Forslag til reguleringsplan for Brentåsen boligområde. Del av gnr. 21 bnr. 1 i Svelvik kommune.

Transkript

1 May-Britt og Rolf Nelson Forslag til reguleringsplan for Brentåsen boligområde. Del av gnr. 21 bnr. 1 i Svelvik kommune. PlanID: Beskrivelse Sætre 11. juni 2014 Konsulent: Siv.ing. Gjermund Stuvøy AS

2 2 Forslag til reguleringsplan for Brentåsen boligområde. Del av gnr. 21 bnr. 1 i Svelvik kommune. INNHOLD: 0. Forslagsstillers sammendrag Saksopplysninger Analyser og utredninger Konsekvenser, virkninger for omgivelsene Medvirkning planprosess Innkomne merknader som følge av kunngjøring av planstart Saksopplysninger Bakgrunn planens formål Planstatus og rammer Beskrivelse av planområdet i dag Beskrivelse av planforslaget Reguleringsområdets hovedinndeling Atkomst og trafikkløsninger Boligfeltene bebyggelse - utnyttelse Illustrasjonsplan Bebyggelse tilpasning til omgivelsene - estetikk Grønnstruktur og uteoppholdsareal Universell utforming Rekkefølgekrav Analyser og utredninger Trafikkforhold Kollektivtrafikk Trafikkmengder Skoleveger Geoteknikk - Radon Vannforsyning og avløp. Overvann Veitrafikkstøy Behandling i forhold til naturmangfoldsloven Kunnskapsgrunnlaget - naturmangfoldslovens Føre-var - naturmangfoldslovens Samlet belastning - naturmangfoldslovens Kostnader bæres av tiltakshaver - Naturmangfoldloven Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder - Naturmangfoldloven Arkeologi Klima Virkning på landskapsbildet Konsekvenser, virkninger for omgivelsene Konsekvensvurderinger Risiko og sårbarhetsanalyse Vurdering av behov for konsekvensutredning Medvirkning planprosess Innkomne merknader som følge av kunngjøring av planstart Vedlegg... 28

3 3 0. Forslagsstillers sammendrag 0.1 Saksopplysninger Planforslaget fremmes av May-Britt og Rolf Nelson. Plan og beskrivelse er utformet av Sivilingeniør Gjermund Stuvøy som også har sørget for kunngjøring og mottak av merknader. Hensikten med planen er å regulere inn boliger med tilhørende lekeplasser, parkering og atkomstveg Området er avsatt til boligformål i kommuneplan for Svelvik, med unntak av nordre del som er «landbruks-, natur- og friluftsområder» (LNF). Rikspolitiske retningslinjer (rpr) for barnog unge og rpr for samordnet areal og transportplanlegging gjelder. Fylkesmannen peker spesielt på at dette området bør gis en høy utnyttelse. Evt. utvidelse av boligområdet mot nordvest må komme som del av kommuneplanprosessen. Reguleringsplanen som nå fremmes vil gi mulighet for en slik utvidelse. Planområdet på ca. 87 dekar er del av gnr 21 bnr 1 i Svelvik, eies av Rolf og May Britt Nelson, er ubebygd og ligger opp mot marka, like vest for tettbebyggelsen i Svelvik. Kommunens vannforsynings- og avløpsnett ligger tett inntil området. Det går buss i Markveien stort sett hver time hver dag unntatt søndager og helligdager. Buss til Drammen og Sande går på fv 319. Plan- og influensområde har liten naturverdi, omfanget og konsekvens av utbyggingen er vurdert å være lite negativt. Arkeologiske undersøkelser er gjennomført og det er ikke gjort noen funn. Altså intet som hindrer den planlagte utbygging. Berggrunnen i området er granitt. I sør og vestre deler er det tykke marine avsetninger som dekkes i stor grad av høy bonitets skog. Kartleggingen klassifiserer området til at det kreves høy aktsomhet i forhold til radon. Området skrår mot sør-øst og har gode solforhold og flott utsikt mot Drammensfjorden og Hurum. Det er skogbevokst, men skogen er nylig hogd og ny og ung vegetasjon renner opp. Planområdet deles inn i fem delområder for boligbebyggelse med tilhørende lekeplasser. Nord for bebyggelsen reguleres ca. 12 dekar til naturområde og på det flateste partiet sør i feltet reguleres ca. 2 dekar til plasskrevende lek som ballplass mm. Boligområdet knyttes til Markveien via innregulert avkjørsel på oversida av gravlunden. Hovedatkomsten blir en samleveg som tar opp nivåforskjellene i området. Etter anbefaling fra kommunen legges det fortau langs samleveien. Dermed får den tilfredsstillende standard og kapasitet for dette området og mulig utvidelse lenger opp. Atkomstvegene blir liggende temmelig flatt og vil være fine for opphold og lek. Ved å legge husa på nedsida nær veien, har en mulighet for trinnfri atkomst mellom veg og hovedplan. Plankartet viser boligbebyggelse på felt B1 B5, men binder ikke opp til fast bestemte boligtyper. Grenser og boligtyper skal kunne tilpasses de ønsker som kommer fram etter hvert som området utvikler seg. Det skal kunne tillates utnyttelse (BYA) på inntil 40% for område B1 og 30 % på B2 B5. For de tomtene som har parkering på felles parkeringsområde medregnes ikke parkeringen i tomtas BYA. Største gesimshøyde kan være 8,5 m.

