Det Nye gjennom 50 år

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det Nye gjennom 50 år"

Transkript

1 Det Nye gjennom 50 år En granskning av idealkvinnen og den impliserte leser av magasinet Det Nye Ida Gudjonsson Masteroppgave i medievitenskap Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen Våren

2 2

3 Takk til veileder Leif Ove Larsen, Brita Ytre-Arne, Rune Arntsen, Harald Gudjonsson, Grete Sjøli og Bjørn Harald Fotland. 3

4 4

5 Innhold Kapittel 1. Det Nye gjennom 50 år... 7 Kapittel 2. Perspektiver på ukeblad Kapittel 3. Skjønnhet Historisk rammeverk: Klesmote og et foranderlig skjønnhetsideal Tekstanalyse Konklusjon Kapittel 4. Sex og samliv Historisk rammeverk: Familieliv statistikk og politikk Tekstanalyse Konklusjon Kapittel 5. Yrkesliv Historisk rammeverk: Yrkesaktivitet, utdannelse og kulturelle ideal Tekstanalyse Konklusjon Avslutning Vedlegg

6 6

7 Kapittel 1. Det Nye gjennom 50 år Det første nummeret av Det Nye kommer i mars Ei blond, ung jente og et par treski pryder forsiden. I bladet kan en lese novellene Jeg forspilte min ungdom, Men kjærligheten seirer og føljetongen Begjær en Fengslende kjærlighetshistorie fra De vestindiske øyer. Arne Bendiksen skriver om slagerne på Radio Luxembourg og sidene Stjernebildet, hvor skuespillere intervjues, er et fast innslag. Den første utgaven av Det Nye inneholder et portrettintervju av skuespilleren Ava Gardner. Problemspalten Betro Dem til Beate er med fra begynnelsen. På sidene Lett blanding blir Månedens smil presentert: I hvert nummer skal vi presentere et ungt og smilende ansikt som dette, og alle søte piker kan være med i konkurransen om månedens smil. 1. november, 1977 har bladet bilde av musikeren Julie Felix på forsiden. Hun synger mens vinden blåser i håret. Det Nye inneholder fortsatt noveller, blant annet Uforskyldt skilt. De faste sidene Dette er jobben min har kommet til, og i spalten Unge i dag er temaet Burde vi ha flere kvinnelige leger? Flere av artiklene handler om musikk, og dette året trykkes blant annet et intervju med Bob Marley, Jamaicas fremste gatedikter og historien om Abba. Nasking er bånn, og i den populære spalten Svar oss Søren trykkes vitser og skreppetopper. I bladet får leserne hjelp til å sy sesongens lekreste moteplagg. I 2007 er forsiden glanset og permene stive. Appetittvekkerne kjemper om plassen. En av dem er Anorektiske Isabelle i sjokkampanje. Se de sterke bildene. Reportasjen Stripp deg løs handler om forførerkunsten strip-tease, og i Se din kjole! får leserne råd om antrekk som skjuler kraftige overarmer, framhever bysten eller gjør halsen lengre. I en reisereportasje kan en lese om munkeklosteret i den franske landsbyen Taizé. Etiske spørsmål ved handel av diamanter tas opp i reportasjen Den nye diamantkrigen. På sidene Sexy nyheter anmeldes sexleketøy. I mars, 2007 fyller Det Nye 50 år. Utgivelsen av det første Det Nye-bladet sammenfaller med importen av begrepet «tenåring» fra USA. Bladets historie løper parallelt med tenåringsbegrepets historie i Norge. 7

8 Et utvidet ungdomsbegrep Ungdomstiden er ikke primært en biologisk fase. Å være ung er ulikt i ulike historiske perioder, peker sosiologene Frønes og Brusdal på i boka På sporet av den nye tid (2000:49). Livsfasen ungdom har blitt sagt å vare lenger og lenger (Livingstone 2002:174). I industrisamfunnet ville ungdomstiden avsluttes med forlovelse, ekteskap og familie. I 1962 var bare litt over halvdelen av alle 16-åringer under utdanning. Tretti år senere gjaldt det over 90 prosent (Blom og Sogner 1999:307). Det har i kunnskaps- og utdanningssamfunnet vokst fram en ny periode, perioden ung voksen. Den strekker seg fra tenårene, gjennom utdanningsfasen og opp til trettiårsalderen, altså fra en er Aldersgruppen utgjør stordelen av målgruppen til dagens Det Nye. Dette er en fase hvor de fleste er single eller samboende, skriver Frønes og Brusdal (2000:50). Overgangen mellom ung og ung voksen markeres ofte med et søke-år. En økende andel ungdom reiser verden rundt mens de gjør seg klar for ung voksen-perioden og studietid (Frønes og Brusdal 2000:50). Noen tar ufaglært arbeid hele eller deler av dette året. Andre drar på folkehøyskole ett år eller tar ett år med studier som kun er basert på interesse, før en starter på en annen utdanning. Ung voksen-perioden er i stor grad konstituert av utdanningssamfunnet (Frønes og Brusdal 2000:50). Den tilbringes ofte i en utdanningsinstitusjon eller en kombinerer deltid i yrkesliv og utdanning. Antallet som tar høyere utdanning har økt og som et resultat av det entrer unge arbeidsmarkedet senere enn før. Folk gifter seg og får barn senere i dag enn på 1950-tallet. Det blir i stigende grad vanskelig å definere ungdom som et entydig begrep. I ungdomsdiskursene står det ikke alltid klart hvilken aldersgruppe det er snakk om, peker Thomas Ziehe på. Det er i blant snakk om den fysiske ungdom, det vil si dem som er unge i kroppslig forstand. Her snakker Ziehe løst om unge opp til 17 år. Andre ganger taler en om den psykiske ungdom, det vil si dem som er opp til 22 år gamle. For det meste snakkes det imidlertid om den kulturelle ungdom, det vil si dem som i kraft av sin livsform virker unge, løst definert til de er 27 år gamle (Ziehe 1989:26). Ungdom er i ferd med å opphøre å være en betegnelse på en bestemt aldersgruppe, og betegner heller en innstilling til tilværelsen, mener filosof Lars Fr. H. Svendsen (2004:61). 8

9 Ziehe taler om voksenverdenens opphøyning av ungdomstiden. Han mener at ungdomsdiskursene ser på ungdomstiden som den mest vitale, spennende og intensive perioden av livet (1989:27). Den blir også forbundet med en konfliktfylt tid. Penger til personlig bruk er sammen med fritid grunnbetingelsene for at det oppstår et ungdomskulturelt marked i mellomkrigstiden. Modernitetens dynamisering og urbanisering tenderer mot å svekke båndene mellom generasjonene, men til gjengjeld styrkes båndene innad i generasjonene. Det er snakk om både emigrasjon (fra hjemland til utland) eller migrasjon (fra land til by). Mellom 1930 og 1960 synker antallet som jobber i landbruket. Det er hovedsakelig de unge kvinnene som drar til byene og blir ansatt som husassistenter, servitører og kontordamer (Drotner 1999:82). Kvinnene som ansettes i serviceyrker får en klarere oppdeling mellom arbeid og fritid enn dem som jobber som husassistenter og i landbruket. Unge får både et større behov og bedre muligheter for å skape sine egne fysiske og symbolske rom (Drotner 1999:102). I den andre halvdelen av 1900-tallet mister foreldre noe av autoriteten over barna, som i dag får adgang til voksenlivet tidligere. På noen måter representerer dette en tilbakevending til tiden da barndommen ikke varte lenger enn til en var fjorten på det lengste. Forskjellen er at en tidligere var integrert i arbeidslivet som fjortenåring (Livingstone 1996:173). På midten av 1900-tallet gir den kommersielle populærkulturen og det mer individualiserte forbruket flere unge kvinner i bredere deler av samfunnet muligheten til å utvikle en stil som et ytre tegn på at identitet kan forandres. Den kan være noe annet enn skjebne og fysiologi. Ukeblader blir en del av denne prosessen (Drotner 1999:84). Unge befinner seg på det stedet i livet hvor de søker å utvikle identiteten og danner nye sosiale grupperinger og forhandler om alternativer til gitte kulturelle sannheter. Her spiller media en sentral rolle (Livingstone 2002:4). Jenteblader som Det Nye tilbyr en diskurs om det å være tenåring og er med på å definere hva tenåringsjenter er. Problemstilling Spesielt for Det Nye da det kom ut i mars, 1957 var at det hadde ungdommen som målgruppe. Det er på bakgrunn av dette at jeg har valgt å ta for meg bladet. Ifølge tall fra Synovate MMI fra 2007 er Det Nye det største kvinnebladet i dag. Et historisk perspektiv er avgjørende for å kunne gripe det spesifikke ved dagens situasjon. 9

10 Problemstillingen jeg vil ta for meg er: Hva sier Det Nye om hvordan unge kvinner bør være i perioden ? Jeg vil se på endring og kontinuitet med hensyn til kvinnebildet som framstilles. Noen få av tekstene i bladene retter seg også mot menn, og disse vil jeg også ta for meg. For å håndtere et stort analysemateriale har jeg valgt å se på kvinnebildet med hensyn til temaene: 1) Skjønnhetsideal, 2)Sex og samliv og 3)Yrkesliv. Bakgrunnen for valget av disse kategoriene skal jeg komme tilbake til. Først vil jeg ta for meg bladet Det Nye spesielt og ukepressen og forskning på den generelt. Det Nye Opplaget på Det Nye er ca per nummer. Tall fra Synovate MMI (2007) viser at magasinet har lesere. Av dem utgjør 78% kvinner og 22% menn, ifølge Det Nyes hjemmesider. Utgiver er Hjemmet Mortensen A/S. Selskapet gir ut 89 blader, hvorav 60 i Norge, og er eid av Orkla og Egmont. Det Nye rettet seg på og 1960-tallet mot unge jenter. På og 1980-tallet var målgruppen tenåringer av begge kjønn. 1 I 1989 gikk bladet tilbake til å rette seg mot jenter/kvinner, nå mellom 17 og 25 år. Bladet har utvidet målgruppen samtidig som den er flyttet lenger opp på aldersstigen. Det Nyes primærmålgruppe er i dag kvinner mellom 18 og 35 år, ifølge Hjemmet Mortensens nettsider. Om de faktiske leserne skriver bladet: «Det Nye har flest lesere i alderen år, men samtidig er en stor del av lesergruppen over 30 år, hele 39 prosent! På grunn av den store spredningen i lesernes alder kaller vi Det Nye et 'ageless' magasin». Liv Skotheim tar utgangspunkt i leserne av tenåringsblader i sin masteroppgave Seksualundervisning på glanset papir. Hun skriver at redaktøren av Det Nye takket nei til å bli intervjuet med bakgrunn i at bladet skilte seg kraftig ut fra resten av bladene i oppgaven, det vil si Girls, 4U, Mag og In-side (Skotheim 2005:7). Kjersti Bakke Sørensen skriver i sin oppgave at Det Nye ifølge leserne ble beskrevet som mer voksent og seriøst til forskjell 1 E-post fra Anne Kristine Værnes, sekretær/researcher i Det Nye. 10

11 fra bladene In-side og Mag (Sørensen 2003:121). Om sin redaksjonelle profil skriver bladet: [Det Nye skal være] en god venninne man beundrer, men ikke så mye at hun skremmer. I starten støttet Det Nye opp om tre konkurranser. Den ene var avstemningen om Frøken Norge, hvor leserne ble bedt om å sende inn forslag til kandidater. En annen avstemning var kåringen av Det Nye-piken. Den siste prisen het Sølvmikrofonen, og gikk til en populær artist (Bakken 1996:105). I 1984 inngikk bladet et samarbeid med Ford Models om den internasjonale modellkåringen Face of the 80 s som nå kalles Supermodel of the World, ifølge Det Nyes hjemmesider. Ved tiårsskiftet 89/90 gikk Det Nye over fra å komme ut ukentlig til å bli et glossy månedsmagasin. Det skjedde etter at salgstallene lenge hadde vært nedadgående (Bakken 1996:105). Tiårsskiftet markerer et skarpt skille i Det Nyes historie. Bladet kommer i dag ut hver tredje uke, ifølge Hjemmet Mortensens nettsider. I 2001 kom vedlaget Det Nye Makeup og Hår, som er det eneste norske magasinet med dette feltet som hovedområde (Det Nye). I 2006 ble bladets hjemmeside utvidet og endret. Her finner en nå TV-kanalen Det Nye TV. Den viser videoer fra motevisninger, kjendisstoff og egenproduksjoner fra for eksempel fotoopptak for magasinet. I tillegg kommer sminkeskolen Jåle-TV. Det mest markante kvantitative trekket ved endringen av Det Nye i perioden er en økning i antall sider virkelighetsstoff og minket fiksjonsstoff (se vedlegg). I 1957 består stordelen av det redaksjonelle stoffet av noveller og føljetonger. Femti år senere er det ikke noe fiksjonsstoff i bladet. Det Nye har imidlertid sidene Det hendte meg, som har novelleform, og handler om leseres opplevelser. Disse utgjør 5 prosent i Per Torsvik gjorde i 1973 kvantitative studier av ukepressen, deriblant av bladet Det Nye. En av de avgjørende forskjellene mellom førkrigs- og etterkrigsperioden var å finne i fordelingen mellom virkelighetsstoff og diktet stoff. I alle bladene som har blitt undersøkt har andelen virkelighetsstoff gått opp. Det skjer på bekostning av det diktede materialet. Ifølge mitt materiale gjør den samme tendensen seg gjeldende etter krigen og fram til i dag. Andelen reklame øker mellom 1957 og 1967, fra 17 til 35,9 prosent. Fra 1997 til 2007 gjør andelen reklame igjen et hopp, og hele 42,1 prosent av bladet består av reklame i I neste kapittel vil jeg ta for meg begrepet ukepresse, kvinnebladenes historie og se på tidligere forskning på kvinnemagasiner. Videre vil jeg presenteres analytiske og metodiske 11

12 grep jeg vil ta i bruk i oppgaven. Jeg vil ta for meg begrepene den impliserte leser og modelleseren. Analysedelen er delt opp i tre kapitler som tar for seg temaene skjønnhet, sex og samliv og yrkesliv. Hvert kapittel starter med en presentasjon av historie som er knyttet til det aktuelle temaet. Innenfor hvert kapittel tar jeg for meg bladene i kronologisk rekkefølge. Et utvalg av bildene som benyttes i analysen er lagt til bakerst i oppgaven som vedlegg. De er også sortert kronologisk. 12

13 Kapittel 2. Perspektiver på ukeblad Ukepresse og magasiner «Ukepresse» er i Kunnskapsforlagets Store Norske Leksikon (1944) definert som «blader som utkommer ukentlig eller regelmessig med lengre mellomrom og har et allsidig innhold av allmennopplysende og underholdende karakter, beregnet på folk flest». Betegnelsen dekker altså ikke bare periodika med ukentlige utgivelser, men også publikasjoner med andre, sjeldnere utgivelsesfrekvenser. Utgivelsesfrekvensen er et elementært skille i forhold til dagspressen, mens det er innholdets karakteristika («allmennopplysende og underholdende») og bladets brede innretning som avgrenser ukepressen fra fagpresse og tidsskrifter (Gripsrud 1999:5). Bladet Det Nye inngår altså under betegnelsen ukepresse. Ukebladene har et sett med felles innbyrdes trekk, familielikheter. Alle likhetene trenger ikke være tilstede for at vi skal kunne kalle det et ukeblad (Måseide 2005:9). Begrepet ukepresse gir i større grad konnotasjoner til utgivelseshyppighet enn innhold. Derfor vil jeg her benytte begrepene «blad» og «magasin» i beskrivelsen av Det Nye. Ukepressen består av en rekke ulike bladtyper. Asmund Rørslett (1977) deler dem opp i syv grupper. De er: familieblad, kvinneblader, aktualitetsblad, blad for menn, ungdomsblad, tegneserieblad og samlegruppen andre blad for de gjenværende uensartede bladene. Rørslett foreslår også kategorien novelleblad, som Det Nye kan plasseres innenfor i bladets begynnelse. Bladet var i starten et ungdomsblad, men regnes i dag som et kvinneblad. Denne oppdelingen er altså fra Synovate MMIs lesertall for blader og magasiner fra 2007 inneholder en nyere kategorisering. Jeg vil her ta for meg kategoriene og nevne noen eksempler på hver av dem: Kjendis. Eks: Se og hør og Her og nå. Familie. Eks: Hjemmet og Norsk ukeblad. Bolig/Interiør. Eks: Vi i Villa og Bonytt. Data, audio og video. Eks: Lyd & Bilde og PC World Norge. Bil & båt. Eks: Motor og Bil. Kvinne. Eks: Det Nye og KK. Mann. Eks: Vi menn, FHM og Mann. 13

14 Helse og mat. Eks: Bedre helse og Mat & Helse. Livsstil. Eks: Reiser og ferie og Vagabond. Friluft. Eks: Jakt & Fiske og Fjell og vidde. Tegneserier. Eks: Donald Duck, Pondus og Nemi. Ung. Eks: Topp, Mag og In-side. Business. Eks: Dine Penger og Kapital. Interesse. Eks: National Geographic, Sykepleien og Gjør det selv. Avismagasiner og -bilag. Eks: VGHelg, Magasinet (Dagbladet) og BTMagasinet. Det skjer en differensiering av ukepressen med nye kategorier som Livsstil og Bil og båt. Avismagasinene er en hybrid mellom ukeblad og aviser. De representerer en ny konkurrent til de tradisjonelle magasinene. En forsterkende, økonomisk faktor kan være at avismagasinene i motsetning til ukepressen fritas for moms. En stor del av leserne av familiebladene er kvinner. Norske kvinnebladers historie Familiebladene var fra starten av hovedsaklig rettet mot kvinnelige lesere. Men stofftilfanget var bredt og det var enkelte innslag som rettet seg klart mot menn og barn. De siktet seg mot, og traff, et bredt sammensatt publikum. Skillet mellom menn og kvinner gav seg ikke særlig sterke utslag i bladmarkedet før andre verdenskrig. I 1862 ble det riktig nok forsøkt å utgi et Illustrert Dame-Tidende, men levetiden ble kort. Bladet besto av kongestoff, strikkeoppskrifter og annet en gjenkjenner fra senere blader innen samme genre (Bakken 1996:24). Bladet Urd var av et annet slag. Det var et «dameblad» utgitt av søstrene Anna og Cecilie Bøe sammen med boktrykker og cand. theol. Oscar Andersen. Første nummer kom i 1897 og bladet overlevde helt fram til Urd var helt fra starten av vel ansett i de høyere samfunnslag. Redaktør Friele i Morgenbladet skal ha vært blant dets første abonnenter. Han mente det var «et utmerket blad. Det har en fremtid for seg» (Breivik i Gripsrud 1999:18). Da bladet gikk ut av produksjon ble det skrevet i Aftenposten at det hadde vært «landets eneste kvinneblad med nivå. Det redigertes ikke efter dagens ansvarsløse slagord: Folk vil nu engang ha det sånn» (sitert etter Breivik i Gripsrud 1999:18). Bladet fokuserte på litteratur og kulturlivet ellers, ved siden av å fremme en moderat form for feminisme eller kvinnesak. At det var preget av borgerlig dannelse og borgerlige livsvilkår bidro nok til å begrense dets utbredelse, men kvinnesaksbegrepet kan også ha vært klart nok til å vekke motstand i deler av publikum (Gripsrud 1999:18). 14

15 Roman-Journalen ble gitt ut av Forlagshuset for første gang i Det hadde undertittelen «Illustrerte fortællinger og romaner fra alle lande» i mange år. Mot slutten var det dominert av kjærlighetsnoveller, mens en i starten av bladets levetid også fant en betydelig del krim. Det gikk inn i 1955, men ble kjøpt opp av Ernst G. Mortensens Forlag og tatt opp i Det Nye (Willy B 1996:147). Alle Kvinners Blad ble startet av Gyldendal i 1937 delvis som en motvekt til Urd (Gripsrud 1999:18). Det rettet seg mot andre typer kvinner med andre livsvilkår. Bladet ble en suksess med sin tradisjonelle og folkelige kvinneprofil. Praktiske råd og tips inngikk sammen med enklere populærlitterære bidrag samt den berømte spørrespalten Klara Klok. I 1963 ble navnet forkortet til Alle Kvinner. Bladet innledet en bølge av kvinnebladetableringer og signaliserte en bevegelse i retning av en mer differensiert ukepresse. Ernst G Mortensen Forlag begynte å gi ut Norsk Dameblad året etter, i 1938, og i 1940 kom Allers med Kvinner og Klær, en videreføring og videreutvikling av konsernets Nordisk Mønster Tidende. I 1956 startet A/S Hjemmet ALT for damene (Rørslett 1977:28). De første årene etter andre verdenskrig var preget av papirrasjonering. Ukebladene fikk kun komme ut hver 14. dag, og da med sterkt redusert sideantall, stort sett bare 24 sider. For å dekke en families behov for lesestoff trengtes det mange av de tynne ukebladene, og opplagene steg. I et par tilfeller tangerte opplagskurven eksemplarer. I 1954 ble papirrasjoneringen opphevet, og ukebladene kunne igjen innta sin normale ukerytme. Etter hvert som bladene disponerte mer trykkerkapasitet, økte de sidetallet. De fleste ukebladene gikk nå naturlig nok ned i opplag per utgivelse, men det totale ukepresseopplaget fortsatte å stige til mot slutten av 1950-årene. Opplaget kulminerte med en anslått total på 2,3 millioner eksemplarer netto per utgivelse (Rørslett 1977:27). Det hadde blitt gjort forsøk på å lage ungdomsblader før Det Nye kom. På slutten av krigen kom bladet Vi Unge (Bakken 1996:167). Men ved de tidligere forsøkene kom det alltid fram at det var eldre som sto bak, skriver Bakken. Usynlige moralske pekefingre lå alltid på lur mellom linjene (1996:49). Et annet blad som var rettet mot unge var Love, som ble utgitt av Fredhøis Forlag AS. Bladet hadde undertittelen Kjærlighet fra virkeligheten, og inneholdt noveller, som alle var skrevet i jeg-form. Det rommet også brevklubb, spørrespalte og en etterlysningsspalte (Bakken 1996:134). 15

16 Det var først etter 1945 at mer spesialiserte publikasjoner fikk langvarig levetid og omfattende spredning. (Gripsrud 1999:19). Ukepressens struktur reflekterte en samfunnsmessig differensieringsprosess som gjennom økt fritid og bedret privatøkonomi har blitt videreført i et økende mangfold av livsstiler, interesser og fritidsaktiviteter (Gripsrud 1999:19). Dette har for alvor har slått gjennom i de siste årenes ukebladmarked. Bladet Topp er ifølge utgiver Allergruppen det største ungdomsbladet i Norden i dag. Målgruppen er ungdom fra 12 til 19 år, skriver utgiveren, og stjernestoffet utgjør en betydelig del av innholdet. Bladet kom for første gang ut i 1984 (Allergruppen). På 1990-tallet kom en rekke kvinneblader som siktet seg inn mot deler av Det Nyes målgruppe. Magasinet Henne kom i 1994 (Sørensen 2003:17). Målgruppen er kvinner mellom 20 og 40 år, ifølge utgiver Allergruppen. Bladene In-side og Mag kom begge med sitt første nummer i juni, 1998, og retter seg mot unge kvinner (Sørensen 2003:157). På 2000-tallet kom flere magasiner til. Konkurransen økte, nå om de leserne som befant seg i mellomgruppen med hensyn til alder. Det Nye konkurrerer altså i dag om de yngste i målgruppen med In-side, Mag og Topp. I mellomsjiktet er de største konkurrentene Henne, Cosmopolitan, Elle og Woman, og blant de eldste er det KK. Det har kommet til kvinneblader som retter seg spesielt mot kvinner over 40. I 2004 kom Eva, og året etter Tara. Blant bladene som retter seg mot kvinner kan også rendyrkede motemagasiner som Tique og Costume nevnes. Mens de fleste kvinnemagasinene har nettsider, er det også magasiner som kun er nettbaserte, for eksempel Femina.no, som kom i Tidligere forskning på kvinneblader Tidlige, feministiske medieforskere har kritisert ukeblad for å gi usanne og uvirkelige bilder av kvinner. Blant annet mente Betty Friedan ([1963] 1997) at bladene legitimerte skillet mellom kjønnene og brøt ned kvinner. Janice Winship (1987) var en av dem som representerte et brudd med denne framstillingen. Hun stiller seg i en kritisk feministisk tradisjon uten å være fordømmende. Flere forskere har studert sitt eget lands ukepresse. For eksempel analyserer Marjorie Ferguson de britiske bladene Woman, Woman s Own og Woman s Weekly. De kvalitative 16

17 undersøkelsene som er gjort av kvinnemagasiner i Norge tidligere er hovedsakelig på masterog hovedfagsnivå. Jeg vil på de neste sidene ta for meg hva kvinneblader er, og hvilken funksjon de har. Ukepressens funksjoner Innenfor uses and gratification -forskning betraktes medienes publikum primært som individer som søker å tilfredsstille sine behov gjennom valg og bruk av ulike medier og medieinnhold. Medieforskeren Denis McQuails oppsummerer forskningsresultater som peker på grunnene til at folk bruker massemedier. 1) Informasjon Få kjennskap til relevante begivenheter og forhold i de umiddelbare omgivelsene, samfunnet og verden. Praktiske råd og råd angående meninger og valgmuligheter Tilfredsstille nysgjerrighet og generelle interesser Læring, selvutdannelse Få en følelse av trygghet gjennom kunnskap 2) Personlig identitet Finne bekreftelse på personlige verdier Finne forbilder med hensyn til adferd/oppførsel Oppleve identifikasjon med mennesker som er høyt verdsatt i mediene Skaffe seg selvinnsikt 3) Integrasjon og sosial samhandling Skaffe seg innsikt i andres livsforhold, sosial empati Oppleve identifikasjon med andre og oppnå en følelse av tilhørighet Finne et grunnlag for samtale og sosial samhandling Skaffe seg en erstatning for reelt samvær/vennskap Få hjelp til utførelsen av sosiale roller Sette en i stand til å få forbindelse med familie, venner og samfunnet 4) Underholdning Flukt eller avledning fra problemer 17

18 Avslapning Oppnå en spesifikt kulturell eller estetisk nytelse Fylle eller fordrive tid Oppnå følelsesmessig utløsning Oppleve seksuell opphisselse (McQuail 1983:82f) Flere innvendinger kan rettes mot denne typen oppstilling. Det er viktig å påpeke at de ulike typene utbytte publikum mener å sitte igjen med ikke utelukker hverandre. Ulike funksjoner overlapper hverandre (McQuail 1983:80). I en slik framstilling ligger det metodiske problem for publikumsforskning. Hvilke underliggende motiv som ligger bak eget mediebruk er vanskelig å svare på både for informanter og forskere. De er oftest uklare og sammensatte. Om en medietekst antas å fungere som underholdning eller som informasjonskanal, henger sammen med tekstens kulturelle status. Gripsrud peker på en teoretisk preget innvending mot denne typen behovstankegang. Den konsekvente psykologisk pregede individfokuseringen tenderer mot å se bort fra større sosiale mønstre og samfunnsmessige sammenhenger. Samtidig kan individenes bruk og nytte av medier bare forstås innenfor en enhetlig ramme der den enkeltes rolle som mediebruker settes i sammenheng med vedkommendes rolle som samfunnsmedlem (Gripsrud 1999:7). Idealene om ytringsfrihet og publikums informasjonsfrihet er forutsetninger for den frie meningsbrytning og opinionsdannelse som det moderne demokratiet hviler på. Jürgen Habermas offentlighetsteori gir en historisk beskrivelse av hvordan en demokratisk fungerende offentlighet vokser fram i Vest-Europa omkring 1750 (Habermas 1971). Offentlighetsteorien beskriver det sivile samfunnet som inndelt i ulike rom med ulike funksjoner. Det private området er delt i et felt for økonomiske aktiviteter og et for de rent menneskelige forhold, det vil si hjemmet, familien og kjærlighetslivet, kalt intimsfæren. Det offentlige området, offentligheten, hadde sin begynnelse som en litterær eller kulturell offentlighet, der borgerne kom sammen for å oppleve kulturaktiviteter og samtale om dem. I og med utviklingen av demokratiske politiske institusjoner vokste en politisk offentlighet ut av den kulturelle. Mediene var både talerør for bestemte interesser og synspunkter og fora for 18

19 diskusjon. De var kilder til diverse informasjon, opplevelser og erfaringer med relevans for personlige, private og eksistensielle forhold (Gripsrud 1999:8). Livshjelp om behovet for veiledning i et moderne samfunn Med betegnelsen livshjelp siktes det til informasjon og forståelsesmåter som angår lesernes liv som privatpersoner. Det spenner fra selve lesererfaringen og eksistensielle emner til forbrukeropplysning og kunnskap om mellommenneskelige relasjoner. Et kjennetegn ved det moderne samfunnet i motsetning til førmoderne samfunn er at personlig og sosial identitet i langt mindre grad er gitt gjennom faste tradisjoner og stabile sosiale rammer for den enkeltes liv (Gripsrud 1999:37). Vitenskapen har ekspandert og fått større innflytelse. Det finnes profesjonelle eksperter innen de fleste områder. Romaner og noveller tilbyr livshjelp med hensyn til normative spørsmål som har med livsstil og livsførsel å gjøre (Gripsrud 1999:37). Helse- og samlivsveiledning I problemspaltene er rådgivningen direkte. Gullan Sköld (2003) har tatt for seg spørrespaltene i de svenske ukebladene Damernas Värld, Året Runt og Vecko Revyn fra midten av 40-tallet og 50 år framover. Kanskje er det slik at spørrespalter og Tv-program hvor folk legger fram sine personlige problemer, kan hjelpe andre å formulere sine personlige bekymringer i nære relasjoner. Slik kan de fylle en viktig didaktisk funksjon utover den rent underholdende (Sköld 2003:204). Spaltene kan sees som et felles rom for bekymringer, og kan bidra til å skape en følelse av fellesskap. At andre også har problemer, som det ikke snakkes høyt om, kan være til trøst. Anonymiteten som spørrespaltene tilbyr er også vesentlig. Det private får forbli privat samtidig som følelsene ventileres offentlig. Spaltene kan også hjelpe lesere som enten har opplevd lignende problemer i nære forhold, eller kommer til å gjøre det (Sköld 2003:204). I tillegg får en råd om hvordan en kan løse de aktuelle problemene. Skotheims masteroppgave konkluderer med at leserne av blader for unge jenter bruker sexstoffet i dem som informasjonskilde (2005:130). Hun hevder videre at stoffet til en viss grad dekker behovet deres for emosjonell sex-kompetanse. I bladene omtales sex positivt. Leserne ønsker kunnskap om lyst og glede ved sex, finner hun i sin undersøkelse. Man kan 19

20 hevde at sex-stoffet fyller et tomrom for seksualundervisning av den type informasjon hvor foreldre, skolen og helsesøster svikter, skriver Skotheim (2005:130). Hun hevder at bladene står i en særstilling, nærmest en monopolstilling, som informasjonsbyder av en type seksualkunnskap (Skotheim 2005:130). Bruksverdien til sexstoffet kan fungere som vikarierende sexerfaring. Jentene har ikke nødvendigvis et reelt sexliv, men et mediert, som hjelper dem i beredskapsfasen til å få et eget sexliv senere (Skotheim 2005:131). Unge er generelt de mest aktive, både når det handler om å bruke og skape kultur. De er generelt den delen av befolkningen som anvender flest medier, og som anvender dem først og i videst utstrekning (Drotner 1996:10). Unge og nye medier har alltid vært godt stoff i de eldre mediene (Drotner 1996:22). Denne vedvarende offentlige interessen har i høy grad medvirket til å forme forskningen. Hver gang et nytt massemedium vinner innpass oppstår polariserte diskusjoner om mediets skadelige og positive effekter (Drotner 1996:22). Særlig har bekymring for ungdom og sex vært et omdiskutert tema, og det har vært debatter om jentebladenes antatte skadelige virkninger. Striden ekspanderte da jentebladene Mag og Inside ble lansert på slutten av 1990-tallet (Skotheim 2005:3). Bak interessen for unge og medier skjuler det seg et grunnleggende paradoks. Unge er som nevnt ofte de som utvikler og eksperimenterer med nye kulturformer. Men det er i vidt omfang voksne som har politisk og økonomisk makt til og ansvar for å beslutte hvordan disse nye uttrykksformer blir integrert i den eksisterende kulturen (Drotner 1996:23). En av debattene om jenteblader fant sted i 2001 da blant annet forfatteren Linn Ullmann gikk hardt ut mot jentebladers framstilling av seksualitet. I spalten i På en Søndag i Aftenposten 3. mai, 2003 skriver hun at jentebladene presenterer snevre, kalde og stereotype oppfatninger om kjønn, kropp og seksualitet. Hun betegner bladene som snusk. Ullmann kritiserer Vi og Gutta (nå 4U), Topp, Girls og Mag, som vi har sett har en yngre målgruppe enn Det Nye. Om Det Nye skriver hun: Det Nye er et blad for unge kvinner, men leses også av småjenter. Det vet vi. Vi vet også at Det Nye ønsker å være et seriøst alternativ til de andre. Men mars-utgaven preges av et kvinne/jentesyn som hverken er leserne eller redaktøren Kristin Ma Berg verdig: «Les og lær i vår one-night-stand-guide» og «Les våre kvinnelistige triks, så står du bedre rustet til å kapre drømmeprinsen» er noen av teaserne. Mener redaktøren at dette er et språk som best tjener hennes unge lesere? Mener hun at stereotype og utdaterte forestillinger om sensualitet og seksualitet kvinnen som manipulator og taktiker, kvinnen som legger hele seg selv til side for å kapre mannen - hører hjemme i et moderne norsk jenteblad? (Ullmann, Aftenposten, 2001) 20

21 Ullmann tar med i betraktningen at Det Nye ikke lenger er et tenåringsblad, slik det var på 1950-tallet. Bør blader ta hensyn til grupper som er utenfor målgruppen sin? Barneombudet tok stilling til denne problemstillingen ved å foreslå innføring av veiledende aldersgrenser på blader. I sin årsrapport fra 2000 skriver Barneombudet at de gjennom brev rettet til tenåringsblader, spesielt Vi og Gutta, Topp og Mag har tatt opp problemstillinger knyttet til seksualiserte noveller og artikler som barneombudet anser som uegnede for målgruppen. Et av forslagene ombudet har lansert er at bladene påføres en anbefalt aldersgrense slik at ungdommer og foreldre får kjøperveiledning. Redaksjonene var ikke positive til forslaget, og gjorde det klart at de ikke kom til å følge oppfordringen. Daværende redaktør for Det Nye Kristin Ma Berg svarte: [Det er] vår erfaring at yngre jenter gjerne vil lese om hvordan eldre jenter har det og hvordan de løser sine problemer (VG 1998). Fragmentarisk lesning Joke Hermes Reading Women s Magazines (1997) er et resultat av en studie basert på kvalitative intervjuer av lesere av kvinneblader. Hun fokuserer på hvilken måte kvinnebladene blir gjort meningsfulle for leseren. Hermes tar for seg bruksområder innen praktisk og emosjonell kunnskap (1997:36). Informantene nevner matoppskrifter og kjolemønster som eksempler på praktiske tips de får gjennom ukeblader. Bok- og filmanmeldelser blir også nevnt. Denne typen nyttig kunnskap kan fungere som en legitimering av kvinnebladlesning. Leseren framstår som en kultivert person som aktivt bruker kunnskapen hun finner i bladene, hevder Hermes (1997:37). I noen tilfeller blir magasinene brukt til å lære om andre menneskers følelser og vanskeligheter. Undersøkelsen forteller om en informant som sier at hun liker å lese om problemer, og hvordan de kan løses. Kanskje vil hun oppleve det samme i framtiden, og vil da vite mer om hvordan hun kan hanskes med det (Hermes 1997:41). Eksempler på denne typen tekster kan være artikler om mennesker som har opplevd sykdom, dødsfall eller mishandling. Hermes beskriver lesning av kvinneblader som en søken etter forståelse (1997:44). Vi kan se på begrepet forståelse sammenlignet med kunnskap. Forståelse involverer i denne sammenhengen intimitet og jevnbyrdighet mellom selv og objekt, mens kunnskap impliserer separasjon, avstand og mestring (Hermes 1997:44). Også McQuail peker på at folk 21

22 bruker medier til å skaffe seg innsikt i andres livsforhold. Bladene tilbyr materiale som kan gi en følelse av kontroll over livet ved at en føler seg forberedt på tragedier. At bladene lett kan kombineres med andre plikter og oppgaver er det viktigste aspektet ved dem, finner Hermes (1997:144). De leses mer på grunn av anvendelighet enn innholdet, og benyttes til å fylle pauser mellom andre gjøremål. Fordi de er lette å legge fra seg, hindrer de ikke leserne i å fullføre planene for dagen. Spesielt kvinner med små barn og kvinner som har oppdradd barn legger i undersøkelsen vekt på dette punktet, men også andre oppgir at de ofte tar opp et blad for å bla raskt gjennom det, for eksempel i pausen på jobben. Kvinnebladene kan sammenlignes med radioen, som mange liker å ha på mens de gjør husarbeid (Hermes 1997:34). En feminitetskult Fergusons bok Forever Feminine tar i likhet med denne oppgaven for seg utviklingen av kvinnemagasiner over tid. I tillegg til intervjuer med kvinnebladredaktører består boka av tekstanalyse. På bakgrunn av dette vil funnene i avhandlingen diskuteres opp mot Fergusons gjennom oppgaven. Ferguson hevder at kvinnemagasinenene sammen danner en sosial institusjon som fostrer og opprettholder en feminitetskult. Kulten kan sees som en sosial gruppe som alle som er født hunkjønn kan tilhøre, men består også av en rekke praksiser og overbevisninger (Ferguson 1983:184). Ferguson kategoriserer ulike budskap i kvinnebladene. Hun tar først for seg perioden , og ser siden på og 1980-tallet med hensyn til kontinuitet og forandring av budskap. Eksempler på temaer fra den første perioden er: Hvordan få og beholde en mann, Den lykkelige familie, Hjerte versus hode, Den arbeidende kone er en dårlig kone, Selvhjelp: å overvinne motgang, Selvhjelp: å oppnå perfeksjon, Suksess er lik lykke og Bli vakrere (Ferguson 1983:44). To temaer er dominante og konsistente i den første perioden. Det er vekten som blir tillagt kjærlighet, ekteskap og familien og fokuset på selvet. Bladene vektlegger individuelle prestasjoner og gir uttrykk for at kvinners lykke avhenger av dem selv, deres innsats og selvdisiplin (Ferguson 1983:50f). I løpet av og 1970-tallet økte antallet sider med artikler i Woman og Woman s Own (Ferguson 1983:90). Det var disse sidene som reflekterte bladenes økende fokus på sosialpolitiske temaer som boligmangel, barnepleie, likelønn og skatt. I Woman s Weekly ble 22

23 artiklene aldri tillagt like stor vekt, og bladet vedlikeholdt fokuset på håndarbeid og fiksjon (Ferguson 1983:90). Normen om kvinnens ansvar for eget liv, kvinnelig selvdeterminering, er sentral i bladene fra og 1980-tallet. Målet om å få og beholde en mann viker til dels for denne normen uten at temaet ekskluderes (Ferguson 1983:96). Temaet Selv-hjelp: å overvinne motgang utgjør sammen med sin andre variant Å oppnå perfeksjon nesten halvparten av de mest dominante temaene i perioden (Ferguson 1983:96). Ved slutten av perioden går den dominerende framstillingen av arbeidende, gifte kvinner over fra å være dårlig til å bli god. Den positive framstillingen av arbeidende, gifte kvinner vedvarer i den andre tidsperioden, (Ferguson 1983:107). Ferguson identifiserer roller, verdier og mål for kvinner i de ulike årgangene av bladene. I perioden finner hun at selvtillit blir tillagt mer vekt. En ny rollekategori for perioden er den uavhengige kvinnen. Det inkluderer ugifte kvinner, flere kvinner som reiser på ferie alene og en samling enker og skilte kvinner. Flere av kvinnene forsørger seg selv (Ferguson 1983:111). Kvinnebladers estetikk Ragnhild Bjørlo Schønings masteroppgave har to prosjekter, et estetisk og et feministisk. Hun tar for seg kjennetegn ved kvinnebladers estetikk, og hvordan kvinnebildet i bladene fungerer med hensyn til myter om kvinnelighet i vår kultur i dag. Skillet høy/lav estetikk er sentralt for oppgaven. Schøning beskriver damebladene som et estetisk univers med estetiserte kvinneskikkelser (2001:118). De forteller oss om en kultur der kvinnelig skjønnhet, ynde, sensualitet og seksualitet har høy verdi. Tidligere så vi at Eco bruker eksempler fra lavkultur på lukkede tekster, og høykultur på åpne. Bjørlo argumenter for at høy og lav estetikk i motereportasjene kan vurderes på tvers av det enkle og komplekse. Det vil si at det enkle kan betraktes som høyt og det komplekse som lavt (Schøning 2001:115). Coveret Magasinenes cover uttrykker identitet og skal fungere som blikkfang. De kan sees som et løfte om hva leseren kan forvente å finne i magasinet. Et bilde av en kvinne på forsiden er en av nåtidens internasjonale konvensjoner for kvinnemagasiner. 23

24 Ellen McCracken beskriver kvinnebladenes forsider som et idealisert bilde av kvinnen som ser på dem (1993:13). I likhet med reklame signaliserer forsiden at leseren vil oppnå idealet ved å kjøpe magasinet, mener hun. Bildet og tittelen på bladene danner sammen et semiotisk system. Coveret presenterer det feminine idealet gjennom kvinnen som er presentert på forsiden. Samtidig rommer coveret stadig en mann som vurderer og definerer det feminine idealet. Blikket tilhører ofte en implisitt mannlig tilskuer, skriver McCracken (1993:14). Karen Klitgaard Povlsen har i avhandlingen Blikfang undersøkt danske og tyske magasiner med hensyn til estetikk og kommunikasjonsstrategier (1986:5). Hun mener at forsiden både viser et bilde av kvinnelighet, og gir en illustrasjon av bladet som helhet. Coveret signaliserer også en bestemt type rase, alder og klasse. Coveret er den viktigste reklamen i magasinet ved at det skal få kunden til å kjøpe bladet. Magasinets inntekt avhenger både av salg av selve magasinet og salg av annonser. Ofte er det mer lukrativt å tiltrekke lesere med høy kjøpekraft enn å oppnå høye salgstall (McCracken 1993:14). Når Det Nye på forsiden annonserer med å være det største kvinnebladet i Norge, retter det seg både mot eventuelle lesere og annonsører. Tittel, appetittvekkere og kvinnen på forsiden McCracken hevder at fotografiet sammen med den verbale teksten på coveret fungerer som et semiotisk system gjennom visuell montasje (1993:24). Begrepet montasje stammer opprinnelig fra dadaistenes fotomontasje, men forbindes primært med filmen. Begrepet betegner kombinasjoner eller sidestilling av elementer som sammen skaper en ny betydning. Kvinnen er sammen med tittelen på bladet et abstrakt uttrykk for hva som finnes innenfor permene. Stordelen av resten av teksten på forsiden er eksempler på innholdet i det konkrete nummeret som leseren holder foran seg. De første bladene har svært lite tekst, altså appetittvekkere, på forsiden utover tittelen på bladet. Nr. 1 og 3 fra 1957 har ingen appetittvekkere på forsiden (Bilde nr. 1 og 2). På forsiden til nr. 12, 1957 er det høyre hjørnet farget rødt. I svart skrift står det Irenes hemmelighet. Ny føljetong. De første bladene fremstår altså i mindre grad som kollasjer enn de senere bladene. Tittelen Det Nye konnoterer at magasinet er opptatt av å formidle det siste innen trender, og at det er et friskt og oppdatert magasin. 24

25 Roland Barthes ser spesielt på forholdet mellom tekst og bilde i Bildets retorikk ([1964] 1989). Han mener at den lingvistiske meddelelse har to funksjoner i forhold til den ikoniske. Det er forankring, ancrage, og avløsning, relais. Når billedteksten virker forankrende forteller den oss hva vi skal fokusere på som det sentrale i bildet (1989:49). Kombinasjonen av tittelen, modellen på forsiden og appetittvekkerne signaliserer at siden er et cover. Tittelen kan også bidra til å tillegge bildet en verdi. For eksempel kan tittelen Det Nye føre til at vi ser klærne som representative for siste mote på tidspunktet bladet kommer ut. Forankringen er den lingvistiske meddelelsens hyppigste funksjon, mener Barthes. Avløsningsfunksjonen er sjeldnere (1989:50). Her er ordet og bildet i et komplimentert forhold. Ordene er fragmenter av et mer generelt syntagme på samme nivå som bildene (Barthes 1989:50). Funksjonen avløsning finner en spesielt i tegneserier og fotonoveller. I oppgaven vil jeg benytte begrepet implisert leser som metodisk grep for å få svar på problemstillingen. Den impliserte forfatter og leser I det som kalles narrativ kommunikasjon er det tre instanser på sendersiden: En faktisk forfatter utenfor teksten, en implisitt forfatter og en forteller innenfor den. På mottaker- eller lesersiden har hver av disse sitt motstykke en faktisk leser utenfor teksten, en implisert leser og en tilhører innenfor den (Chatman 1978:147). Tilhørerrollen kan være eksplisittert, som den er når en person i en novelle gir seg til å fortelle til en annen person. Den impliserte leser er de verdier, holdninger eller ideologiske perspektiver teksten synes henvendt til. På samme måte er den impliserte forfatter den verdimessige eller ideologiske posisjonen en fornemmer at ligger under det som fortelles (Gripsrud 2002:209). Hvilket bilde av mottakeren kan vi konstruere ut fra teksten? Den impliserte forfatter og den impliserte leser må ikke forveksles med den faktiske leser og den faktiske forfatteren. Tekster skrevet av den samme faktiske forfatteren kan forutsette ulike impliserte forfattere (Chatman 1978:148). Leseren vil alltid danne seg et bilde av forfatteren (Booth 1969:71). Empirisk forfatter Implisitt forfatter (forteller tilhører) Implisitt leser Empirisk leser Figur 1.1: Chatmans narrative kommunikasjonsmodell. 25

26 Forestillingen om hvem leseren av et magasin er, styrer temaene som blir tatt opp, og hvordan det gjøres. Gjennom å adressere sine lesere som enten kvinner eller menn produserer magasiner forestillinger om hva det innebærer (eller bør innebære) å være mann eller kvinne. Kvinnemagasiner setter dagsorden for hvilke temaer som er viktige og uviktige for kvinner (Ferguson 1983:10). De definerer hva kvinner bør være opptatt av samtidig som de søker å oppfylle leserens krav til bladet. Modelleseren Umberto Ecos begrep modelleseren handler om noenlunde det samme som den impliserte leser. Eco taler for øvrig helst om modelleseren i forhold til kodekompetanse. For å gjøre sin tekst forståelig må forfatteren av den anta at de kodene han/hun baserer seg på deles med en mulig leser, modelleseren. Forfatteren må forutse en modelleser som er i stand til å tillegge uttrykkene den samme betydningen som forfatteren gjør (Eco 1981:7). Enhver type tekst velger modell av en mulig leser gjennom a) den spesifikke lingvistiske koden, b) den spesielle litterære stilen og c) spesifikke spesialiseringsanvisninger (Eco 1981:7). I nr. 16, 2007 lyder en veiledning i hvordan en legger sminke: Forsterk markeringen av øynene med kajal på våtlinjen og legg gjerne mer brun skygge under øyet. Det forutsettes at leseren vet blant annet hva og hvor våtlinjen er og hva en kajal er. Samtidig som en tekst forutsetter kompetanse hos leseren, bygger den også opp en slik kompetanse gjennom tekstlige verktøy (Eco 1981:8). Noen tekster gir eksplisitt informasjon om hvilke lesere de forutsetter. Kvinneblader uttrykker at målgruppen er kvinner gjennom temaene de fokuserer på, og gjennom coveret. Det er en internasjonal norm for hvordan kvinneblader ser ut. Samtidig uttrykkes det også direkte. På forsiden til Det Nye i 2007 står det Det største kvinnebladet i Norge. Eco (1981) tar for seg modellesere for åpne og lukkede tekster. Modelleseren er et abstrakt begrep. En tekst blir av leseren hele tiden fortolket på bakgrunn av koder som er annerledes fra forfatterens egne (Eco 1981:8). Ecos åpne tekster oppmuntrer leseren til å se flere mulige tolkninger, og bryter ned forfatterens autoritet. Forfatteren forutser en leser som er i stand til å mestre ulike koder og som er ivrig etter å tolke teksten (Eco 1981:9). Som eksempel på en åpen tekst bruker han James Joyces roman Finnegans Wake, og knytter her åpne tekster til høykultur. 26

27 Ikke alle forfattere tar hensyn til at leserens koder er annerledes enn forfatterens egne, mener Eco. De tar utgangspunkt i en gjennomsnittlig mottaker, og tar sikte på å vekke en eksakt respons hos bestemte, empiriske lesere (Eco 1981:8). Tekstene søker å motvirke flere mulige tolkninger. Eco kaller disse tekstene for lukkede tekster. Som eksempel bruker han Supermann-tegneserier, og knytter her lukkede tekster til lavkultur, massemedier og populærlitteratur. Altså er det sannsynlig at Eco ville plassert novellene i Det Nye innenfor båsen lukkede tekster. Analysematerialet Det er utgitt over 2600 eksemplarer av Det Nye. I denne studien vil jeg ta utgangspunkt i å analysere to blader fra hvert tiende år. Jeg ser på to blader med seks måneders mellomrom, det første i mai og det første i november. Årene jeg vil studere er: 1957, 1967, 1977, 1987, 1997 og Utgangspunktet for analysematerialet er altså 12 blader. Magasinene fra har jeg lånt ved Universitetsbiblioteket i Bergen. De eldre magasinene har jeg tatt kopier av ved Nasjonalbiblioteket i Oslo. I tillegg har jeg fått tak i blader fra antikvariater. På grunn av dårlig kvalitet på noen av kopiene fra 1967 har jeg benyttet blader fra 1966 og 1965, som er kjøpt på antikvariat. En sammenligning av et blad fra 1966 og 1967 viser ingen markante forandringer. Interessante deler av andre enn de tolv utvalgte bladene vil også tas med i oppgaven. Jeg vil i oppgaven gjøre en kvalitativ innholdsanalyse, og det er derfor ikke nødvendig å kun holde seg til bestemte utgaver av bladet. Ukeblader endrer seg sakte, og de samme faste sidene og spaltene gjentas. Derfor vil to blader være representative for resten av et gitt år. I oppgaven vil jeg se på både virkelighetsstoff og fiksjonsstoff. Problemspaltene gir seg ut for å fortelle sanne historier om lesernes liv og er skrevet i første person. Reportasjer og artikler formidler bilder av kvinner i samtida og deres liv. Fiksjon er forfatterens fortolkning av sin virkelighet slik hun/han ser den fra sitt historiske og sosiokulturelle ståsted. For å begrense materialet velger jeg å utelukke reklamen. I oppgaven fokuserer jeg på temaene skjønnhet, sex og samliv og yrkesliv. Bladet har fra starten av viet mye spalteplass til de to første emnene, skjønnhet og seksualitet og samliv. Jeg vil i tillegg se på temaet yrkesliv fordi femtiårsperioden jeg studerer kjennetegnes av radikale endringer med hensyn til kvinners yrkesaktivitet. Alle de tre temaene er sentrale for identitet. 27

28 Kvinnemagasiner har blitt sagt å fokusere på individuelle prestasjoner innenfor temaene fremtoning, forhold og karriere (Ballaster, Beetham, Frazer og Hebron 1991:141). I oppgaven vil jeg ta for meg stoff som eksplisitt tematiserer emnene jeg har valgt å studere, for eksempel artikler om hvordan en legger sminke, yrkesspalter og problemspalter, som gir råd med hensyn til kjærlighetsliv. I tillegg vil jeg analysere stoff som mer indirekte handler om temaene, for eksempel syn på yrkesliv i kjærlighetsnoveller. 28

29 Kapittel 3. Skjønnhet Og hvis du må bruke leppestift for å føle deg vel og få ro i sjelen, så bruk for all del en lys og mild type ved større anledninger, men la endelig ikke munnen bli en fremtredende, blank, fettglinsende, ildrød klatt i et ungt ansikt (nr. 12, 1957). Hårfrisyren og klærne vi går med, gir signaler om kjønn. Sminke- og moteveiledningen i kvinnebladene kan sees som en del av en oppskrift på hvordan en skal utøve kvinnerollen. I dette kapittelet skal jeg se på hvilke råd Det Nye gir med hensyn til egenpleie, og hvordan de blir gitt. Her vil jeg ta for meg stoffet som handler om klær, sminke, hår og kropp. Jeg vil både se på veiledningsstoff innenfor skjønnhet, og reportasjer som tar opp temaer som er relatert til emnet. Mote baserer seg på klær og kropp. Vi kan forestille oss en akse hvor vi i den ene enden plasserer begrepet kultur og i den andre natur. Moten har gjennom historien beveget seg langs denne aksen. Noen perioder har vært preget av disiplin over det naturgitte, mens det i andre perioder har vært større fokus på frihet, og det naturlige. Hva er mote? Mote er en mekanisme, logikk eller ideologi som gjør seg gjeldende blant annet på klærnes område. Kunsthistorikeren Elisabeth Wilson legger seg tett opp til definisjonen Mote er klær der det sentrale trekket er hurtig og kontinuerlig forandring av stiler. I det moderne samfunn er ingen klær utenfor moten (1989). Foranderlighet er ikke en tilstrekkelig egenskap for å beskrive moten. Ifølge Barthes er moten et kulturelt system av betydninger (1990). Klær fungerer sosialt distingverende. Bourdieu beskriver hvordan ervervelsen av et estetisk objekt fører til at objektet omformes til en tingliggjort negasjon av alle som ikke er verdige til å eie det, fordi de mangler de materielle eller symbolske midlene som kreves for å tilegne seg det (1995:99). Før jeg går løs på analysen, vil jeg kort skissere moten og kroppsidealet fra 1940-tallet og fram til i dag. Slik gir jeg et historisk rammeverk som jeg kan bygge analysen på. Historisk rammeverk: Klesmote og et foranderlig skjønnhetsideal Det skiftende skjønnhetsideal er et uttrykk for en bestemt tidsepoke, dens stil og dens gjeldende smak, moral og holdninger, skriver etnolog Marianne Thesander i Det Kvindelige Ideal (1994). Ifølge Naomi Wolf går skjønnhetsmyten ut på at skjønnhet er en faktisk, 29

Lesertall magasiner og ukeblader Januar desember 2006. Frokostseminar 15. mars 2007

Lesertall magasiner og ukeblader Januar desember 2006. Frokostseminar 15. mars 2007 Lesertall magasiner og ukeblader Januar desember 2006 Frokostseminar 15. mars 2007 Om sammenligning med tidligere lesertall Endring til 12år+ fra 15år+ ble gjennomført høsten 2006, slik at de viste tallene

Detaljer

Lesing av papirmagasiner 2015 (MU 16/1):

Lesing av papirmagasiner 2015 (MU 16/1): Lesing av papirmagasiner 2015 (MU 16/1): Sterk tilbakegang for magasinene Knut-Arne Futsæter @Futsaeter 08.03.16 TNS Gallup http://www.tns-gallup.no/medier Sammendrag: Sterk tilbakegang for blader og magasiner

Detaljer

Forbruk og finansiering av forbruket blant ungdom

Forbruk og finansiering av forbruket blant ungdom Forbruk og finansiering av forbruket blant ungdom Ragnhild Brusdal U ngdoms forbruk er tema blant foreldre, i offentlige dokumenter så vel som i avisenes overskrifter. I forbrukersamfunnets kjøpskarusell

Detaljer

Medienes påvirkningskraft

Medienes påvirkningskraft Påvirker media kvinners oppfatning av egen kropp? Media har stor innflytelse på brukernes holdninger og handlinger. Ved politiske valg osv. ser vi tydelig at medias holdning påvirker våre valg. Ofte er

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Medierikets tilstand. Trondheim Markedsforening Trondheim, 11. mai 2016. Nils Petter Strømmen Seniorkonsulent, TNS Gallup

Medierikets tilstand. Trondheim Markedsforening Trondheim, 11. mai 2016. Nils Petter Strømmen Seniorkonsulent, TNS Gallup Medierikets tilstand Trondheim Markedsforening Trondheim, 11. mai 2016 Nils Petter Strømmen Seniorkonsulent, TNS Gallup TNS Gallups medieundersøkelser 2 3 Personlige mediehus 4 Eventisering 5 Podkast 6

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Innledning. Persona. For å ta for oss noen målgrupper kan vi tenke oss:

Innledning. Persona. For å ta for oss noen målgrupper kan vi tenke oss: Øving D1 i MMI Innledning Til oppgaven har jeg valgt å vurdere nettsidene www.netcom.no og www.telenor.no. Disse to telegigantene har en stor kundegruppe og gir da en større varians av målgruppen. Til

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

NORSK DEL 2 Design og håndverk Johanne Husum og Terese Kr. Aarsund Myklebust

NORSK DEL 2 Design og håndverk Johanne Husum og Terese Kr. Aarsund Myklebust FYR-SKOLERING 17.-19. november 2014 NORSK DEL 2 Design og håndverk Johanne Husum og Terese Kr. Aarsund Myklebust Sammenfallende kompetansemål fellesfag og programfag PERIODE 7 Eldre og funksjonshemmede

Detaljer

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Kapittel 1 Innledning I denne oppgaven skal jeg skrive en bildeanalyse av reklameplakaten til DKNY. Bildet reklamerer for parfymen til Donna Karen New

Detaljer

Agenda Bonnier Media. Om Bonnier Media Markedet 18 merkevarer og deres univers (print/nett/event) Nyheter! Stylista Vi i villa Costume Living!

Agenda Bonnier Media. Om Bonnier Media Markedet 18 merkevarer og deres univers (print/nett/event) Nyheter! Stylista Vi i villa Costume Living! Agenda Bonnier Media Om Bonnier Media Markedet 18 merkevarer og deres univers (print/nett/event) Nyheter! Stylista Vi i villa Costume Living! Ipad Agenda Events/sponsorat Nyhet! Iform/stella/tara-løp Bonnier

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

Rekkevidderapport for forlagshusene

Rekkevidderapport for forlagshusene Rekkevidderapport for forlagshusene 2015 (16/1) Knut-Arne Futsæter @Futsaeter 08.03.16 Rekkevidderapport for forlagshusene TNS F&M MGI 16/1 Sammendrag Denne rapporten viser forlagshusenes sin totale netto

Detaljer

Hovedområde: Muntlige tekster, Språk og kultur

Hovedområde: Muntlige tekster, Språk og kultur UNDERVISNINGSOPPLEGG TIL LNUs NETTSIDE FORSIDEARK Trinn: VG3 Tema: Lyrikkkafé i mellomkrigstiden Hovedområde: Muntlige tekster, Språk og kultur Kompetansemål: sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært

Detaljer

forstå bildets betydning uten å se den hele store sammenhengen. Disse elementene kalles ikonografiske koder.(larsen, 2008, s.

forstå bildets betydning uten å se den hele store sammenhengen. Disse elementene kalles ikonografiske koder.(larsen, 2008, s. Arbeidskrav 2B I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av Pepsi sitt bildet for Halloween, basert på bildeanalyse. (Se vedlegg 1) Analysen er basert på et tidligere gruppearbeid hvor vi skulle analysere

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

Nytt magasin! Lansering 31. mars AFTENPOSTEN FORLAG

Nytt magasin! Lansering 31. mars AFTENPOSTEN FORLAG Nytt magasin! Lansering 31. mars Februar 2014 65.000 NYE LESERE SISTE 12 MND. 250000 + 20 % 200000 150000 100000 + 13 % + 13 % + 14 % 50000 0-7 % 2012 2013 Kilde: Forbruker & Media 12/2 og '13/2 - MGI

Detaljer

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL)

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) 2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) for perioden juli 2014 juni 2016 Redaksjonens sammensetning Landsmøtet i Tromsø i juni 2014 valgte følgende medlemmer til redaksjon for Norsk Tidsskrift

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse

Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse Hva er mediekompetanse? Mediekompetanse kan forstås som den evnen vi har til å bruke mediene og samtidig forstå og kritisk evaluere innholdet i digitale og

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Kompetansemål for produksjonen: FETT

Kompetansemål for produksjonen: FETT Kompetansemål for produksjonen: FETT - Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, språk, samfunn og økonomi, helse og sosialfag, musikk-dans-drama Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.

Detaljer

Gullbelagte kundemagasiner!

Gullbelagte kundemagasiner! Gullbelagte kundemagasiner! I et av de mest kompetitive markedene i Europa, kan analysebyrået MillwardBrown dokumentere at mottakere av kundemagasiner har en høyere merkepreferanse og handler mer av de

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Mediehusanalyse for magasiner og ukeblader

Mediehusanalyse for magasiner og ukeblader Mediehusanalyse for magasiner og ukeblader MU 28.10.15 Knut-Arne Futsæter TNS Gallup Forskningsleder for medier @Futsaeter TNS Gallup Agenda 1. Oppsummering 2. Rapporterte nettsteder i Forbruker & Media

Detaljer

19. februar 2013 MEDIETALL 2012 19.02.2013

19. februar 2013 MEDIETALL 2012 19.02.2013 19. februar 2013 MEDIETALL 2012 19.02.2013 DET STORE BILDET Samlet sett styrker mediehusene sine markedsposisjoner i de respektive markedene Fortsatt nedgang på de papirbaserte plattformene, økning på

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner

Detaljer

Lesing av magasiner 2014/2015 (MU 15/2): Svak framgang

Lesing av magasiner 2014/2015 (MU 15/2): Svak framgang Lesing av magasiner 2014/2015 (MU 15/2): Svak framgang Knut-Arne Futsæter @Futsaeter 24.09.15 TNS Gallup http://www.tns-gallup.no/medier Sammendrag: Noen blader øker mens andre går tilbake Bladgruppene

Detaljer

Deres ref.: 2010/05024 ME/ME3 HHO:elt Vår ref.: Oslo, 13. april 2011

Deres ref.: 2010/05024 ME/ME3 HHO:elt Vår ref.: Oslo, 13. april 2011 Aller Adm.dir Roger Hansen Aller Media A/S Postboks 1169, Sentrum 0107 Oslo Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 2010/05024 ME/ME3 HHO:elt Vår ref.: Oslo, 13. april 2011 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat

Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat Cathrine Egeland og Ida Drange AFI-forum 09.10.2014 Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2014 Forfatter/Author Deltid i Norge 2 Det er ganske vanlig å

Detaljer

Oppgave 1: Bildeanalyse

Oppgave 1: Bildeanalyse Oppgave 1: Bildeanalyse Digital Medieproduksjon 2011 Identitet er noe som skiller en person til en annen. Selv om alle mennesker er forskjellige, blir man alltid delt inn i grupper påvirket av mange faktorer

Detaljer

KLIKK MOTOR Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Desember 2008

KLIKK MOTOR Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Desember 2008 KLIKK MOTOR Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Desember 2008 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført på web lagt ut som sak og annonse på klikk.no/motor Undersøkelsen

Detaljer

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Bakgrunn: - Egen erfaring - Mentale prosesser aktivert ved naturopplevelser - Masteroppgave: Master of

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Statlig balansekunst. Barn, medier og beskyttelse

Statlig balansekunst. Barn, medier og beskyttelse Statlig balansekunst Barn, medier og beskyttelse Eva Liestøl, Kunsten å dele, 1. des. 2015 1913-2015 barn medier - beskyttelse Barnets rett på beskyttelse mot skadelig påvirkning fra levende bilder Grunnloven

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk «Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk Mediehverdagen - sammendrag Klasse 2mka ved Vennesla videregående skole har utført undersøkelsen Mediehverdagen

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Undersøkelse: Forbruker & Media MGI16/1 Univers ('000): 4 418,224 Målgruppe: Bef. 12+

Undersøkelse: Forbruker & Media MGI16/1 Univers ('000): 4 418,224 Målgruppe: Bef. 12+ Dekning Total 4418 2215 2203 378 1244 1090 979 722 646 1612 2142 541 717 1048 1301 810 531 303 1081 2503 Aftenposten A-Magasinet 679 318 360 31 134 154 186 172 50 165 461 68 95 164 253 99 42 24 139 473

Detaljer

MBL 2012. Medietall 2011. 16. februar 2012

MBL 2012. Medietall 2011. 16. februar 2012 Medietall 2011 16. februar 2012 Rammebetingelser Det store - bildet mediepolitikken Opplagene både for papiravisene og magasin/ukepresse faller Mediebruken på digitale plattformer øker veksten er nå størst

Detaljer

Analyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger.

Analyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Analyse av en sammensatt tekst Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Forberedelse før skrivingen begynner Begynn med å se/lese teksten og

Detaljer

dagsavisen intro Produktet førsteleser profil hovedstrategi

dagsavisen intro Produktet førsteleser profil hovedstrategi dagsavisen intro produktet Dagsavisens sterkeste sider som produkt; Troverdig intellektuell. På leserens nivå. Personlig/subjektiv, har faktisk sterke meninger. Starter debatter, setter i gang tanker,

Detaljer

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet LEFT M Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet Kortversjon, november 01, for bruk frem til 017. TNS Oktober 01 LEFT M Derfor er lokalavisa en nyttig mediekanal for annonsørene: Lokalavisene

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945.

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Stein Ugelvik Larsen Leder Nordiki - Bergen 9.04.2010 På vegne av Nordiki vil jeg ønske dere velkommen til denne viktige

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Skuespillere og seksuell trakassering

Skuespillere og seksuell trakassering Skuespillere og seksuell trakassering Survey resultater NTLFs høstseminar, 16. november 2010 telemarksforsking.no 1 Disposisjon Presentasjon av undersøkelsen 5 hypoteser om hvorfor Veien videre telemarksforsking.no

Detaljer

Sluttrapport TRETTE MENN. Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Prosjektleder: Eva Dahr

Sluttrapport TRETTE MENN. Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Prosjektleder: Eva Dahr Sluttrapport TRETTE MENN Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Prosjektleder: Eva Dahr e-mail: evadahr@online.no 1 Forord: Trette Menn er en kortfilm på ca.

Detaljer

KLIKK TEKNOLOGI Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Januar 2009

KLIKK TEKNOLOGI Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Januar 2009 KLIKK TEKNOLOGI Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Januar 2009 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført på web lagt ut som sak og annonse på klikk.no/teknologi Undersøkelsen

Detaljer

KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS

KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS THOMAS HYLLAND ERIKSEN TORUNN ARNTSEN SAJJAD KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS PERSPEKTIVER PÅ DET FLERKULTURELLE NORGE U N i V E R S i T A T 5 3! T:!CV Kit i - 2 NTRA'-8i3L!GThcK - å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold

Detaljer

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013 Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013 Privatistordningen i faget Hvorfor endring? Bruk av prestasjonstester Skolene har ulik opplærings-

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Sylvi Penne: Hva er galt med kanon? Kampen om litteraturen i offentligheten og dens fredelige liv i klasserommene

Sylvi Penne: Hva er galt med kanon? Kampen om litteraturen i offentligheten og dens fredelige liv i klasserommene 1 SylviPenne: Hvaergaltmedkanon?Kampenomlitteraturenioffentlighetenogdensfredelige liviklasserommene Kanonerblittetbelastettema,ogforidetheletattåvågeåtaoppdettetemaet,såmå jegtoneflaggmeddetsamme.jegerimotkanonogkanoniseringfordidethandlerom

Detaljer

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen Samfunnskunnskap SAMFUNNSFAG 1. KLASSE 1. Bruke begrepene fortid, nåtid og fremtid om seg selv

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Informasjonsbaserte systemer

Informasjonsbaserte systemer Informasjonsbaserte systemer Med denne oppgaven vil jeg skrive en faglig begrunnet og referert artikkel som beskriver og analyserer et informasjonsbasert system. Først ønsker jeg å belyse og gjøre rede

Detaljer

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Overordnet mål for emnet Dere skal trenes i å jobbe med et journalistisk og empirisk prosjekt

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Pengespill i nyhetene

Pengespill i nyhetene Pengespill i nyhetene - en statistisk diskursanalyse Innspill til diskusjon - Bryter statistisk diskursanalyse med Foucaults diskursanalyse? Epistemologisk? Metodisk? I så fall, hvordan? Teoretisk fundament

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering. BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG

Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG Humanist forlag 2012 Omslag/bokdesign: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2072-1 (epub) ISBN: 978-82-82820-26-4

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

KLIKK BOLIG Brukerundersøkelse Desember 2008

KLIKK BOLIG Brukerundersøkelse Desember 2008 KLIKK BOLIG Brukerundersøkelse Desember 2008 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført på web lagt ut som sak og annonse på klikk.no/bolig Undersøkelsen lå ute i perioden 5. november 9. desember 2008

Detaljer

VEDTEKTER Den Bosniske kulturforeningen Preporod. Paragraf 1

VEDTEKTER Den Bosniske kulturforeningen Preporod. Paragraf 1 VEDTEKTER Den Bosniske kulturforeningen Preporod 1. FORENINGENS FORM, NAVN OG STED. Paragraf 1 Den Bosniske kulturforeningen Preporod er borgerlig og rettslig person som har status som samfunnsorganisasjon,

Detaljer

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007 1 Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg Gjennomført av Opinion, Desember 2007 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1003 intervjuer med et landsdekkende og representativt utvalg av ungdom mellom

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Er du oppvokst i en familie der det ble lagt vekt på humor? Hvis ja beskriv

Er du oppvokst i en familie der det ble lagt vekt på humor? Hvis ja beskriv Stiftelsen 1995 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Oslo, februar Spørreliste nr. 170 HUMOR Denne gangen handler spørrelisten om humor. Humor spiller en stadig større rolle i samfunnet.

Detaljer