UNDERSTANDING THE ISSUES: HVA ER DET MED HANDEL?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNDERSTANDING THE ISSUES: HVA ER DET MED HANDEL?"

Transkript

1 UNDERSTANDING THE ISSUES: HVA ER DET MED HANDEL?

2 2 UNDERSTANDING THE ISSUES: HVA ER DET MED HANDEL? BIDRAGSYTERE: Atle Sommerfeldt, Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, skrev Hva er det med handel? Ottar Mæstad, Seniorforsker ved Christian Michelsens Institutt, Bergen, skrev En handelspolitikk for redusert fattigdom. Hans Morten Haugen, Stipendiat ved Norsk senter for menneskerettigheter, Oslo, skrev TRIPS-avtalen et angrep på fattige bønders interesser? Marianne Beck, Forsker ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo, skrev Menneskerettigheter og handel med vanntjenester et gjensidig støttende eller konfliktfylt forhold? Simon Pahle, Rådgiver ved Kirkens Nødhjelp, skrev Mot en rettferdig jordbruksavtale. TAKKSIGELSER En stor takk går til handelsspesialistene som ble intervjuet og bredt sitert i Pahles artikkel. Det bør merkes at bidragsyterne har uttalt seg på individuelt grunnlag og snakker ikke som representanter for sine respektive organisasjoner: Aileen Kwa, Forsker ved Focus on the Global South, forsker på og arbeider opp mot WTO relaterte tema. Focus on the Global South er basert i Bankok, men hun har i flere år arbeidet gjennom the South Centre i Geneve. Rudolph Buntzel, Sentralstyremedlem i arbeidsgruppen på handel og matsikkerhet i APRODEV (Association of World Council of Churches related Development Organisations in Europe), og kommisjonær for World Food Matters i Church Development Service, Berlin. Kamal Malhutra, Seniorrådgiver på globalisering ved byrået for utviklingspolitikk, FNs utviklingsprogram (UNDP), New York. Medredaktør på den innflytelsesrike boken Making Global Trade Work for People (2003). Takk til Gro Dahle, Laurie MacGregor og Inger Torunn Sjøtrø, alle fra Kirkens Nødhjelp, som deltok med bilderedaksjon, oversettelser og praktisk gjennomføring av denne publikasjonen. Takk til Cathrine Rysst og Mette Høie for oversettelse. Bilde: Forside og Handel med liv ved Espen Røst, Handel med matvarer ved Olav A. Saltbones og Handel med vann ved Vidar Langeland. Denne publikasjonen ble redigert av Simon Pahle. FORSIDEBILDE Remesh (6 år) og familiens hans bor i et betongrør ved Western Express Highway, i Mumbai, India. Familien kommer fra Kalylan ved Thale, men klarte ikke lenger å livberge seg på landsbygda. Ifølge lokal skikk kan ikke Remesh klippe håret før han er blitt "døpt" i bygda han kom fra. Men familien har ikke råd til å reise tilbake til Kalylan.

3 UNDERSTANDING THE ISSUES:HVA ER DET MED HANDEL? 3 INNHOLD TAKKSIGELSER, OM BIDRAGSYTERNE 2 INNLEDNING 4 DEL 1: HANDEL MED MATVARER 7 MOT EN RETTFERDIG JORDBRUKSAVTALE? 8 SYNSPUNKTER FRA DET GLOBALE SIVILSAMFUNNET Av Simon Pahle (original engelsk tekst) EN HANDELSPOLITIKK FOR REDUSERT FATTIGDOM 20 STUDIE OM MARKEDSADGANG FOR U-LAND I NORGE Av Ottar Mæstad (original norsk tekst) DEL 2: HANDEL MED VANN 35 MENNESKERETTIGHETER OG HANDEL MED VANNRETTIGHETER 36 ET GJENSIDIG STØTTENDE ELLER KONFLIKTFYLT FORHOLD Av Marianne Beck (original engelsk tekst) DEL 3: HANDEL OM LIV 53 TRIPS-AVTALEN ET ANGREP PÅ FATTIGE BØNDERS INTERESSER? 54 Av Hans Morten Haugen (original norsk tekst) TILLEGG: KIRKENS NØDHJELPS HANDELSPOLITISKE POSISJON 69

4 4 "Med din store klokskap i handel øket du din rikdom; men rikdommen gjorde deg hovmodig." (Om kongen av Tyrus) Esek 28,5 "Din store handel førte med seg at du ble fylt med vold og begynte å synde." (Om kongen av Tyrus) Esek 28,16 " For jeg kjenner de mange overtredelser og de tallrike synder dere har gjort, dere som forfølger uskyldige folk, tar imot bestikkelser og driver fattigfolk bort fra retten." Am 5,12 HVA ER DET MED HANDEL? AV ATLE SOMMERFELDT, GENERALSEKRETÆR, KIRKENS NØDHJELP I år vil tusenvis av mennesker over hele verden mobiliseres mot fattigdom. Den økumeniske familien har sammen med det globale sivilsamfunnet, bestemt at 2005 er året for å aksjonere mot urettferdig handel. Ett av Kirkens Nødhjelps hovedmål er å verne om verdigheten og rettighetene til fattige og marginaliserte. Vi har sterk tro på at fokus på upartisk handel, som kommer folk ved samfunnets ytterste grense til gode, vil være et viktig bidrag på veien mot en mer rettferdig verden. Handelsvirkeligheten har alltid vært en del av samfunnet og en bærebjelke i alle sivilisasjoner. Det handler derfor ikke om hvorvidt vi skal drive med handel eller ikke, men heller om hvordan vi skal gjøre det. I Det gamle testamentet kan vi lese flere historier om hvordan handel påvirket livet til både rike og fattige. Det viktigste budskapet, like aktuelt i det 21. århundret, er at handel skaper rikdom som kan føre til at handelsmenn ser på seg selv som guder, og mangler følgelig ydmykhet og ærbarhet. Denne hovmodigheten kan føre til dårlige gjerninger og forsømmelse av de fattiges rettigheter. Handel er derfor ikke et mål i seg selv, men et middel til å redusere fattigdom, og isteden skape velstand. Denne erkjennelsen er sentral for Kirkens Nødhjelps tilnærming til handelsspørsmål. Det er mange som forsvarer fri handel fordi de anser det som et kosmopolitisk prinsipp som kan rette opp problemene ved den urettferdige økonomiske nasjonalisme. De fattigste landene, der 40% av verdens befolkning bor, deltar imidlertid kun i 3% av verdenshandelen. Dersom handel skal kunne være et middel for vekst og utvikling må de fattige gis vesentlig større muligheter innen handel. Talspersoner for fri handel hevder at fri handel ikke bare fremmer effektivitet i måten samfunnet fordeler sine ressurser på; den er også rettferdig; evnen til å tiltrekke seg forbrukernes kjøpekraft bestemmes av regler som gjelder likt for alle, uavhengig av nasjonalitet, og fri for farget politisk innblanding. Vi som jobber for å opprettholde de fattige og undertryktes verdighet, har imidlertid stort tvil i forhold til handelens sanne ansikt, og vi har plikt til spørre: har de fattige produsentene overhodet mulighet til å få en rettferdig del av handelsvelstanden når samme regler gjelder for alle? Og representerer dagens system virkelig like rettigheter for alle? Se for det første for deg følgende fotballkamp: Real Madrid skal spille mot Mathare United fra slummen i Nairobi, og det som står på spill er deres barns utdannelse, samt rent drikkevann, mat og medisiner. Ville det bli et rettferdig og akseptabelt resultat hvis kampen ble spilt med like regler for begge lag? For det andre, forestill deg konsekvensene av en motorveilov skrevet med følgende hensikt: å få så mange biler som mulig på veien, få dem til å kjøre så fort som overhodet mulig - og se til at bare de største og raskeste bilene blir utstyrt med reservehjul og får bensin; mens fotgjengerfelt, trafikklys og ambulanser fjernes. Slik

5 5 oppfattes de såkalte frihandelsreglene av de fattige: ikke bare er de ute av stand til å konkurrere på samme nivå som rike produsenter; de rike produsentene konkurrerer ikke engang med samme premisser, de nyter fordeler som nektes de fattige, først og fremst i form av massive subsidier. Vi håper denne utgivelsen vil bidra til den brede debatten om handel som allerede er i gang, og tilføre innsikt og gi perspektiver til lesere engasjert i politikk, kirkearbeid, bistandsarbeid og til alle andre som er opptatt av økonomisk rettferdighet. Det betyr imidlertid ikke at det ikke er noe å tjene på fri handel. Det er mye å tjene. Spørsmålet er hvordan disse fordelene - og deres tilhørende kostnader - blir fordelt. Dessuten kan ikke fri-handelsproblemene måles fullstendig i et nord-sør-perspektiv; det sentrale her er heller hvordan fri handel skiller mellom interessene til de økonomisk sterke og svake. Handelsregler som effektivt fører til overtredelse av menneskerettigheter må endres. I denne publikasjonen har Kirkens Nødhjelp gått til ekspertene for å få hjelp til å identifisere noen kjerneproblemer i forhold til multilateral handelsfrigjøring, spesielt når det gjelder å forsvare fattiges menneskerettigheter og reelle muligheter. Foruten essayer om problemer relatert til jordbruksavtalen det viktigste og likevel mest kontroversielle området innen det multilaterale handelssystemet, for de fattiges vedkommende har vi valgt å fokusere på tjenesteavtalen (GATS) og avtalen om immateriell eiendom (TRIPS), da disse også tar opp grunnleggende spørsmål: fattiges tilgang til sikkert drikkevann og spørsmålet om hvordan eiendomsretten til frø og planter styres i det multilaterale handelssystemet.

6 6 UNDERSTANDING THE ISSUES: HVA ER DET MED HANDEL?

7 DEL HANDEL 1: MED MATVARER: HANDEL MED MATVARER

8 SYNSPUNKTER FRA DET GLOBALE SIVILSAMFUNNET UNDERSTANDING THE ISSUES: HVA ER DET MED HANDEL? MOT EN RETTFERDIG JORDBRUKSAVTALE? Av Simon Pahle HANDELENS SANNE ANSIKT Hver dag mottar Europas 21 millioner kyr rundt 2 dollar hver i form av subsidier. Statistisk sett har en europeisk gjennomsnittsku mer å leve av enn halvparten av verdens befolkning. Subsidiene på melkeprodukter er så store at de kunne dekke flybillettene til en jorden-rundt-reise til alle de 21 millioner kyrne, og i tillegg ha nok til å gi dem 400 dollar hver i lommepenger. Det er allikevel ikke bøndene som tjener på subsidier på melkeprodukter. De selger melken videre til den oppnådde prisen på gården, rett under produksjonskostnad. Det meste av subsidiene ender opp i lommene på europeiske melkevaremagnater og eksportfirmaer. Foruten å stå for en suspekt distribusjonspolitikk i europeisk og internasjonal målestokk; fører det også til overproduksjon, hvor produktet dumpes på verdensmarkedet i form av skummet tørrmelk, solgt for halvparten av den reelle produksjonskostnaden. I mellomtiden nektes sårbare og fattige økonomier som f.eks Jamaicas retten til å bruke tariffer for å beskytte seg mot importbølgen. Så Nestle som har kontroll over agribusiness-markedet på Jamaica kan gladelig importere tørrmelk til dumpingpriser fra Europa, fremfor å kjøpe melk av lokale bønder, - slik de tidligere gjorde. I dag står lokale bønder bare for 12% av landets forbruk. På midten av 90-tallet produserte de minste bøndene omtrent 2,5 millioner liter melk i dag produserer de liter. De fattiges levekår er således blitt ødelagt. 1 Dette er det mest presserende problemet innen handel for de fattige i dag: at underprisede importvarer som et resultat av vedvarende subsidier fra nord, og nedrivingen av tollmuren i sør, presser dem ut av sitt eget marked. Bortimot 70% av verdens fattige lever av jordbruk; de fleste av dem er avhengige av å selge en del av avlingen til det indre marked for å tjene penger til bensin, medisiner og skolepenger. Ettersom lavpris-import av mais, soya, ris, bomull, melkevareprodukter og fjærfe driver dem ut av markedet, forlater de landsbygda og flytter inn til byene, med håp om å få et bedre liv der. I de færreste u-land har industrien eller servicenæringen kapasitet til å ta opp alle de menneskene som blir overflødige på grunn av jordbrukets handelsliberalisering. Land med lave inntekter, som f.eks Nicaragua, Ghana, Kamerun, Honduras, Tanzania, Kenya og Guatemala ikke helt fattige nok til å komme på listen over de minst utviklede land (MUL), er den gruppen i WTO som vil tape mest: til forskjell fra MUL-landene får de ikke rimelig dispensasjon fra sine forpliktelser til å rive ned tollmurer. I mellomtiden møter MUL tøffe liberaliseringskrav i Poverty Reduction Strategy avtaler med Verdensbanken og IMF (Pengefondet), og i bilaterale Economic Partnership Agreements (forhandlet med f.eks EU og USA). "Det var ikke lengre verdt å drive jorbruk. Du arbeidet i ca. 20 måneder, og når du så på omkostningene, fant du ut at du aldri greide å dekke utgiftene." David Dlamini har de siste 27 årene dyrket sukkerrør i Sør-Afrika. Men den 66-år gamle syv-barns-faren ble tvunget til å gi opp dyrkingen i fjor, fordi han ikke lenger kunne få endene til å møtes. Sukkerrørene hans står og råtner på jordene nord for Durban, fordi han ikke har råd til innhøsting eller transport til nærmeste mølle. 2 Det multilaterale handlessystemet er neppe noe bedre for bønder som ønsker å tjene penger på eksport. Sukker er et produkt som krever mange arbeidere. Det har et stort forbruksområde og er ikke et typisk produkt fra nord. Allikevel tillater multilaterale handelsregler Europa å være en betydelig produsent, såvel som en stor eksportør. Ved siden av gjeldende tollsatser fra 300 % og oppover for beskytte eget marked, bruker Europa mer enn 2 milliarder euro per år på direkte og indirekte eksportsubsidier, og dumper medfølgende overskudd på 4-5 millioner tonn årlig på verdensmarkedet, noe som presser verdensmarkedsprisene ytterligere ned. Priviligerte sukkerbønder i Europa nyter godt av dette, ettersom de har landområder som er fire ganger større, og det dobbelte av inntekten til den europeiske gjennomsnittsbonden. Men det er produsentene og eksportørene som trekker det lengste strået: det franske selskapet Beghin Say mottar subsidier på 236 millioner euro per år av skattebetalernes penger for å dumpe tonn sukker ut i verden. Denne praksisen pådrar seg tap av utenlandsvaluta for Brasil på nesten en halv milliard amerikanske dollar, de presser sørafrikanske eksportører, som sysselsetter heltidsarbeidere og en halv million sesongarbeidere, ut fra tredje markeder som Kina, Egypt, Kenya, Nigeria og Angola. Under et preferansesystem, får et svært fattig land som Mosambik med en potensielt blomstrende sukkernæring, lov til å selge tonn sukker til EU per år; noe som tilsvarer fire timers forbruk i Europa, og om lag den samme mengden som produseres av de 15 største dyrkerne av sukkerbete i Norfolk, England. Mosambik kunne ha levert mer enn tonn til det europeiske markedet per år og

9 HANDEL MED MATVARER 9 med dagens priser, tjent 38 millioner dollar på det. 3 Eller de kunne ha solgt sukkeret til et land som Norge, som importerer hele sitt sukkerforbruk, og tilbyr tollfritak på import fra Mosambik, var det ikke for det lite overraskende faktum at norske oppkjøpere foretrekker å kjøpe dansk sukker, gjort billig av EU-subsidier! JORDBRUKSAVTALEN: ET OVERBLIKK De regjerende handelsreglene har aldri i noe henseende vært rettferdige. Forut for forhandlingene og konklusjonen i Uruguay-runden ( ), som senere førte til etableringen av WTO i 1995, var jordbrukshandel knapt regulert av noen felles bindende regler. I åpenbar konflikt med prinsippene som gjelder for industrikapitlet i GATT (WTOs forgjenger) hvor de rike landene hadde blitt enige om enda strammere tøyler på eget bruk av subsidier og toll, tok de fleste rike landene lite hensyn til kollektive interesser innen jordbruket, og gjorde det de kunne for å fremme kun egne interesser. Dette systemet gjorde at bønder i nord fikk overtaket i grensehandelen, selv når det gjaldt tropiske produkter som sukker. Deres konkurransedyktighet støttet seg til solide subsidier. Produsenter i utviklingsland hadde små muligheter til å få sin rettmessige del i det internasjonale markedet, og så til tider også hvordan lokale bønder ble presset ut av eget marked. Etter at man hadde sett hvordan forholdene hadde forandret seg til det verre for et smalt utvalg av landbruksprodukter, ikke berørt av de rike landenes toll og subsidier - slik som kaffe, var det mange u-landsregjeringer som så på Uruguayrunden med optimistiske øyne. De så for seg at eventuelle nye handelskanaler kunne åpnes for tidligere hindrede områder som f.eks sukker, bomull, grønnsaker, korn, melkeprodukter, frukt og kjøtt. Denne optimismen var basert på antakelsen om at under et multilateralt handelsregime, ville de rike landene måtte kvitte seg med de overdrevne subsidiene. Et slikt system er nemlig forpliktet til velregulert - for ikke å si fri handel, og har mer enn 90 u- land som medlemmer. Optimismen ble også styrket av et robust tvisteløsningssystem (se boks 1). Da Uruguay-runden var over, var det imidlertid klart at u- landene hadde betalt en meget høy pris for å se de rike landene undertegne en multilateral jordbruksavtale. Ikke bare måtte de samtykke til to helt nye avtaler som var av liten interesse for de fattige landene, ( én om forhandlinger om tjenester (GATS) og én om handelsrelaterte sider ved immateriell eiendom (TRIPS)); de var også de store taperne i forhold til selve jordbruksavtalen (Agreement on Agreculture (AoA)). Ved å dele inn sine egne intervensjoner i tre uavhengige pillarer, forsikret de rike landene seg om at de kunne bytte sine egne tariffreduksjoner mot u-landenes tariffreduksjoner. Ved å innordne forhandlingene på denne måten, ble de fattige landene ikke bare tvunget til å gi fra seg det eneste politiske virkemiddelet de hadde råd til (tariffer), de hadde heller ikke noen allierte å forhandle med i de to andre pillarene! Resultatet av Uruguay-runden var følgelig at mens alle land forpliktet seg til tariffreduksjoner, ble rike nasjoners subsidier i stor grad opprettholdt. De erklærte at de skulle fjerne subsidier i eksportstøttepillaren, og fant frem til en smart deling av sine nasjonale subsidier inn i tre bokser i forhold til hvor forstyrrende de var m.h.t verdensmarkedsprisene (se boks 2): Det ble overlatt til neste forhandlingsrunde å bestemme hvor raskt eksportsubsi- BOKS 1: TVISTELØSNINGSMEKANISMER Tvisteløsning er den sentrale støttemekaninsmen innen det multilaterale handelssystemet. En konflikt kan oppstå hvis en nasjon tar i bruk en handelsmetode som ifølge et, eller flere andre, WTO-medlemsland er en overtredelse av WTO-avtalen. I tillegg kan andre nasjoner kunngjøre at de har interesser i saken. Uruguayrunde-avtalen introduserte en strukturert prosess med tydeligere definerte trinn i prosedyren. Kort fortalt, en sak som går til første kjennelse, skulle vanligvis ikke ta mer enn et år, og ville ta ca. 15 måneder dersom saken ble anket. Dersom en sak vurderes som hastesak (f.eks hvis ferskvarer er involvert) går prosessen så fort som overhodet mulig. Et illustrerende eksempel på handelskonfliktmekanisme i u-land er konflikten mellom Brasil (og Australia) og EU. De to landene klaget på EUs sukkersubsidier og fremholdt at subsidiene var ulovlige. Etter måneder med forhandlinger, konkluderte panelet med at EU, gjennom sin sukkerordning, hadde handlet i uoverensstemmelse med egne forpliktelser i AoA. EU ble bedt om å følge WTO-avtalens retningslinjer. Denne kjennelsen ble sett på som en seier for det økonomisk svakere Brasil.

10 10 UNDERSTANDING THE ISSUES: HVA ER DET MED HANDEL? diene skulle avskaffes, og hvor raskt og hvor mye den handelsforstyrrende nasjonale støtten skulle nedskjæres. Mange regjeringer i sør mistenkte, sammen med frivillige organisasjoner, at WTO-avtalene raskt ville skape problemer for utviklingen, i stedet for å lette dem, spesielt ettersom de fattige landene ble tvunget til å ta omfattende skritt i unilateral retning; nemlig i forhold til Verdensbanken og IMF. Dette avslørte de ubarmhjertige virkningene av jordbruksliberalisering, inkludert fortrengningen av et stort antall småbønder, som var ute av stand til å konkurrere med billig import, og som levde under regjeringer som ikke hadde verken penger eller kreditorenes tillatelse til å beskytte disse tilpasningstaperne med så mye som de mest grunnleggende velferdsytelser. Det faktum at liberaliseringen gjorde så mange mennesker "overflødige", brakte spørsmålet om rettigheter inn på banen i handelsdiskusjonen: mange mente at selv om handelsreformen på sikt vil skape effektivitet og vekst, og dermed fattigdomsreduksjon (en antakelse som i seg selv var suspekt), så kunne det stilles spørsmål om dens totale rettmessighet siden den i seg selv skapte så mange menneskerettighetsbrudd. I ministerkonferansen i Seattle (1999) insisterte de rike landene fortsatt på sin "vi subsidierer dere liberaliserer"-linje, og møtene falt fullstendig i fisk. Med Doharunden fattet man nytt håp, og forhandlingsrunden fikk navnet the Doha Development Agenda. Men nok en gang var de rike landene meget motvillige til å gi noe med substans under den påfølgende Cancun-runden (2003). Ved denne anledning dannet u-landene tre delvis overlappende koalisjoner (G20 større land som er for en markedsorientert reform; G33 ønsker å beskytte småbønder og ivareta interesser for matvaresikkerhet; og G90 en samling land, inkludert Afrika-gruppen, som enes om de mer uensartende interessene), og avviste i fellesskap jordbrukskompromisset mellom USA og EU og deres fremstøt for å få inn enda flere avtaler inn under WTO (Singapore Issues). I siste forsøk på å redde det multilaterale handelssystemet, lyktes det WTO-medlemmer i juli 2004 å sette opp en rammeavtale med prinsipper for videre forhandlinger med Doha Development Agenda etter en enkel generalforsamling i Geneve. Ikke helt overraskende mente visse BOKS 2: PILLARENE I JORDBRUKSAVTALEN Markedsadgang. Etter Uruguay-runden er toll (på importerte varer) den eneste måten land kan hindre markedsadgang på. I denne pillaren forhandler landene om reduksjoner i tariffnivå. Nasjonal støtte. Nasjonale subsidier kan stimulere overproduksjon, drivstoffssubsidiert eksport og forvrengt handel. Avtalen skiller mellom tre typer lokalstøtte, i forhold til grad av handelsvridning, og hvor mye som kan være i de respektive boksene: Gul boks/ams: Forbudte subsidier. Skal kraftig reduseres (untatt et minimumsbeløp som opprettholdes). Dette inkluderer subsidiene betalt for å dekke forskjellene mellom verdensmarkedspriser og den faste kjøpsprisen garantert bøndene av regjeringen, eller ubegrenset støtte til husdyrhold (per hode). Blå boks: Subsidier med middels handelsvridende effekt. Boksen dekker direkte utbetaling fra regjeringen til bønder på den betingelse at dette ikke gir økning i produksjonen; f.eks husdyrhold av fast størrelse eller et gitt dyrkningsareale. Disse subsidiene skal ikke stanses, rammeavtalen fastslår at det skal finnes en øvre grense, men det må det fortsatt forhandles om. Grønn boks: Subsidier med mindre innvirkning på handel som kan brukes fritt. Boksen inkluderer også såkalte dekoplete utbetalinger, utbetalinger som ikke er relatert til produksjon, ofte merket bondens "pensjon". Også subsidier til forskning, sykdomskontroll, infrastruktur, matvaresikkerhet og miljøhensyn er inkludert i dette. Eksportstøtte. Spesielt eksportsubsidier og eksportkreditt som gjør eksporten kunstig konkurransedyktig. Eksportsubsidier er forbudt i jordbruksavtalen med mindre de er med i et medlems liste over forpliktelser. Slike subsidier skal det settes en stopper for.

11 HANDEL MED MATVARER 11 store land, med offensive interesser i internasjonal handel, at det var en "en god avtale for sosial rettferdighet" (Celso Amorim, Brasil) 4. De fleste observatører anså slike uttalelser som uberettigede: EU og USA hadde blitt enige om å kvitte seg med sine eksportsubsidier helt og holdent, men dette var allerede blitt fastslått to ganger tidligere i Uruguayrunden og i Doha-deklarasjonen. Nå, som da, fantes det ingen indikasjoner på om når disse subsidiene skulle stanses, og det var følgelig ikke klart om rammeavtalen virkelig kom med noe nytt. Brussel skrøt av at deres reviderte jordbruksprogram (CAP) kunne konkurrere med rammeavtalen til og med regnet den franske handelsministeren med at EU kunne beholde sine eksportsubsidier helt til I mellomtiden klarte USA å få igjennom en utvidelse av Den blå BOKS 3 : HVA ER IGJEN AV THE DEVELOPMENT BOX I RAMMEAVTALEN? The Development Box ble lagt frem av en gruppe likesinnede u-land (nå G33). Hensikten var å skape politisk rom for vern og utvidelse av lokal produksjon av basisvarer for å forbedre matvaresikkerheten og opprettholde leveforholdene til lav-inntektsbønder. Komponentene i det opprinnelige forslaget omfatter bl.a ekskludering av basisvarer fra forpliktelsene om reduksjon; heving av lave tollbindinger; en spesiell klausul om beskyttelse som gir anledning til bruk av kvantitative restriksjoner på importvarer; og muligheten til fortrinnsberettiget tilgang til matvarer produsert av småbønder i u-land. Rammeavtalen av 31. juli 2004 (para. 41 og 42) sier: "U-landsmedlemmer vil ha anledning til å velge ut et passende antall produkter og kalle dem spesialprodukter, på grunnlag av kriteriene om matvaresikkerhet, beskyttelse av leveforhold og rurale utviklingsbehov. Disse produktene kvalifiserer til å få ekstra fleksibel behandling. Produktenes kriterier og behandling vil bli nærmere definert under forhandlinger, og vil vise hvor viktig spesialproduktene er for utviklingsland. En spesiell beskyttelsesmekanisme (Special Safeguard Mechanism) vil bli dannet for u- landsmedlemmene." Hva vil et passende antall komme til å bety bare noen få stilt imot basisvareavlinger generelt? Hva vil "ekstra fleksibel behandling komme til å bety bare færre nedskjæringsforpliktelser? Disse spørsmålene skal behandles i forhandlinger. 7 boksen, hvor USA med loven i hånd kan sette inn 10 milliarder dollar av sitt høyst handelsforstyrrende prisstøtteprogram for sensitive produkter slik som soya, bomull og mais. 6 Subsidier som tidligere ble ansett som midlertidige, så nå faktisk ut til å bli permanente og lovbefestede, noe som fikk analytikere til å karakterisere avtalen som verre enn noe annet forut for den. Ingenting ble gjort for å skjerpe kriteriene for Den grønne boksen heller den som USA henter 70% av alle sine subsidier fra, tilsvarende mer enn 50 milliarder dollar, et beløp så stort at ingen kan se bort fra innvirkningen det har på verdensmarkedsprisene. Avtalen hadde lite å tilby de svakere u-landene; de måtte tåle ytterligere tollnedskjæringer. Det gjentatte kravet fra G33, nemlig liberaliseringsfritak, ble i praksis møtt med en innføring av fritak for visse spesialprodukter og en egen beskyttelsesmekanisme (se boks 3). Imidlertid ville også de rike landene få fritak, gjennom såkalte sensitive produkter. HANDELSDEBATTEN I DET GLOBALE SIVILE SAMFUNN Konsensus for bedre beskyttelse av småskalabønder i sør. Frivillige organisasjoner som arbeider med handelssaker, er klart enige om at rettferdige handelsregler for utvikling krever at styresmaktene i u-landene får mer fleksibilitet i forhold til bruk av importavgifter for å beskytte egne bønder spesielt så lenge rike land opprettholder sine enorme og handelsvridende subsidier. Det faktum at fattige land kan komme til å tillate billig import likevel la oss si under press fra oppkjøpere eller fattige forbrukere i byene, - til tross for småbøndenes interesser (se boks 4) er et vedtak som bør komme naturlig fra lovmessig lokalpolitikk, og ikke være forhåndsbestemt utifra internasjonale avtaler. De fleste frivillige organisajoner har derfor samlet seg om G33s tilnærmærmelse (tilhengere av The Development Box/ spesialprodukter). Noen aktører som den globale bevegelsen La Via Campesina som taler bøndenes sak både i nord og sør, mener dette ikke er godt nok. De mener det bare vil tjene bøndene i sør og føre jordbruket i nord inn i en kombinasjon av overdreven import og smale, industrielle og uholdbare produksjonsmetoder. I steden foretrekker La Via Campesina matvaresuverenitet: 8 ethvert lands rett til selv å bestemme hvilket jordbrukssystem som er best egnet for deres behov, et konsept som, gitt suverenitetens politiske implikasjoner, virker uforenlig med alle multilaterale avtaler, og spesielt med AoA. Fra et u-landsperspektiv må man

12 12 UNDERSTANDING THE ISSUES: HVA ER DET MED HANDEL? spørre hvor smart en slik taktikk ville være. Mens den samlede beslutningen til verdens bønder kan avvike fra AoAs, må man spørre i hvilken grad de samme bøndene ville klare og være villige til å sørge for at denne uavhengigheten ikke ville gjøre at man falt tilbake til de samme urettferdige tilstandene man var vitne til før Uruguay-runden. Ville man ha en effektiv måte å kontrollere de rike landenes bruk av handelsødeleggende subsidier på, når de ikke lenger var bundet til multilaterale retningslinjer? Et mulig svar fra La Via Campesina ville kanskje være at WTO ikke bare frastår fra å disiplinere subsidier i nord, organisasjonen er også svært effektiv med å åpne opp markeder i sør. Og selv om et system ned matvareuavhengighet ville komme til kort når det gjelder å sette en stopper for handelsødeleggende subsidier, ville det gi regjeringer i sydlige land frihet til å beskytte seg mot dårlig praksis. Dette argumentet ville vært relevant dersom man på samme tid kvittet seg med alle de andre mekanismene som fratar u-landene deres selvbestemmelsesrett over egen handelspolitikk (men som knapt har noen innvirkning på de rike landenes politikk i det hele tatt) i sær avtaler med IMF, Verdensbanken og EPA (asymmetriske bilaterale handelsavtaler). BOKS 4. FORBRUKERE VERSUS PRODUSENTER? Fri-handelsentusiaster hevder ofte at liberalisering gjør matvarene billigere for forbrukerne, og derfor taler de fattiges sak. Det er to ting å si om denne oppfatningen. For det første, selv om det er sant at billigere import gjør matvarekjøp billigere for oppkjøpere og forhandlere, har man ingen garantier for at dette vil bety lavere konsumpriser i de mangelfulle markedene i u-landene; ofte ender overskuddet opp i lommene på et utvalg importører og forhandlere. For det andre, i fatttige samfunn er forbrukere og produsenter uløselig knyttet sammen, ettersom 70% av verdens fattige selv er bønder: billigere matvarepriser er til liten hjelp hvis dette betyr at du mister jobben underveis. Så stabile og rimelige priser på matvarer betyr at småbøndens leveforhold beskyttes, og de får en anstendig lønn uten at det påvirker deres eget matvareforbruk. Det faktum at ganske mange importerende land kan ikke være selvforsynte med mat, og således er avhengige av billig import, rettferdiggjør overhodet ikke at ingen land skal kunne velge hvorvidt de skal åpne for import eller ikke. Til tross for denne debatten, er det vel anerkjent at the Development Box målene ville nå langt med å ta hånd om defensive interesser i sør, om det så ikke reddet verden. Talsmenn for the Development Box har reagert forsiktig på rammeavtalen: Det er positivt at to kjerneelementer spesialprodukter og spesialvernmekanismen endelig har gått inn i avtalen; men deres utbredning og behandling vil bli bestemt via fremtidige forhandlinger, og mange analytikere frykter at de svake elementene vil bli enda svakere. Man må være forsiktig; ifølge en ukjent kilde i Geneve, avviste Verdensbanken nylig The Development Box-tilnærmingen og sa at den "vil sannsynligvis kun ha begrensede og kortvarige fordeler for bønder, og motvirke målet om langvarig strukturell matvaresikkerhet", og gjentar at tariffer skader fattige og jordløse forbrukere. Det er lett å forstå at mange frivillige organisasjoner vil følge nøye med i hvilken grad spesialprodukter og andre spesial- og særbehandlinger vil bli gitt til u- land frem mot og etter ministermøtet i Hong Kong (desember 2005) UENIGHET OM FORDELENE AV MARKEDSADGANG I NORD Mens det globale sivilsamfunnet i stor grad samler seg om å forsvare de defensive interessene i sør, er det stor uenighet om det vil hjelpe utviklingen til disse bøndene å få adgang til markedet i nord. Dette kan virke underlig, sett at AoA ble dannet med tanke på at utviklingslandene skulle få en mer rettferdig del av jordbrukshandelen. Det er nok sant at noen organisasjoner, som er kritiske til denne markedsadgangen, nok sympatiserer med bøndene i nord, men det veier ikke opp mot den langt viktigere debatten som pågår i sivilsamfunnet: utviklingslandenes omvendte omkostning ved å kreve og etterhvert få markedsadgang, både taktisk og når det gjelder den potensielle virkningen på deres jordbruksproduksjon og økonomi. Optimistene mener de multilaterale handelsreglene skal fremme såvel defensive som offensive interesser i u-landene. Å bli kvitt de handelsvridende jordbrukssubsidiene på verdensbasis vil hjelpe bønder i utviklingsland å oppnå prisstabilitet på hjemmemarkedene og tilgang til jordbruksmarkeder utenlands, - både i forhold til geografi og produkttype noe som inntil nå har blitt nektet dem 9. Mens WTO foreløpig ikke lever opp til oppgaven, er det den eneste multilaterale institusjonen som gir utviklingsland anledning til å

13 HANDEL MED MATVARER 13 danne effektive koalisjoner og se at deres interesser blir kjempet for. Pessimistene kan svare at et rettferdig handelssystem innen jordbruket ikke kan måles ved å lage båser for i-lands og u-lands interesser; det viktige er om systemet favoriserer småbønder eller storbønder. I de fleste henseende, overser WTO småbøndene totalt. Pessimistene ville fremholde at dannelsen av et frihandelssystem innen jordbruket ville skade fattige småbønder på to måter: for det første ville de blitt presset ut av sitt eget marked, ettersom deres regjeringer ville bytte bort importbeskyttelesen deres mot markedsadgang andre steder; for det andre vil u-landenes ambisjoner om å øke sin andel i eksporten kreve et skifte til store monokulturer, noe som ville tvinge småbøndene vekk fra landområdene sine selv om de ikke har noe annet sted å gå til. Disse monokulturene ville ikke være særlig lukrative, ettersom konkurransen på jordbruksmarkedet er tøff og mange av de mest etterspurte produktene i nord er vanskelig å dyrke utenfor klimasonen, og ellers dyre å transportere. F.eks står u-land står for til sammen 9,2% av all grensehandel med de mest sensitive produktene for nord-europeisk jordbruk nemlig melkeprodukter, kjøtt og korn og Brasil, Argentina og Uruguay er ansvarlig for 9 prosentpoeng alene! Dessuten har historien lært oss at adgang til jordbruksmarkedet er til liten hjelp for fattige land tenk på kaffebøndenes triste situasjon: intet land kan handle seg ut av fattigdom via jordbruk. Å satse alt på markedsadgang i jordbruket, ville skape ulikhet, skade biodiversiteten og føre til at utviklingen stoppet opp. Til dette kunne nok optimistene si: først og fremst må u-landene få lov til å få spesiell og differensiert behandling, slik at de får adgang til de rike landenes marked, uten å måtte liberalisere i like stor grad. Videre er ikke markedsadgang nok til å fremme utvikling i jordbruksområder, men dette er ikke noe argument mot markedsadgang i seg selv. Til tross for at det er sant at tidligere erfaringer med jordbrukseksport ofte har vært negative, var disse dog konsekvenser av det eksisterende, forvrengte systemet som holder handelsmulighetene tilbake fra fattige land i "bindeprodukter" slik som frukt og grønnsaker, til og med sukker, mais og bomull, og særlig i form av uforedlede varer. Vi vet faktisk svært lite om hva som kunne kommet ut av en mer rettferdig ordning, ettersom all erfaring er gjort i forhold til et svært urettferdig system. Det finnes ikke noe aspekt ved eksportvirksomheten i jordbruket som nødvendigvis skulle stenge småbøndene ute, hvis de bare kan samarbeide. Noen av dagens usunne metoder i eksporten i sør kan, sammen med svak nasjonal politisk styring, faktisk gi et speilbilde av de uheldige forholdene eksportører i sør må konkurrere under, og dette inkluderer et veldig smalt handlingsrom og dumpet konkurranse. Det er sant at et land ikke kan skape vekst basert på jordbrukseksport alene, men det kan skape og forbedre leveforhold, styrke fattige lands skattegrunnlag og bidra til sparing, som senere kan investeres i industri. STEMMER FRA SIVILSAMFUNNET Kirkens Nødhjelp fikk anledning til å intervjue noen ledende handelseksperter om utfordringene man møter gjennom det multilaterale systemet for jordbrukshandel. Her deler de sine synspunkter på noen av debattens hovedtemaer. KN: Det virker som om historien antyder at et rettferdig handelsystem i jordbruket krever en multilateral ordning for å hjelpe å styre de rike landenes jordbrukspolitikk under felles bindende regler. Er det ikke sant at Verdens handelsorganisajon (WTO) er den eneste multilaterale intuisjonen med kapasitet og makt til å ta den rollen? Aileen Kwa, "Focus on the Global South": "Ti har har gått, og WTO har gjort lite, om noe, for interessene til landene i sør. Isteden har den hjulpet til å legitimere subsidiene og markedsadgangsinteressene til de rike landene, mens handelsbarrierer i nord opprettholdes. Systemet fremstår som det som skal ta styring over den selvhevdende poltikken til de rike landene, men det gjør faktisk ikke det. Så budskapet deres blir nokså hyklerisk. Mye av det samme gjelder for tvisteløsningsordningen: det er et redskap for de mektige landene. Brasil kan vinne en konflikt om sukker, men gir dette f.eks produsentene i Karibien noe? Nei, den ivaretar kun brasilianske agribusiness-interesser. Hvis vi ønsker å ha et multilateralt system som er forenlig med interessene til utviklingslandene, må vi tale for en radikalt annerledes ordning, fleksibel nok til å tillate en matvareuavhengighet som er noe å snakke om. Men jeg tviler på at dette er politisk gjennomførbart innen WTO" Rudolph Buntzel, APRODEV: "At vi trenger en multilateral avtale er helt sikkert. Men det betyr ikke at WTO bør være slik den er i dag. Da WTO ble stiftet, var jeg med på en hel del av foregangsarbeidet for å påvirke utformingen av orga-

14 14 UNDERSTANDING THE ISSUES: HVA ER DET MED HANDEL? nisasjonen: vi ville at den skulle ligge under FN og dens konvensjoner; og vi kritiserte sterkt de foreslåtte tvisteløsningsprosedyrene som vi mente var for sterke i forhold til andre tvisteløsninger på den internasjonale arena. Et system av denne styrken, som styrer utelukkende ut fra smale handelsinteresser, ville styre over alle andre hensyn. Alle våre bekymringer ble ignorert. Hvis man ser på statistikken, kan man se bort ifra at tvisteløsningsordningen tjener u-lands interesser. Små utviklingsland bruker den så og si aldri, og selv om de skulle bruke den og vinne, ville det ikke ha stort å si, fordi det stort sett kun gir dem muligheten til å innføre handelssanksjoner mot opponenten. Men den potensielle effekten av at, la oss si Mali har sanksjoner vis-à-vis USA er veldig begrensede. I Marrakech-avtalen ble det faktisk bestemt at tvisteløsningsprosedyrene skulle evalueres. Men det ble aldri noe av denne evalueringen. Nå har vi engang et WTO som har mye makt og som vi ikke kan overse. På den ene siden må vi konfrontere WTO og kritisere hvordan det fungerer; på den andre siden må vi bruke WTO når vi kan for å unngå at det verste skjer, og så utføre så mye skadekontroll innenfor systemet som overhodet mulig." Kamal Malhotra, FNs utviklingsprogram: "Vi trenger helt klart en jordbruksavtale, og WTO er det eneste relevante multilaterale forum for forhandlinger. Dette er også sant fra et matvaresikkerhetsperspektiv. Ettersom mange land, enten av geografiske eller andre grunner, ikke er selvforsynte gjennom egen produksjon, spiller handel en viktig rolle, og der hvor handel spiller en viktig rolle, trenger man bindende multilaterale regler. Med et multilateralt forum, slik som WTO, er det i prinsippet større sjanse for at de ulike behovene til de enkelte landene blir hørt, og de mektigere landene må forhandle sin jordbrukspolitikk i større grad enn det som er tilfellet i de bilaterale avtalene. Med WTOs jordbruksavtale er jordbruket for første gang i historien lagt inn under multilateral disiplinering. Så vi har iallefall startet, selv om alle er enige om at vi ikke har kommet så langt, særlig når det gjelder å disiplinere de rike landenes subsidier og avvik." KN: Dagens WTO-forhandlinger ser ut til å "liberalisere" jordbrukshandel fra feil kant ved å rive ned tollmurer mens subsidier opprettholdes. Ville ikke det motsatte vært bedre: at alle subsidier ble fjernet, mens landene kunne bruke toll på et antall utvalgte varer? Aileen Kwa: "Hvis Japan ønsker å bruke subsidier for å opprettholde levekårene til sine risbønder, synes jeg det er helt i orden, så lenge det neste ledd ikke eksporterer og "dumper" risen i utlandet. I dag finnes det imidlertid ikke noen ordentlig foranstaltning som skiller mellom subsidier til det indre markedes forbruk og det som gis til eksport. Så i dette henseende må vi forandre på rettningslinjene for subsidier. Men jeg tviler på at dette lar seg gjøre under WTO. Det er sant at til og med lovlige subsidier de som er myntet på produksjon for det lokale markedet ville ha negativ innvirkning på interessene til landene i sør; de ville presse produktene deres ut av markedet der hvor disse subsidiene gis. Men dette er bare noe å bekymre seg over dersom man anser jordbrukseksport som den riktige veien å gå for fattige land. Og jeg er uenig i en slik antakelse vi må se de store linjene, på industrien og de fattige landenes mulighet til å få utvilke en solid indre økonomi. Det virkelige problemet er at WTO-avtalens [industritoll] fratar dem slike muligheter. Når det gjelder jordbrukstariffer for landene i sør, har vår største oppgave hele tiden vært å forsikre oss om at utviklingslandene utøver maksimum skadekontroll på tollreduksjonsliberaliseringen forhandlet frem under WTO. Toll er det eneste middelet u-land kan bruke for å beskytte seg selv." Rudolph Buntzel: "Landene i sør trenger toll, fordi de ikke har råd til å betale subsidier. Landene i nord burde få noe frihet i forhold til å anvende subsidier i gjengjeld for at de gir u-landene fleksibilitet i bruk av toll. Det globale sivilsamfunnet har i mange år støttet en "integrert tilnærming" hvor landenes forpliktelser under hver pillar i AOA støtter seg mot en annen. Dette ville forsikre balanse i graden av beskyttelse. Dette er ikke tilfellet. Noen land er fast bestemt på å bruke alle former for subsidier. Dagens system anvender mange tekniske kvalifiseringskriterier for å definere noen subsidier som lovlige og andre som det motsatte. Men denne ordningen åpner for at man gjør alt for å få subsidier kvalifisert uten at det nødvendvis løser problemet. Det ville vært bedre å ha et åpent system, hvor i utgangspunktet alle subsidier er tvilsomme. Spesielt skulle alle subsidier myntet helt eller delvis på eksportprodukter (det være seg fra gårder eller produsenter), forbys. Denne tanken skiller seg veldig fra dagens retningslinjer. Toll, på den andre siden, fungerer nå som prisstøtte, og prisstøtte betyr at de som produserer mest får mest igjen fra denne støtten. I Europa motarbeider dette småbøndene, dess mer jord du har, jo flere produkter produserer du per hektar, og følgelig tjener du

15 HANDEL MED MATVARER 15 mer på tollen. Det er ikke sikkert at dette alltid er tilfellet i utviklingsland, - der kan småbønder mange ganger produsere mer enn de store. Tidligere har vi vært imot prisstøtte, det er i bunn og grunn et urettferdig system, også uten positive sosiale og miljømessige virkninger. Et ekstra kvotesystem styrt utifra disse hensyn ville kanskje kunne veie opp for det, - gitt at det virkelig fungerte. Dessverre finnes det ikke noe eksempel i kvotesystemenes historie på at det har blitt styrt på denne måten. Systemet bærer på en indre motsetning: kvoter skaper monopoler med avkastning for den som besitter kvoten og skaper dertil mektige strukturer, og disse strukturene ville gjøre alt for at for at man får beholde kvoten sin. Etterhvert vil kvotesystemet utarte seg og føre til ytterligere skjev fordeling." Kamal Malhutra: "Fordelen med toll er at den er gjennomsiktig, men jeg tror den viktigste grunnen til å forsvare den er at det skaper større spillerom mellom de rike og de fattige landene alle land kan innføre toll, men veldig få land kan bruke subsidier. For å få systemet i balanse, burde det å fjerne subsidiene gis høyere prioritet enn det å fjerne toll. Ellers vil systemet komme i vedvarende ubalanse. Bare de rike landene har råd til å bruke subsidier." KN: Noen organisasjoner taler for legitimering av subsidier, forutsatt at de kun fremmer produksjon for det indre markedet. Er dette gjennomførbart? Aileen Kwa: "Hvis subsidiene kunne ha vært merket på en slik måte, ville det vært flott. Men gitt betingelsene til subsidieprogrammene i nord, tror jeg det ville bli ekstremt vanskelig å kontrollere at disse subsidiene ikke påvirker prisen på det som eksporteres, eller øker produksjonen for eksport." Rudolph Buntzel: "Dersom subsidiene var begrenset til utelukkende det indre markedet, ville de ikke ha den samme negative effekten på prisene på verdensmarkedet. Det ville ha innvirkning på den reelle adgangen til det markedet hvor subsidiene betales for produsentene i sør. Likevel, markedsadgangen bestemmes i langt større grad av toll. Jeg husker at det under Uruguay-runden var stor diskusjon rundt følgende spørsmål: hvor stor del av ditt indre marked kan lovmessig reserveres for lokale bønder gjennom toll og subsidier? Og burde det ikke i det minste være en minimumsandel til hvert marked? Det ville f.eks være særdeles urettferdig hvis Europa - ved hjelp av proteksjonisme - økte sin selvbeskaffenhet av frukt og grønnsaker fra, la oss si 40% til 80%. Til og med det nåværende markedsadgang ville bli ødelagt. Det burde være prinsipiell enighet om at subsidier ikke skal øke intern selvforsyningsrate på markeder som det europeiske og amerikanske. Vi kan bruke et eksempel som kanskje ikke ligger altfor langt fra dagens urettferdige system: selv om bananer er et tropisk produkt som produseres i rikt monn i landene i sør, kunne vi produsere bananer i drivhus, ved hjelp av massive subsidier og tollavgifter. Jeg er for subsidier, men bare de som kan rettferdiggjøres på bakgrunn av at de bidrar med visse sosiale tjenester som man ikke nødvendigvis ville fått i det frie markedet, slik som naturvern, bærekraftighet, og dyrebeskyttelse - alle subsidier må kunne forsvares på et slikt grunnlag. Kamal Malhultra: "Hvordan skal man organisere subsidiene slik at man sikrer at produksjonen er utelukkende for det indre markedet? Det er veldig vanskelig å skille subsidier som i prinsippet kun påvirker det indre markedet fra dem som også påvirker eksporten. Det er klart at subsidier som i utgangspunktet ikke utbetales med sikte på handel (slik tilfellet var med Den grønne boksen), muligens ikke vil påvirke eksporten. Men enhver form for subsidie knyttet til produksjon vil være ekstremt vanskelig å rettferdiggjøre på grunnlag av at det antakelig bare vil være for lokal produksjon. Til og med forslaget om at du kan anvende eksportforbud på subsidierte produkter vil ikke gjøre dette enkelt å løse: sett at du subsidierer en bonde for produksjon av en spesialavling for det indre markedet; men likevel produserer bonden en rekke andre produkter på gården sin, og noen av dem blir kanskje eksportert. Ville du forby eksport av alle produkter fra denne gården?" KN: Mange utviklingsland bandt tollavgiftene sine til et altfor lavt nivå i Uruguay-runden, og nå kan de ikke beskytte sine fattige bønder. Skulle vi tale for at WTO-regler tillater land å heve sitt bundne tollnivå? Aileen Kwa: "Dette er et viktig spørsmål. Ideelt skulle styresmaktene gå sammen og legge press på dette. Men man må spørre seg om det er verdt det, tidligere problemer tatt i betraktning. Vi har prøvd å legge press på regjeringene i u-landene mange ganger, men de sier bare: "Å ja, selvfølgelig vil vi gjerne heve tariffene, men det er ikke politisk mulig". De føler at de ligger under for mye politisk press

16 16 UNDERSTANDING THE ISSUES: HVA ER DET MED HANDEL? som det er. Dessuten ville utviklingsland være uenige seg imellom: Brasil vil ikke støtte et et forslag om tolløkning, da det ville skade deres egne offensive interesser, og samtidig fremprovosere krav om gjenytelser fra USA og EU. India vil slutte seg til brasilianerne fordi de sammen kan gå inn for en "middle of the road agenda". India har høye bundne tollavgifter, så regjeringen mener de kan tåle ytterligere nedskjæringer. Jo mer sivilsamfunnet presser på denne i saken, desto mer sannsynlig er det at det vil føre noe sted. Hvor stort politisk rom man får i sør, og hvor dristig regjeringene tør å forhandle, avhenger egentlig av vår evne til å påvirke folkets mening." Rudolph Buntzel: "For å skape balanse betyr det, utifra dagens avtale, at de som har de høyeste tollavgiftene må skjære ned mer enn de med lavere tollavgifter; dette burde omdefineres til å innebære at de som har veldig lav toll i dag ikke trenger å foreta noen nedskjæring i det hele tatt. Men ikke engang her bør man generalisere: man kan ende opp med å forsvare produsenter som blir ubehørig beskyttet. Enhver multilateral oppskrift vil kunne underbygge skjeve strukturer i visse utviklingsland." Kamal Malhutra: "Jeg synes u-land burde få lov til å heve sitt bundne tollnivå for visse produkter nemlig de produkter som direkte rammer matvaresikkerhet og sikring av leveforhold. Denne muligheten kan by seg gjennom en avtale om spesialprodukter." KN: Mens vært negativt, stemmer det ikke at den hjalp langt på vei med å sørge for de nødvendige defensive virkemidlene for u-landene, nemlig spesialprodukter og mekanismen for spesialbeskyttelse?det overliggende utfallet av rammeavtalen kan ha Aileen Kwa: Når det gjelder spesialprodukter, regner forhandlere i Geneve med at vi innfører lavere toll også på disse. Dersom dette er det endelige utfallet, er jeg redd for at ordningen med spesialprodukter er forholdsvis ubetydelig, nettopp fordi så mange land allerede har bundet sine tariffer alt for lavt. Antakelig vil kun et veldig lite utvalg produkter kvalifiseres som spesialprodukter, og disse produktene vil være svært spesifikke; for eksempel vil visse former for ris kunne kategoriseres som spesielle, men ikke ris som generell kategori. Det gjenstår å se utfallet av spesialprodukt-debatten, og u-land har fortsatt en sjanse til å sloss. Men man må spørre: hvordan kan land bygge opp og oppretteholde biodiversitet innen jordbrukssektoren hvis de bare kan beskytte en håndfull produkter mot importbølger og prisfluktuering? Noen land kan tjene på spesialbeskyttelse. Men igjen vil det avhenge av hvor bred dekning den har, og hvor lett det vil være å aktivisere denne mekaninsmen." Rudolh Buntzel: "Jeg tror utviklingsland tapte mye på begge områder i rammeavtalen. Språket er blitt vannet ut og er nå svært diffust. Man har kun ett mandat til å forhandle og man har ikke tatt med de mer utfyllende forslagene som ble fremmet av u-landene. Mens vi forbereder oss til ministermøtet i Hong Kong, må vi være tydelige i vårt forsvar av kriteriene for spesialprodukter, hvor mange som godtas, hvilke fordeler vil disse produktene få o.s.v. Hvis det blir foreslått at spesialproduktene bare vil møtes med færre reduksjonsforpliktelser enn andre, må vi protestere og si at dette er langt fra godt nok. Visse spesialprodukter vil være så viktige for småbønders leveforhold og matvaresikkerhet at vi burde tale for gjeninnførelsen av kvantitative restriksjoner, selv om det er helt urealistisk. Vi må også tenke på hvordan vi skal unngå misbruk fra u-landenes side: vi må kunne garantere at spesialprodukter virkelig vil bli brukt for å hjelpe fattige bønder. Se for deg at alle land fikk peke ut fem spesialprodukter: Først skulle hvert land velge disse fem utifra kriterier slik som dyrkingsstørrelse, antall personer som jobber med avlingen; viktighet for matvaresikkerhet osv, så vil en verifikasjonsprosess finne sted for å forsikre at de utvalgte produktene møter kriteriene. Dette er den eneste måten jeg kan se hvordan dette egentlig skal hjelpe fattige mennesker." Kamal Malhutra: "Spesialprodukter må i det minste få fritak for flere nedskjæringsforpliktelser. Men det kan hende dette ikke er godt nok i tilfeller der land, som et resultat av strukturelle tilpasningsprogrammer, har bundet tollen på et for lavt nivå selv på produkter som kankje kunne kvalifiseres som spesialprodukter. Jeg tror man må åpne for at landene vil kunne heve tollen på spesialproduktene. Når det gjelder utvalget av spesialprodukter, synes jeg at de enkelte land selv skal få velge dem ut, innenfor visse gitte rammer. I vår UNDP handelsbok; "Making Trade Work for the Poor", kommer vi med visse forslag til kriterier. Du kan for eksempel ikke gjøre et produkt med betydelig eksport til et spesialprodukt."

17 HANDEL MED MATVARER 17 KN: Det kom kraftige reaksjoner på at selv i-land fikk markedsadgang via "sensitive produkter" i jordbruksavtalen. Men er det ikke egentlig positivt at rike land opprettholder noen tollavgifter, hvis det sørger fortrinn for de fattige produsentene? Aileen Kwa: "Dette var en meget kløktig forhandlingsstrategi, det skal EU og USA ha. I syvende time tok de i bruk alle mulige knep slik at vi nærmest mistet fotfestet. Jo mer de sier at de må ha, dess mer kan de til gjengjeld lirke til seg. Og jeg vet ikke hvorfor u-landene ikke bruker samme strategi; - legger frem alle de tusen ting de trenger! U-landene burde være mest opptatt av diversifisering og verdiøkning i jordbruket. Hvis de kan bruke et preferansesystem for å oppnå dette, så greit. Men det langsiktige målet bør være bred utvikling av jordbruk og industri, i tillegg til rettferdige, og ikke de nåværende skjeve, handelsregler. I en slik situasjon burde de kunne frigjøre seg totalt fra preferansesystemet." Rudolph Buntzel: "Dette ga de rike landene en viktig forhandlingsbrikke. Uansett hvilket privilegium u-landene får med spesialprodukter, vil i-landene kreve et tilsvarende for sensitive produkter. De rike landene har med hell introdusert noe nytt på dagsordenen som videre vil styrke deres forhandlingmakt. Det er sant at et preferansesystem tillater et land å styre sin egen handel; i prinsippet har en importør lov til å bestemme hvem som skal levere: hvilket land, hvilken produsent og ved bruk av hvilke produksjonsmetoder. Dette er en stor fordel, og en grunn til at jeg er imot generell liberalisering. Jeg ville imidlertid mislike det sterkt dersom EU tillot å gjøre sukker til et sensitivt produkt og samtidig opprettholde dagens sukkerpolitikk. Melk er en annen sak, den er ikke produkt av industrialiserte matvaresystemer, og fungerer som selve ryggraden for småbønder og jordbruk i fjellområder." Kamal Malhutra: "Jeg ser på dette som et stort problem. Det kan hindre hele prosessen med å få rike land til å fjerne avgiftstoppene og avgiftsøkningene. De fattige landene kan ikke øke verdien av eller foredle sine basisprodukter på p.g.a avgiftstopper og avgiftsøkinger på mange av de produktene som er av direkte interesse for dem. Dette er som kjent et av u-landenes, og særlig MUL-landenes, største behov. Hvis rike land skulle velge ut sensitive produkter etter eget skjønn, ville dette være produkter med direkte interesse for u-landene. Tropiske produkter burde ikke kunne kvalifiseres som sensitive produkter. Og så er der en rekke mellomnivåprodukter som man må se på enkeltvis. Generelt kan man si at intet produkt av større eksportinteresse for noe u-land kunne bli et sensitivt produkt. Når det gjelder preferansesystemet, er jeg av den mening at det ikke bør opprettholdes for evig tid. Jeg ser at vi har behov for en gradvis avskaffelse, slik at sensitive produkter bare hjelper til med opprettholdelsen av visse fordeler, og bare i en overgangsperiode. Jeg er enig i at fattige land som Zambia ikke vil få hjelp av en rask liberalisering i sukkermarkedet. Men jeg tror ikke det er noe som taler for at Zambia skulle få fordeler når det gjelder sukker. Man kan ikke fremholde at sukkerprisene i EU burde forbli høye og forvrengte for evig og alltid, basert på antakelsen om at Zambia ikke er konkurransedyktig. Fortrinnsretten er en form for spesialbehandling, og jeg tror det finnes mer effektive særbehandlingsmåter. Problemet med fortrinnsrett er at det er de samme landene som som gir dem som er minst villige til å akseptere den typen særbehandling det er behov for." KN: Det hersker betydelig uenighet i sivilsamfunnet om hvorvidt økt markedsadgang for eksportørene i sør vil gavne utviklingen. Det er sant at jordbrukseksportsektoren i sør ofte ikke har bidratt til positiv rural utvikling, fattigdomsreduksjon eller matvaresikkerhet. Men er det ikke sant at det finnes legitim interesse for å forbedre eksportmulighetene? Alieen Kwa: "I hvilken grad jordbrukseksport faktisk gavner folket er usikkert. Hvem står bak eksporten? Småbønder? Ikke så ofte. Det krever høyt innskudd av energi, kjemikalier og kapital for å leve opp til standarden og klare konkurransen på det vestlige markedet; prisen på jord stiger etterhvert som store selskaper driver oppkjøp. Hva blir de sosiale og miljømessige konsekvensene av lokalt jordbruk? Veldig ofte ser vi at dette marginaliserer småbønder. Det er ingenting i WTOs historie som tilsier at fattige land kan få markedsadgang i nord uten at de er blitt nødt til å åpne sine markeder ytterligere i gjengjeld, med de skyhøye sosiale omkostningene dette også medfører. Det kan være noe å tjene på å selge sine produkter til rike forbrukere i nord, fremfor til sine landsmenn dette er selvsagt prinsippet i visse nisjemarkeder for organiske produktur og rettferdig handel. Men jeg føler meg ikke komfortabel med å gå inn for markedsadgang som en generell løsning. Til syvende og sist må hver enkel sak vurderes; svaret vil variere med bak-

18 18 UNDERSTANDING THE ISSUES: HVA ER DET MED HANDEL? grunn, produkt osv. Men én ting er sikkert: i det øyeblikk du forsvarer handelsregler som favoriserer jordbruksproduksjon i stor skala, forsvarer du et kapitalintensivt jordbruk basert på kjemikalier og høyt energiforbruk. Det er også riktig at mens eksporten har økt, har ikke sysselsettingen gjort det samme. Hva er da det gode med å forsvare eksporten?" Rudi Buntzel: "Dette er en veldig komplisert sak, og selvfølgelig også sensitiv for frvillige organisasjoner. Forsvarer du markedsadgang, forsvarer du industrielt jordbruk, og da sympatiserer med "de slemme". Jeg tror ikke det er så svart/hvitt. Mange eksportavlinger er faktisk fattigmanns avlinger. Det er 100 millioner bønder som er med på produksjonen av slike avlinger og deres leveforhold er avhengig av disse. Hvis folk vil sende barna sine på skole eller kjøpe medisiner, trenger de penger. Det faktum at avlingene får dårlige priser på det internasjonale markedet er en annen sak fattige småbønder kan og kommer til å - produsere for det internasjonale markedet. Det er likevel riktig at mer vekt burde i årenes løp ha vært lagt på produksjon for det indre marked, og mindre på eksportrettet jordbruk. Problemet med jordbrukseksport er at båndene til den lokale økonomien er så svake, at man ikke høster fruktene av det foredling, markedsføring og salg, slik man ville fått dersom produktene ble solgt på det indre markedet. Når man produserer for eksportmarkedet, slukes tilleggsverdien av agribusiness og forhandlere fra det rike markedet. Det er sant at noen av problemene med jordbrukseksporten kunne ha vært rettet på ved større handelsfrihet [fjerning av tolløkningen i nord, f.eks dess større grad av foredling, dess høyere toll], men dette er ikke alt: I dag handler alt om å vite hva forbrukerne vil ha. Jeg tror f.eks ikke at en som driver med foredling i Uganda hadde klart å følge med i de skiftende trendene i det nordlige markedet. Men mye kan fortsatt bli bedre, ved å bruke bistand til å overføre mer av tilleggsverdien til eksportland, og begrense tolløkningen. Jeg ville så gå inn for forbedrede eksportforhold for utviklingsland. Men vi må skille mellom tradisjonelle tropiske produkter som best dyrkes i sørlige områder, og de med høyere verdi, populære på det moderne markedet. Vi kan nevne avskårne blomster, storfekjøtt og grønnsaker for nordisk kosthold. Her konkurrerer produksjonen i sør med produksjonen i nord. Og dette er to forskjellige ting. Mens det er tilfellet at det er i den sistnevnte kategorien at produsentene får de beste prisene, ville det ikke være ønskelig at utviklingen skiftet for mye i denne retningen. Hvis denne type eksport blir for dominerende, kan det oppstå virkelige konflikter om produktive ressurser i lokal økonomi, med usikkerhet rundt matvarer som resultat. Med tropiske produkter er det virkelig noe å tjene, men vi må holde øynene åpne. Se på tilfellet med sukker: de fleste afrikanske sukkerprodusenter tilbyr sukker til rimelig lave priser tenk på Tanzania, Uganda, Zambia, Malawi, Mosambik. Men når det gjelder det europeiske markedet ivaretar verken dagens system, kontrollert av rike europeiske sukkerbetedyrkere, og med noen kvoter til ACP dyrkere, eller et fritt marked, der produsenter som Brasil ville ha fordeler, deres interesser. I vinter møtte jeg et styremedlem fra den afrikanske sukkerarbeiderforeningen. Han gjorde det klart at dette handler om liv og død. Så det vi trenger nå er en utvidelse og forbedring av handelsfordeler og kvoter i Europa, ikke en generell liberalisering." Kamal Malhutra: Jeg synes man skal se på markedsadgangsdebatten på to forskjellige nivåer. Hvis du snakker om markedsadgang for produkter som er viktige for folks leveforhold og sysselsetting, er det liten tvil om at markedsadgang kan bidra til utvikling. Å tillate markedsadgang i nord er en annen måte å skape politisk rom for små produsenter på. Hvis du på en annen side snakker om markedsadgang for større agribusiness eller for eksportrettet jordbruk, som fører til ubalanse i lokal økonomi, er innvirkningen selvfølgelig ubetydelig, kanskje negativ. Så det er viktig å være klar over hvem du promoterer markedsadgang for. Men det er bare når det kan bevises i praksis at markedasadgang fører til skjevheter i produksjonen og at liten fortjeneste kommer tilbake til staten og samfunnet, at utbyttet kan settes i tvil. Man kan ikke bare simpelthen avvise markedsadgang på generelle vilkår. Mange av dagens problemer med eksportjordbruk reflekterer faktisk selve systemet, hvor det betales store summer i subsidier til agribusiness, og ikke til de små produsentene." KONKLUSJON Den internasjonale jordbrukshandelen har en trist historie. De nordiske landenes interesser innen agribusiness har brakt for dagen de alltid stigende subsidiene fra rike lands regjeringer. Disse har presset ned prisene på verdesnmarkedet, presset småbøndene ut av sine egne markeder, og fratatt bøndene i u-land muligheten til å selge det de produserer til rike forbrukere overhodet, bortsett fra kronisk over-

19 HANDEL MED MATVARER 19 produksjon av et lite utvalg landbruksprodukter for eksport. I utgangspunktet tydet oppsetningen av en multilateral jordbruksavtale under Verdens handelsorganisasjon (WTO) på at utviklingsland sammen skulle få noe innflytelse på den skadelige handelspraksisen i de rike landene. Men det som ble forhandlet frem under Uruguay-runden og den videre evalueringen i utviklingsmandatet fra Doha-runden, har ikke gitt mye næring til slike forhåpninger. I mellomtiden har u- land måttet rive ned sine tollmurer, slik at fattige og sårbare bønder står tilbake uten beskyttelse mot de negative virkningene av subsidieringen i de nordlige landene. Det globale sivilsamfunnets synspunkter gir klarsyn i forhold til hvordan en rettferdig jordbruksavtale ville sett ut, og hvordan den må se ut for å oppnå legitimitet. For det første må alle utviklingsland få rikelig med politisk rom til å til å verne om matvaresikkerhet og leveforhold for sine sårbare bønder; det må være nok spesialprodukter til å sørge for et utvalg av muligheter for småbønder som ikke kan stå opp mot konkurransen i det liberaliserte markedet, og de må få fritak for tollreduksjoner i det store og hele. For det andre må eksportsubsidier- og støtte, avskaffes med umiddelbar virkning; et forsøk fra EU eller USA på å rolig nedtrapping kan virke skadelig på det multilaterale systemet. For det tredje må lokale koplete subsidier enten fjernes totalt, eller så må de multilaterale retningslinjene for styring av subsidier radikalt forandres (for å sikre at subsidiene gitt til lokalt forbruk enkelt kan skilles fra subsidier til eksport, direkte, eller indirekte. I tilfellet av en slik reform vil argumentet om å støtte subsidier betalt utelukkende til produksjon for det indre marked gi mening. For det fjerde må det multilaterale systemet la det være rom for noe medbestemmelse for de nordlige landenes regjeringer. Noe tollavgift i nord må det fortsatt være, men den bør heller gå ut over import fra andre rike land, fremfor den fra u-landene, og hjelpe til med støtte oppunder rettferdige preferanser. REFERANSER 1. CAFOD: Dumping on the Poor. 2. ibid. 3. OXFAM: Dumping on the world. 4. Bridges Weekly, vol. 8, August Devinder, Sharma: Tricks of the WTO trade. 6. Kwa, Aileen: Empty promises to the South. 7. Wiggerthale, Marita: Liberalisation of Agricultural Trade the Way Forward for Sustainable Development? paper13.pdf OXFAM: Rigged rules and double standards.

20 STUDIE OM ØKT MARKEDSADGANG FOR U-LAND I NORGE: UNDERSTANDING THE ISSUES: HVA ER DET MED HANDEL? EN HANDELSPOLITIKK FOR REDUSERT FATTIGDOM av Ottar Mæstad 1 1. UTFORDRINGENE Økt markedsadgang for varer fra utviklingsland er ett av flere virkemidler for å øke inntektene til fattige grupper for på den måten å redusere fattigdommen. Denne artikkelen retter søkelyset mot noen prinsipielle utfordringer ved bruk av handelspolitikk som et redskap for fattigdomsbekjempelse. Vi tar utgangspunkt i norsk virkelighet, der politiske målsettinger om å opprettholde en viss egenproduksjon av landbruksvarer setter grenser for hvor langt man er villig til å gå i å liberalisere handelen med landbruksvarer overfor utviklingsland. Spørsmålet blir da hvordan Norge, gitt disse landbrukspolitiske målsettingene, best kan utforme støtteordningene i jordbruket og innrette handelspolitikken for at norsk import av landbruksvarer kan være med å bidra til økonomisk utvikling og redusert fattigdom i utviklingslandene. Tabell 1: Viktigste kilder for u-landsimport i Norge, Land Importverdi (mrd. kr) Andel (%) Alle u-land 38,0 100 Kina 12,4 33 Sør-Korea 3,2 8 Taiwan 2,8 7 Brasil 2,5 7 Bermuda 1,5 4 Malaysia 1,3 3 Hongkong 1,2 3 Botswana 1,1 3 Thailand 1,1 3 Kilde: Statistisk sentralbyrå. I del 2 gis det en kort innføring i hvordan norsk import fra utviklingsland fordeler seg på land og varegrupper. Det pekes på den svært lave andelen av norsk import som kommer fra de minst utviklede landene (MUL), og på at importen er svært konsentrert om noen få varegrupper og land. Videre sammenligner vi norsk import fra utviklingsland med tilsvarende import til USA og EU, uten å finne at Norge skiller seg klart ut i den ene eller andre retning. Vi argumenterer også for at faktiske handelsstrømmer ikke nødvendigvis gir et godt bilde av hvor åpen Norge er for import fra utviklingsland; man må i tillegg studere selve handelspolitikken. Som en opptakt til en mer prinsipiell diskusjon omkring handelspolitikken gir vi deretter en kort innføring i noen av utfordringene som utviklingslandene møter ved eksport til Norge eksemplifisert ved varene honning, sukker og blomster. Blant de handelspolitiske spørsmålene som drøftes i del 3, er hvorvidt utviklingslandene er best tjent med at Norge beskytter sitt landbruk gjennom produksjonssubsidier eller ved handelsbarrierer. Vi spør videre om dagens system med spesielle tollpreferanseordninger for utviklingsland er et tjenlig virkemiddel for å fremme utviklingslandenes interesser, eller om de hadde hatt mer å tjene på generelle tollreduksjoner for alle land. Mulige endringer i det norske preferansesystemet, for at det skal komme flere fattige mennesker til gode, blir også skissert. Videre drøftes hvordan vi kan sikre at preferansemarginene i størst mulig grad tilfaller produsentene i utviklingsland, og vi spør hva som kan gjøres for å stimulere til økt import fra utviklingsland når det er fri import i utgangspunktet, slik situasjonen er for MUL i Norge. Endelig tar vi opp spørsmålet om hvordan Norge kan Tabell 2. Viktigste importvarer fra utviklingsland, Norge Varer Importverdi (Mrd. kr) Andel (%) Totalt, alle varer 37,5 100 Klær og tilbehør 5,2 13,8 Kontormaskiner og edb-utstyr 4,4 11,7 Malmer, metallavfall 4,3 11,4 Andre transportmidler 3,1 8,3 Forskj. ferdige varer 2,4 6,5 Telekom.apparater, -utstyr 2,4 6,5 Elektr. maskiner og apparater 1,9 5,0 Frukt og grønnsaker 1,1 3,1 Kjøretøyer for veg 1,1 2,9 Varer av metaller 1,0 2,6 Tekstilgarn, -stoffer 1,0 2,6 Fottøy 0,9 2,5 Møbler og deler 0,8 2,2 Oljefrø, oljeholdige frukter 0,8 2,0 Metaller, unntatt jern og stål 0,5 1,2 Reiseeffekter, vesker 0,4 1,1 Industrimask., -utstyr 0,4 1,1 Kaffe, te, krydderier 0,4 1,1 Varer av ikke-metalliske mineraler 0,4 1,0 Kilde: Statistisk sentralbyrå

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1 Landbruksforhandlinger i WTO Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1 Temaer i foredraget Forhandlinger på jordbruk Mandatet Tidsrammen for forhandlingene Rammeverket for jordbruk Konsekvenser for norsk landbruk

Detaljer

Asbjørn Wahl For velferdsstaten

Asbjørn Wahl For velferdsstaten Asbjørn Wahl For velferdsstaten WTO: Kort historikk Mislykket forsøk med ITO 1948 GATT etableres 1948 1948-1994: 8 forhandlingsrunder Handelsbarrierer reduseres Vendepunkt i 1994: WTO stiftes Vel 140 land

Detaljer

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold ECN 260 GRENSEVERNET WTO-avtalen Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold November-2013 WTO-AVTALEN Verdens handelsorganisasjon ble opprettet 1. januar 1995

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

Fisk versus jordbruk: Nærings- og handelspolitikk. Ivar Gaasland Ins+tu. for økonomi, UiB Frokostseminar FHL 26. mars 2014

Fisk versus jordbruk: Nærings- og handelspolitikk. Ivar Gaasland Ins+tu. for økonomi, UiB Frokostseminar FHL 26. mars 2014 Fisk versus jordbruk: Nærings- og handelspolitikk Ivar Gaasland Ins+tu. for økonomi, UiB Frokostseminar FHL 26. mars 2014 Nærings- og handelspolitikk Legge forholdene +l re.e slik at virksomhet med potensielle

Detaljer

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 Sjømateksporten: En eventyrlig suksess, men fortsatt begrensninger i markedsadgang EU: Fortsatt

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Dette må du vite om TTIP og TISA

Dette må du vite om TTIP og TISA Dette må du vite om TTIP og TISA «TISA er en trussel mot velferden og demokratiet», mener Fagforbundet. «Skal vi forsvare norske interesser, eller bare akseptere at importvernet faller?» spør NNN. Mye

Detaljer

Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014

Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Galina Gaivoronskaia*, info@futuresfood.no Ellinor Helge, ellinor.helge@getmail.no Norwegian foraged food, Craterellus tubaeformis(chanterelle), collected

Detaljer

WTO. http://www.publictendering.com

WTO. http://www.publictendering.com WTO http://www.publictendering.com WTO-forhandlinger Bakgrunn Urugay-runden 1986, Landbrukssektoren egen landbruksavtale Overgang fra kvotebasert grensevern til et tollbasert importregime Liten grad av

Detaljer

Utenriksdepartementet Pb 8114 Dep. N-0032 Oslo 06.06.2007

Utenriksdepartementet Pb 8114 Dep. N-0032 Oslo 06.06.2007 Utenriksdepartementet Pb 8114 Dep. N-0032 Oslo 06.06.2007 Utviklingslandenes markedsadgang til Norge. - Høringssvar fra Framtiden i våre hender Framtiden i våre hender vil gi honnør til arbeidet som er

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Mat er makt - globalisering

Mat er makt - globalisering Mat er makt - globalisering Norden Ingen gigant befolkning/matproduksjon Internt store forskjeller Klima fordeler/ulemper Areal minimumsfaktor Vatn er viktigste vekstfaktor Stabile styresett, demokratisk

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikkens direkte bidrag til prisforskjeller mellom Norge og utlandet kan avleses på primærleddet Prisavvik

Detaljer

Agricultural Policies in OECD Countries: Monitoring and Evaluation 2005. Jordbrukspolitikk i OECD-landene: Overvåking og evaluering 2005 SAMMENDRAG

Agricultural Policies in OECD Countries: Monitoring and Evaluation 2005. Jordbrukspolitikk i OECD-landene: Overvåking og evaluering 2005 SAMMENDRAG Agricultural Policies in OECD Countries: Monitoring and Evaluation 2005 Summary in Norwegian Jordbrukspolitikk i OECD-landene: Overvåking og evaluering 2005 Sammendrag på norsk SAMMENDRAG Det har skjedd

Detaljer

Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger

Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger Magnar Forbord Norsk senter for bygdeforskning Seminar om strukturendringer i landbruket Norges forskningsråd,

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

Saksframlegg. UTTALELSE I FORBINDELSE MED VIDERE WTO FORHANDLINGER Arkivsaksnr.: 05/02197

Saksframlegg. UTTALELSE I FORBINDELSE MED VIDERE WTO FORHANDLINGER Arkivsaksnr.: 05/02197 Saksframlegg UTTALELSE I FORBINDELSE MED VIDERE WTO FORHANDLINGER Arkivsaksnr.: 05/02197 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet ser at den inngåtte rammeavtale gir en situasjon med nye utfordringer i videre

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse 1 av 5 Europautredningen Senter for europarett Postboks 6706 St Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler Hildegunn Gjengedal 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse Kommentar til Europautredningens rapport

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell

Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell En dårlig handel 2 Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell eiendomsrett, tjenester, investeringer, offentlige

Detaljer

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Samfunnsfag En verden - rike og fattige land - mot en global økonomi Med utgangspunkt i læreverket Underveis Geografi 10 del 5 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Likheter og forskjeller Hvilke likheter

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

KLIMASPILLET. TID Du trenger en time til spillet og diskusjonen. Har du en særlig interessert gruppe bør du bruke mer tid.

KLIMASPILLET. TID Du trenger en time til spillet og diskusjonen. Har du en særlig interessert gruppe bør du bruke mer tid. KLIMASPILLET Mål: Lære sammenheng mellom klima og handel, og hvem som blir rammet av klimaendringer. Utstyr: Se liste lenger nede Tid: 45-90 min Antall deltakere: 20 60 deltakere Innledning Kloden vår

Detaljer

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA MARKEDSKOMMENTAR AUGUST 2015 PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA Situasjonen rundt Hellas har vært den som har høstet de største overskriftene i starten av juli. De fleste innlegg i debatten i hjemlige medier

Detaljer

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03 1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe

Detaljer

Et nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa. Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen

Et nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa. Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen Et nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen Universitetet i Nordland, Høgskolene i Nord-Trøndelag og Nesna 12.000 ansatte, 1.200

Detaljer

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Hilde Wallacher Faitradekonferansen i Sauda, 20.09.2012 Menneskerettigheter som rettesnor Hva er en rettighet? En rettighet er et rettmessig

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut Oljepolitikk/Oljefondet Fra kr. 988 milliarder kroner i tredje kvartal 2007 Til 2384 milliarder kroner juni 2009 Hvordan skal vi bruke alle disse pengene? Hvorfor vi vil bruke mer enn 4 % av overskuddet?

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? AdvArSEl! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene raseres?

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

En sammenlignende studie av jordbruket i New Zealand og Norge

En sammenlignende studie av jordbruket i New Zealand og Norge NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 15. januar 2006 En sammenlignende studie av jordbruket i New Zealand og Norge Rannveig Nygård Eriksen Veileder: Professor Hans Jarle Kind Siviløkonomutredning i fordypningsområdet

Detaljer

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

OPQ Profil OPQ. Kandidatrapport. Navn Sample Candidate. Dato 21. mai 2014. www.ceb.shl.com

OPQ Profil OPQ. Kandidatrapport. Navn Sample Candidate. Dato 21. mai 2014. www.ceb.shl.com OPQ Profil OPQ Kandidatrapport Navn Sample Candidate Dato 21. mai 2014 www.ceb.shl.com INNLEDNING Denne rapporten er konfidensiell, og er kun beregnet for den personen som har fullført personlighetstesten

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Fairtrade Fairtrade Norge 03.11.13 14 May 2010 Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Project Title sits here 1 Hvorfor Fairtrade? Project Title sits here Hvorfor

Detaljer

Norsk Post- og Kommunikasjonsforbunds (Postkoms) høringssvar til regjeringens forslag til ny postlov

Norsk Post- og Kommunikasjonsforbunds (Postkoms) høringssvar til regjeringens forslag til ny postlov 1 Norsk Post- og Kommunikasjonsforbunds (Postkoms) høringssvar til regjeringens forslag til ny postlov 1. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Postkom er svært negativ til Samferdselsdepartementets forslag til ny

Detaljer

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Dette notatet gir en oversikt over kva vi skal gjennomgå i stikkords form. Eksempler og figurer legges inn etter forelesningen 1 Hvordan få mest mulig velferd? «Statsminister

Detaljer

Fakta om Fairtrade. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på www.fairtrade.no.

Fakta om Fairtrade. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på www.fairtrade.no. Fakta om Fairtrade Fairtrade er en internasjonal merkeordning som gjennom handel styrker bønder og arbeidere i fattige land. Fairtrade-standardene sikrer bedre arbeidsforhold og handelsbetingelser, slik

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag?

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Det kommer en dag i morgen også Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Hva innebærer bærekraft? Den enkleste måten å forstå begrepet bærekraft

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

MRAND consulting. Kurset «motivasjon til varig livsstilsendring» KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Hvordan hørte du om dette kurset?

MRAND consulting. Kurset «motivasjon til varig livsstilsendring» KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Hvordan hørte du om dette kurset? 1 Kurset «motivasjon til varig livsstilsendring» KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS Navn: Ditt telefon nr. og Din epost Hvordan hørte du om dette kurset?: Dato: Dette skjemaet starter en

Detaljer

Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt?

Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt? Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt? Regine Andersen, seniorforsker Fridtjof Nansens Institutt Matmonopol? Åpent møte om patent på planter og dyr Miljøhuset G9, 25 November

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer