PLAN FOR UNGDOM, SKOLE OG SYSSELSETTING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PLAN FOR UNGDOM, SKOLE OG SYSSELSETTING"

Transkript

1 PLAN FOR UNGDOM, SKOLE OG SYSSELSETTING

2 1 Innledning og ingen stod igjen Plan for ungdom, skole og sysselsetting bakgrunn, avklaringer og videre samarbeid Kommunens målsetning Mandat Planprosessen Avklaring av nå-situasjonen Generelt Kommunens og fylkets tjenesteområder spesielt: Oppfølgingstjenesten og videregående skole: Fra Grøtvedt og Løken ungdomsskole: Fra psykisk helseteam: Fra Sosiale Tjenester: Bak tallene Hva sier de unge selv? Hvilke utfordringer har vi samlet sett? Hva kan gjøres for å få flere ungdommer til å fullføre skolegangen / utdanningsløpet de har startet på? Tiltak som fremmer sysselsetting Strategier for samarbeid rundt enkeltpersoner Skjematisk oversikt over foreslåtte tiltak Avslutning Plan for ungdom, skole og sysselsetting 2

3 1 Innledning 1.1 og ingen stod igjen Stortingsmelding nr. 16 ( ) og ingen stod igjen, Tidlig innsats for livslang læring setter fokuset på det samfunnsansvaret vi har for å legge til rette for at det potensialet for læring som finnes i alle mennesker må komme både det enkelte individ og samfunnet til nytte. I Stortingsmeldingens forord kan vi lese: Ikke alle vil nå de samme målene. Det er heller ikke et mål at alle skal inn i en høyere utdanning, men alle skal få et solid grunnlag for livslang læring. Det betyr at utdanningssystemet ikke bare skal gi alle de samme mulighetene til å skaffe seg ferdigheter, kunnskaper og holdninger som er viktige for å leve et godt liv og bli aktive samfunnsdeltakere. Utdanningssystemet skal også tidligst mulig hjelpe, stimulere, veilede og motivere den enkelte til å strekke seg lengst mulig for å realisere sitt læringspotensial uavhengig av den bakgrunnen de har. Stortingsmeldingen foreslår tiltak for hvordan bedre bistå den enkelte i å utforme og realisere sine livsprosjekter, samt hva som må til for å utvikle et sosialt utjevnende utdannings- og kompetansesystem til beste for den enkelte og for samfunnet. Det er et mål at alle skal utvikle den kompetansen de trenger for å mestre videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. 1.2 Plan for ungdom, skole og sysselsetting bakgrunn, avklaringer og videre samarbeid I 2005 ble det utført et del-prosjekt, kalt Det sosiale Askim, på oppdrag fra det kriminalitetsforebyggende prosjektet i Askim. Hensikten var å tegne et oversiktsbilde over viktige trekk ved de sosiale forholdene i vår kommune. Del-prosjektet oppsummeres i en rapport skrevet av statsviter Einar Vetvik, som også stod for prosjektets utføring. Plan for ungdom, skole og sysselsetting er et resultat av den dokumentasjon rapporten Det sosiale Askim viser, nemlig at Askim har særlige utfordringer knyttet til ungdom. Vi har en høyere andel av både ungdomsledige, sosialhjelpsmottagere og voldskriminelle enn både Østfold og landet for øvrig. Dette er en tendens som i sterk grad indikerer at Askim trenger en målrettet satsning mot forebyggende tiltak for barn og unge. Ungdomsledighet og sosialhjelp til de unge henger sammen. Forskning viser at disse faktorene øker tilbøyeligheten til å søke rus, kriminalitet og alternative miljøer. I rapporten Det sosiale Askim trekkes følgende delkonklusjon i forhold til våre utfordringer: Men mest av alt trenger vi en aktiv, forebyggende innsats mot ungdommer, marginale ungdomsmiljøer og deres familier. En sterkere satsning på skole, skolemiljø og utdanning bør gå hånd i hanske med dette. Plan for ungdom, skole og sysselsetting 3

4 Denne planen kalles Plan for ungdom, skole og sysselsetting. Det er snakk om en gruppe ungdom som har vært ut og inn av forskjellige tiltak. Noen er i ferd med å droppe ut av videregående, flere har allerede droppet ut eller har aldri kommet i gang. Enkelte er ikke motivert for eller i stand til å gå i gang med utdanning, men vil ha mer nytte av arbeidsrelaterte tiltak. Individuell tilpasning - eller det å møte folk forskjellig er et viktig stikkord. Ved å bruke betegnelsen sysselsetting er hensikten å dekke opp både utdannings-, arbeids- og aktivitetstiltak. De foreslåtte tiltakene i planen vil omfatte tiltak både på individ- og på systemnivå. Enkelte vil også foreslås både under kapittelet som omhandler de mer skolerettede tiltakene og tiltakene som fremmer øvrig sysselsetting. Planens innhold og de foreslåtte tiltakene berører ikke bare kommunale tjenesteområder, men også fylkeskommunen (videregående), NAV-arbeid og det private næringsliv. Planen sendes derfor de øvrige tjenesteområder for oppfølging og behandling, da alle sitter med et utøvende ansvar overfor enkeltpersoner. 1.3 Kommunens målsetning I Askim kommunes visjonsplan tema 5 heter det at Barn og unge skal være kommunens satsingsområde. Gjennom Plan for ungdom, skole og sysselsetting ønsker vi som kommune å sette fokus på tiltak som bidrar til at den enkelte skal utvikle den kompetansen de trenger for å mestre videre utdanning, arbeid og samfunns-deltakelse. Følgende mål danner grunnlaget for denne planen: Det tilrettelegges for individuelt tilpassede tiltak slik at den unge primært kan fullføre sitt utdanningsløp. Den enkelte ungdom skal møtes og respekteres som et likeverdig menneske, og få et tilbud som gjør at han eller hun kan mestre og gjennomføre videregående opplæring med en kompetanse som enten åpner dørene til høyere utdanning eller en yrkeskompetanse / grunnkompetanse som er omsettelig på arbeidsmarkedet. For skole og sysselsetting betyr dette å: Skole: 1. Tilrettelegge for en individuelt tilpasset overgang fra ungdomsskole til videregående skole 2. Øke innsatsen som gjelder samarbeid mellom skolen og foreldrene og samarbeid mellom utdanningsnivåene 3. Tilrettelegge for likeverdig opplæring og inkludering av alle elever Plan for ungdom, skole og sysselsetting 4

