FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

Transkript

1 Miljøvernavdelingen Saksnr. 2008/15216 Dato: RAPPORT FRA INSPEKSJON DEN 10. JULI 2008 VED METODIKA GJENVINNING AS I VERKSEIER FURULUNDSVEI 7, OSLO KOMMUNE. Informasjon om virksomheten Bedriftens navn: Metodika gjenvinning AS Postadresse: Postboks 229 Alnabru, 0614 Oslo E-postadresse: harald@metodika.no Telefon: / Besøksadresse: Verkseier Furulundsvei 7, 0668 Oslo Gårdsnr./bruksnr.: 116/1 Kommune/kommunenr.: Oslo / 0301 Organisasjonsnr.: Bransjenr. (NACE-kode): Konsesjonssaksnr./-dato: 2007/30439 av 29. november 2007 Tilstede under kontrollen Fra virksomheten: Fra Fylkesmannen: daglig leder Harald Nordeng overingeniør Lotte Oddaker. Rapportens innhold Rapporten beskriver de avvik og anmerkninger som ble konstantert under kontrollen. Bakgrunnen for kontrollen var de rammer og vilkår som er gitt virksomheten gjennom konsesjonen fra Fylkesmannen, da spesielt: - Internkontroll: risikovurdering, avviksregistrering og oppfølging, ledelsens gjennomgang av internkontrollen. - Fysisk tilrettelegging av anlegget. - Aktivitetene rundt mottak og sortering av blandet avfall, omlasting og mellomlagring av sorterte fraksjoner. - Utsortering, håndtering og lagring av farlig avfall (FA) og elektronisk og elektrisk avfall (EE-avfall). Resultater fra kontrollen Fylkesmannen avdekket 2 avvik og 2 anmerkninger under kontrollen, se side 3-6. Avvik og anmerkninger er definert på neste side. Rapporten gjengir også andre funn der Fylkesmannen kan ha gitt kommentarer ment som informasjon og veiledning. Postadresse: Postboks 8111 Dep., 0032 OSLO Besøksadresse: Tordenskiolds gate 12, inngang fra sjøsiden Telefon: Telefaks: Internett: Saksbehandler: Lotte Oddaker Direkte telefon: E-post: postmottak@fmoa.no Org.nummer: NO

2 Definisjon på avvik og anmerkninger Avvik: Overtredelse av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, for eksempel overtredelse av krav i enten Lov nr. 6 av 13. mars 1981 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) eller Lov nr. 79 av 11. juni 1976 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven), eller forskrifter hjemlet i disse to lovene, eller krav og vilkår fastsatt i utslippstillatelser eller dispensasjoner. Anmerkning: Forhold som Fylkesmannen mener det er nødvendig å påpeke for å ivareta helse, miljø og sikkerhet og som ikke omfattes av definisjonen for avvik Informasjon om vedtak om tvangsmulkt Dersom Fylkesmannen ikke mottar den skriftlige tilbakemeldingen innen den fristen som er fastsatt, kan det fattes vedtak om tvangsmulkt med hjemmel i Forurensningsloven 73. En eventuell tvangsmulkt kan fastsettes enten som et engangsgebyr eller som dagbøter som løper så lenge tilbakemeldingen ikke er mottatt. Tvangsmulkt er et virkemiddel for å tvinge igjennom pålagt forbud eller påbud, og er ikke en straff. Farlig avfall Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige kjemikalier som ikke skal håndteres sammen med forbruksavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Farlig avfall på avveier kan føre til at miljøgifter spres og hoper seg opp i naturen. Spredningen kan skje gjennom forurenset sigevann fra deponier eller gjennom utslipp av forurensede avgasser, slagg eller aske fra forbrenningsanlegg. Hvis vi heller farlig avfall i kloakken, kan det gjøre at kloakkrenseanleggene ikke fungerer som de skal slik at mer forurensning kommer ut i sjø og vassdrag. Forskrift nr. 930 av 1. juni 2004 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) har i kapittel 11 regler for farlig avfall. Her er det regler for forsvarlig oppbevaring med videre av farlig avfall ( 11-5), krav om tillatelse ( 11-6 og 11-7), leveringsplikt ( 11-8), deklarering ( 11-12) og tilsyn ( 11-15). I tillegg fins regelverk knyttet til bestemte typer farlig avfall. Dette gjelder blant annet for batteri, spillolje, oljeholdig avløpsvann, PCB-holdig avfall som kondensatorer og isolerglassvinduer og lignende. EE-avfall De fleste elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter) inneholder helse- og miljøfarlige stoffer i varierende mengder og klassifiseres som farlig avfall. Avfallsforskriften kap. 1 har regler for kasserte og elektroniske produkter. Regelverk Hjemler for avvik som avdekkes gjennom Fylkesmannens kontroller finnes i følgende regelverk: Forskrift nr av 6. desember 1996 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (HMS-internkontrollforskriften) Lov nr. 6 av 13. mars 1981 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) Forskrift nr. 931 av 1. juni om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift nr. 930 av 1. juni 2004 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Lov nr. 79 av 11. juni 1976 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven) Forskrift nr. 922 av 1. juni 2004 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften). Se lover og forskrifter på SFTs hjemmeside eller via Side 2 av 7

3 Avvik 1: Virksomhetens risikovurdering er mangelfull. Avvik fra HMS-internkontrollforskriften 5, 2. ledd, punkt 6. Virksomhetens rutine for risikovurdering har vesentlige mangler. Virksomheten har ikke gjennomført risikovurdering for ytre miljø Risikovurdering for ytre miljø dekker ikke vesentlige områder. Risikovurdering er ikke fulgt opp med handlingsplan, beredskapsplan, nødvendig budsjettering, etc. for forhold med høy risiko. Virksomheten har ikke etablert en egen skriftlig rutine for risikovurdering i sitt internkontrollsystem. Internkontrollen inneholder et dokument risikokartlegging, men her er det ikke oppgitt når/hvor ofte og metode/hvordan, m.v. Virksomheten har foretatt kartlegging av risikomomenter for ytre miljø, men kartleggingen gir ingen vurdering av risiko (sannsynlighet og konsekvens) ved de enkelte hendelsene/ områdene som er gjennomgått. Virksomheten har også gjennomgått anlegget og aktivitetene i forhold til den nye konsesjonen som ble gitt 26. november Der funn tilsier videre undersøkelser eller iverksettelse av tiltak er dette ikke satt inn i prioritert rekkefølge i HMShandlingsplan med ansvarstildeling og gjennomføringsfrist, og beredskapsplan(er) er ikke justert/oppdatert. Fylkesmannen viser til NS 5814:1991 Krav til risikoanalyser og NS 5814.P444 Risikoanalyse - Veiledning til NS Definisjonene og begrepene som er gitt i standarden vil gjelde uavhengig om man tenker på H = helse og arbeidsmiljø, M = ytre miljø eller S = sikkerhet og beredskap. Se også faghefte fra Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) "Risikoanalyse" 1, som er utgitt i "Risikoanalyse" og "risikovurdering" ikke helt samme sak: - En risikoanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, og årsaker til og konsekvenser av disse. - En risikovurdering er en sammenstilling av resultater fra risikoanalyse med akseptkriterier for risiko og andre beslutningskriterier. Beredskapsplaner bør utarbeides med bakgrunn i risikokartlegging. Aktuell skriftlig tilbakemelding: Kopi av ny rutine for risikovurdering bes oversendt innen 6. oktober Side 3 av 7

4 Avvik 2: Virksomhetens avvikshåndtering er mangelfull. Avvik fra HMS-internkontrollforskriften 5, 2. ledd, punkt 7. Virksomhetens rutine for avviksbehandling og korrigerende tiltak er mangelfull. Avvik blir ikke registrert og/eller fulgt opp i samsvar med etablert avviksrutine. Virksomheten har etablert skriftlig rutine for avviksbehandling og korrigerende tiltak i sitt internkontrollsystem. Avviksrutinen oppgir viktige momenter i avviksregistrering og oppfølging. Rutinens definisjon av avvik er generell og bør slik sett gi mulighet for melding og registrering av mange ulike typer uønskete hendelser, men i skjemaet som skal brukes til registrering begrenses avvikstyper til feil og mangler ved f.eks. avfall, arbeidsmiljø og sikkerhet. Virksomhetens rutiner for registrering av avvik som oppdages i mottakskontrollen av avfall ser ut til å fungere tilfredsstillende. Virksomheten må revidere sin praksis for registrering av avvik (generelt). Gjentatte uønskete hendelser (tendenser) bør også fanges opp, og registreres og behandles som avvik. I en slik sammenheng kan det være grunn til å se på samkjøring av avvikssystemet og loggsystemer for f.eks. mottakskontroll av avfall, egenkontroll av fraksjoner, naboklager o.a. For brukerne av avvikssystemet kan det være en hjelp å innføre definisjoner på hva som er avvik innen bl.a. helse og arbeidsmiljø (H), ytre miljø (M), og sikkerhet og beredskap (S). I internkontrollens skriftlige arbeidsrutiner og driftsinstrukser kan det føres opp normer for hva som er OK, evt. eksempler på hva som skal avviksbehandles, hva som er viktig og hva som er mindre viktig. Aktuell skriftlig tilbakemelding: Revidert rutine for avviksbehandling og korrigerende tiltak og nytt tilhørende avviksskjema bes oversendt innen 6. oktober Side 4 av 7

5 Anmerkning 1: Virksomhetens gjennomgang av internkontrollen er mangelfull. Avvik fra HMS-internkontrollforskriften 5, 2. ledd, punkt 8. Virksomhetens rutine for jevnlig og systematisk gjennomgang av internkontrollen har vesentlige mangler. Virksomheten kan ikke dokumentere gjennomgang av internkontrollen. Internkontrollen blir ikke gjennomgått i henhold til rutine. Virksomheten har ikke avdekket viktige forhold gjennom sin gjennomgang av internkontrollen. Virksomheten har etablert en skriftlig rutine for systemrevisjon i sitt internkontrollsystem, men rutinen har mangler angående hensikt/hvorfor og metode/hvordan. Eksempler på områder/hva som skal undersøkes er få. Systemrevisjon er en grundig og systematisk gjennomgang av virksomhetens internkontrollsystem, og vil gjerne bare ta for seg ett eller to spesielt utvalgte delområder av internkontrollen og virksomheten. Resultater fra en systemrevisjon oppsummeres gjerne i en egen rapport med klassifisering av funn som avvik og anmerkninger. I tillegg til eventuell intern eller ekstern systemrevisjon må ledelsen minst en gang i året gjennomgå dokumentene i internkontrollen for å vurdere om den fungerer etter hensikten og at man gjør det man har sagt man skal gjøre, samt at internkontrollens innhold oppdateres etter myndighetskrav, standarder, sertifiseringer, egne mål, osv. I denne sammenheng vil det være naturlig å gjøre opp status for HMS-handlingsplaner, se på registrering av ulike typer avvik, planlegge kartlegginger eller undersøkelser som må/bør foretas i løpet av kommende år, nødvendige budsjetteringer, m.v. Resultater fra ledelsens gjennomgang av internkontrollen skal dokumenteres. Mange bedrifter velger å gjøre dette gjennom et eget kapittel eller avsnitt om internkontroll i årsberetningen. Side 5 av 7

6 Anmerkning 2: Fysisk tilrettelegging av sorteringsanlegget med tanke på fare for forurensning av omgivelsene kan være mangelfull. Ref. punkt 1.7 og i konsesjonen av dato 26. november Anlegget er ikke utformet på grunnlag av en miljørisikovurdering. Områder på anlegget hvor omlasting, sortering og mellomlagring av avfall foregår har per i dag ingen oppsamling av overvann eller installasjon som oljeutskiller. Det vises til avvik 1. Virksomheten må kartlegge eventuelle problemer med overvann på anlegget og potensial for forurensing via avfall og aktiviteter. Risikokartleggingen kan brukes for å identifisere tiltak som kan sikre anlegget og aktivitetene mot å skape forurenset overvann, sigevann eller spillvann. Tiltak kan være andre eller flere enn f.eks. oppsamlingsrenner og oljeutskiller. Side 6 av 7

7 Andre observasjoner / funn Containere er per i dag merket med oppslag i A5-format angående uønsket avfall, oppslagene blir fortløpende byttet ut til A4-format. Informasjon om uønsket avfall blir gitt til kunde per telefon ved bestilling av enkeltoppdrag. Virksomheten arbeider med å legge inn standard tekster på e-poster og fakser som sendes ved bestillingsbekreftelse. For kunder som bestiller faste eller større oppdrag skrives det kontrakt hvor informasjon om uønsket avfall er lagt inn i teksten. På sorteringsanlegget blir alt avfall i alle tippede lass gjennomgått og grovsortert manuelt. Sekker o.l. åpnes. Avvik blir registrert på eget skjema, ved store og grove avvik tas det også bilde. Avvik klassifiseres etter koder med fastsatte gebyrtakster. Avvik spores tilbake til kunde ved hjelp av kjøre-/tippseddel. Ved innkreving av gebyr for store eller grove avvik (gebyrsum kr ,-) sendes det med informasjon om uønsket avfall på nytt. Etter manuell sortering sendes det resterende blandete avfallet til kverning og deretter gjennom en mekanisk sorteringslinje som tar ut metall, sikterester, brennbart avfall og restavfall. Rent trevirke kvernes og sendes gjennom den mekaniske linja i separate økter. Restavfall og kvernet trevirke sendes til videre behandling ved Rømskog biobrensel AS. Sorterte fraksjoner mellomlagres under tak (brua, E-6 ved Alnabru). EE-avfall lagres i egne bur og beholdere, FA i lukkete, låsbare containere. Egne containere for kjølemøbler, dekk, kabler, impregnert trevirke, metall, etc. Sorteringsanlegget er inngjerdet. Virksomheten har bestilt støy- og støvmålinger, mest av hensyn til de ansattes helse, men også med tanke på forholdet til nærmiljøet. Transportveien inn til anlegget og området rundt anlegget kontrolleres og ryddes for flyveavfall minst en gang i uken. Virksomheten holder på med å få utarbeidet en økonomisk garanti jf. konsesjonens punkt 4.6 som vil bli sendt Fylkesmannen for godkjenning. Side 7 av 7