VEDLEGG 2 - REGIONALT MILJØPROGRAM FOR JORDBRUKET I BUSKERUD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEDLEGG 2 - REGIONALT MILJØPROGRAM FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2013 2016"

Transkript

1 VEDLEGG 2 - REGIONALT MILJØPROGRAM FOR JORDBRUKET I BUSKERUD Januar 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Nasjonalt miljøprogram (NMP) Regionalt miljøprogram (RMP) Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Miljøprogram på gardsnivå miljøplan i landbruket Samordning av miljøtiltak på ulike nivå Strategier og miljøordninger Miljøordninger med hovedvekt på å begrense tap av jord, næringsstoffer og plantevernmidler til luft, vann og vassdrag Beholde jorda på jordet Fangdammer Vegetasjonssoner mot vassdrag Bedret jordstruktur i åpenåker Optimal gjødsling i vekstsesongen Skjøtsel av ravinedaler i Liervassdraget Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Ugrasbekjempelse uten bruk av kjemiske plantevernmidler Miljøordninger med hovedvekt på å ivareta verdier i kulturlandskapet Organisert beitebruk Seterdrift med melkeproduksjon Skjøtsel av kulturlandskapet i dal- og fjellbygder Skjøtsel av bygdenært verdifullt jordbrukslandskap Skjøtsel av utvalgte biologisk verdifulle arealer Bevaring av gamle norske raser av storfe, hest og småfe Skjøtsel av kulturminner og lokalt viktige kulturlandskapselementer Miljøtiltak utenom støtteordningene i RMP Informasjonstiltak Tiltak for å ivareta jordvernet Samordning med miljøforvaltningen av virkemidler retta mot rovdyr Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

3 1. Bakgrunn De fleste av de økonomiske virkemidlene for et miljøvennlig jordbruk er en del av jordbruksavtalen. Midlene gjennom de fylkesvise Regionale miljøprogrammene (RMP) kommer også over jordbruksavtalen. Målene for hvert enkelte fylke sitt Regionale miljøprogram varierer fra fylke til fylke avhengig av de viktigste miljøutfordringene i det aktuelle fylket. 1.1 Nasjonalt miljøprogram (NMP) NMP består av nasjonale mål og føringer i landbrukspolitikken, rutiner for rapportering og evaluering av virkemidlene, rammer for RMP og et system for godkjenning og kontroll av disse, samt en virkemiddelpakke. Virkemiddelpakken består av: AK-tilskudd Tilskudd til dyr på utmarksbeite og innmarksbeite Midler til informasjons- og utviklingstiltak Tilskudd til bevaringsverdige storfe Tilskudd knyttet til økologisk landbruk Midler til informasjons- og utviklingstiltak 1.2 Regionalt miljøprogram (RMP) RMP består av en mål- og strategidel og en del som inneholder fylkesvise tilskuddsordninger. Fylkesmannen har i samarbeid med faglagene, fylkeskommunen, kommunene og andre aktuelle parter hvert år justert de fylkesvise tilskuddsordningene for å få de så miljøtilpasset som mulig sett i forhold til de regionale miljøutfordringene i Buskerud. Hver tilskuddsordning er forankret i et av hovedområdene: 1. Miljøordninger med hovedvekt på å begrense tap av jord (erosjon), næringsstoffer og plantevernmidler 2. Miljøordninger med hovedvekt på å ivareta verdier i kulturlandskapet Tilskuddsordningene er utformet som generelle virkemidler, dvs. at tilskudd gis til alle søkere som oppfyller gitte vilkår som er fastlagt i Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud. Virkemidlene er begrenset til foretak som er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket. 1.3 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Fra 1. januar 2004 har kommunene hatt ansvar og myndighet for midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket (tidligere STILK-midler), midler til spesielle nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) og midler til skogbruksplanlegging. Kommunene utarbeider egne fireårige Strategiplaner og årlige tiltaksstrategier for prioritering og bruk av disse midlene. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

4 For å få til en helhetlig satsing på miljøtiltak lokalt, er det viktig at tiltaksstrategiene og RMP sees i sammenheng. I flere RMP-ordninger er det derfor krav om miljøplan trinn 2 hvor SMIL-tiltak kan være en naturlig del av tiltaket i en oppstartsfase, mens årlig vedlikehold inngår i RMP. Fylkesmannen påser at kommunenes tiltaksstrategier har sammenheng med RMP-ordningene. Dette gjelder spesielt RMP-ordninger som er rettet mot å ta vare på verdier i kulturlandskapet. 1.4 Miljøprogram på gardsnivå miljøplan i landbruket Bondens miljøplan er et verktøy for registrering, planlegging og dokumentasjon av miljøtiltak knyttet til jordbruksdrifta. Miljøplanen skal føre til mer miljøvennlig drift og til at de positive miljøeffektene av jordbruksdrifta vedlikeholdes eller øker. Forskriften gjelder alle foretak som mottar produksjonstilskudd i jordbruket. Mangler fører til reduksjon i utbetaling av produksjonstilskudd. Miljøplan brukes for internkontroll på det enkelte foretak og skal være tilgjengelig for kontroll i ti år. Miljøplanen består av to trinn. Trinn 1 gjelder for alle som mottar produksjonstilskudd og er en forutsetning for å motta tilskuddet uavkortet. Trinn 2 skal inneholde: Målsetting for virksomhetens miljøinnsats Planer for tiltak som skal fremme spesielle miljøformål Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Trinn 2 er ikke knyttet til produksjonstilskudd, men kan være vilkår ved søknader om andre tilskudd i jordbruket som tilskudd til Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og enkeltordninger i Regionalt miljøprogram (RMP). 1.5 Samordning av miljøtiltak på ulike nivå Målet med de ulike miljøprogrammene er helhetlig miljøforvaltning med lokal tilpassing, fra nasjonalt nivå (via regionalt og kommunalt) til gårdsnivå. Nasjonale og regionale miljømål skal gjenspeiles i kommunale strategier, slik at bonden ser sin miljøplan som en vesentlig del av den totale miljøsatsingen. Foto 1. Ødelagt jordstruktur er et grunnleggende problem også på eng flere steder i Buskerud. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

