Interkommunalt samarbeid IKT drift mellom Melhus Midtre Gauldal - Skaun. Rapport fra prosjektgruppa. fredag, 8. februar 2013
|
|
- Geir Andersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Interkommunalt samarbeid IKT drift mellom Melhus Midtre Gauldal - Skaun - Rapport fra prosjektgruppa fredag, 8. februar 2013
2 Innholdsfortegnelse utredning IKT samarbeid 1. Mandat organisering... 3 a. Mandatet... 3 b. Organisering - gjennomføring Sammenfatning - anbefaling Dagens situasjon... 5 a. Drift... 5 b. Tekniske løsninger... 7 c. Kompetanse Hva skal det samarbeides om og hvordan... 7 a. Samarbeidsform... 7 b. Lokalisering... 8 c. Etablering av samarbeid... 8 d. Teknisk løsning Økonomi... 9 a. Etableringskostnader... 9 b. Driftskostnader c. Kostnadsfordeling GW / GJ
3 1. Mandat organisering a. Mandatet På møte den i Klæbu rådhus med følgende tilstede: Ruth Astrid Mule, Are Nyeng og Svein Gunnes fra Klæbu Geir Wormdal fra Skaun Roy Jevard, Egil Johannes Hauge og Sigbjørn Hellevik fra Melhus Kom man frem til følgende konklusjoner: 1. Kommunene ønsker å inngå et forpliktende IKT-samarbeid. 2. Det opprettes en styringsgruppe bestående av kommunenes rådmenn. 3. Det opprettes en prosjektgruppe med medlemmer fra hver av kommunene. I denne gruppa deltar følgende: Fra Klæbu: Svein G og Are N, Fra Skaun: Geir W. Fra Melhus: Egil Johannes H. Fra Midtre Gauldal: (rådmannen oppnevner). Prosjektgruppa velger leder selv på sitt første møte (på Melhus kl dersom ikke annet blir bestemt - Egil J. Hauge kaller inn). 4. Hovedoppgaver for prosjektgruppa: a) Klargjøre ståsted for kommunene b)avdekke utfordringene c) Finne veien videre d) Organisering av samarbeidet Referent Svein G og Sigbjørn H b. Organisering - gjennomføring Prosjektgruppa har hatt følgende sammensetning: Egil Johannes Hauge (prosjektleder), Geir Wormdal (Melhus kommune), Magnar Onsøien (Skaun kommune), Gøran Johansson (Midtre Gauldal kommune), Are Nyeng (Klæbu kommune). Styringsgruppa har bestått av rådmennene i kommunene. Oppgaven ble gjennomført som et prosjektarbeid med en utredning som produkt. Klæbu trakk seg ut av utredningsarbeidet formelt på styringsgruppemøte den Kommunen hadde da planer om å inngå et samarbeid med Trondheim kommune innenfor IKT området. Det er gjennomført 6 styringsgruppemøter og 27 prosjektgruppemøter. Det er benyttet ekstern konsulent (ABEO) til utredning. De har levert rapporter omhandlende blant annet: hensiktsmessigheten ved et samarbeid, kostnadsvurdering, organisasjonsformer, tekniske løsninger og prosjektgjennomføring. Det vises til vedlagte utredninger. Det er gjennomført besøk / studietur for å se på ulike former for interkommunalt IKT samarbeid; Haløst samarbeidet (Hamar, Stange, Løten), Fosenregionen og Værnesregionen. Prosjektgruppa har deltatt på to seminar. Fylkesmannen har støttet utredningen med kr Det er gjennomført omfattende kartlegginger av løsningene til den enkelte kommune. Rapporten fra ABEO vurderer samarbeid med 3 kommuner. Det er i rapporten fra prosjektgruppa tatt utgangspunkt i at to kommuner går inn i et samarbeid om IKT drift da Skaun kommune har ønsket å trekke seg ut av selve utredningen. Alle IKT lederne er intervjuet av ekstern konsulent (ABEO) i forbindelse med utredningen av samarbeidet. De har alle bemerket at deres holdning til et samarbeid er åpen og god (jamf ABEO S rapport). 3
4 2. Sammenfatning - anbefaling Styringsgruppa har gitt signal om at følgende skal anbefales: Det inngås et samarbeid om drift av IKT mellom kommunene Midtre Gauldal og Melhus. Samarbeidet organiseres etter 27 i kommuneloven. Valget av plassering og organisasjonsform begrunnes blant annet med at det allerede er etablert et nytt datarom i Melhus kommune. Datarommet er bygd i henhold til gjeldende anbefalinger / krav når det gjelder sikkerhet og drift. Kapasiteten til datarommet vurderes som meget stor når det gjelder utvidelse. Organisering etter 27 vil sikre de deltakende kommunene innflytelse via vedtekter, økonomiplan og budjsettprosesser. Det utarbeides avtaler i SLA form (Service Level Agreement detaljert beskrivelse av leveransen). Eventuell oppsigelse av samarbeidet skal være avtaleregulert. Kostnader til nødvendig utvidelse av kapasitet dekkes innenfor økonomi og handlingsplan. Utredningen anses som tilstrekkelig til å igangsette et prosjekt med dette som formål. Dette begrunnes slik: Det er gjennomført en grundig vurdering av kommunenes eksisterende IKT tjenester. Det er sett på ressurser (økonomi og personal), organisering, tekniske løsninger og systemer, driftssituasjon samt fremtidige utfordringer og trender. Vurderingen viser følgende: Dagens driftssituasjon er preget av brannslukking og høy grad av sårbarhet. Dvs at man ikke rekker å komme opp på et nivå hvor man kan drifte og utvikle med tanke på langsiktighet og tilfredsstillende kvalitet. Fremtidig vekst både med hensyn til informasjonsvolum, infrastruktur, kompleksitet og leveranse av et økende antall elektroniske tjenester vil stille store krav til profesjonalitet og kompetanse. Som eksempel på vekst kan det nevnes at antall PC er for elevene bare i skolene i Melhus kommune har økt fra 150 til 550 på 4 år. Skolene i Midtre Gauldal har i samme periode økt fra 100 til over 300 PC er. Det er fortsatt et behov for flere PC innenfor dette området. Kommunal drift og kommunikasjon med brukere, offentlige etater og andre baserer seg i økende grad på elektroniske løsninger. Dette medfører svært høye krav til sikkerhet; dvs. tilgang på informasjon når du trenger det, kvalitet på informasjonen og personvern. Sett i forhold til forventet vekst vil det være avgjørende i tiden fremover å sikre at kostnadene knyttet til IKT er under kontroll og at tjenestene har tilfredsstillende kvalitet. Vi vil i løpet av relativt kort tid komme i en økonomisk, teknologisk og kompetansemessig vanskelig situasjon. Dette fordi vi ikke vil kunne møte den teknologiske utviklingen som skjer innenfor de rammer vi operer innenfor i dag. Et samarbeid om leveranse av IKT tjenester vil danne et tilfredsstillende utgangspunkt for å sikre økt kvalitet på dagens driftssituasjon. Tjenestene vil kunne bli stabile og inneha nødvendig kvalitet. Utviklingen vil kunne skje kontrollert og målrettet. Et samarbeid vil også ha følgende fordeler: IKT tjenester av høy kvalitet, for eksempel minimal nedetid, vil få betydning for effektiviteten for alle områder i kommunen. Tjenesten vil bli langt mindre sårbar når det gjelder sykdom og fravær. Vi vil kunne sikre høy stabilitet og oppetid for systemene. Det vil også være et godt utgangspunkt for å utvikle 24/7 leveranser (24 timer/ 7 dager i uka). Sikkerheten både mht personvern, kvalitet på data og tilgjengelighet vil kunne løses på en tilfredsstillende måte. Vi vil sikre bredde i kompetansen og minske behovet for å kjøpe konsulenttjenester. Utredningen fra ABEO viser at kommunene per i dag til sammen dekker de fleste 4
5 spesialområdene. Det vil også bli enklere å rekruttere dyktige medarbeidere til et større, profesjonelt miljø. Utredningen gjennomført av ABEO viser i tillegg at det vil være et potensial for å redusere kostnadsveksten innenfor IKT området. Et moderne driftssenter vil kunne holde dørene åpne for eventuelt andre kommuner som ønsker å være med. Potensialet for rene økonomiske besparelser vil kunne bli stort dersom 3 kommuner går inn i et samarbeid. Et driftssamarbeid innenfor IKT vil gjøre det langt enklere å kunne samarbeide på andre fagområder. Besparelsene er av ekstern konsulent da vurdert til å kunne øke betraktelig. Det er viktig å være oppmerksom på at et samarbeid vil medføre noe mindre frihet når det gjelder valg av systemløsninger for den enkelte kommune. Ved en inngåelse av et samarbeid bør den enkelte kommune sikre at den sitter igjen med bestillerkompetanse. Med bestillerkompetanse forstås bl a generell teknisk forståelse, strategisk innsikt mht bruk av IKT innenfor kommunale tjenester som for eksempel innenfor helse, skole og elektroniske tjenester rettet mot publikum. Den bør også ha god organisasjonsforståelse og evnen til å kommunisere godt slik at den fungerer som bindeledd mellom IKT drift og brukerne. De tekniske løsningene som benyttes av kommunene i dag er så vidt like at det ikke skulle by på noen problemer å kunne samkjøre og samarbeide. Når det gjelder organisering av et IKT samarbeid er det viktig å ta hensyn til at det er en virksomhetskritisk tjeneste med behov for frihet til raskt å kunne ta beslutninger innenfor egne rammer. Det må enkelt kunne disponere sine ressurser og ha helt klare ansvarsforhold. Videre er det avgjørende at et IKT samarbeid har mulighet til opptre nøytralt for å kunne levere tjenester etter avtale. Et driftssenter vil kunne plasseres i alle kommunene rent teknisk og bygningsmessig. Det avgjørende vurderes da å være det rent geografiske; dvs. sentral beliggenhet mht rekruttering av personell, og levering av varer og tjenester for de samarbeidende kommuner. I tillegg kommer at Melhus er i ferd med å ferdigstille et nytt datarom med kapasitet til å kunne drifte for flere. Det anbefales at driften legges til Melhus. 3. Dagens situasjon a. Drift Den digitale kompetansen i befolkningen vokser, og kommunens brukere har stadig større forventninger om innhold og kvalitet på kommunens digitale tjenester. For den enkelte enhet er forventningene om effektivitet og bedre ressursutnyttelse en viktig drivkraft for å ta i bruk IKT på nye områder. Dette sammen med sentrale føringer medfører rask utviklingstakt og vekst i volum i årene fremover. Ikke bare øker behovet for større lagringskapasitet som følge av mer data som skal lagres, men også linjekapasitet for å få tak i informasjon. Noen eksempler på omfang og volumøking: - Bruksvekst av internett i Europa i perioden er 193 %, mens oppdatert 5
6 måling for perioden viser hele 266 % økning. (kilde: - Volumøkning tilgang til pc, internett og bredbånd i hjemmene. (kilde: ssb) Utdrag fra Stortingsmelding 17: - Den raske utviklinga held fram, i minst 10 år til. Den underliggjande teknologiske utviklinga held fram i same tempo, og dermed òg dei raske endringane i marknaden og hos brukarane.det trengst ein bevisst og heilskapleg politikk for IKT. Dei land som har ein gjennomtenkt politikk for å utnytte moglegheitene og hauste gevinstane ved IKT, og samtidig motverke eller dempe uønskte konsekvensar, vil oppnå meir vekst og betre velferd. - Vi har brukt IKT lenge, men er berre i starten av informasjonssamfunnet Kommunene er mindre kommuner med begrensede økonomiske ressurser og muligheter. Driften preges av brannslukning og det er lite tid til å tenke langsiktig. Kravet til IKT-drift preges av behov for flere tjenester, økende volum på tjenestene, økende kapasitet, kompetanse og store krav til tilgjengelighet og sikkerhet. Utviklingen er slik at kompleksiteten stadig øker slik at kravet til fagkunnskap og spesialisering øker tilsvarende. IKT tjenestens kompetanse er avgjørende for at tjenestene leveres til tilfredsstillende kvalitet og så kostnadseffektivt som mulig. Det er problemer med å utvikle IKT-driften i samme takt som kravene øker pga økonomiske begrensninger, kompetansemessige utfordringer og infrastrukturelle ressurser (jamf ABEO s rapport). Kommunene hver for seg er sårbare når det gjelder IKT- ressurser og har store utfordringer med å følge den digitale utviklingen. I tillegg er hver kommunes IT-avdeling liten og det viser seg at det er vanskelig å rekruttere faglig godt IT-personell. IT-avdelingene er meget sårbar ved ferie, sykdom og personalavgang. I små avdelinger vil fravær av nøkkelpersoner medføre økende andel av plunder og heft. Det er høy kompleksitet med mange ulike fagsystem (ca ulike system) som skal knyttes til en driftsikker plattform i et stort og komplekst nettverk. I tillegg til drift av etablert infrastruktur vil kontinuerlig nye system måtte integreres. Dette må ses i sammenheng med økte krav til sikkerhet, nye tjenester, endringer i nasjonale føringer og krav og bedring av kvaliteten på systemene. Dette stiller høye krav til ressurser og kompetanse. Det er vanskelig å holde seg oppdatert innenfor hele bredden innenfor IKT utviklingen. Det er en utfordring å kunne garantere sikkerhet og drift ved uforutsette hendelser. For eksempel kan det inntreffe problemer med drift av fagsystem hvor det kreves ekstern kompetanse, eller det kan være områder hvor vi kun har en driftsperson med kompetanse på det aktuelle området. Driftssituasjonen preges altfor ofte av adhoc-løsninger og brannslukking på bekostning av sikkerhet og langsiktig planlegging og utvikling. Det er videre en fordel at man ikke er helt avhengig av leverandørene. Outsourcing er tidligere utredet av Midtre Gauldal i sammenheng med vurderingen av samarbeid med Rennebu og Oppdal i 2004 og Det ble her konkludert helt klart med at dette ville bli dyrere enn både å drive selv eller sammen med andre kommuner. 6
7 Dagens situasjon begrenser muligheten for å levere IKT tjenester utover vanlig kontortid. Samtidig stiller for eksempel helsesystemer krav om tilgjengelighet 24 timer i døgnet. Som eksempel kan nevnes at telefonisystemet ved et helsesenter falt ut en langhelg. Private mobiltelefoner måtte tas i bruk for å løse utfordringene. Alarmsystemer er basert på IKT løsninger. Hvis dette faller ut på fredag må man enten tilkalle ekstra hjelp til sykehjemmet eller vente til mandag med å få satt det i stand. b. Tekniske løsninger Løsningene som benyttes er så vidt like at det ikke skulle by på noen problemer å kunne samkjøre og samarbeide. Infrastruktur og programvare er for en stor del like. Fagsystemer er ikke tatt med her. Fagsystemer er et av de områdene hvor en kan gjøre de største økonomiske besparelsene på ved et samarbeide. Det vises for øvrig til rapporter fra ABEO. c. Kompetanse ABEO har gjennomført en vurdering av kompetansen i de ulike kommunene. De peker på at den samlet sett vil dekke det meste av behovet. Dette innebærer innsparinger blant i forhold til bruk av eksterne konsulenttjenester samt at vi er sikret mer stabil drift og gode valg av tekniske løsninger. Bredden i kompetansen vil kunne sørge for sikrere drift og at den blir mindre sårbar. Innenfor kritiske driftsområder vil man for eksempel kunne overlappe hverandre slik at man vil kunne minimere nedetid. Innenfor blant annet helse og omsorgsområde vil dette på sikt være helt avgjørende. Ved et større driftssamarbeid så vil det være mulig å opparbeide dypere kompetanse innenfor viktige områder. Dette vil det ikke være rom for i dagens driftssituasjon for kommunene. 4. Hva skal det samarbeides om og hvordan Samarbeidet bør dekke sentral IKT drift og nødvendig support. Med sentral IKT drift forstås drift av maskinvare inkl operativsystem og nettverk, levering av internettilgang og drift av fagsystem. Det bør i tillegg omfatte en felles helpdesk. Driften bør også omfatte telefoni. Det er en klar forutsetning at det utarbeides SLA er (Service Level Agreement detaljert beskrivelse av leveransen). a. Samarbeidsform Et effektivt samarbeid kan etter prosjektgruppas vurdering kun oppnås gjennom en sentralisering av driften. Dvs. at det opprettes et eget driftssenter. Det må sikres tilstrekkelig arbeidsplass for alle ansatte. En desentralisert løsning vil gjøre det svært vanskelig å ta ut det potensialet som er der mht økonomiske besparelser, økt kvalitet på tjenestene og økt sikkerhet. En desentralisert løsning vil tilsynelatende kunne gjøre det enklere da man kommer nærmere brukeren. Men en desentralisering vil gå på bekostning av kvaliteten på driften av felles tekniske, sentrale løsninger. Denne utfordringen kan løses ved for eksempel å øke antall IKT konsulenter, men dette vil være en meget kostbar løsning. Videre vil det være til hinder for å opparbeide et profesjonelt, faglig dyktig driftsmiljø og gjøre det mindre attraktivt for eksterne søkere. Det vil og være meget vanskelig å ta ut potensialet i kompetansen. Det vises for øvrig til rapporten fra ABEO s.17. IKT drift er en virksomhetskritisk tjeneste. Når den skal leveres gjennom et samarbeid må den enkelte deltagende kommune sikres at den får den tjenesten den skal ha. Det vil da være en fordel for en IKT driftsenhet å sitte så fristilt som mulig for å kunne konsentrere seg om sine avtalte hovedoppgaver. IKT drift forutsetter at man må kunne ta raske beslutninger for å 7
8 kunne gjennomføre nødvendige tiltak. Enheten må ha nødvendig langsiktig stabilitet og stor frihet til å disponere sine ressurser; dvs. både ansatte og driftsmidler. Etableringen av en felles IKT driftsenhet vil kunne medføre større avstand mellom brukeren og IKT drift. Den enkelte kommune bør sikre at den sitter igjen med bestillerkompetanse. Med bestillerkompetanse forstås bl a generell teknisk forståelse, strategisk innsikt mht bruk av IKT innenfor kommunale tjenester som for eksempel innenfor skole, helse og elektroniske tjenester rettet mot publikum. Den bør også ha god organisasjonsforståelse og evnen til å kommunisere slik at den fungerer som et formålstjenlig bindeledd mellom IKT drift og brukerne. Ved bruk av en profesjonell helpdesk (brukerstøtte) og sentralisert drift vil den enkelte PC bruker sikres bedre og mer effektiv støtte, bistand og vedlikehold. En profesjonell brukerstøtte vil kunne anvende rett kompetanse til rett sted. Geografisk avstand vil ikke utgjøre en fare for kvaliteten på leveransen. Videre skal avtalt kvalitet på leveransen av IKT tjenester beskrives i detalj (Service Level Agreement detaljert beskrivelse av leveransen). Etter signal fra styringsgruppa skal det anbefales at samarbeidet etableres etter 27 i kommuneloven. b. Lokalisering Både rent teknisk mht leveranse av IKT tjenester og fysisk tilgjengelige lokaler vil det være mulig å legge til rette for et driftssenter i alle kommunene. Det vil da være naturlig å se på andre forhold. Melhus kommune er i ferd med å ferdigstille et nytt datarom. Ved opprettelsen av dette er det tatt i betraktning muligheten for antatt vekst i driftsvolumet og å kunne drifte for flere. Dette vil gjøre det langt enklere å etablere et samarbeid. En plassering i Melhus sikrer nærhet til sentrale områder med tanke på konsulentbistand og leveranse av varer. Nærheten vil også gjøre det enklere å rekruttere medarbeidere. Sistnevnte anses som viktig med tanke på de utfordringene man står overfor mht kompleksitet og behovet for å utvikle et profesjonelt driftsmiljø. Det vises for øvrig til ABEO s rapport. Det anbefales at driften legges til Melhus. c. Etablering av samarbeid Etter signal fra styringsgruppa skal det anbefales at etableringen av et fysisk driftssenter bør skje gjennom utvidelse av kapasiteten hos Melhus kommune og at det benyttes gjenbruk der det er mulig. Dette begrunnes blant annet med at det allerede er etablert et nytt datarom i Melhus kommune. Datarommet er bygd i henhold til gjeldende anbefalinger / krav når det gjelder sikkerhet og drift. Kapasiteten til datarommet vurderes som meget stor når det gjelder utvidelse. d. Teknisk løsning Det etableres en sentralisert infrastruktur med soneinndeling. Det må ordnes med et kvalifisert serverrom som ivaretar sikkerhet og rasjonell drift. Kommunenes nettverk sammenkoples med 10 eller 100 Mbit/s. Ved en beslutning om etablering av felles IKT-drift igangsettes et planleggingsprosjekt som i detalj beskriver fysisk etablering. 8
9 5. Økonomi Etableringen er vurdert til om lag 5 millioner. Kostnadene tar utgangspunkt i gjenbruk av eksisterende tekniske løsninger der dette er regningssvarende. Dette vil være det rimeligste alternativet på kort sikt og vil gjøre det mulig å få en effektiv driftsløsning. Ved en større grunninvestering vil man raskere kunne ta en større gevinst. Det legges inn en usikkerhetsfaktor på 25 % mht etableringskostnadene. Kostnadene til drift er basert på utredningen fra ABEO og egne vurderinger. Ved et samarbeid viser disse at man vil kunne bremse opp kostnadsutviklingen når det gjelder IKT samtidig som kvaliteten på tjenestene blir høyere. I tillegg vil det være et potensial for besparelser ved et tettere samarbeid på høyere nivå. a. Etableringskostnader For å sikre at ordinær IKT drift går som vanlig under etableringen vil det være fornuftig å benytte ekstern bistand i gjennomføringsperioden. Hovedtyngden av kostnadene er viktige grunninvesteringer til etablering og installasjon av løsninger, servere og kommunikasjonsenheter som muliggjør felles kommunikasjonsløsninger for å knytte kommunenes drift sammen. Tabellen under viser de delområdene som er nødvendige for å kunne etablere felles drift. Kostnader knyttet til etablering er beregnet slik: Delprosjekt Oppstart Ferdig innen Pris NOK 15.1 Delprosjekt: Oppstart 1. kv kv SLA 1. kv kv Organisatorisk idriftsettelse 1. kv kv Prosjektering 2. kv kv Delprosjekt: Fysisk Infrastruktur 3. kv kv Delprosjekt: Nettverk 3. kv kv Delprosjekt: Datalaget 2. kv Delprosjekt: Applikasjonsfarm 2. kv Delprosjekt: Infrastruktur Administrasjon 2. kv Delprosjekt: Kjernetjenester, forretningslag 2. kv presentasjonslag Delprosjekt: E-Post 3. kv Delprosjekt: PC-Drift 3. kv Delprosjekt: Terminaltjenester 3. kv Total pris eksklusive mva Investeringsbehov Tas av drift Dette innebærer følgende: Sum investeringskostnader Sum investeringskostnader SLA og prosjektering dekkes gjennom drift IKT i
10 a. Driftskostnader Den økonomiske utredningen viser at det er et godt potensial for økonomiske besparelser ved et rent driftssamarbeid (se figur). Felles fagsystem vil gi økte besparelser mht kursing og support for kommunens øvrige områder. Prosjektgruppa vurderer videre at en sammenslåing på lengre sikt vil kunne ha et enda større potensial tatt i betraktning den utviklingen vi ser for oss mht kompleksitet, volum, krav til tjenester og sikkerhet. En samlet profesjonelt driftsmiljø vil kunne sikre rimeligere løsninger og bedre tilbud fra leverandører ved nye investeringer og utvikling. Vurderingen av driftskostnader er basert på utredning fra ABEO (se denne) samt egne beregninger. Prognosene er vurdert på grunnlag av hva som er nødvendig for å møte kommende behov blant annet innen områder som skole og helse og omsorg. Oppsummert kostnadsbilde driftskostnader Alle tall i millioner Ikke samarbeid 2 kommuner 10,9 12,2 14,3 14,8 15,4 16 Samarbeid 2 kommuner 12,4 12,4 12,5 12,8 Merknad: tallene ved samarbeid er inklusive finanskostnader Antall ansatte IKT drift Ikke samarbeid 2 kommuner Samarbeid 2 kommuner En felles driftsplattform vil danne grunnlag for samarbeid på øvrige områder. Det vil da kunne være mulig med relativt sett høyere besparelser og kvalitetsheving for disse. Det vises for øvrig til utredningen fra ABEO. I tillegg kommer kostnader knyttet til: - Strøm, husleie, renhold (tillegg til dagens IKT-driftskostnader) - Regnskap, lønn, personalkompetanse mv (avh av organisasjonsform) b. Kostnadsfordeling Prosjektgruppa foreslår at kostnadene til samarbeidet, fordeles etter følgende nøkkel: 50 % likt mellom kommunene, 50 % etter folketall. 10
11 Ved bruk av denne fordelingsnøkkelen, blir kostnadene for hver kommune slik: Etableringskostnaden blir 3,0 mill for Melhus og 2,0 mill for Midtre Gauldal. Årlig driftskostnad blir 7,44 mill for Melhus og 4,96 mill for Midtre Gauldal. Faktiske driftkostnader for år 2008 stemmer også bra overens med denne fordelingsnøkkel. 11
Interkommunalt samarbeid - IKT
Saksframlegg Arkivnr. 026 Saksnr. 2009/1625-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Gøran Johansson Interkommunalt samarbeid - IKT Dokumenter i saken: 1 S Interkommunalt
DetaljerInterkommunalt samarbeid - IKT
Saksframlegg Arkivnr. 026 Saksnr. 2009/1625-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Administrasjonsutvalget Kommunestyret Saksbehandler: Gøran Johansson Interkommunalt samarbeid - IKT Dokumenter i saken: 1 S Interkommunalt
DetaljerAgenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest
Agenda Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon Hovedkonklusjoner og anbefalinger Kort svare på spørsmål Bakgrunn for forprosjektet Styret i Regionrådet Vest vedtok 30.08.2010 å
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jostein Harm Arkiv: 056 &01 Arkivsaksnr.: 18/4029. Interkommunalt samarbeid med Kongsbergregionen om IKT drift
SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jostein Harm Arkiv: 056 &01 Arkivsaksnr.: 18/4029 Saken behandles av Formannskapet Kommunestyret Saken avgjøres av Kommunestyret Interkommunalt samarbeid med
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. INTERKOMMUNALT SAMARBEID I SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 03/02167
Saksframlegg INTERKOMMUNALT SAMARBEID I SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 03/02167 Forslag til innstilling: Intensjonsavtalen om interkommunalt samarbeid i Trondheimsregionen tas til etterretning, og bystyret
DetaljerSaksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/02314-004 Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK INNSTILLING TIL: Formannskapet/Bystyret Administrasjonens
DetaljerErfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS
Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS Indre Namdal Indre Namdal (IN) omfatter 6 kommuner. Har formalisert IKTsamarbeidet i eget selskap. Region med
DetaljerSaksbehandler: virksomhetsleder Hege Brænna. Digitaliseringsstrategi
Arkivsaksnr.: 17/1162 Lnr.: 9531/17 Ark.: Saksbehandler: virksomhetsleder Hege Brænna Digitaliseringsstrategi 2017-2021 Rådmannens innstilling: 1. Digitaliseringsstrategien for Lunner kommune vedtas og
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: ikt-leder / prosjektleder Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 17/
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: ikt-leder / prosjektleder Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 17/2331-18 HEIM KOMMUNE IKT-STRATEGI Ferdigbehandles i: Fellesnemnda Saksdokumenter: - Heim kommune IKT-strategi - Tjenestestruktur
DetaljerStrategisk retning Det nye landskapet
Strategisk retning 2020 Det nye landskapet 1. Innledning Kartverkets kjerneoppgaver er å forvalte og formidle viktig informasjon for mange formål i samfunnet. Det er viktig at våre data og tjenester er
DetaljerOverordnet prosjektplan:
Overordnet prosjektplan: Ny organisering av Statens vegvesen Vedtatt av etatsledermøtet (ELM) 28. mai 2008 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn for prosjektet... 4 1.2 Prosjektnavn... 4
DetaljerFelles. Telefonistrategi
Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5
DetaljerHERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549
HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 NYTT ØKONOMISYSTEM Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner at Herøy deltar i skissert samarbeid mellom
DetaljerSamlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre
Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Saksansvarlig Katrine Lereggen Kommunestyret 10.11.2015 PS 98/15 Innstilling 1. Melhus kommune vil ikke søke om kommunesammenslåing
DetaljerArkivsaksnr.: 05/
Arkivsaksnr.: 05/00244-001 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådmann, Tore Molstad Andresen FELLES SKATTEOPPKREVER FOR HADELAND Rådmannens innstilling: 1. Felles skatteoppkreverfunksjon for Gran, Jevnaker og Lunner
DetaljerSaksframlegg styret i DA
Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Reidar Bruli Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 14/1231-3 Styrke IKT-området i DA Direktørens sakssammendrag: Det er to grunner for å styrke IKT-området i
DetaljerFelles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet
Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Regionrådet Bergen og Omland inviterer medlemskommunene til å samarbeide om felles IKT-løsninger Regionrådet
DetaljerGrunnmur. Velferdsteknologi Felles grunnmur. Midt-Buskerud
Grunnmur Velferdsteknologi Felles grunnmur Midt-Buskerud Innholdsfortegnelse Grunnmur... 2 1.0 Kartlegge og utrede satsingsområder... 3 2.0 Informasjon, kompetanseheving og involvering... 3 3.0 Utarbeiding
DetaljerSterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030.
Sigmund Knutsen, Rådmannens fagstab, 20.03.2012. Rådmannsforum Trondheimsregionen Sterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030. Foto: Carl-Erik
DetaljerProgramområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerNotat: Alternativ kostnadsberegning for IKT-samarbeid Mai 2012
Notat: Alternativ kostnadsberegning for IKT-samarbeid Mai 2012 Utarbeidet av: EVRY Consulting Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 ENDRINGER... 3 2.1 ENDRING 1: ETT DATAROM... 3 2.2 ENDRING 2: INGEN
DetaljerHandlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal
Handlingsplan 2014 2017 EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling
Detaljer... og snart får vi de samme verktøyene
... og snart får vi de samme verktøyene Som mange av dere allerede har observert er prosessen i gang. Flere titalls grupper skal hver kjøre en inngående prossess hvor dataprogrammene som brukes i de forskjellige
DetaljerLæreplan i IKT-servicefaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i IKT-servicefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerKONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester
KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester Veiledning til PPT en Denne PPT en er ment som et hjelpemiddel / verktøy i forbindelse med presentasjon den 17. september.
DetaljerLeveransemal/-skjema delprosjekt
Nye Lindesnes Leveransemal/-skjema delprosjekt Delprosjekt Servicetjenester Arbeidsgruppe Politisk sekretariat [Denne fylles ut ved behandling.] Prosjektnummer: Saksnummer: Behandlet dato: Behandlet av
DetaljerPROSJEKTBESKRIVELSE Etablering av Felles legetjenester
Grane kommune Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE Etablering av Felles legetjenester Fellesprosjekt for Grane kommune og Hattfjelldal kommune. Innhold 1 Hensikten med prosjektet..3 2 Prosjektets målsetning...
DetaljerProsjektmandat. IT i nye Moss kommune. Delprosjektleder: Skal rekrutteres. Planlagt startdato: Planlagt sluttdato:
IT i nye Moss kommune Delprosjektleder: Skal rekrutteres Planlagt startdato: 01.03.2018 Planlagt sluttdato: 30.06.2020 Arkivreferanse: 1. BAKGRUNN 8.juni 2016 vedtok Stortinget ny kommunestruktur. Moss
DetaljerInnherred samkommune ØKONOMI-ISK. www.innherred-samkommune.no. Samkommunestyret 26.06.08 Økonomienheten v/meir Hallan
Innherred samkommune www.innherred-samkommune.no ØKONOMI-ISK ORGANISERING ØKONOMI-ISK FAKTURERING/ INNFORDRING/LÅN ØKONOMI BUDSJETT/ANALYSE REGNSKAP/ INNG.FAKTURA ORGANISERING ØKONOMI-ISK FAKTURERING/
DetaljerNotat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL
Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling i kommunene IKT-kostnadene i Hallingdal er samordnet
DetaljerFremtiden er lys - fremtiden er fiber!
Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Vi ønsker bedrifter i Norge velkommen til fiberrevolusjonen! Vi leverer fiberbasert datakommunikasjon til bedrifter i hele Norge! Fiber the business revolution Broadnet
DetaljerPROGRAM FOR SAMARBEIDET
PROGRAM FOR SAMARBEIDET mellom Inderøy, Verran og Steinkjer for 2. halvår 2006 og 2007 Program for INVEST samarbeidet i 2006 og 2007 Side 1 av 5 INVEST er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Inderøy,
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerIkt-enheten. 6,8 årsverk 7 personer + 1 lærling
6,8 årsverk 7 personer + 1 lærling Litt om IKT-enheten Enheten har hovedansvaret for følgende funksjoner Infrastruktur - nettverk Serverpark Drifting Autentisering og sikkerhet. Sikker oppbevaring av alle
DetaljerDigitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1
Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune 2021 Vedtatt av RLG 15.05.17 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune... 3 1.1 Visjon
DetaljerNotat for beslutning Delprosjekt D System Socio Nye Drammen kommune
Notat for beslutning Delprosjekt D3-002-01 System Socio Nye Drammen kommune mal 1 Innhold 1. Formål med notat for beslutning... 3 2. Kort om delprosjektet... 3 2.1. Sektor og system som berøres... 3 2.2.
Detaljerestab IKT strategi- og bestillerenhet for kommunene på Øvre Romerike Eidsvoll - Nes - Gjerdrum - Nannestad Hurdal - Ullensaker Budsjett 2015
estab IKT strategi- og bestillerenhet for kommunene på Øvre Romerike Eidsvoll - Nes - Gjerdrum - Nannestad Hurdal - Ullensaker Budsjett 2015 Vedtak sak 41/14: 1. Forslag til budsjett tatt til orientering
DetaljerSAMARBEID OM TEKNISKE TJENESTER OG LANDBRUKFORVALTNING I INN-TRØNDELAG
Inn- Trøndelagssamarbeidet SAMARBEID OM TEKNISKE TJENESTER OG LANDBRUKFORVALTNING I INN-TRØNDELAG Prosjektbeskrivelse pr 23.10.14 Per Morten Bjørgum Plan- og utredningstjenesten Steinkjer kommune Innledning
DetaljerArbeidsgruppe: IKT samkjøres og koordineres
Arbeidsgruppe: IKT samkjøres og koordineres Planlagt start- og sluttdato: Hatt møter 18.10., 15.11. og 29.11.16 Oppdragsgiver: Interimnemnda for nye Askim-Hobøl A. Organisering Arbeidsgruppe: Askim: Per-Øystein
DetaljerBROSJYRE. Connected workplace
BROSJYRE Connected workplace Alle prosesser er i dag digitaliserte på en eller annen måte Alle prosesser er i dag digitaliserte på en eller annen måte; det gjelder både forretningsprosesser og forskjellige
DetaljerSterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030.
Sigmund Knutsen, Rådmannens fagstab, 16506.2012. Trondheimsregionen regionarådet. Klæbu Sterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030. Foto: Carl-Erik
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerProsjekt: IT-Salten IKS - utfordringer
Prosjekt: IT-Salten IKS - utfordringer De viktigste problemstillingene ved etablering av en felles IKT-organisasjon er: - Samlokalisering ved å etablere et felles miljø og organisasjon for å sikre en optimal
DetaljerRISØR KOMMUNE Rådmannen
RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2016/1895-1 Arkiv: 056 Saksbeh: Trond Aslaksen Dato: 31.10.2016 Utredning av en eventuell sammenslåing av DDØ og IKT-Agder Utv.saksnr Utvalg Møtedato 8/16 Administrasjonsutvalg
DetaljerInnspill fra arbeidsverksted
Innspill fra arbeidsverksted Digitalisering, kommunikasjon og administrativ støtte Fredag 23.11.18 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1 1 Prioritering av overordnede hensyn 2 2 Prioritering av hensyn
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt
DetaljerÅrsplan 2017 IKT. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.
Årsplan 2017 IKT Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplanen viser hvilke
DetaljerINVEST - Referat fra møte i styringsgruppen 21.05.03 på Inderøy. Til stede: Einar Jacobsen, Jacob Almlid, Iver Bjartan, Hans Brattås
INVEST - Referat fra møte i styringsgruppen 21.05.03 på Inderøy Til stede: Einar Jacobsen, Jacob Almlid, Iver Bjartan, Hans Brattås Organisering og tillitsvalgtes rolle Oppfølging av samarbeidsdokumentet
DetaljerMØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014
MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET
DetaljerGode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene. Strategiplan Pasientreiser ANS
Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene Strategiplan Pasientreiser ANS 2011-2013 Pasientreiser ANS har i 2010 videreutviklet sin rolle som en nasjonal
DetaljerSaksframlegg. Frosta kommune. Forprosjekt helsehus Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyret
Frosta kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/1961-4 Saksbehandler: Jostein Myhr Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 20.05.2015 Kommunestyret 02.06.2015 Forprosjekt helsehus 2015-2016 Rådmannens
DetaljerIndre Østfold kommune
Mandat for NAV Indre Østfold kommune Behandlet dato: Behandlet av (delprosjektleder): Sted: Fellesnemnda 13.03.2018 Bjørn Sjøvold Askim Signatur ved godkjenning (BP1): Bjørn Sjøvold, Sverre Jespersen Basert
DetaljerHattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT
Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Flyktningeboliger 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 HENSIKTEN MED PROSJEKTET... 3 2 PROSJEKTETS MÅLSETNING... 3 3 PROSJEKTETS OMFANG... 3 4 ANSVARSFORHOLD...
DetaljerNetNordic 365. Dine nettverks- og samhandlingsløsninger i trygge hender C L O U D D R I F T SUPPORT KONSULENT
365 Dine nettverks- og samhandlingsløsninger i trygge hender C L O U D D R I F T SUPPORT KONSULENT Å være kundens «Best Companion» forplikter Det innebærer blant annet å tilby «best-of-breed» løsninger
DetaljerVidere arbeid med Pleie- og omsorgsplan Trygghet og livskvalitet, oppnevning av styringsgruppe
Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2010/1489-4 Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Videre arbeid med Pleie- og omsorgsplan
DetaljerVEDTEKTER for Setesdal IKT. Setesdal IKT er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland og Valle.
VEDTEKTER for Setesdal IKT gitt med hjemmel i kommuneloven 27 og vedtatt av kommunene Bygland 08.12.10, Bykle 28.10.10, Evje og Hornnes 15.10.10 og Valle 15.12.10. Iveland kommune inn som ny deltaker driftsåret
DetaljerVærnesregionen - styringsmodell og organisering. Elin Wikmark Darell IT-leder
Værnesregionen - styringsmodell og organisering Elin Wikmark Darell IT-leder ewd@varnesregionen.no Værnesregionen - historikk VR som samarbeidsprosjekt ble igangsatt i 2003. Intensjonsavtale ble undertegnet
DetaljerOrientering til kontrollutvalget om besparelser og resultater kommunene har oppnådd gjennom samarbeidet i ISK.
Innherred samkommune Orientering til kontrollutvalget om besparelser og resultater kommunene har oppnådd gjennom samarbeidet i ISK. 11.11.2008 Administrasjonssjef Ola Stene 1 2www.innherred-samkommune.no
DetaljerVedlegg 2 til konkurransegrunnlaget Beskrivelse av bistanden Rammeavtale om konsulentbistand ved rekruttering til Statens landbruksforvaltning
Vedlegg 2 til konkurransegrunnlaget Beskrivelse av bistanden Rammeavtale om konsulentbistand ved rekruttering til Statens landbruksforvaltning Side 1 av 8 Bilag 1 Beskrivelse av bistanden Rammeavtale om
DetaljerProgramområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerEventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.
Møteinnkalling Utvalg: Eldres råd Møtested:, Midtre Gauldal rådhus Dato: 23.08.2010 Tidspunkt: 10:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.
DetaljerEndring av rådmannens ledergruppe og ny organisasjonsstruktur. Saksordfører: Inger Solberg
ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Øyvind Hvidsten Saksmappe: 2012/8432-28747/2012 Arkiv: Endring av rådmannens ledergruppe og ny organisasjonsstruktur. Saksordfører: Inger Solberg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato
DetaljerØkonomi- og handlingsplan for
Økonomi- og handlingsplan 2017 styrets innstilling 27.05.2016 - Side 1 Økonomi- og handlingsplan for Indre Østfold Data IKS for 2017 Økonomi- og handlingsplanen for Indre Østfold Data danner grunnlaget
DetaljerVURDERING I IKT-Servicefaget
VURDERING I IKT-Servicefaget Hovedområde Systemdrift og systemovervåking Bestått meget Forstå, vurdere, reflektere, kritisere: Bestått Anvende, gjøre rede for, forklare: Ikke bestått: Kun gjengivelse og
DetaljerKommunereformen i Sør-Trøndelag
Kommunereformen i Sør-Trøndelag Innledning for kommunestyret i Skaun kommune 10. desember 2015 - Alf-Petter Tenfjord Skal si noe om Ny og avgjørende fase Fylkesmannens forventninger KMDs oppdrag til Fylkesmennene
DetaljerTønsberg kommune. Elevtallsutvikling og rombehov ved Vear skole
Tønsberg kommune JournalpostID 19/34480 Saksbehandler: Erik Relander Tømte, telefon: 33 34 83 27 Fagenhet oppvekst skoler Elevtallsutvikling og rombehov ved Vear skole Utvalg Møteddato Saksnummer Ungdomsrådet
DetaljerBo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014
Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...
DetaljerKONTROLLUTVALGET I NES KOMMUNE MØTEINNKALLING SAKLISTE
Medlemmer: Bård Heio, Magne Medgard, Lars Brattested Møtetid: Mandag 29. mai 2017, kl. 09.00-12.00 Møtested: Møterom «Veslesalen», Kommunehuset på Nes Behandling: Sak 01, 03 og 07/2017 Kl. 09.00 09.30
DetaljerGode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene. Strategiplan Pasientreiser ANS
Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene Strategiplan Pasientreiser ANS 2011-2013 Pasientreiser ANS har i 2010 videreutviklet sin rolle som en nasjonal
DetaljerStatus UiO SA delprosjekt 1. Styringsgruppemøte 12/12-18
Status UiO SA delprosjekt 1 Styringsgruppemøte 12/12-18 Akkurat nå Referansegruppe på plass. Invitert til møte mandag17/12-18 Orientere tjenestemannsorganisasjonen om høstens aktiviteter torsdag 13/12-12
DetaljerSykehuspartner skal bygge en digital motorvei for Helse Sør-Øst. Morten Thorkildsen Styreleder, Sykehuspartner HF 11. oktober 2018
Sykehuspartner skal bygge en digital motorvei for Helse Sør-Øst Morten Thorkildsen Styreleder, Sykehuspartner HF 11. oktober 2018 Fremtidens sykehus er datadrevet og krever IT overalt Sykehuspartner betjener
DetaljerNorturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere
Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere Utvikling av et lønnssystem for ledere og funksjonærer v/personalsjef Karl Reite 2 Norge rundt med Nortura! Nøkkeltall 2009 Ca. 17 milliarder kroner i
DetaljerSAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til IKT-strategi for Vestby kommune 2013
Behandles i: Partssammensatt utvalg IKT-STRATEGI Dokumenter Dato Trykt vedlegg til IKT-strategi for Vestby kommune 2013 PSU SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Kommunestyret ba i møte 11.02.2013 (sak K 3/13
DetaljerOmstillingsprosjektet
Omstillingsprosjektet Omstillingsprosjektet - innlegg for fylkesutvalget 20.11.2018 v/ prosjektleder Sveinung Meyer Svendsen 1 Felles administrasjon og effektivisering av merkantile oppgaver Fra FT-sak
DetaljerOPPLÆRINGSBOK Opplæring i IKT-servicefaget Tilhører:...
