A A 3101 B4-3 A A 3101 B4-3 FORNEBU OMRÅDE 6.0 B4 TUNENE 634 FASADE MOT SYD FASADE MOT VEST BYGG A, FASADER FASADE MOT ØST FASADE MOT NORD TUN B4-3

Transkript

1 MAKS GESIMS C+24.0 TAKOPPBYGG C MAKS GESIMS C+24.0 TAKOPPBYGG C GESIMS C GESIMS C REKKVERK C GESIMS C C REKKVERK C GESIMS C C C C C C NYTT TERRENG 11 C NYTT TERRENG 11 C EKSIST. TERRENG FASADE MOT SYD FASADE MOT VEST EKSIST. TERRENG TAKOPPBYGG C MAKS GESIMS C+24.0 GESIMS C REKKVERK C GESIMS C C REKKVERK C GESIMS C TAKOPPBYGG C MAKS GESIMS C+24.0 GESIMS C VINDUSPASSERING FASADE MOT PGG/MR B ØST MINDRE ENDRINGER FRA PGG/MR A NABOVARSE TI RAMMESØKNAD REV. OMHANDER: TEGN./KONTR.: DATO: INDEKS: TEGN. NR.: A A 31 B4-3 TITTE: TUN B4-3 BYGG A, FASADER B REV. NR.: 14 C C TITAKSHAVER OBOS Fornebulandet AS TF: MAI: ENTREPRENØR 13 C C ARKITEKT UND HAGEM ARKITEKTER AS FIIPSTADV. 5, 0250 OSO TF: TF: MAI: MAI: mail@lundhagem.no 12 C C EKSIST. TERRENG NYTT TERRENG FASADE MOT NORD 11 C EKSIST. TERRENG NYTT TERRENG FASADE MOT ØST 11 C FORNEBU OMRÅDE 6.0 B4 TUNENE 634 G/BNR: 41/990 TITTE: TUN B4-3 BYGG A, FASADER TEGN./KTR./GK.: ASO/PGG/MR MÅESTOKK: A1-1:0 / A3-1:200 DATO: TEGNINGENS STATUS: RAMMESØKNAD TEGN. NR.: A A 31 B4-3 REV. NR.: B

2 TAKOPPBYGG C MAKS GESIMS C+24.0 MAKS GESIMS C+24.0 TAKOPPBYGG C GESIMS C GESIMS C C C C C C C NYTT TERRENG EKSIST. TERRENG 11 C NYTT TERRENG 11 C FASADE MOT VEST EKSIST. TERRENG FASADE MOT SYD REV. OMHANDER: TEGN./KONTR.: DATO: INDEKS: TEGN. NR.: REV. NR.: A B 31 B4-3 TITTE: TUN B4-3 HUS B FASADER TAKOPPBYGG C MAKS GESIMS C+24.0 GESIMS C TAKOPPBYGG C MAKS GESIMS C+24.0 GESIMS C TITAKSHAVER FORNEBU BOIGSPAR AS TF: MAI: ENTREPRENØR TF: MAI: ARKITEKT 14 C C UND HAGEM ARKITEKTER AS FIIPSTADV. 5, 0250 OSO TF: MAI: mail@lundhagem.no 13 C C C C FASADE MOT ØST 11 C NYTT TERRENG EKSIST. TERRENG NYTT TERRENG EKSIST. TERRENG FASADE MOT NORD 11 C FORNEBU OMRÅDE 6.0 B4 TUNENE 634 G/BNR: 41/990 TITTE: TUN B4-3 HUS B FASADER TEGN./KTR./GK.: ASO/PGG/MR MÅESTOKK: A1-1:0 / A3-1:200 DATO: TEGNINGENS STATUS: RAMMESØKNAD TEGN. NR.: A B 31 B4-3 REV. NR.:

3 TAKOPPBYGG C MAKS GESIMS C+24.0 TAKOPPBYGG C MAKS GESIMS C+24.0 GESIMS C GESIMS C REKKVERK C REKKVERK C GESIMS C GESIMS C C C C C C C C NYTT TERRENG NYTT TERRENG 11 C EKSIST. TERRENG FASADE MOT NORD FASADE MOT VEST EKSIST. TERRENG MAKS GESIMS C+24.0 GESIMS C TAKOPPBYGG C MAKS GESIMS C+24.0 GESIMS C TAKOPPBYGG C VINDUSPASSERING FASADE MOT ØST PGG/MR B MINDRE ENDRINGER FRA NABOVARSE TI RAMMESØKNAD PGG/MR A REV. OMHANDER: TEGN./KONTR.: DATO: INDEKS: TEGN. NR.: A C 31 B4-3 TITTE: REV. NR.: B REKKVERK C GESIMS C REKKVERK C GESIMS C TUN B4-3 HUS C, FASADER 14 C C TITAKSHAVER OBOS Fornebulandet AS TF: MAI: ENTREPRENØR 13 C C ARKITEKT UND HAGEM ARKITEKTER AS FIIPSTADV. 5, 0250 OSO TF: TF: MAI: MAI: mail@lundhagem.no 12 C C C NYTT TERRENG NYTT TERRENG 11 C EKSIST. TERRENG FASADE MOT SØR EKSIST. TERRENG FASADE MOT ØST FORNEBU OMRÅDE 6.0 B4 TUNENE 634 G/BNR: 41/990 TITTE: TUN B4-3 HUS C, FASADER TEGN./KTR./GK.: ASO/PGG/MR MÅESTOKK: A1-1:0 / A3-1:200 DATO: TEGNINGENS STATUS: RAMMESØKNAD TEGN. NR.: A C 31 B4-3 REV. NR.: B

4 C1 C2 B1 B2 A1 A2 A3 C3 FORNEBU OMRÅDE 6.0 B4 TUNENE 634 G/BNR: 41/990 TITTE: TUN B4-3 OVERSIKTSPAN 1. ETASJE TEGN./KTR./GK.: SG/MR MÅESTOKK: A3 1:200 DATO: TEGNINGENS STATUS: SAG/PROSPEKT TEGN. NR.: A B REV. NR.:

5 C201 C202 B201 B202 A201 A202 A203 C203 FORNEBU OMRÅDE 6.0 B4 TUNENE 634 G/BNR: 41/990 TITTE: TUN B4-3 OVERSIKTSPAN 2. ETASJE TEGN./KTR./GK.: SG/MR MÅESTOKK: A3 1:200 DATO: TEGNINGENS STATUS: SAG/PROSPEKT TEGN. NR.: A B REV. NR.:

6 C301 C302 B301 B302 A301 A302 A303 C303 FORNEBU OMRÅDE 6.0 B4 TUNENE 634 G/BNR: 41/990 TITTE: TUN B4-3 OVERSIKTSPAN 3. ETASJE TEGN./KTR./GK.: SG/MR MÅESTOKK: A3 1:200 DATO: TEGNINGENS STATUS: SAG/PROSPEKT TEGN. NR.: A B REV. NR.:

7 B401 B402 A402 A401 C401 C402 FORNEBU OMRÅDE 6.0 B4 TUNENE 634 G/BNR: 41/990 TITTE: TUN B4-3 OVERSIKTSPAN 4. ETASJE MÅESTOKK: A3 1:200 TEGNINGENS STATUS: SAG/PROSPEKT TEGN. NR.: A B TEGN./KTR./GK.: DATO: SG/MR REV. NR.:

