Sivilforsvarets Bestemmelser radiacmåletjeneste

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sivilforsvarets Bestemmelser radiacmåletjeneste"

Transkript

1 Sivilforsvarets Bestemmelser radiacmåletjeneste for Sivilforsvarets Bestemmelser radiacmåletjeneste og veileder

2 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2014 ISBN: Foto: Sivilforsvaret Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS Trykk: Miljømerket trykksak Erik Tanche Nilssen AS Miljømerket trykksak Erik Tanche Nilssen AS

3 Sivilforsvarets radiacmåletjeneste Bestemmelser og veileder

4

5 Forord Sivilforsvaret kan anmodes om å bistå ved en atomhendelse både fra Kriseutvalget for atomberedskap (KU) eller direkte fra nødetatene. Bistanden kan gjelde de åtte tiltakene som Kriseutvalget for atomberedskap gis anledning til å iverksette i henhold til kgl.res. av 23. august 2013, Atomberedskap sentral og regional organisering, eller annen bistand i tråd med Sivilforsvarets ordinære oppgaver. Sivilforsvarets oppgaver innen måling og prøvetaking, både i normalsituasjoner og ved atomhendelser, er således ett av flere mulige bistandsområder for Sivilforsvaret ved en atomhendelse. Kompleksiteten i denne oppgaven, med særlige krav til etterrettelighet, har gjort at DSB har bestemt at denne delen av tjenesten skal gis egne bestemmelser. Bestemmelser for Sivilforsvarets radiacmåletjeneste (del I) fastsetter krav til måling og prøvetaking i Sivilforsvaret, og er forskriftslignende hva gjelder struktur og formelle formuleringer over hva som skal ivaretas. Veiledning til bestemmelser for Sivilforsvarets radiacmåletjeneste (del II) inneholder prosedyrer og nødvendig faglig bakgrunnsstoff for å kunne oppfylle krav til måling og prøvetaking som er fastsatt i bestemmelsene. Veiledningen er utformet med fokus på praktisk bruk for den som skal utføre radiacmåletjeneste i Sivilforsvaret. Vedlegg (del III) består av fastsatte skjemaer og annet fagstoff. Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Ikrafttredelse 01. januar 2015 Tønsberg 1. desember 2014 Trygve Bruun avdelingsdirektør 3

6 4

7 Innhold Forord...3 DEL I BESTEMMELSER Bestemmelser for Sivilforsvarets radiacmåletjeneste Hjemmelsgrunnlag for radiacmåletjeneste i Sivilforsvaret Formål Virkeområde Definisjoner Ansvarsforhold Vilkår for Sivilforsvarets radiacmåletjeneste Krav til dokumentasjon Unntak Ikrafttredelse Krav til sikkerhet for personellet Tiltaksgrenser og akkumulert toleransedose Automess 6150 AD1 SF Personlig dosimeter og dosekontrollskjema Personlig vernebekledning Målinger Referansemåling Måling etter nedfall Måling ved mistanke om kontaminerte personer Øvrige måleoppdrag Prøvetaking Typer prøver Jordprøver Vannprøver Snøprøver Vegetasjonsprøver Emballering Merking og forsendelse

8 DEL II VEILEDER Sikkerhet for personellet Stråling Alfa-, beta- og gammastråling Eksponering for stråling Personlig dosimeter og dosekontrollskjema Klargjøring av dosimeter Tiltak før lagring av dosimeter Personlig vernebekledning Vernedrakt Eurolite Vernemaske NM 180 og filter NM Veiledning i bruk av Automess 6150 AD1 SF Instrumentet Innstilling av alarmgrenser Alarmgrense på instrumentet Alarmgrense på probe AD-17 og AD Vedlikehold av instrumentet Veiledning i utførelse av målinger Valg og registrering av sted for målinger Nøyaktig måling av doserate Referansemåling Måling etter nedfall Rapportering av måleresultater Måling ved mistanke om kontaminerte personer Prosedyre for rens Veiledning i prøvetaking Generelt om prøvetaking Før innsats Jordprøver Vannprøver Snøprøver Vegetasjonsprøver Emballering, merking og forsendelse Etter innsats

9 DEL III VEDLEGG...37 Vedlegg 1 Atomberedskap i Norge og Sivilforsvarets rolle...38 Vedlegg 2 Den nasjonale måleberedskapen...41 Vedlegg 3 Kontaktinformasjon...42 Vedlegg 4 Sivilforsvarets referansemålepunkter Vedlegg 5 Måleprotokoll Vedlegg 6 Måleprotokoll på personer...45 Vedlegg 7 Dosekontrollskjema personell...46 Vedlegg 8 Prøveskjema jord/vann/snø og vegetasjonsprøver...47 Vedlegg 9 Sentrale strålebegreper Vedlegg 11 Sivilforsvarets måleinstrumenter...51 Vedlegg 12 Utstyrsliste for radiaclaget...52 Vedlegg 13 Måleområde Automess 6150 AD1 SF Probe AD

10

11 Del I BESTEMMELSER 9

12

13 1 Bestemmelser for Sivilforsvarets radiacmåletjeneste 1.1 Hjemmelsgrunnlag for radiacmåletjeneste i Sivilforsvaret Sivilforsvarets ansvar og oppgaver framgår i Lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) kapittel II 4. Kvinner og menn pålegges tjenesteplikt i Sivilforsvaret med hjemmel i 7 og 9. Atomberedskapen i Norge er hjemlet i Lov om strålevern og bruk av stråling 12. mai 2000 nr. 36 (strålevernloven), og sentral og regional organisering beskrives i kgl.res. av 23. august Som følge av sivilforsvarslovens 4, kan Sivilforsvaret bli bedt om å bistå i iverksettelsen av Kriseutvalgets tiltak ved en atomhendelse. Statens strålevern er fagmyndighet ved hendelser som omfatter stråling. 1.2 Formål Bestemmelser for Sivilforsvarets radiacmåletjeneste skal sikre at målinger og prøvetaking utføres i henhold til prosedyrer utarbeidet av Statens strålevern. Bestemmelsene skal bidra til å sikre validitet på måleobjekt og måleresultat. Bestemmelsene skal videre bidra til at radiacmåletjeneste utføres på en sikker og forsvarlig måte for Sivilforsvarets personell. 1.3 Virkeområde Bestemmelsene gjelder ved utførelse av radiacmåletjeneste i Sivilforsvaret, under opplæring, øving og ved innsatser. 1.4 Definisjoner I bestemmelsene forstås med: ¾ Bakgrunnsstråling: Lave doser av radioaktiv stråling fra bergarter og gass (radon) og fra verdensrommet (kosmisk stråling). ¾ Absorbert dose: Mengden av stråling absorbert i kroppen. Enheten for absorbert dose er gray (Gy). Vanligvis er 1 Gy = 1 Sv (sievert), men det er unntak ved nøytron og alfastråling. ¾ Dose: Mengden av absorbert stråling. ¾ Doserate: Absorbert dose per tidsenhet, vanligvis sievert (Sv) per time. Brukes for å tallfeste strålingsfaren i et område. ¾ Dosimeter: Instrument som måler mengde stråling absorbert per tidsenhet. ¾ Gray: Måleenhet for energien strålingen avsetter. Symbol: Gy. ¾ Sievert: Enhet for stråledose. For gamma og betastråling er 1 Sv = 1 Gy. For nøytroner og alfastråling blir 1 Gy = 5 20 Sv, avhengig av en kvalitetsfaktor. Sievert brukes som mål på stråledosen kroppen har mottatt. Symbol: Sv. ¾ Mikro: En milliondel. En μsv er en milliondel Sv. Symbol: μ ¾ Milli: En tusendel. En msv er en tusendels Sv. Symbol: m 11

14 ¾ Alfapartikkel: En partikkel bestående av 2 nøytroner og 2 protoner som kastes ut fra kjernen av et radioaktivt stoff. Symbol: α ¾ Betapartikkel: En liten partikkel (elektron) som kastes ut fra atomkjernen i et radioaktivt stoff. Symbol: β ¾ Gammastråler: Elektromagnetisk stråling (bølger) med høy energi, som kommer fra atomkjernen. Symbol: γ ¾ Hotspot: Område med større stråling enn arealet rundt. 1.5 Ansvarsforhold Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fastsetter bestemmelser og gir føringer for utførelse av radiacmåletjeneste, i samråd med Statens strålevern. DSB har ansvar for at krav gitt i Lov om strålevern og bruk av stråling (strålevernloven), jf. forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften), er ivaretatt i Sivilforsvaret. Sivilforsvarsdistriktet har ansvar for at personellet utfører radiacmåletjeneste i samsvar med DSBs bestemmelser. Måleresultater skal rapporteres til Statens strålevern i henhold til gitte føringer. Det gis ikke anledning til å fravike bestemmelsene lokalt. 1.6 Vilkår for Sivilforsvarets radiacmåletjeneste Vilkår for Sivilforsvarets radiacmåletjeneste er at personellet er opplært og øvet i henhold til Sivilforsvarets krav. Bestemmelsene skal videre brukes sammen med Personellbestemmelser for Sivilforsvaret og Sikkerhetsbestemmelser for Sivilforsvaret. Veiledning til bestemmelser for Sivilforsvarets radiacmåletjeneste gis i Del II. Veiledningen inneholder faglig bakgrunnsstoff for å kunne oppfylle krav til måling og prøvetaking som er fastsatt i bestemmelsene. Del III er vedlegg med fastsatte skjemaer og oversikter, og beskrivelse av atomberedskapen i Norge og Sivilforsvarets rolle. 1.7 Krav til dokumentasjon Sivilforsvarsdistriktet skal dokumentere følgende: ¾ personlig dosekontrollskjema for den enkelte tjenestepliktige ¾ måleresultater ¾ kontroll av hvert enkelt instrument, Automess 6150 AD1 SF, hvert år 1.8 Unntak Statens strålevern som fagmyndighet ved hendelser som omfatter stråling, kan gi yttererligere bestemmelser eller føringer. Kriseutvalget, Statens strålevern og DSB kan gjøre unntak fra disse bestemmelsene. 12

15 1.9 Ikrafttredelse Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Bestemmelsene trer i kraft 01. januar Fra samme tidspunkt oppheves Bestemmelser for Sivilforsvarets radiacmåletjeneste av 21. august 2007, Veileder for Sivilforsvarets atomulykkeberedskap av februar 2002 og Rammeplan for Sivilforsvarets atomulykkeberedskap av februar Illustrasjon: Statens strålevern/inger Sandved Anfinsen 13

