Sak til Landsmøtet Nr: 20

Transkript

1 Sak 20

2 Sak til Landsmøtet Nr: 20 Dato: Saksbehandler: Per Godtland Kristensen Dokumentnr DM: NSFs internasjonale organisasjonstilknytning fullmakt til forbundsstyret for landsmøteperioden Sammendrag av saken: NSF har i mange år vært opptatt av at International Council of Nurses (ICN) må bli mer representativ for verdens sykepleiere og i den sammenheng blant annet lagt vekt på å tillate flere medlemsorganisasjoner fra det enkelte land. NSF foreslo under ICNs Council of National Representatives (CNR) i Yokohama 2007 å etablere en arbeidsgruppe for å utforme forslag som kunne gjøre ICN mer inkluderende. NSF ble representert i denne arbeidsgruppen og ICNs styre fulgte opp arbeidsgruppens forslag med flere anbefalinger til ICNs CNR i Durban Det var imidlertid ikke noe flertall for å støtte styrets forslag og vi har derfor ikke kommet noe videre. Flere store organisasjoner er urolige over dette, og begynner å stille alvorlige spørsmålstegn om hva man får igjen for medlemskapet i ICN. Samtidig ser vi tendenser til at sykepleiere i andre organisasjoner, først og fremst Internasjonalen for Stats- og Kommuneansatte (ISKA), begynner å røre på seg. Vi kan stå overfor en utvikling i løpet av få år, som også NSF må forholde seg til. Saksdokumentet presenterer et resymé av den historiske utvikling, hvilke mulige scenarioer vi står overfor og ender med en anbefaling om å gi forbundsstyret fullmakt til å agere i løpet av kommende landsmøteperiode, dersom det skulle vise seg nødvendig. 2. NSFs medlemskap i globale, europeiske og nordiske organisasjoner: På den internasjonale arena er NSF medlem av International Council of Nurses (ICN) og Internasjonalen for Stats- Kommuneansatte (ISKA). I Europa er vi medlem av European Federation of Nurses Associations (EFN) og European Federation of Public Services Unions (EPSU). På nordisk plan er vi medlem av Sykepleiernes Samarbeid i Norden (SSN) og Nordens Offentliganställdas Fackliga Samorganisation (NOFS). Gjennom medlemskapet i Unio er vi i tillegg tilsluttet International Trade Union Confederation (ITUC), European Trade Union Confederation (ETUC) og Nordens Faglige Samorganisasjon (NFS). NSF er med andre ord organisert langs både en profesjonsakse og en fagforeningsakse på nordisk, europeisk og internasjonalt nivå. Våre medlemskap er bredere enn for de fleste andre

3 2 fagorganisasjoner i Norge. Dette skyldes at vi både er profesjonsorganisasjon og fagforening og at organisasjonsmønsteret for sykepleiere er annerledes når vi kommer på europeisk og globalt nivå enn vi er vant til i Norden. Utdanningsforbundet, som formålsmessig er sammenliknbart med NSF, har for eksempel sitt europeiske og globale organisasjonsmedlemskap samlet ett sted, siden nasjonale lærerorganisasjoner har en sterkere tradisjon for å ivareta både et profesjonelt og interessepolitisk mandat, enn hva som er tilfellet for de aller fleste sykepleierorganisasjoner. Det medfører at også deres europeiske og internasjonale overbygning har tradisjon for å ivareta både profesjons- og interessemandatet. For å ivareta bredden i NSFs formål anses det nødvendig å opprettholde forankring langs begge akser. Det medfører på den annen side at vi betaler mye i kontingenter og annen form for deltakelse, og NSF må derfor ha en kontinuerlig vurdering av hvilke medlemskap som er nødvendige for å ivareta våre medlemmers interesser og en vurdering av det utbyttet vi får for de økonomiske bidrag vi gir til fellesskapet, utover det rent solidariske. 3. NSF i ICN - kort historisk tilbakeblikk: ICN ble stiftet i 1899 som en internasjonal overbygning for nasjonale sykepleierorganisasjoner, og var i de første årene en inspirasjonskilde for våre egne pionerer fram mot stiftelsen av NSF i NSF ble medlem av ICN i 1922 og har siden hatt uavbrutt medlemskap med unntak av krigsårene ICN ble stiftet som en rendyrket global profesjonsorganisasjon, og var i mange år nokså ensidig fokusert på regulering og andre profesjonsspørsmål. Mot slutten av 1970-årene fastslo ICN at organisasjonen skulle bygge på tre pilarer regulering, profesjonsspørsmål og sosioøkonomiske forhold - og at disse tre pilarene er likeverdige. NSF har vært en aktiv medlemsorganisasjon i ICN gjennom mange år. To av våre tidligere forbundsledere har vært medlem av ICNs Board of Directors og NSF har i tillegg vært representert i flere arbeidsgrupper gjennom mange år. Det må også fremheves at NSF gjennom sin bistandsvirksomhet siden 1988 har hatt tett dialog med ICN, fordi de fleste av våre prosjekter har vært i samarbeid med andre medlemsorganisasjoner. NSF har også vært en god bidragsyter til ICNs egne prosjekter og til ICN som kanal for solidaritetsbidrag til andre søsterorganisasjoner. Ved flere anledninger har vi bistått aktivt for å rekruttere nye medlemsorganisasjoner til ICN. 4. Medlemskap og representativitet: ICNs vedtekter tillater kun en medlemsorganisasjon fra hvert land. Dette skal fortrinnsvis være den mest representative. Dersom en organisasjon i et land mener seg å være mer representativ enn det eksisterende medlem, kan medlemskapet utfordres og det er CNR som avgjør utfallet. Etter å ha blitt medlem av ICN, kan ingen organisasjon utfordres før det har gått minimum åtte år. CNR har realitetsbehandlet en slik sak kun en gang. Det skjedde ved at det langvarige medlem fra Brasil i 1997 ble erstattet med reguleringsorganisasjonen i landet, etter en følelsesladd debatt. Tilsvarende saker har siden vært aktuelle for Italia og Romania, men CNR har i begge tilfeller funnet løsninger for å utsette realitetsbehandling. Det er grunn til å tro at denne vegringen har forhindret at ytterligere saker av samme karakter har kommet opp. Styrets forslag under CNR i Durban om å akseptere inntil seks medlemsorganisasjoner fra det enkelte land ville forhindret en gjentakelse av Brasil-saken, men CNR ville altså ikke følge styrets anbefaling.

4 3 Det skal understrekes at selv om det i mange land kan være organisasjoner som er betydelig mer representative enn det sittende ICN-medlem i forhold til antall sykepleiermedlemmer, vil disse ofte ikke være i stand til å utfordre det sittende medlem. Årsaken er at mange av dem er organisasjoner som også organiserer andre arbeidstakere i helsesektoren eller på tvers av offentlig sektor. Disse tilfredsstiller sjelden eller aldri et annet krav som fremgår av ICNs vedtekter, nemlig at sykepleiermedlemmene da må utgjøre en egen seksjon med fullt herredømme over sykepleiefaglige spørsmål og som er anerkjent som offisiell representant for sykepleiermedlemmene. ICN har i dag 135 medlemsorganisasjoner fra like mange land. De aller fleste er profesjonsorganisasjoner, noen få er nasjonale reguleringsinstanser (som i sitt mandat er uavhengig av nasjonale myndigheter) og det er ca. 25 medlemsorganisasjoner som har formell nasjonal forhandlingsrett. Det totale antall medlemmer ved inngangen til 2011 utgjorde I tillegg kom såkalte samarbeidende medlemmer i Australia, Portugal og Sverige (tilsluttete medlemmer fra andre nasjonale organisasjoner som betaler en minimal kontingent til ICN). Det er vanskelig å si eksakt hvor stor andel dette er av det totale antall sykepleiere i verden, men det utgjør sannsynligvis i underkant av 20 %. De 13 største medlemsorganisasjonene er: 1 Medlemsorganisasjonen fra Antall medlemmer Medlem siden Japan Storbritannia Brasil Spania Canada USA Sverige Norge Sør-Afrika Taiwan Portugal Danmark Iran TOTALT Dette innebærer at 9,6 % av medlemsorganisasjonene omfatter 81,6 % av det totale antall individuelle medlemmer. Dette avspeiles i omtrent samme prosentandel økonomiske bidrag til ICN. 52 medlemsorganisasjoner (38,5 %) har hver for seg medlemmer eller færre, med totalt individuelle medlemmer. Dette innebærer at om alle medlemsorganisasjoner var til stede i CNR, ville disse 52 organisasjonene med kun 0,9 % av den totale individuelle medlemsmasse i ICN i teorien - og faktisk - effektivt kunne blokkere et hvert forslag om vedtektsendring, all den tid de utgjør mer enn 1/3 av de stemmeberettigete. Dette skyldes at ICNs vedtekter gir en stemme til hver medlemsorganisasjon uavhengig av størrelse og økonomisk bidrag til ICN. 1 ICNs medlemsoversikt til CNR Vi betaler ikke for studentmedlemmer og pensjonistmedlemmer. Det er illustrerende for svak global representativitet at NSF, fra et land med litt under 5 millioner innbyggere, er den åttende største av ICNs 135 medlemsorganisasjoner fra like mange land.