5 Areal i dekar 2. Strategier og miljøordninger 2.1 Miljøordninger med hovedvekt på å begrense tap av jord, næringsstoffer og plantevernmidler til luft, vann og vassdrag Beholde jorda på jordet Endret jordarbeiding er det tiltaket i landbruket som har gitt størst effekt på reduksjon av næringsstoffer i forhold til krav i Nordsjøavtalen. Det er først og fremst et tiltak for å redusere partikkelavrenning/erosjon og derigjennom fosfor, men tiltaket har også gitt en betydelig reduksjon i nitrogenavrenningen (0,5-1,0 kg N/da). Ordningen ble innført fra 1991 som et viktig tiltak for å hindre arealavrenning. Brukerne fikk kr 100/dekar for å la være å jordarbeide om høsten. På dette tidspunktet var holdningen at en flink bonde burde ha gjort unna høstpløying i god tid før vinteren satte inn. Til tross for dette fikk ordningen raskt oppslutning. Allerede i 1994 hadde Buskerud daa, eller 52,4 % av kornarealet i stubb. I 2007 var det ca daa eller ca. 50 %. En nedgang fra 2003 på ca. 2,5 %. Denne nedgangen er ikke ønsket, og det er en utfordring igjen å komme opp i over 52 %. Fra 1995 ble tilskudd utbetalt med graderte satser etter erosjonsrisiko basert på kartlegging av NIJOS (nå Norsk institutt for skog og landskap). Dette førte til en midlertidig nedgang i søknadsomfanget. Fra 2006 fikk erosjonsklassene I og II samme tilskuddssats og erosjonsklassene III og IV samme tilskuddssats. Dette ble gjort for å forenkle tilskuddssatsene og for å få med mer areal også i de lavere klassene. Endra jordarbeiding Arealer i stubb Fangvekster Lett høstharving Direktesådd høstkorn Årstall Figur 1. Tilskuddsarealer endret jordarbeiding Som et av flere tiltak for å redusere nitrogenavrenningen, ble det innført tilskudd til fangvekster som en del av endret jordarbeidingssøknaden fra Tiltaket bestod i å så undervekster, primært raigras, som undervekst i korn om våren. Etter høsting av Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

6 kornet fortsatte raigraset å vokse og forbrukte dermed overskudd av nitrogen som ellers ville lekke ut i grunnen. Underveksten bidro til enda sterkere binding av jordpartikler og til å redusere erosjonen. I ettertid viser det seg at effekten ikke var så stor som først antatt. Ordningen ble derfor ikke videreført i RMP i Buskerud med unntak for grønnsaks- og potetarealer. Ordningen skal nå gjeninnføres for kornarealene. Buskerud omfattes ikke av områdene som regnes som sårbare nedslagsfelt for nitrogen til Nordsjøen, og kommer ut med en sats på kr 70 pr dekar for fangvekster. Arealet med fangvekster har ikke vært særlig omfattende i Buskerud. Størst tilskuddsareal hadde vi i 2002 med daa. Fra 1996 fikk vi en prøveordning med tilskudd til lett høstharving som et ledd i områdetiltak Steinsfjorden. Dette ble en fast ordning fra Andre jordarbeidingsformer som er med på å redusere avrenningen, som direktesåing til høstkorn og lett høstharving, er også tatt inn i ordningen for endret jordarbeiding. Det vurderes å innføre ulike satser innenfor de ulike ordningene avhengig av resipienten som det aktuelle arealet drenerer til. Arealer i nedslagsfelt til resipienter med dårlig miljøtilstand vil da kunne ha høyere tilskuddssats enn arealer i nedslagsfelt til resipienter med god eller meget god økologisk status, jf. Vannforskriften. Foto 2. Ikke slik! Overvintring uten plantedekke. Foto 3. Men slik! Overvintring i stubb. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

7 Tilskudd til ingen/utsatt jordarbeiding videreføres for følgende tiltak: o Åker i stubb Liten erosjonsrisiko og middels erosjonsrisiko fordeles på to klasser pga. statistikk. Benevnelse daa. Stor og meget stor erosjonsrisiko fordeles på to klasser pga. statistikk. Benevnelse daa. o Lett høstharving. Kun i erosjonsklasse 1 og 2. Benevnelse daa. NYTT o Direktesådd høstkorn. Erosjonsklasse 1-4. Benevnelse daa. o Fangvekster i korn. Benevnelse daa. o Fangvekster etter grønnsaker og potet. Benevnelse daa. o Grasdekte vannveier. Benevnelse meter Fangdammer Fangdammer er en effektiv felle for jord på avveie. Dessuten er dammene et fint landskapselement og legger grunnlag for et variert plante- og dyreliv. Forsøk har vist at 40 % av tilført materiale sedimenteres i en riktig anlagt fangdam. Foto 4. Dam i nedbørsfeltet til Steinsfjorden, i hellende terreng. Foto 5. Dam i samme vassdrag i flatt terreng. Der terrenget ligger til rette for det, er godt planlagte og riktig utformede fangdammer gunstig for vannkvaliteten nedstrøms, de er et fint innslag i kulturlandskapet og gir grunnlag for et rikere plante- og dyreliv. Tilskudd til fangdammer. Benevnelse stk. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

8 2.1.3 Vegetasjonssoner mot vassdrag Vegetasjonssoner mellom dyrka mark og vassdrag er et effektivt tiltak for å redusere tap av jord, næringsstoffer og rester av plantevernmidler til vannforekomsten. En vegetasjonssone er en grasstripe på 5 10 m bredde som er anlagt på dyrka mark. Vegetasjonssonen fungerer som et filter og har en renseeffekt fra 30 til 80 % for partikler, fosfor, nitrogen, organisk materiale og plantevernmidler. Ved anleggelse av en vegetasjonssone, må skjøtselen av eksisterende kantsone også vurderes. Foto 6. Vegetasjonssone langs Skomakerbekken, i Årosvassdragets nedbørsfelt. Tilskudd til vegetasjonssoner. Benevnelse meter Bedret jordstruktur i åpenåker Forskningsresultater tyder på at jordtype, og jordas innhold av organisk materiale, har betydning for hvor lett den eroderer vekk pga nedbør, og havner i vann og vassdrag. Fylkesmannen vurderer derfor å innføre en støtteordning for tiltak/driftsmetoder som øker jordas innhold av organisk materiale der dette anses nødvendig, slik at jordas evne til å tåle nedbør blir bedret. Miljøavtale: Avtale må inngås med foretak om drift og avgrensing. Tilskudd gis pr daa Optimal gjødsling i vekstsesongen Planter innenfor samme areal/skifte utvikler seg ulikt avhengig av vær, jordkvalitet og -type, næringstilgang, sol/skygge og andre forhold. Overgjødsling i løpet av vekstsesongen forsøker å tilpasse tilførselen av næring til plantenes utvikling og behov. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