5 Sysselsetting: 1. Utvikle en bedre organisering av arbeidet med og samarbeidet om ungdom som ikke ønsker å gå på skolen 2. Bygge opp en base av offentlige og private arbeidsplasser som er villige til å ha ungdom i praksis 3. Hjelpe den unge til å ta bevisste valg i forhold til skole- eller jobbsøking 1.4 Mandat Følgende mandat har dannet rammen for arbeidet: 1. Avklare et bilde av nåsituasjonen 2. Se på tiltak som forebygger ledighet blant ungdom 3. Se på tiltak som fremmer sysselsetting 4. Spesielt se på muligheten for prosjekter med praksis innen kommunalt vedlikehold, andre kommunale tjenester og næringslivet 5. Vurdere strategier for samarbeid rundt enkeltpersoner 1.5 Planprosessen Det ble etablert en administrativ arbeidsgruppe for å utarbeide utkast til Plan for ungdom, skole og sysselsetting. Arbeidsgruppen har hatt jevnlige møter våren 2007, og har bestått av følgende representanter: Askim videregående skole v/ rådgiver Rudi Olsen Sosiale Tjenester v/ Jan Komeros Grøtvedt skole v/ inspektør Gro Oshaug Oppfølgingstjenesten v/ Øystein Raustøl Psykisk helseteam v/ Trond Øverdahl PPT Grunnskole v/ Kirsti Bystrøm PPT Videregående skole v/ Liv Godal Skagestad Arbeidsgruppen har vært supplert med brukerrepresentanter, ungdomskontakten, SLT mv tilpasset tema og prosessen. Det har i alt vært 5 møter i arbeidsgruppa, i tillegg til noen treffpunkt mellom enkelte av representantene. Det har under planarbeidet vært forsøkt å trekke NAV-arbeid inn i prosessen noe en ikke har lykkes i. Planen vil derfor i sin helhet leveres NAV for behandling, med ønske om at de skal ta stilling til hvordan bidra i de ulike tiltakene. Randi Talseth (Ap) er politisk saksordfører, helse- og sosialfaglig rådgiver Tove Kolstad Skadsheim er saksbehandler. Plan for ungdom, skole og sysselsetting 5

6 Videre har det vært avviklet et idéseminar for ulike tjenesteytere, med hensikt å sammen komme fram til virkningsfulle tiltak som vil bidra til å redusere ungdomsledighet og frafall i skolen. Det har også vært gjennomført en høringsdag, Ung i Askim, med en gruppe unge i målgruppen. Målet med denne dagen var å høre de unges egen stemme, og hente fram deres erfaringer, synspunkter og behov rundt temaet for planen. 7 unge deltok (12 var invitert) og Voksne for Barn v/ Helene Toverud Godø og Karin Källsmyr stod for gjennomføringen. De brukte ulike metoder og medvirkningsprosesser tilpasset ungdommen. Resultatet av kartleggingen er oppsummert i en rapport, og flere av forslagene til tiltak er implementert i denne planen. 2 Avklaring av nå-situasjonen 2.1 Generelt Det er en felles nasjonal utfordring å finne fram til effektive tiltak for å forhindre det store frafallet man ser i den videregående opplæring. Kartlegginger viser at det er variasjon i frafallet mellom fylker, skoler og utdanningsprogrammer. Videre viser det seg at for ungdommer med uønsket frafall i videregående opplæring, har varsellampene blinket allerede på ungdomsskolen. Høyt fravær, lav motivasjon og svake karakterer er det sikreste tegnet på framtidig frafall. Sosiale forhold og elevens hjemmesituasjon har også betydning. Studiet som er foretatt lokalt viser at det sosiale Askim bærer med seg en overvekt av negative faktorer relatert til unge mennesker sammen lignet med landet generelt. Tall fra rapporten viser at Ungdomsledigheten (alder år) ligger på 6.9 % (4.3 % i landet for øvrig) Ungdomsmottakere, sosialhjelp (alder år) ligger på 12.6 % (8.3 % i landet for øvrig) Nå-situasjonen kan derfor sies å kreve engasjement, ressurser og innsatsvilje for å tilby målgruppen god tilgang og kvalitet på tiltak som styrker deres egen kompetanse og hjelper dem på vei til å bli selvstendige voksne. 2.2 Kommunens og fylkets tjenesteområder spesielt: Oppfølgingstjenesten og videregående skole: Skolesluttere fra Oppfølgingstjenesten og videregående skole: - Askim vgs: 38 fra Askim kommune (tilsvarer ca. 10 % av det totale antallet elever) - Mysen vgs: 11 fra Askim kommune Plan for ungdom, skole og sysselsetting 6

