Misjonær Turid Dahl Stokland skaper glede og håp hos de fattigste av de fattige.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Misjonær Turid Dahl Stokland skaper glede og håp hos de fattigste av de fattige."

Transkript

1 De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Nr. 1 januar 2011 Årgang 107 I Eiken var 800 samlet til en flott countrykonsert. En heldig vinner vant tur til Nashville, USA. LES MER SIDE 4 Kristi Menighet samler folk fra ni forskjellige nasjonaliteter til sine møter. SE MER SIDE Misjonær Turid Dahl Stokland skaper glede og håp hos de fattigste av de fattige. Ungdommer fra Klippen brakte lys inn i mørket til 24 ukrainske barn og ungdommer. LES MER SIDE Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen Romerne 12, 12

2 EFAREN SJØMANN: Thomas Vedøy har skrevet om sine mange opplevelser som sjømann. I over 50 år har han tilhørt Klippen Vedavågen. Thomas med boken: Sannheten, Vegen og Livet BOKOMSLAG: Thomas setter i boken sin stort fokus på Gud. Thomas Vedøy med bokutgivelse Tekst: Karoline Vedøy Foto: Charles Bennett «Thomas du må stå opp å skifte kurs», ropte en fremmed stemme. Jeg spratt opp fra senga helt ør og trodde det bare var en drøm. Like etter hørte jeg den samme stemmen rope igjen. «Thomas du må skifte kurs!» Denne gangen spurte jeg skipperen om han hadde ropt på meg, men det hadde han ikke. Tredje gangen forstod jeg det var alvor og jeg gikk igjen til skipperen, bare denne gangen sa jeg vi måtte skifte kurs til losen. KARMØY: Det var vinter, snøbøyer og kuling. Thomas var styrmann på en båt som skulle levere sild fra Egersund til en by i nærheten av Hamburg i Tyskland. Båtens radar var ute av drift og de om bord så verken land eller andre båter. Skipperen stolte på Thomas med navigeringen, Thomas stolte som vanlig på Gud. Båten begynte å nærme seg mottakshavnen og Thomas hadde frivakt. Han sovnet på lugaren sin og ble vekt av en stemme. Oppe på styrrommet skiftet Thomas kurs på kartet og satte kursen mot losen. Da han så frem så han en stor ferje. De var så nær ferjen at han kunne hoppet om bord. Hadde ikke Thomas skiftet kurs hadde de krasjet. Den opplevelse er en av de store opplevelsene mine, den som satte tittelen på boken jeg har skrevet: Vegen, sannheten og livet, forteller Thomas. Det var et tegn på at Gud virkelig finnes, forsetter han. Årene har satt sine spor, Thomas Vedøy (82) en mann med god erfaring. Han har skrevet en bok, en bok med opplevelser og religion. Viktigste av alt er Bibelen, den som viser vegen, sier han bestemt. Thomas forteller med en varm, lav og behagelig stemme om dagbøkene han har skrevet opp gjennom årene. Så reiser han seg opp fra stolen, finner en gammel bok i skapet og setter sakte brillene på seg. Jeg har skrevet dagbøker siden 1952, sier Thomas. Dagbøkene er en av grunnene til at jeg har skrevet boken, forsetter han. Thomas har alltid likt å lese Omgivelsene hjemme vitner om dette, her står metervis med bokrygger i alle regnbuens farger lysende mot deg. Josefus, Nord-America, Dypere bønneliv, Et år med Jesus. Jeg har alltid likt å lese bøker, så det å skrive bok selv har vært min drøm. Jeg har lest mange, mange..., forteller Thomas og ser bort på meg, han har ikke tall på hvor mange bøker han har lest. På en båt leste Thomas alle de samlede verkene til norske forfattere som Bjørnson og Vinje, han leste også en del andre bøker. Da gnisten (bibliotekaren/ telegrafisten) om bord gikk gjennom listene over bøker som var lest hadde han