9 Det er utviklet ulike måleinstrumenter for å kunne måle plantenes behov for næring ettersom de vokser. Fylkesmannen vil derfor vurdere å gi tilskudd til arealer hvor det brukes utstyr til overgjødsling som måler plantenes behov for næring, og automatisk tilpasser gjødslingsmengden til dette. Miljøavtale: Avtale må inngås med foretak om drift og avgrensing. Tilskudd gis pr daa Skjøtsel av ravinedaler i Liervassdraget Ustelte ravinedaler som gror igjen med store trær og buskvegetasjon, kan erodere svært mye. Det er også ønskelig at øket rydding gir øket tilgang på råstoff som nyttes til bioenergi. Kontrollert tilbakeføring til beiter og deretter en kontrollert beiting, kan stabilisere og forhindre mye av denne erosjonen. Dette er spesielt viktig i raviner som drenerer til Liervassdraget. Miljøavtale: Avtale må inngås med foretak om drift og avgrensing. Tilskudd gis pr daa Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Tradisjonelt har husdyrgjødsel blitt spredd med såkalte viftespredere med påfølgende nedmolding i jorda før eller etter vekstsesongen. Miljøvennlig spredning innebærer at gjødsla spres på tidspunkt da plantene i størst mulig grad kan nyttiggjøre seg gjødslas næringsinnhold. Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel kan foregå på tre ulike måter: nedfelling, nedlegging eller spredning med rask nedmolding. De senere årene har det blitt utviklet ny teknologi og kunnskap om hvordan vi kan gjøre spredningen av husdyrgjødsel mer miljøvennlig. Ved å legge husdyrgjødsla direkte ned på eller i bakken, vil faren for forurensning reduseres betraktelig. Nedfelling (for eksempel DGI - Direkte Gjødsel Injeksjon) innebærer at gjødsla skytes ned i bakken der den gjør nytte, nemlig til planterøttene. På denne måten kan nitrogentapet reduseres med opptil Foto 7. Spredning av gylle med tankvogn. Tungt 80 prosent, i tillegg til at en unngår utstyr som knuser jordstrukturen, i tillegg til stort avrenning og luktproblemer. gasstap. Nedlegging (for eksempel stripespreder) foregår ved at gjødsla, på en skånsom måte uten å skade gras og Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

10 planter, legges ned på bakken med slanger. Disse to metodene er spesielt godt egnet i voksende kulturer. Foruten nedlegging og nedfelling, inngår også spredning av husdyrgjødsla med vanlig husdyrgjødselspreder og påfølgende rask nedmolding (innen 2 timer) i ordningen. For at det skal kunne gis tilskudd, må gjødsla være spredd og gjødsellageret være tømt senest innen 1. august. Formålet med pilotordningen er å bidra til at husdyrgjødsel blir spredd på en mer miljøvennlig måte for å redusere tap av ammoniakk til luft, redusere avrenning av næringsstoffer og reduksjon av luktproblemer knyttet til spredning av husdyrgjødsel. Husdyrgjødsla utgjør ca. 25 prosent av alt nitrogenet som blir brukt i jordbruket. En bedre utnyttelse av husdyrgjødsla bidrar derfor også til å redusere behovet for kunstgjødsel. Spredning av husdyrgjødsel fører til tap av både ammoniakk (NH 3 ) og lystgass (N 2 O) til luft. Ammoniakkutslippene fra jordbruket utgjør ca. 90 prosent av de totale utslippene av ammoniakk, og det er derfor viktig å finne metoder som reduserer dette. Tilskudd til nedfelling (DGI) av husdyrgjødsel. Benevnelse dekar. Tilskudd til nedlegging (stripe-/slangespreder). Benevnelse dekar. Tilskudd til spredning med rask nedmolding. Benevnelse dekar Ugrasbekjempelse uten bruk av kjemiske plantevernmidler Funn av rester av plantevernmidler i jord og hagebruksprodukter og utlekking av plantevernmidler til vassdrag gjør redusert bruk av plantevernmidler til aktuelt tiltak. Ca. 70 % av plantevernmidlene er ugrasmidler. Via økologisk jordbruk har ugrasharving og andre tiltak som jorddekking kommet inn som aktuelle alternativer i ugraskampen. Sterkere vektlegging av for eksempel ugrasharving i konvensjonell korndyrking og radrensing i potet og grønnsaker vil gi en Foto 8. Ugrasharving i korn. betydelig reduksjon i totalforbruket av plantevernmidler. Etter anbefaling fra Bioforsk har Statens landbruksforvaltning bestemt at økologisk drevne arealer ikke kan få tilskudd til ugrasharving. Tilskudd til ugrasbekjempelse i form av ugrasharving, radrensing eller flamming. Benevnelse dekar. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

11 2.2 Miljøordninger med hovedvekt på å ivareta verdier i kulturlandskapet Organisert beitebruk Tilskuddsordningen organisert beitebruk er målrettet og funksjonell i forhold til å oppfylle de langsiktige miljømål vi har satt for kulturlandskap og utmark. Ordningen ble både styrket og mer målrettet ved overføringen til regionale miljøtilskudd i De økonomiske virkemidlene kanaliseres gjennom beitelag registrert i Enhetsregisteret. Tilskuddet gis også til enkeltmannsforetak organisert etter modell som beitelag, dersom enkeltmannsforetaket disponerer dyr fra minst fem besetninger og har et dyretall på minst 300 småfeenheter. Dette gjelder både for drifts- og investeringstilskudd. Tilskuddsordningen ble utvidet til å gjelde alle besetninger og dyreslag som faktisk bruker utmarka til beiting, herunder også melkende dyr og hest. Ordningen omfatter også besetninger som beiter for seg i egne utmarksområder, eksempelvis seterområder eller andre kulturmessige verdifulle områder. Hele 92 % av småfeet og 48 % av storfeet i fylket er med i organisert beitebruk. I beiteåret 2011 hadde ordningen 635 Foto 9. Husdyrbeiting holder fortsatt skogen på en medlemmer fordelt på 29 armlengdes avstand fra setervollen. beitelag. Det ble sluppet ca søyer, lam og storfe på utmarksbeite. Høsten 2008 ble det igangsatt et større prosjekt nettopp for å styrke saueholdet i Buskerud. Bakgrunnen var en dramatisk nedgang i antall sau i fylket. Prosjektet fikk navnet på 4, som symboliserte at man ønsket å stoppe nedgangen og legge grunnlag for å øke antall sauer til i løpet av prosjektperioden på 4 år. Prosjektet var et samarbeid mellom Buskerud Bondelag, Buskerud sau og geit, Buskerud fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud. Når prosjektet nå er avsluttet, kan vi konstatere at nedgangen i antall sauer i Buskerud er stoppet opp. De siste to årene har antall produksjonsdyr igjen økt, og det har også vært en liten økning i antall enheter som driver med sau. Tilskuddsordningen organisert beitebruk. Benevnelse stk. beitedyr. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

12 2.2.2 Seterdrift med melkeproduksjon Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon skal bidra til å opprettholde og gjenoppta tradisjonell seterdrift med melkeproduksjon og til å vedlikeholde det tradisjonelle kulturlandskapet i seterområder gjennom beiting med husdyr. Det kan tildeles tilskudd til seterdrift selv om setra ikke ligger i en fjellregion. Tilskudd til samdrifter har blitt mer aktualisert de senere årene. Samdriftsmedlemmene kan motta egne setertilskudd når de i sommerhalvåret flytter til egen seter. Likeså kan de motta tilskudd dersom de reiser til fellesseter. Da blir tilskuddet fordelt på antall deltakere. Vi har et økende antall setre ute av drift. Det gis derfor mulighet til å drive seterdrift på en slik seter med andres dyr innleide/lånte/ulike avtaler - så fremt de generelle kravene til seterdrift oppfylles. Kravet er at det må være hus på setra som en kan overnatte i og at det foregår melkeproduksjon med leveranse i minst fire uker fra setra. Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon. Benevnelse stk Skjøtsel av kulturlandskapet i dal- og fjellbygder Tilskuddet skal bidra til å opprettholde driften og dermed hindre gjengroing av dyrka arealer i dal- og fjellbygdene i Buskerud. Dette er arealer som ofte ligger svært godt synlige som grønne lunger i dalsidene og på høyfjellet. Samtidig er de mindre attraktive å drive pga. topografi og avstand til hovedbruket. I høyfjellet ligger ofte disse arealene i nær tilknytning til turistbedrifter, hytteområder og nær ferdselsårer og er av den grunn viktige kulturlandskapselementer. Tilskudd til skjøtsel av kulturlandskapet i fjellet som slås eller beites inkludert setervoller. Utmarksbeiter er ikke med i ordningen. Benevnelse daa. Tilskudd til skjøtsel av bratt kulturlandskap i dalsidene. Benevnelse daa. Foto 10. Kashmirgeitene til Ola Rygh hindrer gjengroing på Golsfjellet. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

13 2.2.4 Skjøtsel av bygdenært verdifullt jordbrukslandskap Denne tilskuddsordningen er svært viktig for Buskerud, selv om det også er nasjonale ordninger retta mot innmarksbeite (nasjonal ordning kom i etterkant av at Buskerud innførte ordningen i RMP). Buskerud sliter med nedgang i antall beitedyr. Hovedmålretting er derfor i størst mulig grad å motvirke denne utviklingen og om mulig få snudd den slik at antall beitedyr øker. Det kreves at arealene beites gjennom hele sommeren og ikke bare benyttes som vår- og høstbeite. Tilskudd til sommerbeiting av bygdenære verdifulle innmarksbeiter som del av jordbrukslandskapet. Benevnelse stk. beitedyr Skjøtsel av utvalgte biologisk verdifulle arealer Ordningen har fokus på å opprettholde verdifull kulturmark med et rikt planteog dyreliv i beite- og slåttemark. Områdene skal i utgangspunktet være registrerte i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Buskerud eller dokumentert/registrert på annen måte. Det forutsettes videre at arealet har vært godkjent på nytt av Fylkesmannen, dersom arealet ikke har vært vurdert etter den Nasjonale registreringen. Siste registrering skal ikke være eldre enn 10 år. Foto 11. Artsrik slåtteeng. Skjøtselstiltak = fortsatt slått. Områdene kan høstes ved beite eller slått. TILTAK Tilskudd til skjøtsel av utvalgte biologisk verdifulle arealer. Benevnelse da. Ulike tilskuddssatser for slått og beite. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

14 2.2.6 Bevaring av gamle norske raser av storfe, hest og småfe Ordningen har fokus på å ta vare på det genetiske mangfoldet som er i de gamle norske rasene av storfe, hest og småfe og er viktig for å bevare disse i et tilstrekkelig antall for framtida. Tilskudd til bevaring av gamle norske raser av storfe, hest og småfe. Benevnelse stk. dyr Skjøtsel av kulturminner og lokalt viktige kulturlandskapselementer Ordningen har fokus på vedlikehold av verdifulle kulturminner/kulturlandskapselementer som gravhauger, steingjerder, rydningsrøyser, styvingstrær og alleer. TILTAK Tilskudd til stell av kulturminner og kulturlandskapselementer. Benevnelse stk. Foto 12. Steingjerde, Kirkebygda i Nore og Uvdal. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

15 3. Miljøtiltak utenom støtteordningene i RMP 3.1 Informasjonstiltak Fylkesmannen vil informere kommuner, fylkeskommunen, forsøksringer og søkere om de vedtatte endringene i RMP for perioden gjennom flere tiltak. Alle som søker produksjonstilskudd vil få en skriftlig utgreiing før våronnstart I tillegg legges det ut informasjon på vår hjemmeside. Kommunene, fylkeskommunen og landbruksrådgivingen får fortløpende informasjon gjennom samlinger, post og e- poster og Fylkesmannens nettside. I tillegg blir det annonsert i dagspressen foran hver søknadsomgang. 3.2 Tiltak for å ivareta jordvernet Vi vil delta aktivt i planprosesser etter Plan- og bygningsloven for å: Bidra til at store sammenhengende arealer med høy produksjonsevne ikke nedbygges. Bidra til å utarbeide klare grenser mellom bebygde områder og LNFområder. Bidra til at lokalisering av spredt boligbygging og fritidsbebyggelse ikke skjer på dyrka eller dyrkbar mark. Være i kontinuerlig dialog med kommunen gjennom hele planprosessen ved rullering av kommuneplaner og andre større arealplaner dersom dyrka mark kan være aktuell til annen arealbruk. Bruke tilgjengelig informasjonsmidler i dialogen med kommunen som oppdaterte temakart, informasjonsmateriell. Være pådriver for å ha et oppdatert kartgrunnlag over relevante temadata. Fylkesmannen kan stoppe slike saker gjennom innsigelse til planen, dersom vi mener at jordvernet ikke er tilstrekkelig ivaretatt i planen. 3.3 Samordning med miljøforvaltningen av virkemidler retta mot rovdyr Det er i dag til dels store tap av sau til rovvilt i fylket. Tapene i enkelte beiteområder er uakseptabelt høye, og det er en utfordring å forene rovvilt og utmarksbeiting med lavest mulig tap av beitedyr. Videre er det en uttalt felles politisk målsetting å redusere dyrelidelser som følge av rovvilt. I Landbruks- og matdepartementets og Miljøverndepartementets budsjetter finnes det en rekke økonomiske virkemidler som direkte eller indirekte har relasjon til problematikken rovvilt/husdyr. For å bidra til et lavest mulig taps- og skadeomfang ønsker vi i Buskerud å få til en optimal samordning av virkemidlene innen landbruk og miljø i områder med faste bestander av rovvilt i beiteområder. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

16 Godt organisert beitebruk er i seg selv tapsreduserende og legger til rette for best mulig bruk av innsatte midler. Dagens ordning med organisert beitebruk opprettholdes. I tillegg må ordningen ses i sammenheng med forebyggende og konfliktdempende tiltak i forhold til rovviltskader. Søknader om tilskudd til tiltak som omfatter hele beite- og sankelag med høye tap til rovvilt, vil bli prioritert. Målsettingen er å sette inn tiltak der utfordringene er størst og der det kan forventes å gi størst effekt. Rovviltnemnda i region 2 har også stimulert til samordning av Foto 13. Sau på fjellbeite har mindre tap til rovdyr enn de som beiter i utmarka mange andre steder. virkemiddelbruken gjennom forvaltningsplanen for rovvilt. Det er her pekt på at samordning bør vurderes i forbindelse med forvaltning av tilskuddsordningene i RMP for hvert fylke, tilskudd til SMIL-midler og BU-midler. Foto 14. Tilskudd til grøfting blir innført under SMIL-ordningen i Grøfting med Raadalshjul og gravemaskin på Torsrud i Røyken. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 Må jeg har levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd

Detaljer

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter Fylkesmannen i Østfold - Tilskudd til regionale miljøtiltak 2012 Regionale miljøtilskudd Regionale miljøtilskudd er årlige tilskudd og gis til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme

Detaljer

Tilskudd til regionale miljøtiltak for landbruket i Oslo og Akershus 2013

Tilskudd til regionale miljøtiltak for landbruket i Oslo og Akershus 2013 Tilskudd til regionale miljøtiltak for landbruket i Oslo Akershus 2013 Informasjon om tilskudd søking til regionale miljøtiltak i landbruket i Oslo Akershus Søknadsfrist 21. oktober Rett miljøtiltak på

Detaljer

Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud 2014

Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud 2014 Veileder for søknad om: Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud 2014 Søknadsfrist 20. september Endret jordarbeiding, kulturlandskap, setertilskudd m.m. 2 Fylkesmannen i Buskerud. Regionale miljøtilskudd

Detaljer

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2015 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark.

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark. Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Troms Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 06. juni 2013 med hjemmel i lov av 12. mai nr 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember

Detaljer

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Landskapsovervåkning nå og framover Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Kristin Ø. Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen Lillestrøm,

Detaljer

Kap. I Generelle bestemmelser

Kap. I Generelle bestemmelser Forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2013 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging!

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging! Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging! Foto: Svein Skøien Veileder og planlegger for å sette i gang med miljøtiltak allerede

Detaljer

Miljøplan. Grendemøter 2013

Miljøplan. Grendemøter 2013 Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL

Detaljer

Søknad om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark

Søknad om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Veiledningshefte 2014 Søknad om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Søknadsfrist 1. oktober 2014 2 Regionalt miljøprogram Husk søknadsfrist 1. OKTOBER 2014 REGIONALT MILJØPROGRAM

Detaljer

Veileder for søknad om: Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud 2016

Veileder for søknad om: Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud 2016 Veileder for søknad om: Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud 2016 Søknadsfrist 20. september Endret jordarbeiding, kulturlandskap, setertilskudd m.m. 2 Fylkesmannen i Buskerud. Regionale miljøtilskudd

Detaljer

Veileder for tilskudd til miljøtiltak for jordbruket i Telemark 2015

Veileder for tilskudd til miljøtiltak for jordbruket i Telemark 2015 Veileder for tilskudd til miljøtiltak for jordbruket i Telemark 2015 Søknadsfrist 20. september 2015 Landbruksavdelingen VEILEDER OM TILSKUDD TIL MILJØTILTAK FOR JORDBRUKET I TELEMARK 2015 Generelle opplysninger

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug TILSKUDD I JORDBRUKET PRODUKSJONSTILSKUDD AVLØSERTILSKUDD ferie og fritid,

Detaljer

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland

Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland den 25.06 2013 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegeringsvedtak 14. desember

Detaljer

Høringsuttalelse til Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket i Oslo og Akershus

Høringsuttalelse til Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket i Oslo og Akershus 1 av 2 Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Landbruksavdeling Postboks 8111 Dep 0032 Oslo Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Ståhle Bakstad 25.04.2013 13/00562-1 Deres dato Deres referanse Høringsuttalelse

Detaljer

Hvilke verktøy har vi i jordbruket?

Hvilke verktøy har vi i jordbruket? Hvilke verktøy har vi i jordbruket? Norges Bondelag 13.10.2014 Johan Kollerud, Landbruksdirektoratet Kort om status mht påvirkning fra jordbruk (Vann-Nett mm) Utfordringer mht avrenning landbruk(bl.a.

Detaljer

Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2013-2016

Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2013-2016 Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2013-2016 Foreløpig versjon med forbehold om mindre endringer etter høring av følgende forskrifter: Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak

Detaljer

Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark

Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Søknadsfrist 20. august 2012 Veiledning Forskrift 2 Regionalt miljøprogram Husk søknadsfrist 20. august 2012 REGIONALT MILJØPROGRAM SKAL RULLERES

Detaljer

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka

Detaljer

Tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket i Vestfold

Tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket i Vestfold 2012 Tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket i Vestfold Veiledning og forskrift Søknadsskjema og maler for miljøplan trinn 2 se bakerst i heftet Søknadsfrist 12. oktober 2012 Miljøsatsing og miljøvirkemidler

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.

Detaljer

Vannmiljø og Matproduksjon

Vannmiljø og Matproduksjon Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom

Detaljer

Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014

Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014 Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014 Formål Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets

Detaljer

Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark

Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Foto: Eiliv Sandberg Regionalt miljøprogram Veiledning Forskrift Søknadsfrist 20. august 2010 2 Regionalt

Detaljer

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Avrenning til vann Blågrønnalger i ferskvann Fosfor er minimumsfaktor.

Detaljer

Kommunale tiltaksstrategier for landbruket i Rakkestad 2013-2016

Kommunale tiltaksstrategier for landbruket i Rakkestad 2013-2016 Kommunale tiltaksstrategier for landbruket i Rakkestad 2013-2016 Saksnr. 12/3153 Journalnr. 15072/12 Arkiv V18 Dato: 29.10.2012 Vedtatt av teknikk- og miljøutvalget 13.11.2012 Kommunale tiltaksstrategier

Detaljer

Jordbrukets sektor. Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram. 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver. Vi får Norge til å gro!

Jordbrukets sektor. Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram. 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver. Vi får Norge til å gro! Jordbrukets sektor Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Vi får Norge til å gro! 14.10.2014 1 Historisk Perspektiv Jordbruk i Norge startet for 6000

Detaljer

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen

Detaljer

Regionalt miljøprogram for landbruket i Østfold 2009-2012

Regionalt miljøprogram for landbruket i Østfold 2009-2012 Regionalt miljøprogram for landbruket i Østfold 2009-2012 Rett miljøtiltak på rett sted" Utfordringer, mål og tilskuddsordninger for et miljøvennlig landbruk i Østfold Forord Regionalt miljøprogram for

Detaljer

Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Oppland

Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Oppland LANDBRUKSAVDELINGEN Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Oppland Veileder 2014 Søknadsprosedyre, vilkår og foreløpige tilskuddssatser 1 REGIONAL ALE MILJØTILSKUDD 2014 Vilkår og foreløpige satser for

Detaljer

Trøgstad kommune. Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2015-2018

Trøgstad kommune. Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2015-2018 Trøgstad kommune Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2015-2018 Vedtatt i Teknikk- og naturutvalget 10.03.2015 Trøgstad kommune Side 2 Innhold Innledning...

Detaljer

Tilskudd til regionale miljøtiltak 2013 for jordbruket i Østfold

Tilskudd til regionale miljøtiltak 2013 for jordbruket i Østfold Tilskudd til regionale miljøtiltak 2013 for jordbruket i Østfold Regionalt miljøprogram Veiledning og foreløpige satser Søknadsfrist 1. oktober Foto: Svein Skøien 1 Rett miljøtiltak på rett sted! I dette

Detaljer

Tilskudd til regionale miljøtiltak 2010. for jordbruket i Østfold. Regionalt miljøprogram Veiledning og forskrift Søknadsfrist 1.

Tilskudd til regionale miljøtiltak 2010. for jordbruket i Østfold. Regionalt miljøprogram Veiledning og forskrift Søknadsfrist 1. Ikke bruk mer fosfor enn det plantene trenger! Redusert fosfor-gjødsling er en vinn-vinn situasjon for både bonden og vassdraget. Velg gjødselslag med riktig fosforinnhold. Les mer på side 4. Tilskudd

Detaljer

Regionalt miljøprogram for jordbruket i Sør-Trøndelag 2013-2016

Regionalt miljøprogram for jordbruket i Sør-Trøndelag 2013-2016 Regionalt miljøprogram for jordbruket i Sør-Trøndelag 2013-2016 Desember 2012 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Bakgrunn... 6 3 Organisering... 7 4 Jordbrukets totale miljøinnsats... 7 4.1 Miljøprogram

Detaljer

Veileder for miljøtilskudd i jordbruket. Søknadsomgangen 2013. Versjon nr. 2 per 05.07.13 (For oversikt over endringene, se side 2)

Veileder for miljøtilskudd i jordbruket. Søknadsomgangen 2013. Versjon nr. 2 per 05.07.13 (For oversikt over endringene, se side 2) Veileder for miljøtilskudd i jordbruket Søknadsomgangen 2013 Versjon nr. 2 per 05.07.13 (For oversikt over endringene, se side 2) Oppdateringer: Følgende rettinger er gjort i denne versjonen (05.07.13):

Detaljer

Kommunal tiltaksstrategi for SMIL - tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket for 2014-2016

Kommunal tiltaksstrategi for SMIL - tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket for 2014-2016 Kommunal tiltaksstrategi for SMIL - tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket for 2014-2016 Kommunal tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2014-2016 ble vedtatt

Detaljer

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke?

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Sigurd Enger, Akershus Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Bakgrunn Vannområdene Arbeidet: Hva har fungert hva har ikke fungert Finansiering,

Detaljer

LEIRBLEKKJA NR.04/15 INFORMASJONSSKRIV TIL ALLE GÅRDBRUKERE I NANNESTAD FRA LANDBRUKSKONTORET, NANNESTAD KOMMUNE

LEIRBLEKKJA NR.04/15 INFORMASJONSSKRIV TIL ALLE GÅRDBRUKERE I NANNESTAD FRA LANDBRUKSKONTORET, NANNESTAD KOMMUNE LEIRBLEKKJA NR.04/15 INFORMASJONSSKRIV TIL ALLE GÅRDBRUKERE I NANNESTAD FRA LANDBRUKSKONTORET, NANNESTAD KOMMUNE Autorisasjonsbevis for kjøp og bruk av plantevernmidler får forlenget gyldighet Autorisasjonsbevis

Detaljer

SMIL tiltaksstrategi

SMIL tiltaksstrategi SMIL tiltaksstrategi For Tana, Berlevåg, Nesseby, Vadsø og Vardø Kommuner 2014 2017 TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Bakgrunn:... 3 2. Forskrift om tilskudd til spesielle

Detaljer

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Hvem er vi SLF: setter landbruks- og matpolitikken ut i livet er et støtte-

Detaljer

Status i arbeidet med vann

Status i arbeidet med vann Status i arbeidet med vann Kompetansesamling 15. februar 2011 Hilde Marianne Lien Fylkesmannen landbruksavdelingen Vannområder i Vestfold - Del av vannregion Vest-Viken Fasene i vannarbeidet FASE 1 2008-2010

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET RETNINGSLINJER FOR TILSKUDDSORDNINGEN I SMØLA KOMMUNE 2009-2012 - 1 - RETNINGSLINJER Ugiver: SMØLA KOMMUNE RÅDHUSET 6570 SMØLA Telefon 71 54 46 00 Telefax 71 54 46 01

Detaljer

Søknad om regionalt miljøtilskudd i Oslo og Akershus - 2015 Side 1 av 5

Søknad om regionalt miljøtilskudd i Oslo og Akershus - 2015 Side 1 av 5 Søknad o regionalt iljøtilskudd i Oslo og Akershus - 2015 Søknaden kan sendes fra og ed 01.08.2015. Søknadsfrist 20.10.2015. Fyll ut skjeaet og send det til kounen der driftssenteret ligger. Derso foretaket

Detaljer

Overordnede retningslinjer for prioritering av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket på Hadeland 2014-2017

Overordnede retningslinjer for prioritering av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket på Hadeland 2014-2017 Arkivsaksnr.: 14/862-1 Arkivnr.: Saksbehandler: konsulent ved Landbrukskontoret for Hadeland, Jens Olerud Overordnede retningslinjer for prioritering av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket

Detaljer

Tilskudd til regionale miljøtiltak for jordbruket i Vestfold

Tilskudd til regionale miljøtiltak for jordbruket i Vestfold 2015 Tilskudd til regionale miljøtiltak for jordbruket i Vestfold Regionalt miljøprogram RMP Veiledning og foreløpige satser Søknadsfrist 20. oktober Innhold Hvordan søker du RMP-tilskudd?... 3 Regionale

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

Tilskudd til regionale miljøtiltak 2014 for jordbruket i Østfold. Veileder med foreløpige satser Søknadsfrist 20. oktober

Tilskudd til regionale miljøtiltak 2014 for jordbruket i Østfold. Veileder med foreløpige satser Søknadsfrist 20. oktober Tilskudd til regionale miljøtiltak 2014 for jordbruket i Østfold Veileder med foreløpige satser Søknadsfrist 20. oktober 1 Innhold Forord 3 Tiltak for å ivareta biologisk mangfold Om RMP-tilskudd 4 Skjøtsel

Detaljer

Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Oslo og Akershus

Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Oslo og Akershus Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Oslo og Akershus Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 16. mars 2010 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova)

Detaljer

Regionalt miljøprogram for jordbruket i Vestfold 2013-2016

Regionalt miljøprogram for jordbruket i Vestfold 2013-2016 Regionalt miljøprogram for jordbruket i Vestfold 2013-2016 Forord I jordbruksoppgjøret 2012 ble det bestemt å videreføre Regionalt miljøprogram (RMP) som 4-årige programmer, der rullerte programmer skal

Detaljer

Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Sør-Trøndelag fyike

Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Sør-Trøndelag fyike Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Sør-Trøndelag fyike Fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 21.mai 2015 med hjemmel i lov av 12.mai 1995 nr. 23 omjord (/ordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

Miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag 2016

Miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag 2016 aiii Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Noerhte-Troondelagen fylhkenalma Miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag 2016 Regionalt miljøprogram Retningslinjer og forskrift søknadsfrist 20. august 2016 1

Detaljer

Tiltaksdel LANDBRUK 2012-2021

Tiltaksdel LANDBRUK 2012-2021 Tiltaksdel LANDBRUK 2012-2021 Tiltaksplan for vannkvalitetsforbedring i et bærekraftig skog- og landbruk. del av Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune 2012-2021 HENSIKT MED TILTAKSDEL Tiltaksdel

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Tana, Nesseby og Berlevåg kommuner

Tana, Nesseby og Berlevåg kommuner Tana, Nesseby og Berlevåg kommuner Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) 2008 til 2012 TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Smil tiltaksplan 2008-2012 1. Innledning

Detaljer

Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013

Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013 Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013 Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013 1 Bakgrunn Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å

Detaljer

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden

Detaljer

Sommer på næringskontoret GOD SOMMER! Trøgstad kommune Teknikk og næring. Landbruksinfo Nr. 1, juli 2013. Innhold i nr. 1 2013.

Sommer på næringskontoret GOD SOMMER! Trøgstad kommune Teknikk og næring. Landbruksinfo Nr. 1, juli 2013. Innhold i nr. 1 2013. Trøgstad kommune Teknikk og næring Landbruksinfo Nr. 1, juli 2013 Innhold i nr. 1 2013 Innhold Sommer på næringskontoret... 1 Tilskudd til grøfting... 2 Lurer du på saldoen på skogfondet ditt?... 3 Ikke

Detaljer

Mål: God økologisk tilstand innen 2021

Mål: God økologisk tilstand innen 2021 Landbruksavdelingen Mål: God økologisk tilstand innen 2021 Klikk for å legge inn navn / epost / telefon LANDBRUKSAVDELINGEN Vannforskriften og RMP Vannforskriften, -generelt & hva skjer nå? Endringer i

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I... 3 JORDBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Formål....