8 MAKS GESIMS C+24.0 GESIMS C C C C REV. OMHANDER: TEGN./KONTR.: DATO: INDEKS: TEGN. NR.: REV. NR.: A A21 B4-3 TITTE: TUN B4-3 TVERRSNITT BYGG A NYTT TERRENG JORD/EVEGRUS PÅSTØP ISOASJON DEKKE 11 C TITAKSHAVER OBOS Fornebulandet AS ENTREPRENØR TF: MAI: EKSIST. TERRENG TF: MAI: ARKITEKT UND HAGEM ARKITEKTER AS FIIPSTADV. 5, 0250 OSO TF: MAI: mail@lundhagem.no 10 C FORNEBU OMRÅDE 6.0 B4 TUNENE 634 G/BNR: 41/990 TITTE: TUN B4-3 TVERRSNITT BYGG A TEGN./KTR./GK.: TR/KS/MR MÅESTOKK: A1-1:0 / A3-1:200 DATO: TEGNINGENS STATUS: RAMMESØKNAD TEGN. NR.: A A21 B4-3 REV. NR.:

9 TAKOPPBYGG C MAKS GESIMS C+24.0 GESIMS C C PERGOA 13 C C REV. OMHANDER: TEGN./KONTR.: DATO: INDEKS: TEGN. NR.: REV. NR.: A B21 B4-3 TITTE: TUN B4-3 TVERRSNITT HUS B TITAKSHAVER FORNEBU BOIGSPAR AS TF: MAI: ENTREPRENØR 11 C NYTT TERRENG EKSIST. TERRENG ARKITEKT UND HAGEM ARKITEKTER AS FIIPSTADV. 5, 0250 OSO TF: TF: MAI: MAI: mail@lundhagem.no FRI HØYDE MIN C FORNEBU OMRÅDE 6.0 B4 TUNENE 634 G/BNR: 41/990 TITTE: TUN B4-3 TVERRSNITT HUS B TEGN./KTR./GK.: TR/KS/MR MÅESTOKK: A1-1:50 / A3-1:0 DATO: TEGNINGENS STATUS: RAMMESØKNAD TEGN. NR.: A B21 B4-3 REV. NR.:

10 TAKOPPBYGG C MAKS GESIMS C+24.0 GESIMS C C C REV. OMHANDER: TEGN./KONTR.: DATO: INDEKS: TEGN. NR.: REV. NR.: A C21 B4-3 TITTE: TUN B4-3 TVERRSNITT BYGG C TITAKSHAVER 3150 OBOS Fornebulandet AS TF: MAI: 12 C ENTREPRENØR TF: MAI: 3150 ARKITEKT UND HAGEM ARKITEKTER AS FIIPSTADV. 5, 0250 OSO TF: MAI: mail@lundhagem.no 11 C NYTT TERRENG EKSIST. TERRENG FORNEBU OMRÅDE 6.0 B4 TUNENE 634 G/BNR: 41/990 TITTE: TUN B4-3 TVERRSNITT BYGG C TEGN./KTR./GK.: TR/KS/MR MÅESTOKK: A1-1:50 / A3-1:0 DATO: TEGNINGENS STATUS: RAMMESØKNAD TEGN. NR.: A C21 B4-3 REV. NR.:

11

12

13

14

15 40 Y Y Y Y 5900 Y Y Y x x 40 Storøya Grendesenter P1 2A 40 n eie viv m o 0 4x 2B c+ t. e x A 12 A 16 Blokk B c+ et. 4 U4 4.3 daa daa 15 B 12 41/ U3 n Forneburinge U c+2. 4 et n ør Bj 0.7 daa c+2 t. 4e 60B Småhus 60A B2-5 U daa 1.7 daa 0.9 c et Blokk daa 2.9 c+2. e 4 t P c+ t. 2e 2.9 c+2. 4 et Blokk 1.9 daa 56C 41/952/*/12 41/952/*/11 41/952/*/ 41/952/*/9 41/952/*/8 41/952/*/7 41/952/*/6 41/952/*/5 41/952/*/13 41/873/*/57 41/873/*/53 Uteoppholdsareal 41/873/ 41/873/*/52 17 ekeplass 41/873 41/873/*/51 41/873/*/85 SAMFERDSESANEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PB 12-5 NR.2) c et c+17 2 et. 44 P /873/*/83 Parkering 13 Juridiske linjer og punkt 1.1 daa 41/873/*/82 Planens begrensning Formålsgrense 20F c et. 20C 30A 30B 20A X /952/*/40 41/952/*/33 32C 42A U17 Gang/sykkelveg 22F 22C 22D 22E 22A 22B 41/952/*/39 41/873/*/84 Kjøreveg 41/952/*/22 20D 20E 41/952/*/34 20B Byggegrense Regulert senterlinje Frisiktslinje c et. 42B Avkjørsel 42C Kjeller under bakken 52B Kartopplysninger 6.8 c t 2e 5 Koordinatsystem: UTM sone 32/Euref89 Høydegrunnlag: okalt høydegrunnlag Digital redigering ved Bærum Kommune kyh Kart- og plandata oppbevares i Bærum kommune 54A P8 U1-18 K 58.7 c et 41/873/*/55 41/873/*/54 Boligbebyggelse - blokkbebyggelse 52A 4.2 daa 1.7 daa Blokk x P c+ t. 2e 16F 16D c et. 32A 2.9 daa C 41/952/*/27 18A 18B 18C 18D 18E 18F 41/952 32B Småhus B2-4 ga en 1.1 c+2. t 3e.5 c et 46 41/847 41/873/*/20 P 4.0 daa 2.6 daa.0 21 c+ t. 3e P9 57C 41/873/*/56 41/ x daa 1.3 daa c et. 2/*/13 41/95 /12 41/952/* 57B AREAFORMÅ 16B 41/952/*/21 16A 34 U16 U11 41/952/*/28 16E P daa c et. 2.0 daa /*/11 P12 Småhus 38 Blokk 41/952 U /873/*/21 Boligbebyggelse - konsentrert småhusbebyggelse 57A Blokk B4-3 U9 4.2 c+2. 4 et 3.7 c +2 t. 4e TEGNFORKARING BEBYGGESE OG ANEGG (PB 12-5 NR.1) B /873/*/ daa X /873/*/22 41/952/*/ daa P /873/*/24 41/873/*/23 14E 2 c et. Blokk B3 3.9 c+2. 4 et 14C 14D 41/952/*/16 14A 14B U18 K daa /*/ 41/952.0 c+23. t e 4 /8 U7 41/952/*/9 4.5 c+2. e 4 t daa.9 c+22. t e 4 U5 1.8 daa 2.7 c +2 t. 4e Blokk B5-2 41/952/*/14 14F 41/873/*/2 41/873/*/4 41/873/*/3 41/873/*/4 41/873/*/ G 12H 12E 12F 12B 12C 12D 41/952/*/7 41/952/*/5 3.4 daa 2.5 c et 8 41/952/*/ c+ t. e 4 Småhus B daa 2.6 daa Blokk B5-1 E /4 U2 c et. c et. F 41/952/* 5.2 daa P5 40 4x X U1 6 41/952/*/2 n ie.5 c+22. t 4e 20 B C D 41/952/*/3 e v iv m o 41/ c+ t. 4e 12A A 4 41/874 41/ daa C c+ t. 4e c et. Blokk Bjørnenga 4 x 40 c et. 41/952/*/1 P4 22A 0.6 daa 41/873/*/5 41/952 B 41/952/* U6 X /952 /*/3 41/952/*/4 4 x 50 41/952/*/2 C 12 A daa 2.6 c + 2 t. 4e 41/873/*/1 41/873/*/ c+ et. 4 Blokk B1-3 B 22 B c+ t. 4 e18a 15 4B 6B 6A 1.5 daa P3 40 6C 4x.0 23 c+ et. 4 4A 16B 4x X daa 8A c+ et. 4 P2 5 Blokk B1-1 4x X en ing 8B 5 41/840 ur eb rn Fo.9 24 c+ et. 4 54B 0 41/ / m målestokk N ekvidistanse 1 m 56B Forslagstiller IDA Arkitekter AS 56A U14 X c+21. t e 3.2 c et Småhus B c+2. t e 3 Blokk 4.4 daa 0.8 daa 1.5 daa 3.3 daa DOKUMENTNR c+1. 2 et Småhus B4-1 KUNNGJØRING OM OPPSTART AV PANARBEID ArkivsakID SAKSBEHANDING ETTER PAN- OG BYGNINGSOVEN PANKART DOKUMENTNR 12/ /933 5 BESTEMMESER DOKUMENTNR IUSTRASJON DOKUMENTNR DATO 5 1. gangs behandling /933/*/ 41/933/*/4 KUNNGJØRING OM VEDTATT PAN 41/933 23B SAKSBEHANDER: Karen Kjeldsberg P. Gunleiksrud 41/ /932 Y REVIDERT Y Y Y 5900 Y Y Y /933/*/8 23A E N U M M O K M U R Æ B KOMMUNESTYRETS VEDTAK 27 41/933 41/933 41/ /933 41/933/*/5 21B 2. gangs behandling 21A Offentlig ettersyn fra til /933/*/ /933 41/ c+16 2 et /933/*/6 6.4 c+1 t. e daa.2 17 t. 2e Fornebu område 6.0 X c+ 0.4 c+2. 3 et PANID Detaljregulering U 0.6 c+2. e 3 t.1 21 c+ t. 3e U daa 41/933/*/3

16 BÆRUM KOMMUNE PlanId I medhold av i plan- og bygningsloven av har Planutvalget i Bærum kommune i møte godkjent disse bestemmelser. I medhold av i plan- og bygningsloven av har reguleringssjefen iht. delegert myndighet, vedtatt mindre endring av disse bestemmelsers 3-2 merket med * og kursiv. 8.2 utgår. BESTEMMESER TI DETAJREGUERING FOR FORNEBU OMRÅDE 6.0, PANID Hensikt Å tilrettelegge for utbygging av området med boligbebyggelse i 2-4 etasjer. Å tilrettelegge for allmenn ferdsel gjennom området. Å sikre atkomst til barnehage. 2 Fellesbestemmelser 2.1 Bomiljøveilederen for Fornebu skal følges. Det skal ved utformingen av bebyggelse og utearealer legges til rette for en variert befolkningssammensetning, og et trygt og godt sosialt miljø som stimulerer til livsutfoldelse for alle brukergrupper. Utearealer og bebyggelse skal tilrettelegges etter prinsippene for universell utforming. Det skal tas hensyn til naboer i bygg- og anleggsfasen i tråd med Miljøverndepartementets retningslinjer T 1442/2012 kap. 4. Ved avvik skal det søkes Folkehelsekontoret om dispensasjon. 2.2 Estetiske retningslinjer for Fornebu skal følges. Kvalitet og krav til estetikk skal prege utviklingen av området. I utformingen av utearealer skal det legges vekt på god landskapsarkitektur. 2.3 Parkering skal skje etter gjeldende norm for Fornebu: Bolig Byvilla/blokk * Småhus/rekkehus * 5 roms eller mer 1,5 1,7 4 roms 1,3 1,5 3 roms 1,1 1,2 2 roms 0,9 0,9 1 roms/hybel 0,6 0,6 * Hvorav 0,2 plasser til gjesteparkering og 5% til HC-parkeringsplasser 2.4 Miljø Miljøoppfølgingsprogrammet for Fornebu skal følges. Det skal ved opparbeidelsen av området legges vekt på å finne løsninger preget av miljø- og ressurstenkning. De ubebygde delene av planområdet, med unntak av private hageparseller i boligområdene, skal være åpne for allmennhetens ferdsel. Teknisk infrastruktur i grunnen tilstrebes lagt i fellesgrøfter. Det kan kreves fremføring av hovedledninger for teknisk infrastruktur gjennom planområdet.

17 Det kan innenfor planområdet kreves etablert anlegg for oppsamling, rensing og bortledning av overflatevann fra bebyggelse, veier og andre arealer. Dette gjelder også for overvann som kommer fra områder utenfor planområdet. Oppvarming av ny bebyggelse skal være vannbåren, og tilknyttes fjernvarmeanlegg. Mengden av avfall i byggeprosessen skal minimeres. Det skal benyttes miljøvennlige materialer med lang levetid og god materialutnyttelse. Muligheten for å benytte gjengbruksmaterialer, inkludert asfalt og betong, skal vurderes. Boligene innenfor området skal tilknyttes vakumanlegg for rørtransport av avfall. Det skal utarbeides massehåndteringsplan for utbyggingen. Miljømålene i miljøoppfølgingsprogrammet skal innarbeides i konkurranser, anbudsinnbydelser, kontrakter og byggeplaner. Ved etappevis utbygging skal tilliggende arealer som skal bygges ut i en senere fase av Fornebuutbyggingen gis en midlertidig opparbeidelse med gangforbindelser og grønne overflater som minsker ulempene for de felt som tas i bruk først. 2.5 Samfunnstjenester Utbyggingen skal skje i samsvar med de forutsetninger som er gitt i kommunedelplan 2 for Fornebu når det gjelder etablering av samfunnstjenester, inkludert utbygging av teknisk og sosial infrastruktur. 2.6 Opprydning og håndtering av eventuelle forurensede masser Før anleggsstart må det dokumenteres at eventuell forurensing i grunnen er fjernet/behandlet iht. krav fra forurensingsmyndighetene og plan- og bygningsmyndighetene, jfr. plan- og bygningslovens 28-1, og pålagt opprydning må ha funnet sted. Det skal foreligge en beredskapsplan som beskriver hvordan forurensinger i grunnen skal håndteres når disse oppdages etter anleggsstart. Dersom arbeiderne kommer i berøring med tidligere gjennomført opprydning, herunder gjenplasserte masser med restforurensing, må det foreligge en godkjent plan for kontroll og håndtering av disse massene. En redegjørelse for disse arbeidene må innsendes når arbeidene er avsluttet. BEBYGGESE OG ANEGG (PB NR. 1) 3 Fellesbestemmelser for boligbebyggelse, felt B1-1, B1-2, B1-3, B2-1, B2-3, B2-4, B2-5, B3, B4-1, B4-2, B4-3, B5-1 og B Overdekket balkongareal og overdekket uteareal på terreng, med størrelse inntil m 2 pr. leilighet, medregnes ikke i bruksarealet (BRA). Bruksareal for parkering, boder og teknisk rom under terreng skal ikke medregnes i grad av utnytting. 3.2 Rekkehus skal ha min 4m 2 utebod på terreng. Utebodene skal ha enhetlig utforming, tilpasset byggenes arkitektur og materialbruk. *Utebod, plantestativ og adkomst fra garasjekjeller til terreng tillates utenfor byggegrense. 3.3 Byggevolumene skal oppdeles og plasseres innenfor byggegrensene slik det fremgår av plankartet. Maksimal byggehøyde er angitt på plankartet med kotehøyde på gesims. 3.4 Det tillates oppbygg for nødvendig ventilasjonsanlegg/heis på inntil 15% og maks 2m over gesims. Overbygg skal samles og fremstå som en del av byggenes arkitektoniske uttrykk.

