REINDRIFTAS ERFARINGER OG FORSLAG TIL TILLEMPINGER I VERNET AV STØRRE SAMMENHENGENDE NATUROMRÅDER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REINDRIFTAS ERFARINGER OG FORSLAG TIL TILLEMPINGER I VERNET AV STØRRE SAMMENHENGENDE NATUROMRÅDER"

Transkript

1 REINDRIFTAS ERFARINGER OG FORSLAG TIL TILLEMPINGER I VERNET AV STØRRE SAMMENHENGENDE NATUROMRÅDER Rapport fra prosjekt Reindrift og Nasjonalparker Fra Børgefjell under tidlig høstslakt i 2005, tatt mot nasjonalparken fra nord. Arvid Holte Rådgivende innen miljø- og arealspørsmål (MNGS) tlf / Ekromskogen 35a, 2624 Lillehammer

2 Prosjekt Reindrift og nasjonalparker, Arvid Holte -08 Side: 2 av 46 Forord Dette er en sluttrapport i prosjektet Reindrift og nasjonalparker (RN), gjennomført av enkeltmannsforetaket Arvid Holte - Rådgivende innen miljø- og arealspørsmål.(medl. NGS - Norsk geografisk selskap). Prosjektet ble finansiert av forskningsmidler over Reindriftsavtalen (SFR) sak 9/05. Rapporten viser noen hovedresultater av prosjektet. Prosjektet (RN) kom i gang i september Det hadde som mål å avklare positive og negative elementer i forholdet mellom områdevern og samisk reindrift, og komme med forslag til forbedringer i dette forholdet der det kan være formålstjenlig. Områdevernet gjelder først og fremst nasjonalparker, men også store landskapsvernområder og i noen tilfelle også større sammenhengende naturreservater. Faglig sluttrapport for prosjektet ble godkjent i januar Fordi denne var svært kortfattet, noe mangelfull i forhold til innsamlede data og med lite plass til illustrerende fotografier valgte prosjektleder den gang ikke å legge den ut på nettet. En artikkel i Reindriftsnytt i mars 2007 er foreløpig eneste offentlige tilgjengelige formidling av prosjektets resultater. I materialet vårt ligger det imidlertid mye stoff som ikke kommer med i denne omgang. Mye har dessuten skjedd siden Derfor søkte jeg våren 2008 SFR om et nytt prosjekt som skal ta utgangspunkt både i dette stoffet og i det rapporterte under en ny vinkling. Dette er innvilget, og oppfølgingsprosjektet har fått et nytt navn: Nasjonalparker som arealvern i reindrifta. Det skal være ferdig i løpet av Mange personer og institusjoner fortjener takk for samtaler, råd, hjelp, veiledning og støtte. Reinbeitedistriktene som har svart på den omfattende spørreundersøkelsen bør ikke minst takkes. Jeg håper de er overbærende med at denne rapporten først er klar nå. Prosjektet hadde ingen styringsgruppe eller formell veilederfunksjon, men daværende leder i NRL og SFR, Aslak Johansen Eira, har fungert som faglig og praktisk rådgiver. Jan Åge Riseth har gjennom prosjektperioden vært min viktigste uformelle sparringpartner. Sammen har vi skrevet kapitlet Rennäring og nationalparker i Norge i den nylig utgitte boka Omstridd natur. Trender och utmaningar i nordisk naturförvaltning Funnene fra prosjekt Reindrift og nasjonalparker er her satt inn i en større sammenheng rent empirisk. De går også inn i en mer omfattende diskusjon om medvirkning og innflytelse i naturforvaltningen generelt. Jeg vil takke alle samarbeidspartnere, økonomiske og praktiske bidragsytere for at prosjektet lot seg gjennomføre. Lillehammer 18. desember 2008 Arvid Holte

3 Prosjekt Reindrift og nasjonalparker, Arvid Holte -08 Side: 3 av 46 INNHOLDSFORTEGNELSE: SAMMENDRAG INNLEDNING MED PROBLEMSTILLINGER METODE OG BESKRIVELSE AV ARBEIDET ARBEIDETS GANG DOKUMENTSTUDIER, ÅPNE SAMTALER OG BEFARINGER SPØRREUNDERSØKELSEN UTVALG OG OPPLEGG 7 3 RESULTATER STATISK ELLER DYNAMISK VERNEKULTUR? HVORDAN FUNGERER VERNET I PRAKSIS, OG HVILKE ERFARINGER HAR REINDRIFTAS FOLK GJORT SEG UNDER PROSESSENE VED ETABLERING OG UTVIDELSE AV NASJONALPARKENE?. (PROBLEMSTILLING 2) ANDRE AKTUELLE ERFARINGER I FORHOLDET VERN /REINDRIFT FORSLAG OG ANBEFALINGER (PROBLEMSTILLING 3) 22 4 LITTERATURLISTE VEDLEGG: Arbeidskart. Inndeling av reinbeiteområder og reinbeitedistrikt med eksisterende og planlagte verneområder i Norge, våren 2006 (1a/b) Liste over seks utvalgte nasjonalparker i undersøkelsen med distrikter og siidaer som besvarte spørreskjemaet (2) Liste over andre nasjonalparker/reinbeitedistrikter som har levert svarskjema utover de som er med i utvalget fra spørreundersøkelsen (3) Spørreskjema med følgebrev sendt reinbeitedistrikter og utvalgte siidaer i Norge, samt svenske samebyer med reindrift i norske nasjonalparker (4) COPYRIGHT: ARVID HOLTE 2008 Referer gjerne til rapporten, men vennligst oppgi kilde.

4 Prosjekt Reindrift og nasjonalparker, Arvid Holte -08 Side: 4 av 46 SAMMENDRAG Undersøkelsen baserer seg på dokumentstudier av materiale fra ulike nasjonalparker og større landskapsverneområder, befaringer og samtaler med reindriftsutøvere i flere av nasjonalparkene, samt en omfattende spørreundersøkelse utsendt til samtlige landets reinbeitedistrikter og svenske samebyer med reindrift i norske nasjonalparker. Det er også gjennomført en del samtaler med ansatte i miljøforvaltningen hos enkelte av fylkesmennene, og i tillegg med enkelte forskere. Målet for denne undersøkelsen er å studere forholdet mellom vern av større naturområder og den samiske reindriftsnæringen i Norge. Det er ønskelig å se hvordan dette fungerer i praksis og komme med noen forslag til endringer og forbedringer, gjennom samtaler med reindriftsutøvere og andre, samt gjennomføring av en spørreundersøkelse og befaringer i utvalgte verneområder. Dette er utført, først i en forundersøkelse i perioden , og deretter i hovedprosjektet i Problemstillingen handler om tre forhold, spørsmålet om statisk eller dynamisk vernetanke, praktiske erfaringer ved vern sett fra reindriftas synspunkt, samt noen konkrete forslag på tillempinger i forholdet bruk/vern slik at vernet og reindriftsnæringen kan tilpasses hverandre på best mulig måte. Hovedtendensene i undersøkelsen er at næringens folk i utgangspunktet er positive og ønsker områdevern, men sett fra reindriftsinteressenes ståsted bør dette skje mye mer på reindriftas egne premisser enn hva tilfellet er i dag. I det siste avsnittet er det listet opp en del forslag til forbedringer og forutsetninger for at områdevernet og reindrifta skal kunne samhandle på best mulig måte. 1 INNLEDNING MED PROBLEMSTILLINGER Arealvern er en av reindriftsnæringens aller viktigste strategier for å sikre sin egen eksistens. Reindrifta taper stadig terreng i forhold til andre interesser i alle deler av Reindrifts-Norge. Hytteutbygginger og annen turistaktivitet, vegutbygging, vann- og vindkraftutbygginger, samt store mulige prosjektplaner for olje, gass- og mineralutvinning kan true hele framtida i reindriftsnæringen. Beregninger foretatt av FNs Miljøprogram (UNEP) viser at dersom dagens utbyggingshastighet fortsetter, vil tradisjonell reindrift med noen få unntak måtte opphøre i løpet av mindre enn 50 år selv om det fortsatt er uberørte områder igjen i reindriftsområdene. (Reindriftsstyrets årsmelding 2005). Dette viser at å verne områder mot inngrep og faste anlegg er svært viktig for reindrifta. Nasjonalparker, store landskapsvernområder og større naturreservat er kategorier av områdevern som på denne måten burde kunne sikre reindriftsnæringen viktige pusterom i en stadig mer presset arealsituasjon for næringen. Prosjektet hadde som mål å undersøke hvordan dette områdevernet virkelig fungerer i forhold til den praktiske reindriftsnæringen, spesielt ved å undersøke hvordan de praktiske reindriftsutøvere i ulike deler av Reindrifts-Norge opplever dette. Det er på en måte reindriftas egne stemmer som skal komme fram og synliggjøres. Se Bregnballes (2005) drøfting og eksemplifisering av viktigheten av å løfte fram andre stemmer enn politikere, planleggere, forskere og andre eksperter i utforming av offentlig politikk, eksempelvis på miljøområdet. I vårt tilfelle gjelder dette reindriftsnæringens egne utøvere.

5 Prosjekt Reindrift og nasjonalparker, Arvid Holte -08 Side: 5 av 46 I følge Direktoratet for Naturforvaltnings nettsider var det 29 nasjonalparker i fastlands-norge utenom Svalbard ved årsskiftet Av dem ligger 18 i reindriftssamiske områder. I tillegg finnes en del større landskapsvernområder og mange små og middels store naturreservater, samt enkelte andre kategorier av områdevern. Gjennom de siste årene har etableringer av nye og utvidelser av eldre verneområder foregått svært hyppig. Samtidig er det gitt åpninger for en viss kommersialisering i flere av nasjonalparkene. Nye verneområder er fortsatt under planlegging og forvaltningspraksisen er i støpeskjeen mange steder. I løpet av 2009 skal gjeldende nasjonalparkplan være sluttført hvis alt går som Regjeringen ønsker. Dette innebærer en ytterligere økning av antallet og i tillegg utvidelser av etablerte verneområder. Norge har gjennom internasjonale forpliktelser ansvar for å ivareta og sikre urbefolkningens eksistens og utviklingsmuligheter. Reindrifta er en svært viktig bærebjelke for samisk kultur og samfunnsliv. Forvaltningen av verneområdene i reindriftsområdene, i denne sammenheng i de samiske reindriftsområdene, er derfor av vesentlig betydning for hvordan urbefolkningens eksistens og utviklingsmuligheter i Norge sikres. Reindriftsnæringen har et tosidig forhold til områdevern. På den ene siden har man helt åpenbart fordel av vern i forhold til andre interesser som konkurrerer med reindrifta om arealene. Samtidig kan vernet legge restriksjoner og begrensninger på drifta og muligheter til å utvikle denne. Problemstillingene formuleres på følgende måte: 1) Vurdere om verneplaner og verneformål er preget av en statisk eller dynamisk vernetanke. 2) Hvordan fungerer områdevernet i praksis, og hvordan opplever reindriftas folk verneprosessene i nasjonalparkene? 3) Ut fra dette komme med eventuelle forslag og anbefalinger for hvordan områdevern og reindrift best bør kunne tilpasses hverandre. 2 METODE OG BESKRIVELSE AV ARBEIDET Utredningens metoder er: - dokument- og litteraturstudier - befaringer - samtaler og intervjuer med reindriftsutøvere, forskere og representanter for vernemyndighetene - spørreundersøkelse 2.1 Arbeidets gang Arbeidet har pågått fra september Før dette, i , gjennomførte utreder en forundersøkelse som resulterte i første prosjektsøknad (Holte, 2004) Det inneværende prosjektet startet opp i september 2005, og ble avsluttet ved utgangen av Faglig sluttrapport for prosjektet ble som nevnt i forordet godkjent av SFR i januar 2007, men den gang ikke publisert.

