MØTEINNKALLING SAKSLISTE 36/09 08/1982 DELING AV EIENDOM FRA FLATLIEN, GBNR 97/1 37/09 09/111 SYSTEM FOR KVALITETSVURDERING I SKOLEN - REVISJON

Transkript

1 Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, rådhuset, Hov Møtedato: Tid: kl Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes hit snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 36/09 08/1982 DELING AV EIENDOM FRA FLATLIEN, GBNR 97/1 37/09 09/111 SYSTEM FOR KVALITETSVURDERING I SKOLEN - REVISJON 38/09 09/172 EVALUERING AV BUDSJETTPROSESSEN /09 09/286 UTREDNING BOLIG OG TJENESTEBEHOV TIL UNGE FUNKSJONSHEMMEDE 40/09 09/250 KLIMAKAMPANJEN "EARTH HOUR" - LØRDAG 28. MARS KL /09 09/261 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR ENKELTANLEDNING 42/09 09/332 TILBUD TELESLYNGE 43/09 08/187 VEGNAVN I VIKA HYTTEFELT I ENGER 44/09 08/581 SØKNAD OM STØTTE TIL OPPGRADERING AV 15 METERS INNENDØRSBANE PÅ SPORTSHYTTA I HOV 45/09 08/2070 Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 SØKNAD OM STØTTE TIL OPPGRADERING AV 50M I SAGHØLEN OG AVKLARING AV 46/09 08/1753 SØKNAD OM TILSKUDD TIL MUSEUMSBYGG MED MAGASIN, UTSTILLINGER OG VERKSTEDER 47/09 09/356 STØTTE TIL VESTÅSEN LØYPELAG 48/09 09/357 REKLAME I HALLEN 49/09 09/262 SØKNAD OM ETABLERERSTIPEND 50/09 09/9 REFERATER FORMANNSKAPET 2009 Hov den 26. februar Reidar Eriksen (sign) ordfører Harald Amlien (sign)

3 Sak 36/09 DELING AV EIENDOM FRA FLATLIEN, GBNR 97/1 Saksbehandler: Bente Myhre Borgan Arkiv: GBNR 97/1 Arkivsaksnr.: 08/1982 Saksnr.: Utvalg Møtedato 288/08 Formannskapet / Formannskapet / Formannskapet 35/09 Formannskapet /09 Formannskapet Innstilling: Bakgrunn: Saken var til foreløpig behandling i Formannskapet den , saksnr 288/08. Formannskapet var da innstilt på å gå imot administrasjonens innstilling og godkjenne fradeling av alle parseller som omsøkt. Saken har nå vært på høring hos Oppland fylkeskommune og saken legges fram for Formannskapet for endelig behandling. 1. Tillegg til 97/9 Garasjetomt. Ca 370 m 2 2. Tillegg til 97/10 Garasjetomt. Ca 320 m 2 3. Tillegg til 97/10 tynning, bedre lysforhold. Ca 990 m 2 Side 3 av 3

4 Sak 36/09 Krav og hensyn: Uttalelse fra Oppland fylkeskommune, regional utvikling og kulturvern: Uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland, landbruksavdelingen: Side 4 av 4

5 Sak 36/09 Alternative løsninger: Formannskapet kan vedta administrasjonens innstilling til vedtak. Formannskapet kan opprettholde sitt vedtak fra , saksnr 288/08. Vurdering: Med bakgrunn i uttalelsen fra fylkeskommunen holder administrasjonen fast på sin tidligere vurdering i saken: Omsøkte tilleggsarealer ligger i LNF-område i kommuneplanens arealdel. Fradeling som ikke er tilknyttet stedbunden næring krever at planen endres eller at det gis dispensasjon fra planbestemmelsene. Eieren av 97/9 fikk for 30 år siden lov til å sette opp en garasje på grunnen til 97/1, rett nord for boligen, på andre siden av adkomstvegen (parsell 1 på kart/flyfoto). Eier av 97/9 ønsker også å eie grunnen som garasjen står på, derfor søkes det nå om fradeling av ca 370 m 2. Eieren av 97/10 har også benyttet et areal nord for adkomstvegen til parkering og har en liten carport stående her (parsell 2 på kart/flyfoto). Også han ønsker å eie arealet selv. Det søkes om fradeling av ca 320 m 2. I tillegg ønsker eier av 97/10 å kjøpe ca 1 daa av skogen mot vest (parsell 3 på kart/flyfoto). Dette begrunnes i at skogen begynner å bli høy og skygger mye på tomta. Eiendommen 97/9 er i dag på ca 1000 m 2. Med tilleggsareal blir den ca 1370 m 2. Eiendommen 97/10 er i dag ca 1400 m 2 og med tilleggsarealer blir den ca 2710 m 2. Fradeling av parsellene 1 og 2 (garasjetomter) synes greit. Grunneier ønsker fortsatt å eie arealet mellom husene og garasjene (vegareal). Både 97/10 og 97/9 har i dag tinglyst vegrett over 97/1. Fradeling av nesten 1 daa skog vest for 97/10 synes ikke like greit. Vurdering etter Jordloven: Omsøkt areal består av yngre skog, ca 45 år gammel på høg bonitet (G20). Side 5 av 5

6 Sak 36/09 Dette er av de beste produksjonsarealene i skogbruket og det vil ikke være forsvarlig etter den avkastning eiendommen kan gi, å fradele arealet. Spørsmålet er da hvorvidt samfunnsinteresser av stor vekt taler for å gi tillatelse. Saksbehandler ser behovet for tilleggsareal vest for boligtomten. Det er ca meter avstand mellom boligen og skogen og terrenget er bratt anslagsvis 25 % stigning, slik at solforholdene på tomta ikke er så gode. I vurderingen av hva som er en fornuftig størrelse og bredde på tomta, må nytten av økt bredde/størrelse vurderes mot ulempene i form av avgang av produktiv skogsmark. Omsøkt tilleggstomt har et areal på snaut 1 daa og en maksimal bredde på ca 40 meter, dvs en maksimal avstand mellom skog og bolig på snaut 60 meter. Det synes unødvendig omfattende, også tatt i betraktning at terrenget i seg selv begrenser lysforholdene. Ved å godkjenne søknaden som omsøkt blir samlet tomtestørrelse ca 2,7 daa. Ved fradeling og omsetning av ubebygde arealer til boligformål over to dekar er omsetningen konsesjonspliktig. Det er et signal om at etablering av tomtestørrelser inntil to dekar er kurant, mens det skal mer omfattende begrunnelser til for å godkjenne større enkelttomter. Foruten at svært produktiv skog tas ut av produksjon, innebærer omdisponeringen også en framtidig utfordring i forhold til forvaltning av arealet. Dersom vegetasjonen skal holdes nede kreves sannsynligvis hyppig rydding av oppslag av tennung. Det er en arealbruk som saksbehandler mener ikke er særskilt hensiktsmessig, samtidig som riskoen for at slike store tomter som denne saken representerer, gror igjen. Saksbehandler mener det er mer hensiktsmessig å begrense tomtestørrelsen, f.eks til 2 daa. Det innebærer at kommunen innvilger en tilleggstomt på ca 300 m 2 som innebærer en utvidelse av tomtebredda med ca 10 meter. Det vil gi langt bedre, om ikke optimale sol- og lysforhold, sammenlignet med nåværende situasjon. Samtidig, og i tråd med tidligere praksis anmoder kommunen grunneier til å ta særskilte hensyn i skogforvaltningen på arealene nærmest boligen. Det innebærer at grunneier kan tynne litt harderere enn ordinær skogforvaltning tilsier og snauhogge/forynge skogen noe tidligere enn vanlig praksis, slik at boligens nærområde fremstår som litt åpnere og lysere. Konklusjon - forslag: I og med at både parsell 1 og parsell 2 er arealer som har vært brukt til parkering/garasjer i mange år, vil en fradeling her være i samsvar med den faktiske bruken av arealene. Når det gjelder parsell 3 mener administrasjonen at det ikke foreligger samfunnsinteresser av stor vekt som taler for å gi tillatelse som omsøkt. Det bør imidlertid kunne gis dispensasjon for et noe mindre areal (ca 300 m 2 ) slik at total tomtestørrelse blir ca 2 daa. Uttalelser både fra Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland støtter opp om administrasjonens konklusjon, og saken legges fram med samme innstilling som sist. Side 6 av 6

7 Sak 37/09 SYSTEM FOR KVALITETSVURDERING I SKOLEN - REVISJON Saksbehandler: Fred Sørensen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 09/111 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/09 Formannskapet /09 Formannskapet Innstilling: 1. Formannskapet godkjenner det framlagte forslag til system for kvalitetsvurdering i grunnskolen. 2. Ev.endringer i lov og forskrifter fra sentralt og kommunalt hold, innarbeides i fortløpende i dokumentet. Bakgrunn: Utsatt sak fra møte (tidligere utleverte vedlegg) Gjennom lov og forskrifter er kommunen som skoleeier pålagt ansvar og plikter i forhold til barns opplæring. I tillegg til å oppfylle elevenes individuelle opplæringsrettigheter, skal kommunen ha gode systemer som sikrer god kvalitet i opplæringen. Opplæringsloven pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskrifter overholdes. I tillegg til at systemet skal sikre oppfølging av kommunens egne vurderinger, skal systemet sikre oppfølging av resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene som departementet gjennomfører (F.eks nasjonale prøver på 5. og 8.trinn, elevundersøkelser m.m.) med hjemmel i opplæringsloven 14-1, fjerde ledd. Skoleeier står i utgangspunktet fritt til å utforme sitt eget system, men systemet skal være egnet til å av dekke mangler i forhold til regelverk og det skal sikre adekvate oppfølgingstiltak. Skolesjefen har sammen med enhetene i skolen utarbeidet et forslag til kvalitetssystem for Søndre Land kommune. Systemet bygger KS/Udirs veileder Veileder om kravet til skoleeiers forsvarlig system (2007) samt systemer utarbeidet i andre kommuner. Systemet innbefatter også opplæringslovens 9a. Arbeid med å få nødvendig innhold på plass og kvalitetssikre dette er omfattende. For å sikre målsettingen om et helhetlig system vil det stadig være behov for å revidere dokumentet i tråd med endringer i lovverk og endrede kommunale føringer. Kommunen har tidligere vedtatt system som skal ivareta loven, men skolesjefen finner det nødvendig å revidere noe på systemet fra Side 7 av 7

8 Sak 37/09 Nærmere beskrivelse av systemet: For oversikten er dokumentet delt i to hoveddeler: 1. Omfatter kommunens system for å sikre at kravene i opplæringsloven følges. 2. Omfatter kommunens system for å vurdere kvaliteten i opplæringen. I tillegg følger som vedlegg årshjul, mal for årsrapport og oversikt over aktuelle styringsdokumenter med ansvarsfordeling. Det arbeides med å få systemet til å fungere elektronisk og håper å få det til i løpet av året. Beskrivelse av del 1: Del 1 gir en tematisk oversikt over opplæringsloven, linker til kommunale dokumenter, rutiner som følger av den enkelte paragraf, den ansvarlige på området og/eller oppfølging, samt en kvitteringsdel. Kvitteringen skal gjennomføres årlig og skolesjef skal påse at dette blir utført og at endringer i lovverket blir fulgt opp. Dokumentet er ment å være et arbeidsverktøy for skoleeier og skoleledelse og skal sikre en helhetlig og god kvalitet av kommunens arbeid med oppfølging av lovverket. Ved at dokumentet tas i bruk, vil forbedringspotensialer bli avdekket og fulgt opp. Beskrivelse av del II Denne delen omfatter kommunale prosedyrer for aktuelle paragrafer i kap.2 i forskrift til opplæringsloven. Prosedyrene omfatter hvordan de ulike nivåene skal følge opp og få informasjon om: - skolebasert vurdering - vurdering av læringsutbytte (nasjonale prøver og kartleggingsprøver) - vurdering av læringsmiljøet (elevundersøkelsen og andre brukerundersøkelser) Det er naturlig å se kvalitetssystemet i sammenheng med den skolepolitiske rammeplanen som skal utarbeides i løpet av året. (Det ble laget en strategisk plan for kvalitetssikring for tidsrommet ). Komité 1 skal delta i dette arbeidet. Vurdering: Kvalitetssystemet gir kommunen en god oversikt over opplæringsloven med forskrift og hva som foreligger av kommunale rutiner på området. Videre beskriver dokumentet hvordan kommunen skal oppfylle forskriften 2-2 om oppfølging av kvaliteten i opplæringen fra skolenivå til politisk nivå. Systemet krever kontinuerlig oppdatering og kvalitetsforbedring i tråd med endringer i lovverk og kommunale føringer. Etter skolesjefens vurdering, vil mangler bli avdekket ved at systemet tas i bruk. Konklusjon - forslag: Side 8 av 8

9 Sak 38/09 EVALUERING AV BUDSJETTPROSESSEN 2008 Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 09/172 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/09 Kommunestyret /09 Formannskapet Innstilling: Bakgrunn: Som et ledd i forberedelsene til arbeidet med budsjett 2010 og økonomiplan og handlingsprogram skal budsjettprosessen 2008 evalueres. I administrasjonens ledergruppe har det blitt distribuert et evalueringsskjema for evaluering av dette samt at det i denne sammenheng var egen sak på ledermøtet Saken ble lagt frem til foreløpig drøfting i formannskapet og kommunestyret Det ble også avholdt et eget evalueringsmøte av budsjettarbeidet i budsjettkomiteen Kommunestyret vedtok følgende i møtet : Kommunestyret tar saken til etterretning og ber om at saken utredes på bakgrunn av drøftinger i møte og de foreliggende dokumenter. Saken forelegges til realitetsbehandling i neste møte. Krav og hensyn: Søndre Land kommunes reglement for komiteer, herunder budsjettkomiteen er som følger: Budsjettkomité. 3 representanter fra hver komité utgjør budsjett- og økonomikomité som velges for hvert år slik at alle kommunestyremedlemmene har deltatt i budsjett- og økonomikomiteen i løpet av valgperioden. Min. 2 av medlemmene bør være medlemmer i formannskapet. Alle partier i kommunestyret bør være representert i budsjett- økonomikomiteen om nødvendig som tiltredende medlemmer uten stemmerett for å ivareta forholdstallsprinsippet ved valg av komiteer. Medlemmer, leder og nestleder i budsjett- og økonomikomiteen oppnevnes av kommunestyret. Vararepresentanter til de nevnte komiteer innkalles i forhold til vararepresentanter til kommunestyret for det enkelte parti. Komiteene oppnevnes ut fra bestemmelsene i kommunelovens 10 nr 5 og 6 5. Kommunestyret og fylkestinget kan opprette komiteer til forberedende behandling av saker og til å utføre særskilte verv. Slik komité kan også tildeles myndighet til å avgjøre enkeltsaker som har direkte tilknytning til komiteens oppdrag. Side 9 av 9

10 Sak 38/09 6. Kommunestyret og fylkestinget kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge faste utvalg og komiteer. En komité kan også omorganiseres eller nedlegges av det organ som har fått myndighet til å opprette vedkommende komité. Det vises ellers til følgende notat av fra møte i budsjettkomiteen. Det ble avholdt møte torsdag med budsjettkomiteen for å evaluere budsjettprosessen. Komiteen hadde fått tilsendt evalueringsnotat fra administrasjonen til formannskapet samt budsjettreglementet for Søndre Land kommune. Komiteens vurderinger er oppsummert nedenfor: Komiteen følte at de selv hadde litt lite initiativ i selve prosessen og at det ble i stor grad styrt av administrasjonen. Allikevel var det enighet om at dette i også skyldes at politikerne ikke har klart å sette rammer for budsjettarbeidet eller prioritert tiltak. Det føltes som at arbeidet i komiteen var lite retningsgivende og at man hadde for lite føringer for hva som skulle gjøres/prioriteres. Alle var enige om at arbeidet må knyttes tettere opp mot formannskap og kommunestyret. Det var enighet om at ordføreren bør ha en sterkere rolle i arbeidet og bør lede budsjettkomiteen. Samtidig var det ønskelig å involvere komiteene mer i budsjettarbeidet Enkelte følte at det ble diskutert for lite politikk/saker i arbeidet med budsjettet. Vi må være tidligere ute og begynne arbeidet med å fastsette rammer når kommuneproposisjonen er klar tidlig i mai. Da vil en kunne sette rammer for tjenesteområdene allerede før ferien. Det ønsker en tettere kontakt med tjenesteområdelederne (TOLene) i arbeidet. Arbeidsmøtet med disse opplevdes som nyttig og positivt. Mange følte at de manglet tilstrekkelig kompetanse i og med at de fleste deltok i budsjettarbeidet/komiteen for første gang. Det ønskes derfor en form for grunnkurs i økonomi før budsjettarbeidet starter. Det ble også pekt på betydningen for arbeidet at det har vært store utskiftinger av sentrale personer i administrasjonen. Det foreslås derfor at medlemmene sitter minimum to år i budsjettkomiteen og det vurderes som ikke noe mål i seg selv at alle kommunestyrerepresentantene sitter i budsjettkomiteen i løpet av en valgperiode. Oppfølging Evaluering av budsjettprosessen legges fram som egen sak til drøfting i kommunestyret mandag På bakgrunn av de konklusjoner som blir gjort her blir det laget et forslag for gjennomføring av budsjettarbeidet i 2009 som legges frem i kommunestyremøtet 16. mars. Det vises til følgende notat av vedr ledergruppas evaluering. Side 10 av 10

11 Sak 38/09 Som et ledd i forberedelsene til arbeidet med budsjett 2010 og økonomiplan og handlingsprogram skal budsjettprosessen 2008 evalueres. I ledergruppa har det blitt distribuert et evalueringsskjema for evaluering av dette samt at det i denne sammenheng var egen sak på ledermøtet Tjenesteområdelederne (TOL) ble bedt om å gi tilbakemelding på tre spørsmål som gjengis nedenfor sammen med en sammenstilling av tilbakemeldingene: 1. Hvordan fungerte arbeidet med budsjettet i administrasjonen? Enkelte av TOLene etterlyser bedre opplæring i budsjetteringsverktøyet Økoplan samt at en bedrer utnyttelsen av funksjonaliteten i det. Det etterspørres bedre opplæring for nytilsatte ledere i økonomireglementet. Budsjettarbeidet bør starte tidligere. Det kom for sent i gang. Rammer må på plass mye tidligere enn hva som var tilfelle i Det bør være mer tydelig hvem som gjør hva i hele prosessen. 2. Hvordan fungerte arbeidet i budsjettkomiteen? TOL Følte at dialogmøtet med budsjettkomiteen var positivt. Selve prosessen tok imidlertid for lang tid og framdriften for hvert møte i budsjettkomiteen var relativ liten. Rammene for det enkelte tjenesteområde ble fastsatt i slutten av oktober noe som er for sent. Innspill til problemløsninger komiteen ønsket å utrede burde ha kommet i slutten av august og da hadde det vært tid til å gjøre dette enda bedre. Det ble hektisk arbeid like før arbeidet skulle avsluttes. Det opplevdes av enkelte som vanskelig å oppfatte hva komiteen egentlig ville. Budsjettprosessen bør starte i god tid like etter ferien. En bør ikke vente på statsbudsjettet. De endringene der vil være lett å fange opp. Ellers blir det gitt signaler i kommuneøkonomiproposisjonen i mai signaler om hva som kan komme. Budsjettkomiteen bør fungere lengre enn ett år (2 eller 4 år). Det vil kunne sikre bedre kontinuitet og kompetanse i arbeidet. 3. Hvordan fungerte arbeidet med budsjettet i formannskapet? Det ble oppfattet å være liten framdrift i budsjettarbeidet i formannskapet. Det er ønskelig at ordføreren leder budsjettkomiteen. Dette vil sikre en tettere forbindelse mellom arbeidet i budsjettkomiteen og formannskapet. Det oppleves som lite forutsigbart at budsjettkomiteen kun har innstillings/uttalerett da formannskapet/kommunestyrets behandling kan medføre store endringer. Oppfølging: Side 11 av 11

12 Sak 38/09 Det tas sikte på at budsjettkomiteen og formannskapet gjennomfører møte for å evaluere budsjettprosessen Resultatet av disse møtene vil danne grunnlag for hvordan arbeidet med budsjett og økonomiplan og handlingsprogram legges opp i Oppsummering fra behandlingen i kommunestyret: Rådmannen oppsummer drøftingene i kommunestyret slik: - Ordføreren bør lede budsjettarbeidet - Ledere i komiteene bør være med i budsjettkomiteen - 4 medlemmer velges blant kommunestyrets medlemmer slik at alle partier/grupper er representert. - Budsjettkomiteen velges for hele perioden eventuelt for 2 år. Side 12 av 12

13 Sak 39/09 UTREDNING BOLIG OG TJENESTEBEHOV TIL UNGE FUNKSJONSHEMMEDE Saksbehandler: Lene Nilssen Arkiv: G99 Arkivsaksnr.: 09/286 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/09 Det kommunale råd for funksjonshemmede /09 Formannskapet Innstilling: Formannskapet/kommunestyret vedtar at det igangsettes planlegging av framtidig botilbud for unge funksjonshemmede. Tiltaket innarbeides i økonomiplanen. Bakgrunn: Søndre Land kommune har et klart ønske om å bedre sin planlegging av bolig- og tjenestebehov til barn/unge mennesker med funksjonshemming, i kommunens handlingsprogram for er dette derfor ført opp som eget tiltak i planperioden. Formannskapet ble orientert om saken i møte den og hadde ingen innvendinger til kartleggingen en ønsket å gjøre. Rådet for funksjonshemmede er også orientert om saken, senest i møte den Dette er et samarbeidsprosjekt mellom tjenesteområdene Helse og Omsorg, Barn og Familie samt Bygg og Eiendom, dette for å få en utredning på bredest mulig grunnlag. Målet er å være i forkant for å kunne møte de utfordringer som faktisk allerede er kjent. Det ble nedsatt ei arbeidsgruppe bestående av ledende helsesøster, ergoterapeut, leder av avd for tilrettelagte tjenester, helse- og omsorgssjef/fungerende barn- og familiesjef samt tidligere bygg- og eiendomssjef. Det ble foretatt en brukerundersøkelse for å kartlegge framtidige behov, i undersøkelsen var det med 14 barn/unge i alderen 8-20 år. Det ble utarbeidet et eget spørreskjema som ble lagt til grunn for kartleggingen. Vi valgte å ha en strukturert samtale med alle foresatte som ønsket å delta i undersøkelsen, da med utgangspunkt i spørreskjemaet. Dette ble gjennomført ved hjemmebesøk eller ved besøk på rådhuset. Det var 2 unge/barn som ikke ønsket å bli intervjuet, her ble spørreskjema sendt ut, men ble ikke returnert til oss i utfylt stand. Kartleggingen omfatter ikke fosterhjemsbarn som p t bor i Søndre Land kommune, men som er hjemmehørende i andre kommuner. Krav og hensyn: Resultat fra brukerundersøkelsen, der 12 barn/unge og deres foresatte deltar: Alle i undersøkelsen var stort sett fornøyde med de tjenester de mottar pr i dag, dette med unntak av 1 som ønsket støttekontakt, avlastning og ansvarsgruppe. Det ble også forespurt om mer avlastning ville gi mulighet for å bo lengre hjemme, dette var det vanskelig å gi noe entydig svar på. Det viktigste for stort sett alle var at barnet fikk den hjelp og oppfølging som de trengte og at brukeren kunne etableres i nærheten av eller sammen med andre. Det var også viktig for de aller fleste foresatte at barnet kunne etablere seg i Hov. Side 13 av 13

14 Sak 39/09 Tidsperspektiv for flytting: De fleste mente etablering i egen bolig ved års alder, 2 stk ønsket etablering før fylte 18 år, de som var fylt 18 år ønsket å etablere seg i egen bolig så fort som mulig. Søknad om slik etablering er allerede mottatt. Eie eller leie bolig: 4 stk ønsket å leie bolig, 6 stk ønsket å eie selv, men 2 var usikre. Det bemerkes at det ikke var helt entydige svar, det ble ytret ønske om mer informasjon om betingelser i forhold til å leie kontra å eie før en tok en beslutning. Type bolig: 2 stk ønsket å bo i 2-mannsbolig, mens 6 stk ønsket 4-mannsbolig, 1 stk ønsket ikke å dele bolig med andre, mens de øvrige var usikre. Beliggenhet: 10 av 12 ønsket å bo sentralt i Hov, dette ble begrunnet med kort vei til skole, jobb, fritidsaktiviteter og andre fasiliteter. De resterende 2 ønsket å bo utenfor Hov, sted ble oppgitt i undersøkelsen, men er ikke tatt med her. Bo sammen, fellesarael mv. Alle, unntatt en, ønsket å bo sammen med andre i samme aldersgruppe og med personer som de i utgangspunktet kom godt overens med. Det var bred enighet om ønske om et stort og bruksvennlig fellesareal der de så for seg sosiale tilstelninger, felles middag mv. Det ble uttrykt som viktig av å ha et sosialt liv der de blir utfordret og aktivisert sammen med andre. Kommunal bemanning. Det ble spurt om et anslag på fremtidig bemanningsbehov samt hva som er dagens bemanning i antall timer. 7 stk mente at de trengte bemanning 24 timer/døgnet, slik det var pr i dag. De resterende var usikre. Det kom også frem at selv om de trengte bemanning 24 timer i døgnet, så trengte det ikke å være 1:1 eller 2:1 hele tiden dersom de bodde sammen med andre, det vil si at personalet kan fordeles på flere brukere samtidig. Nattevakt: Alle trenger i varierende grad hjelp eller ha mulighet for hjelp om natten. 9 stk trenger hvilende nattevakt, 2 var usikre på i hvilken grad de trenger assistanse på natt og 1 ønsker å ha noen å kunne kontakte ved behov. De 9 som ønsker hvilende nattevakt, har ingen motforestilling mot å dele en aktiv nattevakt på f eks 4 brukere. Vurdering: Det er viktig at kommunen er forberedt og i forkant av etableringer av barn/unge i egen bolig. Dette er vanligvis ressurskrevende brukere hvor det er viktig å rekruttere kvalifisert personell, i tillegg skal tjenestetilbudet være, så langt det er mulig, i samsvar med behov. Det er viktig at kommunen, ved planlegging av framtidige boliger, tar de hensyn som er nødvendig ut fra de signalene som er gitt i undersøkelsen. Deriblant et uttrykt ønske om å bo i et fellesskap med flere andre på omtrent samme alder. Side 14 av 14

15 Sak 39/09 Ut fra et økonomisk syn, vil det være besparende for kommunen å kunne yte tjenester til flere brukere samtidig og på samme sted. F eks for brukere som trenger tilsyn på natt, vil det å kunne dele på en nattevakt i motsetning til å måtte ha 4 nattevakter for like mange brukere, være økonomisk svært besparende. Konklusjon - forslag: Helse- og omsorgssjef/konst barn- og familiesjef anbefaler at det så snart som mulig igangsettes planlegging av framtidig botilbud for unge funksjonshemmede jfr det som fremkommer i foretatte kartlegging. Det foretas nødvendige sonderinger rundt å skaffe seg oversikt over egnede boliger som kan benyttes til dette formålet, pr i dag kjenner en til bolig som vil kunne være egnet. Det vil være nødvendig å føre opp midler på investeringsbudsjett for å gjøre nødvendige ombygginger/påbygginger dette er investeringer som på sikt vil redusere kommunens driftskostnader. Saken legges fram for Rådet for funksjonshemmede til orientering den Tillegg: Rådet for funksjonshemmede behandlet saken i møte sak 3/09 og vedtok enstemmig følgende: Rådet for funksjonshemmede synes det er meget positivt at denne saken utredes og slutter seg til den foreliggende innstilling til formannskap/kommunestyret. Rådet ber om at en representant fra rådet får delta i det videre planarbeid. Side 15 av 15

16 Sak 40/09 KLIMAKAMPANJEN "EARTH HOUR" - LØRDAG 28. MARS KL Saksbehandler: Harald Amlien Arkiv: K23 Arkivsaksnr.: 09/250 Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/09 Formannskapet Innstilling: Bakgrunn: Kommunen har fått tilsendt brev av vedr verdensomfattende klimakampanje den Av det tilsendte brevet framgår følgende: Invitasjon til Earth Hour 2009: Norske kommuner i verdens største klimakampanje? Verdens største klimakampanje Earth Hour kommer til Norge i Lørdag 28.mars klokken skal byer og lokalsamfunn, organisasjoner, bedrifter og husholdninger i 63 land slukke lyset i én time for klimaet. WWF er global initiativtaker, med et mylder av samarbeidspartnere rundt om kring. Målet er en milliard deltakere globalt, og 1000 byer. Det høres mye ut, men det blir stadig mer realistisk. Ca 300 byer har meldt seg på til nå. Blant dem er mange av de største i verden. Noen eksempler: London, Mexico City, Beijing, Roma, Singapore, Chicago, Bogotà, Cape Town, Dubai, Hong Kong, Las Vegas, Istanbul, Moskva, Los Angeles Earth Hour er en verdensomspennende symbolsk markering. Alle med tilgang til en lysbryter har sjansen til å bidra. Kampanjen blir et felles, globalt og meget visuelt uttrykk for folks klimaengasjement og et sterkt signal til verdens ledere om å ta ansvar for klimaet i skjebneåret 2009, da man skal forhandle fram en ny, global klimaavtale. Samtidig blir Earth Hour en påminnelse om sammenhengen mellom klimautfordring og energibruk. Kommer til Norge 2009 blir første år Norge er med. Kampanjen oppsto i Sydney for to år siden, med to millioner deltakere. I fjor deltok 50 millioner mennesker i 370 byer og 35 land. I år er målet altså en milliard deltakere globalt, og én million i Norge. Tallet er høyt, men mulighetene er også gode: Til nå har vi fått ja til å delta fra sju store byer: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø, Kristiansand og Sandnes. Vi har fått full støtte fra miljøvernminister Erik Solheim, kampanjen Klimaløftet og samarbeidsprogrammet Framtidens Byer. Hovedsamarbeidspartner på næringslivssiden er IKEA. Blant organisasjoner og nettverk har foreløpig LO, Grønn Hverdag og Birkebeinerlauget meldt sin deltakelse, og en rekke bedrifter har sluttet seg til. Vi er i dialog med en rekke andre aktører og flere blir det i de nærmeste ukene. Målet er at før kampanjedagen skal hele Norge være invitert. Endelig en klimafest (og ikke bare arbeid) For kommunene vil deltakelse i Earth Hour være en anledning til å vise fram den innsatsen man allerede gjør på klima- og energiområdet. Mange kommuner legger nå ned betydelige krefter i arbeid med energiøkonomisering, klimaplaner og lignende arbeid det ikke alltid er så lett å få oppmerksomhet omkring. Earth Hour gir en mulighet for å feire sine framganger: Erfaringen fra kampanjen i 2008 viser at det er enorm interesse for Earth Hour i offentligheten, og medieeksponeringen i andre land har vært svært stor. Anledningen kan brukes til å vise fram både konkrete tiltak, større visjoner og strukturerte klimaplaner. Det å delta i verdens største klimakampanje Side 16 av 16

17 Sak 40/09 og gjerne samtidig vise at dette er mer enn en engangshendelse kan gi kommunen en profileringsgevinst og styrke oppslutningen om kommunens klimainnsats, både blant egne ansatte, samarbeidspartnere, kommunens næringsliv og innbyggere ellers. Hva kan en kommune gjøre? En deltakerkommune kan for eksempel slukke lyset i egne bygg, informere sine ansatte, utfordre innbyggerne og næringslivet gjennom lokale medier, lage egne Earth Hour-opplegg i skoler, barnehager og biblioteker, og sørge for hel eller delvis mørklegging av sentrumsgater og ikonbygg som rådhuset, idrettsanlegg, kulturinstitusjoner eller lignende. (Slik kan man havne i godt selskap: Blant bygninger vi allerede vet vil bli mørklagt under Earth Hour, er Rådhuset i Oslo og Bergen, operaen i Sydney, verdens høyeste bygning Burj Dubai, CN Tower i Toronto, Quirinalen i Roma, katedralen i Helsinki og det svenske og danske slottet samt den berømte og vanligvis godt opplyste stripa i Las Vegas.) LO og Flåthen utfordrer kommunene I går gikk LOs leder Roar Flåthen ut med følgende oppfordring i media: Jeg oppfordrer både våre egne medlemmer, alle norske kommuner, arbeidsgivere og andre arbeidstaker-organisasjoner til å delta i denne symbolske aksjonen for et bedre klima, sier Flåthen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Vi håper kommunene tar LOs utfordringen og blir med på verdens største klimakampanje. Deltakelse fra kommunene kan innebære engasjement på flere ulike nivåer: - gi sin tilslutning til kampanjen - slukke lyset i og utenfor Rådhuset og andre kommunale bygg på kampanjedagen - informere egne ansatte - informere kommunens innbyggere - egge ut informasjon om kampanjen på egen hjemmeside - delta aktivt i arbeidet med å spre informasjon om Earth Hour fram mot kampanjedagen - lage kulturelle events eller invitere til klimadebatt og/eller foredrag på rådhuset el.l. Flere ideer finnes i et eget informasjonshefte for kommuner, som kan lastes ned fra La dere inspirere! For mer informasjon om Earth Hour anbefaler vi et besøk på hvor dere kan la dere inspirere av videoen som ligger der. Vi kan forvente lignende bilder fra diverse metropoler i forbindelse med årets kampanje og vi er nokså sikre på at mange vil oppleve dette som en betydningsfull begivenhet å være en del av. På nettsiden finner dere også nyheter, lenker og mye annet stoff om Earth Hour. Interessert i å bidra? Vi håper at din kommune ønsker å vise kommunens klimaengasjement på en enkel og visuell måte gjennom Earth Hour. Hvis dere blir deltaker i denne globale kampanjen, vil dere motta et nyhetsbrev fra oss. Har dere ideer eller hendelser dere etter hvert vil dele med oss, send oss en e-post slik at vi kan spre informasjon om hva som skjer i landets kriker og kroker gjennom nyhetsbrevet. Husk avhver lysbryter teller. Med håp om et positivt svar. Vennlig hilsen WWF-Norge Formannskapet bes drøfte og avklare om kommunen skal engasjere seg i denne kampanjen og eventuelt i hvor stor grad. Rådmannen legger saken fram til drøfting uten nærmere innstilling til vedtak. Side 17 av 17

18 Sak 41/09 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR ENKELTANLEDNING Saksbehandler: Harald Amlien Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 09/261 Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/09 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar at Fluberg Mannskor gis bevilling til skjenking av øl og vin i storsal og peisestue i Fluberg forsamlingshus i forbindelse med arrangement den 21.mars Skjenking kan skje innenfor tiden kl til kl Ansvarlig for bevillingen er Bjørn Solum. Bakgrunn: I brev av søker Fluberg mannskor om bevilling til skjenking av øl og vin i forbindelse med et arrangement på Fluberg Forsamlingshus Av søknaden framgår at arrangementet er ment for voksne og det vil bli krevd inngang for å dekke utgiftene. Fluberg mannskor er ansvarlig for salg av mat og drikke. Kommunestyret har tidligere gitt rådmannen fullmakt til å gi ambulerende skjenkebevilling til sluttet selskap Kommunestyret har i møte vedtatt at formannskapet gis vedtaksmyndighet for å gi bevilling for skjenking av alkoholdig drikk for en bestemt del av året og for en bestemt anledning jfr alkohollovens 1-6. Krav og hensyn: Ved vurdering av saken vil en ha følgende retningslinjer å gå etter: Alkoholloven 1-1 Lovens formål: Regulering av innførsel og omsetning av alkoholholdige drikker etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. For øvrig må følgende bestemmelser i Alkoholloven særlig vektlegges: 1-4b Bevillingshaver 1-5 Aldersgrense 1-7 Bevilling for salg og skjenking Side 18 av 18

19 Sak 41/09 1-7a Kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om salg- og skjenkebevilling 1-7b Krav til bevillingshaver og andre personer 1-7c Styrer og stedfortreder 4-2 Omfanget av bevillingene 4-3 Vilkår knyttet til bevillingen 4-4 Tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdige drikker 4-7 Utøvelsen av bevillingen Av Alkohollovens 1-5 framgår bl a at skjenking eller utlevering av øl og vin ikke må skje til noen som er under 18 år. Videre framgår det at den som skjenker ikke må være under 18 år. Skjenking må for øvrig skje i samsvar med alkohollovens bestemmelser. Rusmiddelplanen i Søndre Land kommune: Kommunes mål i det rusforebyggende arbeidet er blant annet: Redusere skadevirkningene av forbruket av alkohol Redusere forbruket av alkohol Utsette debutalderen på alkohol for ungdom Alternative løsninger: Søknaden innvilges Søknaden avslås Vurdering: Fluberg mannskor har tidligere fått skjenkebevilling til liknende arrangementet. Det er litt uklart om dette er et lukket selskap etter alkoholovens definisjon. Rådmannen finner det derfor riktig å behandle søknaden som bevilling for en enkeltanledning og forelegger saken formannskapet Konklusjon - forslag: Under henvisning til tidligere vedtak i liknende saker foreslår rådmannen at søknaden imøtekommes. Skjenkebevillingen bør kunne gis for tiden kl kl slik som omsøkt. Side 19 av 19

20 Sak 42/09 TILBUD TELESLYNGE Saksbehandler: Harald Amlien Arkiv: L64 Arkivsaksnr.: 09/332 Saksnr.: Utvalg Møtedato 42/09 Formannskapet Innstilling: Formannskapet aksepterer det foreliggende pristilbud kr og installasjon av teleslynge i rådhuset kan igangsettes, jfr vedtatt investeringsbudsjett for Bakgrunn: Det vises til behandling i formannskapet hvor saken vedr lydanlegg i kommunestyresalen m.m. ble behandlet. Det var innhentet pristilbud på komplett lydanlegg for kommunestyresalen, festsalen og kinosalen. Til sammen kr eks mva Formannskapet vedtok følgende: Formannskapet tar saken til foreløpig orientering og ber om at det arbeides videre med saken med sikte på avklaring i forbindelse med budsjettbehandlingen for I budsjett for 2009 ble det vedtatt å avsette kr i investeringsbudsjettet til teleslynge i Rådhuset. Av budsjettet framgår at investeringen dekkes ved bruk av lån. Det er innhentet nytt pristilbud fra Foto Phono A/S på kun teleslynge i de 3 salene. Tils kr eks mva. Vurdering: Da tiltaket er vedtatt i budsjettet kan det formelt iverksettes. Rådmannen synes det likevel er riktig å forelegge saken for formannskapet for å akseptere det foreliggende tilbud. Konklusjon - forslag: Formannskapet aksepterer det foreliggende pristilbud kr og installasjon av teleslynge i rådhuset kan igangsettes. Side 20 av 20

21 Sak 43/09 VEGNAVN I VIKA HYTTEFELT I ENGER Saksbehandler: Bente Myhre Borgan Arkiv: L32 Arkivsaksnr.: 08/187 Saksnr.: Utvalg Møtedato 43/09 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar at vegen inn i Vika hyttefelt i Enger gis navnet Vikavegen. Saken legges fram for Kommunestyret for endelig avgjørelse. Bakgrunn: Da arbeidet med adressering i Enger startet i 2005 ble boliger/fritidsboliger i Birkelund og eksisterende hytter i Vika adressert til Engerlinna (endres til Randsfjordvegen ). Ved utbygging av hyttefeltet Vika er det laget ny veg som også Birkelund er knyttet til. Forespørselen fra Peder Lomsdalen gjelder godkjenning av eget navn på denne vegen. Krav og hensyn: Tidligere praksis i Søndre Land kommune er at veger som har minst 6 boliger/fritidsboliger tilknyttet er berettiget til eget vegnavn. Peder Lomsdalen har kontaktet alle som er tilknyttet denne vegen og har fått aksept for at vegen skal ha eget navn. Forslaget fra dem er Vikavegen. Saken er forelagt alle medlemmene i kommunens navneutvalg per telefon, og det er deres innstilling som legges fram for formannskapet. Alternative løsninger: 1. Forslag fra beboere og hytteeiere i området: Vikavegen 2. Alternativt kan endingen vegen utelates: Vika Vurdering: Saken gjelder en nyetablert veg inn i Vika hyttefelt. Vika er derfor helt naturlig å bruke i forbindelse med navnsetting av vegen. Innkommet forslag er Vikavegen. De fleste vegnavn i kommunen har endinger som vegen, -gutua, -linna, - bakken og svingen. Men vi har også eksempler på vegnavn uten slik ending: Støa, Bakken, Odden, Pynten (Støa er et gammelt hyttefelt i Enger). Side 21 av 21

22 Sak 43/09 Birkelund Vika Grimebakken Grime barnehage Støa Brenna Oversiktskart over området rundt Grimebakken i Enger. Side 22 av 22

23 Sak 43/09 Birkelund Grimebakken Situasjonskart m/reguleringskart over Vika hyttefelt. Side 23 av 23

24 Sak 43/09 Konklusjon - forslag: Vegen inn i Vika hyttefelt er berettiget til eget vegnavn. Navneutvalget innstiller på at vegen gis navn i samsvar med forslag fra de berørte: Vikavegen Side 24 av 24

25 Sak 44/09 SØKNAD OM STØTTE TIL OPPGRADERING AV 15 METERS INNENDØRSBANE PÅ SPORTSHYTTA I HOV Saksbehandler: Dag Johansen Arkiv: 223 D11 Arkivsaksnr.: 08/581 Saksnr.: Utvalg Møtedato 44/09 Formannskapet Innstilling: Søknaden avslås med begrunnelse at det ikke finnes aktuell budsjettdekning. Bakgrunn: Søndre Land skytterlag søker formannskapet om tilskudd for å gjøre en oppgradering av 15 meters innendørs skytebane på sportshytta, slik at anlegget får 8 elektroniske skiver. Anlegget blir med dette utvidet fra 5 til 8 elektroniske skiver. Det vil gjøre at anlegget tilfredsstiller kravet til åpne skytestevner. Av søknaden går det også fram at den pcb-holdige lysarmaturen må skiftes ut. Dette siste er pålagt gjennom forskrifter fra SFT. De elektroniske skivene har en kostnad på til sammen ,- kr og utskifting av lysarmaturen vil koste ,- kr. En samlet kostnad på ,- kr. Summen det søkes om er ,- kr. Krav og hensyn: Eksisterende tilskuddsordninger for idrettslag og andre lag og foreninger. 1) Kommunale kulturmidler. 2) Spillemidler. Alternative løsninger: Det foreligger tre alternative løsninger: 1) Søknaden blir avslått med begrunnelse at det ikke er budsjettdekning for det tilskuddet det er søkt om. 2) Søknaden legges fram til politisk behandling uten innstilling. 3) Søknaden imøtekommes ved at formannskapet vedtar en tilleggsbevilgning på kr 20000,- Vurdering: Kommunale kulturmidler: Kommunale kulturmidler kan søkes av lag og foreninger i Søndre Land. Tildeling skjer på bakgrunn av søknad, og etter vedtak i formannskapet. Fordelingen av kulturmidlene for 2008 er fordelt på bakgrunn av politisk vedtak i sak 265/08 i formannskapet. Her fikk Søndre Skytterlag en tildeling på kr 5000,-. For 2009 er kulturmidlene foreløpig ikke utlyst. Men budsjettposten for kulturmidler er ikke så stor at det vil være mulig å gi ett skytterlag en tildeling på kr 20000,- Side 25 av 25

26 Sak 44/09 Spillemidler: Anlegget det her er søkt om støtte til, er spillemiddelberettiget som anleggstype, men søknadssummen ligger under godkjent nedre grense for søknadssum, som er ,- kr. Det betyr at en eventuelle spillemiddelsøknad ikke vil kunne godkjennes av fylkeskommunen. Det er derfor uaktuelt å søke om spillemidler med den kostnadsrammen det i søknaden er gjort rede for. Sportslig aktivitet. Søndre Land skytterlag kan dokumentere et høyt aktivitetsnivå, med stor aktivitet blant ungdommen og med noen særlig talentfulle skyttere. For å opprettholde aktiviteten og drive videre utvikling av skytesporten i Søndre Land, er gode og funksjonelle anlegg en forutsetning. Skytterlaget har allerede tatt store løft på anleggsfronten, ved å investere i elektroniske skiver på Kongen. Denne satsingen har ført laget ut i en anstregt økonomiske situasjon. Dessuten har leieinntektene fra Heimevernet blitt borte, etter at leieforholdet opphørte. Ut fra en sportslig vurdering er det gode grunner for å imøtekomme søknaden til Søndre Land skytterlag. Likevel er det ingen av de eksisterende tilskuddsordningene som vil kunne dekke en slik søknad. Sportshytta innendørsbane. I departementets (KKD) idrettsanleggsoversikt er det Lausgarda salongskytterlag som eier Sportshytta innendørsbane, mens søknaden om oppgradering er fremmet av Søndre Land skytterlag. Det kan stilles spørsmål om formalitetene er på plass ved det faktum at ett lag søker om midler til et anlegg de selv ikke eier. (Når det gjelder spillemiddelsøknader er det bare eieren som er søknadsberettiget.) Saksbehandler har derfor bedt om en avklaring av eierforholdet og brukerforholdet når det gjelder Sportshytta innendørsbane. Søndre Land skytterlag og Lausgarda salongskytterlag har inngått en avtale om bruk og vedlikehold av Sportshytta innendørsbane. Avtalen innebærer: - Det er Lausgarda Salongskytterlag som eier Sportshytta innendørsbane. - Søndre Land skytterlag har ansvaret for kostnadene knyttet til driften av anlegget, inklusive vedlikehold og mindre oppgraderinger. Søndre Land skytterlag eier også de elektroniske skivene i anlegget som Lausgarda salongskytterlag nå har tilgang til, og evt nye elektroniske skiver som Søndre Land skytterlag anskaffer. - Lausgarda Salongskytterlag disponerer anlegget etter behov. Avtalen har kommet i stand på bakgrunn av at aktiviteten i Lausgarda salongskytterlag for tiden er liten, mens Søndre Land skytterlag har behov for å øke sin treningskapasitet. Slik sett er det en fornuftig avtale ved at ett lag, Lausgarda salongskytterlag, kan sikre at anlegget blir holdt i drift, mens ett annet lag, Søndre Land skytterlag, får økt sin treningskapasitet ved å ta på seg ansvaret for driften av anlegget. Konklusjon - forslag: Søknaden slik den foreligger, med de kostnadsrammene det er gjort rede for, faller utenfor de eksisterende tilskuddsordningene. Side 26 av 26

27 Sak 44/09 Det er heller ingen budsjettposter som vil kunne dekke en slik søknad. Budsjettreserven utgjør snaue kr Det vil ikke være aktuelt å bruke av disse svært begrensede midlene så tidlig på året. Side 27 av 27

28 Sak 45/09 SØKNAD OM STØTTE TIL OPPGRADERING AV 50M I SAGHØLEN OG AVKLARING AV Saksbehandler: Dag Johansen Arkiv: 223 D11 Arkivsaksnr.: 08/2070 Saksnr.: Utvalg Møtedato 45/09 Formannskapet Innstilling: Søknaden avslås med begrunnelse at det ikke finnes aktuell budsjettdekning. Bakgrunn: Lausgarda Salongskytterlag søker om bidrag til oppgradering av Saghølen skyteanlegg, 50 m bane. Oppgraderingen består i å utstyre anlegget med 5 elektroniske skiver, og samtidig forberede for å låne inn ekstra utstyr/skiver for å arrangere nasjonale konkurranser. Det søkes om tøtte på kr ,-. For å finansiere hele prosjektet har laget også søkt Norges skytterforbund om støtte. Ved en eventuell kommunale støtte, vil denne utgjøre ca 30% av prosjektets totale kostnad. Krav og hensyn: Eksisterende tilskuddsordninger for idrettslag : 1) Kommunale kulturmidler 2) Spillemidler Alternative løsninger: Det foreligger tre alternative løsninger: 1) Søknaden blir avslått med begrunnelse at det ikke er budsjettdekning for det tilskuddet det er søkt om 2) Saken legges fram til politisk behandling uten innstilling. 3) Søknaden imøtekommes ved at formannskapet vedtar en tilleggsbevilgning på kr ,- Vurdering: Kommunale kulturmidler: Kommunale kulturmidler kan søkes av lag og foreninger i Søndre Land. Tildeling skjer på bakgrunn av søknad, og etter vedtak i formannskapet. Fordelingen av kulturmidlene for 2008 er fordelt på bakgrunn av politisk vedtak i sak 265/08 i formannskapet. Her fikk Lausgarda Salongskytterlag en tildeling på kr 6000,-. For 2009 er kulturmidlene ikke utlyst. Men budsjettposten for kulturmidler er ikke stor nok til at det vil være mulig å gi ett lag en tildeling på kr 45000,-. Spillemidler: Anlegget det her er søkt om støtte til, er spillemiddelberettiget som anleggstype, men søknadssummen ligger under godkjent nedre grense for søknadssum, som er ,- kr. Side 28 av 28

29 Sak 45/09 Det betyr at en eventuell spillemiddelsøknad ikke vil kunne godkjennes av fylkeskommunen. Det er derfor uaktuelt å søke om spillemidler med den kostnadsrammen det i søknaden er gjort rede for. Sportslig aktivitet. Den sportslige aktiviteten i Lausgarda Salongskytterlag er for tiden liten. I søknaden begrunnes det likevel med flere argumenter som vil kunne gi økt aktivitet. 1) Det er flere handikapskyttere i kommunen som trenger en 50m bane for å utvikle seg videre som skyttere. 2) Det er økende interesse for skyting på 50m bane blant unge skyttere. Dette er en meget krevende skytedisipilin som gir meget nyttig trening med tanke på andre skyteformer. 3) Saghølen skyteanlegg er det eneste anlegget med 50 m bane i Oppland. 4) Oppgraderingen som planlegges er sammen med samarbeidsavtalen med Søndre Land skytterlag, tilstrekkelig til å arrangere åpne stevner med eget utstyr og ved å låne tilstekkelig utstyr til å arrangere Norgesmesterskap på 50 m. I vurderingen av søknaden må det legges vekt på anleggets bruksfrekvens. Per dato er det liten aktivitet blant salongskytterlagets egne medlemmer. At oppgradering av anlegget vil stimulere til økt bruk, må en kunne anta. Likevel må utnyttelsesgraden av anlegget vurderes opp mot kostnadene. At laget i framtiden vil være i stand til å arrangere nasjonale stevner på 50 m bane er et argument som bør tillegges vekt. Det vil være et prestisjefylt oppdrag som vil ha positive ringvirkninger for hele idrettsmiljøet i Søndre Land. Konklusjon - forslag: Søknaden slik den foreligger, med de kostnadsrammene det er gjort rede for, faller utenfor den eksisterende tilskuddordningen for spillemidler. Når det gjelder kommunale kulturmidler vil det ikke være nok midler på dette budsjettkapitlet til at ett lag kan få tilskudd på kr ,- alene. Det er heller ingen andre budsjettposter som vil kune dekke en slik søknad. Budsjettreserven utgjør snaue kr Det vil ikke være aktuelt å bruke av disse svært begrensede midlene så tidlig på året. Side 29 av 29

30 Sak 46/09 SØKNAD OM TILSKUDD TIL MUSEUMSBYGG MED MAGASIN, UTSTILLINGER OG VERKSTEDER Saksbehandler: Aud Sigrid Holst Arkiv: 223 C56 Arkivsaksnr.: 08/1753 Saksnr.: Utvalg Møtedato 46/09 Formannskapet Innstilling: Innstillingen ettersendes. Bakgrunn: Søknad fra Randsfjordmuseene AS datert gjelder tilbygget til administrasjonsbygningen på Lands Museum ikl. Magasin, utstillinger og verksteder. Det søkes om kr ,- i tilskudd fra Nordre Land kommune og Søndre Land kommune. (Se vedlagte saksfremlegg fra Nordre Land kommune v/svein Ladehaug). Krav og hensyn: Kultursjef Svein Ladehaug har laget et saksfremlegg som er gjeldene for begge kommuner etter at saken har vært diskutert på administrativt nivå. Tilbygget vurderes som en viktig og nødvendig utvidelse av museets kapasitet. Saken er oppe i formannskapet i Nordre Land onsdag den 25. februar. Vurdering: Nordre og Søndre Land kommuner har et eierskap til Lands museum og ser betydningen av tilbygget som en viktig og nødvendig utvidelse av museets kapasitet. Søknadssummen på kr ,- fra hver kommune er imidlertid urealistisk, og derfor har man på administrativt nivå kommet frem til et likelydende tilskudd på kr ,- fra hver kommune. Konklusjon - forslag: Nordre Land vedtok innstillingen i sitt møte den Vedtaket i Nordre Land forutsetter at Søndre Land kommune bevilger tilsvarende beløp. Nærmere vurdering og innstilling vil bli framlagt i møtet. Vedlegg: Saksframlegg i Nordre Land kommune.: SØKNAD FRA RANDSFJORDMUSEENE AS OM TILSKUDD TIL MUSEUMSBYGG MED MAGASIN, UTSTILLINGER OG VERKSTEDER Sammendrag: Utvidelsen av administrasjonsbygget ved Lands museum er viktig og nødvendig for museets videre utvikling. Nordre og Søndre Land kommuner har tidligere støttet prosjektet med til sammen kr ,-. Etter som prosjektet nå er utvidet med konkrete beløp knyttet til faste Side 30 av 30

31 Sak 46/09 utstillinger, søker Randsfjordmuseene AS, på oppfordring fra kulturdepartementet, om ytterligere tilskudd fra kommunene. Rådmannen foreslår å imøtekomme museets søknad med et tilskudd på kr ,- under forutsetning av at Søndre Land kommune yter et tilsvarende tilskudd. Vedlegg: 1. Søknad fra Randsfjordsmuseene AS, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Søknad fra Randsfjordmuseene AS, datert Formannskapssak 79/07, Tilbygg ved Lands Museum søknad om støtte. Saksopplysninger: Søknaden fra Randsfjordmuseene AS gjelder tilbygget til administrasjonsbygningen på Lands Museum inkl. magasin, utstillinger og verksteder. Det søkes om kr ,- i tilskudd fra Nordre Land kommune og tilsvarende fra Søndre Land kommune. Prosjektet som går under tittelen Gjenbrukshus med miljøprofil Ny verdi til nullstilte ressurser, består i at den verneverdige låven på Nærløs i Søndre Land flyttes til Lands Museum og tas i bruk på nytt som tilbygg til administrasjonsbygget. Bygningen på 370 m2 skal i 1. etg. inneholde verksteder for snekkere og taksidermist, mottaksrom for gjenstander, kontor for gjesteforsker og magasin for naturhistorisk materiale. 2. etg. skal i sin helhet benyttes til utstillinger. For at prosjektet allerede fra starten av skal være noe mer enn et byggeprosjekt, har museet etablert flere delprosjekter: Å gå foran med et godt eksempel praktisk bruk av erfaringer fra Sefrakprosjektet i Hadeland og Land. Dokumentasjon og kunnskapsoppbygging knyttet til gjenbruk av gamle hus en videreutvikling av bygningsvernprosjektet ved Ransfjordmuseene. Gjenbruk av gamle hus som næringstiltak og bygningsdelbank som ressurs i bygningsvernarbeidet. Minimalisering av ressursforbruket i et moderne museumsbygg. Samarbeid med Dokka VGS om innføring av ny læreplan for tømrere. Gjennomføring av av modul 4 i høgskoleutdanning i bygningsvern. Følgende utstillinger er planlagt: Biologisk mangfold i våtmark: Utstillingen blir et steg på veien mot et større informasjonssenter, og skal skape forståelse for at våtmarker er viktige for artsmangfoldet i naturen. Antatt kostnad: kr ,- Bygningshistorie: Utstillingen vil ta utgangspunkt i den utfordringen som ligger i å ta vare på bygninger i landbruket, med konkret henvisning til det gjenbruksprosjektet museet har gjennomført. Antatt kostnad: kr ,- Det naturhistoriske magasint skal ligge i 1. etg. og vil bestå av fryserom, kjølerom og klimastyrt magsin Side 31 av 31