18 3.5 Eventuelle tekniske installasjoner skal plasseres og utformes slik at de harmoniserer med områdets arkitektur og integreres i uteområdet. Trafoer og miljøstasjoner kan plasseres utenfor byggegrenser. 3.6 Alle boenheter skal ha direkte utgang til privat uteareal på balkong, terrasse eller takterrasse utenfor støysone. Takterrasse skal ha atkomst fra samme nivå som gulvplanet til tilhørende leilighet. Rekkverk skal være en integrert del av fasaden og tydelig trukket inn fra gesims. Forhager bør strekke seg minimum 3m ut fra veggliv. 3.7 Der tak på underjordisk konstruksjon skal være beplantet, skal arealene overdekkes med et jordlag med minimum tykkelse som angitt under: Gress: jordlag minimum 0,3m Busker: jordlag minimum 0,7m Trær: jordlag minimum 1,0m 3.8 Materialbruk og farger skal avstemmes slik at utbyggingen danner et harmonisk hele med god arkitektonisk utforming. 4 Konsentrert småhusbebyggelse og blokkbebyggelse, felt B1-1, B1-2, B1-3, B2-1, B2-3, B2-4, B2-5, B3, B4-1, B4-2, B4-3, B5-1 og B Det skal oppføres rekkehus og blokker innenfor feltene iht. plankartet. 4.2 Grad av utnytting skal samlet ikke overskride m 2 BRA, fordelt på følgende felt: B m 2 BRA blokkbebyggelse B m 2 BRA blokkbebyggelse B m 2 BRA blokkbebyggelse B m 2 BRA fordelt mellom blokk/byvilla og rekkehus B m 2 BRA fordelt mellom blokk/byvilla og rekkehus B m 2 BRA fordelt mellom blokk/byvilla og rekkehus B m 2 BRA fordelt mellom blokk/byvilla og rekkehus B3 3280m 2 BRA blokkbebyggelse B m 2 BRA fordelt mellom blokk og byvilla B m 2 BRA fordelt mellom blokk og byvilla B m 2 BRA blokkbebyggelse B m 2 BRA blokkbebyggelse B m 2 BRA blokkbebyggelse 5 Uteoppholdsareal, felt U Det skal avsettes minimum 50m 2 uteoppholdsareal (MUA) per boenhet i blokk, minimum 80m 2 uteoppholdsareal (MUA) per byvilla og minimum 150m 2 uteoppholdsareal (MUA) per boenhet i småhus, tett/lav, rekke- og kjedehus, iht. bomiljøveilederen. 5.2 Av MUA skal minst 20m 2 per boenhet settes av til lek, henholdsvis m 2 til nærlekeplass og m 2 strøkslekeplass. Nærlekeplass skal opparbeides innenfor U5, U7 og U8. Strøkslekeplass skal opparbeides innenfor U1 ogu Alle felt skal fremstå som samlede rekreasjonsområder med parkmessig opparbeidelse. Det skal legges vekt på å skape gode forhold for barn og mennesker med nedsatt syn, hørsel og/eller bevegelse, samt allergikere. Terreng og vegetasjon skal tilpasses omkringliggende boligfelt og landskap utenfor planområdet. Det skal tas særlig hensyn til valg av beplantning slik at det ikke oppstår konflikt med eksisterende arter i vernesonen. 5.4 Uteoppholdsarealene, med unntak av private parseller, skal være tilgjengelig for allmenn ferdsel.

19 6 ekeplass, felt 6.1 Av MUA skal minst 5m 2 pr boenhet innenfor hvert felt avsettes og opparbeides til felles lek. ekeplassene skal ha variert utforming og innhold. SAMFERDSESANEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PB NR. 2) 7 Parkering, felt P Gjesteparkering for det enkelte boligfelt tillates på terreng. Arealet skal ikke overbygges og regnes ikke med i grad av utnytting. Minst en parkeringsplass på terreng per boligfelt dimensjoneres som HC-plass. Areal for gjesteparkering og HCparkering skal være fellesareal. 7.2 Det skal anlegges til sammen to sykkelparkeringsplasser pr bolig, en nær tilhørende inngang på terreng og en i tilhørende garasjeanlegg under bakken. 7.3 Innenfor felt P tillates oppføring av trafostasjon. Trafostasjonen skal tilpasses områdets arkitektur og innpasses i landskapet. Det skal sikres atkomst og korttidsoppstilling for servicebiler til trafostasjonen. 7.4 Det skal etableres pergola med klatreplanter eller lignende over hver nedkjøringsrampe. 8 Parkeringshus/-anlegg under bakken 8.1 Garasjeanlegg under bakken skal plasseres innenfor angitt byggegrense. Garasjeanlegg til hvert boligfelt skal betjene beboerne innenfor boligfeltet. 8.2 Utgår. 8.3 Det skal tilrettelegges for strømuttak for el-biler. 9 Kjøreveg, felt K 9.1 K skal opparbeides med fortau og være felles atkomstvei for tilliggende boligfelt. Barnehagen skal ha kjøreatkomst fra K. Ved gjennomføring av veganlegget skal Bærum kommunes veinormal følges. REKKEFØGEBESTEMMESER OG VIKÅR FOR TITAK (PB NR. ) Før rammetillatelse for noen del av bebyggelsen gis.1 Sosial infrastruktur som skole, barnehage med mer, samt tekniske anlegg for betjening av planområdet som elektrisitetsforsyning, vann og avløp, fjernvarme, vakumanlegg for rørtransport av avfall, tilfredsstillende kapasitet på transportnettet, herunder gangsykkelveier, kjøreveier og bane skal være etablert eller sikret..2 Sammen med søknad om rammetillatelse skal følgende sendes inn: Utomhusplan i målestokk 1:200. Utomhusplanen skal vise: - organisering av tomtens uteareal med beskrivelse - terreng angitt med halvmeters koter - atkomst, utvendig parkering, herunder sykkelparkering og HC-plasser, nødvendige trapper og stigningsforhold på veier og stier, kjøremønster og oppstillingsplasser for utrykningskjøretøy fra nødetatene - prinsipper for beplantning - håndtering av overflatevann - murer med angitt høyde - plassering og utforming av luftinntak og avkast for ventilasjon fra parkeringskjellere - nedkast søppelsug

20 Estetisk redegjørelse for bebyggelsen inklusive beskrivelse av materialbruk og farger. Temaplan som viser type, plassering, størrelse og innhold på lekearealene. Miljøplan for prosjektet utarbeidet etter mal for miljøplan med veiledning. Massehåndteringsplan. 11 Før igangsettingstillatelse gis 11.1 Sammen med relevant søknad om igangsettingstillatelse skal følgende sendes inn: Planteplan for tiltaket. Planteplanen skal ikke inneholde arter som påvirker vegetasjonen i hensynssoner utenfor planområdet. Utomhusplan. Utomhusplanen skal vise bruk og overflate på alt ubebygd areal, herunder terreng med eksisterende og nye koter, avkjørsler, parkeringsplasser på terreng, gangareal med trapper og ramper, plassering og utforming av uteoppholdsareal og lekeareal, beplantning, belysning, støttemurer, overvannshåndtering, materialvalg etc. Utomhusplanen skal også vise midlertidig opparbeiding av felt eller deler av felt som skal bygges ut senere. Plan for anleggsfasen. Planen skal blant annet vise plassering av riggområder, masseregnskap, midlertidige massedeponier, lagerplasser, evt. boligbrakker med atkomst og parkering, samt kjøremønster for anleggstrafikk. Det skal redegjøres for blant annet støy- og luftforurensing og forurensing av grunn i anleggsperioden, med beskrivelse av avbøtende tiltak. Oppdatert miljøplan til første igangsettingstillatelse. 12 Før bebyggelse kan tas i bruk 12.1 Før det gis brukstillatelse for ny bebyggelse i det enkelte felt skal alle utearealer i det aktuelle felt være ferdig opparbeidet iht. godkjent utomhusplan. Dersom boligene ferdigstilles i vinterhalvåret kan opparbeidelse utsettes til påfølgende vår. Terreng og overgangssoner mot tilstøtende arealer gis et naturlig preg. I tillegg skal tilgrensende uteoppholdsareal med gjennomgående gangvei, være opparbeidet etter følgende rekkefølge: B1-1 U1, U3 B1-2 U1, U4 B1-3 U2, U5, U6 B2-1 U18 B2-3 U17 B2-4 U16 B2-5 U15, U14 B3 U1, U2, U11 B4-1 U13 B4-2 U9, U B4-3 U12 B5-1 U7 B5-2 U Kjøreveg K til og langs det aktuelle felt skal opparbeides iht. 9.

