Planbeskrivelse. Illustrasjon. Detaljregulering for Bossekop brygge. Arkivsak Planid Vedtatt. Arbeidsutkast, datert

Transkript

1 Planbeskrivelse Planens navn Arkivsak Planid Vedtatt Forslag ved Detaljregulering for Bossekop brygge Arbeidsutkast, datert Offentlig ettersyn, datert Sluttbehandling, datert Illustrasjon Stein Halvorsen Arkitekter AS 1

2 Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN Hensikten med planen Om forslagsstiller PLANOMRÅDET Oversiktskart Dagens bruk Planstatus Eiendomsforhold PLANFORSLAGET Planens intensjon Planens dokumenter Planavgrensning Reguleringsformål Trinnvis utbygging PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Om planprosessen Oppsummering av innspillene KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Krav til KU By- og stedsutvikling Barns interesser Byggeskikk og estetikk Demografiske forhold Folkehelse

3 5.7 Friluftsliv Landskap Lokalklima Miljøvennlig energiforsyning Naturressurser Risiko- og sårbarhet Samiske interesser ved endret bruk av utmark Sosial infrastruktur Teknisk infrastruktur Trafikkforhold Universell utforming Verneverdier Økonomi/gjennomføring Eiendomsforhold BEGRUNNELSE FOR VALGTE LØSNINGER Areal / Bebyggelsesstruktur Trafikkforhold Leke- og rekreasjonsarealer..55 VEDLEGG Vedlegg 1: Referat fra oppstartsmøte Vedlegg 2: Innspill Vedlegg 3: Forenklet ROS-analyse

4 1. Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Hensikten med planen er å legge til rette for et variert boligområde og fortette på en attraktiv tomt i tresenterstrukturen Bossekop - Alta by Elvebakken. Trafikkavvikling i og rundt planområdet, særlig i forbindelse med Bossekopveien, skal behandles i planprosessen. Reguleringsplanen for Bergstien og Malmveien boligområde, plan ID ble vedtatt , mens selve kaiområdet er uregulert. Planarbeidet vil omfatte både Malmveien, Bergstien og kaiområdet. Reguleringsplanen Malmveien Bergstien avsetter byggeområder utelukkende til eneboliger. Detaljreguleringen Bossekop brygge vil legge opp til en ytterligere fortetting i tråd med kommuneplanen. I tillegg vil planen tilrettelegge for omlegging av trafikk både for kjørende og gående. 1.2 Om forslagsstiller Tiltakshaver: Habil utbygging AS er grunneier og tiltakshaver. Konsulent: Stein Halvorsen AS er tiltakshavers plankonsulent. Stein Halvorsen AS har en betydelig plankyndig kompetanse og kan vise til gjennomførte detaljreguleringer i bl.a. Tromsø, Ski, Oslo, Bærum, Bardu m.fl. den senere tid. 4

5 2. Planområdet 2.1 Oversiktskart KART Lokalisering av planområdet i Alta kommune 2.2 Dagens bruk Bossekop er det vestligste av de tre områdene som i dag utgjør tettstedet Alta. Planområdet er et mindre område i Bossekop og avgrenses av Altafjorden i vest, Fylkesvei 27 i øst og eksisterende eneboligområde og Bossekopberget i nord. Områdets Bebyggelse er i dag revet. Tomten er klargjort for utbygging. Innerst på kaia er det en gammel malmsjakt med en tunell inn i fjellet. 5

6 BILDE - Flyfoto av tidligere eksisterende situasjon.bebyggelsen innenfor planområdet er revet. BILDE planområdet sett fra innkjøring i sør Nord for planområdet er det spredt boligbebyggelse med hovedsakelig 1-2 etasjes eneboliger. Vest for planområdet er det regulert industriområde med lite aktivitet nå som steinmassene fra Bossekopberget er tatt ut og strandsonen er planert. Planforslaget behandler området som arealreserve for industri og tilrettelegger for fortsatt industridrift mtp teknisk infrastruktur (vei). 6

7 2.3 Planstatus Overordnede planer Fylkesplan I Fylkesplanen er det fokus på tilrettelegging for enkeltmennesket utvikling, opplevelsestrang og trygghet. Universell utforming skal være førende for all planlegging. Alta skiller seg ut fra resten av Finnmark ettersom den er en stor vekstkommune. Kommunen har en differensiert næringsstruktur, med den høyeste andelen i forretningsmessig- og privat tjenesteyting i fylket. Høgskolen i Finnmark gir viktige kompetansearbeidsplasser. Det skal legges til rette for at Altas rolle som fylkets regionsenter for høyere utdanning og forskning videreutvikles. Kommuneplanens samfunnsdel Tresenterstrukturen Bossekop - Alta by - Elvebakken er essensiell for utbygging og utvikling av kommunen. Barn og unge er Altas mest verdifulle ressurs. Hensynet til deres interesser, behov og oppvekstmiljø er viktig å ivareta på alle samfunnsområder. Kommunen har en økning i folketallet og er blant de 5 kommunene i landet med størst andel av 0-5 åringer. Kommunen nærmer seg full barnehagedekning. Gode botilbud er grunnleggende livsvilkår. Alta har potensial for høyere arealutnyttelse til bolig i sentrale strøk. Kommuneplanens arealdel med bestemmelser Kommuneplanen legger opp til en betydelig konsentrasjon av boenheter inn mot sentrene. Det er et politisk mål å opprettholde veksten i Alta-samfunnet. Kommuneplanen legger til grunn en årlig vekst på 1 %, dette gir behov for ca 4000 nye boenheter i planperioden. Kommuneplanen legger også opp til en betydelig økning i gang- og sykkelveier. Bossekop skolekrets er en meget sentral skolekrets og det er stor etterspørsel etter boliger her. Anslått boligpotensial for Malmveien/Bossekop brygge i kommuneplanen er økt til 130, men antallet må utredes og avklares på reguleringsnivå. En grovfordeling mellom eneboliger, rekkehus og blokkbebyggelse på de enkelte felt er definert i kommuneplanen, og er retningsgivende for reguleringsplanleggingen. Iht. vedlegg til kommuneplanens bestemmelser er det for Malmveien/Bergstien regulert 12 boliger, herav 4 rekkehus og 8 eneboliger. For området Malmveien/ Bossekop brygge det stipulert 130 boliger hvor alle er i blokk. 7

8 ILLUSTRASJON Utsnitt av gjeldende kommuneplan vist med foreslått plangrense Reguleringsplaner Reguleringsplan Malmveien/Bergstien Reguleringsplan for Malmveien/Bergstien, vedtatt , planid ,avsetter arealet til industri, lager og boliger. Boligene er fordelt på 4 rekkehus og 8 eneboliger. Byggeområdet for bolig (T1-7) tillates bebygget inntil 25 % BYA med gesimshøyder mellom 3,5 til 6,7 m fra overkant murkrone. Bebyggelse skal oppføres med saltak; møneretning fremgår av plankart, taktekking skal det benyttes skifer (foretrukket), grå betongstein eller grå shingel; 8

