ULLENSAKER KOMMUNE KONSEKVENSVURDERINGER AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR Sluttrapport. Asplan Viak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ULLENSAKER KOMMUNE KONSEKVENSVURDERINGER AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR 2008-2020. Sluttrapport. Asplan Viak"

Transkript

1 ULLENSAKER KOMMUNE KONSEKVENSVURDERINGER AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR Sluttrapport Asplan Viak

2

3 KONSEKVENSVURDERINGER AV KOMMUNEPLANEN FOR ULLENSAKER KOMMUNE SLUTTRAPPORT Tlf: Rådhustorget 5 Faks: Postboks 24 E-post: 1300 SANDVIKA Web:

4 Side 2

5 Side 3 FORORD Ullensaker kommune er i ferd med å rullere kommuneplanens arealdel for perioden Planforslaget har vært ute på høring høsten 2007, og kommunen har mottatt innspill fra berørte parter og overordnet planmyndighet. Overordnede planmyndigheter varslet da innsigelse mot deler av forslaget. En gjennomgående innvending var at det ikke er gjennomført konsekvensvurdering av planforslaget i henhold til gjeldende forskrifter. Kommunen har derfor engasjert Asplan Viak AS for å konsekvensvurdere arealendringer i kommuneplanens arealdel i forbindelse med rulleringen. Fra 1. april 2005 er det krav om konsekvensutredninger knyttet til endringer i kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner og reguleringsplaner med vesentlige virkninger. Hensikten med reglene er å gi et best mulig grunnlag for viktige arealbeslutninger som tas i slike planer. Vi har her benyttet et metodeopplegg for konsekvensutredninger av arealendringer i kommuneplanens arealdel som skal sikre at plan- og bygningslovens krav til utredninger er tilfredsstilt. Det har vært viktig å ha fokus på vesentlige virkninger i forhold til det overordnede nivået som en kommuneplan skal være. Alle arealendringer som kommunen har ønsket skal inngå i konsekvensutredningen, er gitt en vurdering i forhold til naturmessige og samfunnsmessige konsekvenser. Vurderingene bygger i hovedsak på innhenting og systematisering av eksisterende kunnskap fra ulike aktører. Ut fra sin spesielle størrelse er området Gardermoen Næringspark gitt en særskilt vurdering. I kommuneplanen er det viktig å vurdere effekter ikke bare av hvert felt, men også hvordan dette samlet vil påvirke kommunens utvikling. Feltene er derfor gruppert tematisk og vurdert opp mot et sett målkriterier, basert på en kombinasjon av kommunens egne målsettinger og mål hentet fra rikspolitiske retningslinjer og fylkesplaner. Et foreløpig rapportutkast ble drøftet i møte med regionale myndigheter den , og er oppdatert etter diskusjonen der. Hos Asplan Viak har arbeidet vært utført av seniorrådgiverne Henning Sunde og Jan Martin Ståvi samt landskapsarkitekt Tiffany Nygård. Kvalitetssikrer har vært seniorrådgiver Hans Baalerud. Oppdragsgiver har vært plansjef Johan Weydahl i Ullensaker kommune. Arbeidet er gjennomført i perioden desember 2007 mai Vi takker for et godt samarbeid med informanter fra kommunen og andre instanser som har gitt innspill til rapporten. Sandvika, 20. mai 2008 For Jan Martin Ståvi Oppdragsleder Hans Baalerud Kvalitetssikrer

6 Side 4

7 Side 5 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN FOR OPPDRAGET OM KONSEKVENSUTREDNINGER FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER HOVEDGREP I PLANFORSLAGET UTFYLLENDE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER AVGRENSING AV AREALBRUKSENDRINGER SOM SKAL KONSEKVENSUTREDES METODE OVERORDNEDE MÅLKRITERIER FOR AREALBRUK KOMMUNALE MÅL FOR AREALBRUK NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER KONKRETISERING AV MÅLKRITERIER SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER SETT OPP MOT MÅLKRITERIENE GARDERMOEN NÆRINGSPARK OMRÅDE II Om planforslaget Trafikkløsninger og transportkonsekvenser Regionale virkninger konsekvenser for samordnet transport- og arealplanlegging i regionen Konsekvenser lokalt Oppsummering av kommende planoppgaver GRUPPE A NÆRINGSFORMÅL, ØVRIGE OMRÅDER GRUPPE B BOLIGFORMÅL GRUPPE C GRØNTOMRÅDER VEDLEGG VEDLEGG 1: GJENNOMGANG AV DE ENKELTE FELT/FORSLAG VEDLEGG 2: BEGRUNNELSE FOR AREALENDRINGER SOM IKKE KONSEKVENSUTREDES VEDLEGG 3: NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER VEDLEGG 4: TRANSPORTBEREGNINGER... 82

8 Side 6

9 Side 7 SAMMENDRAG Ullensaker kommune er i ferd med å rullere kommuneplanen for perioden , herunder arealdelen. Kommunen har engasjert Asplan Viak as for å gjennomføre arbeidet med konsekvensutredningen. Grunnlag for utredningen er: Revidert plankart datert Forslag til planbestemmelser datert med revisjon I kommunens reviderte forslag til kommuneplan er det nå i alt 26 arealbruksendringer. Av disse er 13 konsekvensutredet i denne rapporten. Nærmere begrunnelse for de arealbruksendringer som ikke konsekvensutredes er gitt i vedlegg 2. Det største enkeltelementet i kommuneplanen er det drøyt 2600 da store området Gardermoen næringspark II som er satt av til nye næringsarealer. Regnes tidligere regulerte arealer samt et mulig reserveareal (område III, som alternativt kan bli 3. rullebane) også inn, blir området samlet på ca 7,3 km 2. Dette må sees på som kommunens svar på den regionale utfordringen m h på å framskaffe næringsarealer knyttet til framtidig næringsutvikling på Romerike som oppfølging av fylkesdelplanen Romerike møter framtida. Kommunens arealutviklingskonsept bygger her på en såkalt Airport City -tankegang utviklet i et nettverk av vertskommuner til de større flyplassene i Europa. Konsekvensvurderingen er gjort i hht de mål for arealbruken som kom fram i en gjennomgang av aktuelle offentlige plandokumenter. Vurderingene er gjort opp mot følgende 5 hovedtema: 1. Aktiv tettstedsutvikling; bærekraftig arealutvikling med Jessheim som regionsenter 2. Aktiv boligpolitikk med mål knyttet til kommunale økonomi og tjenesteproduksjon og boligprogram. 3. Aktiv næringspolitikk 4. Samordnet areal og transportplanlegging 5. Jordvern og kulturlandskapsvern I forhold til disse målene er konfliktene med de fleste av de foreslåtte arealbruksendringene små. Unntaket er Gardermoen næringspark (GNP), som har vesentlige - både positive og negative - konsekvenser. Kommunen legger opp til en tredelt bruk av arealene i GNP: Hoteller / opplevelsessentra. Det er allerede etablert flere hoteller i det aktuelle området nær E6. Kontorer Lager og tyngre næringsvirksomhet. Det sies ikke noe om en mulig fordeling mellom disse ulike formålene. I følge fylkesdelplanen for handel, service og senterstruktur (2001) og forslag til utfyllende bestemmelser bør/skal det ikke legges til rette for detaljvarehandel i området.

10 Side 8 Det er ikke gjort grunnlagsutredninger som kan illustrere mulig bruk av området i praksis og hva slags kapasitet det kan ha til å romme ulike typer virksomhet. Hvor mange arbeidsplasser det egentlig kan tenkes å bli her er derfor ikke mulig å anslå, annet enn utf ra grove estimater basert på overordnede forutsetninger. En overordnet transportberegning viser at gjennomsnittlig daglig transportarbeid med bil på arbeidsreiser ved etablering av større kontorvirksomheter i Ullensaker (GNP) vil bli vesentlig høyere enn for mer sentrale lokaliseringer sentralt i Oslo. Dette viser at en tung lokalisering av kontorarbeidsplasser på GNP krever et effektivt kollektivtransporttilbud. Det kreves omfattende grunnlagsutredninger som belyser mulige fremtidige arealbruks- og transportløsninger, herunder kostnader, finansiering og gjennomføring, før det er mulig å gjøre en mer presis vurdering av transportkonsekvensene av en framtidig utbygging.

11 Side 9 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for oppdraget Ullensaker kommune er i ferd med å rullere kommuneplanen for perioden , herunder arealdelen. Kommunen har engasjert Asplan Viak as for å gjennomføre arbeidet med konsekvensutredningen. Grunnlag for utredningen er: Revidert plankart datert Forslag til planbestemmelser datert Rapportens kapitler 1 til 4 omhandler bakgrunn, metode og målkriterier. Kapitel 5 gir kortfattede konklusjoner fra konsekvensvurdering i forhold til målekriterier for hhv de foreslåtte nye nærings-, bolig- og grøntarealer. På bakgrunn av disse vurderingene gir kap 6 en kort oppsummerende drøfting av planforslaget som helhet. Vedlegg 1 gir en beskrivelse og kortfattet konsekvensvurdering av hvert enkelt felt ut fra natur og samfunnsforhold, og en samlet vurdering i forhold til målekriterier og der feltene er gruppert tematisk etter formål. Felt som ikke er konsekvensutredet og begrunnelse for dette er listet opp i vedlegg 2. Grunnlaget for målekriteriene er statlige, regionale og kommunale mål. Grunnlaget for disse målene framgår av vedlegg Om konsekvensutredninger Fra 1. april 2005 er det krav om konsekvensutredninger knyttet til endringer i kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner og reguleringsplaner med vesentlige virkninger. Dersom det foreslås nye utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel skal slike forslag konsekvensutredes iht forskift om konsekvensutredninger (gjelder fra ). Planforslag med konsekvensutredning skal være tilpasset plannivået og være relevant i forhold til de beslutninger som skal tas og, så langt som mulig, basere seg på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne (jf forskriften 8). Forskriften stiller prosess- og dokumentasjonskrav til planer som kan ha vesentlig virkning. Det følger derfor at det i hovedsak er planforslagets vesentlige konsekvenser som skal utredes. Hva som er vesentlige virkninger vil være situasjonsavhengig. En viktig forskjell mellom oversiktsplaner og detaljplaner et at oversiktsplanene ofte dreier seg om prioriteringer og verdivalg. Detaljplaner har ofte til hensikt å anvise de konkrete løsninger. Denne forskjellen skal reflekteres i dokumentasjonen som skal ligge til grunn for planvedtaket. For oversiktsplaner er bl.a. effektene av foreslått utbygging og evt. alternativ lokalisering viktig. Spørsmålet om detaljutforming av tiltaket er som oftest ikke relevant, men kan påpekes dersom det er forhold som er viktig blir løst oppfølgende planarbeid. Drøftinger av konsekvenser av forslag til endret arealbruk bør ta utgangspunkt i relevante nasjonale, regionale og lokale planer for miljø og samfunnsutvikling. Disse er oftest nedfelt i Rikspolitiske retningslinjer, fylkeplaner og kommuneplaner.

12 Side 10

13 Innbyggere Årlig vekst i % Side 11 2 FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2.1 Hovedgrep i planforslaget Etter åpning av hovedflyplassen på Gardermoen i oktober 1998 har Ullensaker vært en av landets raskest voksende kommuner. Nærmest over natta gikk kommunen fra å være netto utpendlingskommune mot Oslo til å få en netto innpendling på arbeidstakere. Boligetterspørsel fra disse gir impulser til utvikling av en rekke nye boligprosjekter i både Ullensaker og nabokommunene. I løpet av 10-årsperioden fra har folketallet i Ullensaker således økt fra til nær , en økning på over 40 % eller mer enn tre ganger veksttakten i Akershus fylkes som helhet. Veksten i 2007 var på hele 3,7 %. Ullensaker Folketallsutvikling ,0 % ,0 % 5,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 1,0 % ,0 % 0-1,0 % Figur 1Folketallsutvikling og årlig vekst i Ullensaker Datakilde: SSB. På lengre sikt kan det forventes at denne spesielle Gardermoeffekten gradvis vil avta og man vil få en tilnærming til veksttakten i Osloregionen som helhet. Så lenge veksten i flytrafikken er så sterk som nå, vil imidlertid vekstimpulsene fra hovedflyplassen være svært viktige drivere for bolig- og befolkningsutviklingen i kommunen. I tillegg representerer flyplassen også en viktig drivkraft for regional næringsutvikling i områdene nær flyplassen og langs transportkorridoren mot Oslo. I vedtatt areal- og transportstrategi for Osloregionen er byer og tettsteder i regionen ut fra indikatorer som befolkning, økonomisk aktivitet, funksjoner m v rangert i følgende hierarki: 1. Stor-Oslo 2. Kjerner: Fredrikstad, Drammen, Lillestrøm og Sandvika (Bærum).

14 Side Regionale sentre: Moss, Sarpsborg, Jessheim, Askim, Ås m.fl. 4. Større knutepunkter: Vestby, Drøbak, Hokksund m fl. Om Jessheim heter det i rapporten 1 : Jessheim plasserer seg inn blant de regionale sentra på bakgrunn befolkning og økonomiske aktiviteter innenfor 5 min bilkjøring fra jernbanestasjonen. Men dette er tettstedet isolert sett. 7 km fra Jessheim ligger hovedflyplassen på Gardermoen med ca ansatte i ulike virksomheter. Gardermoen gir i dag betydelige regionale ringvirkninger til Romerike i form av befolkningsvekst og avledede virksomheter. Som flyplass er Gardermoen i sterk vekst og antall arbeidsplasser på flyplassen og i avledet virksomhet vil erfaringsmessig vokse i takt med dette. Gardermoen er nummer to i Norden, etter Kastrup, men foran Arlanda. I Europa framheves nettopp internasjonale flyplasser som nye vekstsentra. I et slikt perspektiv kan tvillingene Gardermoen-Jessheim kunne aspirere til kjerne. Denne rivende utviklingen medfører meget store regionale og lokale planutfordringer for både Ullensaker og nabokommunene. I fylkesdelplanen Romerike møter framtida (Akershus fylkeskommune, 2005) er regionsenteret Jessheim utpekt som det område byutvikling skal skje utenom aksen Oslo-Lillestrøm. Det trekkes her opp følgende strategier: De mest transportintensive logistikk- og distribusjonsbedriftene bør lokaliseres til følgende tyngdepunkter langs E6 korridoren: Berger-Steinerud (nedre Romerike) og Gardermoen næringspark (øvre Romerike) De to kunnskapsbaserte tyngdepunktene for næringsutvikling på Romerike - Kjeller-Lillestrøm-Ahus og Gardermoen-Jessheim - bør styrkes og videreutvikles I forslag til ny kommuneplan for Ullensaker , kap. 3.0 beskrives kommunens hovedgrep på kommende arealdel til kommuneplanen slik: Ullensaker har en arealstrategi som er fulgt i flere år gjennom fortetting av eksisterende tettsteder og et sterkt jordvern utenfor. Befolkningsveksten styres i hovedsak til regionsenteret Jessheim, noe til Kløfta og en mindre del til småstedene. Tettstedene vokser for å skape tydelige sentra med de funksjoner som hører med for hvert sted. En slik tettstedsstruktur skaper gode vilkår for møteplasser i nærmiljøsentra og et bedre kollektivtilbud til Jessheim og Kløfta. Slik kan jordbruksjord, kulturlandskap og skog bevares. E6 er et skille i kommunen, det meste av boligbebyggelsen ligger på østsiden med unntak av Kløfta i sør og tettstedene Sand/Hovin og Mogreina nær flyplassen. Vest for E6 finnes flyplassen, forsvaret og næringsarealer med rom for utvidelser. Her kan støyende aktiviteter foregå med mindre konflikt. Mellom tettstedene er det god infrastruktur og etter hvert finnes gang- og sykkelveger som gjør turen trygg. Det er også gode forbindelser ut av kommunen med E6 i nord-sør retning, Rv2 mot øst og Rv35 mot vest, i tillegg til jernbane og fly. 1 Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen. Utkast, januar 2007.

15 Side 13

16 Side 14 Det største enkeltelementet i kommuneplanen er utlegging av det drøyt 2600 da store området Gardermoen næringspark II til nye næringsarealer. Dette må sees på som kommunens svar på den regionale utfordringen med å framskaffe næringsarealer knyttet til framtidig næringsutvikling på Romerike som oppfølging av fylkesdelplanen nevnt over. Kommunens arealutviklingskonsept bygger her på en såkalt Airport City -tankegang utviklet i et nettverk av vertskommuner til de større flyplassene i Europa, der også Ullensaker deltar. Den tenkte framtidige urbane fysiske struktur i området Jessheim Gardermoen Næringspark Oslo Lufthavn har således mange likhetstrekk med den som etableres rundt Arlanda flyplass utenfor Stockholm ( Arlandastad ), der området mellom selve flyplassen og kommunesenteret Märsta bindes sammen av store mellomliggende næringsområder. Forslaget til ny kommuneplan for Ullensaker kommune var på høring høsten 2007, og det kom innsigelser på ulike deler av planen fra flere regionale myndigheter. Kommunen har derfor omarbeidet planforslaget vesentlig og bl a trukket flere av de aktuelle områdene ut av planforslaget. For å gi mulighet for en sterkere styring av arealutviklingen, er det i tillegg utarbeidet forslag til planbestemmelser for ulike områder i planforslaget. 2.2 Utfyllende bestemmelser og retningslinjer Vurderingene tar utgangspunkt i følgende utfyllende bestemmelser og retningslinjer (kun relevante deler er sitert): 2.2 Rekkefølgebestemmelser (Gitt med hjemmel i pbl 20-4, 2.ledd, bokstav b) Byggeområder: a. Boligfeltet Fjellheim Resterende boliger i boligfeltet Fjellheim, vedtatt reguleringsplan , kan ikke bygges ut før Teigen skytebane er flyttet. b. Dampsaga Nord inkl. området som omfattes av Jessheim næringspark sør Kan ikke bygges ut før ny tverrforbindelse til Jessheim sentrum er etablert. Området begrenses av Brannmannsvegen mot nord og planlagt tverrforbindelse mot sør, vist i arealdelen til Byplan Jessheim 2025, vedtatt c. Gardermoen næringsområde II område b og c Kan ikke bygges ut før det gjennom vedtatt reguleringsplan for hele området II, er fastsatt trase til kollektivtransport og veger inn i området med tilstrekkelig kapasitet. I samme plan skal høyde på Vilbergveien og høyde på byggeklare tomter være fastsatt. Drivverdige sand og grusmasser skal tas ut ned til cote 200 over midlere havnivå. Hoteller, opplevelsessentra, kontorer, lager og tyngre næringsvirksomhet kan etableres i området. Detaljvarehandel tillates ikke. Kollektivløsning med buss eller bane skal være etablert fra området til Jessheim sentrum og flyplassen senest når 25 % av område er bygd ut i hht reguleringsplanen. d. Grefsrud, område øst for E6, sør for Romerike trelast Kan ikke bygges ut før det gjennom vedtatt reguleringsplan for hele området, er fastsatt at-

17 Side 15 komst til/fra området via nytt kryss ved Hauerseter. Jernbanetilknytning skal vises i samme reguleringsplan. Drivverdige sand og grusmasser skal tas ut i en høyde på minimum 4 meter over grunnvannstand. Næringsområdet skal begrenses til 250 daa og reserveres lager og logistikkbedrifter. e. Onsrud ervervsområde I området finnes bygninger og hage som skal reguleres til bevaring. I området tillates småskala næringsutvikling. Detaljvarehandel tillates ikke, med unntak utsalg av produkter fra produsenter etablert i området. Gang/sykkelveg langs Rv 174 fra krysset ved Onsrud til Fonbekk skal være ferdigbygd før brukstillatelse gis. f. Miklagard golf, Kløfta Miklagard golf kan ikke utvikles med golfrelaterte tiltak inkl. hotell, før det foreligger en vedtatt reguleringsplan. Boliger tillates ikke. Retningslinjene er: For Gardermoen næringsområde II b og c skal det utarbeides et planprogram og en konsekvensutredning som skal godkjennes av herredsstyret før reguleringsarbeid varsles. Konsekvensutredningen skal danne grunnlag for vurderinger ang etablering av kollektivløsning mellom Jessheim, næringsparken og flyplassen. Den skal vurdere egnetheten av lokalisering av de forskjellige formål som hotell, kontorer, opplevelsessentra og lager/produksjonsbedrifter. Lager og tyngre næringsvirksomhet skal fortrinnsvis etableres i områdets nordre del (område c). Gjennom reguleringsplanen for området kan det stilles krav om tidligere krav til etablering av kollektivløsning mellom Jessheim, næringsområde og flyplassen. Gardermoen næringsområde I b og c (Vallhallamoen og Hovinmoen) skal bygges ut i henhold til vedtatt reguleringsplan for Gardermoen næringspark, Drivverdige forekomster av grus skal være tatt ut. Det forutsettes at det gjennom bebyggelsesplan, fastsettes trase for kollektivtransport og veger inn i området med tilstrekkelig kapasitet og kvalitet (gang- og sykkelveg). Detaljvarehandel tillates ikke. I området Jessheim nord/øst (AB-området) skal det foreligge en kommunedelplan for området, der sosial infrastruktur samlet for bydelen er avklart, før regulering av boligområder igangsettes. Onsrud ervervsområde. Herredsstyre vil ta endelig beslutning om gang- og sykkelveg langs Rv 174 i forbindelse med sluttbehandling av nødvendig reguleringsendring. Områdene som legges til rette for golf, skal være åpne for flerbruk. Dette vil si at allmennheten skal ha adgang til området som rekreasjonsområde. 2.3 Avgrensing av arealbruksendringer som skal konsekvensutredes I kommunens reviderte forslag til kommuneplan er det nå i alt 26 arealbruksendringer. Av disse skal 13 konsekvensutredes gjennom denne rapporten. Nærmere begrunnelse for de arealbruksendringer som ikke konsekvensutredes er gitt i vedlegg 2.