OPPLÆRINGSBOK Opplæring i IKT-servicefaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift
Detaljer3-1 Digitaliseringsstrategi
3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for
DetaljerSaksframlegg. NY SAMMENSLÅING AV TRONDHEIM EIENDOM OG TRONDHEIM BYGGSERVICE Arkivsaksnr.: 07/28891
Saksframlegg NY SAMMENSLÅING AV TRONDHEIM EIENDOM OG TRONDHEIM BYGGSERVICE Arkivsaksnr.: 07/28891 Forslag til innstilling: 1. Bystyret tar revisjonens merknader til sammenslåingsprosessen til etterretning.
DetaljerAVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING
AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING 1. Bakgrunn Alle kommuner skal møte de samme lovpålagte oppgavene og ha interaksjon med de samme sektorer og aktører til tross for at utgangspunktet
DetaljerFOSEN REGIONRÅD. Nærhet gjennom digital samhandling. ekom munestrategi for Fosen HANDLINGSPLAN
Vedtatt av styret for Fosen Regionråd 20. april 2012 sak 08/12 FOSEN REGIONRÅD Nærhet gjennom digital samhandling ekom munestrategi for Fosen HANDLINGSPLAN 2012-2013 1 ekommunestrategi for kommunene på
DetaljerProsjektstyring. på Frikirketorget
Prosjektstyring på Frikirketorget 11 Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Organisasjonsstrukturen...2 Prosjektorganisering...2 Hvor kommer prosjekt fra?...2 Prosjektstyringsmodellen på Frikirketorget...2
DetaljerAdministrasjon av pensjonskasse
Administrasjon av pensjonskasse Fellespensjonskasse eller administrativt samarbeid? Direktør Wenche Øverås Drammen kommunale Pensjonskasse /Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse www.dkp.no / www.bfkp.no
DetaljerIndre Østfold kommune
Mandat for DELPROSJEKT A/P3 ØKONOMISK POLITIKK OG HANDLINGSREGLER Indre Østfold kommune Behandlet dato: Behandlet av (delprosjektleder): Sted: XX.XX.2017 Olav Breivik X Beslutning:
DetaljerErfaringer i å bygge en kommune. Råd. 31. Oktober 2016 Oppstartsseminar Gardermoen. Gudrun Haabeth Grindaker Prosjektleder/ rådmann nye Sandefjord
Erfaringer i å bygge en kommune Råd 31. Oktober 2016 Oppstartsseminar Gardermoen Gudrun Haabeth Grindaker Prosjektleder/ rådmann nye Sandefjord Prosjektlederrollen Råd til kommuner som skal starte opp
DetaljerSaksframlegg styret i DA
Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Gunnar Kvitsand Arkiv: Arkivsaksnr.: 17/1711-12 Fremtidig organisering av regnskap- og lønnsfunksjonene i domstolene Etablering og lokalisering Vedlegg: Utredning
DetaljerBakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V
Bakgrunnen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere
DetaljerUtviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt
Øystein Sende Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt Nasjonalt topplederprogram 01.11.2013 Bakgrunn og organisatorisk
DetaljerÅrsplan 2016 IKT. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2016 IKT Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen viser hvilke
DetaljerRådmannens vurderinger og råd om framtidig skolestruktur. Grunnlag for politisk behandling
Rådmannens vurderinger og råd om framtidig struktur Grunnlag for politisk behandling Dagens struktur 40 elever 71 elever 282 elever 148 elever 136 elever 64 elever 107 elever 270 elever 296 elever Espa
DetaljerSaksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave.
Referat fra Folkemøte 19.01.15 Haltdalen samfunnshus Kl. 19.00 21.15 Antall til stede: ca. 100 stk. inkl. andre politikere. Administrasjon representasjon: rådmann, ass.rådmann Politisk representasjon:
DetaljerÅrsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT
Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT Årsrapporten gir en oversikt over aktiviteter som har pågått i Værnesregionen IT (VARIT). I tilegg gis en status på økonomi
DetaljerNye Altamodellen - fagprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - fagprosjektdelen
Nye Altamodellen - fagprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - fagprosjektdelen Bakgrunn Altamodellen består i å organisere kommunale og spesialisthelsetjenester i et felles bygg der viktige målsettinger
DetaljerSaksframlegg styret i DA
Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Jostein Müller-Strømmen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/544-1 Nøytral merverdigavgift og kjøp av tjenetser Direktørens sakssammendrag: Tjenester som
DetaljerVi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune
Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering
DetaljerHvordan synliggjøre verdien av IT og informasjonssikkerhet hos bedrifter rammet av finanskrisen (ISACA) - 10. Juni 2009 Nils Terje Haavi
Hvordan synliggjøre verdien av IT og informasjonssikkerhet hos bedrifter rammet av finanskrisen (ISACA) - 10. Juni 2009 Nils Terje Haavi Kort presentasjon (Nils Terje Haavi) Siv.Ing NTNU Prosjektleder
DetaljerSTRATEGI VISJON. Smartere, sikrere og renere transport
STRATEGI VISJON Smartere, sikrere og renere transport FORORD ITS Norge sin visjon er å gjøre transportsektoren smartere, sikrere og renere ved hjelp av IKT. Dette skal vi strekke oss etter hver dag og
DetaljerStrategi for Pasientreiser HF
Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF 1 Innhold side 1 Pasientens helsetjeneste 3 2 Overordnede føringer 4 2. 1 Stortingsmeldinger 4 2.2 Eiernes strategier 4 2.3 Pasientreiser HF sitt samfunnsoppdrag
DetaljerVil du være med så heng på!
Vil du være med så heng på! #framtidskommuner - jakten på forenkling og effektivisering Værnesregionen 33 722 innbyggere Det er et betydelig samarbeid som er etablert med følgende volum: 240 ansatte 13
DetaljerSamarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om IKT-drift i Kongsbergregionen «Kongsbergregionen IKT Drift»
Samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om IKT-drift i Kongsbergregionen «Kongsbergregionen IKT Drift» 1. Samarbeidsavtalens formål Samarbeidsavtalen utgjør sammen med vedtektene og bestemmelsene
DetaljerNamsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Sluttrapport samlokalisering av kommunale enheter
Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2008/6174-12 Saksbehandler: Ketil Sørvig Saksframlegg Sluttrapport samlokalisering av kommunale enheter Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap som styringsgruppe
Detaljer