9 fasademateriale skal være trepanel. Regulert lekeplass (FL1) skal opparbeides som nærlekeplass for små barn. Eksisterende parkeringsplass innenfor felt T3-5 skal etableres et annet sted før bebyggelse iht. planen kan oppføres. ILLUSTRASJON Utsnitt av gjeldende regulering, planid vist med forslag til plangrense Annet Det foreligger privat planinitiativ for eiendom 27/578. Dette går hovedsakelig på bruksendring til boligformål. Kaiområdet (Nielsenkaia) er uregulert. Det er ikke andre pågående regulering i nærområdet. Temaplaner Byggeskikksveileder Byggeskikkveilederen vektlegger kvalitet på arkitektur og uterom, og fremmer helhetstenkning og større oppmerksomhet rundt utforming av bygde og naturgitte omgivelser med tanke på at folk skal få lyst til å ta dem i bruk. Bruk av stedbundne materialer, er med på å gi lokal tilhørighet. Rikspolitiske retningslinjer Retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen ønsker å synliggjøre barn og unge i planleggingen og byggesaksbehandlingen. Vil også fremme deres interesser når de er i konflikt med andre interesser. Retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging har som mål å samordne arealbruk og transportsystem på en måte som vil fremme samfunnsøkonomisk effektiv resursutnyttelse med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø med god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsone langs sjøen gir føringer 9

10 for utbygging i 100-meters belte. T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging stiller krav om støyregistrering ifm arealplanlegging og forebyggende tiltak ift fastsatte støygrenser. 2.4 Eiendomsforhold Eiendomskart ILLUSTRASJON - Eiendommer som berøres av planforslaget vist med foreslått plangrense 10

11 2.4.2 Hjemmelsforhold og rettigheter Hjemmelsforhold Eiendom Hjemmelsh. Merk. Interessekonflikt * Direkte berørte eiendommer 27/465 Nielsenkaia AS nei Utbyggingsavtale med Alta kommune knyttet til veiformål i reg.plan Malmveien/Bergstien Etablering av bølgebryter som følge av planforslag 27/ /559 Nielsenkaia AS nei ingen 27/1543 tiltakshaver nei ingen 27/358 privat ja Vegoppgradering (Malmveien) som følge av planforslaget 27/224 privat nei Formålsendring ift gjeld. plan ( ) og vegstenging (Bergstien) sfa planforslaget 27/6 Alta kommune ja Vegoppgradering (Bossekopveien, Fv27) sfa. planforslaget 27/237 privat nei Vegoppgradering (Bossekopveien, Fv27) sfa. planforslaget 27/280 privat ja Vegoppgradering (Bossekopveien, Fv27) sfa. planforslaget 27/665 privat nei Vegoppgradering (Bossekopveien, Fv27) sfa. planforslaget 27/12 Alta kommune ja Vegoppgradering (Bossekopveien, Fv27) sfa. planforslaget 27/1180 Alta kommune Bossekopveien, Fv27 oppgraderes sfa. planforslaget 27/284 AFE AS nei Endret avkjøring for Skansen-bygget sfa. planforslaget 27/246 Alta kommune ja Ingen Naboeiendommer 27/1193 privat nei Vegomlegging (Malmveien) sfa. planforslaget 27/324 privat nei Riving av garasjer sfa. vegomlegging av Malmveien 27/745 privat ja ingen 27/285 privat nei ingen 27/328 privat ja ingen 27/1190 Alta kommune ja ingen 27/207 Alta kommune ja ingen 27/193 privat nei ingen 27/409 privat nei ingen 27/1203 privat nei ingen 27/281 privat nei ingen 27/976 privat nei ingen 27/282 privat nei ingen 27/760 privat nei ingen 11

12 27/975 privat nei ingen 27/942 privat ja ingen 27/937 privat nei ingen 27/936 privat nei ingen 27/578 privat nei ingen 27/576 privat nei ingen 27/577 privat nei ingen 27/575 privat nei ingen 27/574 privat nei ingen 27/573 privat nei ingen 27/423 privat nei ingen 27/283 privat nei ingen 27/351 privat ja Vegoppgradering (Bossekopveien, Fv27) sfa. planen 27/441 privat ja Vegoppgradering (Bossekopveien, Fv27) sfa. planen 27/336 privat nei Vegoppgradering (Bossekopveien, Fv27) sfa. planen * Hva interessekonflikten omfatter og hvordan den er tenkt løst er beskrevet under 5.20 Eiendomsforhold i kapittel om konsekvenser av planforslaget 12

13 3. Planforslaget ILLUSTRASJON - Forslag til plankart Planforslaget legger til rette for variert boligstruktur fordelt på to hovedtypologier - lave boligblokker og konsentrert småhusbebyggelse (eneboliger/tomannsboliger), i tre terrengnivåer. Øvre nivå vil ligge på ca. kote c+11 og foreslås som et område med 2-etasjes eneboliger i kjede og tomannsboliger organisert i to tun med atkomst fra Malmveien. Feltet tillates bebygget med inntil 1500 m² BYA med maksimal byggehøyde på kote c+18. Parkeringskravet er løst med felles flateparkering (P) i tillegg til carport/garasje ved hver bolig. Småbarnslekeplass i samsvar med krav i KPs vedlegg 4 etableres mellom tunene. Feltet med eksisterende enebolig tillates fortettet ytterligere med frittliggende småhusbebyggelse med inntil 400 m² BYA inkl. eksisterende og maksimal byggehøyde på kote c+20. Blokkbebyggelsen utgjør mellomnivå med inngang direkte fra gatetunet på ca. kote c+8 og c+9. Byggeområdet for blokkbebyggelse foreslås delt i 4 felt. BB1 og BB2 får 750 m2 BYAmed byggehøyde +18, BB3 får 250 m2 BYA med byggehøyde +18,5. BB4 får 750 m2 med byggehøyde + 18,5. Byggehøydene er definert ved byggegrenser og angitt på plankart med kotetall. 13

