Sivilforsvarets Bestemmelser radiacmåletjeneste

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sivilforsvarets Bestemmelser radiacmåletjeneste"

Transkript

1 Sivilforsvarets Bestemmelser radiacmåletjeneste for Sivilforsvarets Bestemmelser radiacmåletjeneste og veileder

2 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2014 ISBN: Foto: Sivilforsvaret Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS Trykk: Miljømerket trykksak Erik Tanche Nilssen AS Miljømerket trykksak Erik Tanche Nilssen AS

3 Sivilforsvarets radiacmåletjeneste Bestemmelser og veileder

4

5 Forord Sivilforsvaret kan anmodes om å bistå ved en atomhendelse både fra Kriseutvalget for atomberedskap (KU) eller direkte fra nødetatene. Bistanden kan gjelde de åtte tiltakene som Kriseutvalget for atomberedskap gis anledning til å iverksette i henhold til kgl.res. av 23. august 2013, Atomberedskap sentral og regional organisering, eller annen bistand i tråd med Sivilforsvarets ordinære oppgaver. Sivilforsvarets oppgaver innen måling og prøvetaking, både i normalsituasjoner og ved atomhendelser, er således ett av flere mulige bistandsområder for Sivilforsvaret ved en atomhendelse. Kompleksiteten i denne oppgaven, med særlige krav til etterrettelighet, har gjort at DSB har bestemt at denne delen av tjenesten skal gis egne bestemmelser. Bestemmelser for Sivilforsvarets radiacmåletjeneste (del I) fastsetter krav til måling og prøvetaking i Sivilforsvaret, og er forskriftslignende hva gjelder struktur og formelle formuleringer over hva som skal ivaretas. Veiledning til bestemmelser for Sivilforsvarets radiacmåletjeneste (del II) inneholder prosedyrer og nødvendig faglig bakgrunnsstoff for å kunne oppfylle krav til måling og prøvetaking som er fastsatt i bestemmelsene. Veiledningen er utformet med fokus på praktisk bruk for den som skal utføre radiacmåletjeneste i Sivilforsvaret. Vedlegg (del III) består av fastsatte skjemaer og annet fagstoff. Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Ikrafttredelse 01. januar 2015 Tønsberg 1. desember 2014 Trygve Bruun avdelingsdirektør 3

6 4

7 Innhold Forord...3 DEL I BESTEMMELSER Bestemmelser for Sivilforsvarets radiacmåletjeneste Hjemmelsgrunnlag for radiacmåletjeneste i Sivilforsvaret Formål Virkeområde Definisjoner Ansvarsforhold Vilkår for Sivilforsvarets radiacmåletjeneste Krav til dokumentasjon Unntak Ikrafttredelse Krav til sikkerhet for personellet Tiltaksgrenser og akkumulert toleransedose Automess 6150 AD1 SF Personlig dosimeter og dosekontrollskjema Personlig vernebekledning Målinger Referansemåling Måling etter nedfall Måling ved mistanke om kontaminerte personer Øvrige måleoppdrag Prøvetaking Typer prøver Jordprøver Vannprøver Snøprøver Vegetasjonsprøver Emballering Merking og forsendelse

8 DEL II VEILEDER Sikkerhet for personellet Stråling Alfa-, beta- og gammastråling Eksponering for stråling Personlig dosimeter og dosekontrollskjema Klargjøring av dosimeter Tiltak før lagring av dosimeter Personlig vernebekledning Vernedrakt Eurolite Vernemaske NM 180 og filter NM Veiledning i bruk av Automess 6150 AD1 SF Instrumentet Innstilling av alarmgrenser Alarmgrense på instrumentet Alarmgrense på probe AD-17 og AD Vedlikehold av instrumentet Veiledning i utførelse av målinger Valg og registrering av sted for målinger Nøyaktig måling av doserate Referansemåling Måling etter nedfall Rapportering av måleresultater Måling ved mistanke om kontaminerte personer Prosedyre for rens Veiledning i prøvetaking Generelt om prøvetaking Før innsats Jordprøver Vannprøver Snøprøver Vegetasjonsprøver Emballering, merking og forsendelse Etter innsats

9 DEL III VEDLEGG...37 Vedlegg 1 Atomberedskap i Norge og Sivilforsvarets rolle...38 Vedlegg 2 Den nasjonale måleberedskapen...41 Vedlegg 3 Kontaktinformasjon...42 Vedlegg 4 Sivilforsvarets referansemålepunkter Vedlegg 5 Måleprotokoll Vedlegg 6 Måleprotokoll på personer...45 Vedlegg 7 Dosekontrollskjema personell...46 Vedlegg 8 Prøveskjema jord/vann/snø og vegetasjonsprøver...47 Vedlegg 9 Sentrale strålebegreper Vedlegg 11 Sivilforsvarets måleinstrumenter...51 Vedlegg 12 Utstyrsliste for radiaclaget...52 Vedlegg 13 Måleområde Automess 6150 AD1 SF Probe AD

10

11 Del I BESTEMMELSER 9

12

13 1 Bestemmelser for Sivilforsvarets radiacmåletjeneste 1.1 Hjemmelsgrunnlag for radiacmåletjeneste i Sivilforsvaret Sivilforsvarets ansvar og oppgaver framgår i Lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) kapittel II 4. Kvinner og menn pålegges tjenesteplikt i Sivilforsvaret med hjemmel i 7 og 9. Atomberedskapen i Norge er hjemlet i Lov om strålevern og bruk av stråling 12. mai 2000 nr. 36 (strålevernloven), og sentral og regional organisering beskrives i kgl.res. av 23. august Som følge av sivilforsvarslovens 4, kan Sivilforsvaret bli bedt om å bistå i iverksettelsen av Kriseutvalgets tiltak ved en atomhendelse. Statens strålevern er fagmyndighet ved hendelser som omfatter stråling. 1.2 Formål Bestemmelser for Sivilforsvarets radiacmåletjeneste skal sikre at målinger og prøvetaking utføres i henhold til prosedyrer utarbeidet av Statens strålevern. Bestemmelsene skal bidra til å sikre validitet på måleobjekt og måleresultat. Bestemmelsene skal videre bidra til at radiacmåletjeneste utføres på en sikker og forsvarlig måte for Sivilforsvarets personell. 1.3 Virkeområde Bestemmelsene gjelder ved utførelse av radiacmåletjeneste i Sivilforsvaret, under opplæring, øving og ved innsatser. 1.4 Definisjoner I bestemmelsene forstås med: ¾ Bakgrunnsstråling: Lave doser av radioaktiv stråling fra bergarter og gass (radon) og fra verdensrommet (kosmisk stråling). ¾ Absorbert dose: Mengden av stråling absorbert i kroppen. Enheten for absorbert dose er gray (Gy). Vanligvis er 1 Gy = 1 Sv (sievert), men det er unntak ved nøytron og alfastråling. ¾ Dose: Mengden av absorbert stråling. ¾ Doserate: Absorbert dose per tidsenhet, vanligvis sievert (Sv) per time. Brukes for å tallfeste strålingsfaren i et område. ¾ Dosimeter: Instrument som måler mengde stråling absorbert per tidsenhet. ¾ Gray: Måleenhet for energien strålingen avsetter. Symbol: Gy. ¾ Sievert: Enhet for stråledose. For gamma og betastråling er 1 Sv = 1 Gy. For nøytroner og alfastråling blir 1 Gy = 5 20 Sv, avhengig av en kvalitetsfaktor. Sievert brukes som mål på stråledosen kroppen har mottatt. Symbol: Sv. ¾ Mikro: En milliondel. En μsv er en milliondel Sv. Symbol: μ ¾ Milli: En tusendel. En msv er en tusendels Sv. Symbol: m 11

14 ¾ Alfapartikkel: En partikkel bestående av 2 nøytroner og 2 protoner som kastes ut fra kjernen av et radioaktivt stoff. Symbol: α ¾ Betapartikkel: En liten partikkel (elektron) som kastes ut fra atomkjernen i et radioaktivt stoff. Symbol: β ¾ Gammastråler: Elektromagnetisk stråling (bølger) med høy energi, som kommer fra atomkjernen. Symbol: γ ¾ Hotspot: Område med større stråling enn arealet rundt. 1.5 Ansvarsforhold Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fastsetter bestemmelser og gir føringer for utførelse av radiacmåletjeneste, i samråd med Statens strålevern. DSB har ansvar for at krav gitt i Lov om strålevern og bruk av stråling (strålevernloven), jf. forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften), er ivaretatt i Sivilforsvaret. Sivilforsvarsdistriktet har ansvar for at personellet utfører radiacmåletjeneste i samsvar med DSBs bestemmelser. Måleresultater skal rapporteres til Statens strålevern i henhold til gitte føringer. Det gis ikke anledning til å fravike bestemmelsene lokalt. 1.6 Vilkår for Sivilforsvarets radiacmåletjeneste Vilkår for Sivilforsvarets radiacmåletjeneste er at personellet er opplært og øvet i henhold til Sivilforsvarets krav. Bestemmelsene skal videre brukes sammen med Personellbestemmelser for Sivilforsvaret og Sikkerhetsbestemmelser for Sivilforsvaret. Veiledning til bestemmelser for Sivilforsvarets radiacmåletjeneste gis i Del II. Veiledningen inneholder faglig bakgrunnsstoff for å kunne oppfylle krav til måling og prøvetaking som er fastsatt i bestemmelsene. Del III er vedlegg med fastsatte skjemaer og oversikter, og beskrivelse av atomberedskapen i Norge og Sivilforsvarets rolle. 1.7 Krav til dokumentasjon Sivilforsvarsdistriktet skal dokumentere følgende: ¾ personlig dosekontrollskjema for den enkelte tjenestepliktige ¾ måleresultater ¾ kontroll av hvert enkelt instrument, Automess 6150 AD1 SF, hvert år 1.8 Unntak Statens strålevern som fagmyndighet ved hendelser som omfatter stråling, kan gi yttererligere bestemmelser eller føringer. Kriseutvalget, Statens strålevern og DSB kan gjøre unntak fra disse bestemmelsene. 12

15 1.9 Ikrafttredelse Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Bestemmelsene trer i kraft 01. januar Fra samme tidspunkt oppheves Bestemmelser for Sivilforsvarets radiacmåletjeneste av 21. august 2007, Veileder for Sivilforsvarets atomulykkeberedskap av februar 2002 og Rammeplan for Sivilforsvarets atomulykkeberedskap av februar Illustrasjon: Statens strålevern/inger Sandved Anfinsen 13

16

17 2 Krav til sikkerhet for personellet Sivilforsvarspersonell er ikke definert som yrkeseksponerte for stråling, jf. forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften). Tjenestepliktige skal ikke utsettes for stråling ut over grenseverdiene nedenfor. Grenseverdi Maksimalt Stråleintensitet; måling opphører ved 100 µgy/time Dose; tillatt dosebelastning ut over normal bakgrunnsstråling 1 msv/år Gravide skal ikke utføre radiacmåletjeneste. Dersom sivilforsvarspersonell mottar stråledose ut over tillatte verdier skal personellet umiddelbart tas ut av innsats og lege kontaktes. Distriktet har ansvar for at personellet blir fulgt opp i helsevesenet. 2.1 Tiltaksgrenser og akkumulert toleransedose Sivilforsvarspersonell skal utføre radiacmåletjeneste på en slik måte at eksponering for stråling er så lav som praktisk mulig. Følgende tiltaksgrenser skal følges: Tiltak Varsling av strålevernet Markering av område Vurderes av Statens strålevern Avsperring Måling avsluttes området sperres og forlates omgående Grenser > 0,7 µgy/t > 0,7 µsv/t > 20 µgy/t > 20 µsv/t > 60 µgy/t > 60 µsv/t > 100 µgy/t > 100 µsv/t Akkumulert toleransedose 1 msv dose: 60 døgn (1 428 timer) 1 msv dose: 2 døgn (50 timer) Merknad Gjenstander/hotspots markeres og holdes avsperret 1 msv dose: 16 timer Det skal ikke måles over > 60 µgy/t utenfor sperringen 1 msv dose: 10 timer Innsats i områder med grenseverdi > 100 μgy/t kan bare aksepteres når dette er nødvendig for å redde liv eller avverge katastrofe 15