18 Side 16 Nr. Navn Foreslått formål KU Ikke KU 1 Gardermoen næringspark III Næring; areal unntatt X rettsvirkning 2 Gardermoen næringspark I I (b og c): Næring X 3 Gardermoen næringspark II II (b og c): Næring X 4 Gardermoen næringspark, Næring X transformasjon fra bolig til næring 5 Grøntkorridor Raknehaugen Grøntkorridor X Skånetjern - Gardermoen næringspark 6 Mogreina LNF/Bolig X 7 Furuseth slakteri Næring X 8 Område for beredskap og brann Offentlig formål X Jessheim nord 9 Geologisk formasjon Blikkvegen Geologisk formasjon X 10 Skytebanestøy Sessvollmoen X tatt ut 11 Utvidelse av Sessvollmoen ihht Offentlig område/forsvar X vedtatt reguleringsplan 12 Skytebane Skinnesmia, Skytebane X Hauerseter 13 Bolig/Friområde/Allmennyttig Bolig/Friområde/Almennyttig X formål Kverndalen formål 14 Grønnbekk Bolig X 15 Miklagaard Golf og Ullensaker Idrett X Golf markert med formål idrett 16 Miklagaard Golf og tunet på Næring X Hilleren gård 17 Langelandsfjell nord Areal unntatt rettsvirkning X 18 AB område øst for Rv 174 Offentlig formål X 19 Utvidelse av AB område nord Annet byggeområde X 20 Friområde Bakkedalen Friområde X 21 Onsrud Erverv/Næring X 22 Boligområde Bråtevegen Bolig X 23 Masseuttak Feiring bruk Masseuttak X 24 Byggeforbud i 100 m belte langs Byggeforbud X Rømua fra Onsrud til Sørum grense 25 Grefsrud - Barntjernmoen Næring X 26 Rambydalen Idrett/masseuttak X

19 Side 17 3 METODE Fase 1 i arbeidet med KU er å gi en samlet beskrivelse av hvert område med en vurdering av hhv miljø- og naturressurser og samfunnsforhold. Følgende tema inngår i vurderingene: Miljø og naturressurser 1. Naturverdier/biologisk mangfold /vannmiljø 2. Jord og skogressurser 3. Landskap/ grøntstruktur 4. Kulturminner/ kulturmiljø 5. Friluftsliv og rekreasjon 6. Forurensing / Støy 7. Andre miljøkonsekvenser Samfunnsforhold 8. By- og tettstedsutvikling/ nærmiljø 9. Transportbehov/ kollektivdekning/ trafikksikkerhet / veiutløsning 10. Barn og unge 11. Næringsliv og sysselsetting 12. kommunal økonomi og tjenestetilbud 13. Energibehov/ løsninger 14. Folkehelse/ universell utforming/ samfunnssikkerhet 15. Andre forhold For hvert tema gis det en kort beskrivelse av området og en kort vurdering av konsekvenser av mulig utbygging i forhold til temaet. Dette er sammenfattet i vedlegget med en kortfattet beskrivelse av de foreslåtte utbyggingsområdene. Fase 2 består i å gi en vurdering av hvordan innspillene forholder seg til lokale og regionale strategier for arealutvikling. Ut fra forslag til kommuneplan identifiseres de mål og strategier kommunen har for arealutviklingen. Disse sammen med regionale og statlige retningslinjer for arealbruk (særlig rikspolitiske retningslinjer), settes opp i en matrise for målkriterier som hvert felt vurderes opp mot. Målkriterier er stikkordsmessig: Miljøkommune / Bærekraftig utvikling Aktiv boligpolitikk/ boligprogram (herunder mål knyttet til kommunal økonomi og tjeneste tilbud) Aktiv næringspolitikk Samordnet areal og transportplanlegging Jordvern og kulturlandskapsvern Vurderinger opp mot målkriteriene er delvis hentet fra gjennomgangen av hvert utbyggingsområde (se vedlegg 1) kombinert med vurderinger av konsekvenser i forhold til en helhetlig arealutvikling. Sentrale vurderinger ved forslag om ny arealbruk i kommuneplanens arealdel vil være knyttet til følgende spørsmål: Hvordan passer den foreslåtte arealbruken opp mot fylkets og kommunens mål og strategier for sin arealbruk? Hva går en evt endret arealbruk på bekostning av, dvs hvilke vesentlige interesser blir berørt eller skadelidende?

20 Side 18 Hva betyr endret arealbruk for kommunal-, fylkeskommunal- eller statlig tjenesteproduksjon innen helse-, skole-, barnehage- og transportsektoren? Aktuelle spørsmål/problemstillinger kan være: Er forslaget i tråd med eller i strid med RPR for samordnet areal- og transportplanlegging? Berører forslaget regionalt eller lokalt viktige grønnstrukturer, naturmiljøer, friluftsområder mm? Vil forslaget gi bindinger i forhold til framtidige valg for arealbruk og transportmønster? Viktige overordnete/regionale føringer er sammenfattet i vedlegg 3.

21 Side 19 4 OVERORDNEDE MÅLKRITERIER FOR AREALBRUK Sentralt i konsekvensutredninger er å vurdere effekter av foreslått arealbruk opp mot statlige og kommunale mål og strategier for arealbruk. I dette arbeidet vil kommunens målsettinger for overordnet arealbruk bli lagt til grunn. Disse framkommer i eksisterende kommuneplan og andre plandokumenter. For å identifisere viktige statlige mål har vi tatt utgangspunkt i rikspolitiske retningslinjer, fylkesplan for Akershus , fylkesdelplanen Romerike møter framtida, fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur samt ATP-strategi for Osloregionen og et nylig rundskriv om innskjerping av jordvernet. 4.1 Kommunale mål for arealbruk Figur 2 Hovedmål og delmål i forslag til kommuneplan for Ullensaker. Identifisering av kommunes mål og strategier for arealbruk bygger på høringsutkastet til kommuneplanen vedtatt Kommuneplanen har 2 forslag til visjon: - Ullensaker i bevegelse attraktiv og handlekraftig - Ullensaker tilgjengelig, kreativ og moderne Under visjonen presenteres ett hovedmål med 4 delmål for temaene samfunn og areal og tjenester, disse er gjengitt i Figur 2 over.

22 Side 20 I kommuneplanforslaget skisseres flere tiltak/strategier som skal underbygge disse målsettingene. For arealbruken er dette blant annet: Tydelig avgrensede og godt funksjonelle tettsteder med Jessheim som regionsenter - Fortetting av eksisterende tettsteder og et sterkt jordvern utenfor - Styring av befolkningsveksten til Jessheim og Kløfta. - Skape gode møteplasser i nærmiljøsentra Mangfoldig grønnstruktur innenfor tettstedene og rikt kulturlandskap utenfor - Bevare jordbruksjord, kulturlandskap og skog utenfor tettstedene - Grønne passasjer som er viktige for vilt, biologisk mangfold og menneskelig ferdsel er markert på kommuneplanens arealdel. - Leira og Rømua er viktige vassdrag Sterkt kollektivtilbud og trygg ferdsel på gang- og sykkelveger - Bedre kollektivtilbud til Jessheim og Kløfta (jernbane og buss) - Tilrettelegging for sykkelveger mellom tettstedene Lønnsomt næringsliv med allsidige og kompetente arbeidsplasser - For næringsetableringer er aksen fra Oslo nordover langs E6 til Gardermoen og Eidsvoll viktig. Aksen kan etter hvert få flere dimensjoner enn transport og logistikk. Kultur og kunnskap er dimensjoner som kan videreutvikles. - Det må utvikles en bærekraftig arealstrategi for Gardermoen-området vest for E6 til kommunegrensen mot Eidsvoll og Nannestad. Denne må baseres på et veg- og kollektivsystem der aksen mellom flyplassen og regionsenteret Jessheim via Gardermoen styrkes. - Det er ikke ønskelig med økt boligbygging i områdene vest for E6. - Flyplassen som regional motor innen næringsutvikling og samarbeid vil knytte Ullensaker tettere inn mot Oslo og de store kommuner på nedre Romerike. 4.2 Nasjonale og regionale føringer Som utgangspunkt for nasjonale og regionale føringer for arealbruken i Ullensaker har vi hentet stoff fra følgende dokumenter: RPR for samordnet areal- og transportplanlegging (MD/SD) Rundskriv om innskjerpet jordvern (MD/LMD) Nasjonale mål om biologisk mangfold, friluftsliv, kulturminner RPR for barn og unge Fylkesplan for Akershus (forlenget) Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur Romerike møter framtida, regional utviklingsplan for Romerike (fylkesdelplan) Strategisk utviklingsplan for Gardermoen ( Gardermoen 2040 ) Areal- og transportstrategi for Osloregionen

23 Side 21 Gjennomgang av disse dokumentene er gjort i eget vedlegg 3. Materialet herfra ligger sammen med kommunens egne mål til grunn for avsnittet nedenfor. 4.3 Konkretisering av målkriterier For den videre konsekvensvurderingen er det hensiktsmessig å inndele de mål for arealbruken som kom fram i gjennomgangen over. Det er brukt følgende inndeling i 5 hovedtema: 1. Aktiv tettstedsutvikling; bærekraftig arealutvikling med Jessheim som regionsenter 2. Aktiv boligpolitikk med mål knyttet til kommunale økonomi og tjenesteproduksjon og boligprogram. 3. Aktiv næringspolitikk 4. Samordnet areal og transportplanlegging 5. Jordvern og kulturlandskapsvern 1. Aktiv tettstedsutvikling / bærekraftig arealutvikling Ullensaker kommune har som hovedmål for sin arealbruk at de skal utvikle bærekraftige bysamfunn og tettsteder. Bevaring av grøntstruktur lanseres som ett av fire delmål for samfunns- og arealutviklingen. Kommunen skal fremstå som en grønn kommune der hensyn til landbruk, kulturlandskap, naturvern og friluftsinteresser vektlegges. Dette gjøres blant annet ved å fortsette med en arealstrategi som innebærer å fortette i eksisterende tettsteder og ha et sterkt jordvern utenfor. Befolkningsveksten styres i hovedsak til regionsenteret Jessheim, noe til Kløfta og en mindre del til småstedene. Satsingen på Jessheim som regionsenter er i tråd med fylkesplan for Akershus, fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur, fylkesdelplanen Romerike møter framtida samt ATP-strategien for Osloregionen. Nye boligområder utenfor dagens tettstedsavgrensing er i utgangspunket i strid med bærekraftmålet om tett, sentrumsnær byutvikling, men er mer akseptabel hvis det lar seg knytte til øvrig bystruktur gjennom en forlengelse eller utvidelse av denne. Bak denne strategien ligger målet om å bevare kommunens overordnete natur- og friluftslivskvaliteter. Ullensaker kommune er pilotkommune for universell utforming, og universell utforming er et viktig satsingsområde. Det skal legges vekt på å etablere gode, tilgjengelige og varierte møteplasser i nærmiljøet 2. Aktiv boligpolitikk og gode kommunale tjenester Kommunen planlegger ut fra en årlig befolkningsvekst på ca 3 %. Som vekstkommune har Ullensaker kommune store utfordringer med økonomien og vil få store investeringsoppgaver. Beregninger viser at Ullensaker kommune vil ha store utfordringer med å opprettholde tjenestetilbudet på samme nivå som i dag (Saksfremlegg Akershus fylkeskommune, ).

24 Side 22 Forslag til boligbyggeprogram følger kommuneplanen i dens vedlegg 3. I hht dette er det mulig å bygge mer enn 7700 nye boliger i planperioden, dvs en gjennomsnittlig vekst på nærmere 650 boliger i året. Det foreløpige toppåret etter åpningen av OSL var 2007 med 602 nye boliger. Kommunens langsiktige målsetting oppgis imidlertid å være bygging av ca 350 nye boliger pr år. Disse vil i stor grad komme i felt som ikke inngår blant de nye områder som legges ut til boligformål i denne kommuneplanen. Lokalisering av utbyggingsområder virker inn på kommunal økonomi og tjenestetilbud på forskjellige måter. I hht kommuneplanen har kommunen som målsetting å tilby innbyggerne velfungerende tjenester tilpasset befolkningssammensetningen. En boligbygging på det nivå boligprogrammet legger opp til vil samlet sett kunne legge et betydelig press på både kommuneøkonomi og tjenesteyting for kommunen som helhet. I tillegg vil de ulike boligområdene kunne medføre lokale behov for utbygging av nye skoler, barnehager og annen service til innbyggerne. I denne konsekvensvurderingen drøftes dette ut fra følgende forhold: Skole: Utbyggingsfeltene vurderes opp mot nærhet til skole og dagens skolekapasitet. Barnehage: Feltene vurderes opp mot eksisterende eller framtidig barnehagekapasitet. Kommunal infrastruktur: Feltene vurderes opp mot antagelser om kostnader ved å knytte felten opp mot overordnet kommunalt veinett og vann/avløpsnett. Det vektlegges her at s.k. feltinterne kostnader i sin helhet dekkes av utbygger. For felteksterne anlegg dvs vei, vann og kloakk som må etableres ut av området, må kommunen etter de nye regler om utbyggingsavtaler gjøre en vurdering om framtidige pålegg av kostnader står i rimelig forhold til utbyggings omfang. Dvs at om et felt på 20 boliger vil kreve 20 mill kroner i investeringer i kommunal vei, vil det antagelig være urimelig å laste det i sin helhet over på utbyggerne. Det er uheldig å åpne for utbygginger som er åpenbart umulig å løfte økonomisk dersom ikke kommunen har intensjon om å bidra økonomisk. Arealer for kommunale tjenesteproduksjon: Kommunen har også behov for å sikre seg arealer til framtidige kommunale behov så som skoler, barnehager, kikegård, veier og anlegg. 3. Aktiv næringspolitikk Ullensaker ønsker næringsetableringer velkommen, og har utvikling av et lønnsomt næringsliv med allsidige og kompetente arbeidsplasser som ett av fire delmål for samfunnsog arealutviklingen. For næringsetableringer er aksen fra Oslo nordover langs E6 til Gardermoen og Eidsvoll viktig. Aksen kan etter hvert få flere dimensjoner enn transport og logistikk. Kultur og kunnskap er dimensjoner som kan videreutvikles. Handel: Jessheim har en dominerende stilling i regionen øvre Romerike. Over 40 % av handelen i regionen foregår i Ullensaker og hovedtyngden av denne i Jessheim. Befolkningsveksten på øvre Romerike gir i seg selv grunnlag for økt handel. For å unngå handelslekkasje til nedre Romerike, bør Jessheim underbygges som sentrumsmiljø. Det bør derfor ikke legges til rette for større detaljvarehandel i Gardermoen næringspark (Fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur, 2001:29) Ullensaker kommune har intensjoner om å utnytte Gardermoetableringens trekkraft. Næringsetableringer langs tyngdepunkter langs E6 korridoren er i tråd med fylkesdelplan for

25 Side 23 handelsvirksomhet, service og senterstruktur og fylkesdelplanen Romerike møter framtida. Dette gjelder spesielt de mest transportintensive logistikk- og distribusjonsbedriftene samt kunnskapsnæringer. For å underbygge Jessheim som sentrumsmiljø legges det ikke til rette for større detaljvarehandel i Gardermoen næringspark. Fylkesrådmannen har i høringsrunden høsten 2007 påpekt at det opprinnelige planforslaget i liten grad inneholdt strategier som peker på hvordan målet for utviklingen av næringslivet skal realiseres. Det er i liten grad vurdert hvilke næringsaktiviteter som egner seg i hvilke områder samt konsekvenser for transport. Forslag til nye planbestemmelser til arealdelen gir nå noen føringer for næringsetableringer i kommunen: Handel: Det er krav om at retningslinjene i fylkesdelplan for Handelsvirksomhet, service og senterstruktur skal ligge til grunn for søknader i Ullensaker kommune. Det skal ikke lokaliseres handelsvirksomhet i strid med fylkesdelplanen langs E6, rv 2 og rv 35 samt i Gardermoen næringspark. Gardermoen næringsområde II område b og c: Gjennom en reguleringsplanprosess skal det fastsettes trasé til kollektivtransport og ny veg med tilstrekkelig kapasitet inn i området. I samme prosess skal høyde på Vilbergveien og høyde på byggetomtene fastsettes. Drivverdig sand og grusmasser skal tas ut i en høyde på minimum 4 meter over grunnvannstand. Hoteller, opplevelsessentra, kontorer, plasskrevende varer, lager og industri kan etableres i området. Lager og tyngre næringsvirksomhet skal etableres i områdets nordre del. Området skal ikke benyttes til detaljvarehandel. Grefsrud: Gjennom en reguleringsplanprosess skal atkomst til/fra området via nytt kryss ved Hauerseter fastsettes. Jernbanetilknytning skal vises i samme reguleringsplan. Drivverdig sand og grusmasser skal tas ut i en høyde på minimum 4 meter over grunnvannstand. Næringsområdet skal begrenses til 250 daa og reserveres lager og logistikk. Onsrud ervervsområde I området tillates småskala/kulturbasert næringsutvikling etablert, området skal ikke benyttes til detaljhandel. Gang/sykkelveg langs Rv 174 fra krysset ved Fonbekk (Algarheim) til Onsrud skal være ferdigbygd når området tas i bruk. 4. Mål om samordnet areal- og transportplanlegging Samordnet areal- og transportplanlegging vil blant annet si å styre boligbygging opp til knutepunkter i kollektivtrafikken. I Ullensaker vil det si primært i Jessheim sentrum og i gangavstand fra stasjonen på Kløfta. I en knutepunktssatsing vil omforming/fortetting av arealer opp mot sentrum/knutepunktene være mest ønskelig og deretter annen fortetting innfor byggesonen. Målsettingen om å styrke kollektivtilbudet drøftes sammen mål om samordnet areal- og transportplanlegging. Utbygging som lett kan betjenes med utgangspunkt i eksisterende høyfrekvente rutermønster, er mer gunstig enn områder som kreve nye ruteopplegg. Det er også viktig å holde en klar grense mellom boligområder og de grønne, ubebygde arealene rundt.