16

17 2 Krav til sikkerhet for personellet Sivilforsvarspersonell er ikke definert som yrkeseksponerte for stråling, jf. forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften). Tjenestepliktige skal ikke utsettes for stråling ut over grenseverdiene nedenfor. Grenseverdi Maksimalt Stråleintensitet; måling opphører ved 100 µgy/time Dose; tillatt dosebelastning ut over normal bakgrunnsstråling 1 msv/år Gravide skal ikke utføre radiacmåletjeneste. Dersom sivilforsvarspersonell mottar stråledose ut over tillatte verdier skal personellet umiddelbart tas ut av innsats og lege kontaktes. Distriktet har ansvar for at personellet blir fulgt opp i helsevesenet. 2.1 Tiltaksgrenser og akkumulert toleransedose Sivilforsvarspersonell skal utføre radiacmåletjeneste på en slik måte at eksponering for stråling er så lav som praktisk mulig. Følgende tiltaksgrenser skal følges: Tiltak Varsling av strålevernet Markering av område Vurderes av Statens strålevern Avsperring Måling avsluttes området sperres og forlates omgående Grenser > 0,7 µgy/t > 0,7 µsv/t > 20 µgy/t > 20 µsv/t > 60 µgy/t > 60 µsv/t > 100 µgy/t > 100 µsv/t Akkumulert toleransedose 1 msv dose: 60 døgn (1 428 timer) 1 msv dose: 2 døgn (50 timer) Merknad Gjenstander/hotspots markeres og holdes avsperret 1 msv dose: 16 timer Det skal ikke måles over > 60 µgy/t utenfor sperringen 1 msv dose: 10 timer Innsats i områder med grenseverdi > 100 μgy/t kan bare aksepteres når dette er nødvendig for å redde liv eller avverge katastrofe 15

18 2.2 Automess 6150 AD1 SF For å sikre at man overholder tiltaksgrensene i tabellen i pkt. 2.1 benyttes Automess 6150 AD1 SF. Før Automess tas i bruk skal apparatets doseratealarmgrense stilles på 25 µgy/t. Hvis alarmen går på 25 µgy/t, skal ny doseratealarmgrense innstilles på 100 µgy/t. Før doseratealarmgrensen innstilles på 100 µgy/t må proben kobles fra. 2.3 Personlig dosimeter og dosekontrollskjema Dosimeter skal benyttes ved alle oppdrag/målinger. Dosimeter skal bæres innenfor ytterste plagg. Dosimeter skal være innstilt med alarmgrense for doserate i henhold til tabell i pkt. 2.1: 100 µgy/t for å avslutte arbeidet og trekke seg tilbake Det skal føres dosekontrollskjema for alt personell i radiaclaget. Etter endt innsats og ved rutinemessige referansemålinger skal mottatt dose avleses og registreres i dosekontrollskjema. Dosekontrollskjema leveres stedlig distrikt for kontroll. Doseopplysninger skal oppbevares i den tjenestepliktiges personellmappe. Ut deling av personlig dosimeter og føring av dosekontrollskjema skal ivaretas også under øving, for å trene prosedyrer. 2.4 Personlig vernebekledning Vernedrakt og vernemaske skal benyttes ved fare for kontaminering (radioaktiv forurensning). Ved kontaminering skal nødvendige rensetiltak av personell, utstyr og kjøretøy gjennomføres. 16

19 3 Målinger 3.1 Referansemåling Ved referansemåling skal Automess 6150 AD1 SF med probe AD-18 benyttes. Radiaclag skal utføre referansemålinger rutinemessig på minst tre forhåndsdefinerte referansepunkter tre ganger per år, jevnt fordelt over året, hvorav en i vinterhalvåret og om mulig på snø. Alle målinger skal utføres i henhold til måleprosedyrer beskrevet i del II veileder. Måleresultater skal rapporteres til Statens Strålevern. 3.2 Måling etter nedfall Ved måling etter nedfall, eller mistanke om dette, skal Automess 6150 AD1 SF med probe AD-18 benyttes. Radiaclag skal utføre måling etter nedfall på anmodning fra Kriseutvalget eller Statens strålevern. Måling vil kunne finne sted både på referansepunkt og på nye punkter. Ved varsel skal målinger starte omgående og utføres med 4 timers mellomrom på hvert av de forhåndsdefinerte referansepunktene, med mindre noe annet er bestemt. Med mindre annet angis skal målte verdier rapporteres en gang i døgnet. Hvis måleresultat er over laveste tiltaksgrense (0,7 µgy/t) skal det rapporteres omgående. 3.3 Måling ved mistanke om kontaminerte personer Ved kontroll av forurensning på personell og materiell skal Automess 6150 AD1 SF med probe AD-17 benyttes. Ved måling av mulig kontaminerte personer skal lydsignal på Automess 6150 AD1 SF slås av og alarmgrense settes til 25 s -1. Dersom måleresultat viser > 10 s -1 skal rens utføres i henhold til prosedyre beskrevet i del II vei leder. Dersom måleresultat viser > 10 s -1 etter rens, skal renseprosessen gjentas. Det kan ikke innstilles alarmgrense for 10 s -1 på Automess 6150 AD1 SF, og det er derfor viktig å lese av instrumentet jevnlig. Måleprotokoll for målinger på personer skal fylles ut og arkiveres hos sivilforsvarsdistriktet. 3.4 Øvrige måleoppdrag Øvrige måleoppdrag for Sivilforsvaret kan være kildesøk eller kartlegging av doserate i området. Ved øvrige måleoppdrag skal probe velges avhengig av situasjon. Dersom det er mistanke om alfa-/ beta-partikler skal probe AD-17 benyttes, ellers benyttes probe AD-18. Merk at probe AD-17 ikke gir informasjon om doserate. 17

20 18

21 4 Prøvetaking Prøvetaking gjøres når Kriseutvalget eller Statens strålevern ber om det. Ved prøvetaking skal målinger av areal og vekt være nøyaktig. All prøvetaking skal utføres i henhold til prosedyrer beskrevet i del II veileder. Kriseutvalget eller Statens strålevern kan i gitte tilfeller be om andre typer prøver enn de som listes her. Ved slike prøver følger nærmere instruks om prøvetakingsmetode. Det skal alltid foretas måling der hvor prøve tas. 4.1 Typer prøver Jordprøver Ved jordprøver skal jordprøvetaker benyttes. Prøven skal tas i åpent, flatt område, minimum 10 meter fra trær, hus eller store steiner. Hele jordprøven skal sendes, sammen med registreringsskjema/prøveskjema Vannprøver Ved vannprøver skal plastflasker benyttes. Vannprøver sendes sammen med registreringsskjema/ prøveskjema Snøprøver Ved snøprøver skal plastflasker benyttes. Prøver skal tas i åpent, flatt område, minimum 10 meter fra trær, hus eller store steiner. Snøprøver sendes sammen med registreringsskjema/prøveskjema Vegetasjonsprøver Ved vegetasjonsprøver skal plastposer benyttes. Prøver skal tas i åpent, flatt område, minimum 10 meter fra trær, hus eller store steiner. Vegetasjonsprøver skal sendes sammen med registreringsskjema/prøveskjema. 4.2 Emballering Prøver skal oppbevares separat i egnede, tette beholdere, sammen med prøvetakingsskjema. Prøvebeholderne skal merkes med permanent penn. 4.3 Merking og forsendelse Før forsendelse av prøver til Statens strålevern skal pakker kontrollmåles. ¾ Automess 6150 AD1 SF, probe AD-18 skal benyttes til måling av stråleintensitet. ¾ ADR-merking skal benyttes dersom stråleintensiteten overstiger 5 µgy/t på overflaten til pakken. ¾ Ved usikkerhet om prøven kan sendes i posten, kontaktes strålevernet for vurdering. ¾ Prøven sendes Statens Strålevern, se vedlegg 3. 19

22

23 DEL II VEILEDER 21

24

25 5 Sikkerhet for personellet 5.1 Stråling Alfa-, beta- og gammastråling Stråling kan defineres som en mekanisme for overføring av energi fra en strålekilde til et annet materiale. Ioniserende stråling deles inn i partikkelstråling (alfa- og betastråling) og elektromagnetisk stråling (gammastråling og røntgenstråling). Alfastråling har meget liten penetrasjonsevne og trenger ikke gjennom huden. Det kan oppstå livstruende indre skader hvis en slik strålekilde kommer inn i kroppen gjennom munnen, ved inhalasjon eller gjennom sår i huden. Plutonium-236, polonium-210, radium-226, uran-238 avgir alfastråling. Betastråling har en noe større penetrasjonsevne. Betastråling kan trenge inn til de nedre lag av huden og forårsake stråleskader der. Cesium-137, jod-131, kobolt-60, technetium-99 avgir betastråling. Elektromagnetisk stråling er høyfrekvent og høyenergisk. Denne typen stråling har stor penetrasjonsevne i hele kroppen og kan skade indre organer. Cesium-137, jod-131, kobolt-60, plutonium-236, technetium-99, radium-226, uran-238 avgir gammastråling 1. Både alfa-, beta- og gammastråling kan detekteres med Automess 6150 AD1 SF probe AD-17, mens probe AD-18 kun kan detektere gammastråling Eksponering for stråling Ioniserende stråling representerer helsefare fordi den kan forårsake direkte skader i genstrukturen, men er også del av vårt naturlige miljø. Mennesker utsettes kontinuerlig for lave doser av ioniserende stråling fra bergarter og gass (radon) og fra verdensrommet (kosmisk stråling). I Norge får man gjennomsnittlig stråledose på 2 3 msv/år fra naturlige kilder. Delt på antall timer i året tilsvarer dette en doserate på ca. 0,25 0,35 μsv/t. Dette inkluderer dosen fra radon som stort sett gir et bidrag innendørs. Utendørs vil man typisk ha en doserate på ca. 0,1 μsv/t. Vanlige røntgenundersøkelser medfører også bestråling, en enkelt computer tomografi (CT) undersøkelse kan gi høyere doser enn det man vanligvis mottar i løpet av ett år. CT av brysthulen, en relativt vanlig undersøkelse, gir for eksempel en stråledose på 7 8 msv. For utførelse av radiacmåletjeneste i Sivilforsvaret er tillatt dosebelastning ut over normal bakgrunnsstråling fastsatt til 1 msv/år. Avleste måleverdier på automess μgy/t gir samme dose i μsv/t. Svært lave stråledoser, dose 5 10 µsv (tilsvarer opphold i en time i et strålefelt med doserate 5 10 µsv/t) og lave stråledoser μsv (tilsvarer opphold i en time i et strålefelt med doserate μsv/t), tilsvarer henholdsvis cirka og cirka ganger den naturlige bakgrunnsstrålingen. Slike doser gir ingen akutte symptomer og man kan heller ikke se endringer i cellefunksjon. Risiko for senere utvikling av kreft er svært liten. For radiacmåletjenesten er tiltaksgrensen satt med avsperring av området ved måleresultat 60 μgy/t, og området forlates omgående ved måleresultat 100 μgy/t, noe som sikrer at man ikke mottar større doser. 1 Håndbok i NBC medisin, Nasjonalt kompetansesenter for NBC medisin

