PLAN- OG BYGNINGSETATEN Planavdelingen. Arkivsak-dok Saksbehandler Jøran Syversen. Byutviklingsstyret

Transkript

1 PLAN- OG BYGNINGSETATEN Planavdelingen Arkivsak-dok Saksbehandler Jøran Syversen Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret Marviksletta. Områdeplan. 2 gangs offentlig ettersyn. Sammendrag Kristiansand kommune ved plan- og bygningsetaten fremmer forslag til områderegulering med konsekvensutredning for Marviksletta på Lund. Planoppgaven er hjemla i kommunens Plan- og utredningsprogram , som videreføring av kommunedelplan for Lund, med oppstart i Marviksletta er anlagt som industriområde. Det er fremdeles den rådende bruken. Noen gamle industribygg er tatt i bruk til andre formål eller erstatta med nye bygninger, bl.a. forretninger. Nye funksjoner er etablert mer eller mindre tilfeldig, uten en felles plan, tilsynelatende uten tanke på tilhørende kvaliteter, funksjoner, struktur eller infrastruktur. Det er også igangsatt detaljregulerings prosesser i området. Til sammen tyder dette på at området er modent for transformasjon. Målet med planarbeidet er å lage en god strategisk plan som kan styre den videre utviklingen av området i en retning som hever kvaliteten på både området og bydelen Lund. Videre er det viktig å knytte Marviksletta bedre sammen med naboområdene, ivareta viktige fellesfunksjoner, infrastruktur og legge premissene for detaljreguleringsplaner med påfølgende utbygging. Omkringliggende kvaliteter som fjorden, Prestebekken, kolonihagene, Sør Arena, Bertes mm; skal brukes som ressurser for den nye bebyggelsen. En gjennomgående strategi i områdereguleringen er å bryte ned eksisterende barrierer. Utbyggingen vil gå over flere tiår. Planen må ta høyde for at flere eiendommer som i dag ikke er modne for transformering på sikt blir det. I sum er dette området en av de viktigste byutviklingsprosjekter i Kristiansand, som er helt i tråd med sentrale føringer for samordnet areal og transportplanlegging. Planen har vært ute til 1 gangs offentlig ettersyn og det har hele tiden vært meningen og legge planen ut til 2 gangs offentlig ettersyn for å fange opp alle detaljer. Merknadene fra 1. gangs offentlig ettersyn er oppsummert tematisk som eget vedlegg i saken og det har vært avholdt avklaringsmøter for å løse varslede innsigelser. Basert på høringsinnspillene ble det fremmet en sak for byutviklingsstyret for avklaring av større hovedgrep som har dannet grunnlaget for nytt forslag som legges ut til 2. gangs offentlig ettersyn. Den største utfordringen er Kystverkets innsigelser, hvor det kreves at areal øst for Sør Arena tas ut av planen og reserveres for fremtidig havneareal, samt at ny Havnevei ikke kan etableres for ordinær biltrafikk. Revisjon av havnestrukturutredningen er også blitt forelagt, og denne påpeker behov for mer areal til fremtidig container havn i Kongsgård/Vige i tillegg til de havnefunksjoner som ligger i gjeldene plan. Kommunen står i dag uten et areal for containerhavn i kommuneplanen, og det er viktig at ikke områdeplanen stenger for at dette kan etableres i Kongsgård/Vige. Planforslaget imøtekommer dette ved at arealene i nordøst legges til rette for næringsformål med hensynsone -båndlegging som gir mulighet for at arealbruken kan vurderes på nytt i etterkant av konklusjoner for havnas fremtidige arealbruk.

2 Fortsatt viser ny trafikkanalyse at ny vei mot Vige er viktig å få på plass, men når den kan komme avhenger av avklaring av fremtidig arealbehov for havna. Rekkefølgekravet til denne veien er innarbeidet med tanke på dette. Trafikksituasjonen er fortsatt et viktig tema som har vært gjenstand for mye diskusjon Hovedutfordringene er å tilrettelegge for god kollektivdekning hvor buss blir prioritert, samtidig som veisystemet har tilstrekkelig kapasitet med en 2 felts Østre Ringvei. Planforslaget viser fortsatt 2 felts vei, men areal sikrer for 4 felt med byggegrenser. Usikkerhet knyttet til behovet for etableringstidspunkt for 4 felts vei har vært avgjørende for valg av løsning. Dette er også i tråd med tilbakemeldinger fra fylkeskommunen. Ny veitrase i nordøst innenfor planområdet for områdeplanen har vært en vanskelig avgjørelse, hvor valgt løsning er et kompromiss som gjør at dagens virksomhet kan fortsette driften, fram til ny vei anlegges når transformasjon av området vil skje. Utstrekningen av senterområdet har vært en vanskelig sak å komme til enighet om. Planforslaget til 1. gangs offentlig ettersyn viser et konsentrert områdesenter, hvor det tilrettelegges for blandet formål med forretning/tjenesteyting/bolig. Mange tiltakshavere har ønske om forretning på første etasje og særlig gjelder dette området rundt dagens store dagligvarer ved Stadionveien. En økning i forretningsarealet vil gi trafikkøkning og skape kapasitetsproblemer som ikke er ønskelig. Dagens forretningsdrift kan fortsette inntil tiltakshaver finner det forenelig og omdanne området. Det kan ikke være en forutsetning at alle skal ha forretningsarealer i 1 etg, for at omdanning skal finne sted. Dette er et av de viktigste avgjørelser i planforslaget for at planen skal lykkes med grepet om et konsentrert områdesenter, og ikke gi etter for tiltakshaveres syn på at forretning løser all omdanning. Det er vanskelig å lage kvalitet for boliger på bakkeplan med forretning i 1 etg. og parkering under. Det er stort fokus på gjennomføring, og utbyggingsavtalen med beregning av kostander for offentlig infrastruktur har vært gjenstand for mange drøftelser. Rekkefølgekravene som er satt er med bakgrunn i dette arbeidet hvor den faglige vurderingen omkring, trafikksikkerhet, prioritering av myke trafikanter og kvalitet er viktig. Forslag til rekkefølgebestemmelser har vært gjenstand for drøftelser helt inn i sluttfasen av prosessen, hvor plan og bygningsetaten har vært i god dialog med tiltakshavere og trodd det var enighet om de større tiltakene. Tiltakshavere har kommet med et nytt forslag som administrasjonen ikke har hatt tid til å vurdere. Administrasjonen vil jobbe videre med tiltakshavere for et forslag til rekkefølgebestemmelser mot høringsperioden til høsten. Plan og bygningssjefen anbefaler planforslaget lagt ut til offentlig ettersyn. Forslag til vedtak Byutviklingsstyret legger områdeplan for Marviksletta sist datert , med bestemmelser sist datert , ut til offentlig ettersyn. 1 Før planen legges ut til offentlig ettersyn må plankartet endres slik at: a. Detaljer i veiutforming skal kvalitetssikres. Venke Moe Plan- og bygningssjef Jøran Syversen/Ragnhild Haslestad Saksbehandlere 2

