall barn mellom kommunale og private barnehager. GRAN KOMMUNE 8 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

15 Status barnehagetilbudet i Gran Antall 2013 Antall barn Antall ordinære kommunale barnehager Antall kommunale familiebarnehager 1 av 8 avdelinger 48 Antall ordinære private barnehager Antall private familiebarnehager 4 37 To private barnehager legger ned driften fra høsten 2013 Oversikt barnehagene i Gran april 2013 Kommunale Kommunale ordinære barnehager familiebarnehager Marka barnehage Gran kommunale familiebarnehage Solheim barnehage Leikvoll barnehage Moen barnehage Bjørklund barnehage Bjoneroa barnehage Private Private ordinære barnehager familiebarnehager Trulserudenga barnehage Emsetrolla familiebarnehage Espira Romholt barnehage 1000meterskogen familiebarnehage Rakalauv barnehage Knærten familiebarnehage Røysum barnehage Braaumsenga familiebarnehage* Bergseng bondegårdsbarnehage Solsida barnebeite Gullfuglen barnehage* *legges ned fra august 2013 *legges ned fra august 2013 Kommunale barnehager i Gran varierer i størrelse fra den minste familiebarnehage enheten med 4 barn til Solheim barnehage med over 90 barn. Barnehagene har ulike satsingsområder fra språk og kulturelt mangfold til friluftsliv og fysisk aktivitet. De kommunale barnehagene dekker barnehagetilbudet i flere av grendene i kommunen. De private barnehagene varierer også i størrelse fra de minste enhetene med 8 barn til den største barnehagen med over 90 barn. Barnehagene har ulike fokusområder fra natur, miljø, kreativitet og kunst. Det er et godt samarbeid mellom de private barnehagene og kommunen, og det gjennomføres månedlige møter hvor alle barnehagene i kommunen er invitert til å delta. Det samarbeides systematisk om kompetanse og private barnehager er invitert til kurs og planleggingsdager i regi av kommunen. Nye private aktører Det er mange nye private aktører som har tatt kontakt med kommunen og som er interessert å bygge barnehage. Alle aktører som har henvendt seg til kommunen har fått den samme tilbakemelding om at det ikke blir tatt stilling til etablering av private barnehager før kommunestyret har tatt en beslutning mht barnehagestruktur og samvirke mellom kommunale og private tjenestetilbydere. Dersom kommunen velger en privat utbygging bør det skje etter prinsippene i forvaltningsloven mht likbehandling, saklighet og for øvrig i samsvar med god forvaltningsskikk. Temaet blir ivaretatt i del to av utredningen. GRAN KOMMUNE 9 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

16 6.0. KOSTNADER - DRIFT AV BARNEHAGER I løpet av de siste årene har de kommunale barnehagene blitt mer kostnadseffektive. Årsaken er økt fokus på økonomistyring og flere barn i kommunale barnehager. I tillegg er det brukt lite penger på vedlikehold, i påvente av en avklaring rundt videre drift og barnehagestruktur. Gran kommune har også mange barn med tilbud i kommunale og private familiebarnehager, som er en billigere driftsform. Det må likevel påpekes at kommunen kan drifte de ordinære kommunale barnehagene mer kostnadseffektivt, dersom det etableres større enheter i funksjonelle lokaler. Dette underbygges av analysen Agenda gjennomførte Gran kommune i Tilskuddssatsene i Gran for 2013 ligger under nasjonal tilskuddssats, se side 6. Det medfører at de kommunale barnehagene holder det totale kostnadsnivået for kommunen på et rimelig nivå. KOSTRA -tall (2012, se tabell under) underbygger dette f.eks.: Netto driftsutgifter for barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, viser også at barnehagesektoren i Gran får prosentvis mindre av den «kommunale kaka» enn det som er tilfelle i en del andre sammenlignbare kommuner. Mer kostnadseffektiv drift i de ordinære kommunale barnehagene gir mindre tilskudd til de ordinære private og motsatt dersom de kommunale blir dyrere. Etterslep på vedlikehold og lite funksjonelle lokaler i kommunale barnehager vil i løpet av de nærmeste årene føre til en kostnadsøkning i sektoren totalt, dersom det ikke gjøres endringer. Utfordringen blir derfor finne hensiktsmessige driftsformer som hindrer denne utviklingen. Men det må likevel understrekes at god pedagogisk kvalitet, funksjonelle lokaler og derav gode arbeidsforhold for ansatte er like viktig som det økonomiske perspektivet. Gran kommune bør også ha et fokus på de økonomiske betingelsene til private barnehager. Kommunen har flere private ordinære barnehager som vil være sårbare dersom tilskuddet reduseres betydelig. Dette er et viktig perspektiv å ha i denne prosessen, fordi nedleggelse vil være konsekvensen dersom betingelsene blir for dårlige. Dette er negativt fordi gode barnehager kan bli lagt ned. Og fordi Gran kommune da må skaffe erstatnings plasser på relativt kort tid, noe som er krevende både økonomisk og i forhold til kvalitet. Imidlertid må det påpekes at private barnehager skal 100 % finansieres fra 2014/15 (statens lovnad), og denne opptrappingen vil motvirke den økonomiske effekten den enkelte private barnehage får dersom kommune effektiviserer egen drift. Dersom kommunen velger ytterligere privatisering av nye plasser, så bør det sees på muligheten for å gi etablerte private barnehager mulighet til å utvide driften før nye aktører inviteres inn i markedet. Dette vil bidra til en mer robust økonomi for de private aktørene som allerede driver god barnehage i kommunen. Endringer i økonomien knyttet til ordinære kommunale barnehager berører ikke private familiebarnehager. Derfor er familiebarnehagene lite omtalt på dette området. GRAN KOMMUNE 10 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

17 Kostra-tall *ureviderte KOSTRA-tall for 2012 Gran 2012 Gruppe (10) 2012 Landet u/oslo 2012 Jevnaker Lunner Ureviderte nøkkeltall pr Prioritering Netto driftsutgifter barnehagesektoren i % av kommunens totale netto driftsutgifter 10,7 13,3 14,7 13,6 14,3 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Kommunens barnehagetilbud og sårbarhet i tjenesteleveringen Som påpekt i vedtatt budsjett og økonomiplan (des.2012) er det en relativt stor sårbarhet i tjenesteproduksjonen på barnehageområdet. Dette har vist seg i 2013 hvor to mindre private barnehager (eneeiere) har lagt ned driften. Store deler av småbarnsplassene både i privat og kommunale regi er i familiebarnehagene, hvor sykdom og familiemessige forhold kan føre til nedleggelse på kort varsel. I tillegg viser avvik gitt i tilsyn fra 2012 at lokalene det drives barnehage i har en del mangler. Dette gjelder både kommunalt og i privat regi, se vedlegg. Dersom omkostningene blir for store, kan dette føre til flere nedleggelser i privat sektor. Noe som vil kreve at kommunen skaffer erstatningsplasser på relativt kort tid. Dette er både krevende for kommunen å håndtere mht kvalitet i tjenesten og med tanke på kostnader. Dette er forhold som taler for oppgradering av barnehagelokaler og nybygg, slik at en sikrer kvalitet og kontinuitet i driften på barnehageområdet. 7.0 FRAMTIDIG BEHOV FOR BARNEHAGEPLASSER Prognose for barnetall i Gran (tall fra SSB) GRAN KOMMUNE 11 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