18 2.2 Automess 6150 AD1 SF For å sikre at man overholder tiltaksgrensene i tabellen i pkt. 2.1 benyttes Automess 6150 AD1 SF. Før Automess tas i bruk skal apparatets doseratealarmgrense stilles på 25 µgy/t. Hvis alarmen går på 25 µgy/t, skal ny doseratealarmgrense innstilles på 100 µgy/t. Før doseratealarmgrensen innstilles på 100 µgy/t må proben kobles fra. 2.3 Personlig dosimeter og dosekontrollskjema Dosimeter skal benyttes ved alle oppdrag/målinger. Dosimeter skal bæres innenfor ytterste plagg. Dosimeter skal være innstilt med alarmgrense for doserate i henhold til tabell i pkt. 2.1: 100 µgy/t for å avslutte arbeidet og trekke seg tilbake Det skal føres dosekontrollskjema for alt personell i radiaclaget. Etter endt innsats og ved rutinemessige referansemålinger skal mottatt dose avleses og registreres i dosekontrollskjema. Dosekontrollskjema leveres stedlig distrikt for kontroll. Doseopplysninger skal oppbevares i den tjenestepliktiges personellmappe. Ut deling av personlig dosimeter og føring av dosekontrollskjema skal ivaretas også under øving, for å trene prosedyrer. 2.4 Personlig vernebekledning Vernedrakt og vernemaske skal benyttes ved fare for kontaminering (radioaktiv forurensning). Ved kontaminering skal nødvendige rensetiltak av personell, utstyr og kjøretøy gjennomføres. 16

19 3 Målinger 3.1 Referansemåling Ved referansemåling skal Automess 6150 AD1 SF med probe AD-18 benyttes. Radiaclag skal utføre referansemålinger rutinemessig på minst tre forhåndsdefinerte referansepunkter tre ganger per år, jevnt fordelt over året, hvorav en i vinterhalvåret og om mulig på snø. Alle målinger skal utføres i henhold til måleprosedyrer beskrevet i del II veileder. Måleresultater skal rapporteres til Statens Strålevern. 3.2 Måling etter nedfall Ved måling etter nedfall, eller mistanke om dette, skal Automess 6150 AD1 SF med probe AD-18 benyttes. Radiaclag skal utføre måling etter nedfall på anmodning fra Kriseutvalget eller Statens strålevern. Måling vil kunne finne sted både på referansepunkt og på nye punkter. Ved varsel skal målinger starte omgående og utføres med 4 timers mellomrom på hvert av de forhåndsdefinerte referansepunktene, med mindre noe annet er bestemt. Med mindre annet angis skal målte verdier rapporteres en gang i døgnet. Hvis måleresultat er over laveste tiltaksgrense (0,7 µgy/t) skal det rapporteres omgående. 3.3 Måling ved mistanke om kontaminerte personer Ved kontroll av forurensning på personell og materiell skal Automess 6150 AD1 SF med probe AD-17 benyttes. Ved måling av mulig kontaminerte personer skal lydsignal på Automess 6150 AD1 SF slås av og alarmgrense settes til 25 s -1. Dersom måleresultat viser > 10 s -1 skal rens utføres i henhold til prosedyre beskrevet i del II vei leder. Dersom måleresultat viser > 10 s -1 etter rens, skal renseprosessen gjentas. Det kan ikke innstilles alarmgrense for 10 s -1 på Automess 6150 AD1 SF, og det er derfor viktig å lese av instrumentet jevnlig. Måleprotokoll for målinger på personer skal fylles ut og arkiveres hos sivilforsvarsdistriktet. 3.4 Øvrige måleoppdrag Øvrige måleoppdrag for Sivilforsvaret kan være kildesøk eller kartlegging av doserate i området. Ved øvrige måleoppdrag skal probe velges avhengig av situasjon. Dersom det er mistanke om alfa-/ beta-partikler skal probe AD-17 benyttes, ellers benyttes probe AD-18. Merk at probe AD-17 ikke gir informasjon om doserate. 17

20 18

21 4 Prøvetaking Prøvetaking gjøres når Kriseutvalget eller Statens strålevern ber om det. Ved prøvetaking skal målinger av areal og vekt være nøyaktig. All prøvetaking skal utføres i henhold til prosedyrer beskrevet i del II veileder. Kriseutvalget eller Statens strålevern kan i gitte tilfeller be om andre typer prøver enn de som listes her. Ved slike prøver følger nærmere instruks om prøvetakingsmetode. Det skal alltid foretas måling der hvor prøve tas. 4.1 Typer prøver Jordprøver Ved jordprøver skal jordprøvetaker benyttes. Prøven skal tas i åpent, flatt område, minimum 10 meter fra trær, hus eller store steiner. Hele jordprøven skal sendes, sammen med registreringsskjema/prøveskjema Vannprøver Ved vannprøver skal plastflasker benyttes. Vannprøver sendes sammen med registreringsskjema/ prøveskjema Snøprøver Ved snøprøver skal plastflasker benyttes. Prøver skal tas i åpent, flatt område, minimum 10 meter fra trær, hus eller store steiner. Snøprøver sendes sammen med registreringsskjema/prøveskjema Vegetasjonsprøver Ved vegetasjonsprøver skal plastposer benyttes. Prøver skal tas i åpent, flatt område, minimum 10 meter fra trær, hus eller store steiner. Vegetasjonsprøver skal sendes sammen med registreringsskjema/prøveskjema. 4.2 Emballering Prøver skal oppbevares separat i egnede, tette beholdere, sammen med prøvetakingsskjema. Prøvebeholderne skal merkes med permanent penn. 4.3 Merking og forsendelse Før forsendelse av prøver til Statens strålevern skal pakker kontrollmåles. ¾ Automess 6150 AD1 SF, probe AD-18 skal benyttes til måling av stråleintensitet. ¾ ADR-merking skal benyttes dersom stråleintensiteten overstiger 5 µgy/t på overflaten til pakken. ¾ Ved usikkerhet om prøven kan sendes i posten, kontaktes strålevernet for vurdering. ¾ Prøven sendes Statens Strålevern, se vedlegg 3. 19

22

23 DEL II VEILEDER 21

24

25 5 Sikkerhet for personellet 5.1 Stråling Alfa-, beta- og gammastråling Stråling kan defineres som en mekanisme for overføring av energi fra en strålekilde til et annet materiale. Ioniserende stråling deles inn i partikkelstråling (alfa- og betastråling) og elektromagnetisk stråling (gammastråling og røntgenstråling). Alfastråling har meget liten penetrasjonsevne og trenger ikke gjennom huden. Det kan oppstå livstruende indre skader hvis en slik strålekilde kommer inn i kroppen gjennom munnen, ved inhalasjon eller gjennom sår i huden. Plutonium-236, polonium-210, radium-226, uran-238 avgir alfastråling. Betastråling har en noe større penetrasjonsevne. Betastråling kan trenge inn til de nedre lag av huden og forårsake stråleskader der. Cesium-137, jod-131, kobolt-60, technetium-99 avgir betastråling. Elektromagnetisk stråling er høyfrekvent og høyenergisk. Denne typen stråling har stor penetrasjonsevne i hele kroppen og kan skade indre organer. Cesium-137, jod-131, kobolt-60, plutonium-236, technetium-99, radium-226, uran-238 avgir gammastråling 1. Både alfa-, beta- og gammastråling kan detekteres med Automess 6150 AD1 SF probe AD-17, mens probe AD-18 kun kan detektere gammastråling Eksponering for stråling Ioniserende stråling representerer helsefare fordi den kan forårsake direkte skader i genstrukturen, men er også del av vårt naturlige miljø. Mennesker utsettes kontinuerlig for lave doser av ioniserende stråling fra bergarter og gass (radon) og fra verdensrommet (kosmisk stråling). I Norge får man gjennomsnittlig stråledose på 2 3 msv/år fra naturlige kilder. Delt på antall timer i året tilsvarer dette en doserate på ca. 0,25 0,35 μsv/t. Dette inkluderer dosen fra radon som stort sett gir et bidrag innendørs. Utendørs vil man typisk ha en doserate på ca. 0,1 μsv/t. Vanlige røntgenundersøkelser medfører også bestråling, en enkelt computer tomografi (CT) undersøkelse kan gi høyere doser enn det man vanligvis mottar i løpet av ett år. CT av brysthulen, en relativt vanlig undersøkelse, gir for eksempel en stråledose på 7 8 msv. For utførelse av radiacmåletjeneste i Sivilforsvaret er tillatt dosebelastning ut over normal bakgrunnsstråling fastsatt til 1 msv/år. Avleste måleverdier på automess μgy/t gir samme dose i μsv/t. Svært lave stråledoser, dose 5 10 µsv (tilsvarer opphold i en time i et strålefelt med doserate 5 10 µsv/t) og lave stråledoser μsv (tilsvarer opphold i en time i et strålefelt med doserate μsv/t), tilsvarer henholdsvis cirka og cirka ganger den naturlige bakgrunnsstrålingen. Slike doser gir ingen akutte symptomer og man kan heller ikke se endringer i cellefunksjon. Risiko for senere utvikling av kreft er svært liten. For radiacmåletjenesten er tiltaksgrensen satt med avsperring av området ved måleresultat 60 μgy/t, og området forlates omgående ved måleresultat 100 μgy/t, noe som sikrer at man ikke mottar større doser. 1 Håndbok i NBC medisin, Nasjonalt kompetansesenter for NBC medisin