14 Nedre nivå på kote c+ 4,5 foreslås bebygget med lavblokker inntil 1000 m² BYA fordelt på 5 bygg med maksimal byggehøyde på kote c+11. Foran boligene vil det bli etablert et privat bryggeanlegg og småbåthavn som vil være offentlig tilgjengelig. Parkeringskravet til nedre nivå og mellomnivå er løst i felles parkeringsanlegg under bakken, angitt på plankart ved bestemmelsesområde P-anlegg, i tillegg til gjesteparkering i gatetunet. Det etableres inn og utkjøring til Bossekopveien for parkeringsanlegget som vist på plankart. Det ubebygde arealet på parkeringslokket er avsatt til nærlekeplass og vil opparbeides i samsvar med krav i KPs vedlegg 4. Gatetunet er gjennomgående servicevei for boligområdet og trafikksikker privat vei men offentlig tilgjengelig gangforbindelse mellom friluftsområder for allmennheten. Regulert kjørebane i gatetunet tilsvarer klasse A1- atkomstveger i boligområde med 3,5 m kjørebredde og fartsgrense på 30 km i timen, og vil bli enveiskjørt. Den er dimensjonert for uttrykningskjøretøy mht svingradius og akseltrykk. Malmveien foreslås lagt om og opparbeidet med tverrprofil tilsvarende veiklasse A2, mens Bergstien stenges for utkjøring i Bossekopveien. G/S langs Bossekopveien utgår i sin helhet. 3.1 Planens intensjon Planens intensjon er å legge til rette for etablering av nytt boligfelt bestående av konsentrert småhusbebyggelse i 1-2 etasjer og blokkbebyggelse i 2-5 etasjer på Bossekop brygge, med tilhørende parkeringsgarasje/parkeringsplasser, samferdselsanlegg og uteoppholdsarealer iht KP. 3.2 Planens dokumenter Planforslaget består av følgende dokumenter, alle datert Plankart m/tegnforklaring 2. Bestemmelser og retningslinjer 3. Planbeskrivelse m/vedlegg 4. ROS-analyse m/vedlegg 5. Illustrasjonsplan 6. Landskapssnitt 7. Vegtegninger 8. Forhåndsuttalelser (originaler) 9. Varslingsmateriale Dokumentene er utarbeidet iht. SOSI-standard og Alta kommunes maler. 3.3 Planavgrensning Avgrensning mot nord sammenfaller med plangrensen til reguleringsplan for Malmveien/Bergstien (planid ) og implementerer restområdet T7. Mot eiendom 27/465 14

15 medtar planen areal nødvendig for realisering av veiomlegging mht terrengtilpasning, mens boligformål mot 27/465 sammenfaller med areal avsatt til boligbebyggelse i KP. Plangrensen mot øst Avsluttes mot Bossekopveien. I fjorden medtas areal nødvendig for realisering av bølgebryter knyttet til etablering av småbåthavn. 3.4 Reguleringsformål Bebyggelse og anlegg. BF Byggeområde for boligbebyggelse - frittliggende småhusbebyggelse er avsatt til fortetting med eneboliger/tomannsboliger. KPs bestemmelse er gjort gjeldende ved tomtefradeling. Tillat BYA gjelder for feltet i sum. Maks. byggehøyde angitt på plankart. Maks. antall boenheter det er mulig å realisere innenfor feltet er 5 stk inkl. eksisterende enebolig som inngår i planen. Avkjøring tillates både fra Malmveien og Bergstien, parkering på egen tomt iht. KPs bestemmelse BK Byggeområde for boligbebyggelse - konsentrert småhusbebyggelse tillates bebygget med kjedede eneboliger/tomannsboliger/rekkehus. Tillat BYA gjelder for feltet i sum. Maks. byggehøyde angitt på plankart. Maks. antall boenheter det er mulig å realisere er 17 stk boenheter innenfor formålet. For BK er parkeringen løst ved at hver bolig har minst 1. p-plass ved boligen og resten i felles flateparkering i tilknytning til byggefeltet med avkjøring fra Malmveien. BB1-4 Byggeområde for boligbebyggelse - blokkbebyggelse tillates bebygget med lavblokker i 4. etasjer. Tillat BYA gjelder pr. felt i sum. Maks. byggehøyde definert ved byggegrense innenfor hvert felt angitt på plankart. Revidert illustrasjonsplan datert er veiledende for utforming og plassering. Maks. antall boenheter det er mulig å realisere pr. felt er 24 stk i BB1, 24 stk i BB2, 8stk i BB3 og 24 stk i BB4, totalt 88 boenheter innenfor formålet. For BB1-4 er parkering løst i felles parkeringsanlegg under bakken med innkjøring fra gatetunet. Gjesteparkering for BB1-4 er løst ved 22 kantparkeringsplasser i gatetun. BB5-6 Byggeområde for boligbebyggelse blokkbebyggelse tillates bebygget med lavblokker i 2 etasjer. Tillat BYA gjelder for feltet i sum. Maks. byggehøyde angitt på plankart. Revidert illustrasjonsplan datert er veiledende for utforming og plassering. Maks. antall boenheter det er mulig å realisere pr. felt er 16stk i BB5, 4 stk i BB6 totalt 20 boenheter innenfor formålet. For BB5-6 er parkering løst i med parkering i bebyggelsen. Gjesteparkering forbb5og BB6 er løst ved 5 overflateparkeringsplasser på forplass ved innkjøring. 15

16 Areal avsatt til Nærlekeplass 1 etableres som nærlekeplass i samsvar med krav i KPs vedlegg 4. Minst 100 m² opparbeides som småbarnslekeplass iht samme vedlegg. Revidert illustrasjonsplan datert er veiledende for utforming og plassering. Nærlekeplass 2 er naturtomt som foreslås tilrettelagt for naturlek for barn mellom 0-16 år. Revidert illustrasjonsplan datert er veiledende for utforming og plassering. Innenfor bestemmelsesområde #1 Utkraging fastsettes det for felt BB1-3 laveste høyde for underkant konstruksjon på kote +4.0 for å beholde strandsonen fri for bebyggelse. Innenfor bestemmelsesområde #2 P-anlegg tillates etablering av parkeringsanlegg under bakken med innkjøring fra gatetunet som angitt på plankart Samferdsel og teknisk infrastruktur Malmveien foreslås lagt om for å forbedre påkobling på fylkesvei mht stignings- og frisiktforhold, samt tverrprofilen generelt. Malmveien foreslås opparbeidet i vegklasse A2. Avkjørsler til felt BK3, P. Bergstien foreslås justert ved påkobling på Malmveien som følge av omlegging. Bergstien forslås stengt for utkjøring i Bossekopveien med opprettelse av vendehamme. Planforslaget åpner for avkjøring til felt BF i tillegg til at eksisterende avkjørsler opprettholdes. Det tillates justeringer der det er nødvendig. Areal avsatt til Gatetun foreslås som intern servicevei for utbyggingsområde. Planforslaget foreslår opparbeiding i veiklasse A1 med stedvis ensidig kantparkering (gjesteplasser), enveiskjøring med innkjøring fra Bossekopveien sør i planområdet og utkjøring til Malmveien nord i planområdet. Innenfor feltet tillates inn / utkjøring til parkeringsanlegg, etablering av renovasjonsløsning og oppstillingsplass for brannbiler Grønnstruktur Friområder gjennom planområdet oppfyller KPs intensjon om sammenhengende grønnstruktur ved å fullføre strekningene mellom arealene allerede avsatt til formålet i KPs arealdel og på den måten etablerer en allment tilgjengelig grønn passasje til Bossekopberget fra flere sider, samt legger opp til vegetasjonsskjerm langs vestsiden av Bossekopveien. Toppen av støttemuren mellom den nye Malmveien og gatetunet, opparbeides som gangvei med sikringsgjerde en malerisk tursti i forlengelsen av felles utearealer for felt BK3 og trygg tilkomst til Nærlekeplass 2 for barn utenfor planområdet Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Areal avsatt til Småbåthavn foreslås opparbeidet med inntil 65 båtplasser med atkomst fra gatetunet og bølgebryter langs plangrensen i vest. Bryggeanlegg foreslås oppført med fastbrygge 0.5 m lavere og parallelt med kaikanten i Gatetunet, som flytebryggene kobles til via landganger. Illustrasjonsplanen er veiledende for utforming og plassering. Boligfelt BB5 og BB6 vil etableres fra kote +4,5 og ligge 0,5 m høyere enn kaikanten og 1 m høyere enn fastbryggen. 3.5 Trinnvis utbygging 16