18 Figuren viser prognose for etterspørsel med følgende forutsetninger: lav befolkningsvekst stabil dekningsgrad gjennomsnittlig oppholdstid øker til 95 % i planperioden (alternativ LLML: lav nasjonal vekst, dvs lav innvandring, lav fertilitet, lite flytting) Med bakgrunn i fødselstall for 2012 som er lavere enn forventet, har en valgt en forutsetning som baserer seg på moderat befolkningsvekst. I tillegg er prognosen basert på at kommunen har en stabil dekningsgrad, men at flere vil velge lengre oppholdstid for sine barn. Noe som har vært en trend over flere år. Med bakgrunn i disse forutsetningene vil Gran kommune i løpet av en femårsperiode ha behov for om lag 60 nye enheter. I praksis betyr dette at kommunen i tillegg til de plassene vi har i drift for kommende barnehageår (2013/2014), trenger en tre avdelings barnehage i tillegg. Mal for utregning av enheter Nye barnehager godkjennes med et antall enheter ut fra leke - og oppholdsarealet barnehagen er godkjent for. Et barn under 3 år i fulltidsplass utgjør 2 enheter, og et barn over 3 år i fulltidsplass utgjør 1 enhet. Barn Alder Enheter Arealkrav (m2) fulltidsplass , ,0 Gran kommune har siden den lovfestede retten til barnehageplass ble innført i 2009 også gitt plass til en del barn uten rett. Dette er barn som fyller året etter 31.8., men som ønsker et barnehagetilbud. For kommende barnehageår er det færre som har fått plass av denne gruppen barn, fordi kommunen fylt opp plassene i alle sine barnehager med barn som har lovfestet rett. Gran kommune må ta stilling til hvor mange barn uten lovfestet rett til plass som skal få barnehageplass. Kommunen får ikke dekket utgiftene til disse plassene i rammetilskuddet, og derfor er disse plassene dyre og drifte for kommunen. Det er kun barn med lovfestet rett som er med i grunnlaget for tildelingen av rammetilskuddet til Gran kommune. Gran kommunes lokale mål mht til barnehagedekning er krevende å innfri som før nevnt. Våre innbyggere har forventinger om barnehageplass også for barn som ikke har lovfestet rett til plass. Dette betyr at kommunen må definere mål på dette området og kostnadsberegne tiltaket. GRAN KOMMUNE 12 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

19 8.0 KVALITET I BARNEHAGENE 8.1 FORSKNING Det er noe forskning knyttet til kvalitet i barnehagen og størrelsen på barnehagen, og på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har International Research Institute of Stavanger AS (IRIS) gjort en studie knyttet til dette. I utredingen ble det fokusert på strukturell kvalitet dvs. faktorer som ansattes utdanningsnivå, oppfylling av pedagognormen, areal per barn, størrelse på barnegruppene, pedagogiske lederes tilstedeværelse i barnegruppene og antall barn den enkelte voksne forholder seg til i løpet av dagen. På disse indikatorene scoret de mellomstore barnehagene best, det vil si barnehager med om lag 60 barn. I praksis vil en barnehage ut fra anbefalingen over være noe større enn det Marka barnehage (45 barn) er i dag. Det er grunn til å påpeke at mange av de store barnehagene som var med i undersøkelsen var baseorganisert. Dette er en ny organiseringsform som bla innebærer større grupper og ikke avdelingsorganisering som har vært mest vanlig til nå. Det har vært rapportert om mange «barnesykdommer» knyttet til denne organiseringsmåten. Men det må likevel påpekes at det tar tid før nye organiseringsformer fungerer. 8.2 Erfaringer fra andre kommuner Trondheim kommune oppnådde full barnehagedekning i Kommunen har bygget en rekke nye barnehager de senere år, og har gjort seg mange erfaringer rundt de ulike løsningene. Trondheim kommune har i samarbeid med ulike fagmiljøer, bl.a. SINTEF, utarbeidet et funksjons- og arealprogram som skal bidra til at det bygges både estetiske og funksjonelle bygningsanlegg og skapes tilpasningsdyktige lokaler. Etter evaluering av barnehager som ble bygget i , har Trondheim eiendom kommet frem til at et arealprogram med inntil 72 barn er en størrelse som kommunen ser som lønnsom, både arealmessig og driftsmessig (tilsvarer arealstørrelsen til en tradisjonell fireavdelings barnehage). GRAN KOMMUNE 13 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

20 8.3 Lokale erfaringer Barnehagene i Gran er i hovedsak organisert med avdelinger uavhengig av barnehagens størrelse. Styrere i private og kommunale barnehager gir tilbakemelding på at foresatte påpeker fordelen med avdelingsorganiseringen, og særlig dette med egne småbarngrupper. Det er prøvd ut i mindre skala andre organiseringsformer i våre barnehager, men det kan se ut til at en faller tilbake til avdelingsorganiseringen. Årsaken til dette kan også være at barnehagelokalene innbyr til mer tradisjonell drift. Dette er signaler som er viktig å ta hensyn til i planleggingen av nye barnehager. Trolig er avdelingsorganiseringen viktigere enn størrelsen på barnehagen, mht. foresattes og barn mulighet til å få oversikt og tilhørighet. Det anbefales at avdelingsorganisering vurderes ved framtidig utbygging. St. melding 24, «Framtidens barnehage» gir signaler mht barn rett til å tilhøre en barnegruppe og barnegruppas størrelse. 8.4 Tilbakemelding fra medarbeiderne og foresatte Kvaliteten i barnehagene avhenger også av de ansattes arbeidsforhold og opplevelsen av de fysiske rammebetingelsene for driften. Medarbeiderundersøkelser fra 2011 på barnehageområdet viser at de ansatte jevnt over er fornøyde og det er relativt høy score på mange områder. Et av unntakene er fornøydhet knyttet til de fysiske arbeidsforholdene. På dette området har det over tid vært negative tilbakemeldinger fra ansatte. Under punktet fysiske forhold på arbeidsplassen ble ansatte spurt om fornøydhet knyttet til standarden på arbeidslokalene. Resultatskalaen går fra 1-6, hvor 6 er topp score. Dårligst resultat hadde Bjørklund barnehage med score på 2,5 deretter fulgte Leikvoll med 2,9, Moen med 3,0, Solheim hadde en score på 3,2 og Bjoneroa en score på 4,0. Beste resultat hadde Marka barnehage med 4,9. I forhold til ivaretakelse av våre ansatte er dette et område som må prioriteres. Det at lokalene er lite egnet for barnehagedrift gjør at personalet bruker lengre tid på praktiske oppgaver, som igjen kan føre til mindre tid sammen med barna. Arbeidsmiljøloven De ansatte sine miljøkrav er ivaretatt gjennom Arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljølovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir " full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger" samt å bidra til et "inkluderende arbeidsliv" ( 1-1). Arbeidstilsynet fører tilsyn med at loven etterfølges. Det er ikke ført tilsyn i kommunale barnehager etter denne loven. Foresatte har også påpekt behovet for bedre vedlikehold og tilrettelegging av noen av våre kommunale barnehager. Dette gjelder både tilrettelegging mht barn med funksjonshemminger og i forhold til generelt vedlikehold og barnehagene. Dette er viktig innspill mht kvalitet på barnehageområdet. «Barnas arbeidsmiljølov» «Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v»., trådte i kraft og blir ofte kalt for barnas arbeidsmiljølov. Forskriften inneholder krav til det fysiske og sosiale miljøet, og stiller krav til bl.a ansvarsforhold, internkontroll, plikt til opplysning og informasjon, tilsyn, sanksjoner og klage. Formålet med forskriften er å bidra til at GRAN KOMMUNE 14 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