sagt til Thomas. «Du har lest mest bøker av alle her om bord!» Thomas fikk hjelp av barnebarnet sitt Sandra, som skrev boken sammen med ham. Så boken: Vegen, Sannheten og Livet blir kanskje julehitten dette året? Musikantar hadde englevakt Hadde englevakt på julekonsertturne Tekst: Rose Høiland Bilen mista fullstendig feste, seier sjåføren. Dette kunne gått veldig gale. Vi hadde nok ein del englar med oss i bilen (fra Nordhordaland avis). Jan Honningdal hadde englevakt da han var sjåfør for teamet sitt. Bildet er tatt etter ulykken. Jan Honningdal med sitt team hadde avsluttet julekonserten på Sion Mosterhamn og var på vei til Ålesund da det gikk fryktelig galt. Det var altfor glatt og bil med henger skled av veien og utfor en skrent. Der lander den på taket fem meter nedenfor på en sykkelsti. Noen minutter senere krabber alle seks ut av bilen i god form. Etter en større opprydning av instrumenter, bøker, cd-er og hjemmelagde engler som lå strødd rundt på bakken, og besøk på sykehuset for kontroll av noen av teamets medlemmer, fortsatte turneen og de fikk fullført alle sine konserter. De som ankom ulykkesstedet forventet det verste da de så bilens tilstand og forundringen var stor da de så hvor godt de hadde klart seg. En av hjelpearbeiderne kom bortover og han sa en mengde ord som ikke egner seg på trykk her, men da kikket han plutselig ned i snøen hvor han fikk øye Boken kan du bestille direkte fra Thomas Vedøy (adresse: Vestveien 3, 4276 VEDAVÅGEN. Tlf: ) på Gloria Gaithers bok: Min Jesus lever. Da ble han stille og sa kanskje det var derfor det gikk så godt. Jan forteller til oss at det var mange små ting som ikke var tilfeldigheter. Det var bare Gud som ordnet opp. Instrumentene og varene de hadde med ble ikke videre skadet. De som tilbrakte natten på sykehus ble skrevet ut, uten varige men. En av jentene fikk høre fra ambulanse personellet at hun nok nettopp hadde opplevd sitt livs største mirakel. Gud er god sier lovsangslederen som nok kun bare angrer på en ting, at han ikke hadde full kasko forsikring. Det er sjette året at Jan med venner er på julekonsert turne med en noe annerledes julekonsert, hvor fokuset er å løfte Jesu navn opp. Under denne turneen lanserte de også sin nyeste cd: Lovsangstoner i julenatt 2 3 nr. 1 januar 2011

3 Juleverksted Evangeliekirken i Moss arrangerte et stort juleverksted 20. november Fra klokken var det salg av årer og lodd, med en mengde flotte gevinster. Halmstad Familiekor deltok for 10 året på rad! Og Yvonne Brown hadde andakt for store og små. På slutten av dagen ble kassen talt opp og det hadde kommet inn hele kroner. Og disse pengene går i sin helhet til misjonærene Borghild og Eddie Bakkes arbeid Spania. Aktive Svein! Ebeneser Verdalen har et aktivt barne- og ungdomsarbeid. De har også egen hjemmeside; hvor du blant annet kan høre mp3 taler av Maria Lura, Jan Veiby, Karl Hodne, Finn Arne Lauvås, Torbjørn Arnesen, Olav Fjalestad og menighetens egen forkynner: Svein Tungland. Ut fra møteprogrammet forstår vi at Svein Tungland er aktivt med i virksomheten. 