STOKKE KOMMUNE. Kommuneplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STOKKE KOMMUNE. Kommuneplan 2009-2020"

Transkript

1

2 STOKKE KOMMUNE Kommuneplan Vedtatt av Stokke kommunestyre 2. nov. 2009

3 Kommuneplan Stokke Kommune

4 Innhold 1. Innledning RAMMEFORUTSETNINGER Rammeforutsetninger samfunnsdelen Rammeforutsetninger arealdelen SAMFUNNSDELENS INNSATSOMRÅDER Utbyggingsstrategi og samferdsel Bymessig utvikling av Stokke sentrum Bo i Stokke Næringsliv og sysselsetting Arnadal lokalsenter Klima og energi AREALDELEN Beskrivelse av arealdelen Vedtatte endringer i kommuneplanens arealdel Konsekvenser av kommuneplanen sammendrag (jf. 4-2) Utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel (jf. 11) Retningslinjer til kommuneplanen (jf. 11) Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) (jf. 4-3) LANGSIKTIG AREALUTVIKLING ETTER UTREDNINGER OG DOKUMENTASJON Vedlegg: Kommuneplanens arealdel, Kartdel 1 Arealformål og Kartdel 2 Hensynssoner Konsekvensutredningen og temakart er tilgjengelig på kommunens nettsider. Stokke Kommune 3 Kommuneplan

5 Kommuneplan Stokke Kommune

6 1. Innledning Lovverk Kommunen er gjennom Plan- og bygningsloven pålagt å utføre en løpende kommuneplanlegging. Stokke kommunestyre fattet den vedtak om oppstart av kommuneplanrevisjon. Under arbeidet med planrevisjonen ble det vedtatt en ny planlov med virkning fra 1. juli Denne kommuneplanen for er vedtatt i henhold til den nye planloven. Den nye planloven pålegger kommunen å ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver og bør omfatte alle viktige oppgaver i kommunen. Kommuneplanen skal også ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de kommende 4 årene. Økonomiplanen (iht Kommuneloven) kan inngå i handlingsdelen. ( 11-1). Kommunen rullerer hvert år kommuneplanens handlingsdel sammen med økonomiplan og budsjett. Planprogram I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger vedtok Stokke kommunestyre et planprogram den Planprogrammet ble endret av Kommuneplanutvalget den av hensyn til nye forslag fra Brunstad Konferansesenter. Organisering Kommunestyret har vedtatt planprogram og endelig kommuneplan. Temakomiteen for kommuneplanrevisjon har vært styringsgruppe for revisjonen og har i siste valgperiode bestått av Nils Ingar Aabol (A), Erlend Larsen (H) og Kåre Pettersen (V). Før kommunevalget i 2007 besto komiteen av Nils Ingar Aabol, Anne Beate Haug og Erlend Larsen. Denne komiteen la fram forslaget til planprogram. Fra administrasjonen har Steinar Lien (sekr.) og Morten Lysheim deltatt. I tillegg har personer fra flere kommunale virksomheter bidratt med sin fagkompetanse og tid, bl.a. arealplan- og byggesak, kultur, familie og oppvekst, eiendom og kommunalteknikk, barnehagene og skolevirksomheter. Innleide konsulenter har vært arkitektfaglig rådgiver Torbjørn Scheie fra Kvartal 19 Arkitektkontor AS i Sandefjord. Konsekvensutredningen, risiko- og sårbarhetsanalysen og kartmaterialet er utarbeidet av Sigrid Stokke og Hanne Lønmo fra Asplan Viak AS. Selberg Arkitektkontor AS har utarbeidet en stedsanalyse og prinsipplan for Arnadalområdet. Flere frivillige foreninger har bidratt: velforeninger, båtforeninger, idrettslag, m.fl. Høring Et forslag til revidert kommuneplan for ble lagt ut til høring med frist 26. juni Det ble avholdt 2 åpne informasjonsmøter i høringsperioden. Det kom inn 61 høringsuttalelser til planforslaget. Kommuneplanutvalget har tatt stilling til prinsipielle spørsmål, lagt kommuneplanforslag ut på høring og innstilt overfor kommunestyret. Kommuneplanuvalget har vært personidentisk med formannskapet. Stokke Kommune 5 Kommuneplan

7 2. Rammeforutsetninger 2.1 Rammeforutsetninger samfunnsdelen Den nye Plan- og bygningsloven er lagt til grunn for Kommuneplanen for Samfunnsdelens langsiktige utfordringer, mål og strategier er formulert i kap. 3 Innsatsområder. Dette blir førende for de kommunale virksomhetenes årlige rullering av Utfordringsdokumentet, Handlingsprogrammet og Økonomiplanen. Befolkningsutvikling Kommuneplanen fra 2004 hadde en målsetting om 1,1 % befolkningsvekst. Veksten i perioden (5 år) har vært på gjennomsnittlig 1,7 %. Den årlige veksten har variert mellom 0,3 % og 3,1 %. Siden 2005 har veksten vært preget av tilflytting fra utlandet blant annet som en følge av EU-utvidelsen i Innvilget arbeidsopphold teller som innflytting. Dersom en i denne 4-årsperioden holder flytting til og fra utlandet utenfor, ville befolkningsveksten i Stokke ha vært 0,2 %. SSBs siste befolkningsframskrivninger (2007) anslår en befolkningsvekst for Stokke på 1,5 % fram til Dette er betydelig høyere en SSBs framskrivning fra 2004 som var på 0,9 %. Framskrivingen gir Stokke et folketall på i Befolkningsveksten er sammensatt av fødselsoverskudd (antall fødte minus døde) og netto flytting (innflytting minus utflytting). Stokke har i flere 10-år tilbake hatt fødselsoverskudd, men dette har vist en avtagende tendens siden I perioden var det et gjennomsnittlig fødselsoverskudd på 38 personer og et flytteoverskudd på 107 personer. Totalt er svært mange på flyttefot i Stokke. I 2008 flyttet hele 17 % (1802 personer) av innbyggertallet enten inn eller ut av kommunen. Denne tendensen har vært jevnt stigende de siste 10-årene. I 1980 utgjorde flytteaktiviteten bare 11 %. Demografi Innvandrerbefolkningen utgjorde 8 % av befolkningen i Stokke i Vel 70 % av innvandrerbefolkningen har ikke-vestlig bakgrunn. Over 50 nasjoner er representert blant innvandrerbefolkningen i Stokke. Arbeidsinnvandringen har siden 2005 utgjort en betydelig del av innvandringen. Flyktningmottaket influerer på denne statistikken også i noen grad. Stokke har tidligere hatt en noe yngre alderssammensetning enn andre kommune i Vestfold. Dette er i ferd med å endre seg. I 1990 var 45 % av befolkningen under 30 år. I 2008 var denne andelen redusert til 40 %. Det er den voksne delen av befolkningen som har vokst mest. Det har hittil ikke Befolkningsvekst og framskriving av folketallet Kilde SSB. Alternativ MMMM = 1,5 % vekst fra 2010 Kommuneplan Stokke Kommune

8 Befolkningsframskriving for Stokke janaur år år år år år år år år og eldre Kilde SSB MMMM Endringer i antall personer i aldersgrupper i 2015 og Personer år 1-5 år 6-12 år år år år år 80 år og eldre Alder Kilde SSB Alternativ MMMM vært noen stor vekst blant de eldre, men fram mot 2020 vil gruppen år øke, mens gruppa over 80 år får en moderat vekst. I SSBs framskriving er det et nytt trekk at det vil fødes flere barn enn tidligere, og at gruppa 1-5 år vokser merkbart. Barneskolegruppa 6-12 år får en mindre økning, mens ungdomskoleelevene blir noe færre fram mot Arbeids og næringsliv I 2007 var 5625 personer bosatt i Stokke sysselsatt. Dette utgjør 78 % av befolkningen mellom 16 og 66 år. Det fantes 4963 arbeidsplasser i Stokke samme år. Dette vil si at Stokke har en egendekning av arbeidsplasser på 88,2 %. Bare Tønsberg og Sandefjord hadde en høyere egendekning. I 2008 var egendekningen økt til 91,5 %. Boliger I 2008 var det 4418 boliger i Stokke. Av disse var 3104 eneboliger noe som utgjorde 70 % av den totale boligmassen. I 2001 var det 4010 boliger. (SSB) Sysselsatte med arbeidssted i Stokke etter type næring Næring Jordbruk, skogbruk og fiske Industri, bergverksdrift, oljeutvinning 3. Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell og restaurant Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting, forsikring 8. Forr. tjenesteyting, eiedomsdrift Offentlig og annen tjenesteyting Uoppgitt Sum sysselsatte m/arb.sted i Stokke Sysselsatte bosatt i Stokke Egendekning av arbeidsplasser 73,7 % 81,4 % 88,2 % Stokke Kommune 7 Kommuneplan

9 I perioden ble det bygd 420 boliger. Dette gir et gjennomsnitt på 84 boliger pr år. Befolkningsveksten ble på 1,7 % eller 881 personer i samme periode. Målsettingen i kommuneplanen fra 2004 var en befolkningsvekst på 1,1 %. Med denne veksten ble boligbehovet anslått til 66 nye boliger årlig. En befolkningsvekst i tråd med SSBs befolkningsframskriving (1,5 % vekst), vil på grunnlag av erfaringstall for nettoflyttingen siden år 2000 kreve ca. 100 nye boliger årlig. Boligbehovet er noe usikkert på grunn av at befolkningsveksten er influert av noen år med stor arbeidsinnvadning. Disse innbyggerne har trolig hatt en noe annen boform enn normalt. 2.2 Rammeforutsetninger arealdelen Plan og bygningsloven og bruken av ny planlov 2009 Kommuneplanens arealdel er forankret i Plan- og bygningsloven. Ny plan- og bygningslov (plandelen) er vedtatt i 2008 og vil bli gjort gjeldende fra 01. juli Kommuneplanen for er behandlet og vedtatt iht den nye loven. Av Planlovens 11-1 fremgår at kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og oppgaver i kommunen. Kommuneplanen skal legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Av Planlovens 11-5 fremgår at kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for nye tiltak og ny arealbruk, samt hvilke hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. Vedtatt kommuneplan er bindende for søknadspliktige tiltak som er nærmere angitt i lovens Samhandling i arealforvaltningen Vestfolds lille grønne Vestfolds lille grønne (VLG) er resultatet av et samarbeid mellom KS i Vestfold, Vestfold fylkeskommune, Statens vegvesen og Fylkesmannen i Vestfold. Målet er å styrke samarbeid i arealsaker på tvers av forvaltningsnivåene. Plan- og bygningsloven forutsetter at statlige og regionale interesser vektlegges i kommuneplanarbeidet. I VLG er følgende nasjonale og regionale interesser beskrevet: Utvikle attraktive og levedyktige by- og tettstedsområder. Arealer til boligbygging og infrastruktur skal vektlegges i planleggingen, og det skal planlegges for et vekstkraftig og konkurransedyktig næringsliv. Videre forutsettes det tette og funksjonelle byer og tettsteder som fremmer en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, som gir korte avstander til daglige gjøremål. Sentrale områder nær etablerte sentra og kollektivknutepunkt skal bygges ut vesentlig tettere enn mer perifere områder. Lokalisering av handel, næring og offentlige funksjoner skal skje på en slik måte at eksisterende by- og tettstedssentra styrkes og bilavhengigheten reduseres. Det vises i denne forbindelse til Regional plan for handel og sentrumsutvikling (2008/2009). Denne erstatter gjeldende Rikspolitiske bestemmelse for kjøpesentre som skal hindre etablering av handelsområder utenfor byer og tettsteder. Byer og tettsteder skal utvikles slik at livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsforming, miljøvennlig transport og gode utearealer. Sikre verdifulle naturressurser Ved utbygging er det viktig å unngå nedbygging av produktive jord- og skogsbruks areal. Utbygging må styres mot de minst verdifulle arealene. Det bør legges til rette for utnyttelse av naturres- Kommuneplan Stokke Kommune

10 surser som stein, pukk og grus samtidig som de miljømessige aspektene ivaretas. Vannressursene er også viktige å ivareta gjennom arealplanleggingen slik at eksempelvis drikkevannet ikke forringes. Vern av verdifull natur og landskap Arealplanlegging må skje slik at inngrep i særlig viktige naturområder unngås. Det tenkes da på områder, forekomster og økosystemer som er leveområder eller på annen måte av særlig betydning for fredede, truede, sårbare, sjeldne eller økonomisk viktige arter og bestander. Videre er det viktig å ikke bygge ned viktige kulturlandskap. Kystsonen har også et spesielt vern i arealplanleggingen. Her gjelder de Rikspolitiske retningslinjene for Oslofjorden, (RPR-O). Retningslinjene sier at det ikke skal vedtas planer i strandsonen med mindre det ikke etableres viktige samfunnsfunksjoner. Rekreasjon og friluftsliv er særlige viktige hensyn i strandsonen. For strandsonen gjelder egen Fylkesdelplan for kystsonen i Vestfold (2003). Også områder langs vassdrag skal gis et eget vern. Det anbefales byggeforbud eller plankrav langs vassdrag i et belte på inntil 100 m på hver side. Vern av kulturminner og kulturmiljø Det forutsettes at kulturminnene vernes i arealplanleggingen. Kulturminner er delt opp i automatisk fredede kulturminner fra før 1537 og byggverk fra før Nyere tids kulturminner er kulturminner fra 1537 og frem til i dag. Med hjemmel i Lov om kulturvern har kulturminner et særskilt vern. I kommuneplansammenheng skal kulturminner og kulturmiljøer være en del av planprogrammet og inngå i konsekvensutredningen. Redusere støy, forurensing og vekst i energibruken Når det gjelder støy, skal arealplanleggingen sikre tilstrekkelig avstand rundt støykilder. Eksempler på støy er flystøy og veitrafikkstøy. Kommuneplanen bør ha egne bestemmelser om støykrav. arealplanleggingen. Det samme gjelder forurenset grunn. Redusert energibruk er et viktig tema i arealplanleggingen. Dette innebærer blant annet å bygge ut relativt tett, med god gang- og sykkelveiforbindelse og med nærhet til kollektivtrafikk slik at bilbruken reduseres mest mulig. De Rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR-ATP) er et viktig virkemiddel i denne sammenhengen. Det er også viktig å bruke Plan- og bygningsloven aktivt for å oppnå bruk av alternativ energi og vannbåren varme. Dette bør være en del av kommuneplanens utfyllende bestemmelser. Ny planlov fra gir bedre hjemmel for å oppnå alternative energiløsninger enn den gamle loven. Fremme folkehelse, trivsel og rekreasjon Det skal legges til rette for økt trafikksikkerhet gjennom overordnet planlegging. Barn og unges interesser skal ivaretas i planleggingen. Dette gjelder blant annet Utfyllende bestemmelser til kommuneplanen med krav til leke- og oppholdsarealer i og nær boligområder. Det bør settes krav til både størrelse og fysisk utforming av lekearealer. Egne rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser (RPR-BU) skal legges til grunn. Også tilgjengelighet for alle (universell utforming) må hensyntas i planleggingen. Nye rikspolitiske retningslinjer som ble vedtatt i 2008, legger føringer for krav til universell utforming både for byggeområder, friområder og andre områder som er offentlig tilgjengelig. Som en del av tilretteleggingen for folkehelse, trivsel og rekreasjon skal det planlegges for god tilgang til friluftsområder i strandsonen og ved vassdrag. Samfunnssikkerhet og beredskap For nye utbyggingsområder skal det i planleggingen stilles krav til Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). ROS-analysen skal blant annet avdekke eventuell fare for flom, stormflo, skred, radon, støy eller forurensning. Også luftkvalitet og vannkvalitet skal hensyntas i Stokke Kommune 9 Kommuneplan

11 3. Samfunnsdelens innsatsområder 3.1 Utbyggingsstrategi og samferdsel Status Stokke kommune har i de siste 15 årene brukt betegnelsen Stor U om kommunens utbyggingsmønster. Dette er en u-formet akse gjennom hele kommunen fra grensen mot Tønsberg på Vear, via Melsomvik, Stokke sentrum, Borgeskogen næringsområde og opp til Arnadal og Andebuveien. Innenfor et området på 1 km på hver side av aksen bor ca. 75 % av Stokkes befolkning. 85 % av næringslivet (landbruk ikke medregnet) finnes her, og all offentlig service er lokalisert innenfor dette arealet. Midt på denne aksen ligger Stokke stasjon med 2 togavganger i timen. Veinettet og offentlige kommunikasjoner er relativt bra i den østre delen av U-en og forbi Borgeskogen. I 2006 ble 0,9 km ny vei (med g/s vei) ferdigstilt mellom Borgeskogen og Dalen. Fra Dalen til Andebuveien er veistandarden dårlig. Offentlig kommunikasjon vest for E-18 er svakt utviklet. En prøveordning med Borgebussen i 2004 ble ikke videreført pga av svakt passasjergrunnlag. I Stokke sentrum og Vear oppleves gjennomgangstrafikken som problematisk. Dette gjelder særlig tungtrafikken i Stokke sentrum. Trafikkmålinger våren 2008 viste en ÅDT (beregnet gjennomsnittlig trafikk pr. døgn) på 8500 biler ved jernbanebommene i Stokke sentrum. Ved full utbygging av kommuneplanens bolig- og næringsområder i Stokke sentrum og trafikklekkasje fra nye E18 når bomfinansieringen settes i verk fra 2013, kan ÅDT nærme seg kjøretøyer. I Hogsnesbakken ble det i 2008 registrert en ÅDT på 8000 kjøretøyer. I perioden ble 2,5 km gang- og sykkelvei fra Solnes til Sandskje og 0,9 km fra Borgeskogen til Dalen ferdigbygd. Flere prioriterte veier mangler fortsatt gang- og sykkelveier. Trafikkulykkesstatistikken for perioden viser 10 ulykker med gående eller syklister i Stokke. Åtte av disse ulykkene skjedde i Stokke sentrum. Rv 303 peker seg ut som den farligste veien i Stokke foran Fv 560 (Borgeskogen - Arnadal). Også E18 er en ulykkesbelastet vei, men det har ikke vært ulykker med drepte eller alvorlig skadde etter at midtdelere ble plassert gjennom Stokke i Fra Vear til Borgeskogen har kommunen lagt til rette for høyhastighet datakommunikasjon (fiberoptikk). En strategiplan for bredbåndutbygging ble revidert i I 2008 sluttet Stokke kommune seg til et 12K-prosjekt som ga alle innbyggere Stokke tilgang til bredbånd i Føringer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging forutsetter at arealbruk og transportsystemer skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø. Stor U er et utbyggingsmønster som i stor grad følger prinsippet for samordnet areal- og transportplanlegging. Dette utbyggingsmønsteret legger til rette for offentlig kommunikasjon og reduserer det totale transportbehovet. En utvikling langs denne aksen reduserer inngrepene i uberørte områder. Stokke sentrum utgjør et tyngdepunkt i aksen Stor U. Mye av den framtidige utviklingen i kommunen vil skje i Stokke sentrum. Stokke kommune ønsker å videreføre ABC-prinsippet fra Fylkesdelplanen for samordnet arealbruk og transportsystem i Vestfold. I følge dette bør arbeidskraftintensive virksomheter legges til sentre med gode offentlige kommunikasjonstilbud (A). Virksomheter med transportkrevende aktiviteter bør legges til steder med god infrastruktur utenfor sentrene (C). Handel med plasskrevende varer og lignende bør legges i områder i tilknytning til sentre og tettsteder (B). Etablering av kjøpesenter skal bare skje i sentrumsområder vedtatt i kommuneplanen. (Jf. Regional plan for handel- og sentrumsutvikling, 2009). Staten setter krav til at samfunnssikkerheten ivaretas i kommunens planlegging. Områdene innenfor Kommuneplan Stokke Kommune

12 vil i stor grad være avhengig av om Sandefjord Lufthavn AS vil flytte flyplassterminalen til dette området på østsiden av rullebanen. Dette er under utredning, og det ventes en avklaring i Planlegging av kommunens arealer må avvente utredningsarbeidet og beslutninger om ev. flytting. Ønsket utvikling Stokke kommune ser fortsatt Stor-U som et viktig utviklingsmønster i et langt perspektiv. Det er viktig å få en ny og bedre Fv-560 fra Dalen og videre til Arnadal/Andebuveien. Den dårlige veisituasjonen fungerer i dag som en barriere mellom den vestre og østre delen av kommunen. I forhold til Borgeskogen næringsområde er veien et hinder for næringstransport og arbeidsreisende vestover. Det er viktig å få nye veiløsninger rundt tettbebyggelsen på Vear og Stokke sentrum. I tillegg bør tungtrafikk ledes utenom sentrene. Stor U omfatter ikke særskilt utsatte risikoarealer med tanke på byggesikker grunn. Et unntak kan være Melsomvik, som ligger noe utsatt til i forhold til stormflo. Ellers har store deler av arealene øst for Raet maritime avsetninger med et potensial for forekomster av kvikkleire. Det kan også være forekomster av radon, hovedsakelig i områdene vest for Raet. Temakartet Risikoarealer viser kjente forekomster av mulig farlige områder. Risikokartet er utarbeidet som en følge av innsigelser til Kommuneplanen fra I Stokke kommunes trafikksikkerhetsplan (2005) er det kartlagt ulykkespunkter. Planen legger seg på den såkalte nullvisjonen: Det aksepteres ikke at mennesker blir drept eller alvorlig skadd i trafikken. I planen foreslås det en rekke tiltak av både fysisk og atferdsmessig karakter. Utbygging av gang- og sykkelveier står sentralt. Stokke kommune eier 1600 da. av den tidligere forsvarseiendommen ved Sandefjord Lufthavn Torp. Sandefjord kommune eier i tillegg 600 da. Kommunens områder anvendes i hovedsak til landbruk, og bygningsmassen leies ut til forskjellige formål. Framtidig utvikling og anvendelse av arealene Utvikling av et kommunikasjonstilbud som knytter Arnadal til resten av kommunen, til Stokke stasjon og Tønsberg står også sentralt i utviklingen langs den Stor U. Stokke stasjon er sentral for Stokkesamfunnet og et viktig knutepunkt på utviklingsaksen Stor-U. Stokke stasjon som stoppested på Vestfoldbanen er av stor betydning for hele Stokke og spesielt for utvikling av Stokke sentrum. Uten dette stoppestedet vil Stokke sentrum bli mindre attraktivt som bosted og som sted for lokalisering av bedrifter. Boligbyggepotensial fordelt på soner Soner i Stor U Ca. Boligpotensial Kystområdet 266 (19 %) Stokke sentrum 663 (49 %) Vest for E (32 %) Sum 1365 (100 %) Hovedtyngden av den framtidige boligbygging ønskes lokalisert langs Stor U, med hovedvekt på å utvikle eksisterende sentre langs aksen. Det er ønskelig å få større vekst vest i kommunen (Arnadal) og mindre vekst i kystsonen. 49 % av potensialet for nye boliger ligger i Stokke sentrum. Stokke Kommune 11 Kommuneplan

13 Utbyggingsmønsteret legger til rette for at næringsvirksomhet kan lokaliseres etter ABC-prinsippet. Dette innebærer at Stokke sentrum skal være et A-område, Sundland et B-område og Borgeskogen et C-område uten handel. Det ønskes fortsatt satsing på trafikksikkerhet, spesielt utbygging av gang- og sykkelveier langs skoleveier. Arealene ved Torp kan være et potensielt område for næringsutvikling dersom flyplassterminalen flytter til østsiden. Uten flytting vil det være noe mer usikkert hvordan arealene kan anvendes, men uansett vil det trolig bli planlagt en ny jernbanetrase gjennom østområdet. langsiktige målsettinger: 1. Boligområder legges til aksen Stor-U gjennom Stokke med følgende fordeling på de tre sonene: Kystområdet ca. 20 %, Stokke sentrum ca. 50 % og vest i kommunen ca. 30 %. Strategier - Tilrettelegge infrastruktur (vann, avløp gang- sykkelvei, bredbånd) 2 Stokke sentrum utvikles til et tyngdepunkt på aksen Stor-U (jf.kap.2.2) Strategier: Videreutvikle Stokke sentrum som kommunikasjonsknutepunkt. Opprettholde Stokke stasjon som stoppested på Vestfoldbanen. 3. Kommunikasjonsforholdene utbedres og utvikles langs aksen Stor-U Strategier: Bedre veiforbindelse mellom Dalen og Arnadal/ Andebuv. Utvikle det offentlig kommunikasjonstilbudet Arnadal Stokke sentrum. Planlegge og bygge omkjøringsvei nord for Stokke sentrum Planlegge og bygge omkjøringsvei på Vear Redusere gjennomgangstrafikken i Stokke sentrum og på Vear. Utbygging av høyhastighet datakommunikasjon. Arbeide for en planfri kryssing av jernbanen i Stokke sentrum. 4. Øke trafikksikkerheten spesielt for skoleelever: Strategier: Utbygging av gang- og sykkelveier langs følgende strekninger: Fv522 Lundskogen - Tønsberg grense Fv522 Granerød - Sandefjord grense Fv560 Skåum Vennerød Fv 560 Dalen- Gryte Vennerød Arandal kirke Rv 312 Arnadal kirke Gravdal (Andebu grense) Fv 559 Rørkollveien Fv 555 Melsomvik (rundkjøring) Nedre Solnes Rv303 Sandsje Bogen Kv. Holt Vennerød Kv. Ragnhildrødveien (Uprioritert rekkefølge. Prioriteringen gjøres ifm den årlige rulleringen av handlingsprogrammet. ) 5. Samfunnssikkerheten skal tillegges stor vekt i plan- og byggesaksbehandlingen og i kommunens forebyggende aktiviteter for å unngå ulykker og redusere eventuelle skader. Strategier Sette krav til dokumentasjon av byggesikker grunn i plan- og byggesaksbehandling. Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse med vurdering av faregrad og konsekvenser i de områder hvor det er kjente risikofaktorer, og hvor liv, helse og verdier kan stå i fare. Kommunens risiko- og sårbarhetsanalysen skal jevnlig kompletteres og oppdateres for å imøtekomme endringer i samfunnsutviklingen 6. Kommunens arealer ved Torp skal utredes og planavklares. Strategier - Egen plan utarbeides. Kommuneplan Stokke Kommune

14 3.2 Bymessig utvikling av Stokke sentrum Status I Stokke kommune er det 4 sentre: Stokke sentrum, Vear, Melsomvik og Arnadal. Noen kjennetegn ved kommunens sentre * Tallene i parentes viser gjennomsnittsalderen i 2004 I Kommuneplanen er sentrumskjernen vist som sentrumsformål på begge sider av jernbanen. Det er en tendens til at handelsvirksomheten utvikler seg mest øst for jernbanen (Sentrum øst). Her ble Stokke Senter etablert i Sentrumsområdet er i denne kommuneplanen utvidet til også å omfatte området bort til jernbanestasjonen. Stokke stasjon er et viktig transporttilbud i sentrum. På kort sikt ser det ikke ut til at nytt togstopp ved Sandefjord Lufthavn Torp i 2008 har fått innvirkning på trafikken ved Stokke stasjon. NSB Senter 2008 Under 18 år Utformingen av sentrum bærer en del preg av eldre boliger og industri-/næringslokaler som i sin tid ikke var bygd etter noen helhetlig plan. Det mangler til dels tydelige gateløp, åpne ubebygde rom gjør helhetsbildet oppstykket og det mangler til en viss grad en miljømessig utforming av uterommet. En større sentrumspark og torgplass er også etterspurt. Befolkning Gj.snittalder * Har barneskole Har barnehage Har dagl.vare Har legekontor Stokke sentrum % 44år (41) Ja Ja Ja Ja Vear % 35 år (33) Ja Ja Ja Ja Melsomvik % 36 år (35) Ja Ja Ja Nei Arnadal/Fossnes % 34 år (31) Ja Ja Nei Nei Denne kommuneplanen har hovedfokus på Stokke sentrum og Arnadal (Se eget kap. 3.5 om Arnadal.) Stokke sentrum er kommunens hovedsenter med rådhus, forretninger og offentlige kontorer. Ved Stokke stasjon er det kollektivtrafikkterminal for buss, taxi og tog. Det er utarbeidet en sentrumsplan som tar sikte på en utvikling med flere boliger, kontorer og forretninger og mindre industri. Vestfoldbanen deler Stokke sentrum. Det dannes lange bilkøer når toget passerer sentrum 2 ganger i timen. Sentrum har et spesielt preg ved at jordbrukssarealene strekker seg helt inn i sentrumskjernen. Stedet har også barneskole, ungdomskole og idrettsanlegg med idrettshall. Denne kommuneplanen viderefører de utbyggingsområdene som lå inne i kommuneplanen fra Dette omfatter boligområdene Lågerødåsen og Sentrum syd, hvor utbygging/klargjøring er påbegynt. Sentrum øst er et omformingsområde for næring og bolig og 1. trinn er påbegynt. I 2008 var det et resterende utbyggingspotensial for ca. 800 boliger i Stokke sentrum. Dette vil innbære at Stokke sentrum vokser til ca innbyggere. De senere årenes utbygging av blokkbebyggelse i sentrum viser at det i stor grad er eldre personer som flytter inn her. Dette har ført til at gjennomsnittsalderen i Stokke sentrum øker mer enn andre steder i Stokke. Denne tendensen kan bli svakere når en mer differensiert boligbygging i Sentrum syd kommer i gang. har ikke planer om endringer for Stokke stasjon. Stasjonskommunene og fylkeskommunen har gått sammen om Plattform Vestfold, hvor utbygging av Vestfoldbanen er tema, vil bidra til at Stokke stasjon fortsatt vil ha sin berettigelse. Økt utbygging i Stokke sentrum vil også bidra til økt passasjergrunnlag. Det er begrenset med offentlige parkeringsplasser i sentrum. Det er også en tendens til at de offentlige plassene og de private kundeparkeringene opptas av de som har sitt arbeidssted i sentrum. Parkeringsplasser for besøkende og handlende kan til tider være noe begrenset. Det er ikke innført parkeringsavgift. Sentrum øst representerer en utfordring når det gjelder omforming fra eldre industri til et mer bymessigområde med forretninger, kontorer og boliger. Området er regulert. Det er en stor handelslekkasje til nabokommunene. Dette skyldes i stor grad at handelstilbudet i Stokke Stokke Kommune 13 Kommuneplan

15 Lilletorget sentrum er begrenset. Blant annet mangler kjedebutikker og vinmonopol. Vinmonopolet vil åpne utsalg i løpet av Den store trafikkveksten gjennom Stokke sentrum de siste årene (ÅDT 8500 i 2008) vil høyst sannsynlig fortsette opp mot i denne planperioden. Så lenge det både er boliger, dels i form av villabebyggelse, og handelsvirksomhet i Storgata, vil det være ulike synspunkter på om denne trafikken er ønsket eller ikke. På sikt vil det være nødvendig med en omkjøringsvei utenom Stokke sentrum for å forhindre trafikkproblemer og for å omdirigere tung gjennomgangstrafikk. Føringer Stortingsmelding 21 ( ) om Bedre miljø i byer og tettsteder oppfordrer til tilrettelegging for en utvikling som ivaretar det gode liv i byer og tettsteder og de positive kvalitetene ved å bo sentralt. Utvikling av bærekraftige og konkurransedyktige byer og tettsteder krever et langsiktig perspektiv, der arealplanleggingen blir et viktig redskap. Regional plan for handel og sentrumsutvikling, 2003/2009 trekker opp en senterstruktur for fylket med følgende senterhierarki: fylkessenter, regionsenter, områdesenter, lokalsenter og nærsenter. Planen definerer de fire sentrene i Stokke på følgende måte: Områdesenter: Lokalsenter: Nærsenter: Stokke sentrum Vear/Hogsnes Melsomvik og Arnadal Videre legger planen føringer for at kjøpesenter på over 3000 m 2 kun kan etableres i sentrumssonen i følgende typer sentre: fylkesenter, regionsenter og områdesenter. Handelsvirksomhet skal kun skje i tilknytning i eksisterende senterstruktur, og områder for handel skal vises i kommuneplanens arealedel. Dette innbærer at store kjøpesenter kan etableres i kjernen av Stokke sentrum. Kjøpesenter under 3000 m 2 kan etableres på Vear, Melsomvik og Arnadal. Rikspolitiske bestemmelser for barn og unge (RPR-BU) har regler om at barn og unges interesser skal tas hensyn til i all planlegging og byggesaksbehandling etter Plan- og bygningsloven. Særlig gjelder det saker i forhold til arealdisponering hvor barn og unges behov for aktivitetsarealer kan komme i konflikt med utbyggingsinteressene. Krav til fortetting og høy arealutnyttelse i Stokke sentrum vil øke presset på arealer som benyttes av barn og unge. Samtidig ønsker ungdom mer bypreg med caféer og treffsteder. Det er derfor viktig å fokusere på barn og unge i forbindelse med senterutvikling. Sentrumsplanen (2003) for Stokke sentrum har på mange punkter blitt fulgt opp når det gjelder utbygging, utforming, grønnstruktur og rådhusplass, men utbyggingen har sviktet noe i forhold til prinsippet om å skape gateløp. Ønsket utvikling Med Vestfold som ett bolig- og arbeidsmarked vil arbeidstakerne velge å bo der de finner det mest attraktivt og hensiktsmessig uavhengig hvor arbeidsplassen ligger. Viktige kriterier for valg av bosted er ofte et mangfoldig tilbud av butikker, offentlig og privat service, kultur og fritidsmuligheter. Yngre mennesker foretrekker ofte urbane tilbud, mange valgmuligheter og toleranse for annerledeshet. Et flerkulturelt miljø med nye impulser og varierte tilbud til innbyggeren inngår gjerne i et mer bypreget samfunn. Flere innbyggere skaper et større kundegrunnlag og derigjennom flere handels- og servicetilbud. Stokke sentrum ønskes utviklet til et senter med bypreg, med et stort antall boliger, variasjon i privat og offentlig service, bredt handelstilbud, café- og kulturtilbud og mange arbeidsplasser. Industriområdet øst i sentrum omformes til lettere næringsvirksomhet, forretninger og boliger. Det er viktig å sikre ferdselskorridorer fra sentrum ut mot naturområdene blant annet til Storås, Akersvannet og Prestegårdsskogen. Vinmonopolets plassering bør stimulere til redusert handelslekkasje og minst mulig trafikkbelastning i sentrum. Stokke sentrum skal fortsatt være Byen i landskapet ved at det tradisjonsrike jordbrukslandskapet (Prestegårdsjordet) strekker seg helt inn til sentrum sammenknyttet av en utvidet Minnepark som skal bli en bypark tilrettelagt for innbyggere og besøkende i sentrum. Kommuneplan Stokke Kommune

16 Det er behov for å etablere en omkjøringsvei rundt Stokke sentrum, spesielt beregnet på gjennomfartstrafikk og tunge kjøretøy. Omkjøringsvei nord videreføres. Stokke stasjon må opprettholdes som stopp på Vestfoldbanen. Ideelt sett ønsker kommunen at jernbanen blir senket, slik at det blir en planfri kryssing i Storgata. En omkjøringsvei kan redusere noe av behovet for en slik kryssing. Det er fortsatt behov for en ny barnehage i Stokke sentrum. Barnehagen bør lokaliseres i nærheten av kollektivterminalen ved Stokke stasjon. Melsomvik preges først og fremt av å være et boområde, og det er ønskelig å videreutvikle stedet som et godt bomiljø. Med sin spesielle historie er det viktig at utviklingen kan ta vare på de kulturhistoriske verdiene stedet representerer. Områdets status i arealdelen endres fra bybebyggelse til senterområde. Nedre Solnes endres fra bybebyggelse til boligområde i tråd med vedtatt reguleringsplan. Arnadal er et område under utvikling, der kommunen ønsker vekst i årene som kommer. I denne kommuneplanperioden ønskes det ekstra fokus på dette området. Se eget kap. 3.5 Utforming av sentrum må tillegges vekt. Det må arbeides for strammere gateløp. Det trengs også en opprusting av gatemiljøet, blant annet bør deler av Storgata bli miljøgate. Det skal tilrettelegges for flere offentlige parkeringsplasser og pendler-/arbeidsparkering. For å oppnå en mer bymessig utvikling av Stokke sentrum kreves det et nærmere samarbeid mellom eiendomsutviklere, grunneiere, næringsdrivende og nyetablerere. Kommunen må påta seg å være en koordinerende drivkraft i dette arbeidet. Stokke sentrum har i dag flere bytrekk, og kommunen er også med i bysamarbeidet Vestfoldbyen initiert av Statens vegvesen og hvor Vestfold fylkeskommune har tatt et oppfølgingsansvar. Kommunen tilfredsstiller allerede de formelle kravene som stilles til bystatus og kan selv avgjøre om den vil ha bystatus. Når folketallet i Stokke sentrum har passert 4000, bør kommunen ta dette spørsmålet opp til vurdering. Bystatus har ingen direkte økonomisk eller formell betydning ut over hvilken identitet kommunen selv ønsker å ha. Øvrige sentre: Vear er langt på vei ferdig utbygd når det gjelder boliger. Den store grønne lungen midt på Vear sikres i Kommuneplanen mot utbygging. Her kan det være muligheter for et framtidig større fritids-/ rekreasjonsområde med idrettsanlegg, parker, turog aktivitetsmuligheter m.v. Områdene mellom Vear og Golfbanen har også stor rekreasjonsverdi og bør skjermes mot utbygging. På sikt bør også Rv 303 legges vest for bebyggelsen på Vear. Framtidig kirkegård er innarbeidet i denne planen. langsiktige målsettinger: 1. Utbygging og utvikling av offentlig/privat service og handel skal skje i tilknytning til de fire sentrene i kommunen. 2. Utvikle Stokke sentrum til et bymessig sentrum. Strategier: Ta initiativ til utvikling av omformingsarealene* i Sentrum Øst. Etablere samarbeid mellom nøkkelaktører for en helhetlig bymessig utvikling av sentrum. Samarbeide med SHHI om videreutvikling av attraktive handels- og servicetilbud. Opprettholde Stokke stasjon som stoppe sted på Vestfoldbanen. Oppruste Storgata til miljøgate. Utvide og opparbeide Minneparken til en større bypark. Etablere en omkjøringsvei for Stokke sentrum. Tilrettelegging av offentlig parkering og arbeidsparkering. Nytt kulturhus som en integrert del av sentrum. * Fra industriområde til sentrumsformål, forretninger, kontor, boliger Stokke Kommune 15 Kommuneplan

17 3.3 Bo i Stokke Status Befolkningsveksten i kommuneplanperioden ble 1,7 %. Dette er 0,6 % høyere enn målsettingen på 1,1 % fra Årene 2007 og 2008 hadde en vekst på ca. 3 %. Gjennomsnittlig nettoflytting pr år innenlands og total flytting. Nettoflytting Kommune Innenlands Inn- og utenlands Tønsberg Sandefjord Horten Holmestrand Andebu Sande Larvik Nøtterøy Hof 7 12 Svelvik 6 12 Stokke 3 89 Tjøme Re -2 3 Lardal De siste årene har vært preget av stor tilflytting fra utlandet. Ser en bort fra innflytting fra utlandet, har innenlandsflyttingen vært +3 personer i snitt pr år i perioden (Tallet er trolig noe høyere på grunn av flyktningmottaket på Fossnes.) Den totale nettoflyttingen, inkludert utenlandsflyttingen, viser imidlertid et snitt på +89 personer. Dette er 5. høyest i fylket. Boligtilbudet i Stokke består i hovedsak av eneboliger. I 2008 var det 4418 boliger hvorav 70 % eneboliger. I perioden ble det bygd og tatt i bruk 420 boliger. Dette er i gjennomsnitt 84 boliger pr år. I samme periode var befolkningsveksten på 881 personer som er 1,7 % pr år. Målsettingen i 2004 på 1,1 % befolkningsvekst ble anslått til å kreve 66 nye boliger årlig. Stokke har fått mange nye arbeidsplasser siden 90-tallet. Innpendlingen til kommunen har økt. I 2000 ble 45 % av arbeidsplassene i Stokke besatt av pendlere fra andre kommuner. I 2007 hadde denne andelen økt til 53 %. Mye av denne økningen skyldes Borgeskogen. Av de ca 1700 som er ansatt i en Borgeskogen-bedrift, er ca 150 bosatt i Stokke. Etablering av Borgeskogen har hatt begrenset effekt på innbyggertallet i Stokke. Kommuneplan Stokke Kommune

18 Føringer St.meld. nr 23 ( ) har en overordnet visjon om at Alle skal kunne bo godt og trygt. Dette skal oppnås gjennom følgende hovedmål og strategier: Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked. Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder. Det er et mål at det i kommunen skal finnes et variert tilbud av boliger som kan tilfredsstille forskjellige behov og ønsker. Det skal finnes botilbud til vanskeligstilte, for ulike husstandstyper og til de som er godt stilt økonomisk. Det skal være botilbud i sentre, nært kommunikasjonstilbudene og boliger med nærhet til natur. Det er viktig for kommunens sosiale og kulturelle liv og utvikling at det er en viss befolkningsvekst. Målsettingen om 1,1 % befolkningsvekst i forrige kommuneplan kan i flg SSB bli noe lav i planperioden Mål for befolkningsveksten foreslås oppjustert til 1,5 %. Denne veksten kan medføre økt etterspørsel etter boliger, men representerer bare en mindre økning i antallet skolebarn og eldre over 80 i perioden. Antallet småbarn 0-5 år og unge eldre (67-79) vil øke noe, men den største veksten kommer i den yrkesaktive delen av befolkningen. En befolkningsvekst på 1,5 % vil på grunnlag av erfaringstall kreve opptil 100 nye boliger årlig. Boligbehovet er noe usikkert fordi erfaringstallene for befolkningsvekst og boligbygging er påvirket av noen år med stor arbeidsinnvandring og andre boformer en vanlig. For kommunens økonomiske utvikling er det viktig at innflyttere i voksen alder (20-66 år) er i arbeid og er skattebetalere til kommunen. Tilskuddene fra staten til kommunen er lave for denne aldersgrup- Boligpotensial i perioden Sone Boligfelt Antall i felt Regulert Bekkejordet Nord 50 Ekelund 15 Feen LNF-B (godkj) 8 Gile 14 Ja Kyst Melsomvik fortetting 21 Ja Nedre Solnes 110 Ja Storevar 2 Ja Vear fortetting 6 Ja Vearåsen utvidelse 40 Ja Sandvik 50 Ja Hvålsåsen 3 Ja Sentrum Lågerødåsen 128 Ja Sentrum fortetting 82 Ja Sentrum Sør 200 Ja Sentrum Øst 200 Ja Fossnes senter 117 Ja Midtre Gryte 75 Vest Pikås 90 Østre Gryte (ny) 120 Fortetting og LNF-B 3 LNF-B 31 Antall i sone % % % % Sum % R = Reguleringsplaner pr I denne kommuneplanen er det kun vedtatt ett større nytt boligområde Østre Gryte Tidligere planavklarte områder for boligbygging videreføres i denne planen med unntak av Søndre Gryte som tilbakeføres til LNF. Totalt representerer disse planavklarte arealene et boligpotensial på nærmere 1400 boliger. Halvparten ligger i Stokke sentrum, 32 % vest for E18 og 19 % i kystsonen. Stokke Kommune 17 Kommuneplan

19 pen. Å bidra til innflytting til kommunen og stimulere innbyggerne til å bli boende, er en av få muligheter kommunen har for å påvirke sine inntekter gjennom flere skattebetalere bosatt i kommunen. Skatteinntekter fra selskaper tilfaller ikke kommunen, men staten. Det er derfor viktig at de som arbeider i bedrifter i Stokke, også bor i kommunen og skatter til Stokke. Ønsket utvikling I forrige kommuneplanperioden ble det bygd 78 boliger pr år. Med en forventet befolkningsvekst på 1,5 %, trengs ca. nye 100 boliger pr. år. Potensialet i denne kommuneplanen er 1400 nye boliger. Pr var det ferdigregulerte arealer til boliger. Det er ønskelig at flere av de som arbeider i Stokke, også finner det attraktivt og hensiktsmessig å bo i kommunen. Det kan hende at bomfinansieringen av nye E18 fra 2013, vil gjøre det mer attraktivt å bo Stokke p.g.a. billigere og kortere arbeidsreiser. Arealplanleggingen og byggesaksbehandlingen må tilstrebe å utvikle boligområder som folk ønsker å flytte til fordi boligen og boområdet har gode kvaliteter. Kommunen må ta et aktivt ansvar for å skaffe bolig til vanskeligstilte. Det offentlige tjenestetilbudet til alle grupper må være godt utbygd og av god kvalitet. Private tjenester, service og handel må gis utviklingsmuligheter, slik at innbyggernes behov blir dekket på best mulig måte. Kultur og fritidstilbud, natur og friluftsmuligheter er kvaliteter som må tilrettelegges. Med bakgrunn i forventet vekst i antall eldre fram mot 2020, må det tilstrebes et variert og tilpasset botilbud i sykehjem, omsorgsboliger og eventuelt i andre boligløsninger. langsiktige målsettinger: 1. Det legges til rette for en befolkningsvekst på 1,5 % Strategier: Bidra til at det reguleres gjennomsnittlig ca. 100 boliger/år. Bidra til en differensiert boligbygging. Bidra til at det utvikles gode bomiljø og attraktive boliger. 2. Markedsføre Stokke kommune som en god bo-kommune.. Strategier: Utarbeide et program for profilering og markedsføring. Formulere Ti gode grunner til å velge Stokke som bosted. Inngå samarbeid med bedrifter som etablerer seg i Stokke om bomulighetene i kommunen. 3 Kommunale tjenester som har betydning for tilflytting fokuseres og utvikles Strategier Skoletilbudet skal resultat- og miljømessig være blant de 3 beste i fylket. Full barnehagedekning med varierte tilbud og valgmuligheter. Kultur og fritidstilbudet skal utvikles spesielt for barn og unge. Det skal tilrettelegges for idrett og friluftsaktivitet. God kommunal informasjon til innbyggerne skal bygge opp under identitet og tilhørighet. Alle innbyggere skal ha teknisk mulighet for å knytte seg til internett via bredbånd. Kommunale avgifter til vann, avløp og renovasjon skal være blant de 3 laveste i fylket. 4 Alle skal ha et botilbud Strategier: De vanskeligstilte skal få bistand til å finne et egnet bosted. Kommuneplan Stokke Kommune

20 3.4 Næringsliv og sysselsetting Status Stokke inngår som en del av et felles bolig- og arbeidsmarked i Vestfold. Det betyr at Stokke kan være arbeidsplass for arbeidstakere bosatt i andre kommuner eller motsatt. Dette har blitt særlig tydelig etter at det regionale næringsområdet Borgeskogen ble etablert i Av de ca.1100 som hadde sitt arbeidssted i Borgeskogen i 2008, var ca 150 bosatt i Stokke og 900 var bosatt i Vestfold. Vestfold som ett bolig- og arbeidsmarked skaper mange arbeidsreiser, noe som kan forklare noe av den sterke trafikkøkningen på E18 de siste årene. I 2006 var det i Stokke registrert 845 private foretak. Landbruket utgjør 25 % av disse. Blant foretakene var det 467 aksjeselskap som samlet hadde en omsetning på 6,3 mrd. og til sammen 3422 ansatte (2007). Største bedrift var Edda distribusjon AS med 566 ansatte. Bedrifter med mer enn 100 ansatte og omsetning (mill kr 2008) Bedrift Ansatte Omsetning Edda Distribusjon AS Edda Ressurs AS (trykkeri) Vestfold Landbrukstjenester Brunstad Training & Resources AS Metso Minerals Norway AS Matbørsen AS Bongs Konvolutter AS Kilde: Brønnøysundregistrene/Ravninfo Foretak fordelt etter bransje (2006) Bransje Foretak Prosent Jordbruk % Finans og eiendom % Handel % Bygg og anlegg % Industri og produksjon 68 8 % Transport 57 7 % Hotel og restaurant 16 2 % Data og forskning 15 2 % Bergverk, utvinning torv 2 0,2 % Annen tjenesteyting % SUM % Det største næringsområdet i Stokke er Borgeskogen på ca 1000 da. I 2008 var ca 750 da utbygd. Avhengig av konjunkturene vil Borgeskogen kunne være fullt utbygd i Sundland næringsområde på ca 270 da var i 2008 utbygd med ca. 50 da. Restarealene har imidlertid noe lenger utviklingsperspektiv fordi det fortsatt utvinnes torv på området. Det er også noen mindre arealreserver til næringsformål på Vear og Tassebekk. Kommunens store arealer (1600 da.) på Torp har i Kommuneplanen for fortsatt arealstatus flyplassformål. Området er forutsatt planavklart i egen plan når Sandefjord Lufthavn AS har tatt stilling til framtidig arealbehov og ev. flytting av terminalen til østsiden. Næringsarealer i dekar. Status 2008 Næringsområde Totalt Ledig Borgeskogen Sundland Vear Tassebekk 20 8 Lillevarskogen 97 0 Stokke kommunes næringsplan fra 1995 hadde som målsetting 500 nye arbeidsplasser innen Allerede i år 2000 var antallet arbeidsplasser økt med 999. Fra 2000 til 2007 økte antallet arbeidsplasser i Stokke med ytterligere I 2007 fantes det 4963 arbeidsplasser i Stokke. Samme år bodde det i Stokke 5625 personer som var i arbeid enten i Stokke eller i andre kommuner. Forholdet mellom sysselsatte bosatt i Stokke og antallet arbeidsplasser i Stokke gir en egendekning av arbeidsplasser i 2007 på 88,2 %. Det er bare Tønsberg og Sandefjord som har høyere egendekning i Vestfold. Siden 2004 har egendekningen økt md 6,8 %. Kilde: SSB Stokke Kommune 19 Kommuneplan

21 Sysselsatte med arbeidssted i Stokke etter type næring Næring Jordbruk, skogbruk og fiske Industri, bergverksdrift, oljeutvinning Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell og restaurant Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting, forsikring Forr. tjenesteyting, eiendomsdrift Offentlig og annen tjenesteyting Uoppgitt Sum sysselsatte m/arb.sted i Stokke Sysselsatte bosatt i Stokke Egendekning av arbeidsplasser 73,7 % 81,4 % 88,2 % Kilde: SSB I 2008 økte egendekningen i Stokke til 91,5 % Selv om Stokke har høy egendekning av arbeidsplasser (88,2 %), er det likevel mange stokkeinnbyggere, hele 64 % av de sysselsatte, som har sin arbeidsplass i andre kommuner. Denne andelen har vært uendret siden Det har bare vært en mindre økning i antallet pendlere mot Oslo-området i perioden Korrigert for veksten i antall sysselsatte tilsvarer dette en liten prosentvis reduksjon på -0,3 %. Pendlingen fra andre kommuner til Stokke har i perioden økt fra 1669 til Fra Tønsbergområdet pendlet i personer, noe som er en økning på 35 % siden Fra Sandefjord pendlet 663, en økning på 97 % i samme periode. I 2007 pendlet det 162 flere fra Sandefjord til Stokke enn motsatt. Ca. 1/3 av alle arbeidsplasser i Stokke finnes i offentlig sektor (stat/fylke/kommune). Av de ca. 950 sysselsatte (hel- og deltid) i Stokke kommune arbeider 90 % innenfor helse/sosialsektoren eller barnehage/undervisning. Pendling fra og til Stokke Område: Fra Stokke til Til Stokke fra Fra Stokke til Til Stokke fra Tønsberg/Nøtterøy/Tjøme Sandefjord Oslo/Bærum/Asker/Drammen Alle kommuner Stokke kommune har en gunstig plassering for etablering av ny næring. Nærheten til E-18, Sandefjord Lufthavn, båt- og ferjehavner (Larvik/Sandefjord/ Tønsberg) og jernbane med stasjon i Stokke sentrum, gjør Stokke attraktiv for både transportintensive og arbeidsintensive næringer. Kommuneplan Stokke Kommune

Stokke kommune. Kommuneplan 2009-2020. Vedtatt av Stokke kommunestyre 2. nov. 2009

Stokke kommune. Kommuneplan 2009-2020. Vedtatt av Stokke kommunestyre 2. nov. 2009 Kommuneplan 2009-2020 Vedtatt av Stokke kommunestyre 2. nov. 2009 Innhold 1. INNLEDNING 5 2. RAMMEFORUTSETNINGER 6 2.1 Rammeforutsetninger samfunnsdelen 2.2 Rammeforutsetninger arealdelen 6 9 3. SAMFUNNSDELENS

Detaljer

Forslag Kommuneplan 2009-2020 STOKKE KOMMUNE 1

Forslag Kommuneplan 2009-2020 STOKKE KOMMUNE 1 Forslag Kommuneplan 2009-2020 1 Kort om kommuneplanen Kommunen skal ha en kommuneplan (2-delt) Ny Planlov trer i kraft 1.7.2009 Planprogram er et krav før planleggingen starter tema, strategier, KU, organisering,

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Innhold 1. INNLEDNING... 5

Innhold 1. INNLEDNING... 5 Innhold 1. INNLEDNING............................................. 5 2. LANGSIKTIGE MÅLSETTINGER OG INNSATSOMRÅDER...... 7 2.1 Utbyggingsmønster og samferdsel.......................... 7 2.2 Sentre...................................................10

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Konsekvensutredning Ny høring 03.07.2015 KONSEKVENSUTREDNING - enkeltområder Hoppestad gbnr 12/5 Dagens formål: LNF (arealdel vedtatt 2007) Foreslått formål: Bolig Arealstørrelse:

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Implementering av SPR I kystsoneplan Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Veileder om fastsetting av byggegrense i 100-metersbeltet i Vestfold Veilederen inngår i revisjon

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Saksnr Innhold Side 2/09 KOMMUNEPLAN 2009-2020. BEHANDLING AV INNSIGELSER

Saksnr Innhold Side 2/09 KOMMUNEPLAN 2009-2020. BEHANDLING AV INNSIGELSER STOKKE KOMMUNE KOMMUNEPLANUTVALGET Møteinnkalling Møtested: Kommunestyresalen Dato: 19.08.2009 Tidspunkt: 14.30 Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33 29 50 21, el. E-post: bjorg.ebeltoft@stokke.kommune.no

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Referat fra politisk møte mellom Sandefjord og Stokke kommuner

Referat fra politisk møte mellom Sandefjord og Stokke kommuner Referat fra politisk møte mellom Sandefjord og Stokke kommuner Sted: Kommunestyresalen, Stokke rådhus Tid: 9. april 2014 kl 18.00 21.00 Til stede fra Stokke kommune: Erlend Larsen, ordfører Roy Anders

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 12/1791 Saksbehandler: Morten Lysheim Regional plan for bærekraftig arealpolitikk - Uttalelse til planvedtak samt høringsuttalelse til

Detaljer

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2008-2020

Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vurdering av nærings- og industriarealer og areal til offentlige formål September 2008 Byen Føske/Kletta og Lierkrysset Brandval Omregulering av aktivitetsområdet

Detaljer

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området Kommuneplanens forutsetninger 65 000 innbyggere i 2030? Høyt anslag 75 000 Middels 65 000 Lavt 55 000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Innhold: I. Innledning II. Formål III. Prosess IV. Behov for utredninger V. Føringer for planarbeidet I. Innledning I henhold til plan og bygningslovens

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Høyringsmøte planprogram for regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Rune Kippersund, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe,

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07 Orientering om Kommuneplanens arealdel FOLKEMENGDE: AREAL(km2) Innherred samkommune 31980 2193 Levanger kommune 18080 645 Verdal kommune 13900 1548 Målsettinger for Innherred samkommune: bedre tjenester

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026 Planprogram for kommuneplanens arealdel 20 2026 Vedtatt K-sak 38/, den 16.06.20 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for oppstart av planarbeidet... 3 2 Innledning... 3 3 Gjeldende arealdel... 3 4 Krav om

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Rullering av kommuneplanen i Stokke - høringsuttalelse

Rullering av kommuneplanen i Stokke - høringsuttalelse Til Stokke kommune Rullering av kommuneplanen i Stokke - høringsuttalelse Stokke, 10.08.2015 Sammendrag og konklusjon Stokke er en av de viktigste landbrukskommunene i Vestfold hvor nærmere halvparten

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Kvænangen kommune. Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015

Kvænangen kommune. Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015 Kvænangen kommune Arkivsaknr: 2015/133-23 Arkiv: 141 Saksbehandler: Åsmund Austarheim Dato: 19.06.2015 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015 1. gangs behandling

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Revisjon av kommuneplanen for Klæbu planprogram

Revisjon av kommuneplanen for Klæbu planprogram Revisjon av kommuneplanen for Klæbu planprogram Arkivsak-dok.: 09/284-33 Planprogram fastsatt av kommunestyret 29.03.2007, sak 7/07 Forslag til endret program behandlet av formannskapet 26.11.2009, sak

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Bakgrunn Kunnskap om utvikling i arealbruk, arealbehov og potensialer for utbygging i byer og bynære områder sett

Detaljer

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Gidske Houge, tlf 37013760 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2013/5461 / 29 Ordningsverdi: 09062013-17 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst

Detaljer

Område- og detaljregulering

Område- og detaljregulering Område- og detaljregulering Bergen 29 april 2009 Erik Plathe, Asplan Viak AS Ny plan og bygningslov Sterkere vekt på offentlig planlegging Det skal lønne seg å følge overordnet plan og delta i planprosesser

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune Arkivsak-dok. 201202442-14 Arkivkode 140/--- Saksbehandler Bente Brekke Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (fra 26.10.2011) 30.10.2012 Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 23. mars 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Folkemøte på Nordkisa

Folkemøte på Nordkisa Folkemøte på Nordkisa Ullensaker kommune Harald Espelund Johan Weydahl og Anita Veie En god fremtid i en kommune i endring Flyplassen er porten til verden. Flyplassen er porten til verden. Den gir muligheter

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Samfunnsutviklingsdagene 2015. Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015

Samfunnsutviklingsdagene 2015. Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015 Samfunnsutviklingsdagene 2015 Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015 Kari Kiil FAGDIVISJONENE Plan og Analyse Arkitektur og Landskap Bygg og Installasjoner Samferdsel

Detaljer

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret sak 21/13 den 23. mai 2013 Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Planprogram kommuneplan for Rennebu kommune Rennebu kommune v/ rådmann Revisjon

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Revidert: 23.10.2013 1 Fellesbestemmelser 1.1 Gyldighet Plankart og bestemmelser er juridisk bindende. Vedtatte reguleringsplaner i kommunedelplanområdet

Detaljer

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim Ny plandel i plan- og bygningsloven Kursdagene 2009 Trondheim Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser)

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Notat RINGERIKE KOMMUNE. Formannskapet Rådmannen v/areal- og byplankontoret. Til: Fra: KOMMUNEPLANREVISJON - STATUSOVERSIKT

Notat RINGERIKE KOMMUNE. Formannskapet Rådmannen v/areal- og byplankontoret. Til: Fra: KOMMUNEPLANREVISJON - STATUSOVERSIKT RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen v/areal- og byplankontoret Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 12/4035-68 20898/14 140 01.09.2014 KOMMUNEPLANREVISJON - STATUSOVERSIKT Tabellen nedenfor

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11.

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11. Horten kommune Vår ref. 15/36053 15/3190-3 / FA-N00 Saksbehandler: Katja Buen Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Det gode liv i hjertet av Vestfold nær grønn kreativ Foto: Cecilie Hansen. Vedtatt i kommunestyret 16/12-2014 1 Andebu kommune 2014 2026 Tidlig innsats med nye løsninger ANDEBU

Detaljer

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse HOLTÅLEN KOMMUNE HOLTÅLEN - mulighetenes kommune Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse Innhold 1. NØKKELOPPLYSNINGER... 3 2. FORMÅL MED PLANEN... 3 3. GJELDENDE PLANSTATUS/OVERORDNETE RETNINGSLINJER...

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

Fornebu fra planer til ferdig by

Fornebu fra planer til ferdig by Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand 2013 ved reguleringssjef Kjell Seberg Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

BRENNEMOEN MORSTONGVEIEN 46

BRENNEMOEN MORSTONGVEIEN 46 BRENNEMOEN MORSTONGVEIEN 46 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Juni 2016 EIDSBERG KOMMUNE 1 PROSJEKTBESKRIVELSE Plannavn BRENNEMOEN, MORSTONGVEIEN 46 Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Legge til rette for etablering

Detaljer

Vedlegg. Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015

Vedlegg. Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015 Vedlegg Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015 Figur 1. Oversikt over nivåene i planene i kommunen Figur 2. Arbeidsinndelingen mellom planene i plansystemet Kommuneplanen «Utviklingsmål og satsingsområder»

Detaljer

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038 Samfunnsutvikling Fylkesmannen i Oslo og Akershus fmoapostmottak@fylkesmannen.no Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038 KOMMUNEPLAN FOR FROGN 2012 24 10-5 PARKERING FOR NÆRINGSVIRKSOMHET

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

12/740-1 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015

12/740-1 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015 Rådmannens forslag 3.mai 2012 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 2 Innhold BAKGRUNN... 3 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER... 3 FAKTAGRUNNLAG

Detaljer