26 Side 24 Ullensaker kommune legger opp til forsterke tettstedsstrukturen og styrke kollektivtilbudet knyttet til jernbane og buss. Tilrettelegging for sykkel er en gjennomgående satsing. For næringsetableringer foreslås det å legge ut betydelige arealreserver på Gardermoen næringspark. Disse arealene har nærhet til E6. I tråd med RPR-SAT, ATP-strategien for Osloregionen og fylkesdelplanen Romerike møter framtida, skal næringsliv med stort transportbehov legges i nærheten av de viktigste transportårene. Samtidig skal det vurderes kritisk det fremtidige transportbehovet som skapes av en bestemt lokalisering eller en bestemt type virksomhet. 5. Mål om vern av jord og kulturlandskap Både nasjonale målsettinger om jordvern og kommunes målsettinger legger til grunn et ønske om ikke å la byen flyte utover dagens tettstedsavgrensing. Fra statlig hold kreves det at hvis dyrket jord skal omdisponeres må kommunen kunne dokumentere at potensialet for fortetting og ny bruk av gamle industriområder, transportarealer og andre grå områder er utnyttet før en vurderer å fravike viktige jordvernhensyn. I knutepunktene for kollektivtrafikken er det særlig viktig at det bygges tett. Utbygging som medfører nedbygging av dyrka jord er ugunstig og mer ugunstig jo bedre kvalitet jorda har. Også utbygging som er med på å bygge inn landbrukseiendommer er uheldig pga den begrensning dette over tid gir på landbruksdriften. Hensyn til biologisk mangfold og friluftsliv anses å være ivaretatt i tilknytning til målene om en bærekraftig arealutvikling og om vern av jord og kulturlandskap. Mål knyttet til barn og unge og overordnet grøntstruktur blir ikke tatt opp spesielt, men inngår i vurderingene på flere punktene samt er omtalt i gjennomgangen av hvert felt. Oppsummering målkriterier I tabellen under er de 5 aktuelle målkriterier oppsummert. Målene er konkretisert i en del momenter som vil være sentrale når konsekvenser skal vurderes, dvs momenter som kan tale i positiv eller negativ retning. Vurderingskriterier 1. Miljøkommune/ bærekraftig arealutvikling Målformulering KP- fra kommuneplan, RPR- rikspolitiske retningslinjer FP fylkes(del)planer Biologisk mangfold, kulturminner, friluftsinteresser og landbruksinteresser skal vektlegges (KP, FP). I alle boområder skal det tilrettelegges for et godt og sikkert nærmiljø, herunder lokaliteter for kultur, lek og idrett/rekreasjon, mangfolding grøntstruktur og universell utforming (KP). Fortsette en strategi med fortetting i eksisterende tettsteder og et sterkt jordvern utenfor (KP) Jessheim sentrum skal videreutvikles som det Konkretisering av målformuleringer Utbyggingsforslag skal vurderes opp mot om de har vesentlig virkninger for biologisk mangfold, landbruksinteresser friluftsinteresser kulturminnevern vassdragsvern Ønskelig med bygging av boliger sentrumsnært og innenfor dagens

27 Side Aktiv boligpolitikk / gode kommunale tjenester 3. Aktiv næringspolitikk 4. Samordnet areal- og transportplanlegging 5. Jordvern / kulturlandskapsvern regionale handels-, service- og kultursenter i øvre Romerike (KP, FP) Videreutvikle et sterkt kollektivtilbud og trygg ferdsel på gang- og sykkelveier (KP) Forholdene skal legges til rette for et tilfredsstillende boligtilbud til kommunens innbyggere, til personer som har sitt arbeidssted i kommunen og til andre som kommunen har ansvar for. Utbygging skal ikke skape nye problemer som må repareres med kommunale tjenester. Ny boligbygging skal søkes styrt slik at dette ikke overstiger kapasiteten ved den infrastrukturen som foreligger eller som blir tilrettelagt i de enkelte deler av kommunen. Utvikling av et lønnsomt næringsliv med allsidige og kompetente arbeidsplasser (KP) Tilrettelegging av næringsarealer og bidra til å etablere samarbeidsrelasjoner (KP) Legge til rette for et næringsliv som kan utnytte god tilgjengelighet, og tilby arbeidstakerne gode boområder (KP) Utnytte Gardermoetableringens trekkraft (KP) Næringsetableringer langs tyngdepunkter langs E6 korridoren (FP) For å underbygge Jessheim som sentrumsmiljø legges det ikke til rette for større detaljvarehandel i Gardermoen næringspark (KP, FP) Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses (RPR) Nasjonale målsettinger om å halvere avgangen av verdifull dyrkajord innen 2010 (rundskriv MD). Utbyggingsmønster og transportsystem bør utformes slik at en unngår omdisponering av store, sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet (RPR) tettstedsgrenser, samt fortetting i eksisterende boligområder. Ønskelig å sikre livskraftige lokalsamfunn Forslag om boligbygging og annen utbygging vurderes ut fra om det kan: a. utnytte ledig skolekapasitet b. utnytte eksisterende barnehagetilbud eller gi grunnlag for nye tilbud c. ikke gir negative virkninger m h på helsemessige eller sosiale forhold d. gi godt grunnlag for kostnadseffektiv drift av andre tjenester e. utnytte eksisterende veinett eller gi grunnlag for nødvendig opprusting av dette og som lett kan knyttes til vann og avløp. Påregnelige kostnader til infrastruktur må stå i rimelig forhold til omfang av utbygging. Ønskelig å legge til rette for: a. utvikling av aksen Jessheim- Gardermoen b. videreutvikling av kultur og kunnskap, i dag hovedtyngde på transport og logistikk c. underbygge Jessheim som sentrumsmiljø d. styrking av veg- og kollektivsystemet i aksen mellom flyplassen og Jessheim Gunstig med: a. bolig og næringsetableringer nært knutepunktene i kollektivsystemet b. utbygging som bygger oppunder eksisterende kollektivdekning c. utbygging i trafikksikre nærområder eller kan bidra til bedre trafikksikkerhet Ønskelig å legge til rette for utvikling som a. ikke bygger ned dyrkbar jord, b. ikke bygger inn eks. gårdsbruk, c. opprettholder en klar grense mellom byggesonen og LNF-områder

28 Side 26

29 Side 27 5 SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER SETT OPP MOT MÅLKRITERIENE Konsekvensene av foreslåtte arealbruksendringer er gjennomgått for hvert felt mht vurderinger av miljø og naturressurser og samfunnsforhold jfr vedlegg. Her følger en samlet framstilling av de enkelte felt vurdert opp mot oversikten over mål og retningslinjer som gjennomgått over. I det følgende blir de 13 foreslåtte arealbruksendringene sett opp mot de 5 overordnede målkriteriene. For oversiktens skyld er sammenstillingen gruppert i fire; hhv Gardermoen næringspark II (egen omtale pga størrelsen), øvrige næringsarealer, boligfelt og grøntområder. 3. Gardermoen næringspark II Gruppe A Næringsformål 4. Gardermoen næringspark, transformasjon fra bolig til næring 7. Furuseth slakteri 8. Område for beredskap og brann Jessheim nord 12. Skytebane Skinnesmia, Hauerseter 16. Miklagard Golf og tunet på Hilleren gård 21. Onsrud 23. Masseuttak Feiring bruk 25. Grefsrud - Barntjernmoen Gruppe B Boligformål 13. Bolig/friområde/allmennyttig formål Kverndalen 14. Grønnbekk 19. Utvidelse av AB område nord Gruppe C - Grøntområder 5. Grøntkorridor Raknehaugen Skånetjern - Gardermoen næringspark

30 Side Gardermoen næringspark område II Figur 3 Et framtidig Airport City Gardermoen? Jessheim, flyplassen og foreslåtte næringsområder i GNP I, II og III. Kilde: Ullensaker kommune (KPA, rev forslag, feb 2008). Strategiske vurderinger: Nr Område Sammendrag 3 Gardermoen næringspark II Område II (A og B) omfatter 2600 daa skog og annet areal (herunder masseuttak) med foreslått formål næring. Området er viktig for kommunens mulighet til å føre en offensiv næringspolitikk, utover aktiviteten på OSL. Mao positive konsekvenser mht å styrke Ullensakers næringsliv og for kommunens næringspolitiske mål. En må imidlertid være bevisst på hvilke næringsaktiviteter som etableres i området, for å få rett virksomhet på rett plass. Etableringen vil gi mer trafikk på et allerede belastet hovedvegnett. Avlastningstiltak må iverksettes. Spesielt etablering av kontor- og servicearbeidsplasser krever et effektivt kollektivtransporttilbud for at utbygging skal være i samsvar med retningslinjer i FDP Romerike møter framtida og retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Områdets fortrinn i SATP-sammenheng er nærheten til OSL og til et overordnet vegnett. Mindre konsekvenser mht friluftsliv, usikre vedr kommunal tjenesteproduksjon pga lite kunnskap om mulige konsekvenser av en utbygging for kommuneøkonomi.

31 Side Om planforslaget Det nye næringsarealet Gardermoen næringspark (GNP), område II B og C er foreslått som en forlengelse av allerede avsatte næringsområder (område I A, B, C og IIA) mellom E6 og hovedflyplassen OSL, se kart i Figur 3. Tabellen nedenfor gir en samlet oversikt over disse arealene. Tabell 1 Oversikt næringsområder mellom Jessheim og OSL. Kilde: Ullensaker kommune. Område: Del: Størrelse daa: Planstatus: I A 610 Godkjent først i KPA 1991, regulert i 1997 B 572 Godkjent først i KPA 1991, regulert i 1997 C 481 Godkjent først i KPA 1991, regulert i 1997 II A 489 Godkjent først i KPA 1996, regulert i 1997 B 1500 Nytt forslag, KPA Tidligere LNF. Uregulert C 1173 Nytt forslag, KPA Tidligere LNF. Uregulert. Grusuttak siden 1980-tallet SUM 4805 Samlet sett omfatter området altså et areal på drøyt 4800 daa. Av dette er ca 2200 da allerede godkjent gjennom tidligere kommune- og reguleringsplaner, mens det i denne kommuneplanen er foreslått lagt ut området II B og C på ytterligere 2600 daa. Området er foreslått avsatt til byggeområde for næringsformål. Utfyllende bestemmelser og retningslinjer for området er referert i kap 2.2. I tillegg kommer ytterligere et framtidig område III med feltene A og B, som i dette planforslaget er unntatt rettsvirkning pga mulig konflikt med ett av alternativene for en framtidig tredje rullebane på OSL. Dette er grovt sett av samme størrelsesorden som de nå foreslåtte II A og B, altså rundt 2500 daa. Regnes dette også inn, kan det framtidige næringsområdet samlet bli på inntil 7,3 km 2, hvis den tredje rullebanen ikke blir lagt øst for nåværende østre rullebane. En avgjørelse om behovet for tredje rullebane, og når den evt kommer, er utenfor kommunens kontroll. Lokaliseringsvalget kan kommunen delvis påvirke, gjennom planprosessen for rullebanen. Inntil disse avklaringene og avgjørelsene er på plass, vil område III ligge som et enten/eller-område. Spørsmålet om rullebane eller næring på dette området antas i liten grad å influere på arealbruken i område II, idet område III er så vidt stort at sikkerhetskrav mht avstand er ivaretatt. Det må imidlertid tas nødvendige hensyn til mulig framtidig støy. I hht utfyllende bestemmelser 2.2 c og utfyllende bestemmelser legger kommunen opp til en tredelt bruk av arealene (se kap 2.2): Hoteller / opplevelsessentra. Det er allerede etablert flere hoteller i det aktuelle området nær E6. Kontorer

32 Side 30 Lager og tyngre næringsvirksomhet, da fortrinnsvis i områdets nordre del (område C). Det sies ikke noe om en mulig volumfordeling mellom de ulike formålene. Omfanget av nye arbeidsplasser er dermed også usikkert. Som et grunnlag for beregninger og vurderinger er det antatt nye arbeidsplasser. Den første fjerdedelen av området, ca 650 daa, tillates etter bestemmelsene bygd ut før ny kollektivløsning er etablert. Kommunen opplyser at de har til hensikt å inngå utbyggingsavtale med rettighetshaverne i dette området, slik at de også kan bidra til felles infrastruktur. Det må videre påpekes en usikkerhet om forståelsen av kravet om at kollektivløsning skal være på plass når 25 % av området er bygd ut. Det må fastsettes entydige parametre knyttet til grunnareal eller bebygde m Trafikkløsninger og transportkonsekvenser Transportsystem Området har tilknytning til overordnet vegnett fra kryss E6 x rv 174 og avkjøring fra E6 ved Hovinmoen. Avstand til både Jessheim stasjon på Hovedbanen og til Gardermoen stasjon Gardermoen er omlag 3,5 km. Dagens kollektivtilbud til/ved området er lokalbuss til/fra Jessheim og regionalbuss Kongsvinger - Gardermoen. Planforslaget setter krav til kollektivløsning med buss eller bane, og viser i tillegg en banetrasé fra Hovedbanen ved Hovinmoen inn i området. Det er videre vist en gjennomgående vegforbindelse diagonalt fra Hauerseterkrysset på E6 i nordvest til Vilbergveien ved Sand i sørøst. Trafikkanalyse Jessheim Gardermoen fram til 2025 (COWI, 2008) konkluderer med potensielt store avviklingsproblemer i vegnettet dersom veksten i antall arbeidsplasser i næringsparken og på OSL blir som forutsatt. Særlig arbeidsplassveksten på OSL bidrar vesentlig her. Analysen konkluderer med at det må tilrettelegges for bedre kollektivtransport inn til næringsområdene, spesielt til Gardermoen næringspark. Se kap for nærmere omtale Regionale virkninger konsekvenser for samordnet transport- og arealplanlegging i regionen Boligpolitiske virkemidler En tung arbeidsplassutvikling i dette området vil i overskuelig framtid ha innpendling av arbeidskraft fra andre kommuner, kanskje først og fremst fra nedre Romerike og Oslo. Selv om Ullensaker kommune skulle oppnå en teoretisk balanse mellom boliger for yrkesaktive og arbeidsplasser, viser erfaring fra alle Akershuskommunene at det er en betydelig krysspendling i regionen Stor-Oslo er et felles bolig- og arbeidsmarked. GNP vil derfor kunne bli sterkt transportgenererende. Kommunen kan gjennom sin boligpolitikk avbøte

33 Side 31 dette noe, ved å legge til rette for at andelen framtidige arbeidstakere på GNP bosetter seg lokalt. Næringsutvikling i kommunen og regionen Områdets størrelsesorden kan illustreres med at det samlede tettstedsareal i Jessheim pr i hht SSBs tettstedsdefinisjon var på 8,0 km 2. I dette inngår bolig-, nærings- sentrumsog friarealer mv for en befolkning på nesten personer. Pr 2005 var det om lag 13,4 km 2 definert tettstedsareal i hele Ullensaker kommune (ekskl flyplassarealet). Nær halvparten av dette er boligareal, mens næringsarealet kun utgjorde 0,63 km 2. Annet tettstedsareal utgjør den største andelen med 6,4 km 2. Kommunen ser ut til å ha håndtert en voksende befolkning uten tilsvarende økning i tettstedsareal for ulike servicefunksjoner; dvs at det har skjedd en fortetting i Jessheim. Flyplassarealet for OSL er på sin side også i størrelsesorden 13 km 2. Innenfor det regulerte flyplassarealet er om lag 3 km 2 avsatt til flyplassrelatert virksomhet, som i praksis åpner for ulik næringsvirksomhet. Kommunen anslår at reguleringsplanen, som ble vedtatt som statlig plan, har en ubebygd reserve på ca 1 mill m 2. OSL har startet planleggingen av en ny terminal, T2, for å møte en forventet vekst i antall flypassasjerer. Det er anslått at hver nye mill flypassasjerer genererer 800 nye arbeidsplasser. Dette er en næringsvekst som kommunen ikke har styring med gjennom sin arealplanlegging eller andre virkemidler. Områdene GNP II B og C utgjør etter dette inntil 1/3 av den samlede planreserven til næringsformål i kommunen. Fylkesdelplanen Romerike møter framtida; regional utviklingsplan for Romerike ; ble vedtatt i Her pekes aksen langs E6 og jernbanen (Hovedbanen og Gardermobanen) ut som en av fem vekstretninger. Rammene for veksten er gitt i følgende strategier (utdrag som er relevante for Ullensaker kommune og GNP spesielt): Romerike skal videreutvikles som viktig område for verdiskaping og kompetanse i hovedstadsområdet. Byutvikling skal primært skje i regionsenteret Jessheim. ABC-prinsipper bør legges til grunn for lokalisering av arbeidsplasser. Kontor- og servicearbeidsplasser skal søkes konsentrert til regionsentrene og viktige kollektivknutepunkt. Videre heter det at aksen Gardermoen - Jessheim bør styrkes og videreutvikles som kunnskapsbasert tyngdepunkt, og at de mest transportintensive logistikk- og distribusjonsbedriftene på øvre Romerike bør lokaliseres til GNP. Akershus fylkeskommune skal i 2008/09 utarbeide en fylkesdelplan for areal og transport. Forslag til planprogram for dette er lagt ut på høring fram til I hht dette forslaget skal fylkesdelplanen bl a behandle arealbehovet og lokaliseringsmuligheter for arealkrevende virksomheter, spesielt innenfor logistikk, lager og gods. Blant utfordringene som skal tas opp i planen er å etablere en arbeidsdeling i regionen hva gjelder de arealkrevende funksjo-

34 Side 32 nene 2. Dette vil kunne være nyttig kunnskapsgrunnlag bl a også for den videre planlegging av Gardermoen Næringspark. I det foreslåtte planprogrammet for denne fylkesdelplanen heter det videre: Lokalisering etter ABC-prinsippet, med rett virksomhet på rett plass, er grunnleggende for rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportplanlegging (RPR-ATP). I følge fylkesdelplanen for handel, service og senterstruktur (2001) bør det ikke legges til rette for detaljvarehandel i området. Ut fra disse regionale forutsetningene og forventningene synes det på den ene siden å være både ønsket og forventet med næringsutvikling i aksen Jessheim - Gardermoen. Også for Ullensaker kommune isolert vil det være positivt med et økt innslag av kompetansearbeidsplasser. På den annen side er det vilkår knyttet til denne utviklingen. Vilkårene gjelder type arealbruk/næringsvirksomhet og sammenhengen mellom type næringsvirksomhet og transportsystem. F eks vil en utvikling av kollektivtransportsystemet i en retning som kan gi GNP et preg av kollektivknutepunkt være en forutsetning for etablering av kontor- og servicearbeidsplasser. For videre utvikling av området vil det derfor være en betydelig utfordring å få avklart framtidig kollektivtransportløsning. Dette krever en rekke avklaringer, bl a: Valg av løsning prinsipielt; buss eller bane Linjevalg for evt banetilknytning, og spørsmålet om tilknytning til Gardermobanen og/eller Hovedbanen Utbyggingskostnader, finansiering og gjennomføringsmodell Organisering og kobling mot øvrige transporttilbud i regionen Utbyggingstempo, etappeløsninger og rekkefølge for gjennomføring Et samspill med utbyggere antas å være sentralt i disse avklaringene og for finansiering. Ulike modeller, herunder løsninger som forplikter utbyggere/grunneiere, bør utredes. Her vil det være en særlig utfordring å få en utbyggingsavtale med grunneiere/rettighetshavere i de planavklarte områdene, idet disse 650 daa i utgangspunktet kan bygges ut uten kollektivtransportløsning (jf refererte bestemmelser). Det må gjøres en mer detaljert vurdering av transportkonsekvensene av en framtidig utbygging i tilknytning til den videre planleggingen. En annen betydelig utfordring vil være framtidig styring av type virksomhet. Erfaringsmessig trenges det sterke styringsmekanismer i reguleringsplan eller utbyggingsavtale for å styre rett virksomhet til rett sted, når et areal i kommuneplanens arealdel kun er avsatt til næringsformål. Videre er bransjeglidning, i de fleste tilfellene fra ekstensiv til mer intensiv utnyttelse, en utfordring over tid. Mulige styringsmekanismer bør utredes videre 3. 2 FDP samferdsel og arealbruk i Akershus. Forslag til planprogram. Akershus fylkeskommune, februar MD veileder T-1317 Planer og bestemmelser for kjøpesentre gir viktige presiseringer

35 Side Konsekvenser lokalt I flg fylkesdelplanen Romerike møter framtida skal de store sammenhengende landbruksområdene og grøntstrukturområdene og -korridorene ivaretas. Det vil i hht dette være viktig å sikre en grøntstruktur gjennom GNP, fortrinnsvis nord-sør (jf kulverter på Gardermobanen og rv 174). Det er for øvrig ikke registrert særskilte natur- eller kulturminneforekomster i området, men det er viktig å ivareta lokale vilttrekk i arealdisponeringen. Samspillet mellom utnyttelse av grusressurser, grunnvann og framtidig utbygging er ivaretatt gjennom rekkefølgebestemmelse. Området vurderes å være robust mot landskapsmessige endringer. I den videre planleggingen er det viktig å sikre en gjennomgående grøntstruktur som ivaretar hensynet til vilt, allmenn ferdsel, landskap mm. Videre er det viktig å avklare rammer for utforming av bygg og anlegg Oppsummering av kommende planoppgaver Videre utvikling av Gardermoen næringspark vurderes alt i alt å være i samsvar med regionale planer og øvrige overordnete føringer. For å sikre en arealbruk og andre løsninger som ivaretar ulike hensyn, kreves en samlet plan for hele området. Områderegulering i hht foreslåtte nye planbestemmelser i plan- og bygningsloven vurderes å være et velegnet planvirkemiddel for dette området. Problemstillinger, viktige hensyn og aktuelle utredningsoppgaver sammenfattes her punktvis, som et grunnlag for arbeidet med et planprogram for reguleringsplanen. Overordnet program/mulighetsstudie for utvikling av området: Avklare/presisere aktuelle formål innenfor de rammer som ligger i kommuneplanen Avklare transportsystem (internveier, gang-/sykkelveier mm) Tidsperspektiv for utbygging; etapper, tempo, grensesnitt mot uttak av grus Transportbetjening: Tilknytning til eksternt veinett ; om dagens kryss er tilstrekkelig osv Muligheter for å utvikle en jernbanetilknytning til/gjennom området; trasé, finansiering mm Annen kollektivtransport Trafikale konsekvenser (spesielt på veinettet) av ulike scenarioer Øvrige planspørsmål og konsekvensvurderinger: Avklare generelle rammer for utforming av bygg og uteområder Avklare spesielle rammer for videre planlegging (detaljregulering) av delområder Konsekvenser for kommunal økonomi og tjenesteyting Konsekvenser for naturressurser, grøntstrukur, friluftsliv mm Perspektiver på videre tettstedsutvikling i aksen Jessheim - Gardermoen

36 Side Gruppe A Næringsformål, øvrige områder Strategiske vurderinger Nr Område Sammendrag 4 Gardermoen næringspark bolig til næring Området omfatter 40 daa, og vedtatt reguleringsplan skal endres. Bolig erstattes med næringsformål. 7 Furuseth slakteri LNF-område på 5 daa som i dag brukes til parkeringsformål. Omdisponering til næring/parkering. 8 Beredskap, brann Jessheim nord 50 daa LNF (skog og annet areal) som skal reguleres til offentlig formål. 12 Skytebane Skinnesmia Området omfatter 20 daa skog og annet areal (herunder sandtak) (LNF-område) med foreslått formål skytebane. 16 Miklagaard Golf og tunet på Hilleren gård Spesialområde golf på ca 5 daa (dyrka mark) med foreslått formål næring (utvikles til overnatting, konferanselokaler mm) 21 Onsrud Offentlig formål/forsvar (i dag nedlagt militærleir) på 85 daa med foreslått formål næring/erverv (småskala kulturbasert næring) 23 Masseuttak Feiring Bruk Utvidelse av dagens brudd. LNF-område på ca 70 daa herav 50 daa skog og 20 daa dyrka mark (brukes som lagerintervall for pukk). 25 Grefsrud Barntjernmoen 250 daa masseuttak med foreslått formål næring. Som boligområde er området noe avsides i forhold til kollektivtransport og eksisterende bebyggelsesstruktur. Arealet er i tillegg noe støyutsatt. Overvannshåndtering må hensyntas i fm omdisponeringen. Ingen kjente konsekvenser for grønnstruktur, friluftsliv, jordvern eller transport. Skogsmark med lav bonitet vil bygges ned. Ellers ingen kjente konsekvenser for miljø eller friluftsliv. Positivt i forhold til samordnet areal og transport da arealet har en lett atkomst til hovedvegsystemet, og ligger nær bosetting og de store næringsområdene i Ullensaker. Skytebanestøy vil kunne påvirke friluftslivet i nærheten samt enkelte boliger. Antatt store negative konsekvenser ift planlagt faunapassasje over E6. Vil være i strid med hensynet til jordvern. Positive konsekvenser for friluftsliv og rekreasjonstilbud. Ellers ingen kjente konsekvenser for kommunal økonomi og tjenestetilbud. Positive konsekvenser for næringslivet. Omdisponeringen vil styrke området og næringstilbudet. Ingen større konsekvenser for naturmiljø, biologisk mangfold, jord- og skogressurser og friluftsliv. Vernede bygninger på området må ivaretas. Omdisponeringen er i strid med samordnet areal- og transportplanlegging og mål om bærekraftig arealutvikling. Negative konsekvenser for jord- og skogressurser. Omdisponeringen medfører at vinterbeiteareal for elg gradvis blir borte. Ellers ingen vesentlige konsekvenser for friluftsliv, transport, næringsliv, kommunal økonomi og tjenestetilbud. Ingen større konsekvenser for naturmiljø, biologisk mangfold, jord- og skogressurser og friluftsliv. Omdisponeringen vil gi økt trafikk på lokalveinettet. Atkomst til området må avklares i reguleringsplanprosessen. Omdisponeringen kan bryte med en langsiktig utbyggingsretning av Jessheim nord.

37 Side 35 Samlet konsekvensvurdering, øvrige næringsetableringer Alle de foreslåtte nye næringsarealene vil kunne gi tilskudd til næringsarealer i kommunen som vil gi grunnlag for arbeidsplasser og skatteinntekter. Endringer i selskapsskattreglene gjør at kommunen i større grad enn tidligere tjener på å legge til rette for økt næringsetableringer. De fleste forslagene til næringsformål ligger i tilknytning til allerede etablerte næringsområder og langs hovedtransportårer. Lokaliseringen av næringsetableringer i aksen Jessheim - Gardermoen er generelt i tråd med regionale målsettinger (fylkesdelplanen Romerike møter framtida). Det er imidlertid viktig at arealbruken i området fastsettes gjennom planbestemmelsene, slik at lokaliseringen samsvarer med fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur samt miljøpolitiske målsettinger for areal- og transportplanlegging med vekt på bærekraftige transportløsninger. Ett næringsområde på Onsrud er i strid med RPR-SAT. Området ligger usentralt både i forhold til hovedvegsystem, kollektivtransport og øvrig bebyggelse. Planbestemmelsene gir føringer for bruken av området. Detaljhandel tillates ikke, og det legges til rette for kulturbasert og småskala næring. Tanken er at denne næringsvirksomheten kan dra nytte av de vernede bygningene inne på området samtidig som omkringliggende bebyggelse, som hører til en av de eldste bosettingene i Ullensaker, kan skape en fin ramme rundt nyetablerte kulturnæringer. Miklagard Golf (område 16) og masseuttak Feiring bruk (område 28) medfører at potensiell landbruksjord bygges ned. Ingen av de foreslåtte næringsområdene strider likevel i betydelig grad med hensynet til jordvern. Når det gjelder andre miljøhensyn bærer mange av områdene preg av at landskapet allerede inneholder store og små inngrep. Flere av områdene er tidligere massetak, nedlagte militærleire eller parkeringsarealer. Negative konsekvenser knytter seg i hovedsak til Skytebanen på Skinnesmia (område 11) og eventuelle konflikter i forhold til planlagt faunapassasje over E6. I tillegg vil et godt vinterbeiteareal for elgen gradvis forsvinne ved utviklingen av masseuttaket ved Feiring bruk. Som beskrevet over synes flere av disse mindre foreslåtte næringsområdene å ha relativt lav konfliktgrad.

38 Side Gruppe B Boligformål Strategiske vurderinger Nr Område Sammendrag 13 Bolig/Friområde/allmennyttig formål Kverndalen 30 daa LNF-område (herunder 20 daa dyrka mark og 10 daa skog og annet areal) med gjennom en reguleringsplanprosess forslag til friområde (10 daa), bolig (10 daa) og almennyttig formål (10 daa). 14 Grønnbekk 15 daa dyrka mark på LNF-område med foreslått formål bolig. 19 Utvidelse av AB-område nord 200 daa skog i LNF-område med foreslått formål annet byggeområde. Produktiv landbruksjord vil bygges ned. Forslaget er i tråd med samordnet areal og transportplanlegging, og mål om bærekraftig arealutvikling i Ullensaker. Utbygging har kun begrensete negative virkninger. Landbruksjord vil bygges ned. Ellers ingen større konsekvenser for miljø, friluftsliv. Området knytter seg opp mot eksisterende bebyggelse i sør og øst i Jessheim, og samsvarer med mål om tettstedsutvikling i kommuneplanen. Skogsmark vil bygges ned. Området vil ligge nær eksisterende bebyggelse og representerer en videreutvikling av tettstedsutviklingen i Jessheim. Atkomst til området må sees i sammenheng med utviklingen av hele AB-området. Et økende antall boliger i området gjør at det blir viktig å ta vare på / tilrettelegge turtraséer. Samlet konsekvensvurdering boligområder Alle arealbruksendinger knyttet til nye boligområder har positive konsekvenser i forhold til kommunens mål om en aktiv boligpolitikk og bærekraftig arealbruk, og vil støtte opp under ønske om ytterligere boligetableringer som kan styrke knutepunktene. Forslagene har positive konsekvenser overfor målet om samordnet areal og transportplanlegging. 2 av forslagene berører hensynet til jordvern, men har ellers ingen større konsekvenser for miljø eller friluftsliv utover det som kan kompenseres gjennom detaljplanlegging. Det er satt av kun ca 250 daa boligareal. I forhold til kommunens totale boligbyggeprogram synes dette å være lite. Jf her også den relativt sterke næringsveksten som skjer i kommunen, og at nærhet mellom bolig og arbeidsplass kan være tjenlig bl a for å begrense transportbehovet. Det er imidlertid et betydelig fortettingspotensial innenfor de etablerte tettstedsstrukturene.

39 Side Gruppe C Grøntområder Strategiske vurderinger Nr Område Sammendrag 5 Grøntkorridor Raknehaugen Skånetjern Gardermoen næringspark Grøntkorridoren sikrer tilgjengelighet mellom viktige natur,- kulturog rekreasjonsområder retning nord-sør i Ullensaker kommune. Positive konsekvenser for natur- og friluftsliv. 265 daa LNF-område som erstattes med formål grøntkorridor Samlet konsekvensvurdering grøntområder Arealendringen vil gi positive konsekvenser for friluftslivet og folkehelsen.

40 Side 38

41 Side 39 6 VEDLEGG 6.1 Vedlegg 1: Gjennomgang av de enkelte felt/forslag 3 Gardermoen næringspark II (b og c) Dagens formål: Foreslått formål: LNF/Masseuttak Næring (Området skal tømmes for grusressurser før det etableres næring) Arealstørrelse Herunder dyrkbar jord/skog 2600 daa skog og annet areal (herunder masseuttak) Innsigelse: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesutvalget, Akershus fylkeskommune Statens vegvesen (vil ha innsigelse dersom kommunen ikke imøtekommer kravet) Oslo Lufthavn AS (ingen innsigelsesmyndighet, men kan be Avinor) Forslag til planbestemmelser gir ikke god nok styring av arealbruken i området. Miljøpolitiske målsettinger for areal- og transportplanlegging med vekt på bærekraftige transportløsninger er ikke tilstrekkelig utredet og dokumentert. Utvikling av området bør være i samsvar med fylkesdelplan for handel. Fylkesutvalget mener det er uheldig å disponere arealet inn mot Oslo lufthavn Gardermoen før det er avklart om arealet trengs til en utvidelse av rullebanekapasiteten. Videre mangler vurdering av hvilke næringsaktiviteter som egner seg i hvilke områder, samt konsekvenser for transport. Statens vegvesen stiller krav om at det innen Gardermoen næringspark område I, II og III ikke skal tillates detaljvarehandel. Oslo Lufthavn AS vil be Avinor om å vurdere innsigelse til planen dersom ikke arealbruken av området som berøres av planene om rullebaneutvidelse, gir den nødvendige styringen som er nødvendig inntil en slik avklaring foreligger. Vurdering av miljø og naturressurser

42 Side 40 nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 1 Naturverdier/ biologisk mangfold/ vannmiljø 2 Jord- og skogressurser 3 Landskap/ grønnstruktur Geologisk: Området ligger på Hauersetertrinnet. Det er generelt skrint biologisk mangfold på grunn av jordsmonnet. Området er i grønnstrukturplanen kategorisert som område med svært høy verdi for grønnstrukturen, og det er markert en viltkorridor/trekkrute over Rv 35. Området ligger på Norges største grunnvannsbasseng. Opprettholdelse av 4 meters dekke fordrøyer vannet før kontakt med grunnvannet. Halvparten av området utvinner sand- og grusforekomstene. Resten av området består av skog på skrinn sandjord. På skogkledde arealer drives det skogsdrift. Boniteten er lav. Jordsmonnet består av skrinn sandjord. Arealet preges i dag av flere store og små inngrep. På deler av området ligger en nedlagt militærleir (Vilberg leir) som blant annet inneholder spor etter militære øvingsfelt. Det er tatt ut enorme masser i området, og Vilbergveien ligger på en egg i forhold til omkringliggende landskap. 4 Kulturminner/kulturmiljø Forekomst av enkelte kullgroper. Pilgrimsleden går gjennom området retning nord-sør (jf grønnstrukturplanen). 5 Friluftsliv og rekreasjon På grunn av blant annet støy fra masseuttaket og begrensede landskapsmessige kvaliteter er det begrenset friluftsliv i omkringliggende områder. Området har i grønnstrukturplanen høy regional verdi som friluftsområde. 6 Forurensing/støy Dagens virksomhet generer mye støy. En fremtidig næringsutvikling vil sannsynligvis avgi mindre støy enn dagens nivå. Området ligger innenfor flystøysone 1. 7 Andre miljøkonsekvenser Ved regulering av området er det viktig å beholde 4 meter permeabel umettet sone over grunnvannsnivå for at dette skal virke som en buffer mot eventuell forurensning til grunnvannet (jf kommuneplanens bestemmelser). Ellers ingen kjente konsekvenser for naturverdi/biologisk mangfold. Området er i grønnstrukturplanens konklusjonskart markert med hvitt. En grønnkorridor kategorisert som spesielt viktig retning nord-sør er innlemmet i forslag til kommuneplan. Skogsmark med lav bonitet bygges ned. Ingen vesentlige konsekvenser. I bestemmelsene til kommuneplanen kreves det at Vilbergveien senkes i terrenget ved utvikling av området slik at denne veien i større grad forholder seg til omkringliggende omgivelser. Kulturminner må hensyntas i detaljplanleggingen. Mulige negative konsekvenser for friluftslivet da området i grønnstrukturplanen har høy regional verdi. Ingen vesentlige konsekvenser. Vurdering av samfunnsforhold nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 8 By- og tettstedsutvikling/nærmiljø Prinsippet om næring på vestsiden av E6 og boliger på østsiden underbygges. Næringsarealene samles. Næringsområdet har en naturlig avgrensning mellom veger i nord, sør og øst, og grenser til hovedfartsårer. Lite naturlig område for utbygging av servicearbeidsplasser og kontoretablering. Utbygging representerer en videreutvikling av eksisterende næringsetableringer i området, og samsvarer med mål om lokalisering av næring i kommuneplanen. Detaljvarehandel tillates ikke, i tråd med fylkesdelplanen for handel (jf kommuneplanens bestemmelser). 9 Transportbehov Arealet ligger gunstig til i forhold til vegsystemet Atkomstveg og ny veg inn i området

43 Kollektivdekning Trafikksikkerhet Behov for veiutløsning forøvrig. I gjeldende kommuneplan for Ullensaker er det reservert en korridor for eventuell ny jernbaneforbindelse mellom Jessheim nord og Gardermoen næringspark. Vilbergveien eller fremtidig ny veg i nord ved Hauerseter er aktuell hovedatkomst inn i området. Det anbefales å etablere ny vei fra nord for å avlaste trafikken via krysset Jessheim nord. Trafikkanalysen til Cowi viser at trafikken som krysser E6 via Rv 174 vil medføre køproblemer. Gangveier/sykkelveier må etableres til / i området. Side 41 samt trasé for kollektivtransport må fastsettes arealmessig ved regulering av området. Mulighetene for etablering av god kollektivdekning er ikke utredet. 10 Barn og unge Ikke relevant. Ikke relevant. 11 Næringsliv og Omdisponeringen konsentrerer næringsformål. Økt sysselsetting. sysselsetting 12 Kommunal økonomi og tjenestetilbud Usikre konsekvenser vedr kommunal tjenesteproduksjon pga lite kunnskap om mulige konsekvenser av en utbygging for kommuneøkonomien. 13 Energibehov/ løsninger Fjernvarme via bioenergi tilrettelegges videre. 14 Folkehelse/ universell utforming/ samfunnssikkerhet 15 Andre forhold Folkehelse: Nærhet til kollektivtransport og utforming av knutepunktene blir viktig. Gangveier/sykkelveier må etableres til / i området. Samfunnssikkerhet: En viss risiko for forurensning av grunnvann ved uttak av sand og grus og ved oppfylling av gammelt masseuttak. Sandtak kan være risikoområder ved ferdsel, men det er ikke mange som er utsatt for denne risikoen. Samfunnssikkerhet: Egen ROSanalyse må utarbeides ved detaljplanleggingen. Forebygging av forurensning til grunnvannet håndteres i rekkefølgebestemmelsene til kommuneplanens arealdel. Strategiske vurderinger nr Vurderingskriterier Beskrivelse 1 Miljøkommune/ Bærekraftig arealbruk 2 Aktiv boligpolitikk / boligprogrammet Kommunal økonomi og tjenestetilbud Små konsekvenser knyttet til friluftsliv. Prinsippet om næring på vestsiden av E6 og boliger på østsiden underbygges. Næringsarealene samles, og får en naturlig avgrensning mellom veger i nord, sør og øst, og grenser til hovedfartsårer. Utbygging representerer en videreutvikling av eksisterende næringsetableringer i området Ingen større konsekvenser da området ligger i et konsentrert næringsområde. Usikre konsekvenser vedr kommunal tjenesteproduksjon pga lite kunnskap om mulige konsekvenser av en utbygging for kommuneøkonomien. 3 Aktiv næringspolitikk Planforslaget gir et stort positivt tilskudd til næringsarealer i kommunen. For å underbygge Jessheim som sentrumsmiljø legges det ikke til rette for større detaljvarehandel i Gardermoen næringspark. Dette er i tråd med fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur og fylkesdelplanen Romerike møter framtida.

44 Side 42 4 Samordnet areal og transport Positive konsekvenser mht at det blir tilbud om lett tilgjengelige næringsarealer og at næringsformål konsentreres. Forslag om utbygging med kontorer vil være i strid med fylkesdelplanen. Næringsetableringer av transportintensive logistikk- og distribusjonsbedriftene langs tyngdepunkter langs E6 korridoren er i tråd med fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur og fylkesdelplanen Romerike møter framtida. Potensielt positive konsekvenser for samordnet areal- og transport på dette punkt, ettersom arealet er i tilknytning til etablerte næringsarealer og ligger nær hovedtransportårer (E6). Etableringen vil gi mer trafikk på et allerede belastet hovedvegnett. Det skal fastsettes trase til kollektivtransport og ny veg inn til området. Det anbefales å etablere ny vei fra nord for å avlaste trafikken via krysset Jessheim nord. Trafikkanalyse (Cowi, 2008) viser at trafikken som krysser E6 via Rv 174 vil medføre køproblemer. 5 Jordvern Kulturlandskapsvern Foreslåtte planbestemmelser åpner for tung etablering av kontor- og servicearbeidsplasser på tvers av retningslinjer i FDP Romerike møter framtida. Dette vil i så fall stride mot gjeldende retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Grunnlagsutredninger som belyser mulige arealbruks- og transportløsninger, herunder kostnader, finansiering og gjennomføring mangler. Det er derfor ikke mulig å vurdere konsekvensene mer presist før slike foreligger daa skogsmark med lav bonitet vil bygges ned. Landskapet ellers i området preges av flere små og store inngrep. 6 Sammendrag Omdisponeringen vil være positiv mht å styrke Ullensakers næringsliv, men man må være bevisst på hvilke næringsaktiviteter som etableres i området. Etableringen vil gi mer trafikk på et allerede belastet hovedvegnett. Avlastningstiltak må iverksettes. Små konsekvenser mht friluftsliv, usikre vedr kommunal tjenesteproduksjon pga lite kunnskap om mulige konsekvenser av en utbygging for kommuneøkonomi. Positive konsekvenser for kommunens næringspolitiske mål. Foreslåtte planbestemmelser åpner for tung etablering av kontor- og servicearbeidsplasser på tvers av retningslinjer i FDP Romerike møter framtida. Dette vil i så fall stride mot gjeldende retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Grunnlagsutredninger som belyser mulige arealbruks- og transportløsninger, herunder kostnader, finansiering og gjennomføring mangler. Det er derfor ikke mulig å vurdere konsekvensene mer presist før slike foreligger.

45 Side 43 4 Gardermoen næringspark, transformasjon fra bolig til næring Dagens formål: Bolig (3-4 hus) Ligger i vedtatt reguleringsplan for Gardermoen næringspark Foreslått formål: Arealstørrelse Herunder dyrkbar jord/skog Næring Endre reguleringsplan, bolig erstattes med næring. 40 daa Ingen arealendringer forøvrig Vurdering av miljø og naturressurser nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 1 Naturverdier/ biologisk mangfold/ vannmiljø Jf grønnstrukturplanen er området en del av et større område med svært høy verdi for grønnstrukturen, og det er markert en viltkorridor/trekkrute over Rv 35. Ingen vesentlige konsekvenser. 2 Jord- og skogressurser 3 Landskap/ grønnstruktur Ingen kjente. 3-4 boliger med tilhørende hager ligger i et næringskluster. Ingen kjente konsekvenser. Hager forsvinner Grøntkorridorer med mulighet for merkede turstier må sikres. 4 Kulturminner/kulturmiljø Ingen kjente Ingen kjente konsekvenser. 5 Friluftsliv og rekreasjon Grøntkorridorer med mulighet for merkede turstier må sikres. 6 Forurensing/støy Området er omkranset av næring og er støyutsatt. Området ligger også innenfor Innløsing av boligene ved regulering flystøysone 1. 7 Andre miljøkonsekvenser Vurdering av samfunnsforhold nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 8 By- og tettstedsutvikling/nærmiljø Utbyggingsområdet ligger inneklemt i eksisterende næringsområder, og det anses som positivt med en omdisponering fra bolig til næringsformål. Arealet egner seg ikke til boligformål; det ligger i et næringskluster og er støyutsatt. Foreslått arealendring medfører innløsning av boligene ved regulering.

46 Side 44 9 Transportbehov Kollektivdekning Trafikksikkerhet Behov for veiutløsning Arealet grenser til Vilbergveien som fortsatt vil være en naturlig atkomst til området. 10 Barn og unge Det er ikke naturlig at dette området tjener som boområde for barnefamilier. 11 Næringsliv og sysselsetting 12 Kommunal økonomi og tjenestetilbud 13 Energibehov/ løsninger Ingen vesentlige konsekvenser. Ingen vesentlige konsekvenser. Tiltaket vil generere flere arbeidsplasser. Omdisponeringen gir positive konsekvenser for kommunal økonomi; spredt boligmasse er negativt. (Skoleveg / skoleskyss, hjemmetjenester) Ingen vesentlige konsekvenser. 14 Folkehelse/ universell utforming/ samfunnssikkerhet Ingen kjente kritiske forhold med hensyn til samfunnssikkerhet. Ingen kjente konsekvenser. 15 Andre forhold Strategiske vurderinger nr Vurderingskriterier Beskrivelse 1 Miljøkommune/ Bærekraftig arealbruk 2 Aktiv boligpolitikk / boligprogrammet Kommunal økonomi og tjenestetilbud Boligområde på 3-4 boliger som ligger inneklemt i et etablert næringsområde. Konsekvensen av omdisponeringen vil være at hageareal forsvinner. Grøntkorridorer med mulighet for merkede turstier må sikres. Utbyggingsområdet ligger inneklemt i eksisterende næringsområder, og det anses som positivt med en omdisponering fra bolig til næringsformål. For kommunens økonomi er det negativt med slik spredt boligmasse. (Skoleveg / skoleskyss, hjemmetjenester) 3 Aktiv næringspolitikk Gir et positivt tilskudd til næringsarealer i tilknytning til eksisterende næringsetableringer og tettsted 4 Samordnet areal og transport Arealet grenser til Vilbergveien som fortsatt vil være en naturlig atkomst til området. Som boligområde er området noe avsides i forhold til kollektivtransport og eksisterende bebyggelsesstruktur. 5 Jordvern Kulturlandskapsvern Ingen større konsekvenser. 6 Sammendrag Som boligområde er området noe avsides i forhold til kollektivtransport og eksisterende bebyggelsesstruktur. Arealet er i tillegg noe støyutsatt.

47 Side 45 5 Grøntkorridor Raknehaugen Skånetjern - Gardermoen næringspark Dagens formål: LNF Foreslått formål: LNF erstattes med grøntkorridor Arealstørrelse Herunder dyrkbar jord/skog 265 daa Skog og annet areal Vurdering av miljø og naturressurser nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 1 Naturverdier/ biologisk mangfold/ vannmiljø 2 Jord- og skogressurser 3 Landskap/ grønnstruktur Området strekker seg fra Ljøgodttjern naturreservat som er et grunnvannstjern, og går videre gjennom Gardermoen næringspark. Området er i grønnstrukturplanens konklusjonskart definert som spesielt viktig område for friluftsliv, biologisk mangfold/vilt. Skogsressuresene i området består i hovedsak av gran. Arealet ligger i hovedsak nord for innfartsåren til Gardermoen. I de fuktige områdene er det i hovedsak løvskog med dominans av or. En grønnstruktur som går fra Raknehaugen til Elstad landskapsvernområde mot Hersjøen i nord. Området er relativt bredt før den avgrenes i to smale grøntstrukturer ved Gardermoen næringspark. Landskapet er bølgende og småkupert og Ingen kjente konsekvenser. Ingen kjente konsekvenser. Positivt å etablere grøntkorridorer mellom bolig- og næringsformål.

48 Side 46 inneholder viktige landskapstyper som for eksempel dødisgroper. Grøntkorridoren ligger mellom boliger og næring/komersiell virksomhet. 4 Kulturminner/kulturmiljø Et av Nord-Europas største gravminner sør for området 5 Friluftsliv og rekreasjon Området var tidligere mye brukt til friluftsliv ved at det var opparbeidede turstier / skiløyper i området. I dag er området mindre brukt da traséer ble brutt av nye vegsystemer og Gardermobanen. Man bør tenke tilrettelegging ved for eksempel etablering av stier med mer. Ljøgodttjern blir brukt som badeplass og det slippes ut fisk her. 6 Forurensing/støy Noe støy fra omkringliggende næringsområder vil måtte påregnes. Området ligger også innenfor flystøysone 1. Ingen vesentlige konsekvenser. Grøntkorridoren sikrer tilgengelighet til et av Nord-Europas største gravminner og forbinder Elstad landskapsvernområde med Raknehaugen. Grøntkorridoren bør imidlertid tilrettelegges med mulighet for reetablering av alternative turstier for å stimulere til bruk. Ingen vesentlige konsekvenser. 7 Andre miljøkonsekvenser Vurdering av samfunnsforhold nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 8 By- og tettstedsutvikling/nærmiljø Ikke relevant Ikke relevant 9 Transportbehov Ikke relevant Ikke relevant Kollektivdekning Trafikksikkerhet Behov for veiutløsning 10 Barn og unge Ikke relevant Ikke relevant 11 Næringsliv og Ikke relevant Ikke relevant sysselsetting 12 Kommunal økonomi Ikke relevant Ikke relevant og tjenestetilbud 13 Energibehov/ Ikke relevant Ikke relevant løsninger 14 Folkehelse/ universell utforming/ samfunnssikkerhet 15 Andre forhold Jessheimområdet opplever en sterk vekst med nyinnflytting. I et folkehelseperspektiv er det viktig å legge til rette for merkede turstier som innbyggerne kan benytte. Ingen kjente kritiske forhold med hensyn til samfunnssikkerhet. Området vil kunne stimulere til friluftsliv dersom det tilretteleggs med for eksempel turstier. Imidlertid kan støy fra omkringliggende næringsareal virke negativt. Turveier som legges til rette i sentrumsnære områder må utformes universelt der topografien gjør dette mulig. Samfunnssikkerhet: Ingen kjente konsekvenser.

49 Side 47 Strategiske vurderinger nr Vurderingskriterier Beskrivelse 1 Miljøkommune / Bærekraftig arealbruk 2 Aktiv boligpolitikk / boligprogrammet Kommunal økonomi og tjenestetilbud Positivt å etablere grøntkorridorer mellom bolig- og næringsformål. Grøntkorridoren sikrer tilgengelighet til et av Nord-Europas største gravminner og forbinder Elstad landskapsvernområde med Raknehaugen. Grøntkorridoren bør imidlertid tilrettelegges for å stimulere til bruk. Grøntkorridoren ligger mellom boliger og næring/komersiell virksomhet. 3 Aktiv næringspolitikk Ikke relevant 4 Samordnet areal og Grøntkorridoren ligger mellom boliger og næring/komersiell virksomhet. transport 5 Jordvern Kulturlandskapsvern Ingen negative konsekvenser 6 Sammendrag Grøntkorridoren sikrer tilgjengelighet mellom viktige natur,- kultur- og rekreasjonsområder retning nord-sør i Ullensaker kommune. Positive konsekvenser for natur- og friluftsliv.

50 Side 48 7 Furuseth slakteri Dagens formål: LNF-område Foreslått formål: Arealstørrelse Herunder dyrkbar jord/skog Næring Formalisere en allerede igangsatt bruk - parkering. Området skal reguleres til formål næring/parkering. Knyttes til pågående reguleringsprosess 5 daa dyrka mark (brukes i dag som parkeringsareal) Vurdering av miljø og naturressurser nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 1 Naturverdier/ biologisk mangfold/ vannmiljø 2 Jord- og skogressurser Det foreslåtte næringsarealet ligger på grensen til elva Rissa. Elva har en stedegen ørretstamme. Området brukes i dag som parkeringsareal og er asfaltert. Omdisponering kan være en trussel i forhold til vassdraget. Bestemmelser knyttet til overvannshåndtering håndteres på reguleringsnivå. Ingen vesentlige konsekvenser. 3 Landskap/ grønnstruktur Området brukes i dag som parkeringsareal og er asfaltert. Ingen vesentlige konsekvenser. 4 Kulturminner/kulturmiljø Ingen kjente. Ingen kjente konsekvenser. 5 Friluftsliv og rekreasjon Ikke relevant. Ikke relevant. 6 Forurensing/støy Området ligger like utenfor angitt støysone for jernbanen. Ingen vesentlige konsekvenser. 7 Andre miljøkonsekvenser Vurdering av samfunnsforhold nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 8 By- og tettstedsutvikling/nærmiljø Furuseth slakteri ligger i utkanten av Råholtbyen i Eidsvoll, og Mogreina og Furuseth betrakes som utkantene til bærekraftige tettsted i Eidsvoll kommune. Ingen vesentlige konsekvenser. 9 Transportbehov Kollektivdekning Trafikksikkerhet Behov for veiutløsning Furuseth slakteri ligger noe malplassert, men beliggende langs elva på grunn av tidligere sagbruk. Ingen vesentlige konsekvenser.

51 Side Barn og unge Ikke relevant. Ikke relevant. 11 Næringsliv og sysselsetting 12 Kommunal økonomi og tjenestetilbud 13 Energibehov/ løsninger 14 Folkehelse/ universell utforming/ samfunnssikkerhet 15 Andre forhold Furuseth slakteri er et av landets største livdyrslakteri. Hensikten med omdisponeringen er å formalisere parkeringsarealet til den bruken det allerede har i dag. Ingen kjente. Ikke relevant. Ingen kjente kritiske forhold med hensyn til samfunnssikkerhet. Ingen kjente konsekvenser. Ingen kjente konsekvenser. Ikke relevant. Ingen kjente konsekvenser. Strategiske vurderinger nr Vurderingskriterier Beskrivelse 1 Miljøkommune /Bærekraftig arealbruk 2 Aktiv boligpolitikk / boligprogrammet Kommunal økonomi og tjenestetilbud Det foreslåtte næringsarealet ligger på grensen til elva Rissa. Overvannshåndtering vil bære viktig i fm omdisponeringen. Ellers kjente ingen konsekvenser for grønnstruktur eller friluftsliv. Området brukes i dag som parkeringsareal og er asfaltert. Ingen kjente konsekvenser. 3 Aktiv næringspolitikk Ingen kjente konsekvenser. Furuseth slakteri er et av landets største livdyrslakteri. Hensikten med omdisponeringen er å formalisere parkeringsarealet til den bruken det allerede har i dag. 4 Samordnet areal og transport 5 Jordvern Kulturlandskapsvern Furuseth slakteri ligger noe malplassert, men beliggende langs elva på grunn av tidligere sagbruk. Ingen større konsekvenser. Området brukes i dag som parkeringsareal og er asfaltert. 6 Sammendrag Overvannshåndtering må hensyntas i fm omdisponeringen. Ingen kjente konsekvenser for grønnstruktur, friluftsliv, jordvern eller transport.

52 Side 50 8 Område for beredskap og brann Jessheim nord Dagens formål: LNF uregulert Foreslått formål: Arealstørrelse Herunder dyrkbar jord/skog Offentlig formål - må reguleres Tilstrekkelig plass til brann, politi, infrastruktur. Anslagsvis 50 daa skog og annet areal. Vurdering av miljø og naturressurser nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 1 Naturverdier/ biologisk mangfold/ vannmiljø Ingen kjente naturverdier i området. Ingen kjente konsekvenser. 2 Jord- og skogressurser Området består av skrinn løvskog med innslag av furu og gran. Sandjordsområder. Skogsmark med lav bonitet vil bygges ned. 3 Landskap/ grønnstruktur Området er relativt flatt, og grenser til viktige infrastrukturårer på alle sider. Ingen vesentlige konsekvenser. 4 Kulturminner/kulturmiljø Ingen kjente. Ingen kjente konsekvenser. 5 Friluftsliv og rekreasjon Området er lite brukt i friluftssammenheng. Området er omkranset av veger som gir barrierevirkninger. Området er i grønnstrukturplanen en del av et større område med lokal verdi for friluftslivet. 6 Forurensing/støy Støy fra E6 og Rv 174. Området ligger i gul sone for vegtrafikkstøy. Relokalisering hit (fra Jessheim næringspark) fører til mindre støy (for eksempel sirener) for boligområdene. Ingen kjente konsekvenser. Relokalisering fører til at dagens plassering for beredskap bortfaller, og støyen reduseres for disse boligene. 7 Andre miljøkonsekvenser

53 Vurdering av samfunnsforhold nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 8 By- og tettstedsutvikling/nærmiljø Arealet anses som en strategisk riktig plassering i forhold til nærhet til flyplass, Eidsvoll og Jessheim. Område for beredskap og brann skal samlokaliseres, et interkommunalt brannvesen opprettes. Side 51 Ingen vesentlige konsekvenser. 9 Transportbehov Kollektivdekning Trafikksikkerhet Behov for veiutløsning Arealet har en lett atkomst til hovedvegsystemet, og ligger nær bosetting og de store næringsområdene i Ullensaker. Området har køproblematikk / og uoversiktlig trafikkbilde i helgene (fredager). Området inngår i utført trafikkanalyse Jessheim Gardermoen (januar 2008, Cowi). Mulig behov for tiltak på vegnettet. 10 Barn og unge Ingen kjente. Ingen kjente konsekvenser. 11 Næringsliv og sysselsetting 12 Kommunal økonomi og tjenestetilbud 13 Energibehov/ løsninger 14 Folkehelse/ universell utforming/ samfunnssikkerhet 15 Andre forhold Tilstrekkelig VA-kapasitet foreligger. Bestemmelser i kommuneplanen signaliserer forsterkning av bruk av fjernvarme. Pga nærhet til E6 og Jessheim sentrum, næringsarealer og boligområder, gir relokaliseringen økt samfunnssikkerhet. Forskyvning av næring. Ingen kjente konsekvenser. Det forutsettes fjernvarmetilknytning. Positive konsekvenser for samfunnssikkerhet. Strategiske vurderinger nr Vurderingskriterier Beskrivelse 1 Miljøkommune /Bærekraftig arealbruk 2 Aktiv boligpolitikk / boligprogrammet Kommunal økonomi og tjenestetilbud Området er lite brukt i friluftssammenheng. Området er omkranset av veger som gir barrierevirkninger. Arealet anses som en strategisk riktig plassering i forhold til nærhet til flyplass, Eidsvoll og Jessheim. 3 Aktiv næringspolitikk Arealet anses som en strategisk riktig plassering i forhold til nærhet til flyplass, Eidsvoll og Jessheim. Område for beredskap og brann skal samlokaliseres. 4 Samordnet areal og transport Arealet har en lett atkomst til hovedvegsystemet, og ligger nær bosetting og de store næringsområdene i Ullensaker.

54 Side 52 5 Jordvern Kulturlandskapsvern 50 daa skogsmark med lav bonitet vil bygges ned. 6 Sammendrag Skogsmark med lav bonitet vil bygges ned. Ellers ingen kjente konsekvenser for miljø eller friluftsliv. Positivt i forhold til samordnet areal og transport da arealet har en lett atkomst til hovedvegsystemet, og ligger nær bosetting og de store næringsområdene i Ullensaker.

55 Side Skytebane Skinnesmia, Hauerseter Dagens formål: LNF Foreslått formål: Arealstørrelse Herunder dyrkbar jord/skog Skytebane 20 daa skog og annet areal Innsigelse: Fylkesmannen i Oslo og Akershus I henhold til vedtatt reguleringsplan for utvidelse av E6 Hovinmoen-Dal, er det planlagt en faunapassasje over E6 vest for Skinnesmuia. Fylkesmannen mener den planlagt skytebanen vil redusere effekten av faunapassasjen. Vurdering av miljø og naturressurser nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 1 Naturverdier/ biologisk mangfold/ vannmiljø 2 Jord- og skogressurser 3 Landskap/ grønnstruktur Det planlegges en faunapassasje like i nærheten av skytebaneområdet i forbindelse med utvidelsen av E6. Området er i grønnstrukturplanen en del av et større område med høy verdi for grønnstrukturen. Det er også angitt en viltkorridor/trekkrute over E6 sørøst for området. Ingen kjente. Området er et tidligere sandtak. Tidligere sandtak, ligger 3-5 meter lavere enn omkringliggende terreng. Arealet må utvides noe utover grustakets arealbegrensninger. 4 Kulturminner/kulturmiljø Ingen kjente kulturminner i området, men er i grønnstrukturplanen en del av et større sammenhengende område med kulturlandskap og kulturmiljø av lokal verdi. 5 Friluftsliv og rekreasjon Området nordøst for Skinnesmia (områdene rundt Hovinfjellet) er det eneste sammenhengende friluftsområdet i kommunen. Området er i grønnstrukturplanen en del av et større område med høy regional verdi for friluftslivet. 6 Forurensing/støy Skytebanen vil generere støy for omkringliggende naboer (ikke mange). Teigen skytebane er en dårligere lokalisering i forhold til støy til bebyggelse. Selve lokaliseringen ligger på grensen til gul sone for vegtrafikkstøy og Skytebanens konflikt ift faunapassasje må belyses i forbindelse med etterfølgende regulering. Ingen kjente konsekvenser. Ingen kjente konsekvenser. Ingen kjente konsekvenser. Mulige konflikter med støy mot friluftsområdene rundt Hovinfjellet. Utredes nærmere i detaljplanleggingen / reguleringsplan. Ved å flytte oppnår man å samle støyen; foreslått lokalisering ligger nær både E6 og næringsareal. Etablering av skytebane vil i større eller mindre grad være kilde til

56 Side 54 7 Andre miljøkonsekvenser jernbanestøy. konflikt i forhold til boliger og friluftsliv. Og dette vil medføre begrensninger i utviklingen av Hauerseter i forhold til boligbygging. Hensyn til støy mot Hauerseter leir/hundeskolen Grunnforurensning i forbindelse med prosjektiler. Vurdering av samfunnsforhold nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 8 By- og tettstedsutvikling/nærmiljø 9 Transportbehov Kollektivdekning Trafikksikkerhet Behov for veiutløsning Lokaliseringen legger til rette for en mulig utviklingsretning fra Jessheim mot Hauerseter og evt. omvendt. Gangavstand til jernbanestasjon. Området ligger nær kollektivknutepunkt, og har ellers gode atkomst- og kryssløsninger. Brukere kan benytte tog fra Kløfta, Jessheim eller Nordby. For nærmiljøet vil flyttingen medføre positive konsekvenser, i alle fall på kort sikt. Økt trafikk i området. 10 Barn og unge Ingen kjente. Ingen kjente konsekvenser. 11 Næringsliv og sysselsetting Ingen kjente. Ingen kjente konsekvenser. Sandtaket er nedlagt. 12 Kommunal økonomi Ikke relevant. Ikke relevant. og tjenestetilbud 13 Energibehov/ Ikke relevant. Ikke relevant. løsninger 14 Folkehelse/ universell utforming/ samfunnssikkerhet Samfunnssikkerhet: Skytebane kan kategoriseres som en risikofylt virksomhet (kjemikalier/eksplosiver). Folkehelse: Skytebanestøy vil kunne påvirke friluftslivet i nærheten. Gang/sykkelvei til området bør vurderes. Samfunnssikkerhet: Risiko for ulykker. Ferdselsrestriksjoner. Sikkerhet- og miljøhensyn forutsettes ivaretatt ved detaljplanlegging av ny bane. 15 Andre forhold Strategiske vurderinger nr Vurderingskriterier Beskrivelse 1 Miljøkommune / Bærekraftig arealbruk 2 Aktiv boligpolitikk / boligprogrammet Kommunal økonomi og tjenestetilbud Skytebanens konflikt ift planlagt faunapassasje må belyses i forbindelse med etterfølgende regulering. Ingen kjente konsekvenser for friluftsliv, jord- og skogressurser. Området er et sandtak. Mulige konflikter med støy mot friluftsområdene rundt Hovinfjellet og mot boliger i området. Etableringen vil medføre begrensninger i utviklingen av Hauerseter i forhold til boligbygging. Ellers gunstig plassering i forbindelse med støy; ligger nær E6 og jernbanelinjen. Ingen vesentlige konsekvenser.

57 Side 55 3 Aktiv næringspolitikk Ingen vesentlige konsekvenser. Sandtaket er nedlagt. 4 Samordnet areal og transport Positive konsekvenser ettersom området ligger nær kollektivknutepunkt, og ellers har gode atkomst- og kryssløsninger. Gangavstand til jernbanestasjon. Etableringen vil generere økt trafikk i området. 5 Jordvern Kulturlandskapsvern Ingen vesentlige konsekvenser. Området er i dag et sandtak. 6 Sammendrag Skytebanestøy vil kunne påvirke friluftslivet i nærheten samt enkelte boliger. Antatt store negative konsekvenser ift planlagt faunapassasje over E6.

58 Side Bolig/Friområde/Allmennyttig formål Kverndalen Dagens formål: LNF/Jordbruk Foreslått formål: Arealstørrelse Herunder dyrkbar jord/skog Friområde (10 daa) Allmennyttig formål (10 daa) Bolig (10 daa) Dette gjennom en reguleringsplanprosess. Planarbeidet er igangsatt. 30 daa, herunder 20 daa dyrka mark og 10 daa skog og annet areal Vurdering av miljø og naturressurser nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 1 Naturverdier/ biologisk mangfold/ vannmiljø 2 Jord- og skogressurser 3 Landskap/ grønnstruktur Ingen kjente naturverdier i området. Området ligger på dyrket mark (20 daa) med et lite løvskogsområde (10 daa)i nordøst. Terrengmessing er området ganske flatt. Det ligger på en liten kul med helling mot nord og sør. 4 Kulturminner/kulturmiljø Ved utvikling av området vil det trolig avdekkes kulturminner på grunn av plasseringen. 5 Friluftsliv og rekreasjon Området er lite brukt i friluftssammenheng i dag. Større bruk i nærliggende område: hoppbakke etc som i grønnstrukturplanen er en del av et friluftsområde med lokal verdi. 6 Forurensing/støy Området ligger nær miljøsonen langs E6 og i gul sone for vegtrafikkstøy. 7 Andre miljøkonsekvenser Ingen kjente konsekvenser. Landbruksjord vil bygges ned. Dette strider mot nasjonale målsettinger om vern av dyrket jord. Ingen vesentlige konsekvenser. Forhold til kulturminner behandles som en del av reguleringsplanprosessen. Ingen kjente konsekvenser. Støyberegninger må utarbeides i forbindelse med reguleringsplanprosesssen. Vurdering av samfunnsforhold nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 8 By- og tettstedsutvikling/nærmiljø 9 Transportbehov Kollektivdekning Trafikksikkerhet Behov for veiutløsning Området ligger i et tett bebygd område i Jessheim. Ved regulering til almennyttig formål er det ønskelig med barnehage. Området fungerer som en naturlig ytterbegrensning av Jessheim tettsted mot vest. Området er omgitt av et godt utbygd infrastrukturnett, med gode forbindelser både til hovedvegsystem og kollektivtilbud. Det er gang-sykkelveg helt frem til Jessheim, og ca. 1 km til jernbanen. Utbygging representerer en videre utvikling av eksisterende bebyggelse, og samsvarer med mål om tettstedsutvikling i kommuneplanen. Mulige konsekvenser må sees i sammenheng med hva slags bruk. Barnehageetablering og kirke vil medføre økt biltrafikk i perioder av døgnet.

59 Side Barn og unge Etablering av barnehage må sees i sammenheng med revideringen av barnehageplanen. 11 Næringsliv og sysselsetting Ikke relevant. Ikke relevant. 12 Kommunal økonomi og tjenestetilbud 13 Energibehov/ løsninger 14 Folkehelse/ universell utforming/ samfunnssikkerhet 15 Andre forhold Barnehage vil være en del av formålet ved utvikling av området. Vann og avløp: OK Energibehov må utredes nærmere. Det stilles krav om universell utforming i alle boligområder Samfunnssikkerhet: Kommunen er generelt ikke utsatt for radongass, men området Kverndalen har enkeltmålinger over tiltaksnivå. Ingen vesentlige konsekvenser. Etablering av barnehage må sees i sammenheng med revideringen av barnehageplanen. Det er viktig at boliger plasseres slik at sol og lysforhold blir gode, mens nordvendt områder brukes til for eksempel parkering. Samfunnssikkerhet: Strålenivået for Radon bør vurderes nærmere på reguleringsplannivå, med sikte på å avdekke behov for bygningsmessige tiltak. Strategiske vurderinger nr Vurderingskriterier Beskrivelse 1 Miljøkommune / Bærekraftig arealbruk Området ligger i et tett bebygd område i Jessheim, og fungerer som en naturlig ytterbegrensning av Jessheim tettsted mot vest. Utbygging representerer en videre utvikling av eksisterende bebyggelse, og samsvarer med mål om tettstedsutvikling i kommuneplanen. 2 Aktiv boligpolitikk / boligprogrammet Kommunal økonomi og tjenestetilbud 3 Aktiv næringspolitikk Ikke relevant. 4 Samordnet areal og transport 5 Jordvern Kulturlandskapsvern Barnehage vil være en del av formålet ved utvikling av området. Etablering av barnehage må sees i sammenheng med revideringen av barnehageplanen. Vann og avløp: OK Området er omgitt av et godt utbygd infrastrukturnett, med gode forbindelser både til hovedvegsystem og kollektivtilbud. Det er gang-sykkelveg helt frem til Jessheim, og ca. 1 km til jernbanen. Mulige konsekvenser må sees i sammenheng med hva slags bruk. Barnehageetablering og kirke vil medføre økt biltrafikk i perioder av døgnet. Landbruksjord (ca 20 daa dyrka mark) vil bygges ned. Dette strider mot nasjonale målsettinger om vern av dyrket jord. 6 Sammendrag Produktiv landbruksjord vil bygges ned. Forslaget er i tråd med samordnet areal og transportplanlegging, og mål om bærekraftig arealutvikling i Ullensaker. Utbygging har kun begrensete negative virkninger.

60 Side Grønnbekk Dagens formål: LNF Foreslått formål: Arealstørrelse Herunder dyrkbar jord/skog Bolig (Store eneboliger med tomtestørrelse på ca. 1,5 daa) 15 daa dyrka mark Området skal sees i sammenheng med omgjøring av LNF-områder på Nordbytjernet til friområde (dvs. område nr. 13) Vurdering av miljø og naturressurser nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 1 Naturverdier/ biologisk mangfold/ vannmiljø 2 Jord- og skogressurser 3 Landskap/ grønnstruktur Kvartærgeologisk landskap og limnologi Området ligger på dyrka mark. Er i grønnstrukturplanen del av et større område med sammenhengende kulturlandskap og kulturmiljø av lokal verdi. Terrenget er svakt fallende fra Trondheimsveien til Nordbytjernet. Enkelte koller. 4 Kulturminner/kulturmiljø Fylkesrådmannen har foretatt arkeologiske søk ihht kml 9 på høydedraget ved gården rett vest for Trondheimsveien og påvist en rekke fornminner her. 5 Friluftsliv og rekreasjon Hulveg som går gjennom området brukes som gang- sykkelveg. Mye brukt grøntkorridor for turgåing med utsyn mot Nordbytjernet, samt som gangforbindelse mellom eksisterende boligområde, friområde og idrettsanlegg i Magasinleieren. Området skal sees i sammenheng med omdisponering av LNF-områder ved Nordbytjernet til friområde. Dette vil bli et viktig nærfriluftsområde for bebyggelsen samtidig som det er et av kommunens viktigste Det vil være viktig med god landskapstilpasning i detaljplanleggingen av området. Landbruksjord vil bygges ned. Dette vil medføre omdisponering av ca 15 daa dyrka mark, og strider mot nasjonale målsettinger om vern av dyrket jord. Området utgjør imidlertid kun en liten del av Ullensaker kommunes totale landbruksjord (ca daa dyrket mark) Ingen vesentlige konsekvenser. Det er kjente kulturminner i området som må hensyntas ved regulering av området. Ingen vesentlige konsekvenser dersom hulevegen og grøntkorridor opprettholdes i detaljplanleggingen.

61 Side 59 friluftsområder. 6 Forurensing/støy Ingen kjente. Ingen kjente konsekvenser. 7 Andre miljøkonsekvenser Vurdering av samfunnsforhold nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 8 By- og tettstedsutvikling/nærmiljø 9 Transportbehov Kollektivdekning Trafikksikkerhet Behov for veiutløsning Området knytter seg opp mot eksisterende bebyggelse i sør og øst i Jessheim. Området ligger relativt sentrumsnært (ca 1km) Området er omgitt av et godt utbygd infrastrukturnett, med gode forbindelser både til hovedvegsystem, jernbane og skole. Gang- sykkelvegforbindelse til sentrum. 10 Barn og unge Området skal sees i sammenheng med omdisponering av LNF-områder ved Nordbytjernet til friområde. Området er velegnet til blant annet skilek, ballspill med mer. 11 Næringsliv og Ikke relevant. sysselsetting 12 Kommunal Vann og avløp er etablert i området. økonomi og tjenestetilbud 13 Energibehov/ løsninger 14 Folkehelse/ universell utforming/ samfunnssikkerhet Området ligger utenfor konsesjonsområde for fjernvarme. Det stilles krav om universell utforming i alle boligområder. Samfunnssikkerhet: Kommunen er generelt ikke utsatt for radongass. Strålenivået bør likevel vurderes nærmere på reguleringsplannivå, med sikte på å avdekke behovet for bygningsmessige tiltak. Utbygging representerer en videre utvikling av tettstedet, og samsvarer med mål om tettstedsutvikling i kommuneplanen. Ingen vesentlige konsekvenser. Ingen vesentlige konsekvenser. Ikke relevant. Ingen vesentlige konsekvenser. Det bør vurderes muligheter for alternative energikilder som for eksempel varmepumpe ift Nordbytjernet eller solenergi. Det er viktig at boliger plasseres slik at sol og lysforhold blir gode, mens nordvendt områder brukes til for eksempel parkering. Grønnstruktur i tilknytning til boligområder har en positiv innvirkning på folkehelsen (friområde Nordbytjernet). Samfunnssikkerhet: Strålenivået for Radon bør vurderes nærmere på reguleringsplannivå, med sikte på å avdekke behov for bygningsmessige tiltak. 15 Andre forhold Lønnsomhetsbetraktninger/utbyggingspress kan føre til høyere utnyttingsgrad og dermed mindre visuell kontakt mellom gangstien og friområdet. Strategiske vurderinger nr Vurderingskriterier Beskrivelse 1 Miljøkommune / Bærekraftig arealbruk Det er kjente kulturminner i området som må hensyntas ved regulering av området. Hulveg går gjennom området, og brukes som gang- sykkelveg. Mye brukt grøntkorridor. Området skal sees i sammenheng med omdisponering av LNF-områder ved Nordbytjernet til friområde som vil bli et viktig nærfriluftsområde for bebyggelsen samtidig som det er et av kommunens viktigste friluftsområder.

62 Side 60 2 Aktiv boligpolitikk / boligprogrammet Kommunal økonomi og tjenestetilbud 3 Aktiv næringspolitikk Ikke relevant. Området knytter seg opp mot eksisterende bebyggelse i sør og øst i Jessheim og samsvarer med mål om tettstedsutvikling i kommuneplanen. Området ligger relativt sentrumsnært (ca 1km). Vann og avløp er etablert i området. 4 Samordnet areal og transport 5 Jordvern Kulturlandskapsvern Området er omgitt av et godt utbygd infrastrukturnett, med gode forbindelser både til hovedvegsystem, jernbane og skole. Gang- sykkelvegforbindelse til sentrum. Landbruksjord vil bygges ned. Dette vil medføre omdisponering av ca 15 daa dyrka mark, og strider mot nasjonale målsettinger om vern av dyrket jord. 6 Sammendrag Landbruksjord vil bygges ned. Ellers ingen større konsekvenser for miljø, friluftsliv. Området knytter seg opp mot eksisterende bebyggelse i sør og øst i Jessheim, og samsvarer med mål om tettstedsutvikling i kommuneplanen.

63 Side Miklagaard Golf og tunet på Hilleren gård Dagens formål: Spesialområde golf, jf. Regplan av , men jordlovens bestemmelser skal gjelde Foreslått formål: Arealstørrelse Herunder dyrkbar jord/skog Et lite område (5 daa) til næring (utgjør pr i dag golfklubbens hus med servering) utvikles til overnatting, konferanselokaler og verksted for klubbens maskiner. Ca 5 daa dyrka mark Foreslått område til næringsformål ved miljøsonen langs E6 tas ut og tilbakeføres til LNF(kommunen imøtekommer innsigelse fra Statens vegvesen). Vurdering av miljø og naturressurser nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 1 Naturverdier/ biologisk mangfold/ vannmiljø Ingen kjente. 2 Jord- og Området brukes i dag til golf. skogressurser 3 Landskap/ Miklagard golf er en 18 hulls golfbane med høy grønnstruktur internasjonal standard. 4 Kulturminner/kulturmiljø Hillern gård med gårdstun er fredet. Dette anses som utgangspunktet for golfanlegget. 5 Friluftsliv og rekreasjon Området er en ressurs. Oppgradering er nødvendig for å opprettholde det gode anlegget. 6 Forurensing/støy Områdene ligger på grensen til gul sone for vegtrafikkstøy. 7 Andre miljøkonsekvenser Ingen kjente konsekvenser. 5 daa potensiell landbruksjord bygges ned. Ingen kjente konsekvenser. Man må hensynta at eksisterende bygningsmasse ved Hillern gård er ferdet. Dette gir føringer i detaljplanleggingen. Begrenses til innvendig bruk. Omdisponeringen vil gi bedre tilbud til friluftsliv- og rekreasjonsformål. Ingen vesentlige konsekvenser. Vurdering av samfunnsforhold nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 8 By- og tettstedsutvikling/nærmiljø Ikke relevant. Ikke relevant. 9 Transportbehov Kollektivdekning Trafikksikkerhet Ikke relevant. Gangforbindelser og bilatkomst må avklares gjennom en reguleringsplanprosess. Behov for veiutløsning 10 Barn og unge Ikke relevant. Ikke relevant. 11 Næringsliv og Omdisponeringen vil styrke området og Positive konsekvenser for

64 Side 62 sysselsetting 12 Kommunal økonomi og tjenestetilbud 13 Energibehov/ løsninger 14 Folkehelse/ universell utforming/ samfunnssikkerhet 15 Andre forhold næringstilbudet. Ved en eventuell etablering av overnattingstilbud dekkes et behov. Det finnes ingen overnattingsmuligheter i Kløfta i dag. Ikke relevant. Ikke relevant. Folkehelse: Kløfta har relativt liten tilgang til områder for nærfriluftsliv. Samfunnssikkerhet: Ingen kjente kritiske forhold med hensyn til samfunnssikkerhet. næringslivet. Ikke relevant. Ikke relevant. Golfbanen er planlagt slik at den kan kombineres med friluftsliv / turstier dette er det lagt opp til i retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Samfunnssikkerhet: Ingen kjente konsekvenser. Strategiske vurderinger nr Vurderingskriterier 16 - Miklagaard Golf og tunet på Hilleren gård 1 Miljøkommune /Bærekraftig arealbruk Omdisponeringen vil gi bedre tilbud til friluftsliv- og rekreasjonsformål. Man må hensynta i videre detaljplanlegging at eksisterende bygningsmasse ved Hillern gård er ferdet. 2 Aktiv boligpolitikk / boligprogrammet Kommunal økonomi og tjenestetilbud Ingen vesentlige konsekvenser. 3 Aktiv næringspolitikk Positive konsekvenser for næringslivet. Omdisponeringen vil styrke området og næringstilbudet. Ved en eventuell etablering av overnattingstilbud dekkes et behov. Det finnes ingen overnattingsmuligheter i Kløfta i dag. 4 Samordnet areal og transport Ingen vesentlige konsekvenser. Gangforbindelser og bilatkomst må avklares gjennom en reguleringsplanprosess. 5 Jordvern Kulturlandskapsvern 5 daa potensiell landbruksjord bygges ned. Området benyttes i dag til golf. 6 Sammendrag Vil være i strid med hensynet til jordvern. Positive konsekvenser for friluftsliv og rekreasjonstilbud. Ellers ingen kjente konsekvenser for kommunal økonomi og tjenestetilbud. Positive konsekvenser for næringslivet. Omdisponeringen vil styrke området og næringstilbudet.

65 Side Utvidelse av AB område nord Dagens formål: LNF Foreslått formål: Arealstørrelse Herunder dyrkbar jord/skog AB-område (Annet byggeområde) 200 daa skog og annet areal Vurdering av miljø og naturressurser nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 1 Naturverdier/ biologisk mangfold/ vannmiljø 2 Jord- og skogressurser Ingen kjente naturverdier i området. Arealet består i hovedsak av skogsområder med lav bonitet. Enkelte sumper og myrdrag finnes i området, noe som har ført til en del grøfting for å bedre skogsdriften. Høy grunnvannsstand. Sandjord. Ingen kjente konsekvenser. Skogsmark med lav bonitet vil bygges ned. 3 Landskap/ grønnstruktur Terrenget i området er flatt, noe som gir redusert opplevelseskvalitet. Ingen større konsekvenser for landskapet. 4 Kulturminner/kulturmiljø Ingen kjente. Ingen kjente konsekvenser. 5 Friluftsliv og rekreasjon Noe småviltjakt (gjelder hele Hovinfjellet, Brennifjellet). Dette arealet er tettstedsnært og er som sådan lite egnet for jakt. Et økende antall boliger i området gjør at det blir viktig å ta vare på / tilrettelegge turtraséer. Området nord / øst for AB-området har et nett av skogsbilveier / turstier som i stor grad brukes av befolkningen til friluftsaktiviteter. Området er i grønnstrukturplanen en del av et større område og kategorisert som friluftsområder med høy regional verdi. 6 Forurensing/støy Området er lite støyutsatt. Ligger parallelt med Gardermoen flyplass. Ingen vesentlige konsekvenser. 7 Andre miljøkonsekvenser Høy grunnvannsstand på deler av området. Dette må hensyntas ved utbygging av området. Ingen vesentlige konsekvenser.

66 Side 64 Vurdering av samfunnsforhold nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 8 By- og tettstedsutvikling/nærmiljø 9 Transportbehov Kollektivdekning Trafikksikkerhet Behov for veiutløsning Utvidelsen er nært knyttet til eksisterende ABområde. Området vil ligge nær eksisterende bebyggelse og representerer en videreutvikling av tettstedsutviklingen i Jessheim. Når det gjelder atkomstforhold kan krysset Jessheim nord få kapasitetsproblemer sett i sammenheng med mulig næringsekspansjon i Gardermoen næringspark. Det er også dårlig kapasitet gjennom Jessheim syd. 10 Barn og unge Gystadmarka skole med tilliggende idrettsanlegg vil bli en naturlig samlingsplass for barn og unge. 11 Næringsliv og sysselsetting Ikke relevant. Utbygging representerer en videre utvikling av tettstedet, og samsvarer med mål om tettstedsutvikling i kommuneplanen. Atkomst til området må sees i sammenheng med utviklingen av hele AB-området. Ingen kjente konsekvenser, men man må legge vekt på å sikre tilgang til hundremetersskoger og turområder. Ikke relevant. 12 Kommunal økonomi og tjenestetilbud 13 Energibehov/ løsninger 14 Folkehelse/ universell utforming/ samfunnssikkerhet 15 Andre forhold Det er utarbeidet rekkefølgebestemmelser til kommuneplanen vedrørende utvikling av ABområdet. Utredes nærmere i detaljplanleggingen. Det stilles krav om universell utforming i alle boligområder. Samfunnssikkerhet: Kommunen er generelt ikke utsatt for radongass. Strålenivået bør likevel vurderes nærmere på reguleringsplannivå, med sikte på å avdekke behovet for bygningsmessige tiltak. Forhold må hensyntas i den videre detaljplanleggingen. Utredes nærmere i detaljplanleggingen. Det er viktig at boliger plasseres slik at sol og lysforhold blir gode, mens nordvendt områder brukes til for eksempel parkering. Samfunnssikkerhet: Strålenivået for Radon bør vurderes nærmere på reguleringsplannivå, med sikte på å avdekke behov for bygningsmessige tiltak. Strategiske vurderinger nr Vurderingskriterier Beskrivelse 1 Miljøkommune / Bærekraftig arealbruk 2 Aktiv boligpolitikk / boligprogrammet Kommunal økonomi og tjenestetilbud 3 Aktiv næringspolitikk Ikke relevant. Området nord / øst for AB-området har et nett av skogsbilveier / turstier som i stor grad brukes av befolkningen til friluftsaktiviteter. Et økende antall boliger i området gjør at det blir viktig å ta vare på / tilrettelegge turtraséer. Utvidelsen er nært knyttet til eksisterende AB-område. Området vil ligge nær eksisterende bebyggelse og representerer en videreutvikling av tettstedsutviklingen i Jessheim, og samsvarer med mål om tettstedsutvikling i kommuneplanen. Før regulering av boligområder kan igangsettes, skal det foreligge en kommunedelplan samlet for bydelen der sosial infrastruktur er avklart. 4 Samordnet areal og transport Utbygging vil bidra til økt press på krysset ved Jessheim nord. Det er også dårlig kapasitet gjennom Jessheim syd. Atkomst til området må sees i sammenheng med utviklingen av hele AB-området.

67 Side 65 5 Jordvern Kulturlandskapsvern Arealet består i hovedsak av skogsområder med lav bonitet. Enkelte sumper og myrdrag finnes i området. 6 Sammendrag Skogsmark vil bygges ned. Området vil ligge nær eksisterende bebyggelse og representerer en videreutvikling av tettstedsutviklingen i Jessheim. Atkomst til området må sees i sammenheng med utviklingen av hele AB-området. Et økende antall boliger i området gjør at det blir viktig å ta vare på / tilrettelegge turtraséer.

68 Side Onsrud Dagens formål: Foreslått formål: Arealstørrelse Herunder dyrkbar jord/skog Offentlig formål forsvar (nedlagt militærleir) Erverv/Næring 85 daa Innsigelse: Innsigelse foreligger ikke. Fylkesutvalgets innstilling: Statens vegvesen Onsrud ligger svært usentralt med hensyn til transport. ABC-prinsippet tilsier at areal- og transportintensive virksomheter lokaliseres nær hovedtransportårer, mens handels-, kontor- og servicevirksomheter bør lokaliseres i knutepunkter og områder med god kollektivdekning. Fylkesutvalget ber kommunen ta hensyn til dette i den videre planleggingen av området. Statens vegvesen krever at det i kommuneplanbestemmelsene må fremgå at næringsområdet ikke skal benyttes til detaljvarehandel eller liknende virksomhet med stor trafikkgenerering. Vurdering av miljø og naturressurser nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 1 Naturverdier/ biologisk mangfold/ vannmiljø Ingen kjente naturverdier. Ingen kjente konsekvenser. 2 Jord- og skogressurser 3 Landskap/ grønnstruktur Ingen kjente. Området er en gammel militærleir. Tidligere også brukt som asylmottak. Ingen kjente konsekvenser. Ingen kjente konsekvenser. 4 Kulturminner/kulturmiljø Forsvarsområdet har en interessant historie som gjenspeiles i bygningsmassen. Det finnes flere vernede bygninger på området. Området rundt Onsrud hører til en av de eldste Vernede bygninger på området må hensyntas i detaljplanleggingen.

69 Side 67 bosettingene i Ullensaker. Et gammelt historisk gårdsanlegg fra middelalderen finnes utenfor området, og man antar at det kan finnes kulturminner i dette området. Området er i grønnstrukturplanen del av et sammenhengende kulturlandskap og kulturmiljø av lokal verdi. 5 Friluftsliv og rekreasjon Ingen kjente. Ingen kjente konsekvenser. 6 Forurensing/støy Ingen kjente. Ingen kjente konsekvenser. 7 Andre miljøkonsekvenser Vurdering av samfunnsforhold nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 8 By- og tettstedsutvikling/nærmiljø 9 Transportbehov Kollektivdekning Trafikksikkerhet Behov for veiutløsning Området utgjør en satellitt utenfor eksisterende bebyggelse og næringsvirksomhet i kommunen, og er derfor lite aktuelt som boligområde. Man tenker seg småskala kulturbasert næring som et egnet formål hvor man kan ta i bruk eksisterende bygningsmasser. Området ligger dessuten i et historisk viktig område i kommunen. Utnytte dette. Lokaliseringen er bilbasert og ligger usentralt i forhold til transportårer. Det er noe kollektivtilknytning til området. Det går buss mot Kongsvinger og Jessheim/Gardermoen en gang pr time, og det er bussholdeplass i umiddelbar nærhet. Det er videre ca 1 km å gå til ny Rv 2, der det også er holdeplass med busser mot Oslo. Det foreligger krav om gang og sykkelveg langs Rv 174 til Fonbekk før området kan tas i bruk. Det antas at omdisponeringen ikke vil føre til økt trafikkmengde langs Rv Barn og unge Området er ikke egnet som boområde for barnefamilier. 11 Næringsliv og Ingen kjente. sysselsetting 12 Kommunal økonomi Ingen kjente. og tjenestetilbud 13 Energibehov/ Ingen kjente. løsninger 14 Folkehelse/ universell utforming/ samfunnssikkerhet 15 Andre forhold Folkehelse: Området ligger langt fra kollektivtilbud, og det er ingen gang/sykkelvei til området. Samfunnssikkerhet: Ingen kjente kritiske forhold med hensyn til samfunnssikkerhet. Ingen kjente konsekvenser. Ingen vesentlige konsekvenser. Ingen kjente konsekvenser. Tiltaket vil generere flere arbeidsplasser. Ingen vesentlige konsekvenser. Ingen vesentlige konsekvenser. Samfunnssikkerhet: Ingen kjente konsekvenser.

70 Side 68 Strategiske vurderinger nr Vurderingskriterier Beskrivelse 1 Miljøkommune /Bærekraftig arealbruk 2 Aktiv boligpolitikk / boligprogrammet Kommunal økonomi og tjenestetilbud Ingen større konsekvenser for naturmiljø, biologisk mangfold, jord- og skogressurser og friluftsliv. Området er en gammel militærleir. Tidligere også brukt som asylmottak. Det finnes flere vernede bygninger på området, som må hensyntas i detaljplanleggingen. Området utgjør en satellitt utenfor eksisterende bebyggelse og næringsvirksomhet i kommunen. 3 Aktiv næringspolitikk Tiltaket vil generere flere arbeidsplasser. 4 Samordnet areal og transport 5 Jordvern Kulturlandskapsvern Negative konsekvenser ettersom arealet ligger usentralt i forhold til eksisterende bebyggelse, kollektiv og transportårer. Lokaliseringen er bilbasert. Det foreligger krav om gang og sykkelveg langs Rv 174 til Fonbekk før området kan tas i bruk. Det antas at omdisponeringen ikke vil føre til økt trafikkmengde langs rv 174 i forhold til tidligere bruk. Ingen vesentlige konsekvenser. Området er i dag en nedlagt militærleir. 6 Sammendrag Ingen større konsekvenser for naturmiljø, biologisk mangfold, jord- og skogressurser og friluftsliv. Vernede bygninger på området må ivaretas. Omdisponeringen er i strid med samordnet areal- og transportplanlegging og mål om bærekraftig arealutvikling.

71 Side Masseuttak Feiring bruk Dagens formål: LNF Foreslått formål: Arealstørrelse Herunder dyrkbar jord/skog Masseuttak 70 daa, herav 50 skog og annet areal og 20 daa dyrka mark (brukes som lagerintervall for pukk). Vurdering av miljø og naturressurser nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 1 Naturverdier/ biologisk mangfold/ vannmiljø 2 Jord- og skogressurser 3 Landskap/ grønnstruktur Området er del av et regionalt viktig vinterbeiteområde for elg. Om lag 20 daa dyrka mark blir benyttet som lagerintervall for pukk (godkjent disp. i 2 omganger). Bruken vil trolig ha negative konsekvenser i forhold til fremtidig jordbruksdrift. Det må påregnes kostnader i forbindelse med en eventuell reversering av arealet til dyrka mark. Tiltaksområdet er en skogkledd kolle med middels til lav bonitet som avgrenses av E6 mor nordøst, eksisterende steinbrudd i sør Bruddet drives som et dagbrudd og er skjermet fra omgivelsene av skogkledd terreng og en 50 meter bred fjellrygg med skog mot E6. Tiltaksområdet er en skogkledd kolle med enkelte partier med fjell i dagen. Utvidelsen av pukkområdet vil medføre at et godt vinterbeiteareal for elgen gradvis blir borte. Tidligere landbruksjord vil bygges ned. Om lag 50 daa skogsmark med middels til lav bonitet vil bygges ned Tiltaket vil medføre at resten av et høydedrag blir tatt ut og at terrengoverflaten her blir endret. Etablering av voll med vegetasjon mot nord vil hindre innsyn til det fremtidige bruddområdet. 4 Kulturminner/kulturmiljø Ingen kjente. Ingen kjente konsekvenser. 5 Friluftsliv og rekreasjon Tiltaksområdet grenser til E6 og det er liten Ingen vesentlige konsekvenser. friluftsaktivitet her og i de tilgrensende områder. 6 Forurensing/støy Området ligger like utenfor flystøysone 1, men Ingen vesentlige konsekvenser. like innenfor gul sone for skytebanestøy fra Sessvollmoen. Driftsstøy ligger under støygrensene for tiltaksplikt. Ingen boligområder eller skoler berøres av 55+dB støysoner. 7 Andre miljøkonsekvenser

72 Side 70 Vurdering av samfunnsforhold nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 8 By- og tettstedsutvikling/nærmiljø 9 Transportbehov Kollektivdekning Trafikksikkerhet Behov for veiutløsning Gunstig plassering, nær E6. Området ligger også godt skjermet fra omgivelsene med god avstand til boligbebyggelse. Atkomsten koples sammen med hele Sessvollområdet mot nord. Det pågår en egen reguleringsplan frem til nytt motorvegkryss på fylkesgrensen. 10 Barn og unge Oslo kommune eier Sessvoll skole som ligger sørvest for masseuttaket. 11 Næringsliv og Sysselsettingen forblir uendret. sysselsetting 12 Kommunal økonomi Ikke relevant. og tjenestetilbud 13 Energibehov/ Ingen kjente. løsninger 14 Folkehelse/ Samfunnssikkerhet: En viss risiko for universell utforming/ forurensning av grunnvann ved uttak av sand samfunnssikkerhet og grus og ved oppfylling av gammelt masseuttak. Sandtak kan være risikoområder ved ferdsel, men det er ikke mange som er utsatt for denne risikoen. Risiko og sikkerhet er ivaretatt i henhold til gjeldende lovverk ved sikkerhetsrutiner. 15 Andre forhold Strategiske vurderinger nr Vurderingskriterier Beskrivelse 1 Miljøkommune /Bærekraftig arealbruk 2 Aktiv boligpolitikk / boligprogrammet Kommunal økonomi og tjenestetilbud Ingen vesentlige konsekvenser. Ingen vesentlige konsekvenser. Trafikkmessig vil ikke utvidelsen medføre endringer på det lokale vegnettet i forhold til i dag. Ingen kjente konsekvenser. Ingen kjente konsekvenser. Ikke relevant. Ingen kjente konsekvenser. Ingen vesentlige konsekvenser. Ingen større konsekvenser for friluftsliv. Utvidelsen av pukkområdet vil medføre at et godt vinterbeiteareal for elgen gradvis blir borte. Området ligger godt skjermet fra omgivelsene med god avstand til boligbebyggelse. Ingen vesentlige konsekvenser. 3 Aktiv næringspolitikk Sysselsettingen forblir uendret. 4 Samordnet areal og transport 5 Jordvern Kulturlandskapsvern Ingen vesentlige konsekvenser. Gunstig plassering nær E6. Atkomsten koples sammen med hele Sessvollområdet mot nord. Det pågår en egen reguleringsplan frem til nytt motorvegkryss på fylkesgrensen. Trafikkmessig vil ikke utvidelsen medføre endringer på det lokale vegnettet i forhold til i dag. Om lag 20 daa tidligere landbruksjord vil bygges ned (er i dag lagerintervall for pukk). Om lag 50 daa skogsmark med middels til lav bonitet vil bygges ned.

73 Side 71 6 Sammendrag Negative konsekvenser for jord- og skogressurser. Omdisponeringen medfører at vinterbeiteareal for elg gradvis blir borte. Ellers ingen vesentlige konsekvenser for friluftsliv, transport, næringsliv, kommunal økonomi og tjenestetilbud.

74 Side Grefsrud - Barntjernmoen Dagens formål: Masseuttak Foreslått formål: Arealstørrelse Herunder dyrkbar jord/skog Næring (lager og logistikk) 250 daa Vurdering av miljø og naturressurser nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 1 Naturverdier/ biologisk mangfold/ vannmiljø 2 Jord- og skogressurser 3 Landskap/ grønnstruktur Ingen kjente naturverdier i området. Svenskestutjern naturreservat ligger sør for planområdet. Ingen kjente. Forslag til omdisponert areal omfatter kun eksisterende grustak som er i drift. Området utgjør en del av de opprinnelige breavsteningene fra siste istid. Det ligger ca 500 meter sør for selve Hauersetertrinnet og er dermed en del av det tilsynelatende flate området som utgjør Gardermoensletta. Arealet er en del av et større område som i grønnstrukturplanen er definert som svært høy verdi. Mest dominerende i det aktuelle distriktet er alle de tekniske inngrepene; grustak, veganlegg og utbredelsen av næringsområder. Ingen kjente konsekvenser. Ingen kjente konsekvenser. Ingen kjente konsekvenser. 4 Kulturminner/kulturmiljø Ingen registrerte kulturminner berøres. Ingen kjente konsekvenser. 5 Friluftsliv og rekreasjon Områdets bruk til nærrekreasjon er begrenset da det i dag preges av drift i området, samt at Hovedjernbanen og E6 skaper barrierer. Dette forsterkes ytterligere av støyen fra E6. Område sør for tiltaksområdet, Svenskestutjern og Barntjern blir brukt som både fiske- og badeplass. Det er viktig at tilliggende områder i øst fortsatt kan nyttes til friluftsliv. Arealet er en del av et Ingen kjente konsekvenser.

75 Side 73 større område som i grønnstrukturplanen er definert som friluftsområder med lokal verdi. 6 Forurensing/støy Den største støykilden nær området er vegtrafikkstøy fra E6. Et lite område i vest ligger innenfor gul sone for vegtrafikkstøy. 7 Andre miljøkonsekvenser Ingen vesentlige konsekvenser. Vurdering av samfunnsforhold nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 8 By- og tettstedsutvikling/nærmiljø 9 Transportbehov Kollektivdekning Trafikksikkerhet Behov for veiutløsning Omdisponeringen bryter med prinsippet om næring på vestsiden av E6 og boliger på østsiden av E6. Området reserveres for lager og logistikkbedrifter, noe som gir høy tungtransportandel. Det vil bli viktig med en strategisk og enkel atkomst fra E6. I gjeldende kommuneplan for Ullensaker er det reservert en korridor for eventuell ny jernbaneforbindelse mellom Jessheim nord og Gardermoen næringspark. Området har dårlig kollektivdekning pr i dag. Ingen vesentlige konsekvenser. Området kan ikke bygges ut før atkomst til/fra området via nytt kryss ved Hauerseter er fastsatt gjennom vedtatt reguleringsplan for området. Jernbanetilknytning skal vises i samme reguleringsplan (jf rekkefølgebestemmelsene i kommuneplanens arealdel) Økt biltrafikk på Økt biltrafikk på lokalveinettet. 10 Barn og unge Ingen kjente. Ingen kjente konsekvenser. 11 Næringsliv og sysselsetting Økt sysselsetting. Tiltaket vil generere flere arbeidsplasser. 12 Kommunal økonomi Ingen kjente. Ingen kjente konsekvenser. og tjenestetilbud 13 Energibehov/ løsninger Må utredes nærmere i detaljplanleggingen. 14 Folkehelse/ universell utforming/ samfunnssikkerhet 15 Andre forhold Samfunnssikkerhet: En viss risiko for forurensning av grunnvann ved uttak av sand og grus og ved oppfylling av gammelt masseuttak. Sandtak kan være risikoområder ved ferdsel, men det er ikke mange som er utsatt for denne risikoen. Samfunnssikkerhet: Forebygging av forurensning til grunnvannet håndteres i rekkefølgebestemmelsene til kommuneplanens arealdel. Strategiske vurderinger nr Vurderingskriterier Beskrivelse 1 Miljøkommune / Bærekraftig arealbruk 2 Aktiv boligpolitikk / boligprogrammet Kommunal økonomi og tjenestetilbud Ingen større konsekvenser for naturmiljø, biologisk mangfold, jord- og skogressurser og friluftsliv. Forslag til omdisponert areal omfatter kun eksisterende grustak som er i drift. Ingen vesentlige konsekvenser. Omdisponeringen kan bryte med en langsiktig utbyggingsretning av Jessheim nord. 3 Aktiv næringspolitikk Tiltaket vil generere flere arbeidsplasser. Omdisponeringen bryter med prinsippet om næring på vestsiden av E6 og boliger på østsiden av E6.

76 Side 74 4 Samordnet areal og transport Området tenkes disponert til lager og logistikk, noe som gir høy tungtransportandel. Det vil bli viktig med en strategisk og enkel atkomst fra E6. I gjeldende kommuneplan for Ullensaker er det reservert en korridor for eventuell ny jernbaneforbindelse mellom Jessheim nord og Gardermoen næringspark. Atkomst til området avklares i reguleringsplanprosessen. Området har dårlig kollektivdekning pr i dag. Etableringen vil generere økt biltrafikk på lokalveinettet 5 Jordvern Kulturlandskapsvern Ingen vesentlige konsekvenser. Området er i dag et grustak. 6 Sammendrag Ingen større konsekvenser for naturmiljø, biologisk mangfold, jord- og skogressurser og friluftsliv. Omdisponeringen vil gi økt trafikk på lokalveinettet. Atkomst til området må avklares i reguleringsplanprosessen. Omdisponeringen kan bryte med en langsiktig utbyggingsretning av Jessheim nord.

77 Side Vedlegg 2: Begrunnelse for arealendringer som ikke konsekvensutredes Nr. Område Begrunnelse 1 Gardermoen næringspark III Arealet er i gjeldende kommuneplan unntatt rettsvirkning. I kommuneplanperioden for skal ikke arealbruken endres. Det er derfor heller ikke gjennomført konsekvensutredning. 2 Gardermoen næringspark I Områdets arealbruksendring fra masseuttak/næring er allerede fastsatt i godkjent reguleringsplan. Kommuneplanen oppdateres i henhold til reguleringsplan vedtatt Mogreina Arealet er i gjeldende kommuneplan avsatt til boligformål, men 120 daa foreslås tilbakeført til LNF-formål. Årsaken er at de som bor i området ønsker seg et nærfriluftsområde samtidig som skolekapasiteten er begrenset. Området er støyutsatt på grunn av nærhet til E6 og mulige endringer i flytraseer. Kommunen ønsker ikke å fremheve Mogreina som et satsingsområde. Tilbakeføringen vil ikke ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn og konsekvensutredes derfor ikke. Boligformålet beholdes på ca 25 daa ved Mogreina øst - Dønnum fabrikker. 9 Geologisk formasjon Blikkvegen Områdets arealbruksendring fra masseuttak til geologisk formasjon gjøres som følge av en allerede godkjent reguleringsplan. Kommuneplankartet oppdateres i henhold til reguleringsplan vedtatt Skytebanestøy Sessvollmoen tatt ut Skytebanestøy vist på kommuneplankartet for er tatt ut fordi støybildet representerer skytebanestøy i forhold til en virksomhet på 1980-tallet. Den er ikke relevant for dagens virksomhet i området. Kilde akustikk (2007) har gjennomført en oppdatert støyutredning for hele kommunen, og kommunen planlegger å utarbeide et eget temakart for støy på bakgrunn av denne. 11 Utvidelse av Sessvollmoen ihht vedtatt reguleringsplan Utvidelsen av Sessvollmoen gjøres som følge av en allerede godkjent reguleringsplan. Kommuneplankartet oppdateres i henhold til reguleringsplan vedtatt Miklagaard Golf og Ullensaker Golf markert med formål idrett Hensikten med endringen er bedre å synliggjøre arealbruken golf. Eksisterende virksomhet videreføres. I kommuneplanperioden for skal arealbruken ikke endres. Det er derfor heller ikke gjennomført konsekvensutredning. 17 Langelandsfjell nord 700 daa skog og annet areal er under vurdering med tanke på friområde- og boligformål. I kommuneplanperioden for er arealet unntatt rettsvirkning. Det foreligger med andre ord ingen arealendring i forslag til kommuneplan. Det skal utarbeides en kommunedelplan for området med en tilhørende konsekvensutredning. 18 AB område øst for Rv 174 Området ble allerede i 2000 lagt ut som utbyggingsområde med formål annet byggeområde (hvor arealbruken ikke ble spesifisert). Nytt for kommuneplanperioden er at en variert arealbruk er angitt innenfor rammen av arealbruksformålet. I realiteten foreligger ingen endret arealbruk, kun en spesifisering. Reguleringsplan for Gystadmyra (off. formål) ble vedtatt

78 Side 76 Det foreslås en utvidelse på 200 daa mot nordøst. Denne vil konsekvensutredes (område 20). 20 Friområde Bakkedalen Områdets arealbruksendring fra LNF til friområde gjøres som følge av en allerede godkjent reguleringsplan. Kommuneplankartet oppdateres i henhold til reguleringsplan vedtatt Boligområde Bråtevegen Områdets arealbruksendring fra dyrka mark til boligformål gjøres som følge av en allerede godkjent reguleringsplan. Kommuneplankartet oppdateres i henhold til reguleringsplan vedtatt Byggeforbud i 100 m belte langs Rømua fra Onsrud til Sørum grense Rømua er et viktig vassdrag, og bør bevares både som en del av naturlandskapet og kulturlandskapet. Konsekvensene av arealendringen vil bli at verneinteressene sikres gjennom kommuneplanen. Utover dette vil ikke endringen ha vesentlige konsekvenser. 26 Rambydalen Arealendringen til idrett/masseuttak gjøres som følge av en allerede godkjent reguleringsplan vedtatt

79 Side Vedlegg 3: Nasjonale og regionale føringer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Bl.a. påpekes: Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Det bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, naturog friluftsområder. En bør søke å samle naturinngrepene mest mulig. Langs eksisterende hovedveg- og banenett skal det legges vekt på hensynet til å opprettholde et differensiert transportsystem og fremtidig behov for utvidelser av veg- og banenettet. Hensynet til effektiv transport må avveies i forhold til vern av jordbruks- og naturområder. Utbyggingsmønster og transportsystem bør utformes slik at en unngår omdisponering av store, sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet. Innenfor gangavstand fra stasjoner/knutepunkter på hovedårene for kollektivtrafikknettet, kan utbyggingshensyn tillegges større vekt enn vern, under forutsetning av at det planlegges en konsentrert utbygging og tas hensyn til kulturmiljøer og grøntstruktur I regioner eller områder der befolkningstettheten kan gi grunnlag for kollektiv betjening som et miljøvennlig og effektivt transportalternativ, skal det ved utformingen av utbyggingsmønsteret og transportsystemet legges vekt på å tilrettelegge for kollektive transportformer Innskjerpet jordvern I et felles rundskriv fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet om Vern av jorda og kulturlandskapet kommunens ansvar innenfor nasjonale mål innskjerpes kommunenes ansvar. Rundskrivet sier bl.a.: Matjorda er en begrenset ressurs i Norge. Bare 3 % av arealene våre er dyrka jord. Derfor forventer Regjeringen strenger praksis i kommunene når det gjelder jordvern og reduksjon i omdisponering av dyrket og dyrkbar jord. Det er fastsatt et nasjonalt mål om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen For å nå dette målet er det nødvendig at kommunene trekker jordvernhensynet inn i kommuneplanarbeidet. Rundskrivet sier videre at jordvern og miljøvennlig by- og tettstedsutvikling er ofte sammenfallende interesser. Kompakte byer og tettsteder gir mindre transportbehov og bedre

80 Side 78 muligheter for miljøvennlige energiløsninger. Ekspansjon av byer og tettsteder er lite ønskelig, og ofte heller ikke nødvendig. Kommunene må kunne dokumentere at potensialet for fortetting og ny bruk av gamle industriområder, transportarealer og andre grå områder er utnyttet før en vurderer å fravike viktige jordvernhensyn. I knutepunktene for kollektivtrafikken er det særlig viktig at det bygges tett. Innsigelsespraksisen er skjerpet ved at bl.a. Statens Landbruksforvaltning (SLF) er gitt innsigelsesrett der fylkesmannen har innstilt på innsigelse og fylkeslandbruksstyret ikke har fulgt opp. Nasjonale mål om biologisk mangfold, friluftsliv, kulturminner Nedenfor gjengis en del nasjonale mål som bør gjenspeiles i dokumentet konsekvensutredninger av forslag til kommuneplan for Ullensaker kommune Kilde: St prp. nr 1 ( ) Miljøverndepartementet Nasjonalt strategisk mål for biologisk mangfold: Naturen skal forvaltast slik at arter som finst naturleg blir sikra i levedyktige bestandar, og slik at variasjonen av naturtypar og landskap blir halden ved lag og gjer det mogleg å sikre at det biologiske mangfaldet får halde fram med å utvikle seg. Noreg har som mål å stanse tapet av det biologisk mangfaldet innan Nasjonalt strategisk mål for friluftsliv: Alle skal ha høve til å drive friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennleg aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles. Nasjonalt strategisk mål for kulturminner: Mangfaldet av kulturminne og kulturmiljø skal forvaltast og takast vare på som bruksressursar, og som grunnlag for kunnskap, oppleving og verdiskaping. Eit representativt utval av kulturminne og kulturmiljø skal takast vare på i eit langsiktig perspektiv. Nasjonale mål om regional planlegging (et utvalg): Planlegginga i kommunane skal samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklinga. Kommunal arealplanlegging skal skje innafor rammene av nasjonal politikk. Plan- og bygningslova skal vere eit effektivt verktøy for samordning mellom sektorar og forvaltningsnivå underlagt folkevalt styring. Planar etter plan- og bygningslova og søknader etter sektorlover skal ha god dokumentasjon av vesentlege konsekvensar for miljø, naturressursar og samfunn. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Retningslinjen legger vekt på inkludere barn og unge i planprosesser. I forhold til fysisk utforming sier den at: Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare.

81 Side 79 I nærmiljøet skal det finnes godt egnede arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt. Fylkes(del)planer Fra regionalt nivå foreligger en del sentrale planer som må vektlegges i planleggingen. Dette er bl.a.: Fylkesplanen for Akershus (forlenget) Romerike møter framtida Regional utviklingsplan for Romerike (2004) Fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur (2001) Areal- og transportstrategi for Osloregionen (vedtatt januar 2008) Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljø (2007) "Jordvernstrategien", Regionale strategier for vern av jordressurser og kulturlandskap, sluttbehandlet av Akershus fylkeslandbruksstyre Fylkesdelplan Gardermoen 2040 (Høringsutkast april 2007) Golf i Akershus, vedtatt av fylkestinget Grøntstruktur Romerike (2002) Fylkesplanen for Akershus (forlenget) Fylkesplanen skal være retningsgivende for kommunal planlegging og virksomhet. Planen trekker opp strategier og tiltak innen hovedtemaene areal og transport, verdiskapning og kompetanse og folkehelse. Aktuelle mål og strategier: Boligbygging bør som hovedregel skje i form av innfylling i ubebygde arealer og fortetting i bebygde arealer innenfor byggesonen, samt som transformasjon av arealer fra annen bruk Etablering av nye eller omlokalisering av eksisterende kontorarbeidsplasser og publikumsrettet service i Akershus skal fortrinnsvis skje i gangavstand fra viktige stasjoner på jernbanenettet og andre større kollektivknutepunkt. Dersom dette ikke lar seg gjøre, skal slike arbeidsplasser subsidiært lokaliseres til andre sentrale områder for kollektivbetjening Det er satt fokus på fire innsatsområder innenfor folkehelse: økt aktivitet, sunnere kosthold, redusert tobakk- og rusbruk og gode og vel tilrettelagte lokalsamfunn Hovedstadens internasjonale konkurransekraft skal bedres gjennom nyskapning og innovasjon Etableringen av nye kunnskapsbedrifter med utspring i regionens FoU-miljøer skal styrkes Fylkesdelplan for Handelsvirksomhet, service og senterstruktur (2001) beskriver dagens situasjon og utviklingstrekk for tettstedsutvikling, senterstruktur og service- og handelsvirk-

82 Side 80 somhet. Planen fastsetter videre senterstruktur, sentrumsavgrensninger og retningslinjer for videre kjøpesenterutvikling. Aktuelle mål og strategier: Jessheim utpekes som ett av fire regionsentre i Akershus. Etableringer ellers i regionen bør tilpasses dette Det bør ikke legges til rette for detaljvarehandel i Gardermoen næringspark Publikum skal ha et godt handels- og tjenestetilbud innen rimelig avstand Sentrene skal være robuste, attraktive og tilgjengelige for alle brukergrupper Utbyggingen av Gardermoen har ført til en stor vekst spesielt i antall nye bedrifter knyttet til virksomheten på flyplassen, men også innenfor varehandel. Dette forventes å bidra til å styrke Jessheim som regionsenter. Romerike møter framtida Regional utviklingsplan for Romerike (2004) Romerike har i dag innbyggere og forventer en befolkningsvekst på i løpet av de neste 50 årene. En hovedutfordring er å sikre at en eventuell befolkningsvekst skjer innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Planen har følgende visjon: Romerike den grønne vekstregionen i sentrum Under visjonen er det følgende hovedmål: Utviklingen av Romerike skal baseres på bærekraftprinsippene ved at arealbruken fremmer en samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, verner viktige arealer, bygger opp under kollektivnettet og legger til rette for et framtidsrettet næringsliv Følgende strategier gir viktige føringer for Ullensaker kommune: Romerike skal videreutvikles som et viktig område for verdiskapning og kompetanse i hovedstadsområdet. Byutvikling skal primært skje i det sammenhengende byområdet fra Oslo gjennom Lørenskog og Rælingen til regionsenteret Lillestrøm samt i regionsenteret Jessheim By-og tettstedsutviklingen skal skje i et bærekraftig perspektiv med fokus på et mangfold av tilbud på bolig- og næringsarealer og fortetting innenfor eksisterende byggesoner, samt ivaretakelse av nasjonalt/regionalt viktige verneverdier De store sammenhengende landbruksområdene og grøntstrukturområdene og korridorene skal ivaretas Prioritet skal gis til utvikling av kollektiv-, gang-, sykkel- og lokal vegsystemet i overnevnte byutviklingsområder og kollektivknutepunkter Ved utvikling i tettstedene bør identitet og kvaliteter, offentlige rom og lokale grøntområder ivaretas og utvikles Hovedtyngden av boligbygging og næringsliv med mange ansatte og/eller høy besøksintensitet skal lokaliseres i overnevnte byutviklingsområder og i tilknytning til viktige kollektivknutepunkter Landbruksinteressene bør vike for utbyggingsinteressene i viktige kollektivknutepunkt. Det er samtidig viktig at fortettingspotensialet i kollektivknutepunktene kartlegges og utnyttes

83 Side 81 ABC-prinsippene bør legges til grunn for lokalisering av arbeidsplasser. Kontor- og servicearbeidsplasser skal søkes konsentrert til regionsentrene og viktige kollektivknutepunkt. De to kunnskapsbaserte tyngdepunktene for næringsutvikling på Romerike-Kjeller- Lillestrøm-Ahus og Gardermoen-Jessheim - bør styrkes og videreutvikles De mest transportintensive logistikk- og distribusjonsbedriftene bør lokaliseres til følgende tyngdepunkter langs E6 korridoren: Berger-Steinerud (nedre Romerike) og Gardermoen næringspark (øvre Romerike) Strategisk utviklingsplan for Gardermoen, Gardermoen 2040 (utkast, april 2007) Utviklingsplanen - fylkesdelplan Gardermoen er laget i et bredt samarbeid mellom private og offentlige etater, og ble vedtatt i Akershus fylkesting i februar Gardermoen er Østlandets største arbeidsplass, og virksomheten der har store ringvirkninger. Fram til 2020 forventes det å bli nye arbeidsplasser på selve flyplassen og ringvirkninger på arbeidsplasser. Denne store veksten vil gi stimulanser og utfordringer, særlig for Ullensaker kommune og kommunene mellom Gardermoen og Oslo. Planen understreker bl a at lokalisering av en eventuell tredje rullebane må avklares i samråd med berørte kommuner og regionale myndigheter. Areal- og transportstrategi for Osloregionen (vedtatt januar 2008) Samarbeidsalliansen Osloregionen, hvor både Akershus fylkeskommune og samtlige kommuner i fylket er medlem, har som mål å styrke Osloregionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Hovedmål i strategien er: Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om en flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernede regionen sammen, til resten av landet og til utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport. (Areal- og transportstrategi for Osloregionen, vedtatt januar 2008). Osloregionen har definert som ett av flere av sine effektmål at strategidokumentet skal være et viktig grunnlag for kommunal og fylkeskommunal oversiktsplanlegging i regionen.

84 Side Vedlegg 4: Transportberegninger TØIs nasjonale reisevaneundersøkelser viser at tre av fire arbeidsreiser internt i Akershus foretas med bil. For reisemål lenger unna det tette bybåndet rundt Oslo, med god biltilgjengelighet og dårligere kollektivtilbud, er det rimelig å anta at denne andelen er høyere enn dette. For å illustrere GNP som regionalt lokaliseringsalternativ for arbeidsplasser innenfor korridoren Gardermoen-Oslo, er det derfor gjort enkle grunnlagsberegninger med Asplan Viaks ATP-modell. Antall bosatte innenfor ulike kjøretidsintervaller er beregnet for hhv Ulllensaker (f eks GNP), Lillestrøm/Kjeller og Bjørvika, og sett i sammenheng med reiselengder og aktuell reisemiddelfordeling gir modellen beregninger av transportomgang med bil til arbeidsreiser på overslagsnivå. Beregningen er illustrert grafisk og med nøkkeltall på Feil! Fant ikke referansekilden., mens selve transportarbeidet er vist i Feil! Fant ikke referansekilden.. Kort gjengitt viser beregningen et gjennomsnittlig daglig transportarbeid på ca km med bil for lokalisering i Bjørvika. Dette øker til så mye km ved lokalisering på Lillestrøm og km i Ullensaker, eller mer enn hhv 4 og 6 ganger så høyt.

85 Side 83 Figur 4 Transportarbeid for arbeidsreiser med bil ved alternativ lokalisering av større kontorbedrift til hhv Ullensaker, Lillestrøm og Bjørvika. Beregnet med Asplan Viaks ATPmodell, mars 2008.

Kommuneplanens arealdel 2008-2020

Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vurdering av nærings- og industriarealer og areal til offentlige formål September 2008 Byen Føske/Kletta og Lierkrysset Brandval Omregulering av aktivitetsområdet

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Folkemøte på Nordkisa

Folkemøte på Nordkisa Folkemøte på Nordkisa Ullensaker kommune Harald Espelund Johan Weydahl og Anita Veie En god fremtid i en kommune i endring Flyplassen er porten til verden. Flyplassen er porten til verden. Den gir muligheter

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07 Orientering om Kommuneplanens arealdel FOLKEMENGDE: AREAL(km2) Innherred samkommune 31980 2193 Levanger kommune 18080 645 Verdal kommune 13900 1548 Målsettinger for Innherred samkommune: bedre tjenester

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Rapporttype Fagrapport grusressurser Dato 2014-04-08 Revidert 2014-05-23 JESSHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2009-2021. Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss

Kommuneplanens arealdel 2009-2021. Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss Mai 2009 Område som er vurdert Hansrud Sjøli søndre Rafjellvegen Nordbyvegen Hokkåsen (sentrum) Magnhildhaugen Helgebergåsen

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026 Planprogram for kommuneplanens arealdel 20 2026 Vedtatt K-sak 38/, den 16.06.20 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for oppstart av planarbeidet... 3 2 Innledning... 3 3 Gjeldende arealdel... 3 4 Krav om

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

Offentlig ettersyn. Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010-2021.

Offentlig ettersyn. Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010-2021. Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no Vår saksbehandler: Vegard Hagerup Malvik kommune TIf. 73 86 6446 E-post: vegard.hagerup@stfk.no Postmottak: postmottak@sttk.no Postboks

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 Forslagsstiller og grunneier: Steigen kommune Eiendom: Gnr. 21 bnr. 17 Formål:

Detaljer

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Høyringsmøte planprogram for regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Rune Kippersund, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe,

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Akershus Fylkeskommune. Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25

Akershus Fylkeskommune. Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25 Akershus Fylkeskommune Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Akershus Fylkeskommune Rapportnavn: Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010?

Detaljer

R E F E R AT F R A O P STAR TSMØ TE I P L AN SAK E R

R E F E R AT F R A O P STAR TSMØ TE I P L AN SAK E R R E F E R AT F R A O P STAR TSMØ TE I P L AN SAK E R Saksnavn: Reguleringsplan Åsheim boligfelt SaksID: PlanID: 2015001 Saksbehandler: Siri Vannebo Møtested: Rissa rådhus Møtedato: 05.22015 Til stede fra

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000 Hareide Per Roy Fossum Gaby Kern Else Minde Karlstrøm m/flere 13.03.2015 Telefon: 77 79 04 55 Saken skal behandles i

Detaljer

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes

Detaljer

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO Plannr. 200611, versjon 10.01.2013 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1 Situasjon og utviklingstrekk 3 1.2 Formål med planarbeidet 3 2.

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Konsekvensutredning Ny høring 03.07.2015 KONSEKVENSUTREDNING - enkeltområder Hoppestad gbnr 12/5 Dagens formål: LNF (arealdel vedtatt 2007) Foreslått formål: Bolig Arealstørrelse:

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

ØRUs årskonferanse - 25. april 2013 Fylkesordfører og leder i politisk styringsgruppe Nils Åge Jegstad Plansekretariatet v/marit Øhrn Langslet

ØRUs årskonferanse - 25. april 2013 Fylkesordfører og leder i politisk styringsgruppe Nils Åge Jegstad Plansekretariatet v/marit Øhrn Langslet ØRUs årskonferanse - 25. april 2013 Fylkesordfører og leder i politisk styringsgruppe Nils Åge Jegstad Plansekretariatet v/marit Øhrn Langslet Oslo og Akershus vokser 350 000 nye innbyggere i 2030 Muligheter

Detaljer

Offensiv regional arealstrategi gir trendbrudd i arealforvaltningen! Plansamling 17.10.11 Elin T. Skeide, kst. fylkesplansjef

Offensiv regional arealstrategi gir trendbrudd i arealforvaltningen! Plansamling 17.10.11 Elin T. Skeide, kst. fylkesplansjef Offensiv regional arealstrategi gir trendbrudd i arealforvaltningen! Plansamling 17.10.11 Elin T. Skeide, kst. fylkesplansjef Fylkesplanen Vedtatt 26.2.2009 Godkjent i regjering 4.3.2011 Inndeling: Samfunnsdel

Detaljer

Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA

Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA Dokumenter oversendt til regionalt planforum: 1. Dette notatet med problemstillinger 2. Delplankart.pdf (skannet av gjeldende kommunedelplaner (Baksiden

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

13.02.25, Frogn kommune Ellen Grepperud, sekretariatsleder

13.02.25, Frogn kommune Ellen Grepperud, sekretariatsleder 13.02.25, Frogn kommune Ellen Grepperud, sekretariatsleder Bakgrunn og mål Faser og leveranser Alternativer til utbyggingsmønster Konsekvensbeskrivelser Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser I påvente

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

AGDERBYGG PLANPROGRAM

AGDERBYGG PLANPROGRAM AGDERBYGG PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KROSSNESVEIEN 20/62 M.FL. ÅROS, SØGNE KOMMUNE Utarbeidet august 2010 av 3018 EFL 1 FORORD Agderbygg har igangsatt planarbeid med utarbeidelse av områdereguleringsplan

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Notat nr. 5 Til Kommuneplanens arealdel Fra Kopi Rune Sølland og Ole Johan Kittilsen Innspillnummer 5 Forslagsstiller

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse HOLTÅLEN KOMMUNE HOLTÅLEN - mulighetenes kommune Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse Innhold 1. NØKKELOPPLYSNINGER... 3 2. FORMÅL MED PLANEN... 3 3. GJELDENDE PLANSTATUS/OVERORDNETE RETNINGSLINJER...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Ullensaker kommune Kapasitetsvurdering rundkjøring øst for E6 Jessheim sør. Utgave:1 28. april 2015. www.asplanviak.no

Ullensaker kommune Kapasitetsvurdering rundkjøring øst for E6 Jessheim sør. Utgave:1 28. april 2015. www.asplanviak.no Kapasitetsvurdering rundkjøring øst for E6 Jessheim sør Utgave:1 28. april 2015 www.asplanviak.no 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kapasitetsvurdering rundkjøring øst for E6 Jessheim

Detaljer

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Regional plan for bærekraftig

Regional plan for bærekraftig Regional plan for bærekraftig arealpolitikk - RPBA Bakgrunn for retningslinjen om disponering av matjord Kompetansesamling 1. desember 2015 Karl-Otto Mauland, Regionalavdelingen VFK Ordførerkollegiet i

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

Høring - revidering av samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen

Høring - revidering av samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen Osloregionen Rådhuset 0037 OSLO Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. 12.11.2015 Trude Paulsen 15/972-3 Høring - revidering av samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen Formannskapet 11.11.2015

Detaljer

Bakgrunn og mål. Faser og leveranser. Alternativer til utbyggingsmønster. Konsekvensbeskrivelser. Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser

Bakgrunn og mål. Faser og leveranser. Alternativer til utbyggingsmønster. Konsekvensbeskrivelser. Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser Bakgrunn og mål Faser og leveranser Alternativer til utbyggingsmønster Konsekvensbeskrivelser Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser Organisering I påvente av planen Bakgrunn Folketallet i Oslo og

Detaljer

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL

Detaljer

Gulknapp flyplass - detaljert reguleringsplan 2. gangs behandling

Gulknapp flyplass - detaljert reguleringsplan 2. gangs behandling ARENDAL KOMMUNE Saksframlegg Vår saksbehandler Barbro Olsen, tlf Referanse: 2010/1931 / 28 Ordningsverdi: 1523pua1 Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Kommuneplanut valget Bystyret Gulknapp flyplass

Detaljer

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 17-1 annet ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 23. mars 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE Erik Sveistrup, seniorrådgiver Miljøverndepartementet, Avd. for regional planlegging Regional samling, Trondheim 23.10.2008 RPB om kjøpesentre Intro / bakgrunn

Detaljer

14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune

14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren 14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune Stavangerområdet har hatt en sterk vekst gjennom lang tid. Ustrukturert vekst

Detaljer

Fylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Arealog Transportutvikling - (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen 2009-2030

Fylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Arealog Transportutvikling - (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen 2009-2030 Plansamling 17-19 oktober 2011 Scandic hotell, Hamar Fylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Arealog Transportutvikling - (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen 2009-2030 Wilhelm Murray

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 31.10.2007 kl. 16.30

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 31.10.2007 kl. 16.30 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal 31.10.2007 kl. 16.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet. Saksdokumentene

Detaljer

Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune. Holmen og Landøen vel

Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune. Holmen og Landøen vel Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Holmen og Landøen vel Fra veikryss til møteplass... Holmen svømmehall ferdig 2017 Landøya ungdomsskole ferdig 2018 Nesbru

Detaljer

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området Kommuneplanens forutsetninger 65 000 innbyggere i 2030? Høyt anslag 75 000 Middels 65 000 Lavt 55 000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

1. Hensikten med planarbeidet

1. Hensikten med planarbeidet Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn): Plantype: Reguleringsplan Bebyggelsesplan Mindre vesentlig reguleringsendring.

Detaljer

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 9500/13 Vår ref.: 2013/4735 421.0 CHJ Vår dato: 14.11.2013 Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger

Detaljer

Vedtak om offentlig ettersyn og høring av OR Mørkvedbukta skoleområde.

Vedtak om offentlig ettersyn og høring av OR Mørkvedbukta skoleområde. Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2014 65772/2014 2013/370 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for plan, næring og miljø 27.11.2014 Vedtak om offentlig ettersyn og høring

Detaljer

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Plan- og bygningsloven og landbruk pluss Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Tema Kommunens rolle Samfunnshensyn, nasjonale og regionale føringer?

Detaljer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ Bestemmelser og retningslinjer Feb. 99 (revidert i hht. kommunestyrets vedtak i sak 0048/99) Planutvalget/teknisk styre, februar -99 Bestemmelser

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

Avod, Saksbehandler: Asmund Sæther

Avod, Saksbehandler: Asmund Sæther FYLKESMANNEN I OSL Samordningsst Ski kommune Postboks 3010 1402 Ski Avod, 18 JAN Deres ref.: Deres dato: 09/619-7 15961-30.10.2009 09 Vår ref: 2009/22909 FM-K Saksbehandler: Asmund Sæther o: 13.1.2010

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Fornebu fra planer til ferdig by

Fornebu fra planer til ferdig by Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand 2013 ved reguleringssjef Kjell Seberg Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand

Detaljer

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Områderegulering utfordring for kommune-norge? Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 Strategidokument friluftsliv 2014-2016 Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 INNHOLD INNHOLD... 1 1 Formål... 2 2 Føringer i gjeldende kommuneplan kommuneplan 2008-2020... 2 Kommuneplanens samfunnsdel...

Detaljer

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene.

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Os kommune Teknisk, landbruk og miljø REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I PLANSAKER Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn):

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

Effektiv KU-metode. Lars Syrstad, Rambøll Norge AS

Effektiv KU-metode. Lars Syrstad, Rambøll Norge AS 1 Effektiv KU-metode Lars Syrstad, Rambøll Norge AS HVA BETYR ORDET KONSEKVENS?? 2 Følge Resultat Virkning Tap/skade EFFEKTIV KONSEKVENSUTREDNING 3 Hva er planen - er det krav til KU? Hva er metode? Standard

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING: FYLKESDELPLAN GARDERMOEN 2040: STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN FOR GARDERMOEN K-kode: 123 &13 Saksbehandler: Inger Kronen Tveranger

Saksfremlegg. HØRING: FYLKESDELPLAN GARDERMOEN 2040: STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN FOR GARDERMOEN K-kode: 123 &13 Saksbehandler: Inger Kronen Tveranger Arkivsak: 07/1518 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING: FYLKESDELPLAN GARDERMOEN 2040: STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN FOR GARDERMOEN K-kode: 123 &13 Saksbehandler: Inger Kronen Tveranger Innstilling: Sørum kommune

Detaljer