ÅRSMELDING

Transkript

1 ÅRSMELDING

2 Det formelle grunnlaget Regionsamarbeidet Buskerud Telemark og Vestfold gjennomfører et forsøk med oppgavedifferensiering. Forsøket innebærer at ansvar og myndighet for definerte statlige og fylkeskommunale oppgaver er overført til et regionråd. Forsøket ble godkjent av Kommunal- og regionaldepartementet i desember 2003 og trådte i kraft Forsøket går ut Regionrådet har ansvar for disse politikkområdene: Samferdsel - prioritering av investeringsmidler til øvrige riksveger - fylkesveger - trafikksikkerhetsarbeid -tildeling av løyver til rutetransport over fylkesgrensene - kollektivtransport, skoleskyss - ruteløyver for persontransport i rute innenfor fylket Næringsutvikling - midler til regionale utviklingsprosjekter, ekskl. bedriftsrettet arbeid. - midler til høyhastighetskommunikasjon (Høykom) Regional planlegging - for å utvikle felles regionale strategier for de politikkområdene som forsøket omfatter. I tillegg er ansvaret for internasjonalt arbeid og geologi (felles regiongeolog) overført regionrådet. Organisering Regionrådet er sammensatt av 33 representanter med 11 fra hver fylkeskommune. Regionrådet ble konstituert på Kongsberg 2. mars Regionrådet har i 2006 hatt 5 møter og har behandlet 104 saker. Regionrådets arbeidsutvalg har seks medlemmer, to fra hvert fylke. Arbeidsutvalget har i 2006 hatt 4 møter, som i hovedsak har vært arbeidsmøter for å følge opp vedtak og forberede temaer for regionrådet. Det er opprettet en egen klagenemnd for regionrådet. Klagenemnda består av seks medlemmer, to fra hver av fylkeskommunene. Nemnda skal behandle og avgjøre klagesaker i regionrådet over enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Nemnda har i 2006 hatt 2 møter og behandlet 9 klagesaker. Administrasjon Fylkesrådmennene forbereder og legger frem saker for regionrådet i samarbeid med regionkoordinator og i forståelse med regionrådets leder. Fylkesrådmannkollegiet har hatt 23 møter i Kollegiet har i tillegg hatt 2 møter med de fylkeshovedtillitsvalgte. Det er etablert en administrativ arbeidsdeling der hver av fylkeskommunene har et faglig hovedansvar for hvert sitt fagområde. Buskerud har hovedansvaret for næringsutvikling, Vestfold har hovedansvaret for samferdsel og geologi, mens Telemark har hovedansvaret for internasjonalt arbeid og regional planlegging. Samferdsel Samferdsel er det mest omfattende samarbeidsområdet i regionforsøket. I 2006 har det vært arbeidet med flere store samferdselspolitiske saker. Regionrådet har hatt 38 samferdselssaker til behandling. 2

3 Samferdselspolitiske strategier Regionen skal fremstå med sterke og konkurransedyktige byer og tettsteder som er vevet sammen ved hjelp av et godt transportsystem og annen infrastruktur, samt at de utfyller / kompletterer hverandre når det gjelder tilbud innen utdanning / kompetanse, helse, kultur og arbeidsplasser. Innenfor samferdsel vil BTV-regionen satse på å styrke transportkorridorene mellom byene i regionen og til byene i naboregioner og å vektlegge en bærekraftig bytransport. Dette innebærer blant annet en styrking av kollektivtrafikken i byområdene, samordnet areal- og transportutvikling og utvidet togtilbud. Vestviken Kollektivtrafikk AS (VKT) VKT har fra 1. januar 2006 overtatt ansvaret for kollektivtrafikk og skoleskyss i BTV-regionen og har fått overført ansvaret for ansatte fra Buskerud fylkeskommune, Telemark fylkeskommune og Vestfold Kollektivtrafikk AS. Etableringen av VKT har gitt regionen en slagkraftig transportkjøper for et område med ca 15 % av landets innbyggere. Organisasjonen er i løpet av 2006 utviklet med hensyn på å løse de oppgavene selskapet er pålagt. Selskapet har etablert tilfredstillende styringsrutiner og har god kontroll med utvikling av økonomi og andre relevante parametere. Det er positiv passasjerutvikling i alle fylkene og foreløpige regnskapstall (ikke revisorgodkjent) for 2006 viser en omsetning på 587,2 millioner kroner (budsjett 583,4 millioner kroner) og et resultat etter finans på 1,7 millioner kroner (budsjett 2,4 millioner kroner). I VKT utgjør 96,5 % av omsetningen kostnader knyttet til kjøp av transport fra busselskap og andre operatører. Det er ikke ansatt nye medarbeidere i Erfaringer fra første driftsår viser at det vil være behov for å styrke organisasjonen på enkelte områder i Dette gjelder innenfor IKT, plan og utvikling, informasjon, marked og styrking av linjeorganisasjonen i de enkelte fylkene. Regional utvikling En viktig oppgave i 2006 har vært å utvikle samarbeidet i BTV-regionen. Ressurser og kompetanse i VKT brukes nå på tvers av fylkesgrensene ut i fra de oppgavene som skal løses. Egne fylkesgrenseoverskridende prosjekt er i gangsatt, bl.a. et prosjekt som skal se på en harmonisering av takster og sonesystem i hele BTV. Et av målene med dette prosjektet er at like priser og billettprodukter skal kunne brukes på tvers av fylkesgrensene og at systemet skal oppleves enkelt og attraktivt for kundene og gi kollektivtrafikken økt konkurransekraft. I 2005/06 ble det utarbeidet en kollektivtransportplan for BTV-området. Denne første utgaven var konsentrert om utfordringer og tiltak i BTV-regionen på kort sikt ( ) og utgjør grunnlaget for ramme- og leveranseavtalen mellom Regionsamarbeidet og VKT. Kollektivterminaler og knutepunkt er viktige deler av kollektivtilbudet. Det er behov for et samarbeid mellom ulike aktører for å få til god og funksjonell infrastruktur for de reisende. I samarbeid med Statens Vegvesen er det nedsatt en arbeidsgruppe som foretar en systematisk gjennomgang av kollektivterminaler og knutepunkt i regionen. Utredningen skal danne basis for en handlingsplan for utvikling av kollektivterminalene og knutepunktene i et regionalt perspektiv BRA-programmet (Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring) har som mål et mer tilgjengelig kollektivtilbud for alle ved bruk av prinsippet om universell utforming. Det var satt av 50 millioner kroner på landsbasis til tiltak i 2006 og BTV-regionen fikk knapt 4,5 mill.kr til fire prosjekter. Felles fylkesvegplan 3

