Arms Trade Treaty vedtatt i FN På freds(skatt)konferanse i Colombia Bred markering mot krigsmaterielleksport til undertrykkende regimer

Transkript

1 Arms Trade Treaty vedtatt i FN På freds(skatt)konferanse i Colombia Bred markering mot krigsmaterielleksport til undertrykkende regimer Nummer I årgang 87

2 Innhold Army Trade Treaty vedtatt i FN Styret i Norges Fredslag Portrett av en verdensborger Lederens hjørne side 3 Sosiale medier side 21 AKTUELT NFL Fredslaget i media side 4 Arms Trade Treaty vedtatt i FN side 5 På freds(skatt)konferanse i Colombia side 6 Bred markering mot krigsmaterielleksport til undertrykkende regimer side 8 Ny rapport om verdens militære forbruk er lansert side 10 Styret i Norges Fredslag side 14 Portrett av en verdensborger side 16 Fredslagets nye strategi vedtatt på Årsmøtet 2013 side 19 LESERINNLEGG Verneplikt for alle - med valgmulighet side 20 HISTORISKE ØYEBLIKK Fredviljen i mars 1923! side 22 Kjære fredsaktivister! Det er en stor ære å få være ny redaktør for Fredsviljen. Jeg har tidligere vært varamedlem i styret, representant i samarbeidsrådet og leder for Midtøstengruppa i Fredslaget. Jeg takker for tillitten og gleder meg til en ny utfordring i Fredslaget. I dette nummeret får vi bli litt bedre kjent med styret for Fredslaget, som ble innsatt ved årsmøtet tidligere i år. Vi presenterer også resolusjonene som ble vedtatt. Vi har med spennende saker om aktuelle temaer som droner, arms trade treaty og et portrett av Evelin Lindner. Jeg ønsker dere alle en riktig god sommer, vi sees til høsten! Marte Kirkevold Flatejord Ansvarlig redaktør Utgitt med støtte fra Utenriksdepartementet 2

3 Lederens hjørne Kjære fredsvenner, Siden sist Fredsvilje har mye skjedd i Fredslaget. Mye av aktiviteten gjenspeiler seg i sakene i dette nummeret, men selvsagt ikke alt. I øyeblikket har vi betydelig fremdrift i Fredslaget både innen fredsundervisning og fredspolitikk. Vår hovedkampanje dette året om dronekrig er godt i gang, med store medieoppslag og utstrakt foredragsvirksomhet. Den andre mai arrangerte Fredslaget sammen med Nansen Fredssenter, Fredsrådet og Kurdistan National Congress (KNK) en internasjonal konferanse om demokratiseringen av Midtøsten og det kurdiske spørsmålet. Konferansens mål var å fremme menneskerettigheter i Midtøsten, respekt for og beskyttelse av minoriteter, og en fredelig løsning på det kurdiske spørsmålet. Arrangementet var svært vellykket, med mange deltakere. Vi har også fått et nytt styre siden sist. Vi takker det avtroppende styret for flott innsats, og ønsker det nye velkommen til dyst. Sekretariatet er også i utvikling. Fredslagskontoret består i dag av en leder, en kampanjeansvarlig, en på administrasjon og medlemskontakt og en praktikant. Som dere vil se av denne utgaven av Fredsviljen, ble ny strategi for organisasjonen vår vedtatt av Årsmøtet i april. Denne strategien skal gjelde fra 2013 til Strategi dokumentet er vårt viktigste styringsdokument, ved siden av vårt prinsipprogram og våre vedtekter. Strategien som nå er gjeldene for Fredslaget er resultatet av en årelang prosess, med en rekke strategimøter og innspill i styret, temagrupper, medlemsmøter og så endelig behandling i Årsmøtet. Personlig opplever jeg vår nye strategi som langt mer samlende enn tidligere. Den er åpen og inkluderende, men allikevel mer spisset. Strategien er kommet til på en måte som gjør at forhåpentligvis alle våre aktive fredsaktivisters hjertesaker er ivaretatt, og at strategien samtidig løfter våre private fredsengasjement inn i et større Fredslags-fellesskap. Strategien vil dermed bidra til at vi selv, uavhengig av om vår primære fredsinteresse dreier seg om fredsundervisning, antimilitarisme, fredspolitikk, praktisk konflikthåndtering, fredsteater eller andre former for fredskultur, i større grad trekker i samme retning. Jeg har også sterk tro på at vi gjennom vår nye mer samlende strategi vil utvikle oss til en enda mer forutsigbar og slagkraftig freds organisasjon i tiden som kommer. Et annet fremtredende element ved vår nye strategi er det globale utsynet. Dokumentet definerer Fredslagets rolle som fredspolitisk endringsaktør ut fra en global analyse, hvor fredsarbeid er koblet til global utvikling. Vi er fortsatt en norsk freds organisasjon, med Norge som vår primære arena, men med den nye strategien kobler vi altså vårt lokale fredsarbeid tettere på vår globale virkelighet. Som det heter i strategien: Vårt fredsarbeid har en tilnærming som er uavhengig, løsningsorientert og global. Dette gir seg blant annet utslag i at Fredslaget ifølge strategien skal Oppsøke og bringe hjem fredstradisjoner, fredskompetanse og erfaringer globalt. En praktisk konsekvens av det sistnevnte elementet i vår nye strategi, er vårt neste stormøte, den 31. mai. Denne dagen samles mange av oss på Voksenåsen i Oslo, på konferanse om hva vi kan lære av østlig fredstradisjon. Fredslaget har skaffet to prominente innledere til dette arrangementet; Dr N. Radhakrishnan fra India, leder for Gandhi Rådet, og tidligere president for FNs sikkerhetsråd; Ambassadør Chowdhury fra Bangladesh. Sistnevnte er særlig kjent for sitt utrettelige arbeid i for fredskultur, både i og utenfor FN. Sluttproduktet for denne konferansen er en bokutgivelse om østlig fredstradisjon. Denne boka er ment å brukes i Fredslagets fredsundervisning i tiden som kommer. Freds underviserne våre er derfor koblet på arrangementet, og vi legger blant annet opp til en fredsundervisningshelg på Voksenåsen i august, hvor østlig fredstradisjon blir en del av opplegget. Slik bidrar vi til at flere grupper og aktive i Fredslaget trekker sammen, for større fredspolitisk gjennomslag og mer effektiv folke opplysning i tiden som kommer. Det er nettopp slikt vår gjeldende strategi legger til rette for. Alexander Harang Leder i Norges fredslag 3

4 Fredslaget i media Fredslaget er synlig i nyhetsbildet og har vært synlig i riksmedia i flere saker denne våren. Det er mulig å lese mer om dette på Fredslagets nettsider. Kritisk til veteranbruk av 8. mai, Telemarksavisa Fredslagets Alexander Harang kritiserer at veteranenes dag sammenfaller med frigjøringsdagen 8. mai. En forsvarskrig mot Nazi- Tyskland kan ikke sidestilles med at Norge deltar i angrep i Afghanistan. 8. mai bør ikke være både en frihetsdag og en veterandag. Norsk krigsmaterielleksport,tv2-nyhetene Hannah Eline Ander fra Fredslaget og Gerald Folkvord fra Amnesty International snakket om norsk krigsmaterielleksport til undertrykkende regimer, dette ble senere kommentert av Gry Larsen. Arms Trade Treaty-forhandlingene mars Under FN-forhandlingene om Arms Trade Treaty i New York mars, var Fredslaget i nasjonal nyhetspresse ved flere anledninger. Her er noen av sakene: Klart for FN-forhandlinger om våpenhandel, Aftenposten m.m FN gjør klart til forhandlinger om en internasjonal avtale om våpenhandel. Flere norske organisasjoner er til stede og venter at Norge skal være pådriver i arbeidet for en sterk avtale. FN-forhandlingene om våpenavtale brøt sammen, NRK m.m FN-forhandlingene om en ny internasjonal våpenhandelsavtale, som det har vært arbeidet med i over ti år, har brutt sammen. Fredslaget kommenterer at de statene som ønsker en avtale, vil forhåpentligvis jobbe for å ta avtaleutkastet over til generalforsamlingen for ny avstemming så raskt som mulig. Les hele saken her. Her vedtar FN historisk våpenavtale, VG m.m FNs hovedforsamling har med stort flertall vedtatt den første avtalen som regulerer internasjonal våpenhandel. Fredslaget kommen terer at vi er skuffet over avtalens svake kriterier, og at avtalen må forbedres i årene som kommer. Endelig avtale, Dagsavisen I MÅL: Etter flere forsøk fikk verden i går sin første våpenhandelsavtale. Avtalen er en milepæl, sier en glad Espen Barth Eide. Fredslaget kommenterer at avtalen er bedre enn ingen avtale, men at det ikke er noen sterk avtale. Vi vil fortsette for å bygge ut avtalen i årene som kommer. 4

5 Arms Trade Treaty vedtatt i FN - Et svakt skritt i riktig retning Etter mange år med forhandlinger om en global avtale som skal regulere den internasjo nale våpenhandelen, ble Arms Trade Treaty endelig vedtatt i FN 2. april. Avtalen er langt fra så sterk som vi hadde håpet på. Likevel er den et redskap for økt kontroll over internasjonal våpenhandel. Av Hannah Eline Ander Hensikten med Arms Trade Treaty har vært å få på plass regler og standarder for den internasjonale våpenhandelen. Det viktigste i denne sammenhengen er å få klare kriterier for når våpeneksport ikke skal tillates. Fredslaget har siden 90-tallet jobbet for en sterk avtale med tydelige kriterier, og i mars var vi igjen i New York for å jobbe for å få avtalen til å bli sterkest mulig. Glemmer utvikling og våpenkappløp Den avtalen som nå er vedtatt i FN vil dessverre ikke kunne stoppe våpeneksport som klart undergraver mottakerstatens evne til utvikling, eller våpenhandel som fores inn i våpenkappløp. Dette er tema Fredslaget har jobbet for å få inn i avtalen under hele prosessen. I en tid hvor flere land ruster opp som ledd i våpenkappløp er det beklagelig at avtalen ikke tar et tydelig standpunkt for å stanse våpeneksport til disse. Våpenkappløp er svært farlig og destabiliserende, og øker sjansene for at kriger bryter ut. I dag ser vi destabiliserende våpenkappløp utspille seg blant annet mellom India og Pakistan, Libya, Algerie og Marokko, i Midtøsten og i Øst-Asia. Ved å begrense våpenflyten inn til disse områdene, vil man også stabilisere konfliktene. Dessverre er avtalen alt for svak på dette punktet. Hva reguleres av avtalen? Fredslaget har også jobbet for å få avtalen til å dekke absolutt alle typer våpen, deler og komponenter, ammunisjon, teknologi og alle typer internasjonale overføringer av disse. Dessverre er alt for få våpentyper dekket av avtalen. Handelen med militære droner er et eksempel på at avtalen er mangelfull. Flere stater går nå til anskaffelse av ubemannede våpensystemer som er helt avhengige av teknologi for å virke. Handelen med droneteknologi øker kraftig, men da militær teknologi ikke nevnes i avtalen, vil stater kunne eksportere teknologi til militære droner uten å være forpliktet til å sikre at utstyret ikke vil brukes til grove brudd på for eksempel menneskerettighetene og internasjonal humanitærrett. I tillegg er det få former for internasjonale overføringer som er inkludert i avtalen. Dette er skuffende, da store deler av den internasjonale våpenhandelen ikke trenger å forholde seg til avtalens kriterier. Et skritt i riktig retning Selv om avtalen ikke er sterk nok, er initiativet for økt global våpenkontroll positivt. Det er viktig å huske at ATT er et gulv og ikke et tak: Stater står fritt til å regulere mer og bedre enn det som står i avtalen, og det vil i årene som kommer være mulig å jobbe for å styrke avtalen. Dette er ikke en tapt kamp. Fredslaget vil jobbe for at Arms Trade Treaty utbygges i fremtiden slik at langt mer av dagens uansvarlige våpenhandel kan stanses gjennom avtaleverket. Fra forhandlingssalen i FN. Foto: Hannah Eline Ander 5

6 På freds(skatt)konferanse i Colombia De fleste har hørt om borgerkrigen i Colombia, om FARC-geriljaen og om narko-kartellene i Medellin og Cali. Mange kjenner også til at Norge er tilrettelegger for fredsforhandlinger mellom regjeringen og FARC som pågår i Cuba. Atskillig færre vet at Colombia også har en aktiv fredsbevegelse. Det er derfor ikke så rart at den colombianske militærnekterorganisasjonen «Accion colectiva de objectores y objectoras de conciencia» (ACOOC) var medarrangør da det internasjonale nettverket mot krigsskatt og for retten til å skatte for fred ble arrangert i Bogota i tida 3 8. februar. Med på turen var også Ivar Evensmo (representant for Folkereisning mot krig (FMK) i Fredsskattalliansen). Han forteller: Av Ivar Evensmo I Norge har Fredslaget og seks andre fredsorganisasjoner gått sammen og dannet Fredsskattalliansen. Deres felles mål er en utvidelse av den norske militærnekterloven av 1965 til også å omfatte individers rett til omfordeling av skatt fra militære til fredsskapende formål. Dette er ikke en vanlig skattenektaksjon. Det er en logisk videreføring av den lovfestede retten individer i Norge har i dag til å følge sin samvittighet og nekte opplæring i drap og krigføring. I Bogotá møttes representanter fra mange land for å dele informasjon og ideer om dette arbeidet. Et felles motto for konferansen var: «Hvis jeg som enkeltperson betaler noen for å drepe er jeg en kriminell. Men betaler jeg mange for å drepe er jeg en skattebetaler». I en tidsalder med mer og mer høyteknologisk våpenbruk blir dette et stadig større tankekors for mange. Men det faktum at fredsskattkonferansen fant sted i et land med sammenhengende borgerkrig og konvensjonell våpenbruk i mer enn 40 år, bidro sterkt til å fokusere på militærnekternes situasjon der. Colombia har verdens tredje verste skjevfordeling av ressurser (etter Haiti og Burundi). Landet er det eneste i Latin-Amerika som ennå ikke har gjennomført omfattende jordreformer. Det er enorme forskjeller i rikdom for de få og fattigdom for de mange, særlig blant urfolk og andre som lever på landsbygda og i byenes slumområder. Militarisme er den sosiale kostnaden av all denne ulikheten. Det finnes anslagsvis 2,2 millioner hemmelige informanter i en befolkning på 45 millioner. Ca. 6,5 % av bruttonasjonalproduktet går til å utruste og holde liv i en hær på ca mann og som er ansatt i vaktselskaper (i Norge bruker til sammenligning ca. 2,5 % av BNP til slike formål). Situasjonen for dem som ikke ser vold som svar på disse utfordringene er vanskelig, Alle over 18 år må avtjene verneplikt. Bare noen få får fritak på sosiale kriterier. Og har man ikke militært tjenestebevis, får man ikke eksamenspapir fra universitet eller høyskole. Da kan man heller ikke søke på stillinger i det offentlige. Så det skal mye overbevisning til for å bli militærnekter. Grunnlovsdomstolen har stadfestet retten til militærnekt av samvittighetsgrunner (Doc T-018/12). Men i praksis er det et stort gap mellom formelle rettig heter for ungdom i vernepliktsalder og en utstrakt bruk av trusler og tvangsrekruttering til militærtjeneste. Til tross for at colom bianske myndigheter har forbudt og tatt klart avstand fra denne praksisen (såkalt batidas ) har ACOOC i en nylig rapport dokumentert nesten femti slike tilfeller. I tillegg bruker myndighetene en strategi mot såkalte unnasluntrere, dvs. ungdom som ikke møter til sesjon (remitos), som i realiteten fratar dem rettigheter de ellers har til å slippe militærtjeneste. 6

7 Fredsskattallansen har informert Utenriksdepartementet og bedt om at dette følges opp i samtaler med colombianske myndigheter. En annen utfordring vi har pekt på overfor norske myndigheter, er at fredsprosessen nesten utelukkende fokuserer på å redusere den militære volden på landsbygda. Statistikken viser at voldsproblemene er minst like store i urbane strøk. Mønsteret av vold i familiekonflikter, nabolagstvister og arbeidsrelasjoner kan lett undergrave en fredsavtale mellom regjering og geriljagrupper på landsbygda. Det er derfor feil å ha ensidig oppmerksomhet på det som skjer på landsbygda. Oppmerksomheten må i mye større grad vendes mot hele samfunnet, og særlig mot urbane strøk. Det er svært viktig å sette inn tiltak i byene som kan bidra til å bygge opp en reell sameksistens. Her må sivilsamfunnet mobilisere alle gode krefter. Ellers er det en fare for at forsøket på en demilitarisering bare ender opp som rekrutteringsgrunnlag for kriminelle nettverk. I den colombianske fredsbevegelsen mener mange at kjerneproblemet i Colombia er av etisk karakter. All oppmerksomheten rundt fredsforhandlingene med FARC kan lett bidra til en avsporing fra dette. Myndighetene har ingen helhetlig forståelse av landets problemer. Fredsaktivistene frykter de vil få en dårlig fredsavtale mellom regjeringen og geriljagruppene, som ikke vil stoppe volden eller skape forsoning og redusere urettferdigheten i samfunnet. Carlos Gaviera, høyesterettsdommer i forfatningsdomstolen og tidligere presidentkandidat hevdet på konferansen at Colombia ikke står overfor noen ekstern sikkerhetstrussel og at hæren derfor bør oppløses snarest mulig og ressursene heller settes inn på å skape utvikling og rettferdighet for alle i landet. Som i Costa Rica bør politiet gjøres i stand til å håndtere kriminalitet og skape trygghet for befolkningen. Vi trenger en mentalitetsendring, sa Carlos. Det gamle katolske og elitistiske verdigrunnlaget har gått i oppløsning og gir ikke lenger svar på dagens utfordringer. Vårt kulturelle univers har degenerert til religiøse dogmer og hykleri. Vi trenger en moderne etikk som bygger på demokratiske verdier, pluralisme, anti-korrupsjon og et sterkt sivilt samfunn, sa Gaviera. Dette er et syn jeg støtter fullt ut. Fredsforhandlinger må ikke bli en diskusjon om høna og egget, om hva som skal komme først av en fredsavtale, ikkevoldsarbeid og demilitarisering. Det må gå hånd i hånd. Og her vil vi presse norske myndigheter som tilrettelegger for fredssamtalene mellom regjeringen og FARC-geriljaen, til å tale med klar stemme. Vi får alle prøve å bidra med vårt for at konflikter kan løses med ikkevoldelige midler, enten det er gjennom støtte til militærnektere og fredsaktivister i Colombia eller jobber politisk i Norge for retten til å skatte for fred på et samvittighetsgrunnlag. Det er ulike sider av samme sak. Illustrasjonsbilde. Foto: Old Shoe Woman/Flickr.com 7

8 Bred markering mot krigsmaterielleksport til undertrykkende regimer 9. april i år ble stortingsmeldingen om krigsmaterielleksport for 2011 debattert i Stortinget. I den anledning var Fredslaget med på å arrangere en bred markering mot krigsmaterielleksport til undertrykkende regimer. Over 20 organisasjoner og alle ungdomspartiene med moderparti på Stortinget samlet seg om en markering mot eksport av norsk krigsmateriell til undertrykkende regimer. Budskapet var klart og tydelig fra samtlige: Stans krigsmaterielleksporten til undertrykkende regimer nå! Debatten i Stortinget ga dessverre ingen klare svar på om dette kommer til å skje. Av: Hannah Eline Ander Ungdomspartiene med krav til Stortinget om å stanse diktatoreksporten I et leserinnlegg i Dagsavisen gikk ungdomspartiene sammen og skrev et leserinnlegg der de pekte på at norsk krigsmaterielleksport er Stortingets ansvar, og at Stortinget derfor nå må stanse diktatoreksporten. Både utenriksministeren og andre nevnte ungdomspolitikernes innlegg under debatten, men dessverre sa ingen av dem at Norge skal stanse krigsmaterielleksporten til diktaturer Fra 2008 til og med 2011 eksporterte Norge krigsutstyr til Saudi- Arabia for over 235 millioner kroner. I Saudi-Arabia er politiske partier og fagforeninger forbudt. Nasjonale valg avholdes ikke, og regimet holder over politiske fanger. Innbyggerne har en svært begrenset ytringsfrihet og vold, dødsstraff og tortur brukes som straff. Ved å selge krigsutstyr til Saudi-Arabia, er Norge med på å styrke diktaturets muligheter til å begå slike overgrep. Eksport av krigsutstyr til diktaturer virker også som en støtteerklæring til de samme regimene. Å utruste et diktatur militært er med på å legitimere både regimet og dets handlinger. Norge må stå på side med demokratiforkjemperne, ikke med statene som undertrykker dem. Det er Stortingets ansvar å ta stilling til den vnorske eksportpraksisen. Vi oppfordrer derfor stortingspolitikerne til å la 2013 bli året Norge stanset eksporten av krigsutstyr til diktaturer. (utdrag fra ungdomspartienes leserinnlegg i Dagsavisen 9. april 2013) Rosenedlegging utenfor Stortinget til minne for ofre som undertrykkes i autoritære regimer. Foto: Hannah Eline Ander Et så bredt krav kan ikke ignoreres I tillegg til den tverrpolitiske enigheten rundt kravet om stans i krigsmaterielleksporten til diktaturer og undertrykkende regimer, var det også en stor bredde blant de 20 organisasjonene som stilte seg bak markeringen. Humanitære organisasjoner, utviklings- 8

9 organisasjoner, menneskerettighetsorganisasjoner, kirkelige organisasjoner og fredsorganisasjoner med ulike innfallsvinkler til tematikken kunne samles under samme krav om eksportstans. Et så bredt krav kan ikke ignoreres av verken Storting eller Regjering. da dette ble tema. Det er ingenting i veien for å stanse eksporten til undertrykkende regimer nå. Dette handler om å ta side med demokratiforkjemperne og ikke statene som undertrykker dem. - Ved å eksportere militært utstyr til disse landene, tjener Norge penger på å styrke regimenes muligheter til å begå overgrep og grove menneskerettighetsbrudd. Det er Stortingets ansvar å stanse denne eksporten. Ikke hjelp undertrykkerne. appellen som ble lest opp under markeringen Utenriksministeren unngikk å ta tak Om regjeringen virkelig mener det er viktig å bekjempe undertrykkelse, må de som et minimum avstå fra å utruste undertrykkerne militært. Hadde hensynet til menneskers frihet og liv veid mer enn den norske alliansepolitikken og krigsprofitten, hadde det vært enkelt for regjeringen å stanse denne eksporten. Dessverre er det ikke slik i dag. I stortingsdebatten fikk utenriksministeren spørsmål om hvilken betydning den nye demokrati og menneskerettighets-sjekklista til regjeringen kom til å få på eksporten til land som Saudi-Arabia. Her fikk vi ingen tydelige signaler om en stans i denne eksporten fra ministeren. Han pekte på at norsk eksport av alle typer krigsmateriell - være det seg ammunisjon eller sambands utstyr - skal vurderes likt, men at vi må vente og se hva slags følger dette får i praksis. Foto: Hannah Eline Ander For oss er det enkelt. Politikerne må ikke sitte på gjerdet og se hvordan ting utvikler seg. Vi trenger ikke vente mer, nå må de ta tak. Norge stanset umiddelbart krigsmaterielleksporten til Libya Banneret fra markeringen Illustasjonsfoto. Foto: Cornelia Kopp/Flickr 9

10 Ny rapport om verdens militære forbruk er lansert Mandag 15 april 2013 arrangerte Fredslaget GDAMS - Global Day of Action on Military Spending i Oslo. På denne dagen mobiliserer organisasjoner og aktivister på alle kontinenter hvert år til en samlet aksjon for å sette fokus på kostnadene av militært forbruk, og behovet for nye prioriteringer. I dagens anledning lanserte også Fredslaget sin Årsrapport om verdens militære forbruk på Fredshuset i Oslo. Senere på kvelden bidro vi også med foredrag og debatt på Mono i Oslo, sammen med Nei til Atomvåpen, Norges fredsråd, Det internasjonale fredsbyrået, Folkehjelpa og Kirkens Nødhjelp. Av Alexander Harang Fredslagets Årsrapport om verdens militære forbruk er skrevet av Alexander Harang, og ble utgitt 15. april. Lanseringen skjedde i anledning den internasjonale aksjonsdagen mot militært overforbruk Global Day of Action on Military Spending (GDAMS). Dette er en årlig internasjonal aksjonsdag, etablert av International Peace Bureau i IPB er paraplyorganisasjonen for den tradisjonelle fredsbevegelsen internasjonalt, hvor også Norges fredslag er aktive. Under GDAMS går hundrevis av folkeopplysningsarrangement om verdens militære overforbruk av staben i mer enn 80 land. Årsrapporten analyserer global våpenflyt i lys av verdens militære forbruk. Formålet med dette arbeidet er å belyse trender i det globale våpenmarkedet, med særlig fokus på Nord- Sør perspektivet i våpenhandelen. Rapporten søker primært å bidra til forskningsformidling på feltet, og er ment å være et verktøy for videre fredsarbeid innen tematikken nedrustning for utvikling. Rapporten er finansiert av Norad, og som alle andre Fredslagsrapporter er den tilgjengelig på 10 Rapportens hovedfunn er at utviklingslandene i økende grad er på mottakersiden i den internasjonale våpenhandelen. Mer enn 80 % av det krigsmateriellet som i dag omsettes internasjonalt er det faktisk Sør som betaler for. Det militære forbruket er også i kraftig vekst i både Afrika, Latin Amerika, Asia og Midtøsten. Dette gir seg

11 Foto: Alexander Harang utslag i et økende internasjonalt marked for våpen, og befester Sør som det viktigste våpenmarkedet for Nord å betjene. Verdens militære forbruk Gjennom tallet har vi sett en historisk høy vekst i det militære forbruket. Mens verdens militære forbruk beløp seg til milliarder USD i 2001, var tilsvarende tall for 2011 hele milliarder USD. I løpet av dette tiåret erfarte altså verden en vekst i det militære forbruket på omtrent 70 %. Denne veksten har flatet ut siden 2010, men om vi nå har nådd en historisk topp i det militære forbruket er det fortsatt for tidlig å konkludere. Verdens forsvarsbudsjetter øker i dag over hele verden, med unntak av i USA og enkelte europeiske land som Spania, Portugal, Slovenia og Ungarn. Særlig i Midtøsten er veksten i det militære forbruket markant. Dette gjenspeiler seg også i det internasjonale våpenmarkedet, da det er Gulf stater som i øyeblikket legger inn de største ordrene for ny våpenimport. Over det siste året vi har statistikk for, 2012, ser vi også vekst i de militære utgiftene i Latin Amerika, Asia og Afrika. En vesentlig del av verdens militære forbruk, som i 2012 beløper seg til hele milliarder USD, er utgifter til atomvåpenhold. Totalkostnadene for verdens atomvåpen er i dag i størrelses orden 105 milliarder USD. Dette tilsvarer omtrent 6 % av verdens samlede forsvarsbudsjetter. Alle de ni landene som i dag besitter atomvåpenteknologi investerer tungt i utbygging og modernisering av deres atomstyrker i På tross av all retorikk fra disse landene om at man ønsker å tilstrebe en verden uten atomvåpen, forbereder de seg altså alle på en verden med atomvåpen i overskuelig fremtid. Trender i det den globale våpenflyt Ved å analysere volumet i verdens våpenhandel i forhold til de to siste femårsperiodene vi har statistikk for; og , identifiserer fredslagsrapporten noen tydelige trender i det internasjonale våpenmarkedet, som også sammenfaller med utviklingen i verdens militære forbruk. Den totale verdien av våpenhandelen øker med 17 % mellom periodene. USA, Russland, Tyskland, Frankrike og Kina er de største våpeneksportørene i siste >> 11

12 >> femårsperiode, og disse landene står alene for 75 % av verdens våpeneksport. De største våpenimportørene er India og Kina, og de neste tre på listen er også situert i Asia. Når vi så sammenlikner verdens samlede våpenimport fra perioden til perioden , ser vi at mengden våpen som importeres til Afrika er i enorm vekst. Fra første til andre periode vokser den afrikanske våpenimporten med hele 104 %. Hovedforklaringen på dette er en markant opprustning i Nord Afrika i de senere årene. I perioden sto de fem landene i Nord Afrika for hele 64 % av kontinentets våpeneksport, mens de 48 landene i Afrika sør for Sahara sto for 36 % av kontinentets våpenimport. På landnivå ser vi at Marokkos våpenimport vokser med hele % fra til , mens tilsvarende tall for erkerivalen Algerie er 277 %. Sammenfallende med utviklingen i verdens militære forbruk, ser vi også at våpenimporten i alle verdensdeler utenom Europa vokser mellom de to femårsperiodene. I Europa faller våpenimporten med hele 20 % mellom periodene, og EU utgjør ikke mer enn 12 % av verdens internasjonale våpenmarked i perioden Dette forklarer også hvorfor de store våpenprodusentene i Nord i økende grad søker å omsette sine våpen i Sør; når hjemmemarkedene svinner blir utviklingslandene mer attraktive. Dagens internasjonale våpenhandel går i hovedsak fra Nord til Sør. Det er også helt entydig at denne Nord- Sør dimensjonen ved våpenhandelen styrkes. For den siste åtteårs perioden vi har data for verdien av inngåtte avtaler om våpenleveranser for, , ser vi at våpenavtalene med Sør som mottaker telte for hele 68,6 % av alle kontraktenes totalverdi. Denne Sør-andelen er også i klar vekst gjennom hele perioden. Utviklingslandene var mottakere for hele 79,2 % av kontraktsverdien i den internasjonale våpenhandelen i perioden , mens tilsvarende andel for 2011 var på hele 83,9 %. Dette betyr altså at all Nord til Nord og Sør til Sør våpenhandel samlet ikke teller for mer enn 14 % av dagens internasjonale våpenmarked. Denne situasjonen leder videre til at våpenprodusentene i Nord blir mer avhengige av våpenmarkedene i Sør. Om vi legger til grunn avtalene om fremtidig våpenleveranser inngått mellom 2008 og 2011, ser vi at de fleste store våpeneksportørene har mer enn 75 % av sinev kontraktsforpliktelser ovenfor utviklingsland. Fredspolitikk for utvikling Et overordnet mål i fredsarbeidet mot militarisme og krigsprofitt er også utviklingspolitisk. I Fredslagets nye strategi, vedtatt på Årsmøtet i april, heter det seg at Det er en verden i fred som må Foto: Alexander Harang 12

13 være det høyeste mål på utvikling. For å oppnå dette kreves en sterk fredspolitisk dreining på alle nivå. Fredslaget skal være en klar fredspolitisk endringsaktør i denne sammenheng. Det å søke å frigjøre midler fra militært overforbruk til utviklingsfremmende innsats kan være en god strategi i slikt fredsarbeid. Rapporten viser også at et styrket fredsarbeid er nødvendig på mange nivå for å bidra til nedrustning for utvikling. Rapporten belyser eksempelvis en rekke latente konflikter som forklarer staters økte forsvarsutgifter og våpenanskaffelser. Dette er konflikter som må håndteres konstruktivt for at vi skal kunne avvikle pågående våpenkappløp som de vi er vitne til i Nord Afrika, Sør, Sørøst og Øst Asia. Videre adresserer rapporten nye kommer sielle finansieringsløsninger som er kommet til for å bidra til at utviklingsland enklere kan importere våpen. Dette er også element ved våpenhandelen som bør overvåkes av fredsbevegelsen i fremtiden. Slike finansieringssystem er også avgjørende for hvor mye u-landsgjeld som taes opp som direkte følge av våpenimport fra Nord. Norges fredslag har særlig siden 2010 fokusert på problemstillinger knyttet til at den norske stat stadig åpner for krigs materielleksport til nye destinasjoner i Sør. Ut fra denne rapportens funn er det tydelig at disse markedene i Sør er i vekst, også for norsk våpenindustri. Det er derfor viktig å fortsette dette vaktbikkje-arbeide ovenfor norske myndigheter i fremtiden. Foto: Alexander Harang 13

14 Styret i Norges Fredslag På årsmøtet i april ble det valgt nytt styre i Fredslaget. Denne gjengen består av fem faste styremedlemmer og to vararepresentanter som jobber med administrative og organisatoriske oppgaver i organisasjonen. Årets styre i Fredslaget består av Hanne Husaas som styreleder, Anders Wengen som nestleder, Sverre Ruud som økonomiansvarlig, Caroline Lang og Marte Knoph Berg-Eriksen, Elise Christensen (vara) og Tor Kristian Birkeland (vara). Avt Marte Kirkevold Flatejord Fra venstre: Sverre Ruud, Marte Knoph Berg-Eriksen, Anders Wengen, Hanne Husaas, Caroline Lang og Elise Christensen. Leder, Hanne Husaas jobber til daglig som rådgiver i et IT-selskap og er nylig tilbake for fullt i styret etter en pause med barselspermisjon. Hanne har tidligere vært styreleder i Fredslaget, og hatt en rekke andre verv og roller i Fredslaget, blant annet som redaktør for Fredsviljen. Hun har sett de fleste sider av Fredslaget og har et sterkt engasjement for alt hun har vært med å bygge opp de siste årene og trives med å ha styrevervet i Fredslaget ved siden av jobb og mammarollen. Hanne sier at hun er stolt av å være med i Fredslaget. Nestleder, Anders Wengen har vært med i styret siden 2009 da han så at Fredslaget trengte styremedlemmer på Facebook, han sier at han blir der til han blir kasta ut. Anders vil være med I styret fordi han mener at NFL gjør en viktig jobb, både i direkte fredsskapende arbeid gjennom grupper som blant annet HIPP og i overordnet kampanje- og informasjonsarbeid. Vår stemme og vårt perspektiv er det ingen andre som har. Som styremedlem anser jeg det som vårt viktigste arbeid å sikre at denne stemmen blir ivaretatt og styrket. Til vanlig jobber Anders med næringsutvikling i Buskerud på dagen og om kvelden leker han med familien og pusser opp hus. Økonomiansvarlig, Sverre Ruud jobber som kontroller i Kirkens Nødhjelp. Han hjelper også små ideelle organisasjoner med økonomi og administrasjon. Det var som regnskapsfører for Fredslaget og Fredsrådet han kom inn i organisasjonen. Han sier at det er en kombinasjon av at han kan bidra med kompetanse om økonomi og at det er fint å få jobbe sammen med flinke og inspirerende folk fra Fredslaget som gjør at han vil være med i styret. Han gleder seg til å fortsette styrearbeidet i et styre han mener har sammensatt bakgrunn og kompetanse som utfyller hverandre godt. Styremedlem, Marte Knoph-Berg Eriksen jobber i HR-avdelingen i Norges Røde kors. Hun har studert organisasjonspsykologi og ledelse og er særlig opptatt av organisasjonsutvikling i Fredslaget. Hun kom inn i styret etter å ha ledet Midtøstengruppa og vært prosjektleder for utstillingen I Refuse to be your Enemy. Marte var også en periode styreleder. Hun sier at det er bra folk i Fredslaget og at hun liker at organisasjonen er åpen for nye initiativ og at man har mulighet til å påvirke organisasjonen. Styremedlem, Caroline Lang studerer fred og konfliktstudier ved Bjørknes Høyskole og er aktiv i Fredspolitisk gruppe i Fredslaget. Hun har vært med i den gruppa siden oppstarten i 2012 og er med i styret fordi hun gjerne ville bidra med enda mer i Fredslaget. Hun sier at hun opplever godhet og engasjement blant folk i Fredslaget og at det er med på å gi motivasjon til å være med. 14

15 Foto: Alexander Harang Varamedlem, Elise Christensen jobber med fredssak også til daglig, i Forum for Utvikling og Miljø. Hun har vært med i Fredsrådet tidligere og er nå tilbake i norsk fredsbevegelse etter noen år i utlandet. Hun syns Fredslaget er en spennende organisasjon som er eksperter på sitt felt med dyktige og fine folk i både styret og sekretariatet. norske kirkelige organisasjoner. Han har også tre små barn og andre fri villige verv. Han mener at Fredslaget er en spennende organisasjon å være en del av, at det er fint å få jobbe med fred, som han anser som verdens viktigste tema. Tor Kristian begynte i Fredslagets våpenhandelgruppe og kom etter hvert inn i styret. Varamedlem, Tor Kristian Birkeland er til daglig koordinator i Kirkelig Fredsplattform, en møteplass for fredsarbeidet til fem 15

16 Portrett av en verdensborger Evelin Lindner betrakter seg som verdensborger, hun har et globalt pass som hun reiser rundt i verden med. Hun har ikke et permanent tilholdssted noe sted, men liker Norge godt, her har hun også disputert én av sine to doktorgrader. Hun er lege og psykolog og fokuserer på menneskelig verdighet i sin forskning, og mener at ydmykelse er en drivkraft bak folkemord, krig og trusler mot demokratiet. Evelin Lindner er født i Tyskland i 1954, hun er tysk statsborger, men regner seg ikke som tysk. Evelins foreldre ble deportert fra Schlesien til Tyskland etter krigen og fant denne tvangsflyttingen knusende og meget ydmykende. De fant seg aldri tilrette i Tyskland og ønsket seg alltid tilbake til Schlesien, noe som ikke er mulig på grunn av ødeleggelsene (grenseendringene) etter krigen. Hun opplevde foreldrenes fortvilelse om en uoppnåelig tilbakekomst som vondt og ydmykende for henne selv og for dem i oppveksten. Foreldrene ble i tillegg meget religiøse og fant trøst i religionen. I denne artikkelen vil vi først bli kjent med Lindners spesielle livsstil som global borger for deretter å få en dypere innsikt i hennes arbeid med ydmykelse som tema. Foto: Evelin Lindner Hva innebærer det å være en ekte global borger? Av Babs Sivertsen Hva er det vanligste spørsmålet du stiller når du møter en annen for første gang? Veldig ofte dette: Hvor kommer du fra? I mitt første møte med Evelin fikk jeg svaret som for mange fremstår uforståelig: «Jeg kommer ikke fra, jeg ER. Jeg er en global borger». Evelin har nemlig intet fast bosted. Hvert år fordeler hun sin tid på flere steder på jorden. Hun eier ikke annet enn det hun har i kofferten sin, og hun har ingen postadresse. Skal man kommunisere med Evelin må det skje på epost eller via Skype, hun bruker ikke mobiltelefon. Svaret kommer alltid raskt. Gir du henne en bok i gave, blir den lest, og så gitt til en person som hun mener vil ha glede av det. Forbruksgaver blir delt med den som e til enhver tid er verten hennes. Hun har venner og kontakter over hele verden som fungerer som husvert der hun måtte være. Andre gaver blir fordelt videre, men det skjer ikke på en lemfeldig måte. Hun velger nøye hvem som skal motta hva, før hun reiser videre med det hun har i kofferten sin. Evelin er nøye med å definere sitt livskonsept som «global citizenship of care» - et globalt borgerskap i omsorgens tegn, spesielt omsorg for planeten og samfunnet. Dette står i sterk kontrast til den globale visjonen fremmet av de uvalgte (utvalgte?) mektige, 16

17 som møter i Davos og bruker planeten vår som sin lekegrind. Hun sier: «Det å la være å eie mer enn man har i bagen er en god start. Og skal vi bli ekte verger for denne planeten, må vi skape en ny form for utdanning: en utdanning som tar oss ut av de små kunstige bobler vi lever i og ut i den ekte verden. Jeg er en ivrig mottaker av kunnskap, og planeten er mitt universitet.» I respons til de som utfordrer henne om hennes lange og hyppige reiser, svarer hun at hun alltid velger den mest økologiske transportmetode innenfor de grensene hun har; hun er ikke fremmed for å reise med kameler og esler. I forhold til Davos-tilhengere og andre som fremmer en global visjon tuftet på forbruk, er hennes økologiske fotavtrykk forsvinnende lite. En viktig del av hennes globale budskap er nødvendigheten av å finne alternative og miljøvennlige energikilder, som ikke tar matjord fra folk. Om dette sier hun at: «Business as usual er ren utopi i våre tider. Det som mange avviser som den rene idealisme, edle men irrelevante, fremstår i økende grad som det eneste alternativet som står igjen.» En annen viktig del av budskapet hennes handler om lojalitet og solidaritet. Dette er den farligste delen. Den som velger å være lojal og solidarisk med hele menneskeheten vil uunngåelig bli møtt med anklager om forræderi av de som mener at hun eller han bør ha en tilhørighet hos dem, ofte på religiøst grunnlag. I mange samfunn er dette bokstavelig talt livsfarlig. Hun er klar over hvor privilegert hun er, som har frihet til å velge denne livsstilen. For mange, de som har feil pass, for eksempel fra Palestina eller Somalia, vil en slik livsstil bli umuliggjort av visum-kravene som omgir dem. På det psykologiske planet er det også et stort steg. Som Andreas Føllesdal på «Norsk senter for menneskerettigheter» sier: Er ikke det urealistisk å tro at individer kan handle på følelser av solidaritet og veldedighet på tvers av tusen mil? Er ikke global kultur og felles arv for tynn til å gi grunn til den nødvendige tillitten?» Et slikt argument kan kun tilbakevises med handling. Hele Evelins liv er en slik handling. Nettopp fordi hun er en pioner, er det besværlig å leve slik. Verden har ikke innrettet seg etter ekte globale borgere. Det er ikke mulig å betale skatt direkte til FN, heller ikke er det mulig å få pass, helsetjenester osv. uten fast bopel - i hvert fall på papir. Evelin håper på en dag der det finnes så mange globale borgere at det tvinger seg frem løsninger. Etter hvert som jeg har blitt kjent med Evelin, har jeg både blitt tiltrukket av hennes filosofi, og fascinert av hennes livsstil. De to er nemlig uatskillelige. Evelin er en av de få mennesker jeg har truffet som lever sin egen filosofi helt ut, og tar de fulle konsekvenser av det. I hennes egne ord: «Jeg bruker min tid kun på aktiviteter som har dyp mening for meg. Jeg møter kroppens behov på mat, klær og et tak på måter som ikke tvinger frem et kompromiss med det jeg betrakter som meningsfullt, men tvert i mot bidrar til å gi mening. Jeg ønsker meg ikke en jobb. Jeg ønsker meg et liv. På dette punktet er jeg meget egoist, fordi jeg ikke kunne leve annerledes». Allikevel vil de fleste som kjenner Evelin har sagt at hennes liv ER hennes jobb. Hennes livstil er en endringsagent i seg selv. Evelin har utviklet et enormt nettverk med støttespillere. De fleste vil være beæret av å ha henne boende hos seg som en gjest den stunden hun er i deres land. Alle støtter ideene hennes. Ingen andre har turt å sette dem ut i livet på en slik helstøpt måte. Hun sier: «Jeg innrømmer, jeg er en pioner, nesten forut for min tid. Jeg har enda til gode å treffe en annen person som ved vilje og viten har utviklet en global livsfremføring som min egen, enda jeg er sikker på at det er mange som ville oppleve stor gled og tilfredsstillelse av følge min sti.» Foto: Trine Eklund >> 17

18 >> Ydmykelse som årsak til hat, hevn, folkemord og krig Av Trine Eklund Evelin Lindner lanserte i 2011, sammen med kollegaer fra Norge og globalt, initiativet World Dignity University på vegne av det globale nettverket «Human Dignity and Humiliation Studies» (HumanDHS) Lanseringen foregikk ved Universitetet i Oslo ved prorektor Inga Bostad, i samarbeid med Linda Hartling, USA som er HumanDHS s direktør og andre fra det globale nettverket. Prosjektet handler om at ydmykelse er én av de fremste årsakene til hat og hevn. Etter å ha arbeidet 7 år som psykologisk terapeut i Egypt og studert i ulike land, opplevde Lindner at ydmykelse gjennomsyret de fleste kulturer, nasjoner og enkeltmennesker. Hun hadde følt det på kroppen selv og begynte å hente inn opplysninger på begrepet humiliation i Stor var hennes forbauselse da hun ikke fant noen funn, bortsett fra en amerikansk kvinne Linda Hartling som hadde tatt en doktorgrad på begrepet humiliation. Disse to fant hverandre og startet et nettverk som de kalte for Humiliation Studies. De reiser rundt og holder foredrag og forelesninger, lager konferanser og workshops og har etter hvert bygget opp et anselig nettverk. Evelin og Linda`s seminarer er meget spesielle og svært ulike vanlige seminarer med forelesninger, papers, program, osv. De lar deltagerne lage konferansen ved at deltagerne selv bestemmer hva de ønsker å diskutere. De mange ønsker og forslag blir lagt fram på store ark på gulvet, deltagerne danner grupper og dagen gir alle god tid til å gå inn i problematikken i ulike diskusjoner. De som ønsker kan i tillegg gi en kort forelesning etter behov. Dette er en fascinerende opplevelse som gjerne varer i to-tre dager hvor den gode samtalen står i fokus i tillegg til kulturelle innslag med musikk og sang fra ukjente kulturer, hvor nye relasjoner og vennskap skapes. Dette nettverket er imponerende og Evelin presenterer hver enkelt på sin hjemmeside med en kortfattet CV og interesser, og med lenker til bøker, arbeider, konferanser, osv., som vedkommende har vist sin interesse for. Hun tar også selv opp video når nye og nyttige temaer kommer på banen. Dette for å bevare informasjon og erfaringer for kommende generasjoner og eventuell forskning. Det er viktig å dokumentere den mengden av erfaringer hver og én av personene hun inviterer inn i nettverket, innehar. Dermed får Dignity University et enormt spekter av informasjon som enhver kan gå inn å søke på. Nettverket er fra alle 5 kontinenter og innen alle mulige interessefelt, men kanskje mest innen fredssektoren. De fleste som tilknytter seg nettverket er personer som ser at en annen verden er mulig og som er med i aktivt fredsarbeid. Hver november/desember organiserer Evelin og Linda en konferanse i New York. Ellers holdes konferanser der det er mulig og hvor mennesker som ser mulighetene for alternativer til dagens politiske realiteter, stiller opp. Høsten 2012 kom personer fra hele verden til UiO`s4 dagers sammenkomst på Blindern. Senere gikk turen til Sør Amerika, og i april 2013 holdes konferanse i Sør Afrika. I mars 2014 ønsker en fra nettverket Kjell Skystad å få verdensborgere til Nord Thailand, i en landsby ved grensen til Burma som blant annet har flyktningeleire med forfulgte burmesere. På denne måten knytter Evelin folk fra hele verden sammen i et stort nettverk for å arbeide med fredsspørsmål, diskutere miljø,vold, religion, kulturer, militære, våpenindustri, fattigdom, flyktningpolitikk, osv. Se på årsaker, som så ofte bunner i ydmykelse, virkning og mulige løsninger. Reisen må hver enkelt betale selv, ellers er det lagt opp til privat innkvartering og rimelige hoteller/b&b Dignity University er en ganske unik opplevelse og erfaring hvor en treffer og lever sammen med personer fra hele verden og ulike samfunn, med ett felles ønske å se og fornemme at en anderledes verden er mulig, at vi alle tilhører en verdensfamilie og bor på en unik klode og at vi er mange, mange som ønsker å gjøre en innsats for å synliggjøre at alternativer finnes om vi vil. Les mer! Om det globale passet og hvordan man kan skaffe seg et: Om Evelin Lindners arbeid: PS. Vi er pt. en liten norsk gruppe som håper å organisere et nytt seminar på UiO eller Fredshuset over 2-3 dager. Kanskje i januar 2014 mens Evelin bor i Norge 18

19 Fredslagets nye strategi vedtatt på Årsmøtet 2013 En verden i endring: nye muligheter a) Et samfunn i fred er det ideelle, det beste og det høyest utviklede samfunn. Det er en verden i fred som må være det høyeste mål på utvikling. For å oppnå dette kreves en sterk fredspolitisk dreining på alle nivå. Fredslaget skal være en klar fredspolitisk endringsaktør i denne sammenheng. b) Ny geopolitikk: mens stater i Sør kommer opp, og vestlig hegemoni svekkes, bygges nye allianser globalt. Når disse er i etablering kan de formes, slik at militære allianser og trusler om voldsmakt ikke blir like relevant, og det etableres nye sikkerhetsfellesskap bygget på samhandel, kultur og gjensidig utvikling. c) I dette landskapet skal Fredslaget bidra med nye kreative løsninger som bidrar til at fremtidens konflikter blir håndtert uten bruk av vold. Norges Fredslag er en fredspolitisk endringsaktør. Vi skal bidra til at samfunnet skal løse sine konflikter ikke-voldelig. Dette gjennom å etablere fredskultur og å begrense voldsmaktens rolle i verden. Norges fredslag er bærer av en flere hundre år gammel fredstradisjon, med en fredsideologi som blant annet har blitt forfektet av Gandhi og Luther King. Vårt fredsarbeid har en tilnærming som er uavhengig, løsningsorientert og global. Strategi 1. Hvordan være en fredspolitisk endringsaktør. Gjennom å: - Holde oss oppdatert, og agere, på relevante områder norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk aktuelle nedrustingsprosesser krigsprofitt ikkevold aktuelle/pågående kriger og konflikter - Utvikle og ivareta fredskultur i egen organisasjon, og befeste dertil ikkevoldspraksis, som anvendes i alle interne og eksterne prosesser. - Støtte opp om fredspolitiske initiativ som ikkevoldsstrategier, aktører og institusjoner. Fredsprosesser Omlegging fra militær til sivil produksjon 2. Hvordan bidra til at samfunnet kan løse sine konflikter ikkevoldelig. Gjennom å: - Drive fredsundervisning og annet opplysningsarbeid for fred - Gi politiske handlingsalternativer til voldsbruk og krigsprofitt. - Utvikle og formidle metoder for ikkevoldelig konflikthåndtering. 3. Hvordan begrense voldsmaktens rolle i verden? Gjennom å: - Skape og bidra på relevante, globale møteplasser for fredsarbeid. - Arbeide for økt samstemthet i norsk politikk for fred. - Oppsøke og bringe hjem fredstradisjoner, fredskompetanse og erfaringer globalt. Nei til obligatorisk kvinnelig militærtjeneste Norges Fredslag gjentok i sitt årsmøte 13. april 2013 sin motstand mot obligatorisk kvinnelig verneplikt. Fredslaget ønsker en reduksjon i antall personer som trenes i vold og i å ta liv i det norske forsvar og ønsker i stedet å styrke muligheten for fredsrelatert og samfunnsnyttig siviltjeneste. Libya: Offentlig granskning av Norges rolle i krigen i Libya Norges Fredslag krever i sitt årsmøte 13. april 2013 en full offentlig gransking av Norges rolle i krigen i Libya i En slik gransking er nødvendig både for å styrke norsk demokrati og for å forhindre at slike vedtak med langtrekkende destruktive konsekvenser blir gjentatt. Nøytralitet for det 21. århundre Norges Fredslags Årsmøte i Oslo 13. april 2013 henstiller regjering og Storting å reise spørsmål om landets etablerte forsvarspolitikk er tidsrelevant, om å bryte ut av blokkpolitikken og, som konsekvens, trekke Norge ut av NATO. I stedet bør Norge erklære seg nøytral, med sterk vilje til å bygge ut og videreutvikle samarbeid med alle verdens land for slik å styrke verdensfreden. Nei til innkjøp av F-35 kampfly, Joint Strike Fighters Norges Fredslag gjentar i sitt årsmøte 13 april 2013 sitt klare nei til norsk innkjøp av kampfly av typen F-35. Kjøp av disse kampflyene, som også kan bære atomvåpen, vikler Norge enda mer inn i en offensiv krigsstrategi og underminerer ressurser som burde brukes til fredsbyggende og miljøvennlig tiltak av direkte nytte for folks livskvalitet. Slike kampfly, som er unyttige i forhold til forsvar av norsk territorium svekker tiltroen både nasjonalt og internasjonalt til at Norge reelt ønsker å være en aktiv fredsnasjon. 19

20 Leserinnlegg Verneplikt for alle - med valgmulighet Vår Forsvarsminister ønsker tvungen verneplikt også for kvinner. Mange er enig med henne at kvinner skal inn i vernepliktsystemet som et likestillingsaspekt. Av Trine Eklund - Oslo. Kvinne- og fredsaktivist. t-eklun@online.no Jeg er også for verneplikt for alle, men da bør både kvinner og menn ha reelle valg - innenfor et sivilt eller et militært forsvar. Debatten dreier seg kun om den militære verneplikten. Forsvar er mer enn militært forsvar. Her syndes det stort innen forsvarskretser hvor begrepet Forsvar er ensbetydende med militær tankegang og våpensystemer. «Fred og sikkerhet» dreier seg om bl.a. å løse konflikter uten vold, om opplæring i demokratiprosesser, megling, tillitsskapende kommunikasjon og sivile tiltak som kan skape fred og forsoning i konfliktområder. Militær tjeneste handler om å bekjempe fienden med våpen. Sivil fredstjeneste handler om å skape tillit og fredelige forhold. Det er mao en svært forskjellig tenkemåte på hvordan en løser konflikter, og i dag ser vi at den militære måten feiler og feiler stort i de fleste konfliktområdene. Vårt militære forsvar er nødt til å tenke nytt og i andre baner, men flere kvinner inn i det tradisjonelle militære forsvaret er neppe noen løsning hverken for «Forsvaret» eller for «Freden». Likestilling for Verneplikten er greit, men å tro at kvinner skal kunne endre det militære systemet som er et tusenårig maskulint system, er i mine øyne naivt. Det er kvinnene som blir maskulinisert, ikke omvendt. Verden trenger ikke mer krig og mer våpen Med verneplikt for alle hvor sivil og militær verneplikt likestilles, sidestilles og har lik verd, kan vår ungdom få opplæring i alminnelig folkeskikk, samarbeid, kommunikasjon, menneskerettigheter, kulturelle forskjeller og respekt for hverandre og andre som en grunnholdning. Deretter foreta et reellt valg mellom militær opplæring og sivil fred tjeneste hvor tid, status, lønn, og videreutdannelse likestilles og sidestilles. Også innen budsjett og økonomi basert på våre skattepenger for opplæringen og tjenesten. Vi har et Bistandsdepartement og et Forsvarsdepartement. Hvorfor har vi ikke et Fredsdepartement eller Fredsdirektorat? Reell likestilling innebærer også en demokratisk rett til å velge. Verneplikt for alle bør være greit ut fra et likestillingsspørsmål, men da skal hver enkelt ungdom ha VALGMULIGHET - verneplikt innen sivil eller militær beredskap og sivile/militære styrker - ekspl Non violent peaceforce. Sivil FRED tjeneste er en annerkjent og mye brukt beredskap i andre europeiske land, ikke minst i Tyskland, og fredelig konflikthåndtering er et skoleringstilbud i mange land på alle kontingenter. Hvorfor ikke bruke all denne erfaringen i et likeverdig forsvar- og sikkerhetssystem for norsk ungdom? Kvinner og ungdom i dag vil ha valgfrihet. Kanskje det er betimelig å spørre hvorfor ikke flere kvinner velger en militær karriere? De har allerede alle rettigheter og muligheter, men kun 9 % velger militær tjeneste. Ungdomsorganisasjonene ønsker likestilling og ut fra den argumentasjonen ønsker de verneplikt. Men hvorfor tvang til å lære å myrde? Er det det Verden trenger i dag? 20