Forslag til reguleringsplan for Lindås park. i Hurum kommune.

Transkript

1 Lindås park AS Forslag til reguleringsplan for Lindås park. i Hurum kommune. Beskrivelse Sætre 29. oktober 2012 Siste rev: Konsulent: Siv.ing. Gjermund Stuvøy AS

2 Forslag til reguleringsplan for Lindås park. Gnr. 53 bnr. 550 i Hurum kommune. INNHOLD: 0. Forslagsstillers sammendrag Bakgrunn planens formål Eksisterende forhold Planstatus Medvirkning Vurdering av behov for konsekvensvurdering Forslagsstillers begrunnelse for planforslaget Beskrivelse av planforslaget Konsekvenser av forslaget Innkomne merknader til planforslaget Bakgrunn planens formål Eksisterende forhold Planstatus Medvirkning planprosess Vurdering av behov for konsekvensutredning Forslagstillers faglige begrunnelse for planforslaget Reguleringsområdets hovedinndeling Boligfeltene Fellesarealer. Lekeplass/grøntområde og parkering Bebyggelse - tilpasning til omgivelsene - estetikk Trafikkforhold Kollektivtrafikk Offentlige veger Trafikkmengder Veiutforming Veitrafikkstøy Geoteknikk miljøtiltak Behandling i forhold til naturmangfoldsloven Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldslovens Føre-var naturmangfoldslovens Samlet belastning naturmangfoldslovens Kostnader bæres av tiltakshaver Naturmangfoldloven Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Naturmangfoldloven Forholdet til eksplosjonsfare ved Chemring Nobel AS Beskrivelse av planforslaget Plantype og lovgrunnlag Reguleringsformål og hensynssoner Grad av utnytting, høyder på hus og uteoppholdsareal Bebyggelsens plassering Miljøfaglige forhold Støy Radon Veger - trafikkforhold Teknisk infrastruktur Vann- og avløp Energi Renovasjon Landskapstilpassning

3 3 7.9 Estetikk og byggeskikk Barns interesser Universell utforming atkomst til tomter og hus Tilknytning til friluftsområder Verneinteresser Juridiske forhold Risiko og sårbarhet Konsekvenser av planforslaget Innkomne merknader som følge av kunngjøring og offentlig ettersyn Vedlegg Forslagsstillers sammendrag 0.1 Bakgrunn planens formål Planforslaget fremmes av Lindås Park AS. Hovedhensikten med planen er å regulere inn boliger med tilhørende lekeplasser, parkering og atkomstveg. 0.2 Eksisterende forhold Planområdet ligger 1,4 km sør for Sætre Sentrum og blir en fortetting av bebyggelsen i Petterstua på Sætre. Området avgrenses mot ei boligtomt og dyrkamark i nord, mot Søndre Sætreveg og dyrkamark i vest og for øvrig mot eksisterende boligeiendommer. I dag står det en bolig i nordvestre hjørne av planområdet. Huset der er under rehabilitering. Videre er det noen rivingsmodne uthus og ei lita tømmerhytte der. I nord og vest er det dels fjell i dagen og litt skog med blanding av gran, furu og lauvskog. Den sør-østre delen har nok tidligere vært dels dyrka, men gror nå til med villniss. Hovedledninger for vann og avløp ligger inntil området og det gjør også gang-/sykkelveg med forbindelse til skoler og sentrumsområdene. 0.3 Planstatus I kommuneplan for Hurum er dette området markert som «nåværende boligområde». Det finnes ikke reguleringsplan for noen del av området i dag. Rikspolitiske retningslinjer (rpr) for barn- og unge og rpr for samordnet areal og transportplanlegging gjelder 0.4 Medvirkning Kunngjøring om igangsetting av planarbeid blei gjort ved annonse i Røyken og Hurums avis 24. november 2011 og brev til naboer og aktuelle offentlige etater og private interessegrupper av 21. november Kunngjøringsdokumentene har dessuten vært tilgjengelig elektronisk under Vurdering av behov for konsekvensvurdering Reguleringsplanen er i samsvar med kommuneplanens arealdel og konsekvenser anses tilfredsstillende beskrevet der og planprogram er derfor ikke utarbeidet. Nødvendige konsekvensvurderinger gjøres som del av planbeskrivelsen.

4 4 0.6 Forslagsstillers begrunnelse for planforslaget. Planområdet deles inn i fire hoveddeler, boligområdene B1, B2 og B3, og område for lek og parkering. B3 er eksisterende boligtomt som blir en naturlig del av planen. Etter protest fra eier av B3 blei den trukke ut av planen til slutt. Det planlegges to firemannsboliger og to seksmannsboliger. Boligen tenkes bygget i to etasjer med små og mellomstore leiligheter på opp til ca. 100 m 2. Utbyggingen forutsetter planering og bearbeiding av det meste av planområdet. Ved planutformingen legges det vekt på: Gode leke, parkerings- og uteoppholdsareal Tilpasning til omgivelsene, estetikk. Høy utnytting av et sentrumsnært område som har kommunens beste kollektivtrafikktilbud. Tiltak mot trafikkstøy Universell utforming 0.7 Beskrivelse av planforslaget. Planen fremmes som detaljreguleringsplan. Ca. 52 % av arealet reguleres til bolig, ca. 14 % til parkering og garasjer og ca. 6 % til lekeplass. Resten er veier, og søppel. Det er lagt inn hensynsoner for frisikt og gul sone for støyhensyn. Maksimal tillatt prosent bebygd areal (% BYA) for områdene B1 og B2 skal ikke overstige henholdsvis 32 % av tomtas areal. Høyeste tillatte gesimshøyde er 7 m og skrått tak kan være maks 3 m høyer på det høyeste. Det gis en tilleggshøyde for å kunne bygge skrå tak evt. få rom for maskinrom for heis. Ellers styres plasseringen av byggelinjer. Det settes av egne areal for parkering/garasjer for B1 og B2. Hovedatkomst til området med bil blir Søndre Sætrevei og her er det også god tilknytning til gang- og sykkelveg. Planen har bestemmelser i forhold til estetikk, landskapstilpasning, barns interesser og universell utforming. 0.8 Konsekvenser av forslaget Forslaget tar utgangspunkt i kommuneplan for Hurum. En tabell sammenholder utviklingen dersom dagens situasjon opprettholdes i forhold til den situasjon vi får med gjennomføring av foreliggende planforslag. Gjennomføring av planen ventes å gi positive effekter. Dette bør være et godt grunnlag for å anbefale planen vedtatt og gjennomført. 0.9 Innkomne merknader til planforslaget I alt 13 brev med innspill og merknader er mottatt og de fleste er forsøkt oppfylt, evt. gitt en begrunnelse for ikke å følge opp.

5 1. Bakgrunn planens formål Planforslaget fremmes av Lindås Park AS. Plan og beskrivelse er utformet av Sivilingeniør Gjermund Stuvøy som også har sørget for kunngjøring og mottak av merknader. Oppstart av planarbeidet er kunngjort i Røyken og Hurums avis 24. november Hovedhensikten med planen er å regulere inn boliger med tilhørende lekeplasser, parkering og atkomstveg. I denne versjonen av beskrivelsen er det gjort noen endringer som følge av pålegg fra planmyndigheten. Plankartet er også endra litt, men kartene i dette dokumentet er beholdt som i opprinnelig beskrivelse Eksisterende forhold. Planområdet omfatter hele gnr 53 bnr 550 i Hurum med atkomst fra kommunal veg, Søndre Sætreveg og blir en fortetting av bebyggelsen i Petterstua på Sætre. Området avgrenses mot ei boligtomt og dyrkamark i nord, mot Søndre Sætreveg og dyrkamark i vest og for øvrig mot eksisterende boligeiendommer. I dag står det en bolig på gnr 53 bnr 552 i nordvestre hjørne av opprinnelig planområde. Huset der er nå under rehabilitering. På bnr 550 står det noen rivingsmodne uthus og ei lita tømmerhytte. I nord og vest er det dels fjell i dagen og litt skog med blanding av gran, furu og lauvskog. Den sør-østre delen har nok tidligere vært dels dyrka, men gror nå til med villniss. Avstand til Sætre sentrum er 1,4 km og til bysentrene Oslo og Drammen henholdsvis 40 og 30 km. Avstand til barneskole er 0,5 km og til ungdomsskole, idrettshall 1,2 km. Avstand til Gråbeinbanen er ca. 0,7 km. Hovedledninger for vann og avløp ligger inntil området og det gjør også gang- /sykkelveg med forbindelse til skoler og sentrumsområdene. Til barnehagene på Storsand og Slingrebekk er det hhv. ca. 3 og 3,5 km å kjøre. Figur 2.1 markert på flyfoto 3. Planstatus I kommuneplan for Hurum er dette området markert som «nåværende boligområde». Se utsnitt av kommuneplankartkart, figur 3.1. Det finnes ikke reguleringsplan for noen del av området i dag. Rikspolitiske retningslinjer (rpr) for barn- og unge og rpr for samordnet areal og transportplanlegging gjelder. Figur 3.1 Kommuneplan

6 4. Medvirkning planprosess Kunngjøring om igangsetting av planarbeid blei gjort ved annonse i Røyken og Hurums avis 24. november 2011 og brev til naboer og aktuelle offentlige etater og private interessegrupper av 21. november Kunngjøringsdokumentene har dessuten vært tilgjengelig elektronisk under Uttalefrist var satt til 13. januar Det kom inn 7 brev/e-poster med merknader Vurdering av behov for konsekvensutredning Reguleringsplanen er i samsvar med kommuneplanens arealdel og altså en fortetting i eksisterende boligområde. Konsekvenser anses tilfredsstillende beskrevet i overordnet plan. Dermed er det ikke nødvendig å utarbeide planprogram. Nødvendige konsekvensvurderinger gjøres som del av denne planbeskrivelsen. 6. Forslagstillers faglige begrunnelse for planforslaget. 6.1 Reguleringsområdets hovedinndeling Planområdet deles inn i fire hoveddeler i opprinnelig planforslag, nemlig boligområdene B1, B2 og B3, og område for lek og parkering. B3 er eksisterende boligtomt som blir en naturlig del av planen og dessuten skal benytte veiene som reguleres, men som nå er trukket ut av planen. Dersom B1 og B2 ikke bygges ut samtidig skal område for lek og parkering bygges ut samtidig med det området som utbygges først. Etter protest fra eierne av B3 (gnr/bnr 53/552) valgte kommunen å trekke dette ut av forslaget. Tilhørende forslag til reguleringsbestemmelser blei også slettet. Dette på tross av at det ville vært en fordel for alle parter at dette var med i planen. På det endelige plankartet er derfor B3 ikke med. I denne beskrivelsen er likevel opprinnelige forslag til plankart beholdt. 6.2 Boligfeltene B1 tenkes bebygget med 2 seksmannsboliger og B2 med 2 firemannsboliger, alt i to etasjer. En tenker seg små og mellomstore leiligheter på opp til ca. 100 m 2. B1 og B2 vil bli planert ut til hhv. ca. kote 8 og 11. Parkeringsområdet P/G legges på ca. kote 9. Østre del av B2 får en liten skrent på 1-2 m høyde ned mot den veien. Den interne atkomstveien på tomta må derfor legges parallelt den innregulerte kjøreveien for å gi tilfredsstillende stigningsforhold. Figur 6.1 illustrerer grovt hvordan flatene blir. Vedlagt følger også «lengdeprofil» gjennom flatene, se vedlegg 3. Slike profil kan være litt vanskelige å forstå så i tillegg har jeg laga et oppriss som illustrerer hvordan bygningsmassen vil se ut sett omtrent rett fra øst. Utgangspunkt er snittene i vedlegg 3. Se for øvrig illustrasjonsplanen, figur 7.2 og tilhørende oppriss figur 7.3.

7 7 Figur 6.1 Planeringsflater Kommunens planetat har bedt forslagsstiller lage ei skisse som viser alternativ arealbruk der bebyggelse spres mer utover planområdet og parkeringen legges mer i tilknytning til 4- manns- og 6-mannsboligene. Figur 6.2 viser en slik. Alternativet vil ha noen fordeler og noen ulemper i forhold til den løsningen forslagsstiller har valgt å gå for. I tabellen under viser en vurdering for de viktigste temaene Tabell 6.1 Alternativvurdering Vurderingstema Forslag til regulering Alternativ skisse Avstand til parkering Avstand til hovedparkering/carport blir inntil m. Noen plasser ligger helt inntil inngangene til husa, dvs mindre enn 10 m fra inngangene, som kan evt. stilles til disposisjon for de som har spesielle behov. Alle vil kunne få parkering i en avstand på m fra inngang. Transport fram til inngangene I gatetun skal det kun være nødvendig trafikk. Ved behov kan en kjøre fram Parkering blir i praksis nesten helt ved alle inngangene.