4 Det er utarbeidet felles fylkesvegplan for Buskerud, Vestfold og Telemark for perioden Satsingsområdene i planen er tiltak for å bedre framkommelighet, særlig for næringslivet, og satsing på trafikksikkerhet. I tillegg til ordinær fylkesvegplanramme er det forutsatt en ekstra innsats fra hvert av fylkene på 100 mill kr i perioden til oppgradering av fylkesvegnettet. Nasjonal transportplan I forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan for perioden ble fylkeskommunene /BTV oppfordret til å komme med innspill i tidlig planfase. Innspillene skal være på strategisk nivå og skal være en oppdatering av de strategiske innspillene som ble gitt ved forrige revisjon av planen. Regionrådet behandlet en slik sak i sitt møte i juni, sak nr 54/06 Som et ledd i arbeidet med Nasjonal transportplan er det opprettet et kontaktutvalg. Kontaktutvalget er et administrativt utvalg og ledes av Statens vegvesen Region sør og har medlemmer fra Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket, Avinor AS, en representant for fylkesmennene, Aust-Agder fylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune og Regionsamarbeidet Buskerud Telemark Vestfold. Kontaktvalget har utarbeidet et innspill på overordnet nivå til det sentrale sekretariatet for arbeidet med Nasjonal transportplan. Innpillet er basert på de politiske vedtak som er gjort i Regionrådet. Innspillet er også forelagt regionrådet som melding. Bompengefinansiering Det har vært arbeidet med flere bompengesaker og på ulikt nivå. Fylkestinget i Vestfold har gitt sin prinsippielle tilslutning til et bompengeopplegg for finansiering av E18 i Vestfold fra Gulli til Telemark grense. Finansieringen er basert på innkreving av bompenger i 7 helautomatiske bomstasjoner, dvs etter utkjørt distanse. Det legges opp til at Fylkestinget skal fatte et endelig vedtak i saken i løpet av 1. halvår 2007 etter en forutgående høringsprosess i berørte kommuner Stortinget har behandlet og vedtatt proposisjonen om finansiering av E18 på strekningen Langåker Bommestad og anleggsarbeidene er i gangsatt høsten 2006 Stortinget har behandlet og vedtatt proposisjonen for 100 % bompengefinansiering av Rv 306 fra Kirkebakken til Re grense. Anleggsarbeidene forventes startet sommeren Det er lagt fram mulighetsstudier for finansiering av E134 gjennom Telemark og Rv 36 på strekningen Skjelbredstrand Seljord. Denne ble lagt fram i september og er nylig sendt ut til politiske behandling i kommunene. Det er også arbeidet med en mulighetsstudie for finansiering av den vedtatte infrastrukturplanen for Grenland. Dette er en pakke med antatt kostnadsnivå på 2-3 milliarder kr. Studien er oversendt Telemark fylkeskommune og vil bli sendt på høring i berørte kommuner Det er utarbeidet en mulighetsstudie for finansiering av E134 gjennom Kongsberg, strekningen Damåsen Saggrenda. Her foreligger godkjent kommunedelplan. Studien er oversendt Kongsberg kommune og er til behandling i kommunen Det ble i 2006 etablert bompengeselskap (Hallingporten Vegfinans AS) for prosjektet Rv 7 Sokna - Ørgenvika. Reguleringsplan er under behandling og vil bli behandlet av berørte kommuner i 2007 Det er også vedtatt å sette i gang en mulighetsstudie for Rv 35 på strekningen Åmot Langerud. Studien vil bli satt i gang våren Mulighetsstudien for E16 mellom Bjørum (i Bærum) og Hønefoss er behandlet av berørte kommuner og Buskerud fylkeskommune. Alle instanser har gått inn 4

5 for at strekningen skal delvis finansieres med bompenger og det er igangsatt videre arbeid med planlegging etter plan/bygningsloven. Handlingsplan for trafikksikkerhet I september 2006 vedtok regionrådet Handlingsplaner for trafikksikkerhet for Buskerud, Vestfold og Telemark. Planen gjelder for årene Det er FTU i hvert av fylkene som har utarbeidet planen. Hensikten med trafikksikkerhetsplanen er å styrke samhandlingen mellom aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet samt samordne og øke innsatsen på noen områder hvor flere eller mange aktører er eller kan bli involvert. I Buskerud og Telemark er hovedfokus lagt på ungdomsulykker, kommunalt trafikksikkerhetsarbeid, trafikksikkerhet i barnehage og skole og sikringsutstyr. I Vestfold er fokus lagt på å videreutvikle og styrke samarbeidet mellom ulike aktører i trafikksikkerhetsarbeidet, på kommunalt trafikksikkerhetsarbeid, trygge lokalsamfunn og trafikksikkerhetsarbeid rettet mot barn og unge. Veger Regionrådet har ansvar for fylkesvegene i Buskerud, Telemark og Vestfold. Regionrådet har også ansvar for å prioritere bruken av midler til investeringer på riksvegnettet unntatt stamveger i regionen. Riksveger Det ble bevilget til sammen 258,5 mill kroner over post 60 til investeringer på øvrig riksvegnett i Buskerud, Vestfold og Telemark i Midlene er brukt i henhold til prioriteringer i handlingsprogrammet. I Buskerud ble riksveg 283 Kreftingsgate sluttført og åpnet 2.november. Det ble gitt startbevilgning til riksveg 283 Øvre Sund bru slik at det ble mulig å gjennomføre grunnboringer og forberedende arbeid. Sykkelbyen Kongsberg ble tildelt oppstartmidler. Det er stort lokalt engasjement for å utvikle Kongsberg til sykkelby, og prosjektet fikk en god start. I tillegg ble arbeidet med bygging av sykkelvegen fra Klemmetsrudvegen til Morbergvegen på riksveg 165 startet opp. Trafikksikkerhet er et viktig satsingsområde, og i 2006 ble det gjennomført mindre trafikksikkerhetstiltak på øvrig riksvegnett for 14,8 mill kr. Totalt ble investeringsforbruket i Buskerud på 107 mill kr i Dette er 15 mill kr mer/mindre enn budsjettet. Årsaken til mindreforbruket er i hovedsak utsatt framdrift for sykkelvegen Klemmetsrudvegen til Morbergvegen (sluttdato holdes), samt mindreforbruk på Kreftingsgate i Midlene kommer til utbetaling i Telemark fikk en investeringsramme på 96,2 mill kr i Prosjektet på riksveg 38 fra Kalstadkrysset til Eklund ble sluttført. Det ble bevilget 37 mill kr til å ta igjen vedlikeholdetterslepet på riksvegnettet. Midlene har i hovedsak gått til å oppruste riksveg 38, riksveg 351 og riksveg 359. Sykkelbyen Notodden fikk bevilget 2,5 mill kr i startbevilgning, og det ble bevilget 7 mill kr til gang- og sykkelvegen langs riksveg 37 fra Bjørkhaug til Tverrgrott. Totalt ble det brukt 25 mill kr til mindre trafikksikkerhetstiltak på eksisterende vegnett. Telemark hadde et mindreforbruk i 2006 på 13.4 mill kr. Årsaken er bl.a at gang- og sykkelveg langs riksveg 359 Stasjonsvegen i Bø ikke kom i gang som planlagt, diverse trafikksikkerhetsprosjekter har tatt lenger tid å gjennomføre enn forutsatt, Klevar bru på riksveg 360 er utsatt til 2007 pga av problemer med levering av stålelementer og gang- og sykkelveg langs riksveg 356 i Flakvarp er forsinket i forhold til framdriftsplanen. I Vestfold har investeringsmidlene i stor grad gått til trafikksikkerhetstiltak på eksisterende veg. Totalt 19 mill kr er brukt til slike tiltak. I tillegg er det bygget gang- 5

6 og sykkelveg fra Sandefjordsvegen til Haugarveien langs riksveg 304 og det ble bevilget 7,3 mill kr til tiltak for å ta igjen riksvegetterslepet på vegnettet. Midlene er brukt på riksveg 308 Vrengen bru, riksveg 319 Kopstad, samt riksveg 305 Sem Haugheim. Det ble totalt bevilget 51,3 mill kr til investeringer på øvrig riksvegnett i Vestfold i Forbruket ble 51,0 mill kr. Til sykkelbyen Sandefjord er det ikke bevilgning midler over post 60 i 2006, men prosjektet er kommet godt i gang. Fylkesveger Statens vegvesen Region sør er ansvarlig for gjennomføringen av tiltak innenfor investeringer og drift/vedlikehold på fylkesvegnettet i Buskerud, Telemark og Vestfold. Til sammen har budsjettet vært på 326,3 mill kroner til rådighet i Summen inkluderer overførte midler fra For drifts-/vedlikehold er det et merforbruk i underkant av 1 %. På investeringssiden har vel 74 % av midlene medgått. Budsjetterte midler til drift og vedlikehold blir i all hovedsak disponert til funksjonskontrakter, bruer, vegdekker og oppmerking. Mindreforbruk i Buskerud (1,8 mill.kr) skyldes noe forsinkelse i mengde- og tilleggsarbeider på funksjonskontrakter, samt kapasitetsproblemer hos Mesta. Telemark har et merforbruk på 1,2 mill. kr som knytter seg til vedtaket om vinteråpen fylkesveg Tuddal - Svineroi. I Vestfold skyldes et merforbruk på 1,2 mill.kr økt dekkelegging. Mer-/mindreforbruk overføres til Mindreforbruk av investeringsmidler i Buskerud ble på ca 12 mill kroner av et totalbeløp på 127,9 mill.kr. Dette relaterer seg i hovedsak til forsinket byggestart på grunn av ny lokalisering av Haugfoss bru, mindreforbruk på gang-/sykkelveg langs Nordbyvegen og forsinket avregning fra Kongsberg kommune vedrørende Sykkelbyen Kongsberg. Til investeringer på fylkesvegnettet i Telemark i 2006 disponeres til sammen 46,6 mill kroner. Det er et mindreforbruk på totalt 15,2 mill kroner i 2006 i hovedsak knyttet til lavere kostnader for opprustingen av Hynivegen i Skien kommune og ny fylkesveg Valan bru - Nås, og forsinket gjennomføring av gang- /sykkelveg Rising-Limi. Mindreforbruket kommer til anvendelse i 2007 og vil bli brukt i tråd med fylkesvegplanens reviderte handlingsprogram. I Vestfold disponeres til sammen 31,8 mill kr til investeringer på fylkesvegnettet i For året har det vært et mindreforbruk på totalt 9,2 mill kr. Dette er fordelt med 4,0 mill kr til oppgradering av fylkesveger, 3,5 mill kr til trafikksikkerhetstiltak og 1,0 mill kr til trafikksikkerhetsrevisjoner. Det er utbetalt 4,4 mill kr. som refusjon til Sandefjord lufthavn for tidligere forskutterte midler på fylkesvegen til Torp flyplass. Kollektivtrafikk Kollektivplan for Østlandet Innenfor Østlandssamarbeidet har det blitt utarbeidet en egen kollektivplan og det er utarbeidet egne rapporter om: - Samordnet regionalt kollektivtilbud på Østlandet - Finansiering og organisering - Samordning av takst- og billettsystemene - Samordnet regional ruteinformasjon Arbeidet med kollektivtrafikk i Østlandssamarbeidet bidrar til å gi fylkeskommunene en felles plattform for uttalelser og innspill til nasjonal transportplan og i andre nasjonale og regionale kollektivtrafikkspørsmål. Østlandssamarbeidet er også en arena for 6

7 samarbeid mellom fylkes-kommunene innefor kollektivtrafikkområdet, bl.a. for samordning av ruteopplysningstjenester og billettsamarbeid. En utredning om Ekspressbussene på Østlandet som er utarbeidet av Østlandssamarbeidet i 2006, legger grunnlaget for viktige diskusjoner om utforming av framtidig politikk på området og om ekspressbussenes rolle i transportsystemet på Østlandet. Rapporten er nå på høring og forelegges for Regionrådet i mars Trygt hjem for en 50-lapp Trygt hjem for en 50-lapp ble igangsatt som en prøveordning i Tilbudet er rettet mot ungdommer mellom år. Målsettingen er å gi ungdom på vei hjem i helgene et trygt kollektivt transporttilbud med drosje. Tilbudet ble videreført i 2006 i Buskerud og Telemark. Fra uke 41 ble det igangsatt et nytt tilbud i Vestfold på strekningen Horten-Nykirke- Holmestrand i korrespondanse med nattbussen fra Tønsberg og fra Horten- Skoppum-Åsgårdstrand. Markedsføring av tilbudene har blitt styrket i 2006 bl.a. i samarbeid med lokale samarbeidspartnere i kommunene, fylkeselevrådet og taxinæringen. Det nye tilbudet i Vestfold ble annonsert i lokalavisen, det ble trykket opp plakater og egne visittkort. Selv etter at krav om forhåndsbestilling er fjernet og at turene kjøres selv om det bare stiller opp en passasjer, viser det seg at tilbudet ikke blir benyttet i Vestfold og i Kongsberg. Erfaringene fra andre steder viser at tilbudet blir mest brukt på litt lengre avstander. Nye tilbud vil bli vurdert i 2007, mens tilbud som ikke blir benyttet kan bli innstilt. Blant ungdom i Telemark har tilbudet Trygt heim for en 50-lapp hatt en økning på 38 % i forhold til Økonomiske rammebetingelser Det ble innført mva på kollektivtransport med 6 % fra 1. mars Denne satsen ble økt til 7 % i 2005 og 8 % i Økte dieselkostnader, mer omfattende og dyrere spesialskyss og lønnsvekst for sjåfører gir behov for økte rammer til kollektivtrafikken. Lønnsindeksen for sjåfører som ligger til grunn for justeringer av godtgjørelse til busselskapene i flere av avtalene økte for eksempel med 7,1 % i Kollektivtrafikken i Buskerud Fylkesplan, handlingsprogram, kollektivtrafikkplan BTV og samferdselspolitiske strategier i BTV har vært førende for arbeidet med kollektivtrafikk i Buskerud i Takstene i Buskerud ble justert opp med 3,8 % fra Rutetilbudet er økt noe og det lokale rutetilbudet i Buskerud utgjorde 13,4 millioner km i 2006 (13,2 millioner km i 2005). Antall reiser utenom skoleskyss utviklet seg positivt og passasjertallet økte med reiser til 10,72 millioner reiser (10,53 millioner reiser i 2005). Tilskuddet til busselskapene, inkl. betaling for skyss til videregående skole, var i 2006 på 145,5 millioner kroner (140,1 millioner kroner i 2005). Antall elever i grunnskolen er stabilt på ca , mens det er en liten økning i elevtallet i videregående skoler til ca Økningen er størst i byene og spesielt i Drammen. I 2005 ble det utarbeidet en egen kollektivtrafikkplan for Drammensregionen. I 2006 ble arbeidet med planen videreført og det er inngått en intensjonsavtale mellom VKT, kommunene i Drammensregionen og Statens vegvesen om oppfølging av planen. VKT leder arbeidet i styringsgruppen og arbeidsgruppen, mens Drammen kommune har sekretariatsfunksjonen. VKT deltar også i et arbeid vedrørende stasjonsutvikling i Drammen som omfatter 7