5 4 59 av medlemsorganisasjonene har blitt medlemmer i ICN i løpet av de siste 30 år (siden 1980). 30 av disse har færre enn medlemmer og 47 har færre enn Disse 47 (79,7 % av de nye medlemsorganisasjonene de siste 31 år) utgjør 34,8 % av ICNs totale antall medlemsorganisasjoner (mer enn 1/3) også det et tilstrekkelig antall til å blokkere vedtektsendringer. Medlemstilveksten i ICN i nyere tid har med andre ord i hovedsak vært i form av små organisasjoner, og gjennom dette har vi opplevd at de små (hva angår stemmevekt i CNR) har styrket seg markant på bekostning av de store. En japansk kilde hevder at 67 % av ICNs medlemsorganisasjoner representerer færre enn 30 % av sykepleierne i sine respektive land. Flere av disse representerer kun noen få promille. Vi må fastslå at ICN ikke bare er for lite representativ for verdens sykepleiere, men at organisasjonen også har en svært skjev intern representasjon. Av organisasjoner det er naturlig å sammenlikne seg med, for eksempel ISKA, kjenner vi ikke til noen som ikke har en form for gradert representasjon i forhold til medlemstall års debatt for å gjøre ICN mer representativ: Forut for CNR i Harare 1995 ble medlemsorganisasjonene bedt om å komme med innspill til ICN om representativitet, representasjon i ICN og tilknyttete forhold. NSF var allerede den gang tydelig på at vi ønsket betydelige endringer i ICNs vedtekter for å åpne opp for andre sykepleierorganisasjoner og sikre et mer rettferdig system for intern representasjon. En uformell debatt i CNR førte ikke til noen endringer, men skulle berede grunnen for endringer i et mer langsiktig perspektiv. Under CNR i København 2001 ble det vedtatt å innføre to nye medlemskapsmodeller i tillegg til den tradisjonelle (kun en medlemsorganisasjon fra ett land): Alliansemodellen, som innebærer at flere organisasjoner i et land kan slå seg sammen til en ny samarbeidsorganisasjon for representasjon i ICN og Samarbeidsmodellen, som innebærer at den nasjonale medlemsorganisasjonen knytter til seg andre organisasjoner for å gi input til ICN-arbeidet, men der den nasjonale medlemsorganisasjonen fortsatt sitter med stemmeretten. I årene som har gått siden den gang er det kun tre land som har gått inn på samarbeidsmodellen (Australia, Portugal og Sverige), og ingen som har gått inn på alliansemodellen. Samarbeidsmodellen har for øvrig liten betydning for ICN, all den tid tilleggskontingenten for de samarbeidende organisasjoner er svært lav. Under CNR i Yokohama 2007 foreslo NSF å etablere en hurtigarbeidende arbeidsgruppe med global representasjon for å utarbeide forslag som kunne gjøre ICN mer inkluderende og representativ. Det fikk massiv støtte, og arbeidsgruppen utarbeidet det etterfølgende halvår en rekke forslag til ICNs styre. I arbeidsgruppen gikk flertallet inn for et moderat forslag om å øke stemmevekten for de største organisasjonene, i tillegg til at det var full enighet om at ICN burde akseptere flere medlemsorganisasjoner fra det enkelte land. Til CNR i Durban 2009 fremmet styret i ICN forslag som langt på vei var i samsvar med arbeidsgruppas anbefalinger, men likevel slik at man anbefalte å opprettholde lik stemmevekt for alle land. Resultatet fra Durban var status quo med unntak av å innføre en tredje medlemskapsmodell (assosiert medlemskap), hvilket innebærer at inntil to organisasjoner i tillegg til den nasjonale medlemsorganisasjonen kan bli assosierte medlemmer i ICN. Det er en modell som neppe vil gi