Detaljer

Miljøenheten. Meldingsblad landbruk nr. 2-2013

Miljøenheten. Meldingsblad landbruk nr. 2-2013 Miljøenheten Meldingsblad landbruk nr. 2-2013 Floghavre 2013 Det nærmer seg igjen tida da floghavren kommer til syne og det er tid for å ta de nødvendige rundene i kornåkeren. Det er like viktig som før

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18.

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18. Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Dato FOR-2014-12-19-1817 Departement Landbruks- og matdepartementet Publisert I 2014 hefte 18 Ikrafttredelse 01.01.2015 Sist endret Endrer

Detaljer

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-23 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 25.01.2012 Innspill til jordbruksforhandlingene

Detaljer

Tilskudd til drenering av jordbruksjord

Tilskudd til drenering av jordbruksjord LEIRBLEKKJA INFORMASJONSSKRIV TIL ALLE GÅRDBRUKERE I NANNESTAD Utgiver: Landbrukskontoret i Nannestad kommune NR. 2/13 KONTAKTINFO Nannestad kommune Marit Sand Besøksadresse Teknisk Forvaltning Eivind

Detaljer

Tilskudd til generelle miljøtiltak - generelt

Tilskudd til generelle miljøtiltak - generelt Tilskudd til generelle miljøtiltak - generelt v/kristin Ødegård Bryhn FMLA Hedmark Kommunesamling 04.09.2013 Nytt Regionalt miljøprogram 2013-2016 Hovedmål: Opprettholde et variert og åpent kulturlandskap

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein Saksframlegg Arkivnr. 12/1 Saksnr. 2013/2354-10 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare

Detaljer

Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF

Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning(nilf) har vært ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet, representert ved Julie Nåvik Hval og Kjersti Nordskog.

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

Høring Regional forvaltningsplan for vannregion Troms 2016-2021

Høring Regional forvaltningsplan for vannregion Troms 2016-2021 1 av 6 Troms Fylkeskommune Strandveien 13 Postboks 6600 9296 TROMSØ Vår saksbehandler Unni Hellebø Andreassen +47 92 03 45 56 Deres dato Deres referanse 02.07.2014 Høring Regional forvaltningsplan for

Detaljer

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK ÅRSMELDING 28 LANDBRUK for Tana kommune TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Landbruket i Tana 1. Innledning Landbruksforvaltningen i Tana dekker i tillegg til egen kommune også kommunene Nesseby og Berlevåg,

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLER TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET OG NÆRINGS OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET 2014-2017

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLER TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET OG NÆRINGS OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET 2014-2017 STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLER TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET OG NÆRINGS OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET 2014-2017 Foto Guro Th. Alderslyst 1 Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) og Nærings og

Detaljer

Lokal tiltaksstrategi for Eidsberg kommune 2013 2016

Lokal tiltaksstrategi for Eidsberg kommune 2013 2016 Lokal tiltaksstrategi for Eidsberg kommune 2013 2016 Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL- midler) og Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK- midler) Eidsberg kommune 2013 Vedtatt: 1 1. Innledning:

Detaljer

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Vest. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Vest. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Vest Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Avrenning til vann Blågrønnalger i ferskvann Fosfor er minimumsfaktor.

Detaljer

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Regionalt miljøprogram. for jordbruket i Nord-Trøndelag

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Regionalt miljøprogram. for jordbruket i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Regionalt miljøprogram for jordbruket i Nord-Trøndelag 2013-2016 2 Innhold: 1. Miljøtiltak i jordbruket og regionalt miljøprogram... 5 1.1. Bakgrunn... 5 1.2. Oppdrag og rammer...

Detaljer

Oslo, 09.06.2015. Notat om høringsinnspill til forskrift om RMP- tilskudd. Sammenstilling av innspill fra høringspartene

Oslo, 09.06.2015. Notat om høringsinnspill til forskrift om RMP- tilskudd. Sammenstilling av innspill fra høringspartene Oslo, 09.06.2015 Notat om høringsinnspill til forskrift om RMP- tilskudd. Sammenstilling av innspill fra høringspartene Fylkesmannen har hatt forskrift om Regionale miljøtilskudd på høring for å gi rom

Detaljer

Kommentarer til forskrift om miljøtilskudd i Nordland fylke

Kommentarer til forskrift om miljøtilskudd i Nordland fylke Dato: Vår ref. Vår arkivkode Juni 2012 2012/4462 410 RUNDSKRIV 2/2012 Til: Kommunene i Nordland Kommentarer til forskrift om miljøtilskudd i Nordland fylke Kontaktpersoner: Arne Farup 75 54 78 44 fmnoahe@fylkesmannen.no

Detaljer

Kontroll som virkemiddel for å nå våre klima og miljømål

Kontroll som virkemiddel for å nå våre klima og miljømål Kontroll som virkemiddel for å nå våre klima og miljømål Underdirektør Trond Løfsgaard Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1 CV NLH Landbruksøkonomi 1978 Herredsagronom Sørum Fylkesagronom i arealforvaltning

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SMIL OG SKOGMIDLER I FOLLO 2009

RETNINGSLINJER FOR SMIL OG SKOGMIDLER I FOLLO 2009 Retningslinjer for SMIL midler (Spesielle miljøtiltak i jordbr ukets kulturlandskap) og NMSK midler (Nærings og miljøtiltak i skogbr uket) i Follo (Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård) 2009 SMIL...

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Årsmelding 2013 Landbrukskontoret Hobøl, Spydeberg og Askim

Årsmelding 2013 Landbrukskontoret Hobøl, Spydeberg og Askim Årsmelding 2013 Landbrukskontoret Hobøl, Spydeberg og Askim April 2014 FAKTA OM LANDBRUKSKONTORET: Landbrukskontoret er et samarbeid mellom kommunene Hobøl, Spydeberg og Askim. Styringsgruppa bestod i

Detaljer

Forskrift om gjødslingsplanlegging

Forskrift om gjødslingsplanlegging Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan

Detaljer