Kjære kolleger, lokal komite, æresmedlem, gjester, forelesere og utstillere!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kjære kolleger, lokal komite, æresmedlem, gjester, forelesere og utstillere!"

Transkript

1 Helsesøsterkongressen 2013 åpningsinnlegg Kjære kolleger, lokal komite, æresmedlem, gjester, forelesere og utstillere! Velkommen til Tromsø, og til vårens vakreste eventyr helsesøsterkongressen! Skjønt vår; vi vurderte å be alle ta med en snøskuffe for å ta en snøryddedugnad! Nå har mye smeltet og vi er trygge på at dere alle møtes med varme, entusiasme og raushet og at dere gir det samme. Tema for årets kongress er mange møtes og mye mestres om helsesøsters arbeid i et mangfoldig kulturelt samfunn. Det er et ganske naturlig valg - vi er alle del av et stadig mer mangfoldig samfunn og tromsø har tradisjonelt alltid hatt en åpen holdning til omverdenen. Her er det utviklet gode og varierte tjenester, ikke minst som følge av engasjerte, dyktige og fremsynte helsesøstre. Den lokale komiteen og faggruppen i Troms har lagt ned et solid arbeid for at vi skal få utbytterike dager her i Tromsø. Mangfold kulturelt samfunn kan defineres som den komplekse helheten av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, jus og skikker, foruten alle øvrige ferdigheter og vaner et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn. Målet for kongressen er å bedre forståelsen for dette mangfoldet som helsesøstre møter i et samfunn i endring. Før selve innlegget, vil jeg gjerne presentere et fargerikt fellesskap: på scenen sammen med meg, har jeg dagens styre. Det å drive LaH er ikke en jobb for en person det krever innsats fra både lokale faggrupper og alle i det sentrale styret. Med meg her har jeg Eli Taranger Ljønes som er nestleder, Gro Tønseth som er kasserer, Torunn Rundhovde Mørenskog som er sekretær, Bente Håtuft som er kommersiell kontakt, Irene Asheim Ivesdal som er styremedlem, Randi Stokke Johnsen som er 1. Vara og Mae Iris Haarstad som er 2. Vara. * Dere vil i løpet av disse tre dagene få belyst en rekke tema som omhandler et Norge som over ganske få år har forandret seg betraktelig. Vi har valgt forelesere som kan mye om oppdragerkultur, ungdomskultur og lederkultur, og som kan mye om barn, unge og foreldre med bakgrunn i andre kulturer enn den vi tradisjonelt har oppfattet som norsk. Jeg skal kun trekke de litt større linjene, for å tone oss inn mot det vi får ta del i disse tre dagene. Jeg kommer til å berøre Det mangfoldet LaH NSF er eller ønsker å være Det mangfoldige samfunnet vi alle er en del av og Den mangfoldige tjenesten vi jobber innenfor 1

2 Jeg ønsker å bidra til å skape noen assosiasjoner, refleksjoner og undring over den praksishverdagen vi står i. Landsgruppen av helsesøstre er som kanskje mange av dere allerede vet, den største av NSFs totalt 33 faggrupper. Vi nærmer oss målet på 3200 medlemmer innen utgangen av Ser vi på medlemsmassen vår, er den nokså ensartet: Rundt 3083 kvinner, 8 menn! Det er få med minoritetsbakgrunn. Vi har relativt høy gjennomsnittsalder, og basert på blant annet utdanningsnivå, er det riktig å påstå at vi i hovedsak representerer middelklassen. Jeg har også ved tidligere anledninger belyst de utfordringene dette gir oss, og de kravene det stiller til bevissthet om hvordan vi fremstår i møtet med foreldre, barn og ungdommer fra alle samfunnslag, og bevissthet om den makten som ligger i våre møter med andre mennesker gjerne i sårbare faser. Yrkesetiske retningslinjer sier at grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet. Jeg tror vi alle til tider utfordres på dette, i alle fall gjør jeg det. Det er ikke alltid like enkelt å vise den samme respekten eller støtte opp under verdigheten til en mor vi antar ikke gir barnet god nok omsorg, til tiggeren som sitter med en kopp på gata som det er å vise det til en mor som ligner oss selv, eller en far som kanskje har en viktig posisjon i samfunnet. Vi utfordres hele tiden, og må ta oss tid til å reflektere over og diskutere disse utfordringene som vi ikke er alene om å møte. Med erfaring og faglig og menneskelig trygghet, møter vi gjerne den andre på en annen måte enn hva vi gjorde som ferske helsesøstre. Dette har Anne Clancy vakkert, innsiktsfullt og tankevekkende beskrevet i boken Fortellinger om etikk, der hun har et eget kapittel kalt Dybden i et helsesøstermøte. Kapitlet spesielt og boken generelt kan varmt anbefales å lese! I LaHs styre er vi opptatt av å være en del av et nordisk og internasjonalt samarbeid. Vi trenger å løfte blikket ut over egen virkelighet, og trenger ikke se så langt for å bli konfrontert med både andre og større utfordringer enn det vi står overfor, men også møte svært mange likheter på tvers av landegrensene. To steg på vegen til større mangfold i egen faggruppe ble gjort i forkant av kongressen. Da etablerte vi LaH NSF på facebook og på twitter! Det håper vi kan åpne for enklere tilgang til oppdatert informasjon om aktuelle nyheter og meningsutveksling. Underveis i dette arrangementet vil vi publisere fra det som skjer. Selv for en som lenge har vært mer enn motvillig til å binde opp enda mere tid foran en skjerm, skal medgis at jeg ser nytten av disse mediene i faggrupperegi. Men, dere vil ikke få mange oppdateringer fra meg på vellykket hjemmebakst, lykkelig mann eller nyvasket hus det kan jeg love! * 2