6 Prosjekt Reindrift og nasjonalparker, Arvid Holte -08 Side: 6 av Dokumentstudier, åpne samtaler og befaringer Både under forprosjektet og i hovedprosjektet ble en rekke rapporter og andre dokumenter framskaffet og gjennomlest, blant annet fikk jeg tilgang på NRL s arkiver og hentet ut alt med nøkkelordet nasjonalpark. En mengde dokumenter fra miljøforvaltningen vedrørende områdevern og reindrift ble gjennomgått. Dessuten er det utført mange samtaler med folk i miljø- og reindriftsforvaltning samt forskere og planleggere, i tillegg til aktive reindriftsutøvere. I løpet av selve prosjektperioden har prosjektleder gjennomført flere befaringer enten sammen med eller uten reindriftsutøvere i Øvre Anárjohka, Stabbursdalen, Reisa, Børgefjell og Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalparker. Dessuten gjorde jeg en mindre befaring i Lyngsalpan landskapsvernområde. Gjennom tidligere friluftsliv og arbeid med reindriftsspørsmål er jeg i en viss grad kjent i flere av verneområdene fra før. Fra fire av befaringene: Øverst reineier Anders Sara i Øvre Anàrjohka nasjonalpark januar 2006, nederst t.v. Arvid Holte i Lyngsalpan landskapsvernområde mars I midten reineier Thomas Larsen i Børgefjell nasjonalpark sommeren 2006, og helt til høyre Sigbjørn Holte i Reisa nasjonalpark samme sommer.

7 Prosjekt Reindrift og nasjonalparker, Arvid Holte -08 Side: 7 av Spørreundersøkelsen utvalg og opplegg Undersøkelsesområdene skulle ut fra prosjektsøknaden være følgende nasjonalparker: Øvre Anárjohka, Stabbursdalen, Reisa, Børgefjell og Blåfjella-Skjækerfjella. I tabellene som illustrerer noen av resultatene er også Junkerdalen nasjonalpark med i de spesifiserte parkene. Se kartene i figur 1 og 2 som viser beliggenheten av disse utvalgte parkene. Med dette har vi fått eksempler på reindrift i forskjellige deler av reindrifts-norge i utvalget, vi har dekket parker i spekteret fra nord-samisk til sør-samisk reindrift, og vi har fått med parker i ulike deler av reindriftssystemet, dvs at parker både i vinterområder, barmarksområder og helårsområder er representert. Bemerk at distriktene eller siidaenes bruk av nasjonalparkene gjelder enten til en eller flere årstider eller som gjennomflyttingsområde. Alle verneområder i reindrifts-norge er i prinsippet med i undersøkelsen, selv om det likevel i resultatene fokuseres på et mindre utvalg av verneområder. Da jeg underveis i prosjektet bestemte meg for å gjennomføre en spørreundersøkelse, valgte vi (styreleder for SFR og utreder) å sende denne til samtlige reinbeitedistrikt pluss svenske samebyer med reindrift i norske nasjonalparker (115 skjema i alt). Dette ble gjort, fordi vi i tillegg til å dokumentere erfaringer også ønsket en prosess og en debatt i distrikter og siidaer om eventuelle nyetableringer. Vi gjorde dette ved å stille et spørsmål om man ønsker nasjonalpark i reindriftområdet også hvis dette ikke var etablert der fra før). Til tross for dette var det altså ikke intensjonen å dekke alle vernede arealer med tamreindrift i denne undersøkelsen. Av de totalt utsendte 115 skjema, kom det 43 svar tilbake, de fleste i de nasjonalparker jeg har tatt med i utvalget. Noen av disse var intervjuet direkte eller over telefon. Utvalget av verneområder som det vises til seinere i tabellene er dels valgt ut fra kriterier som er nevnt før, og dels ut fra responsen på spørreskjemaene. Vedlegg 1 viser samtlige reinbeitedistrikt i Norge med nasjonalparker/landskapsvernområder (eksisterende og planlagte pr 2006), og vedlegg 2 er en liste over distrikter/siidaer som berøres av de seks utvalgte parkene og som svarte på spørreskjemaet. Disse svarene danner grunnlag for tabellene 2 til 9, totalt 23 svar. Vedlegg 3 viser de øvrige distrikt, siidaer, tamreinlag og svenske samebyer som berører andre verneområder enn de utvalgte seks. Samtlige 43 svar danner grunnlag for figur 1 og tabell 1. Spørreundersøkelsen er egentlig en mal for intervjuer med reindriftsutøvere beregnet på en kvalitativ undersøkelse. Spørreskjemaet (se vedlegg 4) er bygd opp med rubrikker for avkrysning og felter for utdypende svar. I denne avsluttende rapporten er svarene behandlet og drøftet så langt det har latt seg gjøre. Det ligger altså fortsatt mye stoff i prosjektet, både fra åpne samtaler, innsamlet materiale, fotoarkivet mitt og fra kvalitativ informasjon i utdypingssvarene, som bare delvis kommer med i denne utredningen. Oppfølgingsprosjektet nevnt i forordet, Nasjonalparker som arealvern for reindrifta, støttet av SFR i juni 2008, vil ta utgangspunkt i dette materialet og nytt stoff jeg har samlet gjennom prosjektet. Erfaringer fra noen av de andre verneområdene vil også inngå i det nye prosjektet. Det kan spesielt nevnes at jeg sommeren 2008 gjennomførte befaringer og samtaler med reindriftsutøvere og noen av den øvrige lokalbefolkningen i den nylig opprettede nasjonalparken på øya Seiland i Finnmark. Både beliggenheten av nasjonalparken, prosessen, de nyvunne erfaringene, samt potensialet for et nært positivt samarbeid mellom vernet og reindrifta på øya, gjør at dette er såpass interessant at Seiland nasjonalpark blir med som et nytt undersøkelsesområde i oppfølgingsprosjektet.

8 Prosjekt Reindrift og nasjonalparker, Arvid Holte -08 Side: 8 av 46 Spørreskjemaet ble skrevet og sendt ut på norsk. En oversettelse til samisk ble vurdert, men ville vært alt for dyrt og tidkrevende. Alt er dessuten gjort på gammelmåten, dvs på vanlig papir for manuell utfylling og tilbakesending i frankert konvolutt. (1) (2) (3) (4) (5) (6) Figur 1. Nasjonalparker i Norge Grense samisk reinbeiteområde (DN, 2007, RF, 2006) Figur 2. Nasjonalparker som er vist til i tabellene. (1), (2) og (5) ligger i barmarksområde, (2) i vinterområde og (4) og (6) i helårsområde for reindrifta. 3 RESULTATER 3.1 Statisk eller dynamisk vernekultur? Arbeidet med problemstilling 1 har gått ut på lesing av dokumenter fra miljømyndighetene i den kontinuerlige planprosessen omkring etablering, utvidelser og arbeidet med nye forvaltningsplaner. Dessuten har jeg hatt enkelte samtaler med folk i nasjonalparkforvaltningen i enkelte av områdene, samt en del filosofering og litteraturstudier om kulturforskning og formidling av dette, skrevet f. eks av Hylland-Eriksen (2001) og andre. Det har tidligere vært en tendens til at vernekulturen har vært oppfattet som statisk. En skulle beskytte og konservere de vernede områdene i sin opprinnelige form. Næringsvirksomhet i

9 Prosjekt Reindrift og nasjonalparker, Arvid Holte -08 Side: 9 av 46 verneområdene kunne bestå og drives som før, men vel og merke basert på tradisjonell bruk. Når det gjelder reindrifta kan en spissformulert konstantere at vernemyndighetene nok både har ønsket og ønsker reindrift i verneområdene, men en kan spørre seg om dette kun gjelder reindrift av såkalt tradisjonell type med bare begrenset bruk av dagens tilgjengelige teknologi. Ønsker eller har de ønsket en eller konservert form eller museumsform for reindrift fra en gitt tidsepoke i verneområdene, la oss si med f. eks 1970-tallets, tallets eller for den saks skyld 1990-tallets teknologi for så å konservere denne? Det kan være nærliggende tenke seg dette, da bruk av snøscooter som nyttekjøring i reindrifta er fullt akseptert i alle verneområder, mens barmarkskjøring og møter en atskillig mer restriktiv holdning både i regelverk og forvaltningspraksis fra vernemyndighetenes side. Dette gjelder ikke bare i de områder det kjørespor er et stort visuelt problem og kjøringen (Også reindriftsutøveres egen kjøring) innebærer støybelastning og forstyrrelser i naturmiljøet, men også i områder der kjøresporene etter ATV er og terrengmotorsykler ikke er særlig synlige. Og hva med bruk av helikopter i verneområdene? Dette er omstridt, men i visse tilfelle tillatt etter søknad. Ut fra dokumentgjennonmgang og samtaler mener jeg det er rimelig å hevde at vernemyndighetene nå har et mer dynamisk syn på vern-bruk-problematikken enn tidligere. Kommersialisering av verneområder er en tendens som styrker denne antakelsen. Det vil si at bruksaspektet er blitt mer framtredende både i gjeldende politikk, samt i forskrifter og forvaltningsplaner og arbeid med dette. I forskriftene for flere av de nyeste parkene står det eksempelvis at Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift, naturopplevelse og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging ( f.eks del av 2 i forskriftene for Stabbursdalen nasjonalpark) og det er tillatelse til bruk av snøscooter til reindrift. Det er også adgang til bruk av motorkjøretøy på barmark til transport og etter bestemte traseer, men gjeting og samling av rein med de samme kjøretøyene ikke uten videre er lov. Reglene må tolkes, og utprøves på lokalt nivå. Og dispensasjonspraksisen lokalt er svært forskjellig fra område til område og kommune til kommune. Fleksibiliteten og lokal forvaltning gir nye muligheter for utvikling og gir muligheter for innflytelse og selvråderett på lokalplanet, men den skaper også mye usikkerhet og nye dilemmaer. Utfordringene for å få til gode løsninger i den delen av utmarka der det drives samisk reindrift og områdevern på de samme arealer er derfor store. Skånsom bruk er det beste vern er faktisk hevdet både fra vernemyndigheters og fra reindriftssamenes side. Når dette er sagt, må det også sies at tolkningene av hva som er det beste vern sett fra disse to typer av aktørers side, inneholder sprengstoff og mange dilemmaer. Neste delkapittel vil gi noen av svarene på hvordan reindriftsutøverne selv opplever dette. Dette vil gi oss mer svar på om reindriftsutøverne oppfatter tankegangen bak vernekulturen tilstrekkelig fleksibel fra vernemyndighetenes side. 3.2 Hvordan fungerer vernet i praksis, og hvilke erfaringer har reindriftas folk gjort seg under prosessene ved etablering og utvidelse av nasjonalparkene?. (Problemstilling 2) Det er mange tema i forholdet mellom nasjonalparker og reindrift som berøres i den omfattende spørreundersøkelsen. Formuleringene i utdypingsspørsmålene er ofte viktigst for

10 Prosjekt Reindrift og nasjonalparker, Arvid Holte -08 Side: 10 av 46 de som har svart, ikke nødvendigvis hvilken rubrikk den enkelte har krysset av i. Likevel er det disse avkryssingene som danner grunnlag for tabellene og figurene. Leseren av rapporten må være oppmerksom på dette forbeholdet, og se disse resultatene som tendenser, og ikke uttrykk for de absolutte svar. Men i de samlede vurderingene, konklusjonene og tilrådningene prøver jeg å fange opp og gi en syntese av helheten i undersøkelsen. Bemerk også som presisert tidligere at informasjon fra andre kilder også er med på å danne grunnlag for denne syntesen. Spørreundersøkelsen hadde 33 omfattende spørsmål. Her skal vi behandle ett av dem samlet for alle som svarte, og ni av spørsmålene på nasjonalparknivå for seks utvalgte parker. (Spørreskjemaet, slik distrikter og siidaer mottok det, finnes i vedlegget) Samlet resultat av hele spørreundersøkelsen (Fordeler i forhold til ulemper). På et av de mest sentrale spørsmålene, spørsmål 6: Hvordan opplever reinbeitedistriktet fordelene av nasjonalparken/områdevernet i forhold til ulempene? svarte 14 distrikt/siidaer at fordelene er klart større enn ulempene, 8 det motsatte. De resterende 21 svarer enten at det er vanskelig å avveie, eller de har ikke krysset av men gitt utdypende situasjonsbestemte svar. Utredningen tar slike utdypende svar til etterretning gjennom hele rapporten. Antall svar Fordelene klart større enn ulempene Ulempene klart større enn fordelene Vanskelig å avveie mot hverandre Ikke avkrysset og/eller situasjonsbestemte svar Fig. 3: Fordelingen av svar fra samtlige distrikter og siidaer på spørsmål 6 i spørreundersøkelsen om hvordan fordelene av vernet oppleves i forhold til ulempene. N=43 (Samtlige mottatte svar) Mest interessant blir dette likevel når vi undersøker dette på nasjonalparknivå, dvs. hva distrikt og siidaer som bruker de enkelte nasjonalparkene har svart. Det er valgt ut seks nasjonalparker. Disse er fra nord til sør: Stabbursdalen, Øvre Anárjohka, Reisa, Junkerdal, Børgefjell og Blåfjella/Skjækerfjell. I disse parkene har vi meget god oppslutning (Antall mottatte svarskjemaer er her 23). De som har svart representerer 337 driftsenheter av totalt 554, dvs ca 60% av alle driftsenheter i samisk reindrift i Norge. Driftsenhet er minste forvaltningsenhet i reindrifta kan bestå av en eller flere utøvere(totalregnskap for reindriftsnæringen Reindriftsforvaltningen 2007). Etter den nye reindriftsloven som er kommet etter at denne undersøkelsen var ferdig, er begrepet driftsenhet erstattet med begrepet siidaandel.

11 Prosjekt Reindrift og nasjonalparker, Arvid Holte -08 Side: 11 av 46 Utvalget av parker er brukbart for å komme med generelle konklusjoner, vurderinger og forslag til tiltak og forbedringer. Se kartene som viser nasjonalparkenes beliggenhet på side 7. Se også arbeidskartet i vedlegget som viser beliggenheten av parkene i forhold til reinbeitedistriktene i Norge. I tabell 1 splittes svarene for hver nasjonalpark. Rubrikken andre gjelder reinbeitedistrikt i alle de andre nasjonalparkene som vi har mottatt svarskjema fra. Se liste over disse i vedlegget. Fordeler i forhold til ulemper fordelt på enkeltparker (samtlige svar) Tabell 1: Hvordan opplever reinbeitedistriktet fordelene av nasjonalparken/områdevernet i forhold til ulempene? Fordelene klart større enn Ulempene klart Vanskelig å Ikke avkrysset, I alt ulempene større enn fordelene avveie mot hverandre og/eller situasj. bestemte svar Øvre Anárjohka Stabbursdalen Reisa Junkerdal Børgefjell Blåfjella-Skjækerfjella Andre (se vedlegg) I alt besvart Dette spørsmålet viser konklusjonen på hele undersøkelsen i et nøtteskall. Her er spørsmålet i søylediagrammet i figur 1 splittet opp på de enkelte nasjonalparker. I Øvre Anárjohka oppleves fordelene klart større enn ulempene av de fleste, mens i Reisa er det stikk motsatt. Her mener alle tre distriktene at ulempene er større enn fordelene. Det samme gjelder Junkerdalen. For Stabbursdalen mener tre av siidaene at fordelene er større, mens to mener motsatt og en synes det er vanskelig å avveie. For Børgefjell og Blåfjella /Skjækerfjell er svarene i en mellomstilling. Resultater for de seks utvalgte nasjonalparkene Heretter presenteres svarene på 9 av 33 spørsmål, fordelt på reinbeitedistrikt/siidaer i de seks utvalgte nasjonalparkene. Vi gjør oppmerksom på at det var anledning til å krysse av i flere rubrikker på samme spørsmål, derfor er noen tall høyere enn antallet mottatte svarskjema skulle tilsi. Prosess Tabell 2: Hvordan stilte distriktet seg til vernet av området i utgangspunktet da verneprosessen startet? (Spm 9) Svært Overveiende Nøytrale Noe negative, Svært Ikke avkrysset, I alt positive positive, noe skeptiske relativt skeptiske negative og/eller situasj. bestemte svar Øvre Anárjohka Stabbursdalen Reisa Junkerdal Børgefjell Blåfjella-Skjækerfjella I alt

12 Prosjekt Reindrift og nasjonalparker, Arvid Holte -08 Side: 12 av 46 Tabellen viser at distriktene og siidaene stilte seg noe ulikt til ideene om vern i utgangspunktet. Blåfjella/Skjækerfjella skiller seg ut fordi begge distriktene her var svært positive til vern i da prosessen startet, men denne holdningen skulle som vi vil se komme til å endre seg drastisk etter hvert. Distrikter og siidaer i de andre parkene var enten noe mer skeptiske eller nøytrale i utgangspunktet. Tabell 3 viser hvordan reindrifta som berøres av parkene ser på prosessen i ettertid. Tabell 3: Hvordan synes dere reindriftas deltakelse i prosessen for å etablere eller utvide verneområdet og/eller utarbeide eller endre forskrifter og forvaltningsplan har vært? (Spm 12) Svært god God Dårlig Svært dårlig Ikke avkr. og/eller situasj. I alt best. svar Øvre Anárjohka Stabbursdalen Reisa Junkerdal Børgefjell Blåfjella-Skjækerfjella I alt Flertallet av distrikter og siidaer opplever verneprosessene som dårlige eller svært dårlige, ingen krysser av på svært god, mens to fra Øvre Anárjohka, en fra Stabbursdalen og en fra Børgefjell opplever prosessen som god. Samlet må en kunne si at reindriftssamene oppfatter prosessene i forbindelse med nasjonalparkene som relativt dårlige. For Blåfjella/Skjækerfjellas del ble prosessen opplevd så dårlig og reindriftsinteressene har følt seg så overkjørt at de har valgt å ikke delta i nasjonalparkrådet. Et eksempel av mange på hva som skjedde under etablering av nasjonalparken og som fikk begeret til å flyte over for distriktet og ta dette meget drastiske valget, er følgende: Dette området (Lifjellet -_Brandsfjella, min anm.) kan godt brukes som eksempel på hvor galt det kan gå. Lifjellet representerer et område som holder på å miste sin verdi for reindrifta. Dette pga det sterke presset på området som er et populært utfartssted særlig fra påske og utover våren da snøen ligger lenge her. Dette har resultert i at Lierne kommune lar snøskuterklubben boltre seg her under paraplyen skiløperne må ha skuterspor, dvs oppkjørte skiløyper. Særinteresser greide også å få området utlagt som øvingsområde for fuglehund, noe som foregår hele året avbrutt av enkelte storsamlinger. Dette er blant de forhold som ligger til grunn for reinbeitedistriktets sterke ønske om å få grensen trukket ned mot veien. Området er derfor representativt som et eksempel hvor vern kunne ha gitt reinbeitedistriktet tilbake noe som det er i ferd med å tape. Når det i høringsforslaget påstås at grensene trekkes vekk, og tilfeldigvis akkurat utenom tulittforekomsten i Østre Brandsfjell, av hensyn til reindriftas ønsker, er dette en saksbehandlingsom bare kan kalles total overkjøring. Ettersom utreder med største selvfølgelighet antar at reindriftshytter skal være innenfor parken for eksempel ved Andorsjøen i Snåsa, hvor grensen gjør en sving for å oppnå dette, blir det et overgrep når man på Lifjellet, for å tekkes andres og egne interesser, legger helt andre ord i reindriftas munn. Reinbeitedistriktet står fortsatt på sitt krav om at dette området tas med i parken (Høringsuttalelse fra Låarte sijte (Luru rbd) til verneforslaget for nasjonalparken, august 2001). Slik ble det ikke. Det nevnte området er ikke med i parken, og grensa er trukket som en unaturlig knekk inn i fjellet langt over skoggrensa. Avgrensning I Øvre Anárjohka synes et stort flertall på 8 at parken har en grei avgrensning, mens 3 mener at verneområdet burde vært større. To av fem i Stabbursdalen mener den er grei, mens de tre andre mener avgrensningen er uhensiktsmessig eller svært uhensiktsmessig. Flere

13 Prosjekt Reindrift og nasjonalparker, Arvid Holte -08 Side: 13 av 46 mener verneområdene burde ha vært større, dette gjelder både i Øvre Anárjohka, Børgefjell og Blåfjella/Skjækerfjell, og i Reisa er det en som mener at verneområdet burde vært mindre. Tabell 4: Hvordan mener dere grensene til nasjonalparken/verneområdet fungerer driftsmessig, er avgrensningen hensiktsmessig i forhold til reindrifta? (Spm 13) Svært Grei Uhensikts- Svært Verneområdet Verneomr. Ikke avkr. I alt hensiktsmessig avgrensning messig uhensiktsmessig burde vært større burde vært mindre og/eller situasj. best. svar Øvre Anárjohka Stabbursdalen Reisa Junkerdal Børgefjell Blåfjella- Skjækerfjella I alt Innvendingene mot avgrensningene er at de ikke er tilpasset reindriftas naturlige sammenhengende beite- og driftsområder, og konklusjonene for de fleste er at verneområdene burde vært større og ikke mindre, sett fra reindriftas synspunkt. Eksemplet over fra Blåfjella Skjækerfjella nasjonalpark er også et svært typisk for hvordan avgrensingen i forhold til reindriftas er gjort i svært mange andre verneområder. Der hvor reindriftas interesser stemmer overens med andre interesser er avgrensningen oftest akseptabel og grei nok for reindrifta, men er det interessemotsetninger mellom reindrift og andre sterkere økonomiske interesser, eller interesser som berører mange flere mennesker enn reindriftas folk, er det som regel reindrifta som taper. I Øvre Anarjohka ser vi av tabellen at mange er passelig fornøyd med avgrensingen, men flere (også av disse) mener at verneområdet med fordel kunne ha vært større, som i Blåfjella-Skjækrtfjella.. To typer avgrensninger av nasjonalparker i ulike landskap : Langs brattkant mot elvecanyon på østsida dvs høyre side i bildet, (Reisa nasjonalpark) mens den naturlige grensa mellom reinbeitedistriktene følger Reisaelva. I åpent viddelandskap (Øvre Anarjohka nasjonalpark) Positive muligheter ved vern? Det er langt flere som opplever vernet som en positiv mulighet til å sikre reindriftsarealene enn de som ikke gjør det. Hele 17 på det ene ja-svaret, 12 på det andre og 2 på det tredje, mens vanskelig å vurdere og det rene nei-svaret har henholdsvis 6 og 2. Også her kommer Øvre Anárjohka ut med markant overvekt av verne-positive svar. Det samme gjør for så vidt Stabbursdalen og Børgefjell, men for Reisa og Blåfjella/Skjækerfjella er usikkerheten om framtida stor.

14 Prosjekt Reindrift og nasjonalparker, Arvid Holte -08 Side: 14 av 46 Tabell 5: Opplever dere vernet som en positiv mulighet for å sikre reindriftsarealene? (Spm 14) Ja, i stor grad Ja, fordi vernet Til en Vanskelig å Nei Ikke avkr. I alt fordi vernet hindrer inngrep hindrer lystbetont motorferdsel viss grad vurdere, usikre på utviklingen i verneområdet og/eller situasj. best. svar Øvre Anárjohka Stabbursdalen Reisa Junkerdal Børgefjell Blåfjella-Skjækerfjella I alt For Reisa og Junkerdal er svaret klart verne-negative dvs at en mener at vernet ikke vil sikre reindriftsarealene. Grensedragningen for eksempel av Junkerdalen nasjonalpark er svært dårlig sammenfallende med reindriftas bruk av området. Samtidig er det store planer for utbygginger og turistsatsing i randområdene til parken, så det er ikke vanskelig å forstå hvorfor det er svart slik. Fra Øvre Anarjohka nasjonalpark. Til venstre ved parkgrensa i nordvest. I midten og til høyre: Flytting av flokken seinvinteren 2007 over elva Anarjohka for å utnytte ulike beiter i løpet av vinteren. Det er klart at det er viktig for drifta og roen for reinen at vernet hindrer kjøring av snøskuter for allmennheten i dette området, som ligger langt fra regulære scooterløyper. Reindriftslandskap som opprettholdes naturlig kulturpåvirket pga beiting og drift av rein. At reindrifta eksisterer i dette området er med på å sikre verdien av det slik det tradisjonelt har vært til alle tider. Fra nordlige del av Børgefjell nasjonalpark Egen og andres barmarkskjøring Snøscooter har i mange år vært naturlig og fullt akseptert som driftsmiddel i reindrifta, også i nasjonalparkene, men barmarkskjøring utenom til transport er mer kontroversielt Fra sørlige del av Børgefjell nasjonalpark våren 2004.

15 Prosjekt Reindrift og nasjonalparker, Arvid Holte -08 Side: 15 av 46 På spørsmålet om egen barmarkskjøring, vist i tabell 6, tyder flertallet av svarene på at reindrifta selv mener de kjører det som er nødvendig, og at skadene er små. Et relativt stort antall mener likevel at de ønsker å begrense barkmarkskjøringen i verneområdet, men de fleste ønsker å styre dette selv og ikke ha strengere regelverk. At reindriftsutøvere i Øvre Anárjohka som er et rent vinterområde uten barmarkskjøring svarer på spørsmålet tyder på at de trolig svarer litt mer generelt og ikke bare tenker på drifta innenfor nasjonalparkens grenser. Samtidig er det tydelig at reineiere her ser den store nytten i å ha både skrevne og uskrevne regler mot unødvendig barmarkskjøring, kanskje fordi de har sett verdiene og det positive i at vernet gjennom mange år nettopp har bidratt til å begrense slik kjøring. Tabell 6. Ønsker dere å begrense egen næringsmessig barmarkskjøring med ATV og tohjuls motorsykler i verneområdet? (Spm 16) Ja,, Ja, og vi ønsker Anser ikke dette Nei, vi trenger Nei, vi trenger dem I alt men vil styre det selv strengere regler både for reindrifta og andre som noe problem i vårt verneområde. dem for oppsyn med reinen ved bygging/ vedl.hold av gjerder/ anlegg Øvre Anárjohka Stabbursdalen Reisa Junkerdal Børgefjell Blåfj.-Skj.fjella I alt T.v.:Fra nordlige del av Børgefjell. Beskjedne spor av firehjuls ATV benyttet av reindriftas folk. Traseen brukes også som fotsti av fotturister, jegere og fiskere. T.h.Spor som knapt vises i grasmyr etter tohjuls motorsykkel brukt under reingjeting. Kjøres derimot i blautmyr, blir sporene svært synlige og varige. Fra Stabbursdalen nasjonalpark. Tv.: Kjøresporet slynger seg her som en naturlig sti etter en bestemt og akseptert trasè som er og godkjent av miljømyndighetene i samarbeid med reindrifta. T.h: Plastmatter er lagt ut for å begrense skadene i myr. At en ikke opparbeider dette mer, f. eks ved grusing, er helt bevisst og hindrer kraftigere kjøretøy som f. eks. traktor i å ta seg fram. Bruk av helikopter ble ikke direkte tatt opp i spørreundersøkelsen. Men flere har tatt dette opp både i utdypingene av svarene og i samtaler. Dette temaet går også på mange måter igjen i den skriftlige dokumentasjonen som notater, brev, uttalelser og lignende.

16 Prosjekt Reindrift og nasjonalparker, Arvid Holte -08 Side: 16 av 46 I enkelte tilfelle kan bruk av helikopter til sluttsamling og driving av rein være mer skånsomt både for reinen og naturen for øvrig enn barmarkskjøring med ATV. I visse typer terreng er dessuten helikoptertransport av gjerde- og hyttematerialer eneste mulige transportmiddel. Det er utreders erfaring og tilrådning at det både kan og bør være rutiner for å gi dispensasjon til nødvendig bruk av helikopter, og helst uten at dette må søkes om noe særlig lang tid i forveien. Vær- og andre forhold kan kreve at slike kostbare operasjoner må settes i gang nokså raskt og uten at byråkratiet stopper det opp når det er påkrevd. Det finnes mange eksempler på det motsatte som har kostet dyrt og krevd mye ekstra arbeidsinnsats, både fra verneområdene og ellers. Rovdyr Det ble stilt to spørsmål om rovdyr i forhold til nasjonalparkene. Svarene på det ene er med her. Tabell 7: Har dere opplevd at problemet med rovdyr for reindrifta i området har økt etter at nasjonalparken/verneområdet er etablert? (Spm 18) Nei, vi har mindre Vi opplever Ja, men ikke verre Ja, rovdyr- Ikke avkr. I alt problemer med rovdyr nå enn før ingen vesentlige endringer enn at det er til å leve med. Rovdyrene har sin naturlige plass situasjonen er blitt mer problematisk og/eller situasj. best. svar Øvre Anárjohka Stabbursdalen Reisa Junkerdal Børgefjell Blåfj.-Skj.fjella I alt Det er et klart flertall som opplever rovdyrsituasjonen mer problematisk enn før, men at det ikke nødvendigvis er vernet av området, men at man ikke kan ta ut skadedyr som er årsaken til det. At to i Børgefjell ikke opplever noen vesentlig endring kan imidlertid skyldes spørsmålsformuleringen. I spørsmålet som fulgte, men som ikke er tatt med her, om årsakene til rovdyrproblemene, var svarene gjennomgående at det ikke nødvendigvis områdevernet, men den generelle rovdyrpolitikken som blir tillagt vekt. Men rovdyrenes plass i faunen i Norge generelt og i verneområdene spesielt er et så omfattende tema spekket med dilemmaer og problemer at det bare berøres så vidt i denne utredningen. Likevel nevner vi et eksempel fra Blåfjella Skjækerfjella nasjonalpark og utdypingssvaret fra reindrifta som kommer inn på årsaksforholdet. I dette området (og det gjelder ikke bare i selve nasjonalparken) er det etter hvert blitt så mye rovdyr at reinen har skydd viktige kjerneområder som har vært i bruk tidligere. I 2006 kunne eksempelvis sentrale områder nord i parken ikke lenger benyttes av reindrifta fordi det var bjørn i området. Reinen skydde området som er brukt i uminnelige tider som et kjerneområde om sommeren. Bildet av bjørnen med tre unger (antakelig født samme vår) på sauekadaveret er tatt 1,5 km utenfor parkgrensa. Reinbeitedistriktet (Låarte-Luru) sier dette om rovdyr i forhold til nasjonalparken i et utdypingsspørsmål til spm. 18: Våre rovdyrproblemer er ikke (direkte) er relatert til nasjonalparken. Men kan på sikt skape problemer, da folk oppfatter nasjonalpark også som et verneområde for rovdyr. Siden et av formålene med nasjonalparkene selvsagt er å sikre biotoper for ulike rovdyr, sier det seg selv at dette er en meget vanskelig konfliktsituasjon når verneområdet i utgangspunktet er et intensivt brukt reindriftsområde.

17 Prosjekt Reindrift og nasjonalparker, Arvid Holte -08 Side: 17 av 46 Bildet t.v. er tatt med infrarødt selvutløserkamera av sauegjeter/fotograf Arne Otto Sandmo. Sakset her fra Trønderavisa i august 2006 og gjengitt med hans tillatelse. Bildet t.h. fra gjerdeanlegget i området (Lifjellet-Brandsfjella) som måtte oppgis fordi reinen skydde bjørnene i området samme sommer. Tidligere er dette området referert til under prosess på side 11 og 12 Kommersialisering og markedsføring av nasjonalparkene Disse to spørsmålene kommenteres samlet. Kommersialisering av nasjonalparkene er noe de aller fleste er skeptiske til. Men dette er en realitet, spesielt i parker med lett tilgjengelighet for turister og allmennheten. Med den store økningen i områdevernet som ble beskrevet i innledningen, fulgte også kommersialisering slik at kommuner og bygder skulle kunne tjene på vernet og skape arbeidsplasser i kjølvannet av det, etter mellomeuropeisk og amerikansk modell. Dette oppfatter reindriftsutøverne som en overhengende trussel mot næringen, nettopp fordi masseturisme/organisert turisme er dårlig forenlig med reindrift, i alle fall i deler av årssyklusen og i bestemte deler av reindriftas arealer. Pga stadig innskrenking av reindriftsområdene (se innledningen) blir de gjenværende arealer stadig viktigere for næringen. Tabell 8: Har åpningen for en viss kommersialisering av nasjonalparkene med for eksempel guidet turisme eller andre organiserte aktiviteter ført til forstyrrelse og problemer for reindrifta? (Spm 25) Ja, i stor grad Til en viss grad Lite Ikke i det Ikke avkr. og/eller situasj. I alt hele tatt best. svar Øvre Anárjohka Stabbursdalen Reisa Junkerdal Børgefjell Blåfjella-Skjækerfjella I alt Tabell 9: Kan markedsføringen og kommersialiseringen av nasjonalparkene sees på som positivt for dere? (Spm 27) Ja, dette er/kan bli en fordel for oss Dette betyr Nei, vi er skeptiske til I alt fordi reindrifta da kan få mulighet til å benytte nasjonalparkstatusen til å fremme inntektsgivende prosjekter som tilleggsaktiviteter til reindrifta neppe noe fra eller til for oss kommersialisering av nasjonalparken hvis aktiviteten skaper forstyrrelser i sårbare områder og perioder for reindrifta Øvre Anárjohka Stabbursdalen Reisa Junkerdal Børgefjell Blåfjella-Skjækerfjella I alt

18 Prosjekt Reindrift og nasjonalparker, Arvid Holte -08 Side: 18 av 46 Et lite mindretall, en i Øvre Anárjohka, en i Stabbursdalen og to i Børgefjell tror at hvis reindrifta er med på å styre denne kommersialiseringen, og den for øvrig (underforstått) foregår svært skånsomt, kan reindrifta kanskje dra nytte av det. Det tenkes her på egne prosjekter hvor reindrifta i nasjonalparken kan informere og eventuelt guide turister i parken. Tanken er å håpe på en såpass stor biinntekt av dette slik at reindrifta får flere bein å stå på og det blir arbeid for flere som ellers vil måtte søke seg ut av reindrifta. F.eks. i Børgefjell har dette vært drøftet. Mange andre steder foregår reindriftsturisme i ulike former. I forbindelse med verneområdene kunne dette evt gå inn under økoturismebegrepet. Informasjon om reindrift i nasjonalparkene Informasjonstavlene rundt nasjonalparkene, som denne ved inngangen til Stabbursdalen fra nord, inneholder mange nyttige og gode forklaringer og veiledning på hvordan man som besøkende skal forholde seg. Dette gjelder spesielt i forhold til kulturminner og til naturmiljøet, jakt, fiske bålbrenning, telting, bærplukking mm. I parker jeg har besøkt i prosjektet er imidlertid informasjonen om dagens reindrift mangelfull. Selv i de mest intensivt brukte reindriftsområdene er det lite informasjon om den aktive reindrifta som foregår i parken. Det er ingen veiledning om hvordan en skal forholde seg til en reinflokk på flytting, rein på beite til ulike årstider osv., for ikke å forstyrre og være til minst mulig ulempe, samtidig som man kan oppleve reindrifta på nært hold. Dette bør rettes på i samtlige nasjonalparker der det drives reindrift, og helst etter en felles mal. Ved flere av nasjonalparkene finnes informasjonssentra. Noen av disse er besøkt i forbindelse med befaringene i parkene. Det ble også stilt spørsmål om dette i spørreundersøkelsen. Utreder velger å utsette en nærmere vurdering av disse til oppfølgingsprosjektet. Her tas bare med noen bilder fra Saltfjellet Nasjonalparksenter, som etter min vurdering har en svært informativ utstilling om reindrifta i området. Fra Nasjonalparksenteret som er etablert ved Saltfjellet/Svartisen nasjonalpark. Her er god informasjon både om tidligere tiders og dagens reindrift.

19 Prosjekt Reindrift og nasjonalparker, Arvid Holte -08 Side: 19 av 46 Turisme i og omkring parkene Nasjonalparkene og områdene rundt virker som magneter på turister og besøkende. Dette temaet er berørt i flere sammenhenger tidligere i rapporten. Som vi har sett skaper dette ofte reelle konfliktsituasjoner, i andre tilfelle er det ingen problemer eller motsetninger i forholdet reindrift /turisme. Bildet nederst til venstre på forrige side viser en teltleir som står hele vinteren i Stabbursdalen, noen få km sør for parkgrensa, fotografert under vårflyttingen i området Det er skuterløype inn hit fra vest. Denne krysser vårflytteleia for mange siidaer. Scootertrafikken kan i perioder være svært forstyrrende og kan skape kritiske situasjoner for flyttinga med reinflokkene. Uønskede sammenblandinger av reinflokkene kan lett skje ved uforutsette forstyrrelser. Bildet til høyre er fra samme flytting etter nevnte flyttelei, men tatt en del lengre sør. 3.3 Andre aktuelle erfaringer i forholdet vern /reindrift Brann i Øvre Anarjohka nasjonalpark En hendelse som skjedde i Øvre Anárjohka nasjonalpark seinsommeren 2006 satte forholdet mellom vernemyndighetene og reindrifta på en hard prøve. I en svært varm og tørr periode i slutten av august oppsto en brann som hadde en utstrekning på ca 800 ganger 600 meter. Det brant i form av en ulmebrann med partier av åpen ild på et relativt flatt område med myr og ekstremt tørr reinlav, samt i en brattkant ned mot elva Anárjohka der det vokser ganske tett relativt storvokst furuskog. Forfatteren av denne utredningen var på befaring i området i januar 2006, og var bare en halv kilometer fra nordøstlige del av brannområdet og så dermed terrenget i det området som skulle brenne et drøyt halvår seinere. Det nordøstlige punktet av brnnområdet er ca 2 km fra en siida i reinbeitedistriktet Gearretnjargas vinterboplasser ved Ruvzajohka, en sideelv til Anárjohka. Disse består av tre vinterhytter med tilhørende uthus med dieselaggregat, utstyrs- og vedlager. (Hvis dette hadde vært i et beitelandskap i Sør-Norge kunne det ha vært sammenliknet med en seter). Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark fikk beskjed om brannen, men nølte med slukningsarbeidet selv om det var meldt kraftig vindøkning fra sør i direkte retning mot vinterboligene (der det selvfølgelig ikke var noen reindriftsutøvere på denne tiden av året), over et myrparti med tørr lav og glissen furu- og bjørkeskog. Avdelingen skrev også i en offisiell melding på internett at området ligger fjernt fra veger og fast bebyggelse (Fylkesmannen i Finnmarks internettside, ,min understrekning), og de tok en stor risiko ved at de i noen døgn vurderte om brannen skulle slukkes eller ikke. Fylkesmannens

20 Prosjekt Reindrift og nasjonalparker, Arvid Holte -08 Side: 20 av 46 miljøvernsjef hadde bl.a uttalt til Finnmark Dagblad at..det er ventet at brannen slukker av seg selv. (FD ) Først etter drøyt tre døgn etter at brannen var oppdaget ga de endelig beskjed om slukking og sørget for nødvendige midler, slik at mannskaper og utstyr ble sendt inn med helikopter for å slukke. Dette skjedde først etter et kraftig press fra mange hold og intens møtevirksomhet også på høyt departementalt plan. De lokale reindriftsutøverne som benytter det aktuelle vinterområdet, som også eier de nevnte vinterboligene, ble ikke rådført i saken før de selv tok det opp. De ble heller ikke tatt med på SNO s befaring eller tilbudt å bli med slukningsmannskapene som kjentfolk. Til venstre:brannskader på lavbeiter etter brannen i Øvre Anárjohka, august (Foto: Elle Merete Utsi, avisa Min Aigi).Til høyre vises terrenget rett ved brannområdet i mars 2008 Reinen brukte ikke dette området denne vinteren. Til venstre: Kartutsnittet viser utsrekningen av brannområdet i Øvre Anárjohka, august Til høyre vises to av gjeterhyttene ved Ruvzajohka som hadde vært i fare om brannen hadde spredt seg mer enn den gjorde. Beliggenheten av dem vises med pil på kartet. Nå endte denne brannen heldigvis uten alt for store tap av meget verdifulle lavbeiter eller andre konsekvenser som lett kunne ha blitt resultatet pga miljøvernavdelingens lettsindige håndtering. Imidlertid har reineierne erfart at reinen har skydd området vinteren etter brannen. Undertegnede befarte deler av området samme vinter (2008). Ett av bildene over viser noe av skadene på lavbeitene. Det er helt nødvendig at beredskapsplaner for brannslukking i nasjonalpark, spesielt i en brukspark som Øvre Anárjohka, må tas opp til alvorlig drøfting slik at liknende ikke gjentar seg. Erfaringene fra den store brannen i Sør-Norge sommeren 2008 har satt temaet om forsvarlig brannberedskap ytterligere på dagsorden.

21 Prosjekt Reindrift og nasjonalparker, Arvid Holte -08 Side: 21 av 46 Gjeterhytter og anlegg i nasjonalparkene Det er nødvendig at dagens reindrift blir gitt levelige betingelser i verneområdene. Bildet til venstre viser en av sommerhyttene til Lahtinsiida i reibeitedistrikt 16c, Øst-Finnmark reinbeiteområde. Hyttene som ligger sentralt i et kjerneområde for reindrifta i de indre deler av Stabbursdalen nasjonalpark. Denne og nabohyttene står plassert på svært strategiske steder for drifta. Til høyre vises aktiv bruk av slaktegjerde i utkantaten av Børgefjell nasjonalpark i nord (fra samme høstslakting som vist på forsidebildet av rapporten). Forskrifter og forvaltningsplaner må være utformet slik at det fortsatt er mulig å drive rasjonell og moderne, men samtidig bærekraftig og miljøvennlig reindrift i verneområdene. Gjeterhytter må kunne brukes, holdes ved like, og det må kunne bygges nye når dette er nødvendig og ønskelig etter samlede vurderinger. Etter utreders mening bør ikke vernet i utgangspunktet hindre mobile eller faste sperregjerder og andre anlegg. Reindriftssamene har ofte under verneprosessene fått vite at de stort sett kan drive som før, vel og merke på en mest mulig miljøvennlig måte. Dette krever disiplin innad blant utøverne, og en balansegang fra miljømyndighetene som av og til kan være vanskelig fra begge parter. Uansett er det nødvendig at reindrifta er aktivt medbestemmende i utviklingen av verneområdene. Konklusjon Det er ikke noen generell entydig tendens som går igjen i undersøkelsen. Både i de svarene som er gjengitt her, og i utdypingene av disse og i samtalene er det mye for - i mot og forbehold i svarene. Erfaringene fra befaringene i de ulike verneområdene bekrefter dette. Vissheten om at vernet hindrer nye store anlegg og utbygginger framhever mange i utdyping av svarene er en svært positiv faktor. Samtidig er det stor usikkerhet om hva framtida vil bringe med seg i form av økt turisme i parkene, enten man kaller dette økoturisme med guidede turer, spredt telting langs attraktive fiskevann og elver som også kan være særdeles attraktive og nødvendige for reinen, eller organisert eller uorganisert hundekjøring om vinteren. I utgangspunktet er de fleste reinbeitedistrikter og siidaer positive til områdevern fordi dette ideelt burde sikre inngrepsfrie arealer for reindrifta i en tidsepoke der arealinngrepene som truer næringens eksistens kanskje er større enn noensinne. Vernet hindrer eller begrenser også motorisert lystkjøring som forstyrrer reindrifta. Men prosessen fram mot vernevedtaket oppleves som relativt dårlig fra reindriftas synspunkt. Og det er mange innvendinger mot måten vernet fungerer på i praksis i mange verneområder.