21 miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Forskriften forutsetter at den enkelte barnehage skal godkjennes. Det er kommuneoverlegen som er godkjenningsmyndighet. I Gran kommune er foreløpig kun tre barnehager godkjent. Dette viser noen av utfordringene kommunale og private barnehager har på dette området. 8.5 Pedagogisk bemanning og rekruttering I 1 i forskrift om pedagogisk bemanning står det: «Det skal være minimum én pedagogisk leder per barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer. I barnehager der barna har kortere oppholdstid per dag, kan barnetallet økes noe per pedagogisk leder.» Pedagognormen i barnehageloven ble presisert i 2011 og det førte til en innskjerping av praksis mht beregning av behovet for førskolelærere. Bakgrunnen var at det hadde utviklet seg en praksis hvor pedagogtettheten ble beregnet etter antall plasser og ikke etter antall barn. I praksis betyr dette at delte plasser fører til økt pedagogbehov i barnehagene. Pedagognormen beregnes for hele barnehagen (på huset), og det fører til at de mindre barnehagene har mindre fleksibilitet, og er mer sårbare mht oppfyllelsen av pedagogormen. På sikt vil en styrking av pedagogtettheten føre til styrking av det barnehagefaglige innholdet. Økonomisk gir dette høyere kostnader, hvor de minste barnehagene er mest utsatt. Dette erfarer både kommunen og private eiere i dag. I inneværende barnehageår har Gran kommune innvilget dispensasjon fra utdanningskravet som førskolelærer for over13 årsverk tilsammen i kommunale og private barnehager. Det er mangel på førskolelærere i Gran som i landet forøvrig, dette er utfordrende mht kvaliteten i barnehagene. Det viser seg at det er lettere å rekruttere pedagoger til de større barnehagene, og her ser vi samme trenden som i skolene. Mange førskolelærerne ønsker et fagmiljø, og det får de i større grad i de store barnehagene. 9.0 IVARETAKELSE AV BERØRTE PARTER 9.1 Ivaretakelse av foresatte Dersom en gjør endringer i dagens barnehager, er det kommunes plikt at berørte parter får informasjon og mulighet til medvirkning. Foresatte er sikret retten til barnehageplass i kommunen gjennom barnehageloven 12 a, som før nevnt. I forbindelse med en eventuell strukturendring og nedleggelse av barnehager og opprettelse av nye, bør det tas hensyn til brukerne ved at endringer blir gjort i forbindelse med oppstart av nytt barnehageår. Dette gir foresatte mulighet til selv GRAN KOMMUNE 15 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

22 å velge nytt barnehagetilbud for sine barn, og de vil ha rett til plass og fortrinn i søkeprosessen fordi de allerede har en barnehageplass i kommunen. 9.2 Ivaretakelse av personale Dersom kommunen velger å endre barnehagestrukturen, må det gjennomføres en prosess mht personalet i de berørte barnehagene. Det vil være naturlig å åpne en ny barnehage i forbindelse med oppstart av nytt barnehageår. Personalet vil få mulighet til å delta i søkeprosessen til stillinger i barnehagene kommunalt, dersom de ikke ønsker å jobbe i den nye barnehagen. Dersom kommunen velger å privatisere i stedet for å bygge selv, så er det nødvendig med en prosess både mht personalet og i forhold til den private aktøren, dersom virksomhetsoverdragelse er aktuelt VURDERING AV DAGENS BARNEHAGELOKALER Strukturdebatten i Gran på barnehageområdet er som tidligere nevnt motivert av både økonomi og av at flere av de kommunale barnehagebyggene er gamle, slitte og lite funksjonelle for barnehagedrift. Det er negativt både mht kvalitet og økonomi. To av barnehagene (Moen og Leikvoll) drives i leide lokaler og det er ugunstig å pådra seg utgifter i lokaler som kommunen ikke eier selv. Med unntak av Marka barnehage, viser tilsyn fra 2012 at dagens kommunale barnehagelokaler ikke er gode nok mht framtidig barnehagedrift. Det er behov for en prioritering og langsiktig satsing mht framtidig barnehagedrift i kommunal regi. Videre følger en oppsummering av tilstanden i barnehagene vurdert av barnehageleder hvor styrer også har gitt innspill. Bjørklund (en -avdelings barnehage) Barnehagen ligger i andre etasje på Bjørklund skole. Bygget er relativt nytt (1988), bruksarealet er på ca. 95 m2 tilsvarende 1 avd. barnehage. Bygget har ventilasjon og universell utforming. Personalet opplever det som lite hensiktsmessig med lokaler i 2. etasje for barn i 1-3 års alderen. Styrer/rektor opplever at dagens drift er krevende mht brannsikkerhet. Det er ytret GRAN KOMMUNE 16 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

23 ønske om å flytte barnehagelokalene ned i 1. etasje. Dette vil kreve ombygging av lokalene. Det er store og gode utearealer i barnehagen, men utelekeplassen har behov for oppgradering og ny inngjerding. Leikvoll (to- avdelings barnehage) Barnehagen drives i et gammelt to etasjes skolebygg fra 1890 årene og lokalene leies av Leikvoll vel. Lokalene har ikke ventilasjon og heller ikke universell utforming. Det er påpekt behov mht. etterisolering, kjøkkenfasiliteter, behov for påbygg (ny gang) med HC-toalett og vognplasser. Det er behov for å skaffe barnehagen ny vannkilde. Personalet opplever at lokalene ikke er effektive mht daglige gjøremål. Kommunen ivaretar vedlikehold som vedrører driften og oppfølging av tilsyn/pålegg. Barnehagen har gode og store utearealer. Moen (to- avdelings barnehage) Barnehagen drives i Moen sportsklubb sine lokaler som er fra 1980 årene. Lokalene har ventilasjon men ikke universell utforming. Det er utfordringer knyttet til støy, særlig i gymsalen. Lokalene oppleves som tungvinte mht daglig drift og det brukes mye tid på å finne gode løsninger på praktiske gjøremål. Lokalene oppleves som lite hensiktsmessig i forhold til barnehagedrift i et framtidsperspektiv. Barnehagen har gode uteområder og fasiliteter for fysisk aktivitet. Solheim (fem-avdelings barnehage) Barnehagen drives i et gammelt to etasjes skolebygg fra Barnehagen har en uteavdeling med 14 enheter. Deler av lokalene i kjelleren er innredet til garderobe for uteavdelingen. Barnehagen har nytt tak, relativt nytt ventilasjonsanlegg og det er montert sprinkleranlegg. Det er investert i nytt gjerde på utelekeplassen og noen nye lekeapparater. En avdeling er delvis lagt til rette for barn med nedsatt funksjonsevne. Lokalene er slitt og det er behov for oppgradering, kjøkkenet blir prioritert våren Parkeringsplassen blir også utbedret i 2013 (trafikksikkerhetsmidler), og i investeringsplanen for 2014 er det satt av midler til ny parkeringsplass. I tillegg må «Brakka» rives og erstattes av noe nytt. Barnehagen har gode uteområder og bruker skogsområdet bak barnehagen daglig. Marka (tre-avdelings barnehage) Marka Barnehagen er bygd i 1991, til formålet, er universelt utformet og er godkjent etter forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler. Barnehagen ble miljøsertifisert i 2012 og er bygningsmessig den beste GRAN KOMMUNE 17 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