17 Planforslaget legger opp til trinnvis utbygging og oppdelig i byggetrinn er foreslått som følger av retningslinjene til bestemmelse 3.1: Illustrasjon som viser forsalg til utbyggingstakt. Byggetrinn er definert ut fra topografi ift gjennomføring av anleggsfase og er uten fremdriftsmessige avhengigheter av de andre nivåene. Rekkefølgen for gjennomføring vil være bestemt av hvordan markedet responderer- Dersom markedet har en annen respons enn forslaget tilsier, vil forslagsstiller søke mindre endring av 3.1 utbyggingstakt. 17

18 4. Planprosess og medvirkning 4.1 Om planprosessen Oppstartsmøte avholdt Kommunen underrettet om: - relevante reguleringsplaner, andre relevante planer, vedtekter og utredninger, rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser som er relevante for plansaken. -plantema som må utredes nærmere i planprosessen - krav til innlevert planmateriale, samt prosedyrer ifm varsling og innlevering av planforslag. Det ble ikke stilt krav om KU. Kommunens foreløpige oppsummering er at planinitiativet samsvarer med overordnede/gjeldende planer. Se vedlegg Oppstartsmøtereferat. Kunngjøring om oppstart av planarbeid publisert i Altaposten ; digitalt i Altapostens nettavis fra til Varselbrev om oppstart av planarbeid ble sendt til naboer, berørte parter og offentlige og private høringsinstanser ; i tillegg til varsel om revidert plangrense etter tilbakemelding fra Statens vegvesen, datert Se vedlegg Varslingsmateriale. Møte med Alta kommune og Statens vegvesen Tema: Avklaring av løsninger for veier og G/S-vei med Alta kommune SVV. Gjennomgang VA. Møte med Alta kommune og Alta Havn Tema: løsning for Malmveien, fotgjengerløsning langs fylkesveien, tiltak i sjø, VA, parkering og lekeplasser, boligsosiale behov, geoteknikk og støy. Møte med Alta kommune og Statens vegvesen, Tema: vegløsning for Malmveien særlig mht myke trafikanter Se vedlegg Møtereferater. 4.2 Oppsummering av innspillene Alle innspill er referert og gitt en individuell kommentar i vedlegg Innspill til planoppstart. Dette er kort oppsummert de viktigste problemstillingene som er adressert i høringen/offentlig ettersyn: Statlige og fylkeskommunale myndigheter: Sametinget og Fylkeskommunen minner om den generelle aktsomhetsplikten for kulturminner og foreslår ordlyd til bestemmelse som regulerer forholdet. 18

19 Statens vegvesen ber om at det blir etablert gode internveier og at disse leder ut til få avkjørsler mot Fv. 27. SVV anbefaler at planområdet utvides til å omfatte Fv. 27 for å muliggjøre etablering av gang og sykkelvei innenfor planområdets avgrensning og aksepterer her en byggegrense på 15 m fra fylkesveien. Fylkesmannen gjør oppmerksom på tilgjengelige veiledere og foreliggende lovverk knyttet til FMs forvaltningsområder. Tiltak som omfatter utfylling i sjø bes medtatt særskilt i bestemmelsene. Kystverket foreslår at det medtas i bestemmelsene at alle tiltak langs land og ut i sjøen må i tillegg til PBL behandles etter havne- og farvannsloven. NVE skriver at det bør gjøres en vurdering av fagkyndige dersom det kan forekomme marin leire under breelvavsetningene i området. Innspillene fra statlig/fylkeskommunalt hold for øvrig går på universell utforming og tilgang til offentlige arealer, herunder strandpromenade. Forslagsstillers kommentar Alle innspillene er innarbeidet i planforslaget. Kommunale myndigheter. Innspillene knytter seg til planlegging av VA, oppgradering av veier, tilrettelegging for myke trafikanter og universell utforming, lekeplasser, forebygging av støy og forurensede masser. Forslagsstillers kommentar Alle innspill er tatt til etterretning i planforslaget. Organisasjoner: Alta kraftlag påpeker at det må tas hensyn til høyspentkabel og lavspent linjer/kabler i området. Tromsø museum sier at detaljopplysninger angående tiltak i sjø sendes over til dem fortrinnsvis i forkant av offentlig ettersyn for eventuelle behov for marinarkeologisk forundersøkelse. Forslagsstillers kommentar Alle innspill er tatt til etterretning i planforslaget. Private parter: Naboer er generelt bekymret for utsikt fra eksisterende boliger. Øvrige innspill går på trafikkbelastning på Malmveien, utforming av gang- og sykkelveier, og god byggeskikk. Naboer i Malmveien 1 (27/358) ber om at deres bolig tas ut av planområdet. Forslagsstillers kommentar Høyder og størrelser på boligene er utformet med tanke på bakenforliggende bebyggelse. Planforslaget opprettholder gjeldende reguleringsstatus for Malmveien 1 (27/358). 19

20 5. Konsekvenser av planforslaget 5.1 Krav til KU Planforslaget er vurdert ift PBLs kapittel 14 Konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk med tilhørende forskrift. Planforslaget åpner for utbygging av boligbebyggelse i samsvar med føringene i kommuneplanen og utløser dermed ikke krav om KU iht. omfangskriteriet i vedlegg I pkt 1, jfr forskriftens 2. Tiltaket faller inn under forskriftens 3 bokstav b, samt vedlegg II pkt 5, jf 3 bokstav b, og har vært vurdert iht. samme forskrifts 4. Utbyggingen vil ikke ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn etter forskriftens 4 og utløser ikke krav om konsekvensutredning. 5.2 By- og stedsutvikling Eksisterende forhold: Tresenterstrukturen og fortetting av byen innover, jf Alta vil, retningslinje m fl Alta vil legger opp til en ytterligere fortetting og utbygging av de tre sentrene Alta by, Bossekop og Elvebakken. Den sterkeste føringen som kommuneplanens samfunnsdel Alta vil legger til grunn, er videre byutvikling og byvekst i Alta og at byen skal vokse innover. Det er utarbeidet tre scenarioer for dette: A - Sentralisering, B fortetting, C satellitter. A Sentralisering - konsentrerer bybebyggelse - reduserer transportbehov - legger til rette for miljøvennlig energiforsyning (fjernvarme) - reduserer jordbruksarealer B fortetting - øker variasjon i botilbud - konsentrerer bebyggelse, men ikke på bekostning av jordbruksareal - utnytter godt eksist. infrastruktur, men krever oppgradering fremfor omlegging/nyetablering 20

