Referat. fra. sentralstyrets møte på Rica Seilet Hotell, Molde

Transkript

1 Den norske lægeforening Sekretariatet Fullført og godkjent den Referat fra sentralstyrets møte på Rica Seilet Hotell, Molde Til stede fra sentralstyret: sekretariatet: President Hans Kristian Bakke, Yngve Mikkelsen, Kåre Løvstakken, Anne Grethe Olsen, Einar Sorterup Hysing, Lars Eikvar, Øyvind Østerås, Anne Mørch Larsen og Berit Kjærran Norling. Kst. generalsekretær Terje Vigen, Ellen Juul Andersen og Sverre Strand. Avdelingslederne Audun Fredriksen (kst), Åsmund Hodne, Bjørn Oscar Hoftvedt, Hans Asbj Holm, Olav Rabben, Einar Skoglund og Øyvind Sæbø deltok ved behandlingen av sakene fra de respektive avdelinger. Sak 139/03 Budsjett for Legeforeningens IT-utvalg. Utvalget hadde utformet forslag til budsjett for inneværende år i møte tidligere i vinter. Forslaget tok hensyn til utvalgsmedlemmenes bosted og forutsatte tre møter, to telefonmøter og noe deltakelse ved møter/konferanser. Totalramme var kr For 2003 finansieres utvalget fortsatt gjennom posten til utredningsformål, inntil kr ,-. For 2004 vil utvalgets kostnader inngå i det ordinære budsjett, som legges frem for sentralstyret til fornyet behandling høsten Sak 140/03 Høring. Lov om forbud mot kjønnslemlestelse. Fra Helsedepartementet hadde Legeforeningen mottatt forslag til endring i Lov om forbud mot kjønnslemlestelse. Det ble foreslått en plikt til å avverge brudd på loven for personer som gjennom sitt arbeid får kunnskap om at kjønnslemlestelse er i gjære. Det var laget et forslag til høringsuttalelse som støttet tanken og hensikten med forslaget, men foreslo at helsepersonell skulle unntas ettersom meldeplikten er gitt i helsepersonelloven. Høringsuttalelse sendes departementet i samsvar med fremlagt utkast og noen mindre presiseringer.

2 2 Sak 141/03 Høring. Forskrift strålevern og bruk av stråling. Fra Helsedepartementet (HD) hadde Legeforeningen mottatt forslag til ny forskrift. Forskriften inneholdt bl.a. bestemmelser om yrkesmessig eksponering, om utslipp og avfallshåndtering og bestemmelser om ikke-ioniserende stråling (solarier, uvstråling) og særskilt om medisinsk bruk. Interne høringsuttalelser støttet stort sett innholdet i utkastet med enkelte innvendinger og kommentarer. Det var utarbeidet utkast til høringsuttalelse med bakgrunn i disse. Høringsuttalelse sendes departementet, i hovedsak i samsvar med fremlagt utkast. Sak 142/03 Høring. Endringer i politiloven. Fra Justis- og politidepartementet hadde Legeforeningen mottatt rapport med forslag til endringer i politiloven. Relevant for foreningen var forslag til endring i 9 om involvering av helsepersonell når personer som er påvirket av rusmidler anbringes i politiarrest. Politidirektoratet hadde allerede gitt retningslinjer som Legeforeningen hadde mottatt henvendelser om fra leger, bl.a. vedrørende spørsmål om legens rolle i situasjonen, praktiske forhold omkring tilsynene samt spørsmål om økonomisk oppgjør. På grunnlag av innspill til direktoratets rundskriv og justisdepartementets forslag var det utformet forslag til høringsuttalelse som stilte seg positiv til formålet med endringen, men påpekte en del uklarheter omkring lovfortolkning og praktisk håndtering av saken. Høringsuttalelse sendes departementet i samsvar med fremlagt utkast. Sak 143/03 Høring. Forskrift om reseptbasert legemiddelregister. Fra Helsedepartementet hadde Legeforeningen fått tilsendt forslag til forskrift om reseptbasert legemiddelregister. Opplysning om pasient og forskriver skulle være pseudonymisert. Formålet skulle være å kartlegge omfang av legemiddelbruken, belyse langtidseffekter og bivirkninger, gi statistisk grunnlag for styring og planlegging, samt gi rekvirenten tilbakemelding om egen forskrivning som grunnlag for internkontroll og kvalitetsforbedring. Opplysningene skulle ikke kunne brukes til andre formål f.eks. overvåkning av enkeltlegers forskrivning. Legeforeningen hadde tidligere uttalt seg kritisk til nytten av et slikt register. Det var utarbeidet utkast til høringsuttalelse, som med noen forbehold støttet forskriften. Høringsuttalelse sendes departementet i samsvar med fremlagt utkast. Sak 144/03 Garantisøknader fra Universitetet i Tromsø og NTNU for 2003 I budsjettet for Utdanningsfond I for 2003 hadde det blitt avsatt henholdsvis kroner og kroner til Universitetet i Tromsø og NTNU. Avsetningene var basert på den faktiske utvikling som har funnet sted i kursøkonomien ved de fire universitetene de senere år. De endelige garantisøknadene fra disse to universitetene viste et garantibehov som var høyere enn de beløp som var avsatt i ordinært budsjett for Søknaden fra Universitetet i Tromsø ble behandlet i sentralstyret i mars. Sentralstyret vedtok å utsette saken da de ønsket en nærmere redegjørelse på årsakene til økningene. Garantisøknaden fra NTNU ankom for sent til å bli behandlet i dette møtet.

3 Utdanningsfond I arrangerte den 23. april d.å. et telefonmøte med koordinatorene og lederne for utvalg for legers videre og etterutdanning ved de fire fakultetene for en nærmere klargjøring av årsakene til kostnadsøkningene ved disse fakultetene. I møtet kom det frem at det i stor grad er spesialitetskomiteene som har det avgjørende ord når det gjelder valg av kurssted. Spesialitetskomiteen påvirker også beslutningene om hvorvidt man skal benytte forelesere fra andre fakulteter med begrunnelse om faglig forsvarlighet. Fakultetene har altså liten innflytelse på hvor og hvordan kursene skal arrangeres. I kursbudsjettene for de fire fakultetene var det lagt inn en buffer på 20 % i tilfelle ekstraordinære obligatoriske kurs. Etter nærmere vurdering er behovet for en slik buffer mindre ved fakultetene i Trondheim og Tromsø. Ved å redusere denne bufferen fra 20 % til 5 % reduserer man garantibehovet ved de to universitetene til henholdsvis kroner for Universitetet i Tromsø og kroner for NTNU. Endringene i garantiene betyr at det budsjetterte overskudd blir redusert til kroner for Utdanningsfond I for Forslaget til revidert budsjett for kursvirksomheten finansiert av Utdanningsfond I ved Universitetet i Tromsø og NTNU for 2003 godkjennes. Sentralstyret ber Utdanningsfond I sette i gang et arbeide overfor spesialitetskomiteene og universitetene for å få til en mer rasjonell og kostnadsbesparende arrangering av kursene i legers videre og etterutdanning i årene fremover. 3 Sak 145/03 Søknad om godkjenning som spesialist Godkjent ble: Allmennmedisin Bondevik, Gunnar Tschudi Diaz, Esperanza Falhof, Jannik Engeström, Ingvar overført fra Sverige Friman, Thomas overført fra Sverige Haukås, Margit Heimdal, Arnulf Lindholm, Torbjørn Ingvar overført fra Sverige Löfgren, Carl Thomas overført fra Sverige Myrvang, Erik Ostermann, Lars overført fra Danmark Rafil, Arian Seidenschnur, Anne-Marie overført fra Danmark Sterner, Astrid Marie Helen overført fra Sverige Storbukt, Reidun Tellstedt, Jan Olof overført fra Sverige Wiker, Torhild Smith Worku, Mesrack Worm, Lise overført fra Danmark Aarseth, Kjetil Fornyelser allmennmedisin Bahgat, Lindbjørg Holm Belfrage, Lena Kristina Helland, Hermod Haaland, Per Ole Julsrud, Einar

4 Kalsnes, Ingunn Kristensen, Pål Kristianslund, Ove Lura, Jan Erik Medhus, Randi Petterson, Odd Georg Sand, Aage Schjønsby, Arne Skavlan, Jørgen Stokke, Hans Petter Strømme, Åse O. Strøno, Gunnar Sørensen, Anne Sissel Tobiassen, Tore Tobiasson, Leif-Erik Tveiten, Ole Vevatne, Terje Vårvik, Velaug Wergeland, Steinar Zwaig, Einar Aanje Magnhild K. 4 Anestesiologi Arbeidsmedisin Aarflot, Vibeke Andersen, Fred Arne Brazel, Karl Albrecht Bøgesvang, Anders Elbo Jensen, Elin Helena overført fra Danmark Solheim, Sigve Emil Barne- og ungdomspsykiatri Dahl, Ole Øystein Wetterhus, Anne-Grethe Barnesykdommer Blodsykdommer Endokrinologi Fordøyelsessykdommer Fødselshjelp og kvinnesykdommer Fysikalsk medisin og rehabilitering Bergqvist, Otto Fabian Herman Brigtsen, Anne Karin Hansen, Lars Kjærsgård overført fra Danmark Tvedt. Randi Borghild Wehner, Peder Skov overført fra Danmark Galdal, Kjell Sverre Svare, Anders Malmodin, Bertil Olof overført fra Sverige Søberg, D. Taran Permin, Michael overført fra Danmark Real, Francisco Gomez Vilberg, Arne

5 5 Gastroenterologisk kirurgi Norderval, Stig Generell kirurgi Haro, Sergio P. A. Langbach, Odd Lassen, Kristoffer Podhorny, Nina Solheim, Brita Marie Tönnies, Martina overført fra Tyskland Widecrantz, Steven Hjertesykdommer Hud- og veneriske sykdommer Indremedisin Medisinsk biokjemi Medisinsk genetikk Nevrologi Ortopedisk kirurgi Psykiatri Radiologi Solheim, Svein Waldenhjort, David Victor M. overført fra Sverige Probierz-Zak, Hanna Maria overført fra Sverige Zak, Richard overfort fra Sverige Broderstad, Ann Ragnhild Engeström, Ingvar overført fra Sverige Eskesen, Arne Nørgaard Leirgul, Elisabeth Malmodin, Bertil Olof overført fra Sverige Schneider, Germar Paul Vollan, Gaute Von Volkmann, Hilde Løland Frøyshov, Bess Margrethe Klubbenes, Anne Berit Almås, Trine Ahldén, Erik Mattias overført fra Sverige Cepulis, Darius overført fra Tyskland Thoren, Rolf Bagøiene, Gunnhild Irene Bjerkeli, Sidsel Bjørgo, Tone M. Norby Danneborg, Inger Elise Gabrielsen, Greta Siv Hekneby, Morten Jensen, Anne Irene Johansen, Merete Mavlud, Juwamer Rakstang, Marit Rivelsrud, Kjell Morten Schön, Anders Lennart Ersland, Kari Grove, Knut

6 Kersten, Heidi Tangen, Vivi-Ann 6 Revmatologi Bakke, Elizabeth Marie Wildhagen, Klaus Uwe Samfunnsmedisin Lie, Birgit N. J. Urologi Zubac, Dragomir Sak 146/03 Søknad om godkjenning som veileder Godkjent ble: Allmennmedisin Skeie, Ivar Psykoterapiveileder i psyk. Stadskleiv, Anne-Lise Sak 147/03 Søknad fra Gabor Bunford om spesialistgodkjenning i fødselshjelp og Kvinnesykdommer Søkeren oppfylte kravet til tjeneste for spesialiteten fødselshjelp og kvinnesykdommer, men manglet samtlige obligatoriske kurs. Det var mangler i operasjonslisten, bl.a. manglet dokumentasjon på forløsning av seteleier. Spesialitetskomiteen hadde innstilt på avslag av søknaden. Søkeren hadde påklaget saken til sentralstyret. Søknad fra Gabor Bunford om spesialistgodkjenning i fødselshjelp og kvinnesykdommer, avslås. Søkeren kan påregne spesialistgodkjenning i fødselshjelp og kvinnesykdommer når han har dokumentert deltakelse i samtlige obligatoriske kurs til spesialiteten, inkludert obligatorisk kurs i administrasjon og ledelse, samt når alle operasjonskrav/prosedyrekrav er gjennomført, inkludert forløsning av seteleier. Sak148/03 Søknad fra Andreas Kaal om vurdering av tjeneste og utdanning i relasjon til spesialistreglene i indremedisin Det var søkt om spesialistgodkjenning i indremedisin på bakgrunn av utført tjeneste og gjennomførte kurs fra Danmark. Den danske spesialistutdanningen gjennomføres i nærmere definerte klassifiserte stillinger. Tjeneste i stilling som ikke har et klassifikasjonsnummer, teller ikke som spesialistutdanning, og tjeneste som ikke kan godkjennes i Danmark kan etter sentralstyrets prinsipielle syn heller ikke telle til spesialistutdanningen i Norge. Søkeren hadde bedt om dispensasjon fra kravet om at all tjeneste skal være i godkjent utdanningsstilling (i stilling med klassifikasjonsnummer), idet 14 måneder var avtjent i uklassifisert stilling. Spesialitetskomiteen hadde anbefalt å godkjenne denne tjenesten tellende til spesialistutdanningen i Norge. Dette fant sentralstyret ikke å kunne støtte. Tjeneste som skal telle i relasjon til spesialistreglene i Norge, må også være i godkjent utdanningsstilling i Danmark.

7 Søknaden avslås. Andreas Kaal kan påregne spesialistgodkjenning i indremedisin ved å supplere sin utdanning med 35 måneders utlyst tellende/klassifisert tjeneste til spesialiteten indremedisin. En senere søknad om spesialistgodkjenning må vedlegges attestert attestasjonsskjema for utførte prosedyrer. 7 Kursutdanningen må suppleres med grunnkurs eller tilsvarende kurs i geriatri, fordøyelsessykdommer og hematologi, samt obligatorisk kurs i administrasjon og ledelse. Sak 148/03 Tellende tjeneste og kurstimer til spesialiteten fysikalsk medisin og rehabilitering for Helge Hartmann Søkeren fikk spesialistgodkjenning i revmatologi 1990 og hadde etter den tid arbeidet som avdelingsoverlege ved revmatologisk avdeling, Innherred sykehus. I sin revmatologiske praksis hadde han fått mye erfaring fra pasienter med fysikalskmedisinske problemstillinger. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ble reetablert i 2001, og søkeren ble ansatt ved avdelingen fra august 2002 i stilling som avd.overlege etter at sykehuset hadde søkt etter spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering to ganger uten at dette hadde lykkes. Det ble da åpnet for å kunne ansette spesialist i annet relevant fagområde, og Hartmann fikk således stillingen. Helge Hartmann hadde søkt om å få godkjent spesialistutdanningen i fysikalsk medisin og rehabilitering på bakgrunn av gjennomført tjeneste og skisse for planlagt tjeneste frem til 1. mars Komiteens konklusjon per var at søkeren i hht de omredigerte spesialistregler manglet de obligatoriske kursene i fysikalsk medisin og rehabilitering (5 av 7 obligatoriske kurs må gjennomføres, og kompetanse i områdene for ikkegjennomførte kurs dokumenteres). Søkeren hadde tilstrekkelig valgfrie kurstimer og kurs i administrasjon og ledelse. Som tellende tjeneste i fysikalsk medisin og rehabilitering hadde komiteen funnet å kunne godkjenne 18 måneders gruppe II-tjeneste ved Innherred sykehus til tross for at søkeren hadde vært ansatt som avdelingsoverlege, og selv om det i en kortere periode ikke hadde vært gitt tilstrekkelig veiledningskapasitet for søkeren. I tillegg var det gjennomført 6 måneders gruppe I-tjeneste fra Sunnaas sykehus. Da kravet til slik tjeneste er 18 måneder, manglet søkeren 12 måneders gruppe I-tjeneste. Denne tjenesten var planlagt gjennomført ved St. Olavs Hospital fra mars 2004 til mars For reglenes punkt 2 hadde søkeren oppfylt kravene til 12 måneders indremedisinsk tjeneste. I tillegg var det søkt om godkjenning for reglenes punkt 1.b. av 12 måneders revmatologisk tjeneste. Revmatologi er ikke oppført som relevant tjeneste under dette punkt i spesialistreglene, men komiteen mente at den utførte tjenesten var vel så relevant som allmennmedisin og samfunnsmedisin (reglenes punkt 1b.) Komiteen anbefalte at også 12 måneders tjeneste i fysikalsk medisin og rehabilitering kunne erstattes av søkerens omfattende revmatologiske praksis. Sentralstyret fant å kunne vurdere søkerens realkompetanse på samme måte spesialitetskomiteen hadde gjort.

8 8 Helge Hartmann kan påregne spesialistgodkjenning i fysikalsk medisin og rehabilitering ved å supplere utdanningen med ytterligere 12 måneders tjeneste i utlyst assistentlegestilling ved en godkjent gruppe I- institusjon i fysikalsk medisin og rehabilitering, samt gjennomføre de obligatoriske kursene i fysikalsk medisin og rehabilitering (5 av 7 obligatoriske kurs må gjennomføres, og kompetanse i områdene for ikke-gjennomførte kurs dokumenteres). Sak 149/03 Søknad fra Helge Risheim om godkjenning av tjeneste for hovedutdanningen i spesialiteten kjevekirurgi og munnhulesykdommer Det var søkt om dispensasjon fra kravet om at tjeneste skal være utført ved på forhånd godkjent utdanningsinstitusjon. Søkeren hadde utført tjeneste ved Klinikk for oral kirurgi og oral medisin, Det odontologiske fakultet, UiB, i perioden Institusjonen er ikke godkjent utdanningsinstitusjon i kjevekirurgi og munnhulesykdommer, og dessuten var tjenesten utført før autorisasjon som lege. I tillegg var det søkt om godkjenning av 6,5 måneders tjeneste ved plastikkirurgisk avdeling, Rikshospitalet. Denne tjenesten var i tråd med reglene og kan godkjennes med inntil 6 måneder for reglenes punkt 2.b. Spesialitetskomiteen hadde vurdert søknaden og flertallet (imot en stemme) hadde anbefalt at 8 måneders tjeneste ved UiB godkjennes som tellende hovedutdanning i kjevekirurgi og munnhulesykdommer. Komiteen hadde begrunnet godkjenningen i at søkeren hadde tilegnet seg betydelig realkompetanse i den dentoalveoære del av fagområdet gjennom den utførte tjeneste. Sentralstyret fant på prinsipielt grunnlag ikke å ville godkjenne den omsøkte tjeneste ved Klinikk for oral kirurgi og oral medisin, Det odontologiske fakultet, UiB, og viste til Bestemmelser for spesialistutdanningen 4 krav til tjeneste - hvor det fremgår at all tjeneste for hovedutdanningen skal være utført ved på forhånd godkjent utdanningsinstitusjon. Sentralstyret presiserte også at tjeneste som skal telle til spesialistutdanningen må i hht sentralstyrevedtak av 21. januar 1972 være utført etter autorisasjon som lege. Helge Risheim kan ved senere søknad om spesialistgodkjenning i kjevekirurgi og munnhulesykdommer ikke påregne å få godkjent 8 måneders tjeneste ved Klinikk for oral kirurgi og oral medisin, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen, tellende til spesialiteten kjevekirurgi og munnhulesykdommer. 6,5 måneders tjeneste ved plastikkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, teller for spesialiteten kjevekirurgi og munnhulesykdommer med inntil 6 måneder for reglenes punkt 2.b. Sak 150/03 Forslag om endret kurskrav i spesialiteten revmatologi nytt obligatorisk kurs i Moderne billeddiagnostikk Spesialitetskomiteen hadde foreslått å øke kurskravet fra 120 til 140 timer, og bakgrunnen for utvidelsen var at komiteen hadde sett behovet for å utvide kurskravet med ytterligere et obligatorisk kurs i Morderne billeddiagnostikk på 20 timer. Kurskravet til spesialiteten revmatologi vil da bli 5 obligatoriske kurs på til sammen

9 100 timer, 40 valgfrie kurstimer, og i tillegg gjennomført obligatorisk kurs i administrasjon og ledelse. 9 Det anbefales overfor Nasjonalt råd for spesialistutdanningen for leger og legefordeling å endre kurskravet til spesialiteten revmatologi til følgende: 140 timer, herav 100 timer obligatoriske kurs fordelt på 5 kurs á 20 timer: 1. Barnerevmatologi 2. Klinisk immunologi, laboratoriediagnostikk 3. Revmatologi 4. Bindevevssykdommer 5. Moderne billeddiagnostikk I tillegg kreves gjennomført obligatorisk kurs i administrasjon og ledelse. Ikrafttreden Sak 151/03 Forslag om endret attestasjonsskjema i spesialiteten medisinsk genetikk Spesialitetskomiteen i medisinsk genetikk hadde i forbindelse med revisjon av målbeskrivelsen i faget også utarbeidet et nytt og omfattende attestasjonsskjema i medisinsk genetikk, nærmest en utdanningslogg. Det nye attestasjonsskjemaet hadde vært lagt frem til vurdering for spesialitetsrådet i møte 27. mars Spesialitetsrådet hadde vedtatt å anbefale at det nye attestasjonsskjemaet bør innføres som vedlegg til spesialistgodkjenning i medisinsk genetikk. Det anbefales overfor Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling at attestasjonsskjema i medisinsk genetikk endres. De nye kravene i attestasjonsskjemaet i medisinsk genetikk gjøres gjeldende fra Det er anledning til å benytte det nye skjemaet allerede nå. Sak 152//03 Praktiske spørsmål vedrørende gjennomføringen av landsstyremøtet muntlig redegjørelse Sekretariatet redegjorde for påmelding av innbudte gjester og andre praktiske spørsmål vedr gjennomføringen av landsstyremøtet. Sekretariatets redegjørelse tas til etterretning. Sak 153/03 Søknad om økonomisk støtte til juridisk bistand - lege Christian Erichsen Søker hadde fått avvist oppgjør for sykebesøkskjøring under legevakt. Trygdekontorets begrunnelse var at pasientens tilstand hadde vært slik at vedkommende kunne ha kommet til legevaktsentralen. Legen hadde anført at pasientens evne til å møte på legevakt ikke kunne legges til grunn når det ikke finnes vaktsentral i kommunen, men at han som lege hadde plikt til å dra i sykebesøk når pasientene trengte hjelp samme kveld. Dermed måtte også trygden refundere utgiftene til sykebesøk. Legen hadde påklaget oppgjørskontorets vedtak til

10 fylkestrygdekontoret som hadde stadfestet oppgjørskontorets vedtak. Legen hadde nå engasjert advokat i sakens anledning. Legeforeningen hadde selv i sakens anledning gjort en skriftlig henvendelse til Rikstrygdeverket som ikke ennå var besvart, men det var ellers klart at trygdekontorets vedtak var klarert med RTV. Søknad om økonomisk støtte med inntil kr ,- til advokatbistand i forbindelse med klagesaken avslås. De prinsipielle sidene ved saken tas opp i forhandlingene om Normaltariffen. 10 Sak 154/03 Orientering om lønnsoppgjørene i staten, KS og Oslo kommune samt HSH Forhandlingene i staten for årets mellomoppgjør ble avsluttet like over midnatt 1. mai. Det er ikke satt av penger verken til sentrale eller lokale lønnstillegg for Medlemmene er dog sikret lønnsvekst i år, til tross for at det ikke gis tillegg fra 1. mai. Det sørger det store overhenget, 3,65 eksl. skolepakke/ferie og 4,45 inkl. skolepakke/ferie, fra 2002 for. Akademikerne er ikke tilfreds med oppgjøret, men valgte likevel å akseptere resultatet. Ved forhandlingene i Oslo kommune var tilbudet så dårlig at Akademikerne valgte å bryte forhandlingene natt til 1. mai. 03. Oppgjøret går derfor til mekling. Bruddet skjedde fordi det ikke ble gitt noe reellt økonomisk tilbud fra Oslo kommune. Det ble bare tilbudt en reforhandlingsklausul i januar/februar 2004 hvis lønnsøkningen for arbeidere og funksjonærer i industrien i tariffperioden viser seg å bli større enn 0,1 % mer enn for ansatte i Oslo kommune. Tilbudet er dårligere enn et tilsvarende akseptert tilbud i Staten fordi overhenget og lønnsglidningen er mindre i Oslo enn i Staten. I KS-området aksepterte de organisasjoner som forhandlet et nulltilbud med samme reforhandlingsklausul. Forhandlingene for våre medlemmer under HTA kap 5 skal i sin helhet skje lokalt. Forhandlingene er påbegynt og gjennomført enkelte steder, men de fleste kommuner har avventet resultatet av de sentrale forhandlinger for ansatte under HTA kap. 4. Årets mellomoppgjør i statssektoren og HSH og de foreløpige forhandlingsresultater i Oslo kommune og KS tas til orientering. Sak 155/03 Rettshjelp Søknad om utvidet støtte til juridisk bistand avskjed i tilsynslegestillinger Legene hadde vært tilsynsleger på et privat drevet, kommunalt sykehjem. Legene var oppsagt/avskjediget fra sine tilsynslegefunksjoner/stillinger. Det var reist tvil om hva slags tilknytningsform legene har, men legene hadde fått rettens kjennelse for at saken skulle bli behandlet etter arbeidsmiljølovens prosessregler. Legene hadde gått til søksmål og bistås av ekstern advokat. Rettshjelputvalget hadde tidligere bevilget støtte til juridisk bistand. Det innvilges ytterligere kr i støtte til juridisk bistand til hver av legene. Det kan ikke påregnes ytterligere støtte ved behandling av saken i tingretten.

11 Sak 156/03 Avsetninger til Utdanningsfond I og Kvalitetssikringsfond III samt omfordeling av øvrige fondsavsetninger Det var innkommet henvendelser fra fondsutvalget for Utdanningsfond I og fra Noklus om økning av avsetningene til fondene. Grunnlaget for søknadene er generell kostnadsvekst/lønnsvekst, flere saker i Utdanningsfondet og for Kvalitetssikringsfondet moms på overhead til Legeforeningen. Tariffutvalget hadde drøftet sakene og avsetningene generelt i sitt møte 5. mai i år. 11 Tariffutvalget gis fullmakt til å forhandle om en omfordeling innen rammen av avsetningene som innebærer en styrking av Utdanningsfond I med 4 mill. kr. og Kvalitetssikringsfond III med 1 mill. kr. per 1. juli 2003 i tillegg til ordinære andeler av fondsavsetningene. Avsetningene fra helseforetakene til Utdanningsfond III er å anse som en del av de ordinære avsetningene til fondet. Avsetningene til Utdanningsfond II og III skal som alminnelig regel samlet være like. Sak 157/03 Regnskaper 1. kvartal 2003 Konsolidert regnskap for Den norske lægeforening for 1. kvartal 2003 ble lagt frem. Som vedlegg til det konsoliderte regnskapet fulgte følgende regnskaper: 1. Den norske lægeforening - Hovedforeningen 2. Utdanningsfond I 3. Utdanningsfond II 4. Utdanningsfond III 5. Lånefondet 6. Kvalitetssikringsfond I 7. Kvalitetssikringsfond II 8. Rettshjelpsordningen De fremlagte regnskapene for 1. kvartal 2003 ble tatt til etterretning. Sak 158/03 Tilskudd for 2003 i forbindelse med spesialisthelsetjenestereformen Landsstyret hadde i forbindelse med budsjettet for 2003 avsatt 1,5 mill. kroner til driften av regionsutvalgene i I tillegg ble det vedtatt at kr. 100 av den økte kontingenten for 2003 skulle forbeholdes utgifter knyttet til aktivitet i avdelingene og regionsutvalgene i forbindelse med spesialisthelsetjenestereformen. De økte kontingentinntekter som følge av den økte satsen utgjør også ca. 1,5 mill. kroner. Fra regionsutvalgene var kommet inn budsjettforslag på til sammen 1,55 mill. kroner mens seks fylkesavdelinger til sammen hadde søkt om kr De øremerkede budsjettmidler til regionsutvalgene fordeles slik: Regionsutvalg Øst kr Regionsutvalg Sør Regionsutvalg Vest Regionsutvalg Midt-Norge Regionsutvalg Nord

12 Det bevilges foreløpig ikke midler til spesielle prosjekter i Sør og Øst. Disse to regionsutvalgene bes sende inn konkrete søknader om eventuelle prosjekter. Den ubenyttede bevilgningen holdes inntil videre i reserve. 12 Til fylkesavdelingene bevilges midler i henhold til søknadene: Oslo legeforening kr Oppland legeforening Hordaland legeforening Møre og Romsdal legeforening Akershus legeforening Hedmark legeforening Sak 159/03 Tilleggsbevilgning til PSL PSL hadde søkt om en engangs ekstrabevilgning på kr for Søknaden hadde sammenheng med PSLs vanskelige økonomiske situasjon som følge av en uforutsett svikt i inntektene i 2002 samt den høye aktiviteten i forbindelse med spesialisthelsetjenestereformen. Praktiserende Spesialisters Landsforening gis et ekstraordinært tilskudd på kr for Tilskuddet belastes budsjettposten som er avsatt til ekstraordinære utgifter til spesialisthelsetjenestereformen. Sak 160/03 Lønnsregulering i sekretariatet 2003 Fastsettelse av ramme for lønnsvekst Det forelå redegjørelse fra generalsekretæren vedr forutsetninger for den årlige regulering av lønningene i sekretariatet. Lønnsnivået i sekretariatet reguleres med virkning fra innenfor en ramme på 5 %. Sak 161/03 Bevilgning til sekretariatets omorganiseringsprosess Det siste halve året har det vært en prosess for å planlegge en omorganisering av Legeforeningens sekretariat. Tidligere generalsekretær Magne Nylenna oppnevnte et internt rådgivende utvalg fra sekretariatet og hadde også bistand av rådgivende konsulent Jan Olav Johannessen. Etter at Magne Nylenna sluttet som generalsekretær fullførte utvalget sitt arbeid og overleverte sin innstilling til kst. generalsekretær Terje Vigen. Terje Vigen har videreført omorganiseringsprosessen og har også hatt kontakt med konsulent Per Inge Hjertaker, som har fått et visst inntrykk av sekretariatet gjennom sine samtaler med ansatte i sekretariatet i forbindelse med rekrutteringsprosessen til ny generalsekretær. Per Inge Hjertaker har bred erfaring fra omorganiseringsprosesser bl.a. fra bankvesenet, og har sagt seg villig til å være rådgiver i forbindelse med omorganiseringen av sekretariatet. Det benyttes inntil kr til konsulentbistand i forbindelse med sekretariatets omorganiseringsprosess. Beløpet føres innenfor sekretariatets ordinære poster. Sak 162/03 Ny søknad om refusjon av saksomkostninger i tvist vedr Luftambulansetjenesten i Brønnøysund

13 Det forelå brev av 14. mai, innkommet fra legene Asle T. Johansen, Morten Finne og Lasse Efskind 16. mai Legene viste til at deres første søknad om dekning av saksomkostningene på kr ved tapt rettssak, etter en totalvurdering var avvist av sentralstyret. Legene mente at viktige momenter i saken ikke hadde vært tilstrekkelig belyst før sentralstyret fattet sitt vedtak. Brevet tok sikte på å belyse disse forholdene, og inneholdt for øvrig kritikk av bl.a. den måten deres prosessfullmektig fra Legeforeningen hadde forberedt og ført saken på. Sekretariatet hadde i et notat datert samme dag kommentert brevet og tilbakevist kritikken. Tidligere vedtak opprettholdes. 13 Sak 163/03 Godkjenning av referat fra dagens møte Utkast til referat ble fremlagt og godkjent ved møteslutt. Hans Kristian Bakke Yngve Mikkelsen Einar Sorterup Hysing Kåre Løvstakken Lars Eikvar Anne Grethe Olsen Øyvind Østerås Anne Mørch Larsen Berit Kjærran Norling Vedlegg Godkjente høringsuttalelser

14 Helsedepartementet Postboks 8011 Dep. 14 Vedlegg Oslo Deres ref.03/00285 Vår ref. 829/ Oslo, 9. mai 2003 Høring - forslag til endringer i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Det vises til brev av fra Helsedepartementet (HD). Endringsforslaget har vært forelagt relevante organisasjonsledd i Den norske lægeforening, og kommentarer fra disse er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne høringsuttalelse, som også er behandlet av foreningens sentralstyre. Legeforeningen støtter departementet i at vi må sørge for økt oppmerksomhet vedrørende kjønnslemlestelse og understreke helsepersonells og andres ansvar i denne sammenhengen. Legeforeningen er enig i at helsepersonell må bidra til å avverge kjønnslemlestelse der dette er mulig. Vi støtter imidlertid ikke at det gis en særskilt bestemmelse om avvergelsesplikt for helsepersonell ved kjønnslemlestelse, fordi vi mener at en slik avvergelsesplikt allerede er godt ivaretatt i helsepersonelloven. Legeforeningen støtter departementet i at det ikke bør innføres straffesanksjonert varslingsplikt for gjennomført kjønnslemlestelse. I denne sammenhengen er det derimot av vesentlig betydning at kvinnen kan oppsøke helsetjenesten i tillit til at hun kan få nødvendig helsehjelp, eventuelt for behandling av skadene, men uten at hennes nærmeste familie risikerer straffeforfølgning. Om gjeldende regelverk: Helsepersonellet som får mistanke om at en pasient i nærmeste fremtid står i fare for å bli omskåret uavhengig av helsepersonellets innsats, har ikke bare en rett til å melde fra om dette til politiet eller barneverntjenesten i henhold til helsepersonelloven 23 nr. 4, men også en plikt. Helsepersonells plikt til å varsle politi for å avverge alvorlig skade på person ( 31) er som kjent ny og omfatter etter vår vurdering enhver form for kjønnslemlestelse. I tillegg må omskjæring, av den art som forslaget omfatter, anses å være en grov legemsbeskadigelse som rammes av straffeloven 231. Straffeloven 139 om meldeplikt ved fare for gjentakelse av alvorlige forbrytelser kan dermed også komme til anvendelse i disse situasjonene, men denne bestemmelsen har sine klare begrensinger da den kun gjelder når det allerede er begått en kriminell handling og det er fare for gjentakelse. Bestemmelsen har sitt sentrale anvendelsesområde ved farlige forbrytere på flukt, men kan også være aktuell der helsepersonell har opplysninger om at én eller flere søstre til pasienten allerede er omskåret. Avvergelsesplikten i henhold til helsepersonelloven 31 har som kjent ikke som vilkår at det allerede er begått en slik handling. Mistanke om kjønnslemlestelse kan også utløse en meldeplikt til barneverntjenesten i henhold til 33, som henviser til barnevernloven. Omskjæring kan utvilsomt betraktes som fysisk mishandling av barn, med henvisning til barnevernloven 4 12 der det står: dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.

15 15 Leger og annet helsepersonell har også et medisinsk oppfølgningsansvar overfor pasienter som allerede er omskåret og dermed skadet i underlivet. Pasientene har på sin side rett til nødvendig helsehjelp og behandling av disse skadene. Rett til nødvendig helsehjelp kan innebære deinfibulering for jenter/kvinner som har gjennomgått type III-omskjæring. Denne retten til nødvendig helsehjelp innebærer at opplysningsplikten til barnevernet vil inntre når omskjæring er gjennomført dersom foreldrene er til hinder for eller ikke sørger for nødvendig medisinsk oppfølgning. I henhold til barnevernloven 4 10 kan det besluttes at det skal gjennomføres en medisinsk undersøkelse og behandling av jenta. Meldeplikten til barneverntjenesten inntrer ikke dersom behandling kan gis uten foreldrenes deltakelse, med andre ord dersom jenta selv oppsøker helsetjenesten og kan samtykke til slik behandling. Forslag om egen lovbestemmelse om avvergelsesplikt: Som det fremgår ovenfor er helsepersonell allerede underlagt en opplysningsplikt for å avverge kjønnslemlestelse. Det virker da både forvirrende og uhensiktsmessig om det skal gis en egen bestemmelse om dette. Dersom det skal gis en slik bestemmelse bør helsepersonell derfor unntas. Prinsipielt er det også uheldig dersom gjeldende lovgivning blir supplert med kasuistiske eksempler i andre lover. Legeforeningen vil fraråde at departementet benytter lovgivning for å konkretisere hva den generelle avvergelsesplikten i 31 omfatter, enten det gjelder kjønnslemlestelse, skader som følge av mishandling eller annen voldsbruk, fare knyttet til våpenbesittelse, promillekjøring mv. Slik vi ser det er det først og fremst en pedagogisk oppgave å formidle informasjon om at bestemmelsen omfatter også fare for kjønnslemlestelse. Plikter m.h.t. informasjon for å avverge kjønnslemlestelse må dessuten sees i sammenheng med andre plikter helsepersonell er tillagt. Leger og annet helsepersonell bør gis veiledning for å kunne mestre de betydelige utfordringer de står overfor, både i kommunikasjon med pasient og foreldre ved mistanke om at pasienten vil bli omskåret, og ved oppfølgning av barnet. Legeforeningen støtter at også andre enn helsepersonell skal ha et ansvar for å søke avverget skader på barn og ungdom. Vilkårene for avvergelsesplikten og innholdet i denne bør imidlertid klargjøres all den tid unnlatelser er straffesanksjonert. Det gjelder både hvilke krav som stilles til kunnskap og hva som ligger i at kjønnslemlestelse er i gjære. Det vil være uheldig for tillitsforholdet dersom barnehagepersonell, lærere og andre oppfatter seg forpliktet til politianmeldelse på bakgrunn av rykter. I slike situasjoner vil det være naturlig å få mer informasjon fra foreldre eller andre før dette tiltaket iverksettes. Et mer dekkende uttrykk kan være kan komme til å skje. Vilkåret knyttet til kunnskap bør skjerpes. Det bør eventuelt vurderes inntatt en undersøkelsesplikt før anmeldelse. Med hilsen Den norske lægeforening Terje Vigen Audun Fredriksen

16 kst. generalsekretær kst. leder, helsepolitisk avdeling 16

17 Helsedepartementet Postboks 8011 Dep. 17 Vedlegg Oslo Deres ref. Vår ref. 953/ Oslo, 07. mai 2003 Høring. Forslag til ny forskrift om strålevern og bruk av stråling og forslag til endring av forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Det vises til brev av fra Helsedepartementet (HD). Forslaget har vært sendt til relevante organisasjonsledd i Den norske lægeforening, og uttalelser fra disse er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne høringsuttalelsen, som også er behandlet av foreningens sentralstyre. Legeforeningen ser positivt på at det arbeides for å få til en helhetlig samling av lov- og regelverk for stråling til medisinsk bruk både for ioniserende og ikke- ioniserende stråling. Forslagene som omhandler medisinsk strålebruk, bildediagnostikk og bildeveiledet intervensjon/ behandling harmonerer godt med radiologenes egne retningslinjer for god faglig virksomhet. HD foreslår at regelverket inkluderes i internkontrollforskriften, og dette er etter Legeforeningens syn fornuftig. I det følgende kommenteres enkelte punkter i forslaget med henvisning til paragraf. 4, pkt. n. Begrepet avansert medisinsk strålebruk er uspesifikt og kan mistolkes dit hen at det også finnes ikke-avansert medisinsk strålebruk som ikke krever spesialistkompetanse. Legeforeningen mener at svært mye av bildediagnostikk og behandling vil kreve spesialistkompetanse dersom forskriftens krav til optimalisering av virksomheten skal kunne oppfylles, jfr. 30 om berettigelse av undersøkelsen, valg av riktig metode og prosedyre, riktig tolkning. 5, pkt. g. Som ovenfor er begrepet avansert bruk av røntgendiagnostisk utstyr upresist idet det åpner for begrepet ikke-avansert bruk av røntgendiagnostisk utstyr, dvs. konvensjonelt utstyr som kan brukes til undersøkelser hos voksne. Imidlertid utgjør undersøkelser hos barn mellom 10-15% av antall undersøkelser ved de fleste røntgenavdelinger og derfor bør alt røntgendiagnostisk utstyr være godkjent for bruk hos barn Legeforeningen støtter kravene til kompetanse i virksomheten, krav om strålevernansvarlig, om risikovurdering og om varslingsplikt.

18 20 Helseforetakene er pålagt å legge forholdene spesielt til rette for barns særskilte behov. Merking av arbeidsplassen bør derfor utformes slik at barn og pårørende ikke blir unødig skremt av risikobetraktninger vedr. ioniserende stråling. Undersøkelse av et skremt, urolig barn medfører ofte en høyere stråledose pga. lengre gjennomlysningstid og gjentatte bildeopptak. 21 e Bestemmelsene om stråledoser til gravide kvinner vil etter Legeforeningens syn i praksis si at gravide ikke kan delta i arbeid som innebærer bruk av gjennomlysning. Gravide må skjermes for stråling, og virksomhetene må etablere rutiner som ivaretar dette. Disse forhold er i dag regulert gjennom forskrift av om arbeid med ioniserende stråling. Det er i dag i praksis ofte opp til den enkelte gravide å legge forholdene til rette slik at stråleeksponering unngås, og Legeforeningen er enig i at dette bør defineres som et arbeidsgiveransvar. Fostre kan skades tidlig i graviditeten, og generelt er utfallet alvorligere jo tidligere den skadelige påvirkningen skjer. Legeforeningen mener derfor at dosegrensen for gravide kvinner også bør gjelde for kvinner som planlegger å bli gravide, og foreslår derfor at følgende setning tilføyes: for kvinner som planlegger å bli gravide i nær fremtid gjelder samme dosegrense. 28 Legeforeningen er enig med HD som ikke vil innføre noen aldersgrense for bruk av solarier, men aktivt anbefaler at solarier ikke skal brukes av personer under 18 år. 28,29 Legeforeningen støtter kravet om at enhver bruk av stråling og medisin skal være berettiget og at virksomheten skal være optimalisert. Dette forutsetter at virksomheten disponerer alle de fire ulike bildediagnostiske undersøkelsesmetoder, konvensjonell røntgen, ultralyd, CT og MR slik at integrert bildediagnostikk, dvs. valg av den metoden som gir en tilstrekkelig sikkerhet til minst mulig negative innvirkninger på pasienter og rimeligst mulig for samfunnet blir en reell mulighet. Innhenting av tidligere undersøkelser for sammenligning er et viktig prinsipp for optimal diagnostikk. Før elektronisk lagring/overføring av bilder og etablering av regionale/nasjonale helsenett er implementert vil dette kvalitetsaspektet være vanskelig å gjennomføre for mange virksomheter. 33 Inndeling i avansert og annen røntgendiagnostikk er uheldig idet optimal virksomhet krever spesialist i radiologi. Regelverket bør åpne for at enklere undersøkelser kan utføres uten spesialkompetanse, men at den største del av virksomheten krever slik kompetanse. Legeforeningen er i tvil om hvorvidt kiropraktor har bred nok kompetanse til å utføre bildediagnostikk, jfr. strålevernets krav til optimal virksomhet. 34 Plikt til å gi opplysninger om virksomhet og stråledose bør følges opp med tilbakemelding av samme data fra Statens strålevern i kvalitetssikrings- og forskningsøyemed. Tilbakemelding om resultater fra egen praksis sammen med aggregerte data for tilsvarende virksomheter har vist seg å være verdifull kilde til gjennomgang og kvalitetskontroll av egen virksomhet (jfr. f.eks. NOKLUSsamarbeidet). Det nasjonale standardiseringsarbeidet for registrering gjennom kodeverket NORAKO bør videreutvikles for å gi de radiologiske avdelinger og institutter verktøy som gjør at aktivitetsregistrering kan bli sammenlignbar. 18

19 35 Legeforeningen anser at det er viktig at sykehusene har mest mulig objektiv informasjon når det skal velges nytt utstyr. Dette gjelder ikke minst når det gjelder stråledoser. Legeforeningen støtter forslaget om at apparatur for medisinsk strålebruk skal oppfylle relevante standarder fra den internasjonale elektrotekniske komité (IEC) og den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO). For markedsføring av digitale radiografidetektorer foreslår vi at det også stilles krav til måling av Detective Quantum Efficiency (DQE) skal være utført. 37 Legeforeningen støtter forslaget om at dose eller eksponeringsparameter skal registreres for nærmere angitte undersøkelser og prosedyrer. Hvordan disse dataene bør registreres og lagres slik at det kommer pasienten til nytte bør imidlertid utredes nærmere. Legeforeningen bidrar gjerne i dette arbeidet. 40, 41 Legeforeningen mener at det ved medisinsk behandling av hudlidelser med UV-stråling må stilles krav om at legen har gjennomgått opplæring i slik behandlingsform. Det bør også stilles krav til spesifikk opplæring før ny apparatur og nye metoder til bruk av optisk stråling tas i bruk, tilsvarende kravene ved bruk av ioniserende stråling. 19 Med vennlig hilsen Den norske lægeforening Terje Vigen kst. generalsekretær Audun Fredriksen kst. leder, helsepolitisk avd

20 20 Vedlegg 4 Helsedepartementet Postboks 8011 Dep Oslo Deres ref.02/06862 LMS/BjS Vår ref Oslo, 08. mai 2003 Forslag til forskrift om reseptbasert legemiddelregister (reseptregisteret). Høring Det vises til departementets brev av Forskriftsutkastet har vært forelagt relevante organisasjonsledd i Den norske lægeforening, og kommentarer fra disse er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne høringsuttalelse, som også er behandlet av foreningens sentralstyre. Legeforeningen er i utgangspunkt enig i de forhold som er beskrevet som bakgrunn for forslaget, og ser ønskeligheten av at det etableres et legemiddelregister. Foreningen slutter seg til departementets forslag til registerets formål, samt til begrensningene i bruken av registeret. Legeforeningen anser at det i forskriftsutkastet vises at personvernet søkes tatt på alvor med at pasient og forskrivers identitet pseudonymiseres av en tredjepart kalt tiltrodd pseudonym forvalter. Legeforeningen støtter intensjonen om at gi tilbakemelding basert på egen forskrivning sammenhold med faglige retningslinjer til forskriver. Dette kan være et effektivt kvalitetsforbedringsverktøy. Denne bruken av registeret er nedfelt i 1-3 pkt. 4 i forskriftsteksten, men Legeforeningen anser at adgangen til å utlevere opplysninger fra registeret, 5-2, ikke er tilstrekkelig tydelig på at forskrivende lege kan få tilgang til data uten etter formell søknadsprosedyre. Legeforeningen mener at det her bør åpnes for at det etableres rutinemessig periodisk tilbakemelding til forskrivende leger med opplysning om egen forskrivning samt opplysning om gruppeforskrivning av flere leger, tilsvarende ordningen med kvalitetssikring av laboratorietjenester gjennom NOKLUS. Legeforeningen er ikke enig i at det skal være nødvendig å betale for å få opplysninger tilbake fra et register man selv har vært med å bidra med opplysninger til, jfr. punktet ovenfor om tilbakemelding om egen forskrivning. Legeforeningen er enig i at det stilles strenge krav samt godkjenning fra Datatilsynet før det gis opplysninger fra dette registeret som skal sammenstilles med opplysninger fra andre registre. Legeforeningen har i samarbeid med Norges Apotekerforening, Den norske veterinærforening og Den norske tannlegeforening etablert Norsk Reseptanalyse AS (tidligere Optipharm AS). Firmaet ble opprettet med det formål å opprette og drive en landsdekkende reseptbasert database som skal ivareta nødvendige hensyn til personvern og bidra til kvalitetssikring og fremme av faglig utviklingsarbeid innen de berørte profesjonene. Norsk Reseptanalyse har nyttig kompetanse og erfaring vedrørende legemiddelregister og vil være en naturlig samarbeidspartner for det offentlige når det skal bygges opp et nytt statlig organ.

21 21 Legeforeningen anmoder departementet om å vurdere å la Norsk Reseptanalyse få en utøvende funksjon med særlig vekt på kvalitetsutvikling på grunnlag av data fra et fremtidig legemiddelregister. Med vennlig hilsen Den norske lægeforening Terje Vigen kst. generalsekretær Audun Fredriksen kst. leder, helsepolitisk avd.