3 Trykte vedlegg 1. Situasjonskart, datert Plankart, sist datert Bestemmelser, sist datert Planbeskrivelse, sist datert Designmanual, sist datert Saksprotokoll fra tidligere politiske vedtak i saken. 7 Brev fra Faveo, rekkefølgebestemmelser, fra gruppering av tiltakshavere, datert Oppsummering av høringsuttalelser Utrykte vedlegg 1. Kapasitetsberegninger kryss Østre Ringvei, datert Geoteknisk rapport, datert Urbant friluftsliv, SMS prosjekt langs Prestebekken 3

4 BAKGRUNN FOR SAKEN Denne saksframstillingen er utformet med tanke på at hovedtema og utfordringer i planarbeidet skal bli belyst på best mulig måte. Planforslaget legges nå frem til 2. gangs offentlig ettersyn, hvor innspill fra første høringsperiode er vurdert sammen med føringer som er gitt ved politisk avklaring av større hovedgrep. Planforslaget legges fram mer detaljert uten alternativ forslag. Bakgrunnsinformasjon som tidligere saksgang, planstatus, detaljert beskrivelse av planforslagets innhold med mer, fremkommer av planens beskrivelse. Dagens situasjon Marviksletta ligger på østsiden av byen mellom Kvadraturen og Sørlandsparken. I kommuneplanen er Marviksletta definert som områdesenter på Lund. Mot nord grenser planområdet mot E18. Østre Ringvei tar av fra E18, og er i dag hoved innfartsveien til Marviksletta. Mot nordøst og Kongsgård/Vige, er ny havn under etablering. I øst grenser området til Topdalsfjorden, og her er også stadion, Sør Arena, etablert. Mot vest grenser området til de store etablerte boligområdene på Lund, og Wilds Minne skole ligger rett sør for området. Marviksletta er, som navnet sier, i hovedsak en stor slette, men to ubebygde koller markerer seg som grønne landskapselement, Ringknuten mot nordøst og Romleåsen mot sørøst. Det er også noen små eksisterende koller som er viktige grøntområder. Prestebekken går gjennom området fra nordvest til sørøst, og er en grønn oase i et ellers så bebygd område. Det går turvei langs bekkedraget. Det er også etablert kyst sti et stykke langs fjorden øst for Sør Arena. Det er ellers private hager og kolonihagene som utgjør den eksisterende grøntstrukturen. 4

5 Området bærer preg av å være et industriområde. Det er store bygningsvolumer med asfalterte parkeringsarealer på bakkeplan. Trafikkarealene er utflytende, og planlagt i hovedsak for biltrafikk, uten tilrettelegging for myke trafikanter. De siste årene har det skjedd en tilfeldig utvikling uten et helhetlig grep. Noen industribygg har fått en helt annen bruk, i andre områder er det kommet noen nye bygg. Planens forandringer i innhold Planavgrensning er valgt ut i fra at: - Viktige trafikkutfordringer skal bli løst gjennom planarbeidet. - Områder som anses aktuelle for fremtidig transformasjon er tatt med - Sammenhengende grønnstruktur kan ivaretas. Byggeområder: Formål: Senterområdet, er utvidet noe nordover etter tilbakemeldinger i høringsperioden og ved avgjørelser i BUS om å tilrettelegge for en urban bebyggelse. Det er fortsatt lagt til rette for handel, tjenesteyting, kontor og boliger i dette området Her skal handelstyngdepunktet i bydel Lund etableres. Det skal reises en urban bebyggelse med en bymessig utforming, av gater og plasser. De ulike funksjonene, skal være med å skape aktivitet og liv i området på ulike tider av dagen, og bidra til en attraktiv opparbeiding av utearealene. BKH1 er tatt ut forretning og forretning er tilføyd S2 og delområdet er delt opp etter tilbakemelding fra tiltakshaver. BKT1 er tatt ut forretning og tilføyd S1. Delområder har videre fått nye koder med bakgrunn i disse endringene. På denne måten blir forretning mer konsentrert om lokalsenteret, noe som har vært ønskelig. Området sør for senterområdet, felt BT1, er delt opp da Studentsamskipnaden har hatt ønske om å lage en egen detaljplan for sitt delområde noe lengre fram i tid. Her er det etablert studentboliger i dag. Disse kan utvides, samtidig som det er fremma en idé om å bygge seniorboliger i BT1. Området er svært egna for disse formålene med tanke på beliggenheten tett opp mot senterområdet. Områdene rundt Stadionveien og frem til senterområdet, felt BKH2 til BKH 5, er tiltenkt bolig, i kombinasjon med kontor. Det er i tillegg åpnet opp for håndverksbedrifter i disse områdene. Her er det kommet innspill på at forretning må inngå, dette er drøftet senere i saken. Feltet som henvender seg mot Kongsgård/Vige havneområde i nordøst, felt KILH1 og KILH2, er regulert til kontor industri/lager/håndverksbedrifter. KILH1 er utvidet noe etter tilbakemeldinger på veiføring i området. Dette blir drøftet senere. Arealbruken er forandret for begge nevnte delområder ved at boligformål er tatt ut, og erstattet med industri og lager. Dette er nærmere begrunnet under drøftelser. Felt KIH1 er også utvidet noe ved at noe av dagens Ægirsvei blir foreslått til utbyggingsområde, når ny veiløsning er foreslått. Feltet er innskrenket noe i sørvest med tilbaketrukken etasjer for å skape en bedre forbindelse mot Sør Arena for aksen langs Agder Alle. For felt BoF som grenser mot kolonihagene, er det et eksisterende næringsbygg som er foreslått til boligformål (leiligheter). Prestebekken skal åpnes og opparbeides som friområde der denne krysser eiendommen. Resterende del kan utvikles til bolig. Formålene er slått sammen til kombinert formål, slik at nøyaktig avgrensning av åpning av Prestebekken samt tursti kan fastsettes ved detaljregulering. Felt BFT1 har tilføyd boligformål. Hvis det ikke lar seg realisere et prosjekt med studentboliger har det hele tiden ligget en forutsetning om boliger i området. Bestemmelsene til boliger med kvalitetskrav vil da gjelde. 5