24 kommunale barnehagen. Lekeplassen skal utbedres i 2013 og det skal bygges et vognskjul for å frigjøre areal inne i barnehagen. Bjoneroa(en-avdelings barnehage) Bjoneroa barnehage driftes i et ombygd bolighus (tidligere lærerbolig). Barnehagen ble fulltidsbarnehage i Lokalene er fra slutten av1960 tallet og det ble gjort noen endringer i forbindelse med at lokalene skulle tas i bruk som barnehage i 2003/4. Det er gjort noen mindre endringer de seinere år, for å øke leke og oppholdsarealet og funksjonaliteten for barn og ansatte. De er fortsatt behov for vedlikehold framover. Det er i tilsyn påpekt behov for bedre planløsning, for å bedre garderobeforholdene og renholdet i barnehagen. Det er også påpekt behov for skjermet soveplass ute for barn som sover i vogn. Barnehagen har gode uteområder i nærmiljøet, men har behov for oppgradering av utelekeplassen. Gran kommunale familiebarnehage Plassene driftes i private hjem i hovedsak, hvor assistenten er kommunalt ansatt. Derfor vurderes ikke tilstanden på lokalene i denne sammenhengen. Tilsyn på barnehagelokaler 2012/2013 Viser også til vedlagt rapport fra Gjøvikregionen helse og miljøtilsyn IKS som har ført tilsyn etter Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler i løpet av 2012, se vedlegg 1. Hvor det påpekes avvik i kommunale barnehager som er kostnadskrevende: «Dette gjelder for eksempel pålegg om at inneklimaet må forbedres slik at barnehagen til enhver tid har tilfredsstillende inneklima med hensyn på CO 2 -verdier, temperaturer og relativ fuktighet innenfor anbefalte normer. Andre kostnadskrevende tiltak er blant annet knyttet til høye radonnivåer, trafikkfarlige parkeringsplasser/innkjørselsveier, akustikk-problematikk, uhensiktsmessige planløsninger etc.» Vurdering av lokalene av eksterne fagfolk. SG arkitektur har på oppdrag fra Gran kommune vurdert noen av de kommunale barnehagelokaler mht egnethet for barnehagedrift i et framtidsperspektiv. Se vedlegg 2. «Alle barnehagene er befart. Byggene er til dels av eldre dato. Barnehagelokalene på Moen og Leikvoll er tilpasset en eksisterende bygningsmasse ut fra de muligheter som var tilgjengelige. Det er gjort bygningsmessige tilpassinger gjennom tiden for å avhjelpe de mest presserende behov. I påfølgende notat har vi forsøkt å påpeke utfordringer som går på funksjon, sikkerhet, (spesielt brann) akustikk og funksjon / brukbarhet. Momentene er holdt på et overordnet nivå, og indikerer lokalenes egnethet for dagens bruk». Resultatene underbygger tidligere påpekning av mangler og utfordringer knyttet til videre drift i disse begningene. Det er også laget et overslag mht til kostander på de mest nødvendige tiltakene. GRAN KOMMUNE 18 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

25 FORELØPIG HAR RÅDMANNEN FORMULERT FØLGENDE HOVED- ALTERNATIVER I DEN VIDERE UTREDNINGEN AV SAKEN Alternativ 1) Videre drift i dagens lokaler og med dagens barnehagestruktur Forutsetninger: Dagens lokaler oppgraderes slik at de blir funksjonelle mht barnehagedrift og tilfredsstiller lovkrav som allerede påpekt. I utredningen sees det også på muligheten for å dekke det framtidige behovet for nye plasser i tillegg. Alternativ 2) Gran kommune bygger en ny stor kommunal barnehage. Forutsetninger: Dagens barnehagestruktur endres, barnehagene Moen, Leikvoll og Bjørklund legges ned. Plassene erstattes i en ny stor kommunal barnehage. I utredningen sees det også på muligheten for å dekke det framtidige behovet for nye plasser i tillegg. Alternativ 3) Legge ned de tre nevnte kommunale barnehagene og erstatte plassene i privat sektor. Forutsetning: Privatisering av dagens kommunale plasser i nevnte barnehager og ytterligere privatisering ved at behovet for nye plasser også dekkes av private aktører. Alternativ 4) Kombinasjon av alternativ 2 og 3. Forutsetninger: Det sees på muligheten for å bygge ny kommunale barnehage, men at ytterligere behov dekkes i privat sektor. Enten ved at etablerte private barnehager utvider driften eller ved at nye aktører etablerer plasser. Følgende forutsetninger blir lagt til grunn for det videre arbeidet: Det er behov for en utvidelse av det kommunale barnehagetilbudet. Barnehagetilbudet gjennomgås og det utarbeides en utbyggingsplan (Oppdraget er gitt i vedtatt budsjett og økonomiplan for perioden). 100 % finansiering av private barnehager fra 2014/2015 Kommunen benytter nasjonal tilskuddssats for kapital fra og med 2015, for finansiering av private barnehager. I arbeidet med planen er det brukt ideer og eksempler fra Gjøvik og Bergen kommuner sine utbyggingsplaner. GRAN KOMMUNE 19 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

26 Hovedtrekk ved utfordringsbildet ved eksisterende barnehager i Gran, vurdert mht. forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Beskrivelse av GHMT: Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS (GHMT) er et interkommunalt selskap som utfører samfunnsmedisinske og teknisk hygieniske oppgaver i Gjøvik, Østre og Vestre Toten, Nordre og Søndre Land og Gran. Selskapet er underlagt lokal politisk styring og utfører tilsyn og forvaltningsoppgaver i forbindelse med forebyggende helsearbeid etter folkehelseloven med forskrifter, smittevernloven, tobakksskadeloven og strålevernloven. Det faglige ansvaret ligger hos kommuneoverlegen i den enkelte deltakerkommunen. De har alle delegert myndighet fra kommunestyret i tillegg til den myndighet som er gitt direkte gjennom lovverket. Det avholdes regelmessige møter mellom kommuneoverlegene og ingeniørene/rådgiverne ved GHMT. Her planlegges og koordineres arbeidet til de ansatte i GHMT og enkeltsaker drøftes. Miljørettet helsevern i Gran kommune: Gran kommune ble formelt med i det interkommunale selskapet den med en overgangsordning i Kommunen er pålagt å føre tilsyn ut fra forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. for å ivareta barnas arbeidsmiljø. Formålet med forskriften er å bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse og hindrer sykdom og skade. Godkjenningskravet for skoler og barnehager ble innført i 1995 med krav om at virksomheter som omfattes av forskriften, skal godkjennes. Skoler og barnehager er virksomheter der barn oppholder seg over lengre perioder. Godkjenningsordningen er et sentralt virkemiddel for å sikre barnas arbeidsmiljø. I Gran kommune startet vårt arbeide med vurdering av godkjenning av barnehagene i Godkjenningsordningen: Godkjenningsprosessen foregår ved at barnehagen sender inn et søknadsskjema. Videre gjennomføres det en befaring der det foretas intervju med styrer, tilsyn med inne- og uteområder og ulike målinger (inneklima, belysning etc). Det utarbeides rapport fra tilsynet som sendes til barnehagen. Kopi av rapporten sendes til kommuneoverlege og barnehageleder i kommunen. Ved de kommunale barnehagene sendes også kopi til eiendomssjefen. Barnehagen får en rimelig frist til å gi tilbakemelding på rapporten, i forhold til hvilke tiltak som skal gjennomførers for å etterleve forskriften. Evt. utarbeide en framdriftsplan dersom kostnadskrevende tiltak må gjennomføres. GHMT vil komme med en kort redegjørelse av hovedtrekk ved utfordringsbildet ved eksisterende barnehager: Krevende avvik å rette opp: Det er funnet flest avvik etter forskriften i barnehager med eldre bygningsmasse og/eller bygninger som opprinnelig var tiltenkt et annet bruksformål enn barnehage. Disse barnehagene er i hovedsak kommunale. Noen av påleggene som er gitt disse barnehagene, er kostnadskrevende. Eier/leder av barnehager som har fått omfattende pålegg må utarbeide en framdriftsplan med beskrivelse av hvilke tiltak som skal iverksettes. Dette gjelder for eksempel pålegg om at inneklimaet må forbedres slik at barnehagen til enhver tid har tilfredsstillende inneklima med hensyn på CO 2 -verdier, temperaturer og relativ fuktighet innenfor anbefalte normer. Andre kostnadskrevende tiltak er blant annet knyttet til høye radonnivåer, trafikkfarlige parkeringsplasser/innkjørselsveier, akustikkproblematikk, uhensiktsmessige planløsninger etc.