6 5 nevneverdig tilsig av nye organisasjoner, og som dermed får liten praktisk betydning i forhold til representativitet. Slik vurderte også styret modellen i sitt saksdokument til CNR. For å oppsummere: Til tross for flere forsøk, og til tross for at ICNs styre og administrasjon ved flere anledninger har pekt på behovet for forandring, er det ikke vedtatt noen form for vesentlig endring. Utfordringene for ICN i det globale miljø er dermed minst like store som de ble vurdert å være ved representantskapsmøtet i 1995 og tålmodigheten er i ferd med å bli nokså tynnslitt blant flere av de store medlemsorganisasjonene. Det er ikke usannsynlig at den bastante vegringen mot endring vil medføre at ICN på sikt kan tape terreng, for til slutt å forsvinne. Det er en del som tyder på at denne utviklingen allerede kan ha startet. 6. Utfordringsbildet: Vi kan ikke gi et eksakt tall, men det er grunn til å tro at det finnes et høyere antall sykepleiere i ISKA enn det gjør i ICN. Ca. 7 millioner av ISKAs medlemsmasse på drøyt 20 millioner er i helsesektoren, og det antas at minst halvparten av disse er sykepleiere av ulike kategorier. Mange land har to nivåer av sykepleiere, men det skal understrekes at begge godkjennes som medlemmer av ICN også, siden det vedtektsfestete kravet er at de anerkjennes som sykepleiere i sine respektive hjemland. ICN stiller ikke krav til akademisk grad eller minimumskvalifikasjoner slik man for eksempel finner i EUs direktiv 36/2005 om gjensidig godkjenning av kvalifikasjoner. Det er dermed en utfordring for ICN at ISKA antakelig er mer representativ, og man kan ikke se bort fra at dette er noe ISKA etter hvert vil poengtere sterkere utad. I hvert fall er det flere medlemsorganisasjoner i ISKA som organiserer sykepleiere som vil ha profesjonsspørsmål høyere opp på dagsordenen. For få år siden innførte ISKA derfor en egen sykepleiedag i tilknytning til sitt årlige møte i Health Services Task Force, senest gjennomført i februar Foreløpig er konklusjonen at de som er interessert kan møtes i tilknytning til det årlige møtet i Health Services Task Force, og at det fremstår som et uformelt nettverk. Gjennom de siste ti år har det vært spekulert i dannelse av flere nye globale overbygninger for sykepleierorganisasjoner: - En egen organisasjon for uavhengige nasjonale reguleringsinstanser (slik man har etablert på europeisk nivå) - En egen organisasjon for nasjonale sykepleierorganisasjoner med forhandlingsrett - En egen overbygning for sykepleierorganisasjoner fra fransktalende land. Forsøket på å danne en egen overbygning for organisasjoner fra fransktalende land strandet på et tidlig tidspunkt. Målgruppen var begrenset og mange i målgruppen (så vidt vi vet inklusive ICNs medlemsorganisasjon i Frankrike) syntes åpenbart dette ble for spesielt. Tanken om en internasjonal overbygning for nasjonale sykepleierorganisasjoner med forhandlingsrett har så vidt vi vet utspring fra amerikansk delstatsnivå, og vi må regne med at den fortsatt er aktuell som modell for noen organisasjoner. (Den føderale sykepleierorganisasjonen i USA har svært få medlemmer blant nasjonens sykepleiere. Det finnes mange andre organisasjoner for sykepleiere, flest på delstatsnivå, hvor også reguleringsspørsmål ivaretas). For ICNs ledelse har den største utfordringen hittil vært knyttet til eventuell utvikling av en global overbygning for nasjonale reguleringsorganisasjoner, og derfor har ICN lagt vekk på å etablere spesielle tilbud for disse. Denne utfordringen bør fortsatt betraktes som reell.

7 6 Det har ofte vært hevdet at mangfoldet av organisasjoner er en styrke for ICN. Det er ikke så sikkert lenger. Tvert imot, det er mye som tyder på at mangfoldet gjør det utfordrende for ICN å tilfredsstille sine ulike kategorier medlemsorganisasjoner innenfor de begrensete ressurser man har til disposisjon, og dette kan på sikt føre til at noen bryter ut. 7. Kost/nytte ved medlemskap i ICN: I 2011 betaler NSF NOK for medlemskapet i ICN. Til sammenlikning betaler vi NOK til ISKA. På europeisk nivå betaler vi NOK til EFN (European Federation of Nurses Associations) - 20,8 % av kontingenten til ICN - NOK til EPSU (European Federation of Public Services Unions). Tilsvarende forholdstall gjelder selvsagt for andre europeiske sykepleierorganisasjoner, i økende grad med organisasjonenes størrelse. Det er viktig å være med på den globale arena, men det er ingen tvil om at det er europeiske beslutninger som i hovedsak styrer vår hverdag, først og fremst på grunn av EØS-avtalen. Da blir det en tankevekker at vi betaler så mye mer i internasjonal kontingent enn vi gjør for tilhørigheten i tilsvarende organisasjoner i Europa. Det kan trygt fastslås at betalingen er tilnærmet omvendt proporsjonal med nytten. Internasjonale kontingenter, særlig til ICN, er imidlertid et vesentlig solidaritetsbidrag som kommer mer ressurssvake organisasjoner til nytte gjennom de manualer, dokumenter og programmer ICN utvikler. Det hører også med at NSF har relativt lavere formell innflytelse på internasjonalt nivå, sammenliknet med Europa. Dette begynner stadig flere å stille spørsmålstegn ved. ICNs to største medlemsorganisasjoner (fra Japan og Storbritannia) betaler svært mye til ICN, og synes deres innflytelse og nytte av medlemskapet ikke står i forhold til hva de betaler. I Storbritannia har medlemmene ved flere av RCNs kongresser derfor ytret seg kritisk til medlemskapet i ICN. Det ser ut for at denne oppfatningen i økende grad deles av flere andre store medlemsorganisasjoner i ICN Etter utbruddet av finanskrisen kan vi ane at denne problemstillingen er flyttet lenger frem i bevisstheten for flere av ICNs medlemsorganisasjoner, simpelthen fordi man også selv står overfor økonomiske utfordringer. Det finnes kort og godt en grense for hva man er villig til å betale innenfor rammen av de økonomiske ressurser en har til disposisjon. Vi registrerer at det japanske sykepleierforbundet har frosset sitt medlemstall de tre siste årene. Det virker underlig at det ikke er noen bevegelse i antallet medlemmer ( ) så lenge Japan i 2010 står oppført med totalt registrerte sykepleiere. At medlemstall står uendret fra år til år er imidlertid noe som preger flere av ICNs medlemsorganisasjoner, uavhengig av størrelse. For Japan er det også en del av det aktuelle bildet at landets økonomi har fått vesentlige tilbakeslag etter naturkatastrofen tidligere i år, og det japanske forbundet vil sannsynligvis også bli påvirket av dette. Royal College of Nursing of the United Kingdom har åpent sagt at de heretter selv fastsetter det antall medlemmer de er villig til å betale for. Under CNR 2011 ble det fra ICNs ledelse fremholdt at dette vil stille ICNs styre i en vanskelig situasjon og etter en viss tid tvinge styret til å ekskludere den britiske medlemsorganisasjon, i henhold til ICNs vedtekter. Da vil det forsvinne så høye inntekter for ICN at det i seg selv vil representere en stor utfordring.

8 7 Samtidig kan vi konstatere at den brasilianske medlemsorganisasjonen, som er ICNs tredje største, per 14. mars bare hadde betalt delvis kontingent for 2009 og ingen kontingent for 2010 og Slike kontingentrestanser er det tidligere bare enkelte små organisasjoner fra svært fattige land som har opparbeidet. Det er med andre ord et realistisk scenario at det innen ICN kan skje en utvikling innen neste gang landsmøtet samles, som også NSF blir tvunget til å forholde seg til 8. Utvikling innenn EFN:. Selv om det ikke skjer nevneverdig utvikling innen strukturelle forhold i ICN, har EFN igangsatt sin egen vurdering av representativitet. En arbeidsgruppe, der NSF er representert, har gjennomgått EFNs vedtekter med tanke på å åpne for nye medlemsorganisasjoner og gjennomføre andre endringer. Etter gjeldende regler må man være medlem av ICN for å bli medlem av EFN. Det anbefales å fjerne denne bindingen, dels for å kunne rekruttere flere organisasjoner, men også for å poengtere at EFN ikke er noen regional underavdeling av ICN og dermed fullstendig uavhengig både formelt og reelt. Det foreslås også en gradert stemmevekt i forhold til størrelse og flere andre endringer i vedtektene, som skal gjøre EFN mer representativ på europeisk nivå og mer rettferdig i forhold til stemmeregler, men samtidig slik at vi ikke risikerer tilsig av nye medlemsorganisasjoner med for snevre eller for vide målgrupper for medlemskap. Anbefalingene blir behandlet under EFNs generalforsamling første uke i oktober, og forbundsstyret vil redegjøre muntlig for resultatet under innledningen til denne saken i landsmøtet. Vi kan ikke se bort fra at en utvikling i EFN vil gjøre det mer relevant for enkelte europeiske medlemsorganisasjoner å vurdere sitt medlemskap i ICN. Vi oppfatter at ICNs ledelse er bekymret for dette. 9. Aktuelle scenarioer: Det er med andre ord et scenario at medlemskap i ICN for enkeltorganisasjoner av en viss tyngde kan komme til å opphøre. Det er ikke mye som skal til før en slik utvikling vil få betydelig innvirkning på ICNs økonomi og dermed ICNs muligheter til å representere verdens sykepleiere. Det er et realistisk scenario at ISKA setter sykepleierspørsmål høyere på dagsorden. Det er usikkert hva et foreløpig uformelt nettverk etter hvert kan føre til, men vi må være oppmerksom på at det kan utvikles strukturer som innebærer at det utvikles en ny internasjonal overbygning - i eller utenfor ISKA. Vi kan heller ikke se bort fra at det utvikles en ny internasjonal overbygning for reguleringsinstanser. Begge disse scenarioene kan i seg selv medføre avskalling fra ICN, fordi eksisterende medlemmer anser andre og nye overbygninger for å gi mer umiddelbar nytteverdi. NSF kan ikke stille seg på sidelinjen dersom ett eller flere av de nevnte scenarioer blir aktuelle. Vi kan simpelthen bli nødt til å delta aktivt selv, dersom vi ser at vi ellers vil risikere redusert innflytelse på en mulig ny global organisasjonsstruktur. Det skjedde ingen endringer under CNR på Malta i mai i år, som rokker ved noe av dette. Det er imidlertid også et scenario at økende uro blant viktige medlemsorganisasjoner i ICN kan føre til positive endringer under CNR i Melbourne 2013, fordi utviklingen setter press på CNR til å foreta seg noe.

9 8 10. Hva skal NSF foreta seg i denne situasjonen: Skisserte problemstillinger med kost/nytte og representasjon i ICN er allerede aktuelle for NSF, uten at det dermed skal foreslås forberedelse til utmelding. Situasjonen er for uavklart til å trekke noen endelige konklusjoner om NSFs fremtid i ICN, men NSF bør holde muligheten åpen for at det kan skje endringer, og ikke minst sørge for å være med i diskusjoner om å utvikle nye strukturer på internasjonalt nivå, dersom det tas slike initiativ. Dersom NSF skal melde seg ut av ICN, eller for den saks skyld melde seg inn i en eventuell ny internasjonal overbygning, skal dette avgjøres av landsmøtet, jfr. vedtektenes 7A, pkt. 11. Det er uaktuelt å fremme noe slikt forslag på nåværende tidspunkt, men forbundsstyret anbefaler landsmøtet å sikre at NSF kan agere i kommende landsmøteperiode, dersom utviklingen skulle tilsi utmelding eller tilslutning til noe nytt. ICNs vedtekter fastslår at utmelding må skje ved skriftlig beskjed til ICNs styre per 31. desember og at utmeldingen deretter trer i kraft etter 12 måneder. Dette innebærer at hvis en medlemsorganisasjon for eksempel sender beskjed om utmelding 5. januar 2014, vil medlemskapet løpe ut Muligheten for en så lang periode før utmelding trer i kraft forsterker grunnlaget for å be landsmøtet gi forbundsstyret fullmakt til å agere i landsmøteperioden, dersom utviklingen skulle tilsi det. Forbundsstyret anbefaler landsmøtet å fatte følgende vedtak: I løpet av landsmøteperioden gis forbundsstyret fullmakt til å vurdere NSFs medlemskap i internasjonale organisasjoner og vedta inn- eller utmelding, dersom utviklingen i det internasjonale organisasjonssamfunn for sykepleiere skulle tilsi det - jfr. beskrivelsen av scenarioer i saksdokumentet. Aktuelle forbundsstyrevedtak i perioden skal sikre at NSF som organisasjon får ivaretatt medlemmenes faglige og arbeidstakerrelaterte interesser på best mulig måte. Eventuelle vedtak i landsmøteperioden skal legges fram for landsmøtet 2015 for endelig godkjenning. Om det ikke har skjedd utvikling som har ført til midlertidige vedtak, forutsettes landsmøtet 2015 å bli oppdatert om situasjonen. Med vennlig hilsen NORSK SYKEPLEIERFORBUND Lisbeth Normann forbundsleder Martin Frank Olsen generalsekretær