7 Dette er sluttere fra Askim kommune ( år ) som har sluttet på Askim eller Mysen videregående skole etter 1. september dette skoleåret (2006/2007) Det er ikke fra skolens side kartlagt / laget en oversikt over hvor mange av disse som er i arbeid, men sannsynligvis er det flertallet, sett i forhold til dagens arbeidsmarked. I tillegg til denne gruppen har vi de som enten ikke har søkt, eller som aldri møtte opp til første skoledag. Det er vanskelig å hente opp det eksakte tallet på dette nå, men antallet her er langt høyere enn hvor mange som slutter under skoleåret. En vet heller ikke hvor mange av disse som har benyttet seg av private utdanningstilbud, fått seg arbeid eller er ungdomsledige Fra Grøtvedt og Løken ungdomsskole: Det er i prinsippet slik at i grunnskolen har man ikke lov til å slutte. Derfor er det ingen sluttere ved ungdomsskolene på samme måte som i videregående. Det igangsettes tiltak som ivaretar et undervisningstilbud til de elever som ikke klarer å fungere i normalskolen. Disse er i alternative skoletilbud i kommunen, i andre tiltak gjennom barnevern, én til én undervisning og lignende. Dette kan for eksempel være elever som så å si aldri er i en stabil skolesituasjon, og derfor har svært høyt fravær. Dette tallet varierer fra år til år, og det er viktig å være klar over at de som evt. trenger tilpasset undervisning ikke nødvendigvis står i fare for å droppe ut av skolen Fra psykisk helseteam: 15 unge som enten har droppet ut eller står i fare for å droppe ut av skolen Fra Sosiale Tjenester: Unge mennesker i alderen år som har droppet ut av videregående skole: 10 (3 jenter og 7 gutter) 3 av disse planlegger å begynne på skolen fra høsten. Disse samarbeides det også med NAV-arbeid om Bak tallene Tallene ovenfor representerer en gruppe unge som har sluttet på skolen. En gjør oppmerksom på at tallene som rapporteres på de ulike områdene kan representere de samme personene. På grunn av taushetsplikten oppgir den enkelte virksomhet tall, ikke navn. I tillegg har vi ved skolene elever som står i fare for å droppe ut. Disse er ikke kartlagt med tall her, men vi ser at de finnes på så vel på våre skoler som i landet for øvrig Hva sier de unge selv? Vi gjennomførte, i samarbeid med organisasjonen Voksne for Barn, en egen dag med et uvalg unge i målgruppen. Hensikten var å høre hva de selv mener skyldes skoletrøtthet og eventuelt frafall, og hva som skal til for å fullføre skolen og ha det bra der. 7 ungdommer deltok på Høringsdagen, og var bredt representert fra ungdomsskole, videregående, Oppfølgingstjenesten og Sosiale tjenester. Dette er tilbakemeldingene de ga: Plan for ungdom, skole og sysselsetting 7

8 Årsaker: For lange dager Sure eller strenge lærere Manglende respekt fra lærerne For mye lekser For mye teori Dårlig luft i klasserommene Manglende mulighet til å påvirke innholdet i skoledagen og hvordan de skal lære fagene Undervisning som ikke er tilrettelagt dine behov Stort press Ingen medbestemmelse Løsninger: Få lov til å bruke pc Medbestemmelse Mer praktisk jobbing Kortere friminutt og derav kortere skoledag Uteundervisning Bli tatt på alvor Mer involvering av læreren i elevens liv Gjensidig respekt Bedre luft i klasserommene Bedre kommunikasjon Opplegg for å bli bedre kjent Mindre lekser Bestemme selv hvordan man kan jobbe med faget Det er laget et eget sammendrag fra denne dagen som ligger presentert på nettsidene til Voksne for Barn : 2.3 Hvilke utfordringer har vi samlet sett? En helhetlig oversikt over tiltakene som finnes: Gjennom planprosessen har vi hatt en god gjennomgang av de tiltak som faktisk gjennomføres og fungerer for unge som enten står i fare for eller allerede har droppet ut av skolen. En tankevekker har vært at mange av deltakerne i prosessen ikke har vært kjent med helheten at det rett og slett ikke er god nok informasjon ut i forhold til hva de ulike tjenesteområdene har og kan tilby. Et manglende helhetsbilde kan derfor i seg selv være en utfordring i forhold til å gi riktig råd- og veiledning til den unge. Det må settes i verk tiltak som kan sikre bedre informasjon og oversikt over tjenestetilbudet. Plan for ungdom, skole og sysselsetting 8

9 Det som også kan være en utfordring er å sørge for at de gode tiltakene ikke blir avhengig av ildsjeler, men at de kan implementeres som faste, kjente tiltak på det enkelte tjenesteområde. God samhandling: Mange av tiltakene omfatter ulike arenaer som ungdomsskole, videregående skole og arbeidslivet samtidig. Dette krever samhandling og felles mål, og kan komme til å utfordre de tradisjoner som preger tjenesteområdene. Det betinger også vilje til et utvidet samarbeid, noe som vil påvirke tid og ressurser i større grad enn tidligere. For kommunen: Planprosessen har vist at det er gode tiltak, men også utfordringer og forbedringspotensiale over flere områder enn de kommunen forvalter. Det blir derfor viktig å sende over denne planen til de øvrige, slik at de foreslåtte tiltakene kan tas opp til behandling. For kommunen spesielt vil følgende foreslåtte tiltak i planen være en utfordring: En forsterkning av rådgivningstjenesten ved overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole Kommunal sysselsetting Etablering og igangsetting av prosjekter med praksis innen kommunalt vedlikehold ( Et samarbeid mellom Sosiale Tjenester, Eiendom og Intern service, Teknisk Drift og Familiens Hus) Økt antall lærling- og lærekandidatplasser 3 Hva kan gjøres for å få flere ungdommer til å fullføre skolegangen / utdanningsløpet de har startet på? Eksisterende tiltak: - Toppen alternative skole og Huset skoletilbud for elever som trenger et pusterom fra vanlig ungdomsskole. - Arbeidsutplassering for elever som ikke finner seg til rette i vanlig ungdomsskole. Antall dager pr uke kan variere, fra ½ dag til hele uka. Et samarbeid med arbeidslivet. - Videregående skole har en egen linje som heter forberedende grunnkurs hvor elevene har 2 dager på skolen og 3 dager i arbeid. De samarbeider med Oppfølgingstjenesten om inntaket. Det er også mulig for elever å gå fra en ordinær vg1 klasse og over i dette løpet som et alternativ til å slutte på skolen. NAV har stilt opp med kursstønad for de 3 dagene de er i arbeid. Denne linja tar ikke av skoleretten og har til dags dato gitt fortrinn ved søknad til ordinær vg1 kommende skoleår. - Enkelte elever kan gå fra å være fulltidselev over til det som kalles delkurs-elev. Det utarbeides en individuelt tilpasset plan (ITP) for den aktuelle eleven. Dette er et Plan for ungdom, skole og sysselsetting 9

10 alternativ til å kutte skolen helt, hvor eleven velger ut de fagene de ønsker å fullføre. Skolen har her ingen forpliktelser for de timene/dagene eleven ikke er på skole. (Flere elever har da meldt seg ledig i den tiden de ikke er på skolen, og har fått hjelp fra NAV angående kursstønad dersom de har skaffet seg arbeid.) - Hospitering - Dette kan være ungdom/voksne som er i arbeid, men ønsker å fullføre enkelte fag ved skolen. De får da anledning til å følge undervisningen i faget og kan melde seg opp som privatist. (Dette er mulig å kombinere med arbeidsrelaterte prosjekter.) - Brobygging - Her kommer elever fra ungdomsskole til videregående og er her 3 dager. Dette er et ledd i grunnskolens fag: Programfag til valg. Brobygging er et viktig ledd i overgangen fra ungdomsskole til videregående og til å foreta et mest mulig riktig valg av programområde på videregående skole. - Oppfølgingstjenesten gir tilbud om rådgivning/veiledning til alle ungdommer med skolerett som ikke søker videregående opplæring, ikke møter ved skolestart eller som slutter i løpet av skoleåret. - Oppfølgingstjenesten gir tilbud om individuell karriereveiledning til ungdom som er i en vanskelig valgsituasjon. - Oppfølgingstjenesten har oversikt over tilbud i regionen som kan være aktuelle for den enkelte ungdommen. - Tverrfaglig samarbeid for god språkstimulering av minoritetsspråklige barn og ungdom i alderen 0 16 år. Nye tiltak: Tiltak nr. 1: Ungdomsskolen ønsker sterkere samarbeid mellom skolene og med andre virksomheter i kommunen, samt næringslivet i kommunen, i det nye faget på ungdomstrinnet som heter Programfag til valg ( inkluderer Brobygging ) Dette for å gi de unge smakebiter av ulike yrker og utdanningsveier. Handling: Eget opplegg for hele 8. trinn (offentlige / kommunale arbeidsplasser) Eget opplegg for hele 9. trinn (private næringsliv) Brobygging våren 9. trinn (halve kullet) og høsten 10. trinn (den andre halvparten) Utøvende ansvar: Ungdomsskolene v/ virksomhetsledere og rådgivere Plan for ungdom, skole og sysselsetting 10

11 Tidsramme: Planlegges skoleåret 2007/2008 og igangsettes påfølgende skoleår Tiltak nr. 2: Videregående skole ønsker et tettere samarbeid med ungdomsskolen når det gjelder overgangen for vår målgruppe. Handling: Gode samarbeidsrutiner rundt enkeltpersoner ved overføringen til videregående skal være på plass Rådgivere og kontaktlærere fra begge skolene må etablere kontakt, og opprettholde samarbeidet en periode etter skolestart ved videregående Fri informasjonsflyt mellom skolene i forhold til hva som er viktig at mottakende skole har for å kunne tilby tilpasset opplegg i samarbeid med foreldre/foresatte Starte samarbeidet tidligere enn våren i 10. kl. for å sikre best mulig tilrettelegging for den enkelte ungdom Avklaringssamtaler med ungdommen for å skaffe seg kunnskap om vedkommede, og hans/hennes kunnskap og behov Utøvende ansvar: Skolens ledelse (grunnskole og videregående), rådgivere, kontaktlærere Tidsramme: Starte arbeidet skoleåret 2007/2008 Tltak nr. 3 Rådgivningstjenesten i ungdomsskolen må styrkes/utvides. Handling: Timeressursen for rådgivere må styrkes slik at det er mulig for rådgiveren å oppsøke eleven, framfor at eleven kan oppsøke rådgiveren Ungdommen må sikres enkel og grunnleggende informasjon om både positive og negative sider ved de ulike yrkene for å forhindre feilvalg Mer ærlighet i rådgivningen, og om nødvendig anbefale ungdommen å søke kompetanse på et lavere nivå En mer profesjonalisert rådgivertjeneste, for eksempel i form av å øke rådgivernes kompetanse, samt tilrettelegge for tverrfaglig samarbeid rundt rådgivnings- og veiledningstilbudet (helsesøster, miljøarbeider) Utøvende ansvar: Skolens ledelse og rådgivertjeneste Plan for ungdom, skole og sysselsetting 11

12 Tidsramme: Tiltak nr. 4 Det må satses på tiltak som vektlegger trivsel i skolen Handling: Psykisk helse i skolen innføre eget program i skolen (med støtte fra statlig hold) Frokost i skolen Frukt i skolen Økt ressurs for helsesøster Økt ressurs fra PPT Samtalegrupper Miljøarbeider i skolen Fysisk aktivitet daglig Temauker Trivselsaktiviteter Gjøre skoleplassen mer trivelig Gjøre det innvendige skolemiljøet/interiøret mer trivelig Økte vaktmesterressurser Ungdommens eget vaktmesterteam Utøvende ansvar: Kommunens ledelse, skolens ledelse, den enkelte lærer, FAU, elevrådet, den enkelte elev, trivselselevene, vaktmester, Intern Service Tidsramme: Kostnadskrevende tiltak må arbeides med i årlige budsjettbehandlinger Øvrige tiltak må arbeides med kontinuerlig - oppstart 2007 Tiltak nr. 5 Videregående skole må være en medspiller for sosialtjenesten/nav når det gjelder å tilby utdanning deler av utdanning til deres brukere. Handling: Eget samarbeidsforum mellom videregående, Oppfølgingstjenesten, Sosiale tjenester og NAV-arbeid Tilføre kunnskap og informasjon om mulighetene Tilby egne kurs Gi mulighet for ungdom å være hospitanter i enkelte fag Plan for ungdom, skole og sysselsetting 12

13 Utøvende ansvar: Skolens ledelse og Sosiale tjenester v/ virksomhetsleder og fagkoordinator Tidsramme: Tiltak nr. 6: Mulighet for hospitering/besøk når det gjelder enkeltelever fra ungdomsskolen til videregående - for å få en mykere overgang. Dette kommer i tillegg til Brobygging, og skal kun gjelde de som trenger det etter en individuell vurdering. Handling: Etablere en hospiteringsordning som et samarbeid mellom ungdomsskole og videregående Samarbeide med foreldre/ foresatte og den aktuelle ungdommen for å finne ut av om det kan være aktuelt og på hvilken måte hospiteringen skal foregå Starte hospiteringen allerede i 9. kl. med hensikt å skape motivasjonen for videre opplæring tidlig Utøvende ansvar: Skolens ledelse og rådgivere, samt kontaktlærere Tidsramme: Skoleåret 2007/2008 Tiltak nr. 7: Samarbeid mellom ungdomsskolene og videregående skole om minoritetsspråklige elever for å lette overgangen til ny skole. Handling: Faste samarbeidsmøter på systemnivå Overgangsmøter rundt enkeltelever ved behov Utøvende ansvar: Skolens ledelse, rådgivere og aktuelle kontaktlærere Tidsramme: Skoleåret 2007/2008 Tiltak nr. 8: Askim Kommune arbeider for å ta inn flere lærlinger og lærekandidater Plan for ungdom, skole og sysselsetting 13

14 Handling: Legges inn i Administrasjonsenhetens budsjett fra 2008 Doble antall plasser Ansvar: Kommunens ledelse Tidsramme: Tiltak som fremmer sysselsetting Eksisterende tiltak: - Sosiale tjenester utbetaler sosialstønad til de som har vært i APP i kommunen. Ordningen kalles Arbeid for sosialstønad, og betinger at det gjelder tiltak i kommunal regi. - Oppfølgingstjenesten deltar i sluttmøter på de videregående skolene, og samarbeider med NAV om utprøving i arbeidslivet. - Samarbeid ved behov mellom Oppfølgingstjenesten, sosiale tjenester, barnevern, PPT og BUP. - Oppfølgingstjenesten gir tilbud om individuell karriereveiledning til ungdom som er i en vanskelig valgsituasjon. - Nav-arbeid ulike stønader - Individstønad: Basisytelse - høy sats for de som er over 19 år, kr. 265 pr. dag. Lav sats for de som er under 19 år kr.190 pr dag. - Borteboertillegg på inntil kr. 145 pr dag dersom man må bo hjemmefra under kurset. - Reisetillegg på inntil kr.145 pr dag dersom det er 6 km eller mer mellom hjem og kurssted. - Tiltaksplan mot fattigdom arbeidsmarkedssatsning hvor det ytes individstønad til ungdom 20 til 24 år som har sosialhjelp som hovedinntekt. - Arbeidsledighetstrygd/ dagpenger Plan for ungdom, skole og sysselsetting 14

15 - Attføringspenger - Lønnstilskudd Nye tiltak: Tiltak nr. 9: Kommunale tilbud om sysselsetting til flere ungdommer som faller ut av skolesystemet enn det som er tilfelle i dag. Handling: Flere arbeidspraksisplasser gjennom NAV må opprettes Øke antall læreplasser for å få fullført påbegynt fagbrev Opplæringskontrakter inngås med aktuelle elever (redusert opplæring) Utøvende ansvar: Ledelsen ved de ulike virksomhetene, NAV-arbeid, rådgivere og kontaktlærere, Oppfølgingstjenesten Tidsramme: Tiltak nr. 10: Der det er mulig må det legges opp til samarbeidsstrategier mellom tjenesteområdene som medfører at de unge slipper å forholde seg til så mange ulike mennesker og kontorer. Handling: Tett oppfølging av én tiltakskoordinator Samarbeid på individ- og systemnivå (nærmere beskrevet i eget kapittel) Utøvende ansvar: Ledelsen ved virksomhetene, tiltakskoordinatorer og øvrige ansvarlige tjenesteytere Tidsramme: Oppstart 2007 Tiltak nr. 11: Etablere og igangsette prosjekter med praksis innen kommunalt vedlikehold, andre kommunale tjenester og næringslivet Plan for ungdom, skole og sysselsetting 15

16 Handling: Kartlegge hvilke arbeidsoppgaver, praksis og sysselsettingsplasser vi kan tilby i nærmiljøet I samarbeid med Teknisk Drift og Eiendom og Intern Service legge til rette for etablering av en vedlikeholdsgruppe som kan ta seg av enkle vedlikeholdsoppgaver (lignende den gruppen ASVO Askim har) Etablere en stilling for oppfølging av vedlikeholdsgruppa. Ansvar: Virksomhetsledere ved Sosiale tjenester, Familiens Hus, Intern service og Teknisk drift Tidsramme: Strategier for samarbeid rundt enkeltpersoner For å sikre et godt nok samarbeid rundt den enkelte ungdom må vi tenke samarbeid på flere nivåer. Vi snakker om samarbeid med den enkelte ungdom, samarbeid på individnivå og samarbeid på systemnivå. Motto for samarbeidet på alle nivåer: Den enkelte selv bidrar med sine ressurser, talenter, pågangsmot og sine kunnskaper Samarbeid med den enkelte ungdom: Det må utpekes en hovedansvarlig for oppfølging av den unge i hvert enkelt tilfelle. Vedkommende har rollen som en tiltakskoordinator, og må ha god oversikt over kommunale og ikke-kommunale tiltak, arbeidslivet, kurs og utdanningsmuligheter. Hovedoppgavene er: avklaring motivasjon oppfølging Avklaring: Individuelt tilpassede løp Fokus på det unike Fokus på ressurser Ansvarliggjøring Bevisstgjøring av den unges valg og muligheter Skriftlig kartlegging Handlingsplan Plan for ungdom, skole og sysselsetting 16

17 Motivasjon: Finne fram til og øke deltakernes lyst til og tro på å komme i skole eller arbeid Finne små konkrete mål å jobbe mot Finne deltakernes ståsted og justere skrittene og trinnene på veien Markere og feire suksesser underveis Oppfølging: Følge opp deltakerne før, under og etter tiltak Mange faller fra og trenger støtte til å holde ut og tenke framover Ivareta kontinuitet i deltakernes gang gjennom tiltaksapparatet I samarbeid med den enkelte ungdom utarbeides en vei å gå for deres nåværende ståsted. Dette betyr at tiltakskoordinatoren må sikre en ivaretakelse av den unges egenkartlegging en nøye samhandling om bistandsbehov en utprøving av arbeidsevne riktig råd og veiledning i forhold til utdannings- og arbeidsmuligheter Tverrfaglig samarbeid på individnivå: Det vil være viktig at den som fungerer som en tiltakskoordinator har et hovedansvar for å sikre et tverrfaglig samarbeid på individnivå. Viktige samarbeidspartnere foruten den unge selv er: Foreldre / foresatte Aktuelle lærere og rådgivere Kontaktpersoner fra evt. hjelpetjenester (PPT, psykisk helseteam, helsesøster m.fl.) Kontaktpersoner far NAV-arbeid og Sosiale Tjenester Oppfølgingstjenesten I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å etablere en ansvarsgruppe, andre ganger samarbeides det på tvers av områder. Årsaken til at det må samarbeides tverrfaglig på individnivå er: Utveksling av kunnskap om den unge som er helt avgjørende for å kunne lage et tilpasset opplegg Sikrer en riktigere overgang fra ungdomsskole til videregående, evt. i kombinasjon med en form for arbeidspraksis/sysselsetting Sikre felles mål og forståelse for målene rundt den unge Unngå unnfallenhet flere drar lasset sammen Sikrer bedre at en finner det tilbudet som passer til den unges interesser, ønsker, motivasjon, kompetanse, evner, holdninger og ferdigheter Plan for ungdom, skole og sysselsetting 17

18 Tverrfaglig samarbeid på systemnivå: Det har under planprosessen blitt tydeliggjort at det er viktig for den enkelte ungdom at systemet som skal bidra til individuelt tilpassede tiltak er oversiktlig og kjent for tjenesteytere på alle områder. Hvorfor skal vi ha denne oversikten og et slikt samarbeid? Det er viktig å komme tidlig på banen og samarbeide med målgruppens oppdagere Foreldre som er bekymret vet hvor de skal henvende seg Sikre helhetlig og langsiktig tenkning Følgende samarbeidsstrategier på systemnivå vil kunne føre til en mer helhetlig oversikt og et bedre samarbeid: Det må utarbeides en informasjonsstrategi som sikrer en implementering ned i organisasjonene når det gjelder å være kjent med og å kunne tilby de riktige tiltakene. Ansvar: Askim kommune Etablere et samarbeidsforum med deltakere fra kommune, fylkeskommune og NAV. Representantene kan møtes for eksempel fire ganger pr. år for å kunne gjensidig informere hverandre om ståsted, utfordringer og resultater, samt fungere som arbeidsgruppe i forhold til felles arrangementer. Ansvar: Askim kommune tar initiativet til oppstart Avvikle én felles dag i året med hensikt å sikre felles mål og fokus, samt bli kjent på tvers av områder. Ansvar: Samarbeidsforumet Etablere en fast samarbeidsordning som vektlegger det å høre de unges egen stemme. Ansvar: Samarbeidsforumet Plan for ungdom, skole og sysselsetting 18

19 6 Skjematisk oversikt over foreslåtte tiltak nr. tiltak ansvarlig når 1 Samarbeid Programfag til valg Virksomhetsleder og rådgiver v/ skolen Tettere samarbeid i forhold til overgangen ungdomsskole videregående skole 3 Styrke/utvide rådgivningstjenesten i ungdomsskolen Skolens ledelse, rådgivere og aktuelle kontaktlærere Skolens ledelse og rådgivertjeneste Trivselsfremmende tiltak i skolen Kommunens og skolens ledelse, den enkelte lærer, FAU, elevrådet, eleven selv, trivsels-elevene, Intern Service Oppstart 2007, videre i det årlige budsjettarbeid 5 Videregående skole som medspiller for sosialtjenesten NAV 6 Individuelt vurdert hospitering fra ungdomsskole til videregående Skolens ledelse og Sosiale Tj. Ved virksomhetsleder og fagkoordinator Skolens ledelse og rådgiver, samt kontaktlærere Samarbeid om minoritetsspråklige Skolens ledelse, rådgivere og aktuelle kontaktlærere Inntak av flere lærlinger og lærekandidater Kommunens ledelse Øket tilbud om kommunal sysselsetting Ledelsen ved de ulike virksomhetene, NAV, rådgivere, kontaktlærere og Oppfølgingstjenesten Samarbeidsstrategier som skaper mer oversikt for den unge 11 Etablere og igangsette prosjekter med praksis innen kommunalt vedlikehold, andre kommunale tjenester og næringslivet De aktuelle virksomhetslederne Virksomhetsledere ved Sosiale Tjenester, Familiens Hus, Intern Service og Teknisk Drift Plan for ungdom, skole og sysselsetting 19