4 4 Det legges til rette for universell utforming for flest mulig boliger. Det kan tillates flate tak og skrå tak. Felt B1 har partier brattere enn 1:3 som kan passe for terrassehusbebyggelse mens noe passer for enebolig eller tett småhusbebyggelse. Vedlagt illustrasjonsplan viser mulig og aktuell tomtedeling og husplassering. Ny bebyggelse bør kunne formes i samsvar med dagens moderne arkitektur, uten for mye krav til «tilpasning» til eksisterende bebyggelse. Lekeplasser er lagt inn i samsvar med kommuneplanbestemmelsenes krav og i nord reguleres det inn et naturområde på 12 da. Like på vestsida av området går det tursti/lysløype. Alle har trafikksikker atkomst til disse områdene. Rekkefølgebestemmelser sier når veger, lekeplasser, parkeringsplasser mm skal stå klar. Feltet kan bygges ut etappevis om ønskelig. 0.2 Analyser og utredninger Det er greit å komme med buss til Svelvik og Drammen. Trafikken fra det nye boligområdet vil ventelig utgjøre en årsdøgntrafikk (ÅDT) på ca. 200 kjt/døgn. I Markveien anslås trafikken til ca kjt/d. Det er mulig å komme til barnehager, skoler og idrettsanlegg langs lite trafikkerte boliggater og gang- og sykkelveger. Kommunalt vann- og avløpsnett synes å ha tilfredsstillende kapasitet både. Ved detaljprosjektering av området må det legges vek på å finne gode løsninger for bortledning av overvann. Overvannsanlegg skal dimensjoneres for å tåle vesentlig nedbør på kort tid og baseres på lokal behandling og bortledning så langt det er mulig. Enkle beregninger viser at trafikkstøynivået blir trygt under normen på 55 dba. Den nye trafikken vil utgjør i størrelsesorden 10 % av dagens trafikk i Sverstadveien og vil ikke føre til merkbar forverring av støyforholdene i dette området. 0.3 Konsekvenser, virkninger for omgivelsene. I en tabell vurderes effekten av planen i forhold til videreføring av dagens situasjon. En forholdsvis enkel risiko og sårbarhetsanalyse er gjennomført ved en sjekklistemessig gjennomgang av aktuelle mulige farer og hendelser som kan oppstå. Reguleringsplanen er i samsvar med kommuneplanens arealdel. Nødvendige konsekvensvurderinger gjøres som del av denne planbeskrivelsen. 0.4 Medvirkning planprosess Planprosessen starta med et oppstartmøte mellom Svelvik kommune og forslagstiller med konsulent den Oppstart er kunngjort Svelvikposten 13. september 2012 og brev til naboer og aktuelle offentlige etater og private interessegrupper av 10. september Den , og hadde forslagstiller møte med kommunens planmyndighet. 0.5 Innkomne merknader som følge av kunngjøring av planstart. Det er kommet inn 8 brev/e-poster med merknader i forbindelse med første kunngjøring av planstart. Uttalelsene er oppsummert og kommentert.

5 5 1. Saksopplysninger 1.1 Bakgrunn planens formål Planforslaget fremmes av May-Britt og Rolf Nelson. Plan og beskrivelse er utformet av Sivilingeniør Gjermund Stuvøy som også har sørget for kunngjøring og mottak av merknader. Avgrensing av planområdet er formet i samråd med Svelvik kommune. Hensikten med planen er å regulere inn boliger med tilhørende lekeplasser, parkering og atkomstveg. Virkningene av utbyggingen anses tilfredsstillende beskrevet i overordnet plan og planforslaget antas ikke å få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Følgelig utarbeides det ikke planprogram, jfr. plan- og bygningslovens Aktuelle konsekvensvurderinger inngår i planbeskrivelsen. Reguleringsplanen er utarbeidet i samsvar kommuneplanens bestemmelser og de retningslinjer som gjelder for slike planer. 1.2 Planstatus og rammer Området er avsatt til boligformål i kommuneplan for Svelvik, med unntak av nordre del som er «landbruks-, natur- og friluftsområder» (LNF). I utgangspunktet blei planområdet kunngjort som vist til venstre i fig 3.1. Tanken var å gjøre boligområdet litt større enn det kommuneplanen viser. Etter nærmere vurderinger og i samråd med kommunen har vi kommet til at det riktige er kun å regulere boliger i samsvar med det kommuneplanen forutsetter. Dermed er planområdet nå avgrensa slik det framgår av fig 1.1, høyre kart. Evt. utvidelse av boligområdet mot nordvest må komme som del av kommuneplanprosessen. Innspill om dette til kommuneplanen er innlevert og forslaget synes å kunne komme med der. Reguleringsplanen som nå fremmes vil gi mulighet for en slik utvidelse. Det finnes ikke reguleringsplan for noen del av området i dag. Rikspolitiske retningslinjer (rpr) for barn- og unge og rpr for samordnet areal og transportplanlegging gjelder. Fylkesmannen peker spesielt på at dette området bør gis en høy utnyttelse. Det imøtekommes ved å legge til rette for tett småhusbebyggelse evt. rekkehus i 4 av feltene og terrassehus i det bratteste feltet. Denne planen foreslås fremmet som en detaljregulering etter 12-3 i plan- og bygningsloven. Tillatelse til tiltak gis direkte med utgangspunkt i reguleringsplanen og søknad om tillatelse etter lovens 20.

6 6 Figur 1.1 Utsnitt kommuneplan. Kunngjort og endelig planområde Figur 1.2 Planområdet sett fra østsida av Drammensfjorden 1.3 Beskrivelse av planområdet i dag. Planområdet er del av gnr 21 bnr 1 i Svelvik og ligger opp mot marka, like vest for tettbebyggelsen i Svelvik. Avgrensing mot nord er høyspent kraftlinje og eksisterende boligområde, i sør-øst mot vei og eksisterende gravlund på Ebbestad, og marka i vest. Hele byggeområdet eies av Rolf og May Britt Nelson. Ca. 100 m av innfartsvegen eies av Sparebank Øst Eiendom AS I dag er planområdet ubebygd og utgjør i alt ca. 87 dekar. Avstand til Svelvik sentrum er 2 km og til bysentrene Oslo og Drammen henholdsvis 64 og 22 km. Kommunens vannforsynings- og avløpsnett ligger tett inntil området Arkeologiske undersøkelser er gjennomført og det er ikke gjort noen funn. Se rapport av fra Vestfold Fylkeskommune.

