VEDLEGG 2 - REGIONALT MILJØPROGRAM FOR JORDBRUKET I BUSKERUD

Transkript

1 VEDLEGG 2 - REGIONALT MILJØPROGRAM FOR JORDBRUKET I BUSKERUD Januar 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Nasjonalt miljøprogram (NMP) Regionalt miljøprogram (RMP) Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Miljøprogram på gardsnivå miljøplan i landbruket Samordning av miljøtiltak på ulike nivå Strategier og miljøordninger Miljøordninger med hovedvekt på å begrense tap av jord, næringsstoffer og plantevernmidler til luft, vann og vassdrag Beholde jorda på jordet Fangdammer Vegetasjonssoner mot vassdrag Bedret jordstruktur i åpenåker Optimal gjødsling i vekstsesongen Skjøtsel av ravinedaler i Liervassdraget Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Ugrasbekjempelse uten bruk av kjemiske plantevernmidler Miljøordninger med hovedvekt på å ivareta verdier i kulturlandskapet Organisert beitebruk Seterdrift med melkeproduksjon Skjøtsel av kulturlandskapet i dal- og fjellbygder Skjøtsel av bygdenært verdifullt jordbrukslandskap Skjøtsel av utvalgte biologisk verdifulle arealer Bevaring av gamle norske raser av storfe, hest og småfe Skjøtsel av kulturminner og lokalt viktige kulturlandskapselementer Miljøtiltak utenom støtteordningene i RMP Informasjonstiltak Tiltak for å ivareta jordvernet Samordning med miljøforvaltningen av virkemidler retta mot rovdyr Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

3 1. Bakgrunn De fleste av de økonomiske virkemidlene for et miljøvennlig jordbruk er en del av jordbruksavtalen. Midlene gjennom de fylkesvise Regionale miljøprogrammene (RMP) kommer også over jordbruksavtalen. Målene for hvert enkelte fylke sitt Regionale miljøprogram varierer fra fylke til fylke avhengig av de viktigste miljøutfordringene i det aktuelle fylket. 1.1 Nasjonalt miljøprogram (NMP) NMP består av nasjonale mål og føringer i landbrukspolitikken, rutiner for rapportering og evaluering av virkemidlene, rammer for RMP og et system for godkjenning og kontroll av disse, samt en virkemiddelpakke. Virkemiddelpakken består av: AK-tilskudd Tilskudd til dyr på utmarksbeite og innmarksbeite Midler til informasjons- og utviklingstiltak Tilskudd til bevaringsverdige storfe Tilskudd knyttet til økologisk landbruk Midler til informasjons- og utviklingstiltak 1.2 Regionalt miljøprogram (RMP) RMP består av en mål- og strategidel og en del som inneholder fylkesvise tilskuddsordninger. Fylkesmannen har i samarbeid med faglagene, fylkeskommunen, kommunene og andre aktuelle parter hvert år justert de fylkesvise tilskuddsordningene for å få de så miljøtilpasset som mulig sett i forhold til de regionale miljøutfordringene i Buskerud. Hver tilskuddsordning er forankret i et av hovedområdene: 1. Miljøordninger med hovedvekt på å begrense tap av jord (erosjon), næringsstoffer og plantevernmidler 2. Miljøordninger med hovedvekt på å ivareta verdier i kulturlandskapet Tilskuddsordningene er utformet som generelle virkemidler, dvs. at tilskudd gis til alle søkere som oppfyller gitte vilkår som er fastlagt i Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud. Virkemidlene er begrenset til foretak som er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket. 1.3 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Fra 1. januar 2004 har kommunene hatt ansvar og myndighet for midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket (tidligere STILK-midler), midler til spesielle nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) og midler til skogbruksplanlegging. Kommunene utarbeider egne fireårige Strategiplaner og årlige tiltaksstrategier for prioritering og bruk av disse midlene. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