21 C satellitter TABELL Fortettingsstrategier jf. Alta vil, planområdet markert grønt - legger til rette for utbygging med eneboliger - øker transportbehov - lite konflikt med landbruks-, kulturminne-, natur- og friluftsinteresser Andre overordnede styringssignaler/planer/rpb/rpr I rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging, rundskriv T- 5/93, legges det vekt på utvikling av trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Bebyggelsesstruktur Planområdet for det meste ubebygd; en eksisterende enebolig og par falleferdige lagerbygg tilknyttet nedlagt kaianlegg. Planenes nærområde preges av frittliggende småhusbebyggelse. BILDER Eksisterende bebyggelsesstruktur Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Planforslaget er i samsvar med føringene i overordnet regelverk og retningslinjer, og bidrar til bærekraftig utvikling av Alta kommune. Planområdet har en viktig plassering i forhold til tresenterstrukturen ettersom det ligger mellom Bossekop sentrum og Alta by, og gjennomføring av planforslaget er i samsvar med både scenario A og B med tanke på å bygge byen innover. Området vil få en større boligtetthet og variasjon i botilbud, noe som er i tråd med overordnede planer, og vil være en viktig brikke i utbyggingen av Bossekop. I tillegg til eksisterende enebolig (27/358) åpner planforslaget for oppføring av inntil 129 nye boenheter fordelt på 88 blokkleiligheter, 7 eneboliger og inntil 34 boenheter i tomannsbolig, men det åpnes for fleksibilitet i fordeling i kategorien konsentrert småhusbebyggelse for å imøtekomme etterspørselen. Fortettingsstrategi i gjeldende plan (planid ) videreføres med 25% BYA enebolig for felt BK, som muliggjør realisering av 500 m² BYA fordelt på 4-5 boenheter. 21

22 Nedenfor vises fordeling planforslaget åpner for sammenlignet med fordelingsnøkkel nedfelt i KPs retningslinje til 2.2.2: Boligtype Fordelingsnøkkel iht KP Fordeling iht planforslaget blokkleilighet 55% 68% rekkehus 30% 26% enebolig 15% 6% Planforslaget ligger noe høyt ift andel blokkleiligheter, men med tanke på at planområdet ligger i området hvor fortetting med eneboliger bør unngås iht KP bestemmelse 2.2.4, er fordelingen som foreslått forsvarlig ettersom omkringliggende områder har en svært høy andel eneboliger. 5.3 Barns interesser Eksisterende forhold: Store deler av planområdet er i dag ikke egnet for lek eller opphold, er vanskelig fremkommelig og ikke godt nok sikret, men befinner seg mellom større friluftsområder nedfelt i KP som overordnet grønnstruktur, bl. a Bossekopberget. Fjellknausen på oversiden av malmsjakten blir brukt til tur og lek. Det er ellers langt til nærmeste lekeplass. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Utbygging iht planforslaget vil medføre betydelig forbedring av forhold for barn og unge. Flere lekeområder i samsvar med Kps vedlegg 4 vil etableres innenfor planområde. Areal avsatt til nærlekeplass har sentral plassering ift boligene, internveien og friområder i planen, og vil opparbeides for å imøtekomme behov både for aldersgruppen 0-6 og Egen småbarnslekeplass foreslås plassert sentralt i området BK3 med trygg gangforbindelse til boligtunene i feltet og sikret mot Malmveien med gjerde. Disse områdene kan benyttes til tur og lek sommer- og vintertid. Fjellknausen vil sikres med gjerde mot veien på nedsiden. Etablering av offentlig tilgjengelige gatetun vil medføre forbedret tilgjengelighet til/mellom friluftsområdene utenfor planen, både for fremtidige beboere i området og allmennheten. Gatetunet er delvis sammenfallende med strandpromenadetrase i kommuneplankartet, følger areal i planen avsatt til off. friområde og vil på den måten bidra til sammenhengende grønnstruktur iht KPs intensjon. 5.4 Byggeskikk og estetikk Eksisterende forhold: Fortettingspotensialet er stort ettersom området blir brukt til industri og ikke til bolig i dag. På grunn av store høydeforskjeller i terrenget kan området fortettes mye uten å ta utsikt og lys fra eksisterende bakenforliggende boliger. Eksisterende bebyggelse i og rundt planområdet er representativt utvalg av 1900-talls boligarkitektur spredt som teppe i landskapet. Det er lite terrenginngrep; atkomstveiene følger landskapskoter. 22

23 Den senere tid har det i høyere grad blitt åpnet for konsentrerte boligfelt med eneboliger i kjede og lavere blokkbebyggelse. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Utbygging iht planforslaget legger til rette for en fortetting uten å bygge ned friområder og rekreasjonsarealer ettersom det foreslås bebyggelse på områder som allerede er bearbeidet. Bebyggelsen er plassert tett for å frigjøre større oppholdsområder i mellomrommene. Etablering av eneboliger i kjede og horisontaldelte tomannsboliger i tunformasjon på flatene er resultat av tilpasning til proporsjonene på stedet (eneboligområder), mens blokkbebyggelse i 4. etasjer etablert som punkthus på rekke nedenfor skrenten utnytter smalt byggeområde med stor høydeforskjell. Byggehøyden er tilpasset terrenghøyden for å bevare viktige landskapsprofiler og ivareta utsikt, lys og luft for bakenforliggende bebyggelse. Se også vedlegg Landskapssnitt og Illustrasjonsplan. TEGNING Landskapssnitt nord-sør - Bossekopberget, eksist. eneboligfelt,byggefelt BK, Friområde 1,Gatetun, nye Malmveien og BB2 inkl. strandsone TEGNING Landskapssnitt øst-vest gjennom bakenforliggende bebyggelse, Bossekopveien,byggefelt BB4, Nærlekeplass 1, BB5, Gatetun og Småbåthavn (bryggeanlegg) I hele planområdet er det lagt vekt på kontakt med fjorden, både for bebyggelsen og uteoppholdsarealene. Mellom punkthusene er det hyppige gløtt mot havet fra internveien (f_gatetunet) og bakenforliggende områder, Nærlekeplass 1 har både god direkte kontakt med fjorden via strandpromenaden og utsikt mellom bebyggelsen på brygga (BK1-2) mens Friområdet 1 og Nærlekeplass 2 har storslagen panoramautsikt. Samtlige boenheter har utsikt til og kontakt med fjorden. 23

