Skoltene i Norge Njauddâm sijdd Neiden Postgiro kto

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skoltene i Norge Njauddâm sijdd Neiden Postgiro kto"

Transkript

1 Skoltene i Norge Njauddâm sijdd Neiden Postgiro kto Kommunalminister Erna Solberg, Akersgt. 59 Dep 0032 Oslo Neiden, Deres ref.: Kommunalministeren Vår ref.: Jnr. S02-19/ MI Utmelding av referansegruppa vedrørende forvaltningen av Skoltebyen. Medlemmene i foreningen Skoltene i Norge som har eiendommer og har tilknyting til sitt kjerneområde i Norge, Skoltebyen, melder seg ut av referansegruppa utnevnt av Sametinget. Vi aksepterer ikke at Sametinget eller Samisk kulturminneråd har tatt seg til rette og utnevnt en referansegruppe, som skal frata våre privatrettslige- og kulturelle rettigheter. Skal det noensinne dannes en referansegruppe, så er det eiendomsbesitterne i Skoltebyen som har skjøter som har dette mandatet (jfr. forøvrig Skolteloven i Finland). Resymé av den negative utviklingen etter at Sametinget tok kontakt med skoltene i 1995: Foreningene Skoltene i Norge og Østsamene i Neiden fikk i 1995 en henvendelse fra Sametinget om foreningene kunne tenke seg å delta i et møte for å diskutere om hvordan Sametinget kunne støtte skoltene i det fremtidige kulturarbeidet i Neiden. I denne forbindelse ble skoltene fortalt av de impliserte samiske representantene at for å sikre skoltene en positiv fremtidig utvikling på sitt kjerneområde i Norge, så ville en fredning av Skoltebyen tilrettelagt på den rette måten bli viktig for å sikre denne revitaliseringen. En slik positiv henvendelse fra Sametinget kunne skolteforeningene ikke la gå fra seg. Senere begivenheter har synliggjort at Sametingets hensikter ikke var til skoltenes fordel. Men i denne fasen ble medlemmene i foreningen Skoltene i Norge enige om å stille på det første møte, men på visse premisser. Foreningens brev (datert ) med overskriften, sitat: Vedr. - Premisser for Samisk Kulturminneråds fredning av Skoltebyen" ble sendt Sametinget. Dette brevet fikk NRK Sámiradio fatt i, noe som førte til at undertegnede og daværende politisk leder for Samisk kulturminneråd Kirsten Biti Johansen ble intervjuet. Under dette radiointervjuet sa Kirsten Biti Johansen at Samisk kulturminneråd sto på skoltenes side, og at en fredning av Skoltebyen ville bli til skoltenes fordel og på skoltenes premisser. Videre erkjente hun under intervjuet at skoltene til dags dato var blitt behandlet stemoderlig av norske myndigheter og av Sametinget, men nå skulle Sametinget gi skoltene all mulig støtte i fremtiden. Intervjueren stilte undertegnede et spørsmål om undertegnede mente at Sametinget var den rette innstans for å støtte opp om skoltene sak, blant annet i fredningssaken. Til det svarte undertegnede, sitat Sametinget var blitt gitt stor innflytelse av de norske myndigheter, så skoltene hadde begrensede muligheter. Dette radiointervjuet førte til at skoltene trodde på Sametingets løfter, men det var fortsatt noen av medlemmene i foreningen var fortsatt skeptisk til denne plutselige hjerteligheten fra Sametingets side. Til tross for denne usikkerheten valgte skoltene likevel å stille på det første møte i Varangerbotn, og skoltene fikk en viss tillit til dette samarbeidet. Brutte løfter fra Sametingets side har fjernet all tillit. Både på dette møtet og ved senere møter presiserte daværende leder i Samisk kulturminneråd Audhild Schanche og Sametingspresident Ole Henrik Magga at Sametinget bare skulle bistå som rådgiver og pådriver for å hjelpe skoltene under arbeidet med fredningen av Skoltebyen, og at fredningen ville bli til fordel for skoltene. Under arbeidet med fredningen av Skoltebyen ble man i denne arbeidsgruppen enige om at fredningen av Skoltebyen skulle knyttes tett sammen med et kultursenter som skulle bygges i tilknytning til Skoltebyen. Det ble videre enighet om at det var skoltene i Neiden som skulle ansettes og arbeide ved kultursenteret for å dokumentere og formidle egen kultur på sine premisser. Leder Mikit Ivanowitz Cand. mag. Postadresse: Njauddâm sijdd, 9930 Neiden Telefon: Mobil: E-post: mikit.ivanowitz@tiscali.no

2 For å sørge for at dette ble en realitet ble man enige om at det måtte lages et eget prosjekt, som skulle utdanne en person blant skoltene som skulle bli sentral under planarbeidet og senere overta som leder for det planlagte skoltekultursenteret i Neiden. Audhild Schanche som daværende leder for Samisk kulturminneråd ble svært sentral i arbeidet med prosjektet Utvikling av østsamisk museumskompetanse. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Samisk kulturminneråd, Varanger museumslag og Tromsø museum, der sistnevne instans ble ledende grunnet faglig kompetanse og som universitets-museum. Dokumentasjon 1 fra sistnevnte institusjon viser at det var prosjektets målsetting. I 1995 var undertegnede var i gang med å etablere egen virksomhet i Talvik utenfor Alta, og var derfor svært usikker om undertegnede skulle søke eller flytte til Neiden. Undertegnedes forretningsidé 2 var å etablere meg som rådgiver for folk med byggeplaner i Alta kommune og omegn, med base i Talvik. Undertegnede var i forkant med idéen, fordi Husbanken senere krevde at alle som fikk Husbanklån skulle tilknyttes en faglig rådgiver. (Hadde på det tidspunktet nesten ca. 18 års erfaring fra ulike rådgivende ingeniørkontorer). På daværende tidspunkt var det ingen konkurrenter med samme forretningsidé, hverken i Finnmark eller i Troms fylke. Men Audhild Schanche overtalte undertegnede til å søke på den utlyste prosjektstillingen, fordi hun sa at østsamene selv skulle administrere og styre sitt eget kultursenter og museum i Neiden. Undertegnede bestemte derfor for å søke på stillingen å måtte legge ned virksomheten, som var i etableringsfasen. I ettertid kan det se ut som undertegnede stolte for mye på Audhild Schanche og hennes overtalelserkunster, fordi dette engasjementet har ført til at undertegnede flyttet i god tro til Neiden og er i dag arbeidsløs. Audhild Schanche som leder i Samisk kulturminneråd er ansvarlig for undertegnedes og skoltenes kritiske kulturelle situasjon i dag. Da undertegnede ble tilsatt i prosjektstillingen ble undertegnede videre oppfordret av forannevnte person ved møter og seminarer om å presentere meg selv som leder ved det planlagte kultursenteret i Neiden. I forkant hadde undertegnede gjennomført ( ) et toårig kulturfagstudie ved distrikshøgskolen i Alta, nettopp for å få en kulturhistorisk kunnskap om samisk og nordkalottens historie. Undertegnede var 54 år etter at studiet ble fullført, og bestemmelsen for å legge ned egen virksomhet ble derfor vanskelig. Den forannevnte personen presiserte ved uttallige møter og sist ved en konferanse i Neiden (1996) at skoltene i Neiden selv skulle stå for planleggingen og utviklingen av dette senteret. Ca. et halv år før denne konferansen hadde undertegnede søkt Samisk næringsfond om støtte for å kunne kjøpe Neidenfoss camping, slik at også min kone kunne livnære seg i Neiden. Undertegnede fikk grov kjeft av Audhild Schanche for å ha søkt om bistand til en egen etablering i Neiden. Hun mente det var uhørt av meg som fremtidig leder ved kultursenteret og eie noen virksomhet i Neiden. Hennes argumentasjon var absurd, men slik har skoltene blitt behandlet siden Verken stat, kommune eller fylke har noen gang gitt skoltene moralsk eller økonomisk bistand for å gi skolene noen mulighet til å ivareta egen kultur eller skape et naturgrunnlag for å overleve. I prosjektstillingen fra 1996 til hospiterte undertegnede ved flere museer. Blant annet ved Tromsø museum fra november 1996 og ut året Deretter hospiterte undertegnede 4 måneder ved ved De Samiske Samlinger, 2 måneder ved Ajtte museum i Jokkmokk og den reseternde tiden ved Grenselandsmuseet i Kirkenes. Målsetingen med dette prosjektetarbeidet og hospiteringen ved de ulike museene var blant annet å samle inn kunnskap fra de ulike kulturinstituasjonene for å bruke dette materialet til å bygge opp senteret i Neiden. Det innsamlede materialet skulle undertegnede senere analysere, og benytte de beste elementene til å lage et konsept for det nye planlagte skoltekultursenter i Neiden. Undertegnede fikk aldri denne gyldne muligheten, for Sametinget hadde sine egne planer der skoltene ikke passet inn. Noen tid før Østsamisk museum ble etablert i juli 1999, ringte De Samiske Samlingers leder og stilte undertegnede svært tvetydige spørsmål! Hun kom med mange merkelige forklaringer på denne nye vendingen, men sa at min ansettelse som fagkonsulent bare skulle vare ut året. Undertegnede som da var i Praha og fikk denne samtalen på en dårlig mobillinje og godtok hennes forklaring, men skjønte at noe var på gang fra Sametingets side. To personer blant annet undertegnede ble tilsatt i juli uten å søke. Det var utrolig at Sametinget kunne endre premissene som man tidligere hadde vært enige om. Sametinget ansate en annen person som leder, uten at vedkommende hadde søkt. 1 Tjenestebekreftelse datert Firma navn va Finnmark Boligkompetanse 2 av 7

3 Dette viser at Sametinget kan lage egne spilleregler som passer, for å ivareta samiske interesser. Undertegnedes tidligere ansettelse ble annulert, og Sametinget headhentet en person som ble regnet som lojal mot systemet. Senere krevde undertegnede at Sametinget skulle lyse ut stillingene på nytt, noe som også ble gjort. Imidlertid ble denne utlysningen trukket tilbake, da det kom inn en ny søker med høgere utdanning enn personen som var headhentet av Sametinget. Denne personen ville sannsynligvis heller ikke bli lojal mot systemet. Dette ble problematisk og det førte til at stillingsutlysningene ble trukket tilbake. Dette viser at Samtinget bruker egne spilleregler for å sile ut søkere som ikke passer inn i Sametingets planer. Da Sametinget sommeren 1999 opprettet Østsamisk museum ble undertegnede ansatt som fagkonsulent uten noen mulighet til å påvirke eller arbeide med det materialet som undertegnede hadde samlet inn i prosjektperioden. Dette materialet skulle leveres den nye tilsatte lederen. Som fagkonsulent ble undertegnede overstyrt av både De Samiske Samlingers styre og av den tilsatte lederen, som verken var same eller hadde kulturell kompetanse. Sametinget torde ikke ansette en same, fordi skoltene aldri ville godta dette. Derfor valgte Sametinget å ansette en utlending, som de regnet med var lojal mot Sametinget. Senere håndplukket og utnevte Sametinget en referansegruppe, som skulle være Sametingets alibi i arbeidet med å kontrollere og legge til rette for Sametinget. Denne forannevnte fremgangsmåte og utnevningen av referansegruppen var ikke ment for å ivareta skoltenes interesser, men for å ivareta de nordsamiske interessene. Det var svært påfallende at ingen skolter med eiendommer i Skoltebyen ble tilsatt i denne referansegruppen. Dette viser at Sametinget gjør sitt ytterste for å manipulere og bryr seg katten om skoltene i Neiden. Ingen i denne forannevnte referansegruppen var representative for å ivarta skoltenes interesser i Neiden. Dette var etter skoltenes mening et overgrep fra Sametingets side, som arbeidet for de samiske interessene. Skoltene har aldri bedt Sametinget om å bli skoltenes formyndere. Sametinget har selv påtvunget sitt mandat mot skoltenes vilje. Sametinget valgte å trekke inn personer i denne viktige referansegruppen, som tidligere hadde deltatt i en underskriftskampanje 3 og meldt seg ut av kulturen. Er en slik utnevnelse i kulturens interesse? Sametinget hadde knapt valgt inn samer som gikk imot at samene ikke fikk noen rettigheter på et etnisk grunnlag! Hvorfor har Sametinget valgt å bruke slike personer i Neiden, som har gått imot at skoltene skal få noen rettigheter på et etnisk grunnlag? Dette viser at Sametingets ikke har vilje eller ønske om å hjelpe skolteminoriteten i Neiden, men bryter egne prisnipper for å skape en større splittelse blant skoltene i Neiden. Ingen av personene i referansegruppen var representative, men likevel ble disse håndplukket ut av Sametinget. Senere ble en representativ person valgt inn i denne gruppen, men allerede på første møte ble vedkommende sjelt ut av de andre i gruppen. Dette førte til at undertegnede og denne personen trakk oss ut av prosjektet. Tidligere hadde undertegnede vært kritisk til De Samiske Samlingers styre og påpekt på denne negative utviklingen. Undertegnede ble straks innkalt til Karasjok, der daværende styreformann informerte at undertegnede var inkompetant som leder. Denne hendelsen fikk undertegnede til å forstå at Sametinget verken respekterte skoltene eller ville anerkjene skoltene som en særegen minoritet i Norge, men ønsket å assimilere skoltene inn i den nordsamiske kulturen. Sametingets politikk viser en fraværende kultur- og historisk kompetanse, og er nasjonalistisk minoritetsfiendtlig. Skoltene i Norge er den eldste urbefolkningen i Norge, noe som tydelig kommer frem i NOU 1997:4, Kapittel 7 Østsamene i Neiden. Der gis det en noenlunde korrekt historisk beskrivelse av skoltenes historie og de historiske rettighetstapene. Kapittelet synes å være det bærende element i denne utredningen, som det samiske samfunnet utnytter til egen fordel. Blant annet krever det samiske samfunnet rett til selvstyre, forvaltning over sitt eget område, rett til oljeinntekter i Barentshavet og et utall av krav om erstatninger til enkeltpersoner og det nordsamiske samfunnet. Selv om utredningen beskriver de uttallige tapene skoltebefolkningen i Norge er blitt påført, så har Sametinget fullstendig glemt å ta opp skoltenes sak med de statlige myndigheter. Dette viser at Sametinget i Norge ikke bryr seg om skoltenes kritiske situasjon, men bruker denne dokumentasjonen til inntekt for det øvrige samiske systemet. 3 Jfr brev fra Fritz Mathisen datert sendt Sametinget, Sør-Varanger kommune, Fylkeskommunen samt ulike departementer og politiske partier. I bevet ønsker underskriverne ingen rettigheter på etnisk grunnlag. 3 av 7

4 Sametingets oppbygning og representantenes arbeide gjenspeiler ikke en samisk kultur, men oppbyggingen viser at Sametinget er en blåkopi av det norske samfunnet. De norske statlige myndigheter har bidratt til at Nordsamene har blitt et herrefolk, som bidrar til å missbruke og utnytte de små minoritetene i det samiske samfunnet. Nordsamene har overtatt den tidligere sosialdawinistiske statlige rollen som undertrykker. Dette har komme til uttrykk blant annet ved at politiske ledere i det samiske systemet har brukt parolen samene er et folk. Dette er tydelige tegn på samisk nasjonalisme, som man bør være på vakt mot. Fredningen av skoltenes kjerneområde, som Sametinget har vært pådriver for har bidratt til at skoltene har blitt kastet ut av sitt siste kjerneområde i Norge, uten noen form for vederlag eller erstatninger. Områdets urbefolkning har blitt påført det alvorligste historiske tapet, fordi skoltene har blitt fratatt den siste del av sitt tidligere sii daområde og sin kulturelle identitet. At skoltene på russiske side ble tvunget ut av sine sii daområder er forståelig på grunn av den russiske revolusjonen og den senere kollektiviseringen, men at skoltene i Norge på 1990-tallet skal bli utsatt for det samme er ufortåelig. Selv i vårt naboland Finland har skoltene fått sitt eget Skolteområde av den finske stat, der skoltene innen dette område har stor grad av selvråderett i henhold til Skolteloven. Det er derfor et paradoks, når også denne finske Skolteloven er en del av finsk lov og ratifisert av EU, mens skoltene i Norge har blitt frattatt alle menneskerettigheter og kastet ut av sitt siste kjerneområde i Norge. De finske skoltene er administrativt underlagt et annet departement enn de finske samene. Dette viser at de statlige myndigheter i Finland mener at de finske skoltene er en særegen og sårbar minoritetsgruppe, og de blir derfor sikret med ekstra ordninger innen Skolteområdet. Skoltene, som bor utenfor Skolteområdet, har ikke stemmerett i saker som gjelder forvaltning innen Skolteområdet. I Norge tar Sametinget ikke hensyn til hvordan de finske myndigheter har lagt til rette for å sikre et minimum av rettigheter for skoltene i Finland. Slike rettigheter ønsker ikke Sametinget i Norge at de norske skoltene skal få del i! Sametinget i Norge tar ikke hensyn til annet enn de nordsamiske interessene. En av de viktigste årsakene til dette er mangelen på kulturell kompetanse i det samiske systemet. I dag er det kun de politiske kreftene i Sametingssystemet som når frem til de statlige myndigheter. Politikerne har ingen kulturelle kompetanse, noe som ved flere anledninger er kritisert fra samer i ulike posisjoner og organisasjoner. Dette er blant annet kommet på trykk i den samiske avisa Sagat. I Sagat av 16. april. d.å. er det særlig to artikler som fanget undertegnedes interesse. I den ene atikkelen går det fram at et lokallag fra Spansdalen forlater NSR, fordi laget var glemt og oversett. I den andre artikkelen fra samme dato henvises det til en tankevekkende rapport av Harald Gaski og Lena Kappfjell, der de påpeker at det mangler samisk kulturkompetanse i det samiske systemet. De tanker og synspunkter som Gaski trekker frem i artikkelsen stemmer godt med vår egen forståelse og opplevelse av Sametinget og de vedtak Sametinget står for. Men fraværet av kulturell kompetanse gjelder ikke bare for Sametinget, men den kulturelle kompetansen er stort sett også fraværende ved Samisk kulturminneråd. Samisk kulturminneråd/ Sametinget har siden 1995 samarbeidet sammen med skolteforeningene i Neiden om fredningen av Skoltebyen. Dette arbeidet skulle foregå til fordel for skoltene og på skoltenes premisser. I fredningsdokumentene står det skrevet, sitat: Formålet med fredningen er å bevare områdets historiske, kulturelle, religiøse og landskapsmessige verdier og forhindre at disse verdiene brukes på en måte som forringer dem. Fredningen skal ta vare på så vel overordnete trekk i kulturmiljøet, som enkeltelementer og sammenhengen mellom disse elementene. Fredningen skal videre legge til rette for en bruk som kan bidra til formidling, vedlikehold og utvikling av østsamisk kultur. Den faktiske situasjonen for skoltene i Neiden er blitt kritisk, fordi Sametinget i dag arbeider for å styrke nordsamenes posisjon i området, noe som fører til at skoltekulturen blir skadelidende. Sametinget skyr ingen midler for å øke sin politiske innflytelse, og at skoltene får lide hindrer ikke den samiske maktarrogansen. I dag er splittelsen i lokalsamfunnet blant skoltene/ østsamene større enn noensinne, noe som etter undertegnedes mening har vært Sametingets egentlige målsetning (metoden har vært splitt og hersk ). Tidligere som foranstående sitat skulle gi inntykk at Sametinget ville hjelpe skoltene i arbeidet for å styrke skoltenes identitet og kultur, mens Sametinget i virkeligheten fører en arrogant og nasjonalistisk kulturforvaltning. 4 av 7

5 I det norske samfunnet for øvrig tas det hensyn til de ulike organisasjonene, og de som er uorganisert har liten eller ingen innflytelse. Sametinget i Norge har laget sine egne spilleregler på dette punktet. De organiserte skoltene har i dag blitt skjøvet ut i kulden, mens Sametinget i dag bevisst bruker de uorganiserte og de som i mange år har motarbeidet skoltene i Neiden. Blant annet har Sametinget i dag valgt inn en person, som i alle år har motarbeidet de organiserte skoltene og personen har ingen kulturell eller teoretisk kompetanse som er relevant i en slik viktig sak. Personen har sammen med en rekke andre frasagt sine kulturarv. Vedkommende kan på ingen måte sies å være representativ for skoltene eller kulturen i Neiden og Norge. Sametinget har ikke aldri henvendt seg til noen av skolteforeningene om vi kunne anbefale en person, som vi anbefalte med språklige kvalifikasjoner. Det finnes en skolt i Neiden, som har laget lærebøker for både grunn- og videregående skole og vedkommende underviser hver dag i Finland (Sevettijärvi). Sametinget viser også her at de ikke er interessert i å ivareta skoltenes språk og kultur, men velger en person som ikke har kunnskaper. Dette viser igjen Sametingets interesse for å ivareta skoltenes interesser. De statlige forvaltningsmyndigheter i Norge har ikke tatt på alvor at Norge har ratifisert ILOkonvensjon nr 169, der det går frem at staten har det overordnede ansvar for å sørge for at alle minoritetene i landet skal bli tilgodesett på like vilkår. Skoltene i Norge har aldri merket noe til at det finnes like menneskerettigheter for alle grupper i dette landet. Foranstående beskrivelse av skoltenes nåværende situasjon i Norge viser Sametinget og deler av dette systemet kun arbeider for å skape større splittelse blant skoltene i Norge, fordi den nordsamiske strategien er å lage et folk av de ulike samiske minoritetsgruppene. Dette er en feilslått strategi som garantert vil mislyktes, noe Sovjetunionens oppløsning og Hitlers stortyske rikes oppløsning er eksempler på. Samene er ikke et folk, men samene har levd i større og mindre grupper som hadde noe felles. Skoltene, som egentlig var en del av en gruppe som på tallet ble kalt for de russiske lapper har en helt annen historisk og kulturell bakgrunn en samene i Finland, Sverige og Norge. Derfor har de alltid tidligere blitt sett på som forskjellig fra samene, og tidligere kalt som en samisk minoritetskultur eller en minoritet i minoriteten4. Sametinget og det samiske systemet benytter alle midler for å styrke den nordsamiske kulturen og den samiske administrasjonen. I arbeidet med fredningen av Skoltebyen har det samiske system opprettet nye stillinger for å styrke den nordsamiske kulturen. I 2001 søkte undertegnede om forskningsmidler for å dokumentere skoltenes situasjon i barentsregionen. Det undertegnede kjenner til ble det fra Kommunaldepartementet bevilget ca kroner i arbeidet som skulle berøre skoltene, men bare nesten halvparten av dette beløpet ble bevilget for at skoltene selv kunne lage en situasjonsrapport. Dette viser at det samiske systemet i Norge har stor makt, også i det politiske systemet og har skoltene fått munnkurv også fra den statlige administrasjonens side. Dette er uverdige forhold, som skoltene i Norge ikke kan finne seg i. Sametinget lager stadig nye konstellasjoner og planlegger nye referansegrupper, som de håper skal fortsette å manipulere over den lille gruppen av norske skolter. I disse planene har vi sett at Sametinget ønsker å trekke både de finske og de russiske skolter i arbeidet for å bygge opp kultursenteret, som nordsamene utropte til samenes tusenårssted. Nordsamene i Sør-Varanger er ikke områdets urbefolkning, men de er innvandrerer til området på lik linje med de finske kvenene. Men dette bryr Sametinget seg ikke noe om, men bidrar med storstilt støtte for å styrke samenes posisjon i Sør-Varanger. Denne maktarrogansen fra Sametingets side vil skoltene i Norge ikke godta, men vil aktiv arbeide med å formidle skoltenes historie og kultur. Foreningen Skoltene i Norge krever at de norske statlige forvaltningsmyndigheter tar kontakt med de finske myndigheter for å avklarer hvorfor den finske stat har ratifisert Skolteloven i Finland og hvorfor de finske skoltene er underlagt et annet departement enn de finske samene. Undertegnede stiller på vegne av underskriverne spørsmål om hvorfor de norske skoltene ikke blir gitt de samme rettighetene som de finske skoltene, når den finske SKOLTELOVEN også er endel av EUs direktiv. Ellers gjelder EUs direktiver bare for den norske befolkningen, og skal ikke alle EUs direktiv, som den finske Skolteloven også kunne gjelde for skoltene i Norge. Skoltene er den eldste minoritetsgruppen i Norge, men har blitt glemt og forbigått i all stillhet takket være de samiske portvaktene og Sametinget i Norge. 4 Undertegnede henviser for øvrig til rapporten om skoltenes nåværende situasjon, som er sendt KRD, KD og MD. 5 av 7

6 Underskriverne har aldri gitt Sametinget noe forvaltningsmandat og kommer heretter til å håndheve sine privatrettslige rettigheter, og aksepterer ikke Samisk kulturminneråd eller Sametinget som forvalter av våre private eiendommer og vårt siste reservat i Norge, Skoltebyen. Skoltene mener det er en skam fra den norske stats side og overlate skoltene til Sametingets forvaltning. Historien har vist at det nordsamene alltid har ført hard frem i området. Blant annet har nordsamene ved flere anledninger før 1826 brent ned Skoltebyen, slik at skoltene ikke skulle kunne vende tilbake. Det er den samme politikken som fortsatt føres fra de nordsamiske siden. Skoltene i Neiden vil aldri akseptere at det skal bygges et samisk museum på Sametingets premisser i Neiden. Dersom myndighetene ikke tar sitt forvaltningsansvar på alvor bør museumsplanene i Neiden legges ned. Skoltene må få sitt eget kultursenter og museumsanlegg på egne premisser. Dersom det ikke skjer, vil underskriverne at dette senteret blir bygget i Sevettijärvi, som er hjertet i hele skolteområdet i dag. I Neiden bør det bygges et skammens monument i Skoltebyen, der det bør skrives at Sametinget i Norge førte skoltekulturen i Norge til grunne. Underskriverne ber at de statlige myndigheter straks tar kontakt, dersom myndighetene ønsker å sikre og ta ansvar for skoltene i Norge, slik at våres rettigheter både moralsk og økonomisk blir ivaretatt i henhold til internasjonale lover og konvensjoner. Vi ber at Kommunalministeren og andre relevante i statsforvaltningen selv tar hånd om skoltenes sak snarest, slik at alle nødvendige tiltak blir iverksatt øyeblikkelig! Vennlig hilsen 6 av 7

7 Kopi sendt: Miljøverndepartementet, Oslo Kulturdepartementet, Oslo Statsministerens kontor, Oslo Utenriksdepartementet, Oslo Sametinget, Karasjok Samisk kulturminneråd, Varangerbotn Fylkeskulturkontoret i Finnmark, Vadsø Sør-Varanger kommune, Kirkenes Riksantikvaren, Oslo 7 av 7

Gir først noen stikkord om utviklinger og mulighetene for skoltene.

Gir først noen stikkord om utviklinger og mulighetene for skoltene. GRUNNLAG FOR FORENINGEN "SKOLTENE I NORGES" DELTAKELSE I PROSJEKTET. Gir først noen stikkord om utviklinger og mulighetene for skoltene. - Skoltebyen har vært båndlagt av kommunen fra 50- tallet og utover.

Detaljer

MITT KULTURELLE ENGASJEMENT SATTE SAMETINGET EN STOPPER FOR!

MITT KULTURELLE ENGASJEMENT SATTE SAMETINGET EN STOPPER FOR! MITT KULTURELLE ENGASJEMENT SATTE SAMETINGET EN STOPPER FOR! På midten av 1980-tallet var statens vegvesen i gang med å bygge ny riksvei gjennom Skoltebyen i Neiden, og i denne forbindelse ble mine foreldre

Detaljer

ØSTSAMISK MUSEUM SKOLTEBYEN, N-9930 NEIDEN. Tillegg til RAPPORT OM TIDLIGERE MUSEUMS- OG TUNPLANER I NEIDEN.

ØSTSAMISK MUSEUM SKOLTEBYEN, N-9930 NEIDEN. Tillegg til RAPPORT OM TIDLIGERE MUSEUMS- OG TUNPLANER I NEIDEN. ID: RA013_00.doc ØSTSAMISK MUSEUM SKOLTEBYEN, N-9930 NEIDEN Tillegg til RAPPORT OM TIDLIGERE MUSEUMS- OG TUNPLANER I NEIDEN. Fremdrift, arealbehov, stedsvalg og konklusjon av plassering INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Østsamisk museum i Neiden Referat fra referansegruppemøte i Neiden mandag 13.3.2000

Østsamisk museum i Neiden Referat fra referansegruppemøte i Neiden mandag 13.3.2000 ØSTSAMISK MUSEUM 9930 Neiden Medlemmer i referansegruppe for Østsamisk Museum Vår ref.: 105/00/HH/012.2. Dato: 28.3.2000 Østsamisk museum i Neiden Referat fra referansegruppemøte i Neiden mandag 13.3.2000

Detaljer

Njauddâm sijdd - 9930 Neiden Postgiro kto 0530 2204618

Njauddâm sijdd - 9930 Neiden Postgiro kto 0530 2204618 Skoltene i Norge Njauddâm sijdd - 9930 Neiden Postgiro kto 0530 2204618 Kommunal- og regionaldepartementet v/ Kommunalministeren Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Neiden, 30.09.2003 Deres ref.: 02/5617-5 Vår

Detaljer

Urbefolkningen i nord, skoltene, er etnisk renset og marginalisert av Sametinget. Deres ref.: Vår ref.: M.I Sverige, 19.01.2010

Urbefolkningen i nord, skoltene, er etnisk renset og marginalisert av Sametinget. Deres ref.: Vår ref.: M.I Sverige, 19.01.2010 Urbefolkningen i nord, skoltene, er etnisk renset og marginalisert av Sametinget. Forvaltningsmyndigheter, stortingsrepresentanter regjeringsmedlemmer aviser m.fl. i Norge Deres ref.: Vår ref.: M.I Sverige,

Detaljer

Mikit Ivanowitz Kroafeltet 9930 Neiden

Mikit Ivanowitz Kroafeltet 9930 Neiden Mikit Ivanowitz Kroafeltet 9930 Neiden Øystein Nilsen Abelsborg 9840 Varangerbotn Deres ref.: Brev av 060404/ Ø.N Vår ref.: Søknad 12.03.04/ M.I. Neiden, 22.04.2004 Anke og klage på ansettelse av prosjektleder