Plan for barnehage -utbygging 2013-2020. Del I generell del Førstegangsbehandling

Plan for barnehage -utbygging 2013-2020. Del I generell del Førstegangsbehandling Plan for barnehage -utbygging 2013-2020 Del I generell del Førstegangsbehandling Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 Telefaks 61 33 85 74 E-post postmottak@gran.kommune.no

Detaljer

Plan for barnehage -utbygging 2013-2020. Del I generell del Førstegangsbehandling

Plan for barnehage -utbygging 2013-2020. Del I generell del Førstegangsbehandling Plan for barnehage -utbygging 2013-2020 Del I generell del Førstegangsbehandling Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 Telefaks 61 33 85 74 E-post postmottak@gran.kommune.no

Detaljer

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger Arkivsak. Nr.: 2014/454-4 Saksbehandler: Arnfinn Tangstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 49/14 16.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.06.2014 Sandvollan barnehage

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2016/437-10 Saksbehandler: Laila Vikan Skjevik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 07.03.2016 Formannskapet 10.03.2016 Kommunestyret 16.03.2016

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Vedlegg: Søknad av 15.12.2012 fra foreldre i Rognsund om opprettelse av barnehagetilbud i området.

SAKSFREMLEGG. Vedlegg: Søknad av 15.12.2012 fra foreldre i Rognsund om opprettelse av barnehagetilbud i området. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/267-3 Arkiv: A10 Sakbeh.: Kariann Hætta Sakstittel: BARNEHAGETILBUD I KVALFJORD Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Søknad av

Detaljer

KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR

KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR Arbeidsutkast 1. til komite 1 Dato: 03.12.14 1. Bakgrunn og forutsetninger I forbindelse med kommunestyrets behandling av strategiplan 2014-2015

Detaljer

Barnehagestruktur Selbu kommune

Barnehagestruktur Selbu kommune Barnehagestruktur Selbu kommune Framtidig barnehagestruktur som ivaretar framtidige behov Etter siste behandling i kommunestyret den 16.06.2014, hvor det ble vedtatt å bygge 6 avdelinger ved den nye barnehagen

Detaljer

KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET. Utredning av tema 1: BARNEHAGE

KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET. Utredning av tema 1: BARNEHAGE Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET Utredning av tema 1: BARNEHAGE Mulige konsekvenser for barnehagene av en eventuell sammenslutning av Gausdal, Lillehammer og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager i Stavanger kommune

Vedtekter for kommunale barnehager i Stavanger kommune Vedtekter for kommunale barnehager i Stavanger kommune Disse vedtektene gjelder alle barnehager som eies av Stavanger kommune. I vedtektene finner dere generelle bestemmelser om driften av barnehagene

Detaljer

V E D T E K T E R FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I ØSTRE TOTEN. Vedtektene gjelder for barnehager som eies og drives av Østre Toten kommune.

V E D T E K T E R FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I ØSTRE TOTEN. Vedtektene gjelder for barnehager som eies og drives av Østre Toten kommune. 1 1 1. EIERFORHOLD V E D T E K T E R FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I ØSTRE TOTEN Vedtektene gjelder for barnehager som eies og drives av Østre Toten kommune. 2. LOVER OG VEDTEKTER Barnehagene drives i samsvar

Detaljer

V E D T E K T E R FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I ØSTRE TOTEN. Vedtektene gjelder for barnehager som eies og drives av Østre Toten kommune:

V E D T E K T E R FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I ØSTRE TOTEN. Vedtektene gjelder for barnehager som eies og drives av Østre Toten kommune: 1 V E D T E K T E R FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I ØSTRE TOTEN 1. NAVN OG EIERFORHOLD Vedtektene gjelder for barnehager som eies og drives av Østre Toten kommune: 2. LOVER OG VEDTEKTER Barnehagene drives i

Detaljer

V E D T E K T E R FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I ØSTRE TOTEN. Vedtektene gjelder for barnehager som eies og drives av Østre Toten kommune.

V E D T E K T E R FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I ØSTRE TOTEN. Vedtektene gjelder for barnehager som eies og drives av Østre Toten kommune. 1 V E D T E K T E R FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I ØSTRE TOTEN 1. EIERFORHOLD Vedtektene gjelder for barnehager som eies og drives av Østre Toten kommune. 2. LOVER OG VEDTEKTER Barnehagene drives i samsvar

Detaljer

Tilsynsrapport Barnehage

Tilsynsrapport Barnehage -Nearegionen- Tilsynsrapport Barnehage Bakgrunn: Lov 17.juni 2005 nr 64 om barnehager (barnehageloven) bestemmer at kommunen skal gi veiledning, samt påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/267-1 Arkiv: A10 Sakbeh.: Tor Fredriksen Sakstittel: SØKNAD OM BARNEHAGETILBUD I ROGNSUND

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/267-1 Arkiv: A10 Sakbeh.: Tor Fredriksen Sakstittel: SØKNAD OM BARNEHAGETILBUD I ROGNSUND SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/267-1 Arkiv: A10 Sakbeh.: Tor Fredriksen Sakstittel: SØKNAD OM BARNEHAGETILBUD I ROGNSUND Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/ A10 Grete Oshaug

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/ A10 Grete Oshaug SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/500 614 A10 Grete Oshaug UTBYGGING AV BARNEHAGER RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Det iverksettes ikke tiltak med sikte på varig drift i Løkkeveien barnehage.

Detaljer

Vedtekter. for barnehagene i Rennebu. Vedtatt av kommunestyret 13. desember 2007

Vedtekter. for barnehagene i Rennebu. Vedtatt av kommunestyret 13. desember 2007 1 Vedtekter for barnehagene i Rennebu Vedtatt av kommunestyret 13. desember 2007 2 1. Barnehagens formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i

Detaljer

Høring - NOU 2012: 1 "Til barnas beste" - Ny lovgivning for barnehagene. Saksordfører: Jan Åge Størseth

Høring - NOU 2012: 1 Til barnas beste - Ny lovgivning for barnehagene. Saksordfører: Jan Åge Størseth ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Nina Sollie Saksmappe: 2012/1486-6994/2012 Arkiv: A10 Høring - NOU 2012: 1 "Til barnas beste" - Ny lovgivning for barnehagene. Saksordfører: Jan Åge Størseth Utvalgssaksnr

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

VEDTEKTER FOR OPPDAL KOMMUNALE BARNEHAGER.

VEDTEKTER FOR OPPDAL KOMMUNALE BARNEHAGER. VEDTEKTER FOR OPPDAL KOMMUNALE BARNEHAGER. Barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foresattes forhold til barnehagen. Eierforhold Oppdal

Detaljer

Eidsvoll kommune. VEILEDER ved

Eidsvoll kommune. VEILEDER ved Eidsvoll kommune Kommunen som godkjenningsmyndighet Jf. barnehageloven 10 VEILEDER ved godkjenning av barnehager i Eidsvoll kommune Vedtatt i Hovedutvalg for skoler og barnehager 16.11.2010. INNHOLD 1.