6 Felt T1 er utvidet noe etter tilbakemelding fra eier av barnehagen i området, men tiltakshaver er fortsatt uenig i avgrensningen som han mener gir for lite areal til barnehage. Utnyttelse: Selv om det er åpnet opp for større variasjon i høyder for deler av planområdet, er det ikke åpnet opp for økt utnyttelse utover det som har ligget til grunn i planforslaget til 1. gangs offentlig ettersyn. Økte høyder gir konsekvenser for uteområder og nabobebyggelse. Samtidig er det hevdet at det må økes noe på høydene for at det er mulig å tilrettelegge med den utnyttelsen som er satt. Planen legger til rette for en urban bebyggelse i menneskelig skala, og for å tilfredsstille kvalitetskravene er det viktig at utnyttelsen ikke økes. Høyder: Etter vedtak i byutviklingsstyret er det åpnet for mer variasjon i høyde. Innenfor senterområdet, felt S1 og S2, åpner områdeplanen opp for mer variasjon i høyde med 5 8 etasjer. I tidligere planforslag lå det inne et høyhus på 12 etg. Ved Ægirsvei mot Sør Arena, felt KIH1, er det fortsatt åpnet for et bygg på 10 etasjer og studentboligprosjektet i BFT1 åpnes det for variasjon i høyde mellom 5-8 etasjer. Disse feltene vil samlet sett representere variasjon i den jevne høyden for øvrig. Områdeplanen for øvrig forholder seg til høydenivået i kommunedelplan for Lund; 4 etasjer med tilbaketrukket 5. etasje, samt 3 etasjer med tilbaketrukket 4. etasje langs Nye Teglverksvei. Skisse fra forslag til detaljregulering for senterområde. Veier Ny vei i nordøst ved Ægirs vei er innarbeidet hvor veien legges litt lenger nord en dagens trase. Det er innarbeidet venstre svingfelt fra Østre Ringvei mot Stadionveien, samt venstre svingfelt fra Stadionveien mot Østre Ringvei. Etter innspill i høringsperioden er det innarbeidet langsgående parkering ved Nye Teglverksvei i nord, samt i Njordsvei mot Kongsgård Alle. Fortau er innarbeidet med bredere trase inn mot Wilds Minne skole. Gang og sykkelvei er også lagt noe om sør i Østre Ringvei mot Marviksveien. 6

7 Grøntområder Grøntområdet lengst sør ved Prestebekken tidligere kalt o_f1 er tatt ut av plankartet da dette området er hjemlet i gjeldende planer, og opparbeidelse er sikret med eksisterende rekkefølgekrav. Grønt korridorer mot senterområdet, kalt o_gr1 er flyttet litt lengre nord. Grøntområder langs ny gang/sykkelvei i Østre Ringvei i østlig retning er omregulert fra offentlig friområde til privat gårdsplass, hvor det fordrer at dette området får et grønt preg og skaper liv til fasaden langs Østre Ringvei. Hensynsoner Det er innarbeidet faresone ras langs Prestebekken i nord og for delområdene V1 og BFT1, etter utarbeidelse av ny geologirapport. Hvor det i bestemmelsene er skjerpede krav til undersøkelser og utførelse før byggetiltak kan skje. Det er også innarbeidet hensynsoner for støy langs Østre Ringvei, med bestemmelser til boligformål. Hensynssone båndlegging er markert for feltene KILH1 og KILH2, hvor området er båndlagt inntil 4 år før detaljplan kan godkjennes. PLANPROSESSEN Gjeldende planer Kommuneplan Utsnitt av gjeldende kommuneplan Ny kommuneplan tar opp i seg mange av de føringer som lå i kommunedelplanen for Lund. Områdereguleringen er ikke i tråd med forslag til ny kommuneplan på følgende punkt: 2 Områdeplanen viser bolig og boliger i kombinasjon med næring på deler av områder som er regulert til næring. 3 Områdeplanen foreslår å åpne Prestebekken og sikre et større naturområde rundt bekkeløpet. 7

8 Reguleringsstatus: Det er i dag 15 gjeldende reguleringsplaner innenfor området. Planene varierer i alder fra tidsperioden 1950 til Tidligere saksgang Planen ble 1 gangs behandlet politisk den , og har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden Det kom inn 44 merknader, som er kommentert tematisk i eget vedlegg. Det ble lagt fram egen sak for byutviklingsstyret den for avklaring av større hovedgrep. Med bakgrunn i merknader og hoved avklaringer er nytt forslag utarbeidet som nå legges fram til politisk behandling for nytt offentlig ettersyn. Det har også vært forelagt en sak om kvalitetssikring av havnestrukturvedtak av 2003 som har hatt betydning for planarbeidet. Ved.1 gangs offentlig ettersyn har følgende varslet innsigelse på følgende punkter: - Fylkesmannen i Vest Agder: Forholdet til støy og grunnforhold/geotekniske undersøkelser. Plan og bygningsetatens kommentar: Boliger i rød støysone er begrunnet i planbeskrivelsen og det er stilt krav til støyskjerming i fasade, samt krav til gjennomgående leiligheter. Dette må hensyn tas i detaljregulering. Samtidig er støysoner lagt inn på plankartet som hensynsoner. Det er utarbeidet ny geologisk rapport som stiller mer spesifikke krav, samtidig som rapporten deler inn området i kategorier. Den mest sensitive sonen er innarbeidet som hensynsone iplankartet, samt at det er stilt større krav til dokumentasjon/detaljer ved utøvelse før byggetiltak kan iverksettes (se bestemmelsens 5.4). - Vest Agder fylkeskommune: Tillater ikke nye avkjørsler på Østre Ringvei, byggegrense må sikre 4 felts vei. Atkomstvei ved Østre Ringvei 77 kan ikke tillates. Plan og bygningsetatens kommentar: Tiltakshaver har gått bort fra løsningen med direkteatkomst fra Østre Ringvei, og planforslaget viser ikke denne løsningen. Byggegrenser er innarbeidet i planforslaget, og skal ivareta eventuell utvidelse til 4 felt. - Statens vegvesen: Planen må sikre byggegrenser/byggelinjer for 4 felts vei, planskilte krysninger eller som minimum innarbeide trafikkøyer i tilknytning til gangfelt. Plan og bygningsetatens kommentar: Byggegrenser er innarbeidet i planforslaget. Det er innarbeidet trafikkøyer i tilknytning til gangfelt. - Kystverket: Planen tar ikke hensyn til fremtidig arealbehov for havnedrift i Kongsgård/Vige. Åpning av ny atkomstvei fra Marviksletta til Narviga må tas ut av områdeplanen. Plan og bygningsetatens kommentar: Planforslaget har tatt ut område i sørøst som er påpekt av Kystverket. I tillegg er området mot Prestebekken tatt ut opp til Ægirsvei. Samtidig er arealbruken for delområdene KILH1 og KILH 2 forandret fra bolig/kontor til kontor/industri/lager. Områdene er båndlagt inntil 4 år slik at havna kan få utredet sitt behov for nye arealer. Etablering av veiforbindelsen mot Kongsgård/Vige er skjøvet ut i tid, ved at rekkefølgekravet sier «sikret gjennomført». Det vil si at kommunen avgjør når veien skal gjennomføres, hvor Kristiansand havn og kommunen kommer fram til en løsning når avklaring av framtidig arealbehov for havna foreligger. Som en forutsetning i dette ligger det også at grunnerverv og de økonomiske bidragene er avklart. Veien ligger inne i gjeldende kommuneplan, noe som også er en forutsigbarhet i dette. På bakgrunn av disse løsninger som er vist i planforslaget forutsetter plan og bygningsetaten at varslede innsigelser og innsigelser kan frafalles. 8