8 8 Vurderingstema Forslag til regulering Alternativ skisse Blanding av trafikk og lek Orden i planområdet Trinnvis utbygging til inngangene. Gatetunløsningen vil gjøre at indre deler av kjørbart område for svært begrensa trafikk. Gjør gatetun og lekeplass til et godt, sammenhengende lekeområde. Tydelig skille mellom hovedparkering og oppholds-/boareal. Ligger godt til rette for utbygging i tre trinn. Parkeringsareal kan benyttes til rigg sjøl om det er flytta inn folk. Lekeplass kan etableres og fungere på sjøl om bygging pågår. Fremdeles begrensa trafikk til indere deler av området, men mer enn i forslaget. Fremdeles gode lekemuligheter. Trafikk vil hele tida være tett opp til alle boliginngangene. Blanding av bo/opphold og parkering. Har stort sett samme muligheter somforslaget. Figur 6.2 Alternativskisse

9 9 6.3 Fellesarealer. Lekeplass/grøntområde og parkering. Området til lek, parkering og garasjer skal være felles for leilighetene i B1 og B2. Lekeområdet L er ca. 450 m 2 og skal ha funksjon som kvartalsleksplass og nærlekeplass for hele planområdet. Uteoppholdsareal pr leilighet blir ca. 85 og 100 m 2 for hhv. B1 og B2. Hvis vi ser hele området under ett og tar med lekeplassen i uteoppholdsarealet vil det utgjøre ca. 125 m 2 pr leilighet. Tomta B3 er ikke regna med her. I tillegg har vi den interne veien og parkeringsplassene som også må anses for trygge oppholdsarealer. Eksempelvis vil dette være gode områder for barn som lærer å sykle, leiker på rullebrett osv. På vedlagte faktaark er det satt opp en tabell som viser tilsvarende tall for hele reguleringsområdet inklusive B Bebyggelse - tilpasning til omgivelsene - estetikk. I utgangspunktet er det ikke noe eksisterende bygningsmiljø som må tas spesielt hensyn til ved utforming av ny bebyggelse. Imidlertid bør det legges vekt på å få hus med dimensjoner som ikke vil fortone seg som helt fremmede og feilplassert. Bygninger kan ha flate eller skrå tak og takterrasser kan tillates. Takterrassene skal plasseres og utformes slik at innsyn til naboenes terrasser og private arealer begrenses enten ved bruk av skjermer, breie balkongkasser eller lignende. Figur 6.3 Illustrasjon fra boligområde med tilsvarende hus-størrelser og tetthet. 6.5 Trafikkforhold Kollektivtrafikk Kollektivtrafikk i området består av bussforbindelser langs Søndre Sætrevei. Området har vel omtrent Hurums beste kollektivtrafikktilbud. Foruten trafikken til og fra Tofte har de god forbindelse mot Oslo og Drammen Offentlige veger Atkomst til feltet blir privat vei og knyttes til den kommunale Søndre Sætrevei i eksisterende kryss Trafikkmengder Konsulentfirmaet Rambøll Norge AS har gjennomført trafikktellinger og beregning, presentert i vedlagte notat av Tellingen og beregningene viser ÅDT = 1050 kjt/døgn i Søndre Sætrevei. Andelen tungtrafikk (kjøretøylengde større enn 8 meter) er 5-6 %. De 20 nye leilighetene som planlegges her antas å føre til en trafikk på ÅDT=80 kjt/døgn som vil fordele seg på sørgående og nordgående trafikk på Søndre Sætrevei.

10 Veiutforming Statens vegvesens normal veg- og gateutforming håndbok 017, legges til grunn for valg av vegstandard. Atkomstveien forutsettes bygget som veg i dimensjoneringsklasse A1 med tverrprofil som vist på figur 6.4 under. De interne veiene får litt vareierende bredde, men kjørebaner skal være 3 m. 6.7 Veitrafikkstøy Figur 6.4 Tverrprofil. Atkomstvei. Området påføres vegtrafikkstøy fra trafikken på Søndre Sætrevei. Andre støykilder i området anses å være uten betydning. Støyforskriftene som er gitt med hjemmel i Plan- og bygningsloven, forutsetter at det skal gjøres en støyfaglig utredning for å dokumentere støyforhold i utbyggingsprosjekt. Støyutredningen følger som eget vedlegg til reguleringssaken. I denne analyserapporten beregnes trafikkstøynivåer for åra 2012 og Konklusjonen er at hele området kan benyttes til bebyggelse og opphold. Det er nødvendig med enkle tiltak for å begrense støy i et lite område nærmest Søndre Sætre vei. Følgende konklusjoner kan trekkes ut fra dette. 1. Det meste av området har gode støyforhold. Ei lita sone nærmest Søndre Sætrevei ligger i gul sone som er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Med forholdsvis enkle tiltak vil denne sona kunne benyttes til boligformål og uteoppholdsareal. 2. Aktuelt avbøtende tiltak vil være å bygge støyskjerm langs Søndre Sætrevei. Skjerm bør ha topp på kote 13.1, og plasseres som markert på reguleringsplankartet. 6.8 Geoteknikk miljøtiltak Fundamenteringsforholdene for framtidige boliger er tilfredsstillende. 6.9 Behandling i forhold til naturmangfoldsloven Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldslovens 8 Sør-østre kvadrant i planområdet har vært oppdyrket tidligere og holder nå på å gro til med busker og tre. Dette området vises i planen som parkering/garasje og lekeplass. Resten av planområdet er grunnlendt med dels fjell i dagen. Områdene B2 og B3 er altså bebygd med et hus og ei hytte og en vei, mens små deler er naturlig skog, lyng og mose. Nord i planområdet er det en liten og litt forsøpla skogkrull med fjell i dagen, mose og litt lyng. Se foto figur 6.5 og 6.6. Vi anser dette som tilfredsstillende beskrivelse i forhold til naturmangfoldslovens 8.

