Kjære kolleger, lokal komite, æresmedlem, gjester, forelesere og utstillere!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kjære kolleger, lokal komite, æresmedlem, gjester, forelesere og utstillere!"

Transkript

1 Helsesøsterkongressen 2013 åpningsinnlegg Kjære kolleger, lokal komite, æresmedlem, gjester, forelesere og utstillere! Velkommen til Tromsø, og til vårens vakreste eventyr helsesøsterkongressen! Skjønt vår; vi vurderte å be alle ta med en snøskuffe for å ta en snøryddedugnad! Nå har mye smeltet og vi er trygge på at dere alle møtes med varme, entusiasme og raushet og at dere gir det samme. Tema for årets kongress er mange møtes og mye mestres om helsesøsters arbeid i et mangfoldig kulturelt samfunn. Det er et ganske naturlig valg - vi er alle del av et stadig mer mangfoldig samfunn og tromsø har tradisjonelt alltid hatt en åpen holdning til omverdenen. Her er det utviklet gode og varierte tjenester, ikke minst som følge av engasjerte, dyktige og fremsynte helsesøstre. Den lokale komiteen og faggruppen i Troms har lagt ned et solid arbeid for at vi skal få utbytterike dager her i Tromsø. Mangfold kulturelt samfunn kan defineres som den komplekse helheten av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, jus og skikker, foruten alle øvrige ferdigheter og vaner et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn. Målet for kongressen er å bedre forståelsen for dette mangfoldet som helsesøstre møter i et samfunn i endring. Før selve innlegget, vil jeg gjerne presentere et fargerikt fellesskap: på scenen sammen med meg, har jeg dagens styre. Det å drive LaH er ikke en jobb for en person det krever innsats fra både lokale faggrupper og alle i det sentrale styret. Med meg her har jeg Eli Taranger Ljønes som er nestleder, Gro Tønseth som er kasserer, Torunn Rundhovde Mørenskog som er sekretær, Bente Håtuft som er kommersiell kontakt, Irene Asheim Ivesdal som er styremedlem, Randi Stokke Johnsen som er 1. Vara og Mae Iris Haarstad som er 2. Vara. * Dere vil i løpet av disse tre dagene få belyst en rekke tema som omhandler et Norge som over ganske få år har forandret seg betraktelig. Vi har valgt forelesere som kan mye om oppdragerkultur, ungdomskultur og lederkultur, og som kan mye om barn, unge og foreldre med bakgrunn i andre kulturer enn den vi tradisjonelt har oppfattet som norsk. Jeg skal kun trekke de litt større linjene, for å tone oss inn mot det vi får ta del i disse tre dagene. Jeg kommer til å berøre Det mangfoldet LaH NSF er eller ønsker å være Det mangfoldige samfunnet vi alle er en del av og Den mangfoldige tjenesten vi jobber innenfor 1

2 Jeg ønsker å bidra til å skape noen assosiasjoner, refleksjoner og undring over den praksishverdagen vi står i. Landsgruppen av helsesøstre er som kanskje mange av dere allerede vet, den største av NSFs totalt 33 faggrupper. Vi nærmer oss målet på 3200 medlemmer innen utgangen av Ser vi på medlemsmassen vår, er den nokså ensartet: Rundt 3083 kvinner, 8 menn! Det er få med minoritetsbakgrunn. Vi har relativt høy gjennomsnittsalder, og basert på blant annet utdanningsnivå, er det riktig å påstå at vi i hovedsak representerer middelklassen. Jeg har også ved tidligere anledninger belyst de utfordringene dette gir oss, og de kravene det stiller til bevissthet om hvordan vi fremstår i møtet med foreldre, barn og ungdommer fra alle samfunnslag, og bevissthet om den makten som ligger i våre møter med andre mennesker gjerne i sårbare faser. Yrkesetiske retningslinjer sier at grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet. Jeg tror vi alle til tider utfordres på dette, i alle fall gjør jeg det. Det er ikke alltid like enkelt å vise den samme respekten eller støtte opp under verdigheten til en mor vi antar ikke gir barnet god nok omsorg, til tiggeren som sitter med en kopp på gata som det er å vise det til en mor som ligner oss selv, eller en far som kanskje har en viktig posisjon i samfunnet. Vi utfordres hele tiden, og må ta oss tid til å reflektere over og diskutere disse utfordringene som vi ikke er alene om å møte. Med erfaring og faglig og menneskelig trygghet, møter vi gjerne den andre på en annen måte enn hva vi gjorde som ferske helsesøstre. Dette har Anne Clancy vakkert, innsiktsfullt og tankevekkende beskrevet i boken Fortellinger om etikk, der hun har et eget kapittel kalt Dybden i et helsesøstermøte. Kapitlet spesielt og boken generelt kan varmt anbefales å lese! I LaHs styre er vi opptatt av å være en del av et nordisk og internasjonalt samarbeid. Vi trenger å løfte blikket ut over egen virkelighet, og trenger ikke se så langt for å bli konfrontert med både andre og større utfordringer enn det vi står overfor, men også møte svært mange likheter på tvers av landegrensene. To steg på vegen til større mangfold i egen faggruppe ble gjort i forkant av kongressen. Da etablerte vi LaH NSF på facebook og på twitter! Det håper vi kan åpne for enklere tilgang til oppdatert informasjon om aktuelle nyheter og meningsutveksling. Underveis i dette arrangementet vil vi publisere fra det som skjer. Selv for en som lenge har vært mer enn motvillig til å binde opp enda mere tid foran en skjerm, skal medgis at jeg ser nytten av disse mediene i faggrupperegi. Men, dere vil ikke få mange oppdateringer fra meg på vellykket hjemmebakst, lykkelig mann eller nyvasket hus det kan jeg love! * 2

3 Denne gangen har jeg tillatt meg å ta en uvanlig, personlig vinkling. Jeg har fått benytte en rekke bilder som vår datter har tatt i Uganda, og med utgangspunkt i fire generasjoner kvinner i egen familie, vil jeg forsøke å si noe om utviklingen vi har sett de siste 100 årene og dra paralleller inn mot de som i dag migrerer til Norge. Jeg håper det kan bidra til gjenkjennelse hos mange av dere. Det er i år hundre år siden kvinner i Norge fikk allminnelig stemmerett ikke uten kamp eller sterk mistro. Per Anders Madsen i aftenposten skrev for en tid tilbake om dette: «hun kan ikke gjøre mandens gjerning, og hun vil ikke gjøre kvindens gjerning, hva bliver hun da? Hun bliver et vanskapt neutrum», fremholdt en dyster Johan Christian Heuch da stortinget for første gang diskuterte kvinners stemmerett i Biskopen fra Kristiansand var langt fra den eneste som stirret ned i en dyp avgrunn av samfunnsoppløsning ved tanken på at kvinner skulle få stemmerett. Det ble referert hyppig både til Paulus, syndefallet og utviklingslæren. De mindre religiøst anlagte fryktet hjemmets oppløsning hvis kvinnen forsvant ut døren for å gi seg politikken i vold: «..når man vil drage kvinden ind i det politiske liv som aktiv deltager, er man efter flertallets mening ifærd med at overskride grændsen for den rette fordeling mellem mand og kvinde af samfundslivet; derved vilde kvinden utvivlsomt drages bort fra det kald og den gjerning, hvortil hun naturligen er henvist». Dette kvinnesynet minner om det vi hører i en del andre land i dag, men det er altså ikke mer enn 100 år siden vi selv var der! Min mormor Astrid Elisabeth var barn og ungdom på denne tiden, like rundt første verdenskrig. Som ung giftet hun og søsteren seg med to brødre. Ikke arrangert ekteskap, men særs familiært ikke ulikt praksis i mange kulturer i dag. Hennes verden var bygda hun var født og levde i, og den «store reisen» var til kommunesenteret. De mest eksotiske innslagene i nærområdet var samer og omreisende sigøynere/tatere, eller romfolk som vi i dag vil omtale de som. Innen 1930, hadde hun fått tre barn, og døde av tuberkulose da den yngste var 4 år. Tilbake satt en ung enkemann og småbarnsfar under trange økonomiske kår og med et lite utbygd velferdssystem som kunne bistå. Hardt fysisk arbeid og en daglig kamp for å få endene til å møtes var realitetene. Mange som mine besteforeldre på farssiden valgte å migrere til USA, i håp om bedre levekår der. Barna måtte tidlig lære seg å delta i arbeid i huset og på gården, skolegang ble gitt i perioder av året. Min mor Eva Marie ble født i 1926 og opplevde altså som fireåring å bli morløs. Det er en skjebne hun deler med tusenvis av barn verden over den dag i dag. For oss er det en fjern tanke at en mor i Norge skal dø av en smittsom sykdom som vi enten kan vaksinere mot eller enkelt behandle. Men, det er virkeligheten for tusener verden over. 3

4 Hennes «store reise» var til nærmeste bysentrum behørig sønderbombet etter tyskernes innsats. Innslagene fra verden utenfor var i tillegg til tyskere; russiske krigsfanger, briter, polakker og franskmenn. Alle var hvite. Mennesker med annen hudfarge var noe man leste om i bøker. Min mor fant kjærligheten, giftet seg og mannen måtte ut i krigen, med de redsler og den usikkerheten det innebar. Etter krigens slutt kom fire gutter tett i tett, deretter et hvileskjær før nr. Fem datteren - kom. Prevensjon var enda ikke et selvfølgelig gode, og den seksuelle frigjøringen var knapt startet. Med egne midler og egen kraft klarte de å bygge eget hus en stor seier! Mor var hovedsaklig hjemmeværende, far i full jobb utenfor hjemmet. Oppdragelsen på den tiden var i hovedsak autorativ, barn skulle fortrinnsvis høre etter sine foreldre og andre autoriteter, være lydige og prydelige. Barna fikk stor grad av frihet, relativt få plikter og foreldrene involverte seg ikke i alt barna og ungdommene foretok seg. Økonomien var anstrengt, og hjemmesydde klær og hjemmelaget mat var en selvfølge. Jeg Astrid Elisabeth etter min mormor - ble født på tidlig 60-tall, i likhet med mange av dere. Da var Norge på sterk oppadstigende bølge, velferdssystemene ble utbygd og vi kunne være relativt ubekymrede i forhold til kriger og konflikter det var noe som foregikk «der ute i verden». Det begynte å komme noen for oss svært eksotiske innslag- i form av adoptivbarn eller flyktninger, men det var nesten slik at vi på de minste stedene kunne navnet på hver enkelt. Min «store reise» gikk til Trondheim, 20 mil unna, etter hvert ble det også noen reiser til Sverige og ut i verden. Jeg kunne selv velge utdanning, om og når jeg ville gifte meg eller være samboende, om og når jeg ville ha de tre barna vi etter hvert fikk. Prevensjon var lett tilgjengelig, åpenheten om seksualitet økende. Det var en selvfølge at jeg skulle ha utdanning og ut i jobb på lik linje med far. Økonomien var anstrengt, men over de siste årene representerer jeg og dere den mest «velfødde» generasjonen som noen gang har vokst opp i Norge! Jeg trengte ikke bekymre meg for alvorlig sykdom, verken hos mine barn eller meg selv. Våre barn ble oppdratt med stor grad av medbestemmelse, og respekt for autoriteter var ikke noe vi fremelsket. I 1985 midt under den første jappetiden - fikk vi vårt andre av tre barn Thea. Vår økonomi var enda anstrengt, og våre barn kunne ikke nødvendigvis delta på det samme som «alle andre», reise på ferie til utlandet osv. Etter hvert bedret dette seg, og Thea s «store reise» har gått over hele verden; Asia, Sør-Amerika, Europa og ikke minst Afrika. For henne er det like naturlig å ha venner I Brasil, Kambodsja, Uganda og Tanzania, som i hjembyen. Noen er heterofile, andre er homofile eller transer, noen er hvite, noen er fargede, noen er kristne, noen er muslimer, sikher, buddhister eller ateister. Mangfoldet er nokså totalt toleransen likeså! 4

5 Samboerskap/giftemål og barn er neppe aktuelt før hun kommer godt opp i tjue- og tredveårene, og utdanning og jobb gjør at hun sannsynligvis bosetter seg langt fra nærmeste familie. Hvorfor forteller jeg dette? Jo for å illustrere den voldsomme utviklingen vi har vært en del av på mindre enn hundre år. Norge har ikke alltid vært et land i økonomisk overflod, med gode velferdssystem eller likestilling mellom kjønn, eller mellom mennesker med ulik religiøs, kulturell og etnisk bakgrunn. Denne likestillingen vil mange av oss påstå at vi enda ikke har oppnådd. Jeg tenker at dette er en viktig påminning for oss selv når vi i dag møter foreldre, barn og ungdommer som har valgt å flykte eller flytte fra sitt opprinnelige hjemland. Det er viktig når vi møter mennesker fra ulike sosiale lag, med ulike utgangspunkt og ulike muligheter. De vi til daglig møter gjennom jobben vår, befinner seg på hele spekteret av den utviklingsskalaen jeg har forsøkt å belyse ved hjelp av mine fire kvinner. Jeg ønsker å bidra til at vi ikke så mye snakker om «de» og «oss», men ser at vi alle er en del av det store «vi». Verden er mangfoldig og etter hvert nokså grenseløs. Vi har flyktninger og asylsøkere som rømmer fra krig, konflikter og forfølgelse på både det asiatiske, afrikanske, amerikanske og europeiske kontinentet. Tuberkulose er en av de hyppigste årsakene til tidlig død i mange av landene vi tar i mot migranter fra, og andre smittsomme sykdommer florerer. Vi har enslige asylsøkere, og foreldre som flykter mens resten av familien må bli igjen i hjemlandet med det savnet og belastingen det innebærer. Den største arbeidsinnvandringen i Norge skjer fra Polen og fra Sverige, land som ikke er så veldig forskjellige fra vårt eget. De migrerer pga. Dårlige levekår, mangel på jobb og anstrengt økonomi. Mange kommer fra samfunn med en svært autorativ for ikke å si autoritær ledelses- og oppdragerstil. I mange tidligere øst-europeiske land oppdras barn slik vi ble oppdratt i Norge for år siden. Barns status er en helt annen enn den vi er vant til. Mange kommer fra samfunn uten eller med svært begrenset utbygde velferdssystem. De er ikke vant til å forholde seg til det komplekse og krevende byråkratiet og systemet vi har vokst opp med og inn i. Sett i lys av den utviklingen vi har vært gjennom, særlig de siste 100 årene, er det liten grunn til å se på oss selv som veldig forskjellige fra de som kommer til oss fra andre kulturer. 5

6 Det er flere likhetstrekk enn forskjeller, og forskjeller er jo i utgangspunktet ikke et problem, selv om de kan være krevende å forholde seg til. Vi verken kan eller skal velge bort det mangfoldet vi alle er en del av. Vi kan gjerne si at samfunnet var mye enklere og mer oversiktlig før, men kanskje var det også kjedeligere, trangere og mindre utviklende? Vi skal ikke undervurdere utfordringene mangfold kan være både krevende og vanskelig. Det vil heller ikke være slik at vi kan godta eller like alt det mangfoldet innebærer. Men vi må kunne leve med at det er slik. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er i gjentatt kontakt med alle som fødes i Norge, eller kommer hit som eller med barn og ungdom. Det er ikke slik at det kun er de store byene som har stor grad av migranter. Da de tre pilotkommunene som dere får høre mer fra siste dag av kongressen skulle diskutere utfordringer knyttet til innvandrergrupper, var disse nokså like til tross for stor forskjell på kommunestørrelse: Lille Austevoll - med 4600 innbyggere, hvorav 500 fra andre land -har stor grad av arbeidsinnvandring fra Litauen, Latvia og Polen, og mange familier der en av foreldrene kommer fra Filipinene eller Chile. Sør-Varanger har innbyggere, hvorav ca. 10 % er innvandrere: mange russiske, iranske, afghanistanske, finske og afrikanske innflyttere, samt en samisk befolkning. Bydel gamle Oslo har innbyggere, hvorav innvandrere, 4000 av disse barn og unge opp til 19 år. De har 50 ulike språkgrupper i sin tjeneste, så i tillegg til lønn er utgiftene til tolketjeneste dominerende på budsjettet. Dette er et kjent bilde for dere alle, og det innebærer at vi alle må forholde oss til og velge hvordan vi vil forholde oss til - det mangfoldet jeg har forsøkt å belyse. Det stiller store krav til vår flerkulturelle kompetanse. Det stiller ikke minst krav til våre holdninger, vår åpenhet, raushet, vår etikk og våre verdier. Lar vi oss berøre av de livshistoriene og erfaringene innvandrere har? Lar vi oss berøre i møtene med norskfødte barn og unge? Klarer vi å se vårt eget liv i et historisk og globalt perspektiv, som kan bidra til å hviske ut noen av «de» og «oss»-holdningene? Kjenner vi igjen den afrikanske morens ønske om at hennes barn skal få vokse opp, og bli sunt, glad og få gå på skole for å få en utdanning og en jobb å livnære seg av? Kjenner vi barnas spontane livsglede, men også redsel for konflikter, krig og vold? 6

7 Kjenner vi på sulten, varmen, slitet mange velger å flykte fra? Jeg vil dele et sitat med dere, fra jordmor Sonja Karlsvik som jobber for Leger uten grenser i Dhaka, Bangladesh. Hun skriver: «Å fortelle om livet mitt for øyeblikket er vanskelig. Vanskelig fordi det er umulig å sette ord på hva jeg møter og ser, umulig å beskrive forholdene som mennesker bor under, umulig å forstå at jeg deler verden og tid med disse menneskene, at jeg kan bo i et land som Norge hvor helsehjelp er en selvfølge, skole er gratis og mat kun et spørsmål om hva og når. Og samtidig en flyreise unna, så er det å overleve en kamp.» Kan vi kjenne på den utagerende eller engstelige ungdommens usikkerhet og fortvilelse? Kan vi forstå hvordan det er for en alenemor med liten inntekt å ikke kunne gi barna sine de samme opplevelsene som «alle andre» barn får ta del i? Og ikke minst: kan vi kjenne på og kjenne igjen alle de ressursene som alle disse besitter under og bak alle utfordringene og hindringene som ofte er det første vi legger merke til? Ja, jeg tror at gode helsesøstre klarer å kjenne på dette! Anne Clancy referer Lindseth som sier: Den andres situasjon må berøre oss for at vi skal handle ansvarlig. Jeg må stå i relasjonen og ta inn over meg et annet menneskes behov før jeg kan by meg frem, gi omsorg og handle ansvarlig. Skal vi la oss berøre, må vi gjøre noe annet og noe mer enn å se oss blinde på manualer og skjema. De kan aldri bli noe annet enn hjelpemidler i en konsultasjon, i en dialog, i en relasjon - de må aldri bli det viktigste vi har å ty til. Vi må våge å stå for tydelige verdier, en tydelig etikk og opptre ansvarlige i møtet med den enkelte, og som samfunnsaktører på vegne av barn og unge. Vi må være positivt nysgjerrige og spørrende, og ikke minst lyttende. Geir lippestad sier i en kommentar til den nylig utgitte boka si etter 22. Juli, at vi ikke har våget å ta den aller viktigste debatten; hvordan kunne vårt samfunn tillate at en liten gutt ved navn Anders kunne bli den voksne terroristen Anders Behring Breivik? Hvor var helsestasjonen, skolehelsetjenesten, fastlegen, barnehage og skole, barnevernet hvor var vi alle sammen? Hvor er vi når vi møter barn som er på fysisk eller mental flukt fra en vanskelig hverdag? Hvor er vi når barn blir sviktet av voksne? Hvor er vi når vi møter fiendtlige holdninger til de som er annerledes enn «oss»? 7

8 Står vi da fram med tydelige verdier og holdninger, og trygghet på vår etikk? Våre yrkesetiske retningslinjer beskriver sykepleiens grunnlag: Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet. I forordet til retningslinjene skriver Marie Aakre: Sykepleie utøves på sårbare arenaer i møte med menneskers avmakt, fortrolighets- og intimitetssone. Retningslinjene skal derfor ikke bare være sykepleieprofesjonens yrkesetikk, men den profesjonelle sykepleierens etikk i praksis. I hvor stor grad tar vi oss tid til å diskutere denne type tema? I for liten grad er jeg redd, i den ofte hektiske hverdagen vi står i, ofte alene i møtet med enkeltmennesket. For å møte mangfoldet på en faglig god måte, må vi både ha flerkulturell kompetanse og bevissthet om yrkesetikken slik jeg har belyst. Kartlegging i vårt pilotprosjekt viste at mange helsesøstre opplever å ha mangelfull flerkulturell kompetanse. Vi må også være trygge på vår sykepleie- og helsesøsterfaglige kompetanse. Kartlegging gjort av LaHs utdanningsutvalg i 2010 viste at svært mange tar ulike etter- og videreutdanninger innen psykisk helse, det er også innenfor dette feltet det er flest tilbud. Det er bra, men det er ikke bra at tilbudet om kurs og etterutdanning innenfor den somatiske helsen og på smittevernområdet er langt dårligere. Det er mange profesjoner som etter hvert kan mye om psykososiale forhold rundt barn og unge, men det er ikke like mange som er gode på somatikken eller kan se psyke og soma i en sammenheng, slik vår utdanning gjør oss i stand til. Det er en styrke vi må vite å benytte og kommunisere. Så er det lett å se seg blind på problem og utfordringer, kanskje særlig i møtet med innvandrere og andre som er helt forskjellige fra oss selv. I så måte er helsedirektoratets rapport fra 2010 betegnende, den heter Migrasjon og helse utfordringer og utviklingstrekk. En svensk rapport «Asylsøkande barns tankar om helsa» peker på at foreldrenes helse, skole og en meningsfull fritid er avgjørende for barnets helse. Vi glemmer lett å se etter ressursene både i enkeltmennesket og i grupper av mennesker. Med de rette brillene på, ser vi mulighetene fremfor hindringene! Jeg ønsker meg 3200 helsesøstre i LaH som tar på seg de rette brillene, som konsekvent også peker på positive forhold hos grupper som gjerne beskrives ut fra et problemfokus: 8

9 Utagerende eller innadvendte barn Opprørske eller stille ungdommer Foreldre med «lite» ressurser Foreldre av samme kjønn Alternative samlivsformer eller brutte samliv Innvandrergrupper Det betyr ikke at vi skal lukke øynene for de faktiske utfordringene vi møter, men at vi skal bidra til å balansere inntrykket bidra til et noe mer mangfoldig inntrykk av virkeligheten. Er mangfold alltid av det gode? I utgangspunktet er svaret et rungende ja! Men, når vi snakker om mangfold i betydningen forskjeller og variasjon i tjenesten vår, er mangfoldet til dels for stort. Vi kan i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i for liten grad garantere barn og unge et definert tjenestetilbud, uavhengig av hvor de bor, uavhengig av den enkelte kommunes eller leders prioriteringer. Tilsyn - og erfaring - viser at tjenesten delvis er som sprikende staur; der noen følger forskrift, veiledere og retningslinjer nærmest til punkt og prikke, har andre avvik av varierende grad. Det er stor grad av lokale tilpasninger av anbefalingene i veileder eller en rekke enkeltmannsforetak som vi velger å si. Noen får hjembesøk, mange får det fortsatt ikke. Mange får de faglige, nasjonalt anbefalte konsultasjonene, andre tilbys mange færre konsultasjoner, konsultasjoner til andre tidspunkt, helsefremmende arbeid i klasser og grupper prioriteres i for liten grad. Derfor er det helt påkrevd at helsedirektoratet nå har igangsatt arbeid både med revisjon av forskriften og utarbeidelse av faglige retningslinjer, som skal erstatte veilederen. Helsestasjonsgruppen i retningslinjearbeidet ledes for øvrig av Kjerstin Møllebakken, helsesøster i Sør-Varanger/lokal faggruppeleder i Finnmark, mens skolehelsetjenestegruppen ledes av fastlege/skolelege Siren Haugland fra Bergen. Mange dyktige helsesøstre er med i begge gruppene. Det er også svært positivt at helsetilsynet er godt i gang med landsdekkende tilsyn med helsestasjonen. Vi håper det følges opp med et landsdekkende tilsyn med skolehelsetjenesten. Mange av oss venter i spenning på folkehelsemeldingen. Den blir lagt frem nå på fredag, og ryktene sier at helsestasjons- og skolehelsetjenesten er viet vesentlig plass i den. La oss i det minste håpe at det blir mer enn de 21 linjene som sto i stortingsmelding 47 om samhandlingsreformen! 9

10 LaH vil være representert ved lanseringen, og du kan selve følge den direkte via regjeringens nettside. I morgen skal vi diskutere fremtiden for helsestasjons- og skolehelsetjenesten med politikere fra både Arbeiderpartiet representert ved statssekretær Robin Martin Kåss, Høyres Andreas Willersrud og SVs spådde Torgeir Knag Fylkesnes, barneombud Anne Lindboe og NSFs forbundsledelse ved nestleder Solveig Kobberstad Bratseth. 330 av dere er påmeldte det er vi glade for! Det gir oss en glimrende anledning til å høre - og ikke minst utfordre - de ulike partiene på hva de vil vektlegge for barn og unge, og hvor forpliktende de tør å være i sine løfter til oss som velgere. Vi samles kl for en forberedende økt der vi diskuterer internt hvilke problemstillinger og gode eksempler vi ønsker å løfte frem, før vi kampklare og engasjerte inviterer debattdeltakerne inn. Debattleder er Aslak Bonde, politisk analytiker, journalist og dreven debattleder. Dette blir gøy! Da gjenstår bare for meg å ønske oss alle en feiende flott kongress, med mye spennende faglig innhold, kulturelle perler, gode møter mellom kolleger og ikke minst inspirasjon til å fortsette den viktige jobben dere gjør hver eneste dag, hver uke, hver måned i alle landets kommuner. God og mangfoldig kongress! Kilder: Aftenposten innsikt nr.06/2012 Folkehelse i et migrasjonsperspektiv, Bernadette N. Kumar og Berit Viken (red.), Fagbokforlaget 2012 Fortellinger om etikk, Rolf Thorsen, Kjersti Sunde Mæhre, Kari Martinsen (red), Fagbokforlaget 2012 Fællesskab og forskellighed på tværs af etnicitet, Sundhedsplejersken 03/2012 Givende samarbeid om migrasjonshelse,ttidsskrift for helsesøstre 1/2012 Ikke uten kamp, aftenposten, Per Anders Madsen, Kreative metoder i arbeid med flyktninger, Tidsskrift for helsesøstre 2/2012 Kvinnegrupper til nytte og glede, Tidsskrift for helsesøstre 3/2012 Mellan det förflutna och framtiden. Asylsökande barns välfärd, hälsa och välbefinnande. Andersson, He. Ascher, H. Björnberg, U. Eastmond, m. (redaktörer), 2010 Migrasjon og helse, utfordringer og utviklingstrekk, IS-1663, Hdir 2009 Å søke opphold går på helsa løs, Tidsskrift for helsesøstre 2/

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

KARSTEN OG PETRA OG ALLE BARN HAR RETT TIL

KARSTEN OG PETRA OG ALLE BARN HAR RETT TIL KARSTEN OG PETRA OG ALLE BARN HAR RETT TIL At alle barn har rett til det samme uansett hvor i verden de bor, engasjerer Karsten og Petra. ALLE BARN HAR RETT TIL Vi i SOS-barnebyer er kjempestolte over

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Bra Br V a o! V «Bra voksne»

Bra Br V a o! V «Bra voksne» BraVo! «Bra voksne» Informasjon Barnehagen er en unik arena for barns danning og utvikling. Det forutsettes at det er bevisste voksne til stede. Voksne som har kompetanse om, og evnen til å møte mennesker

Detaljer

Birgit H. Rimstad (red.) Unge tidsvitner. Jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust

Birgit H. Rimstad (red.) Unge tidsvitner. Jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust Birgit H. Rimstad (red.) Unge tidsvitner Jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust En varm takk til tidsvitnene som gir oss sine beretninger over sytti år etter at det ufattelige hendte. Uten

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører

Detaljer

Læringsstrategier 4. klasse

Læringsstrategier 4. klasse Læringsstrategier 4. klasse Tema: Astrid Lindgren (se tekst bakerst i dokumentet) 1. Snakket om ulike læringsstrategier I dag skal vi prøve å skumme, skanne og lage spørsmål. 2. FØRLESNINGSAKTIVITET. Elevene

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni/september 2014 Norge har forpliktelser etter

Detaljer

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Rahmat - en overlever

Rahmat - en overlever Rahmat - en overlever Rahmat kom alene til Norge som 13 åring etter å ha vært innom 12 land og mange utfordringer på veien. Han vet mye om hvordan voksne må være for å bygge tillit og styrke de enslig

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Kompetanseteamet

Detaljer

En forelesning av Rita Valkvæ

En forelesning av Rita Valkvæ En forelesning av Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Vi vil skape

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser: Nydalen DPS Psykosepoliklinikken TIPS teamet Grete Larsen Overlege og enhetsleder TIPS teamet Alle førstegangspsykoser: Eldre Rusutløste? Andre Hvordan ser det ut hos oss? I overkant av 100 har vært innom

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Kompetanse og kompetansebehov blant sykepleiere

Kompetanse og kompetansebehov blant sykepleiere Kompetanse og kompetansebehov blant sykepleiere Ida Marie Bregård, Høgskolelektor i sykepleie, Høgskolen i Oslo og Akershus Leder, Faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie Ingeborg Holand,

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

http://www.youtube.com/watch?v=u_tce4rwovi SKOLEHELSETJENESTEN FØRSTELEKTOR OG HELSESØSTER NINA MISVÆR INSTITUTT FOR SYKEPLEIE FAKULTET FOR HELSEFAG HELSEFREMMENDE STRATEGIER tar sikte på å utvikle tiltak

Detaljer

ALLE BARN HAR RETT TIL ET TRYGT HJEM. Foto: Senad Gubelić

ALLE BARN HAR RETT TIL ET TRYGT HJEM. Foto: Senad Gubelić ET TRYGT HJEM Foto: Senad Gubelić ET TRYGT HJEM 1 Alle land som har skrevet under Barnekonvensjonen er enige om at det er best for alle barn å vokse opp i en familie og i et trygt hjem. Det er voksne som

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Helsesøster - mer enn et sprøytestikk En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Hva gjør helsesøster? Helsesøstertjenesten er del av kommunenes lovbestemte helsetjeneste som dekker behovet for sykepleietjenester

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Sluttrapport. Drømmelandet (Her vi er) Prosjektnummer: 2013/FBM9234 Virksomhetsområde: Forebygging

Sluttrapport. Drømmelandet (Her vi er) Prosjektnummer: 2013/FBM9234 Virksomhetsområde: Forebygging Sluttrapport Drømmelandet (Her vi er) Prosjektnummer: 2013/FBM9234 Virksomhetsområde: Forebygging Innhold Forord... 3 Sammendrag... 3 Bakgrunn og målsetting for prosjektet... 3 Prosjektgjennomføring...

Detaljer

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Samhandling til beste for barn og unge Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Røros 1.10.2013 Lysbilde nr. 2 Sikkerhetsnett Kriminalomsorg Familie Rettsapparat Nærmiljø Politi Barnehage/skole Sosialtjenesten

Detaljer

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid. Oslo, 23.09.16 Innspill til Bergens barn byens fremtid. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Bergens barn byens fremtid. Felles plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk

Detaljer

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Grethe Savosnick, RVTS-Øst 07. 05. 2013 www.rvts.no Innblikk.com Male- og samtalegrupper for barn/unge som har opplevd krig

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker.

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker. Side 1/5 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Institusjonens leder Postnummer / Poststed

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen. Høst 2011

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen. Høst 2011 Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen Høst 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2012-2014 Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Solidaritet og fordeling av omtanke

Solidaritet og fordeling av omtanke Solidaritet og fordeling av omtanke Scandic Hotell, Hamar, 28. november 2012 Erling Segelstad 1 Mister vi evnen og holdningen til samfunnskritikk, ja da mister vi evnen til å gjøre verden bedre! Sitat:

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra: RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

17. s. i treenighetstiden Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 5. kapitlet.

17. s. i treenighetstiden Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 5. kapitlet. 17. s. i treenighetstiden 2016. Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 5. kapitlet. Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død.

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJENE I KORTE TREKK Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men ikke

Detaljer

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Barmhjertighet, omsorg og respekt bare floskler? - og litt om ondskap.

Barmhjertighet, omsorg og respekt bare floskler? - og litt om ondskap. Barmhjertighet, omsorg og respekt bare floskler? - og litt om ondskap. 12. Mai 2016 Arne Okkenhaug Psykiatrisk sykepleier/ Medlem i rådet for sykepleieetikk Tenkt agenda Først og fremst fortelle noen historier

Detaljer

Mødre med innvandrerbakgrunn

Mødre med innvandrerbakgrunn Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig

Detaljer

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Huldrebarn Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Gården Den lille gården er stor nok for dere. Det er mat på bordet. Mor og far er alltid i nærheten. Dere er små ennå, men

Detaljer

Årsplan Verdier. Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet

Årsplan Verdier. Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet Årsplan 2016 Verdier Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet Vi er nå glad for å kunne gi deg vår nye arbeidsplan for 2016. Planen skal si noe om hva vi vil ha fokus på i tiden fremover. Du som har fulgt

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

INNVANDRINGEN TIL NORGE

INNVANDRINGEN TIL NORGE Grete Brochmann og Knut Kjeldstadli INNVANDRINGEN TIL NORGE 900-2010 PAX FORLAG fijs, OSLO 2OI4 Innhold Forord n Innledning. Aktuelle spørsmål. Historiske innsikter 13 1. Innvandring i middelalderen, fra

Detaljer

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning. Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 10/5340-7 Beaivi/Dato: 13.05.2011 Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11 Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Innhold. Migrasjon og det flerkulturelle samfunn... 17. Del I. Innledning... 11. Migrasjonsprosesser og folkehelse...

Innhold. Migrasjon og det flerkulturelle samfunn... 17. Del I. Innledning... 11. Migrasjonsprosesser og folkehelse... 0000 100670 GRMAT Fo#A1BC2.book Page 5 Wednesday, September 22, 2010 12:21 PM Innhold Innledning............................................ 11 Begrepsmangfold...........................................

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom i det flerkulturelle Oslo og Akershus

Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom i det flerkulturelle Oslo og Akershus Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom i det flerkulturelle Oslo og Akershus Foreløpige funn fra The Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway (CILSNOR) Modul I Jon Horgen Friberg

Detaljer