P R O T O K O L L FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR KOMMUNESTYRET Møtedato: Fra kl Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Fra saknr.: 15/15 Til saknr.: 21/15 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 26 av 27 Følgende møtte på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Liv Solveig Alfstad Varaordfører Svein Rønningsveen Medlem Kjell Rønningen Medlem Marit Midthaugen Rønningen Medlem Anne-Marte Kolbjørnshus Medlem Bente Bjørnerud Medlem Monica Andersson Medlem Ole Klokkersveen Medlem Sigbjørn Nydahl Medlem Gry Kristin Slethei Medlem Tove Haug Medlem Birgit Felde Sevaldrud Medlem Arnfinn Eng Medlem Per Ole Lunde Medlem Ola Tore Dokken Medlem Arvid Raaholdt Medlem Jan Håvard Bratlien Medlem Helene Sørbu FU Varamedlem Solveig Løvaas Hovde Stine Øiom Varamedlem Gro Sundby Tore Stensrud Varamedlem Unni Nysveen Eva Slåttsveen Hovde Varamedlem Arvid Skjølås Tony Nusrat Tøftum Varamedlem Odd Inge Sanden Saima Malik Tøftum Varamedlem Gunnar Berg Tore Grimstad Kinn Varamedlem Bent Haugerud Nina Lille-Homb Varamedlem Anne I. Terningen Bernt Øistad Varamedlem Arne Goplen Marianne E. Bjerke NORDRE LAND KOMMUNE, Kommunestyret, den 17. april Liv Solveig Alfstad ordfører

2 Mathilde Ilebrekke mottok påskjønnelse for tre NM Gull, VM Bronse og to VM Sølv i Telemark siste sesong. ****************** Innledningsvis interpellasjon fra SV vedr. Trade in Services Agreement og Transatlantic Trade and Investment Partnership avtalene. 1. Saken ble enstemmig vedtatt satt på dagsorden. 2. SV s forslag enstemmig vedtatt. SAK NR.: 15/15 REFERATER 1. Møteprotokoll - kontrollutvalgets møte 16/2-15 Enstemmig tatt til orientering. SAK NR.: 16/15 KONTROLLUTVALGETS ÅRSRAPPORT FOR 2014 Kontrollutvalgets årsrapport for 2013 tatt til orientering. SAK NR.: 17/15 KOMMUNEREFORMEN Behandling: Kommunestyret ble inndelt i seks grupper. Fra arbeidsgruppene forelå følgende tilbakemeldinger: Gruppe 1: Spm. 1) Hvor godt klarer kommunen å stå alene i et års perspektiv? Enighet om at det er vanskelig å spå om framtida, sett i lys av de endringer som har skjedd siden sist kommune sammenslåing. Mange endringer kan skje som vil være vanskelig å forutse og som vil påvirke kommunens muligheter. Et eksempel er den tekniske utvikling i form av IT-løsninger som har skjedd de siste 30 år. Hvordan kommunen vil klare seg alene har også stor sammenheng med de rammebetingelser kommunen vil få ved å være alene.. Fortsatt mye uavklart hvordan en eventuell sammenslåing med andre kommuner kontra det å stå alene vil slå ut på sikt. Vil det etter hvert skje en sammenslåing ved tvang/frivillig tvang på grunn av endringer i overføring? Mye er uavklart når det gjelder oppgaver som overføres kommunen ved en kommunesammenslåing. Oppgavemeldinga har gitt lite konkrete svar og mye «kan». Mye er usikkert i forhold til rammebetingelser og oppgaver som kan overføres kommunen, men gruppa har tro på at det er mulig for å stå alene også på sikt. Det kan være mer aktuelt å se på

3 grensejustering i forhold til nabokommuner enn en sammenslåing. Dette har sammenheng med hvor folk naturlig føler at de tilhører, eks. personer bosatt i Odnes hvor avstand til Dokka er betydelig kortere enn til Hov. Spm. 3). Hvor omfattende kan et interkommunalt samarbeid være før samarbeidsulempene blir større enn fordelene? Gruppa synes problemstillingen er vanskelig å si noe konkret om. Kommunen har allerede mye interkommunalt samarbeid eks. barnevern og i forhold til selskaper som VOKKS. Dette krever et godt samarbeid hvor alle må gi og ta. Det vil derfor være et brytningspunkt på hvor mange felter man kan samarbeid før de totale tilpasningene blir uforholdsmessig store sett opp med de fordeler man får. Spm. 4) Hvilke utfordringer står man ovenfor når det gjelder ivaretakelse av kommunens oppgaver? Gruppa ser ressurser som et stikkord, enten dette gjelder økonomiske ressurser, kompetanse eller andre ressurs. Det er også et spørsmål om kvaliteten på de tjenestene som kommunen skal leveres. Er det ønskelig med minimumsløsninger i henhold til lovkrav på de områder hvor dette finnes eller ønsker kommunen å levere en kvalitativt bedre tjeneste enn et absolutt minimum. Alle er for en god utnyttelse av ressurser, men det stilles også spørsmål ved om all effektivisering er av det gode. For ensidig fokus på dette vil få betydning både for de ansatt i kommunen og for tjenestemottaker. Alderssammensetningen i kommunen vil være en utfordring framover, både ut fra forventet økning i behov for tjenester og for inntektsinngang til kommunen. Kommunen har enkelte utfordringer når det gjelder rekruttering, et eksempel er sykepleiere. En kommunesammenslåing vil neppe endre dette og en liten kommune kan være like attraktiv arbeidsgiver som en stor. Gruppe 2: Spm. 6) Greier kommunen å nå de mål den har satt seg? Vi opplever det slik i dag. Kommunen setter seg mål som er oppnåelige, realistiske samtidig noe å strekke seg etter. Har tatt nødvendige grep i riktig tid. Tror ikke sammenslåing vil gjøre dette enklere: flere ønsker, flere mål, større «avstand», dårligere eierforhold til kommunen for innbyggerne? Økonomiske forutsetninger er viktige for å kunne nå mål. Spm. 7) Hva er visjoner og mål for framtidig utvikling? Innbyggertall og arbeidsplasser er viktig. Primærnæringer må gis mulighet til og fortsatt kunne eksistere. Vi har alt fra fjord til fjell. Det er viktig med kompetansearbeidsplasser også i egen kommune (forskning/vitenskap). Skape et samfunn som er godt å bo i for alle -> fokus på integrering og bosetting. Imøtekomme etterspørselen etter leiligheter i sentrum. Utviklingen av et handelssentrum. Godt kulturliv. Parken/godt tilbud til barn og unge.

4 Gode barnehager. Folkehelse, mat i skolen. Yrkesrettede fag, ta vare på og utvikle Dokka vgs. Spm. 8) Hva kreves for å realisere disse målene, og hvilke effekter kan man oppnå gjennom å bli en del av en større kommune? God politisk styring. Aktive lag og foreninger (frivilligheten!). Ildsjeler Usikre på om det er noen effekt (verken positiv eller negativ) ved å bli en større kommune. Tror ikke det vil løse rekrutteringsutfordringer, f.eks. Har større tro på samarbeid innen fagområder hvor det oppleves som hensiktsmessig (slik som vi nå gjør med barnevern). Grensejustering kan eventuelt være en bedre løsning enn sammenslåing? Gruppe 3: OM vi klarer å stå alene i et års perspektiv - avhenger av om hva de andre rundt oss gjør vanskelig å være en liten kommune som er prisgitt å samarbeide med en stor lettere å samarbeid med likeverdige kommuner vi er avhengig av å samarbeide med andre uansett hvor stor kommunen blir interkommunalt samarbeid blir det uansett bli selv om det i framtida blir større kommuner avhenger av oppgavene som skal løses ikke lettere å rekruttere i store kommuner avhenger av konkurranse/marked må skape seg et attraktivt boområde i framtida tjenestetilbud/omdømmebygging avhenger av overføringer fra staten rammetilskudd/skatten sentraliseringstrenden må snus for å kunne stå alene folk må være villige til å snu trenden om sentralisering bevegelse i folket, hva har vi, uansett størrelse. Hvor omfattende kan et interkommunalt samarbeid være før samarbeidsulempene blir større enn fordelene: hvis det er sterke politiske valg i styret om velferdsoppgaver, og diskusjonen er løftet ut fra kommunestyret vil avhenge av hvor godt det er styrt i de interkommunale selskapene også. store parter kan bli for dominerende i samarbeidet, mens små parter kan hindre utvikling Avhenger også av hvilke oppgaver som skal løses Hvilke utfordringer står man ovenfor når det gjelder ivaretakelse av kommunale oppgaver - behov for folk i omsorgstjenestene færre yrkesaktive ifht eldre - nedsnakking av omsorgsyrkene vi trenger mer positiv omtale av yrket - kompetansekrevende pasienter rus/psykiatri ressurskrevende - - kulturskole små stillinger kvalifiserte lærere - ressursene totalt økonomien totalt hjelper ikke å være stor - greier vi å drive det billigere hvis vi blir større vi tror ikke det - for mye spesialisering fører til sektorisering, og at en ikke ser helhet

5 - ikke alltid mest bruk for spisskompetanse mer generalistkompetanse, der vi trenger spissing kan vi samarbeid. - kan bli for stor avstand mellom tjenesten og ledelsen byråkratisering, vanskelig med tilpasning og endringer, fleksibilitet Gruppe 4: Spm. 6) Vi setter stadig nye mål for å utvikle oss videre. Realistiske mål er en forutsetning. Kommunen når mange av målene den setter seg. Vi har en utfordring innen mål i skolen. Spm. 7) Næringsutvikling støtte. Beholde videregående skole. Synnfjellet. Ta oss av eldrebølgen på en god måte. Jobbe mot å heve nivået i skolen. Kompetanseutvikling innen barnehage, skole, eldreomsorg, og alle andre kommunale arbeidsplasser. Spm. 8) Ha økonomisk handlingsrom. Styrke regionalt samarbeid. Større fokus på oppgavene, mindre på geografi. Større fagmiljø. Størst påvirkning for de i merkantile stillinger, og lengre avstand for innbyggerne som må oppsøke de. Gruppe 5. Spm. 6) Greier kommunen å nå de mål den har satt seg? Stort sett, mange flertallsvedtak, ser ingen sammenheng mellom måloppnåelse og kommunestørrelse Innbyggertall vanskelig ikke færre, men ikke så mange fler heller Skoleresultater -ikke nådd mål mange ytre faktorer som påvirker, ikke nødvendigvis i samme retning som kommunale bevilgninger/tiltak er ment å gjøre. Spm. 7) Hva er visjoner og mål for framtidig utvikling? - Selvsagt kan en liten kommune ha både visjoner og mål for framtidig utvikling!!! Gode prosesser rundt målrettet arbeid er ikke avhengig av størrelse, - mer av kunnskap -Nordre Lands visjoner og mål jf kommuneplanens samfunnsdel peker på de utviklingsområder som er viktige for Nordre Land i årene som kommer. Dette er visjoner og mål som vil være aktuelle også om kommunen må slå seg sammen med andre. Spm. 8) Hva kreves for å realisere disse målene, og hvilke effekter kan man oppnå gjennom å bli en dele av en større kommune? - krav; -Målrettet jobbing, økonomisk fundamentert, god planer, medarbeidernes involvering/(behov) for å skape engasjement, interkommunalt samarbeid, politisk og administrativ nærhet til prosesser - effekt; Gi og ta, større utviklingspotensial, mer ressurser, videreutvikling av opplevelser/turisme Gruppe 6. Greier kommunen å nå de mål den har satt seg? Vi har tro på at vi kan nå de målene vi har satt oss i de planene vi har vedtatt. Måloppnåelsen er ikke avhengig av kommunestørrelse. Vi betrakter i den sammenheng den rekruteringsproblematikken som er presentert i dag med måloppnåelse for tjenestenivået, og at det ikke er omvendt proporsjonal med kommunestørrelsen.

6 Når det gjelder de økonomiske forutsetningene for vår kommune, så er de minst like gode som om vi slår oss sammen med vår nabokommune, den blir ikke dermed sagt noe bedre økonomisk av den grunn. Hva er visjoner og mål for framtidig utvikling? Opprettholde gode tjenester generelt minst på dagens nivå. Opprettholde befolkningstallet, og ha et positivt omdømme som kommune. Næringspolitisk. Videregående skole og yrkesfag er viktig. Ha et sterkt kommunesenter «Ekte Landsbyliv». Gode kollektiv tilbud til omliggende kommuner/sentra og i egen kommune. Hva kreves for å realisere disse målene, og hvilke effekter kan man oppnå gjennom å bli en del av en større kommune? God politisk styring. Effekter kan tas ut selv om man ikke slår sammen kommuner, samarbeid er det vi tror er løsningen som eks. barnevern, GHMT. Tilleggskommentarer fra representanten Anne Ingeborg Terningen: Jfr. primærnæringens mulighet for utvikling i kommende periode år: Denne avhenger av utviklingen i antall rovdyr både for beitedyr generelt og småfenæringen spesielt. Mye rovdyr vil påvirke til vansker for å ha dyr både på innmark og utmark, og således ikke kunne bruke beiteressurser rundt garder og spesielt det å beite i utmark, der det finnes store uutnyttbare ressurser (dvs. at vi kan ha flere beitedyr, jfr. utmarka vi har i Nordre Land kommune. Ut fra storkommunetenkning og en eventuell sammenslåing, vil det i framtida kunne bli lettere å få fellingstillatelser. I framtida vil da tillatelse fra direktoratet bli for større områder enn bare Nordre Land kommune slik det ble gitt for ulven fra Vest-Torpa 31. mars Dette er da en fordel ved en eventuell utvidelse av kommunene ved sammenslåing. Avstemning: I Innstillingens pkt. 1 enstemmig vedtatt. II Innstillingens pkt. 2 enstemmig vedtatt med følgende tillegg: Konklusjonene fra gruppearbeidene tas med i den videre prosessen med kommunestrukturutredninger. 1. Den politiske styringsgruppen legger fram for kommunestyret 23. juni et forslag til videre framdriftsplan, organisering og prosess for arbeidet, herunder ev. ny vurdering av hvilke kommuner Nordre Land ønsker å utrede sammenslåing med. 2. Seks av de åtte overordnede spørsmålene i veilederen «Veien mot en ny kommune» ble diskutert gruppevis i kommunestyremøte den 14. april Konklusjonene fra gruppearbeidene tas med i den videre prosessen med kommunestrukturutredninger.

7 SAK NR.: 18/15 GJØVIK RØDE KORS - SØKNAD OM STØTTE TIL SCOOTERKJØP Nordre Land kommune støtter Gjøvik Røde Kors Hjelpekorps med kr ,- til innkjøp av snøscooter. Bevilgningen skjer ved at disposisjonsfondet reduseres tilsvarende. SAK NR.: 19/15 VALG TIL STYRET I VOKKS Behandling: Marit Midthaugen Rønningen (AP) fremmet følgende forslag: Som styremedlem velges: Liv Solveig Alfstad Som varamedlem velges: Mieke Punie. Avstemning: Midthaugen Rønningens forslag enstemmig vedtatt. 1. Som styremedlem til styret i VOKKS AS velges: Liv Solveig Alfstad. 2. Som varamedlem til styret i VOKKS AS velges: Mieke Punie. SAK NR.: 20/15 VALG - ENDRING AV KOMMUNENS DELEGERINGSREGLEMENT Nordre Land kommunes delegeringsreglement som vedlagt i denne sak, datert , vedtas. SAK NR.: 21/15 AVVIKLING AV KLIENTUTVALGET Behandling: Arnfinn Eng (BL) fremmet følgende forslag: Saken utsettes og Klientutvalget vurderes sammen med planlagt gjennomgang av hele den politiske organiseringen. Avstemning: Engs forslag enstemmig vedtatt. Saken utsettes og Klientutvalget vurderes sammen med planlagt gjennomgang av hele den politiske organiseringen.

8