Detaljer

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 1 Om tilstandsrapporten Ikke lovpålagt, men nødvendig for å få faktakunnskap og for å utvikle sektoren på en god måte. Innhold er drøftet med styrere

Detaljer

Møteinnkalling - Tilleggsliste

Møteinnkalling - Tilleggsliste STOKKE KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST, OMSORG OG KULTUR Møteinnkalling - Tilleggsliste Møtested: Kommunestyresalen Dato: 14.10.2009 Tidspunkt: 15.00 Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33 29 50 21,

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

Verdal kommunes lokale retningslinjer for økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager

Verdal kommunes lokale retningslinjer for økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager Verdal kommunes lokale retningslinjer for økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager 2016 Statlige føringer: Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager I medhold av Forskrift

Detaljer

Retningslinjer og veileder for godkjenning av barnehager i Audnedal kommune.

Retningslinjer og veileder for godkjenning av barnehager i Audnedal kommune. Retningslinjer og veileder for godkjenning av barnehager i Audnedal kommune. Oppvekstsektoren Audnedal kommune 1.0 Hensikten Retningslinjene tar sikte på å gi veiledning og presentere hva som skal til

Detaljer

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Arkivsaksnr.: 14/878-1 Arkivnr.: Saksbehandler: økonomikonsulent, Mona Sørlie Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per 1. tertial 2014 vedtas i tråd

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Fauske kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: inger.lise.evenstrom@fauske.kommune.no Innsendt av: Inger-Lise

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Breverud barnehage AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: lill@betania-alta.no Innsendt av: Lill Andersen

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune

Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune Revidert Kommunestyret 14.12.2011 Revidert Kommunestyret 05.09.2012 Revidert Kommunestyret 12.12.2012 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SONGDALEN

Detaljer

Til medlemmer av Oppvekst- og kulturkomiteen MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på

Til medlemmer av Oppvekst- og kulturkomiteen MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på Til medlemmer av Oppvekst- og kulturkomiteen MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Onsdag 07.01.2015 kl. 18:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Andre saksdok.: Kommunestyresak 102/14: Budsjett 2015. Økonomiplan med handlingsdel 2015-2018

SAKSFREMLEGG. Andre saksdok.: Kommunestyresak 102/14: Budsjett 2015. Økonomiplan med handlingsdel 2015-2018 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/807-1 Arkiv: L82 Saksbehandler: Tor Fredriksen Sakstittel: RAFSBOTN BARNEHAGE - MULIG UTVIDELSE Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Tilsynsrapport. Re kommune som barnehagemyndighet

Tilsynsrapport. Re kommune som barnehagemyndighet Tilsynsrapport Re kommune som barnehagemyndighet Tidsrom: 28. februar 2012 2. mars 2012 Arkivnr. 2012/320 Fylkesmannens tilsynsgruppe: Cathrine Leistad Selma Hadžić (tilsynsleder) Kontaktperson i kommunen:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9 Kommunale retningslinjer for offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Tromsø kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: monica.johansen@tromso.kommune.no Innsendt av: Monica Johansen

Detaljer

4 Opptaksregler Søknad Søknadsfrist 1. mars Opptak Opptakskrets Tildeling av plass Supplerende opptak Annet

4 Opptaksregler Søknad Søknadsfrist 1. mars Opptak Opptakskrets Tildeling av plass Supplerende opptak Annet Lyngdal kommune 13.01.15 Barnehage Vedtekter for kommunale barnehager Lyngdal kommune Alle barnehager skal i henhold til barnehageloven ha vedtekter. Det er barnehagens eier som fastsetter vedtektene.

Detaljer

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel:

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner og stiller seg bak søknad sendt av

Detaljer

Barn og ansatte i barnehager i 2014

Barn og ansatte i barnehager i 2014 Barn og ansatte i barnehager i 2014 Her finner du oversikt over tall for barn og ansatte i barnehager per 15. desember 2014. Du finner flere tall i rapportportalen BASIL. Artikkel Publisert: 14.0.201 Sist

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE Oppvekst og læring

RENNESØY KOMMUNE Oppvekst og læring RENNESØY KOMMUNE Oppvekst og læring VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I RENNESØY KOMMUNE Alle barnehager skal i henhold til barnehageloven ha vedtekter. Det er barnehagens eier som fastsetter vedtektene.

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager i Stavanger kommune

Vedtekter for kommunale barnehager i Stavanger kommune Vedtekter for kommunale barnehager i Stavanger kommune Disse vedtektene gjelder alle barnehager som eies av Stavanger kommune. I vedtektene finner dere generelle bestemmelser om driften av barnehagene

Detaljer

MØTEINNKALLING. Gyldig forfall meldes til utvalgsleder Jan-Eirik Nordahl, tlf 97517103. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Gyldig forfall meldes til utvalgsleder Jan-Eirik Nordahl, tlf 97517103. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SØRREISA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: UNDERVISNINGSUTVALGET Møtested: Kommunehuset, møterom 1 Møtedato: 08.09.2011 Kl: 09.00 Sørreisa, 30.08.2011 Gyldig forfall meldes til utvalgsleder Jan-Eirik Nordahl,

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

VEDTEKTENE FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I DRANGEDAL. Vedtektene for barnehagene er utarbeidet med bakgrunn i barnehageloven og gjeldende forskrifter.

VEDTEKTENE FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I DRANGEDAL. Vedtektene for barnehagene er utarbeidet med bakgrunn i barnehageloven og gjeldende forskrifter. VEDTEKTENE FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I DRANGEDAL. Vedtektene for barnehagene er utarbeidet med bakgrunn i barnehageloven og gjeldende forskrifter. 1. FORMÅL Barnehagene skal gi barn under opplæringspliktig

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet

MØTEINNKALLING Formannskapet Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 12.03.2015 Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

BARNEHAGEOPPTAKET 2013 BEHOV FOR BARNEHAGEPLASSER

BARNEHAGEOPPTAKET 2013 BEHOV FOR BARNEHAGEPLASSER BARNEHAGEOPPTAKET 2013 BEHOV FOR BARNEHAGEPLASSER Arkivsaksnr.: 13/938 Arkiv: A11 &60 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 08.05.2013 / Formannskapet 14.05.2013 / Kommunestyret

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sandefjord kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: kerstin.skofteland@sandefjord.kommune.no Innsendt av: Kerstin

Detaljer

VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I HASVIK KOMMUNE Sist endret av kommunestyret i møte 17.06.2010 i sak 23/10 21.10.2011 i sak 40/11-02.05.

VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I HASVIK KOMMUNE Sist endret av kommunestyret i møte 17.06.2010 i sak 23/10 21.10.2011 i sak 40/11-02.05. VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I HASVIK KOMMUNE Sist endret av kommunestyret i møte 17.06.2010 i sak 23/10 21.10.2011 i sak 40/11-02.05.2012 i sak 22/12 1 Eierforhold Lov og regelverk Barnehagene eies og drives

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I BÆRUM. Sist endret av Sektorutvalg barn og unge 07.12.10 og 18.01.11

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I BÆRUM. Sist endret av Sektorutvalg barn og unge 07.12.10 og 18.01.11 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I BÆRUM Sist endret av Sektorutvalg barn og unge 07.12.10 og 18.01.11 1. Eierforhold og forvaltning 1.1 Eierforhold Vedtektene gjelder barnehager som eies og drives av

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 12/932 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2013. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til

Detaljer

VEDTEKTER FOR EPLEHAGEN BARNEHAGE LYNGDAL AS

VEDTEKTER FOR EPLEHAGEN BARNEHAGE LYNGDAL AS Side 1 av 5 Februar 2014 VEDTEKTER FOR EPLEHAGEN BARNEHAGE LYNGDAL AS 1. EIERFORHOLD Eplehagen Barnehage Lyngdal As er privateid, og eies av Trine-Lill Herdal Andreassen, Gry- Lisbeth Nissen og Berit Hægeland

Detaljer

Vedtekter og reglement

Vedtekter og reglement Vedtekter og reglement VEDTEKTER FOR STJØRDAL KOMMUNES BARNEHAGER 1Eierforhold Stjørdal kommune er eier for de kommunale barnehagene, og står ansvarlige for driften. 2.Formål Barnehagene skal drives i

Detaljer

VEDTEKTER F O R K O MM U N A L E B A R N E H A G E R I BAMBLE

VEDTEKTER F O R K O MM U N A L E B A R N E H A G E R I BAMBLE VEDTEKTER F O R K O MM U N A L E B A R N E H A G E R I BAMBLE Gjelder fra 01.08.2011 Enhet for skole og barnehage 11/1306-20761/11 01.08.2011 Arkiv A10 Side 1 av 6 1 EIERFORHOLD 1.1. Kommunale barnehager

Detaljer

Åpne barnehager krav til styrer, pedagogisk leder og bemanning Line Gabrielsen Brovold, rådgiver i Juridisk avdeling 2, Utdanningsdirektoratet

Åpne barnehager krav til styrer, pedagogisk leder og bemanning Line Gabrielsen Brovold, rådgiver i Juridisk avdeling 2, Utdanningsdirektoratet Åpne barnehager krav til styrer, pedagogisk leder og bemanning Line Gabrielsen Brovold, rådgiver i Juridisk avdeling 2, Utdanningsdirektoratet Fylkesmannen i Oslo og Akershus sin samling for barnehagemyndigheten

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager i. Nore og Uvdal

Vedtekter for kommunale barnehager i. Nore og Uvdal Vedtekter for kommunale barnehager i Nore og Uvdal 1. A. Eierforhold. Nore og Uvdal kommune er eier av de kommunale barnehagene. Kommunen er forpliktet til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - SNÅSA KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Høringsutkast: Lokale retningslinjer for samarbeid mellom kommunen og ikkekommunale barnehager i Hurdal kommune tilskuddsåret 2015

Høringsutkast: Lokale retningslinjer for samarbeid mellom kommunen og ikkekommunale barnehager i Hurdal kommune tilskuddsåret 2015 Høringsutkast: Lokale retningslinjer for samarbeid mellom kommunen og ikkekommunale barnehager i Hurdal kommune tilskuddsåret 2015 Endringer fra 2014 er markert i kursiv. Tillegg fra 2014 er markert med

Detaljer

Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag

Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag Innlegg på fagsamling for barnehagemyndigheten i kommuner med ikke-kommunale barnehager i Nord- og Sør-Trøndelag 16.1.2013 Trond Erik Lunder sitt arbeid med

Detaljer

Saksfremlegg. Sørum kommune imøtekommer ikke søknad om kommunal garanti til drift av Mørk vestre natur- og gårdsbarnehage.

Saksfremlegg. Sørum kommune imøtekommer ikke søknad om kommunal garanti til drift av Mørk vestre natur- og gårdsbarnehage. Saksfremlegg Arkivsak: 11/483-5 Sakstittel: SØKNAD OM GARANTI FOR KOMMUNALT TILSKUDD VED NYETABLERING AV IKKE-KOMMUNAL BARNEHAGE K-kode: A10 Saksbehandler: Anne Mari Færgestad Innstilling: Sørum kommune

Detaljer

VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER. gjeldende fra 1. august 2010

VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER. gjeldende fra 1. august 2010 VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER gjeldende fra 1. august 2010 2 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I VENNESLA Vedtektene gjøres gjeldende fra 1. august 2010 1 FORVALTNING OG DRIFT AV BARNEHAGENE De kommunale

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Rådmannens innstilling: «Barnehagebehovsplan for Ås kommune 2015-2018» godkjennes med følgende innstilling og rekkefølge:

Rådmannens innstilling: «Barnehagebehovsplan for Ås kommune 2015-2018» godkjennes med følgende innstilling og rekkefølge: Ås kommune Barnehagebehovsplan 2015-2018 Saksbehandler: Vigdis Bangen Saksnr.: 14/03600-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 05.11.2014 Formannskapet 19.11.2014 Kommunestyret

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR SAMARBEID MELLOM KOMMUNEN OG IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER I NES KOMMUNE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR SAMARBEID MELLOM KOMMUNEN OG IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER I NES KOMMUNE LOKALE RETNINGSLINJER FOR SAMARBEID MELLOM KOMMUNEN OG IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER I NES KOMMUNE Vedtatt første gang av Opplæringsutvalget den 5.4.2011, sist vedtatt i Utvalg for oppvekst, helse og omsorg

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur

RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER I RINGERIKE KOMMUNE Vedtatt av hovedkomiteen for oppvekst og kultur november 2014. KAPITTEL 1. INNLEDNING Alle barnehager skal i henhold

Detaljer

Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc

Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Den gode barnehage Ved siden av hjemmet er barnehagen vår tids viktigste barndomsarena. Barnehagen skal bidra til

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. FORMANNSKAPET Kommuenstyresalen, Hobøl kommunehus Møtedato: 29.01.2014 Tid: 18:30.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. FORMANNSKAPET Kommuenstyresalen, Hobøl kommunehus Møtedato: 29.01.2014 Tid: 18:30. MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: FORMANNSKAPET Kommuenstyresalen, Hobøl kommunehus Møtedato: 29.01.2014 Tid: 18:30 Forfall bes meldt i god tid slik at vararepresentant kan bli innkalt. Forfall skal meldes

Detaljer

VEDLEGG TIL SAK OM OPTIMAL OG BÆREKRAFTIG DRIFT. - ORIENTEIRNG OM HUSLEIEORDNING, TILSKUDDSORDNING OG BARNETALL

VEDLEGG TIL SAK OM OPTIMAL OG BÆREKRAFTIG DRIFT. - ORIENTEIRNG OM HUSLEIEORDNING, TILSKUDDSORDNING OG BARNETALL VEDLEGG TIL SAK OM OPTIMAL OG BÆREKRAFTIG DRIFT. - ORIENTEIRNG OM HUSLEIEORDNING, TILSKUDDSORDNING OG BARNETALL ordningen: Rammefinansiering for barnehagene ble innført i 2011, og og kommunen skulle i

Detaljer

Tilskudd til private barnehager

Tilskudd til private barnehager Tilskudd til private barnehager Tromsø 19.november 2014 økonomirådgiver Asle Tjeldflåt, juridisk rådgiver Remi A. Møller og fagansvarlig Vibeke Gjendemsjø Kort om barnehagesektoren i Troms Per 15.12.13

Detaljer

Oppsummering fra gruppearbeidene FUBs foreldrekonferansen 25. 26. november 2011

Oppsummering fra gruppearbeidene FUBs foreldrekonferansen 25. 26. november 2011 Oppsummering fra gruppearbeidene FUBs foreldrekonferansen 25. 26. november 2011 Til gruppediskusjonene: Jf. kunnskapsministerens innlegg tidligere i dag, skal det legges fram en Stortingsmelding om framtidens

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKRUKKETROLLET FAMILIEBARNEHAGE

VEDTEKTER FOR SKRUKKETROLLET FAMILIEBARNEHAGE VEDTEKTER FOR SKRUKKETROLLET FAMILIEBARNEHAGE Gjeldende fra 01.08.2015 1. Eierforhold og forvaltning Barnehagene eies av : Annette T. Magnussen Hasselbakken 9 b Bente Karine Dale Ulvestien 6 b 3189 Horten

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/381 223 A10 &00 Grete Oshaug

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/381 223 A10 &00 Grete Oshaug SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/381 223 A10 &00 Grete Oshaug KOMMUNAL FORSKRIFT OM OFFENTLIG TILSKUDD TIL IKKE- KOMMUNALE BANREHAGER RÅDMANNENS FORSLAG: Lokal forskrift for

Detaljer

Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. 25.06.2015 Rune Natrud 15/829-2

Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. 25.06.2015 Rune Natrud 15/829-2 Page 1 of 5 Utdanningsdirektoratet Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. Rune Natrud 15/829-2 Høring - finansiering av private barnehager Høringssvar fra Trøgstad kommune Vedlagt følger vedtak. Vennlig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Grete Oshaug Arkiv: 467 A10 Arkivsaksnr.: 14/337

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Grete Oshaug Arkiv: 467 A10 Arkivsaksnr.: 14/337 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Grete Oshaug Arkiv: 467 A10 Arkivsaksnr.: 14/337 STENGTE BARNEHAGER I FERIEN 2014 Rådmannens innstilling: 1. De kommunale barnehage innfører redusert tilbud i juli mnd. Barnehagene

Detaljer

VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I MELDAL

VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I MELDAL Meldal kommune VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I MELDAL GREFSTAD BARNEHAGE LØKKEN BARNEHAGE STORÅS BARNEHAGE Å BARNEHAGE Vedtatt i kommunestyret 13.11.97 med endringer gjort i Kommunestyret i sak 016/11 og sak

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-1 053 &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE BAKKELY BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for 2009-2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 2009 Nasjon 2011 Ansatte Relevant

Detaljer

Vedtekter for skolefritidsordningene i Froland kommune.

Vedtekter for skolefritidsordningene i Froland kommune. Vedtekter for skolefritidsordningene i Froland kommune. Vedtekter for skolefritidsordningene i Froland kommune.... 1 1. Eierforhold.... 3 2. Retningslinjer og mål.... 3 3. Ansvarlig styringsorgan.... 3

Detaljer

Vedtekter for de kommunale barnehagene i Farsund kommune VEDTEKTER. for de kommunale barnehagene i Farsund

Vedtekter for de kommunale barnehagene i Farsund kommune VEDTEKTER. for de kommunale barnehagene i Farsund VEDTEKTER for de kommunale barnehagene i Farsund 1. Barnehagene skal drives i samsvar med Lov om barnehager av 17. juni 2006, Rammeplanen for barnehagene, de av Kunnskapsdepartementets til enhver tid gjeldene

Detaljer

Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager 2014

Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager 2014 Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager 2014 - helhetlig barnehagesatsing i Verdal kommune MÅL: Gjennom tidlig, tverrfaglig og samordnet innsats vil vi sikre

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/38

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/38 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/38 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2014. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift

Detaljer

Private barnehager - behandling av søknader om endret kommunalt tilskudd

Private barnehager - behandling av søknader om endret kommunalt tilskudd Trysil kommune Saksframlegg Dato: 29.04.2015 Referanse: 10138/2015 Arkiv: A10 Vår saksbehandler: Berit Helen Fossheim Private barnehager - behandling av søknader om endret kommunalt tilskudd Saksnr Utvalg

Detaljer

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege

Detaljer

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 24.2 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende:

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 24.2 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 28.5.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Bernt Kristian Øye tlf 959 63 941 Østre Toten kommune PB 24 2851 Lena TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG Vi viser til innhenting

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGENE I FROLAND KOMMUNE.

VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGENE I FROLAND KOMMUNE. VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGENE I FROLAND KOMMUNE. Vedtekter for skolefritidsordningene i Froland kommune.... 1 1. Eierforhold.... 3 2. Retningslinjer og mål.... 3 3. Ansvarlig styringsorgan.... 3

Detaljer

Vedtatt på årsmøte den 25.09.2012, sist endret den 25.09.2012.

Vedtatt på årsmøte den 25.09.2012, sist endret den 25.09.2012. VEDTEKTER ETTER BARNEHAGELOVEN For Midtbygda barnehage SA, org.nr. 971 460 733 Vedtatt på årsmøte den 25.09.2012, sist endret den 25.09.2012. 1. Eierforhold Barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE BARNEHAGEDRIFT

SAMARBEIDSAVTALE BARNEHAGEDRIFT SAMARBEIDSAVTALE BARNEHAGEDRIFT mellom GRATANGEN KOMMUNE ( kommunen ) og NGS MONTESORRI AS, org nr 913624904 ( barnehagen ) Avtalen gjelder f.o.m. 01.08.2014 og inntil videre. Vedtatt i kommunestyret i

Detaljer

Saksbehandler: Einar Solheim Arkiv: 223 A10 Arkivsaksnr.: 16/1323. Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

Saksbehandler: Einar Solheim Arkiv: 223 A10 Arkivsaksnr.: 16/1323. Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Einar Solheim Arkiv: 223 A10 Arkivsaksnr.: 16/1323 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 06.04.2016 Formannskapet Kommunestyret RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK

Detaljer

Trøgstad kommune VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD

Trøgstad kommune VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD 1 EIERFORHOLD Barnehagene eies av Trøgstad kommune, og drives i samsvar med Lov om barnehager og de til enhver

Detaljer

Rapport fra tilskuddskontroll. Sandefjord kommune

Rapport fra tilskuddskontroll. Sandefjord kommune Rapport fra tilskuddskontroll Sandefjord kommune Tidsrom: 5. mars-28. august 2013 Arkivnr. 2013/1355 Fylkesmannens representanter: rådgiver Tone Øhrbom (leder av kontrollen) rådgiver Selma Hadžić Kontaktperson

Detaljer

Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager

Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager 2015 - helhetlig barnehagesatsing i Verdal kommune MÅL Livskvalitet og vekst Forebygging og tidlig innsats Fokus på

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sørholtet Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: styrer@sorholtet.no Innsendt av: Marit Edseth, Sørholtet

Detaljer

Spørsmål fra formannskapet vedr. årsmelding 2011. Kommunestyret 10. mai 2012

Spørsmål fra formannskapet vedr. årsmelding 2011. Kommunestyret 10. mai 2012 Spørsmål fra formannskapet vedr. årsmelding 2011 Kommunestyret 10. mai 2012 1 Hvor mange hjemler har vi totalt, og hva betyr opprydding i hjemmelsregisteret? Økning på 15 årsverk fra 2010 til 2011 7 årsverk

Detaljer

Barnehagen som del av utdanningssystemet hva betyr det? Lisbet Rugtvedt Stavanger 22.11.10

Barnehagen som del av utdanningssystemet hva betyr det? Lisbet Rugtvedt Stavanger 22.11.10 Barnehagen som del av utdanningssystemet hva betyr det? Lisbet Rugtvedt Stavanger 22.11.10 Barnehagen første trinn i livslang læring Tar vare på den norske barnehagetradisjonen: helhetlig syn på lek, omsorg

Detaljer