SLF og myndighetene sin rolle i arbeidet med økologisk landbruk. Hva skjer innen økologisk landbruk i Norge og hva skjer internasjonalt?

Transkript

1 SLF og myndighetene sin rolle i arbeidet med økologisk landbruk Hva skjer innen økologisk landbruk i Norge og hva skjer internasjonalt? Emil Mohr, Statens landbruksforvaltning Værnes 30. november 2011

2 ( Hva forventer SLF og myndighetene av revisorer, rådgivere og lokal forvaltning? Hva gjør vi bra og hva kan gjøres bedre? )

3 Avsetninger til økologisk produksjon og forbruk Produksjonstilskudd (135,7 mill. kroner for 2012) omleggingstilskudd arealtilskudd husdyrtilskudd Utviklingstiltak innen økologisk landbruk (44 mill kroner) Generisk markedsføring (2,0 mill. kroner, KSL Matmerk) Premieringsordning for kjøtt (1,0 mill. kroner) Samlet 182,7 mill. kroner I tillegg kommer prisnedskriving og frakttilskudd for økologisk korn

4 Utviklingstiltak Produsentrettede tiltak: Veiledning, Norsk Landbruksrådgiving Kampanje Økokorn

5 7,0 mill. kroner 6,4 mill. kroner

6 Investeringstilskudd for økologisk fruktdyrking De økonomiske forutsetningene er derfor vanskelige i omleggingsperioden. For å avlaste dette etableres det et investeringstilskudd for økologisk fruktdyrking finansiert gjennom BUordningen. Det kan gis tilskudd til inntil 50 pst. av kostnadsoverslag for nyplanting.

7 Prop. 126 S ( ) SLF og KSL Matmerk i samarbeid gis et særskilt ansvar med å sikre at utviklingsmidlene i 2012 prioriteres til prosjekter rettet mot salgsleddet i verdikjeden. Blant suksesskriteriene skal være økt markedsadgang for økologiske produkter i dagligvarehandelen og storhusholdninger.

8 Prop. 126 S ( ) Bruk av utviklingsmidlene skal i 2012 rettes inn mot å gjøre økologisk kjøtt og melk mer tilgjengelig, og en ekstra innsats rettes mot storhusholdningene. KSL Matmerk, markedsaktørene og aktuelle organisasjoner må inkluderes i dette arbeidet.

9 Spleiselag Utviklingsmidler kan brukes til å dekke kostnader knyttet til aktiviteter og budskap om økologisk mat generelt Bedriften dekker kostnader knyttet til spesifikke aktiviteter og budskap om bedriften og dens produkter Maksimal grense bruk av utviklingsmidler i slike samarbeidsaktiviteter kan være50 %

10 Fellesbudskap

11

12

13

14

15 KjøkkenØkologi KjøkkenØkologis kjernevirksomhet er rådgivning og informasjon overfor bedrifter og organisasoner som vurderer omlegging til økologisk servering. Vår prosess innebærer vanligvis kartlegging, forslag, opplæring og introduksjon av de første varene.

16

17 Forvaltning av utviklingsmidler for 2012 Større satsninger på basis av nasjonale midler mindre og lokalforankrede prosjekter på basis av regionale midler (regionale handlingsplaner i regi av FM) Lite aktuelt å etablere nye foregangsfylker for andre satsningsområder Oppfølging av igangsatte prosjekter, regionale handlingsplaner og foregangsfylker (evt. med justert innretning) Ingen utlysning av midler til nye prosjekter for 2012 frie midler vil i vesentlig grad innrettes mot melk, kjøtt og storhusholdninger Initiering av prosjekter (Debio Difi Storhusholdning, Miljøfyrtårn, evt. andre)

18 Storskalaforsøk For å vurdere mulighet for å etablere et storskalaforsøk hvor effekter av økologisk landbruk sees i sammenheng med utfordringer knyttet til miljø, klima og ressursforvaltning, nedsettes det en faggruppe. Utredningen skal ferdigstilles innen og utgifter til arbeidet dekkes av midler til utviklingstiltak. SLF får i oppdrag å lede arbeidet samt å ha sekretariatsansvaret.

19 Oppfølging så langt: Faggruppe: Leder: Øystein Haslum, SLF 1. Foregangsfylket for jordkunnskap og jordkultur, Fylkesmannen i Buskerud, v. Øystein Haugerud 2. Norges Vel, v. Johan Ellingsen 3. Møtearena for økologisk produksjon og forbruk, v. Aina Bartmann 4. BERAS (Baltic Ecological Recycling Agriculture and Society), v. Artur Granstedt 5. Vannområdet Haldenvassdraget, v. Finn Grimsrud 6. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), v. Ole Kristian Stornes 7. Bioforsk, v. Atle Wibe

20 Storskalaforsøk Hva er formålet med et slikt storskalaforsøk? Få fram ny kunnskap om miljø- og klimaeffekter knyttet til økologisk produksjon Få fram kunnskap om muligheter for næringsutvikling/verdiskaping knyttet til økologisk landbruk Demonstrasjon/informasjon skal komme alt landbruk til nytte Metodiske spørsmål Hva kan vi få belyst gjennom stor- skalaforsøk som vi ikke får belyst gjennom ordinære kontrollerte forsøk?

21 Et arealområde med dominerende økologisk drift, klynge Økologisk landbruk klima miljø

22 Økologisk drift i ulike landsdeler med ulike driftsmessige forutsetninger, og hvor resultater sammenholdes

23 økologisk kretsløpsjordbruk

24 Prof. Artur Granstedt: Ekologiskt lantbruk är i sig självt inte ett entydigt bra svar på de stora miljöutmaningar vi står inför - dimensionen "ekologiskt kretsloppsjordbruk" ger däremot helt andra perspektiv och möjligheter.

25

26 För att undvika katastrofala konsekvenser för mänskigheten av globala miljöförändringar pekar vetenskapen på att mänskligheten måste hålla sig inom definierade ramar för nio biofysiska planetära processer. Jordbruket är idag världens enskilt största drivkraft bakom risken att vi överskrider säkra planetära gränser. Detta gäller klimatförändring, övergödning, färskvatten användning, markförändringar, och förlust av biologisk mångfald. Storskaliga försök med ekologiska kretsloppsjordbruk, så som försöket i Norge, är viktiga för att öka kunskapen om hur jordbruksystem kan omvandlas från att idag vara ett globalt problem till en global lösning för en mänsklig utveckling inom säkra planetära gränser.

27 Grønngjødsling lite miljøvennlig Etter 19 års forskning på grønngjødsling har Bioforsk konkludert med at grønngjødsling ikke er bæredyktig,

28 Økologisk kretsløpsjordbruk Økologisk kretsløpsjordbruk innebærer en selvforsyningsgrad på minimum 85 pst av fôrbehovet, bruk av gjødsel fra økologisk husdyrhold, samt optimal bruk av organisk avfall fra storsamfunnet. Økologisk kretsløpsjordbruk kan gjennomføres innen én driftsenhet eller innen flere driftsenheter i et organisert samarbeid innen et avgrenset geografisk område.

29 Klimaregnskap Produksjon av innsatsmidler Regnskog Karbonbinding i jord

30

31

32

33 Formål Prosjektet søker å identifisere/gjennomgå de totale midler/ressursbruken knyttet til økologisk landbruk og omsetning av økologiske varer. Oppdragsgiver: Yara, Felleskjøpet Agri, Norgesfôr og Fiskå Mølle.

34 Viktig fremskritt for økologisk mat Når norske soldater nå får servert økologisk melk i stor stil, gir dette et viktig positivt signal til andre innkjøpere av økologisk mat. At store innkjøpere velger økologisk, kan også gradvis bety at du og jeg får økt tilgang på økologisk mat i butikkhyllene. Av direktør Hans Christian Holte, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Forsvaret og Tine har tegnet en avtale som betyr at Tine vil levere norske soldater om lag liter økologisk melk i året. Forsvaret er allerede i forhandlinger om årlig innkjøp av 1,5 millioner økologiske egg. Fremover vil Forsvaret vurdere også å kjøpe økologisk ost, rotgrønnsaker, pasta og hermetikk.

35 Produksjon og utvikling av økologisk landbruk i Norge skal tilpasset markedsutviklingen Jordbrukets forhandlingsutvalg mener det vesentligste av merkostnadene bør tas ut i markedet gjennom høyere priser på økologiske produkter. I en opptrappingsfase og for å stimulere til omlegging, bør en del av merkostnadene også dekkes over jordbruksavtalen.

36 Noen konklusjoner fra United Nations Conference on Trade and Development (UNCTAD) FAO/OECD, Expert Meeting on Greening the Economy with Agriculture (September 2011): Building up soil organic matter is an effective way of removing large amounts of carbon from the atmosphere, effectively checking the growth of global GHG emissions. Soil carbon sequestration is one of the most inexpensive sequestration methods. No other sector in the global economy has potentially the same weight in climatechange mitigation and has all means readily available. Building up soil organic matter will have many catalytic (pro-poor) developmental effects. However, this will require a fundamental transformation away from external input dependent and agro-chemical intensive agriculture to biological intensification and integrated forms of sustainable agriculture, fully using the potential of smallholders.

37

38