3 Denne gangen har jeg tillatt meg å ta en uvanlig, personlig vinkling. Jeg har fått benytte en rekke bilder som vår datter har tatt i Uganda, og med utgangspunkt i fire generasjoner kvinner i egen familie, vil jeg forsøke å si noe om utviklingen vi har sett de siste 100 årene og dra paralleller inn mot de som i dag migrerer til Norge. Jeg håper det kan bidra til gjenkjennelse hos mange av dere. Det er i år hundre år siden kvinner i Norge fikk allminnelig stemmerett ikke uten kamp eller sterk mistro. Per Anders Madsen i aftenposten skrev for en tid tilbake om dette: «hun kan ikke gjøre mandens gjerning, og hun vil ikke gjøre kvindens gjerning, hva bliver hun da? Hun bliver et vanskapt neutrum», fremholdt en dyster Johan Christian Heuch da stortinget for første gang diskuterte kvinners stemmerett i Biskopen fra Kristiansand var langt fra den eneste som stirret ned i en dyp avgrunn av samfunnsoppløsning ved tanken på at kvinner skulle få stemmerett. Det ble referert hyppig både til Paulus, syndefallet og utviklingslæren. De mindre religiøst anlagte fryktet hjemmets oppløsning hvis kvinnen forsvant ut døren for å gi seg politikken i vold: «..når man vil drage kvinden ind i det politiske liv som aktiv deltager, er man efter flertallets mening ifærd med at overskride grændsen for den rette fordeling mellem mand og kvinde af samfundslivet; derved vilde kvinden utvivlsomt drages bort fra det kald og den gjerning, hvortil hun naturligen er henvist». Dette kvinnesynet minner om det vi hører i en del andre land i dag, men det er altså ikke mer enn 100 år siden vi selv var der! Min mormor Astrid Elisabeth var barn og ungdom på denne tiden, like rundt første verdenskrig. Som ung giftet hun og søsteren seg med to brødre. Ikke arrangert ekteskap, men særs familiært ikke ulikt praksis i mange kulturer i dag. Hennes verden var bygda hun var født og levde i, og den «store reisen» var til kommunesenteret. De mest eksotiske innslagene i nærområdet var samer og omreisende sigøynere/tatere, eller romfolk som vi i dag vil omtale de som. Innen 1930, hadde hun fått tre barn, og døde av tuberkulose da den yngste var 4 år. Tilbake satt en ung enkemann og småbarnsfar under trange økonomiske kår og med et lite utbygd velferdssystem som kunne bistå. Hardt fysisk arbeid og en daglig kamp for å få endene til å møtes var realitetene. Mange som mine besteforeldre på farssiden valgte å migrere til USA, i håp om bedre levekår der. Barna måtte tidlig lære seg å delta i arbeid i huset og på gården, skolegang ble gitt i perioder av året. Min mor Eva Marie ble født i 1926 og opplevde altså som fireåring å bli morløs. Det er en skjebne hun deler med tusenvis av barn verden over den dag i dag. For oss er det en fjern tanke at en mor i Norge skal dø av en smittsom sykdom som vi enten kan vaksinere mot eller enkelt behandle. Men, det er virkeligheten for tusener verden over. 3