4 For å få til en helhetlig satsing på miljøtiltak lokalt, er det viktig at tiltaksstrategiene og RMP sees i sammenheng. I flere RMP-ordninger er det derfor krav om miljøplan trinn 2 hvor SMIL-tiltak kan være en naturlig del av tiltaket i en oppstartsfase, mens årlig vedlikehold inngår i RMP. Fylkesmannen påser at kommunenes tiltaksstrategier har sammenheng med RMP-ordningene. Dette gjelder spesielt RMP-ordninger som er rettet mot å ta vare på verdier i kulturlandskapet. 1.4 Miljøprogram på gardsnivå miljøplan i landbruket Bondens miljøplan er et verktøy for registrering, planlegging og dokumentasjon av miljøtiltak knyttet til jordbruksdrifta. Miljøplanen skal føre til mer miljøvennlig drift og til at de positive miljøeffektene av jordbruksdrifta vedlikeholdes eller øker. Forskriften gjelder alle foretak som mottar produksjonstilskudd i jordbruket. Mangler fører til reduksjon i utbetaling av produksjonstilskudd. Miljøplan brukes for internkontroll på det enkelte foretak og skal være tilgjengelig for kontroll i ti år. Miljøplanen består av to trinn. Trinn 1 gjelder for alle som mottar produksjonstilskudd og er en forutsetning for å motta tilskuddet uavkortet. Trinn 2 skal inneholde: Målsetting for virksomhetens miljøinnsats Planer for tiltak som skal fremme spesielle miljøformål Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Trinn 2 er ikke knyttet til produksjonstilskudd, men kan være vilkår ved søknader om andre tilskudd i jordbruket som tilskudd til Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og enkeltordninger i Regionalt miljøprogram (RMP). 1.5 Samordning av miljøtiltak på ulike nivå Målet med de ulike miljøprogrammene er helhetlig miljøforvaltning med lokal tilpassing, fra nasjonalt nivå (via regionalt og kommunalt) til gårdsnivå. Nasjonale og regionale miljømål skal gjenspeiles i kommunale strategier, slik at bonden ser sin miljøplan som en vesentlig del av den totale miljøsatsingen. Foto 1. Ødelagt jordstruktur er et grunnleggende problem også på eng flere steder i Buskerud. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

5 Areal i dekar 2. Strategier og miljøordninger 2.1 Miljøordninger med hovedvekt på å begrense tap av jord, næringsstoffer og plantevernmidler til luft, vann og vassdrag Beholde jorda på jordet Endret jordarbeiding er det tiltaket i landbruket som har gitt størst effekt på reduksjon av næringsstoffer i forhold til krav i Nordsjøavtalen. Det er først og fremst et tiltak for å redusere partikkelavrenning/erosjon og derigjennom fosfor, men tiltaket har også gitt en betydelig reduksjon i nitrogenavrenningen (0,5-1,0 kg N/da). Ordningen ble innført fra 1991 som et viktig tiltak for å hindre arealavrenning. Brukerne fikk kr 100/dekar for å la være å jordarbeide om høsten. På dette tidspunktet var holdningen at en flink bonde burde ha gjort unna høstpløying i god tid før vinteren satte inn. Til tross for dette fikk ordningen raskt oppslutning. Allerede i 1994 hadde Buskerud daa, eller 52,4 % av kornarealet i stubb. I 2007 var det ca daa eller ca. 50 %. En nedgang fra 2003 på ca. 2,5 %. Denne nedgangen er ikke ønsket, og det er en utfordring igjen å komme opp i over 52 %. Fra 1995 ble tilskudd utbetalt med graderte satser etter erosjonsrisiko basert på kartlegging av NIJOS (nå Norsk institutt for skog og landskap). Dette førte til en midlertidig nedgang i søknadsomfanget. Fra 2006 fikk erosjonsklassene I og II samme tilskuddssats og erosjonsklassene III og IV samme tilskuddssats. Dette ble gjort for å forenkle tilskuddssatsene og for å få med mer areal også i de lavere klassene. Endra jordarbeiding Arealer i stubb Fangvekster Lett høstharving Direktesådd høstkorn Årstall Figur 1. Tilskuddsarealer endret jordarbeiding Som et av flere tiltak for å redusere nitrogenavrenningen, ble det innført tilskudd til fangvekster som en del av endret jordarbeidingssøknaden fra Tiltaket bestod i å så undervekster, primært raigras, som undervekst i korn om våren. Etter høsting av Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