7 7 Det går buss i Markveien stort sett hver time hver dag unntatt søndager og helligdager. Avstand til busstopp er ca. 150 m fra boligområdet. Buss til Drammen og Sande går på fv 319. Gangavstand ned til busstopp der blir ca. 1,2 km. Berggrunnen i området er granitt. I sør og vestre deler er det tykke marine avsetninger som dekkes i stor grad av høy bonitets skog. De brattere delene har lite løsmasser og dels bart fjell ifølge NGUs karter og planleggers registrering. Kartleggingen klassifiserer området til at det kreves høy aktsomhet i forhold til radon. Det betyr at det bør vurderes tiltak for å hindre radonnivåer over anbefalte grense ved bygging av boliger. Planlagt utbygging er vurdert i forhold til naturmangfoldlovens krav. Se vedlagt notat av Asplan Viak A.S. Plan- og influensområde har liten naturverdi, omfang og konsekvens er vurdert å være lite negativt. Altså intet som hindrer den planlagte utbygging. Området er sør-østvendt og har gode solforhold og flott utsikt mot Drammensfjorden og Hurum. Det er skogbevokst, men skogen er nylig hogd og ny og ung vegetasjon renner opp. Skrånende terrenget gjør at det er krevende å legge veier og få gode atkomstforhold til boligene. Samleveg oppgjennom området må legges fra Mariåsveien. Enkel støyberegning og vurdering viser at området ikke utsettes for trafikkstøy eller annen generende støy. Kabler for høyspent kraftoverføring går i nordkanten av området. Figur 1.3 Vid utsikt mot Drammensfjorden og Hurum.

8 8 Figur 1.4 Skogen er nylig hogd i byggeområdet. 1.4 Beskrivelse av planforslaget Reguleringsområdets hovedinndeling Planområdet deles inn i fem felt for boligbebyggelse med tilhørende lekeplasser. Nord for bebyggelsen reguleres ca. 12 dekar til naturområde og på det flateste partiet sør i området ca. 2 dekar som er egna til plasskrevende lek som ballplass mm Atkomst og trafikkløsninger Boligområdet knyttes til Markveien via veien som er del av reguleringsplan for Svelvik nye gravlund. Krysset med Markveien er ikke opparbeidet og vi forutsetter at dette må opparbeides ved utbygging av området. Kryss med Markveien er vist på gjeldende reguleringsplan for Svelvik nye gravlund ca. 14 m lenger ned enn dagens. Imidlertid vil denne måtte bli bratt på de første meterne fra Markveien. Vi foreslår å flytte dette krysset ca. 14 meter lenger opp i Markveien enn dagens. Da oppnår vi bedre stigningsforhold samtidig som en kan etablere parkeringsplasser like ved krysset som en ellers vil miste. Dette kan være fint for folk som skal besøke gravplassen, gå en tur i lysløypa eller på skogtur. Vi foreslår altså å endre gjeldende plan her. Hovedatkomsten i området blir en samleveg (V1) som tar opp nivåforskjellene i området. Maksimal stigning ca. 10 %, se lengdeprofil figur 1.5. Denne forutsettes å være fri for boligavkjørsel bortsett fra kanskje avkjørsel til en eller to boliger nederst i felt B1, omtrent ved profil 190 og en ved ca. profil 310. Standard tverrprofil blir som i figur 1.6. Innkjøringen til atkomstveiene vil fungere som møteplasser. Etter anbefaling fra kommunen legges det

9 9 fortau langs samleveien fram til avkjørsel til B5. Dermed får den tilfredsstillende standard og kapasitet for dette området og mulig utvidelse lenger opp. Markveien er en samlevei (Sa2 i Statens vegvesens normal N100, Veg og gateutforming) med fartsgrense 50 km/t og kryss og frisiktsoner dimensjoneres ut fra det. Vegnormal N100 tabell C 2 og E3 og figur E8 gir frisikttrekant med bein på 6 x 54 m. Det forutsettes at Markveien har forkjørselsrett. Figur 1.5 Lengdeprofil samlevei V1. (Forsterket målestokk LV=5xLH) Figur 1.6 Normalprofil samleveg, V1.

10 10 Atkomstvegene får liten trafikk og flate partier og som vil egne seg for barns lek. Ved å legge husa på nedsida nær veien har en mulighet for trinnfri atkomst mellom veg og hovedplan. Tomtene på oversida må være breiere enn de på nedsida for å oppnå akseptable atkomster. Universell tilpasning fra parkering til inngangsdør er i praksis umulig uten bruk av heisløsninger for disse tomtene. Standard tverrprofil se figur 1.7 Figur 1.7 Normalprofil atkomstveg Boligfeltene bebyggelse - utnyttelse Plankartet viser boligbebyggelse på felt B1 B5, men binder ikke opp til fast bestemte boligtyper. Grenser og boligtyper skal kunne tilpasses de ønsker som kommer fram etter hvert som området utvikler seg. Bestemmelsene er utforma slik at det skal kunne tillates forskjellige boligtyper. Det skal kunne tillates utnyttelse på inntil BYA = 30 % på boligtomtene inklusive biloppstillingsplass for 2 biler tilsvarende 30m 2. For B1 skal de kunne tillates opp til BYA = 40 %. For de tomtene som har parkering på felles parkeringsområde medregnes ikke parkeringen i tomtas BYA. Med andre ord 30% av tomta kan benyttes til bebyggelse. Største gesimshøyde kan være 8,5 m. Det betyr at en kan benytte inntil to underetasjer for å ta opp høydeforskjellen i terrenget fra oversida til nedsida av huset, uten å foreta oppfyllinger. Samtidig legges inngangsplanet i samme høyde som vegen på oversida av boligen. Slik får en god mulighet til å etablere trinnfri atkomst til boligene. Det kan tillates flate og skrå tak. Felt B1 har partier brattere enn 1:3 som kan passe for terrassehusbebyggelse mens noe passer for enebolig eller tett småhusbebyggelse. Figur 1.8 illustrerer hvordan bratte og mindre bratte partier fordeler seg i B1. Feltet grenser mot høyspent kraftlinje i nord og bebyggelsen må

11 11 holdes i lovbestemt og betryggende avstand fra denne. Arealer under kraftlinja kan benyttes til parkering. Figur 1.8 Bratthet i felt B1. Belt B2 B5 er slakere enn 1:3 og egner seg for tett småhusbebyggelse, evt. også noen eneboliger. Tomtene er likevel så bratte at en må ha spesiell omtanke ved plassering av hus og utforming av atkomst til boligene. Som hovedregel får en best tilgjengelighet til boligen der den kan legges på nedsida og tettest mulig inntil vegen. Se prinsipp på figur 1.9. Da kan rekkehusbebyggelse legges på tomter med 8 10 m bredde og m dybde og garasje/parkering i egne anlegg. Eneboliger med garasje på egen tomt kan bygges etter samme prinsipp, men da må tomtene være fra m breie. Boligene kan altså tilpasses terrenget og ha en eller to underetasjer. Atkomstveg, gårdsplass, garasje, husets hovedplan og terrasse kan legges i samme nivå, og dermed oppnås god tilgjengelighet og universell utforming. Noen tomter må få atkomst fra nedsida og i dette bratte terrenget innebærer det at en må ha forholdsvis breie tomter for å få brukbare atkomstforhold. Uansett vil disse tomtene vanskelig kunne opparbeides på en slik måte at de får god universell tilgjengelighet. Figur 1.10 viser forminska kopi av reguleringsplankartet.

12 12 Figur 1.9. Illustrasjon fra Byggforsk kunnskapssystemer. Blad Figur Forminska kopi av reguleringbplankartet. (M ca. 1:2.600) Illustrasjonsplan For å vise mulig og aktuell utnyttelse er det laget en illustrasjonsplan der husplasseringer og tomtegrenser er markert. Felt B1 har et bratt parti som kan egne seg for terrassehus, ca. 12 leiligheter fordelt på 4 etasjer. Videre viser illustrasjonsplanen plass for 4 boliger i rekke og eneboliger. Se figur 1.11 og Dersom noen finner andre byggeformer som gir tilsvarende høy utnyttelse skal

13 13 dette kunne vurderes og tillates. Det forutsettes at tillatelse til tiltak skal kunne gis direkte med hjemmel i planen. Figur 1.11 Illustrasjonsplan felt B1. (M ca. 1:1.100) Figur 1.12 Mulige terrassehusplasseringer vist på snitt I felt B2 B5 tilrettelegges det for bygging av småhusbebyggelse, fortrinnsvis som rekkehus og små eneboliger. Se figur Det forutsettes at flest mulig boliger skal ha atkomst fra vei på oversida av tomta. Dette gir gode muligheter for universell utforming og god tilgjengelighet til boligene. Figur 1.14 viser et snitt gjennom felt B3 og B4.

14 14 Figur 1.13 Illustrasjonsplan felt B2-B5. (M ca. 1:1.500) I felt B2 viser illustrasjonsplanen rekkehus med felles parkering/garasjeanlegg. Tomtebredden er 10 m på de minste tomtene og vi får tomtestørrelser på fra ca. 400 til 650 m 2. På felt B3 og B4 viser illustrasjonsplanen tomtebredder på m som gir tomter på m 2. I tillegg får vi noen enda større tomter på oversida av vei AV1 som først og fremst blir store fordi vi må ha dem så breie for å få akseptabel atkomst til disse eneboligene. Se illustrasjon i snittegning, figur Ved å bygge rekkehus på disse feltene vil en kunne få plass til en del flere leiligheter, men da må en nok finne fellesløsninger for parkering. Planbestemmelsene gir mulighet for det.

15 15 Figur 1.14 Snitt, husplassering felt B3 og B4 Tomtegrenser inngår i planen. Dersom utbygger ønsker andre grenser skal det kunne tillates, men, før deling og bygging tillates skal det framlegges tomtedelingsplan som viser helhetlig løsning for det aktuelle feltet. Den må vise tomtedeling, mulig husplassering, parkering og lekeplasser, se reguleringsbestemmelsenes pkt. 4a og 9a. Kommunen har gitt utrykk for ønske om at planen skal være fleksibel slik at forskjellige utbyggingsformer kan tillates når utbygging skal gjennomføre. Den foreslåtte løsningen imøtekommer dette ønsket somtidig som den gir mulighet for rask behandling av byggesøknader som er i samsvar med reguleringsplanen. Som grunnlag for vedtak om tillatelse til tiltak skal det utarbeides utomhusplan. Planen skal vise utforming av bebygde og ubebygde arealer på eiendommen, bygningers plassering, eksisterende og nytt terreng, høyder på skjæringer/fyllinger i snitt/profiler evt. illustreres ved perspektivtegninger fra relevante vinkler. Endelig plassering og utforming skal framgå av byggesøknad Bebyggelse tilpasning til omgivelsene - estetikk. Det er ikke registrert spesielle vernehensyn som må ivaretas innafor planområdet. Bebyggelsen i nærområdet preges av at utbyggingen i stor grad har skjedd på 1970-tallet og utover. Bildet i figur 1.15 er fra område like i nærheten. Ny bebyggelse bør kunne formes i samsvar med dagens moderne arkitektur, uten for mye krav til «tilpasning» til eksisterende bebyggelse. Imidlertid bør det legges vekt på å få hus med dimensjoner som ikke vil fortoner seg som helt fremmede og feilplassert i området. Videre bør feltene gis helhetlig preg. Figur 1.15 Bebyggelse i nabolaget Terrassehusa vil åpenbart skille seg ut fra dagens bebyggelse i nærområdene og dette setter jo særlige krav til arkitekt og utbygger.

16 16 Bygninger kan ha flate eller skrå tak og takterrasser kan tillates. Takterrassene bør plasseres og utformes slik at innsyn til naboenes terrasser og private arealer begrenses ved bruk av skjermer, breie balkongkasser eller lignende Grønnstruktur og uteoppholdsareal I alle boligveiene legges det nærlekeplasser med varierende størrelser fra 130 til 730 m 2. Så er det lagt inn en kvartalslekeplass på ca. 2 daa nederst i området der det bl.a. kan legges ei lita balløkke, sykkelløype eller hva en måtte finne på. I ene enden av denne kan det også legges en nærlekeplass. Da vil kommuneplanens normer være oppfylt i rikt monn. Ved innkjørselen til boligfeltet blir det et lite friområde som enten kan beplantes og behandles litt parkmessig eller som rett og slett kan få gro til igjen på naturlig vis etter at området er opparbeidet. Nord i området er det et naturområde på ca. 12 daa som ikke skal bearbeides på noen måte. En fin mulighet for barn og voksnes leik i naturen. Her kan barna drive halsbrekkende klatring på egen hånd i trær og fjell og få benytte kniven som de har fått av morfar til å spikke fløyter og lage sprettert. Grøntområdene henger ikke sammen men forbindes med boligveiene som uansett har lite trafikk og er trygge å ferdes på. Langs vestgrensa av boligområdet går det en tursti/lysløype som blir en naturlig forbindelse mellom øvre og nedre del Universell utforming. At området er skrånende og dels bratt er i seg sjøl utfordrende når en skal ivareta krav til universellforming. I denne planen løser vi dette først og fremst ved følgende grep: Samlevegen føres sentralt opp i området og tar opp høydeforskjellene Boligeiendommene får i stor grad adkomst fra oversida og byggelinje legges nær atkomstvegen slik at det blir mulig å etablere terskelfri atkomst til bolig. Det gis mulighet for å bygge i inntil tre hele etasjer Lekeplasser er plassert lett tilgjengelig i alle boligveiene Rekkefølgekrav. Følgende rekkefølgekrav må gjelde: a. Dersom det ønskes annen tomtedeling enn vist i reguleringsplanen skal ny tomtedelingsplanvære godkjent seinest samtidig med fradeling av boligtomter. Tomtedelingsplanen skal vise helhetlig løsning for det aktuelle delfeltet. b. Før tillatelse til bygging av boliger gis skal adkomstvei V1 med fortau bygges ferdig i samsvar med planen slik: Felt V1 bygges ferdig fram til B2 og B3 profil 310 B1 og B4 profil 340 B5 profil 420 c. Vegene skal ha to lag asfalt hvorav legging av det øverste laget kan utsettes til siste bolig i vegen er bygget. Kjørebane og halve skuldra skal asfalteres. d. Belysning i hvert felt skal være montert og i drift før innflytting i første bolig. e. Lekeplass L0 skal være bygget seinest samtidig med de 10 første leilighetene er tatt i bruk.

17 17 f. Nærlekeplass skal være klar for bruk før ferdigattest gis for første bolig i feltet plassen skal betjene. g. Parkeringsplasser skal være etablert før innflytting, minst 2 pr leilighet. h. Tomta skal være planert i samsvar med utomhusplanen før ferdigattest gis for bygget. 2. Analyser og utredninger 2.1 Trafikkforhold Kollektivtrafikk Det går buss i Markveien stort sett hver time hver dag unntatt søndager og helligdager. Avstand til busstopp er ca. 150 m fra boligområdet. Buss til Drammen og Sande går på fv 319. Gangavstand ned til busstopp der blir ca. 1,2 km Trafikkmengder Trafikken fra det nye boligområdetet vil ventelig utgjøre en årsdøgntrafikk (ÅDT) på ca. 200 kjt/døgn. Hvis vi antar at det en gang i framtida kan utvides med ca. 15 boliger lenger opp er vi opp i inntil 260 kjt/døgn. Vi har ikke registreringer for trafikken i Markveien, men vurdert ut fra at det er ca. 400 boliger som kjører denne vegen til sine boliger kan en anta at dette utgjør en ÅDT i alt ca kjt/d. I tillegg har vi trafikk til barnehage, skole idrettshall/tennishall og fotballbane/skøytebane. Da kan en kanskje regne med ÅDT i Markveien på 2500 kjt/d. Anser dette for å være godt nok anslag for de vurderinger som gjøres i tilknytning til denne planen Skoleveger Det er mulig å komme til barnehager, skoler og idrettsanlegg langs lite trafikkerte boliggater og gang- og sykkelveger. Avstand til barneskolen, barnehagen og idrettshall/tennishall og fotballbane/isbane på Ebbestad er 1,1 km, mens til ungdomskole og idrettsanlegg er det 2,2 km. Det synes som barneskolen på Ebbestad blir nedlagt og da må barna gå til skolen i sentrum som ligger like ved ungdomsskolen. Aktuelle veier er markert på kart figur 2.1.

18 18 Figur 2.1 Skoleveger blå linje.

19 Geoteknikk - Radon Berggrunnen i området er granitt. I sør og vestre deler er det tykke marine avsetninger som dekkes i stor grad av høy bonitets skog. De brattere delene har lite løsmasser og dels bart fjell ifølge NGUs karter og planleggers registrering. Kartleggingen klassifiserer området til at det kreves høy aktsomhet i forhold til radon. Det betyr at det bør vurderes tiltak for å hindre radonnivåer over anbefalte grense ved bygging av boliger. Se reguleringsbestemmelser pkt Vannforsyning og avløp. Overvann Hovedledninger for avløp (Ø 200 mm) ligger like sønnafor gravlunden, ca. 80 meter fra grensa til boligområdet mens vannledning (Ø250 mm) ligger helt inntil på samme side. Trykk i vannledning oppgis til 6,3-6,6 kp/cm 2. Dette tilsier tilfredsstillende kapasitet både for vannforsyning og avløp. Ved detaljprosjektering av området må det legges vekt på å finne gode løsninger for bortledning av overvann. Øst i området kommer det ned en liten bekk som en må være oppmerksom på spesielt ved detaljprosjektering av bebyggelsen i felt B1. Overvannsanlegg skal dimensjoneres for å tåle vesentlig nedbør på kort tid og baseres på lokal behandling og bortledning. Under prosjekteringen må behov for fordrøyningsmagasin vurderes og evt. planlegges. Se bestemmelsenes pkt 6.c. 2.4 Veitrafikkstøy Støyforskriftene, som er gitt med hjemmel i Plan- og bygningsloven, forutsetter at det skal gjøres en støyfaglig utredning for å dokumentere støyforhold i utbyggingsprosjekt. Her har vi gjort beregning av veitrafikkstøynivå for et punkt nærmest Markveien. Den viser Lden=49dBA i et punkt som er nærmere Markveien enn all bebyggelse og alle uteoppholdsarealer. Beregningen er gjort i samsvar med Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy ved hjelp av dataprogrammet NBSTØY versjon 6.0. Støynivået blir altså trygt under normen på 55 dba. Om trafikken skulle bli det dobbelte vil støynivået fremdeles være på 52 dba og altså fremdeles trygt under normen. Vi anser dette for å være tilfredstillende støyanalyse. Fra beboere i Sverstadveien bemerkes det at trafikken fra det nye området vil utgjøre i størrelsesorden 10 % av dagens trafikk i Sverstadveien. Dette vil ikke føre til merkbar forverring av støyforholdene i dette området. En annen sak er det hvor mye støy det faktisk er i området i dag. Det har vi ikke beregna og anser det utafor denne planens ansvarsområde å vurdere. 2.5 Behandling i forhold til naturmangfoldsloven Kunnskapsgrunnlaget - naturmangfoldslovens 8 Biolog har gjennomført registreringer og vurderinger av naturverdiene og kunnskapsgrunnlaget anses å være tilfredsstillende i forhold til naturmangfoldslovens 8. Se notat av fra Asplan Viak Føre-var - naturmangfoldslovens 9 Det foreligger ikke risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet. Det er ikke nødvendig med videre naturfaglige undersøkelser.

20 Samlet belastning - naturmangfoldslovens 10 Ordlyden om økosystemtilnærming i begrensa grad får sin anvendelse i denne saken. Planområdet har begrensa omfang og har ikke spesielle naturverdier. En utbygging vil dermed ikke medføre økt samla belastning på slike naturverdier Kostnader bæres av tiltakshaver - Naturmangfoldloven 11 Det vil ikke påløpe spesielle kostnader som følge av naturmangfoldslovens bestemmelser Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder - Naturmangfoldloven 12 Det er ikke behov for spesielle teknikker eller tiltak for å unngå skade på naturmangfoldet. 2.6 Arkeologi Arkeologiske undersøkelser blei gjennomført i april 2013 og resultater og konklusjoner er presentert i rapport av fra Fylkeskommune. Det blei ikke gjort funn av automatisk freda kulturminner. 2.7 Klima Området ligger i en sør-øst vendt skråning og vil ha my sol. 2.8 Virkning på landskapsbildet Området synes best i landskapet fra punkter på østsida av Drammensjorden dvs. fra Hurum. Se eksempler i figur 2.2. Ellers må en lenger ut i Drammensfjorden for å få et oversiktsbilde, f.eks. Holsmbu. Området synes f.eks. ikke fra Svelvik sentrum eller øverste dekk på Svelvikferja. Figur 2.2 Dagens landskapsbilde sett fra Hestehoven på Klokkarstua (Kote 146) og Voldenveien ved vannkanten i Drammensfjorden. Omtrentlig markering av reguleringsområde, gult er bolig og grønt natur. På fotomontasjen under, figur 2.3, er det lagt inn bebyggelse med former og farger som eksisterende bebyggelse i nærliggende boligområder. Bebyggelsen er ikke plassert i detalj slik illustrasjonsplanen viser men bør kunne illustrere den virkning ny bebyggelse i området har på landskapsbildet.

21 21 Figur 2.3 Fotomontasje. Boligbygg lagt inn i reguleringsområde. Voldenveien ved Drammensfjorden. 3. Konsekvenser, virkninger for omgivelsene. 3.1 Konsekvensvurderinger Velger en tabellmessig oppstilling der effekten av planen vurderes i forhold til videreføring av dagens situasjon. Alternativene kan kort beskrives slik: Alternativ 0. Alternativ 1. Dagens situasjon videreføres. Det betyr ingen endringer på alle punkt og det kommenteres ikke spesielt i detalj. Utbygging. Det betyr utbygging av boligområder med inntil 50 leiligheter,. Tabellen under gir en kort beskrivelse og vurdering av konsekvenser av alt. 1 - utbygging. Tabell 3.1 Konsekvensvurderinger Symboler: 0 ingen forventet endring, +/- forventet bedring/forverring. Flere +/- forsterker utsagnet. Vurderingstema Alternativ 1. Utbygging Vurd.+- Beskrivelse Overordna planer og mål Natur og ressursgrunnlaget - Området bebygges. Liten betydning for Friluftsinteresser friluftsinteressene, men noen skogstier blir borte. Fiskeriinteresser Landskap Grunnforhold Topografi naturtype - Området forandres totalt og blir i stor grad ei steinrøys i byggeperioden. Siden kulturlandskap med veier, lekeplasser, hus og hager.

22 22 Vurderingstema Verneinteresser Naturverdier Kulturminner Kulturlandskap Miljøfaglig forhold Biologisk mangfold Trafikkstøy Forurenset grunn Energi og klima Sol og skyggeforhold Trafikkforhold Veistandard Kapasitet Trafikksikkerhet Gs-veg/skoleveg Avkjørsel Parkering Sosial infrastruktur Skole/barnehage Kollektivtrafikk Estetikk og byggeskikk Fjernvirkning Bebyggelsesmønster Uterom Barns interesser Leke- oppholdsarealer Utfordringer Uteoppholdsarealer For boenheten Innsyn Arealenes brukelighet Universell utforming Bebyggelse Konstruksjoner/anlegg Uterom Juridiske forhold Rekkefølgekrav Utbyggingsavtale Alternativ 1. Utbygging Vurd.+- Beskrivelse - Ingen spesielle verneinteresser berøres. - Det biologiske mangfold vil ventelig reduseres. Trafikkstøy i området vil endres i svært liten grad Forurensing som fra boliger. Ordna forhold. Bebyggelsen vil ventelig føre til øket energibruk til hushold og transport. Mye vegetasjon blir borte. Situasjonen endres. + Kommunen vil på lang sikt bygge gang-/sykkelveg langs Markvegen og forutsetter at dette boligfeltet skal bidra. Kapasiteten på veinettet er tilstrekkelig for å ta imot trafikk fra dette nye feltet. Det legges vekt på gode løsninger for tilknytning til eksisterende veinett. Det legges spesiell vekt på at det finnes trafikksikre skoleveger i tilknytning til området. Avkjørsel etableres i en bedre form enn det som er vist i gjeldende reguleringsplan. Parkering for området løses på boligtomtene og i fellesanlegg + Det er gode forbindelser til eksisterende barnehager og skoler som ventelig vil få flere barn. Styrker grunnlag for kollektivtrafikk. Ulempe for området hvis Ebbestad skole legges ned, men det finnes godt alternativ i Svelvik sentrum Eksisterende skogsområde erstattes av boligbebyggelse og dette endrer jo inntrykket av området på avstand. Bebyggelsen vil harmonere med eksisterende bebyggelse i nærområdet. + Ny bebyggelse med mye plass til barns lek. Mange utfordringer i forhold til friområder i skog og mark inntil området. Fin turløype/skiløype inntil området. ++ Boligene for god kontakt med veier, lekeplasser og naturen rund. Private tomter blir til dels bratte. Innsyn til boligene vil være avhengig av utforming av boliger og tomter. Arealene mot atkomstvei ventes å kunne bli gode oppholdsarealer for alle. De private tomtene på «baksida av huset» vil ha varierende tilgjengelighet og brukbarhet. ++ Gode muligheter for å gi hus og anlegg universell utforming. ++ Rekkefølgekrav gir utbygging av nytt kryss og forbedret adkomst til turløypa som den mest åpenbare fordel. Det bør gjøres avtale mellom utbygger og kommune om bygging av ny avkjørsel fra Markveien.