26 Middels høye stråledoser, dose 100 µsv 100 msv (tilsvarer opphold i en time i et strålefelt med doserate 100 µsv/t 100 msv/t) gir ingen akutte symptomer, men man kan se forbigående endringer i visse cellers funksjon uten at dette trenger føre til sykdom. Risiko for senere utvikling av kreft er statistisk øket. Høye stråledoser, dose msv (tilsvarer opphold i en time i et strålefelt med doserate msv/t), gir vanligvis ikke akutt sykdom, men er forbundet med øket risiko for at sykdom kan oppstå senere. Svært høye stråledoser, dose over msv (tilsvarer opphold i en time i et strålefelt med doserate over msv/t), kan gi akutte sykdomstegn i løpet av minutter til få timer, oftest kvalme, brekninger, diare og hodepine. Etter noen uker kan akutt stråleskade syndrom oppstå, hvilket innebærer at et eller flere organer svikter og kan gi livstruende sykdom Personlig dosimeter og dosekontrollskjema Radiacmåletjeneste skal utføres på en sikker og forsvarlig måte for Sivilforsvarets personell. Bestemmelser for Sivilforsvarets radiacmåletjeneste fastsetter krav til sikkerhet for personell som skal utføre radiacmåletjeneste. Personellet skal ikke utsettes for stråling utover grenseverdiene som er fastsatt. Akkumulert toleransedose er angitt i bestemmelsene. Personlig dosimeter (SOR/T) er et instrument som måler mengde stråling absorbert per tidsenhet. Det skal alltid deles ut personlig dosimeter før personell settes i innsats. Dosimeter skal bæres innenfor ytterste plagg. Dosimeter skal være innstilt med alarmgrensene 100 µgy/t (høy). Personlig dosimeter måler i cgy/t (1cGy = µgy). Det henvises til brukerveiledning og instruksjonsvideo på Ved avsluttet oppdrag leses mottatt dose av og registreres i dosekontrollskjema. Distriktet skal kvalitetssikre avlesning av dosimeter og registrering av resultater. Dosekontrollskjema oppbevares sammen med den tjenestepliktiges personellmappe Klargjøring av dosimeter ¾ Kontroller at dosimeteret er intakt, at den ikke har skrammer og lignende på utsiden, og at bæresnoren er til stede og intakt. ¾ Løsne batterilokket og skru det ut for hånd. ¾ Kontroller at o-ringen er til stede og intakt. ¾ Ta batteriet ut av emballasjen, eventuelt plastpose med hurtiglukker, og sett det inn i dosemåleren med +/- siden ut. ¾ Sett batterilokket på plass, og skru det inn for hånd. Ettertrekk med egnet verktøy (mynt). ¾ Snu dosimeteret og kontroller at den viser dosemålerfunksjon. Bokstaven d skal synes til venstre i displayet, sist registrerte dose i midten og måleenheten cgy til høyre. ¾ Trykk en gang på funksjonstasten og kontroller måler-id. Displayet skal vise to siffer og fire bokstaver. ¾ Hvis displayet viser feil ID, Pause, er blankt eller en annen feil, ta ut batteriet, vent ett par minutter og sett inn batteriet på nytt. Hvis det ikke hjelper, ta kontakt med distriktet. 2 Håndbok i NBC medisin, Nasjonalt kompetansesenter for NBC medisin

27 ¾ Dosimeteret henges rundt halsen, innenfor ytterste plagg. Dose leses av og registreres iht. bestemmelser og etter nærmere instruks fra distriktet Tiltak før lagring av dosimeter ¾ Løsne batterilokket, skru det ut for hånd, og ta ut batteriet. ¾ Kontroller at o-ringen er til stede og intakt. ¾ Sett batterilokket på plass, og skru det inn for hånd. ¾ Eventuell rengjøring foretas med en fuktig klut. ¾ Eventuelle mangler rapporteres til distriktet. ¾ Legg dosimeteret og batteriet på plass i kassen. 5.3 Personlig vernebekledning Vernedrakt og vernemaske skal benyttes ved fare for kontaminering (radioaktiv forurensning). Det henvises til brukerveiledninger og videoer på Vernedrakt Eurolite Personell i radiaclag benytter Eurolite ABC vernedrakt. Vernedrakten er vanntett og har høy grad av brudd- og rivestyrke. Vernedraktsettet består av 1 vernedrakt, 2 par bomullshansker, 2 par butylhansker og 1 par støvelovertrekk. Drakten er vakuumpakket med hansker/innerhansker og overtrekkstøvler. Draktene har en garantert holdbarhet på 20 år fra leverandør om de lagres i original emballasje, uten direkte påvirkning av sollys og innenfor gjeldene temperaturgrense. Dersom det ikke er vakuum i pakningen, sjekkes emballasjen om den er fysisk skadet, med tanke på at innholdet også kan være skadet. Er drakten skadet skal den destrueres. Når originalinnpakningen er brutt, f.eks. ved øvelsesbruk, skal draktsettet skjermes mot direkte sollys. Vernedrakt skal etter skarp innsats destrueres i forbrenningsanlegg og ikke benyttes på nytt etter dekontaminering, verken til øvelse eller skarp innsats. For på- og avkledningsprosedyrer av vernedrakt henvises det til eget veiledningsmateriell på under fanen logistikk Vernemaske NM 180 og filter NM 179 Personell i radiaclag benytter vernemaske NM 180 og filter NM 179. Vernemaske NM 180 bør tilpasses og tetthetskontrolleres årlig. Vernemaskene krever et minimum av vedlikehold. Masken skal vaskes med mildt såpevann etter bruk og tørkes godt før de pakkes ned i bærevesken. Maskene oppbevares tørt og uten direkte påvirkning av sollys, innenfor gjeldende temperaturgrense. Etter skarp bruk skal vernemasken dekontamineres og gjenbrukes. Nærmere informasjon om dekontaminering og eventuell destruering av vernemaske ligger på under fanen logistikk. Filter NM 179 består av en beholder av sort polyamid med høy mekanisk styrke. Materialet er motstandsdyktig mot olje, dekontamineringsagenser og sennepsgass. Filterdelen inneholder TEDA- impregnert aktivt B-kull. Partikkelfilteret er laget av hydrofobt glassfiberpapir. Filteret er utstyrt med beskyttelseshette på begge sider. Filteret er vakuumpakket i en aluminiumspose, med minimumsholdbarhet på 20 år dersom vakuum er opprettholdt. 25

28 Ved bruk blir filtrene gradvis tettet, og dette kjennetegnes ved at pustemotstanden øker. Kjennetegnene er like uavhengig av fukt, partikler eller kjemikalier. Ved skarp innsats destrueres brukte filter som spesialavfall. Illustrasjon: Statens strålevern/inger Sandved Anfinsen 26

29 6 Veiledning i bruk av Automess 6150 AD1 SF 6.1 Instrumentet Automess 6150 AD1 SF måler doserater i området 0,1 µgy/t 1 Gy/t. Uten prober tilkoblet måler instrumentet gammastråling. Ved tilkobling av probe AD-18 flyttes måleområdet til 0,01 µgy/t 10 mgy/t, altså lavere enn uten probe. Probe AD-18 måler gammastråling. Probe AD-18 brukes ved referansemålinger, og ved andre kildesøk eller andre anledninger hvor man skal måle gammastråling. Probe AD-17 måler tellinger pr. sekund og brukes ved kontroll av forurensning på personell og utstyr, samt for å påvise alfa- og betastråling. Probe AD-17 måler alfa-, beta- og gammastråling, men gir ikke informasjon om doserate. Automess 6150 AD1 SF kan også måle den totale dosen instrumentet eller proben har mottatt i en periode, og instrumentet viser verdier i µgy, mgy, µgy/t og mgy/t, eller tellinger per sekund (s -1 ). Det henvises til brukerveiledning for instrumentet, og instruksjonsvideo på 6.2 Innstilling av alarmgrenser Alarmgrense på instrumentet Automess 6150 AD1 SF kan innstilles med dosealarmgrense og doseratealarmgrense. Dosealarmgrense på instrumentet kan innstilles på 2,0 mgy, 50 mgy og deretter øker grensen i sprang på 50 mgy, opp til 1 Gy (1 000 mgy). Dosealarmgrense står automatisk på 2,0 mgy når instrumentet slås på. Dosealarmgrensen tilbakestilles til 2,0 mgy når instrumentet slås av og på. Dosealarmgrensen opprettholdes om man kopler til/fra probe uten å slå instrumentet av. Doseratealarmgrense på instrumentet kan stilles på 25 µgy/t, 100 µgy/t, 2,0 mgy/t, 50 mgy/t, 250 mgy/t. Doseratealarmgrense står automatisk på 25 µgy/t når instrumentet slås på. Doseratealarmgrensen tilbakestilles til 25 µgy/t når instrumentet slås av og på. Doseratealarmgrensen opprettholdes om man kobler til/fra probe uten å slå av instrumentet. Automess 6150 AD1 SF skal innstilles med doseratealarm på 25 µgy/t. Hvis alarmen går på 25 µgy/t skal ny doseratealarmgrense innstilles på 100 µgy/t. Før doseratealarmgrensen innstilles på 100 µgy/t, må proben kobles fra Alarmgrense på probe AD-17 og AD-18 Ingen av probene har dosealarmgrense, men doseratealarmgrense kan innstilles. Probe AD-17 har verken dosealarmgrense eller doseratealarmgrense, men telleratealarmgrense kan innstilles. Probe AD-17 har alarmgrense 1 s -1, 25 s -1 eller blankt i displayet s -1. Alarmgrense står automatisk på 1 s -1 når instrumentet slås av og på, samt ved bytte av probe. Probe AD-18 har ikke dosealarmgrense, men doseratealarmgrense kan innstilles. Probe AD-18 har doseratealarmgrenser 1 mgy/t, 25 mgy/t eller blankt i displayet Gy/t. Doseratealarmgrense står automatisk på 1 mgy/t når instrumentet slås av og på, samt ved bytte av probe. 27

30 6.3 Vedlikehold av instrumentet Etter bruk av Automess 6150 AD1 SF skal det gjennomføres materiellberedskapskontroll (MBK) på instrumentet. Distriktene er ansvarlig for at instrumentet kontrolleres hvert år. Distriktet skal føre logg ved kontroll av hvert enkelt instrument Automess 6150 AD1 SF. Ved testing av instrumentet tolereres et avvik +/- 20 %. Ved større avvik fra tidligere målinger skal instrumentet sendes til leverandør for kalibrering. Automess 6150 AD1 SF. foto: Sivilforsvaret. 28

31 7 Veiledning i utførelse av målinger 7.1 Valg og registrering av sted for målinger Med mindre annet er angitt fra Kriseutvalget eller Statens strålevern skal målinger utføres i flatt, åpent lende og bør foretas i minst 10 meters avstand fra nærmeste store stein, tre, hus o.l. Flaten kan være gressbevokst eller bestå av jord/grus. Bearbeidete flater, det vil si flater som er utsatt for pløying, harving, snømåking, islegging m.v. er ikke særlig egnet for målinger da slike aktiviteter vil kunne endre/fjerne nedfallets opprinnelige karakter. Flaten skal heller ikke være asfaltert, steinsatt, trebevokst, romme fjellknauser eller store steiner. Den må også være fri for trafikk av kjøretøy/jordbruksmaskiner etc. da slike vil kunne påvirke måleresultatet. Formålet med målinger er blant annet å kartlegge eventuell beitemark og akkumulering gjennom næringskjeden. Målepunktene bør være geografisk spredd i området som radiaclagene har ansvar for, men likevel ikke med større avstand enn at alle punktene nås innenfor en times kjøring, sommer og vinter, og det er mulig å nå alle tre målepunktene på maks 4 timer. Alle målinger utført av radiaclag skal ha fullstendig UTM kartreferanser avlest fra GPS. Radiaclag skal kunne oppgi en fullstendig (tilnærmet) UTM-referanse ved hjelp av kart. 7.2 Nøyaktig måling av doserate Målestedet velges som beskrevet ovenfor. Måling utføres 1 meter over bakken/snødekke med probe 6150 AD-18 holdt/festet i vertikal stilling. Benytt stativ som følger med i utstyrssatsen. Først når proben er på plass slås apparatet på. Deretter velges funksjonen «doserate gjennomsnitt» ved å trykke på funksjonsvelger tre ganger. Displayet viser nå blinkende tall inntil nøyaktig måleverdi er oppnådd. Den viste verdien, sammen med avleste måleenhet, noteres i måleskjemaet, og rapporteres som fastsatt. Ved målinger på referansepunkter benyttes denne målemetoden. For å unngå unødig skjerming mot stråling må personellet trekke seg noe tilbake under målingen. Under normale forhold (referansemålinger) vil det kunne ta opptil en time før nøyaktig måling er gjennomført. I de fleste tilfelle vil tilfredsstillende resultat være oppnådd i løpet av ca. 15 minutter Referansemåling Radiaclagene utfører referansemålinger rutinemessig på minst tre forhåndsdefinerte referansepunkter tre ganger per år, jevnt fordelt over året, hvorav en i vinterhalvåret og om mulig på snø. Hensikten med referansemålinger er å registrere den naturlige bakgrunnstrålingen og variasjoner i denne. Strålekilder i naturen vil kunne være radongasser, bergarter o.l. Strålingen fra disse kildene varierer igjen med solaktiviteten, vær og vindretninger. Snødekke vil skjerme mot stråling fra bakken. Bakgrunnstrålingen vil i slike tilfelle avta med tykkelsen på snødekket. På bakgrunn av nevnte forhold er det viktig å registrere de stedlige årstidsvariasjonene på de ulike referansepunktene. 29

32 Fordelen med forhåndsdefinerte målepunkter er at en ved et nedfall slipper usikkerheten med hvor prøvene skal tas, samtidig som det gir mulighet for å sjekke prøvene opp mot kunnskap om bakgrunnsstrålingen på stedet Måling etter nedfall Måling etter nedfall kan gjøres på anmodning fra Kriseutvalget eller Statens strålevern. Slike målinger vil kunne finne sted både på referansepunkt og på nye punkter. Måling gjennomføres som beskrevet innledningsvis om nøyaktig måling av doserate. Målehyppighet og rapportering fremgår i bestemmelsene. 7.3 Rapportering av måleresultater Radiaclagene rapporterer måleresultater til distriktet. Radiaclagene og distriktet skal vurdere validitet på måleobjekt og måleresultat iht. bestemmelsene. Distriktet rapporterer måleresultater til Statens strålevern i henhold til gitte føringer. Statens strålevern kvalitetssikrer måleresultatene. 7.4 Måling ved mistanke om kontaminerte personer Måling ved mistanke om kontaminerte personer foretas før avkledning, for å hindre ukontrollert spredning av radioaktive partikler. Måling skal gjøres med probe AD-17. Måling gjennomføres slik: ¾ Lydsignal slås av og alarmgrense settes til 25 s -1. ¾ Personen skal stå på en ren flate, et stykke papir/plast. Armene skal være rette og skrådde utover, føttene litt fra hverandre, hender og fingre rettet ut. ¾ Start med hode og nakke, så overkropp, med sakte S-svingende søk, ca. 10 cm mellom hvert «sweep» (sveip). Proben holdes 3 cm unna kroppen og det er viktig at den aldri berører klær, hud eller hår på personen som måles. Proben skal beveges svært sakte (5 cm per sekund) for at eventuell forurensning skal bli registrert. ¾ Kontroller hodet, hår og ansiktsåpninger nøye. ¾ Kontroller armer, hender og fingre på begge sider. ¾ Personen snur seg og andre siden kontrolleres tilsvarende. ¾ Avslutt med bena, fot og fotsåler. ¾ Dersom måleresultat viser > 10 s -1 skal rens foretas, jf Bilde: Sivilforsvaret 30

33 7.5 Prosedyre for rens Forurensede personer skal avkles. Klær/sko legges i plastposer og identitetsmerkes. Start med å rense og dekke til sår. Spyl, skrubb forsiktig og tørk av med rent vann eller sårrensemiddel. Synlige fremmedlegemer som sitter fast i såret skal ikke fjernes. Bandasjer og dekk til med plast og tape før videre rensing/dusj. Grundig og gjentatt vask med såpe og lunkent vann. Unngå å sprekke opp/såre huden. Ikke bruk White spirit og lignende som løser hudfettet. Etter rensing skal det foretas ny måling i henhold til pkt

34

35 8 Veiledning i prøvetaking 8.1 Generelt om prøvetaking Det forutsettes at tjenestepliktige som foretar radiologisk prøvetaking har fått nødvendig opp læring i prosedyrer for både prøvetaking, kontaminasjonskontroll og rens, og har den nødvendige materiell satsen som skal til. Feltaktivitet skal aldri utføres uten passende sikkerhetsutstyr. Personell i radiaclaget må ikke spise, drikke, røyke eller snuse i kontaminerte områder. All prøvetaking skal utføres med så lav eksponering som praktisk mulig. Nøyaktighet i målinger av areal og vekt er nødvendig for sikkert måleresultat. Prøvestedet bør velges på en slik måte at det gjør det enkelt å måle på nytt på det samme stedet på et senere tidspunkt. Identifiser posisjonen ved hjelp av GPS eller landemerker, og bruk merkespray, pinner eller andre markører. Både bakgrunnspunkter, hot spots og punkter mer representative for lokale tellerater bør brukes. Oppvinds- og ikke-kontaminerte steder bør velges for ev. nye bakgrunnsprøver. Velg et område, med relativt lite vegetasjon, som har vært urørt etter det radioaktive utslippet, et godt stykke fra bygninger (for eksempel i avstand omkring to ganger høyden av bygninger i nær heten) for å minimere effekten av lokale vindstrømmer på avsetningen, minimum 10 meter avstand. Jordbruksområder: Velg om mulig åpne, flate, gresskledde områder som har vært urørt etter ut slippet. Området bør være uten for mye stein eller vegetasjon, og det bør være lite eller ikke noe avrenning under kraftig regnvær som kan gi mye erosjon. Slike områder finnes ofte på plan upløyd mark. Befolkete områder: Det bør velges gresskledde områder som ikke har vært rørt etter utslippet. Disse områdene bør være et stykke fra vanlige gangstier og veier, og være i åpne, flate gressbevokste områder som klippes med jevne mellomrom (plener, parker eller lignende). Om mulig, ikke velg områder som har vært kraftig gjødslet ettersom gjødsel tilfører naturlig forekommende radioaktive materialer til jord. Før innsamling av prøver i et område som mistenkes å være kontaminert, gjør en undersøkelse med Automess 6150 AD1 SF for å unngå hot spots og bedømme nivået av ekstern eksponering. Det gjennomføres en ordinær doserategjennomsnittsmåling på/ved alle prøvepunkt jf. pkt Ved hvert målepunkt, noter miljøforholdene ved måletidspunktet. Dette inkluderer værforholdene og doserate ved målepunktet. Alle prøvene pakkes i egnede beholdere, som merkes med bruk av permanent tusj eller penn med prøvenr., GPS.pos., dato, klokkeslett, doserate og prøvetakerens navn. 33

36 8.2 Før innsats Bakkekontaminering kan variere kraftig fra sted til sted (hot spots), lokalt dosegjennomsnitt er nyttig for å velge et representativt prøvested. Prøver bør tas etter at utslippet er over og etter at partikkel skyen har passert. Eksponering for ekstern stråling er mulig. Den største helsefaren kommer fra inhalasjon av radioaktive partikler, forårsaket av oppvirvling av materiale. Radiaclagene må være oppmerksomme på dose- og doseratekriterier for tilbaketrekking fra om rådet. Det vises til Bestemmelsenes pkt Forberedelse/klargjøring: ¾ Motta informasjon og oppdrag fra distrikt. ¾ Hent nødvendig utstyr. ¾ Kontroller at instrumentene fungerer. ¾ Kontroller radioutstyret. ¾ Kontroller GPS. ¾ Ta i bruk personlig dosimeter, les av denne og før dosekontrollskjema. ¾ Materiell skal være rent og klart til bruk, ev. dekontaminering mellom hvert prøvested for å unngå krysskontaminering. ¾ Prøvetakingsutstyr må være renset på forhånd og beskyttet mot kontaminering. ¾ Kontroller alarmnivået på doseratemålere (Automess). ¾ Bruk nødvendig verneutstyr. ¾ Engangshansker brukes og byttes mellom prøvetakingspunkter, evv. skal butylhansker dekontamineres. ¾ Tiltak for dekontaminering av personell og materiell planlegges. 8.3 Jordprøver Etter å ha valgt prøvestedet, ta på hansker og fjern all vegetasjon i en høyde av 2 cm over jorden, og spar til vegetasjonsanalyse hvis dette skal gjøres. Jordprøvetakeren tråkkes/slås 5 cm ned i bakken. Unngå å vri eller påvirke gressdekket eller overflatejorden mer enn nødvendig. Når jordprøvetakeren har nådd riktig dybde, grav med spade rundt, stikk spaden under røret og ta opp prøven. Fjern jordmasser som stikker utenfor røret med spaden. Dytt jordpluggen forsiktig ut. Legg jordpluggen i en prøvepose. Bruk eventuelt en kniv for å få jordpluggen løs fra prøvetakeren. Lukk posene. Merk som beskrevet i pkt Rens prøvetakingsredskapene med rent vann før neste prøvetakingspunkt, for om mulig unngå forurensning av neste prøve. Ekstremt våte områder Om mulig bør områder der jorden er ekstremt våt unngås. Det kan være mulig å ta prøver i et representativt område med bedre avrenning. Dersom dette er umulig, kan det være vanskelig å følge prosedyrene under. Et modifisert prøvetakingsområde kan være brukbart i dette tilfellet. 34

37 Frossen jord Lett frossen jord kan man ta prøver av ved å bruke prøvetakeren og slå den ned i jorden til en riktig dybde, og hardfrossen jord er ikke egnet da aktiviteten ikke har trengt ned i jorden. Leire Våt leire bør unngås dersom det er mulig. Siden leire har en tendens til å bli klissete, kreves det mye håndtering for å få til en representativ prøve. 8.4 Vannprøver Vannprøver tas fra overflaten i dammer, bekker, vannreservoarer eller pytter. Bruk flaskene for vannprøver, fyll prøveflaskene med vann fra overflaten. 1 liter per prøve er nok. Ved behov kan andre typer flasker benyttes, eksempelvis vannflasker fra en dagligvarebutikk. Merkes som beskrevet i pkt Snøprøver Bruk krittsnor og tommestokk og merk av et kvadrat på 1 x 1 m. Grav bort snøen på yttersiden av kvadratet. Del opp kvadratet i 9 nye kvadrater. Sag ut et kvadrat om gangen for å unngå at det blir unøyaktig. Mål opp dybde med tommestokk og krittsnor for hvert kvadrat. Unøyaktighet ved uttak av snø vil gjøre prøven verdiløs. Merk av 5 cm dybde med krittsnor og tommestokk rundt kvadratet. Sag ut snøen med snøsagen, og samle snøen i plastsekker med spaden. Snøen smeltes og prøvemengden måles (liter) og veies (kilo). Før prøven tas omrøres vannet for å få en jevn fordeling, og deretter tas det ut 2 liter som fylles på tette plastflasker. Merkes som beskrevet i pkt Vegetasjonsprøver Det er flere grunner til å ta prøver av vegetasjon; for å fastslå bakkekontamineringsnivå, estimere direkte fordøyelseseksponering fra inntak av kontaminerte matvarer og indirekte via dyr som har spist kontaminert fôr. Merk av et kvadrat på 1 x 1 m. Klipp deretter av all vegetasjon. Stubbhøyde (den vegetasjon som står igjen på bakken etter klippingen) bør være ca. 2 cm, og stubbhøyden angis på prøvetakingsskjemaet. Bruk posene for vegetasjonsprøver, stor eller liten. Posene merkes som beskrevet i pkt Avsetting på bakken Prøver kan brukes til å fastslå omfanget av en passert partikkel sky. Dette gjøres ved å ta prøver av bredbladete planter, busker (løv) og gress. Samle hovedsakelig inn de øverste delene av plantene, ikke grener eller lange stilker. Merkes som beskrevet i pkt Eksponering av husdyr Ta prøver for å vurdere indirekte påvirkning av mennesker via kontaminert mat. Dyrefôr kan bestå av beitegras, høy, silofôr eller kommersielt kraftfôr. En generell regel er å ta prøver av alle typer fôr som er eller har vært utildekket. Merkes som beskrevet i pkt

38 Eksponering av mennesker Prøver bestemmer direkte eksponering av mennesker via frukt eller grønnsaker fra kommersielle eller private hager. Tomater, bønner, erter, salat, spinat, kål, bær og andre overflateavlinger bør testes. Det som spises rått eller ikke har beskyttende skall, bør prioriteres. Merkes som beskrevet i pkt Lav/sopp Sopp og lav kan akkumulere radionuklider. Kutt rett over jorden med gressaksen. Samle opp opptil 0,5 kg. Merkes som beskrevet i pkt Bladverk Store, dekkende blader kan indikere mengden avsetning per arealenhet. Samle opp omkring 1 kg etter prosedyren over. Merkes som beskrevet i pkt Emballering, merking og forsendelse Hver innsamlet prøve skal registreres i prøvetakingsskjemaet. Plasser det originale skjemaet i en forseglet plastpose og transporter dette sammen med prøvene. Om ikke annet avtales skal prøvene sendes til Statens strålevern på Østerås, jf. vedlegg 3. ADR-merking skal benyttes dersom stråleintensiteten overstiger 5 µgy/t på overflaten til pakken. Eksempel på melding vil være «UN2910». Dette er kode for radioaktivt materiale i begrenset mengde. 8.8 Etter innsats Ved avslutning av oppdrag avleses dosimeter og dosekontrollskjema føres. Undersøk prøvetakingsutstyret og skift det ut eller rens det om nødvendig. Bruk probe AD-18 til å avgjøre om utstyret fortsatt er kontaminert. Personellet i radiaclaget og utstyret kontrolleres (kontaminasjonskontroll), ved behov dekontamineres personell, utstyr og kjøretøy. Ved dekontaminering varsles Sivilforsvarsdistriktet. Bilde: Sivilforsvaret 36

39 DEL III VEDLEGG 37

40 Vedlegg 1 Atomberedskap i Norge og Sivilforsvarets rolle Beredskapsorganisasjon Atomberedskapens organisasjon og oppgaver er fastsatt ved kgl.res. av 23. august For å forebygge og begrense konsekvensene av en atomulykke, er det etablert en egen beredskapsorganisasjon. Organisasjonen ledes av Kriseutvalget for atomberedskap (KU). Statens strålevern er fagmyndighet ved hendelser som omfatter radioaktiv stråling. Beredskapsorganisasjonen fremgår nedenfor 3. Kriseutvalget kan knytte til seg rådgivere etter behov. Ved atomhendelser som kan ramme Norge eller berøre norske interesser skal Kriseutvalget sørge for koordinert innsats og informasjon. Kriseutvalget treffer beslutninger, gir ordre om, og iverksetter tiltak i akuttfasen av en atomhendelse. I tillegg skal Kriseutvalget fungere som rådgiver for myndighetene i senfasen av en atomhendelse. Under en atomhendelse støtter utvalget seg på en rekke faglige rådgivere og en egen informasjonsenhet. Utvalget har også oppgaver i den løpende planleggingen av atomberedskapen. Statens strålevern er faglig myndighet og kontaktpunkt for varsling av atomhendelser. Strålevernet har ansvaret for viderevarsling av atomberedskapsorganisasjonen, og har en døgnbemannet vakttelefon. Frem til Kriseutvalget er samlet har Statens strålevern, gjennom kgl.res. av 23. august 2013, fått delegert samme myndigheter som KU ved en atomhendelse. 3 Beredskapsorganisasjon, 38

41 Fylkesmannen er Kriseutvalgets regionale ledd. Fylkesmannen koordinerer den regionale atomberedskapen. Fylkesmannen tilrettelegger, veileder og fører tilsyn med at regionale og lokale etater gjennomfører nødvendig planlegging, herunder ligger det et ansvar for å koordinere innsatsen regionalt og lokalt. Fylkesmannen har et eget atomberedskapsutvalg (ABU) hvor koordineringen utøves. Kriseutvalgets fullmakter Kriseutvalgets fullmakter er hjemlet og beskrevet i kgl.res. av 23. august 2013: Atomberedskap sentral og regional organisering. Kriseutvalget har fått delegert myndighet til å iverksette følgende konsekvensreduserende tiltak i en akuttfase etter en atomhendelse: ¾ Pålegge sikring av forurensede områder. ¾ Pålegge akutt evakuering. ¾ Pålegge tiltak/restriksjoner i produksjon av næringsmidler. ¾ Pålegge/gi råd om rensing av forurensede personer. ¾ Gi råd om opphold innendørs. ¾ Gi råd om bruk av jodtabletter. ¾ Gi kostholdsråd. ¾ Andre konsekvensreduserende tiltak inkludert tiltak for å hindre eller redusere forurensning av miljøet. Aktuelle måleoppdrag for Sivilforsvaret Den norske atomberedskapen er dimensjonert etter seks generelle scenarioer 4. For hvert av disse vil det være forskjellige mulige måleoppdrag for Sivilforsvaret. Mulige måleoppdrag er beskrevet punktvis under hvert scenario. Scenario 1, Stort utslipp fra anlegg i utlandet med nedfall i Norge Dette er en hendelse av samme type som Tsjernobylulykken i Nedfallet kan ramme store deler av landet. ¾ Målinger på referansemålepunkter for å kartlegge nedfall. ¾ Måling av personer og gods. ¾Prøvetaking. Scenario 2, Utslipp fra anlegg i Norge Ulykke ved et atomanlegg eller med en stor kilde i Norge. Siden dette er mindre anlegg enn kjernekraftverk, vil nedfallet bli målbart over et mindre område. Det vil kunne være områder med svært høy forurensning. ¾ Målinger på referansemålepunkter for å kartlegge nedfall. ¾ Målinger nær ulykkesstedet for avgrensning og sperring av forurenset område. ¾Prøvetaking. ¾ Måling av mulig kontaminerte personer. 4 Strålevernrapport 2012:5 39

42 Scenario 3, Ulykke i Norge utenom anlegg Dette kan være en ulykke under transport av radioaktive kilder eller ved bruk av kilder i felt. Det kan også være en ulykke med et atomdrevet fartøy som ender opp langs kysten et sted. ¾ Målinger på referansemålepunkter for å kartlegge nedfall. ¾ Målinger nær ulykkesstedet for avgrensning og sperring av forurenset område. ¾Prøvetaking. ¾ Måling av mulig kontaminerte personer. Scenario 4, Hendelse som utvikler seg over tid Radioaktivt materiale har ved noen anledninger kommet på avveie og blitt spredt bevisst eller ubevisst før det har blitt oppdaget. I en slik situasjon kan områder og personer bli forurenset. ¾ Måling for å avgrense og sperre av forurenset område. ¾ Måling på mulig kontaminerte personer. ¾Prøvetaking. Scenario 5, Utslipp til marint miljø Et utslipp av radioaktivt materiale til marint miljø vil vanskelig kunne føre til så store mengder radioaktivitet i havvann eller sjømat at det blir et helseproblem. Imidlertid vil et slikt utslipp, eller bare rykter om et utslipp, kunne ha store økonomiske konsekvenser for norsk sjømatnæring. ¾Prøvetaking. Scenario 6, Stor ulykke i utlandet uten direkte konsekvenser i Norge Fukushimaulykken i Japan i 2011 viste klart at en atomulykke i utlandet kan ha store konsekvenser for norske interesser, selv om den ikke fører til nevneverdige mengder med radioaktivt nedfall i Norge. ¾ Måling av personer som returnerer til Norge fra mulig rammede områder. ¾ Måling av gods som transporteres til Norge fra rammede områder. Radiaclag Sivilforsvarets radiacmåletjeneste er organisert i egne avdelinger, betegnet radiaclag. Det er totalt om lag 120 radiaclag i Sivilforsvaret, og avdelingene er lokalt utplassert. Hvert radiaclag har 1 lagfører og 2 mannskap. Radiaclagene øves årlig. Utrustning i radiaclag Til å utføre målinger har radiaclagene Automess 6150 AD1 SF. Radiaclagene er oppsatt med utstyr til prøvetaking (jordprøver, vannprøver, snøprøver og vegetasjonsprøver). Personell i radiaclag er oppsatt med beskyttelsesutstyr; personlig dosemåler (SOR/T) og personlig vernebekledning (vernedrakt Eurolite og vernemaske NM180). Alle radiaclag er utstyrt med GPS og radiosamband. Organisasjons- og utrustningsplan (OU) for avdeling som utfører radiacmåletjeneste ligger elektronisk på under fanen logistikk. 40

43 Vedlegg 2 Den nasjonale måleberedskapen ¾ Radnett er et nettverk av ca. 30 målestasjoner som kontinuerlig måler radioaktivitet i luft. Hvis en stasjon måler for høye verdier vil personell ved Statens strålevern bli varslet. De fleste stasjoner befinner seg på fastlands-norge og en på Svalbard, og driftes av Statens strålevern. ¾ Luftfilterstasjoner. Strålevernet har 5 luftfilterstasjoner, hvorav 2 i Finnmark, 1 i Troms, Rogaland og Akershus, som kontinuerlig pumper store mengder luft igjennom et filter. Filteret fanger opp radioaktive stoffer, og analyseres i et laboratorium i ettertid. ¾ Mattilsynet gjennomfører årlige radioaktivitetsmålinger på levende dyr av småfe og tamrein. I tillegg blir det utført kontrollmålinger på kjøtt i forbindelse med slaktesesongen. Måleinstrumentene vil bli utplassert regionalt. ¾ Mobile målesystemer. Strålevernet har mobilt måleutstyr som kan plasseres i bærere som fly, helikopter eller bil for å foreta kartlegging over store områder. Måleutstyret er ment for å brukes til å bestemme omfanget og størrelsen av et radioaktivt nedfall etter en ulykke. I tillegg har Forsvaret mobilt måleutstyr som kan benyttes i fly og helikopter. ¾ Sivilforsvarets radiacmåletjeneste består av omlag 120 radiaclag utstyrt med Automess 6150 AD1 SF. Instrumentene er fordelt over hele landet. Siden 1991 har Sivilforsvarets utført målinger på faste målepunkter, såkalte referansepunkter. Det totale antall målepunkter er ca Strålevernet/KU vil kunne initiere opprettelse av ytterligere målepunkter, eventuelt foreslå omfordeling av eksisterende. ¾ Forsvaret har ca. 500 Automess. Forsvaret vil også kunne utføre hurtige transporter av prøvemateriale over lengre avstander. ¾ Statens strålevern har tre laboratorier for radioaktivitetsmålinger, ett i Tromsø, ett på Svanhovd i Finnmark og ett ved hovedkontoret i Bærum. I tillegg har Strålevernet et mobilt laboratorium plassert i en 20-fots container for enkel transport. 41

Radiacmåletjenesten. www.nrpa.no. Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt

Radiacmåletjenesten. www.nrpa.no. Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt Radiacmåletjenesten Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt Bredo Møller, Statens strålevern - Svanhovd Harstad, 17.10.2012 Aktuelle oppdrag for Radiactjenesten 1. Gjennomføre målinger på

Detaljer

Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse?

Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse? Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse? Stråling og mennesker Mennesker kan bli utsatt for stråling på ulike måter. De radioaktive stoffene kan spres via luft og de tas opp i

Detaljer

Verksted 8.-9.mai 2012. Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Hjelmeland 26.1.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet

Verksted 8.-9.mai 2012. Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Hjelmeland 26.1.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet Verksted 8.-9.mai 2012 Mattilsynets rolle i atomberedskapen CERAD seminar i Hjelmeland 26.1.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet 1.2. 2015 Regionalt nivå i det nye Mattilsynet. 1. Nord

Detaljer

Plangrunnlag for kommunal atomberedskap. Revidert oktober 2008 Utarbeidet i samarbeid mellom Fylkesmennene og Statens Strålevern

Plangrunnlag for kommunal atomberedskap. Revidert oktober 2008 Utarbeidet i samarbeid mellom Fylkesmennene og Statens Strålevern Illustrasjon: Statens strålevern/inger Sandved Anfinsen www.koboltdesign.no Plangrunnlag for kommunal atomberedskap Revidert oktober 2008 Utarbeidet i samarbeid mellom Fylkesmennene og Statens Strålevern

Detaljer

Verksted 8.-9.mai 2012. Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Stavanger 10.3.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet

Verksted 8.-9.mai 2012. Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Stavanger 10.3.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet Verksted 8.-9.mai 2012 Mattilsynets rolle i atomberedskapen CERAD seminar i Stavanger 10.3.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet Forventninger til Mattilsynet knyttet til radioaktivitet

Detaljer

Atomberedskap: Hva kan skje og hvor, sannsynlighet og konsekvenser for Norge Roller og ansvar

Atomberedskap: Hva kan skje og hvor, sannsynlighet og konsekvenser for Norge Roller og ansvar Atomberedskap: Hva kan skje og hvor, sannsynlighet og konsekvenser for Norge Roller og ansvar Voss 20.10.2014 www.nrpa.no Temaer Litt om Strålevernet Hva kan skje og hvor Trusler og scenariobasert beredskap

Detaljer

Atomtrusselen i Nord-Norge

Atomtrusselen i Nord-Norge StrålevernHefte 1 Atomtrusselen i Nord-Norge Er vi forberedt på atomulykker? Gjennom den nye åpenheten mellom øst og vest har vi fått vite mer om sikkerhetsforholdene ved atomanleggene i den tidligere

Detaljer

PLANGRUNNLAG FOR DEN KOMMUNALE ATOMBEREDSKAPEN

PLANGRUNNLAG FOR DEN KOMMUNALE ATOMBEREDSKAPEN 1 PLANGRUNNLAG FOR DEN KOMMUNALE ATOMBEREDSKAPEN Revidert 1. november 2004 Utarbeidet i samarbeid mellom fylkesmennene og Statens strålevern 2 Innholdsfortegnelse: PLANGRUNNLAG FOR KOMMUNAL ATOMULYKKESBEREDSKAP...

Detaljer

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager Foto: fotolia Radonkonsentrasjonen i en bygning varierer over tid, og en radonmåling må fange opp denne naturlige variasjonen. Grenseverdiene for radon viser til årsmiddelverdien, altså gjennomsnittlig

Detaljer

5:2 Tre strålingstyper

5:2 Tre strålingstyper 58 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon

Detaljer

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern Radon i vann Trine Kolstad Statens strålevern Lillestrøm, september 2011 Innhold Hva er radon? Kilder Radon og helserisiko Radonmåling i vann Forekomster av radon i norsk vannforsyning Tiltak Oppsummering

Detaljer

Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater,

Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater, 11 STRÅLEVERN 109 110 11.1 Strålekilder Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater, elektronmikroskoper Sterke ikke-ioniserende strålekilder;

Detaljer

Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer

Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer Inger Margrethe Hætta Eikelmann Atomberedskapskonferanse Fredrikstad 6. november 2014 Seksjon nordområdene: Svanhovd miljøsenter (Sør-Varanger) og

Detaljer

Formålet med denne prosedyren er å beskrive håndtering og fjerning av lavradioaktiv scale fra prosessutstyr som kommer fra virksomheten i Nordsjøen.

Formålet med denne prosedyren er å beskrive håndtering og fjerning av lavradioaktiv scale fra prosessutstyr som kommer fra virksomheten i Nordsjøen. Side 1 av 6 1. HENSIKT Formålet med denne prosedyren er å beskrive håndtering og fjerning av lavradioaktiv scale fra prosessutstyr som kommer fra virksomheten i Nordsjøen. De enkelte delene skal dekontamineres

Detaljer

Mattilsynet sin rolle og forventninger til kommunene Ingeborg Slettebø Wathne Seniorrådgiver. Stab Regiondirektør, Region sør og vest.

Mattilsynet sin rolle og forventninger til kommunene Ingeborg Slettebø Wathne Seniorrådgiver. Stab Regiondirektør, Region sør og vest. Mattilsynet sin rolle og forventninger til kommunene Ingeborg Slettebø Wathne Seniorrådgiver Stab Regiondirektør, Region sør og vest. Mattilsynet 2015 - ny organisering 01.02.15 Regionalt nivå i det nye

Detaljer

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013 Roa barnehage 2740 Roa Att.: Rachel B. Haarberg Kopi: Arne Trøhaugen Elfhild Hansen Kirkenær 06.02.13. Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013 1.0 Bakgrunn: Lunner kommune

Detaljer

Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød

Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød «Fra Tsjernobyl og Fukushima til morgendagens atomberedskap»

Detaljer

Vilkår for stråle^n E ved brønnlogging

Vilkår for stråle^n E ved brønnlogging NO9800035 Vilkår for stråle^n E ved brønnlogging Autorisasjonskrav, anbefalinger og operasjonsprosedyre Strålevern HEFTE I3b ISSN (1804-4929 November 1997 Statens strålevern Referanse: Statens strålevern.

Detaljer

Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall

Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall Farlig avfallskonferansen 2014 Solveig Dysvik, Seksjonsleder miljø og atomsikkerhet Haugesund, 18.09.2014 Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat

Detaljer

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper Astrid Liland Figurer og illustrasjoner: Alexander Mauring CERAD workshop 26/8 2013 Det elektromagnetiske spekteret Atomets oppbygging Atomet består

Detaljer

Ioniserende stråling. 10. November 2006

Ioniserende stråling. 10. November 2006 Ioniserende stråling 10. November 2006 Tema: Hva mener vi med ioniserende stråling? Hvordan produseres den? Hvordan kan ioniserende stråling stoppes? Virkning av ioniserende stråling på levende vesener

Detaljer

Varslingssystem og overvåking / måleberedskap- og kapasitet

Varslingssystem og overvåking / måleberedskap- og kapasitet Varslingssystem og overvåking / måleberedskap- og kapasitet Inger Margrethe H. Eikelmann, seniorrådgiver Steinkjer, 11.4.211 Beredskapsenheten Svanhovd Etablert i 1993 som et resultat av økt fokus på atomberedskap

Detaljer

Atomulykker. Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap. www.nrpa.no

Atomulykker. Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap. www.nrpa.no Atomulykker Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap www.nrpa.no Vakttelefon 67 16 26 00 Agenda Litt om Strålevernet Atomberedskapen i Norge roller og ansvar Risiko - scenario

Detaljer

Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I. Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål

Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I. Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål Årsaker til nukleær ulykke 1. Nærhet til radioaktivt materiale som ikke er forskriftsmessig beskyttet

Detaljer

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for, med kontor i Trondheim Organisert

Detaljer

Tanker rundt diverse tema

Tanker rundt diverse tema Tanker rundt diverse tema Nasjonal møtearena for strålevernansvarlige 02. november 2010 Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF DET ER TRYGG STRÅLEBRUK I HELSE BERGEN HF Kort introduksjon Krav

Detaljer

Gamma (radioaktiv) basert tetthetsmåling Av Rolf Skatvedt, Intertek West Lab AS

Gamma (radioaktiv) basert tetthetsmåling Av Rolf Skatvedt, Intertek West Lab AS Fra Styret: Styret hadde sitt første møte i denne perioden den 4. juni i Bergen. Lise Sletta Pettersen og Rolf Skatvedt ønskes velkommen som nye styremedlemmer. Styret vil også takke alle bidragsytere

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE ØSTERNDALEN 25-1345 ØSTERÅS BESTEMMELSER OM STRÅLEVERN VED INDUSTRIELLE KONTROLLKILDER.

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE ØSTERNDALEN 25-1345 ØSTERÅS BESTEMMELSER OM STRÅLEVERN VED INDUSTRIELLE KONTROLLKILDER. ff -, STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE ØSTERNDALEN 25-1345 ØSTERÅS BESTEMMELSER OM STRÅLEVERN VED INDUSTRIELLE KONTROLLKILDER utferdiget av STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE med hjemmel i Lov av 18.juni

Detaljer

HÅNDBOK. Bruksanvisning terrassevarmer TV 2100. TV 2100 frittstående modell

HÅNDBOK. Bruksanvisning terrassevarmer TV 2100. TV 2100 frittstående modell HÅNDBOK Bruksanvisning terrassevarmer TV 2100 TV 2100 frittstående modell Kjære kunde Gratulerer med din nye Beha terrassevarmer. Du har kjøpt et moderne produkt av høy kvalitet. I tillegg er det enkelt

Detaljer

GNBENKER.NO. Montasje-, bruks- og vedlikeholdsanvisning

GNBENKER.NO. Montasje-, bruks- og vedlikeholdsanvisning GNBENKER.NO Montasje-, bruks- og vedlikeholdsanvisning KJØLEBENKER MODELLER: CDC-Food 8-0-0; CDC-Food 12-0-0; CDC-Food 16-0-0 CDC-Beverages 8-0-0; CDC-Beverages 12-0-0; CDC-Beverages 16-0-0 CDC-Grill 8-0-0;

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

Espresso- (cb 176) Generelle sikkerhets instruksjoner. Sikkerhets instruksjoner for Espresso maskinen

Espresso- (cb 176) Generelle sikkerhets instruksjoner. Sikkerhets instruksjoner for Espresso maskinen Espresso- (cb 176) Generelle sikkerhets instruksjoner Vennligst les denne bruksanvisningen nøye før du bruker Maskinen er laget kun for privat bruk, ikke offentlig, som for eksempel i en butikk. Bruk den

Detaljer

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:

Detaljer

S IKKERHETSHÅNDBOK IKKERHETSHÅNDBOK. Arbeid i nærheten av høyspenningsanlegg

S IKKERHETSHÅNDBOK IKKERHETSHÅNDBOK. Arbeid i nærheten av høyspenningsanlegg S IKKERHETSHÅNDBOK IKKERHETSHÅNDBOK Arbeid i nærheten av høyspenningsanlegg Innhold: 1. Skal du grave? 2. Skal du felle trær? 3. Skal du bruke heiseredskap? 4. Skal du brøyte? 5. Huskeregler 5.1 - for

Detaljer

Espresso maskin (cb 171)

Espresso maskin (cb 171) Espresso maskin (cb 171) Viktige sikkerhets instruksjoner Når en bruker elektriske produkter skal en alltid følge visse sikkerhets instruksjoner, inkludert følgende: 1. Les alle instruksjonene nøye. 2.

Detaljer

Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker

Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker Alicja Jaworska Avdeling Beredskap og miljø Statens strålevern Novembermøtet for strålevernkoordinatorer 2011, 2. nobember,2011,

Detaljer

NOVEMBERMØTET 2014. Informasjon fra Helse Vest 18. november 2014. Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF

NOVEMBERMØTET 2014. Informasjon fra Helse Vest 18. november 2014. Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF NOVEMBERMØTET 2014 Informasjon fra Helse Vest 18. november 2014 Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF Strålebruk i Helse Bergen Mitt bidrag: Tematilsyn ved Hjerteavdelingen jan. 2014 NYTTEVERDI

Detaljer

Stråledoser fra miljøet Beregninger av befolkningens eksponering for stråling fra omgivelsene i Norge

Stråledoser fra miljøet Beregninger av befolkningens eksponering for stråling fra omgivelsene i Norge StrålevernRapport 2015:11 Stråledoser fra miljøet Beregninger av befolkningens eksponering for stråling fra omgivelsene i Norge Referanse: Komperød M, Rudjord AL, Skuterud L, Dyve JE. Stråledoser fra miljøet.

Detaljer

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014 Nyhetsbrev Februar 2014 INFO MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet denne listen som et hjelpemiddel for

Detaljer

ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT

ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene ved håndtering av store og spesielle hendelser - en viktig aktør i den norske redningstjenesten

Detaljer

Infrarødt øretermometer BIE120. Bruksanvisning

Infrarødt øretermometer BIE120. Bruksanvisning Infrarødt øretermometer BIE120 Bruksanvisning Før du tar i bruk det nye øretermometeret ditt, må du lese denne bruksanvisningen nøye, slik at du kan bruke produktet riktig og trygt. Oppbevar bruksanvisningen

Detaljer

Mulige konsekvenser i Rogaland

Mulige konsekvenser i Rogaland Mulige konsekvenser i Rogaland Astrid Liland Hjelmeland 26. 27. januar 2015 www.nrpa.no Flere modeller kobles sammen og DNMI modeller for hav Sellafield vs Tsjernobyl Sellafield Nedfall i Rogaland Eksterne

Detaljer

Kaffe-Espresso-Bar. (cb 174) Generelle sikkerhets instruksjoner

Kaffe-Espresso-Bar. (cb 174) Generelle sikkerhets instruksjoner Kaffe-Espresso-Bar (cb 174) Generelle sikkerhets instruksjoner Les instruksjonene nøye før du tar i bruk maskinen, og spar på denne. Maskinen er laget kun for privat bruk, ikke offentlig, som for eksempel

Detaljer

Mo V* Forskrifter av 8. april 1983 nr. 741 for solarier/høyfjellssoler. Delegering av myndighet. Uis-mf 9410

Mo V* Forskrifter av 8. april 1983 nr. 741 for solarier/høyfjellssoler. Delegering av myndighet. Uis-mf 9410 r f 7. Unntak. Instituttet kan på disse vilh & Brudd på vilkår. rptfde vilkår som er gitt av Sosialdepart teller som institutttet har satt for henholdsvis tilvirkning rarsel og om- setning av radioisotoper

Detaljer

GRAM PLUS/TWIN/EURO 76-504-0862 01/02

GRAM PLUS/TWIN/EURO 76-504-0862 01/02 GRAM LUS/TWIN/EURO Betjeningsvejledning DK... 5 Instructions for use GB... 11 Bedienungsanweisung D... 17 Mode d'emploi F... 23 Gebruiksaanwijzing NL... 29 Bruksanvisning S... 35 Bruksanvisning N... 41

Detaljer

Stråling fra elektronisk kommunikasjon

Stråling fra elektronisk kommunikasjon Stråling fra elektronisk kommunikasjon En orientering fra Statens strålevern og Post- og teletilsynet Hva er stråling? I hverdagen omgir vi oss med ulike typer stråling, fra både naturlige og menneskeskapte

Detaljer

Radioaktiv stråling, strålekilder og helsefare

Radioaktiv stråling, strålekilder og helsefare Radioaktiv stråling, strålekilder og helsefare Atomberedskapsseminar Bergen 02.06.2015 Helge Opdahl Overlege, Dr. med. Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin (CBRNe-senteret) Akuttmedisinsk avd,

Detaljer

Alunskiferkart. for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven

Alunskiferkart. for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven Alunskiferkart for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven Alunskifer og radon Alunskifer er en svartskifer som inneholder mye av grunnstoffet uran. Den finnes i Akershus,

Detaljer

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30. ved Jørgen Fandrem

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30. ved Jørgen Fandrem Velkommen til kurs i Strålevern UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30 ved Jørgen Fandrem 1 Tema Ioniserende stråling hva er ioniserende stråling? hvordan oppstår ioniserende stråling? karakteristikk av stålekilde

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Smittefarlig biologisk materiale Regelverket for land-transport i Norge og Europa Mona Pedersen 29. mai 2015 Visjon «Et trygt og robust samfunn der alle

Detaljer

Sprinklersentral Våt pretrimmet Tverrsnitt

Sprinklersentral Våt pretrimmet Tverrsnitt Sprinklersentral Våt pretrimmet Tverrsnitt Test og vedlikeholds veiledning Test Før du setter i gang med test som medfører vannføring, må visse forhåndsregler tas. 1. Sjekk stedet der vannet slippes ut,

Detaljer

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek, Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek. 2 Innhold INNHOLD... 2 HELSESKADER (JF.

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

NORSK BRUKERVEILEDNING

NORSK BRUKERVEILEDNING NORSK BRUKERVEILEDNING INNHOLD Viktige forholdsregler 2 Merknader 3 Montering 5 Computer 7 Stell og vedlikehold 8 Tøying 9 Service 10 VIKTIGE FORHOLDSREGLER Les nøye gjennom alle instruksjonene i denne

Detaljer

PKS BESTEMMELSE AV BAKTERIER OG SOPP I OLJEPRODUKTER MED MICROBMONITOR 2. Produktteknisk kompetanse- og servicesenter

PKS BESTEMMELSE AV BAKTERIER OG SOPP I OLJEPRODUKTER MED MICROBMONITOR 2. Produktteknisk kompetanse- og servicesenter PKS Produktteknisk kompetanse- og servicesenter BESTEMMELSE AV BAKTERIER OG SOPP I OLJEPRODUKTER MED MICROBMONITOR 2 Innhold 1 FORMÅL OG BEGRENSNINGER... 2 2 REFERANSEDOKUMENT... 2 3 DEFINISJONER...2 4

Detaljer

Bruksanvisning for Master Swing TM - personlig driving range for alle golfentusiaster!

Bruksanvisning for Master Swing TM - personlig driving range for alle golfentusiaster! Bruksanvisning for Master Swing TM - personlig driving range for alle golfentusiaster! Merknad: Denne oversettelsen inneholder ikke illustrasjoner. Se på illustrasjonene i den engelske bruksanvisningen

Detaljer

Radioaktivitet. Enheter

Radioaktivitet. Enheter Radioaktivitet De fleste atomkjerner er stabile, men vi har noen som er ustabile. Vi sier at de er radioaktive. Det betyr at de før eller senere vil gå over til en mer stabil tilstand ved å sende ut stråling.

Detaljer

Atomberedskapen i Norge

Atomberedskapen i Norge Atomberedskapen i Norge Ole Harbitz Samfunnssikkerhetskonferansen, 5. januar 2012 Strålevernets operative ressurser Meteorologiske spredningsprognoser Modeller for simulering av utslipp til luft Utvikles

Detaljer

Delenr. Beskrivelse Antall 1 Trykkmåler 1 2 Nylonring 1 3 Løftearm 1

Delenr. Beskrivelse Antall 1 Trykkmåler 1 2 Nylonring 1 3 Løftearm 1 20-TONNS HYDRAULISK PRESSJEKK BRUKSANVISNING Vennligst les denne bruksanvisningen grundig før bruk. DELELISTE Delenr. Beskrivelse Antall 1 Trykkmåler 1 2 Nylonring 1 3 Løftearm 1 4 Låsemutter M6 1 5 Takket

Detaljer

VARMEPEIS. Elektrisk varmepeis MONTERING - OG BRUKSANVISNING. 220-240V AC 50Hz 1800-2000W

VARMEPEIS. Elektrisk varmepeis MONTERING - OG BRUKSANVISNING. 220-240V AC 50Hz 1800-2000W VARMEPEIS Elektrisk varmepeis MONTERING - OG BRUKSANVISNING 220-240V AC 50Hz 1800-2000W VIKTIG Første gang varmeovnen brukes kan det merkes en svak lukt og litt røyk, dette er helt normalt og vil fort

Detaljer

VetPen Insulinpenn til hund & katt

VetPen Insulinpenn til hund & katt VetPen Insulinpenn til hund & katt En enklere måte å gi insulin til hunder og katter VetPen er den eneste insulinpennen som er produsert og tilpasset til bruk hos hunder og katter. Insulinpennen kan brukes

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Monteringsveiledning / Brukerveiledning. Mkomfy 2G 25R. Komfyrvakt 25A med trådløs sensor TA VARE PÅ VEILEDNINGEN

Monteringsveiledning / Brukerveiledning. Mkomfy 2G 25R. Komfyrvakt 25A med trådløs sensor TA VARE PÅ VEILEDNINGEN Monteringsveiledning / Brukerveiledning Mkomfy 2G 25R Komfyrvakt 25A med trådløs sensor TA VARE PÅ VEILEDNINGEN Brukerinformasjon Microsafe Mkomfy er et sikkerhetsprodukt fra CTM Lyng AS. Produktet forutsetter

Detaljer

Etablering av skadested Farlige stoffer

Etablering av skadested Farlige stoffer Etablering av skadested Farlige stoffer Fareklasser og bekledning 8. Etsende 9. Andre 1. Eksplosiver 6.2 Infeksjon 6.1 Giftig 7. Radioaktiv 5.2 organiske peroksider 6. Helseskadelig 5. Brannfrem mende

Detaljer

Nutrition Scale - Kjøkkenvekt

Nutrition Scale - Kjøkkenvekt Nutrition Scale - Kjøkkenvekt IT014042 Bruksanvisning Med denne kjøkkenvekten kan du nøyaktig måle ingrediensene eller porsjonene i all slags mat og drikke og analysere dem i henhold til den vedlagte matkodelisten.

Detaljer

Kjøkkenhette 602 12. NO Bruksanvisning

Kjøkkenhette 602 12. NO Bruksanvisning Kjøkkenhette 602 12 NO Bruksanvisning Sikkerhetsforskrifter... 3 Installasjon... 4 Tilpasning av luftstrømmen... 6 Bruk... 12 Service og garanti... 13 991.0292.836/125554/2014-05-02 (9093) SIKKERHETSFORSKRIFTER

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

Målinger og målekapasiteter i beredskapsorganisasjonen

Målinger og målekapasiteter i beredskapsorganisasjonen Målinger og målekapasiteter i beredskapsorganisasjonen Sellafield seminaret i Stavanger 10. mars 2015 Inger Margrethe H. Eikelmann, Statens strålevern, nordområdeseksjonen, Tromsø TID Før utslipp Utslipp

Detaljer

Måling av radon i skoler og barnehager

Måling av radon i skoler og barnehager Måling av radon i skoler og barnehager Bård Olsen Forum for miljø og helse Fornebu 8. mai 2012 Radon er lett å måle! Anbefaling: Radonmåling i boliger Langtidsmåling om vinteren: Minst to måneder Sporfilm

Detaljer

HMS art.nr. 189259 FlexiBlink. Bruksanvisning. Mobiltelefonsender 4G/3G/GSM B-GSM1e

HMS art.nr. 189259 FlexiBlink. Bruksanvisning. Mobiltelefonsender 4G/3G/GSM B-GSM1e Bruksanvisning Mobiltelefonsender 4G/3G/GSM B-GSM1e Mobiltelefonsenderen anvendes når brukeren ikke bærer mobiltelefonen på seg. Når telefonen ringer, vil Mobiltelefonsenderen gi telefonsignal i FlexiBlink

Detaljer

Baby Treng reiseseng. Bruksanvisning

Baby Treng reiseseng. Bruksanvisning Baby Treng reiseseng Bruksanvisning Les denne bruksanvisningen nøye før bruk. Advarsel: Dersom du ikke følger instruksjonene i bruksanvisningen, kan det føre til skader og mulig kvelning. Bruk aldri ekstra

Detaljer

BRUK AV FRYSEREN. Igangsetting av fryseren

BRUK AV FRYSEREN. Igangsetting av fryseren BRUK AV FRYSEREN I denne fryseren kan man både oppbevare frosne varer og fryse inn ferske matvarer. Igangsetting av fryseren Det er ikke nødvendig å stille inn termostaten. Den er forhåndsinnstilt fra

Detaljer

B r u k e r m a n u a l

B r u k e r m a n u a l Eminent EER Split aircondition E-EER rev.1 Brukermanual Tak- og veggmodell EER AS-44-67 AS-18-25-30 Arbeidsprinsipp Airconditioneren er designet for å gi et idealt klima i rommet som den er montert i.

Detaljer

Sikkerhetsmessige forhåndsregler

Sikkerhetsmessige forhåndsregler Varenr: 104629 Sikkerhetsmessige forhåndsregler NB: Før du tar sykkelen i bruk, vær vennlig å lese VIKTIG hele sikkerhetsinstruksen nedenfor nøye for og forhindre Før skader. du begynner treningen bør

Detaljer

PLAN FOR ATOMBEREDSKAPEN LEBESBY KOMMUNE

PLAN FOR ATOMBEREDSKAPEN LEBESBY KOMMUNE PLAN FOR ATOMBEREDSKAPEN I LEBESBY KOMMUNE Februar 2009 Vedtatt i Kommuenstyresak 09/257 1.0 Generell del 1.1 Forord Den overordnede målsettingen med plan for atomberedskap er å styrke landets atomberedskap

Detaljer

LPG/GASSVARMER / BYGGTØRKER

LPG/GASSVARMER / BYGGTØRKER LPG/GASSVARMER / BYGGTØRKER BRUKSANVISNING Det er viktig å lese manualen før bruk. Ta vare på manualen for senere referanse. Kjære kunde, Gratulerer med ditt nye produkt. For å få fullt utbytte og sikker

Detaljer

Vekt med flere funksjoner. Bruksanvisning

Vekt med flere funksjoner. Bruksanvisning Vekt med flere funksjoner Bruksanvisning A. Funksjoner - Formmonitor måler vekt, kroppsfett og vannprosent - Kroppsfett og vannforholdsinndeling +/- 0,1 % - Rekkevidde kroppsfett: 4-50 % - Rekkevidde vann

Detaljer

Fuktdetektor IT012604

Fuktdetektor IT012604 Fuktdetektor IT012604 Kjære kunde Denne fuktdetektoren kan måle absolutt fuktighet i treverk og andre byggematerialer. Du kan sjekke fuktinnholdet i laminat, tømmer, bjelker, finér, panel, gulvmaterialer,

Detaljer

Brukerveiledning Li-ion grenkutter Tosa M0E-5ET-7.2 IT016759

Brukerveiledning Li-ion grenkutter Tosa M0E-5ET-7.2 IT016759 Brukerveiledning Li-ion grenkutter Tosa M0E-5ET-7.2 IT016759 Kjære kunde Nøkkelfunksjonen til dette apparatet er lang driftstid: batteriet kan lades når som helst og uansett batterinivå og uten å skade

Detaljer

BRUKSANVISNING OG MONTERING

BRUKSANVISNING OG MONTERING GARASJEPORTÅPNER 6710310200 BRUKSANVISNING OG MONTERING BRUKSANVISNING I: Forberedelse Pakk ut åpneren. Kontroller at alle delene er på plass. II: Verktøy du trenger. Se på bilde 1 Skiftenøkkel/fastnøkler

Detaljer

Din bruksanvisning AEG-ELECTROLUX ER8898C http://no.yourpdfguides.com/dref/3900412

Din bruksanvisning AEG-ELECTROLUX ER8898C http://no.yourpdfguides.com/dref/3900412 Du kan lese anbefalingene i bruksanvisningen, de tekniske guide eller installasjonen guide for. Du vil finne svar på alle dine spørsmål på i bruksanvisningen (informasjon, spesifikasjoner, sikkerhet råd,

Detaljer

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 1. desember 1995 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 8 annet ledd,

Detaljer

FlexiBlink Bruksanvisning UNIVERSALSENDER B-UNIe

FlexiBlink Bruksanvisning UNIVERSALSENDER B-UNIe Bruksanvisning UNIVERSALSENDER B-UNIe 2012-03-16 Dok.nr.: 0275B Vestfold Audio AS Sandefjord 1 Innholdsfortegnelse Teknisk informasjon... 2 Innledning... 3 Hva Universalsender-pakken inneholder... 4 Brukerveiledning...

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet A B D C E F VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboosele i bruk. Det anbefales spesielt å

Detaljer

NB: Enheten fungerer etter prinsippene for sanntids fasesammenligning takket være radio overføring.

NB: Enheten fungerer etter prinsippene for sanntids fasesammenligning takket være radio overføring. Bruksanvisning TAG 5000 og TAG 5000S - Trådløs FASEINDIKATOR EL NR 88 801 46 / 47 ADVARSEL: Les disse merknadene nøye før bruk. 1. Mål TAG 5000 er utformet for å: Undersøke elektriske nettkonfigurasjoner

Detaljer

Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom)

Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom) Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom) Rundskriv IK-02/97 fra Statens helsetilsyn Til: Landets somatiske

Detaljer

KJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk

KJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustad og NTB Oktober 1998 HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- BESTRALINGS- ANLEGGET PA KJELLER? Institutt for energiteknikk Seksjon for bestrålingsteknologi KJELLER:

Detaljer

UTSTYR FOR STØVSUGING PÅ ELLER VED SPENNINGSFØRENDE ANLEGG

UTSTYR FOR STØVSUGING PÅ ELLER VED SPENNINGSFØRENDE ANLEGG UTSTYR FOR STØVSUGING PÅ ELLER VED SPENNINGSFØRENDE ANLEGG DEHN støvsugersett for spenning opp til 30 kv og frekvenser fra 16 2/3 Hz til 60 Hz. Den følgende bruksinstruks omtaler riktig bruk og beskyttelse

Detaljer

STIGA PARK 107M 8211-3036-01

STIGA PARK 107M 8211-3036-01 STIGA PARK 107M 8211-3036-01 1. Park -1993 5. 2. Park -1993 6. 3. Park -1993 7. 4. Park -1993 8. 9. 13. 10. 14. 11. 15. A+5 A B+5 B 12. 16. NORSK NO SYMBOLER Følgende symboler finnes på maskinen for å

Detaljer

Vennligst les denne veiledningen for riktig bruk og vedlikehold. Se også www.aryvacmaster.com for produktvideoer, tips & triks og mer informasjon.

Vennligst les denne veiledningen for riktig bruk og vedlikehold. Se også www.aryvacmaster.com for produktvideoer, tips & triks og mer informasjon. Ved hjelp av VACMASTER PRO110 vil du bevare maten ferskere og lengre i kjøleskapet eller fryseren. PRO110 fjerner effektivt luft og øker holdbarheten på maten opptil fem ganger lenger en uten vakuum pakking.

Detaljer

6 i 1 multimåler for fuktighet/avstand/metall/spenning/ stendere med vater

6 i 1 multimåler for fuktighet/avstand/metall/spenning/ stendere med vater DDMSVW-800 6 i 1 multimåler for fuktighet/avstand/metall/spenning/ stendere med vater Oversikt over deler 1. Laserpeker 2. Vater 3. LCD-display 4. Avlesningsknapper 5. Tastatur 6. Fuktighetssensor 7. Detektormodus/OFF

Detaljer

Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene?

Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene? Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene? Farlig avfallskonferansen 2013 Solveig Dysvik Bergen, 11.09.2013 Radioaktivitet litt «enkel» fysikk! En rekke

Detaljer

EFP Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt (ICSG-1+IIR) Installasjons- og bruksanvisning

EFP Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt (ICSG-1+IIR) Installasjons- og bruksanvisning EFP Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt (ICSG-1+IIR) Installasjons- og bruksanvisning Montasje- og bruksanvisning EFP Systemet Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt 2012 Side 1 av 7 Montasjeanvisning

Detaljer

Vekt for måling av kroppens vannog fettprosent EF521BW. Bruksanvisning

Vekt for måling av kroppens vannog fettprosent EF521BW. Bruksanvisning Vekt for måling av kroppens vannog fettprosent EF521BW Bruksanvisning Introduksjon 1. Gratulerer med din nye vekt! Denne vekten måler både fett- og vannprosent. Prinsippet er basert på måling av kroppens

Detaljer

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord 1 NATURLIG RADIOAKTIVITET i Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS fra Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord Rapport skrevet for Berg Betong ANS (referanse Aksel Østhus) 08-08- 2009 Tom Myran Professor i Bergteknikk/HMS

Detaljer