8 ulike aktører. Dette arbeidet er ledd i arbeidet med en koordinert by- og knutepunktsutvikling. VKT etablerte et nytt informasjonssenter på Bragernes torg i oktober 2006 med økonomisk støtte fra fylkeskommunen. Drammen rutebilstasjon AS er flyttet til lokalene og tilbyr ruteopplysning og salg av billetter og kort til kundene i Drammen. Det er også dialog med Drammen kommune om å etablere et turistkontor i lokalene. I 2006 har VKT forhandlet med eierne av Drammen Rutebilstasjon med sikte på å overta selskapet, men disse forhandlingene har stoppet opp. UniBuss prosjektet i Drammen er videreført i 2006 og prosjektet gir stadig økt tilgjengelig for funksjonshemmede, både når det gjelder materiell og holdeplasser. Enkelte av ekspressbussrutene har sluttet å betjene Drammen busstasjon, og kjører nå hovedvegsystemet. Midlertidig avtale inngått om Hallingbussen som erstatning for togtilbudet Vøgne fra er i løpet av 2006 erstattet av en permanent avtale med varighet til Kollektivtrafikken i Telemark Fylkesplan, lokale kollektivtrafikkplaner, kollektivtrafikkplan BTV og samferdselspolitiske strategier i BTV har vært førende for arbeidet med kollektivtrafikk i Telemark i I Telemark ble takstene økt med 3 % i distriktene fra , mens den fra april/06 ble økt med 25 % i Grenland gjennom at enhetstaksten ble økt fra 20 til 25 kr. Økningen i Grenland har gitt positiv inntektseffekt for operatøren, Telemark Kollektivtrafikk AS, og har ikke bremset den positive passasjerutviklingen i området. I 2006 har passasjerutviklingen vært positiv for Telemark totalt. I 2006 ble det foretatt 6,62 millioner reiser totalt i Telemark, som er 10 % høyere enn året før. Av disse ble 4,05 millioner reiser foretatt i Grenland (3,53 millioner reiser i 2005). For Grenland betyr dette 15 % vekst fra Trafikken i resten av fylket har holdt seg relativt stabilt de siste årene. Passasjerinntektene på lokalbussene endte på 88,6 millioner kroner i 2006 inkl. godtgjørelse for skyss videregående skole (81,7 millioner kroner i 2005). Dette er en vekst på 8,4 % som i all hovedsak har kommet i Grenland. Rutetilbudet totalt økte med vel vognkm til 8,8 millioner km. (inkludert 1,5 millioner km som Telemarksekspressen kjører), også denne økningen er hovedsaklig kommet i Grenland. Lokaltoget Porsgrunn-Notodden, Telemarktoget, fraktet passasjerer i Korrigerte reisetall fra NSB viser at det var reiser i 2005 og tallene for 2006 bekrefter således en positiv passasjerutvikling på banen. Rutetidene ble bedre markedstilpasset i januar 2005 og er holdt uendret gjennom Billettinntektene med ferjene økte med 15 % til 11,2 millioner kroner i Denne økningen kommer primært i Kragerø der årsaken blant annet er ny ferje med større kapasitet, økning i turist- og hyttetrafikken og et godt arbeid med markedsføringen av tilbudet. I Telemark er det ca elever som har krav på skoleskyss, uendret fra året før. I dette tallet er ikke funksjonshemmede elever tatt med. Skoleskyss med drosje kostet 32,6 millioner kroner i 2006 som er en økning på 1,3 millioner kroner sammenlignet med de siste tre årene. Det er nå flere elever som trenger spesialskyss enn tidligere. Det ble foretatt en konkurranseutsetting av skoleskysstilbudet med drosje (spesialskyss) i store deler av Telemark for skoleåret Det ble gjennomført brukerundersøkelser på alle lokale buss-, båt- og togruter i 8

9 2006. Resultatet viser at passasjerene er svært fornøyd med kvaliteten på rutetilbudet i hele Telemark. Det er åpnet ny gateterminal ved Porsgrunn stasjon. Kommunen har tilrettelagt terminalen for universell utfoming med blant annet prosjektmidler fra Staten. Terminalen bidrar vesentlig til å forbedre det lokale kollektivtilbudet til folk flest i Grenland. Det er også satt i gang med lysprioritering for buss i Porsgrunn sentrum i Hovedutfordringen for kollektivtrafikken i Grenland er å bedre fremkommeligheten i Skien og Porsgrunn. Porsgrunn sentrum er nav for Metro- og pendelbussene i bybåndet fra Langesund til nordre deler av Skien. Sentrum har nå kun stopp ved gateterminal og holdeplasser og verdifullt sentrumsareal er frigjort til annen bruk. Bussen har ingen fortrinn i rushtrafikken og klarer ikke å holde rutetidene. På korte strekninger i sentrum bør det derfor legges til rette for bussprioritering. I brukerundersøkelsen er punktlighetsproblemet dokumentert grundig. I 2006 ble elektronisk billettering satt i drift i Grenland slik dette var fastsatt i avtale med VKT. Kollektivtrafikken i Vestfold Fylkesplan, kollektivtrafikkplan BTV og samferdselspolitiske strategier i BTV har vært førende for arbeidet med kollektivtrafikk i Vestfold i Takstene i Vestfold ble justert opp med 5,5 % fra Det ble registrert en passasjervekst på 1,9 % fra 2005 til Det var totalt 8,15 millioner reiser i 2006 (8,00 millioner reiser i 2005) inkludert skolereiser. Målsettingen var 8,2 millioner reiser. Økningen ble litt under det som var målsatt, men det kan registreres en økning i antall reiser for sjette år på rad. Produksjonen, eller omfanget av det lokale rutetilbudet i Vestfold, økte til 9,2 millioner rutekm som er i tråd med målsettingen for At det fortsatt er vekst i den lokale kollektivtrafikken for sjette året på rad, kan henføres til flere forhold; god ruteopplysning, forenkling av takst- og billettsystemene, konkurranse om anbudskontraktene i fylket, enhetlig profilering og utvikling av rutetilbudet. I Vestfold er det mellom elever som har krav på skoleskyss. Disse er fordelt med over elever i grunnskolen og over elever i videregående skole. Skoleskyssen som ikke går med ordinær rutegående busstransport (spesialskyss, hovedsakelig drosje-transport) kostet 26,1 millioner kroner i 2006 (+ 11 % fra 2005). Det ble foretatt en konkurranseutsetting av skoleskysstilbudet med drosje i Vestfold (spesialskyss) for skoleåret Ny rutebilstasjon ble åpnet i Tønsberg høsten Det er mange positive tilbakemeldinger fra publikum som er godt fornøyd med den nye rutebilstasjonen som er lokalisert i Farmandstredet i sentrum av Tønsberg. Kontraktene mellom VKT og Nettbuss om kjøringen i Tønsberg, Stokke og stamlinje 2 (Holmestrand-Horten-Tønsberg) løper ut Arbeidet med anbudskonkurranse for disse kontraktene har startet opp høsten Det er usikkerhet knyttet til kostnadsnivået når disse kontraktene lyses ut på nytt. Erfaringer fra anbudsrunde 2 i andre områder i Vestfold har vist at kostnadene ved inngåelse av ny kontrakt har økt mer enn de årlige reguleringene innenfor kontraktenes løpetid. Næringsutvikling Strategi for næringsutvikling ble vedtatt våren Innsatsområdene er pekt ut med sikte på å oppnå en merverdi gjennom samarbeid og samordning. Tre prinsipper 9