4 Hennes «store reise» var til nærmeste bysentrum behørig sønderbombet etter tyskernes innsats. Innslagene fra verden utenfor var i tillegg til tyskere; russiske krigsfanger, briter, polakker og franskmenn. Alle var hvite. Mennesker med annen hudfarge var noe man leste om i bøker. Min mor fant kjærligheten, giftet seg og mannen måtte ut i krigen, med de redsler og den usikkerheten det innebar. Etter krigens slutt kom fire gutter tett i tett, deretter et hvileskjær før nr. Fem datteren - kom. Prevensjon var enda ikke et selvfølgelig gode, og den seksuelle frigjøringen var knapt startet. Med egne midler og egen kraft klarte de å bygge eget hus en stor seier! Mor var hovedsaklig hjemmeværende, far i full jobb utenfor hjemmet. Oppdragelsen på den tiden var i hovedsak autorativ, barn skulle fortrinnsvis høre etter sine foreldre og andre autoriteter, være lydige og prydelige. Barna fikk stor grad av frihet, relativt få plikter og foreldrene involverte seg ikke i alt barna og ungdommene foretok seg. Økonomien var anstrengt, og hjemmesydde klær og hjemmelaget mat var en selvfølge. Jeg Astrid Elisabeth etter min mormor - ble født på tidlig 60-tall, i likhet med mange av dere. Da var Norge på sterk oppadstigende bølge, velferdssystemene ble utbygd og vi kunne være relativt ubekymrede i forhold til kriger og konflikter det var noe som foregikk «der ute i verden». Det begynte å komme noen for oss svært eksotiske innslag- i form av adoptivbarn eller flyktninger, men det var nesten slik at vi på de minste stedene kunne navnet på hver enkelt. Min «store reise» gikk til Trondheim, 20 mil unna, etter hvert ble det også noen reiser til Sverige og ut i verden. Jeg kunne selv velge utdanning, om og når jeg ville gifte meg eller være samboende, om og når jeg ville ha de tre barna vi etter hvert fikk. Prevensjon var lett tilgjengelig, åpenheten om seksualitet økende. Det var en selvfølge at jeg skulle ha utdanning og ut i jobb på lik linje med far. Økonomien var anstrengt, men over de siste årene representerer jeg og dere den mest «velfødde» generasjonen som noen gang har vokst opp i Norge! Jeg trengte ikke bekymre meg for alvorlig sykdom, verken hos mine barn eller meg selv. Våre barn ble oppdratt med stor grad av medbestemmelse, og respekt for autoriteter var ikke noe vi fremelsket. I 1985 midt under den første jappetiden - fikk vi vårt andre av tre barn Thea. Vår økonomi var enda anstrengt, og våre barn kunne ikke nødvendigvis delta på det samme som «alle andre», reise på ferie til utlandet osv. Etter hvert bedret dette seg, og Thea s «store reise» har gått over hele verden; Asia, Sør-Amerika, Europa og ikke minst Afrika. For henne er det like naturlig å ha venner I Brasil, Kambodsja, Uganda og Tanzania, som i hjembyen. Noen er heterofile, andre er homofile eller transer, noen er hvite, noen er fargede, noen er kristne, noen er muslimer, sikher, buddhister eller ateister. Mangfoldet er nokså totalt toleransen likeså! 4

5 Samboerskap/giftemål og barn er neppe aktuelt før hun kommer godt opp i tjue- og tredveårene, og utdanning og jobb gjør at hun sannsynligvis bosetter seg langt fra nærmeste familie. Hvorfor forteller jeg dette? Jo for å illustrere den voldsomme utviklingen vi har vært en del av på mindre enn hundre år. Norge har ikke alltid vært et land i økonomisk overflod, med gode velferdssystem eller likestilling mellom kjønn, eller mellom mennesker med ulik religiøs, kulturell og etnisk bakgrunn. Denne likestillingen vil mange av oss påstå at vi enda ikke har oppnådd. Jeg tenker at dette er en viktig påminning for oss selv når vi i dag møter foreldre, barn og ungdommer som har valgt å flykte eller flytte fra sitt opprinnelige hjemland. Det er viktig når vi møter mennesker fra ulike sosiale lag, med ulike utgangspunkt og ulike muligheter. De vi til daglig møter gjennom jobben vår, befinner seg på hele spekteret av den utviklingsskalaen jeg har forsøkt å belyse ved hjelp av mine fire kvinner. Jeg ønsker å bidra til at vi ikke så mye snakker om «de» og «oss», men ser at vi alle er en del av det store «vi». Verden er mangfoldig og etter hvert nokså grenseløs. Vi har flyktninger og asylsøkere som rømmer fra krig, konflikter og forfølgelse på både det asiatiske, afrikanske, amerikanske og europeiske kontinentet. Tuberkulose er en av de hyppigste årsakene til tidlig død i mange av landene vi tar i mot migranter fra, og andre smittsomme sykdommer florerer. Vi har enslige asylsøkere, og foreldre som flykter mens resten av familien må bli igjen i hjemlandet med det savnet og belastingen det innebærer. Den største arbeidsinnvandringen i Norge skjer fra Polen og fra Sverige, land som ikke er så veldig forskjellige fra vårt eget. De migrerer pga. Dårlige levekår, mangel på jobb og anstrengt økonomi. Mange kommer fra samfunn med en svært autorativ for ikke å si autoritær ledelses- og oppdragerstil. I mange tidligere øst-europeiske land oppdras barn slik vi ble oppdratt i Norge for år siden. Barns status er en helt annen enn den vi er vant til. Mange kommer fra samfunn uten eller med svært begrenset utbygde velferdssystem. De er ikke vant til å forholde seg til det komplekse og krevende byråkratiet og systemet vi har vokst opp med og inn i. Sett i lys av den utviklingen vi har vært gjennom, særlig de siste 100 årene, er det liten grunn til å se på oss selv som veldig forskjellige fra de som kommer til oss fra andre kulturer. 5

6 Det er flere likhetstrekk enn forskjeller, og forskjeller er jo i utgangspunktet ikke et problem, selv om de kan være krevende å forholde seg til. Vi verken kan eller skal velge bort det mangfoldet vi alle er en del av. Vi kan gjerne si at samfunnet var mye enklere og mer oversiktlig før, men kanskje var det også kjedeligere, trangere og mindre utviklende? Vi skal ikke undervurdere utfordringene mangfold kan være både krevende og vanskelig. Det vil heller ikke være slik at vi kan godta eller like alt det mangfoldet innebærer. Men vi må kunne leve med at det er slik. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er i gjentatt kontakt med alle som fødes i Norge, eller kommer hit som eller med barn og ungdom. Det er ikke slik at det kun er de store byene som har stor grad av migranter. Da de tre pilotkommunene som dere får høre mer fra siste dag av kongressen skulle diskutere utfordringer knyttet til innvandrergrupper, var disse nokså like til tross for stor forskjell på kommunestørrelse: Lille Austevoll - med 4600 innbyggere, hvorav 500 fra andre land -har stor grad av arbeidsinnvandring fra Litauen, Latvia og Polen, og mange familier der en av foreldrene kommer fra Filipinene eller Chile. Sør-Varanger har innbyggere, hvorav ca. 10 % er innvandrere: mange russiske, iranske, afghanistanske, finske og afrikanske innflyttere, samt en samisk befolkning. Bydel gamle Oslo har innbyggere, hvorav innvandrere, 4000 av disse barn og unge opp til 19 år. De har 50 ulike språkgrupper i sin tjeneste, så i tillegg til lønn er utgiftene til tolketjeneste dominerende på budsjettet. Dette er et kjent bilde for dere alle, og det innebærer at vi alle må forholde oss til og velge hvordan vi vil forholde oss til - det mangfoldet jeg har forsøkt å belyse. Det stiller store krav til vår flerkulturelle kompetanse. Det stiller ikke minst krav til våre holdninger, vår åpenhet, raushet, vår etikk og våre verdier. Lar vi oss berøre av de livshistoriene og erfaringene innvandrere har? Lar vi oss berøre i møtene med norskfødte barn og unge? Klarer vi å se vårt eget liv i et historisk og globalt perspektiv, som kan bidra til å hviske ut noen av «de» og «oss»-holdningene? Kjenner vi igjen den afrikanske morens ønske om at hennes barn skal få vokse opp, og bli sunt, glad og få gå på skole for å få en utdanning og en jobb å livnære seg av? Kjenner vi barnas spontane livsglede, men også redsel for konflikter, krig og vold? 6

7 Kjenner vi på sulten, varmen, slitet mange velger å flykte fra? Jeg vil dele et sitat med dere, fra jordmor Sonja Karlsvik som jobber for Leger uten grenser i Dhaka, Bangladesh. Hun skriver: «Å fortelle om livet mitt for øyeblikket er vanskelig. Vanskelig fordi det er umulig å sette ord på hva jeg møter og ser, umulig å beskrive forholdene som mennesker bor under, umulig å forstå at jeg deler verden og tid med disse menneskene, at jeg kan bo i et land som Norge hvor helsehjelp er en selvfølge, skole er gratis og mat kun et spørsmål om hva og når. Og samtidig en flyreise unna, så er det å overleve en kamp.» Kan vi kjenne på den utagerende eller engstelige ungdommens usikkerhet og fortvilelse? Kan vi forstå hvordan det er for en alenemor med liten inntekt å ikke kunne gi barna sine de samme opplevelsene som «alle andre» barn får ta del i? Og ikke minst: kan vi kjenne på og kjenne igjen alle de ressursene som alle disse besitter under og bak alle utfordringene og hindringene som ofte er det første vi legger merke til? Ja, jeg tror at gode helsesøstre klarer å kjenne på dette! Anne Clancy referer Lindseth som sier: Den andres situasjon må berøre oss for at vi skal handle ansvarlig. Jeg må stå i relasjonen og ta inn over meg et annet menneskes behov før jeg kan by meg frem, gi omsorg og handle ansvarlig. Skal vi la oss berøre, må vi gjøre noe annet og noe mer enn å se oss blinde på manualer og skjema. De kan aldri bli noe annet enn hjelpemidler i en konsultasjon, i en dialog, i en relasjon - de må aldri bli det viktigste vi har å ty til. Vi må våge å stå for tydelige verdier, en tydelig etikk og opptre ansvarlige i møtet med den enkelte, og som samfunnsaktører på vegne av barn og unge. Vi må være positivt nysgjerrige og spørrende, og ikke minst lyttende. Geir lippestad sier i en kommentar til den nylig utgitte boka si etter 22. Juli, at vi ikke har våget å ta den aller viktigste debatten; hvordan kunne vårt samfunn tillate at en liten gutt ved navn Anders kunne bli den voksne terroristen Anders Behring Breivik? Hvor var helsestasjonen, skolehelsetjenesten, fastlegen, barnehage og skole, barnevernet hvor var vi alle sammen? Hvor er vi når vi møter barn som er på fysisk eller mental flukt fra en vanskelig hverdag? Hvor er vi når barn blir sviktet av voksne? Hvor er vi når vi møter fiendtlige holdninger til de som er annerledes enn «oss»? 7

8 Står vi da fram med tydelige verdier og holdninger, og trygghet på vår etikk? Våre yrkesetiske retningslinjer beskriver sykepleiens grunnlag: Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet. I forordet til retningslinjene skriver Marie Aakre: Sykepleie utøves på sårbare arenaer i møte med menneskers avmakt, fortrolighets- og intimitetssone. Retningslinjene skal derfor ikke bare være sykepleieprofesjonens yrkesetikk, men den profesjonelle sykepleierens etikk i praksis. I hvor stor grad tar vi oss tid til å diskutere denne type tema? I for liten grad er jeg redd, i den ofte hektiske hverdagen vi står i, ofte alene i møtet med enkeltmennesket. For å møte mangfoldet på en faglig god måte, må vi både ha flerkulturell kompetanse og bevissthet om yrkesetikken slik jeg har belyst. Kartlegging i vårt pilotprosjekt viste at mange helsesøstre opplever å ha mangelfull flerkulturell kompetanse. Vi må også være trygge på vår sykepleie- og helsesøsterfaglige kompetanse. Kartlegging gjort av LaHs utdanningsutvalg i 2010 viste at svært mange tar ulike etter- og videreutdanninger innen psykisk helse, det er også innenfor dette feltet det er flest tilbud. Det er bra, men det er ikke bra at tilbudet om kurs og etterutdanning innenfor den somatiske helsen og på smittevernområdet er langt dårligere. Det er mange profesjoner som etter hvert kan mye om psykososiale forhold rundt barn og unge, men det er ikke like mange som er gode på somatikken eller kan se psyke og soma i en sammenheng, slik vår utdanning gjør oss i stand til. Det er en styrke vi må vite å benytte og kommunisere. Så er det lett å se seg blind på problem og utfordringer, kanskje særlig i møtet med innvandrere og andre som er helt forskjellige fra oss selv. I så måte er helsedirektoratets rapport fra 2010 betegnende, den heter Migrasjon og helse utfordringer og utviklingstrekk. En svensk rapport «Asylsøkande barns tankar om helsa» peker på at foreldrenes helse, skole og en meningsfull fritid er avgjørende for barnets helse. Vi glemmer lett å se etter ressursene både i enkeltmennesket og i grupper av mennesker. Med de rette brillene på, ser vi mulighetene fremfor hindringene! Jeg ønsker meg 3200 helsesøstre i LaH som tar på seg de rette brillene, som konsekvent også peker på positive forhold hos grupper som gjerne beskrives ut fra et problemfokus: 8

9 Utagerende eller innadvendte barn Opprørske eller stille ungdommer Foreldre med «lite» ressurser Foreldre av samme kjønn Alternative samlivsformer eller brutte samliv Innvandrergrupper Det betyr ikke at vi skal lukke øynene for de faktiske utfordringene vi møter, men at vi skal bidra til å balansere inntrykket bidra til et noe mer mangfoldig inntrykk av virkeligheten. Er mangfold alltid av det gode? I utgangspunktet er svaret et rungende ja! Men, når vi snakker om mangfold i betydningen forskjeller og variasjon i tjenesten vår, er mangfoldet til dels for stort. Vi kan i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i for liten grad garantere barn og unge et definert tjenestetilbud, uavhengig av hvor de bor, uavhengig av den enkelte kommunes eller leders prioriteringer. Tilsyn - og erfaring - viser at tjenesten delvis er som sprikende staur; der noen følger forskrift, veiledere og retningslinjer nærmest til punkt og prikke, har andre avvik av varierende grad. Det er stor grad av lokale tilpasninger av anbefalingene i veileder eller en rekke enkeltmannsforetak som vi velger å si. Noen får hjembesøk, mange får det fortsatt ikke. Mange får de faglige, nasjonalt anbefalte konsultasjonene, andre tilbys mange færre konsultasjoner, konsultasjoner til andre tidspunkt, helsefremmende arbeid i klasser og grupper prioriteres i for liten grad. Derfor er det helt påkrevd at helsedirektoratet nå har igangsatt arbeid både med revisjon av forskriften og utarbeidelse av faglige retningslinjer, som skal erstatte veilederen. Helsestasjonsgruppen i retningslinjearbeidet ledes for øvrig av Kjerstin Møllebakken, helsesøster i Sør-Varanger/lokal faggruppeleder i Finnmark, mens skolehelsetjenestegruppen ledes av fastlege/skolelege Siren Haugland fra Bergen. Mange dyktige helsesøstre er med i begge gruppene. Det er også svært positivt at helsetilsynet er godt i gang med landsdekkende tilsyn med helsestasjonen. Vi håper det følges opp med et landsdekkende tilsyn med skolehelsetjenesten. Mange av oss venter i spenning på folkehelsemeldingen. Den blir lagt frem nå på fredag, og ryktene sier at helsestasjons- og skolehelsetjenesten er viet vesentlig plass i den. La oss i det minste håpe at det blir mer enn de 21 linjene som sto i stortingsmelding 47 om samhandlingsreformen! 9

10 LaH vil være representert ved lanseringen, og du kan selve følge den direkte via regjeringens nettside. I morgen skal vi diskutere fremtiden for helsestasjons- og skolehelsetjenesten med politikere fra både Arbeiderpartiet representert ved statssekretær Robin Martin Kåss, Høyres Andreas Willersrud og SVs spådde Torgeir Knag Fylkesnes, barneombud Anne Lindboe og NSFs forbundsledelse ved nestleder Solveig Kobberstad Bratseth. 330 av dere er påmeldte det er vi glade for! Det gir oss en glimrende anledning til å høre - og ikke minst utfordre - de ulike partiene på hva de vil vektlegge for barn og unge, og hvor forpliktende de tør å være i sine løfter til oss som velgere. Vi samles kl for en forberedende økt der vi diskuterer internt hvilke problemstillinger og gode eksempler vi ønsker å løfte frem, før vi kampklare og engasjerte inviterer debattdeltakerne inn. Debattleder er Aslak Bonde, politisk analytiker, journalist og dreven debattleder. Dette blir gøy! Da gjenstår bare for meg å ønske oss alle en feiende flott kongress, med mye spennende faglig innhold, kulturelle perler, gode møter mellom kolleger og ikke minst inspirasjon til å fortsette den viktige jobben dere gjør hver eneste dag, hver uke, hver måned i alle landets kommuner. God og mangfoldig kongress! Kilder: Aftenposten innsikt nr.06/2012 Folkehelse i et migrasjonsperspektiv, Bernadette N. Kumar og Berit Viken (red.), Fagbokforlaget 2012 Fortellinger om etikk, Rolf Thorsen, Kjersti Sunde Mæhre, Kari Martinsen (red), Fagbokforlaget 2012 Fællesskab og forskellighed på tværs af etnicitet, Sundhedsplejersken 03/2012 Givende samarbeid om migrasjonshelse,ttidsskrift for helsesøstre 1/2012 Ikke uten kamp, aftenposten, Per Anders Madsen, Kreative metoder i arbeid med flyktninger, Tidsskrift for helsesøstre 2/2012 Kvinnegrupper til nytte og glede, Tidsskrift for helsesøstre 3/2012 Mellan det förflutna och framtiden. Asylsökande barns välfärd, hälsa och välbefinnande. Andersson, He. Ascher, H. Björnberg, U. Eastmond, m. (redaktörer), 2010 Migrasjon og helse, utfordringer og utviklingstrekk, IS-1663, Hdir 2009 Å søke opphold går på helsa løs, Tidsskrift for helsesøstre 2/

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni/september 2014 Norge har forpliktelser etter

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

Innhold. Migrasjon og det flerkulturelle samfunn... 17. Del I. Innledning... 11. Migrasjonsprosesser og folkehelse...

Innhold. Migrasjon og det flerkulturelle samfunn... 17. Del I. Innledning... 11. Migrasjonsprosesser og folkehelse... 0000 100670 GRMAT Fo#A1BC2.book Page 5 Wednesday, September 22, 2010 12:21 PM Innhold Innledning............................................ 11 Begrepsmangfold...........................................

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJENE I KORTE TREKK Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men ikke

Detaljer

Helseutfordringer hos papirløse

Helseutfordringer hos papirløse Helseutfordringer hos papirløse Frode Eick Dagleg leiar Helsesenteret for papirløse migranter Kven er dei? Personer uten oppholdstillatelse i Norge. Går også under betegnelsen illegale/ ulovlige innvandrere,

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

INNVANDRINGEN TIL NORGE

INNVANDRINGEN TIL NORGE Grete Brochmann og Knut Kjeldstadli INNVANDRINGEN TIL NORGE 900-2010 PAX FORLAG fijs, OSLO 2OI4 Innhold Forord n Innledning. Aktuelle spørsmål. Historiske innsikter 13 1. Innvandring i middelalderen, fra

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Helsesøster - mer enn et sprøytestikk En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Hva gjør helsesøster? Helsesøstertjenesten er del av kommunenes lovbestemte helsetjeneste som dekker behovet for sykepleietjenester

Detaljer

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Samhandling til beste for barn og unge Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Røros 1.10.2013 Lysbilde nr. 2 Sikkerhetsnett Kriminalomsorg Familie Rettsapparat Nærmiljø Politi Barnehage/skole Sosialtjenesten

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Grethe Savosnick, RVTS-Øst 07. 05. 2013 www.rvts.no Innblikk.com Male- og samtalegrupper for barn/unge som har opplevd krig

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter

Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter Gunhild Fretland Rieck Liv Berit Hæg Frisklivssentralen Drammen Drammen 04.11.15 Frisklivssentralen Drammen Startet 2006 3 årsverk

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt Homofile flyktninger 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35324-6 Bibliotekutgave

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Kompetanseteamet

Detaljer

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning. Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 10/5340-7 Beaivi/Dato: 13.05.2011 Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11 Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Detaljer

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi. Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 UTSATTE MIGRANTGRUPPER Enkelte innvandrergrupper kan være i mer

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Høring Rundskriv IS-6/2012 Helseundersøkelser av adopterte fra land utenfor Vest-Europa

Høring Rundskriv IS-6/2012 Helseundersøkelser av adopterte fra land utenfor Vest-Europa Helsedirektoratet v/ Siri Haavie sih@helsedir.no Vår saksbehandler: age Vår dato: 14.08.12 Vår ref: C6. Høringer 2012 Deres ref.: 09/980 Høring Rundskriv IS-6/2012 Helseundersøkelser av adopterte fra land

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Dette er en sann historie. Men mange navn er endret av hensyn til dem som er med.

Dette er en sann historie. Men mange navn er endret av hensyn til dem som er med. Dette er en sann historie. Men mange navn er endret av hensyn til dem som er med. Takk Takk til Yvonne Iragahoraho for støtten hele veien. Takk også til hennes og min familie, institusjonen Fritt Ord,

Detaljer

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Uni Research Mari Bjørkman Rosenhoff legegruppe, Oslo Opplegg for dette møtet

Detaljer

Helse på barns premisser. Barneombudet v/ seniorrådgiver Tone Viljugrein Helsesøsterkongressen, Stavanger 25.april 2014

Helse på barns premisser. Barneombudet v/ seniorrådgiver Tone Viljugrein Helsesøsterkongressen, Stavanger 25.april 2014 Helse på barns premisser Barneombudet v/ seniorrådgiver Tone Viljugrein Helsesøsterkongressen, Stavanger 25.april 2014 Hva er Barneombudet? Barneombudets mandat Ivareta barns interesser Foreslå tiltak

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Solidaritet og fordeling av omtanke

Solidaritet og fordeling av omtanke Solidaritet og fordeling av omtanke Scandic Hotell, Hamar, 28. november 2012 Erling Segelstad 1 Mister vi evnen og holdningen til samfunnskritikk, ja da mister vi evnen til å gjøre verden bedre! Sitat:

Detaljer

Partiet du savnet ved forrige valg

Partiet du savnet ved forrige valg Partiet du savnet ved forrige valg Mange har følt seg litt hjemløse. Vi har lukket ett øye, og stemt med halve hjertet. Men i år blir det annerledes: I år kan du stemme med både hjerte og hode, i trygg

Detaljer

Svømmekurs for kvinner med flerkulturell bakgrunn

Svømmekurs for kvinner med flerkulturell bakgrunn Svømmekurs for kvinner med flerkulturell bakgrunn Hanne-Guri Arnesen Svømmeskoleansvarlig Bergens Svømme Club Bakgrunn Bergens Svømme Club har svømmeopplæring og konkurransesvømming som hovedsatsingsområder.

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering 34-37

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge. Geir Skeie

Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge. Geir Skeie Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge Geir Skeie Religion i skolen et bidrag til dialog eller en konfliktfaktor? Innhold REDCo: spørsmål og resultater Elevene Lærerne Samspill i klasserommet

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

NÅ! Grip øyeblikket. Det er alt du har.

NÅ! Grip øyeblikket. Det er alt du har. Erik Bertrand Larssen NÅ! Grip øyeblikket. Det er alt du har. 2015 J.M. Stenersens Forlag AS Sitatet fra Harry Potter og mysteriekammeret av J.K. Rowling på side 51 er oversatt fra engelsk av Torstein

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

Høstkonferanse KS 20/10-2015. Flyktningesituasjonen - Fylkesmannens rolle. Ingrid Hernes

Høstkonferanse KS 20/10-2015. Flyktningesituasjonen - Fylkesmannens rolle. Ingrid Hernes Høstkonferanse KS 20/10-2015 Flyktningesituasjonen - Fylkesmannens rolle Ingrid Hernes Asyl- og migrasjonsutfordringer Voldsomt press på registrering og mottak Identitetsavklaringer Personkontroll i grensenære

Detaljer

Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling

Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling Familie- og kulturkomiteen Stortinget Familie-kultur@stortinget.no Vår saksbehandler: age Vår dato: 22.04.13 Vår ref: Høringer 2013 Deres ref.: Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling Landsgruppen

Detaljer

Hvordan ivaretar vi et godt fungerende flyktninghelseteam?

Hvordan ivaretar vi et godt fungerende flyktninghelseteam? Hvordan ivaretar vi et godt fungerende flyktninghelseteam? Hilde Kjærstad Jensen Psykisk helsearbeider Grimstad flyktninghelsetjeneste Hilde Kjærstad Jensen 1 07.06.2016 Flyktninghelsetjenesten Grimstad

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Migrasjonshelse 27.Januar 2016 Warsame Ali, Forsker III, NAKMI warsame.ali@nakmi.no Helseforskjeller Ulikheter i helse relatert til migrasjon Innvandrere

Detaljer

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Huldrebarn Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Gården Den lille gården er stor nok for dere. Det er mat på bordet. Mor og far er alltid i nærheten. Dere er små ennå, men

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer