Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 ROS - analyse

Transkript

1 Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 ROS - analyse

2 RAPPORT Rykkinnveien 100 Rapport nr.: Kunde: Eineåsen eiendom AS Oppdrag nr.: Dato: Rykkinnveien 100 ROS-analyse Rev. Dato Utarbeidet av: Julia Ljungqvist Kontrollert av: Harald Oskarsen Kyrre Gran Oppdragsansvarlig / avd.: Kimme Arnesen / AT Revisjonen gjelder Sign.: JULJJ Sign.: KYG HAO Oppdragsleder / avd.: Kyrre Gran / AT Sign.

3 Sammendrag Endring og utvidelse av bruksområde for Rykkinnveien 100 kan medføre eventuelle forandringer i dagens risikobilde i og i tilknytning til planområdet. Analysen er en kvalitativ grovanalyse, støttet med tall der det har vært mulig. I denne analysen avgrenser vi utfallet ved at vi ser på hendelser som kan føre til ulykker med skade på og/eller tap av menneskeliv. På bakgrunn av tilgjengelig dokumentasjon og analysegruppens erfaring er ROS-analysen vurdert i forhold til Sjekkliste for uønskede hendelser. Der det ikke er identifisert mulige farer eller uønskede hendelser er det ikke gått videre med spesifikke vurderinger. I de tilfellene der det er merknader til forhold som kan oppstå, har disse blitt forfulgt videre i analysen. Disse kan oppsummeres til følgende hoved- og underkategorier: Geotekniske forhold Grunnstabilitet Radon Brannberedskap Tilgjenglighet og risiko knyttet til brann Trafikksikkerhet Ulykkesrisiko I tillegg er det sett på risikoer knyttet til anleggsperioden. Basert på resultatene får man følgende risikobilde for Rykkinnveien 100. Dette gjelder risikoen for ulykker og hendelser som kan lede til skader og/eller tap av menneskeliv. Sannsynlighet Stor Middels Konsekvens Lav Middels Stor Lav B1, B2, TS2, TS5 TS = Trafikksikkerhet, B=Brannberedskap Risikomatrise med analyserte hendelser for Rykkinnveien 100. TS1, TS3, TS4, TS6, TS7, TS8, TS9 Grunnstabilitet og radon er unntatt fordi det er vanskelig å kvantifisere sannsynlighet for at en uønsket hendelse skal inntreffe. Resultatene viser at utbyggingen vil føre med seg noen risikoer for skade på mennesker/tap av menneske liv. Følgende tiltak anbefales: Det bør utføres geologiske vurderinger i forbindelse med gjennomføringen av grunnarbeidene på tomten og vurderes iverksatt tiltak for å forhindre utglidninger og utfall av blokk og stein fra skråningen på oversiden av utbyggingsområdet.

4 Det bør utføres radonmålinger i utbyggingsområdet. Dersom det måles høye verdier av radon bør tiltak, som for eksempel i form av radonsperre, evt. aktiv eller passiv trykksenking av grunnen under bygget, iverksettes for å forhindre oppbygning av høye radonkonsentrasjon. Det er foreløpig ikke lagt opp til gangkryssing over Paal Bergs vei, og behov for tiltak bør vurderes etter utbygging (gangfelt, belysning, fartsreduserende tiltak). Det kan vurderes å etablere fortau fra boligene i sør til Paal Bergs vei, for å minske risikoen for at fotgjengere som krysser adkomstveien blir påkjørt Det kan vurderes å vikepliktsregulere krysset mellom boligene i sør og adkomstveien slik at trafikk fra boligene får vikeplikt. Dette for å unngå uklarheter og minske risikoen for kollisjon. Ved å avgrense varemottaket slik at det ikke blir et naturlig sted å passere til fots, vil risikoen for at fotgjengere blir påkjørt reduseres. Det kan vurderes å etablere en ekstra inngang til barnehagetomta vest for parkeringsplassen. Det foreslås at det som skal bli ny hovedadkomst til planområdet etableres først, ev. som anleggsvei. Dette for å unngå økt trafikk, og framfor alt tungtrafikk i Rykkinnveien i forbindelse med anleggsperioden. Det må vurderes om Helseheimen skal være i drift i løpet av byggeperioden. Hvis den skal det, må det sikres et skille mellom anleggstrafikk og trafikk til helseheimen, slik at besøkende/ansatte/beboere på helseheimen eksponeres minst mulig for trafikksikkerhetsrisiko knyttet til anleggstrafikk. Det bør i senere fase utarbeides en intern trafikkplan på byggeplassen, slik at kollisjon mellom anleggskjøretøy og ansatte ved byggplassen unngås. Akseptkriteriet for analysen er at risikonivået for Rykkinnveien 100 skal ikke være høyere enn det som er akseptert for tilsvarende virksomhet i Norge. Ved gjennomføring av anbefalte tiltak vil risikoen falle innenfor dette akseptkriterium.

5 Innhold 1 Innledning Planområdet Problembeskrivning og målformulering Avgrensninger og akseptkriterium Metode Risikoanalyse Risikobilde Gjennomføring Systembeskrivelse Arealutnyttelse Trafikale løsninger Kabler og ledninger Resultat fra analysen Naturgitte forhold Grunnforhold Radon Infrastruktur Brannberedskap Trafikksikkerhet Risikobilde Konklusjoner og anbefalninger Referanser VEDLEGG A SJEKKLISTE RISIKO OG SÅRBARHETSUNDERSØKELSE VEDLEGG B RISIKOTABELL VEDLEGG C FORHÅNDSUTTALELSE HAFSLUND NETT AS VEDLEGG D VA-LEDNINGSNETT

6 1 1 Innledning Meinich arkitekter AS utarbeider på vegne av Eineåsen eiendom AS, et forslag til ny reguleringsplan for Rykkinnveien 100 i Bærum kommune. Helsesenteret på Rykkinnveien 100 er tenkt å utvides og det planlegges å etablere boliger samt barnehage på tomten. I forbindelse med dette er Sweco engasjert for å bistå med utarbeidelse av ROS-analyse. Foreliggende analyse beskriver risiko- og sårbarhet (ROS) vedrørende reguleringsplanforslaget. Utarbeidelsen av ROS-analysen er gjennomført i henhold til prosessen som er beskrevet i Norsk Standard NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger. 1.1 Planområdet Det aktuelle planområdet har beliggenhet mellom Markagrensen i nord og Paal Bergs vei i sør. Figur 1 viser tomtens beliggenhet og dens omgivelser. Rykkinnveien Paal Bergs vei Figur 1 Planområdets beliggenhet med nærområde. (Kilde: Bærum kommune) 1

7 2 1.2 Problembeskrivning og målformulering Endring og utvidelse av bruksområde for Rykkinnveien 100 kan medføre eventuelle forandringer i dagens risikobilde i og i tilknytning til planområdet. Formålet med denne rapporten er: Å identifisere uønskede hendelser ved realisert planforslag og et risikobilde over forekomst av de uønskede hendelsene. At risikoeier (Eineåsen Eiendom AS), vil få bedre forståelse av risikoforholdene ved sin virksomhet og dermed kunne tilrettelegge for drift der hensyn til risiko er ivaretatt. Å sette fokus på sikkerhet på en systematisk måte. At ROS-analysen identifiserer tiltak som kan redusere risikoen etter omregulering og ombygging, for Rykkinnveien 100 og de nærmeste omgivelser. 1.3 Avgrensninger og akseptkriterium Analysen er en kvalitativ grovanalyse, støttet med tall der det har vært mulig. Analysen inneholder ikke risikovurderinger omkring terror, trusler og sabotasje. Tiltaket (i forhold til kjent situasjon pr. februar 2011) vil ikke inneholde elementer som er spesielt utsatt for slike hendelser. Ulykker kan føre til skade på menneske, materiell og/eller omdømme. I denne analysen avgrenser vi utfallet ved at vi ser på hendelser som kan føre til ulykker med skade på og/eller tap av menneskeliv. Vi fokuserer kun på 3. person, dvs. ikke på fører og passasjerer i kjøretøy. Enhver aktivitet som utøves har en viss innebygget risiko. Tilsvarende gjelder for opphold på ethvert sted til enhver tid. Det betyr at mennesker og samfunn må akseptere en viss risiko. Følgende akseptkriterium benyttes i denne analysen: Risikonivået for Rykkinnveien 100 skal ikke være høyere enn det som er akseptert for tilsvarende virksomhet i Norge. 2

8 3 2 Metode 2.1 Risikoanalyse Risiko beskrives ofte slik: Risiko = Sannsynlighet X Konsekvens For å kunne beskrive risikoen for en hendelse må man kartlegge mulige årsaker og dermed sannsynligheter for hendelsen, samt se på hvilke konsekvenser hendelsen kan lede til. Vi bruker følgende modell til å beskrive en kjede av årsaker som kan føre til en uønsket hendelse, som igjen leder til mulige konsekvenser: Årsakskjede Konsekvenskjede UH Tegnforklaring: Trusler UH: uønsket hendelse Barrierer Figur 2 Hendelsesforløp fra trussel via uønsket hendelse til evt. ulykke. Til venstre har vi årsakskjeden. Denne viser trusler som via årsakskjeder kan bli til uønsket hendelse (UH). Barrierer og sikkerhetssystemer kan redusere eller hindre en slik utvikling. Til høyre har vi konsekvensanalysen. Denne viser nye trusler som kan forsterke utviklingen fra uønsket hendelse til fatal ulykke, samt nye barrierer og sikkerhetssystemer som reduserer eller hindrer en slik utvikling. Felles for de fleste hendelser er at det er en rekke faktorer som kan ha medvirket til den. Det er umulig å peke ut en bestemt av dem som avgjørende. Hendelsene er et resultat av et sett av medvirkende årsaker som til sammen er tilstrekkelig til å utløse den. Dess bedre barrierene eller sikkerhetssystemene er, dess mindre sannsynlig er det at en trussel utvikler seg til en hendelse eller videre til en fatal ulykke. Det kan være glidende overganger mellom uønskede hendelser og ulykker. I vår modell kan vi betrakte en bil som sklir av en glatt veg som en hendelse. Dersom verken personer eller 3

9 4 materiell blir skadet kan vi betrakte dette som en uønsket hendelse, men ingen ulykke. Barrierene har forhindret en ulykke. I andre analyser kan en definere at selve utforkjøringen er en ulykke. Da er skadegraden i ulykken en del av forskjellige utfall. 2.2 Risikobilde På bakgrunn av vurderingen av sannsynlighet og mulige konsekvenser kan man få frem et risikobilde for de ulike aktuelle uønskede hendelsene. Dette kan illustreres ved hjelp av en risikomatrise som vist i figur 3. Risikomatrisen bidrar til å sortere de ulike uønskede hendelsene med hensyn til hvor stor risiko de medfører. På den måten kan man også prioritere mulige tiltak for å redusere risikoen. Stor Konsekvens Lav Middels Stor Sannsynlighet Middels Lav Figur 3 Risikomatrise 2.3 Gjennomføring Analysen er gjennomført i følgende trinn: a. Gjennomgang av grunnlagsmateriale - Relevant dokumentasjon for analysen er gjennomgått. Dette er aktuelle kart og trafikkanalyse for området. Det ble også gjennomgått hvilken påvirkning tiltaket har på nærområdet og hvilken påvirkning nærområdet har på tiltaket. b. Fareidentifikasjon - På bakgrunn av tilgjengelig dokumentasjon og analysegruppens erfaring er ROS-analysen vurdert i forhold til vedlegg A; Sjekkliste for uønskede hendelser. Der vi ikke har identifisert mulige farer eller uønskede hendelser har vi ikke gått videre med spesifikke vurderinger. I de tilfellene der det er merknader til forhold som kan oppstå, er disse forfulgt videre i analysen. Disse kan oppsummeres til følgende hoved- og underkategorier: Geotekniske forhold Grunnstabilitet Radon Brannberedskap Tilgjenglighet og risiko knyttet til brann Trafikksikkerhet Ulykkesrisiko I tillegg er det sett på risikoer knyttet til anleggsperioden. c. Risikogjennomgang - For hvert av hovedområdene, unntatt grunnstabilitet og radon, er det gjort en identifisering av mulige uønskede hendelser. Grunnstabilitet og radon er unntatt fordi det er vanskelig å kvantifisere sannsynlighet for at en uønsket hendelse skal inntreffe. 4

10 5 Deretter er hver enkelt uønsket hendelse gjennomgått, og mulige årsaker og konsekvenser som hendelsene kan lede til, er blitt identifisert. Gjennomgangen ble dokumentert i en egen tabell, se vedlegg B Risikotabell. d. Analyse og tiltaksforslag - På bakgrunn av risikogjennomgangen er det gitt forslag på tiltak, slik at de uønskede hendelser som havnet innenfor rødt område kan flyttes til grønt. Dette kan skje ved at tiltakene reduserer sannsynlighet for at hendelsen kan inntreffe og/eller at eventuelle konsekvensomfang reduseres med målrettede tiltak. e. Rapportskriving - Analysearbeidet er dokumentert gjennom utarbeidelsen av denne risikoanalyserapporten. Arbeidet er ledet og gjennomført av Julia Ljungqvist med bistand fra Harald Oskarsen. I tillegg har følgende personer med spisskompetanse bistått innenfor gitte fag: Åge Straume, Sweco Brannteknisk rådgivning Kjersti Marie Stensrud, Sweco Geoteknikk Kyrre Gran, Sweco Trafikksikkerhet 5

11 6 3 Systembeskrivelse 3.1 Arealutnyttelse Planforslaget innebærer utvidelse av eksisterende helsesenter med behandlingsrom og terapibasseng samt nyetablering av boligbebyggelse og barnehage. I en framtidig situasjon vil arealbruket på eiendommen være som i tabell 1. Tabell 1 Framtidig arealbruk Formål Areal [m2] Antall boliger Eksisterende helsesenter Ny del av helsesenter Omsorgsboliger Ordinære boliger Barnehage 40 plasser og 8 ansatte Figur 4 viser en skisse av planforslaget. For flere skisser henvises det til planforslaget. Figur 4 Forslag til planlagt utbygging. (Kilde: Meinich arkitekter) 3.2 Trafikale løsninger Ved utbygging av planforslaget kommer biltrafikken til og fra området å øke med cirka 640 kjøretøy per døgn. Dette innebærer at planområdet vil generere cirka 700 kjøretøy per døgn i en framtidig situasjon. Det er vist en ny hovedadkomst som kommer til å gå direkte til Paal Bergs vei. Den nåværende adkomsten kommer å være kun avsatt for trafikk til og fra 6

12 barneha agen, søppe elhenting, sn nømåking og o utrykning gskjøretøy. I Figur 5 visses en tegning av den nye adkomstløsningen. Figur 5 Forslag g til ny adkomsstvei og adkom mstkryss Den nye e private adkkomstveien n har en 5 meter m bred kjørebane k m et fortau med u på østre side s som er 2,5 meter m bredt. Det er stor stigning (10 0 %) mellom m Paal Berg g vei og helssesentret og dette kan med dføre vanskkelige kjørefforhold om vinteren. v Langs Paal P Bergs vei v foreslås en 2,5 meter bred gan ng- og sykke elvei. Denne ligger inne som gjeldend de regulering og er inkludert i plan nforslaget, men m bygging g avventes til planer fo or en helhetlig g trase er kla art. Kryssingen av gan ng- og sykke elveien ved adkomstkryysset er trukket 5 meter inn fra Paal Bergs B vei fo or å få plasss til en bil, mellom m krysssingen og p primærveien n. All parke ering knyttet til de nye boligene og g helsesente eret er lagt under bebyyggelsen me ed parkeringsn unntak av a noe besø øksparkering. Bærum kommunes k norm er lagt til grunn fo or Dette girr en parkeringsdekning g på totalt 200 plasser. 3.3 Kabler og o ledning ger I henhold til Hafslun nd Nett AS må det, for strømforsyning av ny bebyggelse b e i området, etableres nytt strøm mforsyningsnett. I tillegg er det beh hov for strøm til vegbelysning til den nye adkomsttveien. Hafsslund sine retningslinje r er og rutinerr må følges ved utbygg ging, og derres forhåndssuttalelse till reguleringssaken er vedlagt. v I vedlegg g D vises ka art over ekssisterende ledningsnett i nærområ ådet. Det må å utarbeide es én vann og avløpsplan n for hele om mrådet, i he enhold til Bæ ærum komm munes retnin ngslinjer. Det må blant annet prosjekteres for tilsstrekkelig sllokkevannsforsyning og økt kapassitet for å ivareta overvann fra planom mrådet. 7 7