800 på julecountry Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Privat Betesda Eiken er en aktiv menighet som tør å satse stort. Julecountry samlet hele 800 mennesker i gymsalen på Eiken Skole 27. november Folk fra hele Sørlandet kom og lagde kvelden til en stor fest. Med som artister var Aslak Gjennestad sammen med Glutterbillies og Gutane. Menighetens egen predikant Ole Kristian Iglebæk hadde også en appell. Det var også loddsalg og flotte premier på inngangsbillettene, og en var så heldig å vinne en tur til Nashville, USA til en verdi av kroner. På bildet ser vi familiekoret fra Halmstad og et glimt fra juleverkstedet (foto: Oleg Hansen). Fordi om det er et kristent arrangement, betyr ikke det at det ikke kan være moro. Det er ikke en motsetning i så måte. Vi pakker heller ikke inn det kristne budskapet, men her skal det være sånn at alle kan senke skuldrene og føle at de har det greit, sier han. Overskuddet fra konserten går til barne- og ungdomsarbeidet i menigheten og skal brukes blant annet på et nytt musikkøvingslokale, sa Arnfinn Hobbesland til Farsunds Avis i forkant av køntrien. Det er rett og slett imponerende at Betesda satser så stort - og lykkes så bra! Til neste år bør en rydde plass til over 1000 besøkende! (fra Evangeliekirkens menighetsblad) Salem Mandal desember talte Haakon L. Martinsen i møtene på Salem. Han vil også være med på møter i uke 10, 11 og 12 i På julaften talte menighetens egen Nina Lid Guds ord. Vi tar også med at Hans Martin Skagestad og Kjell Halltorp hadde en bønneskole i Salem. Hans Martin omtaler noe av det han opplevde på sin egen blogg: Han nevner her spesielt tre nyfrelste ungdommer som han fikk møte, og høre vitnesbyrdet til. Det er inspirerende å høre at Gud fortsatt frelser og gjør under i Norge! På kryss og tvers Førjulsfest BRUFOSS:Det var stor feststemning når cirka 80 venner fra fjern og nær møttes til førjulsfest. For 14. år på rad inviterte Aud og David Langeland sammen med bedehuset i Fon til julefest. Festen ble holdt på Brufoss i Lågendalen hvor de bor. Venner kom fra Arendal og Fevik i sør til Saltnes i øst. Det var også folk fra Svarstad, Drammen og Oasen og venner fra andre menigheter som ekteparet har kontakt med via sin tjeneste. På menyen stod valget mellom ribbe og ørret med riskrem til dessert. Det var mat nok til alle og Guds ord ble forkynt sammen med mye sang og frie vitnesbyrd. Bønn og lovsang Sion Mosterhamn På Bømlo har flere menigheter gått sammen om felles bønnemøter. Dette har utviklet seg til å bli et flott fellesskap med bra oppmøte. Torsdag 2. desember var det en spesiell avslutning før nyttår, hvor Solveig Leithaug deltok med lovsang. Dette felles bønnemøtet er positivt på flere vis; foruten den mektige makten som ligger i selve bønnene; ikke minst at venner fra flere båtlag kommer sammen. Her deler de sorger og gleder og står sammen innenfor Herren. Og i Jesu nærvær skapes sann enhet mellom søsken. På bildene ser vi Solveig Leithaug synge, og et utsnitt av forsamlingen. Rikt høstprogram Det har vært en rik høst med mye sang og musikk i Evangeliehuset, Stavanger. Finn Arne Lauvås forkynte evangeliet i sang og tale hele august. Dag Arne Saltnes hadde en helg med Holy Riders. Friske innslag med sang og musikk, også instrumentalt. Videre har vi hatt besøk av Evangeliesangerne fra Jørpeland, og Evangelieteam fra Arendal. Anne Berit og Torbjørn Arnesen var hos oss 3 uker i september, og 3 uker i november. Sangkvelden med Espen, Morten og Bjørnar Samuelsen (bildet) ble en rik opplevelse Ellers har Wiggo Wilhelmsen, Maria Lura, Riskakameratene, Oddmar Byberg, Rune Einarborg med team fra Bolivia og Steven Hill deltatt i møtene. O M B «Trykkleif» I adresseboken på side 90, er Per Tønnesen oppgitt som kasserer for Evangelisk arbeid i Brasil v/may Lise og Gunnar Standal. Dette er feil, for Finn Oddvar Rygh er fortsatt kasserer for dette arbeidet. Rett kontaktinformasjon