Detaljer

Vedlegg til brevet, datert til Sametinget og Sør-Varanger kommune

Vedlegg til brevet, datert til Sametinget og Sør-Varanger kommune Vedlegg til brevet, datert 140203 til Sametinget og Sør-Varanger kommune Jnr. S03-01b/MI Tilleggsinfo: Sametingets svik og den samisk elites manipulering ved etablering ved Østsamisk Museum: Foreningen

Detaljer

ØSTSAMISK MUSEUM 9930 Neiden

ØSTSAMISK MUSEUM 9930 Neiden ØSTSAMISK MUSEUM 9930 Neiden Berit Åse Johnsen De Samiske Samlinger/ Sámiid Vuorká-Dávvirat Museumsgt. 17, N-9730 Karasjok/ Kárášjohka Dato: 14.01.00 Deres ref.: BÅJ Vår ref.: 26/00/MI / 012.5 Ansettelse

Detaljer

SØKNAD OM MIDLER FOR ETABLERING OG DRIFT AV ØSTSAMISK MUSEUM I NEIDEN I

SØKNAD OM MIDLER FOR ETABLERING OG DRIFT AV ØSTSAMISK MUSEUM I NEIDEN I SØKNAD OM MIDLER FOR ETABLERING OG DRIFT AV ØSTSAMISK MUSEUM I NEIDEN I 1999 Det søkes med dette om et tilskudd på kr.. til oppstart og drift av østsamisk museum i Neiden for 1999. Østsamiske museum i

Detaljer

ID: MP020_00.doc. 1 Daværende Sametingspresident Ole Henrik Magga og daværende leder i Samisk Kulturminneråd,

ID: MP020_00.doc. 1 Daværende Sametingspresident Ole Henrik Magga og daværende leder i Samisk Kulturminneråd, Den historiske utviklingen for kolasamene/skoltene som ble norske etter grensesettelsen i 1826. NOTAT fra 16.12.99 FORORD Dette er et notat med egne tanker om hvordan jeg i dag oppfatter Sametinget og

Detaljer

NOTAT: Info til statlige myndigheter om Neidenskoltenes kritiske situasjon

NOTAT: Info til statlige myndigheter om Neidenskoltenes kritiske situasjon NOTAT: Info til statlige myndigheter om Neidenskoltenes kritiske situasjon Skoltene er ofte blitt kalt en samisk minoritetskultur, og er den minoritetsgruppen som over tid har vært hardest presset av alle

Detaljer

Innhold Bakgrunn... 1 Menighetsrådets vedtak... 2 Notat fra professor emeritus Einar Niemi... 2

Innhold Bakgrunn... 1 Menighetsrådets vedtak... 2 Notat fra professor emeritus Einar Niemi... 2 1 Innhold Bakgrunn... 1 Menighetsrådets vedtak... 2 Notat fra professor emeritus Einar Niemi... 2 Bakgrunn Menighetsra det i Tromsøysund har diskutert høringssaken om ny kirkeordning, jf brev fra Kirkera

Detaljer

Talvik, 30 oktober 1995

Talvik, 30 oktober 1995 SKOLTENE I NORGE Postboks 64, 9540 Talvik Talvik, 30 oktober 1995 Sametinget, Storgt. 39, 9730 Karasjok Vedr. - Premisser for Samisk Kulturminneråds fredning av "Skoltebyen". Undertegnede henviser til

Detaljer

Her følger endel momenter og stikkord som vi mener er viktige å diskutere i den videre fremdriften av fredningsprosessen av Skoltebyen.

Her følger endel momenter og stikkord som vi mener er viktige å diskutere i den videre fremdriften av fredningsprosessen av Skoltebyen. Til: Riksantikvarens orientering Tromsø, 21. oktober 1997 Her følger endel momenter og stikkord som vi mener er viktige å diskutere i den videre fremdriften av fredningsprosessen av Skoltebyen. Vernetanken:

Detaljer

Vår ref. 15 /59890//X09/&13/ oppgis ved alle henv.

Vår ref. 15 /59890//X09/&13/ oppgis ved alle henv. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep N-0032 OSLO Vår saksbehandler Vår ref. 15 /59890//X09/&13/ oppgis ved alle henv. Deres ref. 15/3932-1 Dato Svar - Høring - NOU 2015: 7 Assimilering

Detaljer

Høring av forslag om endring av kulturminneloven 4 (2) - grensen for automatisk fredning av samiske kulturminner

Høring av forslag om endring av kulturminneloven 4 (2) - grensen for automatisk fredning av samiske kulturminner Ifølge adresseliste Deres ref Vår ref 16/2415 Dato 09.06.2017 Høring av forslag om endring av kulturminneloven 4 (2) - grensen for automatisk fredning av samiske kulturminner Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Riksantikvaren er bedt om å rapportere på implementering av Århuskonvensjonen.

Riksantikvaren er bedt om å rapportere på implementering av Århuskonvensjonen. Fra: Ihler, Tove Elise Sendt: 5. desember 2016 13:49 Til: Postmottak KLD Kopi: Ekeberg Beate Berglund; Carlstrøm, Sissel; Geiran, Hanna Kosonen; Stang, Kaare; Fjell, Sindre; Bakken,

Detaljer

Kommentarer Dokument 8:30 S ( ) Representantforslag om. om en sannhetskommisjon for fornorskingspolitikk og urett begått mot det

Kommentarer Dokument 8:30 S ( ) Representantforslag om. om en sannhetskommisjon for fornorskingspolitikk og urett begått mot det Statsråden Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite 0026 OSLO Deres ref Vår ref 15/2779-6 Dato 22. mai 2017 Kommentarer Dokument 8:30 S (2016 2017) Representantforslag om en sannhetskommisjon for fornorskningspolitikk

Detaljer

SAEMIEN SIJTE - SØKNAD OM MIDLER TIL INTERREG-PROSJEKTET "SYDSAMER - LANDSKAP OCH HISTORIA"

SAEMIEN SIJTE - SØKNAD OM MIDLER TIL INTERREG-PROSJEKTET SYDSAMER - LANDSKAP OCH HISTORIA Saknr. 11/7564-3 Ark.nr. Saksbehandler: Tina Amundsen Ove Holseng SAEMIEN SIJTE - SØKNAD OM MIDLER TIL INTERREG-PROSJEKTET "SYDSAMER - LANDSKAP OCH HISTORIA" Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett

Detaljer

Den 5. sameparlamentarikerkonferansens uttalelse (/)

Den 5. sameparlamentarikerkonferansens uttalelse (/) Side 1 av 6 (/) Norsk Søk Menu Den 5. sameparlamentarikerk onferansens uttalelse Sameparlamentarikerkonferansen samlet i Tråante/Trondheim den 7. februar 2017 behandlet temaet sannhet og forsoning for

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

Ombudet fant at det var andre grunner enn mannens utenlandske bakgrunn som var årsaken til at han ikke ble tilsatt i stillingen.

Ombudet fant at det var andre grunner enn mannens utenlandske bakgrunn som var årsaken til at han ikke ble tilsatt i stillingen. NOTAT Til: Fra: Heidi Wyller Unntatt Offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref. 09/319 19/SF 400, SF 512.1, SF 711, SF 822, SF 900//HW Dato: 29.12.2010 Sammendrag Overskrift: Ombudet

Detaljer

DOKUMENTER FRA FYLKES KULTURKONTORETS ARKIV KOPIERT ID: MP019_00.doc DOKUMENTOVERSIKT Jnr. 72/00 / MI/ 012.1

DOKUMENTER FRA FYLKES KULTURKONTORETS ARKIV KOPIERT ID: MP019_00.doc DOKUMENTOVERSIKT Jnr. 72/00 / MI/ 012.1 10.05.12 Protokoll Renbyer 1911 1912 Sydvaranger herreds 25.02.54 Referat Stiftelsesmøte for historielaget Håndskrevet dårlig kopi 19.05.58 Brev Brev om egen situasjon og org. av arbeidet Fra arbeidsutvalgets

Detaljer

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI Vedtekter vedtatt 22.08.2015 1 Navn Foreningens navn er Forening for menneskerettigheter og demokrati. 2 Stiftelse Foreningen ble stiftet 10.08.2003,

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

Liv Østmo Sámi allaskuvla

Liv Østmo Sámi allaskuvla Samisk kultur- og tradisjonsforståelse sett i sammenheng med veiledning. Hvorfor bør lærere, veiledere og tjenestefolk ha kjennskap til dette i deres møte med samisk befolkning? Liv Østmo Sámi allaskuvla

Detaljer

AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ. Skamløs

AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ. Skamløs AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ Skamløs Kjære deg som blir fortalt at du må være stille og ta liten plass som ikke får ha de vennene du vil, eller velge utdanning og jobb selv som aldri blir

Detaljer

SAMENES 19. KONFERANSE

SAMENES 19. KONFERANSE SAMENES 19. KONFERANSE 29. til 31. oktober2008 i Rovaniemi, Finland ROVANIEMI DEKLARASJONEN Samenes 19. konferanse, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Den Russiske Føderasjonen

Detaljer

NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND

NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND IL NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND j Je;1/....... Q 3 1 i4........., f Det Kongelige Kultur- og Kirkedepartement Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Oslo, 27.11.2006 Staten og Den norske kirke - Høring Hovedstyret

Detaljer

Møte i referansegruppen for oppfølging av NOU 2015: 7

Møte i referansegruppen for oppfølging av NOU 2015: 7 Møtereferat Dato: 19. mars 2018 Fra/til: Referent: Hanne Lauveng Møteleder: Kristin Solbjør Til stede: Holger Gustavsen, Taternes landsforening Lennart Karlsen, Taterne/romanifolkets menneskerettighetsforening

Detaljer

Kap. 1 Barnehagens verdigrunnlag

Kap. 1 Barnehagens verdigrunnlag Sámi allaskuvla - Samisk høgskole, avdeling for Duoji ja oahpaheaddjeoahpuid goahti/department of Duodji and Teacher Education, presenterer i dette dokumentet synspunkter og forslag til endring i forslaget

Detaljer

Innspill i høringsmøtet om oppfølgingen av tater-/romaniutvalgets rapport - Stavanger 9. mars Innspill 1:

Innspill i høringsmøtet om oppfølgingen av tater-/romaniutvalgets rapport - Stavanger 9. mars Innspill 1: Innspill i høringsmøtet om oppfølgingen av tater-/romaniutvalgets rapport - Stavanger 9. mars 2016 Innspill 1: Misjonens barn blir ofte feilaktig beskrevet som barnehjemsbarn. Barnevernet ble koblet av

Detaljer

Ble Stortinget gitt villedende opplysninger?

Ble Stortinget gitt villedende opplysninger? Ble Stortinget gitt villedende opplysninger? (Litt om to stortingsproposisjoner som omhandler to ILO-konvensjoner og litt til.) okt-2011 ILO-konvensjon nr. 107 av 1958 er forløperen til ILO-konvensjon

Detaljer

Sámi Museasearvi Samisk Museumslag Seksjon i Norges museumsforbund

Sámi Museasearvi Samisk Museumslag Seksjon i Norges museumsforbund Sámi Museasearvi Samisk Museumslag Seksjon i Norges museumsforbund Årsmelding 2015 Samisk Museumslag er en organisasjon for samiske museer og andre museer med samiske samlinger i Norge og jobber primært

Detaljer

Mottatt: \b /l~;<" -<~ <S

Mottatt: \b /l~;< -<~ <S REGJERINGEN Mottatt: \b /l~;

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN HVA SIER BARNEHAGELOVEN, 2 FJERDE LEDD Bestemmelsen understreker særskilt plikten til å ta hensyn tilsamiske barns språk og kultur. Med samiske barn menes barn av foreldre eller

Detaljer

Pilkoss VeXst v/ Leder Roger Hegerland Østre Jansrud 17 C 1383 Asker Asker, den 20/

Pilkoss VeXst v/ Leder Roger Hegerland Østre Jansrud 17 C 1383 Asker Asker, den 20/ Pilkoss VeXst v/ Leder Østre Jansrud 17 C 1383 Asker Asker, den 20/11-2017 Kulturdepartementet v/statsråd og kulturminister Linda Hofstad Helleland Søknad om utlyste midler til dialogarbeid på tros- og

Detaljer

VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES 19./20. RAPPORT TIL FNs RASEDISKRIMINERINGSKOMITÉ (CERD)

VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES 19./20. RAPPORT TIL FNs RASEDISKRIMINERINGSKOMITÉ (CERD) Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Din ref./deres ref: Min ref./vår ref: Beaivi/Dato: 200803719-/PKOS GBR/gbr 27.07.2009 VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES

Detaljer

Ot.prp. nr. 38 (2005 2006)

Ot.prp. nr. 38 (2005 2006) Fornyings- og administrasjonsdepartementet Ot.prp. nr. 38 (2005 2006) Om lov om endring av lov 14. august 1918 nr 1 om forandring av rikets inddelingsnavn (innføring av tospråklig navn på Troms fylke,

Detaljer

SAMARBEIDS AVTALE MELLOM

SAMARBEIDS AVTALE MELLOM Utkast: 30.01.03 SAMARBEIDS AVTALE MELLOM Troms fylkeskommune, Kvænangen kommune, Nordreisa kommune, Skjervøy kommune, Kåfjord kommune/ga`ivuona suohkan, Lyngen kommune, Storfjord kommune, og Nord-Troms

Detaljer

8 Det politiske systemet i Norge

8 Det politiske systemet i Norge 8 Det politiske systemet i Norge Maktfordeling I Norge har vi en tredeling av makten: - Stortinget er den lovgivende makten. - Regjeringen er den utøvende makten. - Domstolene er den dømmende makten. Politiske

Detaljer

Bufdirs høringsuttalelse NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språk

Bufdirs høringsuttalelse NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språk Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres ref: Vår ref: 2016/58868-2 Arkivkode: 008 Dato: 09.03.2017 Bufdirs høringsuttalelse NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk,

Detaljer

Høringssvar NOU 2016:18 Hjertespråket forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene

Høringssvar NOU 2016:18 Hjertespråket forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene Høringssvar NOU 2016:18 Hjertespråket forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene Vurdering Samisk språkutvalg har lagt frem en omfattende og viktig rapport om samisk språkutvikling

Detaljer

Bakgrunn. Mål REFSAK 2. REGIONALE FORSKNINGSFOND

Bakgrunn. Mål REFSAK 2. REGIONALE FORSKNINGSFOND REFSAK 2. REGIONALE FORSKNINGSFOND Fondsregionene Innlandet, Nord- og Midt-Norge søker sammen 10 millioner fra 15% - potten i det regionale forskningsfondet til forskning på samisk kultur og identitet,

Detaljer

Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov

Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov Tromsø 9. juni 2018 Kirsti Strøm Bull Reindriftens rettsgrunnlag Reindriftsloven 4. Det samiske reinbeiteområdet Den samiske befolkningen har

Detaljer

Kvener/norskfinner og fornorskingspolitikken Til læreren i videregående opplæring

Kvener/norskfinner og fornorskingspolitikken Til læreren i videregående opplæring Kvener/norskfinner og fornorskingspolitikken Til læreren i videregående opplæring Om undervisningsopplegget Målet med undervisningsopplegget er at elevene skal få kunnskaper om nasjonalstatens politikk

Detaljer

Fredningsstrategi. 26. Mai 2014 Kontaktforum mellom nasjonale minoriteter og sentrale myndigheter Monica Anette Rusten

Fredningsstrategi. 26. Mai 2014 Kontaktforum mellom nasjonale minoriteter og sentrale myndigheter Monica Anette Rusten Fredningsstrategi 26. Mai 2014 Kontaktforum mellom nasjonale minoriteter og sentrale myndigheter Monica Anette Rusten Fredningsstrategiens utgangspunkt St. meld 16 (2004-2005) - Leve med kulturminner:

Detaljer

av: Cand. mag. Mikit Ivanowitz

av: Cand. mag. Mikit Ivanowitz En kortversjon av Neidenskoltenes kulturelle- og historiske skjebne i Sør-Varanger etter grensesettingen i 1826 og frem til i dag av: Cand. mag. Mikit Ivanowitz FORORD Skoltene som er en liten minoritet

Detaljer

Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu KARASJOK

Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu KARASJOK Kulturkontoret Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 KARASJOK Dato:...30.11.2016 Saksbehandler:...Hans Henrik Nordhus Telefon direkte:...75 55 60 58 Deres ref.:... Løpenr.:...89556/2016 Saksnr./vår

Detaljer

Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen Møteprotokoll 04/16

Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen Møteprotokoll 04/16 Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen Møteprotokoll 04/16 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Tilstede: Parti

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

1. Fylkesrådet innvilger Hedmark fylkesmuseum et tilskudd på inntil kr for å ivareta Sandbeckstiftelsens aktivitet i annet halvår 2010

1. Fylkesrådet innvilger Hedmark fylkesmuseum et tilskudd på inntil kr for å ivareta Sandbeckstiftelsens aktivitet i annet halvår 2010 Saknr. 3502/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Linda Stewart HEDMARK FYLKESMUSEUM - SANDBECKSTIFTELSEN SØKNAD OM TILSKUDD FOR 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet innvilger Hedmark fylkesmuseum

Detaljer

Møte i referansegruppa

Møte i referansegruppa Møtereferat Dato: 2. oktober 2018 Fra/til: Referent: Hanne Lauveng Møteleder: Kristin Solbjør Til stede: Mona Ourum Johansen, De reisende kvinners forum Camilla Skogvoll, Romani Kettanipa Holger Gustavsen,

Detaljer

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET HØRINGSUTKAST. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET HØRINGSUTKAST. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune Konfidensielt AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET HØRINGSUTKAST Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune Sametinget og Bodø kommune erkjenner at samene er et folk med felles

Detaljer

Brev av 9. og 11. august 2017 fra Helse- og omsorgsdepartementet ad. Oppdragsdokument presisering av oppdrag til Helse Nord RHF

Brev av 9. og 11. august 2017 fra Helse- og omsorgsdepartementet ad. Oppdragsdokument presisering av oppdrag til Helse Nord RHF Møtedato: 30. august 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2017/2-62/012 Bodø, 18.8.2017 Styresak 91-2017/8 Brev av 9. og 11. august 2017 fra Helse- og omsorgsdepartementet ad. Oppdragsdokument 2017 -

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Oslo Museum Institusjonens

Detaljer

DEN RÅDGIVENDE KOMITE FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE FOR NASJONALE MINORITETER

DEN RÅDGIVENDE KOMITE FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE FOR NASJONALE MINORITETER 14 October 2002 GVT/COM/INF/OP/I(2003)003 1 PDF DEN RÅDGIVENDE KOMITE FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE FOR NASJONALE MINORITETER Den norske regjerings kommentarer til synspunktene til Den rådgivende

Detaljer

Kulturrådets arbeid med immateriell kultur

Kulturrådets arbeid med immateriell kultur Kulturrådets arbeid med immateriell kultur Finnmarksarkivenes fagsamling Kirkenes, 20. mai 2014 seniorrådgiver Haakon Vinje, Kulturrådet haakon.vinje@kulturrad.no UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003

Detaljer

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF Originaltekst: Norsk Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF 1. Innledning Statskog SF og Sametinget: Inngår denne Samarbeidsavtalen uten at dette kan forstås å innebære en

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner

Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 17/1330-2- CAS 20.09.2017 Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet

Detaljer

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 NOTAT Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 06/809-12/LDO-//MSOE 23.04.2008 UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON Likestillings-

Detaljer

Videreføring av fylkeskommunens innsats rettet mot sørsamisk områder

Videreføring av fylkeskommunens innsats rettet mot sørsamisk områder Saknr. 13/913-1 Saksbehandler: Mostafa Pourbayat Videreføring av fylkeskommunens innsats rettet mot sørsamisk områder Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1.

Detaljer

ibip-l-... I... _.,..,_.;

ibip-l-... I... _.,..,_.; DEN NORSKE KIRKE ibip-l-... I....... _.,..,_.;,.. i,:..;, '....., 1;4c...!.,',... Drammen, 17. november 2006 Deres ref.: Vår ref.: Journalnr.:49 / 2006 Arkivsaksnr.: 06/16 Arkivkode.: 008.. NOU 2006 Staten

Detaljer

Glomdalsmuseet og immateriell kulturarv Seminar om immateriell kulturarv, i regi av kulturrådet 24. november 2015 på Glomdalsmuseet.

Glomdalsmuseet og immateriell kulturarv Seminar om immateriell kulturarv, i regi av kulturrådet 24. november 2015 på Glomdalsmuseet. Glomdalsmuseet og immateriell kulturarv Seminar om immateriell kulturarv, i regi av kulturrådet 24. november 2015 på Glomdalsmuseet. Presentasjon av Mari Østhaug Møystad Gjennomgang Hva er immateriell

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Ot.prp. nr. 85 ( )

Ot.prp. nr. 85 ( ) Ot.prp. nr. 85 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner Tilråding fra Miljøverndepartementet 31. mai 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kapittel

Detaljer

Sámi mánát ođđa searvelanjain

Sámi mánát ođđa searvelanjain Rammeplanen Norge har, med bakgrunn i urfolks særlige rettigheter, en forpliktelse til å ivareta samisk barns og foreldres interesser, jf. Grunnloven 108, barnekonvensjonen art. 30 og ILO-konvensjonen.

Detaljer

BAKGRUNN Deanu ja Várjjat museasiida Tana og Varanger Museumssiida (DMV) Administrasjon: Direktør + økonomisekretær, arbeidssted VSM, Varangerbotn

BAKGRUNN Deanu ja Várjjat museasiida Tana og Varanger Museumssiida (DMV) Administrasjon: Direktør + økonomisekretær, arbeidssted VSM, Varangerbotn Seminar: Immateriell kulturarv, Tromsø 14.-15. oktober 2013 Arr: Norsk kulturråd Mia Krogh Varanger Samiske Museum Tana og Varanger museumssiida BAKGRUNN Deanu ja Várjjat museasiida Tana og Varanger Museumssiida

Detaljer

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning. Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 10/5340-7 Beaivi/Dato: 13.05.2011 Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11 Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Detaljer

Folkeretten, konsultasjoner og samspillet mellom Sametinget/ nasjonalparkstyrene Jon Petter Gintal Fagleder, Avd. for rettigheter og internasjonale

Folkeretten, konsultasjoner og samspillet mellom Sametinget/ nasjonalparkstyrene Jon Petter Gintal Fagleder, Avd. for rettigheter og internasjonale Folkeretten, konsultasjoner og samspillet mellom Sametinget/ nasjonalparkstyrene Jon Petter Gintal Fagleder, Avd. for rettigheter og internasjonale saker Samene er anerkjent som ett folk i Norge Picture:

Detaljer

Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder.

Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder. Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder. Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Skedsmo kirkelig fellesråd

DEN NORSKE KIRKE Skedsmo kirkelig fellesråd u DEN NORSKE KIRKE Skedsmo kirkelig fellesråd _r? 3,1 ; _..._._.._.. :.1 Kultur og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 OSLO n'l,nc'z.e?...d, C(,' s o ( JO(C vt iitn....... _... a...-._...a.-,_..._._...`:,"pn'--w.._....j

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

Mennesket og Naturarven Øvre Pasvik. Karine Emanuelsen Styreleder, nasjonalparkstyret for Øvre Pasvik

Mennesket og Naturarven Øvre Pasvik. Karine Emanuelsen Styreleder, nasjonalparkstyret for Øvre Pasvik Mennesket og Naturarven Øvre Pasvik Karine Emanuelsen Styreleder, nasjonalparkstyret for Øvre Pasvik Verneformål 2 Formålet med Øvre Pasvik nasjonalpark å ta vare på et stort, sammenhengende barskogområde

Detaljer

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg:

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskningsavdelingen Saksbeh.: Solveig Fossum-Raunehaug Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) Vår ref. 15/02038 Deres

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 23.03.2017 Ref. nr.: 16/42758 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 85/17 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Tusen takk til Kulturrådet for invitasjonen til dette seminaret.

Tusen takk til Kulturrådet for invitasjonen til dette seminaret. Statssekretær Bård Folke Fredriksens åpningstale Kulturrådets seminar om markering av 10-års-jubileet for ratifiseringen av UNESCOs 2003-konvensjon og lansering av fortegnelsen Immateriell kulturarv i

Detaljer

PFU-SAK 18/17 Jarle Aabø mot Bergens Tidende Tilsvar fra Bergens Tidende

PFU-SAK 18/17 Jarle Aabø mot Bergens Tidende Tilsvar fra Bergens Tidende Pressens faglige utvalg pfu@presse.no Rådhusgata 17, Oslo Bergen, 07.02.2017 PFU-SAK 18/17 Jarle Aabø mot Tilsvar fra Vi viser til brev mottatt fra PFUs sekretariat vedrørende sak 18/17. Innledning Klager

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/4490-9 01.11.2016 Høring - endring av forskrift om forvaltningsområdet for samisk språk Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette på høring forslag

Detaljer

Dato: Vår ref: 17/ Deres ref: 17/762. Høringssvar - tilknytningskrav for familieinnvandring

Dato: Vår ref: 17/ Deres ref: 17/762. Høringssvar - tilknytningskrav for familieinnvandring DEN NORSKE KIRKE kirkeråd KR 14.2/17 Justis- og beredskapsdepartementet Dato: 03.04.2017 Vår ref: 17/00380-13 Deres ref: 17/762 Høringssvar - tilknytningskrav for familieinnvandring Vi viser til departementets

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

Høring lov om karantene og saksforbud mv. for politikere, embets- og tjenestemenn.

Høring lov om karantene og saksforbud mv. for politikere, embets- og tjenestemenn. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 14/5249-1 Vår ref.207.19øbe Dato: 04.09.14 Høring lov om karantene og saksforbud mv. for politikere, embets- og tjenestemenn.

Detaljer

SKR 33/16 Kárášjohka - Karasjok, desember 2016

SKR 33/16 Kárášjohka - Karasjok, desember 2016 DEN NORSKE KIRKE Samisk kirkeråd SKR 33/16 Kárášjohka - Karasjok, 05.-06. desember 2016 Referanser: KM 11/93, KM 05/11, UKM 06/08, UKM 07/10 Arkivsak: 16/3664-9 (16/38525) Saksdokumenter: Tittel Dok. ID

Detaljer

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Aase Hynne Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen og opplæringen

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Aase Hynne Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen og opplæringen Namdalseid kommune Sentraladministrasjonen Det Kongelige Kunnskapsdepartement Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/8266-3 Aase Hynne 29.10.2007 Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2014:8 Tolking i offentlig sektor

Høringsuttalelse til NOU 2014:8 Tolking i offentlig sektor FINNMARKKUFYLKKAGIELDA II,FINNMARK Sentraladministrasjonen FYLKESKOMMUNE Guovddffihålddahus Det kongelige Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartement Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår dato: 24.03.2015

Detaljer

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011.

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. Vår ref.: Dato: - 16- CAS 03.05.2012 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. A var ansatt i E og ble innleid for

Detaljer

Høring - forslag til bosettingsordning for flyktninger med mål om raskere bosetting

Høring - forslag til bosettingsordning for flyktninger med mål om raskere bosetting / / Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo (0 o 76If 60 Deres ref: 201100193-/SVI Vår ref: 11/1253 Vår dato: Høring - forslag til bosettingsordning for flyktninger

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato /HEB

Deres ref Vår ref Dato /HEB Gáldu -Kompetansesenteret for urfolks rettigheter Bredbuktnesveien 50 9520 KAUTOKEINO Deres ref Vår ref Dato 200805013-/HEB 28.01.2009 Tildelingsbrev - statsbudsjettet 2009 1. Innledning Gáldu - Kompetansesenteret

Detaljer

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT NORGE Kommentarer fra Kvenlandsforbundet den 3. april 2014 Notat av Bjørnar Seppola Vi har følgende kommentarer til det

Detaljer

ewholm' RIS MENIGHET Øa 06 tå. r.3 (16,6...; Kultur - og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Oslo, 6.11.

ewholm' RIS MENIGHET Øa 06 tå. r.3 (16,6...; Kultur - og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Oslo, 6.11. Øa 06 tå. r.3 (16,6...; ; RIS MENIGHET Kultur - og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Oslo, 6.11.2006 Staten og Den norske kirke - Høring Vedlagt følger høringsuttalelse vedtatt

Detaljer

Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar

Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar Et stort antall norske bedrifter har virksomhet i land og områder der det foregår

Detaljer

VEDTEKTER FOR OPPLÆRINGSKONTORET FOR STATLIGE VIRKSOMHETER I OSLO OG AKERSHUS

VEDTEKTER FOR OPPLÆRINGSKONTORET FOR STATLIGE VIRKSOMHETER I OSLO OG AKERSHUS VEDTEKTER FOR OPPLÆRINGSKONTORET FOR STATLIGE VIRKSOMHETER I OSLO OG AKERSHUS 1 Navn Kontorets navn: Opplæringskontoret for statlige virksomheter i Oslo og Akershus, forkortet til OK stat. 2 Formål OK

Detaljer

FORSLAG OM FREDNING AV RUDSÆTER (RUDSETRA) I LUNNER KOMMUNE

FORSLAG OM FREDNING AV RUDSÆTER (RUDSETRA) I LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 15/2378 Lnr.: 249/16 Ark.: C50 Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold FORSLAG OM FREDNING AV RUDSÆTER (RUDSETRA) I LUNNER KOMMUNE Lovhjemmel: Kulturminneloven Rådmannens

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 14/2104-2 Dato: 24.02.2014 HØRING - FORSKRIFT OM BARNS RETT TIL MEDVIRKNING OG BARNS MULIGHET TIL Å HA EN SÆRSKILT TILLITSPERSON

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Deres ref. Saksbeh. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 2010/717-1595/2011/ Dato 16.05.2011 Marianne Johnsen, tlf.: 1 av 9 Språksenter VEDTATT SPRÅKPLAN FOR NESSEBY KOMMUNE

Detaljer

NOTAT - FOR OPPFØLGING

NOTAT - FOR OPPFØLGING NOTAT - FOR OPPFØLGING Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 09/2104-19/SF-440, SF-513.5, SF- 711, SF-900//AKH 12.09.2011 Lærer ble ikke aldersdiskriminert i forbindelse med fordeling av fag. En mann klaget

Detaljer

Museumsvirksomheten i Levanger

Museumsvirksomheten i Levanger Museumsvirksomheten i Levanger Levanger kommune Innhold, samhandling og organisering i (2009-2010) Mandatet t (kortversjon) Mål og satsingsområder Utrede kompetansebehovet Kommunens ansvar, roller og ambisjonsnivå

Detaljer