24 ILLUSTRASJON Ny bebyggelse i situasjonen (utsikt, kontakt med fjord, høyder) Bebyggelsen vil få et moderne formspråk med likhetstrekk mellom de ulike typologiene, oppført i tre med flate tak i grå papp eller tilsvarende. En skal kunne kjenne igjen slektskapet med det eksisterende både i materialvalg, volumoppbygging og proporsjoner, men likevel se at det er nytt. Byggeskikkveileder for Alta kommune er veiledende ved plassering og utforming. 5.5 Demografiske forhold Eksisterende forhold: Det er kun en enebolig innenfor planområdet i dag. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Gjennomføring av planforslaget vil medføre betydelig befolkningsøkning. Basert på beregningsnøkkel i Alta kommune (gjennomsnittlig 2,6 pers/boenhet, 6,5 barn pr. alderstrinn/100 boenheter) medfører planlagt utbygging befolkningsvekst på 335 personer hvorav ca 8 (8,3) barn pr. alderstrinn. 5.6 Folkehelse Eksisterende forhold: Området er i dag lite utnyttet som turområde i dag. Deler av området langs sjøen er sperret av, mens fjellknausen er allment tilgjengelig. Malmveien er smal og uoversiktlig, mens fylkesveien ikke ivaretar myke trafikanter. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Gjennomføring av planlagt utbygging vil medføre flere helsefremmende tiltak, bl.a tilrettelegging for fysisk aktivitet for alle aldersgrupper gjennom etablering av flere grønne jogge- /gangforbindelser mellom eksisterende boligområder og friluftsområder, lekearealer tilrettelagt for ulike alderstrinn. 24

25 5.7 Friluftsliv Eksisterende forhold: Området blir lite brukt til friluftsliv i dag. Tilgangen til Bossekopberget er ikke optimal. Trase for strandpromenade regulert i kommuneplanen sammenfaller med eksisterende Malmveien gjennom planområde, vist med stiplet rød strek i illustrasjon på neste side (1). Planområdet ligger i sin helhet innenfor 100-meters belte langs sjø, men er allerede er bebygget og benyttet til industri, og lagt ut til byggeområdet for bolig i siste revisjon av KP. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Planforslaget har positive konsekvenser for friluftsliv i området. Intensjon i KP om gjennomgående strandpromenade som knytter sammen viktige friluftsområder i kommunen, her strandområde langs fylkesveien og Bossekopberget, gjennomføres ved å etablere nettverk av forbindelser med ulike kvaliteter på flere plan. Ferdig regulert offentlig G/S-vei langs fylkesveiens østside separert fra kjørebanen ved høydeforskjell (fortausløsning) samt vegetasjonsbelte og stranden langs fylkesveiens vestside vil være med på å heve kvaliteten og sikkerheten og øke tilgjengeligheten for turgåere mellom Bossekop sentrum og Bossekopberget. Toppen av støttemuren nord for internveien er utformet Med nødvendig rekkverk. BILDE Utsikt fra gangveien langs toppen av støttemuren Offentlig tilgjengelig gatetun (internveien) med kjøreatkomst er primært hovedkommunikasjon på mellomnivå, men sammenfaller med trase for strandpromenaden i KPs arealdel (1) og er utformet for å gi havgløtt og atkomst til strandsonen i felt BB1-3 for eventyrlystne. Offentlig tilgjengelig gatetun (brygge) med kjøreatkomst på nedre nivå er hovedatkomst til privat men offentlig tilgjengelig småbåthavn og direkte atkomst til sjø utformet for å ivareta tilgjengelighet for alle. 25

26 (1) (2) ILLUSTRASJON - Utsnitt av grønnstruktur i kommuneplankartet (1) og grønnstruktur regulert på lavere nivå vist med planforslaget (2) Internt i planområdet er det planlagt tre lekeplasser, to nærlekeplasser, hvorav en naturlekeplass, og en småbarnslekeplass. Disse vil være tilgjengelige også for allmennheten. Tilgangen til sjø blir forbedret med etablering av båthavn og bryggeanlegg med fiskeplasser o.l. 5.8 Landskap Eksisterende forhold: Grunnforhold Området er bukt med svaberg som stuper rett ned i sjøen mot nord. Sjøbunnshelningen er for det meste 1:8-10 ut til kote -10.0, men den er stedvis ned mot 1:5. Løsmassetykkelsen er størst i utfyllingsområdet sør for Nielsenkaia med opp til 34 m tykkelse. Mektighetene avtar innover mot land og mot svabergene i nord. Det øvre laget består i hovedsak av sand/silt og grus; mektigheten er 5-15 m. Underliggende lag er middels fast leire med innskutte sandlag; mektighet opp til 12 m. Over berg er det fast lag, antatt morene med tykkelse opp til 16 m. 26

27 Det er foretatt 8 totalsonderinger og 1 trykksondering(cpt). I tillegg er det tatt opp 1 prøveserie med 54 mm prøvetakingsutstyr. Det er utført bunnkotekartlegging. Se rapport Grunnundersøkelser. Topografi/landskapsrom Planområdet består av tre platåer som de tre eksisterende kjøreveier danner: kaianlegget, Malmveien og Bergstien. Det er kraftig stigning mellom kaianlegget og Malmveien, pr. i dag benyttet til malmlagring (malmsjekt). Langs Malmveien er terrenget forholdsvis flatt på begge sider, men det er en forholdsvis bratt stigning opp mot Fylkesveien. Fylkesveien stiger jevnt fra kote +6 moh sør i planområdet til kote +22 moh nord i planområdet. Mot vest internt i området er det en liten kolle (kote ) med bratt stup ned mot fjorden. Deler av dette svaberget er naturlig og deler er sprengt for å lage plass til vei rundt kollen. Naturtype/vegetasjon Vegetasjonen består av lav løvtrevegetasjon. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Grunnforhold Gjennomføring av planforslaget vil ha flere positive konsekvenser for grunnforhold. Det er planlagt utfylling i sjø ca.20 m utenfor eksisterende fylling. Stabilitetsberegninger viser at det er tilfredsstillende stabilitet for utfylling i sjø. Utfyllingen må legges opp i 2 lag for å ivareta stabilitet i fyllingsfasen. Illustrasjon viser utfylling i sjø under eksisterende bebyggelse samt utfylling utenfor eksisterende kailinje. 27

28 Illustrasjon av eksisterende situasjon. Da det har vært mye skipstrafikk i området er det sannsynlig det at sjøbunnen er forurenset. Ved utfylling vil det bli utført tiltak for å hindre spredning av forurensede partikler. Setningsfrie bygg fundamenteres på berg eller på peler som rammes til berg/fast morene. Byggene som fundamenteres på ny fylling blir pelefundamentert. Parkeringskjelleren dimensjoneres for oppdrift i permanenttilstanden. I forbindelse med rammesøknad vil det bli vurdert behov for vanntatt/vannfast betong. Vannulemper i anleggsfasen kan skje. Topografi/landskapsrom Gjennomføring av planforslaget vil medføre betydelig terrengbearbeiding Kaikanten blir hevet slik at boligene i felt BB5-6 får inngang på kote +4,5. Internveien (f_gatetun) etableres på kote +8,2 inngangskote for BB1--2 og kote +9,3 inngangskote for BB3 og BB4. Terrenget i felt BK vil ligge på kote +11. Høydeforskjell mellom det øvre og mellomnivået løses på to måter. Hvor terreng må fylles opp vil nivåforskjellen løses med støttemur i naturstein sikret med gjerde på topp. Muren vil få en helning på 3:1 ok topp krone Fargen markerer utstrekning forstøtningsmur. Hvor terrenget er naturlig vil fjellskjæringen danne veggen. Øverste punkt blir ca. kote +15. Sikret med gjerde på topp. Fargen markerer utstrekning fjellskjæring 28

29 Illustrasjon utstrekning forstøtningsmur/fjellskjæring. Illustrasjonen er knyttet opp mot eldre illustrasjonsplan og er en konseptuell fremstilling av forholdene. Kollen på øvre nivå blir justert ifm etablering av internveien. Den ytterste delen av kollen vil bli fjernet. Se ytterligere beskrivelse i 5.16 Trafikkforhold. ILLUSTRASJON Ny bebyggelse i situasjonen (landskapsrom, proporsjoner, mellomrom) Naturtype/vegetasjon Stedstypisk vegetasjon vil prioriteres ved beplanting av ubebygd areal i planen. 29

30 5.9 Lokalklima Eksisterende: De dominerende vindretningene i Alta er fra nord-vest og sør-øst. Vinden har sjelden vindstyrke over frisk bris. På årsbasis er ca 2-3 % av vinden fra nordvest opp til stiv kuling og på vinterstid er ca 1-2 % av vinden fra nordvest sterk kuling. Begges vindene er forholdsvis kalde. Det er lite vegetasjon som fungerer som klimaskjerm i dag. FIGUR - Vindroser for Alta (fra venstre): jan-mars, april-juni, juli-sep., okt.r-des. TABELL Værstatistikk for Alta by det siste året Med rygg i nord, slakt terreng mot sør og åpning mot fjorden mot vest og sørvest kan hele planområde betraktes som solvegg med optimale solforhold det meste av dagen. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Planforslaget legger til rette for solfylte og forholdsvis vindstille uteoppholdsarealer. Bakenforliggende terreng vil ta av for fremherskende vinder; Bossekopberget ift nordvestvindene om sommeren og flata opp mot Prestejordet ift kalde sørøstvinder om vinteren. Bygningsmassen vil for det meste være i le. Bebyggelsens plassering, orientering og volumoppbygging er med på å bryte opp vinden og redusere vindens hastighet. På sommerdager med stor vind fra vest vil boligene nærmest fjorden ta av for vinden mot bakenforliggende bebyggelse og felles uteoppholdsarealer (markert i illustrasjon under) som har fått optimal plassering mtp sol- og vindforhold. I boenhetene er både uteplasser og innendørs oppholdsarealer orientert mot sør/sør-vest, mens mindre varmekrevende rom er plassert mot nord/nord-øst. 30

31 ILLUSTRASJON Uteoppholdsarealer (private og felles) vist ift fremherskende vinder Solstudien under er utarbeidet ved hjelp av digital 3D modell. Skyggen genereres av topografi og bygningsmasse; vegetasjon er ikke tatt i betraktning. Kl. sommersolverv vårjevndøgn 09 31

32

33 Alle private uteoppholdsarealer har gode solforhold fra senest kl 12 til ca kl 18 både ved jevndøgn og ved sommersolverv. Småbarnslekeplassen har sol noen timer midt på dagen ved jevndøgn, og har sol fra ca kl ved sommersolverv. Nærlekeplass 1 har sol fra ca kl ved jevndøgn og fra ca kl ved sommersolverv. Brygga og Nærlekeplass 2 har mye sol hele dagen både ved jevndøgn og ved sommersolverv Miljøvennlig energiforsyning Eksisterende forhold: Alta kommune har som energivisjon at vekst skal basere seg på miljøvennlige og framtidsrettede energiløsninger, og Alta kommune skal være en foregangskommune innen energiomlegging og bruk av miljøvennlig energi. Tiltaket ligger utenfor område med fjernvarmetilknytning. Iht. til TEK er det krav om at bygning over 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossilt brensel hos sluttbruker. I bygning inntil 500 m 2 BRA er kravet min. 40 %. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Planforslaget medfører ingen negative konsekvenser mht miljøvennlig energiforsyning. Utbyggingsprosjektet vil følge krav i gjeldende TEK. Alternative energikilder er ikke bestemt, men med tanke på prosjektets beliggenhet vil det være naturlig å vurdere varmepumpe fra sjø eller jordvarme Naturressurser Ikke relevant grunnet planområdets arealbruk til nå Risiko- og sårbarhet Det fremgår av analysen at plansituasjonen er oversiktlig og enkel å håndtere i forhold til et normalt risikobilde. Planlagt utbygging medfører ingen større risiko for miljø og samfunn. Det er ikke avdekket forhold i og rundt planområdet som skulle tilsi at planlagt utbygging ikke bør eller kan gjennomføres. Gjennomgang av risikofaktorene viser ingen risikoområder som kan ha alvorlige konsekvenser for eller som følge av planlagt utbygging. Forurensningssituasjonen er som forventet, herunder radonstråling, støy og luftforurensning, og vurderes som håndterbar. Gjeldende forskrifter vil bli fulgt opp i prosjektering. Det er viktig at man tar høyde for forurensning i grunn ved oppfylling. Tiltak i utredningen må følges opp. Trafikkbildet påvirkes noe av planlagt utbygging og det er derfor gjort en del tiltak i forhold til eksisterende veier for å forbedre sikkerheten for barn og unge. 33

34 Ekstremværet med vind, høye bølger og stormflo er den største risikoen, så det er viktig at man tar høyde for dette ved prosjektering og gjennomføring av utbyggingen Samiske interesser ved endret bruk av utmark Eksisterende: Samiske interesser i planområdet er ikke registrert. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Ingen endring av eksisterende forhold Sosial infrastruktur Eksisterende: Innenfor planområdet er det kun en enebolig i dag. Kommunen har p.t. god barnehagedekning. Planområdet tilhører Bossekop skolekrets, men det er like langt til Komsa skole og området regnes å være utjevningssone mellom de to skolene. Begge skolene har 1-3 klasser på hvert trinn (1-7) og ca 300 elever hver. Skolekretsen har p.t. god kapasitet. Beredskapsstasjonen er lokalisert på Alta rådhus. Fra rådhuset er det ca 3 km til planområdet. Det er legesenter både i Bossekop og i Alta og disse har p.t. god kapasitet. Behovet for arealer til skoler, barnehager, offentlige institusjoner og andre offentlige og private tjenester anses for dekket. Alta kommune har vedtatt Tematisk kommunedelplan for sosial boligpolitikk i Alta som skal gjennomføres gjennom utbyggingsplaner ved utbygging av boligområder. Ifm oppstartsmøte har Alta kommune fremsatt ønske om 10% av boligmassen i planen etablert som lavkostnadsboliger, fordelt likt mellom gruppene ungdom og sosialt/økonomisk vanskeligstilt, samt at 20% av boligmassen inkl. lavkostnadsboligene universelt utformet. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: En utbygging av denne størrelsen vil bety økt belastning på offentlig og privat tjenesteyting. Basert på beregningsnøkkel til Alta kommune vil planlagt utbygging generere behov for 6,5 barnehageplasser og 8 skoleplasser pr. alderstrinn, men vil ikke utløse behov for kapasitetsøkning i barnehagetilbud, skole/sfo eller helsetilbud. Alle boenhetene vil forholde seg til tilgjengelighetskravene gitt i teknisk forskrift.lekeplassene innenfor planområdet vil fungere som møteplasser både for planområdets beboere og nærmiljøet ellers pga deres plassering ift sentrale kommunikasjonsveier gjennom området. Bryggen med avtrapping ned til småbåthavna vil gi viktig liv til området og fungere som en møteplass Teknisk infrastruktur Eksisterende: Vann/Avløp 34

35 Det er p.t. begrenset vannkapasitet i planområedet, men Alta kommune har etablert ny VAhovedledning fra Marienlund til nytt avløpsrenseanlegg i Bossekopfjæra i Eksisterende bebyggelse i Malmveien er tilknyttet kommunalt nett med direkte utslipp til sjø på 15 m dyp. Kommunale tjenester Kommunen sørger for innsamling av husholdningsavfall gjennom interkommunalt selskap Vefas IKS. Fylkesveien har gatebelysning pr. i dag. Malmveien og Bergstien mangler gatebelysning. Området i nærheten aveksisterende snuplass benyttes til snøopplag. Uteoppholdsarealer Planområdetegner seg ikke til opphold slik det fremstår i dag, med unntak av privat hage til 27/358, men brukes som atkomstvei til Bossekopberget og småbåthavna ved Skajaluftskjæret. Kommuneplanen stiller krav om 50 m 2 uteoppholdsareal pr. boenhet, minst 5 m 2 privat uteoppholdsareal (KP 2.2.6). I tillegg kommer krav til dimensjonering og utforming av lekeplasser (KPs vedlegg 4). Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Vann/Avløp Med legging av ny kommunal vannledning langs Bossekopveien anses vannkapasitetsproblematikken som løst. Planlagt boligutbygging vil bli tilknyttet denne ledningen. Det forutsettes at eksisterende avløp til sjø avskjæres og koples inn på spillvannsanlegg i tilkoblingskum etablert av Alta kommune ifm utbyggingen. Overvann ledes til sjø via lokalt overvannsystem for boligområdet forutsatt at det ikke er forurenset vann. Det må etableres egen pumpestasjon med areal for parkering av driftsbil. VA-nettet for feltet bygges ut iht. kommunal standard med de krav som er gitt i VA-norm for Alta kommune. Detaljering og plassering av kummer, stikk etc. vil fremgå av VA-rammeplan ifm søknad om rammetillatelse. Kommunen planlegger nytt renseanlegg vest for planområdet. Renseanlegget vil benytte den beste teknologien på markedet og det vil bli lagt stor vekt på luktreduserende tiltak. Utslipp av renset spillvann vil bli ført ned på 40 m dyp. Kommunale tjenester Det legges opp til kommunal henting av avfall fra felles oppstillingsplasser for småhusbebyggelsen og fra hver blokk. Renovasjonsløsning skal fremgå av utomhusplanen ifm søknad om rammetillatelse. Malmveien og internveien (Gatetun) vil få gatebelysning. Det er satt av ca 500 m 2 areal til snøopplag fordelt på flere lokaliteter langs Malmveien. Lokalitetene fremgår av plankartet. 35

36 Uteoppholdsarealer Arealoppstilling viser hvordan krav til uteoppholdsareal er tilfredsstilt. Se illustrasjon for orientering av uteoppholdsarealer ift solforhold. Uteoppholdsareal Krav i KP I planforslaget (125 enheter) 50 m 2 uteplass pr. enhet i småhusbebyggelse 2100 m 2 BK3=1450 m 2 (:17) 5 m 2 priv. uteplass pr. enhet i blokk 440 m m 2 pr. boenhet (x108) 1500 m 2 nærlekeplass pr. 150 boenheter 1500 m m m 2 småbarnslekeplass pr. 30 boenheter 450 m Trafikkforhold Eksisterende: 150 m 2 i BK 2x150 m 2 i nærlekeplass Totalt 450 m 2 Bossekopveien (Fv27) har fartsgrense på 50 km/t, en ÅDT på 2075og trafikkeres av mye tung trafikk. Forhold for myke trafikkanter er ikke ivaretatt. Det er ingen fotgjengerfelt over Bossekopveien innenfor planområde. Både krysset med Malmveien og Bergstien fremstår som uoversiktlige med kraftig stigning før påkjøring som går utover frisikt. Langs veiens østside er det mange uregulerte private avkjørsler til boligeiendommene. Gang/sykkelvei langs Bossekopveien er ferdig regulert og tatt ut av denne planen. BILDE Bossekopveien (Fv27) sett fra sørøst ved innkjøringen til Bergstien (venstre) og enebolig 36

37 BILDE Bossekopveien (Fv27) sett fra sørøst ved innkjøringen til Malmveien Ved Skansenbygget er det ingen fysisk skille mellom vei og Skansens parkeringsplass. Fravær av tydelige inn- og utkjøringer med direkte påkjøring på fylkesvei fra parkering gjør trafikkavviklingen uoversiktlig. BILDE Bossekopveien (Fv27) sett fra vest forbi Skansenbygget Malmveien er kommunal atkomstvei for et industriområde, småbåthavn og boligområdet. Veien er preget av noe tungtrafikk. Den er smal med varierende standard og mangler delvis fast dekke. Påkjøring på fylkesveien er uoversiktlig og bratt. Det er ikke oppstillingsplass for vogntog. Veien har ikke belysning. 37

38 BILDE Malmveien - stigning 1:7 ved påkjøring på fylkesvei BILDE Malmveien atkomstvei til industri-/havneområde, 3m delvis asfaltert bredde, fartsgrense 50km/t Bergstien Bergstien er kommunal vei med varierende standard og delvis manglende fast dekke. Utkjøringen til fylkesveien er uoversiktlig og bratt. Bergstien er atkomstvei til 6 boligeiendommer. Veien har ikke belysning. BILDE Bergstien atkomstvei for boligeiendommer, 3m delvis asfaltert kjørebredde, fartsgrense 50km/t Skole/skolevei Planområdet ligger midt mellom Komsa og Bossekop skole. Skoleveien til Komsa skole er på 1,5 km langs Bossekopveien, hvorav ca 850 m uten G/S-vei. Skoleveien til Bossekop skole er på ca 1 km, de siste 100 m gjennom et parkområde uten biltrafikk. Mesteparten av veien er likevel gjennom boligområde med lite trafikk. Skoleveien til Alta ungdoms- og videregående skole er i underkant av 2,5 km. Den første strekningen er tilsvarende veien til Komsa skole, resten med gang- og sykkelvei. 38