6 kornet fortsatte raigraset å vokse og forbrukte dermed overskudd av nitrogen som ellers ville lekke ut i grunnen. Underveksten bidro til enda sterkere binding av jordpartikler og til å redusere erosjonen. I ettertid viser det seg at effekten ikke var så stor som først antatt. Ordningen ble derfor ikke videreført i RMP i Buskerud med unntak for grønnsaks- og potetarealer. Ordningen skal nå gjeninnføres for kornarealene. Buskerud omfattes ikke av områdene som regnes som sårbare nedslagsfelt for nitrogen til Nordsjøen, og kommer ut med en sats på kr 70 pr dekar for fangvekster. Arealet med fangvekster har ikke vært særlig omfattende i Buskerud. Størst tilskuddsareal hadde vi i 2002 med daa. Fra 1996 fikk vi en prøveordning med tilskudd til lett høstharving som et ledd i områdetiltak Steinsfjorden. Dette ble en fast ordning fra Andre jordarbeidingsformer som er med på å redusere avrenningen, som direktesåing til høstkorn og lett høstharving, er også tatt inn i ordningen for endret jordarbeiding. Det vurderes å innføre ulike satser innenfor de ulike ordningene avhengig av resipienten som det aktuelle arealet drenerer til. Arealer i nedslagsfelt til resipienter med dårlig miljøtilstand vil da kunne ha høyere tilskuddssats enn arealer i nedslagsfelt til resipienter med god eller meget god økologisk status, jf. Vannforskriften. Foto 2. Ikke slik! Overvintring uten plantedekke. Foto 3. Men slik! Overvintring i stubb. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

7 Tilskudd til ingen/utsatt jordarbeiding videreføres for følgende tiltak: o Åker i stubb Liten erosjonsrisiko og middels erosjonsrisiko fordeles på to klasser pga. statistikk. Benevnelse daa. Stor og meget stor erosjonsrisiko fordeles på to klasser pga. statistikk. Benevnelse daa. o Lett høstharving. Kun i erosjonsklasse 1 og 2. Benevnelse daa. NYTT o Direktesådd høstkorn. Erosjonsklasse 1-4. Benevnelse daa. o Fangvekster i korn. Benevnelse daa. o Fangvekster etter grønnsaker og potet. Benevnelse daa. o Grasdekte vannveier. Benevnelse meter Fangdammer Fangdammer er en effektiv felle for jord på avveie. Dessuten er dammene et fint landskapselement og legger grunnlag for et variert plante- og dyreliv. Forsøk har vist at 40 % av tilført materiale sedimenteres i en riktig anlagt fangdam. Foto 4. Dam i nedbørsfeltet til Steinsfjorden, i hellende terreng. Foto 5. Dam i samme vassdrag i flatt terreng. Der terrenget ligger til rette for det, er godt planlagte og riktig utformede fangdammer gunstig for vannkvaliteten nedstrøms, de er et fint innslag i kulturlandskapet og gir grunnlag for et rikere plante- og dyreliv. Tilskudd til fangdammer. Benevnelse stk. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

8 2.1.3 Vegetasjonssoner mot vassdrag Vegetasjonssoner mellom dyrka mark og vassdrag er et effektivt tiltak for å redusere tap av jord, næringsstoffer og rester av plantevernmidler til vannforekomsten. En vegetasjonssone er en grasstripe på 5 10 m bredde som er anlagt på dyrka mark. Vegetasjonssonen fungerer som et filter og har en renseeffekt fra 30 til 80 % for partikler, fosfor, nitrogen, organisk materiale og plantevernmidler. Ved anleggelse av en vegetasjonssone, må skjøtselen av eksisterende kantsone også vurderes. Foto 6. Vegetasjonssone langs Skomakerbekken, i Årosvassdragets nedbørsfelt. Tilskudd til vegetasjonssoner. Benevnelse meter Bedret jordstruktur i åpenåker Forskningsresultater tyder på at jordtype, og jordas innhold av organisk materiale, har betydning for hvor lett den eroderer vekk pga nedbør, og havner i vann og vassdrag. Fylkesmannen vurderer derfor å innføre en støtteordning for tiltak/driftsmetoder som øker jordas innhold av organisk materiale der dette anses nødvendig, slik at jordas evne til å tåle nedbør blir bedret. Miljøavtale: Avtale må inngås med foretak om drift og avgrensing. Tilskudd gis pr daa Optimal gjødsling i vekstsesongen Planter innenfor samme areal/skifte utvikler seg ulikt avhengig av vær, jordkvalitet og -type, næringstilgang, sol/skygge og andre forhold. Overgjødsling i løpet av vekstsesongen forsøker å tilpasse tilførselen av næring til plantenes utvikling og behov. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

9 Det er utviklet ulike måleinstrumenter for å kunne måle plantenes behov for næring ettersom de vokser. Fylkesmannen vil derfor vurdere å gi tilskudd til arealer hvor det brukes utstyr til overgjødsling som måler plantenes behov for næring, og automatisk tilpasser gjødslingsmengden til dette. Miljøavtale: Avtale må inngås med foretak om drift og avgrensing. Tilskudd gis pr daa Skjøtsel av ravinedaler i Liervassdraget Ustelte ravinedaler som gror igjen med store trær og buskvegetasjon, kan erodere svært mye. Det er også ønskelig at øket rydding gir øket tilgang på råstoff som nyttes til bioenergi. Kontrollert tilbakeføring til beiter og deretter en kontrollert beiting, kan stabilisere og forhindre mye av denne erosjonen. Dette er spesielt viktig i raviner som drenerer til Liervassdraget. Miljøavtale: Avtale må inngås med foretak om drift og avgrensing. Tilskudd gis pr daa Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Tradisjonelt har husdyrgjødsel blitt spredd med såkalte viftespredere med påfølgende nedmolding i jorda før eller etter vekstsesongen. Miljøvennlig spredning innebærer at gjødsla spres på tidspunkt da plantene i størst mulig grad kan nyttiggjøre seg gjødslas næringsinnhold. Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel kan foregå på tre ulike måter: nedfelling, nedlegging eller spredning med rask nedmolding. De senere årene har det blitt utviklet ny teknologi og kunnskap om hvordan vi kan gjøre spredningen av husdyrgjødsel mer miljøvennlig. Ved å legge husdyrgjødsla direkte ned på eller i bakken, vil faren for forurensning reduseres betraktelig. Nedfelling (for eksempel DGI - Direkte Gjødsel Injeksjon) innebærer at gjødsla skytes ned i bakken der den gjør nytte, nemlig til planterøttene. På denne måten kan nitrogentapet reduseres med opptil Foto 7. Spredning av gylle med tankvogn. Tungt 80 prosent, i tillegg til at en unngår utstyr som knuser jordstrukturen, i tillegg til stort avrenning og luktproblemer. gasstap. Nedlegging (for eksempel stripespreder) foregår ved at gjødsla, på en skånsom måte uten å skade gras og Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

10 planter, legges ned på bakken med slanger. Disse to metodene er spesielt godt egnet i voksende kulturer. Foruten nedlegging og nedfelling, inngår også spredning av husdyrgjødsla med vanlig husdyrgjødselspreder og påfølgende rask nedmolding (innen 2 timer) i ordningen. For at det skal kunne gis tilskudd, må gjødsla være spredd og gjødsellageret være tømt senest innen 1. august. Formålet med pilotordningen er å bidra til at husdyrgjødsel blir spredd på en mer miljøvennlig måte for å redusere tap av ammoniakk til luft, redusere avrenning av næringsstoffer og reduksjon av luktproblemer knyttet til spredning av husdyrgjødsel. Husdyrgjødsla utgjør ca. 25 prosent av alt nitrogenet som blir brukt i jordbruket. En bedre utnyttelse av husdyrgjødsla bidrar derfor også til å redusere behovet for kunstgjødsel. Spredning av husdyrgjødsel fører til tap av både ammoniakk (NH 3 ) og lystgass (N 2 O) til luft. Ammoniakkutslippene fra jordbruket utgjør ca. 90 prosent av de totale utslippene av ammoniakk, og det er derfor viktig å finne metoder som reduserer dette. Tilskudd til nedfelling (DGI) av husdyrgjødsel. Benevnelse dekar. Tilskudd til nedlegging (stripe-/slangespreder). Benevnelse dekar. Tilskudd til spredning med rask nedmolding. Benevnelse dekar Ugrasbekjempelse uten bruk av kjemiske plantevernmidler Funn av rester av plantevernmidler i jord og hagebruksprodukter og utlekking av plantevernmidler til vassdrag gjør redusert bruk av plantevernmidler til aktuelt tiltak. Ca. 70 % av plantevernmidlene er ugrasmidler. Via økologisk jordbruk har ugrasharving og andre tiltak som jorddekking kommet inn som aktuelle alternativer i ugraskampen. Sterkere vektlegging av for eksempel ugrasharving i konvensjonell korndyrking og radrensing i potet og grønnsaker vil gi en Foto 8. Ugrasharving i korn. betydelig reduksjon i totalforbruket av plantevernmidler. Etter anbefaling fra Bioforsk har Statens landbruksforvaltning bestemt at økologisk drevne arealer ikke kan få tilskudd til ugrasharving. Tilskudd til ugrasbekjempelse i form av ugrasharving, radrensing eller flamming. Benevnelse dekar. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

11 2.2 Miljøordninger med hovedvekt på å ivareta verdier i kulturlandskapet Organisert beitebruk Tilskuddsordningen organisert beitebruk er målrettet og funksjonell i forhold til å oppfylle de langsiktige miljømål vi har satt for kulturlandskap og utmark. Ordningen ble både styrket og mer målrettet ved overføringen til regionale miljøtilskudd i De økonomiske virkemidlene kanaliseres gjennom beitelag registrert i Enhetsregisteret. Tilskuddet gis også til enkeltmannsforetak organisert etter modell som beitelag, dersom enkeltmannsforetaket disponerer dyr fra minst fem besetninger og har et dyretall på minst 300 småfeenheter. Dette gjelder både for drifts- og investeringstilskudd. Tilskuddsordningen ble utvidet til å gjelde alle besetninger og dyreslag som faktisk bruker utmarka til beiting, herunder også melkende dyr og hest. Ordningen omfatter også besetninger som beiter for seg i egne utmarksområder, eksempelvis seterområder eller andre kulturmessige verdifulle områder. Hele 92 % av småfeet og 48 % av storfeet i fylket er med i organisert beitebruk. I beiteåret 2011 hadde ordningen 635 Foto 9. Husdyrbeiting holder fortsatt skogen på en medlemmer fordelt på 29 armlengdes avstand fra setervollen. beitelag. Det ble sluppet ca søyer, lam og storfe på utmarksbeite. Høsten 2008 ble det igangsatt et større prosjekt nettopp for å styrke saueholdet i Buskerud. Bakgrunnen var en dramatisk nedgang i antall sau i fylket. Prosjektet fikk navnet på 4, som symboliserte at man ønsket å stoppe nedgangen og legge grunnlag for å øke antall sauer til i løpet av prosjektperioden på 4 år. Prosjektet var et samarbeid mellom Buskerud Bondelag, Buskerud sau og geit, Buskerud fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud. Når prosjektet nå er avsluttet, kan vi konstatere at nedgangen i antall sauer i Buskerud er stoppet opp. De siste to årene har antall produksjonsdyr igjen økt, og det har også vært en liten økning i antall enheter som driver med sau. Tilskuddsordningen organisert beitebruk. Benevnelse stk. beitedyr. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

12 2.2.2 Seterdrift med melkeproduksjon Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon skal bidra til å opprettholde og gjenoppta tradisjonell seterdrift med melkeproduksjon og til å vedlikeholde det tradisjonelle kulturlandskapet i seterområder gjennom beiting med husdyr. Det kan tildeles tilskudd til seterdrift selv om setra ikke ligger i en fjellregion. Tilskudd til samdrifter har blitt mer aktualisert de senere årene. Samdriftsmedlemmene kan motta egne setertilskudd når de i sommerhalvåret flytter til egen seter. Likeså kan de motta tilskudd dersom de reiser til fellesseter. Da blir tilskuddet fordelt på antall deltakere. Vi har et økende antall setre ute av drift. Det gis derfor mulighet til å drive seterdrift på en slik seter med andres dyr innleide/lånte/ulike avtaler - så fremt de generelle kravene til seterdrift oppfylles. Kravet er at det må være hus på setra som en kan overnatte i og at det foregår melkeproduksjon med leveranse i minst fire uker fra setra. Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon. Benevnelse stk Skjøtsel av kulturlandskapet i dal- og fjellbygder Tilskuddet skal bidra til å opprettholde driften og dermed hindre gjengroing av dyrka arealer i dal- og fjellbygdene i Buskerud. Dette er arealer som ofte ligger svært godt synlige som grønne lunger i dalsidene og på høyfjellet. Samtidig er de mindre attraktive å drive pga. topografi og avstand til hovedbruket. I høyfjellet ligger ofte disse arealene i nær tilknytning til turistbedrifter, hytteområder og nær ferdselsårer og er av den grunn viktige kulturlandskapselementer. Tilskudd til skjøtsel av kulturlandskapet i fjellet som slås eller beites inkludert setervoller. Utmarksbeiter er ikke med i ordningen. Benevnelse daa. Tilskudd til skjøtsel av bratt kulturlandskap i dalsidene. Benevnelse daa. Foto 10. Kashmirgeitene til Ola Rygh hindrer gjengroing på Golsfjellet. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

13 2.2.4 Skjøtsel av bygdenært verdifullt jordbrukslandskap Denne tilskuddsordningen er svært viktig for Buskerud, selv om det også er nasjonale ordninger retta mot innmarksbeite (nasjonal ordning kom i etterkant av at Buskerud innførte ordningen i RMP). Buskerud sliter med nedgang i antall beitedyr. Hovedmålretting er derfor i størst mulig grad å motvirke denne utviklingen og om mulig få snudd den slik at antall beitedyr øker. Det kreves at arealene beites gjennom hele sommeren og ikke bare benyttes som vår- og høstbeite. Tilskudd til sommerbeiting av bygdenære verdifulle innmarksbeiter som del av jordbrukslandskapet. Benevnelse stk. beitedyr Skjøtsel av utvalgte biologisk verdifulle arealer Ordningen har fokus på å opprettholde verdifull kulturmark med et rikt planteog dyreliv i beite- og slåttemark. Områdene skal i utgangspunktet være registrerte i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Buskerud eller dokumentert/registrert på annen måte. Det forutsettes videre at arealet har vært godkjent på nytt av Fylkesmannen, dersom arealet ikke har vært vurdert etter den Nasjonale registreringen. Siste registrering skal ikke være eldre enn 10 år. Foto 11. Artsrik slåtteeng. Skjøtselstiltak = fortsatt slått. Områdene kan høstes ved beite eller slått. TILTAK Tilskudd til skjøtsel av utvalgte biologisk verdifulle arealer. Benevnelse da. Ulike tilskuddssatser for slått og beite. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

14 2.2.6 Bevaring av gamle norske raser av storfe, hest og småfe Ordningen har fokus på å ta vare på det genetiske mangfoldet som er i de gamle norske rasene av storfe, hest og småfe og er viktig for å bevare disse i et tilstrekkelig antall for framtida. Tilskudd til bevaring av gamle norske raser av storfe, hest og småfe. Benevnelse stk. dyr Skjøtsel av kulturminner og lokalt viktige kulturlandskapselementer Ordningen har fokus på vedlikehold av verdifulle kulturminner/kulturlandskapselementer som gravhauger, steingjerder, rydningsrøyser, styvingstrær og alleer. TILTAK Tilskudd til stell av kulturminner og kulturlandskapselementer. Benevnelse stk. Foto 12. Steingjerde, Kirkebygda i Nore og Uvdal. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

15 3. Miljøtiltak utenom støtteordningene i RMP 3.1 Informasjonstiltak Fylkesmannen vil informere kommuner, fylkeskommunen, forsøksringer og søkere om de vedtatte endringene i RMP for perioden gjennom flere tiltak. Alle som søker produksjonstilskudd vil få en skriftlig utgreiing før våronnstart I tillegg legges det ut informasjon på vår hjemmeside. Kommunene, fylkeskommunen og landbruksrådgivingen får fortløpende informasjon gjennom samlinger, post og e- poster og Fylkesmannens nettside. I tillegg blir det annonsert i dagspressen foran hver søknadsomgang. 3.2 Tiltak for å ivareta jordvernet Vi vil delta aktivt i planprosesser etter Plan- og bygningsloven for å: Bidra til at store sammenhengende arealer med høy produksjonsevne ikke nedbygges. Bidra til å utarbeide klare grenser mellom bebygde områder og LNFområder. Bidra til at lokalisering av spredt boligbygging og fritidsbebyggelse ikke skjer på dyrka eller dyrkbar mark. Være i kontinuerlig dialog med kommunen gjennom hele planprosessen ved rullering av kommuneplaner og andre større arealplaner dersom dyrka mark kan være aktuell til annen arealbruk. Bruke tilgjengelig informasjonsmidler i dialogen med kommunen som oppdaterte temakart, informasjonsmateriell. Være pådriver for å ha et oppdatert kartgrunnlag over relevante temadata. Fylkesmannen kan stoppe slike saker gjennom innsigelse til planen, dersom vi mener at jordvernet ikke er tilstrekkelig ivaretatt i planen. 3.3 Samordning med miljøforvaltningen av virkemidler retta mot rovdyr Det er i dag til dels store tap av sau til rovvilt i fylket. Tapene i enkelte beiteområder er uakseptabelt høye, og det er en utfordring å forene rovvilt og utmarksbeiting med lavest mulig tap av beitedyr. Videre er det en uttalt felles politisk målsetting å redusere dyrelidelser som følge av rovvilt. I Landbruks- og matdepartementets og Miljøverndepartementets budsjetter finnes det en rekke økonomiske virkemidler som direkte eller indirekte har relasjon til problematikken rovvilt/husdyr. For å bidra til et lavest mulig taps- og skadeomfang ønsker vi i Buskerud å få til en optimal samordning av virkemidlene innen landbruk og miljø i områder med faste bestander av rovvilt i beiteområder. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

16 Godt organisert beitebruk er i seg selv tapsreduserende og legger til rette for best mulig bruk av innsatte midler. Dagens ordning med organisert beitebruk opprettholdes. I tillegg må ordningen ses i sammenheng med forebyggende og konfliktdempende tiltak i forhold til rovviltskader. Søknader om tilskudd til tiltak som omfatter hele beite- og sankelag med høye tap til rovvilt, vil bli prioritert. Målsettingen er å sette inn tiltak der utfordringene er størst og der det kan forventes å gi størst effekt. Rovviltnemnda i region 2 har også stimulert til samordning av Foto 13. Sau på fjellbeite har mindre tap til rovdyr enn de som beiter i utmarka mange andre steder. virkemiddelbruken gjennom forvaltningsplanen for rovvilt. Det er her pekt på at samordning bør vurderes i forbindelse med forvaltning av tilskuddsordningene i RMP for hvert fylke, tilskudd til SMIL-midler og BU-midler. Foto 14. Tilskudd til grøfting blir innført under SMIL-ordningen i Grøfting med Raadalshjul og gravemaskin på Torsrud i Røyken. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud