Rapport arbeidsgruppe strategiplan Gruppe 6. Ett traumemottak på Agder?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport arbeidsgruppe strategiplan 2015-2017. Gruppe 6. Ett traumemottak på Agder?"

Transkript

1 Rapport arbeidsgruppe strategiplan Gruppe 6 Ett traumemottak på Agder? Kristiansand 18. mars 2014 Sørlandet sykehus HF

2 Rapport arbeidsgruppe 6 strategiplan Side 2 av 28 INNHOLD 1. Innledning Begreper, definisjoner og avgrensninger Forutsetninger Mandat Bakgrunn Omfang Et traumesystem er en kjede Tid som faktor Kvalitet som faktor Geografi Avstand i forhold til befolkningsmengde Dagens situasjon, utrykningskjøring (beregnet) Andres erfaringer Sammendrag Om arbeidsgruppens arbeid Forutsetninger, sammensetning og metode Prosess Drøfting Mangler i forhold til regional traumeveileder Overordnet Struktur for oppfølging av pasienter Kvalitetsplan Krav til leder av traumeteam Kompetansekrav for øvrig personell Øvrige krav Oppsummering Risiko- og sårbarhetsanalyse Forutsetninger Oppsummering Modeller for traumesystem i SSHF Modell 1: Ett traumesykehus på Agder Modell 2: Opprettholde alle tre traumesykehus Beredskap for masseskader Særskilte konsekvenser for kommunene... 24

3 Rapport arbeidsgruppe 6 strategiplan Side 3 av Styringsindikatorer Konklusjon Handlingsplan Vedlegg Referanser... 28

4 Rapport arbeidsgruppe 6 strategiplan Side 4 av Innledning 1.1 Begreper, definisjoner og avgrensninger I oppdraget til strategiplangruppa brukes begrepet Traumemottak. Vi har valgt å ikke bruke dette begrepet, fordi det i vår sammenheng kan misforstås som det isolerte mottaket av den alvorlige skadde pasienten. Nedenfor beskriver vi de begrepene som brukes i vår rapport, basert på nasjonal rapport om traumesystem 1 (2007) og styresak i Helse Sør-Øst Traumesystem: Organisert plan for behandling av akutt skadde pasienter i en definert region. Systemet skal levere forutsigbar kvalitet over en minstestandard hele døgnet, hele året. Systemet skal omfatte helsetjenester fra skadested via sykehus og rehabilitering tilbake til hjemmet. Traumesykehus brukes her om sykehus med kirurgisk akuttfunksjon, og som oppfyller kravene i det regionale traumesystemet angående varslingskriterier, organisert traumeteam, kompetanse, infrastruktur mm. (se også vedlagte dokument, Sjekkliste traumesystem SSHF, med gjennomgang av måloppnåelse i foretakets sykehus mht. regionale krav) Traumesenter: Ett senter i hvert regionale helseforetak med spisskompetanse i traumatologi. For SSHF er dette OUS Ullevål. Traumesenteret har ansvar for fagutvikling og utvikling og vedlikehold av retningslinjer for traumesystemet og for å kvalitetssikre koordineringen og oppfølgingen av traumebehandlingen gjennom beskrevne behandlingsforløp. Målet er at de alvorlig skadde blir dirigert (triagert) til traumesenteret, evt. via stabiliserende initialbehandling ved et traumesykehus. Med alvorlig skadet pasient menes en person som har pådratt seg åpenbart alvorlige skader og/eller er sirkulatorisk / respiratorisk unormal etter skade og/eller har vært utsatt for høyenergetisk traume. Disse omfattes ikke mindre og isolerte skader som lårhalsbrudd, og pasienter som kan behandles i skadepoliklinikk. Med triage menes sortering og kategorisering av pasienter, på grunnlag av åpenbare skader og unormale funn ved undersøkelse. Personell skal gjenta undersøkelse jevnlig, og pasienten kan for eksempel bli opptriagert, dvs. få en høyere hastegrad. Varslingskriterier: Kriterier for varsling av traumeteam. Baseres på unormale fysiologiske målinger, åpenbar skade og/eller skademekanisme som gir mistanke om alvorlig skade. Traumeteam: Tverrfaglig team som tar i mot den skadde i akuttmottak. Teamet består normalt av (minst) teamleder (kirurg), anestesilege- og sykepleier, akuttmottakssykepleier(e), radiograf og bioingeniør. Teamleder: I hht. kravene i Helse Sør-Øst skal dette være kirurg med minimum fire års erfaring, og som har spesifisert opplæring (se nedenfor og vedlagt sjekkliste), inkludert nødkirurgiske prosedyrer.

5 Rapport arbeidsgruppe 6 strategiplan Side 5 av 28 Nødkirurgiske prosedyrer: kirurgiske, operative teknikker for å stoppe blødning fra samtlige organer i bryst, buk, på hals og ekstremiteter, avlaste trykk ved fri luft i brysthule og blod i hjerteposen, og hindre spredning av bakterier fra ødelagt tarm. Prosedyrene vil ofte være foreløpige, med stabilisering av pasienten som mål. Endelig kirurgi vil da bli gjort senere, når pasienten tåler det, typisk timer etter skade. Mottaksmedisin: Våre naboland har etablert en ny legespesialitet etter europeisk mal, og en diskuterer om dette skal innføres i Norge også. Det er viktig å understreke at en slik legespesialist ikke vil erstatte traumeteamleder med de kompetansekravene som er satt. 1.2 Forutsetninger Gruppas arbeid er forankret i overordnet mandat for strategiplanarbeidet (se vedlagt) og mandat for gruppas oppgave (se punkt 1.3 nedenfor og vedlagt). En viktig premiss er at alle tre akuttmottak (SSF, SSK, SSA) skal bestå i planperioden. To eksterne dokumenter er førende: En nasjonal rapport 1 om traumesystem ble skrevet på oppdrag fra de regionale helseforetakene, og levert i RHFene har gitt sin tilslutning til konklusjonene. På bakgrunn av dette vedtok styret i Helse Sør-Øst (HSØ) prinsippene i rapporten i desember Disse kravene skal oppfylles i alle sykehus i HSØ. De gjenfinnes i sjekklista som er vedlagt vår rapport. Her er nå-situasjonen for SSHFs tre sykehus beskrevet. En rapport fra regional traumekoordinator er nylig sendt fagdirektørene i HSØs foretak. Rapporten er ikke offentlig, men gruppens leder har kontaktet regional traumekoordinator. Hun peker for SSHF på de forbedringspunktene som er kjent for oss, og som det arbeides med å utbedre. HSØ-rapporten skal etter planen legges fram for styrebehandling i HSØ i løpet av Eventuelle nye krav eller presisering av eksisterende må SSHF forholde seg til uavhengig av vårt utredningsarbeid. Men det er ikke grunn til å tro at HSØs vedtak vil endre forutsetningene for vårt arbeid. 1.3 Mandat Arbeidet er en del av SSHFs strategiplanarbeid for perioden , og følger hovedmandat for prosessen 3. Arbeidsoppgavene gitt i gruppas mandat (se vedlagt) var å utrede følgende spørsmål: Hva mangler for at SSHF dekker kravene i regional traumeveileder ROS analyse av hvordan man kan motta traumer for stabilisering i opptaksområde SSF og SSA ved etablering av ett traumemottak i SSK Modell for ett traumemottak på Agder Beregne ressursbehov ved oppgradering til henholdsvis ett og til tre godkjente traumemottak Hvordan opprettholde katastrofeberedskap alle tre sykehus Vurdere og angi aktuelle målinger/styringsindikatorer. Defineres av arbeidsgruppen

6 Rapport arbeidsgruppe 6 strategiplan Side 6 av Bakgrunn Omfang Alvorlige skader tar mange liv, og er en av de viktigste dødsårsakene i yngre årsklasser. De som overlever kan ha funksjonsnedsettelse, og derfor er skader også en stor årsak til tapte funksjonsår. Hvor mange skades alvorlig på Sørlandet hvert år? Alle tre sykehus registrerer antall traumealarmer (varsling av traumeteam, basert på varslingskriterier, se pkt. 1.1 ovenfor). Tabell og figur 1 viser antall traumealarmer pr. år. Her kommer ikke de pasientene frem som dør utenfor sykehus. Tallene viser heller ikke hvor mange som faktisk var alvorlig skadde (se nedenfor). Tabell 1: Antall traumealarmer pr. år SSF * SSA * SSK Hele SSHF * * : Tallene for SSF og SSA er usikre og antakelig for lave for , for SSF gjelder dette også for Figur 1: Antall traumealarmer pr. år Antall traumalarmer pr. år pr. sykehus i SSHF Antall traumealarmer pr. år År SSF SSA SSK Hele SSHF For å klassifisere alvorlighetsgrad av skader brukes blant annet International Severity Score (ISS). ISS over 15 defineres som alvorlig skade. Men vi vet ikke hvor stor andel av våre pasienter som faller inn under denne definisjonen av alvorlig skade. Det er ressurskrevende å samle alle nødvendige data og skåre de ulike skadene. Dette har ikke vært prioritert, men det kommer snarlig (2015?) krav om å registrere og rapportere til et nasjonalt traumeregister.

7 Rapport arbeidsgruppe 6 strategiplan Side 7 av 28 Vi har data fra mottak av et stort antall traumepasienter fra de siste årene, men sykehusene har ikke ressurser til å registrere og følge opp med journaldata. Dette er nødvendig for å kunne fullføre ISS-score (se også avsnitt 4.6) Et traumesystem er en kjede Som i annen akuttmedisin bruker vi begrepet kjeden som redder liv : Innringer varsler AMK, som varsler lege og ambulanse (bil- og/eller luft-). Disse gjør stabiliserende tiltak på skadested, og transporterer til sykehus. Der skal pasienten bli undersøkt strukturert og raskt av traumeteam i akuttmottak, røntgenbilder skal tas, og beslutning om tiltak skal fattes. Det kan være observasjon fordi en ikke finner skade, videre undersøkelse (oftest med CT) eller stabilisering av livsviktige funksjoner før rask transport videre til traumesenter. Eller det kan være nødkirurgi for å stanse blødning, stabilisering og så transport til traumesenter. En stor andel av skadene er likevel av en slik art at de blir behandlet ferdig i SSHF. Etter at skader er ferdigbehandlet skal pasienten ha god rehabilitering for å gjenvinne maksimalt av sin funksjon Tid som faktor Det virker naturlig at tid er en essensiell faktor for overlevelse, og alle ledd i kjeden prøver å minimalisere tidstap uten å gå på akkord med kvalitet. Men det finnes ikke klar evidens i forskning på at tid fra skade til ankomst sykehus er en avgjørende faktor for overlevelse eller sykelighet. At det ikke er funnet evidens betyr ikke automatisk at tid ikke spiller noen rolle. I HSØs styresak som ligger til grunn for vårt regionale traumesystem 2 står det: Vanlig akseptert transporttid (fra skadested til sykehus) internasjonalt er 30 minutter, så det foreslås 30 minutter som akseptabel tid til traumesenter i Helse Sør-Øst. Det vil si at dersom man i valget mellom å kjøre en pasient direkte til det regionale traumesenteret eller til et lokalt sykehus med traumefunksjon, kjører man til traumesenteret dersom dette ikke tar mer enn 30 minutter. Forventer man at det vil ta mer enn 30 minutter transporterer man pasienten først til det lokale sykehuset med traumefunksjon for stabiliserende behandling. Det foreligger lite vitenskapelig grunnlag for valgte tidsramme, men land med sammenliknbar økonomi, struktur og geografi har gjort disse vurderingene nylig. Med >30 minutter transporttid mellom de fleste enheter med akuttfunksjon i Helse Sør-Øst, er det medisinsk grunnlag for at de fleste enheter med akuttfunksjon i regionen bør fylle skisserte krav for å opprettholde traumefunksjon Legg merke til at dette gjelder hvorvidt en ambulanse med traumepasient skal passere et lokalsykehus på vei til traumesenteret, dvs. OUS Ullevål. I mangel av klar evidens velger vi å legge disse anbefalingene til grunn, også for våre sykehus i SSHF Kvalitet som faktor Det finnes studier som viser at innføring av traumesystemer gir bedret overlevelse, og at fokus på kvalitet gir gevinst. (Referanse: Uttalelser fra leder ved Enhet for traumebehandling, OUS Ullevål). Med støtte i nasjonal rapport og regionalt system legger vi til grunn at ved å sørge for god minimumskompetanse alltid og i alle ledd, gir vi pasienten best mulighet til å overleve og fungere. Vi vil her påpeke to forhold: For det første forutsetter dette at kravene i det regionale traumesystemet er oppfylt alltid, også natt og helg, og når det kommer vikarer. Dernest må kravene være reelt oppfylt;

8 Rapport arbeidsgruppe 6 strategiplan Side 8 av 28 bl.a. at personellet har den kompetanse opplæringen tilsier. Det forutsetter kontinuerlig oppfølging av kvalitet i alle ledd, gjennom aktiv leting etter forbedringsområder, god meldekultur med lav terskel for å melde hendelser med lik praksis i hele foretaket, og kritisk blikk på egen virksomhet gjennom bl.a. regelmessig gjennomgang av pasienter Geografi SSHFs ansvarsområde (Agder-fylkene og Telemarkskommunene Nissedal og Fyresdal) er stort geografisk. To av Flekkefjords nabokommuner bruker også SSF som akuttsykehus. Dette gjelder deler av Lund og Sokndal kommuner. Fra fylkesgrensa mot Rogaland i vest til grensa mot Telemark i øst langs E39/E18 er det 240 km, og ca. 3 timer vanlig kjøring. Fra fylkesgrensa mot Telemark i nord til Kristiansand (E18), langs Rv. 9, er det 220 km, og ca. 3 timer og 15 kjøring. Fra samme sted og til Arendal (E18) er distansen 235 km, dvs. ca. 3 timer og 30 min å kjøre. Prehospitale tjenester Sørlandet sykehus (PTSS) har ambulanser spredd utover hele området (se fig. 2). Fig. 2: Kart over SSHFs ansvarsområde, med ambulansestasjoner, luftambulanse og sykehus med somatiske akuttfunksjoner.

9 Rapport arbeidsgruppe 6 strategiplan Side 9 av 28 Avstanden til det regionale traumesenteret, OUS Ullevål, er stor. For eksempel tar det under normale forhold 1 time og 10 minutter med luftambulansehelikopter fra Kristiansand til Oslo, og i overkant av 3 timer med bilambulanse under utrykning, avhengig av trafikk- og værforhold. Fra Arendal er tilsvarende tider med helikopter 55 minutter, i bilambulanse ca. 2 timer og 30 minutter. Fra vest i Agder blir noen traumepasienter transportert til Stavanger Universitetssykehus, som har nevrokirurgisk vakt. Utrykningskjøretid med ambulanse fra SSF til Stavanger er ca. 1 time og 15 min. Tilsvarende gjelder fra SSF til SSK Avstand i forhold til befolkningsmengde I forberedelsen til denne rapporten har vi hentet inn tidsdata fra PTSS, med hensyn på tid (utrykningskjøring) fra de ulike kommunene til de tre sykehusene. Disse har vi vektet med kommunenes befolkning. Befolkningsvektet reisetid fremkommer da som gjennomsnittlig reisetid multiplisert med folketall i de ulike kommunene ( pasientreisetimer ). Dette er et abstrakt tall, og mest egnet for å vise endring ved ulike modeller. Se vedlagte hovedtabell for tallmaterialet og utregninger. Tabell 2: Oppsummering, befolkningsvektede reisetider Pasientreisetimer Nå-situasjonen Alt til SSK % Økning fra nå-situasjonen Alt til SSA % 31 % Økning, alt til SSA vs. alt til SSK Noen vurderinger ut fra datamaterialet: Dersom alt skulle samles til ett sykehus (SSK) ville den befolkningsvektede reisetiden øke med 57 % (Nå-situasjon, med tre traumesykehus vs. alt samlet i Kristiansand). Dersom alt skulle samles til ett sykehus (SSA) ville den befolkningsvektede reisetiden øke med 105 % (Nå-situasjon, med tre traumesykehus vs. alt samlet i Arendal). Dersom en skulle velge å samle alt til ett sykehus ville den befolkningsvektede reisetiden være 31 % høyere hvis en valgte SSA framfor SSK. Vi understreker at dette er estimater på grunnlag av de data vi har, og den kvalitetssikring vi har vært i stand til å gjøre innen arbeidets rammer Dagens situasjon, utrykningskjøring (beregnet) Asplan Viak har utarbeidet rapport i forbindelse med Utviklingsplan SSHF 2030 (vedlegg 11) 4. Den viser beregnet andel av befolkningen som kan nå sykehusene våre innen 30, 60 og 90 minutter i ambulanse under utrykning. Tabellen nedenfor viser data sammenstilt: Dagens situasjon, ett sykehus for hele SSHF i Arendal og tilsvarende for Kristiansand.

10 Rapport arbeidsgruppe 6 strategiplan Side 10 av 28 Tabell 3: Andel av befolkningen som kan nå sykehus i SSHF med ambulanse i utrykning (tidsintervaller) I dag; tre Alle til SSHF Alle til SSHF lokasjoner Arendal Kristiansand Innen 30 minutter 78 % 28 % 47 % Innen 60 minutter 98 % 74 % 79 % Innen 90 minutter 99 % 84 % 93 % 1.5 Andres erfaringer Vi har kontaktet to sykehus i to ulike helseforetak som vi oppfatter langt på vei oppfyller kravene i Helse Sør-Øst. Vestre Viken HF Ringerike (kfr. traumeansvarlig overlege Colin Poole) har ca. 100 traumealarmer pr. år. Overlegevakt kirurgi kommer inn på alle traumealarmer, og er teamleder. Disse overlegene er gastrokirurger, urologer og én generellkirurg, totalt seks overleger. LiS kir. avd. er undersøkende lege. Sykehuset stiller kompetansekrav ved ansettelse av overleger ved kir. avd. Sykehuset Innlandet HF Lillehammer (kfr. overlege/traumeansvarlig lege Johan Storm Munch) har ca. 250 traumealarmer pr. år. Her kommer også overlegevakt kirurgi inn på alle traumealarmer, og er teamleder. Disse er gastrokirurger, p.t. fire i seks-delt vakt. De regner at det er én tilkalling pr. uke (totalt) der overlegen i vakt ikke er på sykehuset. LiS ved kir. avd. er undersøkende lege. LiS ortopedisk avd. trenes for å kunne gå inn ved flere pasienter / samtidighetskonflikt. Storm Munch sier at er en viktig faktor for at en har lykkes er at arbeidet har klar støtte hos lokal ledelse. En har bl.a. eget kursbudsjett. I tillegg har vi fått bragt videre erfaring fra Lærdal sykehus (Kilde er Veronica Antonsen, radiograf SSA, som har tidligere vært ansatt ved dette sykehuset). Lærdal sykehus har i nyere tid mistet traumefunksjon. De katastrofene vi kjenner fra det siste året i Lærdals opptaksområde har vært av medisinsk art (brann i biltunnel med et stort antall pasienter med røykinhalasjon, og storbrann i bebyggelse). Det nevnes også utfordring med beredskap og ambulansetransport i en situasjon med stengt fjellovergang. Erfaring har videre vært at traumealarmer kommer likevel, med til dels kaotisk mobilisering til følge. Personellet er usikker på sin rolle i en traumesituasjon og mangler rutine. 2. Sammendrag Bakgrunn Alvorlige skader (traumer) tar mange leveår og funksjonsår. Optimalisering av systemer er viktig for å redusere dødelighet og sykelighet for traumepasienten. Et traumesystem består av kjeden fra skadested til sykehus for undersøkelse og evt. nødkirurgi, og ved behov derfra videre til det regionale traumesenteret (i Helse Sør Øst er dette Oslo Universitetssykehus Ullevål). Etter ferdigbehandling skal pasienten ofte til rehabilitering.

11 Rapport arbeidsgruppe 6 strategiplan Side 11 av 28 I SSHF tar i dag alle tre sykehus i mot traumepasienter. Sykehusene har arbeidet kontinuerlig for å tilfredsstille Helse Sør-Østs krav til traumesykehus. I strategiplanprosessen er det stilt spørsmål om vi klarer å opprettholde kvaliteten ved alle tre sykehus, og hva konsekvensene ville bli av å samle alt til ett traumesykehus. En bredt sammensatt gruppe har utredet spørsmålene som er gitt av sykehusets styre og ledelse. Hva mangler i dag? Helse Sør-Øst stiller detaljerte krav til organisering, kompetanse og utstyr ved et traumesykehus. SSHFs traumekomite og lokale traumeutvalg har i flere år overvåket måloppnåelse bl.a. gjennom bruk av sjekkliste. Dette er hovedfunnene nå: Det stilles krav om at leder av teamet som gjør initial vurdering av pasienten (traumeteam) skal ha fire års kirurgisk erfaring. Der leger i spesialisering har denne rollen i dag (SSA og SSK) er kravet i praksis umulig å oppfylle. Det er vanskelig å oppfylle kompetansekrav til personellgruppene i traumeteamet. Grunner kan være utskifting av personell, kurskapasitet og hensyn til annen drift. Dette gjelder bl.a. kurs i mottak av traumepasienter og nødkirurgi ved alvorlige skader, samt i noen grad øving i traumeteamene. ROS-analyse Plangruppen har gjort ROS-analyse mht. risikobildet knyttet til sykehusene uten traumestatus. Dette er hovedfunnene: Pasientsikkerheten vurderes som truet ved lang transportvei, og derav forsinket vurdering og behandling i sykehus. Dette gjelder særlig de alvorligst skadde, og der luftambulanse ikke er tilgjengelig. Tiltak som reduserer risikoen helt er ikke identifisert. Dersom alvorlig skadde pasienter likevel kommer til sykehus uten traumefunksjon vil det medføre risiko for pasientsikkerheten. Dette gjelder både enkeltpasienter og ved masseskade. SSA og SSF vurderer at fullgode, realistiske risikoreduserende tiltak ikke finnes. Vi anser faren for svikt i rekruttering av primært kirurgiske leger som reell. Følgen av dette kan bli at hele det akuttkirurgiske tilbudet ved sykehuset trues. Det vil igjen kunne få ringvirkninger for medisinske- og andre pasienter. Et risikoreduserende tiltak vil kunne være å tilføre sykehuset andre kirurgiske oppgaver. Modell 1: Ett traumesykehus på Agder Målsetningen for å endre dagens struktur må være å øke overlevelse og redusere følgene av alvorlig skade. Å samle kompetanse og bruke ressurser målrettet på ett sted vil kunne øke kvaliteten av pasientbehandlingen. Transporttider og andel av befolkning som kan nå sykehuset innen ulike tidsintervaller peker på SSK som den beste lokaliseringen. ROS-analysen pekte på flere risikoområder, bla. lang tid fra skade til ankomst sykehus. Ved masseskader vil farene med modellen av samme grunner kunne bli enda tydeligere. I tillegg vil en sentralisering utløse behov for oppbygging av kapasitet ved traumesykehuset. Flere pasienter vil utfordre kapasitet som allerede har lite reserve, og for noen personellgrupper vil en nå terskelverdier som igjen vil utøse behov for oppbemanning. Eksempler er operasjons- og intensivkapasitet. Samtidig vil denne kapasiteten måtte opprettholdes for andre pasientkategorier på de to andre sykehusene.

12 Rapport arbeidsgruppe 6 strategiplan Side 12 av 28 Kapasiteten i legevaktsområdene lengst unna traumesykehuset vil bli utfordret, uten at det foreligger planer om å øke kapasiteten. Det samme gjelder for ambulansetjenesten i SSHF. Ressursbehovet ved å velge denne modellen er grovt stipulert til ca. 20 millioner kroner, hovedsakelig til oppbygging av kapasitet for undersøkelse og behandling samt personell for overflytting av intensivpasienter. Her er ikke en evt. oppbygging av kapasitet i ambulansetjenesten tatt med; det krever en egen utredning. Modell 2: Opprettholde alle tre traumesykehus Skal denne modellen velges er det en klar forutsetning at kvalitetskravene fra Helse Sør- Øst oppfylles, og at det bygges robuste systemer som leverer kvalitet hver dag hele året. Lavere volum og derav tilgang på erfaring må kompenseres ved kontinuerlig opplæring og øving. Rotasjons- og hospiteringsordninger bør vurderes. SSHFs ledelse må sammen med de tre sykehusene bygge tydelig og forpliktende system for overvåkning og oppfølging av kvalitet. Tiltakene utløser etter vårt estimat et ressursbehov på ca. 5,5 millioner kroner. Konklusjon og anbefaling SSHF bør opprettholde tre traumesykehus i planperioden. Tid fra skade til ankomst traumesykehus vil da holdes lavest mulig, både ved enkeltskader og masseskader. Men dette forutsetter at hele organisasjonen leverer kvalitet i alle ledd. Alle tre sykehus må innfri kravene fra Helse Sør-Øst, og vi må sørge for oppfølging av kvalitet i pasientbehandlingen og i systemene rundt pasienten. Uavhengig av valg av modell må det gjennomføres tiltak og tilføres ressurser for å innfri Helse Sør-Østs krav. Det er videre vår vurdering at vi kan sikre kvalitet og pasientsikkerhet ved alle tre sykehus ved å gjennomføre tiltak vi har beskrevet i handlingsplan (se rapport). Den akutte traumeomsorgen i sykehus er en del av, og griper inn i den generelle kirurgiske beredskapen for øyeblikkelig hjelp. Hvis en i fremtiden velger å sentralisere denne vil traumeomsorgen måtte følge med. Det vil antakelig måtte medføre kompensatoriske tiltak. I mellomtiden er det vår anbefaling er at SSHF er varsom med grep som kan føre til nedbygging av tilbud før en hadde forutsatt, og før et godt, sentralisert tilbud er klart. 3. Om arbeidsgruppens arbeid 3.1 Forutsetninger, sammensetning og metode Gruppen er oppnevnt av Fagdirektør på oppdrag fra SSHFs styre. Klinikkene og deres avdelinger samt gruppeleder er bedt om å oppnevne medlemmer. I sammensetningen av gruppen har det vært viktig å sikre representativitet gjennom bred deltakelse. Både eksperter på feltet, ulike yrkesgrupper, ledere, brukere og tillitsvalgte skulle delta. Det har også vært viktig å sikre likeverdig geografisk representasjon.

13 Rapport arbeidsgruppe 6 strategiplan Side 13 av 28 Vi har fått som forutsetning at deltakelsen er personlig, og at det følgelig ikke har vært anledning til å stille med vara. Grunnen er hensynet til prosessene i gruppene, der stadig nye medlemmer vanskelig ville kunne følge med i prosessen fram mot konsensus. Gruppen har bestått av følgende personer: Marcus Gürgen Christian Stremme Ann Helen Sjøkvist Nina Smith Geir-Anders Kaldal Roland Ruiken Elisabeth Lindland Sigve Karlsen Janne Jettestad Martin Hauge Ole Georg Vinorum Merete Akselsen Pål Stokkeland Audun Hasund Helge Abrahamsen Sigurd Paulsen Helene B. Rakeie Stein Vidar Romsvik Bente Liv Hagen Merethe Krogstad Hol Elin Reiersølmoen Hans Kristian Solberg Arne Skautvedt Anne-Grete Kaspersen Per Kristian Hyldmo SSF, avdelingsleder kirurgi SSF, avdelingsleder anestesi SSF, traumekoordinator SSA, enhetsleder, Akuttmottak SSA, LiS Kirurgisk avdeling, leder lokalt traumeutvalg SSA, avdelingsoverlege Kirurgisk avdeling SSA, medisinsk faglig ansvarlig, radiologisk avd. SSA, LiS medisinsk avdeling SSA, enhetsleder operasjonsavd. SSK, fagsykepleier Akuttmottak, leder lokalt traumeutvalg SSK, seksjonsoverlege Intensiv, medlem lokalt traumeutvalg SSK, overlege, gastrokir. seksjon, traumeansvarlig overlege SSK SSK, overlege radiologisk avd., medlem lokalt traumeutvalg SSK, LiS medisinsk avd. PTSS, avdelingsleder Kommunerepresentant Kristiansand Kommunerepresentant Arendal Kommunerepresentant Flekkefjord Tillitsvalgt NSF Tillitsvalgt Fagforbundet Brukerrepresentant SSHF, spesialrådgiver SSHF, Økonomiavdelingen, rådgiver SSHF, sekretær Traumekomiteen SSHF. Gruppas sekretær. SSHF, leder Traumekomite SSHF, overlege, Luftamb. SSA. Gruppas leder. Gruppa har hatt fire møter fra 16. desember til 10. mars. De tre første møtene var to timer lange, avslutningsmøtet sju timer. Mellom møtene har gruppas medlemmer arbeidet i egen organisasjon, både for å hente informasjon og for å søke forankring lokalt. Vi har arbeidet med tre hoveddokumenter: Sjekkliste basert på kravene fra Helse Sør-Øst. Dette dokumentet har vært i bruk i flere år, men er nå oppdatert for alle tre sykehus. ROS-analyse med hensyn på sykehus uten traumefunksjon (se nedenfor). Rapport, med disposisjon og etter hvert foreslått tekst der ulike innspill var kopiert inn i tillegg. Ny versjon av dokumentene har vært sendt ut så snart som mulig etter hvert møte. Gruppas medlemmer har så meldt inn til leder og sekretær. Ny versjon har deretter blitt sendt ut før neste møte.

14 Rapport arbeidsgruppe 6 strategiplan Side 14 av 28 I avslutningsmøtet ble ROS-analyse ferdigstilt og vi ble enige om rapportens hovedpremisser og konklusjoner. Leder sendte deretter ut alle tre hoveddokumenter for kontroll. Basert på innspill ble en siste korrekturrunde foretatt. Rapporten ble levert Fagdirektør 18. mars Prosess Det er kommet flere reaksjoner på prosessen. Nedenfor har vi oppsummert disse: Tidsrammen som var gitt for arbeidet har hindret en grundig gjennomgang i de lokale organisasjonene, inkludert kommunene. Se vedlagt innspill fra kommunerepresentant, Arendalsområdet. Modeller gruppa skulle utrede på bakgrunn av spørsmålet har potensielt alvorlige konsekvenser. Flere har ytret at det kan være vanskelig å forholde seg til konklusjoner som er utredet så overfladisk som tiden har tillatt. Som følge av knapp tid til rådighet har gruppa fått bearbeidede dokumenter svært sent før neste møte. Det har ved de to siste møtene vært vanskelig for medlemmene å lese gjennom oppdatert forslag til rapporttekst før samme dag som møtene ble avholdt (før siste møte mandag 10/3 ble ROS-analyse sendt ut lørdag morgen og rapport lørdag kveld). For dem som ikke hadde anledning til å bruke søndag, og som hadde klinisk arbeid mandag var det ikke mulig å lese gjennom dette før diskusjon på gruppemøte. Kun gruppas leder har hatt noe frikjøpt tid, og arbeidet har derfor i stor grad blitt gjort utover vanlig arbeid. Sammensetningen av gruppa har vært kritisert. Mer arbeid burde vært lagt i å sikre optimal sammensetning. SSA fikk til slutt seks representanter, SSK fem og SSF tre. SSK hadde meldt inn representanter som ikke fikk plass. Kun én av de tre sykehusenes traumekoordinatorer har vært med i gruppa. Dette var gjort for å sikre bredest mulig deltakelse av andre grupper. Men det har medført uklarheter, og vi ser at alle tre traumekoordinatorer burde vært med. ROS-analyse som metode ble diskutert. Gitt at vi skulle bruke metoden har flere også spurt hvorfor det ikke var lagt opp til andre ROS-analyser, for eksempel mht. kommunenes situasjon. Tidsrammen ga ikke mulighet for det. Det var ikke anledning til å bruke vararepresentant (se over). Dette skapte problemer for kommunerepresentanten for Arendalsområdet, som ikke kunne stille på mer enn ett av de fire møtene. Det var heller ikke mulig å finne erstatter som kunne delta i hele prosessen. Gruppas medlemmer har tross kritikk av rammer og metode lagt til dels meget stort arbeid og betydelig engasjement i utredningen.

15 Rapport arbeidsgruppe 6 strategiplan Side 15 av Drøfting 4.1 Mangler i forhold til regional traumeveileder Siden det regionale traumesystemet ble opprettet har de tre sykehusene i SSHF jevnlig rapportert internt og til regional traumekoordinator. Måloppnåelse i forhold til Helse Sør-Østs krav blir kontrollert opp mot sjekkliste. Siste oppdaterte sjekkliste sammenstilt for de tre sykehusene finnes vedlagt. Vi har ikke nådd målene på alle områder, nedenfor oppsummeres de viktigste Overordnet Støtte fra sykehusledelse (HF) og lokal ledelse: Her pekte i fjor regional traumekoordinator på betydelige mangler. Det har skjedd stor forbedring, og alle tre sykehus rapporterer god støtte hos ledelsen. Ledere på alle plan bør forpliktes; forankring i linjen er viktig. Dedikert personell: Også her har det vært forbedring, men det gjenstår utfordringer mht. legeressurs (traumeansvarlig overlege) og avsatt tid til å utføre oppgavene. For traumekoordinatorene gjelder at avsatt tid i noen grad forsvinner til andre oppgaver og ferieavvikling. Oppfølgingsplan: Dette kravet har vært oppfattet som utydelig, og i SSHF har vi nylig konkretisert dette som skriftlig, konkret plan for utbedring av alle mangler i hht. krav. Planen må eies av avdelingsledere, slik at en sikrer at nødvendige endringer skjer og får støtte hos linjeledere. Arbeidet er i gang, men ikke fullført. Registrering til lokalt traumeregister: Hva som menes med lokalt register varierer. I dag holder traumekoordinatorene oversikt over alle pasienter det utløses traumealarm for, men ingen av sykehusene gjør full registrering, inkludert scoring av anatomisk skade og alvorlighetsgrad. Men i nær fremtid kommer det nasjonale traumeregisteret, og det vil bli krav til omfattende registrering av hver pasient. Dette vil medføre behov for personell ved SSA og SSK (se nedenfor). Utdanningsplan alle personellgrupper: Denne skal være skriftlig, gjelde alle grupper, med oversikt og oppfølging av den enkelte medarbeider. Her holder traumekoordinatorene oversikt, men vi bør arbeide videre for å lage gode systemer Struktur for oppfølging av pasienter Kravet oppleves uklart, og bør konkretiseres. Dette kan eksempelvis bety system for: o Regelmessig oppfølging av traumepasientene i tiden etter innleggelse o Fortløpende vurdere indikasjon for og utføre laparotomi (åpne buk) o Vurdere behov for annen intervensjon, for eksempel thoraxdren (dren til brysthulen for å avlaste for luft og/eller blod) eller coiling (mini-invasiv behandling av blødning via blodkar for eksempel i lysken) o Vurdere overflytting til traumesykehus.

16 Rapport arbeidsgruppe 6 strategiplan Side 16 av 28 De tre sykehusene rapporterer at de har system for definert og tydelig ansvar for pasient, inkludert overlevering av ansvar. Det er muligens behov for å prosedyrefeste dette. Traumevisitter er felles gjennomgang av pasienten, normalt morgenen etter innkomst, der alle involverte spesialiteter går gjennom funn, behandling og oppfølging. Det er en stor utfordring å få dette til i en travel dag, men sykehusene arbeider med å finne gode systemer Kvalitetsplan Også dette kravet bør konkretiseres. Vi foreslår punkter i handlingsplan til slutt i rapporten Krav til leder av traumeteam Kirurgisk erfaring: Teamleder skal ha fire års kirurgisk erfaring. Med LiS som teamleder, som ved SSA og SSK, er dette umulig å oppfylle. Ved SSF er overlegevakt kirurgi teamleder. Krav om kurs og teamøving: o Teamleder skal ha kurs i initial undersøkelse og stabilisering av alvorlig skadet pasient (ATLS, Advanced Trauma Life Support). Kravet er oppfylt ved SSK (LiS), ved SSA mangler tre av ni LiS dette, ved SSF mangler to av fem (overleger). o Teamleder skal også ha kurs/øving i nødkirurgiske prosedyrer. Kravet er ikke oppfylt ved noen av sykehusene. SSF: tre av fem overleger mangler kurs. Noen av legene har utdanning i nødkirurgi som del av sin spesialitet (Tyskland). SSA: Åtte av ni mangler (LiS). SSK: Tre av åtte mangler (LiS). o Teamleder skal ha deltatt i teamøving. Kravet er oppfylt for dagens teamledere ved alle tre sykehus Kompetansekrav for øvrig personell Overlegevakt kirurgi: Ved SSK og SSA deltar denne i dag ikke automatisk i traumeteamet, men kalles inn ved behov. SSF har ikke kirurgiske LiS, og overlegevakt er teamleder (se over). o ATLS: SSF: To av fem mangler kurset. SSA: Tre av åtte mangler. SSK: Tre av seks mangler. o Nødkirurgiske prosedyrer: Alle i vakt pr. dd. ved SSA har kurs, ved SSK mangler én, ved SSF tre. o Teamtrening: Ved SSF oppfylles kravet (teamleder), ved SSA og SSK deltar i dag ikke overlegevakt rutinemessig i teamtrening. Øvrig personell: Teamtrening gjennomføres i stor grad for alle. Noen anestesileger mangler ATLS. Det gjøres et imponerende arbeid med opplæring av sykepleiere (og andre grupper) i form av et regionalt kurs (KITS, Kurs i traumesykepleie); det gjenstår likevel noe.

17 Rapport arbeidsgruppe 6 strategiplan Side 17 av Øvrige krav Alle tre sykehus oppfyller i stor grad øvrige krav. For detaljer, se vedlagte oppsummering av de tre sykehusene (sjekkliste) Oppsummering De viktigste manglene i forhold til HSØs krav er at dagens teamledere mangler 4 års generell kirurgi. Det mangler også en del mht. obligatoriske kurs (ATLS og nødkirurgi). Manglende kurskrav gjelder flere personellgrupper. Skal dagens leger i kirurgisk overlegevakt overta rollen som teamledere, mangler det fortsatt en del mht. kurs. Sjekklisten bør konkretiseres på flere områder. Dette bør SSHF gjøre internt, uavhengig av HSØ, for å synliggjøre viktige punkter som påvirker systemets kvalitet. Arbeidet vil inngå i handlingsplan, se nedenfor. Forankring av systemarbeidet hos linjeledelsen må formaliseres for å sikre plan og utførelse. 4.2 Risiko- og sårbarhetsanalyse Forutsetninger En av oppgavene i gruppas mandat var å gjøre ROS analyse av hvordan man kan motta traumer for stabilisering i opptaksområde SSF og SSA ved etablering av ett traumemottak i SSK. Det er gruppas oppfatning at traumepasienter normalt ikke skal tas i mot ved sykehus som ikke har system for mottak, vurdering og initial behandling. Dette gjelder også for stabilisering før videre transport. Faren for feil og unødig tidsbruk vurderes som større enn faren ved lenger transportvei. At slike situasjoner likevel kan oppstå synes klart. Vår ROS-analyse vurderer derfor risikobildet knyttet til sykehus uten traumestatus. To andre ROS-analyser ville vært ønskelige slik gruppen ser det: Analyse mht. kommunene i områder som vil få betydelig lenger vei til sitt traumesykehus ved sentralisering, og analyse mht. det ene sykehuset som ville blitt traumesykehuset. På grunn av tidsrammene for arbeidet har vi ikke gjort disse analysene. Momenter drøftes likevel som fordeler og ulemper i de to modellene vi har utredet (se avsnitt og 4.3.2). Gruppa har tatt utgangspunkt i følgende forutsetninger: I prinsippet blir det et krav om at traumepasienter skal transporteres til nærmeste traumesykehus. Sykehus som ikke har traumestatus skal ikke ta i mot alvorlig skadde, eller antatt alvorlig skadde pasienter. Ambulansetjenesten transporterer i dag traumepasienter over lange avstander. Kompetansekravene til ambulansepersonellet vil ikke uten videre endres ved etablering av bare ett traumesykehus, men må være en del av en generell utvikling. I ROS-analysen tas det utgangspunkt i transport med bilambulanse. Luftambulanse vil ofte være tilgjengelig, men må regnes som tilleggsressurs.

18 Rapport arbeidsgruppe 6 strategiplan Side 18 av 28 Det kan ikke gjennomføres aktiv behandling av pasient når ambulansen er i bevegelse (sikkerhetsmessige grunner). Det mangler evidens som sier noe om prognose ved forsinket ankomst til traumesykehus. Uten traumemottak vil det på lengre sikt bli redusert kompetanse på sykehus uten traumestatus. Hyppig teamtrening kan kompensere noe for bortfall av reelle situasjoner, men det vil være vanskelig å bygge kompetanse som i prinsippet ikke skal brukes Oppsummering Den fullstendige analysen er vedlagt. Generelt vil vi bemerke at risikovurderingen er ulik ved de tre sykehusene, som det fremkommer i skjemaet. Noe av dette skyldes ulik vurdering av hvor realistisk det er å få gjennomført de ulike risikoreduserende tiltakene. Her summerer vi opp risikoområdene og de viktigste momentene fra analysen: Pasientsikkerhet transport av traumepasienter direkte til ett traumesykehus Forlenget transporttid forsinker diagnostikk og behandling i sykehus. Dette kan stille høyere krav til prehospitalt personell (ambulanse og legevakt). Tydelige og fungerende system for triage på skadested må iverksettes. Prehospitalt personell må få styrket kompetanse der det er tjenlig og mulig. Lengre transporter vil kunne føre til samtidighetskonflikter og fravær av ambulanse. SSHF må vurdere ambulanseberedskapen i deler av sitt område. To momenter som angår det ene gjenværende traumesykehuset er også tatt med i analysen, selv om det logisk ikke hører til her: Kapasitetsproblemer i traumesykehusets intensivavdeling, og overbelastning av kirurgisk overlegevaktsjikt. Dette er drøftet videre i avsnitt Traumepasienter kan komme til sykehus uten traumestatus Selv om sykehuset ikke lenger skal ta i mot traumepasienter vil det av flere grunner kunne skje: Privat transport, feiltriagering på skadested, opptriagering på legevakt eller skadepoliklinikk, uframkommelighet for helikopter og bilambulanse, eller at prehospitalt personell vurderer pasientens tilstand som så kritisk at en ikke våger å reise direkte til traumesykehuset. Rutiner må sikre at pasienter tas til traumesykehuset så sant det overhode er mulig. En må opprettholde en minimumskompetanse også på sykehus uten traumefunksjon, gjennom kurs, øving og rotasjonsordninger. God rutine for konferering med traumesykehuset og rask overflytting må etableres. SSHF må vurdere å bygge opp kapasitet for intensivtransport ved sykehusene uten traumefunksjon Pasientsikkerhet andre pasienter enn traumer På lengre sikt vil en kunne tape kompetanse på sykehus uten traumefunksjon, fordi kompetanse i akutt traumebehandling har overføringsverdi til andre fagfelt. Tiltak vil være å øve oftere, og overføre andre, spesialiserte funksjoner til sykehusene uten traumefunksjon.

19 Rapport arbeidsgruppe 6 strategiplan Side 19 av 28 Tap av omdømme og tillit i befolkningen kan føre til at også andre pasientgrupper velger, eller blir henvist til andre sykehus. God informasjon og planmessig oppbygging av omdømme vil kunne være tiltak Store ulykker masseskader Prinsippet om at pasienter ved masseskade skal til nærmeste sykehus settes til side. Konsekvenser og tiltak er delvis beskrevet under de to første punktene over. I tillegg må SSHF utarbeide tydelige retningslinjer for hvilke pasienter som skal hvor Rekruttering Sykehus uten traumefunksjon kan bli mindre attraktive for nøkkelpersonell. Tiltak kan være fungerende rotasjonsordninger og overføring av spesialfunksjoner til sykehusene uten traumefunksjon. Hvis dette får følger for generell kirurgisk beredskap vil det kunne gå utover bl.a. medisinske pasienter (se vedlagt notat fra Medisinsk avd. SSA) Utstyrsanskaffelser Det kan være fare for at sykehusene uten traumefunksjon vil bli nedprioritert i investeringsprosessene. Tiltak vil være å sikre plan for fordeling av ressurser til utstyr på en god måte Generell ressurstilgang Det kan også være fare for at sykehusene nedprioriteres i andre ressursfordelinger, bl.a. tildeling av stillinger. Også her må en sikre plan for fordeling av ressurser på en god måte. 4.3 Modeller for traumesystem i SSHF Modell 1: Ett traumesykehus på Agder Mandatet legger opp til at et samlet tilbud skal ligge i Kristiansand. Vi har også valgt å se på Arendal som en mulighet. Vi har over (i avsnitt og 1.4.7) lagt fram data fra vår analyse av befolkningsvektede reisetider og Asplan Vikas estimater for andel av befolkningen som kan nå sykehus innen gitte tidsintervaller (ambulanse i utrykning). Å samle alt til ett sykehus vil gi til dels betydelig lenger reisetid for mange. Av de to alternativene gir Arendal lengst vei for flest Fordeler med modellen Målsetningen for å endre dagens struktur må være å øke overlevelse og redusere følgene av alvorlig skade. Å samle kompetanse og bruke ressurser målrettet på ett sted vil kunne øke kvaliteten av pasientbehandlingen. Gjennom økt volum vil personellet få mer erfaring og dedikasjon, og vil kunne levere bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Et samlet tilbud gir mulighet for å opprette spesialiserte tilbud som angioembolisering (mini-invasiv behandling av blødninger via kateter i kar i lysken) av blødninger i for eksempel bekken, milt og lever.

20 Rapport arbeidsgruppe 6 strategiplan Side 20 av Ulemper med modellen Det er gjort ROS-analyse med hensyn på de to sykehusene uten traumefunksjon. Se denne og oppsummeringen over. For sammenhengens skyld gjentar vi her de viktigste momentene, sammen med momenter som ikke omhandles av ROS-analysen. Forhold som berører kommunene særskilt er beskrevet i avsnitt 4.5. For en stor andel pasienter vil det ta lenger tid før diagnostikk og behandling (utover den prehospitale) kan starte. Pasienter fra øst i SSHFs område kan risikere ekstra lang vei, dersom det viser seg at han eller hun (etter først å ha blitt transportert vestover) må transporteres videre østover til OUS. For traumepasienter som likevel kommer til sykehus uten traumefunksjon vil resultatet kunne bli langt dårligere behandling. For andre kirurgiske ø.hjelp-pasienter ved traumesykehuset kan det tenkes at ventetid øker på grunn av kapasitetsmangel. Akuttmottak, Operasjonsavdelingen og Intensiv ved SSK har allerede i dag kapasitetsproblemer. Hvis dette får følger for generell kirurgisk beredskap vil det kunne gå utover bl.a. medisinske pasienter (se vedlagt notat fra Medisinsk avd. SSA). Ambulansetjenesten vil få flere kjørte kilometer, økt ressursbruk og lengre fravær fra egen teig. Faren øker for at det ikke er tilgjengelig ambulanse for andre akuttpasienter. Rekruttering og spesialistutdanning: På sikt vil et sykehus uten traumefunksjon kunne bli sett på som et mindre attraktivt arbeidssted, og en vil få problemer med å rekruttere bl.a. kirurgiske overleger, LiS og spesialsykepleiere. Følge kan bli at det blir vanskelig å opprettholde generell kirurgisk vakt. SSHFs opptaksområde for disse pasientene vil endre seg, en vil få avskalling av pasienter til naboforetak (SUS i vest og ST Skien i øst). Dette vil følge av det såkalte magnetprinsippet, at akuttpasienter skal til nærmeste akuttsykehus, uavhengig av foretaksgrenser Kompensatoriske tiltak ROS-analysen peker på ulike kompensatoriske tiltak. For sammenhengens skyld gjentar vi her de viktigste momentene, sammen med momenter som ikke omhandles av ROSanalysen. Forhold som berører kommunene særskilt er beskrevet i avsnitt 4.5. Tiltak i sykehusene uten traumefunksjon: Opprettholde minimumskompetanse gjennom trening i mottak og stabilisering av akuttpasient. Klare rutiner for tidlig konferanse med traumesykehuset, helst med videokonferanse fra akuttrom. Klare rutiner for rask overflytting til traumesenter eller traumesykehus. Rotasjonsordninger for personell mellom sykehus med og uten traumefunksjon, slik at kompetanse opprettholdes.

Sjekkliste traumesystem SSHF

Sjekkliste traumesystem SSHF Sjekkliste traumesystem SSHF pr. 17. mars 2014 Område SSF Kommentar SSA Kommentar SSK Kommentar Overordnet Støtte fra sykehusledelse (HF) og lokal ledelse Dedikert personell (traumekoordinator, min 50%

Detaljer

Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag. Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12.

Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag. Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12. Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12. juni 2014 Akuttsykehusene med traumefunksjon må ha: Fast definert

Detaljer

Ny traumeorganisering i Norge Betydningen av trening. Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus

Ny traumeorganisering i Norge Betydningen av trening. Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus Ny traumeorganisering i Norge Betydningen av trening Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus Disposisjon Hva er utfordringene for traumebehandlingen i Norge? Betydningen

Detaljer

Vedlegg 1 til styresak: Praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Sør-Øst

Vedlegg 1 til styresak: Praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Sør-Øst Vedlegg 1 til styresak: Praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Sør-Øst Anbefalinger om kvalitetskrav og tidsplan for gjennomføring av traumesystem Dedikert personell Dedikert personell (traumekoordinator

Detaljer

Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise

Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise Bevegelsesdivisjonen -bevegelse er helse Hva jeg skal snakke om Hva er det en

Detaljer

Vedlegg 2 til styresak: Forslag til praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Midt-Norge

Vedlegg 2 til styresak: Forslag til praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Midt-Norge Vedlegg 2 til styresak: Forslag til praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Midt-Norge Anbefalinger om kvalitetskrav og tidsplan for gjennomføring av traumesystem Dedikert personell Dedikert personell

Detaljer

Revisjon nasjonal traumeplan

Revisjon nasjonal traumeplan Revisjon nasjonal traumeplan Torben Wisborg Leder, Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi Professor II, UiT Anestesilege Finnmarkssykehuset, Hammerfest Nasjonale medisinske kompetansetjenester Skal

Detaljer

Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset

Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset Svein Arne April 2016 Fødselsomsorgen i Helse Nord En analyse av kvalitet og vurdering av risiko. Vi ønsker at det stilles krav til også denne delen

Detaljer

SSHF som universitetssykehus

SSHF som universitetssykehus Fagavdelingen Fagdirektør Utarb. av: Per Engstrand Behandling: Styret SSHF Dato: 31.10.2013 Versjon: 0.4 Mandat arbeidsgruppe 1 Strategiplan 2015-17: SSHF som universitetssykehus 1. Bakgrunn Det er behov

Detaljer

Når traumesykehuset er evigheter unna.

Når traumesykehuset er evigheter unna. Når traumesykehuset er evigheter unna...og jeg vet om en god kirurg i nærheten- HVA DA? Svein Arne Monsen Medisinsk systemansvarlig Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset HF Side 1 Helse Nord har helt

Detaljer

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling.

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. En retrospektiv studie. Anne Marie Sæther Anestesisykepleier MSc Sykehuset Levanger Klinisk Helsevitenskap,

Detaljer

DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 14/6284-3 2015/1157 2 SAC 28. mai 2015

DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 14/6284-3 2015/1157 2 SAC 28. mai 2015 Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi Postboks 4956 Nydalen 0424 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 14/6284-3 2015/1157 2 SAC 28. mai 2015 Høring - nasjonal traumeplan

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

Traumemottak for befolkningen i Øst Finnmark

Traumemottak for befolkningen i Øst Finnmark Traumemottak for befolkningen i Øst Finnmark Dette er et innlegg i høringsrunden om organisering av traumemottak i Helse Nord. Jeg er anestesilege og har arbeidet som vikarierende overlege ved anestesiavdelingen,

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Traumeplanen de viktigste konkrete anbefalinger

Traumeplanen de viktigste konkrete anbefalinger Traumeplanen de viktigste konkrete anbefalinger Torben Wisborg Leder, Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi Hele kjeden Nødmeldetjeneste Førstehjelp Akuttsykehus Ambulanse tjeneste Lokal lege i

Detaljer

Rapport fra BEST traumesimulering SUS høsten 2012

Rapport fra BEST traumesimulering SUS høsten 2012 Rapport fra BEST traumesimulering SUS høsten 2012 Hvorfor simulerer vi ved SUS: SUS mottar mange traumepasienter hvert år. Det har vært en økning hvert eneste år. I inneværende år ser det ut som om vi

Detaljer

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana Kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Styremedlem

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 16. desember 2010

Styret Helse Sør-Øst RHF 16. desember 2010 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 16. desember 2010 SAK NR 086-2010 PRAKTISK GJENNOMFØRING AV ORGANISERING AV BEHANDLINGEN AV ALVORLIG SKADDE PASIENTER TRAUMESYSTEM I HELSE

Detaljer

Saksframlegg. Høring - Akuttutvalgets rapport. Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Høring - Akuttutvalgets rapport. Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Saksframlegg Høring - Akuttutvalgets rapport Arkivsak.: 14/54636 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet avgir på vegne av Trondheim kommune følgende høringsuttalelse

Detaljer

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold Nasjonalt tilsyn med akuttmottak 2007 Vi ser at akuttmottak gir særlige utfordringer for sykehusene. Aktivitetene

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: H10 Arkivsaksnr.: 10/1041

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: H10 Arkivsaksnr.: 10/1041 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: H10 Arkivsaksnr.: 10/1041 HØRINGSSVAR FRA HERØY KOMMUNE - BEHANDLINGSTILBUD TIL ALVORLIG SKADDE PASIENTER - REGIONALT TRAUMESYSTEM FOR HELSE

Detaljer

- Fremme helse og livskvalitet. NKT-Traume Att. Torben Wisborg. Høringsutkast revidert nasjonal traumeplan Traumesystem i Norge 2015

- Fremme helse og livskvalitet. NKT-Traume Att. Torben Wisborg. Høringsutkast revidert nasjonal traumeplan Traumesystem i Norge 2015 - Fremme helse og livskvalitet NKT-Traume Att. Torben Wisborg Deres ref: Vår ref: 2015/1525-16214/2015 Berit Haaland, tlf 52732032 Haugesund, 01.06.2015 Høringsutkast revidert nasjonal traumeplan Traumesystem

Detaljer

Arbeid med ansvarsovertakelse for tilbud til barn og voksne utsatt for seksuelle overgrep fra 2016

Arbeid med ansvarsovertakelse for tilbud til barn og voksne utsatt for seksuelle overgrep fra 2016 Arbeid med ansvarsovertakelse for tilbud til barn og voksne utsatt for seksuelle overgrep fra 2016 status så langt Per Engstrand, fagdirektør RSU Setesdal, 26. mai/ OSS, 27. mai 2015 Bakgrunn Helseforetaket

Detaljer

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF 18.06.2015

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF 18.06.2015 SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden Styremøte SSHF 18.06.2015 Velkommen til Flekkefjord 2 Agenda 1. Bakgrunn og mandat 2. Arbeidsgruppens innfallsvinkel 3. Noen aktivitetsdata

Detaljer

Traumesystemet i Helse Vest inklusiv Pasientflyt multitraumepasienter. Best nettverksmøte 10.11.2010 1

Traumesystemet i Helse Vest inklusiv Pasientflyt multitraumepasienter. Best nettverksmøte 10.11.2010 1 Traumesystemet i Helse Vest inklusiv Pasientflyt multitraumepasienter. Best nettverksmøte 10.11.2010 1 Om meg Navn: Kurt Andersen Stilling: Traumekoordinator HUS / Helse Vest Utdanning: Ambulansearbeider

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF

Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF Arkivsak Dato 20.04.2015 Saksbehandler Nina Hope Iversen Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 23.04.2015 Sak nr 039-2015 Sakstype Beslutningssak Sakstittel Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 25/12 Regionalt traumesystem HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Saksbehandler Henrik Andreas Sandbu Ansvarlig direktør Nils Hermann Eriksson Saksmappe 2011/601 Dato for styremøte 22/3 2012 Forslag til vedtak:

Detaljer

Betydning av teamtrening og BEST for utvikling av traumesystemet i Helse Vest og de øvrige RHF er

Betydning av teamtrening og BEST for utvikling av traumesystemet i Helse Vest og de øvrige RHF er Betydning av teamtrening og BEST for utvikling av traumesystemet i Helse Vest og de øvrige RHF er August Bakke Klinikkdirektør, Kirurgisk klinikk, Haukeland universitetssykehus Systemansvarlig Traumesenteret

Detaljer

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene

Detaljer

Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen?

Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen? Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen? Olav Røise Klinikkleder og professor Hva jeg vil fokusere på Med bakgrunn i erfaring med Traumerapporten kan denne brukes til å belyse spørsmålet

Detaljer

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus Status for BARNE BEST rundt om i landet Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus NASJONALT Nytt utkast til Nasjonale faglige retningslinjer (Helsedirektoratet) (

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Ny nasjonal traumeplan - Traumesystem i Norge 2015

Ny nasjonal traumeplan - Traumesystem i Norge 2015 Ny nasjonal traumeplan - Traumesystem i Norge 2015 Torben Wisborg Leder, Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi Elisabeth Jeppesen Prosjektkoordinator, Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det?

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus

Detaljer

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament.

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Nasjonalt topplederprogram Lars-Jøran Andersson Tromsø, høsten 2015 Innføring av ketalar

Detaljer

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Deltid. Arbeidet med reduksjon av deltid presenteres i saken.

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Deltid. Arbeidet med reduksjon av deltid presenteres i saken. Arkivsak Dato 15.02.2012 Saksbehandler Nina Føreland Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 23.02.2012 Sak nr 022-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Deltid Ingress Arbeidet med reduksjon

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

AKUTTUTVALGETS DELRAPPORT HØRINGSUTTALELSE FRA NORSK LEGEVAKTFORUM

AKUTTUTVALGETS DELRAPPORT HØRINGSUTTALELSE FRA NORSK LEGEVAKTFORUM Til Helse- og omsorgs departementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Dato: 16.12.2014 AKUTTUTVALGETS DELRAPPORT HØRINGSUTTALELSE FRA NORSK LEGEVAKTFORUM Det vises til høringsbrev datert 4.11.2014 vedrørende

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er

Detaljer

22. juli 2012 Utfordringer for helsetjenesten

22. juli 2012 Utfordringer for helsetjenesten 22. juli 2012 Utfordringer for helsetjenesten Bjørn-Inge Larsen, helsedirektør DSBs beredskaps- og øvingskonferanse 16.-17. februar 2012 1 Helsetjenestens innsats 22. juli - Oslo Varsling formelle og uformelle

Detaljer

Interpellasjon fra Kirsti Hienn, DnA Nordland fylkesting juni 2010

Interpellasjon fra Kirsti Hienn, DnA Nordland fylkesting juni 2010 Interpellasjon fra Kirsti Hienn, DnA Nordland fylkesting juni 2010 Helse Nord og Traumebehandling ved lokalsykehusene Helse Nord har satt i gang et arbeid for å etablere 3 nivåer på lokalsykehusenes traumebehandling.

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

STYREMØTE 16. desember 2013 Side 1 av 6. Organisering av AMK-tjenester for Østfold

STYREMØTE 16. desember 2013 Side 1 av 6. Organisering av AMK-tjenester for Østfold STYREMØTE 16. desember 2013 Side 1 av 6 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 13/1939 Organisering av AMK-tjenester for Østfold Sammendrag: Muligheter og konsekvenser av en sammenslåing av AMK-tjenester

Detaljer

Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF. Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt

Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF. Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt 1 Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt

Detaljer

Kan trening kompensere for manglende volum? J.Colin Poole. Avd.sjef Kir. VVHF (RS/BS)

Kan trening kompensere for manglende volum? J.Colin Poole. Avd.sjef Kir. VVHF (RS/BS) Kan trening kompensere for manglende volum? J.Colin Poole. Avd.sjef Kir. VVHF (RS/BS) Ringerike Sykehus HF Somatikk 11.734 innl. 39.501 polikl. kons Psyk. 219 innl 23.437 polikl. 758 Årsverk (997 ansatte)

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12 Dato Saksbehandler 21.10.12 Martin F. Olsen Saksfremlegg Direkte telefon Vår referanse Arkivkode Beredskap og beredskapsarbeid i Vestre Viken HF Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Detaljer

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Detaljer

ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE

ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE Styresaknr. 26/04 REF: 2003/000184 ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE Saksbehandler: Jens F Irgens og Jørn Stemland Dokumenter i saken:

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Plan for legevakten 2008-2010/Interkommunalt legevaktsamarbeid Arkivsaksnr.: 08/35562

Saksframlegg. Trondheim kommune. Plan for legevakten 2008-2010/Interkommunalt legevaktsamarbeid Arkivsaksnr.: 08/35562 Saksframlegg Plan for legevakten 2008-2010/Interkommunalt legevaktsamarbeid Arkivsaksnr.: 08/35562 Forslag til vedtak: Trondheim kommune inngår interkommunalt samarbeid med Malvik, Melhus og Klæbu kommuner

Detaljer

Det beste er det godes verste fiende

Det beste er det godes verste fiende Kan det beste bli det godes fiende? Nye krav til akuttmedisinske tenester Guttorm Brattebø Akuttmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus & Høgskolen Betanien Det beste er det godes verste fiende

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Nasjonalt topplederprogram Jan Berg Sykehuset Telemark HF Nov. 2012 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Oppdatert plan for akuttberedskap og prehospitale tjenester i Telemark

Oppdatert plan for akuttberedskap og prehospitale tjenester i Telemark Oppdatert plan for akuttberedskap og prehospitale tjenester i Telemark Organisering og kompetanse For å understøtte en sømløs akuttkjede i hele Telemark - både prehospitalt og inhospitalt - etableres det

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Momentliste knyttet til sykehusstruktur

Momentliste knyttet til sykehusstruktur Momentliste knyttet til sykehusstruktur Utgangspunkt: Utarbeidet for: Sykehuset Innlandet HF (SI) har sendt ut Strategisk fokus på høring med frist for uttalelser til 14. mai 2012. Hensikten med dokumentet

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

# Tema ESO stroke Unit Fakta SSK Vurdering SSK Hva skal til for å oppfylle krav ved SSK? Tilfredsstilles

# Tema ESO stroke Unit Fakta SSK Vurdering SSK Hva skal til for å oppfylle krav ved SSK? Tilfredsstilles Rapport arbeidsgruppe 8 strategiplan 2015-2017 - Vedlegg 2 Tilfredsstillelse av krav i internasjonale retningslinjer for slagbehandling (ESO, 2013) for SSK med nødvendige tiltak (1/2) # Tema ESO stroke

Detaljer

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Veiledning UNIVERSITETET I BERGEN Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Undersøkelsen kartlegger ditt syn på pasientsikkerhet, uønskede hendelser og hendelsesrapportering i den

Detaljer

Høringssvar fra Nordlandssykehuset Vesterålen Til rapporten Regionalt traumesystem for Helse Nord (mars 2010)

Høringssvar fra Nordlandssykehuset Vesterålen Til rapporten Regionalt traumesystem for Helse Nord (mars 2010) Høringssvar fra Nordlandssykehuset Vesterålen Til rapporten Regionalt traumesystem for Helse Nord (mars 2010) Det er gledelig at Helse Nord tar grep for å lage et regionalt traumesystem. I en landsdel

Detaljer

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling: Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:

Detaljer

Hedmark fylkesting 28. april 2014: STRATEGIARBEID OG SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSET INNLANDET HF

Hedmark fylkesting 28. april 2014: STRATEGIARBEID OG SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSET INNLANDET HF Hedmark fylkesting 28. april 2014: STRATEGIARBEID OG SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSET INNLANDET HF 2 viktige fokusområder Sykehuset Innlandet 1. Avklaring og ferdigstillelse av ny sykehusstruktur 2025 2. Sikre

Detaljer

Risikovurdering AMK-tjenester Østfold

Risikovurdering AMK-tjenester Østfold Risikovurdering AMK-tjenester Østfold Risikovurdering Bakgrunn for risikovurderingen En prosjektgruppe nedsatt av administrerende direktører i SØ og OUS har utredet muligheter og konsekvenser av å se AMK-tjenestene

Detaljer

Ambulansejournalen livsviktig!

Ambulansejournalen livsviktig! Ambulansejournalen livsviktig! Kjetil G. Ringdal Stiftelsen Norsk Luftambulanse Akuttmedisin 2010, Lillestrøm Traumesystem Traumeregistrering Prehospitale data Traumesystem Rett pasient levert til rett

Detaljer

Mandat for idefasen struktur og lokalisering

Mandat for idefasen struktur og lokalisering Mandat for AG6 Prehospitale tjenester Mandat for idefasen struktur og lokalisering Bakgrunn Sykehusbygg er bedt om å bistå Helgelandssykehuset HF i gjennomføringen av Idefase for Helgelandssykehuset. Første

Detaljer

Øvelse TYR 2012 Regionalt beredskapsseminar 7.mars 2013. Maj-Britt Aarnes Hvammen, Anne Birgitte Fabricius Berg, Mads Are Heie

Øvelse TYR 2012 Regionalt beredskapsseminar 7.mars 2013. Maj-Britt Aarnes Hvammen, Anne Birgitte Fabricius Berg, Mads Are Heie Øvelse TYR 2012 Regionalt beredskapsseminar 7.mars 2013 Maj-Britt Aarnes Hvammen, Anne Birgitte Fabricius Berg, Mads Are Heie Målsetting Gjennomføre en realistisk samvirkeøvelse på strategisk, taktisk

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus 1 1. m a i 2 0 1 2 Når alarmen går Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Momenter AMK-sentralene Kjeden som redder liv Prinsippene for redning

Detaljer

Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF

Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF Brukerutvalget SSHF 24.3 kl 14.30 Dialogmøte 25.3. kl 12.00 HAMU 25.3. kl 13.00 Geir Bøhler 21.5.15 Mandat for et organisasjonsprosjekt Beskrive dagens

Detaljer

Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler

Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler Flekkefjord 30. januar 2013 Jan-Roger Olsen, adm. dir. Per Engstrand, fagdirektør Bernhard Nilsen, samhandlingssjef Agenda Hva har SSHF fått

Detaljer

ANSVARSOMRÅDER FOR HELSEFORETAKENE

ANSVARSOMRÅDER FOR HELSEFORETAKENE Deres dato: Saksbehandler: Trond Elsbak, Tove Skjelvik og Kristian Iversen Fanghol Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2005 200400327-32 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres referanse:

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Adm. direktør la frem følgende endrede forslag til styrets vedtak (endringer i kursiv):

Adm. direktør la frem følgende endrede forslag til styrets vedtak (endringer i kursiv): Helse Nord RHF Side 6 Styresak 133-2010 Organisering av behandlingen av alvorlig skadde pasienter regionalt traumesystem, oppfølging av styresak 7-2009, 57-2010 og 65-2010 Sakspapirene var ettersendt.

Detaljer

Luftambulansetjenesten

Luftambulansetjenesten Luftambulansetjenesten Prehospital plan 2010 Revisjon Dialogmøte Arbeidsgruppe Oddvar Uleberg Arbeidsgruppens sammensetning Oddvar Uleberg, Seksjonsoverlege Luftambulanse, St. Olavs Hospital (leder) Kristen

Detaljer

ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen

ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen Vestre Viken HF 3004 DRAMMEN Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/99 EBG.. 31 02 30 30 H10 10.05.2013 Høring - Utviklingsplan for Vestre Viken helseforetak

Detaljer

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat Telefon som kontakt med legevakta i framtida Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat På tide med fokus på legevaktsentral! Viktig og sårbar del av legevakttjenesten Avgjørelser

Detaljer

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Side 1 av 7 Rendalen kommune Arkivsak: 12/32-6 Saksbehandler: Mari Holien SÆRUTSKRIFT HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Vedlegg:

Detaljer

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Bakgrunnen for saken I forbindelse med budsjettarbeidet

Detaljer

Høringsuttalelse Prehospital plan for helse Midt-Norge

Høringsuttalelse Prehospital plan for helse Midt-Norge Høringsuttalelse Prehospital plan for helse Midt-Norge 1. Innledning Kystgruppen (Leka, Vikna og Nærøy kommuner) og Bindal kommune samarbeider om felles høringsuttalelse til prehospital plan for RHF Midt-Norge.

Detaljer

Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide - rolle i samarbeidskjeden -tiltak for å få gode rutiner

Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide - rolle i samarbeidskjeden -tiltak for å få gode rutiner Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide -

Detaljer

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Møtedato: 24. februar 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår/ Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 17.2.2016 Styresak 23-2016/3 Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Saksdokumentene var ettersendt.

Detaljer

Kompetansekurs i Traumatologi - i dag og fremover

Kompetansekurs i Traumatologi - i dag og fremover Kompetansekurs i Traumatologi - i dag og fremover BEST nettverksmøte Bergen 2013 Terje Lillegård Traumekoordinator HN Kompetanse kommer av latin competentia, og refererer til «å kunne noe», «å være i stand

Detaljer

Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur

Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur Orienteringssak 090-2015 Klinikksjef Nina Hope Iversen 19.11.2015 Bakgrunn Styret for SSHF 29.10.2010 Pasienter med hjerneslag mottas ved alle tre sykehus

Detaljer

STYREMØTE 17. november 2014 Side 1 av 6. Status AMK fra Sykehuset Østfold til Oslo universitetssykehus

STYREMØTE 17. november 2014 Side 1 av 6. Status AMK fra Sykehuset Østfold til Oslo universitetssykehus STYREMØTE 17. november 2014 Side 1 av 6 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: 14/07093 Status AMK fra Sykehuset Østfold til Oslo universitetssykehus Sammendrag: Oppfølging og gjennomføring av styrets

Detaljer

RISIKOVURDERING. Ansvarlig: Seksjonsleder Randi Ottestad Iversen. Risikoreduserende tiltak

RISIKOVURDERING. Ansvarlig: Seksjonsleder Randi Ottestad Iversen. Risikoreduserende tiltak Risikovurdering: Drift lokasjon Rjukan fra 20.06.15, dialyse, medisinsk og kirurgiskortopedisk poliklinikk, Pasientskade Pasientsikkerhet 1 Rjukan sykehus mangler relevant, forsvarlig medisinskhelsefaglig

Detaljer

Endret organisering på klinikk og avdelingsnivå

Endret organisering på klinikk og avdelingsnivå Endret organisering på klinikk og avdelingsnivå Administrerende direktør Jan-Roger Olsen 9. februar 2016 Bakgrunn Fra mandatet: "Den økonomiske situasjonen for SSHF er svært anstrengt. Utviklingen i helseforetaket

Detaljer

AMBULANSEBEREDSKAP. Konsekvenser ved valg av ulike akuttilbud i Nord-Trøndelag fylke. - Innspill til strategiprosessen i HNT og HMN - Utarbeidet av:

AMBULANSEBEREDSKAP. Konsekvenser ved valg av ulike akuttilbud i Nord-Trøndelag fylke. - Innspill til strategiprosessen i HNT og HMN - Utarbeidet av: AMBULANSEBEREDSKAP Konsekvenser ved valg av ulike akuttilbud i Nord-Trøndelag fylke - Innspill til strategiprosessen i HNT og HMN - Utarbeidet av: Rune Modell - Klinikkleder Prehospital klinikk HNT Jens

Detaljer

Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere

Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere Agenda 1. Vestre Viken i dag 2. Vi bygger for fremtiden Vestre Viken mot 2040 3. Utviklingsplanen og alternativene 4. Sykehustilbud til befolkningens beste

Detaljer

Triage i den akuttmedisinske kjede

Triage i den akuttmedisinske kjede Triage i den akuttmedisinske kjede 1 ERFARINGER FRA ET AKUTTMOTTAK OVERLEGE VIVVI BJØRNØ Tilbakeblikk hvorfor triage Sentral driver Helsetilsynets landsomfattende akuttmottakene 2007. kjede ikke lenger!?

Detaljer

24.10.13. ROS analyser. Har virksomhetene gode nok beredskapsplaner? Grete Aastorp

24.10.13. ROS analyser. Har virksomhetene gode nok beredskapsplaner? Grete Aastorp ROS analyser Har virksomhetene gode nok beredskapsplaner? Grete Aastorp 1 Safetec - an ABS Group Company Safetec har siden 1984 levert rådgivningstjenester innen sikkerhet, beredskap, pålitelighet og regularitet.

Detaljer