Hvordan kan fargene på himmelen fortelle om været

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan kan fargene på himmelen fortelle om været"

Transkript

1 Hvordan kan fargene på himmelen fortelle om været Innlevert av 1-4 ved Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015

2 Så ble det nysgjerrigperprosjekt i år. Elevene får et eierforhold til prosjektet på en annen måte enn om læreren styrer helt. Vi føler at prosjektspørsmålet går rett inn i læreplanverket.i kunnskapsløftet på kompetansemål naturfag etter 2 trinn står det bla.:"forskerspiren skal beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen." etter 4.trinn står det at "naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne data med og uten digitale hjelpemidler. De skal gjengi og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen. De skal beskrive egne observasjoner av vær og skyer og måle temperatur og nedbør. " Vi vil takke besteforeldre for hjelp med værtegn, Helge Tangen og statsmeteorolog Magne Ovhed på værmeldinga i Tromsø for hjelp og Leif Vatne som tok imot og fortalte om nedbørsregistrering i Vassvatnet. Vi vil også takke lærer Mari Ann og rektor Lars for hjelp med å lese gjennon og stille spørsmål som hjalp oss videre. Ellinor Aspdal Hansen Ansvarlig veileder: Ellinor Aspdal Hansen Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: Deltagere: Stine T., Felix S., Noah T., Emil Andre I., Marius H., Mathias K., Aurora T. 2

3 Dette lurer jeg på Hvordan kan fargen på himmelen fortelle noe om været. Hva skal vi finne ut? Hvilke andre problemstillinger hadde vi tenkt på Hvorfor er det slik Hypoteser om vær Hypotese nr 1:Gamle værtegn kan spå om været Hypotese nr 2:Fargen på skyene kan fortelle noe om været Hypotese nr 3: De som lager værmeldingen på tv, radio og internet bruker ikke fargen på himmelen Hypotese nr 4 :Nordlyset kan lage fine farger på himmelen, men det har ikke noe å si for været i morgen Hypotese nr 5 :Regnbuen og lyn og torden har ingen betydning for å melde været Legg en plan Vi må samle noen gamle værtegn Vi må velge ut bilder Vi må male og lage nyanser som kan vise ulike himmelfarger Flere nyanser av farger som kan være på himmelen Vi må spørre de på værvarslinga Vi må finne værmeldinga på nett. Lage en værstasjon Lage et observasjonsskjema for værmelding Besøke en værstasjon i nærheten Lage et observasjonsskjema for værtegn og ha i lekse å observere værtegn Se på opplysningsfilmer om været fra nrk Finne bøker om vær Ut å hente opplysninger Gamle værtegn Vi ser film på nrk skole Vi lager skjema for observasjon av værtegn og værmelding Vi finner gamle værtegn i ei lesebok Besøk på værstasjon på Vassvatnet Værstasjon på Vassvatnet Nedbør kan være snø eller regn Barometer Vi ser på en filmer om Nordlyset 3

4 Vi ser på nettsiden yr og finner hvor de har værstasjonene Observasjoner av værtegn Vi leser og gjør forsøk fra denne boka utgitt på Gyldendal forlag Vi gjør forsøk med høytrykk og lavtrykk Forsøk med å lage lyn Vi gjennomgår svar fra meterologen Felix tegner værsatelitt Hvem har bruk for å vite hvilket vær det blir Noah snakker med Johan Lyn og torden er farlig Tur til Lundura i Lovund Dette har jeg funnet ut Hva fant vi ut med å følge med på værmeldingen Hva fant vi ut om værtegnobservasjonene Hva fant vi med værstasjonene vi hadde på skolen Hypotese nr 1; Gamle værtegn forteller om været Hypotese nr 2; Skyer kan fortelle noe om været Hypotese nr 3; De som forteller om været bruker ikke fargen på himmelen Hypotese nr 4 ;Nordlyset lager noen fine farger på himmelen men har ingenting å si for været i morgen Hypotese nr 5 Regnbuen og lyn og torden har ingenting å si for været i morgen. Vi har lært om forskjellige måter å spå været Fortell til andre Twitterkonto Vi skal fortelle det til de andre lærerne og elevene på skola Facebookside for foreldrene Velge forside Valg av pressekontakt 4

5 Dette lurer jeg på Hvordan kan fargen på himmelen fortelle noe om været. I klassen vår er det 7 barn fra 1-4 trinn. Vi går på en liten skole i en kommune som heter Lurøy. Lurøy ligger på Helgelandskysten Vi har hatt en boks i klassen i hele høst som vi la forslag til problemstillinger i både etter at vi hadde arbeidet med prosjekt og når vi ellers kom på spørsmål. Marius har malt himmel Det var Emil som foreslo årets problemstilling. Den kom han med etter at vi hadde sett ut en tirsdag og snakket om at det ble ikke snø i morgen heller og vi har lite snø. I fjor var det så lite snø at vi hadde ingen skidager på skola. Det har vært lite snø i år også. Vi pleier å ønske oss snø på uteskoledagene som er annenhver onsdag slik at vi får gå på ski. Han så på himmelen og sa at han hadde hørt at en kunne finne ut hvilket vær det ble med å spytte på fingeren og holde den opp i været. Så snakket vi om det neste dag og da kom han med problemstillingen om at han lurte på om fargene på himmelen kunne si noe om været. Det er vi voksne som velger problemstilling utfra ungenes forslag. Stine hadde en lignende problemstilling om hvorfor havet er blått. Lenge tenkte vi på om vi kunne lage en felles problemstilling der både fargen på himmelen og havet var med i spørsmålet, men vi fant ut at det ble for vanskelig. 5