11 11 Figur 6.5 Liten kolle nor i feltet (B1) Figur 6.6 Kolle vest i feltet (B2) Føre-var naturmangfoldslovens 9 Den forslåtte bebyggelse vil kreve sprengning og planering av praktisk talt hele planområdet med unntak av B3. B3 er jo ei boligtomt som kan bearbeides slik det er vanlig for slike tomter, uavhengig av reguleringsplanen. Området med opprinnelig naturlig vegetasjon er svært lite og børe kunne fjernes til fordel for ny bebyggelse Samlet belastning naturmangfoldslovens 10 Det er liten ferdsel i området i dag. Området får altså helt ny og mer intensiv bruk etter ny plan, se enkel vurdering i tabell 6.2 Tabell 6.2 Belastning på Økosystem, naturtyper og arter Type tiltak, belastning/tid Økosystemer, naturtyper og arter som påvirkes Eksisterende, dagens Område er tatt i bruk for lang tid tilbake. Området som situasjon tidligere har vært dyrket gror til av busker og tre. Svært må deler av området har sin opprinnelige naturlige tilstand. Påvirkes av aktiviteten fra noen få hus på og rundt området. Framtidige Hele området vil i praksis bli berørt av utbyggingen i form av sprenging og planering. Samlet Framtidig bruk blir i tilknytning til eksisterende og ny bebyggelse. Manglende kunnskap Tilstrekkelig kunnskap ut fra den aktivitet og de endringer som skal skje i naturområdene Kostnader bæres av tiltakshaver Naturmangfoldloven 11 Bearbeidingen vil endre hele området. Kostnader vil kun knytte seg til opparbeidelse og vedlikehold av framtidig utbygd område. Eksisterend natur erstattes av bebygget og bearbeidet område Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Naturmangfoldloven 12 Tiltak i form av bebyggelse og anlegg legges på områder som allerede er tatt i bruk. Den høye utnyttelsen bør forsvare total endring av området Forholdet til eksplosjonsfare ved Chemring Nobel AS På bakgrunn av merknader fra Chemring Nobel og direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er det tegna inn ei hensynsone, «lufttrykk fra eksplosjon». I tillegg er det laget en ny bestemmels, pkt. 5b.

12 7. Beskrivelse av planforslaget Plantype og lovgrunnlag Denne planen foreslås fremmet som en detaljregulering etter 12-3 i plan- og bygningsloven. Tillatelse til tiltak gis direkte med utgangspunkt i reguleringsplanen og søknad om tillatelse etter lovens Reguleringsformål og hensynssoner Omtrent 62% av det regulerte arealet reguleres til bolig ca. 13 % til parkering og garasjer og ca. 5 % til lekeplass. Resten er veier, og søppel. Det er lagt inn hensynsoner for frisikt og gul sone for støyhensyn. Figur 7.1 Forminska reguleringsplankart. Ca. M 1:840

13 Grad av utnytting, høyder på hus og uteoppholdsareal Maksimal tillatt prosent bebygd areal (% BYA) for områdene B1 og B2 skal ikke overstige henholdsvis 31 % og 27 % av tomtas areal. Her skal ikke parkering regnes inn i BYA siden det er satt av eget område til garasjer og parkering. Ser en hele områdene B1+B2 og tilhørende parkering/garasje/carport, lekeplass og trafikkareal under ett vil % BYA bli ca. 31. Høyeste tillatte gesimshøyde er 7 m og skrått tak kan være maks 4 m høyere på det høyeste. Det gis en tilleggshøyde for å kunne bygge skrå tak evt. få rom for maskinrom for heis. For B3 settes maks BYA til 200m 2 og maks gesims og mønehøyde til hhv 7 og 9 m Figur 7.2 Markering av bygninger som utgjør maksimal BYA for B1 og B2. Ca. M 1:775

14 14 Både enebolig og hus med flere leiligheter forutsettes å kunne bygges med to etasjer. Illustrasjonsplanen figur 7.2, viser bygningsmasse tilnærmet lik maksimal BYA for B1 og B2. I figur 7.3 er et enkelt oppriss av illustrasjonsplanens bygningsmasse sett fra øst. Figur 7.3 Oppriss av bygningsmassen i illustrasjonsplanen sett fra øst. I kommuneplanbestemmelsene står det at gesimshøyden normalt ikke skal overskride 6 m. Skal en få god utnyttelse av arealene som vi forutsetter her, så er det viktig at det blir mulighet for to fulle etasjer. Aktuell høyde kan illustreres med et enkelt regnestykke slik: Høyde fra bakken til golv 1. etasje.: 0,3 m. Etasjehøyde 2,4 m. Etasjeskille 0,3 m. På taket må en gjerne regne med cm (Isolasjon, taktro, sløyfer/lekter og takstein). Med takvinkel på 45 grader så bygger taket ved gesimsen cm. Så reduserer du kanskje 5 cm ved at det gjøres et lite hakk i sperrene ved raftet. Summerer vi dette så blir det 6,1 m. Er det litt skrånende terreng så kan det være ønskelig å ha litt mer å gå på nedsida av byggene. Om vi benytter 7 m i stedet for 6 m øker ikke det høyden på husa unødvendig siden det uansett er bare høyde for 2 fulle etasjer. Imidlertid så reduserer det muligheten for unødvendige diskusjoner og konflikter og gjør sakene enklere for kommunens byggesaksbehandlere. 7.4 Bebyggelsens plassering. Bebyggelsen i B1 forutsette lagt på ei flate og tilsvarende med B2. Ellers styres plasseringen av byggelinjer. Det styres ved hjelp av nokså strenge byggelinjer og avgrensing av tomtene. Garasje/uthus kan plasseres nærmere grenser og veier enn byggelinjene etter nærmere bestemte regler. 7.5 Miljøfaglige forhold Støy Der boliger bygges innenfor hensynssone støy skal det dokumenteres at tilfredsstillende støyforhold er sikret i henhold til Miljøverndepartementets retningslinjer (T-1442). Planen forutsetter bygging av støyskjerm kombinert med andre tiltak der fasaden er høyere enn 3m. Andre løsninger kan også velges, men effekten må da dokumenteres Radon I Norges geologiske undersøkelsers kart (Arealis) angis området som et område der en skal ha til høy aktsomhet i forhold til radon. Teknisk forskrift (TEK 10) 13-5 har tilfredsstillende bestemmelser for å styre dette i forbindelse med byggesaksbehandlingen. 7.6 Veger - trafikkforhold Hovedatkomst til området blir der eksisterende avkjørsel fra Søndre Sætrevei er i dag. Krysset forutsettes opprusta i forbindelse med utbyggingen. Vei i planområdet forblir privat. Parkering er for det meste samla i ett område for parkering og garasjer. Videre er det satt av 6 plasser nærmere boliginngangene. 2 av disse er tett opp til inngangene og kan lettvint tas i bruk som HC-plasser. 2 plasser er dimensjonert for HC innafor det store parkeringsområdet.

15 Teknisk infrastruktur Vann- og avløp Vannledning (Ø150mm) og spillvanssledning (Ø200mm) ligger på motsatt side av Søndre Sætrevei. Det vil være behov for å pumpe kloakken fra området til eksisterende ledningsnett. En mulighet er å legge ei pumpe i under ett av husa i B1. En løsning som også vil kunne dekke behov for naboeiendommene vil være å legge en pumpestasjon på et lavpunkt ca. 50 m øst for reguleringsområdet. Det forutsettes lokal behandling av overvann fra området. Se enkel plan under. Det betyr at overvannet samles og ledes til røft/bekk like vet og alt overvann vil bli leda videre til sjøen i samme løp som i da. Behov for fordrøyning må vurderes som del av detaljprosjekteringen. Figur 7.4 Overvannsplan Energi Hurum Energi opplyser at eksisterende trafostasjon vil ha kapasitet for området. Alternative energiformer er først og fremst vedfyring Renovasjon. Det reguleres inn areal for plassering av søppeldunker. Ved prosjektering av området må en se nærmere på aktuelle fellesløsninger. 7.8 Landskapstilpassning Bebyggelsens plassering underordner seg landskapets form og dimensjoner. Det forutsettes planering av B1 og B2 til to flater på hhv. ca. kote 8 og 11 som altså må anses som en nødvendig tilpasning av landskapet for å få til den ønskede utnyttelsen.

16 Estetikk og byggeskikk. Reguleringsbestemmelsenes punkt 4 g slår fast at det skal stilles krav til estetikk ved behandling av søknad om tillatelse til tiltak. Det stilles krav til høyder og størrelser og plassering. Det er mulig å tillate både skrå og flate tak i området, men kommunens planetat ønsker at hele området, dvs. bebyggelsen i B1, B2 og tilhørende parkeringsanlegg, skal utformes slik at det oppfattes som en enhet. Dersom en benytter flate tak vil det være spesielt viktig å forme området som en harmonisk enhet, som danner en slags kontrast til eksisterende bebyggelse. Se for øvrig vurderinger i forhold til eldre bebyggelse under punkt Barns interesser Det settes av et område på ca. 0,5 dekar til kvartalslekeplass og nærlekeplass (L) for hele planområdet. Det stilles krav til opparbeidelse av lekeplassen Universell utforming atkomst til tomter og hus Planering av tomtene og fallforholdene i området blir slik at det er gode muligheter for folk med bevegelseshemninger. Det forutsettes at halvparten av leilighetene skal være i andre etasje uten heis, mens leilighetene i 1. etasje blir lett tilgjengelige for alle. Det blir god kontakt med gang- og sykkelveg til feltet fra gangveisystemet i Sætre Tilknytning til friluftsområder Muligheten til å komme ut i marka i Hurum er god. Det er kort vei via gang- og sykkelvegnettet til Grytnes og Stikkvannsveien og følgelig hele marka Verneinteresser Fylkeskommunen har påpekt at bygningene på eiendommen er sefrak-registrert. Eneboligen i jugentstil rehabiliteres nå og har fått sin egen romslige tomt på 1,35 dekar. De nevner også bryggerhus og Uthus/vedskjul. Disse er rivningsverdige og forutsettes fjernet for å gi plass til ny bebyggelse med tilhørende anlegg. Til slutt står det ei lita lafta hytte på eiendommen. Den er tidligere flytta hit fra Bjønnåsen og vil bli fjernet, kanskje flytta tilbake til Bjønnåsen. Kommunen ber forslagsstiller se nærmere på Kulturmiljø i kommuneplanen. Her er det mest relevant å gå inn på kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø. Bygningene er altså sefrakregistrert, jfr. Fylkeskommunens innspill nevnt foran. Imidlertid er ingen av husa på kommunedelplanens liste over verneverdige bygninger. Se kommunedelplanens vedleggsliste A. «HURUM Verneverdier bygninger. Datagrunnlag SEFRAK, rev. og verdisatt av NIKU 2004». Kommunedelplanen viser at planforslaget ligger innafor område markert som «kulturmiljø». I bestemmelsene til kommunedelplanen finnes det «Retningslinjer for forvaltning og utbygging i byggeområdene med kulturminner og kulturmiljøer». Kommunen legger her vekt på å opprettholde typiske trekk ved området, med inntrykket av et åpent landskap og med småhusbebyggelse. Som det står i kommuneplanens Figur 7.5 Gammelt uthus. Rives. retningslinjer, vil en at «nye bygninger og tilbygg/påbygg skal underordnes og tilpasses den bevaringsverdige bebyggelsen i volum, form, fasadeutforming og materialbruk.» I reguleringsforslaget for Lindås Park er det bestemmelser som holder høyder og volumer innafor rammer som samsvarer med dette. Bygningsstørrelsene blir noe mer enn vanlige eneboliger, men likevel innafor de rammer som

17 17 er godkjent nylig og har tradisjon i nabolaget. Se eksempelvis bebyggelse i Smedbakken, Petterstuløkka og Bråtabakken Juridiske forhold Vann- og avløpsnett bygges ut som del av feltet og knyttes til offentlig nett på motsatt side av Søndre Sætrevei. Om ønskelig kan også naboeiendommene knytte seg til dette nettet Risiko og sårbarhet Risiko og sårbarhetsanalyse er gjennomført med utgangspunkt i veilederen Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen utgitt av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sept I samsvar med kommunens råd har vi gjennomført en forholdsvis enkel analyse basert på foreliggende forslag til reguleringsplan. Den er delt på to farekategorier, naturfarer og menneske- og virksomhetsbaserte farer. Tabellen under viser en sjekklistemessig gjennomgang av aktuelle mulige farer og hendelser som kan oppstå, relevansen av de aktuelle forhold og hendelser og vurdering av konsekvenser og tiltak dersom de uønskede hendelser inntreffer. Tabell 7.1 ROS-analyse Uønskede forhold/ hendelser Aktuelt Vurdering av mulige konsekvenser og tiltak. Naturgitt forhold Snø- eller steinskred Nei Utglidning. Er området Nei Området er stabilt. Fjell. geoteknisk stabilt? Springflo/flom Nei Flom i elv/bekk, herunder lukket Nei bekk. Radon i grunnen Ja I Norges geologiske undersøkelsers kart (Arealis) angis området som et område der en skal ha høy aktsomhet i forhold til radon i Tek 10 har greie bestemmelser om dette for byggesak. Menneske- og virksomhetsbaserte farer - Infrastruktur Vil utilsiktede hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer ( veg, bane luft, Nei Byggelinjer i samsvar med kommuneplanens bestemmelser. Frisiktsoner i kryss. Tilfredsstillende vegbredder og stigningsforhold. snø/vann), utgjøre en risiko for området?: Vil drenering av området føre til Nei oversvømmelser i nedenforliggende områder? Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe i nærliggende virksomheter (industriforetak etc.), utgjøre en risiko for området?: utslipp av giftige gasser Ja/Nei Orica og Dynea handterer kjemikalier ved sin utslipp av eksplosjonsfarlige Ja/Nei produksjon og Chemring Nobel AS produserer /brennbare gasser sprengstoff på sitt område ca 1 km unna feltet. Avstanden er betydelig større enn for annen boligbebyggelse i Sætre. Regner med at alle hensyn er tatt ved konsesjon til denne produksjonen. Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området?: elektrisitet (kraftlinjer) Nei

18 18 Uønskede forhold/ hendelser Aktuelt Vurdering av mulige konsekvenser og tiltak. teletjenester Nei vannforsyning Nei renovasjon/spillvann Nei Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: Påvirkes området av Nei magnetisk felt fra el.linjer? Er det spesiell klatrefare i Nei forbindelse med master? Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området?: til skole/barnehage Nei Gode gang- og sykkelvegforbindelser til skoler og annen virksomhet i Sætreområdet. til nærmiljøanlegg (idrett etc.) Nei til busstopp Nei God gangatkomst. Brannberedskap: omfatter området spesielt Nei farlige anlegg? har området utilstrekkelig Nei brannvannforsyning? har området bare en mulig Nei atkomstrute for brannbil? Menneske- og virksomhetsbaserte farer - Tidligere bruk Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomheter? gruver: åpne sjakter, nei steintipper etc militære anlegg: fjellanlegg, nei piggtrådsperringer etc industrivirksomhet, herunder nei avfallsdeponering Massetak Nei Bekk Nei Menneske- og virksomhetsbaserte farer - Omgivelser Er det regulerte vannmagasiner i Nei nærheten, med spesiell fare for usikker is? Finnes det naturlige Nei terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.)? Annet? (angi) Nei Menneske- og virksomhetsbaserte farer - Ulovlig virksomhet Sabotasje og terrorhandlinger: er tiltaket i seg selv et Nei sabotasje-/terrormål? finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? Nei Se over. Adkomsten til Gråbeinbanen er unntaket. Dit må en benytte kjørevegen ca 550 m. Søndre Sætrevei har altså en moderat trafikk, ÅDT ca 1000 kjt/d,

19 8. Konsekvenser av planforslaget. Velger en tabellmessig oppstilling der effekten av planen vurderes i forhold til videreføring av dagens situasjon. Alternativene kan kort beskrives slik: Alternativ 0. Dagens situasjon videreføres. Det vil si at eksisterende hus fortsetter å forfalle med unntak av boligen. Ingen utbygging skjer i området. Alternativ 1. Utbygging. Det betyr utbygging av boligområder med i alt 20 leiligheter. Tabellen under gir en kort beskrivelse og vurdering av konsekvenser. Tabell 8.1 Konsekvensvurderinger Symboler: 0 ingen forventet endring, +/- forventet bedring/forverring. Flere +/- forsterker utsagnet. Alternativ 0. Dagens Alternativ 1. Utbygging Vurderingstema Overordna planer og mål Natur og ressursgrunnlaget Friluftsinteresser Fiskeriinteresser Landskap Grunnforhold Topografi naturtype Verneinteresser Naturverdier Kulturminner Kulturlandskap Vurd.+- Beskrivelse Vurd.+- Beskrivelse 0 Ingen interesser 0 Området planeres og bebygges 0 Områdene benyttes som i dag. Fortsetter å gro til som villniss av forskjellige arter. 0 Vil kunne fortsette som i dag. Ingen reguleringsmessig klausulering. Fortsetter å gro til Landskapet vil endres og ny vegetasjon komme inn. Husene vil ha dimensjoner som passer inn i området. 0 Det lille som er av natur vil bli planert ned og formet og bebygget. Miljøfaglig forhold Biologisk mangfold Trafikkstøy Forurenset grunn Energi og klima Sol og skyggeforhold Trafikforhold Veistandard Kapasitet Trafikksikkerhet Gs-veg/skoleveg Avkjørsel Parkering Risiko og sårbarhet Naturgitte forhold Menneskeskapte forhold 0 Fortsetter som i dag. + Biologisk mangfold vil ventelig bli mindre i og med total bearbeiding av området. Planter, insekter og smådyr ut. Etter hvert nye vekster og kryp inn sammen med mange hyggelige mennesker. Trafikkstøy stort sett som i dag. Energibruk øker. Neppe klimamessig betydning, men solforholdene blir litt bedre i og med at vegetasjon fjernes. 0 Ingen endring +++ Kryss/avkjørsel fra Sætrevei bedres litt. Området tilføres litt mer trafikk. Gode gangsykkelveger og nærhet til buss. Ordnede parkeringsforhold. Godt, sentrumsnært tilbud til 0 Ingen spesielle forhold. folk. 0 Se egen vurdering under kap. 6,10 og 7.15.

20 Vurderingstema Sosial infrastruktur Skole/barnehage Kollektivtrafikk Estetikk og byggeskikk Fjernvirkning Bebyggelsesmønster Uterom Stedsutvikling Tettstedsutvikling Barns interesser Leke- oppholdsarealer Utfordringer Uteoppholdsarealer For boenheten Innsyn Arealenes brukelighet Universell utforming Bebyggelse Konstruksjoner/anlegg Uterom Juridiske forhold Rekkefølgekrav Utbyggingsavtale Alternativ 0. Dagens Vurd.+- Beskrivelse 0 Gode forhold for skole/barnehag og kollektivtrafikk. Antagelig beste tilbud i Hurum 0 En skogkrull og et lite gammelt dyrka område som gror til. Alternativ 1. Utbygging Vurd.+- Beskrivelse 20 + Gir bedre utnyttelse av de relativt gode tilbud som er i området. ++ Endringen består i at to små koller planeres ut og bebygges. Bebygges med moderne, fine bygninger med gode uterom. Inntrykket av området endres fra en skogkrull til boligområde. Ingen markert fjernvirkning. 0 Bare en bolig i dag. ++ Ny attraktiv bebyggelse og nye mennesker tilføres Sætre. Gir øket bruk av private og offentlige tilbud. Relativt høy utnyttelse av sentrumsnære områder 0 Lite i bruk av barn i dag + Ny bebyggelse med god plass til barns lek. Kommer også naboene til gode Gode forhold for boliger. Lett tilgjengelige uteareal for alle. Tilliggende naturområder gir større utfordringer Gode muligheter for å gi hus og anlegg universell utforming. Forutsetter 45% av boligene tilgjengelige for rullestol Rekkefølgebestemmelser for utforming av kryss, veganlegg og lekeplass. Ivaretas videre som del av tillatelser til tiltak. 9. Innkomne merknader som følge av kunngjøring og offentlig ettersyn. Det er kommet inn 7 brev/e-poster med merknader i forbindelse med kunngjøring av planstart. Tabell 9.1 Innkomne merknader til planen. Oppsummering og kommentar. Uttalelse fra Uttalelse - innhold Forslagsstillers vurdering kommentarer 1. Buskerud fylkeskommune Fylkeskommunen påpeker at det er en tidligere arbeiderbolig på eiendommen. Sammen med bryggerhus og uthus utgjør disse et lite kulturmiljø. I tilknytning til Bolighuset er under rehabilitering og kommunen har nylig godkjent fradeling av egen tomt rundt dette huset. Det øvrige bygningen har ingen teknisk eller bruksmessig verdi slik de

21 21 Uttalelse fra Uttalelse - innhold Forslagsstillers vurdering kommentarer SEFRAK-registreringene er miljøet gitt «høy verdi». Fylkeskommunen sier det er positivt at boligen skal beholdes, men ut fra et kulturverdisynspunkt burde bygningene settes i stand og fungere som kulturmiljø. Den lafta hytta har også fått «høy verneverdi», men er ikke så sjelden. står og vil bli revet for å gi plass til ny bebyggelse. Med andre ord gammelt miljø viker for nytt miljø, som forventes få større verdi for lokalsamfunnet enn de husa som nå står til forfalls samtidig som hele området gror til. 2. Kommunalt råd for funksjonshemmede i Hurum. 3. Hurum Energiverk AS Fylkesmannen i Buskerud Sætre Nærmiljøforum Elin Solum Rådet peker på kommuneplanens og Teknisk forskrifts krav til om universell utforming. Eksisterende trafostasjon har tilstrekkelig kapasitet for utbyggingen, men utbygger må borre under veien for tilførselskabler til el, tel, fiber og TV. a) Planområdet er trolig støyutsatt og støyfaglig utredning må følge saken. b) Det er nasjonalt mål å få til energieffektive bygninger. Viktig tiltak er alternative oppvarmingsmåter til strøm som f.eks. varmepumpe, fjernvarme og bioenergi. FM ber om at det legges til rette for det. c) Det henvises til RPR areal og transport og reduksjon av utslipp av klimagasser. FM ber om at det legges til rette for trafikksikkerhet og kollektivtrafikk. d) RPR for barn og unge må legges til grunn. Nevner spesielt lekeareal. e) Universell utforming f) Det må redegjøres for hvordan miljørettslige prinsipper for offentlig beslutning i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert fulgt opp. g) Støymessige hensyn må ivaretas Ingen merknader Eierne av naboeiendommen sør vest for tomta påpeker at deres tomt er solrik og derfor attraktivt sted å bo. De ber om at en ved utbyggingen Planen søker å oppfylle alle krav. Med den bearbeiding av området som planen legger opp til er det god mulighet for å tilfredsstille alle krav. Ca 45% av leilighetene forutsettes å ha god tilgjengelighet for rullestol. Her ligger det til rette for gode løsninger. a) Det er gjort. b) TEK 10 setter jo minimumskrava her og det må følges. Tilgangen på bioenergi, eller ved som vi gjerne kaller det, er god i Hurum og dette bør en legge til rette for å utnytte. Om en skal bygge ut med felles varmesentral, utnytte mulighetene for varmepumper mm må bli et teknisk økonomisk spørsmål som utbygger løser som del av byggeprosessen. c) Forholdene ligger godt til rette her med god adkomst fra kommunal vei og gang- og sykkelveg helt inntil feltet. d) Dette gjenspeiles i bestemmelser til kommuneplanen som blir fulgt. e) Se pkt 2 foran. f) Se beskrivelsens pkt g) Se beskrivelsens pkt. 6.7 og Solforholdene vil ikke bli dårliger som følge av utbygginga, snarere tvert i mot. Disse grunneierne var på besøk hos planlegger og vi drøfta

22 22 Uttalelse fra Uttalelse - innhold Forslagsstillers vurdering kommentarer tar hensyn slik at de mister minst mulig av sola. For øvrig er de også interessert i utbygging av deres tomt hvis det finnes hensiktsmessige løsninger og samarbeidsformer aktuelle muligheter for en felles plan og utbygging. Forslagsstiller har ikke funnet grunnlag for å utvide planområdet etter en slik samarbeidsmodell. 7. Statens vegvesen Viktig at nye byggeområder vurderes i en større sammenheng. Peker på at forhold til kollektivtrafikk og trafikksikkerhet må avklares Hvis planen fører til endringer for riks- eller fylkesveger må det tas vare på i planarbeidet. Ingen grunn til å forvente behov for endringer på riks- eller fylkesveger som følge av denne planen. Det kom inn 6 brev med merknader til planforslaget da den var ute til offentlig ettersyn. Uttalelsene er oppsummert og kommentert i tabellen under. Uttalelse fra Uttalelse innhold Forslagsstillers vurdering kommentarer 1. Statens vegvesen Per-Anders Krogstad Chemring Nobel AS Statens vegvesen gir følgende faglige råd: a. Veggrunn langs gs-veg bør reguleres til dette. b. Byggegrense langs gs-veg bør være 15 m c. Frisikt for gs-veg i avkjørselen bør reguleres d. Avkjørselen bør ha maks stigning/fall mot gs-veg på 3%. a. Krogstad er ny eier av gnr/bnr 53/880 og presiserer at det ikke er av interesse å bygge ut hans tomt sammen med reguleringsområdet. b. Krogstad kommer med noen ønsker/kommentarer i tilknytning til: Hekk mellom garasje og veg Evt. fiberkabel Drift av veg Fjerne telekabel Felles infrastruktur. a. Varsling. Chemring (CHN) hever at de ikke er varsla ved kunngjøring. b. Hensysnsoner. CHN hevder at de foreslåtte boligene ligger innafor «hensynenssoner i forhold til bolighus». Aktiviteten til a. Det er regulert til annen veggrunn i samsvar med gjeldende regler. b. Bebyggelsen er plassert mer enn 7,5 m fra senterlinje gs-veg og blir liggende 3 m høyere. Her legges det vekt på å legge til rette for å få en høy utnyttelse av området og derfor er det viktig utnytte området så nær vegen som mulig. Det skaper ingen konflikter å legge bebyggelsen slik. c. Frisikt 4 x 20 m tegnes på plankartet. Se vegnorm. 017 pkt C d. OK a. Planforslaget har tatt utgangspunkt i det. b. Garasjen blir en lav bygning og en hekk bak denne er ikke vurdert og vi ser ingen grunn til å si noe om det i planen. Tekniske løsninger for kabler, vei, vann og avløp må legges slik at også naboer kan knytte seg til. Planene hindrer ikke det. Driftskostnader for felles veg vil normalt fordeles i forhold til bruken, jfr veglovens 54 om veglag. a. Så vidt jeg forstår representerer CHN eierne av gnr/bnr 56/1. Der står Orica Norway AS som eier. De blei varsla ved kunngjøringen den Hva som er gjort ved offentlig ettersyn vet jeg ikke. b. Det er aktiviteten på CHNs område som evt. skaper behov for

23 23 Uttalelse fra Uttalelse innhold Forslagsstillers vurdering kommentarer CHN skal ha minst 400 m til bolighus og 800 m til skoler boligblokker mm. CHN har gjort innspill til kommunen om dette c. Helhetsvurdering. CHN mener utbyggingsforslaget må gå inn i en helhetsvurdering og peker på at Orica planlegger utbygging i området. De ber derfor om at planforslaget utsettes til kommuneplanen er vedtatt. d. Tilslutt har CHN følgende «hensynssoner». Siden både skoler og boliger ligger nærmere enn minsteavstandene CHN nevner så regner jeg med at aktiviteten til CHN er tilpassa disse dagens situasjon. Følgelig er det ikke til hinder for den foreslåtte utbyggingen. Nevner for øvrig at allerede på 1980-tallet kom daværende eier med innspill om å trekke «sikkerhetssoner» forbi skoler og inn i boligområder. Kommunen returnerte da saken og ba om en skikkelig redegjørelse og begrunnelse for å lage slike soner. Det kom ikke. konkrete merknader: Planforslaget mangler en Jeg regner med at sikringssoner konkret analyse av kun kan vedtas etter en skikkelig risikoen ved å bygge prosess der bl.a. naboer og andre boliger her. berørte får uttale seg. Det er ikke CHNs forslag til bare på pålegge naboer hensynssoner av restriksjoner av slik art som CHN bør legges inn i planene. nevner her. Dir. for c. Kommunen har som kjent en samfunnssikkerhet og gjeldende kommuneplan og vårt beredskap er ikke varslet planforslag er i samsvar med dette. og bør varsles. Kommuneplanen er jo en helhetsvurdering. Boligområder på CHNs område er pr. i dag ikke del av kommuneplanen. d. Dette er et eksiterende boligområde som vi fortetter. Kommuneplanen legger til rette for bygging. Annen eksisterende bebyggelse ligger nærmere CHN enn i dette planforslaget. Vi ser ingen grunn til å gjøre noe mer utdypende analyse. Både vårt boligfelt og CHNs næringsområder er inne i kommuneplanen og da er det vel grunn til å anta at nødvendige analyser er gjort ved godkjenning av industriområdet? e. Hensynsoner skal ikke inn i planen. Utbredelse av hensynsonene og dermed aktiviteten til CHN må tilpasses den virkeligheten som er der. Fylkesmannen har et samordningsansvar i slike saker 4. Caroline Myhrvold og Nicklas Hasle Haugen a. De er forundra over at deres eiendom inngår i planforslaget og forlanger at den blir trukket ut. b. De ber om at tinglyst veirett ivaretas og kommunens som dette og er varsla. a. Reguleringen vil bare stadfeste og sikre deres rett til fortsatt bruke tomta som i dag. Det er for øvrig kommunens krav at tomta skal være med. Planen vil bare styrke eiernes rett til å benytte den til

24 24 Uttalelse fra Uttalelse innhold Forslagsstillers vurdering kommentarer byggegrenser opprettholdes. c. Terrenginngrep på deres tomt aksepteres ikke og de forutsetter at maks. tillatt bebygd areal på deres tomt blir iht. gjeldende kommunale bestemmelser. bolig. b. Den tinglyste veiretten opprettholdes gjennom at de får en ny og bedre vei fram til tomta. Byggegrensene er som i plan- og bygningslovens hovedregel, unntatt mot sør, der den er økt fra 4 til 5 m fra nabogrensa. Garasje kan evt. legges nærmere grensa. c. Det forutsettes ikke terrenginngrep på tomta deres, med mindre de sjøl ber om det. Tillatt bebygd areal er satt lik de generelle kommunale bestemmelsene. 5. Fylkesmannen i Buskerud Buskerud Fylkeskommune Fylkesmannen mener planen har ingen negative konsekvenser for nasjonale eller regionale miljøinteresser innen deres arbeidsområder. De er enige i støyvurderingene men anbefaler en endring i ordlyden i reguleringsbestemmelsenes pkt. 5 Fylkeskommunen oppsummerer diverse registreringer og vurderinger av bygningsmiljøet mm for området. De gir sin tilslutning til vurderinger og konklusjoner i planforslaget. Vi foreslår endring av pkt. 5 etter fylkesmannens råd. 10. Vedlegg Følgende materiale følger vedlagt: 1. Plankart i farger, målestokk 1:500, datert med siste revisjon Illustrasjonsplankart datert Lengdeprofil gjennom planeringsflatene. 4. Forslag til planbestemmelser av Kopi av annonser for kunngjøring 6. Kopi av brev om kunngjøring 7. Kopi av adresseliste for kunngjøringen 8. Kopi av merknadsbrev. 9. Trafikktellinger og beregning, notat av T, Rambøll Norge AS 10. Støyanalyse datert Faktaark Hurum den 29. oktober 2012 Gjermund Stuvøy Konsulent

25 25 Vedlegg 11: Faktaark. Forslag til reguleringsplan for Marmorveien boligfelt, Hurum kommune Forslagsstiller: Konsulent: Eieropplysninger Gnr. 55 Bnr. 550 Lindår Park AS Siv.ing. Gjermund Stuvøy AS. Åsveien 9, 3475 Sætre Lindår Park AS Arealstørrelse planområde Planområdet totalt: m 2 Areal for bebyggelse og anlegg: m 2 Areal for Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: m 2 Utnyttelse m. m. Arealberegninger med mer bolig og fellesareal. Lindås park Uteoppholds- Maks areal m 2 Område BYA m 2 BYA % Tot Pr leil BRA m 2 B B B Sum B1 - B L Søppel 52 G1 + G P1-P Gatetun Atk.vei 550 GS-veg 190 Komm.vei 700 Sum Tomt m 2 <1:3 m 2 Sum B1 + B2 med parkering Gar stk P stk Ant leil Ant etg Totalt bebygd areal. boligbebyggelse T-BYA m² Prosent bebygd areal - % BYA 15, 27 og 31 Tillatt gesimshøyde: Tillatt mønehøyde: 7 m 9 og 11m

26 26 Antatt antall boligenheter: Antatt boligtyper: 21 stk. Enebolig, Flerfamiliehus med 4 6 leiligheter i hver Parkering Plasser på terreng (fellesparkering og garasjer): 41stk pluss 2 for eneboligen Vurdering av forskrift om konsekvensutredning Tiltaket faller ikke inn under forskriftens oppfangskriterier og skal derfor ikke konsekvensutredes. Kunngjøring og varsling/varsling Igangsetting av planarbeidet ble kunngjort dato i Røyken og Hurums avis 24. november Grunneiere og andre rettighetshavere er varslet ved brev 21. november 2011.