23 Risiko og sårbarhetsanalyse Risiko og sårbarhetsanalyse er gjennomført med utgangspunkt i veilederen Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, utgitt av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sept Vi har gjennomført en forholdsvis enkel analyse basert på foreliggende forslag til reguleringsplan. Den er delt på to farekategorier, naturfarer og menneske- og virksomhetsbaserte farer. Tabellen under viser en sjekklistemessig gjennomgang av aktuelle mulige farer og hendelser som kan oppstå, relevansen av de aktuelle forhold og hendelser og vurdering av konsekvenser og tiltak dersom de uønskede hendelser inntreffer. Tabell 3.2 ROS-analyse Uønskede forhold/ hendelser Naturgitt forhold Snø- eller steinskred Utglidning. Er området geoteknisk stabilt? Aktuelt Vurdering av mulige konsekvenser og tiltak. Nei Ja I sør og vestre deler er det tykke marine avsetninger. De brattere delene har lite løsmasser og dels bart fjell ifølge NGUs karter og planleggers registrering. Springflo/flom Nei Flom i elv/bekk, herunder lukket Nei bekk. Radon i grunnen Ja I Norges geologiske undersøkelsers kart (Arealis) angis området som et område der en skal ha høy aktsomhet i forhold til radon i Tek 10 har greie bestemmelser om dette for byggesak. Menneske- og virksomhetsbaserte farer - Infrastruktur Vil utilsiktede hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer (veg, bane luft, snø/vann), utgjøre en risiko for området?: Vil drenering av området føre til oversvømmelser i nedenforliggende områder? Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe i nærliggende virksomheter (industriforetak etc.), utgjøre en risiko for området?: Nei Ja/nei utslipp av giftige gasser Nei utslipp av eksplosjonsfarlige Nei /brennbare gasser Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området?: elektrisitet (kraftlinjer) Nei teletjenester Nei vannforsyning Nei renovasjon/spillvann Nei Ved planlegging av overvannssystem må en være spesielt oppmerksom i forhold til bortledning og behov for fordrøyningsmagasin ved regnskyll med høy intensitet. Spesielt i byggeperioden.

24 24 Uønskede forhold/ hendelser Aktuelt Vurdering av mulige konsekvenser og tiltak. Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: Ei høyspent kraftlinje går i nordgrensa på planområdet med de effekter slike linjer har. Byggelinjer legges i Påvirkes området av slik avstand som gjeldende forskrifter krever. magnetisk felt fra el.linjer? Nei Er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? Nei Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området?: til skole/barnehage Nei Benyttere eksisterende gang- og sykkelveger og boliggater. til nærmiljøanlegg (idrett Nei Se over etc.) til busstopp Nei Se over Brannberedskap: omfatter området spesielt Nei farlige anlegg? har området utilstrekkelig Nei brannvannforsyning? har området bare en mulig Nei atkomstrute for brannbil? Menneske- og virksomhetsbaserte farer - Tidligere bruk Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomheter? gruver: åpne sjakter, nei steintipper etc militære anlegg: fjellanlegg, nei piggtrådsperringer etc industrivirksomhet, herunder nei avfallsdeponering Massetak Nei Bekk Nei Menneske- og virksomhetsbaserte farer - Omgivelser Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.)? Nei Nei Annet? (angi) Nei Menneske- og virksomhetsbaserte farer - Ulovlig virksomhet Sabotasje og terrorhandlinger: er tiltaket i seg selv et Nei sabotasje-/terrormål? finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? Ni Vannledning med Ø 250 mm gir vanligvis rikelig med vann i forhold til brannvesenets krav.

25 Vurdering av behov for konsekvensutredning Reguleringsplanen er i samsvar med kommuneplanens arealdel og konsekvenser anses tilfredsstillende beskrevet i overordnet plan. Dermed er det ikke nødvendig å utarbeide planprogram. Nødvendige konsekvensvurderinger gjøres som del av denne planbeskrivelsen. 4. Medvirkning planprosess Planprosessen starta med et oppstartmøte mellom Svelvik kommune og forslagstiller med konsulent den Følgende tema blei drøfta: 1. Avgrensing av planområde 2. Evt. mulighet for framtidig utvidelse av området. 3. Vurdere mulige alternative gangveiforbindelser. 4. Utforming av plandokument. Detaljert regulering. Illustrasjonsplan. 5. Kunngjøringsavis. 6. Aktuelle etater mm som skal ha kunngjøring. 7. Annet reint praktiske ting Oppstart av reguleringsplanarbeidet er kunngjort Svelvikposten 13. september 2012 og brev til naboer og aktuelle offentlige etater og private interessegrupper av 10. september Kunngjøringsdokumentene har dessuten vært tilgjengelig elektronisk under Uttalefrist var satt til 1. november Det er kommet inn 8 brev/e-poster med merknader i forbindelse med første kunngjøring av planstart. Den , , og hadde forslagstiller møte med kommunens planmyndighet. Kommunen kom da med en del synspunkter, ideer og avklaringer som følges opp i denne beskrivelsen og planforslaget.

26 26 5. Innkomne merknader som følge av kunngjøring av planstart. Det er kommet inn 8 brev/e-poster med merknader i forbindelse med første kunngjøring av planstart. Uttalelsene er oppsummert og kommentert i tabellen under. Tabell 9.1 Innkomne merknader til planen. Oppsummering og kommentar. Uttalelse fra Uttalelse - innhold Forslagsstillers vurdering kommentarer 1. Gunn Beate Reinton Rulnes Statens Vegvesen Sande kommune. Landbruk og miljø NVE Skagerak energi, Vestfold Hun er redd for at utbygging kan føre til mye mer trafikk forbi husene deres i Sverstadveien De er allerede belastet med støy. Manglende fartsdumper, høy fart, tungtrafikk, busser, motorsykler etc, nevnes. Hun spør om det vil foreligge måling av trafikk og en antagelse på økningen av denne, og) om det er planlagt en annen oppkjøring mot Ebbestad og evt. andre tiltak. Kommunen bør vurdere om det skal kreves opparbeidet snarveier og smett for folk til fots og på sykkel for å gjør avstanden til sentrum kortest mulig for disse trafikantene, både av hensyn til miljø og folkehelsa. Så sentrumsnært område bør få en høy utnyttelse. Utbygging vil neppe påvirke landbruket negativt. Det forutsettes at det legges til rette for vei med snuplass gjennom planområdet og ut til tilstøtende skogområde sydøst for Brentås for å kunne skjøtte tilstøtende områder rasjonelt med skogsmaskiner. Ingen særskilte merknader. Viser til nettstene og for vurdering av flom- og skredfare i slike saker. Minner om at ROS-anlayse skal gjennomføres. a) Skagerak nett AS har ikke kapasitet i eksisterende lavspentnett til å forsyne området. Ny nettstasjon må settes opp sentralt inne i området. Vurdering av elektromagnetisk stråling må gjøres i den forbindelse. Det er gjort vurderinger av trafikkøkning og støyberegninger. Trafikken fra det nye området vil utgjør i størrelsesorden 10 % av dagens trafikk i Sverstadveien. Dette vil ikke føre til merkbar forverring av støyforholdene i dette området. Se beskrivelsens pkt 2.4. Det vil ikke bli planlagt noen annen atkomst til Ebbestad som følge av planleggingen av dette området. Det er sendt en orientering om hvordan dette arbeidet gjøres og planprosessen. Dette er vurdert. Se beskrivelsen. Bruk av boliggater til store skogsmaskiner må vurderes nøye før en tillater det. Både trafikksikkerhetsmessige hensyn og belastning på vegene må vurderes. Uansett kan en ikke oppdimensjonere slike veier for å gi plass til store maskiner på beboernes regning. Greit a) Plassering av nettstasjon mm evt. andre litt store anlegg, må vurderes ved reguleringen. b) OK c) OK d) OK Markeres som hensynsone. e) OK

27 27 Uttalelse fra Uttalelse - innhold Forslagsstillers vurdering kommentarer b) De ønsker primært at nytt lavspentnett skal ha 400 v. c) De gir noen retningslinjer for planlegging av kabeltraseer mm. d) Ønsker at 24 kv luftlinje som krysser området skal markeres som fareområde i planen. e) De har også en høyspent jordkabel langs syd østre grense av planområdet. f) De vil ha tidligst mulig avklaring på om det blir alternativ til strøm som energiforsyning. g) De vil ha opplysninger om det er aktuelt med større bygg i planområdet og en bestemmelse om at utbygger av større anlegg skal ta kontakt med nettselskapet om utbygging av nett. h) De ønsker kontakt på et tidlig tidspunkt slik at de kan planleggeanlegget og angi for utbygger hvor de ønsker kabelgrøfter mm. De vil også avklare framdriftsplan med utbygger. f) OK. Det blir ikke under reguleringsprosessen. g) Her skal det bygges boliger. h) Fint. Dette blir mer viktig i prosjekteringsfasen enn under reguleringsarbeidet. Vi har hatt kontakt med Skagerak energi om plassering av nettstasjoner og satt av plass til dette i området. 6. Vestfold Fylkeskommune Fylkesmannen i Vestfold Henviser til referansedokumentet «planportal Vestfold» som grunnlag for planarbeidet. De legger i denne saken spesielt vekt på : a) Avklaring om KU-plikt og peker på at det evt. skal utarbeides planprogram og KU. Utredningsplikten må drøftes i kommunen. b) Barn og unge c) Estetikk og landskapsbilde Fylkeskommunen gir en grei vurdering av de forventninger de har til utredning på disse punktene. Planportal Vestfold anbefales Ellers pekes det på følgende: a) Planbeskrivelse skal lages og litt om innholdet b) Barn og unges interesser c) Radon d) Konsekvensutredning a) Planforslaget er endra i forhold til kunngjøringen slik at den delen som var i strid med kommuneplanen nå ikke er med. Se beskrivelsens pkt. 1.2 og 3.3.I tillegg til dette planforslaget er det sendt et innspill til kommuneplanen om utvidelse av boligområdet litt. b) Se pkt og c) Se pkt og 2.8 a) Vi skal forsøke å oppfylle alle relevante krav. b) Ok. Se beskrivelsen pkt og c) Se beskrivelsen 2.2 og egne reg. bestemmelser d) Se pkt 3

28 28 Uttalelse fra Uttalelse - innhold Forslagsstillers vurdering kommentarer e) Området bør gis høy utnyttelse e) Enig, men bør vel også forholde seg til hva folk venter i dette området. 8. Svelvik kommune Kommunen peker spesielt på følgende hovedpunkt: a) Samferdsel og trafikksikkerhet b) Vann og avløp vassdrag/bekk c) Landbruk og næring d) Lekeplasser og lysløypa e) Kulturminner og verneverdige objekter f) Naturmangfoldsloven Dette blir fulgt opp. a) Se pkt 2.1 b) Se pkt 2.3 c) S brev 3 over d) Se pkt e) Se pkt 2.6 f) Se pkt Vedlegg Følgende materiale følger vedlagt: 1. Plankart i farger, målestokk 1:1000, datert Illustrasjonsplankart datert Forslag til planbestemmelser av Kopi av annonser for kunngjøring 5. Kopi av brev om kunngjøring 6. Kopi av adresseliste for kunngjøringen 7. Kopi av merknadsbrev. 8. Konekvensvurderinger og vurderinger av naturmangfoldslovens 8 og 9. Asplan viak Rapport, Arkeologisk registrering. Brentåsen Ebbestad. Vestfold fylkeskommune Lengdeprofil for veier snitt til illustrasjonsplan 12. Fotomontasje. Illustrasjon Hurum den 11. juni 2014 Gjermund Stuvøy Konsulent