6 Hva skal vi finne ut? Vi snakket om det er lurt å bli enige om hva det er vi skal forske på. Skal vi finne ut om fargene forteller noe om været nå? Eller om fargene kan fortelle noe været i morgen?. Alle elevene synes at vi skal finne ut om fargene kan spå været i morgen eller i fremtiden. Det betyr at vi må finne ut og undersøke om hvilke Her har Noah stilt opp alle og sagt at de skal tenke at de er ulike værtyper. måter en kan spå været og om fargene på himmelen kan være til noe hjelp. Emil sier at det var det han tenkte på da han foreslo dette spørsmålet. Felix hadde et spørsmål "hvordan fant de ut ut hvordan været skulle bli i gamle dager?", så på en måte har de begge to funnet på hva vi skal forske på, men det var Emil sitt spørsmål vi valgte. Hvilke andre problemstillinger hadde vi tenkt på I den boksen der vi hadde samlet spørsmål var det blitt en hel masse. Noen av disse var; Hvorfor har oksen horn? (Mathias) Hvorfor tegner jenter mest jenter og gutter mest gutter?( Felix ) Hvorfor er epler gule? (Aurora) Hvorfor dør folk? (Noah)Hvorfor er noen klær laget av tøy og noen av ull? (Marius), Hvorfor Her er nysgjerrigperboksen fotografert av Noah, det var viktig med grønn bakgrunn er det tyngdekraft på jorda? (Stine) Hvorfor promper vi? (Emil) Hvorfor har vi keeper i fotball? (Mathias). Hvorfor 6

7 mister vi tenner? (Aurora) Hvorfor kan vi ikke fly? (Noah,) Hvorfor har dyr lyd? (Stine). Hvorfor blir vi sinte? (Noah) Hvorfor heter ungen til hesten føll og ikke kalv?(mathias) Hvorfor har vi rumpe? (Marius) Hvordan fant de ut i gamle dager hvilket vær det skulle bli i morgen? (Felix) Hele lista ligger som vedlegg Av disse syns lærern vår prompespøsmålet var veldig artig, men vi pleier alltid å sjekke om det har vært noen andre nysgjerrigperforskere som har forsket og det var det. Derfor valgte vi ikke det spørsmålet da det var forska grundig på det i fjor. Lærern vår skrev alle problemstillingene ned på ei liste og viste de til lærer Mari Ann, og ba henne sette kryss på de hun tenkte var mest aktuell. Hun ble også opptatt av prompespørsmålet og at det var flere som handlet om været. Så da snakket vi lærerne om dette og valgte til slutt Emil sitt spørsmål. 7

8 Hvorfor er det slik Hypoteser om vær Vi har mange tanker om hvilken betydning eller forklaring fargen på himmelen har for været. Hypotese nr 1:Gamle værtegn kan spå om været Stine tror at at fine farger på kvelden kan gi fint vær neste dag og at når himmelen speiler seg i vannet kan det bli fint vær. Marius tror at det er noen gamle værtegn som sier noe om hvordan været skal bli. Aurora sier at værtegn på himmelen er himmelen som vil fortelle oss med farger om hvilket vær det skal bli. Mathias har malt en rød himmel Hypotese nr 2:Fargen på skyene kan fortelle noe om været Mathias tror at noen ganger lager skyene farge på himmelen. Aurora sier at fargen på skyene kan være hvite, når de samler seg blir de grå og da blir det uvær. Noah tror at det er månen som drar opp vannet. Emil sier at sola varmer opp vannet og så blir det damp og blir til skyer som seinere lager nedbør. Marius har malt himmel med skyer på 8

9 Hypotese nr 3: De som lager værmeldingen på tv, radio og internet bruker ikke fargen på himmelen Felix tror at de som lager værmeldingen ikke bruker fargene himmelen når de skal fortelle om været i morgen, men at de har noe greier oppe i verdensrommet som gjør at de kan finne ut om været. Emil tror likevel ikke at værmeldingen er riktig bestandig. Bilde av himmel med skyer Hypotese nr 4 :Nordlyset kan lage fine farger på himmelen, men det har ikke noe å si for været i morgen Vi bor like ved polarsirkelen og nordlyset er et vanlig syn om vinteren. Men Felix og Stine tror ikke at nordlysets farger har noe å si for været i morgen. De tror at nordlyset er sollys som treffer det magnestiske feltet rundt jorda. De har også hørt at det er noen som tror at når man vifter med et laken eller et hvitt lommetørkle så beveger nordlyset seg. Her haraurora tegnet nordlyset. 9

10 Hypotese nr 5 :Regnbuen og lyn og torden har ingen betydning for å melde været Regnbuen gir mange fine farger på himmelen. Marius vet at regnbuen kommer når det er sol og regn. Men ingen av elevene tror at det kan fortelle om været i morgen. Lyn og torden er det når det er stygt vær men sier ikke noe om været i morgen. Marius har tegnet regnbuen med alle fargene som huskeregel er roggbif. Felix sitt bilde av lyn og torden 10

11 Legg en plan for undersøkelsen Vi må samle noen gamle værtegn Barna har flere forslag til hvem vi skal spørre og alle tenker på Himmel kan også være hvit, her har Felix malt besteforeldrene eller de på alderstunet. Vi kan ringe rundt eller spørre de heime. Vi må velge ut bilder Vi har malt mye bilder både av uvær og goværshimmeler. Vi må velge ut noen som skal være med å illustrere denne rapporten. Elevene mener også at vi skal publisere et nytt bilde hver tirsdag på twitter. Vi har så mange flotte malte bilder av forskjellige himmeler. Et flott bilde malt av en rød himmel malt av Stine 11

12 Vi må male og lage nyanser som kan vise ulike himmelfarger Vi laga flere bilder noen brukte blå og grå, noen brukte hvit og blå, noen rød og gul. Resultatet ble mange flott nyanser av himler. Etterpå gikk vi rundt og så på bildene og sammenlignet med himmelen utenfor. Flere nyanser av farger som kan være på himmelen Vi må spørre de på værvarslinga Vi tror mye om været og det vi ser på himmelen. Vi tenker at vi må spørre de som jobber på værvarslinga om noe av det vi tror er riktig Vi må finne værmeldinga på nett. Det var Felix og Emil som jobbet med dette. De fant først nrk sine sider og hørte gjennom ei værmelding. Men det tar lang tid,derfor viste den voksne de ei side som heter yr der du kan skrive inn navnet på stedet og finne ut hvilket vær det blir både dagen etter og flere dager fremover. Emil tror ikke at værmeldinga er rett bestandig og vi ble enige å 12

13 lage et skjema for å sjekke om det var riktig. Lage en værstasjon Vi kan måle hvor mye regn og snø det har kommet på en målestasjon. En felles navn for det er nedbør. Vi kan også lage et barometer etter oppskrift som læreren vår fant på nysgjerrigper. Lage et observasjonsskjema for værmelding Felix som så på nettsidene til yr i går fant ut at det var flere ting som blir meldt på værmeldinga.det var nedbør, sol, skyer, temperatur og vind. Vi velger å ha med tre på vårt skjema. Besøke en værstasjon i nærheten Noah har veldig lyst til at vi skal reise og undersøke, men vi er for sein til å søke nysgjerrigperfondet, så vi må forske i nærheten. Læreren foreslår at vi skal dra på Vassvatnet, der har de målt regn og snø i mange år. 13

14 Lage et observasjonsskjema for værtegn og ha i lekse å observere værtegn Når vi har henta værtegn fra besteforeldre eller andre må vi lage et skjma eller ha i lekse å legge merke til om vi ser noen av værtegnene og om det skjer noe spesielt som gjør at vi kan si at de er riktige. Rød himmel kan bety både en fin morgen og uværsmorgen. Her har Marius malt. Se på opplysningsfilmer om været fra nrk På nrk har de hatt mange fine opplysningsfilmer om været. Vi kan kanskje lære noe og finne ut om hypotesene stemmer med å se på noen av de filmene. Finne bøker om vær Vi har bokbuss fra fylkesbiblioteket på Mo i Rana annenhver uke. De pleier å være flinke med å finne bøker til oss. 14

15 Ut for å hente opplysninger Gamle værtegn Stine hadde med opplysninger fra sine besteforeldre. Vi har valgt ut de som har med farger på himmelen: Felix har tegnet en mann som ser ut gjennom vinduet på en måne med ring rundt. Ring rundt månen gjør at det blir snø. Rød morgen betyr stormfull dag. en vakker morgen. blir snø. Rød aften gir Noah sin mormor hadde også et om ring rundt månen gjør at det En aften rød gjør morgen bløt. Vi snakket om hva det betydde. Begge hadde de samme tegnene, men det med rød aften kunne bety to ting enten regn eller fin dag etterpå. Så kom Mathias med et værtegn fra sin bestemor at bomullsskyer en dag kan bety fint vær neste dag, så da måtte vi ta med det værtegnet også. Aurora har tegnet en ring rundt månen Vi ser film på nrk skole Selda som ungene kjenner fra tv er på besøk hos meterologisk institutt. En meterolog viser hvordan de samler opplysninger for å gi et mest mulig rett værvarsel. Meterologen forteller at de bruker mye data fra satelitter, altså var det rett det Felix trodde. 15 Etter at vi

16 hadde sett filmen skjønte vi at vi må finne ut mer om værtegn og sjekke ut om de stemmer. Vi hadde en avstemming i klassen, av de 7 var det bare 3 som trodde på at en kunne spå været med værtegn. De andre var usikre eller trodde ikke på det. Vi lager skjema for observasjon av værtegn og værmelding Ettersom vi har ulike meninger om værtegn kan fortelle noe om været og om værmeldinga stemmer, lager vi et skjema for å finne ut om det er rett. Her har Stine, Felix og Emil laget skjema for å observere om værtegn og værmeldingen stemmer Vi finner gamle værtegn i ei lesebok De som går i 3. og 4.trinn fant gamle værtegn i leseboka og de var på rim. 16

17 Besøk på værstasjon på Vassvatnet Vi har vært på besøk på værstasjon på Vassvatnet til Leif Vatne som har ansvar for målestasjon der. Vi snakket om hva vi skulle spørre om før vi kjørte avgårde med bilene. Vi ville se hvordan han målte og spørre om hypotesen vår med at når skyene er grå er de som regel full av nedbør, som Aurora tenkte. Da vi kom tilbake snakket vi om hva vi Bilde av ei side i boka der Leif skriver opp nedbøren i Vassvatnet hadde lært. Emil sa at Leif bruka å måle nedbør. Nedbør er regn sa Felix og det kan også være snø sa Marius. Felix sa at jobben til Leif egentlig var å være bonde. Det er for lite penger å tjene på å måle nedbør. Marius lurer på hvordan en får penger. Da må læreren forklare om lønninger og skatt. Felix sier at da går pengene egentlig i en rundgang. Stine sa at Leif har hatt denne jobben i 30 år. Hver dag har han målt nedbør. Vi fikk se nedbørmåleren og den staven han bruker for å måle snødybden. Vi fikk også se ei bok der han skriver ned resultatene i. Værstasjon på Vassvatnet Vi fikk se nedbørmåleren ute. Leif forteller at han tømmer måleren hver dag og da skjønner vi at vi har gjort feil med vår måler. Vi må skrive opp hvor mye nedbør og tømme den til neste dag. Vi ser på nedbørmåleren på Vassvatnet 17

18 Nedbør kan være snø eller regn Når det er snø trenger snø bedre plass. Ungene at når snøen smelter blir det mindre vann. Leif må smelte snøen og måle vannet. På bilde ser vi beholderen han tar inn og måler opp vannet i mm. Barometer Vi laget et barometer etter oppskrift fra nysgjerrigpersidene. Vi fylte et kar og et flaske og satte den oppned i karet. Vi la en leireklump i bunnen av karer som vi satte flaska og målestokken fast på. Det som skjedde var at leireklumpen løste seg opp i vannet. Dermed vet vi ikke om det ble riktig lest av. Nå har vi litt lite tid til å lage nytt og vi bestemmer oss for at lærer tar med nytt ferdig barometer. Lærer Ellinor hadde med et barometer heimefra og hengte opp i klasserommet. Nå er det så kort tid til vi skal levere rapporten at vi har ikke tid til å følge med på barometeret, men elevene blir interessert i dette og alle vet at det er måler lufttrykket. Mathias tror at besteforeldrene har et slikt heime. Vi prøver å slå på det for å se om det endrer seg. 18

19 Vi ser på en filmer om Nordlyset Nrk skolefjernsyn har mange gode opplysningsfilmer om ulike tema. I dag skulle vi se på film om Nordlyset. Det er litt vanskelig å forklare syns Aurora i 1.trinn vet at hun har samme navn som en del av det internasjonale navnet for nordlys som er Aurora Borealis. Her har Noah funnet frem grønne papirrenser og det er han som har fotografert og redigert bildet læreren. Men det syns ikke Emil. De har snakket om Nordlyset i norsken og han vet at nordlyset er små små biter av sola som slynges rundt i verdensrommet i en slags bølge. Det gjør at det hele tiden beveger seg. Emil sier at det farer rundt og treffer ikke jorda. Etter å ha sett filmen kan Aurora forklare at jorda har en slags skjold rundt seg som gjør at det ikke treffer jorda. Det heter atmosfæren. Vi snakket også om at nordlyset ikke er alle steder og at det må være mørkt for at vi skal se det. Mora til Aurora har fortalt at Aurora visste tidlig betydningen av navnet sitt og var opptatt av månen da hun var lita. Aurora fikk det navnet også fordi mora likte Aurora på Tiriltoppen da hun var barn. Vi ser på nettsiden yr og finner hvor de har værstasjonene Emil tror ikke at værstasjonen i Vassvatnet er så stor, han tenker at de må være mye større de som skal fortelle om været. Vi ser på nettsiden ilag og finner ut at Lurøy, Træna og Myken er der de har de nærmeste målestasjonene. Vi husker at Leif i Vassvatnet fortalte at det var to målestasjoner i Lurøy; på Vassvatnet og på Sleneset. Så da skjønner vi at det er et viktig arbeid de gjør der. 19

20 Observasjoner av værtegn Stine, Emil og Felix laget søylediagram over det fant ut med å observere værtegn og værmeldingen. 20

21 Vi leser og gjør forsøk fra denne boka utgitt på Gyldendal forlag Vi gjør forsøk med høytrykk og lavtrykk Vi lånte ei bok fra bokbussen. Den heter: "Kappflyging i all slags vær". Den handler om to brevduer som flyr fra Nordkapp til Lindesnes. I boka er det også beskrevet flere forsøk og aktiviteter for å lære om været eller meteorologi som det heter. Det synes ungene er et vanskelig ord. Vi prøver flere av forsøkene på skolen. På bildet blåser Felix så hardt han kan mellom to ballonger. Marius og Aurora trodde at ballongene ville gå fra hverandre. Mathias trodde de ville riste på seg. De andre var ikke sikre hva som ville skje. Det som skjedde var at ballongene gikk mot hverandre fordi naturen vil at det skal være luft alle steder. 21

22 Forsøk med å lage lyn I boka; "Kappflyging i all slags vær ", er det beskrevet forsøk med å lage lyn. Her gnir Emil en ballong mot håret sitt for at det skal bli elektrisk. Så føres ballongen mot et skrujern. Vi prøvde flere ganger på de ulike elevenes hår. Vi fikk det til med å bruke Emil sitt hår. Emil tror selv det er fordi han har litt lengre hår enn de andre guttene. Han bruker ikke balsam sier han. Vi så et lite lysglimt og hørte knitrelyder. Alle prøvde å gni ballongen på sitt hår, men Stine sier at alle jentene bruker balsam i håret. 22

23 Vi gjennomgår svar fra meterologen Helt i starten sendte vi rapporten så langt vi var kommet til en meteorolog i Tromsø. Det var stort sett problemsstillingen og hypotesene. Hele svaret fra meteorologen ligger som vedlegg. Nå skal vi se på svarene fra meteorologen ilag. Alle har fått hypotesene på pulten. Elevene leser opp en og en hypotese og lærer leser vi ser på hypoyeser og finner ut om de er riktige. R er lik rett og u sikker vi må undersøke mer litt fra svaret fra meteorologen. Det værtegnet om rød aften gir en bløt morgen eller en fin morgen kan begge stemme. En må se på om det er skyene eller himmelen som er farget rød. Om det er selve himmelen som er rød så er det varm luft som har kommet opp fra Syden, men om det er skyene så er det sola som skinner gjennom skyene. Om disse skyene trekker inn mot land så blir det nedbør neste dag. Når det gjelder skyer så beskriver meteorologen hvordan skyene er for at det skal bli nedbør. Mer av svaret fra Helge meteorolog ligger under: "dette har jeg funnet ut på hver hypotese." Felix tegner værsatelitt Han har sett det på film og tegnet det i en time bare etter hukommelsen etter at vi hadde lest mailen fra meteorologen. Vi andre syns det var ei flott tegning og den ser helt riktig ut som en ordentlig værsatelitt. 23

24 Hvem har bruk for å vite hvilket vær det blir Elevene mener at lærerne trenger ikke å vite værmeldingen for neste dag. Felix mener at når vi skal ha uteskole så må vi det. Han sier videre at de som er på havet må vite det for å vite om de kan dra ut. Han vet at de som kjører fergene og andre båter må vite hvilket vær det blir. Emil sin pappa er fisker og han vet at faren ofte sitter på yr og sjekker været. Han Mathias har tegnet noen som er ute på havet i stygt vær vet at han aldri bruker værtegn. Noah sin farfar er også fisker og han vet ikke om han bruker værtegn eller om han følger med på værmeldinga. Noah vil gjerne gå dit og ha intervju med farfaren for å finne det ut. 24

25 Noah snakker med Johan Noah sin farfar er fisker og vi ville undersøke om han tenker det samme som Emil sin pappa. 1.Hvordan bestemmer du deg om du skal ut og fiske-? Ser du på værmeldingen eller ser du på noen værtegn? Jeg ser på værmeldinga 2. Når ser du på værmeldinga? Jeg ser på værmeldinga kl 11 kvelden før. 3. Tror du de så mer på værtegn før? Ja 4. Drar du på havet om det er torden eller skynder du deg heim? Jeg skynder meg heim 5. Om det er en regnbue på havet drar du ut på havet? Ja Aurora har tegnet Johan som er morfaren hennes og farfaren til Noah 25

26 Lyn og torden er farlig Metorologen sier at lyn og torden er viktig å melde om fordi om det er noen som holder på med sprengningsarbeid kan lunta gå av uten at en har tent på. Mathias har tegnet noen som holder på med sprengning også blir det lyn og torden. 26

27 Tur til Lundura i Lovund Vi planla tur til Lovund på "Lundkommardagen" 14 april. Det betyr at lundefuglene kommer inn fra havet på denne datoen. Lovund er ei øy i Lurøy kommune, men lundefuglene kommer også inn til andre steder. På Røst har de den største kolonien. Turen ble planlagt før vi valgte nysgjerrigperspørsmål. 14.april er den første sommerdagen ifølge primstaven. Elevene var spente på om vi skulle få se lundefuglene komme inn til land, men det gjorde de ikke i år på denne dagen. Været på den første sommerdagen skal spå været resten av sommeren sies det ifølge primstaven.i fjor var det strålende sol og lundefuglene kom inn. Og Spente elever sitter oppi ura og venter på lundefuglene. Vi ser langt utover havet fra ura. vi husker alle sommeren i fjor som var helt solrik og fin. I år var det både regn, vind og sol. Så nå tror vi at vi ikke får en sommer som i fjor. 27

28 Dette har jeg funnet ut Hva fant vi ut med å følge med på værmeldingen Vi observerte sol, nedbør og vind hver dag så vi på nettsiden til yr og skrev på R når det var riktig. Vi observerte i 11 dager. 9 av dagene var den helt riktig, en av de dagene som var feil. Kanskje var det fordi det var ei værmelding som var gitt på fredag for mandagen etterpå. Kanskje er det vanskeligere å få det helt riktig når det er flere dager frem. Hva fant vi ut om værtegnobservasjonene Vi hadde i lekse å følge med på tre tegn Rød aften, bomullskyer og ring rundt månen. Vi observerte i 11 dager og det var bare 2 av dagene vi så rød aften men da ble det en fin morgen. Bare 2 av dagene så vi bomullsskyer og det var fint vær. Ring rundt månen så vi bare en gang og da ble det snø. Vi kan kanskje si at værtegnene stemmer slik vi har sett det selv om det ikke er så mange dager. Hva fant vi med værstasjonene vi hadde på skolen I nedbørssamleren samlet i 12 dager. Noen ganger var det litt mindre enn Det står på yr. Vi vet at nedbørsmålingen på vårt sted kommer fra Vassvatnet. Kanskje er det mye mer regn der. Det er i alle fall mer vind og snø. Da vi var der bare en halvtimes kjøretur herfra var det ikke snø eller vind her. På Vassvatnet lå snøen slik at de kunne gå på ski. Og Emil har skrevet opp datoene.her har vi målt nedbør hver dag på nytt og huska på å tømme hver dag slik vi lærte på Vassvatnet lua til Stine forsvant i vinden og vi hadde ikke mulighet for å nå den igjen. Vi er usikre på om barometeret vårt virket. Det viste mellom 15.8 og 16 de 11 dagen vi observerte. Vi så at kittet la seg rundt åpningen så vi vet ikke om det sperret for åpningen. Nå har vi litt lite tid til å lage nytt. Lærer tok med så vi fikk se et ferdigkjøpt barometer. 28

29 Hypotese nr 1; Gamle værtegn forteller om været Vi la merke til om det var rød himmel, ring rundt månen og bomulls skyer i 3 uker og vi fant ut at alle gangene det var en av disse så stemte værtegnet. Meteorologen forklarte også i brevet at det kunne stemme men at vi måtte legge merke til om det er selv himmel som er rød eller røde skyer. Røde skyer i vest betyr at om disse skyene trekker inn så blir det regn om noen timer. En ring rundt månen og tykke skyer i horisonten kan det være og det tar ei stund før skyene når frem og da kan det bli nedbør neste dag som værtegnet sier. Elevene tenker at da kan detværtegnet bli riktig om vinden blåser den veien slik at skyene kommer hit. Meteorologen har iallefall vist oss at gamle værtegn har en forklaring som gjør at de KAN være riktige. Hypotese nr 2; Skyer kan fortelle noe om været Meteorologen sier at hvite skyer har ikke vann i seg. Tykke skyer er mørke på undersiden og slipper ikke lyset gjennom. Hvite skyer er nært og mørke skyer langt borte. Det kan bli regn om skyene kommer nærmere. Denne hypotesen er riktig. Hypotese nr 3; De som forteller om været bruker ikke fargen på himmelen Meteorologen forteller mye om skyer og farger på skyer og hva vi kan forstå av det betyr. Men vi er usikre på om det betyr at de BRUKER det når de lager værmelding. Derfor må vi sende nye spørsmål til Helge meteorolog. Og får svar at vi har oppfattet rett. Fargen på himmelen er mer tegn på at det er støv i atmosfæren og at det er opplysninger fra 29

30 værsatellittene som er viktig for å fortelle om været. De bruker værsatellitter som går rundt jorda på 100 minutter. Det betyr at den bruker en time og 40 minutter sier Felix. Det blir vanskelig å regne ut hvor mange ganger den går rundt jorda på en dag sier Emil. Men denne hypotesen er riktig sier Marius. Hypotese nr 4 ;Nordlyset lager noen fine farger på himmelen men har ingenting å si for været i morgen Meteorologen sier at nordlys kommer lang mot nord og at må være mørkt og klarvær. Det betyr at hypotesen blir riktig om vi snur den. Nordlys har ikke noe å si for været med været, men har noe å si for om det blir nordlys. Akkurat som addisjon sier Aurora. Den blir også riktig om vi snur på den og sette svaret først. Mathias sitt nordlysbilde Hypotese nr 5 Regnbuen og lyn og torden har ingenting å si for været i morgen. Lyn og torden er farlig sier Felix at meteorologen sier. Derfor er det viktig at meteorologene er sikre på at de melder om det. Det finner vi ut med de værsatellittene som i tillegg til å måle temperatur på skyene, ved bakken og på havet. Men regnbuen er bare et tegn på at det regner og er sol samtidig akkurat som vi fant ut med forsøkene. Regnbuen brukes ikke i værvarslinga. Nå vet vi at verken regnbuen eller lyn og torden har noe å si for været i morgen, men det er viktig at de kan melde det med lyn og torden for å unngå at noen blir skadet. Intervjuet Noah hadde med farfaren sin viser at for han er det viktig med værmelding, det er viktig å vite om det blir dårllig vær slik at han ikke kan dra ut og fiske. Han drar ikke i tordenvær. 30

31 Vi har lært om forskjellige måter å spå været Men at de som er meteorologer vet mer om hvordan de skal finne ut hvordan været blir. Vi går på tur og er ute i både solskinn, regn og snøslaps. Her ser du bilde av hele gruppa som koser seg ute da vi var på besøk i Lundura på Lovund på Lundkommardagen og den første sommerdagen 14.april. Det var slett ikke bare fint vær, men vi koste oss likevel. 31

32 Fortell til andre Twitterkonto Vi oppretter en twitterkonto for å kunne fortelle om hva vi holder på med. Vi kommer til å fortelle foreldrene det og de andre lærerne og elevene på skola slik at vi får mange følgere. Vi voksne har snakket om ei oppdatering i uka, men Noah som er en av de billedansvarlige mente at Aurora sitt bilde var så fint og de andre bildene og, derfor blir det et bilde av en av ungenes tegninger/malinger i uka. Vi vil bruke twitter for at alle folk skal kunne se hva vi holder på med sier Felix. Adressen til vår konto er NP 1-4 konsvik skole Vi skal fortelle det til de andre lærerne og elevene på skola Vi må prøve å få mange twitterfølgere. Vi gikk inn i alle klasserommene på skola og fortalte om prosjektet og spurte om de ville følge oss på twitter. vi hadde også besøk fra oppvekstkontoret og fortalte om at de måtte følge oss på twitter. Her er noen av elevene inne i ungdomsskoleklassen for å få flere twitterfølgere Facebookside for foreldrene Vi lager en egen lukket facebookside der foreldrene får lese rapporten først til påske og før vi leverer den inn. Dette med å ha ei lukket for facebookside for foreldrene har vi brukt før og vi har opplevd det som praktisk i forhold til å kunne vise foreldrene bilder fra turen og opplevelser. Nå skulle vi på tur til Lovund på Lundkommardag og da la vi ut bilder fra turen så foreldrene kunne følge med. 32

33 Velge forside Vi tenker at forsiden på rapporten er viktig for hvordan rapporten blir seeende ut. Vi legger ut alle bildene på gulvet med nr og så stemmer alle på 3 bilder hver. De tre bildene som får flest stemmer blir i finalen og kan stemmes over på nytt. Da blir det Emil sitt og to bilder av Felix i finalen. Til slutt er det Emil sitt bilde som får flest stemmer og det blir på forsida Her ligger alle bildene på gulvet med nr Valg av pressekontakt Denne gangen kommer vi ikke til å ta kontakt med lokalavisa ettersom vi har twitterkonto. Men om vi skulle være så heldige å komme videre i konkurransen så tror vi at lokalavisa vil ta kontakt med oss. Alle ville at Stine i 4.trinn skulle være pressekontakt og hun syns det var greit. 33

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. 1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 4 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Er det forskjell på når barn får sin første mobil? Klasse: 5.trinn Skole: Koppang skole (Stor-Elvdal, Hedmark) Antall deltagere (elever): 23 Dato: 30.04.2009 Side

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått?

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Innlevert av 7b ved Kråkstad skole (Ski, Akershus) Årets nysgjerrigper 2013 Vi ville gjerne forske på noe og hadde en idedugnad. Mange forslag kom opp, og

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor er godteri billigere i Sverige enn i Norge? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 02.05.2007

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

-Samtale -elevråd -Arbeidsoppgaver -Lese fagtekst Nøkkelord. -Målene presenteres -Observasjon

-Samtale -elevråd -Arbeidsoppgaver -Lese fagtekst Nøkkelord. -Målene presenteres -Observasjon Veiledende Årsplan NSM(endringer kan forekomme) NATURFAG SAMFUNNSFAG - MAT OG HELSE 3. Klasse skoleåret 2015-2016 Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering 34-35 Samfunnsfag: Samfunnskunnskap Elevene

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken?

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Hvorfor er det færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor er det færre elever på noen skoler enn på andre? Hvorfor er det færre elever på noen skoler enn på andre? Innlevert av 1.-4. trinn ved Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi vil takke alle som tok seg tid til å svare på spørsmål.

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Hvorfor speiler objekter seg i vann?

Hvorfor speiler objekter seg i vann? Hvorfor speiler objekter seg i vann? Laget av klasse 7c Løkeberg Skole 2015 1 Forord Vi er klasse 7c på Løkeberg skole. Vi har fått hjelp av fire studenter fra høyskolen i Oslo, som har hatt praksisuker

Detaljer

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015.

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember og januar. Desember brukte vi på å forberede og å glede oss til jul. Hver dag trakk vi bilde av et barn som fikk henge opp bildet

Detaljer

Vannkonkurransen 2005

Vannkonkurransen 2005 Vannkonkurransen 2005 Vann i lokalt og globalt perspektiv - bidrag fra 4. klasse ved Samfundets skole i Egersund Egersund, desember 2005 1 Hei! Vi er 13 elever ved Samfundets skole i Egersund. Vi heter

Detaljer

Hva fiser man mye av?

Hva fiser man mye av? Hva fiser man mye av? Innlevert av 2.klasse ved Uvdal skole (Nore og Uvdal, Buskerud) Årets nysgjerrigper 214 Takk, Birger Svihus, for informasjon om fis. Vi synes det har vært gøy å jobbe med nysgjerrigperprosjektet

Detaljer

klima 1 3 år Aktiviteter 3 5 år Tema og aktiviteter

klima 1 3 år Aktiviteter 3 5 år Tema og aktiviteter klima Luft Det er luft nesten overalt på jorda. Vinden kommer av at det er mye luft noen steder, og mindre luft andre steder. 1 3 år Aktiviteter Vind, blåse, luft, ballong, pust Kjenne på luft ved hjelp

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker?

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Innlevert av gruppe i 7A ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 COLATESTEN Vi har lyst til

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

Vi er nå godt i gang med 2. termin, og mye spennende har allerede skjedd her på skolen. Framover kan vi glede oss til følgende aktiviteter:

Vi er nå godt i gang med 2. termin, og mye spennende har allerede skjedd her på skolen. Framover kan vi glede oss til følgende aktiviteter: Nr. 1 2012 Ting som skjer Vi er nå godt i gang med 2. termin, og mye spennende har allerede skjedd her på skolen. Framover kan vi glede oss til følgende aktiviteter: Onsdag 29. februar: Karneval! Torsdag

Detaljer

Hvorfor må vi lære å lese på skolen?

Hvorfor må vi lære å lese på skolen? Hvorfor må vi lære å lese på skolen? Innlevert av Vibecke Moldestad ved Rolland skole (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2015 Klasse 1a fra Rolland skole ville svært gjerne være med på barnas forskningskonkurranse,

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Metodevalg: a) Samtaler med barna med utgangspunkt i det barna kan fra før, og bygge videre på dette med faktakunnskaper ( vise bøker / bilder)

Metodevalg: a) Samtaler med barna med utgangspunkt i det barna kan fra før, og bygge videre på dette med faktakunnskaper ( vise bøker / bilder) Rapport Vann i lokalt og globalt perspektiv Høsten 2005 MÅL FOR TEMA-ARBEIDET: Froland friluftsbarnehage har valgt VANN som tema for hele barnehageåret 2005-2006. Vi ønsker at barna skal lære om og bli

Detaljer

Hva skal vi forske på?

Hva skal vi forske på? Hva skal vi forske på? Nysgjerrigpermetoden.no (http://www.nysgjerrigpermetoden.no/) er et verktøy der vi kan opprette et arbeidsområde på nett for å arbeide med et prosjekt. Nysgjerrigpermetoden er en

Detaljer

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal Moira Young Blodrød vei Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Gyldendal Til mine foreldre og til Paul Lugh ble født først. Ved vintersolverv, da sola henger lavest på himmern. Deretter meg. To timer seinere.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår Teddynaut er en konkurranse som går ut på å gjennomføre et vitenskapelig prosjekt i konkurranse mot 37 andre skoler fra hele Norge. I korte trekk sendte vi opp en værballong som nådde litt over 9000 meter.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Vi i Forskning i Praksis på St. Sunniva Skole har gjort forsøk på leksevaner i 8. og 9. klasse på skolen. I denne rapporten kommer jeg til å vise resultatene.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)?

Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)? Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)? Innlevert av gruppe i 7B ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Birgitta Eraker Antall deltagere

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana MÅNEDSBREV DESEMBER Grana Det er desember! Og vi gjør oss klare til pepperkaker, julesanger, lussekatter, julegaver og masse julekos. Men først en liten oppsummering av november. Vi har fått gjort masse

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Klasse H. Uke 41 5.10-9.10.2015. Navn: Sett av:

Klasse H. Uke 41 5.10-9.10.2015. Navn: Sett av: Klasse H Uke 41 5.10-9.10.2015 Navn: Sett av: 1 Denne uka skal jeg lære: (Skriv her på mandag) 1) 2) 3) 4) Denne uka har jeg lært: (Skriv her på fredag) 1) 2) 3) 4) 2 Uke: 41 Dato: 5.10-9.10.2015 Gruppe:

Detaljer

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana MÅNEDSBREV OKTOBER Grana Så står oktober for døren. Tiden flyr og vi er godt i gang med prosjekt og mye annet på Grana. Vi har delt barna i grupper på 5 når vi jobberi prosjekt, og vi ser at det fungerer

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det?

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Innlevert av 5. -7.klasse ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2015 Vi går på den Norske skolen i Kenya og vi er

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

STORM&KULING VARSEL FOR JANUAR OG FEBRUAR 2013 PIRATENE

STORM&KULING VARSEL FOR JANUAR OG FEBRUAR 2013 PIRATENE Rudshøgda Kanvas- naturbarnehage Storm&Kuling Piratene STORM&KULING VARSEL FOR JANUAR OG FEBRUAR 2013 PIRATENE FOKUS FOR JANUAR OG FEBRUAR VÆRET o Samtale om og oppleve ulike værtyper o Samtale om ulike

Detaljer

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske Magne Andreassen Dato: 13.03-2012 NA154L - Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Sky i flaske Innhold 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode... 5 4. Resultater... 9 5. Drøfting... 9 Naturfagvitenskapelig

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål En gruppe elever gjennomførte et prosjekt om energibruk og miljøpåvirkning. Som en avslutning på prosjektet skulle de skrive leserbrev til en avis.

Detaljer

Denne boken tilhører. Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave!

Denne boken tilhører. Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave! Denne boken tilhører Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave! Her er Sunny og her er Solvej. Hva heter du? Har du

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Sol, sommer og seiling!

Sol, sommer og seiling! Sol, sommer og seiling! Velkommen til sommerkurs i seiling! I løpet av noen fine sommerdager ved sjøen skal du få prøve å seile sammen med andre og helt alene. Det blir tid til å leke og bade også, men

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

engelsk, og det var vanskelig å skjønne hvordan den digre, tunge sognepresten hadde klart å finne en så liten, lett dame i England.

engelsk, og det var vanskelig å skjønne hvordan den digre, tunge sognepresten hadde klart å finne en så liten, lett dame i England. 3.11.1984 På skråss Da jeg besvimte prestefruen For noen uker siden fortalte jeg om den gangen jeg var syk og hadde skarlagensfeber. Da fikk jeg trekkspill av faren min. Så satt jeg der i sengen og øvde

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Hva avgjør hvor mye noe spretter?

Hva avgjør hvor mye noe spretter? Hva avgjør hvor mye noe spretter? Innlevert av 3. ved Kaland skole (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi er en gjeng på 39 kule elever på 3. trinn som har forsøkt oss på nysgjerrigperforskning

Detaljer