21 MINDRE ENDRING AV REGUERINGSPAN FOR Fornebu område 6.0 Storøya - felt B4-3 PlanID Ikrafttredelse Ny byggegrense Byggegrense som oppheves Ny formålsgrense 41/995 B1-3 Formålgrense som oppheves Ny avkjørselspil 41/996 B1-2 41/994 Ny formålsgrense vertikalnivå 1 Ny plangrense vertikalnivå 1 Formålsgrense som oppheves vertikalnivå 1 Plangrense som oppheves vertikalnivå 1 B5-1 Dokument nr ArkivsakID: 15/ Dato: m 50m målestokk 41/847 BÆRUM KOMMUNE N ekvidistanse: 1m 41/989 B3 41/990 B4-3 Bjørnenga B2 41/992 41/991

22 Y Y Y Y c+20, daa c et. c et. c+13,7 c+23.5 Småhus B daa 4 et. c+23,7 c et. c+20,1 c+23,7 c et. Blokk 3. 6 daa 5.1daa P6 c et. Småhus 3.9daa P6 Blokk 0. 8 daa c et. c et. c+20,1 c et. U 0. 8 daa c et daa Blokk c daa 3 et. c+16.4 Småhus B daa 2 et. P8 U12 c et daa MINDRE ENDRING AV DETAJREGUERINGSPAN FOR FORNEBU OMRÅDE 6.0 PlanID Ikrafttredelse Vertikalnivå 1 og 2. Ny plangrense vertikalnivå 1 Plangrense som oppheves P7 vertikalnivå 1 Ny formålsgrense vertikalnivå 1 Ny formålsgrense vertikalnivå 2 Formålsgrense oppheves vertikalnivå 1 Formålsgrense oppheves vertikalnivå 2 Sletting av formålspungt med areal Småhus vertikalnivå 2 Sletting av areal...daa vertikalnivå 2 Nytt areal... daa vertikalnivå 2 Sletting av formålmed areal Blokk vertikalnivå 2 Sletting av formålspungt, Småhus, P6 vertikalnivå 2 Nytt formålspungt, Småhus, P6 vertikalnivå 2 Ny byggegrense Byggegrense oppheves Kotehøyder som utgår Ny kotehøyde Avkjørsel som oppheves Ny avkjørsel Dokument nr ArkivsakID: 14/34411 Dato: GSE c+... c+20.4 c et. c et m vertikalnivå 2 vertikalnivå 2 BÆRUM KOMMUNE Områdeutvikling U13 vertikalnivå 2 vertikalnivå 2 vertikalnivå 2 vertikalnivå 2 Bjø 1. 5 daa

23 X MINDRE ENDRING AV DETAJREGUERINGSPAN FOR FORNEBU OMRÅDE 6.0 PlanID Ikrafttredelse Ny plangrense vertikalnivå 1 Plangrense som oppheves vertikalnivå 1 Ny formålsgrense vertikalnivå 1 Ny formålsgrense vertikalnivå 2 Formålsgrense oppheves vertikalnivå 1 Formålsgrense oppheves vertikalnivå 2 Ny byggegrense vertikalnivå 2 Byggegrense oppheves vertikalnivå 2 Avkjørsel som stenges vertikalnivå 2 Ny avkjørsel vertikalnivå 2 0m 50m N målestokk ekvidistanse: 1m Dokument nr ArkivsakID: 14/21403 Dato: GSE BÆRUM KOMMUNE omviveien X Y Y 58991

24 Nedenstående vedtekter er et foreløpig utkast til vedtekter for erketunet Sameie utarbeidet av utbygger/selger i forbindelse med salg av leiligheter og parkeringsplasser. Utkastet må oppfattes som en overordnet ramme, og kan bli betydelig endret i forbindelse med ferdigstillelse av prosjektet og kommunens behandling av seksjoneringsbegjæring m.v. Det tas spesielt forbehold om organiseringen av garasjeanlegget og p.-plasser. Det vises for øvrig til de forbehold som er tatt inn i prospekt/kjøpekontrakt/salgsmateriell. Vedtektene fastsettes av utbygger. UTKAST TI VEDTEKTER for erketunet Sameie Sameiets navn er erketunet Sameie. 1 Navn 2 Hva sameiet omfatter erketunet Sameie (heretter Sameiet) er et eierseksjonssameie som består av 30 boligseksjoner fordelt på bygningene A, B, og C, og én eller flere næringsseksjon(er) bestående av p-plasser beliggende i bod-/garasjeanlegg under bygg A og B på eiendommen gnr. 41 bnr. 990 i Bærum kommune. Garasjeplasser som på seksjoneringstidspunktet er solgt til seksjonseiere seksjoners som tilleggsdel til de respektive seksjoner. Garasjeplasser som på seksjoneringstidspunktet ikke er solgt tilhører utbygger og seksjoneres som én eller flere næringsseksjoner. Det tas forbehold om organiseringen av garasjeplassene. Den enkelte sameier har eiendomsrett til en ideell andel av eiendommen med tilknyttet enerett til bruk av en eller flere bruksenheter som vedkommende har grunnbokshjemmel til. De enkelte bruksenheter består av en hoveddel samt eventuelt en eller flere tilleggsdeler. Hoveddelen består av en klart avgrenset og sammenhengende del av bebyggelsen på eiendommen. Balkonger/takterrasser inngår i bruksenhetene. Tilleggsdeler er de arealer som i seksjoneringsbegjæringen er definert som tilleggsdeler og består av p.-plasser og eventuelle boder i parkeringsanlegget samt private utearealer for seksjoner på bakkeplan. Det er fastsatt en sameiebrøk for hver eierseksjon som er basert på den enkelte hoveddels bruksareal (BRA) eksklusiv balkong/terrasse, boder i fellesanlegg, garasjeplasser m.v. Inndelingen i hoveddeler og tilleggsdeler, samt sameiebrøkens størrelse, fremgår av seksjoneringsbegjæringen. De deler av eiendommen som ikke inngår i de enkelte bruksenheter, er fellesareal. Til fellesarealene hører således blant annet hele bygningskroppen med vegger, dekker og konstruksjoner (også for balkonger/terrasser) samt inngangsdører, vinduer, trapperom med heis, ganger, andre fellesrom og utearealet. Stamledningsnettet for vann og avløp fram til avgreiningspunktene til de enkelte bruksenhetene og elektrisitet fram til bruksenhetenes sikringsskap, er også fellesanlegg. Det samme er andre innretninger og installasjoner som skal tjene sameiernes fellesbehov.

25 2 erketunet Sameie er en del av et større sammenhengende boligområde innenfor delområde 6.0 på Fornebu. Grøntarealer/beplantning, veier, belysning, kabelanlegg, ledningsanlegg, lekeplasser, møteplasser og fellesinnretninger av enhver art mellom og rundt eierseksjonssameienes eiendom utskilt som separate eiendommer som ikke inngår i Sentralparkanlegget, skal ligge i sameie mellom sameiene innenfor Delområde 6.0. eventuelt eies gjennom Storøya Huseierforening. Sameiet er forpliktet til medlemskap i Storøya Huseierforening og til å delta i drift og vedlikehold av de nevnte fellesarealer samt til å bære sin forholdsmessige del av utgiftene gjennom Storøya Huseierforening og da til beste for boligområdet innenfor Delområde 6.0. Fornebu Boligspar AS eier og forvalter deler av en rekke eiendommer på Fornebu i Bærum kommune med eventuelle påstående anlegg, heretter kalt Fornebu Felles. Alle huseierforeninger, fellesarealsameier og sameier innenfor Fornebu Boligspar AS, Rolfsbukta AS og Hundsund AS utbyggingsprosjekter, har rett og plikt til å være medlemmer av Fornebu Driftsforening. Storøya Huseierforening er gjennom sitt medlemskap i Fornebu Driftsforening pliktig til å delta i drift og vedlikehold av Fornebu Felles og til å bære sin forholdsmessige del av utgiftene. 3 Formål Sameiets formål er å ivareta og koordinere fellesinteressene til sameierne knyttet til drift, vedlikehold og bruk av sameiets eiendom. Seksjonene kan bare nyttes til det formål som er fastsatt i seksjoneringsbegjæringen. Formålet kan bare endres til annet formål ved reseksjonering i henhold til eierseksjonslovens 13, jfr. 30, 2 ledd bokstav e. 4 Rett til bruk Den enkelte sameier har enerett til bruk av sin bruksenhet, og rett til å utnytte fellesarealer til det de er beregnet eller vanligvis brukt til, og til annet som er i samsvar med tiden og forholdene. Fellesarealene må ikke brukes slik at andre sameiere hindres i å bruke dem. Styret kan gi bestemmelser om hvordan fellesarealene skal brukes. Styrets avgjørelse kan bringes inn for sameiermøtet. Selv om den enkelte sameier har enerett til bruk av sin bruksenhet, plikter sameieren å gi adgang til bruksenheten når dette er nødvendig av hensyn til vedlikeholdsarbeider o l. Dette gjelder så vel bruksenhetens hoveddel som tilleggsdel. Bruksenheten kan bare nyttes i samsvar med formålet, jf 3. Bruken av bruksenheten og fellesarealene må ikke på en urimelig eller unødvendig måte være til skade eller ulempe for andre sameiere. Uten skriftlig samtykke fra Styret har en seksjonseier ikke rett til å foreta arbeider som påvirker bebyggelsens eksteriør eller andre arealer inne eller ute, så som endring av farge, endring av vinduer/vindusglass, oppsetting av antenner og markiser/utvendig solavskjerming samt avskjerming av/mellom balkonger og terrasser/private uteoppholdsarealer samt montering av levegger. Endring av utomhusplanen som for eksempel anleggelse/endring av plattinger, heller, flytting av eksisterende beplantning, nyplanting og lignende skal på forhånd godkjennes av sameiet. Dette gjelder også innenfor tilleggsareal til den enkelte seksjon. Videre kreves styrets godkjennelse for arbeider som berører fellesanlegg som vann, avløp eller elektrisitet dersom arbeidene kan medfører særlig risiko for skade eller kan innebære en urimelig belastning av fellesarealene. En sameier kan med styrets godkjenning gjennomføre tiltak på fellesarealene som er nødvendig på grunn av sameierens eller husstandsmedlems funksjonshemming. Godkjenning kan ikke nektes uten saklig grunn.

26 3 5 Bestemmelser om parkeringsplassene, bruk av grøntarealer/uteareal på delområde 6.0 og Fornebu Felles Garasjeanlegget er fellesareal i sameiet og solgte garasjeplasser er seksjonert som tilleggsdel. Parkeringsplasser i garasjeanlegget kan ikke lånes elle leies ut til andre enn beboere i Sameiet. Styret kan gi dispensasjon. Utbygger har vederlagsfri disposisjonsrett til usolgte garasjeplasser inntil disse er solgt mot å betale vanlige felleskostnader (driftskostnader) som til enhver tid gjelder for garasjeplasser. Eventuelt seksjoneres usolgte plasser som egen seksjon/egne seksjoner. Sameiet/seksjonseierne har plikt til å medvirke til reseksjonering av plassene som tilleggsdeler ved salg. Plassene kan bare selges til seksjonseiere i sameiet. Utbygger har rett til utleie av plassene til eksterne. Garasjeanlegget har et visst antall garasjeplasser tilrettelagt for funksjonshemmede (HC-plasser). Dersom en seksjonseier eller en person i hans husstand har behov for HC-plass, kan styret, etter søknad fra sameieren, gi vedkommende midlertidig rett til å disponere HC-plass. Slik bruksrett forutsetter at sameieren selv disponerer en p-plass i garasjeanlegget og at sameieren stiller denne plassen til disposisjon for sameier som må avgi HC-plass. Sameieren som er eier av HC-plassen plikter å akseptere styrets vedtak om bytte til annen garasjeplass uten hensyn til plassering. Styret kan for sin saksbehandling kreve fremlagt dokumentasjon for at det foreligger behov for HCplass. Den tildelte bruksrett til HC-plass bortfaller dersom personen som er tildelt HC-plass ikke lenger bor i sameiet eller dersom behovet for HC-plass av andre grunner bortfaller. Sameieren plikter uten ugrunnet opphold å gi styret melding dersom vilkårene for midlertidig bruksrett til HC-plass ikke lenger er oppfylt. Det tillates ikke etablering av faste installasjoner eller konstruksjoner på gulvarealet, samt permanent lagring av utstyr eller materiell på gulvet. All lagring må skje innenfor oppmerket plass. Det er ikke tillatt å henge eller installere noe i garasjen eller i fra tekniske installasjoner på vegger eller i himlinger (kanaler/kabelbroer/kabler eller lign.). Styret kan gi dispensasjon mot søknad. Det er ikke tillatt å drive verksted eller utøve verkstedliknende aktiviteter i tilknytning til biler som er parkert på sameiets eiendom. Det er heller ikke tillatt med bilvask. Det monteres el-opplegg for lading av el.-biler som tilvalg. For senere el-opplegg må det søkes styret. Seksjonseieren må selv bekoste og sørge for opplegg av strøm til sin plass og uttak på plassen. Styret skal motta skriftlig melding (kopi fra installatør) når godkjent montering er foretatt. Det er en forutsetning at strøm kun benyttes til lading for drift/funksjon av kjøretøy og at alle kostnader dekkes av eier av parkeringsplassen. Styret er berettiget til å fjerne kabler og annet utstyr som ikke er godkjent i henhold til ovennevnte. Sameierne har i henhold til tinglyst erklæring bruksrett til grøntarealer/uteareal innenfor delområde 6.0 som forvaltes gjennom Storøya Huseierforening og Fornebu Felles som forvaltes av Fornebu Driftsforening. 6 Rettslig rådighet over eierseksjonene Med unntak av de begrensninger som følger av disse vedtekter og av eierseksjonsloven, har seksjonseierne full rettslig rådighet over sine seksjoner. Seksjonseierne kan fritt pantsette, selge og leie ut sine seksjoner.

27 4 Ethvert salg eller bortleie av seksjoner skal meldes skriftlig til sameiets forretningsfører med opplysning om hvem som er ny eier/leietaker. Det samme gjelder for bortleie av tilleggsdel til seksjon. Sameierne har ikke forkjøps- eller innløsningsrett. Oppløsning av sameiet krever tilsutning fra samtlige sameiere. 7 Ordinært sameiermøte Den øverste myndighet i sameiet utøves av sameiermøtet. Ordinært sameiermøte avholdes hvert år innen utgangen av april. Styret skal på forhånd varsle sameierne om dato for møtet og siste frist for innlevering av saker som ønskes behandlet. Sameiermøtet innkalles skriftlig av styret med minst 8 og høyst 20 dagers varsel. Innkallingen skal angi tid og sted for møtet, samt bestemt angi de saker som skal behandles. Dersom et forslag som etter loven eller vedtektene må vedtas med minst 2/3 flertall skal behandles, må hovedinnholdet i forslaget være angitt i innkallingen. Bortsett fra saker nevnt i neste avsnitt kan sameiermøtet bare treffe beslutning om saker som er angitt i innkallingen på denne måten. Uten hensyn til om sakene er nevnt i innkallingen skal det ordinære sameiermøtet behandle: 1. Styrets årsberetning. 2. Årsregnskap med revisors beretning. 3. Valg av styre. Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning skal senest en uke før ordinært sameiermøte sendes ut til alle sameiere med kjent adresse. Dokumentene skal dessuten være tilgjengelige i sameiermøtet. Alle sameiere har rett til å delta i sameiermøte med forslags-, tale-, og stemmerett. Styremedlemmer, forretningsføreren og revisor har rett til å delta i sameiermøte med forslags- og talerett. Styrelederen og forretningsføreren har plikt til å være til stede. Sameiers ektefelle, samboer eller annet husstandsmedlem har møte- og talerett. En sameier kan møte ved fullmektig som må være myndig, og har også rett til å ta med en rådgiver til sameiermøtet. Rådgiver har talerett dersom sameiermøtet gir tillatelse til dette med alminnelig flertall. Fullmektigen skal legge frem skriftlig og datert fullmakt og fullmakten anses å gjelde førstkommende sameiermøte med mindre annet fremgår. Fullmakten kan når som helst kalles tilbake Ingen kan selv eller ved fullmektig delta i avstemming om avtale med seg selv eller nærstående eller om sitt eget eller nærståendes ansvar. 8 Ekstraordinært sameiermøte Ekstraordinært sameiermøte holdes når styret finner det nødvendig eller når to eller flere sameiere som til sammen har minst en tiendedel av stemmene fremsetter skriftlig krav om det, og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet. Styret innkaller skriftlig til ekstraordinært sameiermøte med minst 3 og høyst 20 dagers varsel. Innkallingen skal skje på samme måte som for ordinært sameiermøte, jf 7. 9 Sameiermøtets vedtak Ved avstemming har hver seksjon har en stemme. Næringsseksjon(er) parkering har bare stemmerett i saker som vedrører parkeringsarealet og tilgangen til seksjonenes parkeringsplasser.

28 5 Med mindre annet følger av vedtektene eller lov om eierseksjoner, gjelder som sameiermøtets beslutning det som flertallet av stemmene er avgitt for. Blanke stemmer anses som ikke avgitt. Står stemmene likt, avgjøres saken ved loddtrekning. Det kreves minst to tredjedeler av de avgitte stemmer i sameiermøtet for vedtak om bl a: a) endring av vedtektene, b) ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen eller tomten som etter forholdene i sameiet går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold, c) omgjøring av fellesarealer til nye bruksenheter eller utvidelse av eksisterende bruksenheter, d) salg, kjøp, bortleie eller leie av fast eiendom, inkludert seksjon i sameiet som tilhører eller skal tilhøre sameierne i fellesskap, e) andre rettslige disposisjoner over fast eiendom som går ut over vanlig forvaltning, f) samtykke til endring av formål for en eller flere bruksenheter fra boligformål til et annet formål, g) samtykke til reseksjonering som nevnt i eierseksjonsloven 12 annet ledd annet punktum, h) tiltak som har sammenheng med sameiernes bo- eller bruksinteresser og som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold, når tiltaket fører med seg økonomiske ansvar eller utlegg for sameierne på mer enn fem prosent av de årlige fellesutgiftene. Følgende beslutninger krever tilslutning fra de sameiere det gjelder: a) at eierne av bestemte seksjoner skal ha plikt til å holde deler av fellesarealet ved like, b) innføring av vedtektsbestemmelser som begrenser den rettslige rådigheten over seksjonen, c) innføring av vedtektsbestemmelse om en annen fordeling av fellskostnadene enn bestemt i 15. Det kreves tilslutning fra samtlige sameiere for vedtak om salg eller bortfeste av hele eller vesentlige deler av eiendommen. Sameiermøtet kan ikke treffe beslutning som er egnet til å gi visse sameiere eller andre en urimelig fordel på andre sameieres bekostning. Styret Sameiet skal ha et styre bestående av en styreleder, 2 til 4 styremedlemmer og eventuelt inntil 2 varamedlemmer som velges av sameiermøtet. Styrets leder velges særskilt av sameiermøtet. Styremedlemmene tjenestegjør i to år med mindre en kortere eller lengre tjenestetid blir bestemt av det sameiermøtet som foretar valget. Tjenestetiden opphører ved avslutningen av det ordinære sameiermøtet i det året tjenestetiden utløper. Ved valgene anses den eller de kandidater som oppnår flest stemmer som valgt, selv om den enkelte ikke oppnår vanlig flertall av de avgitte stemmer. Styremedlemmene og varamedlemmene behøver ikke å være sameiere eller tilhøre noen sameiers husstand. Styret skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen, og ellers sørge for forvaltningen av sameiets anliggender i samsvar med lov, vedtekter og vedtak i sameiermøtet. Styret kan ansette forretningsfører og andre funksjonærer, gi instruks for dem, fastsette deres lønn, føre tilsyn med at de oppfyller sine plikter, samt si dem opp. Ved utførelsen av sitt oppdrag kan styret treffe vedtak og sette i gang ethvert tiltak som ikke etter loven eller vedtektene skal vedtas av sameiermøte. Avgjørelsen som kan tas av et vanlig flertall i sameiermøte, kan også tas av styret om annet ikke følger av loven eller vedtektene eller sameiermøtets vedtak i den enkelte sak.

29 6 Styret er vedtaksført når minst 2/3 av styrets medlemmer er til stede. Vedtak treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for. Uansett må minst to styremedlemmer stemme for et vedtak. Styret skal føre protokoll over sine forhandlinger. Protokollen skal underskrives av de fremmøtte styremedlemmer. Et styremedlem kan ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som medlemmet har en fremtredende personlig ell økonomisk særinteresse i. 11 Styrets adgang til å forplikte sameiet Styret representerer sameierne og forplikter dem med underskrift av styrets leder og ett styremedlem i fellesskap i saker som gjelder sameiernes felles rettigheter og plikter, herunder gjennomføringen av vedtak truffet av sameiermøtet eller styret, og plikter som angår fellesareal og fast eiendom for øvrig. I saker som gjelder vanlig forvaltning og vedlikehold, kan forretningsfører representere sameierne på samme måte som styret. 12 Ordensregler Innenfor rammen av disse vedtekter samt eierseksjonsloven kan sameiermøtet med alminnelig flertall fastsette ordensregler for sameiet. 13 Den enkelte sameiers vedlikeholdsplikt Den enkelte sameier skal for egen regning holde sin bruksenhet (hoveddel som tilleggsdel) forsvarlig vedlike slik at det ikke oppstår skade eller ulempe for de andre sameierne. Med vedlikehold forstås all oppussing, istandsetting og fornyelse av innvendige flater som gulv, tak, innvendige vegger, dører og vinduer innvendig, låser, vannkraner, varmekabler, servanter og annet sanitærutstyr. Vedlikeholdsansvaret omfatter også vann- og avløpsledninger fra forgreningspunktet på stamledningsnettet inn til bruksenheten og for sikringsskapet og elektriske ledninger og opplegg i bruksenheten. Det bygningsmessige vedlikehold av balkonger/terrasser (med rekkverk) er sameiets ansvar og kostnadene til dette inngår i felleskostnadene. Den enkelte sameier har selv ansvar for innvendig overflatevedlikehold av sin balkong/terrasse derunder plikt til tilsyn/renhold/oppstaking og rensking av avløp, snørydding m.v. samt plikt til å varsle dersom det avdekkes manglende vedlikehold eller behov for utbedring av balkong/terrasse. Vedlikeholdsplikten omfatter også utbedring av tilfeldig skade, herunder skade påført ved innbrudd og uvær. Ny eier av seksjon har plikt til å utføre vedlikehold medregnet reparasjon og utskifting i seksjonen selv om det skulle vært utført av den forrige sameieren.

30 7 Dersom en sameier misligholder sin vedlikeholdsplikt, kan styret beslutte at sameieren pålegges vedlikeholdet. Dersom pålegget ikke etterkommes, kan styret beslutte at vedlikeholdsarbeidet skal utføres for vedkommende sameiers regning. Oppdager sameieren skade i boligen som sameiet er ansvarlig for å utbedre, plikter sameieren straks å melde fra skriftlig til sameiet v/styret. 14 Vedlikehold av fellesareal Sameiet skal holde fellesarealer forsvarlig ved like. Sameiets vedlikeholdsplikt omfatter også utskifting av vinduer, ytterdører knyttet til fellesarealer, bygningmessig vedlikehold av balkonger, reparasjon eller utskifting av tak, bjelkelag, bærende veggkonstruksjoner, sluk og rør eller ledninger som er bygd inn i bærende konstruksjoner med unntak av varmekabler. Sameieren skal gi adgang til bruksenheten slik at sameiet kan utføre sin vedlikeholdsplikt, herunder ettersyn, reparasjon og utskifting. Ettersyn og utføring av arbeid skal gjennomføres slik at det ikke er til unødig ulempe for sameieren eller annen bruker av boligen. Sameiermøte kan med vanlig flertall vedta avsetning til fond til fremtidig vedlikehold. Med to tredjedels flertall kan sameiermøte vedta avsetning til påkostningsfond til bruk for bestemte tiltak for standardhevning. Styret kan gjennomføre pålegg gitt av offentlige myndigheter vedrørende eiendommen. 15 Felleskostnader Kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet er felleskostnader. Felleskostnader skal fordeles mellom sameierne etter sameierbrøken, med mindre annet fremkommer av disse vedtekter eller særlige grunner taler for å fordele kostnadene etter nytten for den enkelte bruksenhet eller etter forbruk. Som felleskostnader anses blant annet: a) eiendomsforsikring, jf 18 b) kommunale avgifter c) kostnader til drift og vedlikehold av fellesarealer d) lys/oppvarming av fellesarealer e) kostnader ved forretningsførsel og styrehonorarer f) forholdsmessige utgifter knyttet til sameiets andel i Storøya Huseierforening/Fornebu Driftsforening. Kostnader til fjernvarme for oppvarming og varmt tappevann til den enkelte bruksenhet betales med et á kontobeløp som avregnes etter målt forbruk. Kostnader til kabel-tv og bredbånd fordeles likt pr. seksjon dersom dette ikke faktureres den enkelte seksjonseier direkte. Kostnader til forretningsførsel, styrehonorarer, arbeidsgiveravgift, revisjon og andre administrasjonskostnader fordeles med lik del pr. seksjon.. Kostnader knyttet til drift og vedlikehold av garasjeanlegget så som garasjeport, renhold av garasjeanlegget, andel av fellesstrøm, eventuell varme i garasjenedkjøring o.lign. fordeles likt pr. garasjeplass.

31 8 Næringsseksjon(er) garasje skal kun betale kostnader som har direkte sammenheng med drift og vedlikehold av garasjeanlegget.. Dersom det installeres anlegg for gass vil månedsleie for gassanlegget inngå i felleskostnadene og bli fordelt etter sameiebrøken på samtlige seksjonseiere (med unntak av garasjeseksjon(er)). Kostnader for gassforbruk for den enkelte seksjon fordeles i henhold til målt forbruk. 16 Betaling av felleskostnader Styret skal påse at alle fellesutgifter blir dekket av sameiet slik at det unngås at kreditorer gjør krav gjeldende mot den enkelte sameier for sameiets forpliktelser. Den enkelte sameier skal hver måned forskuddsvis innbetale et à konto beløp til dekning av sin andel av de årlige felleskostnadene. Beløpets størrelse fastsettes av sameiermøtet eller styret slik at de samlede à konto beløp med rimelig margin dekker de felleskostnader som antas å ville påløpe i løpet av ett år. Eventuelt overskudd skal ikke tilbakebetales, men skal hensyntas ved fastsettelse av à konto beløp for neste periode. Unnlatelse av å betale fastsatt andel av fellesutgifter anses som mislighold fra sameiernes side. 17 Ansvar utad For sameiernes felles ansvar og forpliktelser hefter den enkelte sameier i forhold til sin sameierbrøk. 18 Forsikring Eiendommen skal til enhver tid holdes betryggende forsikret i godkjent selskap. Styret er ansvarlig for at forsikring tegnes og at forsikringspremie betales. Påkostninger på den enkelte bruksenhet som ikke omfattes av sameiets fellesforsikring, må den enkelte sameier selv forsikre på betryggende måte. Innboforsikring må tegnes av den enkelte sameier. 19 Panterett for sameiernes forpliktelser For krav mot en sameier som følger av sameierforholdet, herunder krav om dekning av felleskostnader, har de øvrige sameiere lovbestemt panterett i den aktuelle sameiers seksjon, jf eierseksjonsloven Mislighold. Pålegg om salg og krav om fravikelse Hvis en seksjonseier til tross for advarsel vesentlig misligholder sine plikter i sameieforholdet, kan styret pålegge vedkommende å selge seksjonen. Advarsel skal gis skriftlig og opplyse om at vesentlig mislighold gir styret rett til å kreve seksjonen solgt. Medfører en sameiers oppførsel fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller er sameierens oppførsel til alvorlig plage eller sjenanse for eiendommens øvrige brukere, kan styret kreve fravikelse av seksjonen etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.

32 9 21 Radon Bygningene utføres med radonforebyggende tiltak i henhold til tekniske krav til byggverk Radon. Med det forstås at bygg som etableres på såle på mark (ikke underliggende kjeller) utføres med radonsperre mot grunn. I tillegg tilrettelegges det for etablering av lufting over tak, via heissjakt, for det tilfellet hvor det gjøres målinger som konstaterer radonkonsentrasjoner i inneluften som overstiger 0 Bq/m3. Byggherren gjør målinger før overlevering og dersom radonkonsentrasjonen i inneluften overstiger 0 Bq/m3 vil byggherren besørge etablering av lufting. Dersom sameie på et senere tidspunkt, etter overlevering, konstaterer radonkonsentrasjoner som overstiger 0 Bq/m3 er sameie selv ansvarlig for å etablere nødvendig lufting i henhold til teknisk krav til byggverk ov om eierseksjoner ov om eierseksjoner av 23. mai 1997 nr 31 kommer til anvendelse i den utstrekning ikke annet følger av disse vedtekter. 22 Midlertidig vedtektsbestemmelse Sameiet/sameierne er forpliktet til i utbyggingsfasen å yte nødvendig medvirkning til en helhetlig utbygging av delområde 6.0 i tråd med utbyggers planer. Tinglysing av erklæring om bruksrett til grøntareal/uteareal i henhold til 5 i nærværende vedtekter, skal senest gjennomføres når henholdsvis området Storøya er ferdig utbygget, og når arealene som inngår i Fornebu Felles er ferdig arrondert. Nærværende vedtektsbestemmelse kan ikke endres uten samtykke fra utbygger eller deres rettsetterfølger. Bestemmelsen bortfaller når siste bolig i siste byggetrinn innenfor delområde 6.0 er overlevert, uten behandling i sameiermøtet.