Motorferdsel i utmark

Motorferdsel i utmark Direktoratet for naturforvaltning r naturforvaltning B e s ø k s a d r e s s e : T u n g a s l e t t a 2 T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1 P o s t a d r e s s e : 7 4 8 5

Detaljer

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark Motorisert ferdsel på barmark i Finnmark Miljøverndepartementet initierte i 2010 et prosjekt rettet mot barmarks kjøring i Finnmark. Mål for prosjektet var å finne tiltak som kan redusere skadelig barmarkskjøring

Detaljer

Takke for oppmøtet og interessen for saken. Hensikten er å skaffe oppslutning om et prosjekt for å redusere barmarkskjøringen i Finnmark.

Takke for oppmøtet og interessen for saken. Hensikten er å skaffe oppslutning om et prosjekt for å redusere barmarkskjøringen i Finnmark. Takke for oppmøtet og interessen for saken. Hensikten er å skaffe oppslutning om et prosjekt for å redusere barmarkskjøringen i Finnmark. 1 Regjeringen har foreløpig drøftet spørsmålet om endringer i loven

Detaljer

Motebok ST 38/08. Blad 1 cur 4o

Motebok ST 38/08. Blad 1 cur 4o Styre,råd,utvalg mv. Områdestyret for Troms Møtested Telefonmøte Møtedato 31. oktober 28 Motebok Fra kl. 11 Til kl. 11 45 Blad 1 cur 4o Medlemmer Arild Pettersen Inga Leder (angi evt. Kristina J. Eira

Detaljer

Synliggjøring av eventuelt behov for revisjon av verneforskrift

Synliggjøring av eventuelt behov for revisjon av verneforskrift Reisagruppa og Fylkesmannen i Troms Synliggjøring av eventuelt behov for revisjon av verneforskrift Del av forvaltningsplanutkast 1 Innledning Fylkesmannen i Troms har utarbeidet utkast til forvaltningsplan

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

12.00 Faglig innslag: Guiding på Gjenreisningsmuseet (vi går fra Rica til museet kl 11.45 og går tilbake 12.45)

12.00 Faglig innslag: Guiding på Gjenreisningsmuseet (vi går fra Rica til museet kl 11.45 og går tilbake 12.45) Møteinnkalling Styremøte for Seiland/Sievju nasjonalparkstyre Møtested: Rica Hotell Hammerfest, møterom Seiland Dato: 24. september Program: 11.00 Lunsj for styret på Rica 12.00 Faglig innslag: Guiding

Detaljer

Nasjonalparkforvalter Karoline Salmila var sekretær for nasjonalparkstyre.

Nasjonalparkforvalter Karoline Salmila var sekretær for nasjonalparkstyre. Referat fra møte med Faglig rådgivende utvalg i Stabbursdalen nasjonalpark og landskapsvernområde Møtested: Stabbursnes naturhus og museum Dato: 15.10.2015 Tidspunkt: 19.00 22.45 Deltakere fra Faglig rådgivende

Detaljer

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 25/2015 30.11.2015

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 25/2015 30.11.2015 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/7356-0 Saksbehandler: Tore Tødås Dato: 04.11.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 25/2015 30.11.2015 Revidering av retningslinjer for praktiseringen

Detaljer

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad 2 INNHOLD Innledning...Side 5 - Grunneierrettigheter...Side 6 - Fritidsboliger/hytter...Side 6 - Tekniske inngrep...side 6 - Kystfiske...Side

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Møteinnkalling Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Strategisk plan for forskning og formidling i reindriften For perioden 2007-2008

Strategisk plan for forskning og formidling i reindriften For perioden 2007-2008 Strategisk plan for forskning og formidling i reindriften For perioden 2007-2008 1. Innledning Styret for forskningsmidler over reindriftsavtalen (SFR) presenterer med dette en midlertidig strategisk plan

Detaljer

Framlagt på møte 25.01.2011 Styresak 06-2011 Saksnr. 11/00049 Arknr. 752

Framlagt på møte 25.01.2011 Styresak 06-2011 Saksnr. 11/00049 Arknr. 752 Uttalelse til prosjekt barmarkskjøring i Finnmark 2010 1. Innledning Direktoratet for naturforvaltning (DN) fikk i januar 2010 i oppdrag fra MD å etablere et prosjekt med formål å redusere den skadelige

Detaljer

Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i

Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommuner i Nordland fylke Direktoratet for naturforvaltning (DN) oversender tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark

Detaljer

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark Motorisert ferdsel på barmark i Finnmark «Til nytte og besvær» Miljøverndepartementet initierte i 2010 et prosjekt rettet mot barmarks kjøring i Finnmark. Mål for prosjektet var å finne tiltak som kan

Detaljer

Rapport Reindriftsvirksomhet innenfor planlagte landskapsvernområder i Kvænangsbotn

Rapport Reindriftsvirksomhet innenfor planlagte landskapsvernområder i Kvænangsbotn Rapport Reindriftsvirksomhet innenfor planlagte landskapsvernområder i Kvænangsbotn Utarbeidet for Fylkesmannen i Troms - Miljøvernavdelingen av Troms Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra

Detaljer

NASJONALPARKER SOM AREALVERN

NASJONALPARKER SOM AREALVERN NASJONALPARKER SOM AREALVERN FOR REINDRIFTA DELRAPPORT 2 fra prosjektet Reindrift og Nasjonalparker 2005-2009 Delrapport 1: REINDRIFTAS ERFARINGER OG FORSLAG TIL TILLEMPINGER I VERNET AV STØRRE SAMMENHENGENDE

Detaljer

Saksframlegg. Avslag på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Jon Gunnar Helland - Øygardsheia

Saksframlegg. Avslag på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Jon Gunnar Helland - Øygardsheia Søgne kommune Arkiv: K01 Saksmappe: 2012/2211-16219/2015 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 23.04.2015 Saksframlegg Avslag på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Jon Gunnar Helland

Detaljer

Årsmelding 2012 for Ånderdalen nasjonalpark

Årsmelding 2012 for Ånderdalen nasjonalpark Årsmelding 2012 for Ånderdalen nasjonalpark Foto: Kjetil Letto. Måling av istykkelse på Åndervatn. 1. OPPSYN OG SKJØTSEL. Feltarbeidet i Ånderdalen Nasjonalpark er utført av Fjelltjenesten. På oppdrag

Detaljer

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Arkivsaksnr.: 14/332-9 Arkivnr.: K11 Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Forslag til vern av viktige friluftsområder

Detaljer

Barmarkskjøring i Finnmark 2010. Tematiske møter oktober 2010. Formål/nytte Skader Status Formål med møtet

Barmarkskjøring i Finnmark 2010. Tematiske møter oktober 2010. Formål/nytte Skader Status Formål med møtet Barmarkskjøring i Finnmark 2010 Tematiske møter oktober 2010 Formål/nytte Skader Status Formål med møtet Formål med møtet Informasjon om prosjektet Status motorisert ferdsel på barmark Hva vet vi Holdninger

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning

Direktoratet for naturforvaltning Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2002/279 ARE-PI-SG 05.06.2007 Arkivkode: 462.5 Motorferdselloven - Vedrørende funksjonshemmedes

Detaljer

MOTORFERDSEL PÅ VASSDRAG I LUNNER - VURDERING AV MULIGHETER FOR Å UTARBEIDE FORSKRIFT

MOTORFERDSEL PÅ VASSDRAG I LUNNER - VURDERING AV MULIGHETER FOR Å UTARBEIDE FORSKRIFT Arkivsaksnr.: 11/1673-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Kari-Anne Steffensen Gorset MOTORFERDSEL PÅ VASSDRAG I LUNNER - VURDERING AV MULIGHETER FOR Å UTARBEIDE FORSKRIFT Hjemmel: Lov om motorferdsel

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00 Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Side1 Saksliste Utvalgssaksnr AU 1/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Dispensasjon fra motorferdselsforbudet

Detaljer

Notat fra åpent møte Storjord i Saltdal 5. oktober 2015 - Saltfjellet- Svartisen nasjonalpark

Notat fra åpent møte Storjord i Saltdal 5. oktober 2015 - Saltfjellet- Svartisen nasjonalpark Sak: Revisjon av Saltfjellet - Svartisen nasjonalpark - Gåsvatnan landskapsvernområde - Saltfjellet landskapsvernområde - Semska - Stødi naturreservat og Storlia naturreservat Til: Sveinung Bertnes Råheim

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1 Møteinnkalling Lyngsalpan verneområdestyre Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1 Side2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 2/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr

Detaljer

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT Torill Olsson, 23 oktober 2012 REISELIVETS FIRE BEN OPPLEVELSE Andre bransjer Aktiviteter Overnatting Servering Transport FORSTUDIE I TILBUD OG MARKED OPPSUMMERING OPPLEVELSESTILBUD

Detaljer

FOVSEN NJAARKE SIJTE FOSEN REINBEITEDISTRIKT DISTRIKTSPLAN JUNI 2013

FOVSEN NJAARKE SIJTE FOSEN REINBEITEDISTRIKT DISTRIKTSPLAN JUNI 2013 1 FOVSEN NJAARKE SIJTE FOSEN REINBEITEDISTRIKT DISTRIKTSPLAN JUNI 2013 2 Beskrivelse av distriktet Fosen Reinbeitedistrikt er delt i to sijter; Nord-Fosen og Sør-Fosen som driver adskilt hele året. Distriktet

Detaljer

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Paradokset næringsvirksomhet og verneområder Verneområder opprettes for å verne arealene mot menneskelig

Detaljer

Møteprotokoll. Reisa nasjonalparkstyre. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hilde Anita Nyvoll Leder SAMETINGET

Møteprotokoll. Reisa nasjonalparkstyre. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hilde Anita Nyvoll Leder SAMETINGET Møteprotokoll Reisa nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Ishavsstudio, Halti Dato: 03.06.2014 Tidspunkt: 11:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hilde Anita Nyvoll Leder SAMETINGET

Detaljer

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER.

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Håkon Økland Arkiv: SAKNR Arkivsaksnr.: FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER. Innstilling: :::

Detaljer

Nasjonale meningsma linger gjennomført 2009-2015, med fokus pa snøskuter:

Nasjonale meningsma linger gjennomført 2009-2015, med fokus pa snøskuter: Nasjonale meningsma linger gjennomført 2009-2015, med fokus pa snøskuter: Det er gjort mange meningsmålinger med tema motorferdsel og snøskuterkjøring spesielt. Norsk Friluftsliv har utarbeidet en oversikt

Detaljer

NJFF NORDLAND Norges Jeger- og Fiskerforbund, Nordland

NJFF NORDLAND Norges Jeger- og Fiskerforbund, Nordland Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 Bodø Høring av forslag til revisjon og plan for utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og omkringliggende verneområder Nordland fylke. Høringsinnspill

Detaljer

Høringsuttalelse Godfarfoss

Høringsuttalelse Godfarfoss NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua. 0301 Oslo 18. juni 2012 Høringsuttalelse Godfarfoss Naturvernforbundet i Buskerud (NIB) viser til konsesjonssøknad fra Godfarfoss Kraft AS til NVE datert

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven 48

Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven 48 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/3524-02.03.2015 Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven 48 1. BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING

Detaljer

Noerhte-Trøndelagen båatsoe-burriej reereme. Reindriftsforvaltningen Nord-Trøndelag MØTEPROTOKOLL

Noerhte-Trøndelagen båatsoe-burriej reereme. Reindriftsforvaltningen Nord-Trøndelag MØTEPROTOKOLL Noerhte-Trøndelagen båatsoe-burriej reereme Reindriftsforvaltningen Nord-Trøndelag MØTEPROTOKOLL Møtested: Saemien Sijte, Snåsa Dato: 28.4.2010 Tidspunkt: 10.00 14.30 Medlemmer: Hans Martin Storø, leder

Detaljer

Høringsuttalelse med innsigelse til kommuneplanens arealdel 2013 2025 for Meløy kommune

Høringsuttalelse med innsigelse til kommuneplanens arealdel 2013 2025 for Meløy kommune «Sdo_AMNavn» «Sdo_AMPostAdr» «Sdo_AMAdr2» «Sdo_AMPostNr» «Sdo_AMPoststed» ÁSSJEGIEHTADALLE /SAKSBEHANDLER DIJÁ SIEV./DERES REF. MIJÁ SIEV./VÅR REF. BVE./DATO «Sbr_Navn», «Sbr_Tlf» «Sdo_AMReferanse» «Sdo_ArkivSakID»

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL

HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: K12 &13 Arkivsaksnr.: 12/1380 HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune opplever at forslag

Detaljer

Referat fra. GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen. 18. juni 2009

Referat fra. GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen. 18. juni 2009 Referat fra GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen Fylkesdelsplan for Hardangervidda lokal planprosess i Nore og Uvdal 18. juni 2009 Grendemøtene arrangeres i fellesskap av Nore og Uvdal Kommune og Nore

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Junkerdalen nasjonalpark i Fauske kommune - grenseendring

Junkerdalen nasjonalpark i Fauske kommune - grenseendring Fylkesmannen i Nordland, Statens Hus, 8002 BODØ Deres ref.: å.i-ir4iweufmgvffd svar): Arkivkode: 423.1/422.1/18 Ygt.b.2012 Junkerdalen nasjonalpark i Fauske kommune - grenseendring Junkerdalen nasjonalpark

Detaljer

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Rammer for forvaltninga av et verneområde: Bestemmelsene i verneforskriften og vernekartet Forvaltningsplanen Instrukser/retningslinjer

Detaljer

Arbeidsnotat Utarbeidelse av retningslinjer for motorferdsel i Børgefjell nasjonalpark.

Arbeidsnotat Utarbeidelse av retningslinjer for motorferdsel i Børgefjell nasjonalpark. Arbeidsnotat Utarbeidelse av retningslinjer for motorferdsel i Børgefjell nasjonalpark. Notatet er utarbeidet som et grunnlag for diskusjoner i arbeidsutvalget, rådgivende utvalg og nasjonalparkstyret

Detaljer

Spørreundersøkelse - Grunnvann (GRANADA)

Spørreundersøkelse - Grunnvann (GRANADA) GJELDER Spørreundersøkelse - Grunnvann (GRANADA) ARKIV ELEKTRONISK ARKIVKODE GRADERING Intern Resultat fra spørreundersøkelse som omhandlet grunnvannsdatabasen GRANADA. GÅR TIL Morten Smelror, Berit Forbord

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Arild Pettersen Inga Leder

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Arild Pettersen Inga Leder BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Scandic hotell, Tromsø Dáhton/Dato: 14.04.2011 Áigi/Tid: 9:00-14:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Arild

Detaljer

Fangstanlegget i Bånskardet

Fangstanlegget i Bånskardet Fangstanlegget i Bånskardet Notat av Runar Hole Villreinfangst I Venabygdsfjellet ligger det en liten fangstgroprekke på et sted som heter Bånskardet Bånskardet er et grunt skar som ligger mellom Søre

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - godkjenning

Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - godkjenning Rollag kommune, Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat v/hege Jaren 3626 ROLLAG Trondheim, 19.12.2013 Deres ref.: 2011/708 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/11068 Saksbehandler: Tone Standal Eriksen

Detaljer

Kommunale retningslinjer for behandling av motorferdselsaker i Lierne kommune.

Kommunale retningslinjer for behandling av motorferdselsaker i Lierne kommune. Kommunale retningslinjer for behandling av motorferdselsaker i Lierne kommune. Vedtatt av Lierne kommunestyre den 29. juni 2004, med virkning fra 1. desember 2004 De kommunale retningslinjene gjelder inntil

Detaljer

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag miljøvernavdelingen KONSEKVENSER FOR REINDRIFT/SAMISK NÆRING VED UTVIDELSE AV BØRGEFJELL NASJONALPARK i Nord-Trøndelag og Nordland Utarbeidet av Hans Prestbakmo Moen, juni

Detaljer

Faglig rådgivende utvalg (FRU) for Stabbursdalen - innspill 1

Faglig rådgivende utvalg (FRU) for Stabbursdalen - innspill 1 1 Forvaltningsplanen 2.2 Dagens bruk av verneområdet Motorferdsel på barmark, side 17: Siste setning bør utgå («I landskapsvernområdet er det» osv.) Veier og parkering, side 17: Lodderođoveien (til slakteanlegg

Detaljer

Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark

Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark Fastsatt av Sametinget 24. mai 2007 og godkjent av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 11. juni

Detaljer

Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 03.06.2015

Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 03.06.2015 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/2783-0 Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: 13.05.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 03.06.2015 Trondhjems

Detaljer

NÆRINGSKODE: 71 Forskrift for motorkjøretøyer i utmark etc. INNHOLD

NÆRINGSKODE: 71 Forskrift for motorkjøretøyer i utmark etc. INNHOLD FOR 1988-05-15 nr 356: Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag DATO: FOR-1988-05-15-356 DEPARTEMENT: MD (Miljøverndepartementet) AVD/DIR: Avd. for naturforvaltning PUBLISERT:

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE

Saksframlegg. Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE Saksframlegg Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 Saksbehandler: Sigbjørn Strand HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 BEHANDLING SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN BÅTHÅJEN Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: Fauske hotell Dato: 19.11.2012 Tidspunkt: 10:00 16.

Møteprotokoll. Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: Fauske hotell Dato: 19.11.2012 Tidspunkt: 10:00 16. Møteprotokoll Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Fauske hotell Dato: 19.11.2012 Tidspunkt: 10:00 16.30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Siv Mossleth Eva Stina Anderson

Detaljer

NASJONALPARK I VESTFOLD. Møtereferat styringsgruppa Dato: 25.09.2012 Statens Park/Holmen natursenter

NASJONALPARK I VESTFOLD. Møtereferat styringsgruppa Dato: 25.09.2012 Statens Park/Holmen natursenter NASJONALPARK I VESTFOLD Møtereferat styringsgruppa Dato: 25.09.2012 Statens Park/Holmen natursenter Tilstede : Arild Moen, Christine Norum, Hilde Lind Jørgensen, Rune Svensson, Thorvald Haraldsen, Strandli

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: E-post Dato: 06.07.2015 Tidspunkt :

Møteinnkalling. Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: E-post Dato: 06.07.2015 Tidspunkt : Møteinnkalling Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: E-post Dato: 06.07.2015 Tidspunkt : Saken behandles pr e-post så raskt som mulig, dersom noen av styremedlemmene ønsker

Detaljer

Oslo, 24. november 2004

Oslo, 24. november 2004 Møre og Romsdal fylke Fylkeshuset Oslo, 24. november 2004 6404 MOLDE HØRING VERNEPLAN FOR REINHEIMEN Naturvernforbundet i Oppland, Naturvernforbundet i Møre og Romsdal og Norges Naturvernforbund viser

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL REINDRIFTSFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL REINDRIFTSFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL REINDRIFTSFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Hovedområder Drift på foretaksnivå Hovedområdet omfatter arbeid med enkeltrein, ivaretakelse og utnyttelse av råstoff og

Detaljer

Forskrift om vern av Øvre Anárjohka nasjonalpark i Karasjok og Kautokeino kommuner, Finnmark fylke

Forskrift om vern av Øvre Anárjohka nasjonalpark i Karasjok og Kautokeino kommuner, Finnmark fylke Forskrift om vern av Øvre Anárjohka nasjonalpark i Karasjok og Kautokeino kommuner, Finnmark fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold

Detaljer

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag miljøvernavdelingen KONSEKVENSER FOR REINDRIFT/SAMISK NÆRING VED OPPRETTELSE AV NYE NASJONALPARKER M.V. Verdal-Snåsa-Lierne og Hartkjølen i Nord-Trøndelag Utarbeidet av Hans

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet «Reindriftas hverdag»

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet «Reindriftas hverdag» Norgga Boazosápmelaččid Riikasearvi Norske Reindri samers Landsforbund Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš psykalaš dearvvasvuođasuddjen Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern Boazodoalu árgabeaivi

Detaljer

Møteinnkalling. Rohkunborri nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 27.02.2013 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Rohkunborri nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 27.02.2013 Tidspunkt: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 27.02.2013 Tidspunkt: Rohkunborri nasjonalparkstyre Eventuelle spørsmål besvares pr. telefon: 91328614. Saksliste Utvalgssaksnr ST 7/13 Innhold Lukket

Detaljer

OARJE-FINNMÁRKKU GUOVLLUSTIVRA/ OMRÅDESTYRET FOR VEST-FINNMARK BEAVDEGIRJI/MØTEBOK 03.02.2009

OARJE-FINNMÁRKKU GUOVLLUSTIVRA/ OMRÅDESTYRET FOR VEST-FINNMARK BEAVDEGIRJI/MØTEBOK 03.02.2009 Stivra/Styre: Čoahkkinbáiki/Møtested: Oarje-Finnmárkku Guovllustivra/ Områdestyret for Vest Finnmark Čoahkkinlatnjá/Møterom, Oarje-Finnmárkku Boazodoallohálddahus/Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark,

Detaljer

Vuorje-siida som sornmerdistrikt består av to vintersiidagrupper som har følgende siidaandeler:

Vuorje-siida som sornmerdistrikt består av to vintersiidagrupper som har følgende siidaandeler: Bruksrett indmduell og kollektiv rett for sidaandelshateme i Mahte-Per Ande Siida og de personer som i remdnftsmeldingen er registren under disse siidaandelshaverne. Dokumentasjon Dersom det Forengger

Detaljer

Lofotodden nasjonalpark

Lofotodden nasjonalpark Lofotodden nasjonalpark Dagens situasjon og konsekvenser av vern som nasjonalpark for Fritidshus/hytter Jakt og fiske Reiseliv Hanne Lykkja 1) Nå-situasjon for fritidsboliger/hytter + påregnelig utvikling

Detaljer

Låarte sijte uttalelse angående Hotagen sameby bruk av Hartkjølen. Samarbeidsavtale med Østre Namdal sijte.

Låarte sijte uttalelse angående Hotagen sameby bruk av Hartkjølen. Samarbeidsavtale med Østre Namdal sijte. Låarte sijte. v/jøran Jåma, 7760 Snåsa. TeL 74152567. nlaltiei?. Landbruks - og Matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Ny norsk svensk reinbeitekonvensjon, uttalelse fra Låarte sijte. Kommisjonens

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE SØKNAD OM FORLENGELSE AV TILLATELSE OM UTKJØRING AV ÅTE MED SNØSCOOTER OG ATV

FAUSKE KOMMUNE SØKNAD OM FORLENGELSE AV TILLATELSE OM UTKJØRING AV ÅTE MED SNØSCOOTER OG ATV SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 10/4545 I I Arkiv JouralpostID: sakid.: 09/2176 I Saksbehandler: Wigdis Pettersen Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Sak nr.: I PLAN- OG UTVIKLINGSUTV ALG I Dato: 25.05.2010 SØKNAD

Detaljer

Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø

Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Sendes elektronisk Til Miljødirektoratet post@miljodir.no Vår ref.arkivsak Vår saksbehandler Deres ref. Dato 2015/8240 Tore Rødseth Ulvund 2015/10586 25.11.2015 DOKUMENTER

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE. om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok

SPØRREUNDERSØKELSE. om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok SPØRREUNDERSØKELSE om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok Undersøkelsen er en del av en utredning som gjennomføres av Norsk

Detaljer

Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere

Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere Innledning På bakgrunn av begrenset fellingsresultat de siste årene, anmodet rovviltnemnda for Troms og Finnmark om at Finnmarkseiendommen (FeFo) må åpne

Detaljer

VERNEPLAN FOR GOAHTELUOPPAL. Tilrådning om Muvrrešáhpi nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområde i Kautokeino kommune, Finnmark fylke

VERNEPLAN FOR GOAHTELUOPPAL. Tilrådning om Muvrrešáhpi nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområde i Kautokeino kommune, Finnmark fylke VERNEPLAN FOR GOAHTELUOPPAL Tilrådning om Muvrrešáhpi nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområde i Kautokeino kommune, Finnmark fylke Innhold 1 FORSLAG... 3 1.1 Hjemmelsgrunnlag... 3 1.2 Verneverdier...

Detaljer

Referat fra Styremøte for Øvre Dividal nasjonalpark og Dividalen landskapsvernområde 21.03.14

Referat fra Styremøte for Øvre Dividal nasjonalpark og Dividalen landskapsvernområde 21.03.14 Referat fra Styremøte for Øvre Dividal nasjonalpark og Dividalen landskapsvernområde 21.03.14 Sted: Kommunehuset, Moen i Målselv Møtet startet kl. 10.00 og ble avsluttet kl. 13.15. Til stede: Helene Rognli

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Stabbursdalen nasjonalparkstyre ST 35/2014 03.08.2014

Utvalg Utvalgssak Møtedato Stabbursdalen nasjonalparkstyre ST 35/2014 03.08.2014 STABBURSDALEN NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/2904-0 Saksbehandler: Karoline Salmila Dato: 28.07.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Stabbursdalen nasjonalparkstyre ST 35/2014 03.08.2014 Saksfremlegg

Detaljer

Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 03/4664 ARE-NP-PJSA 05.05.2008 Arkivkode: 722/422.0/18

Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 03/4664 ARE-NP-PJSA 05.05.2008 Arkivkode: 722/422.0/18 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 03/4664 ARE-NP-PJSA 05.05.2008 Arkivkode: 722/422.0/18 Tilråding om opprettelse av Lomsdal-Visten nasjonalpark i Brønnøy, Grane, Vefsn og Vevelstad kommuner,

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Mail-møte Dato: 15.10.2014 Tidspunkt: Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget MØTE NR. 5/2007 HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget Møtested: Rådhuset Møtedato: 15.10.2007 Tid: Fra kl.: 09.00 - til kl. 10.15 TIL STEDE PÅ MØTET: Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Willy Holmgren

Detaljer

Barmarkskjøring i Finnmark

Barmarkskjøring i Finnmark Rapport 2010:16 Barmarkskjøring i Finnmark - resultater fra en spørreundersøkelse Vigdis Nygaard Ivar Lie Ingunn Ims Vistnes Foto forside: Ingunn Ims Vistnes Tittel : Barmarkskjøring i Finnmark resultater

Detaljer

SAKSFREMLEGG. 4. Alta kommune støtter forslaget om å oppheve nasjonal forskrift 5d.

SAKSFREMLEGG. 4. Alta kommune støtter forslaget om å oppheve nasjonal forskrift 5d. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/5056-2 Arkiv: K01 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING ENDRING I FORSKRIFT FOR BRUK AV MOTORKJØRETØYER I UTMARK OG INVITASJON TIL Å SØKE OM Å DELTA I FORSØKSORNING

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk

Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk Flatanger kommune Næring, miljø og teknisk Saksmappe: 2007/1702-11 Saksbehandler: Øivind Strøm Saksframlegg Klage på vedtak i sak 28/07 ang oppføring av vindmålemast på Rørvassheia fra Reindriftsforvaltningen

Detaljer

Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøscooter i utmark og i verneområder

Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøscooter i utmark og i verneområder Kommunene Fylkesmennene Nasjonalpark- og verneområdestyrene Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Hovedredningssentralen Politidistriktene Deres ref Vår ref Dato 13/120 31.01.2013 Retningslinjer

Detaljer

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG:

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Trondheim 12. oktober 2007. ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: 1. Innledning AMCAR (American Car

Detaljer

Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512. Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal 16.06.

Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512. Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal 16.06. Verdal kommune Sakspapir Reguleringsplan Nord-Vera midtre, 2. gangs behandling Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512 Arkivref: 2008/3329 - /L12 Saksordfører:

Detaljer

MOTORFERDSEL I NORD-TRØNDELAG BARMARKSKJØRING HELIKOPTERBEFARING VERDAL LIERNE NOTAT. : Steinkjer Verdal Snåsa Lierne (retur via Namsos tanking)

MOTORFERDSEL I NORD-TRØNDELAG BARMARKSKJØRING HELIKOPTERBEFARING VERDAL LIERNE NOTAT. : Steinkjer Verdal Snåsa Lierne (retur via Namsos tanking) NOTAT Saksbehandler: Øystein Lorentsen Sak: 2013/5176 Dato: 18.08.2013 Tlf. direkte: 74 16 80 67 E-post: fmntolo@fylkesmannen.no Avdeling: Miljøvernavdelingen Arkivnr: 444 MOTORFERDSEL I NORD-TRØNDELAG

Detaljer

HØRING REVISJON OG UTVIDELSE SALTFJELLET-SVARTISEN NASJONALPARK MED SKISSE TIL FORVALTNINGSPLAN

HØRING REVISJON OG UTVIDELSE SALTFJELLET-SVARTISEN NASJONALPARK MED SKISSE TIL FORVALTNINGSPLAN HØRING REVISJON OG UTVIDELSE SALTFJELLET-SVARTISEN NASJONALPARK MED SKISSE TIL FORVALTNINGSPLAN Omfatter følgende verneområder: Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark Saltfjellet landskapsvernområde Gåsvatnan

Detaljer

Reintallet etter at reintallstilpasningen er gjennomført

Reintallet etter at reintallstilpasningen er gjennomført Dato 07.07.2015 et etter at reintallstilpasningen er gjennomført Noen sentrale spørsmål som besvares i notatet: Hva kan distriktet og siidaen gjøre selv? Hva skjer om reintallet i en siida igjen øker utover

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 22/2014 25.08.2014

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 22/2014 25.08.2014 NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET Saksframlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Henriette Othilie Bøe Kildahl Dato: 18.08.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 22/2014 25.08.2014 Nasjonalparkstyret

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2009/6026 ARE-VE-KTH 11.06.2009 Arkivkode: Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av

Detaljer

Møte med rådgivende utvalg. Vollan gjestestue, tirsdag 4. november 2014

Møte med rådgivende utvalg. Vollan gjestestue, tirsdag 4. november 2014 Møte med rådgivende utvalg Vollan gjestestue, tirsdag 4. november 2014 Rapport 2014 Tiltak 2015? Besøksforvaltning Forvaltningsplan Verneområdestyrets aktivitet 2014 4 møter så langt siste møte 25/11,

Detaljer

Bjørnlia Nord 2010 S4A. Planprogram hyttefelt Bjørnlia Nord i Kvalsund kommune

Bjørnlia Nord 2010 S4A. Planprogram hyttefelt Bjørnlia Nord i Kvalsund kommune Planprogram hyttefelt Bjørnlia Nord i Kvalsund kommune Innhold Innledning... 3 Presentasjon av Bjørnlia Nord... 3 Bakgrunn for prosjektet... 3 Formålet med planprogrammet... 3 Beskrivelse av planområdet...

Detaljer

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Leon Pettersen

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Leon Pettersen Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Postadresse Moloveien 10 8002 Bodø Kontakt Sentralbord +47 75 53 15 00 Direkte 400 35 630 fmnopost@fylkesmannen.no Leon Pettersen Strømhaugvegen 17 8215 VALNESFJORD

Detaljer

REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 26. september 2013

REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 26. september 2013 REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 26. september 2013 Møtested: Alta Fra kl. 08:30 Til kl. 13:15 Medlemmer (angi evt. hvem som er fraværende) Varamedlemmer Inge Ryan Berit Oskal Eira Alf Johansen Liv-Julie

Detaljer

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling?

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling? Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling? Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging Norwegian University of Life Sciences 1 Statlig naturvern

Detaljer

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009 Innhold Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill 1 Bakgrunn og prosess Nasjonalparkmeldinga 1993 Oppdrag

Detaljer

SØF-rapport nr. 03/08

SØF-rapport nr. 03/08 Kultur, økonomi og konflikter i reindriften En deskriptiv analyse av Trøndelag og Vest-Finnmark av Anne Borge Johannesen Anders Skonhoft SØF-prosjekt nr. 3800 On the economics of Sámi reindeer herding:

Detaljer