26 Middels høye stråledoser, dose 100 µsv 100 msv (tilsvarer opphold i en time i et strålefelt med doserate 100 µsv/t 100 msv/t) gir ingen akutte symptomer, men man kan se forbigående endringer i visse cellers funksjon uten at dette trenger føre til sykdom. Risiko for senere utvikling av kreft er statistisk øket. Høye stråledoser, dose msv (tilsvarer opphold i en time i et strålefelt med doserate msv/t), gir vanligvis ikke akutt sykdom, men er forbundet med øket risiko for at sykdom kan oppstå senere. Svært høye stråledoser, dose over msv (tilsvarer opphold i en time i et strålefelt med doserate over msv/t), kan gi akutte sykdomstegn i løpet av minutter til få timer, oftest kvalme, brekninger, diare og hodepine. Etter noen uker kan akutt stråleskade syndrom oppstå, hvilket innebærer at et eller flere organer svikter og kan gi livstruende sykdom Personlig dosimeter og dosekontrollskjema Radiacmåletjeneste skal utføres på en sikker og forsvarlig måte for Sivilforsvarets personell. Bestemmelser for Sivilforsvarets radiacmåletjeneste fastsetter krav til sikkerhet for personell som skal utføre radiacmåletjeneste. Personellet skal ikke utsettes for stråling utover grenseverdiene som er fastsatt. Akkumulert toleransedose er angitt i bestemmelsene. Personlig dosimeter (SOR/T) er et instrument som måler mengde stråling absorbert per tidsenhet. Det skal alltid deles ut personlig dosimeter før personell settes i innsats. Dosimeter skal bæres innenfor ytterste plagg. Dosimeter skal være innstilt med alarmgrensene 100 µgy/t (høy). Personlig dosimeter måler i cgy/t (1cGy = µgy). Det henvises til brukerveiledning og instruksjonsvideo på Ved avsluttet oppdrag leses mottatt dose av og registreres i dosekontrollskjema. Distriktet skal kvalitetssikre avlesning av dosimeter og registrering av resultater. Dosekontrollskjema oppbevares sammen med den tjenestepliktiges personellmappe Klargjøring av dosimeter ¾ Kontroller at dosimeteret er intakt, at den ikke har skrammer og lignende på utsiden, og at bæresnoren er til stede og intakt. ¾ Løsne batterilokket og skru det ut for hånd. ¾ Kontroller at o-ringen er til stede og intakt. ¾ Ta batteriet ut av emballasjen, eventuelt plastpose med hurtiglukker, og sett det inn i dosemåleren med +/- siden ut. ¾ Sett batterilokket på plass, og skru det inn for hånd. Ettertrekk med egnet verktøy (mynt). ¾ Snu dosimeteret og kontroller at den viser dosemålerfunksjon. Bokstaven d skal synes til venstre i displayet, sist registrerte dose i midten og måleenheten cgy til høyre. ¾ Trykk en gang på funksjonstasten og kontroller måler-id. Displayet skal vise to siffer og fire bokstaver. ¾ Hvis displayet viser feil ID, Pause, er blankt eller en annen feil, ta ut batteriet, vent ett par minutter og sett inn batteriet på nytt. Hvis det ikke hjelper, ta kontakt med distriktet. 2 Håndbok i NBC medisin, Nasjonalt kompetansesenter for NBC medisin

27 ¾ Dosimeteret henges rundt halsen, innenfor ytterste plagg. Dose leses av og registreres iht. bestemmelser og etter nærmere instruks fra distriktet Tiltak før lagring av dosimeter ¾ Løsne batterilokket, skru det ut for hånd, og ta ut batteriet. ¾ Kontroller at o-ringen er til stede og intakt. ¾ Sett batterilokket på plass, og skru det inn for hånd. ¾ Eventuell rengjøring foretas med en fuktig klut. ¾ Eventuelle mangler rapporteres til distriktet. ¾ Legg dosimeteret og batteriet på plass i kassen. 5.3 Personlig vernebekledning Vernedrakt og vernemaske skal benyttes ved fare for kontaminering (radioaktiv forurensning). Det henvises til brukerveiledninger og videoer på Vernedrakt Eurolite Personell i radiaclag benytter Eurolite ABC vernedrakt. Vernedrakten er vanntett og har høy grad av brudd- og rivestyrke. Vernedraktsettet består av 1 vernedrakt, 2 par bomullshansker, 2 par butylhansker og 1 par støvelovertrekk. Drakten er vakuumpakket med hansker/innerhansker og overtrekkstøvler. Draktene har en garantert holdbarhet på 20 år fra leverandør om de lagres i original emballasje, uten direkte påvirkning av sollys og innenfor gjeldene temperaturgrense. Dersom det ikke er vakuum i pakningen, sjekkes emballasjen om den er fysisk skadet, med tanke på at innholdet også kan være skadet. Er drakten skadet skal den destrueres. Når originalinnpakningen er brutt, f.eks. ved øvelsesbruk, skal draktsettet skjermes mot direkte sollys. Vernedrakt skal etter skarp innsats destrueres i forbrenningsanlegg og ikke benyttes på nytt etter dekontaminering, verken til øvelse eller skarp innsats. For på- og avkledningsprosedyrer av vernedrakt henvises det til eget veiledningsmateriell på under fanen logistikk Vernemaske NM 180 og filter NM 179 Personell i radiaclag benytter vernemaske NM 180 og filter NM 179. Vernemaske NM 180 bør tilpasses og tetthetskontrolleres årlig. Vernemaskene krever et minimum av vedlikehold. Masken skal vaskes med mildt såpevann etter bruk og tørkes godt før de pakkes ned i bærevesken. Maskene oppbevares tørt og uten direkte påvirkning av sollys, innenfor gjeldende temperaturgrense. Etter skarp bruk skal vernemasken dekontamineres og gjenbrukes. Nærmere informasjon om dekontaminering og eventuell destruering av vernemaske ligger på under fanen logistikk. Filter NM 179 består av en beholder av sort polyamid med høy mekanisk styrke. Materialet er motstandsdyktig mot olje, dekontamineringsagenser og sennepsgass. Filterdelen inneholder TEDA- impregnert aktivt B-kull. Partikkelfilteret er laget av hydrofobt glassfiberpapir. Filteret er utstyrt med beskyttelseshette på begge sider. Filteret er vakuumpakket i en aluminiumspose, med minimumsholdbarhet på 20 år dersom vakuum er opprettholdt. 25

28 Ved bruk blir filtrene gradvis tettet, og dette kjennetegnes ved at pustemotstanden øker. Kjennetegnene er like uavhengig av fukt, partikler eller kjemikalier. Ved skarp innsats destrueres brukte filter som spesialavfall. Illustrasjon: Statens strålevern/inger Sandved Anfinsen 26

29 6 Veiledning i bruk av Automess 6150 AD1 SF 6.1 Instrumentet Automess 6150 AD1 SF måler doserater i området 0,1 µgy/t 1 Gy/t. Uten prober tilkoblet måler instrumentet gammastråling. Ved tilkobling av probe AD-18 flyttes måleområdet til 0,01 µgy/t 10 mgy/t, altså lavere enn uten probe. Probe AD-18 måler gammastråling. Probe AD-18 brukes ved referansemålinger, og ved andre kildesøk eller andre anledninger hvor man skal måle gammastråling. Probe AD-17 måler tellinger pr. sekund og brukes ved kontroll av forurensning på personell og utstyr, samt for å påvise alfa- og betastråling. Probe AD-17 måler alfa-, beta- og gammastråling, men gir ikke informasjon om doserate. Automess 6150 AD1 SF kan også måle den totale dosen instrumentet eller proben har mottatt i en periode, og instrumentet viser verdier i µgy, mgy, µgy/t og mgy/t, eller tellinger per sekund (s -1 ). Det henvises til brukerveiledning for instrumentet, og instruksjonsvideo på Innstilling av alarmgrenser Alarmgrense på instrumentet Automess 6150 AD1 SF kan innstilles med dosealarmgrense og doseratealarmgrense. Dosealarmgrense på instrumentet kan innstilles på 2,0 mgy, 50 mgy og deretter øker grensen i sprang på 50 mgy, opp til 1 Gy (1 000 mgy). Dosealarmgrense står automatisk på 2,0 mgy når instrumentet slås på. Dosealarmgrensen tilbakestilles til 2,0 mgy når instrumentet slås av og på. Dosealarmgrensen opprettholdes om man kopler til/fra probe uten å slå instrumentet av. Doseratealarmgrense på instrumentet kan stilles på 25 µgy/t, 100 µgy/t, 2,0 mgy/t, 50 mgy/t, 250 mgy/t. Doseratealarmgrense står automatisk på 25 µgy/t når instrumentet slås på. Doseratealarmgrensen tilbakestilles til 25 µgy/t når instrumentet slås av og på. Doseratealarmgrensen opprettholdes om man kobler til/fra probe uten å slå av instrumentet. Automess 6150 AD1 SF skal innstilles med doseratealarm på 25 µgy/t. Hvis alarmen går på 25 µgy/t skal ny doseratealarmgrense innstilles på 100 µgy/t. Før doseratealarmgrensen innstilles på 100 µgy/t, må proben kobles fra Alarmgrense på probe AD-17 og AD-18 Ingen av probene har dosealarmgrense, men doseratealarmgrense kan innstilles. Probe AD-17 har verken dosealarmgrense eller doseratealarmgrense, men telleratealarmgrense kan innstilles. Probe AD-17 har alarmgrense 1 s -1, 25 s -1 eller blankt i displayet s -1. Alarmgrense står automatisk på 1 s -1 når instrumentet slås av og på, samt ved bytte av probe. Probe AD-18 har ikke dosealarmgrense, men doseratealarmgrense kan innstilles. Probe AD-18 har doseratealarmgrenser 1 mgy/t, 25 mgy/t eller blankt i displayet Gy/t. Doseratealarmgrense står automatisk på 1 mgy/t når instrumentet slås av og på, samt ved bytte av probe. 27

30 6.3 Vedlikehold av instrumentet Etter bruk av Automess 6150 AD1 SF skal det gjennomføres materiellberedskapskontroll (MBK) på instrumentet. Distriktene er ansvarlig for at instrumentet kontrolleres hvert år. Distriktet skal føre logg ved kontroll av hvert enkelt instrument Automess 6150 AD1 SF. Ved testing av instrumentet tolereres et avvik +/- 20 %. Ved større avvik fra tidligere målinger skal instrumentet sendes til leverandør for kalibrering. Automess 6150 AD1 SF. foto: Sivilforsvaret. 28

31 7 Veiledning i utførelse av målinger 7.1 Valg og registrering av sted for målinger Med mindre annet er angitt fra Kriseutvalget eller Statens strålevern skal målinger utføres i flatt, åpent lende og bør foretas i minst 10 meters avstand fra nærmeste store stein, tre, hus o.l. Flaten kan være gressbevokst eller bestå av jord/grus. Bearbeidete flater, det vil si flater som er utsatt for pløying, harving, snømåking, islegging m.v. er ikke særlig egnet for målinger da slike aktiviteter vil kunne endre/fjerne nedfallets opprinnelige karakter. Flaten skal heller ikke være asfaltert, steinsatt, trebevokst, romme fjellknauser eller store steiner. Den må også være fri for trafikk av kjøretøy/jordbruksmaskiner etc. da slike vil kunne påvirke måleresultatet. Formålet med målinger er blant annet å kartlegge eventuell beitemark og akkumulering gjennom næringskjeden. Målepunktene bør være geografisk spredd i området som radiaclagene har ansvar for, men likevel ikke med større avstand enn at alle punktene nås innenfor en times kjøring, sommer og vinter, og det er mulig å nå alle tre målepunktene på maks 4 timer. Alle målinger utført av radiaclag skal ha fullstendig UTM kartreferanser avlest fra GPS. Radiaclag skal kunne oppgi en fullstendig (tilnærmet) UTM-referanse ved hjelp av kart. 7.2 Nøyaktig måling av doserate Målestedet velges som beskrevet ovenfor. Måling utføres 1 meter over bakken/snødekke med probe 6150 AD-18 holdt/festet i vertikal stilling. Benytt stativ som følger med i utstyrssatsen. Først når proben er på plass slås apparatet på. Deretter velges funksjonen «doserate gjennomsnitt» ved å trykke på funksjonsvelger tre ganger. Displayet viser nå blinkende tall inntil nøyaktig måleverdi er oppnådd. Den viste verdien, sammen med avleste måleenhet, noteres i måleskjemaet, og rapporteres som fastsatt. Ved målinger på referansepunkter benyttes denne målemetoden. For å unngå unødig skjerming mot stråling må personellet trekke seg noe tilbake under målingen. Under normale forhold (referansemålinger) vil det kunne ta opptil en time før nøyaktig måling er gjennomført. I de fleste tilfelle vil tilfredsstillende resultat være oppnådd i løpet av ca. 15 minutter Referansemåling Radiaclagene utfører referansemålinger rutinemessig på minst tre forhåndsdefinerte referansepunkter tre ganger per år, jevnt fordelt over året, hvorav en i vinterhalvåret og om mulig på snø. Hensikten med referansemålinger er å registrere den naturlige bakgrunnstrålingen og variasjoner i denne. Strålekilder i naturen vil kunne være radongasser, bergarter o.l. Strålingen fra disse kildene varierer igjen med solaktiviteten, vær og vindretninger. Snødekke vil skjerme mot stråling fra bakken. Bakgrunnstrålingen vil i slike tilfelle avta med tykkelsen på snødekket. På bakgrunn av nevnte forhold er det viktig å registrere de stedlige årstidsvariasjonene på de ulike referansepunktene. 29

32 Fordelen med forhåndsdefinerte målepunkter er at en ved et nedfall slipper usikkerheten med hvor prøvene skal tas, samtidig som det gir mulighet for å sjekke prøvene opp mot kunnskap om bakgrunnsstrålingen på stedet Måling etter nedfall Måling etter nedfall kan gjøres på anmodning fra Kriseutvalget eller Statens strålevern. Slike målinger vil kunne finne sted både på referansepunkt og på nye punkter. Måling gjennomføres som beskrevet innledningsvis om nøyaktig måling av doserate. Målehyppighet og rapportering fremgår i bestemmelsene. 7.3 Rapportering av måleresultater Radiaclagene rapporterer måleresultater til distriktet. Radiaclagene og distriktet skal vurdere validitet på måleobjekt og måleresultat iht. bestemmelsene. Distriktet rapporterer måleresultater til Statens strålevern i henhold til gitte føringer. Statens strålevern kvalitetssikrer måleresultatene. 7.4 Måling ved mistanke om kontaminerte personer Måling ved mistanke om kontaminerte personer foretas før avkledning, for å hindre ukontrollert spredning av radioaktive partikler. Måling skal gjøres med probe AD-17. Måling gjennomføres slik: ¾ Lydsignal slås av og alarmgrense settes til 25 s -1. ¾ Personen skal stå på en ren flate, et stykke papir/plast. Armene skal være rette og skrådde utover, føttene litt fra hverandre, hender og fingre rettet ut. ¾ Start med hode og nakke, så overkropp, med sakte S-svingende søk, ca. 10 cm mellom hvert «sweep» (sveip). Proben holdes 3 cm unna kroppen og det er viktig at den aldri berører klær, hud eller hår på personen som måles. Proben skal beveges svært sakte (5 cm per sekund) for at eventuell forurensning skal bli registrert. ¾ Kontroller hodet, hår og ansiktsåpninger nøye. ¾ Kontroller armer, hender og fingre på begge sider. ¾ Personen snur seg og andre siden kontrolleres tilsvarende. ¾ Avslutt med bena, fot og fotsåler. ¾ Dersom måleresultat viser > 10 s -1 skal rens foretas, jf Bilde: Sivilforsvaret 30

33 7.5 Prosedyre for rens Forurensede personer skal avkles. Klær/sko legges i plastposer og identitetsmerkes. Start med å rense og dekke til sår. Spyl, skrubb forsiktig og tørk av med rent vann eller sårrensemiddel. Synlige fremmedlegemer som sitter fast i såret skal ikke fjernes. Bandasjer og dekk til med plast og tape før videre rensing/dusj. Grundig og gjentatt vask med såpe og lunkent vann. Unngå å sprekke opp/såre huden. Ikke bruk White spirit og lignende som løser hudfettet. Etter rensing skal det foretas ny måling i henhold til pkt

34

35 8 Veiledning i prøvetaking 8.1 Generelt om prøvetaking Det forutsettes at tjenestepliktige som foretar radiologisk prøvetaking har fått nødvendig opp læring i prosedyrer for både prøvetaking, kontaminasjonskontroll og rens, og har den nødvendige materiell satsen som skal til. Feltaktivitet skal aldri utføres uten passende sikkerhetsutstyr. Personell i radiaclaget må ikke spise, drikke, røyke eller snuse i kontaminerte områder. All prøvetaking skal utføres med så lav eksponering som praktisk mulig. Nøyaktighet i målinger av areal og vekt er nødvendig for sikkert måleresultat. Prøvestedet bør velges på en slik måte at det gjør det enkelt å måle på nytt på det samme stedet på et senere tidspunkt. Identifiser posisjonen ved hjelp av GPS eller landemerker, og bruk merkespray, pinner eller andre markører. Både bakgrunnspunkter, hot spots og punkter mer representative for lokale tellerater bør brukes. Oppvinds- og ikke-kontaminerte steder bør velges for ev. nye bakgrunnsprøver. Velg et område, med relativt lite vegetasjon, som har vært urørt etter det radioaktive utslippet, et godt stykke fra bygninger (for eksempel i avstand omkring to ganger høyden av bygninger i nær heten) for å minimere effekten av lokale vindstrømmer på avsetningen, minimum 10 meter avstand. Jordbruksområder: Velg om mulig åpne, flate, gresskledde områder som har vært urørt etter ut slippet. Området bør være uten for mye stein eller vegetasjon, og det bør være lite eller ikke noe avrenning under kraftig regnvær som kan gi mye erosjon. Slike områder finnes ofte på plan upløyd mark. Befolkete områder: Det bør velges gresskledde områder som ikke har vært rørt etter utslippet. Disse områdene bør være et stykke fra vanlige gangstier og veier, og være i åpne, flate gressbevokste områder som klippes med jevne mellomrom (plener, parker eller lignende). Om mulig, ikke velg områder som har vært kraftig gjødslet ettersom gjødsel tilfører naturlig forekommende radioaktive materialer til jord. Før innsamling av prøver i et område som mistenkes å være kontaminert, gjør en undersøkelse med Automess 6150 AD1 SF for å unngå hot spots og bedømme nivået av ekstern eksponering. Det gjennomføres en ordinær doserategjennomsnittsmåling på/ved alle prøvepunkt jf. pkt Ved hvert målepunkt, noter miljøforholdene ved måletidspunktet. Dette inkluderer værforholdene og doserate ved målepunktet. Alle prøvene pakkes i egnede beholdere, som merkes med bruk av permanent tusj eller penn med prøvenr., GPS.pos., dato, klokkeslett, doserate og prøvetakerens navn. 33

36 8.2 Før innsats Bakkekontaminering kan variere kraftig fra sted til sted (hot spots), lokalt dosegjennomsnitt er nyttig for å velge et representativt prøvested. Prøver bør tas etter at utslippet er over og etter at partikkel skyen har passert. Eksponering for ekstern stråling er mulig. Den største helsefaren kommer fra inhalasjon av radioaktive partikler, forårsaket av oppvirvling av materiale. Radiaclagene må være oppmerksomme på dose- og doseratekriterier for tilbaketrekking fra om rådet. Det vises til Bestemmelsenes pkt Forberedelse/klargjøring: ¾ Motta informasjon og oppdrag fra distrikt. ¾ Hent nødvendig utstyr. ¾ Kontroller at instrumentene fungerer. ¾ Kontroller radioutstyret. ¾ Kontroller GPS. ¾ Ta i bruk personlig dosimeter, les av denne og før dosekontrollskjema. ¾ Materiell skal være rent og klart til bruk, ev. dekontaminering mellom hvert prøvested for å unngå krysskontaminering. ¾ Prøvetakingsutstyr må være renset på forhånd og beskyttet mot kontaminering. ¾ Kontroller alarmnivået på doseratemålere (Automess). ¾ Bruk nødvendig verneutstyr. ¾ Engangshansker brukes og byttes mellom prøvetakingspunkter, evv. skal butylhansker dekontamineres. ¾ Tiltak for dekontaminering av personell og materiell planlegges. 8.3 Jordprøver Etter å ha valgt prøvestedet, ta på hansker og fjern all vegetasjon i en høyde av 2 cm over jorden, og spar til vegetasjonsanalyse hvis dette skal gjøres. Jordprøvetakeren tråkkes/slås 5 cm ned i bakken. Unngå å vri eller påvirke gressdekket eller overflatejorden mer enn nødvendig. Når jordprøvetakeren har nådd riktig dybde, grav med spade rundt, stikk spaden under røret og ta opp prøven. Fjern jordmasser som stikker utenfor røret med spaden. Dytt jordpluggen forsiktig ut. Legg jordpluggen i en prøvepose. Bruk eventuelt en kniv for å få jordpluggen løs fra prøvetakeren. Lukk posene. Merk som beskrevet i pkt Rens prøvetakingsredskapene med rent vann før neste prøvetakingspunkt, for om mulig unngå forurensning av neste prøve. Ekstremt våte områder Om mulig bør områder der jorden er ekstremt våt unngås. Det kan være mulig å ta prøver i et representativt område med bedre avrenning. Dersom dette er umulig, kan det være vanskelig å følge prosedyrene under. Et modifisert prøvetakingsområde kan være brukbart i dette tilfellet. 34

37 Frossen jord Lett frossen jord kan man ta prøver av ved å bruke prøvetakeren og slå den ned i jorden til en riktig dybde, og hardfrossen jord er ikke egnet da aktiviteten ikke har trengt ned i jorden. Leire Våt leire bør unngås dersom det er mulig. Siden leire har en tendens til å bli klissete, kreves det mye håndtering for å få til en representativ prøve. 8.4 Vannprøver Vannprøver tas fra overflaten i dammer, bekker, vannreservoarer eller pytter. Bruk flaskene for vannprøver, fyll prøveflaskene med vann fra overflaten. 1 liter per prøve er nok. Ved behov kan andre typer flasker benyttes, eksempelvis vannflasker fra en dagligvarebutikk. Merkes som beskrevet i pkt Snøprøver Bruk krittsnor og tommestokk og merk av et kvadrat på 1 x 1 m. Grav bort snøen på yttersiden av kvadratet. Del opp kvadratet i 9 nye kvadrater. Sag ut et kvadrat om gangen for å unngå at det blir unøyaktig. Mål opp dybde med tommestokk og krittsnor for hvert kvadrat. Unøyaktighet ved uttak av snø vil gjøre prøven verdiløs. Merk av 5 cm dybde med krittsnor og tommestokk rundt kvadratet. Sag ut snøen med snøsagen, og samle snøen i plastsekker med spaden. Snøen smeltes og prøvemengden måles (liter) og veies (kilo). Før prøven tas omrøres vannet for å få en jevn fordeling, og deretter tas det ut 2 liter som fylles på tette plastflasker. Merkes som beskrevet i pkt Vegetasjonsprøver Det er flere grunner til å ta prøver av vegetasjon; for å fastslå bakkekontamineringsnivå, estimere direkte fordøyelseseksponering fra inntak av kontaminerte matvarer og indirekte via dyr som har spist kontaminert fôr. Merk av et kvadrat på 1 x 1 m. Klipp deretter av all vegetasjon. Stubbhøyde (den vegetasjon som står igjen på bakken etter klippingen) bør være ca. 2 cm, og stubbhøyden angis på prøvetakingsskjemaet. Bruk posene for vegetasjonsprøver, stor eller liten. Posene merkes som beskrevet i pkt Avsetting på bakken Prøver kan brukes til å fastslå omfanget av en passert partikkel sky. Dette gjøres ved å ta prøver av bredbladete planter, busker (løv) og gress. Samle hovedsakelig inn de øverste delene av plantene, ikke grener eller lange stilker. Merkes som beskrevet i pkt Eksponering av husdyr Ta prøver for å vurdere indirekte påvirkning av mennesker via kontaminert mat. Dyrefôr kan bestå av beitegras, høy, silofôr eller kommersielt kraftfôr. En generell regel er å ta prøver av alle typer fôr som er eller har vært utildekket. Merkes som beskrevet i pkt

