MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: kl STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøter: AP/SV: kl ØVRIGE: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 12/14 13/14 14/14 15/14 16/14 17/14 ORIENTERINGER GNR. 107 BNR. 95 I NORDRE LAND. SØKNAD OM KJØP AV TILLEGGSAREAL TIL UTVIDELSE NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE FRA 1. JANUAR 2014 DOKKA LOKOMOTIVVERKSTED FORPROSJEKT OG HOVEDPROSJEKT TRINN I SØKNAD OM TILSKUDD TIL INNKJØP AV STOLER VIDEREFØRING AV KUF-FONDET FOR OPPLAND - ENDRING AV FORMÅL I FORSLAG TIL VEDTEKTER 18/14 Unntatt offentlig Ofl 13 SØKNAD OM STØTTE

2 19/14 Unntatt offentlig Ofl 13 LANDSBYEN NÆRINGSHAGE - ØKONOMISK STØTTE NORDRE LAND KOMMUNE, den 25. februar Liv Solveig Alfstad ordfører

3 Lnr.: 1357/14 Arkivsaksnr.: 14/313 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: VIH Utskrift til: ORIENTERINGER Administrasjonens innstilling: 1. Landsbyen Næringshage v/per R. Rognerud 2. Kommuneplanens arealdel fremdrift og politisk behandling før 1. gangs høring 3. Eiendomsskatt 4. Skoleeieranalyse NORDRE LAND KOMMUNE, den 25. februar Jarle Snekkestad rådmann Vigdis Hagenborg

4 Skoleeier-SWOT i formannskap og hovedutvalg for levekår Nordre Land Forberedelser (følgende ligger som vedlegg): 1. regneark med oversikt over siste resultater for Nordre Land (finnes også i www. skoleporten.udir.no) 2. SWOT for skoleeiere Utgangspunktet er: Analyse av Nordre Land som skoleeier. Styrker (S) Hva er bra, positivt eller verdifullt i dag mht oppdrag, strategi, interne forutsetninger, prosesser, eksterne faktorer og resultater? Svakheter (W) Hva er mindre bra, negativt eller mangelfullt i dag mht oppdrag, strategi, interne forutsetninger, prosesser, eksterne faktorer og resultater? Muligheter (O) Hvilke potensielle muligheter finnes? Hvilke positive konsekvenser kan oppnås ved utnyttelse av styrker? Trusler (T) Hvilke potensielle farer finnes? Hvilke negative konsekvenser kan komme om svakheter vedvarer?

5 Utfyllende kommentarer og spørsmål til modellen i SWOTanalysen for skoleeier 1 Skoleeiers oppdrag og strategi Skoleeier er ansvarlig for å oppfylle elevenes rett til grunnskoleopplæring og for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylt, under dette å stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige for at krava skal kunne oppfylles. Har kommunen kjennskap til de nasjonale målene for skolen? Har kommunen tydelige mål for elevenes læring? Har kommunen avklart roller, ansvar og myndighet mellom de ulike nivåene og aktørene i kommuneorganisasjonen? 2 Skoleeiers interne forutsetninger Skoleeier skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylte og for å følge opp resultata fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger. Skoleeier har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten og skal ha et system som gir undervisningspersonale og skoleledere nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglige og pedagogiske kunnskapen og å holde seg orienterte om og være på høyde med utviklinga i skolen og samfunnet. Har kommunen kompetanse og kapasitet til å utvikle og iverksette de nasjonale målene for skolen, herunder læreplanene? Har kommunen kompetanse og kapasitet til å utvikle og følge opp lokale styrings- og kvalitetsvurderingssystemer? Har kommunen kompetanse, kapasitet og ressurser til å kartlegge og utvikle medarbeidernes kompetanse? 3 Skoleeiers prosesser Som en del skoleeiers oppfølgingsansvar skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen og den videregående opplæringen, knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene. Har kommunen dialog om kvalitet som involverer politiske organer, administrativ ledelse og skoleledere? Har kommunen etablert arenaer for faglig veiledning, støtte og oppfølging? Har kommunen utviklet en systematisk tilbakemeldingskultur mellom de ulike nivåene i kommunen (politiske organer, administrativ ledelse, skolene, elever, foresatte)? 4 Skoleeiers resultater Skoleeiers resultater kan ses og analyseres på to hovedmåter: Som resultatet fra hele skoleorganisasjonen (elevenes læringsresultater for alle skolene samlet) og som resultat fra skoleeiers aktiviteter og prosesser (skoleeiers styring og støtte). Inneholder tilstandsrapporten kvalitetsdata som gir et samlet bilde av tilstanden ved kommunens skoler? Inneholder tilstandsrapporten vurderinger av elevenes læringsresultater, frafallsproblematikk og læringsmiljøet? Har skoleeier etablert oppfølgingstiltak når svakheter avdekkes? 5 Eksterne faktorer

6 Skoleeier og skolene blir påvirket av, og kan påvirke, eksterne forhold som kan være av vesentlig betydning for virksomheten og resultatene som oppnås. I tillegg til å vurdere disse, må skoleeier også se på utviklingstrekkene og endringene som synes å skje i og utenfor kommunen. Har kommunen etablert partnerskap og nettverk lokalt og/ eller regionalt for å stimulere til skoleutvikling Har kommunen forankret skolens arbeid og betydning i planer for lokal- og / eller regionalsamfunnets utvikling Arbeider kommunen aktivt for å påvirke eksterne forhold som har innvirkning på skolens arbeid.

7

8

9

10

11

12

13

14

15 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

16 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis store mengder informasjon. Studien viser at informasjon i seg sjølv ikke resulterer i ny forståing og aktivt utviklingsarbeid. Først gjennom kollektiv bearbeiding blir ulike data gjort til kunnskap som er relevant i forhold til dei utfordringane skolane står overfor. (Roald 2010) Utdanningsdirektoratet har utviklet dette verktøyet for å stimulere til kollektiv refleksjon, dialog og samhandling om skoleeierskap og skolenes kvalitet. Tilstandsrapportens kunnskapsgrunnlag ligger til grunn for analysen. Det finnes mange metoder for å skape prosess og refleksjon omkring arbeidet med tilstandsrapporten, og det er opp til den enkelte kommune å velge hvordan kommunen jobber med kvalitetsvurdering og oppfølging. Figur 2 En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov. Se vedlegg for nærmere forklaring. Figuren over viser en enkel og overordnet modell som beskriver forhold av betydning for skoleeierskapet. Modellen tar utgangspunkt i skoleeiers oppdrag, og hvordan interne forutsetninger og eksterne faktorer påvirker prosess og resultat. Modellen og SWOTanalysen, sammen med tilstandsrapporten, er ment å skulle hjelpe til med å identifisere forhold som kan forklare resultatene, dvs. både direkte og indirekte sammenhenger, og finne ut hvor skoen trykker. Dette vil være et viktig utgangspunkt for å finne effektive tiltak som støtter hverandre og som samlet sett kan bidra til en helhetlig (systemisk) utvikling og måloppnåelse.

17 3 2 Hvordan kan skoleeier bruke SWOT-analysen? Styrker (S) Hva er bra, positivt eller verdifullt i dag mht oppdrag, strategi, interne forutsetninger, prosesser, eksterne faktorer og resultater? Svakheter (W) Hva er mindre bra, negativt eller mangelfullt i dag mht oppdrag, strategi, interne forutsetninger, prosesser, eksterne faktorer og resultater? Muligheter (O) Hvilke potensielle muligheter finnes? Hvilke positive konsekvenser kan oppnås ved utnyttelse av styrker? Trusler (T) Hvilke potensielle farer finnes? Hvilke negative konsekvenser kan komme om svakheter vedvarer? (1) På norsk brukes betegnelsen SWOT, selv om det er et akronym av engelske ord (Strengths, Weaknesses, Opportunities, Threats) 2) Eksempel på tre norske bøker som gir en innføring i strategisk analyse: J.-A. Johannesen og B. Olsen (2008), Skoleledelse skolen som organisasjon, Fagbokforlaget, Bergen G. Roos, G. von Krogh og J. Roos (2002), Innføring i strategi, Fagbokforlaget, Bergen, 3. Utg. B.R. Løwendahl og F.E. Wenstøp (2003), Grunnbok i strategi, N.W. Damm & Søn, 2. Utg. SWOT-analysen er en strategisk analysemetode som benyttes for å identifisere styrker, svakheter, muligheter og trusler. Hensikten er å finne gode og effektive tiltak som kan bidra til bedre måloppnåelse. Både innholdet og prosessen i en SWOT-analyse er viktig. SWOT analysen kan bidra til dialog og kunnskapsbygging omkring arbeidet med tilstandsrapporten, og til at skoleeier tar ansvar for oppfølging jf. Opplæringsloven Prosessen som velges i gjennomføringen av SWOT-analysen skal sikre kollektiv refleksjon og undring og at den enkelte får inn tilstrekkelig relevant informasjon om interne og eksterne forhold. Involvering av forskjellige aktører, som for eksempel skoleledere og tillitsvalgte, vil være viktig for dette formålet, og det vil også kunne bidra til å skape en felles forståelse av situasjonen og utfordringene. Involvering vil også kunne skape oppslutning om endringsarbeidet. Dette er viktig når man skal finne, planlegge og gjennomføre tiltak. I skjemaet for SWOT-analysen skal kun vesentlige forhold nevnes i stikkordsform. Ved behov kan det henvises til undersøkelser eller andre dokumenter for flere detaljer. Men det er viktig å være så konkret som mulig og forsøke å unngå for generelle beskrivelser. Når vi vurderer styrker og svakheter har vi fokus på nåsituasjonen til skoleeier. Det kan gjerne være både styrker og svakheter på samme område. Det vil også kunne være overlapp mellom kategorier. Der skoleeier ikke har kunnskap eller informasjon om et område, vil dette være en svakhet. Et første tiltak vil derfor være å få mer informasjon, for så igjen vurdere om tiltak er nødvendig. Når skoleeier skal vurdere styrker og svakheter kan det på noen områder være aktuelt eller hensiktsmessig å sammenligne seg med andre skoleeiere.

18 4 Når vi vurderer muligheter og trusler har vi et fokus på framtiden og mulige scenarioer. Vi vurderer hva eller hvem som vil kunne påvirke eller ha betydning for skoleeiers virksomhet, resultater og måloppnåelse enten i positiv eller negativ retning. Styrker, svakheter, muligheter og trusler vurderes i forhold til de fem områdene: Skoleeiers oppdrag og strategi Skoleeiers interne forutsetninger Skoleeiers prosesser Skoleeiers resultater Eksterne faktorer ( Se vedlegg for utfyllende kommentarer) 1. Forberedelse: Skoleeier oppdaterer seg på dataene i tilstandsrapporten og eget kvalitetssystem. 2. Hvem deltar: Skoleeier, dvs. både politisk og administrativt nivå møtes for en gjennomgang av situasjonen i kommunen med utgangspunkt i SWOT-skjema. Skoleledere bør delta med sin kunnskap om den enkelte skole. Dersom skoleeier mener det er hensiktsmessig, kan andre aktuelle interessenter tas med i arbeidet med analysen, for eksempel tillitsvalgte. Veileder fra Veilederkorps kan også være en aktuell samarbeidspartner for gjennomføring av analysen. Størrelsen på gruppa som gjennomfører SWOT- analysen har betydning for om alle sider blir belyst og for om dialog er mulig. Dette må vurderes lokalt. 3. Gjennomføring: Bruk gjerne gule lapper som hjelp i prosessen; 1) Individuell refleksjon og stikkord på lapper til hvert område 2) Refleksjon og dialog i rollevise grupper. 3)Kollektiv refleksjon og vurdering om prioritering av stikkord som skal med i skjemaet til hvert område. Fest gule lapper inn i skjemaet på flipp-over i prioriteringsprosessen. Digitale løsninger finnes også. 3. Skriftlig oppsummering: Skoleeier lager en skriftlig oppsummering av SWOT-analysen, for eksempel ved å fylle ut SWOT skjemaet. 4. Videre arbeid: Kommunen tar med seg ny innsikt inn i videre kommunens plan- og utviklingsarbeid når tiltak skal vedtas.

19 5 Prioritering og planlegging av tiltak Det er ikke mulig å få gjort noe med alt, og alt er ikke like viktig. Erfaringer viser at mange ikke lykkes med sitt utviklingsarbeid fordi de ikke fokuserer tilstrekkelig på noen få og spesielt viktige områder. Derfor er det viktig å trekke fram de viktigste punktene fra SWOTanalysen innen hvert område, dvs. inntil de 3-5 viktigste punktene. Dette vil være utgangspunktet for neste fase å finne og prioritere tiltak som kan bidra til måloppnåelse. Når vi har en oversikt over de viktigste styrker, svakheter, muligheter og trusler må de ses i sammenheng for å finne ideer til tiltak som skal bidra til å realisere målsetningene. Når vi skal finne aktuelle tiltak kan vi stille hovedspørsmålene: Hvordan utnytte styrker? Hvordan redusere svakheter? Hvordan utnytte muligheter? Hvordan nøytralisere trusler? Planlegge Korrigere Aktivt skoleeierskap Utføre Sjekke, måle, vurdere

20 6 SWOT Skjemaet Styrker (S) Svakheter (W) Muligheter (O) Trusler (T)

21 7 Vedlegg 1: Utfyllende kommentarer og spørsmål til modellen i SWOT-analysen for skoleeier 1 Skoleeiers oppdrag og strategi Skoleeier er ansvarlig for å oppfylle elevenes rett til grunnskoleopplæring og for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylt, under dette å stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige for at krava skal kunne oppfylles. Har kommunen kjennskap til de nasjonale målene for skolen? Har kommunen tydelige mål for elevenes læring? Har kommunen avklart roller, ansvar og myndighet mellom de ulike nivåene og aktørene i kommuneorganisasjonen? 2 Skoleeiers interne forutsetninger Skoleeier skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylte og for å følge opp resultata fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger. Skoleeier har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten og skal ha et system som gir undervisningspersonale og skoleledere nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglige og pedagogiske kunnskapen og å holde seg orienterte om og være på høyde med utviklinga i skolen og samfunnet. Har kommunen kompetanse og kapasitet til å utvikle og iverksette de nasjonale målene for skolen, herunder læreplanene? Har kommunen kompetanse og kapasitet til å utvikle og følge opp lokale styrings- og kvalitetsvurderingssystemer? Har kommunen kompetanse, kapasitet og ressurser til å kartlegge og utvikle medarbeidernes kompetanse? 3 Skoleeiers prosesser Som en del skoleeiers oppfølgingsansvar skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen og den videregående opplæringen, knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene. Har kommunen dialog om kvalitet som involverer politiske organer, administrativ ledelse og skoleledere? Har kommunen etablert arenaer for faglig veiledning, støtte og oppfølging?

22 8 Har kommunen utviklet en systematisk tilbakemeldingskultur mellom de ulike nivåene i kommunen (politiske organer, administrativ ledelse, skolene, elever, foresatte)? 4 Skoleeiers resultater Skoleeiers resultater kan ses og analyseres på to hovedmåter: Som resultatet fra hele skoleorganisasjonen (elevenes læringsresultater for alle skolene samlet) og som resultat fra skoleeiers aktiviteter og prosesser (skoleeiers styring og støtte). Inneholder tilstandsrapporten kvalitetsdata som gir et samlet bilde av tilstanden ved kommunens skoler? Inneholder tilstandsrapporten vurderinger av elevenes læringsresultater, frafallsproblematikk og læringsmiljøet? Har skoleeier etablert oppfølgingstiltak når svakheter avdekkes? 5 Eksterne faktorer Skoleeier og skolene blir påvirket av, og kan påvirke, eksterne forhold som kan være av vesentlig betydning for virksomheten og resultatene som oppnås. I tillegg til å vurdere disse, må skoleeier også se på utviklingstrekkene og endringene som synes å skje i og utenfor kommunen. Har kommunen etablert partnerskap og nettverk lokalt og/ eller regionalt for å stimulere til skoleutvikling Har kommunen forankret skolens arbeid og betydning i planer for lokal- og / eller regionalsamfunnets utvikling Arbeider kommunen aktivt for å påvirke eksterne forhold som har innvirkning på skolens arbeid.

23 Lnr.: 2301/14 Arkivsaksnr.: 12/1940 Arkivnøkkel.: GNR. 107//95 Saksbehandler: AKH Utskrift til: Ole Kristian Småladen, Doktorhaugen 10, 2881 AUST-TORPA GNR. 107 BNR. 95 I NORDRE LAND. SØKNAD OM KJØP AV TILLEGGSAREAL TIL UTVIDELSE Sammendrag: Småladen har søkt om å få erverve ca 160 m2 av kommunens grunn som tilleggsareal til familiens eiendom på Doktorhaugen. Parsellen er allerede bebygd med garasje/uthus. Parsellen selges for kr. 25,- pr. kvm. I tillegg bærer kjøper alle omkostninger i forbindelse med overdragelsen. Vedlegg: Kart Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om kjøp av tilleggsareal. Kontrakt på leie av tilsvarende areal fram til evnt kjøp. Vedtak om fradeling og mindre endring av reguleringsplan. Saksopplysninger: Klopp/Småladen kjøpte Doktorhaugen 10 av kommunen sommeren Da var et av byggene på eiendommen en skåle som var oppført utenfor tomtegrensen. Denne ville kjøper rive og føre opp en garasje i stedet. De søkte derfor om å få erverve, men i påvente av behandling av fradeling, og en mindre endring av reguleringsplan, ble det skrevet en leiekontrakt på parsellen sånn at bygging kunne iverksettes. Kontrakten løper fram til et eventuelt salg er i orden. Parsellen er på ca. 160 m2 og ligger i søndre del av tomten, retning skolen. Vurdering: På grunn av boligens plassering på tomta er det ikke andre muligheter for oppføring av garasje enn i dette hjørnet som her ønskes utvidet. En utvidelse her vil heller ikke ha noen negativ innvirkning på øvrig kommunal eiendom da området ikke blir benyttet med tanke på dens beliggenhet tett opp mot bebyggelsen på Doktorhaugen. Rådmannen anbefaler derfor et salg og da til en kvadratmeterpris på kr. 25,-. Omkostninger kommer i tillegg og dekkes i sin helhet av kjøper.

24 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Ole Kristian Småladen får erverve ca 160 m2 av kommunens eiendom gnr. 107, bnr Parsellen selges for kr. 25,- pr. kvadratmeter. 3. I tillegg til kjøpesum dekker kjøper alle omkostningene i forbindelse med handelen. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad rådmann Astrid Kringli Hagen

25

26 Lnr.: 1587/14 Arkivsaksnr.: 13/2725 Arkivnøkkel.: 084 Saksbehandler: IBH Utskrift til: ordfører Liv Solveig Alfstad, KLP-kontakt Ragnhild Gravem, faggruppe økonomi og strategi. NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE FRA 1. JANUAR 2014 Sammendrag: Ordfører i Nordre Land har vært innmeldt i KLP, Pensjonsordning for folkevalgte, fra 1. januar Fra 1. januar 2014 opphører dagens ordning, og det må velges ny pensjonsordning for folkevalgte. Etter endringer i forskriften kan folkevalgte enten meldes inn i ordinær tjenestepensjonsordning for ansatte eller pensjonsordning etter mønster av ordningen for stortingsrepresentanter. Rådmannen anbefaler at folkevalgte i Nordre Land kommune meldes inn i den ordinære tjenestepensjonsordningen for ansatte i Nordre Land kommune fra og med , og at folkevalgte kan ta ut AFP fra 62 år. Vedlegg: Brev fra KLP om ny pensjonsordning for folkevalgte fra 1. januar Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): K- 092/89 F- 065/90 F- 047/94 Særskilte vedtekter - Pensjonsordning for folkevalgte i kommune og fylkeskommuner. Tillegg til vedtekter - Særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Saksopplysninger: Folkevalgte i kommuner var fram til 1. januar 2014 tilsluttet Pensjonsordningen for folkevalgte. Denne ordningen opphører på grunn av endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte. Tidligere ordning tilsvarer kommunens pensjonsordning for ansatte, men med særskilte bestemmelser som bare gjelder de folkevalgte. Kravet til full opptjeningstid var 16 år og pensjonsalder var 65 år. Kommuneloven 43 sier at kommunestyret kan opprette en egen pensjonsavtale for de folkevalgte; det er altså ikke lovpålagt å ha en slik ordning. Senest innen utgangen av mars 2014 må kommunen/fylkeskommunen beslutte hvilken pensjonsordning som skal gjelde for de folkevalgte fra 1. januar KLP anbefaler at valg av alternativ gjøres på langsiktig og prinsipielt grunnlag. Vurdering:

27 Kommunestyret vedtok i møte at ordføreren skulle meldes inn i pensjonsordningen for tillitsmenn. Avtale er inngått med KLP om at pensjonsordningen omfatter kommunale tillitsmenn i verv som minst tilsvarer halvparten av vanlig arbeidstid for kommunale arbeidstakere, med virkning fra Rådmannen går ut fra at kommunen fortsatt ønsker en pensjonsordning for politikere, i tråd med vedtaket fra Det er dermed to problemstillinger formannskapet skal ta stilling til: - Valg mellom to alternative pensjonsløsninger - Folkevalgtes rett til AFT fra 62 år Ved innlemmelse i den ordinære tjenestepensjonsordningen for ansatte i Nordre Land kommune vil alderspensjonen bli en brutto, livsvarig årlig ytelse tilsvarende som for de ansatte i kommunen, men med enkelte tilpasninger. Uføre- og etterlatteytelser vil også være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte. Ved valg av pensjonsordning etter mønster av ordningen for stortingsrepresentanter vil alderspensjonen være en netto, livsvarig årlig ytelse. Uføre- og etterlatteytelser vil være som i den ordinære fellesordningen for ansatte i kommunen. Det er vanskelig å vurdere kommunens kostnad ved de ulike ordningene, da det er mange forhold som innvirker. Premien i fellesordningen blir beregnet ut fra et gjennomsnitt for alle innmeldte. Folkevalgte utgjør en dyrere gruppe (høyere lønn og høyere alder) enn gjennomsnittet i fellesordningen for de kommuneansatte. Det antas derfor at det vil være billigst å melde folkevalgte inn i tjenestepensjonsordningen for ansatte. KLP mener også at fellesordningen vil være mest lønnsom for de aller fleste folkevalgte ut fra deres beregninger/regneeksempler. Når det gjelder muligheter for AFP, finnes den kun i fellesordningen for ansatte i kommunen. Stortingsordningen gir mulighet for fleksibel alderspensjon som i Folketrygden, med lavere årlig pensjon ved tidlig uttak. I følge KLP forventes det at de fleste kommuner vil velge den ordinære tjenestepensjonsordningen for ansatte. Det er langsiktige og prinsipielle hensyn som skal tas ved valg av modell. Det ser ut til at det kan bli billigst for kommunen, mest lønnsomt for folkevalgte og gi mulighet for AFP ved å være tilmeldt ordningen for ansatte i kommunen. Ut fra praktiske hensyn kan det være fordelaktig at folkevalgte innmeldes i sammen ordning som øvrige ansatte, det er et godt kjent og innarbeidet regelverk. Ved et slikt valg vil de samme reglene gjelde uavhengig av hvilke roller en har i kommunen. På denne bakgrunn vil det være rimelig å avtale mulighet for AFP fra 62 år. Administrasjonens innstilling:

28 Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Folkevalgte i Nordre Land kommune meldes inn i den ordinære tjenestepensjonsordningen for ansatte i Nordre Land kommune fra og med 1. januar Folkevalgte kan ta ut AFP fra 62 år. NORDRE LAND KOMMUNE, den 24. februar Jarle Snekkestad rådmann Inger Berit Heimdal

29 Nordre Land Kommune Postboks DOKKA / /1?). // Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap Org. nr Foretaksregisteret Pb. 400 Sentrum, 0103 Oslo E-post: klp@klp.no Oslo, 31. oktober 2013 Forsikringstakernr.: Att. rådmann og okonomiansvarlig NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE FRA 1. JANUAR 2014 Folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner er i dag tilsluttet Pensjonsordningen for folkevalgte. Detme tilsvarer kommunens pensjonsordning for ansatte, men med særskilte bestemmelser som bare gjelder de folkevalgte. Kravet til full opptjeningstid er 16 år og pensjonsalder er 65 år. Fra 1. januar 2014 opphører dagens pensjonsordning og det må velges en ny pensjonsløsning for de folkevalgte, slik vi tidligere har varslet. Omleggingen skyldes endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte som trer i kraft 1. januar Etter endringene i forskriften gis det nå anledning til å melde de folkevalgte inn i den ordinære pensjonsordningen for kommunensifylkeskommunens ansatte med samme pensjonsregler som disse, men med noen få særbestemmelser. Alternativt kan kommunen/fylkeskommunen velge at folkevalgte skal innlemmes i en særskilt pensjonsordning etter mønster av den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Det medforer at kommuner/fylkeskommuner som onsker pensjonslosning for defolkevalgte nå kan velge mellom to alternativer: Innlemmelse i den ordinære tjenestepensjonsordningen for de ansatte Alderspensjonen vil bli en brutto, livsvarig årlig ytelse tilsvarende som for de ansatte i kommunen/fylkeskommunen, men med enkelte tilpasninger. Uføre- og etterlatteytelser vil også være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte. Pensjonsordning etter mønster av ordningen for stortingsrepresentanter Alderspensjonen vil være en netto, livsvarig årlig ytelse. Uføre- og etterlatteytelser vil være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte i kommunen/fylkeskommunen. Fra 1. januar 2014 vil alle aktive medlemmer i den nåværende pensjonsordningen for folkevalgte i KLP bli innmeldt i hhv. Fellesordningen for kommuner og bedrifter eller i Fellesordningen for fylkeskommuner, m.a.o. meldes de folkevalgte inn i kommunen/fylkeskommunens ordinære tjenestepensjonsordning i første omgang. Det vil også bli fakturert premie sammen med denne. 1-1ovedkon tor Regionskontor KLPSkadeforsikring AS KLPForsikringsservice AS KLPBanken AS Dronning Eufemias gate 10 Oslo Vågsalknenningen 16 Bergen KLPBedriftpensjon AS KLPKapitalforvaltning AS KLPKommunekreditt AS Tlf: Faks: Tlf: Faks: KLPEiendom AS KLPFondsforvaltning AS

30 Hvis kommunen/fylkeskommunen velger at de folkevalgte skal ha samme pensjonsordning som de ansatte, vil premien som betales være endelig. For de som velger at de folkevalgte skal ha en pensjonsordning etter mønster av ordningen for stortingsrepresentanter, vil den fakturerte premien bli å konto og det vil senere bli foretatt etteroppgjør. Nærmere beskrivelse av pensjonsordning for folkevalgte fra 2014, samt oversikt over premiesatser følger vedlagt. På finnes mer informasjon. På klp.no fmner dere også regelverket for de to alternative ordningene: "Offentlig tjenestepensjon i KLP - Tillegg til vedtekter med særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner" - for de som velger at de folkevalgte skal innlemmes i fellesordningen for de ansatte. "Særskilte vedtekter for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner" - for de som velger særskilt pensjonsordning etter mønster av den nye ordningen for stortingsrepresentanter. "Forsikringsvilkår - Offentlig tjenestepensjon i KLP" gjelder også for ny særskilt pensjonsordning så langt de passer. Vi ønsker å sende dere regelverket per e-post og viser i denne forbindelse til forespørsel om samtykke til elektronisk kommunikasjon i vedlegg III Svarskjema ny folkevalgtordning fra Dersom dere ønsker regelverket tilsendt per ordinær post ber vi om tilbakemelding. Senest innen utgangen av mars 2014 må kommunen/fylkeskommunenbeslutte hvilken pensjonsordning som skal gjelde for de folkevalgte fra 1. januar Vi anbefaler at valg av alternativ gjøres på langsiktig og prinsipielt grunnlag. Vedlagt følger et svarskjema hvor vi ber dere krysse av for ønsket alternativ løsning for de folkevalgte gjeldende fra 1. januar Vi ber om at utfylt og signert skjema returneres oss elektronisk til; "avtaler@klp.no" så snart dere har besluttet hvilken ordning dere ønsker, senest i løpet av mars Dersom dere ønsker mer informasjon eller en presentasjon av ny folkevalgtordning gjerne kontakt med kunde- og salgsleder for deres fylke. og konsekvenser, ta Vennlig hilsen Kommunal Landspensjonskasse Marianne Sevaldsen konserndirektør Vedlegg I Mer om regelverket for folkevalgte fra 2014 Vedlegg II Premie- og tilskuddssatser for folkevalgte fra 2014 Vedlegg III Svarskjema ny folkevalgtordning fra 2014

31 Vedlegg I MER OM REGELVERKET FOR FOLKEVALGTE FRA 2014 Hva skjer med den gamle pensjonsordningen for folkevalgte? Uavhengig av valget mellom de to alternative fremtidige løsninger for folkevalgte vil de aktive medlemmer i dagens ordning for folkevalgte bli meldt ut av denne 31. desember Deres opptjente rettigheter på utmeldingstidspunktet blir stående i den gamle ordningen. Det samme gjelder pensjonsrettighetene for tidligere utmeldte med oppsatte rettigheter, og for de som mottar løpende pensjoner eller ventepenger. Disse rettighetene forblir forsikret i den gamle opphørte ordningen for folkevalgte, og endres ikke som følge av endrede regler for opptjening fra For de som har rettigheter i gammel ordning og nå blir innmeldt i ny ordning, er det gitt regler for hvordan disse skal sees i sammenheng når pensjonen kommer til utbetaling. For rettighetene i den opphørte ordningen vil følgende gjelde fra 2014: Pensjonsgrunnlaget vil være likt den folkevalgtes samlede faste godtgjørelse per 31. desember For folkevalgte som har fratrådt vervet tidligere vil pensjonsgrunnlaget være det vedkommende hadde på det tidligere fratredelsestidspunktet. Pensjonsgrunnlaget lønnsvekstreguleres frem til pensjonsuttak, på samme måte som i fellesordningene. Alderspensjon kan først tas ut fra fylte 65 år. Full alderspensjon etter 16 års opptjeningstid. Levealdersjustering og individuell garanti. Særskilte regler for maksimal samlet pensjon for opptjening både før og etter I. januar Hovedpunkter for folkevalgte som innlemmes i den ordinære pensjonsordningen for ansatte Folkevalgte som innlemmes i den ordinære tjenestepensjonsordningen for kommunen/fylkeskommunens ansatte vil få tilsvarende pensjonsrettigheter som disse, dog med tilpasninger som følger av de særskilte bestemmelsene for folkevalgte. For fullstendig oversikt over disse vises til "fillegg til vedtekter - Særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner". Disse finnes på wwwkip.no/nyfolkevalgtordning De særskilte tilpasninger som vil gjelde for folkevalgte fra er: Hovedintensjonen i ordningen er 66 % alderspensjon etter 30 års opptjeningstid. Nedre grense for medlemskap på 1/3 av godtgjørelse for full stilling. Pensjonsgrunnlaget er den folkevalgtes samlede, faste godtgjørelse. Aldersgrensen er 70 år. AFP fra 65 år er en del av tjenestepensjonsordningen, mens AFP fra 62 til 65 år kan avtales. Pensjon opptjent i den tidligere folkevalgtordningen og pensjon opptjent i.h.t. nye regler fra 1. januar 2014 samordnes i.h.t. Sarnordningslovens 7.

32 Hovedpunkter for den nye særskilte pensjonsordningen for folkevalgte Den særskilte pensjonsordningen for folkevalgte vil være etter mønster av pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. For fullstendig oversikt over reglene i den nye særskilte folkevalgtordningen for kommuner og fylkeskommuner vises til "Særskilte vedtekter - Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskornmuner". Disse finnes på Nedenfor følger de viktigste elementene i den nye særskilte pensjonsordningenfor folkevalgte: Det siktes mot 66 % alderspensjon fra 65 år etter 41 års opptjeningstid. Nedre grense for medlemskap på 1/3 av godtgjørelse for full stilling. Pensjonsopptjeningen til alderspensjon utgjør 6,03 % av opptjeningsgrunnlaget opp til 7,1 grunnbeløp og i tillegg 24,13 % av opptjeningsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 grunnbeløp. Krav om minst ett års medlemskap for rett til alderspensjon. Alderspensjonen kan tas ut fra og med fylte 62 år, senest ved fylte 75 år. Det må tas ut hel pensjon, og gis ikke mulighet for gradert alderspensjon. Alderspensjonen skal levealdersjusteres. Det legges til grunn at totalsummen man får i pensjon blir den samme, uavhengig av om man pensjonerer seg når man er 62 eller 75 år. Pensjonen fastsettes på grunnlag av pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet. Eventuell opptjening av pensjon etter pensjonsuttak gir grunnlag for ny alderspensjon. Denne fastsettes årlig. Rett til uføreytelser etter tilsvarende regler som i den ordinære pensjonsordningen for ansatte. Ved opptjeningstid forut for 1. januar 2014 blir denne medlemstiden omregnet til 30-deler ved at tiden deles på 16 og ganges med 30. Rett til ektefellepensjon og barnepensjon etter tilsvarende regler som i den ordinære pensjonsordningen for ansatte. Medlemstiden ornregnes på samme måte som for uføreytelser. Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten frem til uttak av alderspensjon. Pensjonene reguleres på samme måte som i folketrygden. Generelt om nytt regelverk Premie Premiene for folkevalgte som skal omfattes av den ordinære Offentlige tjenestepensjonsordningen omfatter de samme premieelementer og kreves inn sammen med premie for andre omfattet av denne ordningen. For en nærmere beskrivelse av premieberegningen, utjevning, betaling, konsekvenser av mislighold mv. viser vi til Forsikringsvilkår for Offentlig tjenestepensjon i KLP 11-16, som er tilgjengelig på klp.no. Endring Forsikringstaker kan ikke foreta endringer i pensjonsordning for folkevalgte. KLP kan i forsikringstiden gjennomføre endringer i premier, omkostningstillegg, forsikringsavtalen, samt vilkår og vedtekter som regulerer avtaleforholdet, når forholdene tilsier at slike endringer er nødvendige, jf. Forsikringsavtaleloven Oppsigelse - Flytting Forsikringstaker kan si opp pensjonsordning for folkevalgte med to måneders frist til opphør ved kalenderårets slutt. Oppsigelse skal skje skriftlig. Ved flytting gjelder reglene i Forsikringsvirksomhetsloven kapittel 11. For ytterligere informasjon om oppsigelse og opphør av den offentlige tjenestepensjonsordningen viser vi til Forsikringsvilkår for Offentlig tjenestepensjon i KLP 21,22 og 24, som er tilgjengelig på klp.no.

33 Vedlegg II PREMIE- OG TILSKUDDSSATSER FOR FOLKEVALGTE FRA 2014 For de som velger å innlemrne de folkevalgte i den ordinære pensjonsordningen for ansatte vil premiesatsene bli de samme som i Fellesordningen for kommuner og bedrifter, og som tidligere meddelt i vårt premieskriv av 1. september i år. For 2014 vil også de kommuner/fylkeskommuner som velger særskilt ordning for de folkevalgte, bli belastet premie og tilskudd for disse som i den ordinære pensjonsordningen for ansatte. Eventuelle pensjonstilfeller beregnes og utbetales imidlertid i samsvar med regelverket for den særskilte pensjonsordningen for folkevalgte. Forskjellen i pensjon som er forsikringsmessig dekket (ved innbetalt premie) og den pensjon som utbetales avregnes mot bruttogarantien. Eventuell etablering av særskilt pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner som velger pensjonsordning etter mønster av stortingspensjonsordningen, er betinget av at denne ordningen får tilslutning av relativt mange kommuner/fylkeskommuner. Dette fordi enhver forsikringsløsning må ha et minimum antall forsikrede. KLP vil fra 2014 melde alle de folkevalgte inn i den ordinære pensjonsordningen for de ansatte i kommuner/fylkeskommuner. For de som har valgt særskilt pensjonsordning for folkevalgte vil det være en forskjell mellom den pensjonen som er forsikringsmessig sikret (ved innbetalt premie) og den pensjonen som skal utbetales. Denne forskjellen vil vi som nevnt avregne mot bruttogarantien i Høsten 2014 vil det bli vurdert å etablere en ny løsning fra 2015, for de som velger særskilt pensjonsordning for folkevalgte. Det kan da bli aktuelt å foreta et engangsoppgjør basert på forskjellen mellom 2014-løsningen og den eventuelle nye løsningen. Det er grunn til å anta at prernienivået i en eventuell ny forsikringsordning vil ligge noe høyere enn satsene for Premiesatser aktiv pensjonsordning folkevalgte Premie- og tilskuddssatser i prosent av pensjonsgrunnlaget - Fellesordningen for kommuner og bedrifter 2014 Forsikringspremie 8,59% Termintillegg 0,17% Administrasjonstillegg 0,40% Adrninistrasjonsreservepremie 0,17% Bruttogaranti 1,10% Sum 10,43% - Arbeidstakers andel 2,00% Sum arbeidsgivers andel 8,43% Tidligpensjon (85-årsregel og AFP 65-66) 1,00% Tilskudd til Overforingsavtalens Sikringsordning og evt. kontingent til Pensjonskontoret kommer i tillegg og fremkommer på årets forste kvartalsfaktura. Prognose premie- og tilskuddssatser i prosent av premiereserven - Fellesordningen for kommuner og bedrifter 2014 Reguleringspremie 5,00% Rentegarantipremie 0,18% Rentegarantipremie er prisen for forsikringsselskapets garanterte minimumsavkastning til kundene. Vårt anslag for rentegarantipremien forutsetter at pensjonsmidlene forvaltes i samme portefolje som i 2013.

34 Premiesatser opphørt pensjonsordning folkevalgte Arbeidsgiver vil fremover bli belastet følgende premie- og tilskudd for den opphørte ordningen: Bruttogarantitilskudd Tilskudd til allerede løpende ventepenger Reguleringspremie Rentegarantipremie Premie- og tilskuddssatser i prosent av forsikret alderspensjonsbeløp- Pensjonsordningen for folkevalgte 2014 /Bruttogaranti 2,00% 2) Ventepenger 4,30% Sum arbeidsgiver 6,30% Bruttogaranti beregnes av sum forsikret alderspensjonsbeløp for folkevalgte i deres ordning. Dette utgjør per oktober 2013: kr ) Tilskudd ventepenger beregnes av forsikret alderspensjonsbeløp for folkevalgte under pensjonsalder i deres ordning. Dette utgjør per oktober 2013: kr Prognose premie- og tilskuddssatser i prosent av premiereserven 2014 Reguleringspremie 4,10% Rentegarantiprernie 0,18% Vi minner om at alle satser for bruttogaranti, ventepenger, reguleringspremie og rentegarantipremie er prognoser. Endelig oppgjor for disse blir forst foretatt etter årets slutt og nærmere spesifikasjon vil fremkomme i kontoutskriften dere mottar i mai hvert år.

35 Vedlegg ni Skjemaet bes returnert KLP som til vår e-postadresse: Forsikringstakernr.: SVARSKJEMA NY FOLKEVALGTORDNING FRA Svarfrist Valg av ny pensjonsordning for de folkevalgte gjeldende fra Kryss avfor valgte alternativ nedenfor: Alternativ 1 Folkevalgte i vår kommune/fylkeskommune innlemmes i pensjonsordningen for våre ansatte i KLP. Samtidig inngås avtale om AFP for de folkevalgte (sett kryss hvis dette ønskes som tillegg i avtalen). Alternativ 2 Folkevalgte i vår kommune/fylkeskommune innlemmes i særskilt pensjonsordning for folkevalgte i KLP, etter mønster av pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Vilkår og vedtekter per e-post Vi ønsker å sende dere forsikringsvilkår, vedtekter og eventuell avtale som gjelder for pensjonsordningen i KLP per e-post. Kryss av og fyll ut e-postadresse dersom dere samtykker til dette. E-postadresse: Nordre Land Kommune Sted, dato Underskrift av person som kan forplikte kommunen/fylkeskommunen

36 Lnr.: 2333/14 Arkivsaksnr.: 14/410 Arkivnøkkel.: N21 Saksbehandler: IBO Utskrift til: DOKKA LOKOMOTIVVERKSTED FORPROSJEKT OG HOVEDPROSJEKT TRINN I Sammendrag: Lokverkstedet på Dokka stasjon skal utvikles til en kulturarena og det skal legges til rette for at Lokverkstedet kan tas i bruk til enkeltarrangementer. Dette er et delprosjekt som ligger under hovedprosjektet Dokka kulturstasjon. Det er arrangert en prøvekonsert med Jonas Fjeld høsten 2013 og det foreligger en sluttrapport med anbefalinger for trinnvis utvikling av Lokverkstedet med mål om å utvikle en flerbruks kulturarena. Det tas sikt på å gjøre en oppgradering, et såkalt minimumsalternativ, slik at bygget i løpet av 2014 kan tas i bruk til kulturformål. Hovedfokus i dette prosjektet vil være 1. etasje i bygget. Første trinn er å legge membran, avrette og støpe gulv med mulighet for vannbåren varme på sikt i hoved hallen. Det neste er å isolere og lekte ned tak med akustikkdempende plater samt en grunnbelysning. Hele bygget overflatebehandles lett innvendig. Videre følges anbefalingene fra åpningsarrangement Sluttrapport. Rådmannen anbefaler at Lokverkstedet rustes opp til en kulturarena i løpet av Prosjektet har en foreslått økonomisk ramme på kr Pengene tas av allerede bevilgede midler til Dokka kulturstasjon. Vedlegg: 1. Prosjektplan for Lokverkstedet: Forprosjekt Hovedprosjekt trinn I Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Åpningsarrangement sluttrapport 2. Miljøteknisk undersøkelse og plan gjennomført av Sweco Saksopplysninger: Det vises til vedlagte prosjektplan som i detalj beskriver innholdet i prosjektet. Målene er følgende: Mål for forprosjektet/hovedprosjektet:

37 Innen årsskiftet 2014/2015 skal Lokomotivverkstedet være godkjent for bruk som en flerbruks kulturarena, definerte rehabiliteringstiltak inne og ute skal være gjennomført, innenfor en ramme på 1.7 millioner kroner. En milepæl underveis er gjennomføringen av et nytt arrangement i forbindelse med Landsbyfesten 2014, i august. Dette er i tråd med Kommunestyrets tidligere vedtak om at det skal legges til rette for at Lokverkstedet kan tas i bruk til enkeltarrangementer, og de økonomiske rammene forholder seg til de rammer som kommunestyret allerede har vedtatt i investeringsbudsjettet for 2014 (og tidligere år). Vedtaket i kommunestyret legger til grunn at det skal være en nøktern bruk av materialer/mindre kostnadskrevende opparbeidelse. Dette er et signal som er tatt inn i forslaget til prosjektplan. De langsiktige målene i prosjektplanen er knyttet til at Lokverkstedet, og de aktiviteter som kan foregå der, skal styrke kommunens attraktivitet som bosted. I planen er det som sagt lagt opp til en nøktern rehabilitering av lokverkstedet, som gjør at det kan brukes som en flerbruks kulturarena, uten at enkeltarrangementer skal behøve å bli veldig kostbare å arrangere, og uten at det skal påføre kommune store løpende driftsutgifter i denne omgang. Dette må anses som et første trinn i utviklingen av Lokverkstedet, med hovedfokus på selve verkstedhallen. Anbefalinger skissert i sluttrapporten etter Jonas Fjeld konserten vil bli førende. For å kunne redusere den samlede ressursbruken pr. arrangement må det gjennomføres en del investeringer først og fremst i Lokverkstedet, men også i området rundt. Sluttrapporten anbefaler at følgende tiltak iverksettes før det planlegges/gjennomføres flere arrangementer i Lokverkstedet (med unntak av arrangement under Landsbyfesten): 1. Avretting/støping av gulv, inkl. legging av membran. Dersom lokalet skal klargjøres for vinterbruk bør det samtidig legges vannbåren varme i gulvet 2. Kjøp og installasjon av akustikkdempende tepper, inkl. motortrekk på bakvegg 3. Nedlekting og isolering av tak, samt montering akustikkdempende plater og skinner til akustikkdempende/avgrensende tepper 4. Innkjøp av 400 stoler og evt. noen bord for «café-bruk» 5. Innkjøp av sceneelementer for bygging av scene på opp til ca. 50 kvm 6. Behovet for lyd og scenelys varierer så mye fra arrangement til arrangement at prosjektgruppa ikke anbefaler at det kjøpes inn slikt utstyr. Det bør isteden inngås avtaler med leverandører av aktuelt lys- og lydutstyr om faste priser på leie, slik at det blir enkelt å kostnadsberegne dette for hvert enkelt arrangement 7. Det må installeres nytt elektrisk anlegg i hele bygget med tilstrekkelig kapasitet, inkl. grunnbelysning med soneinndeling 8. Det må installeres ventilasjonsanlegg tilpasset bruken av bygget 9. Generell oppussing av overflater f.eks. maling av vegger, valg av overflate gulv (belegg/tregulv) 10. Dersom lokverkstedet skal brukes i vinterhalvåret må lokalet klargjøres for dette, bl.a. med tetting rundt dører, isolering av vegger og tak, og gulvvarme (j.fr. første kulepunkt). Finne fram til og montere løsning for å minimere varmetapet gjennom vinduene

38 11. Avklare om lokalet skal tilrettelegges for servering, og eventuelt kjøpe og installere nødvendig utstyr for dette Det inngår i dette forprosjektet å vedlikeholde bygget utvendig. Prosessen preges av flere usikkerhetsmomenter som er vanskelig å kostnadsberegne eksakt f. eks akustikk. Estimert budsjett: Sted Merknader Enhet Mengde Pris Sum Totalt Lokverksted Gulv Innkjøp membran Icopal 8ruller inkl RS tape Legging av membran Timer Betong m Armering m Arbeid støping m Isolering m Fylling av grav Internt RS Interne timer RS Vannbåren varme RS Himling Demontering Internt. Lamper Timer og div Nedlekting Internt Timer Isolering 5 cm m Takplater 60x120 Akustikkm Materiell 2"4" og annet RS Legging av takplater Internt Timer Lamper i tak RS Forurensning Bortkjøring av masser rundt Lokverkstedet tonn Innkjøring av masser tonn ? Rydding/vasking Maling Nytt elektrisk anlegg Kjøp av 400 stoler Kjøp av mobile sceneelementer Sikkerhet/brann Ventilasjon? Akustikk? Utvendig vedlikehold Minimere varmetap? Interne kostnader Uforutsett Sum Når man går i gang med en rehabilitering av gamle bygninger, hefter det en del usikkerhet rundt hva man kan komme til å støte på av uforutsette utfordringer. Innenfor totalsummen på

39 anbefalte kr millioner, vil man kunne ta høyde for at det er en del usikkerhetsmomenter i prosjektet. Et moment som ikke er behandlet i sluttrapporten etter åpningsarrangementet, men som har kommet opp i etterkant, er muligheten for å åpne opp mellom smia, snekkerverkstedet og det gamle dusjanlegget, samt mellom snekkerverkstedet og hallen (merket i rødt). Ved å gjøre dette grepet vil det være enkelt å bruke deler av bygget, fremkommeligheten til toaletter bedres og fokuset på flerbruk løftes fram. Vurdering: Det er laget en prosjektplan for både forprosjekt og hovedprosjektet samlet. Dette fordi prosjektet er av begrenset omfang, og pga. at deler av tiltakene i noen grad er utredet/planlagt. En slik sammensmelting av forprosjekt og hovedprosjekt innebærer et unntak fra retningslinjene i kommunens økonomireglement, kap. 9. Rådmannen mener likevel dette er formålstjenlig i denne saken, da noen formaliteter kan vike av hensyn til effektiv framdrift. Avviket fra Økonomireglementet innebærer at formannskapet godkjenner både prosjektplanen og de bygningsmessige tiltakene (byggestart) den 5.3. Økonomireglementet sier at kommunestyret skal godkjenne forprosjektet (prosjekteringen) og ta stilling til finansieringen. Imidlertid har kommunestyret allerede vedtatt rammene for investeringene, og vedtatt at Lokverkstedet skal utvikles til kulturarena. Rådmannen vil derfor foreslå at formannskapet fatter de nødvendige vedtak nå, men at kommunestyret får anledning til å eventuelt ta saken opp til behandling, ved at det legges fram en referatsak/orientering i kommunestyret 8. april. Hvis kommunestyret da skulle ha innspill, kan dette hensyn tas i den videre prosessen. Hvis prosjekteringen skulle vise at det er behov for ytterligere finansiering, vil saken uansett måtte legges fram for kommunestyret. Den videre utviklingen av Lokverkstedet vil avhenge av områdeplanleggingen i denne delen av Dokka, når kommuneplanens arealdel er vedtatt. Videre vil den avhenge av hvordan

40 rehabiliteringen av Lokverkstedet, og andre bygninger innenfor Dokka Kulturstasjon, politisk prioriteres. Rådmannen mener prosjektplanen gir en god avgrensning og legger en realistisk ambisjon for trinn I i utviklingen av Lokverkstedet. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Prosjektplanen for Lokomotivverkstedet, Forprosjekt og Hovedprosjekt trinn I godkjennes. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad rådmann Ingrid Bondlid

41 Dokka Lokomotivverksted: Forprosjekt Hovedprosjekt Trinn I

42 Forprosjekt Hovedprosjekt trinn I: Dokka Lokomotivverksted 1. MÅL OG RAMMER Bakgrunn Mål Rammer OMFANG OG AVGRENSNING ORGANISERING Prosjektledelse Prosjektgruppe BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER Beslutningspunkter Oppfølging Milepæler RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING Kritiske risikofaktorer GJENNOMFØRING Hovedaktiviteter Tids- og ressursplaner ØKONOMI Forprosjekt KONTRAKTER OG AVTALER Vedlegg: Avtaleeksempler

43 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Lokomotivverkstedet er den bygningen med det største potensialet til å kunne utvikles til en flerbruks kulturscene. Lokomotivverkstedet og grunnen omkring, er både vurdert og utredet, og det er gjennomført et prøvearrangement. Det er arrangert en prøvekonsert med Jonas Fjeld høsten 2013 og det foreligger en sluttrapport med anbefalinger for trinnvis utvikling av Lokverkstedet med mål om å bli en flerbrukskulturarena. Det må tas hensyn til flere elementer i denne fasen. Det er vedtatt et planprogram for området, og etter at kommuneplanens arealdel er vedtatt, vil det bli utarbeidet en områdeplan for Dokka, herunder for stasjonsområdet. Hvordan Dokka Kulturstasjon, og Lokverkstedet skal utvikles på lengre sikt, vil derfor måtte avventes noe. Denne prosjektplanen handler om trinn 1 i utviklingen av Lokomotivverkstedet, og ambisjonen er relativt avgrensede i denne fasen. Planen omfatter derfor både en forprosjektfase (prosjektering), og en hovedprosjektfase (gjennomføring). 1.2 Mål Mål for forprosjektet/hovedprosjektet: Innen årsskiftet 2014/2015 skal Lokomotivverkstedet være godkjent for bruk som en flerbruks kulturarena, definerte rehabiliteringstiltak inne og ute skal være gjennomført, innenfor en ramme på 1.7 millioner kroner. En milepæl underveis er gjennomføringen av et nytt arrangement i forbindelse med Landsbyfesten 2014, i august. Effektmål (langsiktige mål): Skape en attraktiv arena for ulike kulturelle alternativer. Bidra til at Dokka kulturstasjon skal bli et attraktivt sted å være, Gjøre området mer attraktivt for boligbygging. Være med å sette «Landsbyen Dokka» på kartet i ulike sammenhenger. 1.3 Rammer Prosjektet Dokka kulturstasjon har en avsatt har en ramme på kr hvor kr gjenstår pr Interne ressurser skal belastes prosjektet, samt at dette sammen med eventuelle andre eksterne kostnader legges inn i et budsjett i prosjektplanen. Prosjektperioden er 2014 og målet er å kunne ha en attraktiv kulturarena fra OMFANG OG AVGRENSNING 2.1 Oppgaveomfang/avgrensning. Prosjektet skal organiseres med en prosjektgruppe og styringsgruppe. 2