20 Avslutning Denne planen er et resultat av et tett samarbeid på tvers av forvaltnings- og tjenesteområder våren Sammen har vi jobbet for å finne fram til de tiltakene som best kan sikre den unge individuelt tilpassede tiltak slik at han eller hun primært kan fullføre sitt utdanningsløp. Vi har ønsket å få fram de unges egen stemme, og deres vektlegging av hvor viktig det er å bli respektert, sett og hørt som et likeverdig menneske. Arbeidsgruppens ønske er at planen skal evalueres jevnlig på alle områder og nivåer, implementeres i den enkelte virksomhets målarbeid og virksomhets-/ handlingsplaner og om nødvendig fremme enkelttiltak for politisk behandling. Et tverrfaglig oppnevnt samarbeidsforum vil kunne ha som oppgave å kunne styre kursen videre mot målet, at den enkelte ungdom skal møtes og respekteres som et likeverdig menneske, og få et tilbud som gjør at han eller hun kan mestre og gjennomføre videregående opplæring med en kompetanse som enten åpner dørene til høyere utdanning eller en yrkeskompetanse / grunnkompetanse som er omsettelig på arbeidsmarkedet. Plan for ungdom, skole og sysselsetting 20

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.02.2009 2006/306-3471/2009 / A43 Melding Saksbehandler: Karen Grundesen Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Resultatmål - Overganger

Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Kommunene i Grenland/fylkeskommunen skal ha gode overganger i oppvekstløpet - fra helsestasjonen, barnehage, grunnskole til videregående opplæring, for

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir "Tidlig og samordnet innsats for barn og unge i alderen 6-16 år" Plan for perioden 2008-2009 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lars Einar Karlsen lars.e.karlsen@verdal.kommune.no 74048270

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER Siljan/Drangedal OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDATORDNINGEN 1.0 Innledning 2.0 Lærekandidatordningen 2.1 Lærekandidat 2.2 Søkere med behov for spesialundervisning 2.3 Rådgiving og karriereveiledning

Detaljer

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal Geiranger 26.05.2016 Mange faller av hva gjør vi NAV, 22.05.2016 Side 2 Slutter av ulike årsaker 1 av 3 elever fullfører ikke videregående

Detaljer

Handlingsplan barnefattigdom 2012

Handlingsplan barnefattigdom 2012 Handlingsplan barnefattigdom 2012 HANDLINGSPLAN BARNEFATTIGDOM 2012 Bakgrunn Eidsberg kommune er en kommune med stor andel av barn som vokser opp i familier med lav inntekt. Dette gjør at barna har en

Detaljer

NAV og Prosjektet "Stå på!" - 23.02.11

NAV og Prosjektet Stå på! - 23.02.11 Behov for en sterkere fylkeskommunal forpliktelse ovenfor aldersgruppen 16-21 år Behov for åetablere et forpliktende samarbeid mellom Fylkeskommunen, Verdal kommune, NAV og næringslivet for åløse en økende

Detaljer

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Fortid Partnerskap for Karriereveiledning Karriere Akershus Prosjekt lærling-ansvarlig Prosjekt rådgiver mot ungdomsskolen

Detaljer

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 PLAN FOR OVERGANGER ;-) for barn og unge (pr. 26.03.14) KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 A: Postmottak, 2226 Kongsvinger E: postmottak@kongsvinger.kommune.no

Detaljer

Trivselsplan For Løpsmark skole

Trivselsplan For Løpsmark skole Trivselsplan For Løpsmark skole 9a-1: Elevene sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringsloven

Detaljer

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Om jeg vil lykkes Om jeg vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål, Må jeg først finne mennesket der det er, å begynne akkurat der.

Detaljer

Veiledningssenteret Romerike Arbeid med frafallsutsatt ungdom- Ansvar rutiner og skjønn, skole - OT

Veiledningssenteret Romerike Arbeid med frafallsutsatt ungdom- Ansvar rutiner og skjønn, skole - OT Kristin Granne Veiledningssenteret Romerike Arbeid med frafallsutsatt ungdom- Ansvar rutiner og skjønn, skole - OT Vår holdning til ungdom som strever med å mestre livene sine Vi utøver skjønn Veiledningssentrene

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649 Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått

Detaljer

Work shop 4: Karriereveiledning når du ikke passer inn i det ordinære arbeidslivet.

Work shop 4: Karriereveiledning når du ikke passer inn i det ordinære arbeidslivet. Work shop 4: Karriereveiledning når du ikke passer inn i det ordinære arbeidslivet. Program Filmen «Et glimt i hverdagen i Østfold Asvo» Presentasjon av Okvta Karriereveiledningstilbudet i Okvta Spørsmål/kommentarer

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Ungdata i Vestfold 2013 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Innhold Om Ungdata i Vestfold Konferansen Ung i Vestfold 2013 Eksempler på oppfølgingstiltak Vestfold fylke Landets

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Ramme for økta: 1. Informere om «Forsøk med NAV-veileder i videregående skole» 2. Redegjøre for nye oppgaver og erfaringer 3. Diskutere

Detaljer

TIDLIG INNSATS SAMMENDRAG

TIDLIG INNSATS SAMMENDRAG Beregnet til KS Dokument type Sammendrag Dato August 2010 TIDLIG INNSATS SAMMENDRAG 1-1 1. SAMMENDRAG På oppdrag fra KS har Rambøll Management Consulting og Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

P 1824. Plan for implementering høsten 2010

P 1824. Plan for implementering høsten 2010 P 1824 Plan for implementering høsten 2010 1. Mål for implementeringen a. Det er et mål at erfarte og dokumenterte suksessfaktorer i forhold til hovedmål og prosjektets tre strategier (se implementeringsplanens

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får

Detaljer

Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10.

Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10. Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10. mars 2015, Hamar Lene Nyhus og Jorid Avdem Risikoutsatte barn og unge Skole er viktig

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM April 2007 videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier 2 UNGDOMSSKOLEN

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

SOSIALPEDAGOGISK ARBEID RØYKEN Videregående skole

SOSIALPEDAGOGISK ARBEID RØYKEN Videregående skole SOSIALPEDAGOGISK ARBEID RØYKEN Videregående skole Årshjul «Den enkelte elev har rett til å få nødvendig rådgivning, oppfølging og hjelp med å finne seg til rette under opplæringen, ved spesielle faglige

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

OT-STATUSKODER GJELDENDE FRA 15.09.2011 Oppdatert 9. januar 2015

OT-STATUSKODER GJELDENDE FRA 15.09.2011 Oppdatert 9. januar 2015 OT-STATUSKODER GJELDENDE FRA 15.09.2011 Oppdatert 9. januar 2015 1. Ukjent aktivitet 1.1 OTUK Ukjent aktivitet 2. Under oppfølging og veiledning 2.1 OTOV Oppfølging og veiledning 3. I aktivitet 3.1 OTOA

Detaljer

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 09.00 09.05 09.15 09.40 10.00 10.15 Kulturskolen Velkomsthilsen fra ordfører Historien om et prosjekt Ekstern evaluering Pause Klart

Detaljer

Fylkesnettverk karriereveiledning

Fylkesnettverk karriereveiledning Fylkesnettverk karriereveiledning UTDANNINGSVALG 25.04 2012 BAKGRUNN Intensjonsavtalen mellom primærkommunene og fylkeskommunen om det 13-årige opplæringsløpet Fylkestingssak 09/25 Karriereveiledning i

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

VESTFOLD RAPPORT FRA OPPFØLGINGSTJENESTEN TOLERANSE TRYGGHET MESTRING FYLKESKOMMUNE. Kompetansesenter for læringsutvikling skoleåret 2009/10

VESTFOLD RAPPORT FRA OPPFØLGINGSTJENESTEN TOLERANSE TRYGGHET MESTRING FYLKESKOMMUNE. Kompetansesenter for læringsutvikling skoleåret 2009/10 Kompetansesenter for læringsutvikling Oppfølgingstjenesten VESTFOLD FYLKESKOMMUNE RAPPORT FRA OPPFØLGINGSTJENESTEN TOLERANSE TRYGGHET MESTRING Kompetansesenter for læringsutvikling skoleåret 2009/10 Innledning

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for Helse, sosial-

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle

KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle Felles ansvar Samarbeid Vestfold fylkeskommune og Larvik kommune siden 2007 Skoleeier Vilje til samarbeid og endring Møte utfordringer med løsninger

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater?

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater? Skoleeiers kapasitetsbygging Ser vi resultater? Enkelt budskap: Vi tror på helhetlig satsing, sammenheng og systematisk jobbing over tid i alle ledd - med felles fokus på bedre læring for alle Helhetlig

Detaljer

Rapport Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Deltakelse i kroppsøving, delprosjekt Bevegelsesglede,

Detaljer

Særskilt inntak skoleåret 2010/2011

Særskilt inntak skoleåret 2010/2011 Særskilt inntak skoleåret 2010/2011 Fortsatt fokus på overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring Samarbeid mellom kommunal og fylkeskommunal PPT Samarbeid med kommunal PPT PPTvgo prioriterer

Detaljer

OVERGANGER OPPSUMMERING RAPPORT DEL 1

OVERGANGER OPPSUMMERING RAPPORT DEL 1 OVERGANGER OPPSUMMERING RAPPORT DEL 1 Nå-situasjonen (ståstedsanalyse) Vurdering og analyse av situasjonen før endringsarbeid settes i gang, øker sannsynligheten for at tiltakene fører til målet. Dette

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Ytrebygda skole 8. - 10. klassetrinn 2009-2010: 480 elever (fra fire barneskoler) Godt nett for elevoppfølging

Ytrebygda skole 8. - 10. klassetrinn 2009-2010: 480 elever (fra fire barneskoler) Godt nett for elevoppfølging Ytrebygda skole 8. - 10. klassetrinn 2009-2010: 480 elever (fra fire barneskoler) Godt nett for elevoppfølging Elevoppfølging: 2 rådgivere (delt rådgivingstjeneste) 1 inspektør med ansvar for elevsaker

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Mot fagbrev. Samarbeid med kommunene i Østfold

Mot fagbrev. Samarbeid med kommunene i Østfold Mot fagbrev Samarbeid med kommunene i Østfold Bruk av arbeidsrettede tiltak NAV arrangerte i 2011 et møte med Rådmenn og Ordførere i alle kommunene i Østfold. Ønsket innspill til bedre utnyttelse av arbeidsrettede

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER KRAGERØ KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER PORSGRUNN KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Helhetlig blikk på oppvekst. Anders Bjøru Oppvekstprogrammet i Nord- Trøndelag

Helhetlig blikk på oppvekst. Anders Bjøru Oppvekstprogrammet i Nord- Trøndelag Helhetlig blikk på oppvekst Anders Bjøru Oppvekstprogrammet i Nord- Trøndelag Nord-Trøndelag 135 000 innbyggere. 23 kommuner (480 23 000). 17 000 elever i grunnskole. 105 grunnskoler. Dårlige resultater

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV Jon Fiske Kartlegging og tiltak i NAV Kartlegging og behovsvurdering Generell kartlegging av situasjon, kompetanse, helse mm Mål: Skaffe arbeid / økt deltagelse Klarer du det uten bistand fra NAV? På «din

Detaljer