13 8 4 Resultat fra analysen Nedenfor følger beskrivelse av hvordan risikoen er vurdert for Rykkinnveien 100 i en framtidig situasjon og anleggsperioden. De ulike fagområdene oppsummeres i en risikotabell i vedlegg B og risikomatrise i avsnitt 4.3 Risikobilde. 4.1 Naturgitte forhold Grunnforhold Terrenget i området faller av i sørlig retning mot Paal Bergs vei. I nord grenser tomta til marka, opp mot Eineåsen. Vurderingene tar for seg grunnforholdene i området og risikoen for ras/utglidninger i forbindelse med den planlagte utbyggingen, både i anleggsfasen og for tiltaket som helhet. Kvartærgeologiske kart viser at massene i området består delvis av marine avsetninger med begrenset mektighet og skredmateriale. Lenger opp i skrenten er det bart berg. Det har kommet bekymringsmeldinger fra naboer som var engstelige for løse steinblokker i ura ovenfor bebyggelsen, samt at det har vært mindre utglidninger som har medført utrasing av tørrmurer. I 2008, i forbindelse med et tidligere forslag til utvidelse og utbygging ble det gjennomført en befaring i området av NGI på oppdrag fra Bærum kommune. Denne konkluderte med at det i skråningen overfor de planlagte eneboligene ligger morenemateriale med en del større steinblokker som på grunn av forvitring i øvre lag vil kunne falle ut av skråningen og nå ned til bebyggelse. NGI gjennomførte også et oppdrag for OPAK AS i forbindelse med samme utbyggingsforslag og konkluderte med at institusjonen, omsorgboligene og de planlagte eneboligene ligger utenfor rekkevidden av skred med returperiode 1000 år. I forslaget som foreligger i dag, er eneboligene der det forelå risiko for utfall av større blokker, tatt ut av prosjektet. Med utgangspunkt i NGI sine vurderinger av området, vil risikoen for at ny bebyggelse vil bli utsatt for skred være liten. Sprengningsarbeider og grunnarbeider i bratte skrenter kan medføre rystelser og utglidninger, både innenfor anleggsområdet og for omkringliggende bebyggelse, som kan føre til skader på eiendom og personell. Det bør derfor utføres geologiske vurderinger i forbindelse med gjennomføringen av grunnarbeidene på tomten og vurderes tiltak for å forhindre utglidninger og utfall av blokk og stein fra skråningen på oversiden av utbyggingsområdet. Ved gjennomføring av anbefalte vurderinger og eventuelle tiltak vil risikoen knyttet til grunnforhold falle innenfor det akseptkriteriet som er gitt for analysen Radon Den radioaktive gassen radon dannes ved nedbryting av uran og forekommer naturlig i varierende mengder i de fleste bergarter. Radon siver inn i bygg gjennom sprekker og utettheter og konsentreres i innendørsluft, og kan forårsake lungekreft. Risikoen øker med konsentrasjon og oppholdstid. Statens strålevern har en tiltaksgrense for radon på 100 Bq/m 3, i tillegg til en maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m 3. Generelt anbefales det å holde radonnivåene så lave som mulig. Det er ikke kjent om det er utført målinger av radon i området. Utbyggingsområdet ligger svært nær eller i en bergartsgrense. Selve Rykkinnfeltet ligger i hovedsak på sandstein mens Eineåsen består av rombeporfyr. Bærum kommune opplyser på 8

14 9 sine nettsider at det er få steder det er bebyggelse på eksponert rombeporfyr, men at det flere steder der slike målinger er foretatt, er påvist høye verdier. Selv om kvartærgeologiske kart viser at det kan være marine avsetninger som leire og silt i området forutsettes det at løsmassemektigheten er så begrenset at den ikke har noen dempende effekt på radonstrålingen. Det bør derfor utføres radonmålinger i utbyggingsområdet. Dersom det måles høye verdier av radon bør tiltak, som for eksempel i form av radonsperre, ev. aktiv eller passiv trykksenking av grunnen under bygget, iverksettes for å forhindre oppbygning av høye radonkonsentrasjon. Ved gjennomføring av anbefalte målinger og eventuelle tiltak vil risikoen knyttet til radon falle innenfor det akseptkriteriet som er gitt for analysen. 4.2 Infrastruktur Brannberedskap Det er identifisert to uønskede hendelser i forbindelse med brannberedskap: B1 Ikke tilstrekkelig slokkevannsforsyning ved brann B2 Brannbiler kommer ikke fram til planområdet ved brann B1 Ikke tilstrekkelig slokkevannsforsyning ved brann At slokkevannforsyning ikke skulle være tilstrekkelig ved brann kan skyldes brudd i slokkevannsforsyning på grunn av gravearbeid eller eldre rør/ledninger som lekker eller at det er for lite trykk i ledningene. Sannsynligheten for at det skal inntreffe anses dog å være lav. Konsekvensen anses å være middels hvilket begrunnes i at brannmannskap har med seg slokkevann i brannbilene, i tilfelle det er bortfall av tilstrekkelig vannforsyning. B2 Brannbiler kommer ikke fram til planområdet En årsak til at brannbiler ikke kommer fram til planområdet kan være vanskelige kjøreforhold om vinteren kombinert med den bratte stigningen. Det anses dog å være lite sannsynlighet for at dette skulle inntreffe fordi det finnes en alternativ adkomst og det forutsettes at hovedadkomstveien er godt vedlikeholdt om vinteren. Det forutsettes at nye bygninger er konstruert, slik at ved en brann skal personer klare å komme seg ut i tide ved hjelp av brannalarm, skiltede rømningsveger og ev. sprinkleranlegg. Konsekvensen anses derfor å være middels, hvis den uønskede hendelsen skulle inntreffe. I forbindelse med anleggsperioden finnes også en viss risiko for at brann oppstår, som kan gi skade på menneskers liv og helse. Det forutsettes dog at gjeldende rutiner for brannsikkerhet følges av entreprenøren på byggeplassen, slik at denne risiko havner på et akseptabelt nivå, det vil si ikke høyere enn det som er akseptert for tilsvarende virksomhet i Norge Risikoen for de uønskede hendelsene knyttet til brannberedskap ligger innenfor det akseptkriterium som er gitt for analysen Trafikksikkerhet Det har blitt identifisert ni uønskede hendelser knyttet til trafikksikkerhet i planområdet: TS1 Påkjøring av fotgjengere som krysser Paal Bergs vei TS2 Kollisjon mellom to biler ved utkjøring fra hovedadkomsten TS3 Fotgjengere/syklist blir påkjørt i nytt gangfelt ved hovedadkomsten TS4 Påkjøring av fotgjengere som krysser adkomstveien ved boligene i syd TS5 Kollisjon mellom to biler ved innkjøring til boligfeltene i syd 9

15 10 TS6 Påkjøring av fotgjengere der tursti krysser hovedadkomstvei TS7 Påkjøring av fotgjengere ved rygging på varemottak TS8 Fotgjengere blir påkjørt ved rygging på p-plass ved barnehage TS9 Påkjøring av fotgjengere i Rykkinnveien De uønskede hendelsenes plassering i planområdet vises i Figur Figur 6 Uønskede hendelsenes plassering i planområdet. TS1 Påkjøring av fotgjengeree som krysser Paal Bergs vei Det er foreløpig ikke lagt opp til kryssing over Paal Bergs vei. Årsak til at noen skulle bli påkjørt ved kryssing av veien er derfor i hovedsak uoppmerksomhet hos den kryssende. Men det kan også være grunnet høy fart hos kjøretøy i Paal Bergs vei. Det er vist at det i hovedsak er knyttet mindre risiko ved kryssing av vei utenfor gangfelt enn i gangfelt. Sannsynligheten for denne uønskede hendelse er vurdert som lav, men hvis hendelsen likevel inntreffer vil konsekvensen bli stor. Behov for tiltak bør vurderes etter utbygging (gangfelt, belysning, fartsreduserende tiltak). TS2 Kollisjon mellom to biler ved utkjøring fra hovedadkomsten Årsaker kan være at kjøretøy som kjører fra adkomstveien ikke klarer å stoppe, uoppmerksom sjåfør eller at kjøretøy i Paal Bergs vei har høy fart. Sannsynligh heten er vurdert som lav. Hvis hendelsen likevel skjer er konsekvensenee middels som følge av at persone sitter forholdsvis beskyttet i kjøretøyene som har relativt liten fart. TS3 Fotgjengere/ /syklist blir påkjørt i nytt gangfelt ved hovedadkomsten En årsak til at denne uønskedee hendelse inntreffer er at kjøretøy som kommer fra adkomstveien ikke rekker å stoppe foran gangfelt grunnet glatte kjøreforhold. En annen årsak 10

16 11 er at et kjøretøy som svinger fra Paal Bergs vei og inn på adkomstveien ikke ser kryssende. Sannsynligheten for denne uønskede hendelse anses å være lav. Det begrunnes i at gangfeltet er trukket inn i adkomstveien slik at svingende kjøretøy møter kryssende i en rett vinkel. Det er god sikt ned mot gangfeltet fra adkomstveien og det forutsettes at denne blir godt vedlikeholdt vinterstid. I tillegg er det liten trafikk i adkomstveien. Hvis hendelsen likevel inntreffer vil konsekvensen bli stor. TS4 Fotgjengere som krysser adkomstveien fra boligene i syd blir påkjørt Årsaker kan være stor fart som følge av stor stigning og glatt kjørebane. Det er liten trafikkmengde i adkomstveien og sannsynligheten er vurdert til lav. Konsekvensen vil være stor. Et tiltak kan være å etablere fortau fra boligene i sør til Paal Bergs vei. TS5 - Kollisjon mellom to biler ved innkjøring til boligene i syd Den uønskede hendelsen kan inntreffe som følge av uklare vikepliktsforhold, glatt kjørebane og høy fart i adkomstveien. Sannsynligheten er vurdert til lav og konsekvensen middels. Et tiltak kan være å vikepliktsregulere krysset slik at trafikk fra boligene får vikeplikt, for å unngå uklarheter. TS6 Påkjøring av fotgjengere der tursti krysser hovedadkomstvei Årsaker kan være at det er stor stigning hvilket bidrar til høy fart og eventuelt glatt kjøreforhold. I tillegg ligger kryssingen i en sving og skjæring. Det vurderes at sannsynligheten er lav som følge av at det er liten trafikkmengde her. Konsekvensen vil være stor. TS7 Påkjøring av fotgjengere ved rygging fra varemottak Årsak er uoppmerksomhet hos fotgjengere eller sjåfør. Sannsynligheten er vurdert som lav men konsekvensen vil være stor. Risikoen minsker ved å avgrense varemottaket slik at det ikke blir et naturlig sted å passere til fots. TS8 Fotgjengere blir påkjørt ved rygging fra p-plass ved barnehage Årsaker kan være at det er en uoppmerksom fører eller at det er barn bak bilen som fører ikke ser i speilet. Det anses å være lav sannsynlighet for at dette skjer. Parkeringsplassen er knyttet til barnehagen og det antas at barn er under oppsikt av forelder/ansatte i barnehagen. Hvis hendelsen likevel inntreffer vil konsekvensen bli stor. Et tiltak kan være å etablere en ekstra inngang til barnehagetomta vest for parkeringsplassen, på den måten reduseres antallet passerende barn ved parkeringsplassen. TS9 - Påkjøring av fotgjengere i Rykkinnveien Årsaker til at en fotgjengere skulle bli påkjørt i Rykkinnveien kan være uoppmerksomhet eller at to biler møtes samtidig på den smale veien samtidig som en fotgjenger går langs veien. Som følge av at trafikkmengden fortsatt kommer til å være lav og lavt fartsnivå vil det være lite sannsynlig at hendelser inntreffer. Hvis det skulle skje vil konsekvensen være stor. Risikoen for de uønskede hendelsene knyttet til trafikksikkerhet ligger innenfor det akseptkriterium som er gitt for analysen. Anleggsperioden I anleggsperioden vil det være tunge kjøretøy som kjører til og fra planområdet. Det foreligger ikke planer for hvordan adkomst til byggeplassen er tenkt løst under anleggsperioden. Det foreslås at det som skal bli ny hovedadkomst til planområdet etableres først, ev. som anleggsvei. Dette for å unngå økt trafikk, og framfor alt tungtrafikk i Rykkinnveien. 11

17 12 I tillegg må det vurderes om Helseheimen skal være i drift i løpet av byggeperioden. Hvis den skal det, må det sikres et skille mellom anleggstrafikk og trafikk til helseheimen, slik at besøkende/ansatte/beboere på helseheimen eksponeres minst mulig for trafikksikkerhetsrisiko knyttet til anleggstrafikk. Det bør også i senere fase utarbeides en intern trafikkplan på byggeplassen, slik at kollisjon mellom anleggskjøretøy og ansatte ved byggplassen unngås. Det forutsettes ivaretatt ved HMS-arbeid for byggeplassen. 4.3 Risikobilde Basert på argumentasjonen ovenfor og detaljene i risikotabellen får man følgende risikobilde for Rykkinnveien 100. Dette gjelder risikoen for ulykker og hendelser som kan lede til skader og/eller tap av menneskeliv. Stor Konsekvens Lav Middels Stor Sannsynlighet Middels Lav B1, B2, TS2, TS5 TS1, TS3, TS4, TS6, TS7, TS8, TS9 TS = Trafikksikkerhet, B=Brannberedskap Figur 7 Risikomatrise med analyserte hendelser for Rykkinnveien

18 13 5 Konklusjoner og anbefalninger Resultatene viser at utbyggingen vil føre med seg noen risikoer for skade på mennesker/tap av menneske liv. I rapporten har risiko innenfor temaene grunnforhold, radon, brannberedskap samt trafikksikkerhet blitt analysert. Risikoer knyttet til anleggsperioden har også blitt vurdert. Følgende tiltak anbefales: Det bør utføres geologiske vurderinger i forbindelse med gjennomføringen av grunnarbeidene på tomten og vurderes iverksatt tiltak for å forhindre utglidninger og utfall av blokk og stein fra skråningen på oversiden av utbyggingsområdet. Det bør utføres radonmålinger i utbyggingsområdet. Dersom det måles høye verdier av radon bør tiltak, som for eksempel i form av radonsperre, evt. aktiv eller passiv trykksenking av grunnen under bygget, iverksettes for å forhindre oppbygning av høye radonkonsentrasjon. Det er foreløpig ikke lagt opp til gangkryssing over Paal Bergs vei, og behov for tiltak bør vurderes etter utbygging (gangfelt, belysning, fartsreduserende tiltak). Det kan vurderes å etablere fortau fra boligene i sør til Paal Bergs vei, for å minske risikoen for at fotgjengere som krysser adkomstveien blir påkjørt Det kan vurderes å vikepliktsregulere krysset mellom boligene i sør og adkomstveien slik at trafikk fra boligene får vikeplikt. Dette for å unngå uklarheter og minske risikoen for kollisjon. Ved å avgrense varemottaket slik at det ikke blir et naturlig sted å passere til fots, vil risikoen for at fotgjengere blir påkjørt reduseres. Det kan vurderes å etablere en ekstra inngang til barnehagetomta vest for parkeringsplassen. Det foreslås at det som skal bli ny hovedadkomst til planområdet etableres først, ev. som anleggsvei. Dette for å unngå økt trafikk, og framfor alt tungtrafikk i Rykkinnveien i forbindelse med anleggsperioden. Det må vurderes om Helseheimen skal være i drift i løpet av byggeperioden. Hvis den skal det, må det sikres et skille mellom anleggstrafikk og trafikk til helseheimen, slik at besøkende/ansatte/beboere på helseheimen eksponeres minst mulig for trafikksikkerhetsrisiko knyttet til anleggstrafikk. Det bør i senere fase utarbeides en intern trafikkplan på byggeplassen, slik at kollisjon mellom anleggskjøretøy og ansatte ved byggplassen unngås. Akseptkriteriet for analysen er at risikonivået for Rykkinnveien 100 skal ikke være høyere enn det som er akseptert for tilsvarende virksomhet i Norge. Ved gjennomføring av anbefalte tiltak vil risikoen falle innenfor dette akseptkriterium. 6 Referanser Rapport, Rykkinnveien 100 Trafikkanalyse, Sweco Norge AS, Notat, RIG-01 Grunnforhold, Sweco Norge AS,