Sjekkar heimen din. Vaktar verdiar Bergen overformynderi har ansvaret for verdiane til tusenvis av menneskje. Nytt kulturhus i Fana.

Transkript

1 20. årgang nr. 4/09 Kommunal informasjon for seniorbergensere Sjekkar heimen din BRAnnvern Side 3 Nytt kulturhus i Fana SIDE 22 Vaktar verdiar Bergen overformynderi har ansvaret for verdiane til tusenvis av menneskje. MIDTSIDENE Ambrosia 150 år Side 2

2 nr. 4/2009 nr. 4/ ROPERTEN BRANNVERN Hold hjertet varmt Julen nærmer seg, og med levende lys og ekstra fyr på peisen øker faren for brann i de bergenske hjem. I dette nummeret er vi derfor opptatt av hvordan eldre best kan forebygge brannuhell. Julen handler også om kjærlighet og samvær med dem som står deg nær. I portrettet deler hjelpepleier Samale Adan ærlige tanker om ensomme eldre på norske sykehjem. Og på side 19 kan du lese om hvordan slagpasienter får muligheten til å kjempe seg tilbake til hverdagen i eget hjem. Foto: Vibeke Vik Nordang Ha en meningsfylt jul. Foto: Lujza H. Olsen Nr årg. Ann-Kristin Loodtz Journalist MILJØMERKET Foto: Vibeke Vik Nordang Produktiv: Ambrosia Tønnesen (nede t.h.) har etterlatt seg omkring 40 arbeider i Bergen, blant dem J.C. Dahl på Permanenten og Ole Bull på Den Nationale Scene. Fotograf: Ukjent Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Robert Rastad Redaktør: Vibeke Vik Nordang redaksjonen: Ellen Økland Ann-Kristin Loodtz Lujza H. Olsen Elisabeth Farstad Kristin Hauge Klemsdal Redaksjon og utgiver: Seksjon informasjon, Bergen kommune Boks 7700, 5020 Bergen E-post: fiin.gammel@bergen.kommune.no Annonser: Cox Bergen AS Alice Ringkjøb og Knut Stien Teknisk utgiver, Layout og montasje: Cox Bergen AS Opplag: Cirka Fiin gammel er Bergen kommunes senioravis. Den kommer ut fire ganger årlig og sendes til alle over 65 år bosatt i Bergen. Ektefeller får en avis felles. Redaksjonen avsluttet 18. november Forside: Feiermester Per Skarsvåg på tilsyn i bolig. Foto: Lujza H. Olsen Ambrosia (150) var først Mange ettertraktede hoder er formet av Ambrosia Tønnesen. Vår første store kvinnelige skulptør ville fylt 150 år i år, og det vil Bergen kommune markere. N avnet hennes kjenner du kanskje ikke. Men skulpturene hennes har du sett mange steder - i hvert fall hvis du har ferdes på teateret, Permanenten eller hovedbiblioteket. De står der som bevis på hennes verk, henholdsvis Ole Bull, J.C. Dahl og Amalie Skram. Rundt 40 arbeider Ambrosia Theodora Tønnesen het hun og ble født i Ålesund i Hun kom til Bergen i 1876 og hadde Bergen som sin base etter det. Sammen med Sofus Madsen er hun den skulptøren som har etterlatt seg flest skulpturverk i Bergen. De omkring 40 arbeidene er å finne både i friluft og offentlige bygninger, som marmorbysten av Amalie Skram på Bergen Offentlige Bibliotek, bronsestatuen av Ole Bull i vestibylen på Den Nationale Scene eller bronsemonumentet over J. C. Dahl over hovedinngangen til Permanenten. Da skulpturen av J. C. Dahl ble avduket i 1902, var den det største monumentale arbeid noen kvinnelig billedhugger i Norden hadde utført. Anerkjent og beundret I sin samtid var Ambrosia Tønnesen en anerkjent og beundret kunstner. - Sjelden har en så berømt kunstner blitt tilsvarende anonymisert og glemt som tilfellet er med vår første kvinnelige billedhugger, sier bystyrerepresentant Ruth Brudvik, som tok initiativet til markeringen gjennom å stille spørsmål om det i bystyret. Nå er det endelig Ambrosias tur. Blant markeringene som finner og har funnet sted i løpet av 2009 for å hedre henne, er Foredrags- og vandringsarrangement på kunstmuseene i Bergen. Utvikling av fortellerteater knyttet til Ole Bull-skulpturen på Den Nationale Scene. Foredrags- og omvisningsarrangement om Tønnesens hus som nå står på Hordamuseet. Utstillinger på hovedbiblioteket. Lyssetting av J.C. Dahl-skulptur på fasaden på Permanenten. Dette må godkjennes av antikvariske myndigheter før det kan gjennomføres. Tekst: elisabeth farstad FUNGERER: Marianne Blomholm frå brannvesenet konstaterer at eit av brannsløkkingsapparata til Einar Johannesen er i orden. Sjekkar heimen din Dersom du har ein aktiv skorstein, kjem feiarane i Bergen brannvesen heim til deg og sjekkar at du er sikra mot brann. I Nordahl Rolfsens vei på Landås bankar feiar Marianne Blomholm på ei dør. - Eg kjem frå brannvesenet og skal ha tilsyn her, seier ho då døra vert opna. - Ja, det veit vi om. Kom inn, kom inn, svarar Einar Johannesen og slepp henne inn. Sjekkar branntryggleik Blomholm jobbar i feie- og tilsynsavdelinga til Bergen brannvesen. Kvar dag reiser ho rundt i ulike strøk i Bergen og sjekkar korleis det står til med branntryggleiken i dei bergenske heimar. Brannvesenet utfører cirka slike tilsyn i året. - Vi varslar tilsyna med brev på førehand, slik at folk er heime når vi kjem, forklarar Blomholm. - Under eit tilsyn ser vi etter om skorsteinen er synleg og om eldstaden ser bra ut. I tillegg sjekkar vi røykvarslarar, sløkkeutstyr og rømmingsvegar. Eldre menneskje er meir utsette for brann, og dette er brannvesenet klar over. - Vi sjekkar det same hjå eldre som hjå andre, men eg bruker å spørje ekstra nøye om rømmingsvegar og sløkkeutstyr. Det er viktig å ha ein veg der det går an å kome seg ut, og ein må vere i stand til å bruke sløkkeutstyret, seier ho. Sjekkar eldstad Inne i leilegheita til Johannesen går Blomholm fyrst til eldstaden og lyser undersøkjande med lommelykta. - Den ser bra ut, konstaterer ho, og sjekkar veggen rundt. Neste stopp er brannsløkkingsapparatet, som viser seg å vere litt for gammalt. - Apparatet er over ti år gammalt, så det må bytast ut, seier Blomholm og noterer. - Åh? Eg trudde det var i orden sidan pila står på grønt. Det skal eg ordne, seier Johannesen. Fyrste etasje er ferdig kontrollert, og saman med Johannesen tek Blomholm turen opp trappa til andre etasje. Der finn ho eit fungerande brannsløkkingsapparat, så då er det ikkje naudsynt for Johannesen å kjøpe nytt. Etter å ha sjekka skorsteinen i andre etasje, ser Blomholm på rømmingsvegane frå soverommet. - Vi har eit branntau utanfor vindauget, forklarar Johannesen og viser. - Det ser greitt ut, men kan kanskje vere vanskeleg å bruke. Har de vurdert å flytte soverommet ned ein etasje? spør Blomholm. - Det har vi faktisk snakka om å gjere. Det vil nok ikkje vere så lett for oss å kome oss ut vindauget, svarar Johannesen.

3 nr. 4/2009 nr. 4/ BRANNVERN BRANNVERN Røykvarslarar bør vere plasserte i taket,,,sidan det er dit røyken stig fyrst Brannsikrar bergensarane Bergen brannvesen jobbar målbevisst for at så få bergensarar som mogleg skal bli utsette for brann. I mange år har brannvesenet jobba spesielt mot eldre. T radisjonelt utgjer eldre 48 prosent av dei som døyr under brann, medan dei berre utgjer prosent av folketalet. Slik kan vi ikkje ha det, seier overbrannmeister Jan Ove Brakstad. I KJELLAREN: Feiar Marianne Blomholm og Einar Johannesen sjekkar at skorsteinen i kjellaren er synleg på alle sider. Skummel strie Johannesen sitt husvære er sjekka, men han har fått ansvaret for å sleppe Blomholm inn i fleire av leilegheitene i oppgangen. Der blir den same runda gjennomført, og i ei av leilegheitene kan baksida av skorsteinen vise seg å vere skummel. Blomholm rynkar panna når ho ser kva skorsteinen er dekt med. Saman med Johannesen kjem ho fram til at det er glasfiberstrie. - Det er ikkje bra. Strie kan skjule sprekkar i skorsteinen, så den bør fjernast, seier Blomholm. - Det skal vi få sett på, svarar Johannesen. Han har budd i same oppgang sidan 1954 og har opp gjennom åra vore med på mange tilsyn. Det synest han er heilt greitt, for branntryggleik er viktig. - Brannvern har eg alltid vore oppteken av, og eg synest det er veldig bra at dei kjem og sjekkar slik, seier han, og takkar Blomholm for besøket. - Heng røykvarslar i taket Etter at fleire tilsyn er gjennomførte, kan Blomholm summere opp resultatet. - Det som er bra her, er at bebuarane er bevisste på branntryggleik. Mellom anna kan dei bruke sløkkingsutstyret sitt, og det er svært viktig, seier ho. Men det er også ting som bør rettast opp i. Blomholm råda fleire av bebuarane til å henge røykvarslaren i taket, og ikkje på veggen, sidan røyken stig fyrst til taket. For å gjere sløkkinga enklare for dei eldre bebuarane, foreslo ho at dei burde kjøpe ein husbrannslange. Det var også ein del avvik knytt til skorsteinane. - I ei leilegheit var skorsteinen heilt kledd inn med panel. Skorsteinen skal vere synleg på alle sider, så dette må det gjerast noko med, seier ho. Bebuarane som har fått tilsyn i dag vil snart få eit brev frå brannvesenet i postkassa. - Brevet inneheld ei oversikt over det eg fann under tilsynet. Dersom noko må rettast på, må huseigar gi beskjed til oss i brannvesenet om korleis dei har tenkt å ordne det, forklarar ho. Store skilnader Blomholm og dei andre i tilsynsavdelinga til brannvesenet er på kring ti tilsyn kvar dag. Etter fire år i jobben har ho sett ganske mykje rart. - Ja, det er klart det. Skilnadene er store. Nokon er veldig flinke, medan andre ikkje er spesielt opptekne av brannvern. Det vanlegaste er nok utgådde pulverapparat, som eg fann fleire stader i dag. I tillegg er rømmingsvegar ofte blokkerte, eller så er det ikkje rømmingsvegar på loftet. Vi ser kanskje mest avvik i utleigebustader. Sjølv om bustaden blir leigd ut, er det huseigar som har ansvar for å brannsikre den, strekar ho under. Sjølv synest Blomholm at det å få jobbe med feiing og tilsyn er både spanande og variert. - Eg lærer noko kvar dag, seier ho, og vedgår at ho også er oppteken av branntryggleik heime hjå seg sjølv. - Ja, heime er alt i orden. Ein blir ganske nøye når ein har ein slik jobb, seier ho med eit smil. Tekst og foto: VIBEKE VIK NORDANG Førebudde på eldrebølgja Saman med dei andre i brannvesenet er han oppteken av brannvern for eldre, og eldre er ei prioritert aldersgruppe i strategien til Bergen brannvesen. - Stadig fleire bur lengre heime i sin eigen bustad, noko som sjølvsagt er bra. Men dette kan også auke risikoen for brann. Vi jobbar mykje med å førebu oss sjølve og samfunnet på at det blir fleire eldre i framtida, seier Brakstad. I år har brannvesenet hatt konstruktive møte med mellom andre eldrerådet og Hjelpemiddelsentralen. I tillegg er dei ofte ute og informerer gjennom føredrag, og på eldredagen 1. oktober var Brakstad på plass på Danckert Krohn seniorsenter for å gi gode tips om brannvern. - Det er mange gode krefter i Bergen kommune som jobbar med dette. Ein stor og viktig ting eg kan drage fram er monteringa av sprinkelanlegg i alle omsorgsbustader i Bergen. Det er heilt unikt i Noreg, fortel Brakstad. Aksjon boligbrann Nasjonalt er desember den store brannmånaden. Dei vanlegaste brannårsakene slår til også då: levande lys og gryter på komfyren, som det gjerne er ekstra mykje av i julemånaden. I Bergen har ein ikkje den same toppen i desember. Ein av grunnane er Aksjon boligbrann, som brannvesenet gjennomfører kvart år. - Då er alle i brannvesenet i sving. Vi set det meste anna til side - utanom brannslokking, sjølvsagt! seier Brakstad. Aksjonen er i år frå 1. til 3. desember. Under aksjonen utfører brannvesenet ekstra mange tilsyn, dei fleste hjå eldre personar. Då sjekkar dei mellom anna varslingsutstyr, sløkkeutstyr, levande lys, elektriske apparat, eldstader og rømmingstilhøve. Dei som blir sjekka, får utlevert eit skjema som viser kva dei bør gjere for å sikre heimen betre mot brann. - Familien må ta ansvar Sjølv om brannvesenet gjer sitt for å brannsikre bergensarane, er det viktig at kvar enkelt også tek ansvar sjølv. Brakstad synest det er opprørande at enkelte eldre ikkje kjenner seg trygge i sin eigen heim, og oppfordrar dei til å be om hjelp, enten i omgangskrinsen eller hjå brannvesenet. Han etterlyser spesielt meir engasjement frå familie og pårørande. - Til dømes bør vaksne born sjekke at foreldre har fungerande varslings- og sløkkeutstyr. Kanskje treng dei hjelp til å skifte batteri i røykvarslaren, eller andre småting. Det kan vere så enkelt, men så viktig, strekar Brakstad under. Tekst og foto: VIBEKE VIK NORDANG BRANNVERN PÅ ELDREDAGEN: På eldredagen 1. oktober var overbrannmeister Jan Ove Brakstad på Danckert Krohn seniorsenter for å informere om brannvern. fakta SLIK KAN DU UNNGÅ BRANN - Ofte er enkle tiltak mest effektive, seier overbrannmeister Brakstad. Han kjem med desse gode tipsa for betre brannvern i heimen: Ver forsiktig med bruk av open eld. Ikkje røyk på senga, og slokk levande lys når du går ut av rommet. Ha føremålstenleg sløkkeutstyr. Ikkje ha eit tungt pulvereller skumapparat dersom du ikkje klarer å løfte det. Ofte kan ein husbrannslange vere ei betre løysing. Ha godt varslingsutstyr. Ha minst ein røykvarslar i kvar etasje, og helst bør dei vere seriekopla. Test røykvarslarane ein gong i månaden, og skift batteri ein gong i året. Ha dei rette hjelpemidla. Det finst mange innretningar som kan hjelpe til dømes pleietrengande som bur heime. Døme er komfyrvakt, kopling mellom tryggleiksalarm og brannalarm, optisk brannvarsling og mobilt vasståkeanlegg. For meir informasjon om korleis du kan sikre deg mot brann, ring Bergen brannvesen på , eller sjå

4 SeniorStøtten AS ( er blant de eldste selskapene i Norge innen privat omsorg. Vi har virksomhet i Oslo, Bærum, Drammen, Tønsberg, samt i Bergen. Vi yter omsorg gjennom helsetjenester, sosialt samvær og praktisk hjelp i hjemmet. Kunden får besøk av den samme pleieren hver gang. Med helsekompetanse, medmenneskelig varme og gode samtaler hjelper vi kundene våre med å bo hjemme lengst mulig. Varm omsorg i hjemmet SeniorStøtten tilbyr helsetjenester, sosialt samvær og praktisk hjelp. Avlastning når du trenger det. Faste pleiere til faste tider. Vi har tid til de eldre. Ring oss for et uforpliktende hjemmebesøk! Telefon: Hytte på fjellet Midt mellom Bergen og Oslo kun 3,5 timer unna Kjøp campingvogn hos oss å få tilgang på helårsplass på Filefjell. Skiløyper rett utenfor døren. Hylkjeflaten Hylkje Tel: SeniorStøtten AS Tlf: Org. nr: NO MER INFO: TLF brevark.indd :56:54 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Lærings- og mestringssenteret i Bergen (LMS) Vil du lære mer om sykdommen din? Opplæringstilbud for pasienter og pårørende i 2010 AMD, Astma, Autisme, Binyrebarksvikt, Cochlea-implantat, Cøliaki, Demens, Diabetes type 1 og 2, Hjerneslag, Hørselshemming, Kols, Kreft, Kronisk utmattelsessyndrom- ME, Leddgikt, Morbus Crohn, Multippel sklerose, Nyresvikt, Parkinson, Premature barn, Stomi, Svulst på balansenerven, Tinnitus og Ulcerøs colitt. Sted: Lærings- og mestringssenteret i Bergen, Ulriksdal Helsepark, Ulriksdal 2 E-post: lms@helse-bergen.no Telefon: Mer informasjon på For å melde deg på en av kursene må legen din sende en henvisning. Tradisjonen tro hogde ordfører Gunnar Bakke i starten av november ned et stort juletre som skal sendes til Newcastle. Det 17 meter høye treet ble hogd på Storetveit, og det måtte løftes med heisekran under fellingen. Tradisjonen med å sende tre til Newcastle kom i stand i 1949 som en takkegave til England etter andre verdenskrig. I år er det 61. gang bergenserne sender et tre med sjøveien til De britiske øyer. smitt og smau Juletreet er på vei til Newcastle Fritt brukarval i heimesjukepleia Frå 1. februar 2010 kan du som har vedtak om heimesjukepleie velje mellom kommunal eller privat leverandør av tenesta. Byrådet har inngått avtalar med to private leverandørar. Dersom du har vedtak om heimesjukepleie, kan du difor frå 1. februar velje mellom kommunal heimesjukepleie og dei private leverandørane Orange Helse AS og Seniorstøtten AS. Kommunalt om natta Dei private leverandørane leverer ikkje tenester om natta. Brukarar som treng hjelp på nattetid, må difor bruke den kommunale leverandøren om natta, men kan velje å ha privat leverandør av tenester om dagen. Den nye ordninga inneber at brukaren når som helst kan skifte leverandør, utan å måtte grunngi valet sitt. Forvaltings-einingane vil kome med meir informasjon til kvar enkelt brukar om ordninga. Nye avtalar for heimetenester Dei som har tenesta praktisk bistand hushald, har sidan 2005 kunne velje mellom kommunal og privat leverandør. Byrådet har inngått nye avtalar med seks private leverandørar om denne tenesta. FRITT BRUKARVAL: I heimetenestene har det vore fritt brukarval sidan Foto: Endre Hovland Frå 1. februar neste år kan hjelpetrengande velje mellom den kommunale leverandøren Bergen hjemmetjenester KF, og dei private leverandørane En hjelpende hånd, Hjelp i Hjemmet, Norsk Kontor og Industrirenhold AS, ASOR AS, Seniorstøtten AS og Citymaid Hjemmeservice AS. Personar som er tildelt tenesta praktisk bistand hushald kan når som helst skifte leverandør, utan å måtte gi opp ein grunn. Foto: Harald Misje Bli frivillig? nr. 4/ Ytrebygda frivilligsentral søker frivillige til sine mange aktiviteter og ønsker blant annet noen som kan hjelpe til med å starte lunsjkafé på søndager. De andre frivillighetssentralene er også interessert i frivillige. Blant aktivitetene som du kan få hjelpe til med, er besøkstjeneste, datakurs, leksehjelp og lokale arrangementer. Se kontaktinformasjon til frivillighetssentralene på side 23. Mål radonnivået i boligen din Helsemyndighetene anbefaler alle som har bolig med oppholdsrom i de tre laveste etasjene over bakkeplan, å måle radonkonsentrasjonen i sin bolig. Statens strålevern har i 2009 vedtatt å endre sine anbefalinger for radon. Strålevernet anbefaler nå at radonnivåene holdes så lave som mulig i alle bygninger, og at tiltak alltid bør utføres når radonnivået i ett eller flere oppholdsrom overstiger 100 Becquerel per kubikkmeter. Den enkelte huseier har ansvar for å måle radonkonsentrasjonen i sin bolig og iverksette nødvendige tiltak. For å måle radonkonsentrasjonen i din bolig, kontakter du en privat bedrift. På Helsevernetatens nettsider finner du oversikt over private bedrifter som måler radonkonsentrasjon med sporfilmmetoden. Tlf Illustrasjon: Statens strålevern/monica Egerli Foto: Anne Kringstad Løvstien er åpen I slutten av oktober åpnet byråd Lisbeth Iversen første etappe av Løvstien turvei. Den første etappen er på vel en kilometer, den er tre meter bred, starter på Kråkenes og ender i den nordre enden av Nygårdsmarken på Grønnestølen. Etappe 1 har kostet ca 3 millioner kroner og er første byggetrinn i en 6 kilometer lang turvei som vil knytte sammen Kråkenes og Melkeplassen. - Veien har fått belysning, slik at den kan benyttes året rundt. Det skal være mulig å ta seg frem på turveien også for eldre og for folk som av en eller annen grunn ikke besøker en turvei til vanlig. Veien gir også en ny tilkomstmulighet til Grønnermarken, som tidligere har vært mye brukt til ski og aking, sa byråd Lisbeth Iversen under åpningen. Etappe 2 vil gå fra området ovenfor Solheimslien til området ovenfor Søndre Skogvei. - Går forhandlingene med grunneierne slik vi håper og tror, vil byggestart for midtetappen kunne skje på høsten 2010, forteller fungerende leder for Grønn etat, Rune Hesjedal.

5 nr. 4/ Dobbel DVD 295,- Kos deg i høst med maritime filmer og bøker Dobbel DVD 295,- fra Sjøfartsfilm av Eilert Munch Lund Dobbel DVD 295,- Dobbel DVD 295,- DVD 199,- DVD 199,- DVD 199,- DVD 199,- DVD 199,- DVD 199,- DVD 199,- - PARYKKER - HÅRDELER - TUPEÈR Kun timebestilling TLF.: MOBIL: Frisørmester Helge Natland Nøstetorget 5, 5011 BERGEN HÅRERSTATNINGSSPESIALIST Nye modeller ankommet - lang erfaring - PARYKKER - HÅRDELER - TUPEÈR Kun timebestilling TLF.: MOBIL: Frisørmester Helge Natland Nøstetorget 5, 5011 BERGEN HÅRERSTATNINGSSPESIALIST Produktene fra Herbal Line får du kjøpt i helsekosten: Kamille Krem Med Vitamin E og Aloe Vera Tlf Naturlige pleieprodukter Kamillekrem har en lindrende effekt på ømme og slitne muskler, revmatiske plager, atopisk eksem, kløe, sår og irritert hud. Kamilleolje er en eterisk olje som er meget god for huden, samtidig som den virker betennelsesdempende på sår hud. Kamilleolje er også bakteriedrepende, og dette gjør at sår gror lettere. I tillegg til dette virker den også avslappende, beroligende, smertelindrende, krampeløsende, rensende, hindrer soppdannelse og har antibiotiske egenskaper. Aloe Vera Olje virker lindrende og stimulerer nydannelse av hud DVD-ene og bøkene I Vår Maritime Kulturarv fåes kun hos din bokhandel eller sjofartsfilm.no Porto kommer i tillegg Bok 298,- Bok 298,- I I utvalgte I utvalgte butikker butikker I utvalgte butikker Sjøfartsfilm AS, Wedel Jarlsbergsv. 36, 1358 Jar Tlf ; post@sjofartsfilm.no I utvalgte butikker Seniorkurs i data - Senior data nybegynner start onsdag 3. februar kl Senior data nybegynner start fredag 5. februar kl Senior data nybegynner start onsdag 28. april kl Senior data viderekomne start onsdag 17. mars kl Senior data viderekomne start fredag 19. mars kl Billedbehandling seniorer start mandag 22. februar kl Billedbehandling seniorer start mandag 12. april kl Få orden på dine digitale bilder start torsdag 4. februar kl Få orden på dine digitale bilder start tirsdag 6. april kl Kontakt AOF for mer informasjon. FOR DEG over 65 år Har du Seniorkort får du reise for berre kr. 160,- ein veg - uansett distanse. Full pris på dei lengste turane er ca. 740,- På berre ei reise kan du dermed spare inn at det kortet kostar. Seniorkoret kan brukast på Fylkesbaatane sine ekspressbåtar alle dagar, unnateke fredag og søndag. Prisen er den same utan omsyn til kor langt du reiser. Kortet kostar kr. 395,- for eit år.

6 nr. 4/2009 nr. 4/ KJUAGUTTEN Gratis fot- og holdningskontroll Normal forfotsbue Nedsunken forfotsbue PLATTFOT Den indre lengdebuen er sunket ned. Der vil være overstrekk, på både muskler og leddbånd, knokler er forskjøvet i forhold til hverandre. TVERRPLATTFOT Nedsunken forfotbue (leddene i tåballene) Man kan være lengde- og tverrplattfot samtidig, eller bare en av delene. En kan også være hulfot. Da vil som oftest trykket på tåballene være så stort at man vil bli tverrplattfot. Når foten forandrer sin stilling og mister sin bue, vil de blodkar og nerver som ellers ligger beskyttet under hvelvingen, også få dårlige forhold. Musklene i fotsålen blir slappe og mister krefter fordi de ikke blir brukt. Musklene som går opp bak på underbenet vil bli overanstrengt fordi deres arbeidsbetingelser blir dårligere. Derfor vil plattfot bl.a. ofte resultere i smerter i leggene. Andre symptomer kan være at man lett får hård hud under foten, skjever skotøyet, ubehag i knærne, lårene, lysken, hoftene, ryggen, nakken eller hodet. Plattfothet kan være arvelig, men skyldes ofte også feil skobruk, mye tråkk på hårdt, flatt underlag, overvekt eller andre forhold. Slike plager kan forebygges eller rettes på med enkle oppbygginger i skoene, men det er meget viktig at dette arbeidet blir utført av fagfolk. Feil plassert oppbygging vil kunne forårsake store skader. Plager i bevegelsesapparatet kan også skyldes at muskulatur i kroppen som man ikke kan styre bevisst, drar deg skjev. Har du skjevheter i kroppen, kan vi ofte finne ut av hva det kommer av og rette på det med smertefri posturologisk behandling og gi deg en bedre kroppsholdning. Fot- og holdningskontroll utføres av Ortopedingeniør og Posturolog Erik Mehn-Andersen og Posturolog Roy Bogetveit. Ved fremmvisning av annonsen, gratis fot- og holdningskontroll. Timebestilling: Andre henvendelser: Valkensdorfsgt. 2C 5012 Bergen - Inngang i Helsebutikken Norsk senter for seniorutvikling er et kurssted for aktive voksne mennesker. I en hyggelig atmosfære, med dyktige kursholdere og god mat, arrangerer vi hvert år mer enn 60 kurs for 2000 deltakere fra hele Norge. Vi holder til i vakre Melsomvik i Vestfold. Kurs Meningsfulle og reiser for aktive voksne Noen eksempler fra vår kurs og reisebrosjyre: Uke 5: ELDRERÅDSKURS og DATA kurs for nybeg. Uke 6: LITTERATUR og skriveglede og kveldskurs DATA Uke 7: Praktisk STYREARBEID Uke 8 9: Eventyrlige CUBA Uke 9: DATA for tillitsvalgte Uke 10: PowerPoint for nye Uke 11: VERDT Å VITE livsstilskurs og DATA Tlf: Melsomvik Få trygg hjelp i hjemmet nå! Det kan være vanskelig å slippe noen inn i sitt eget hjem. Det er vi vant til, og vi er opptatt av trygghet og stabilitet i tjenesten. Vi kan hjelpe deg med: Faste hjemmeservice - husvask Hjemmehjelpstjenester Storrengjøring og vindusvask Vi er godkjent Fritt brukervalg leverandør i Bergen. Alle som ønsker hjemmehjelp kan benytte oss. Uten vedtak betaler du firmaets priser. CityMaid er Norges største selskap innen hjemmeservice og omsorgstjenester. Vi har over 150 dyktige medarbeidere totalt. Vi er opptatt av stabilitet og kvalitet. Tlf.: GOD KJEMI: Det er mye spøk og latter når beboer Halvdan Herøen og hjelpepleier Samale Adan snakker sammen. Fant drømmejobben på sykehjem Trygghetsalarm når du trenger det Med trygghetsalarm fra Hjelp24 kan du og dine føle dere trygge 24 timer i døgnet. På vårt døgnbemannede alarmmottak er alltid offentlig godkjent helsepersonell på vakt. Et lite trykk på knappen er alt som skal til - enten om uhellet er ute eller om du bare trenger noen å prate med. Ta gjerne kontakt med oss på telefon for bestilling eller mer informasjon. Samale Adan har ønsket å jobbe med eldre siden han var liten gutt i Sør-Somalia. På Gullstøltunet sykehjem har han funnet drømmejobben. S amale Adan (27) er utdannet hjelpepleier og jobber på en av Bergens mest multikulturelle arbeidsplasser. Gullstøltunet sykehjem har rundt 150 ansatte fra 29 ulike land. - Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag. Gullstøltunet er et inkluderende sykehjem. Folk er veldig snille og sosiale, sier Samale. Han jobber på avdelingen Solbuen, en somatisk post med 30 beboere. At beboere og kolleger også trives i hans selskap, er det ingen tvil om. - Han er veldig faglig dyktig, og alltid i godt humør. Og så gjør han så mye for pasientene, skryter kollega Eva Lillefosse. Liker å jobbe med eldre Det er ikke akkurat flust av menn innen eldreomsorgen, og det er enda færre som har bakgrunn fra Somalia. Men for Samale Adan er det langt fra tilfeldig at han endte opp med å jobbe på sykehjem. - Jeg har alltid drømt om å jobbe med mennesker, og spesielt eldre. Da jeg var barn, undret moren min seg over at jeg var så opptatt av de gamle. Men jeg liker å snakke med dem og høre på deres historier, sier Samale, og legger til: - Jeg har hatt praksis i barnehage, men synes ikke det var like kjekt. Det var for mye bråk. Tøff start i Norge I hjemlandet gikk Samale på videregående skole og hadde gode karakterer da krigen satte en stopper for planene hans om å bli lege. I 2002 flyktet han til Norge. Han var 20 år og alene i et fremmed land. - Først bodde jeg på et asylmottak på Bømlo, og så flyttet jeg til et mottak i Strandebarm. Det var fine steder, men det var en vanskelig tid. På asylmottak bor det folk fra hele verden tett sammen, og det er lite å gjøre. Det var mye misforståelser og slåssing, forteller Samale. Unik i klassen Livet ble bedre da han flyttet til Bergen og begynte på Nygård skole. På grunn av sin interesse for helse og medisin ble han anbefalt å ta fagbrev som hjelpepleier. - Jeg tenkte en del på om jeg skulle ta allmenn påbygging, men valgte hjelpepleien, sier Samale. Han gikk tre år på Lønborg videregående skole - som eneste gutt og eneste innvandrer i klassen. - Jeg synes det gikk veldig fint, sier han og smiler. Nå er planen å utdanne seg videre og starte på sykepleien i Og Samale vil fortsatt jobbe med eldre. Det er hans hjertesak. Kulturforskjeller - I Somalia tar familien seg av de eldre, og det finnes ikke sykehjem. Men den gjennomsnittlige levealderen er også mye lavere enn i Norge, forteller Samale. Han synes ikke det er merkelig at man har institusjoner, men synes det er leit at mange får lite besøk. - Selvfølgelig er det forskjell fra familie til familie, men det er også forskjeller mellom nordmenn og somaliere. Hvis min mormor var på sykehjem, ville jeg besøkt henne ofte. Mange som bor på sykehjem er ensomme, mener han. Tempo og stort engasjement For Samale er Norge mulighetenes land, og han ligger ikke akkurat på latsiden. I tillegg til jobben på Gullstøltunet, underviser han i samfunnslære på Nygård skole. - Den jobben er veldig viktig for meg. Som lærer står jeg mellom somaliere og det norske samfunnet. Jeg bruker min erfaring til å hjelpe. Det vanskeligste er å lære seg norsk. Det er det som hindrer integrering. Jeg forteller ungdommene at de kan bli hva de vil, men at de må lære seg språket, sier han. I tillegg er Samale styremedlem i Amatea, en landsdekkende rådgivningstjeneste for gravide. Han tar også ekstravakter på sykehjem og sykehus og er politisk engasjert. Livet hans er hektisk, men han vil ikke gå med på at det er slitsomt. - Det kommer bare an på hvordan man tar det, sier Samale Adan med et smil. Tekst og foto: kristin hauge klemsdal

7 nr. 4/2009 nr. 4/ OVERFORMYNDERIET OVERFORMYNDERIET Vernar om våre verdiar For meg er det kjekt å kunne gi litt tilbake, og å ha ei,,kjensle av at eg framleis har eit ansvar i mor sitt liv. Bergen overformynderi har eit hovudmål: å ta vare på verdiane til dei som ikkje klarer det sjølv. Til hjelp har dei ein hær av verjer. P å Ladegården sykehjem i Sandviken får Ingeborg Valderhaug (79) besøk av sonen Rune Valderhaug. Ho kjenner tydeleg igjen ansiktet, men det er ikkje så greitt å hugse namn og andre detaljar lenger. Familien vart samde Ingeborg er pratsam i dag og lurer på om ho har vore ein tur til byen med bussen. Rune lyttar og samtykkjer - det er ikkje meining i å forklare mor at ho ikkje tek bussen lenger. Då hugsen til Ingeborg vart dårlegare for nokon år sidan, vart det vanskelegare for ho å passe på sine eigne pengar. Ho budde i nærmiljøet til Ladegården sykehjem og gjekk på dagsenter der ei stund før ho flytta inn for tre år sidan. - Vi vart kontakta av overformynderiet då mor flytta inn på sjukeheimen. Dei bad oss søkje om verjemål, og å foreslå ei hjelpeverje. Av oss fire borna er det to som bur her i byen, og etter ei runde i familien vart vi samde om at eg skulle ta verjeansvaret, fortel Rune. Overformynderiet forvaltar størstedelen av verdiane fakta Bergen overformynderi l Eit frittståande forvaltingsorgan, som fagleg ligg under Justisdepartementet. Fylkesmannen i Hordaland er klageinstans og tilsynsorgan. l Skal ta vare på dei økonomiske og juridiske interessene til dei som ikkje klarer det sjølv, gjennom å nemne opp hjelpeverjer og settehjelpeverjer, samt rettleie og ha tilsyn med verjene. Forvaltar delar av verdiane til dei som er under verjemål. l I 2008 hadde Bergen overformynderi 2318 aktive saker, forvalta 953 millionar kroner og nemnte opp 440 verjer. l Meir info: Tlf / overformynderiet INNHALDSRIKT ARKIV: Overformyndar Marianne Karlsen leitar i det store arkivet til overformynderiet. Alle som er eller har vore under verjemål har si eiga mappe. til Ingeborg, som mellom anna er pengar frå salet av leilegheita ho budde i før. Som verje har Rune ansvar for dei kvardagslege inntektene og utgiftene. Pengar frå Ingeborg si livrenteordning kjem inn på ein konto han disponerer. I samråd med sjukeheimen går delar av folketrygda til Ingeborg inn på ein annan konto, som Rune bruker til å dekkje småutgifter. - Det meste av pengane går til ting som mor treng, som nye klede eller tøflar. I tillegg får sjukeheimen litt pengar som dei bruker til dømes til frisør og fotpleie. Samarbeidet med sjukeheimen fungerer godt, og begge sider er opptekne av at pengane skal gå til mor sitt beste, seier Rune. Vil gi tilbake Det er sjølvsagt rammer for kor mykje pengar som kan brukast, men Rune meiner han har stor handlefridom innanfor rammene. Han må mellom anna melde frå dersom han skal gjere enkeltinnkjøp på meir enn 5000 kroner, men det har han sjeldan eller aldri behov for. - Mor er i ein livsfase der ho ikkje SON OG VERJE: På det heimekoselege rommet på Ladegården sykehjem har Ingeborg Valderhaug besøk av sonen Rune, som også er hennar hjelpeverje. har mange behov utanom dei primære, så det går ikkje så mykje pengar, forklarar Rune. - Kvart år leverer eg ein enkel rekneskap til overformynderiet, som kontrollerer at pengane har vore brukt til mors beste. Livrenteordninga gjer at det vert ein del pengar til overs kvart år, og desse vert førte over til overformynderiet. Dei forvaltar det saman med resten av verdiane til mor. På det heimekoselege rommet til Ingeborg står familiebileta på rekkje og rad. Rune bur i nærleiken og er ofte innom på besøk. Han meiner det ikkje er ei vanskeleg oppgåve å ha verjeansvaret. - Mor er i ein situasjon der ho treng hjelp. For meg er det kjekt å kunne gi litt tilbake, og å ha ei kjensle av at eg framleis har eit ansvar i mor sitt liv, seier Rune og ser bort på Ingeborg. Juridisk og økonomisk Ikkje alle verjemål er like uproblematiske som i Valderhaug sitt tilfelle. På overformynderiet sine kontor i Teatergaten er dei vel kjende med konfliktar av ulik art. - Det kan bli krangling når det er store verdiar inne i biletet, fortel overformyndar Marianne Karlsen. - Det er dei som er under verjemål som er viktige for oss. Dersom det ikkje ordnar seg med eit familiemedlem eller liknande, nemner vi difor opp ein advokat til å vere hjelpeverje. For sjølv om det ofte er familietilhøve og kjensler inne i biletet, inneber sjølve verjemålet eit juridisk og økonomisk ansvar. - Som verje er du den økonomiske og rettslege representanten til eit menneskje, innanfor visse rammer. Som hovudregel forvaltar overformynderiet alle verdiar over ein viss sum, som i Bergen er på kroner. Men det vert oppretta ein eigen konto hjå oss, slik at hjelpeverja kan få overført midlar om det trengst, seier Karlsen. Store verdiar Karlsen definerer overformynderiet som ei blanding av eit advokatkontor og ein bank, og dei fleste av dei ti tilsette har bakgrunn frå økonomi eller juss. Avdelinga har vakse i takt med den aukande saksmengda. Forvaltingskapitalen til overformynderiet har også auka enormt dei siste åra. - Ein av grunnane er at det blir fleire eldre, og at dei har meir pengar. I tillegg har mange eigedom som har stige i verdi, forklarar Karlsen. Det er ikkje berre eldre personar som mistar hugsen som treng verje. Også personar som er utviklingshemma, har psykiske lidingar eller av andre grunnar ikkje kan ta vare på seg sjølv, bør ha ei verje. Overformynderiet har også ansvaret for verdiar til born som til dømes har mista foreldra. Verjemålet blir oppheva når borna fyller 18 år, men dei fleste vel å nytte moglegheita til å la overformynderiet halde fram med forvaltinga fram til dei fyller 25 år. - Det tek vi som ein kompliment. Avkastninga på midlane vi forvaltar ligg for tida litt over den bankane har, så for mange blir det som ein høgrentekonto, seier Karlsen. Følgjer opp Overformynderiet har ansvaret for midlane til tusenvis av personar, og dei rettleier og følgjer opp alle verjene dei har nemnt opp. - Uansett kven det gjeld, er målet vårt alltid å ta vare på interessene til dei som er sett under verjemål. Det er dei vi er her for, avsluttar overformyndaren. Tekst OG FOTO: Vibeke Vik Nordang

8 nr. 4/2009 nr. 4/ Frihet, glede og sikkerhet Vil du ha glede av den gang da vi var unge Vil du ha glede av bilen lengst mulig? Oppfriskningskurs Bilfører 65+ Bilen betyr mye for din mulighet til å bevege deg dit du vil når du vil. Selv med mye erfaring bak rattet vil man ha stor nytte av oppfriskningskurset Bilfører 65+. Kurset er frivillig og det er ingen førerprøve eller fare for å miste førerkortet. Bergen Bergen Vest Oppfriskningskurs Bilfører 65+ Bilen betyr mye for din mulighet til å bevege deg dit du vil når du vil. Dansegøy Selv med mye erfaring bak 65+ rattet vil man ha stor nytte av oppfriskningskurset Bilfører 65+. Kurset er frivillig og det er Starter ingen førerprøve tirsdag 19.januar eller fare for å miste førerkortet. Et nytt dansetilbud for seniorer fra 65år. Frihet, glede og sikkerhet bilen Oppfriskningskurs lengst Bilfører mulig? 65+ Bilen betyr mye for din Frihet, mulighet glede og til sikkerhet å bevege deg dit du vil når du vil. Selv med mye erfaring bak rattet vil man ha stor nytte av oppfriskningskurset Bilfører 65+. Kurset er frivillig og det er Vil du ha glede av bilen lengst mulig? ingen førerprøve eller fare for å miste førerkortet. Bergen Bergen Vest Oppfriskningskurs Bilfører 65+ Bilen betyr mye for din mulighet til å bevege deg dit du vil når du vil. Selv med mye erfaring bak rattet vil man ha stor nytte av oppfriskningskurset Bilfører Oppfriskningskurs 65+. Kurset er frivillig Bilfører og det 65+ er ingen Bilen førerprøve betyr mye eller for din fare mulighet for å miste til å førerkortet. bevege deg dit du vil når du vil. Selv med mye erfaring bak rattet vil man ha stor nytte av oppfriskningskurset kl Bilfører 65+. Kurset er frivillig og det er ingen førerprøve eller fare for å miste Pris kr 1760,- for 18 ukers semester førerkortet. Bergen Deltakerne får utfolde seg kreativt og fysisk, gjennom Bergen danseøvelser Vest som 38 bedrer styrke, balanse Bergen og 55 fleksibilitet Bergen Vest Vi tar imot påmeldinger Bergen nå! Bergen Vest Bergen Dansesenter tlf Georgernes Verft 12, 5011 Bergen Bergen Dansesenter er en idéell stiftelse med det formål å øke interessen for og spre kunnskap om dans og ballett. Vi har 17 velkvalifiserte pedagoger og to flotte dansesaler. Administrasjon: Liv Basberg og Tora de Zwart Rørholt Nyt våren på Kypros! En forsmak på sommer får du ved å reise til Kypros på våren. Middelhavets beste klima med hele ni soltimer pr. dag er hva som venter deg. Bo godt på Electra Village, nærme havet og du kan uforstyrret vandre inn til marinaen i Agia Napa, langs strandpromenaden. En Trivselsreise til Kypros inneholder blant annet assistanse på flyplassene, bagasjeservice, transport til og fra hotellet med reiseleder, erfarne reiseledere og en rekke aktiviteter. Fly fra Oslo eller Bergen, direkte til Kypros. Electra Village, avreise 6.april 2 uker fra kr 6545,- Pris/pers. når to reiser sammen. Begrenset antall plasser. Bestill katalog i dag! Tlf eller BDS er støttet av: BDS driver etter NoDas rettningslinjer Mange norske menn og kvinner som opplevde begynnelsen av desember 1944, hadde håp om og tro på at det gikk mot den siste krigsjulen under tysk okkupasjon og nazistyre. De vestallierte og sovjethæren kjempet i Tyskland. Finnmark og Nord-Troms var befridd, men tyskernes brente jords taktikk innebar tvungen evakuering, tap av menneskeliv og enorme materielle ødeleggelser. I Bergen foregikk oppryddingen etter giganteksplosjon og bombenedslag. M en nazipropagandaen fortsatte med uforminsket styrke. Naziminister Alf Whist sendte ut en redegjørelse om evakueringen av Finnmark og Nord-Troms, og slo fast at gode værforhold og oppofrende hjelpsomhet «har muliggjort en lykkelig løsning av det store evakueringsproblem.» Men han nevnte ikke den brente jords taktikk. Derimot kunne Bergens Tidende lørdag 2. desember fortelle at «Justisminister i den avsatte norske regjering, Terje Wold, kom for noen dager siden til Murmansk med skip. I mellomtiden hadde han også avlagt et besøk i Nord-Norge. Det er bemerkelsesverdig at reisen til Nord-Norge med Moskva som utgangspunkt og at Wold under turen til Murmansk var ledsaget av en sovjetrussisk oberst.» Stort bedre var det vel ikke at den franske general de Gaulle skulle «på kneferd til Stalin». Rasjoner og poteter Det lakket og led mot den femte julen under tysk okkupasjon. De materielle forventningene var sterkt begrensede. Praktisk talt alt var rasjonert, og rasjonene var mindre enn noensinne. Mandag 4. desember het det om melken: «Vanlig rasjon til barn og syke, ellers intet.» På Torget fantes det lite spiselig denne lørdagen, men litt blomster og kristtorn kunne man få tak i hvis man var heldig. Ellers ble det meldt fra Lillehammer at man hadde innført rasjonering på barberblad, «et barberblad hver fjortende dag på såpekortet.» I Bergen hadde forretningene innført «en ordning med frivillig rasjonering.» Poteter var selvsagt et godt tilskudd i en matfattig tid. Og BT kunne fortelle: «Vi skal være glad for hver eneste sekk poteter som kommer fram til byen i denne tid. Det er bare synd at enkelte produsenter utnytter situasjonen til å sende absolutt mindreverdig vare.» De dårlige og små potetene var kommet fra Brandbu: «Merker var klippet etter alle KIRKEKLOKKE: En gutt studerer Nykirkens kirkeklokke, som falt ned og sprakk under eksplosjonen til båten Voorbode 20. april Foto: Inga Bentung, BBA-A MA 024 regler, og full pris må selvsagt betales.» Om det så i det hele tatt ble noe å spise til jul, var en annen sak. Men litt pinnekjøtt ble vel tryllet fram via ulovlige kanaler Kulturelt dødvann Teatrene holdt det gående, mest med komedier til oppmuntring i en deprimerende tid, og kinoene kjørte det de kunne få tak i av gamle norske og svenske filmer, og en og annen tysk. Men nye bøker som man kunne lese med god nasjonal samvittighet, var det smått med. En bokkronikk innledes slik: «Mens julemåneden tidligere ga den rene oversvømmelse på bokmarkedet må det erkjennes at dette de siste år har ligget langt under flommerket ja, her har rett ut sagt vært en ganske bedrøvelig ebbe. ( ) Dette, i forbindelse med Universitetets stengning, inndragning av radioapparater og reduksjon av avistallet, har ført oss ut i et farlig kulturelt dødvann, som det ikke nytter å lukke øynene for.» Jo, det hendte at sannheten kom på trykk! Men sammen med kronikken finner vi en liten annonse for en heftet utgave av Adolph Bergs bok «Under hvite seil» på bergensdialekt til en pris av kr. 5,04. Julehilsener Noe nytt i de endeløse rubrikkannonsene i BT ved overgangen til desember 1944, var en mengde julehilsener under «Bekjentgjørelser». Her er noen eksempler: «Kjæreste Jettfred! Sender deg de kjærligste hilsener. Alt vel her heime.» «Kjære Albert! En god jul og et riktig godt nyttår ønsker vi deg. Gustav døde i Ellers alt vel.» «Kjære far! Alt vel med oss. Håper på snarlig gjensyn.» Det er ikke godt å si hvorfor noen fant å måtte bruke avisspaltene til julehilsener. Et lys i mørket Et lyspunkt i denne dobbelte mørketiden var en julemelodi som ble til i Bergen omkring månedsskiftet novemberdesember 1944 og senere ble folkeeie. Teksten var Jakob Sandes dikt fra 1931: «Det lyser i stille grender av tindrande ljos i kveld, og tusene barnehender mot himmelen ljosa held.» Midt i mørketiden ble Lars Søraas d. y. inspirert av diktet, og som sanglærer ved Sydneshaugen skole lot han 1. realskoleklasse fremføre julesangen tostemt under julegudstjenesten i Johanneskirken. TEKST: ROLF TOFTE

9 16 nr. 4/2009 nr. 4/ Muskler og Ledd (M&L) gel Med umiddelbar virkning og enkel i bruk! Mild M&L 250 ml kr. 248 Varmende M&L 250 ml kr. 248 være den foruten. Borghild Hodøl Tufsingda Ved bestilling av 2 produkter, får du krem fra Israel med mineraler fra Dødehavet Jeg er veldig fornøyd med Muskler og Ledd gel. Det har hjulpet meg mye. Jeg har brukt produktet i over to år nå, etter å ha vært plaget med muskelsmerter hele døgnet rundt. Særlig i høyre kne. Nå fungerer jeg bra og uten smerter både dag og natt. Jeg er dypt takknemlig for oppdagelsen av Muskler og Ledd gel. Kan ikke Vi sender direkte til din postkasse. Ikke oppkrav og ikke abonnement! Solstrands begravelsesbyrå hjelper deg med alle de vanskelige gjøremål som dukker opp i forbindelse med gravferden. I den vanskelige tiden når en av ens nærmeste er gått bort, velger de fleste å overlate de nødvendige gjøremål til begravelsesbyrået. Vi ordner alt papirarbeid, transporter, blomster, musikk, sanger, dødsannonser, - og vi sørger for at de aktuelle støtteordningene kommer til anvendelse. Herman Foss gate Bergen Telefon: Telefax: Døgnvakt: post@solstrands.no Muskler og Ledd gel er godt for: Styrke muskler og ledd Varme kalde og vonde føtter Forkorte skadetiden Løse kramper og stivhet Styrke hjerte og blodomløp Øke prestasjonsevne ved trening Øke forbrenningen Ved kombinasjon har de flere fordeler. Forkorte skadetiden Ring og bestill i dag Tlf: Daniel Eini, fra Israel produktutvikler og helsekostrådgiver UNIVERSAL HELSEPRODUKTER AS Bogstadveien 35, 0366 OSLO, Tlf: , Fax: , uni-helse@c2i.net, Senior språkkurs Engelsk trinn 1, nybegynner start tirsdag 26. januar kl Spansk trinn 1, nybegynner start tirsdag 26. januar kl Coffee and conversation start torsdag 28. januar kl For full oversikt over våre senior språkkurs, se vår kursavis eller besøk våre nettsider. Kontakt AOF for mer informasjon. Velkommen til julehandel hos oss på Strandkaien! Førjulstilbud Alle ytterjakker: 20% Noen julegavetips: Vi har skjorter, slips, belter, skjerf, seler, forskjellige pyjamaser i poplin og flanell, undertøy i ull og makko, gode slåbroker, varme ullsokker uten strikk, pene strikkevarer både i ull og bomull. Vi har byens største utvalg i luer, capser og hatter. A/S A.PRÆSTTUN Strandkaien Bergen Politikk på I denne spalten kan du få med deg det viktigste som skjer i politikken i Bergen. Bare saker som er endelig vedtatt omtales her. Les mer på: D et er for sesonginfluensa og svineinfluensa forskjeller i hvem som regnes som risikogrupper og dermed skal prioriteres. Vaksinering mot sesonginfluensa For sesonginfluensa regnes alle personer som er 65 år eller eldre automatisk som risikogruppe, og alle eldre er derfor prioriterte mottakere av sesonginfluensavaksinen. Enkelte leger har rutiner for å innkalle eller tilby vaksinen til pasienter som bør vaksineres. Dersom du ikke har fått tilbud gjennom kommunen eller fastlegen, bør du kontakte fastlegen for å bestille time selv. Vaksinering mot svineinfluensa For svineinfluensa regnes ikke eldre automatisk som risikogrupper. Dette har sammenheng med at eldre i mindre grad blir syke av svineinfluensa enn yngre personer. Eldre med en av følgende sykdommer kan imidlertid allerede nå få vaksine mot svineinfluensa: - kroniske luftveissykdommer - kroniske hjerte- og karsykdommer - nedsatt forsvar mot infeksjoner - diabetes type 1 eller 2 - kronisk nyre- eller leversvikt - kronisk, nevrologisk sykdom eller skade - svært alvorlig fedme Byrådet Byrådet er Bergens byregjering og kan fatte vedtak innenfor store deler av kommunens virksomhet. I saker der byrådet ikke har nødvendige fullmakter, kommer byrådet med forslag til vedtak. Sakene sendes så videre til behandling i bystyret. Eldre bør vaksinere seg mot influensa Helsemyndighetene anbefaler alle eldre å vaksinere seg mot sesonginfluensa. Samtidig anbefales eldre på lik linje med den øvrige befolkningen å vaksinere seg mot A(H1N1) svineinfluensa når det blir deres tur. Vaksinering foregår på Brann stadion og Fyllingsdalen sykehjem hverdager kl (så lenge det er vaksiner tilgjengelig). Det går gratisbuss fra Nonneseterterminalen (bak bystasjonen) til Brann stadion hver halvtime. Innbyggere som tilhører de prioriterte gruppene kan møte opp for å få vaksine uten å gjøre avtale på forhånd. Egenandelen er 50 kroner per vaksine. Ta med fødselsnummer (11 siffer) når du skal vaksineres. Ta gjerne på klær som gir vaksinatøren lett tilgang til overarm. Andre eldre vil etter hvert i likhet med resten av befolkningen få tilbud om vaksine mot svineinfluensa. Kommunen utvider målgruppene for vaksinering etter hvert som flere vaksiner blir tilgjengelige. Mer informasjon Oppdatert informasjon om hvilke grupper som vaksineres til en hver tid, og hvor vaksineringen skjer, kan du få her: Informasjonstelefon: Tlf Internett: svineinfluensa Tekst: Vibeke vik nordang Bystyret Bystyret fungerer på samme måte som Stortinget gjør på nasjonalt nivå. Flertallet i bystyret bestemmer hvem som skal danne byråd. Bystyret vedtar også overordnete mål, prinsipper, strategier og planer for kommunens virksomhet, samt kommunens budsjett. HELSE OG OMSORG: Vil redusere rusrelatert gatevold Bystyret ønsker at Bergen fortsatt skal være en trygg by for innbyggere, tilreisende og turister og vil derfor sette i gang flere tiltak som skal hindre og forebygge gatevold i sentrum i helgene. Kommunen skal samarbeide med politi, skjenkesteder, drosjenæring, transportselskap og andre aktører. BYMILJØET l Bystyret har vedtatt å etablere selskapet Arnatunnelen AS som skal utrede aktuelle finansieringsmodeller for en ny biltunnel gjennom Ulriken. BARNEHAGE OG SKOLE l Byrådet har bevilget 74 millioner kroner til å gjennomføre inneklimatiltak i skolene. 31 skoler mangler helseverngodkjenning for sitt inneklima. KULTUR OG IDRETT l Byrådet har vedtatt å støtte en spillefilm om NOKAS-ranet med kroner. I tillegg får en bergensk kulturminnefilm kroner, og det flerkulturelle juleballet på Vitalitetssenteret får 8000 kroner. l Det nye anlegget for svømming og stup på Nygårdstangen kommer til å koste 710 millioner, 60 milioner lavere enn først antatt. Bystyret har avsatt pengene i budsjett og økonomiplan. Hele området skal bestå av svømmeanlegget og Amalie Skram videregående skole og skal koste til sammen cirka 1,3 milliarder kroner. ANNET l Bergen bystyre godkjente Filip Rygg og Harald Victor Hove som nye byråder på et ekstraordinært møte 1. oktober. Byrådet utgjør etter dette følgende byråder med ansvarsområder: Byrådsleder Monica Mæland (H) - som også er ansvarlig for kultur, kirke og idrett Byråd for byutvikling, næring og klima Lisbeth Iversen (KrF) Byråd for finans, konkurranse og eierskap Harald Victor Hove (H) Byråd for barnehage og skole Filip Rygg (KrF) Byråd for helse og inkludering Christine B. Meyer (H)

10 Trenger du eller dine nærmeste hjelp i hverdagen? Private omsorgstjenester Personlig assistanse Hjemmesykepleie/hjemmehjelp Sosialt samvær/turvenn Tilsyn/avlastning for pårørende HJELP I HJEMMET as Ledet av tre sykepleiere Vårt mål er å gi god service og fleksible tjenester - post@hjelpihjemmet.no Mandag til fredag Tlf Kristofer Jansonsvei 24, 5089 Bergen Nyttige produkter og julegaver til den som har alt 189 Med denne ryggvaskeren blir du renere på ryggen enn noen gang før. Med denne tå-treneren kan du bygge opp føttenes og tærnes fleksibilitet. Automatisk visp som gir deg en hjelpende hånd på kjøkkenet. Vestkanten senter 2. etasje 298 Gå trygt i vinter med brodder som er enkle å ta på og av. 249 Spar penger med dette smarte nye produktet som holder barberblad skarpe. Åsane senter Inngang Å 50 Uunværlig åpner som gjør at du enkelt får opp alle fløte- og juicekorker Evigvarende og miljøvennlig kaffefilter som gir bedre smak på kaffen. Enkel mobiltelefon som har tydelige taster og stor skjerm Massasjering med tvinnede metalltråder som stimulerer ulike trykkpunkter i fingrene. PÅ T I D E M E D E N S Y N S T E S T? L A O S S S E P Å D E T BESTILL SYNSPRØVE IDAG! Vågsalm Strandgt SYNSAM - SE OG BLI SETT Kortstokker som gjør det enkelt å stokke. Den kan stokke to kortstokker Kutt enkelt løk og andre grønnsaker i fine terninger uten tårer og søl. Smør deg selv overalt på ryggen med denne praktiske kremsmøreren. Lagunen Putebord med innebygget lys, koppholder og pennholder Behagelig oppblåsbar seng med innebygget elektrisk pumpe. 199 Overvekt har blitt dyrt. Nå kan du unngå overvekt med denne smarte bagasjevekten. S ammen med Helse Bergen deltar Bergen kommune i prosjektet Slagbehandlingskjeden - Bergen. Prosjektet har som formål å etablere en sammenhengende rehabiliteringskjede via spesialisthelsetjenesten til sykehjem og videre til dagtilbud og tiltak i eget hjem. Kommunen deltar med et innsatsteam som skal prøve ut muligheten for rehabilitering mens man bor hjemme. Fra sykehus til hverdag Tanken er at pasienten skal bli bedre forberedt på hjemmesituasjonen, i stedet for at det blir en brå overgang mellom institusjon og hverdag. I tillegg er det lagt vekt på forskning som viser at pasienter ofte har en mer effektiv bedringskurve i hjemmet. - Gruppen med slagpasienter er sammensatt, og pasientene har veldig ulike behov. Skadeomfanget etter slag kan være stort, for eksempel når det gjelder førlighet, finmotorikk, språk og kognitive ferdigheter, forklarer leder for Innsatsteam - rehabilitering, Kristi Rørlien. - Vår oppgave er å trene pasientene på hjemmesituasjonen ved å kombinere trening med tilpasning til hverdagen, utdyper hun. Tverrfaglig team Prosjektet legger opp til at man følger opp pasienten de første fem ukene etter utskrivning - enten med trening hjemme eller via et dagtilbud. - Hvem får være med i prosjektet? - Det er frivillig. Nevrologene avgjør om pasientens sykdomsbilde egner seg for å bli med i prosjektet, og så er det tilfeldig om man får oppfølging hjemme eller via dagtilbudet. I praksis er ofte familien med på avgjørelsen, sier Rørlien. Teamet som jobber med pasienten består av sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut. - Det tverrfaglige teamet utfyller hverandre gjennom å bidra med medisinske rutiner og tilpasninger, trening av strukturene i kroppen og tilrettelegging i forhold til hjemmemiljøet. Prosjektet baserer seg på tall som anslår at rundt 800 personer får hjerneslag i Bergen per år. Hittil i år har prosjektet behandlet rundt 100 pasienter. Nå utvider de gruppen fra tre til fem stillinger, slik at de får økt kapasitet. Tung hverdag Sammen med fysioterapeut Anda Kupca reiser Rørlien denne dagen på hjemmebesøk til en pasient. Den eldre kvinnen sliter med tunge konsekvenser av hjerneslaget. Utfordringene er å få tilbake språket og å finne balansen når hun reiser seg. Små hverdagslige gjøremål, som å gå i trappen til toalettet, er nesten uoverkommelige og må trenes på. Pasienten er ofte trist, og veien tilbake til et mer funksjonsfriskt liv er tung. Stuen er ommøblert, slik at hun får sykesengen i denne etasjen, og de har fått opp en ekstra skyvedør for at hun skal få skjerming. Ektemannen hjelper henne det han kan, og han skryter av fruen som holder kontroll på lister og avtaler med personer fra behandlingstilbudet. - Det er lett å forstå at man kan slite med motivasjonen, påpeker Anda Kupca. - Det skjer mye med deg på kort tid, og det er mange folk du skal forholde deg til. En viktig oppgave for oss er derfor å gi pasientene nr. 4/ PÅ VEIEN: Kristi Rørlien, leder for Innsatsteam - rehabilitering, på vei til et hjemmebesøk sammen med fysioterapeut Anda Kupca. Følger slagpasienten helt hjem Bergen kommune prøver ut nye løsninger for rehabilitering av pasienter som har hatt hjerneslag. trygghet - og følge dem fra utskrivning fra sykehus eller døgntilbud og gjennom den første rehabiliteringsperioden. Skal forskes på Etter fem uker skriver teamet anbefaling om eventuelt videre oppfølging. Noen ganger vil anbefalingen faktisk være at man sender pasienten på et opptreningsopphold. - Vi ser allerede nå at vi kunne tenke oss mer fleksibilitet, mener Rørlien og Kupca. - Noen har veldig godt av rehabilitering i hjemmet. Andre kan ha godt av å komme ut av hjemmesituasjonen for å få fokus på treningen. Ønsket vårt er å få til en kombinasjon av et dagtilbud og behandling i hjemmet. Prosjektet Slagbehandlingskjeden - Bergen har tidsrammen Etter dette skal resultatene evalueres i en doktorgradsstudie ved Universitetet i Bergen. I tillegg skal Rokkansenteret gjennomføre en studie av samarbeidet i hjelpeapparatet, og Institutt for økonomi ved UiB skal se på de helse- og samfunnsøkonomiske sidene ved prosjektet. Tekst og foto: ann-kristin loodtz

11 Vi har alt som hører med til julebordet Svine hoder - Svanger - Svinelever - Spekk - Jur Oksetunge- Nylaget pinnekjøtt Sognepengane får du i Vetrlidsalmenningen 13, sjå nr. 4/ Snakk med oss om sparing EKSTREM FORVANDLING OVER 2500 FORSKJELLIGE TYPER MØBELSTOFFER. DESIGN GARDINER OG TAPETER. RESTAURERING AV MØBLER. FØR ETTER ALLE MØBELSTOFFER RESTER 50-70% Tilbudet gjelder til og med 1 des. -09 ØNSKER DU Å TREKKE OM ELLER RESTAURERE DINE MØBLER. FAST SKRIFTLIG PRIS PÅ ALT ARBEID. VI HENTER OG LEVERER GRATIS I BERGEN! Bergen Håndtverksenter er et spesialfi rma som utfører alle typer restaurer ing. Møbler og gamle antikviteter blir pusset opp og fremstår som nye. Vi har et stort utvalg av møbel stoff, blant annet merkene Mullberry Chivasso, Zoffany, Kirbyhouse, JAB, Lelievere og Sherwood. VANLIGE MØBEL STOFFER 15% BERGEN HÅNDTVERK SENTER Janaflaten 37, Drotningsvik (ved Oldervoll bil) TLF Vi kan hjelpe deg med gode ting hver dag Hver eneste dag hjelper Orange Helse mange trygt frem. Det synes våre ansatte er både kjekt og givende. Ta kontakt med oss for Orange helse

12 22 nr. 4/2009 nr. 4/ Ny samlingsplass for kultur i Fana 31. oktober vart det nye kulturhuset i Fana opna. I dei store lokala er det god plass til kultur for alle aldersgrupper. Det nye kulturhuset ligg i Østre Nesttunvegen 18, i den sørlege enden av gågata i Nesttun sentrum. Gammalt og nytt Huset vart opna med ein storstilt opningsfest 31. oktober. Både amatørar og profesjonelle deltok i opningsførestellinga På tvers av grenser ; mellom anna var Helge Jordal, Gest og Tveiterås ungdomskor på scena. Kulturhuset vert administrert av Fana og Ytrebygda kulturkontor, og kultursjef Marit Bratten fortel at eit slikt kulturhus har vore etterspurt i Fana i mange år. - Det er tydeleg at kulturhuset er etterlengta. Opningsfesten og konsertane vi har hatt etterpå har vore ein knallsuksess, seier Bratten. - Huset har to delar. Den eldre delen er den gamle ullvarefabrikken på Nesttun. Her har vi på kulturkontoret flytta inn. Her har vi også ein etasje for ungdomar, og ein etasje der lokale lag kan ha møte, seier GOD PLASS: Fana kulturhus husar mellom anna kulturkontoret, ein eigen ungdomsetasje og ein stor kultursal. Foto: Ann-Kristin Loodtz Bratten, som peikar på at det er plass til fleire lag. - I den nye delen av huset har vi ein stor kultursal med skyveamfi. Vi har også eit lokale på kring 80 kvadratmeter som kan nyttast til utstillingar, konsertar, møter eller liknande. Aktivitetar I huset er det allereie fullt av aktivitetar for alle aldersgrupper. Fana og Ytrebygda senioruniversitet har flytta sine førelesingar inn i kultursalen. Huset har også kulturarrangement med jamne mellomrom. På programmet framover står mellom anna det populære bandet Vamp, som skal spele i kulturhuset 5. desember. TeksT: vibeke vik nordang INFORMASJON OG SERVICE Informasjonssenteret i Bergen Rådhus, 1. etasje / faks Bergen kommune, pb. 7700, 5020 Bergen E-post: info.avd@bergen.kommune.no Åpent kl (mandag - torsdag), fredager kl Søknadsskjema (legater, bostøtte etc.), saksdokumenter (bystyret, komiteer, byrådssaker m.m). Hjelp til å finne frem i kommunal/offentlig forvaltning. Internett for publikum. Legetjenester Bergen legevakt (Døgnåpent - akutte henvendelser) Ved mindre akutt sykdom, kontakt fastlege eller Legevaktsstasjonene. Legevaktstasjonene i Bergen Rent allmennlegetilbud. Røntgenundersøkelser skjer ved Bergen legevakt. Fana legevakt sør Kommunehuset på Nesttun Loddefjord legevakt vest Vestkanten Husk kommunetorget! nyttig informasjon fra kommunen Kommunal informasjon i BT og BA hver søndag. Her kan du blant annet følge med på aktiviteter for seniorer og se når eldrerådet har sine møter. Elektronisk spørretjeneste Nå kan du stille spørsmål til kommunen via nettprat / chat. Ukedager mandag - torsdag kl og Se for mer informasjon. sosialtjenesten NAV Arna sosialtjeneste Øyrane Torg, Ådnavegen 63, Pb 73, Indre Arna, 5888 Bergen NAV Fana sosialtjeneste Nefagården, Pb 3, 5852 Bergen NAV Fyllingsdalen sosialtjeneste Spelhaugen 18, 5147 Fyllingsdalen NAV Laksevåg sosialtjeneste Vestkanten, Loddefjordveien 2, 5171 Loddefjord Forvaltningsenhetene i bydelene Søknad om praktisk hjelp og bistand, middagslevering, hjemmesykepleie, psykiske helsetjenester, opphold i sykehjem, servicebolig, dagsentertilbud, avlastning, trygghetsalarm, trygghetssykepleier, omsorgslønn, støttekontakt, ledsagerbevis m.m. Arna Øyrane Torg 3.etg Pb 73, Indre Arna 5888 Bergen Bergenhus Kalfarveien Bergen Fana Wollert Konowsplass 2 Pb 85 Nesttun 5852 Bergen Sentrum sosialkontor Håkonsgaten 1, 5015 Bergen NAV Ytrebygda sosialtjeneste Aurdalslia 10, Pb 104, Sandsli, 5862 Bergen NAV Årstad sosialtjeneste Solheimsgaten 13, inngang E, Pb 7715, 5020 Bergen NAV Åsane sosialtjeneste Åsane Senter 19, Pb 154, Ulset, 5873 Bergen Fyllingsdalen Folke Bernadottesvei Fyllingsdalen Laksevåg Skolegt Bergen Årstad Solheimsgt. 11 Pb Bergen KULTURKONTOR Ytrebygda Fanatorget, Aurdalslia 14, Postboks 93 Sandsli 5862 Bergen Åsane Åsane Senter Ulset NAV KUNDESENTER Fellesnummer for hele Hordaland Arna og Åsane kulturkontor Åsane senter 40, Pb 204, Ulset, 5873 Bergen Bergenhus og Årstad kulturkontor Neumannsgt. 1, (3.etasje), 5015 Bergen Fana og Ytrebygda kulturkontor Østre Nesttunvegen 18, Pb 85 Nesttun, 5852 Bergen Fyllingsdalen og Laksevåg kulturkontor Kommunehuset på Laksevåg (4. etasje), Damsgårdsallmenning 1 Pb 1924, 5828 Bergen X-ord Kryssordoppgave Fiin gammel nr Svar sendes redaksjonen innen 20. januar Se adresse side 2. Vinnerne får tilsendt henholdsvis 3, 2 og 1. skrapelodd hver. Vinnere av kryssord i Fiin gammel : 1) Anne Lise Skarstein 6982 Holmedal 2) Karin Johnsen Lyshovden 328, 5148 Fyllingsdalen 3) Ellinor Solheim c/o Søreidtunet 2, 5251 Søreide Navn: Adresse: Postnr. / Sted: Kryssord: Ingrid Stensland Åsane legevakt nord/øst Åsane senter Åpningstider: Mandag fredag : kl Lørdag, søndag, helligdager: kl Legevaktene yter akutt legehjelp i de aktuelle geografiske sonene. Det gis rådgivning pr. telefon eller ved oppmøte, og behandling prioriteres ut fra alvorlighet og medisinsk hastegrad. I perioder kan det være stor pågang av pasienter. Det er ingen timebestilling, og noe ventetid må påregnes. Vern for eldre Hjelp for eldre som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt. Når liv og helse står i fare RING 113 Sandviken sosialkontor Ladegårdsgaten 67, 5033 Bergen ANDRE TJENESTER Byombudet Kommuneadvokaten/ legatinspeksjon / Bergen Overformynderi Hjelpemiddelhuset Korttidsutleie av hjelpemidler Boligetaten Bergen Hjemmetjenester KF FRIVILLIGE TJENESTER Arna frivillighetssentral Bergen Røde Kors Sykehjem Frivillighetstjenesten / 55 Ytrebygda frivillighetssentral Ladegårdens venner Sesam frivillighetssentral , Vitalitetsenteret , Ta kontakt om du vil være frivillig medarbeider. bibliotek Sentralbord Bergen kommune: Bergens kulturelle spaserstokk Neumannsgt. 1, (3.etasje), 5015 Bergen Bergen off. bibliotek Strømgt. 6, 5015 Bergen Hovedbiblioteket Strømgt Fana filial Tokanten, Nesttun Landås filial Natlandsveien Loddefjord filial Vestkanten Oasen filial Oasen senter Åsane filial Åsane senter Ytre Arna filial P. Jebsensveg Bokbussen

13 24 nr. 4/2009 Budsjettside på nett Bybudsjettet for 2010 har i haust blitt grundig behandla i byråd og bystyrekomitear, og 14. desember skal bystyret vedta budsjettet. På Bergen kommune si temaside på internett finn du budsjettdokumenta og informasjon om budsjettprosessen. Her kan du også finne svar på spørsmål og sjå finanstalen. kommune.no/tema/budsjett på tampen Vågen i Bergen Torsdag 3. desember kl inviterer Bergens sjøfartsmuseum til kåseri om prosjektet som kartlegger arkeologiske gjenstander i Vågen. Kåseriet er ved marinarkeolog Ole-Magne Nøttveit og er åpent for alle. Museet har også mange spennende utstillinger, og grupper som ønsker å komme på besøk kan ta kontakt på tlf /00. Setter Damsgård på bergenskartet Damsgårdssundet historiske forening skriver bok om Damsgårdsområdet i perioden fra til 1950-tallet. De er på jakt etter din historie. K rohnviken Kameratklubb består av medlemmer fra 65 til 80 år og møtes en gang i måneden i Damsgårdsstuen til en kopp kaffe og mimring om gamle dager. For ett og et halvt år siden ble mimringen til et ønske om å bevare barndomsminner for fremtidige generasjoner. Slik blir det bok og historisk forening av. Bevarer historie - Formålet med boken er å nedtegne historien til et område som nå er under fullstendig ombygging. Det er viktig å snakke med dem som fortsatt husker hvordan det var før, sier Thor Henning Petersen, en av initiativtakerne til bokprosjektet. Prosjektet er et samarbeid mellom Krohnvikskameratene, Bergenhus og Årstad kulturkontor, prosjektet Ny energi rundt Damsgårdssundet og Bodoni forlag. Målet er å få trykt en bok innen utgangen av Byens viktigste industrigate Det finnes mange interessante historier om Damgårdsveien, som var byens viktigste industrigate med mange industribedrifter. Blant de største var BMV og Bergens Blikktrykkeri. Kavli, Sabb en, Union motorfabrikk, Campel-Andersen og Huunverkene satt også sitt preg på både området og menneskene. BEVARER HISTORIEN: Leiv Sæbø, Fredrik Fredriksen og Thor Henning Petersen ønsker å bevare Damsgårds historie. Før sildefisket begynte om vinteren kunne sundet ved Campel-Andersens notfabrikk være full av fiskebåter. Under krigen gikk kranene døgnet rundt ved de to kullkompaniene i strøket, til husmødrenes store fortvilelse. Støy og støv gikk ut over både nattesøvn og vindusruter. Ønsker jentehistorier Foreningens oppgave er å samle stoff og ringe rundt til folk som har vokst opp i strøket for å intervjue dem. - Selv om vi samler inn materialet gjennom venner og kjente, trenger vi hjelp, sier Petersen. Kameratklubben er en ren gutteklubb, og historier fra kvinnelige bidragsytere står høyt på ønskelisten. - Da vi gikk på skolen, var skoleplassen delt i to. Den ene siden var for jenter og den andre for gutter. Det ble trøbbel av å besøke jentesiden, smiler Petersen. Fotografier - Det er ikke bare historier, men også bilder vi ønsker oss, sier Fredrik Fredriksen. Han har ansvar for å samle inn fotografier av alt fra buekorpsstrøket, butikkfasader, klasseog bedriftsbilder til barn i lek. SUKKERSØTE: Damsgårdsjenter i kjoler sydd av sukkersekker. - Vi er interessert i alle som jobbet i industrien eller bodde i området på den tiden, utdyper sivilingeniør Leiv Sæbø, medlem av Damsgårdssundet historiske forening. Tekst og foto: Lujza H. Olsen kontakt Har du bilder eller historier du kan tenke deg å dele? Kontakt Birthe Stenhjem, tlf / birthe.stenhjem@bergen. kommune.no eller Tor Henning Petersen, tlf / tpeter@online.no Foto: Privat Neste fiin gammel KOMMER i februar 2010