9 Medvirkning Intern medvirkning: Planforslaget er lagt fram og diskutert med teknisk sektors samarbeidsgruppe for bydel sentrum. Samarbeidsgruppa har vært med å påvirke planforslaget slik det nå foreligger, og uenigheter så langt i prosessen er løst. Planforslaget er også lagt fram for teknisk sektors styringsgruppe, som har gitt føringer i planarbeidet. Ekstern medvirkning: Etter 1 gangs offentlig ettersyn hvor det ble holdt et folkemøte på Sør - Arena, er det avholdt diverse møter: - Møter med representanter for velforeninger/borettslag - Avklaringsmøter med Kystverket i forhold til innsigelsene er avholdt. - Avklaringsmøte med fylkesmannens beredskapssjef i forbindelse med geologi rapport er avholdt for å innfri krav og unngå innsigelse. - Møter med fylkeskommunen, Statens vegvesen og representanter for ATP-utvalget, for å avklare innsigelser og diskutere utforming av Østre Ringvei for å prioritere buss og sikre sikker kryssing av myke trafikanter. - Møte med fylkeskommunen/fylkesmannen for å fremlegge planutfordringer - I forbindelse med veitrase mot Vige i nordøst av planområdet er det avholdt møte med alle berørte grunneier, i tillegg til enkeltmøter med berørte grunneiere. - Jevnlige møter med grunneiere og tiltakshavere om enkeltprosjekter. De mest aktive har deltatt jevnlig. - Barn og unge: Parkvesenet, oppvekstsektoren, idrettsetaten, fritidsetaten og barn- og unges representant har vært delaktige i planprosessen, og skal med hver sine interessefelt ivareta gode lekearealer, friområder, turveier, idrettsanlegg og generelt at barn- og unges interesser blir ivaretatt i områdeplanen. - Det er meldt oppstart av detaljregulering for senterområdet som inkluderer S1, S2, BKH1 og BKT1, hvor det har vært jevnlig møter med konsulent og tiltakshaver. Dette har vært nyttig for å se på hvordan kvalitetskravene kan ivaretas, samtidig som vurdering av detaljer har blitt gjenstand for diskusjon og justeringer. 9

10 PLAN- OG BYGNINGSETATENS VURDERING AV PLANFORSLAGET Biologisk mangfold jf. Naturmangfoldloven 8-12 Det vises til planbeskrivelsen 8 Kunnskapsgrunnlaget. Området er tidligere godt undersøkt med hensyn til naturmangfold. Resultater av registreringer ligger i naturbaser og i artsdatabanken. Det er etter høringsinnspill lagt inn registrerte eiketrær i området O_F5. Forholdet til naturmangfoldlovens 8-12 anses å være i tilstrekkelig grad belyst. Kulturminner: Se planbeskrivelsen Folkehelse Folkehelse er et sentralt tema i utviklingen av Marviksletta. Det er målsettingen at bydelen skal invitere til aktiv rekreasjon for folk i alle aldre. Eksisterende sports- og idrettsfasiliteter har gitt grunnlag til at det ønskes å betrakte Marviksletta som en bydel i bevegelse. Designmanualen har behandlet dette tema og viser muligheter for å legge til rette for hverdagsaktiviteter. Videre er forslag til områderegulering oppmerksom på et SMS-prosjekt som fokuserer på urbant friluftsliv ved Prestebekken. Barn og unges interesser - Det er gitt innspill til planarbeidet fra elevene ved Wilds Minne skole. Oppsummeringen tar utgangspunkt i notat som ble utarbeidet i etterkant av en workshop med representanter fra Elevrådet og Rita Galteland. - Barna beskriver noen av kvalitetene ved å bo på Lund, som f.eks at det er korte avstander til venner og aktiviteter og skole. De er vant til å sykle og gå. De er positive til utbygging av gang-/sykkelveinettet. - Trafikken ved skolen skaper støy og forurensning i skolegården, samtidig som den gjør området usikkert å ferdes i for barn. Dagligvarehandel som nabo til skolen blir ikke sett på som en kvalitet, pga. trafikken den skaper. Barnehagen på Roligheden og dagligvarehandel nederst i Industrigata skaper mye trafikk, og barna er bekymret for kryssingen over fra skolegården til torget som planlegges på Marviksletta. Barna ser for seg alternative veier til Marviksveien ved å parallellforskyve, slik at veien ikke kommer forbi skolegården. - Planforslaget viser enveiskjøring av Marviksveien forbi skolen. En kan anta at trafikken øker når Marviksletta bygges ut, men enveiskjøringen vil halvere trafikken på denne strekningen samtidig som trafikkbildet blir mer oversiktlig. Det er også satt av areal for utvidelse av gang-/sykkelvei, som vil bedre situasjonen rundt skolen. - Når det gjelder lekeplasser og uteanlegg beskrives dagens tilbud som noe som passer for ulike aldersgrupper og interesser. Barna ønsker god kvalitet på arealene, og er opptatt av at de skal fremstå som offentlige og tilgjengelige. Det er også ønskelig med variasjon i tilbudet, og at en etablerer større arealer med forskjellige muligheter for lek for ulike aldersgrupper. Lekeplass i kombinasjon med handel blir omtalt positivt, da barna kan leke mens de voksne handler - Planforslaget har de samme målene, og plasserer bevisst lekeplass i tilknytning til stier og gjennomganger for å sikre en enkel tilgang. Standard på plassene sikres å følge dagens norm via reguleringsbestemmelser. Torg 1 legger opp til en kombinasjon av torg og lek, med publikumsrettet virksomhet i tilgrensende bygninger. - Områdereguleringen skal dekke behov for lekeplasser som l kommer som følge av nye boliger. 10

11 - Dagens lekeplasser: o Wilds Minne skole= nærmiljøpark, o balløkke ved Roligheden gård o kvartalslek ved Marineveien, o balløkke & sandlek ved Njordsvei, o sandlek ved Friggsvei. - Planforslaget: o Oppgradere nærmiljøpark Willds Minne o Oppgradere kvartalslek Njordsvei og ved Wilds Minne. o Ny 11 er bane ved Kongsgårdjordene. - Elevrådet ønsker å bli rådført i forbindelse med utarbeiding av utomhusplaner. o Diskusjon rundt formål nærmiljøpark eller skolegård o Njordsvei og Wilds Minne er allerede sikret i reguleringsplan, det stilles spørsmål til hvorfor disse tas med. Rådgiver for barn og unge etterlyser en omdisponering av byggeområder til friområder innenfor planen, og en økning av areal som barn- og unge kan boltre seg på. - Universell utforming: se planbeskrivelsen - Risiko- og sårbarhetsanalyse o Pkt 1 i ROS analysen: Som påpekt under planens innhold er det foretatt en grundigere analyse av de geotekniske forholdene. Det er innarbeidet hensynsone, faresone ras, hvor det er krav til ytterligere undersøkelser for et samlet område før detaljregulering kan igangsettes. Det er i tillegg innarbeidet bestemmelser med hensyn på geoteknikk og rasfare. o Pkt 6 i ROS analysen: Det er utarbeidet en tiltaksplan med hensyn på forurensning for område nordøst i planområdet. Det er i denne analysen stilt krav til ytterligere detaljerte prøver før byggetiltak, hvor det evt. må gjøres tiltak som beskrevet. For Marviksletta sin del gjelder dette stort sett veiareal. Det er innarbeidet bestemmelser som skal sikre at tiltak her må foregå i henhold til krav stilt i tiltaksplan. - Senterstruktur, beliggenhet og utstrekning I vedtaket fra i sak 183/12 divergerte flertallets syn på administrasjonens innstilling, jfr. vedtakets pkt 2.med protokolltilførsel av Innstillingen var at senterområdet ikke skulle utvides. Tilbakemeldinger i høringsperioden er delte, hvor velforeninger på Lund mener hensynet til trafikk til senterområdet tilsier at senterområdet bør lokaliseres i og rundt Stadionveien. Dette ønsker også de som i dag driver forretninger i samme område. Innspill fra elevrådet ved Wilds Minne skole omhandler også senterområdets plassering i forhold til skole, og elevene uttrykker bekymring over trafikkmengden som senterområdet kan medføre. Samtidig er bildet nyansert ved at forretningsdrivere og tiltakshavere innenfor senterområdet ønsker å videreutvikle dette området. Planforslaget legger føringer i at innholdet i senterområdet skal dekke et begrenset omland i forhold til dagens, og ved å samle senterfunksjonene til et konsentrert område vil en tilrettelegge for redusert biltrafikk. Det er også viktig at området er regulert til senterområde i kommuneplanen, og at forutsigbarheten skal gjelde for de som har investert i området med bakgrunn i dette. 11

12 Utkast til detaljregulering viser senterområdets foreløpige avgrensning. - En utvidelse av senterområde, vil gjøre Marviksletta til et større trusselbilde i forhold til Kvadraturen. Det blir plass til flere og større funksjoner, som vil være overdimensjonert i forhold til befolkningsgrunnlaget på Lund. Det vil opprettholde/øke biltrafikkmengden, og gi et mindre urbant område. Transformasjonen av Marviksletta skal støtte opp om en skala med urbane kvaliteter, og ikke slik den er representert i dag eller i dimensjonene fra Sørlandsparken. Skissene det jobbes med for senterområdet strekker seg et kvartal lenger enn det som er foreslått tidligere. Administrasjonen har tatt vedtak til etterretning, og har godtatt en utvidelse av dette området, samtidig mener Plan - og bygningsetaten at plasseringen fortsatt må konsentreres til området i sør, med tanke på beliggenheten til skole, bydelshus, aksen ved Marviksveien som vil forsterkes som et sentralt møtepunkt på Marviksletta. Dette er hovedgrepet i planforslaget hvor noen eksisterende matbutikker i området rundt Stadionveien bør omstruktureres på sikt. - Uenighetene knyttet til plassering av handel kommer som følge av at dagens etablerte forretninger ikke ser for seg en fremtidig transformasjon der driften flyttes, reduseres eller opphører. Torg 1 Etter innspill fra igangsatt detaljregulering av senterområdet, er utforming av Torg 1 i sørvest av Industrigata forandret noe. Torg 1 foreslås opparbeidet på tvers av Industrigata, der en utvidelse av fortauet på østsiden av Industrigata vil inngå som del av Torg 1. Arealet på vestsiden er noe redusert i forhold til arealet vist i områdereguleringen tidligere. Del av torget på østsiden vil få gode solforhold og kan bidra til mer bevegelse og aktivitet i området. Det vil også være mer attraktivt med tanke på etablering av publikumsrettet virksomhet på denne siden av Industrigata. Utsnitt av planen i sørvest 12

13 Torg 2 Området har vært lansert som en plass med mulighet for oppgradering med hensyn til inventar og beplantning, og intensjonen har vært å øke bruken av arealet til andre tidsrom enn arrangement ved Sør Arena. I dialog med eiere og drivere av anlegget, er det enighet om at plassen først og fremst er en buffersone for oppsamling av større folkemengder, og må ha en utforming som sikrer denne funksjonen. Mindre tiltak kan allikevel vurderes, men ettersom eiendommen ikke tillegges ny utbyggingshjemmel, er det en utfordring å løse gjennomføring av nye tiltak. Utsnitt av planen rundt Sør-Arena - Næringsareal i nordøst. Området i nordøst mot Kongsgård/Vige har vært gjenstand for mange diskusjoner/vurderinger. Ved 1. gangs offentlig ettersyn hadde plan og bygningsetaten innstilt på at området kunne ha boliger inntil Njordsvei, hvor da næringsarealer lengre øst kunne danne en buffer mot disse boligene. I sak for byutvikling styret den sak 179/12, etter 1 gang offentlig ettersyn, ble boliger i dette området tatt ut med hensyn på vurdering av behov for nye havnearealer. I etterkant av dette vedtaket er kvalitetssikring av havnestrukturvedtaket av 2003 blitt fremlagt i egen rapport som er politisk behandlet. I vedtaks pkt. 8 siste avsnitt i denne saken heter det at «Avgrensning av byutviklingsområdet Marviksletta må avklares før plan fremmes til sluttbehandling». I etterkant har dette området blitt vurdert tatt ut av planområdet, inntil endelig konklusjon på havnas arealbehov foreligger. Dette har tiltakshavere innenfor området motsatt seg sterkt, og plan og bygningsetaten har kommet fram til at området kan reguleres til kontor/industri/lager/håndverksbedrifter som også kan være arealbruk relatert mot havneformål. Området har fått en båndlegging som setter restriksjoner på utvikling av eiendommene. Støymessig er ikke dette området ideelt med tanke på beliggenhet mot eksisterende boliger i vest. Det blir en utfordring å plassere bebyggelsen slik at den kan danne en støyskjerm mot vest. 13

14 De skraverte områdene i nordøst KILH1 og KILH2 er båndlagt i 4 år - Grønnstruktur Disponering av eksisterende grøntområder og lekeplasser har vært tema etter at planen var til offentlig ettersyn. Innspillene tar opp problemstillingen knyttet til utbyggingens bruk av eksisterende areal, fremfor å avsette nye. Områdereguleringen gir en oppgradering av Prestebekken, Wilds Minne skole som nærmiljøpark, lekeplass i Njordsvei til kvartalslekeplass og ny 11 er bane på Kongsgårdjordene. I tillegg er det krav til sandlekeplass innenfor delfeltene der boligformål inngår. Valget om å bruke og oppgradere eksisterende areal er gjort med bakgrunn i avstandskrav og kvalitetskrav som står i kommuneplanens bestemmelser. Erfaringene denne bygger på, tilsier at færre og større lekeplasser fungerer bedre som møteplasser i et område, og en har med bakgrunn i dette også valgt å definere skoler som nærmiljøparker, som stimulerer til aktivitet på anleggene utover skoletid. Diskusjonen har også tatt opp krav til 7 er bane, som ikke løses av områdereguleringen. En totalvurdering av situasjonen viser at det er flere fotballbaner, fordelt på Kongsgårdjordene og Wilds Minne skole. Dette bildet, sammen med innspill fra elevrådet ved Wilds Minne skole som tilsier at behovet er tilstrekkelig, danner grunnlaget for at det ikke er arbeidet videre med lokalisering av 7 er bane. Mikroklima i uteområder som følge av bebyggelsens plassering og utforming må redegjøres for i detaljreguleringer. Krav til soltilgang er ivaretatt i bestemmelsene, men hvordan en håndterer virkning av vind på bakkeplan og i gateløp er viktig å vurdere i den enkelte plan. Detaljer rundt grøntstrukturen er beskrevet i designmanualen. Dette inkluderer også grønne tak, som er tatt inn som en reguleringsbestemmelse. Detaljreguleringer må redegjøre for hvorledes dette er tenkt inn i planene. Den regulerte delen av Prestebekken i sørøst, og området øst for Sør Arena er tatt ut av planen. Det eksisterer delvis rekkefølgebestemmelser knyttet til opparbeidelse av disse arealene. 14

15 Trafikksystem og veiutforming: - Utnyttelse: Utnyttelsen og valg av formål er avgjørende for trafikkmengden i området. Eksempelvis generer en gjennomsnittsleilighet (på 100 m 2 ) anslagsvis 3,5 bilturer daglig i dette området. Til sammenligning generer en butikk (på 100 m 2 ) 45 bilturer daglig. Beregninger viser at de formål og utnyttelse som er lagt inn i kommunedelplan for Lund vil gi nye bilturer i forhold til dagens situasjon. Områdeplanen vil gi nye turer. Dette skyldes lavere andel forretning og høyere andel bolig. Plan- og bygningsetaten mener arealgrepet som er gjort i områdeplanen er heldig ut i fra et trafikalt ståsted. Planen legger opp til en urban bebyggelse og den hjemler ca m2 BRA. Noe økning i høyde på bebyggelsen skaper noe mer variasjon men kan ikke gå på bekostning av høyere utnyttelse. Økning i høyden vil også være et grep for å oppnå de kvalitetskrav som stilles i forhold til uteoppholdsareal osv. (se mer om høyder under estetikk). En økning i BRA for hele planområdet har plan og bygningsetaten ikke kunne forsvare på grunn av veisystemets kapasitetsgrenser, og det er vanskelig å kunne forsvare en økning av noen delområder, hvor da andre ikke skal kunne øke tilsvarende. Det er kommet fram til en enighet med veimyndigheter om veistruktur, og plan og bygningsetaten mener en økning kan føre til strengere rekkefølgekrav som blir vanskelig å kunne innfri. - Dagens veinett: Trafikkanalysen viser at dersom området bygges ut, med dagens veinett, vil det bli overbelastning på store deler av veinettet. Nytt veinett er derfor påkrevd. I den første trafikkanalysen som ble gjennomført ble det lagt til grunn full utbygging av planområdet, hvor også nye utbyggingshjemler for Marvika og ubenyttede hjemler for Kongsgård sykehus lå inne. Dette var påkrevd for å estimere dimensjonering av fremtidig veisystemet Ny trafikkanalyse er nå gjennomført for å avklare: o Hvor lenge vil dagens veisystem holde? o Hvilket trafikkvolum utløser behov for tiltak, hvilke og hvor? o Hvilket trafikkvolum utløser behov for alternativ atkomst (ny havnevei)? Ny hovedatkomst fra E-18 i Narviga/Nye Havnevei: Trafikkanalysen viser fortsatt at dersom ny hovedatkomst til Narviga ikke bygges, så vil det oppstå store kapasitetsproblemer i veinettet, selv med 4-felts vei i Østre Ringvei. Trafikkmengden øverst i Østre Ringvei gir i følge analysen en ÅDT på biler. Analysen viser at ny hovedatkomst til Narviga gir en lagt større effekt enn å etablere 4-feltsvei i Østre Ringvei. To 2-feltsveier inn i området (havnevei + Østre Ringvei) er altså langt mer virkningsfullt enn en 4-feltsvei. Kristiansand Havn går i mot veien slik den foreligger, og mener en slik vei kan skape kø og problemer med avvikling av havnetrafikken. Trafikkanalyser viser at E-18-krysset i Narviga ikke vil få kapasitetsproblemer. Plan- og bygningsetaten mener trafikkanalysene viser at veien er en helt nødvendig forutsetning for utbygging på Marviksletta, men at når dette tiltaket skal anlegges permanent avhenger av avklaring av hvor havna eventuelt kan utvides. Slik det ser ut nå ville det ideelle være at en midlertidig vei som eksempelvis dagens regulerte trase kunne benyttes når det var behov for denne, og at den permanente traseen var en del av utredningsarbeidet med ny havneutvidelse. I rekkefølgekravet til denne veien er det pga. usikkerhet omkring fremtidig havnearealer stilt et krav om «sikret gjennomført» for denne veien. Dette er også brukt for andre hovedanlegg som er vurdert kan skyves noe ut i tid. I denne vurderingen vil det være opptil kommunen/utbyggingsselskapet og avgjøre når denne veien skal bygges. Men sikkerheten i dette, ligger i at grunneier skal avstå grunnen og stille økonomiske garantier til disposisjon. Konsekvensen av og ikke kunne etablere veien om Narviga i fremtiden, vil være at områdereguleringen ikke kan vedtas. 15

16 Østre Ringvei: Analysen viser at 4-felt fremfor 2- felt i nordre del av Østre Ringvei har en positiv effekt på kapasiteten. Effekten er allikevel mindre enn antatt (2000 uavviklet trafikk med 2-felts, 1800 med 4-felts nærmest E-18). En 2-feltsvei er langt mer skånsom for omgivelsene. 2-felt kan krysses i fotgjengerfelt, noe som gir mange kryssinger, kort vei for myke trafikanter og liten barrierevirkning. 4-feltsveien gjør at det må bygges gangbroer for sykkel- og fotgjengerkryssinger. Dette gir færre kryssinger, lenger omveier og større barrierevirkning. 4-feltsvei gjør at bensinstasjonen i nord enten må bort eller bygges om. Veien kommer nærmere eksisterende boliger og gir økt støy. Plan- og bygningsetaten mener at ulempene med 4- feltsvei er så store, og gevinsten ekstrakapasiteten gir, er så beskjeden, at 4-feltsvei ikke kan anbefales ut fra hensynet til avvikling av biltrafikk. Derimot er veien viktig for kollektivtrafikken. Ved kø vil også bussen stå. Dersom det bygges kollektivfelt (i realiteten en 4-feltsvei) vil bussen gå forbi køen, og dette fremmer buss som reisemiddelvalg. Veien vil være en del av en fremtidig indre bussring. Plan- og bygningsetaten mener derfor det vil være lite fremtidsrettet og ikke regulere muligheten for kollektivfelt nå, men at selve regulering av veiarealet må behandles som egen plan når behovet for kollektivfelt er oppstår. Etter høringsinnspill og merknader fra offentlig myndigheter og berørte naboer er konklusjonen at planforslaget viser 2 felts vei med byggegrenser som sikrer en 4 felts mulighet. Det har videre vært jobbet mye med kryssutforming av Østre Ringvei med tanke på bussframkommelighet, samtidig som kapasiteten ikke skal reduseres betraktelig. Rundkjøringsalternativet har blitt testet mot ordinære lyskryss, men kapasiteten faller så mye at lyskryss ikke er anbefalt. Detter er ikke enighet om rekkefølgebestemmelser blant tiltakshavere og plan og bygningsetaten, og det bes om at det kan jobbes videre med dette før utleggelse til offentlig ettersyn. I plan og bygningsetatens forslag til rekkefølgebestemmelsene for trafikkareal skal følgende tiltak etableres tidlig i perioden. Før tillatelse gis: - Kryss Østre Ringvei/Stadionveien må utbedres med venstre svingfelt fra Østre, samt fra Stadionveien. - Utsnitt kryss Østre Ringvei/ Stadionveien 16

17 - Kryss Østre Ringvei/ Idunveien og Østre Ringvei/Ny Teglverksvei, slås sammen til en rundkjøring Utsnitt av kryss Østre Ringvei/ Idunveien/ NyTeglverskvei - Marviksveien enveiskjøres fra Østre Ringvei mot Ny Teglverksvei Utsnitt kryss Østre Ringvei/ Marviksveien - Gang- /sykkelvei langs Østre Ringvei fra kryss Østre Ringvei/ Ny Teglverksvei til kryss Østre Ringvei/ Marviksveien. Utsnitt gang-/sykkelvei Østre Ringvei mot Marviksveien 17

18 For krysset ved Bispegra er plan- og bygningsetaten forslag at dette vil komme ved tiltak som grenser inntil området blir gjennomført, eller når kommunen sammen med fylke og SVV mener dette krysset bør komme, «sikret gjennomført». For oppgradering av Østre Ringvei for øvrig og Nye Havnevei bl.a. vil utbedring her komme ved «sikret gjennomført» prinsippet. Altså ved en vurdering fra kommunen i samarbeid med fylkeskommunen og Statens vegvesen når tiltaket skal gjennomføres. Det er vanskelig å fastsette bestemmelser for dette, da utbyggingstakten er vanskelig å forutsi. Ny vei i nordøst Ny vei i nordøst har vært forelagt i flere alternativer hvor det i utgangspunktet var ønske om en vei som drenerte trafikken godt, og som innbyr til å velge denne traseen når du skulle østover. Gjennomføring av denne veien har vist seg vanskelig da grunneiere motsatte seg dette forslaget. Dagens Ægirsvei vil vanskelig la seg realisere som et alternativ uten at den oppgraderes betraktelig noe som gjør fortsatt drift av dagens virksomhet umulig. Forslaget som nå foreligger vil ikke bli gjennomført før en detaljplan for et av tilstøtende delområder ønsker å omforme området. Det vil måtte komme tilpasning av veiareal og byggeområder ved detaljplanleggingen av disse områdene, men hovedstrukturen er foreslått lagt som i planforslaget. Utsnitt av ny plan med situasjonskart Estetikk: Høyder: I BUS sak , sak 179/12 heter det i vedtakspkt.10: Det åpnes for større variasjon i byggehøydene innenfor planområdet. I senterområdet kan byggehøydene variere mellom 5-8 etasjer, forutsatt at gode bokvaliteter opprettholdes. Det tilstrebes en urban bebyggelse. Mot tilgrensende boligbebyggelse i Nye Teglverksvei tillates maksimalt 3 etasjer med inntrukket 4. etasje. Mer eksakte høyder avklares i detaljreguleringen etter en detaljert analyse av konsekvenser for naboog uteområder. Plan- og bygningsetaten har vurdert ulike høyder og hva større høyder har å si for både det overordnede uttrykket i området, og lokale virkninger som økt utnyttelse, redusert sol, nærvirkninger og silhuettvirkninger. Både ut i fra lokale virkninger (unngå skygge og uheldige nærvirkninger) og ut i fra en vurdering av det overordnede uttrykket (områder er godt synlig fra Søm, Varoddbrua, Hamreheia og øvre Lund) anbefales det at Lundplanens jevne 18

19 høydenivå på 5. etg velges. Plan- og bygningsetaten anbefalte bruk av noen få høyhus som landemerker i bybildet for å markere viktige funksjoner. Områdesenteret og Sør Arena bør markeres. Dette grepet er i dag brukt på Lund for å markere funksjonene på Valhalla (to høyhus ved Lund Kirke, bank bensinstasjon, etc.). Det anbefales at allerede regulert høyhus ved Sør Arena beholdes, og et nytt høyhus på inntil 10 etasjer tillates nordvest for arenaen. Etter vedtak i BUS blir områdesenteret anbefalt med en variasjon med maks 5-8 etasjer. Videre anbefales studentprosjektet i nord med en variasjon i byggehøyde med maks 5-8 etasjer. Plan og bygningsetaten mener man har åpnet for noe mer variasjon i høyde med denne endringen og intensjonen i høydediskusjonen er samtidig delvis opprettholdt. Det er en forutsetning at kvalitetskravene med sol/skygge, avstandskrav og uteoppholdskravene opprettholdes. Det er en forutsetning at ikke høyde diskusjonen går på bekostning av økning i utnyttelse, men at dette er et argument for at kvalitetskravene kan lettere oppfylles. Designmanual Det er utarbeidet en designmanual som skal bidra til å sikre en helhetlig utforming av området, ved å gi veiledende retningslinjer på utforming, funksjonalitet og estetiske kvaliteter. Manualen tar utgangspunkt i tanken om Marviksletta som en bydel i bevegelse og viser hvilke ambisjoner som må videreføres i detaljreguleringsprosessene for å styrke Marvikslettas identitet, og utvikle bydelen som et nytt urbant og attraktivt område i Kristiansand. Manualen følger områdereguleringsplanen og er et supplement til planbeskrivelse, gjeldende bestemmelser og normaler. Dokumentet er retningsgivende for utbyggere og et viktig redskap for kommunens administrasjon og politikere ved vurdering av detaljplan forslag og tekniske planer. I prosessen for utarbeidelse har der vært fokus på medvirkning og der har vært avholdt møter med representanter for utbyggere, workshop med utbyggere og konsulenter samt møte med velforening. Skole- og barnehagesituasjon: se planbeskrivelsen Støy: Boliger i rød støysone er beskrevet i planbeskrivelsen og det er stilt krav til støyskjerming i fasade, samt krav til gjennomgående leiligheter i bestemmelsene. Dette må hensyn tas i detaljplan. Samtidig er støysoner lagt inn på plankartet som hensynsoner. Det er videre innarbeidet bestemmelse om ny støyundersøkelser med krav om evt. utbedring av eksisterende boliger. Forurensning: I forbindelse med området mot Kongsgård/Vige i nordøst er det utarbeidet en tiltaksplan for område B som også omhandler deler av veiareal (se utsnitt under). Det er stilt krav til ytterligere dokumentasjon/undersøkelser i tiltaksplan som må følge opp. Dette er innarbeidet i bestemmelsene. Utsnitt av kart fra tiltaksplan, med stiplet linje som angir område B Energi: se planbeskrivelsen Utbyggingsavtale/rekkefølgebestemmelser/økonomiske konsekvenser for kommunen Partene har foreløpig, og ihht. gjeldende utbyggingspolitikk, lagt til grunn at en utbyggingsavtale og plan for området bør utarbeides og behandles parallelt. Dette vil være med på å belyse gjennomføringsmulighetene av planen. Kommunen og utbyggere innenfor området mener det er viktig å få på plass en modell for gjennomføring. Flere av de private 19

20 parter har organisert seg og arbeider sammen med kommunen for å se på modeller og muligheter for realisering. På det nåværende tidspunkt foreligger følgende skisse til modell: Infrastrukturen deles inn i fellestiltak (tiltak som betjener hele området) og lokale tiltak (tiltak som kun er knyttet til utbygging av de enkelte kvartal). Det vurderes å etablere et utbyggingsselskap som vil stå for gjennomføring og utbygging av definerte fellestiltak. Fellestiltakene er definert med bl.a. med Østre Ringvei, Nye Havnevei og Prestebekken. Det er diskutert hvordan det skal sikres rekkefølgebestemmelser til disse tiltakene som i sum er av større beløp. Tiltakshaver har vært klar på at for store utgifter tidlig i utbyggingsperioden før det er generert noe salg/inntekter kan velte igangsetting av tiltak i området. For de store fellestiltakene er derfor begrepet «sikret gjennomført» anbefalt brukt. Det vil si at det er opptil kommunen/utbyggingsselskapet å gjennomføre tiltaket etter en vurdering av behovet. For at utbygger skal komme i gang med tiltaket må han betale forholdsmessig bidrag i henhold til utbyggingsavtalen for å kunne sette i gang. De viktige fellestiltakene er kommentert under trafikk og veisystem og innenfor grøntstruktur. Kommunen ved KNAS som en stor grunneier i området må bidra forholdsmessig i forhold til infrastrukturkostnader. Kommunen kan på sikt få utgifter for å dekke skoleutvidelser og barnehagebygging for å håndtere det økte kapasitetsbehovet som oppstår når det totale boligantallet i bydelen øker. Vann og avløpskostnadene må beregnes etter at kommunedelplan for vann og avløp på Lund er gjennomført. Det må påregnes et forholdsmessig bidrag fra tiltakshavere på utbedring av anleggene. Forslag til rekkefølgebestemmelser har vært gjenstand for drøftelser helt inn i sluttfasen av prosessen, og tiltakshavere har kommet med et nytt forslag som administrasjonen ikke har hatt tid til å vurdere. Det oppfordres til at administrasjonen kan jobbe sammen med tiltakshavere for et omforent forslag til rekkefølgebestemmelser mot høringsperioden til høsten. Plan- og bygningsetatens anbefaling og konklusjon. En områdeplan med så stort omfang har klart store utfordringer i forhold til å klare å komme fram til en felles løsning som alle tiltakshavere/grunneiere er tilfreds med samtidig som de overordna målene skal innfris. Det viktigste med denne planen er å tilrettelegge for en helhetlig utvikling av Marviksletta, hvor en stimulerer til transformasjon. En viktig deloppgave i dette er å komme fram til en overordnet infrastruktur som kan betjene området i fremtiden. Planforslaget slik det nå foreligger, har avklart de overordna veiføringene unntatt usikkerheten knyttet til gjennomføring av vei via Kongsgård/Vige. Plan og bygningsetaten ser at det er vanskelig å kunne realisere denne veien før havna får en avklaring på at deres arealbehov for fremtiden er sikret. Planforslaget foreslår derfor en rekkefølgebestemmelse som skyver denne veien ut i tid. Det er viktig å se denne planen som et omdanningsområde som det tar lang tid å utvikle og ikke se seg blind på dagens situasjoner. Kapasiteten i veinettet i fremtiden vil bedres betraktelig som følge av utbedringer med ny omkjøringsvei på E 18, hvor det helt klart kan finnes løsninger som bedrer atkomsten til Kongsgård/Vige området. Rekkefølgebestemmelsene er utformet slik at trafikksikkerhet og sikker skolevei er prioritert foran utbedringer som skal bedre bilens framkommelighet. Utfordringer er at bussen vil lide samme skjebne som bilen og eventuelt stå i samme kø. Dette har vært drøftet og utredet uten at man har kommet fram til noen gode løsninger på kort sikt. En utbedring av firefeltsvei kan bedre dette hvis bussen får sine kollektivfelt, samtidig vil kapasiteten på veinettet best bedres ved bygging av nye havnevei. Utfordringen i planen ligger i at det er vanskelig å plante ideen om en ny bydel. Mange som er etablert i dag ønsker å fortsette mer eller mindre som i dag, og det er få tanker om utvikling av gode steder og et område som skal gi bokvalitet og i første rekke være et lokalsenter. Ønske om en annen utnyttelse eller formål for sitt delområde kan vanskelig innfris for alle. Samtidig vil ønske om en høyere utnyttelse føre til dårligere kapasitet på veinettet. Det er også vanskelig å få gjennomslag for en lavere parkeringsdekning enn dagens kommuneplan 20

21 åpner for, når det snakkes om forretningsarealer og kontorarbeidsplasser. Samtidig er det veldig fokus på gjennomføring og at ikke prosjektene skal bli belastet med for store rekkefølgekrav som igjen gjør at en omdanning av området ikke vil skje. Slik planforslaget nå fremmes er det en skjør enighet som ikke tåler noen store omveltninger i innhold. Det er brukt mange ressurser på dette området som vil være et av de viktigste byutviklingsområdene i Kristiansand, og som er helt i tråd med nasjonale føringer om byfornyelse i sentrale strøk. Planforslaget anbefales lagt ut til offentlig ettersyn. Saksbehandler: Jøran Syversen/Ragnhild Haslestad