38 Eksponering av mennesker Prøver bestemmer direkte eksponering av mennesker via frukt eller grønnsaker fra kommersielle eller private hager. Tomater, bønner, erter, salat, spinat, kål, bær og andre overflateavlinger bør testes. Det som spises rått eller ikke har beskyttende skall, bør prioriteres. Merkes som beskrevet i pkt Lav/sopp Sopp og lav kan akkumulere radionuklider. Kutt rett over jorden med gressaksen. Samle opp opptil 0,5 kg. Merkes som beskrevet i pkt Bladverk Store, dekkende blader kan indikere mengden avsetning per arealenhet. Samle opp omkring 1 kg etter prosedyren over. Merkes som beskrevet i pkt Emballering, merking og forsendelse Hver innsamlet prøve skal registreres i prøvetakingsskjemaet. Plasser det originale skjemaet i en forseglet plastpose og transporter dette sammen med prøvene. Om ikke annet avtales skal prøvene sendes til Statens strålevern på Østerås, jf. vedlegg 3. ADR-merking skal benyttes dersom stråleintensiteten overstiger 5 µgy/t på overflaten til pakken. Eksempel på melding vil være «UN2910». Dette er kode for radioaktivt materiale i begrenset mengde. 8.8 Etter innsats Ved avslutning av oppdrag avleses dosimeter og dosekontrollskjema føres. Undersøk prøvetakingsutstyret og skift det ut eller rens det om nødvendig. Bruk probe AD-18 til å avgjøre om utstyret fortsatt er kontaminert. Personellet i radiaclaget og utstyret kontrolleres (kontaminasjonskontroll), ved behov dekontamineres personell, utstyr og kjøretøy. Ved dekontaminering varsles Sivilforsvarsdistriktet. Bilde: Sivilforsvaret 36

39 DEL III VEDLEGG 37

40 Vedlegg 1 Atomberedskap i Norge og Sivilforsvarets rolle Beredskapsorganisasjon Atomberedskapens organisasjon og oppgaver er fastsatt ved kgl.res. av 23. august For å forebygge og begrense konsekvensene av en atomulykke, er det etablert en egen beredskapsorganisasjon. Organisasjonen ledes av Kriseutvalget for atomberedskap (KU). Statens strålevern er fagmyndighet ved hendelser som omfatter radioaktiv stråling. Beredskapsorganisasjonen fremgår nedenfor 3. Kriseutvalget kan knytte til seg rådgivere etter behov. Ved atomhendelser som kan ramme Norge eller berøre norske interesser skal Kriseutvalget sørge for koordinert innsats og informasjon. Kriseutvalget treffer beslutninger, gir ordre om, og iverksetter tiltak i akuttfasen av en atomhendelse. I tillegg skal Kriseutvalget fungere som rådgiver for myndighetene i senfasen av en atomhendelse. Under en atomhendelse støtter utvalget seg på en rekke faglige rådgivere og en egen informasjonsenhet. Utvalget har også oppgaver i den løpende planleggingen av atomberedskapen. Statens strålevern er faglig myndighet og kontaktpunkt for varsling av atomhendelser. Strålevernet har ansvaret for viderevarsling av atomberedskapsorganisasjonen, og har en døgnbemannet vakttelefon. Frem til Kriseutvalget er samlet har Statens strålevern, gjennom kgl.res. av 23. august 2013, fått delegert samme myndigheter som KU ved en atomhendelse. 3 Beredskapsorganisasjon, 38

41 Fylkesmannen er Kriseutvalgets regionale ledd. Fylkesmannen koordinerer den regionale atomberedskapen. Fylkesmannen tilrettelegger, veileder og fører tilsyn med at regionale og lokale etater gjennomfører nødvendig planlegging, herunder ligger det et ansvar for å koordinere innsatsen regionalt og lokalt. Fylkesmannen har et eget atomberedskapsutvalg (ABU) hvor koordineringen utøves. Kriseutvalgets fullmakter Kriseutvalgets fullmakter er hjemlet og beskrevet i kgl.res. av 23. august 2013: Atomberedskap sentral og regional organisering. Kriseutvalget har fått delegert myndighet til å iverksette følgende konsekvensreduserende tiltak i en akuttfase etter en atomhendelse: ¾ Pålegge sikring av forurensede områder. ¾ Pålegge akutt evakuering. ¾ Pålegge tiltak/restriksjoner i produksjon av næringsmidler. ¾ Pålegge/gi råd om rensing av forurensede personer. ¾ Gi råd om opphold innendørs. ¾ Gi råd om bruk av jodtabletter. ¾ Gi kostholdsråd. ¾ Andre konsekvensreduserende tiltak inkludert tiltak for å hindre eller redusere forurensning av miljøet. Aktuelle måleoppdrag for Sivilforsvaret Den norske atomberedskapen er dimensjonert etter seks generelle scenarioer 4. For hvert av disse vil det være forskjellige mulige måleoppdrag for Sivilforsvaret. Mulige måleoppdrag er beskrevet punktvis under hvert scenario. Scenario 1, Stort utslipp fra anlegg i utlandet med nedfall i Norge Dette er en hendelse av samme type som Tsjernobylulykken i Nedfallet kan ramme store deler av landet. ¾ Målinger på referansemålepunkter for å kartlegge nedfall. ¾ Måling av personer og gods. ¾Prøvetaking. Scenario 2, Utslipp fra anlegg i Norge Ulykke ved et atomanlegg eller med en stor kilde i Norge. Siden dette er mindre anlegg enn kjernekraftverk, vil nedfallet bli målbart over et mindre område. Det vil kunne være områder med svært høy forurensning. ¾ Målinger på referansemålepunkter for å kartlegge nedfall. ¾ Målinger nær ulykkesstedet for avgrensning og sperring av forurenset område. ¾Prøvetaking. ¾ Måling av mulig kontaminerte personer. 4 Strålevernrapport 2012:5 39

42 Scenario 3, Ulykke i Norge utenom anlegg Dette kan være en ulykke under transport av radioaktive kilder eller ved bruk av kilder i felt. Det kan også være en ulykke med et atomdrevet fartøy som ender opp langs kysten et sted. ¾ Målinger på referansemålepunkter for å kartlegge nedfall. ¾ Målinger nær ulykkesstedet for avgrensning og sperring av forurenset område. ¾Prøvetaking. ¾ Måling av mulig kontaminerte personer. Scenario 4, Hendelse som utvikler seg over tid Radioaktivt materiale har ved noen anledninger kommet på avveie og blitt spredt bevisst eller ubevisst før det har blitt oppdaget. I en slik situasjon kan områder og personer bli forurenset. ¾ Måling for å avgrense og sperre av forurenset område. ¾ Måling på mulig kontaminerte personer. ¾Prøvetaking. Scenario 5, Utslipp til marint miljø Et utslipp av radioaktivt materiale til marint miljø vil vanskelig kunne føre til så store mengder radioaktivitet i havvann eller sjømat at det blir et helseproblem. Imidlertid vil et slikt utslipp, eller bare rykter om et utslipp, kunne ha store økonomiske konsekvenser for norsk sjømatnæring. ¾Prøvetaking. Scenario 6, Stor ulykke i utlandet uten direkte konsekvenser i Norge Fukushimaulykken i Japan i 2011 viste klart at en atomulykke i utlandet kan ha store konsekvenser for norske interesser, selv om den ikke fører til nevneverdige mengder med radioaktivt nedfall i Norge. ¾ Måling av personer som returnerer til Norge fra mulig rammede områder. ¾ Måling av gods som transporteres til Norge fra rammede områder. Radiaclag Sivilforsvarets radiacmåletjeneste er organisert i egne avdelinger, betegnet radiaclag. Det er totalt om lag 120 radiaclag i Sivilforsvaret, og avdelingene er lokalt utplassert. Hvert radiaclag har 1 lagfører og 2 mannskap. Radiaclagene øves årlig. Utrustning i radiaclag Til å utføre målinger har radiaclagene Automess 6150 AD1 SF. Radiaclagene er oppsatt med utstyr til prøvetaking (jordprøver, vannprøver, snøprøver og vegetasjonsprøver). Personell i radiaclag er oppsatt med beskyttelsesutstyr; personlig dosemåler (SOR/T) og personlig vernebekledning (vernedrakt Eurolite og vernemaske NM180). Alle radiaclag er utstyrt med GPS og radiosamband. Organisasjons- og utrustningsplan (OU) for avdeling som utfører radiacmåletjeneste ligger elektronisk på under fanen logistikk. 40

43 Vedlegg 2 Den nasjonale måleberedskapen ¾ Radnett er et nettverk av ca. 30 målestasjoner som kontinuerlig måler radioaktivitet i luft. Hvis en stasjon måler for høye verdier vil personell ved Statens strålevern bli varslet. De fleste stasjoner befinner seg på fastlands-norge og en på Svalbard, og driftes av Statens strålevern. ¾ Luftfilterstasjoner. Strålevernet har 5 luftfilterstasjoner, hvorav 2 i Finnmark, 1 i Troms, Rogaland og Akershus, som kontinuerlig pumper store mengder luft igjennom et filter. Filteret fanger opp radioaktive stoffer, og analyseres i et laboratorium i ettertid. ¾ Mattilsynet gjennomfører årlige radioaktivitetsmålinger på levende dyr av småfe og tamrein. I tillegg blir det utført kontrollmålinger på kjøtt i forbindelse med slaktesesongen. Måleinstrumentene vil bli utplassert regionalt. ¾ Mobile målesystemer. Strålevernet har mobilt måleutstyr som kan plasseres i bærere som fly, helikopter eller bil for å foreta kartlegging over store områder. Måleutstyret er ment for å brukes til å bestemme omfanget og størrelsen av et radioaktivt nedfall etter en ulykke. I tillegg har Forsvaret mobilt måleutstyr som kan benyttes i fly og helikopter. ¾ Sivilforsvarets radiacmåletjeneste består av omlag 120 radiaclag utstyrt med Automess 6150 AD1 SF. Instrumentene er fordelt over hele landet. Siden 1991 har Sivilforsvarets utført målinger på faste målepunkter, såkalte referansepunkter. Det totale antall målepunkter er ca Strålevernet/KU vil kunne initiere opprettelse av ytterligere målepunkter, eventuelt foreslå omfordeling av eksisterende. ¾ Forsvaret har ca. 500 Automess. Forsvaret vil også kunne utføre hurtige transporter av prøvemateriale over lengre avstander. ¾ Statens strålevern har tre laboratorier for radioaktivitetsmålinger, ett i Tromsø, ett på Svanhovd i Finnmark og ett ved hovedkontoret i Bærum. I tillegg har Strålevernet et mobilt laboratorium plassert i en 20-fots container for enkel transport. 41

Radiacmåletjenesten. www.nrpa.no. Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt

Radiacmåletjenesten. www.nrpa.no. Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt Radiacmåletjenesten Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt Bredo Møller, Statens strålevern - Svanhovd Harstad, 17.10.2012 Aktuelle oppdrag for Radiactjenesten 1. Gjennomføre målinger på

Detaljer

Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap. Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen?

Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap. Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen? Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen? Risikobildet i endring helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Risikobildet i endring

Detaljer

Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse?

Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse? Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse? Stråling og mennesker Mennesker kan bli utsatt for stråling på ulike måter. De radioaktive stoffene kan spres via luft og de tas opp i

Detaljer

Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap

Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen? Geir Henning Hollup Grunnlaget for våre planer Mandatet for den norske atomberedskapen: Alle hendelser

Detaljer

KOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234.

KOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-226 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner) Uran

Detaljer

Atomberedskap: Hvorfor?

Atomberedskap: Hvorfor? Atomberedskap: Hvorfor? Morten Sickel Seksjon beredskap Drammen, 10. desember 2013 DSB 2012 Ting som har skjedd Atomvåpentester Tsjernobyl 1986 Fukushima 2011 Kilder som kommer og kilder som går Norge

Detaljer

Øvelse atomberedskap - tidsplan. Sentral og regionalt nivå Kommunalt ansvar og oppgaver Sivilforsvaret oppgaver og utstyr Lunsj Simuleringsøvelse

Øvelse atomberedskap - tidsplan. Sentral og regionalt nivå Kommunalt ansvar og oppgaver Sivilforsvaret oppgaver og utstyr Lunsj Simuleringsøvelse Øvelse atomberedskap - tidsplan Sentral og regionalt nivå Kommunalt ansvar og oppgaver Sivilforsvaret oppgaver og utstyr Lunsj Simuleringsøvelse Atomulykkesorganisasjonen sentralt og regionalt Atomberedskapen

Detaljer

Den norske atomberedskapsmodellen

Den norske atomberedskapsmodellen Den norske atomberedskapsmodellen Per Strand Lillehammer, 19.04.2016 www.nrpa.no Bygget på prinsipper om Ansvar Nærhet Likhet Samvirke 1 Kongelig resolusjon om atomberedskap 23. august 2013 Strålevernlovens

Detaljer

Strålevernets forventninger til fylkesmannen

Strålevernets forventninger til fylkesmannen Strålevernets forventninger til fylkesmannen Morten Sickel Seksjon for beredskap www.nrpa.no Statens strålevern Landets fagmyndighet innen strålevern og atomsikkerhet Ansvar fra trådløse nettverk til atomkraftverk

Detaljer

Atomberedskap organisering, forventninger, kommunal planmal og totalforsvar

Atomberedskap organisering, forventninger, kommunal planmal og totalforsvar Atomberedskap organisering, forventninger, kommunal planmal og totalforsvar Monica Dobbertin, seniorrådgiver Loen 25. januar 2017 www.nrpa.no Beredskapsenhet: Svanhovd miljøsenter, Sør- Varanger Miljøenhet:

Detaljer

Statens strålevern Atomberedskap

Statens strålevern Atomberedskap Statens strålevern Atomberedskap Eldri Naadland Holo Horten, 03.06.2010 Strålevernet Godt strålevern for samfunnet, den enkelte og miljøet Forvalter og fører tilsyn med strålekilder og spaltbart materiale

Detaljer

VEDLEGG UTFYLLENDE INFORMASJON

VEDLEGG UTFYLLENDE INFORMASJON VEDLEGG UTFYLLENDE INFORMASJON Vedlegg 1 Tiltak fra Kriseutvalget: Tiltaket innebærer: Kommunens planlegging for gjennomføring av tiltaket: Kommunens tiltak: 1. Pålegge sikring av områder som er sterkt

Detaljer

A101 Atomberedskap grunnkurs (Og dessutan: litt om strålevern)

A101 Atomberedskap grunnkurs (Og dessutan: litt om strålevern) Fagsamling for kommunale beredskapsmedarbeidarar 12. juni 2014 Fylkesberedskapssjef Ketil Matvik Foldal Radon eit stort problem som kan løysast Radon aukar risikoen for lungekreft. Omtrent 300 menneske

Detaljer

Verksted 8.-9.mai 2012. Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Hjelmeland 26.1.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet

Verksted 8.-9.mai 2012. Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Hjelmeland 26.1.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet Verksted 8.-9.mai 2012 Mattilsynets rolle i atomberedskapen CERAD seminar i Hjelmeland 26.1.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet 1.2. 2015 Regionalt nivå i det nye Mattilsynet. 1. Nord

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278

Kosmos SF. Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278 Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-228 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner)

Detaljer

Plangrunnlag for kommunal atomberedskap. Revidert oktober 2008 Utarbeidet i samarbeid mellom Fylkesmennene og Statens Strålevern

Plangrunnlag for kommunal atomberedskap. Revidert oktober 2008 Utarbeidet i samarbeid mellom Fylkesmennene og Statens Strålevern Illustrasjon: Statens strålevern/inger Sandved Anfinsen www.koboltdesign.no Plangrunnlag for kommunal atomberedskap Revidert oktober 2008 Utarbeidet i samarbeid mellom Fylkesmennene og Statens Strålevern

Detaljer

Atomtrusler og måleressurser

Atomtrusler og måleressurser Atomtrusler og måleressurser + litt Fukushima Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt Bredo Møller, Statens strålevern - Svanhovd Harstad, 17.10.2012 Beredskapsenheten Svanhovd Etablert

Detaljer

Atomberedskapsutvalget årlig møte 10. desember 2013 Hvordan ivareta myndighetenes forventninger på regionalt nivå?

Atomberedskapsutvalget årlig møte 10. desember 2013 Hvordan ivareta myndighetenes forventninger på regionalt nivå? Atomberedskapsutvalget årlig møte 10. desember 2013 Hvordan ivareta myndighetenes forventninger på regionalt nivå? Åsmund B Nilsen, beredskapssjef Innhold Føringer i Kgl.res atomberedskap Status regional

Detaljer

Plan for kommunal atomberedskap

Plan for kommunal atomberedskap 10/1327-1 X20 Plan for kommunal atomberedskap Vedtatt av Hemne kommunestyre i møte 22/06 2010, sak 36/10 -1-1. Målsetting Med hjemmel i Lov om helsemessig og sosialberedskap av 23.6.2000, er alle kommuner

Detaljer

Atomberedskapen i Norge Ansvar, roller og utfordringer. Geir Henning Hollup

Atomberedskapen i Norge Ansvar, roller og utfordringer. Geir Henning Hollup Atomberedskapen i Norge Ansvar, roller og utfordringer Geir Henning Hollup Noen mulige atomhendelser https://eurdep.jrc.ec.europa.eu Dimensjonering av norsk atomberedskap Alltid en utfordring i beredskapsarbeidet

Detaljer

Verksted 8.-9.mai 2012. Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Stavanger 10.3.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet

Verksted 8.-9.mai 2012. Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Stavanger 10.3.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet Verksted 8.-9.mai 2012 Mattilsynets rolle i atomberedskapen CERAD seminar i Stavanger 10.3.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet Forventninger til Mattilsynet knyttet til radioaktivitet

Detaljer

Mattilsynets ansvar og rolle i håndtering av radioaktivitet i matkjeden

Mattilsynets ansvar og rolle i håndtering av radioaktivitet i matkjeden Verksted 8.-9.mai 2012 Mattilsynets ansvar og rolle i håndtering av radioaktivitet i matkjeden Seminar i Tromsø 4.-5. november 2014 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet ET SAMFUNN DER MATEN

Detaljer

Atomberedskap: Hva kan skje og hvor, sannsynlighet og konsekvenser for Norge Roller og ansvar

Atomberedskap: Hva kan skje og hvor, sannsynlighet og konsekvenser for Norge Roller og ansvar Atomberedskap: Hva kan skje og hvor, sannsynlighet og konsekvenser for Norge Roller og ansvar Voss 20.10.2014 www.nrpa.no Temaer Litt om Strålevernet Hva kan skje og hvor Trusler og scenariobasert beredskap

Detaljer

Atomberedskap ansvar, roller og Atomberedskap ansvar, roller og forventninger

Atomberedskap ansvar, roller og Atomberedskap ansvar, roller og forventninger Atomberedskap ansvar, roller og Atomberedskap ansvar, roller og forventninger Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap www.nrpa.no Vakttelefon 67 16 26 00 Agenda Litt om Strålevernet

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292

Kosmos SF. Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292 Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-226 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner)

Detaljer

Atomtrusselen i Nord-Norge

Atomtrusselen i Nord-Norge StrålevernHefte 1 Atomtrusselen i Nord-Norge Er vi forberedt på atomulykker? Gjennom den nye åpenheten mellom øst og vest har vi fått vite mer om sikkerhetsforholdene ved atomanleggene i den tidligere

Detaljer

Evenes kommune. Plan for kommunal atomberedskap

Evenes kommune. Plan for kommunal atomberedskap Evenes kommune Plan for kommunal atomberedskap Innholdsfortegnelse 3.1 PLANENS FORMÅL... 3 Lovhjemmel... 3 3.2 KILDER TIL ULYKKER... 3 3.3 ATOMBEREDSKAPEN OG DET KOMMUNALE KRISEAPPARATET 4 Ansvarsnivåer...

Detaljer

PLANGRUNNLAG FOR DEN KOMMUNALE ATOMBEREDSKAPEN

PLANGRUNNLAG FOR DEN KOMMUNALE ATOMBEREDSKAPEN 1 PLANGRUNNLAG FOR DEN KOMMUNALE ATOMBEREDSKAPEN Revidert 1. november 2004 Utarbeidet i samarbeid mellom fylkesmennene og Statens strålevern 2 Innholdsfortegnelse: PLANGRUNNLAG FOR KOMMUNAL ATOMULYKKESBEREDSKAP...

Detaljer

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern Radon i vann Trine Kolstad Statens strålevern Lillestrøm, september 2011 Innhold Hva er radon? Kilder Radon og helserisiko Radonmåling i vann Forekomster av radon i norsk vannforsyning Tiltak Oppsummering

Detaljer

Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød

Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød «Fra Tsjernobyl og Fukushima til morgendagens atomberedskap»

Detaljer

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager Foto: fotolia Radonkonsentrasjonen i en bygning varierer over tid, og en radonmåling må fange opp denne naturlige variasjonen. Grenseverdiene for radon viser til årsmiddelverdien, altså gjennomsnittlig

Detaljer

Løsningsforslag til ukeoppgave 16

Løsningsforslag til ukeoppgave 16 Oppgaver FYS00 Vår 08 Løsningsforslag til ukeoppgave 6 Oppgave 9.0 a) Nukleon: Fellesnavnet for kjernepartiklene protoner (p) og nøytroner (n). b) Nukleontall: Tallet på nukleoner i en kjerne (p + n) c)

Detaljer

Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer

Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer Inger Margrethe Hætta Eikelmann Atomberedskapskonferanse Fredrikstad 6. november 2014 Seksjon nordområdene: Svanhovd miljøsenter (Sør-Varanger) og

Detaljer

Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater,

Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater, 11 STRÅLEVERN 109 110 11.1 Strålekilder Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater, elektronmikroskoper Sterke ikke-ioniserende strålekilder;

Detaljer

5:2 Tre strålingstyper

5:2 Tre strålingstyper 58 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon

Detaljer

Atomberedskap. Alicja Jaworska Seksjon Beredskap (DSA) Kurs i samfunnsmedisin 2019, Hotel Bristol, Oslo,

Atomberedskap. Alicja Jaworska Seksjon Beredskap (DSA) Kurs i samfunnsmedisin 2019, Hotel Bristol, Oslo, Atomberedskap Alicja Jaworska Seksjon Beredskap (DSA) Kurs i samfunnsmedisin 2019, Hotel Bristol, Oslo, 8.05.2019 Innhold Lovhjemler Organisering av Atomberedskapen i Norge - Kriseutvalget for atomberedskap

Detaljer

Felles opplæringsmodell i strålevern til personell i olje- og gassindustrien

Felles opplæringsmodell i strålevern til personell i olje- og gassindustrien Felles opplæringsmodell i strålevern til personell i olje- og gassindustrien Norsk Olje og Gass tok i 2014 initiativet til å etablere en felles opplæringsmodell innen fagområdet strålevern. Rollen som

Detaljer

5:2 Tre strålingstyper

5:2 Tre strålingstyper 168 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon

Detaljer

Stråledoser til befolkningen

Stråledoser til befolkningen Stråledoser til befolkningen Norsk radonforening Bransjetreff 2017 Ingvild Engen Finne Thon Hotel Opera, 1. februar 2017 www.nrpa.no Strålebruk i Norge + Stråledoser fra miljøet = Stråledoser til befolkningen

Detaljer

Mattilsynet sin rolle og forventninger til kommunene Ingeborg Slettebø Wathne Seniorrådgiver. Stab Regiondirektør, Region sør og vest.

Mattilsynet sin rolle og forventninger til kommunene Ingeborg Slettebø Wathne Seniorrådgiver. Stab Regiondirektør, Region sør og vest. Mattilsynet sin rolle og forventninger til kommunene Ingeborg Slettebø Wathne Seniorrådgiver Stab Regiondirektør, Region sør og vest. Mattilsynet 2015 - ny organisering 01.02.15 Regionalt nivå i det nye

Detaljer

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013 Roa barnehage 2740 Roa Att.: Rachel B. Haarberg Kopi: Arne Trøhaugen Elfhild Hansen Kirkenær 06.02.13. Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013 1.0 Bakgrunn: Lunner kommune

Detaljer

Øvingsbestemmelser for Sivilforsvaret (Øvingsbestemmelsene)

Øvingsbestemmelser for Sivilforsvaret (Øvingsbestemmelsene) Øvingsbestemmelser for Sivilforsvaret (Øvingsbestemmelsene) Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 4. april 2011 Ikrafttredelse 1. juli 2011 2 Innhold 1 Innledende bestemmelser 4 1.1

Detaljer

Formålet med denne prosedyren er å beskrive håndtering og fjerning av lavradioaktiv scale fra prosessutstyr som kommer fra virksomheten i Nordsjøen.

Formålet med denne prosedyren er å beskrive håndtering og fjerning av lavradioaktiv scale fra prosessutstyr som kommer fra virksomheten i Nordsjøen. Side 1 av 6 1. HENSIKT Formålet med denne prosedyren er å beskrive håndtering og fjerning av lavradioaktiv scale fra prosessutstyr som kommer fra virksomheten i Nordsjøen. De enkelte delene skal dekontamineres

Detaljer

Atomberedskap i kommunane Korfor og korleis inkludere atomberedskap i kommunale ROS-analysar og beredskapsplanar

Atomberedskap i kommunane Korfor og korleis inkludere atomberedskap i kommunale ROS-analysar og beredskapsplanar Atomberedskap i kommunane Korfor og korleis inkludere atomberedskap i kommunale ROS-analysar og beredskapsplanar Lavrans Skuterud, seniorforskar Selbu, 16. okt. 2018 www.nrpa.no Atomberedskapsorganisasjonen

Detaljer

Kriseutvalgets kommunikasjonsplaner

Kriseutvalgets kommunikasjonsplaner Kriseutvalgets kommunikasjonsplaner Kommunikasjonssjef Anne Marit Skjold Statens strålevern Stavanger, 10.03.2015 www.nrpa.no Tsjernobyl-ulykken 1986 Atomberedskapsorganisasjonen Kriseutvalget for atomberedskap

Detaljer

Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall

Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall Farlig avfallskonferansen 2014 Solveig Dysvik, Seksjonsleder miljø og atomsikkerhet Haugesund, 18.09.2014 Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat

Detaljer

Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-utmarksbeitende-husdyr/ Side 1 / 6 Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Detaljer

PRO305 lager dobbel forsegling som sikrer at vakuumeringen holder lenger.

PRO305 lager dobbel forsegling som sikrer at vakuumeringen holder lenger. Brukerveiledning VACMASTER PRO305 er en av de mest kraftfulle vakuumpakkerne på markedet. Ved hjelp av denne vil du bevare maten ferskere og lengre i kjøleskapet eller fryseren. PRO305 fjerner effektivt

Detaljer

Varslingssystem og overvåking / måleberedskap- og kapasitet

Varslingssystem og overvåking / måleberedskap- og kapasitet Varslingssystem og overvåking / måleberedskap- og kapasitet Inger Margrethe H. Eikelmann, seniorrådgiver Steinkjer, 11.4.211 Beredskapsenheten Svanhovd Etablert i 1993 som et resultat av økt fokus på atomberedskap

Detaljer

RADIO- AVFALLET SLIK TAR VI HAND OM DET AKTIVE. KJELLER: Postboks 40, 2007 Kjeller Telefon Telefax

RADIO- AVFALLET SLIK TAR VI HAND OM DET AKTIVE. KJELLER: Postboks 40, 2007 Kjeller Telefon Telefax Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustaad Okt. 1998 SLIK TAR VI HAND OM DET RADIO- AKTIVE AVFALLET KJELLER: Postboks 40, 2007 Kjeller Telefon 63 80 60 00 Telefax 63 81 63 56 HALDEN: Postboks 173,

Detaljer

Sivilforsvaret i Vestfold

Sivilforsvaret i Vestfold Sivilforsvaret i Vestfold Beredskapsdagen 18.juni 2014 i regi av Fylkesmannen i Vestfold Hva er Sivilforsvaret? STATENS FORSTERKNINGSRESSURS TIL NØDETATENE I tillegg skal Sivilforsvaret beskytte sivilbefolkningen

Detaljer

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper Astrid Liland Figurer og illustrasjoner: Alexander Mauring CERAD workshop 26/8 2013 Det elektromagnetiske spekteret Atomets oppbygging Atomet består

Detaljer

Internasjonale forsterkninger

Internasjonale forsterkninger Internasjonale forsterkninger NORMALISERING Innsikt og læring fra reelle hendelser og øvelser 2019 Park Inn by Radisson Oslo Airport Hotel - 25. april Sivilt-militært samarbeid med strålende resultater

Detaljer

Espresso- (cb 176) Generelle sikkerhets instruksjoner. Sikkerhets instruksjoner for Espresso maskinen

Espresso- (cb 176) Generelle sikkerhets instruksjoner. Sikkerhets instruksjoner for Espresso maskinen Espresso- (cb 176) Generelle sikkerhets instruksjoner Vennligst les denne bruksanvisningen nøye før du bruker Maskinen er laget kun for privat bruk, ikke offentlig, som for eksempel i en butikk. Bruk den

Detaljer

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Radioaktivitet i havet og langs kysten Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje

Detaljer

Vilkår for stråle^n E ved brønnlogging

Vilkår for stråle^n E ved brønnlogging NO9800035 Vilkår for stråle^n E ved brønnlogging Autorisasjonskrav, anbefalinger og operasjonsprosedyre Strålevern HEFTE I3b ISSN (1804-4929 November 1997 Statens strålevern Referanse: Statens strålevern.

Detaljer

Fasiter til diverse regneoppgaver:

Fasiter til diverse regneoppgaver: Fasiter til diverse regneoppgaver: Ukeoppgavesett 5 Forelesning 9 Ukeoppgavesett 8 Co-59+n Co-60 Halveringstida til Co-60 er 5,3 år Det bestråles med nøytroner til Co-60 aktiviteten er 1 Ci. Hvor mange

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE. Delplan for atomberedskap

NOTODDEN KOMMUNE. Delplan for atomberedskap NOTODDEN KOMMUNE Delplan for atomberedskap 1. utgave april 2018 1 Innhold Atomberedskapsplan Notodden kommune 1 Atomberedskapsorganisasjonen aktører, roller og ansvar... 3 1.1 Kriseutvalget for atomberedskap

Detaljer

Sprinklersentral Våt pretrimmet Tverrsnitt

Sprinklersentral Våt pretrimmet Tverrsnitt Sprinklersentral Våt pretrimmet Tverrsnitt Test og vedlikeholds veiledning Test Før du setter i gang med test som medfører vannføring, må visse forhåndsregler tas. 1. Sjekk stedet der vannet slippes ut,

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

GRAM PLUS/TWIN/EURO 76-504-0862 01/02

GRAM PLUS/TWIN/EURO 76-504-0862 01/02 GRAM LUS/TWIN/EURO Betjeningsvejledning DK... 5 Instructions for use GB... 11 Bedienungsanweisung D... 17 Mode d'emploi F... 23 Gebruiksaanwijzing NL... 29 Bruksanvisning S... 35 Bruksanvisning N... 41

Detaljer

Liberty Hanging Heater

Liberty Hanging Heater Liberty Hanging Heater Art. Nr. 305040 Brukermanual Pakk opp terrassevarmeren og sjekk at alle delene er der, og at ingenting ligger igjen i esken. Pass også på at all emballasje er fjernet. Bruk den detaljerte

Detaljer

Overvåking av radioaktivitet i omgivelsene

Overvåking av radioaktivitet i omgivelsene StrålevernRapport 2010:5 2009:3 Overvåking av radioaktivitet i omgivelsene 2008 2009 Resultater fra Strålevernets Radnett- og luftfilterstasjoner og fra Sivilforsvarets radiacmåletjeneste Referanse: Møller

Detaljer

Espresso maskin (cb 171)

Espresso maskin (cb 171) Espresso maskin (cb 171) Viktige sikkerhets instruksjoner Når en bruker elektriske produkter skal en alltid følge visse sikkerhets instruksjoner, inkludert følgende: 1. Les alle instruksjonene nøye. 2.

Detaljer

Forskriftsrevisjon Versjon Tor Wøhni. F o r

Forskriftsrevisjon Versjon Tor Wøhni. F o r Forskriftsrevisjon Versjon 26.10.07 Tor Wøhni F o r 2 Saklig virkeområde Forskriften gjelder ikke elektriske apparater og komponenter som frambringer røntgenstråling, dersom dosen ved normal bruk ikke

Detaljer

Varsling av uhell og uønskede hendelser til Strålevernet Innspill fra strålevernkoordinatorene:

Varsling av uhell og uønskede hendelser til Strålevernet Innspill fra strålevernkoordinatorene: Varsling av uhell og uønskede hendelser til Strålevernet Innspill fra strålevernkoordinatorene: Annette Andersen Grensene for når uhell skal varsles til Strålevernet er lagt veldig Trude Dahl Jørgensen

Detaljer

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Radioaktivitet i saltvannsfisk Radioaktivitet i saltvannsfisk Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-havet-og-langs-kysten/radioaktivitet-i-saltvannsfisk/ Side 1 / 5 Radioaktivitet

Detaljer

Atomberedskapsplan For Svelvik kommune JULI 2016

Atomberedskapsplan For Svelvik kommune JULI 2016 Atomberedskapsplan For Svelvik kommune JULI 2016 1 2 Innhold Atomberedskapsplan... 1 For Svelvik kommune... 1 1. Målsetting... 3 2. Styrende dokumenter... 3 3. Organisering av atomberedskapen... 3 4. Kommunens

Detaljer

Nasjonalt risikobilete 2013

Nasjonalt risikobilete 2013 Nasjonalt risikobilete 2013 1 Atomberedskap i Noreg: Kva skal ein planlegge for? ny kgl. res og litt oppfrisking 2 Krav til kommunane og etatar med oppgåver i atomberedskapen Lov om helsemessig og sosial

Detaljer

ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT

ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene ved håndtering av store og spesielle hendelser - en viktig aktør i den norske redningstjenesten

Detaljer

Austevoll kommune. i ein kommune eksponert for uhell med reaktordrive fartøy under innsegling til Haakonsvern

Austevoll kommune. i ein kommune eksponert for uhell med reaktordrive fartøy under innsegling til Haakonsvern Austevoll kommune i ein kommune eksponert for uhell med reaktordrive fartøy under innsegling til Haakonsvern Austevoll kommune Basert på: ROS-analyse KystROS-2014 Atomberedskapsplan 2010 oppdatert oktober

Detaljer

NOVEMBERMØTET 2014. Informasjon fra Helse Vest 18. november 2014. Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF

NOVEMBERMØTET 2014. Informasjon fra Helse Vest 18. november 2014. Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF NOVEMBERMØTET 2014 Informasjon fra Helse Vest 18. november 2014 Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF Strålebruk i Helse Bergen Mitt bidrag: Tematilsyn ved Hjerteavdelingen jan. 2014 NYTTEVERDI

Detaljer

NORSK BRUKERVEILEDNING

NORSK BRUKERVEILEDNING NORSK BRUKERVEILEDNING INNHOLD Viktige forholdsregler 2 Merknader 3 Montering 5 Computer 7 Stell og vedlikehold 8 Tøying 9 Service 10 VIKTIGE FORHOLDSREGLER Les nøye gjennom alle instruksjonene i denne

Detaljer

Ioniserende stråling. 10. November 2006

Ioniserende stråling. 10. November 2006 Ioniserende stråling 10. November 2006 Tema: Hva mener vi med ioniserende stråling? Hvordan produseres den? Hvordan kan ioniserende stråling stoppes? Virkning av ioniserende stråling på levende vesener

Detaljer

BESTEMMELSER OM BRUK AV RØNTGENRØR OG HÅNDHOLDT RØNTGENFLUORESENSAPPARAT, VED AM-UiS

BESTEMMELSER OM BRUK AV RØNTGENRØR OG HÅNDHOLDT RØNTGENFLUORESENSAPPARAT, VED AM-UiS BESTEMMELSER OM BRUK AV RØNTGENRØR OG HÅNDHOLDT RØNTGENFLUORESENSAPPARAT, VED AM-UiS PROSEDYRER Godkjent av Statens Strålevern i 1992, oppdatert i 2012 ved anskaffelse av mobilt røntgenrør og 2014 ved

Detaljer

Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I. Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål

Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I. Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål Årsaker til nukleær ulykke 1. Nærhet til radioaktivt materiale som ikke er forskriftsmessig beskyttet

Detaljer

Eksponeringsregister. Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)

Eksponeringsregister. Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) Helse Nord Eksponeringsregister Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 31-4.Register over arbeidstakere utsatt for ioniserende

Detaljer

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for, med kontor i Trondheim Organisert

Detaljer

GNBENKER.NO. Montasje-, bruks- og vedlikeholdsanvisning

GNBENKER.NO. Montasje-, bruks- og vedlikeholdsanvisning GNBENKER.NO Montasje-, bruks- og vedlikeholdsanvisning KJØLEBENKER MODELLER: CDC-Food 8-0-0; CDC-Food 12-0-0; CDC-Food 16-0-0 CDC-Beverages 8-0-0; CDC-Beverages 12-0-0; CDC-Beverages 16-0-0 CDC-Grill 8-0-0;

Detaljer

Tanker rundt diverse tema

Tanker rundt diverse tema Tanker rundt diverse tema Nasjonal møtearena for strålevernansvarlige 02. november 2010 Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF DET ER TRYGG STRÅLEBRUK I HELSE BERGEN HF Kort introduksjon Krav

Detaljer

AEROGUARD MINI LUFTRENSER. Bruksanvisningen DIN PARTNER FOR ET SUNT LIV SIDEN 1901

AEROGUARD MINI LUFTRENSER. Bruksanvisningen DIN PARTNER FOR ET SUNT LIV SIDEN 1901 AEROGUARD MINI LUFTRENSER Bruksanvisningen DIN PARTNER FOR ET SUNT LIV SIDEN 1901 Sikkerhetsinstruksjoner Luftrenseren er, og skal behandles som, et elektrisk apparat. Følg disse sikkerhetsinstruksjonene

Detaljer

Tillatelse til Kystverket; mudring og dumping, Bodø havn og Nyholmsundet, Bodø kommune

Tillatelse til Kystverket; mudring og dumping, Bodø havn og Nyholmsundet, Bodø kommune Tillatelse til Kystverket; mudring og dumping, Bodø havn og Nyholmsundet, Bodø kommune Tillatelsen er gitt i medhold av lov av 13.3.1981 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Tillatelsen

Detaljer

Delenr. Beskrivelse Antall 1 Trykkmåler 1 2 Nylonring 1 3 Løftearm 1

Delenr. Beskrivelse Antall 1 Trykkmåler 1 2 Nylonring 1 3 Løftearm 1 20-TONNS HYDRAULISK PRESSJEKK BRUKSANVISNING Vennligst les denne bruksanvisningen grundig før bruk. DELELISTE Delenr. Beskrivelse Antall 1 Trykkmåler 1 2 Nylonring 1 3 Løftearm 1 4 Låsemutter M6 1 5 Takket

Detaljer

Atomberedskap, Trusselbildet 7. scenario

Atomberedskap, Trusselbildet 7. scenario Atomberedskap, Trusselbildet 7. scenario Monica Dobbertin, seniorrådgiver, seksjon beredskap www.nrpa.no Atomberedskap (Kgl.res. 23.8.2013) Departementer Kriserådet Departemente Kriseutvalget for r atomberedskap

Detaljer

Meaco Vifte Instruksjonsmanual

Meaco Vifte Instruksjonsmanual Meaco Vifte 1056 Instruksjonsmanual Utgave for juli 2018 Vennligst les denne instruksjonsmanualen før du bruker viften. Ta vare på den for fremtidig referanse. Takk for at du valgte Meaco. Vi setter stor

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

Atomulykker. Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap. www.nrpa.no

Atomulykker. Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap. www.nrpa.no Atomulykker Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap www.nrpa.no Vakttelefon 67 16 26 00 Agenda Litt om Strålevernet Atomberedskapen i Norge roller og ansvar Risiko - scenario

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE ØSTERNDALEN 25-1345 ØSTERÅS BESTEMMELSER OM STRÅLEVERN VED INDUSTRIELLE KONTROLLKILDER.

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE ØSTERNDALEN 25-1345 ØSTERÅS BESTEMMELSER OM STRÅLEVERN VED INDUSTRIELLE KONTROLLKILDER. ff -, STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE ØSTERNDALEN 25-1345 ØSTERÅS BESTEMMELSER OM STRÅLEVERN VED INDUSTRIELLE KONTROLLKILDER utferdiget av STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE med hjemmel i Lov av 18.juni

Detaljer

Teknisk informasjon. Sprinklersentral Våt pretrimmet Tverrsnitt. Test og vedlikeholds veiledning. Test

Teknisk informasjon. Sprinklersentral Våt pretrimmet Tverrsnitt. Test og vedlikeholds veiledning. Test INNSTIKK:http://kruge.httpd.kruge2.webon.net/mediabank/store/2098/Teknisk-Sprinklersentral-Vaat.pdf id=7639 sourcepage=1 Sprinklersentral Våt pretrimmet Tverrsnitt Test og vedlikeholds veiledning Test

Detaljer

Kaffe-Espresso-Bar. (cb 174) Generelle sikkerhets instruksjoner

Kaffe-Espresso-Bar. (cb 174) Generelle sikkerhets instruksjoner Kaffe-Espresso-Bar (cb 174) Generelle sikkerhets instruksjoner Les instruksjonene nøye før du tar i bruk maskinen, og spar på denne. Maskinen er laget kun for privat bruk, ikke offentlig, som for eksempel

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet A B D C E F VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboosele i bruk. Det anbefales spesielt å

Detaljer

S IKKERHETSHÅNDBOK IKKERHETSHÅNDBOK. Arbeid i nærheten av høyspenningsanlegg

S IKKERHETSHÅNDBOK IKKERHETSHÅNDBOK. Arbeid i nærheten av høyspenningsanlegg S IKKERHETSHÅNDBOK IKKERHETSHÅNDBOK Arbeid i nærheten av høyspenningsanlegg Innhold: 1. Skal du grave? 2. Skal du felle trær? 3. Skal du bruke heiseredskap? 4. Skal du brøyte? 5. Huskeregler 5.1 - for

Detaljer

vannverk under en krise (NBVK)

vannverk under en krise (NBVK) Nasjonalt nettverk for bistand til vannverk under en krise (NBVK) Hva er Mattilsynets ønsker for og rolle i en ny sentral beredskapsstøtte for vannverkene? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap

Detaljer

Vekt med flere funksjoner. Bruksanvisning

Vekt med flere funksjoner. Bruksanvisning Vekt med flere funksjoner Bruksanvisning A. Funksjoner - Formmonitor måler vekt, kroppsfett og vannprosent - Kroppsfett og vannforholdsinndeling +/- 0,1 % - Rekkevidde kroppsfett: 4-50 % - Rekkevidde vann

Detaljer

BRUKSANVISNING VIFTEOVN VT 2000E

BRUKSANVISNING VIFTEOVN VT 2000E BRUKSANVISNING VIFTEOVN VT 2000E LES BRUKSANVISNINGEN NØYE FØR APPARATET TAS I BRUK. BESKYTT DEG SELV OG ANDRE VED Å GRUNDIG GÅ I GJENNOM SIKKERHETSREGLENE. VED IKKE Å FØLGE DISSE KAN BÅDE PERSONSKADE

Detaljer

Radioaktivitet. Enheter

Radioaktivitet. Enheter Radioaktivitet De fleste atomkjerner er stabile, men vi har noen som er ustabile. Vi sier at de er radioaktive. Det betyr at de før eller senere vil gå over til en mer stabil tilstand ved å sende ut stråling.

Detaljer

Monteringsveiledning / Brukerveiledning. Mkomfy 2G 25R. Komfyrvakt 25A med trådløs sensor TA VARE PÅ VEILEDNINGEN

Monteringsveiledning / Brukerveiledning. Mkomfy 2G 25R. Komfyrvakt 25A med trådløs sensor TA VARE PÅ VEILEDNINGEN Monteringsveiledning / Brukerveiledning Mkomfy 2G 25R Komfyrvakt 25A med trådløs sensor TA VARE PÅ VEILEDNINGEN Brukerinformasjon Microsafe Mkomfy er et sikkerhetsprodukt fra CTM Lyng AS. Produktet forutsetter

Detaljer

Brukerhåndbok. AirQlean High takmontert luftfiltreringssystem

Brukerhåndbok. AirQlean High takmontert luftfiltreringssystem Brukerhåndbok AirQlean High takmontert luftfiltreringssystem .. Copyright 2014 QleanAir Scandinavia 2 DEL 1 Sikkerhetsinformasjon 1.1. Innledning Dette kapitlet inneholder sikkerhetsinformasjon. AirQlean

Detaljer

Nutrition Scale - Kjøkkenvekt

Nutrition Scale - Kjøkkenvekt Nutrition Scale - Kjøkkenvekt IT014042 Bruksanvisning Med denne kjøkkenvekten kan du nøyaktig måle ingrediensene eller porsjonene i all slags mat og drikke og analysere dem i henhold til den vedlagte matkodelisten.

Detaljer

Tillatelse til utfylling i Sørevågen for utviding av kai

Tillatelse til utfylling i Sørevågen for utviding av kai Tillatelse til utfylling i Sørevågen for utviding av kai Fylkesmannen gir Marin Eiendomsutvikling AS tillatelse med hjemmel i forurensningsloven 11, jf. 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger

Detaljer