10 ligger til grunn for prioriteringen av innsatsområder: Minst to, helst alle tre fylker, har vesentlig interesser på feltet, og samordnet satsing gir større effekt Initiativ lar seg først gjennomføre, eller lar seg gjennomføre langt raskere og med større effekt når hele regionen står bak Satsingsområder som i utgangspunktet er knyttet til interesser i ett fylke, men der gjensidig støtte og felles opptreden er nødvendig for å oppnå effekter. Regionsamarbeidet har tre virkemidler innenfor næringspolitikken for å gjennomføre strategiene: Prioritering av egne midler i form av felles utviklingsmidler delegert fra fylkeskommunene. Påvirkning for å oppnå prioriteringer til gagn for regionen innenfor nasjonal politikk, nærings- og innovasjonspolitikk, regionalpolitikk, utdannings- og forskningspolitikk osv. Partnerskap for felles opptreden og samordnet prioritering blant regionens egne aktører. Regionsamarbeidet vil bidra gjennom finansiering av initiativ og prosjekter. Strategiske beslutninger tatt på regionnivå vil i tillegg åpne for og legge føringer i retning av samordnet og felles opptreden i det praktiske arbeidet innenfor dagens tre fylkes- kommuner og blant øvrige regionale aktører På denne bakgrunn er det valgt ut fire innsatsområder; Industri- og energiutvikling med norsk gass Innovasjon og nyskaping Internasjonalisering Regionen som nasjonalt og internasjonalt reisemål Handlingsprogram for næringsstrategier Regionrådet vedtok handlingsprogram for næringsstrategier 16. september Handlingsprogrammet skisserer en rekke mer konkrete tiltak under hvert av innsatsområdene som skal gjennomføres i løpet av forsøksperioden. Alle tiltakene er igangsatt, men befinner seg i forskjellige stadier av fullføring. Regionrådet vil bli holdt orientert om utviklingen dels gjennom temaer på møtene og dels gjennom at det kommer saker til behandling i tilknytning til tiltakene. Den nedsatte arbeidsgruppen vedr. tilleggsstrategier følger opp sine forslag til nye/ tilleggspunkter med tiltak under de forskjellige strategiene. Partnerskapsavtale med Norges Forskningsråd Partnerskapsavtalen er underskrevet av Regionrådsleder og leder for Norges Forskningsråd. Partnerskapsavtalen har resultert i at BTV-regionen har fått en stedlig representant fra Forskningsrådet som deltar i diverse fora. Partnerskapsavtale med Innovasjon Norge Fylkestingene i Buskerud og Vestfold har fattet vedtak om at felles partnerskapsavtale, med overføring av midler fra fylkeskommunene til regionrådet, kan inngås. På grunn av at Telemark ikke har fattet vedtak i saken har det ikke vært mulig å iverksette avtalen. Partnerskapsavtale med de tre høgskolene. Partnerskapsavtalen er underskrevet av Regionrådsleder og de tre høgskolene. Avtalen omhandler i hovedsak utvikling av teknologimiljøene ved de tre høgskolene.. 10

11 Regionale utviklingsmidler Etter vedtatte retningslinjer skal utviklingsmidlene nyttes til fylkesoverskridende prosjekter der minst to av fylkene er involverte. Midlene skal ikke nyttes som tilskudd til enkeltbedrifter og grupper av bedrifter som faller inn under formålet til andre offentlige bedriftsrettede støtteordninger I 2006 er det gitt tilsagn om totalt kr av disse midlene. Tilsagnene fordeler seg på i alt 32 prosjekter. To av de største bevilgningene er videreføring av prosjekter oppstartet i Dette gjelder Forskningsbasert kompetansemegling, som er innvilget 1,5 millioner, og Innovativ fjellturisme, som er bevilget tusen. For omtale av disse prosjektene vises til årsmeldingen for Et stort samarbeidsprosjekt mellom de tre høgskolene, BTV-teknologi, ble igangsatt i Prosjektet skulle gå over tre fagområder; Alternative styringssystemer, Multifunksjonelle sensorsystemer og Industriell modellering og simulering. Kun de to første har blitt realisert. Hver av de to delprosjektene har en årlig kostnad på 3 millioner kroner, hvorav regionrådet har bevilget 50 % i støtte, totalt 3 millioner kroner i Regjeringen har i 2006 utpekt 6 Norwegian Center of Expertise, NCE, hvorav to ble lagt til BTV-regionen; ett til Horten, innenfor Microsystems, og ett til Kongsberg, innenfor Systems Engineering. NCE Horten er bevilget 1 mill. kroner i 2006 til første driftsår, mens NCE Kongsberg er bevilget 1,5 mill. kroner til 1 ½ driftsår. For å styrke arbeidet med Ungt Entreprenørskap i regionen har Regionrådet bevilget 1,75 mill. til dette formålet. Beløpet er en ytterligere økning i forhold til det som ble gitt i For å spre kunnskapen om bruk av naturgass, og gjennom dette legge et enda bedre grunnlag for en gassrørledning til Sørøst Norge med landfall Grenland, har Regionrådet bevilget til oppbygging av et Kompetansesenter for gass. Tilsagn utviklingsmidler 2006 Navn Beløp Norsk senter for flerkulturell verdiskaping Innovativ fjellturisme BTV-Skred BTV-Georessurser Vurdering av næringsklynger i BTV Utrede gassdreven kollektivtransport Konferanse Ungt Entreprenørskap Merforbruk internasjonalt arbeid Arena-prosjekt Miljøenergi Edge County Network BTV-teknologi - multifunksjonelle sensorsystemer Distriktsnæringer BTV Norwegian Centre of Expertise - Microsystems Connect Østlandet - gründerfond Maritimt minipartnetariat Høgskolen i Buskerud Kompetansekartlegging reiseliv BTV Inngang Color Line Innovasjon Norge BTV-teknologi Telemarksforskning Connect Østlandet Heyerdahlinstituttet NCE Kongsberg Kompetansetiltak i landbruket Kvinner og næringsutvikling Forskningsbasert kompetansemegling Nettverkskreditt BTV - fase Ungt entreprenørskap i BTV Kompetansesenter for gass Samarbeidsprosjekt Baltikum Telemarksforskning

12 Høykom-midler Regionrådet benyttet ikke hele den tildelte rammen for 2006, verken på ordinære Høykom-midler eller på Høykom distrikt. Årsaken til dette var at Høykoms sekretariat i 2006 hadde åpnet for søknader som strakk seg over lenger tid enn tilsagnsåret. Konsekvensen av dette var at dersom Regionrådet fulgte opp sekretariatets innstillinger, så ville de ha gitt forhåndstilsagn for 2007 på et beløp som var langt høyere enn det man kunne forvente å få i ramme for Høykom-ordinær Re kommune ,00 Mattilsynet BTV ,00 Sandefjord kommune ,00 Sandefjord kommune , ,00 Høykom-distrikt Midt-Telemarkrådet ,00 Mattilsynet BTV ,00 Vest-Telemark rådet , ,00 Internasjonalt arbeid BTV s internasjonale arbeid er nedfelt i 3 viktige strategiske områder: : kommunesamarbeid ungdom møteplasser Kommunerettet arbeid Et viktig tiltak er vår seminarvirksomhet. Målgrupper er foruten kommunene, privat sektor, små og mellomstore bedrifter i BTV-regionen. Det ble i 2006 avholdt 2 seminarer. Internasjonalt seminar i Morgedal mars samlet ca 100 deltakere og internasjonalt seminar i Kongsberg 6. og 7. desember, i samarbeid med Innovasjon Norge, NHO og Kongsberg Handelskammer samlet ca 120 deltakere. Innen tema vann er det arbeidet systematisk for å oppdatere samarbeidspartnere og bygge ut netteverket videre. Interesserte nettverksdeltakere var samlet i Stavern der ideer for nye prosjekter var ett av temaene. Det var sluttkonferanse for Canal Link i Bremen mai. Denne konferansen viste resultatene så langt og pekte på mulige framtidige prosjekt. Det ble bl.a. vist eksempler fra Värmland der det er skapt en rekke arbeidsplasser knyttet til svenske kanalsystemer. BTV-regionen var til stede i Helsingfors i november 2006 der vi deltok på Baltic Development Forum. Her deltok regjeringssjefer for landene rundt Østersjøen. EU kommisjonær for regional utvikling, Danuta Hûbner, deltok på workshop der BTV-regionen sammen med partnere la fram rapporten Growth and Innovation beyond Metropolieses strategy for Creating Prosperous Periheral regions. Maritimt Partenariat ble arrangert i Tønsberg november 2006 i nært samarbeid med bransjen som betyr mye for sysselsetting og verdiproduksjon i regionen. Neste seminar er i Uddevalla i mars Representanter fra BTV- regionen deltok på et maritimt partenariat i St.Petersburg i oktober. Det er viktig å knyttet kontakter til den betydelige maritime sektoren i denne delen av Russland. I 2006 ble det nye programmet for KASK regionen ( Skagerrak og Kattegat ) oversendt EU Kommisjonen etter en kort nasjonal høringsprosess. Ut over året 2007 vil det bli holdt en rekke idéseminarer i regionen som omfatter län, fylker og nye danske regioner i Vest-Sverige, Nord- Danmark og Sør-Norge.. Regionrådet var på studietur i Brussel i starten på det nye året. Dette førte i sin tur 12

13 til at Buskerud fylkeskommunes næringsutvalg senere på året reiste på studietur til Yorkshire. En rekke representanter fra BTV regionen har deltatt på innføringskurs i EU s politikkområder. Informasjonen fra Brussel kommer regelmessig og blir distribuert innen internasjonalt nettverk. Ungdomsrettet arbeid. På dette området har det internasjonale arbeidet vært konsentrert om to europeiske arenaer:1 ) Assembly of European Regions (AER) og 2) Baltic Sea States Subregional Co-operation (BSSSC). Mens det i 2005 ble arbeidet for å få aksept for ungdom og ungdomsperspektivet, er det i 2006 arbeidet med å få etablert møteplasser for ungdom og få ungdom engasjert. Handlingsprogrammene for hhv. AER Youth Team og BSSSC Youth Policy følges opp, med spesielt fokus på bedring av helsesøstertjenesten i de videregående skoler. I samarbeid med Østlandssamarbeidet arrangerte BTV-regionen to ungdomsseminar i Ungdomsseminarene er en felles møteplass for ca. 40 internasjonalt interesserte ungdommer i de åtte Østlandsfylkene. Møteplasser. Nordsjøkommisjonen har hatt stor aktivitet siste året. Organisasjonen har blitt reorganisert og det har vært arrangert flere vellykkede konferanser og møter, bl.a. med flere sentrale personer i EU-systemet, regionale politikere og administrasjoner om Interreg, territorielt samarbeid, fiskeri, maritim politikk, transport m.m. Gjennom sekretariatsarbeidet i Nordsjøkommisjonen har BTV fått tilgang til møteplasser og informasjon vi tidligere ikke hadde i Europa og i EU-systemet. I juni arrangerte Interreg Nordsjøen og Nordsjøkommisjonen en felles konferanse i Aviemore, (Skottland) om det framtidige Interreg IV med over 450 deltagere. Denne konferansen var en del av høringen for det nye Interreg IV programmet fra I august ble det arrangert en konferanse med rundt 60 deltakere om bruk av lokal mat som et av flere virkemidler til regional utvikling. Konferansen førte til at det nå arbeides med flere prosjektforslag med bruk av lokal mat som en av flere virkemidler for regional utvikling. I november arrangerte Nordsjøkommisjonen et seminar om et av de viktige politikkområdene for kystområdene i Europa, nemlig EU sin nye maritime politikk. Det var rundt 70 deltagere på seminaret som la grunnlaget for det videre arbeidet. Dette arbeidet har også fått støtte av CPMR som ønsker Nordsjøkommisjonen sitt syn for å lage sin egen uttalelse. Politikere og administrasjon har deltatt på generalforsamlingene i AER ( Assembly of European Regions ) og i BSSSC ( Baltic Sea State Subregional Cooperation ). På begge disse generalforsamlingene ble ungdomsperspektivet tillagt vekt. Geologi Regiongeologen for Buskerud, Telemark og Vestfold har vært felles for de tre fylkene siden Regiongeologen kommer med faglige innspill ved rulleringen av arealdelen av kommuneplanene i regionens 53 kommuner angående geologiske ressurser, byggegrunn (skred, radon) og spesielt viktig geologisk naturarv. Daglig besvares også henvendelser fra kommuner, statsinstitusjoner, industri eller enkeltpersoner/- foretak. 13

14 Geologisamarbeidet omfatter 3 programmer. Disse er behandlet hver for seg i årsmeldingen: Program 1: Geologiske Ressurser i BTV mot Formål: Sørge for en fornuftig, langsiktig forvaltning av ulike geologiske ressurser i BTV. Framtidig næringsutvikling basert på geologiske ressurser. Tidligere arbeider: Programmet har, med variasjoner i fokus, siden 2000 vært utført som samarbeidsprosjekter med Norges Geologiske Undersøkelse, ulike kommuner og industriforetak. Prosjektene i dette programmet har systematisk tatt for seg ulike ressurstyper og vurdert viktigheten av disse i lokal, regional, nasjonal og internasjonal sammenheng. Dette gjelder byggeråstoffer (blokkstein (larvikitt, granitt m.fl.), skifer, tørrmurstein, sand, grus, pukk) og industriråstoffer (kalkstein, kvartsitt, kvarts, titan m.fl.). Utførte prosjekter i 2006: Det har bare vært utført noen mindre prosjekter med undersøkelser av forekomster av tørrmurstein (Kragerø, Bamble), kvartsitt (Kragerø), larvikitt (Larvik), samt undersøkelser av spesielt viktige sand og grusforekomster i Buskerud. Gjennom året er det også foretatt en oppdatering av ressursregnskap for sand, grus og pukk. Dette er et viktig styringsdokument for kommuner, industri og region. Forutsetningen er at ressursregnskapet oppdateres jevnlig, og hele BTV-regionen vil være oppdatert i Det viktigste georessurs-prosjektet i 2006 var oppstart av GeoVisjon 2300, et scenarieprosjekt for geologiske ressurser i BTV sett i et 10- generasjoners, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dette prosjektet går over to år og avsluttes i (Se ndenfor). Veien videre: Arbeidet i 2007 vil ha et fokus på geologiske ressurser i et 300-års perspektiv. Prosjektene utført i perioden 2000 til 2005 brukes som utgangspunkt for ulike scenarier i regionens samfunnsutvikling de neste 300 år. Essensielt er at vi har fått til et samarbeid mellom de beste hjernene i offentlige etater, forskningsmiljøer, industri og brukergrupper for gjennomføring av programmet. Dette gir oss muligheten til å fokusere på viktige ressurser som bør kartlegges i framtida, samt til å foreta en bedre framtidig planlegging av råstoffutvinning og industrietablering. Program 2: Utvikling av geologiske attraksjoner i BTV til undervisning, turisme og forskning. Formål: Bruke naturgitt geologisk naturarv i BTV til utvikling av turistattraksjoner og til undervisning i grunnskolen, videregående skoler og høyskoler. Tidligere arbeider: BTV-regionen har siden 1998 blitt systematisk saumfart etter spektakulær geologisk naturarv som er egnet for utvikling som turistattraksjoner og til undervisning. Dette har hittil resultert i 3 hovedprosjekter: Gea Norvegica Geopark, status som en UNESCO Global Geopark / European Geopark. BTV-regionen fikk i 2006 Nordens første UNESCO European Geopark. Geoparken går over 8 kommuner i grenseområdet mellom Telemark og Vestfold. Det er opprettet et interkommunalt selskap bestående av 8 kommuner og Telemark og Vestfold fylkeskommuner. Geoparken skal være i operativ drift for publikum fra våren Prosjektet følger planen i grove 14

15 trekk. Geoparken var det desidert største prosjektet for regiongeologen i Den nye UNESCO-statusen for dette området gir oss muligheten til å markedsføre hele BTV-regionen på øverste hylle internasjonalt. Dette er en av hovedsakene i 2007 og Se egen årsmelding og eget årsregnskap. Fjellregionprosjektet Dette er et prosjekt som tar sikte på å utvikle lokale geologiske attraksjoner til bruk i sommerturisme i typiske vinterdestinasjoner. Hittil omfatter dette attraksjoner i Nes, Hol, Tinn, Vinje, Tokke og Nissedal. Det har i 2006 vært utført befaringer og planleggingsarbeid for attraksjonsutvikling i alle de aktuelle kommunene. Delprosjektene utføres i samarbeid med forskningsinstitusjoner (Univ i Bergen, Univ i Oslo, NGU) og de aktuelle kommunene. Grundig planlegging er en forutsetning for kostnadseffektiv bruk av bevilgninger, og de kostnadskrevende tiltakene skal iverksettes i Norsk Geosenter Regiongeologen var initiativtaker og prosjektleder for dette prosjektet fra 1998 til En forstudie var sluttført ved utgangen av Prosjektet ble i 2005 overtatt av Kongsberg kommune. Regiongeologen har kun en rolle i styringsgruppa som hadde sitt første møte i februar Det henvises derfor til en egen årsmelding for dette prosjektet ved Kongsberg kommune. Program 3: Geologi i arealplanleggingen i BTV: Skredrisiko, radongass etc. Formål: Innbyggerne i BTV skal bo trygt med hensyn til byggegrunn. Regiongeologen bidrar med kompetanse for kommunene slik at skredrisiko og radongassrisiko kan behandles fornuftig. Tidligere arbeider: Regiongeologen har utstrakt samarbeid med NGU, NGI, NVE og ulike kommuner. Det er gjennomført pilotprosjekter ulike steder i BTV. Disse skal tjene som mal for gjennomføringen av tilsvarende undersøkelser og tiltak i andre deler av BTV. Det ble i 2006 bevilget 50 % av finansieringen til en stilling for 3 år fra regionrådet. Forutsetningen var at staten skulle bidra med de øvrige 50 %. Staten har imidlertid ikke bevilget midler til dette prosjektet og det er derfor lagt på is. Aktiviteten i 2006 begrenset seg derfor til rådgivning til enkelte kommuner m.h.t. skred- og radongassrisiko.. Regional planlegging Strategier for næring og samferdsel Regionrådet vedtok 20. april 2005 ovennevnte strategier. Strategiene skal være styrende for Regionsamarbeidets virksomhet og prioriteringer. Strategiene gjelder for Regionsamarbeidets forsøksperiode ( ), men skal også peke lengre framover (2015). De skal legge grunnlag for at Regionsamarbeidet oppnår resultater i forsøksperioden. Både som konkrete resultater på kort sikt og som forpliktende vedtak som gir resultater på lengre sikt. Strategiene skal gi direkte grunnlag for handling og gi retning til vedtak i enkeltsaker og større strategiske prosesser og dokumenter. For eksempel uttalelse til handlingsplaner for Nasjonal Transportplan, føringer på Innovasjon Norge, danning av partnerskap med Norges Forskningsråd, samarbeid med høgskolesektoren osv. Tilleggsstrategier distriktenes spesielle utfordringer Regionrådet vedtok i januar 2006 å opprette en gruppe med mandat å utarbeide en tilleggsplan for næring og samferdsel som tar hensyn til distriktenes spesielle utfordringer. 15

16 En arbeidsgruppe sammensatt av representanter for regionrådet og kommunene la frem forslag til tilleggsstrategier og handlingsprogram for næring og samferdsel i september. Forslaget fra arbeidsgruppen ble så sendt på høring. På grunnlag av høringsuttalelsene bearbeidet arbeidsgruppen strategiene. I forslaget foreslo arbeidsgruppen 3 nye hovedpunkter i forhold til gjeldende strategier; Fornybar energi, Landbruk i distriktene og Småsamfunnssatsing. Videre ble foreslått en rekke nye tilleggspunkter under Innovasjon og nyskaping, Regionen som nasjonalt og internasjonalt reisemål og under Samferdsel. Forslaget ble så oversendt regionrådsleder. Informasjon og kommunikasjon Informasjonsarbeidet i 2006 var i hovedsak konsentrert om aktiviteten i Regionrådet. Dette skjedde gjennom nyhetsdekning og informasjon på videooverføringer fra regionrådets møter, utgivelser av BTV-nytt og nyhetsdekning på fylkeskommunenes egne web-sider. Forlengelse av forsøket Regionrådet ba i mars 2006 om at det ble oppnevnt en koordineringsgruppe med mandat å vurdere en forlengelse av BTVforsøket for årene 2008 og Rapporten fra koordineringsgruppen ble lagt frem for regionrådet i september Regionrådet vedtok å oversende rapporten til fylkestingene for realitetsbehandling. I fylkestingene i Buskerud og Telemark var det flertall for å forlenge forsøket, mens et flertall i fylkestinget i Vestfold ønsket å avslutte BTV-forsøket ved utgangen av Evaluering Regionrådet vedtok i juni 2004 å sette i verk en evaluering av regionforsøket i tillegg til den evalueringen som gjennomføres i regi av Kommunal- og regionaldepartementet. Evalueringen ble utført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) i samarbeid med høgskolene i Buskerud og Telemark. Sluttrapport forelå i februar 2006 og evalueringens hovedpunkter er som følger; Regionrådet har vist at det evner å fatte vedtak med betydelig regional merverdi. Viktige eksempler er etableringen av et felles bestillerselskap for kollektivtrafikk, og utformingen av regionale strategier for samferdsel og næringsutvikling. Forsøket har hatt en betydelig læringseffekt blant deltagerne og bidratt til å bygge opp relasjoner både internt i BTV og utad. Med dette har BTV-forsøket skapt seg et organisatorisk og relasjonelt forsprang på veien mot nye regioner i Norge. BTV-forsøket har i tillegg skapt viktige erfaringer med problemstillinger som må håndteres nærmest uavhengig av oppgavefordelingen og de geografiske grensene for de nye regionene. Regionrådet fungerer tilfredsstillende som politisk beslutningsorgan. Rådet evner å fatte vedtak og oppnår høy grad av konsensus. Av forsøkets fire hovedområder, har man kommet lengst i å få fram den BTV-regionale dimensjon innen samferdsel og næringsutvikling, mens internasjonalt arbeid og regional planlegging foreløpig bærer preg av å være en sammenstilling av fylkeskommunale planer og aktiviteter. 16

17 Evalueringen viser at rollen som utviklingspolitiker er underutviklet og ikke vil vokse fram av seg selv. For å endre politikerrollen må den vies særlig oppmerksomhet gjennom organisering av en bevisst læringsprosess. I tillegg er det sannsynlig at en sterkere orientering mot utviklingsrollen vil kreve mer tid og ressurser enn regionrådspolitikerne råder over i dag. Utad står de tre fylkesordførerne ganske alene som tydelige representanter for BTV. Resten av regionrådet utmerker seg ikke ved sin aktive rolle som formidlere av BTVideen i det offentlig rom. Administrasjonene gjenkjennes primært som personer fra fylkeskommunen. Dette er en svakhet i forsøket på å etablere BTV som en regional utviklingsaktør. Forankringen i kommunene har vært en svakhet i forsøket så langt. Det løses ikke gjennom bedre informasjon, men gjennom reell involvering og samhandling om saker som er viktige for kommunene. BTV har foreløpig ikke benyttet de fylkesbaserte, brede partnerskapene i Vestfold og Telemark aktivt. I stedet har man etablert bilaterale samarbeidsrelasjoner med hovedaktører. De tre fylkesadministrasjonene har videreført og utvidet eksisterende samarbeidsprosjekter på en rekke områder. Disse prosjektene har resultert i store kostnadsbesparelser, viktige læringseffekter og verdifull nettverksbygging på tvers av fylkesgrensene. Fylkesrådmannskollegiet har demonstrert overbevisende evne til å komme fram til enighet i politiske saker, og har i den forstand fremstått som en samkjørt og sterk enhet. BTVsamarbeidet er imidlertid for svakt forankret nedover i fylkesadministrasjonene, og kommunikasjonen mellom saksbehandlere og ledelse på tvers av de tre fylkeskommunene er foreløpig for ustrukturert og mangelfull. De tre fylkeskommunene har ikke nådd sitt mål om å etablere felles administrative drifts- og støtteavdelinger. Dette inngår ikke i regionforsøket, og er derfor heller ingen kritikk av BTVforsøket. Det er ikke opprettet en egen BTVadministrasjon, og den øremerkede administrative kapasiteten har innledningsvis vært meget begrenset, og ulikt organisert i den enkelt fylkeskommune. Forsøksstatusen fremstår som den største hindringen for forsøkets resultater. Tidsbegrensningen, indirekte valgte politikere, begrensede midler og myndighet, samt fylkeskommunenes parallelle eksistens vanskeliggjør på en avgjørende måte etableringen av et kraftfullt regionalt nivå. Materialet i denne evalueringen underbygger argumentene om at det nye regionale nivået bør tilføres oppgaver, myndighet og ressurser av et betydelig omfang for å kunne legge kraft bak regionale utviklingsstrategier og bli en viktig samarbeidspartner i de regionale partnerskapene. Forsøkets begrensede ressurser og ansvarsområde gjør BTV mindre attraktiv som samarbeidspartner for andre offentlige og private aktører i regionen. BTV-samarbeidet er et dristig og delvis kontroversielt forsøk på noe som ikke er gjort før i Norge, og som krever utprøving av både politiske og administrative løsninger der det ikke gis noen fasitsvar. Man er derfor avhengig av å kunne justere arbeidsformen basert på de erfaringer som gjøres. Forsøkets aktører har vist læringsevne i løpet av evalueringsperioden, endret tenkning og praksis og brukt evalueringen aktivt i eget utviklingsarbeid. 17

18 18