skal være: Finn Oddvar Rygh Austadveien Drammen Mobiltelefon: Terje Rygh i Volda De siste ukene fram mot nyttår talte Terje Rygh Guds ord i Betel Volda. Andre juledag deltok Kjell Ohldieck som taler. På hjemmesiden får du god informasjon om menighetens virksomhet. Her kan du også lese om Sander Elias (bildet) som sitter bak pc-en og styrer videokanonen under møtene i Betel. «Tidlig skal den krøkes som god eldstebror skal bli...» Misjonærer på julaften Betania Kopervik hadde på selveste julaften besøk av misjonærene Olaug og Berner Solås. Dette passer bra, da menigheten støtter misjonærenes arbeid i Argentina. Betania gir også fast støtte til familien Langåker. Ellers er rektor og pastor Reidar Gamst koblet opp mot menigheten og har jevnlig møteuker i menigheten. Se nr. 1 januar 2011

4 Tjenestegaver på videvanke Historiske glimt Bildet Leder ved redaktør Leif Frode Svendsen Og det var han som gav noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, forat de hellige kunne bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemets oppbyggelse. Ef 4, 11 Og Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det annet profeter, for det tredje lærere, så kraftige gjerninger, så nådegaver til helbrede, til å hjelpe, til å styre, forskjellige slags tunger. 2 Kor 12, 28 Vi ser helt klart at Gud ønsker at tjenestegavene skal ha sitt utgangspunkt i menigheten. Nå kan vi skille mellom den universelle menighet (alle, sanne menigheter i en region, i et land, i verden) og lokal menighet. Vi kan se hvordan noen tjenestegaver er til velsignelse for et helt land flere land, ja hele verden. Billy Graham er et eksempel her. Uansett er det uheldig at flere og flere tjenestegaver, spesielt kanskje evangelister, forkynnere med helbredelsens nådegave og lærere bygger opp sine egne tjenester, uavhengig av en lokal menighet. På den måten står de helt fritt, og har ingen over seg som blant annet kan rettlede og korrigere tjenesten. Derfor ser vi for eksempel i våre dager at en profilert, nyskilt evangelist kan reise rundt og ha møter i Norge. I DFEF er det retningslinjer for forkynnere som skiller seg, hvor det sterkt anbefales at de tar en lengre pause fra tjenesten ved separasjon/skilsmisse. Men står du uavhengig av noen menighet og sammenheng, kan du gjøre som det passer deg. Noe som er uheldig! Ved å stå alene, uten fast tilknytning til en lokal menighet, underordnet en pastor, et lederskap, kan EGOISME lett komme inn. Jeg bygger opp min tjeneste for Gud. Gjennom en stiftelse gir støttespillere fra flere leirer sin støtte, noe som også gjør forkynneren uavhengig av en lokal menighet. Du er din egen sjef, noe som lett kan stjele fokuset fra Guds vilje. Ikke misforstå! Det er sunne forkynnere, som har egne stiftelser, og har veldig god orden. De er menighetsfokusert og tjener i takt med Bibelens ord. Ofte har de nød for å starte arbeid på steder hvor det er ingen virksomhet, og gavene fra støttespillerne gjør det mulig å satse på nye steder. I Guds frelsesplan står menigheten sentralt. Selvsagt ber vi om at Herren vil reise opp mektige tjenestegaver, men disse må ha sitt utspring i menigheten og være basert på å bygge Guds rike gjennom lokale menigheter. En evangelist, som står alene, og ikke underordner seg under andre tjenestegaver, kan lett bli fordømmende og prøve å gå inn i for eksempel en læregave. Noe som blir feil og kan ødelegge mye. Det er sunt for en kristen å underordne seg et lederskap, for det igjen vil gjøre det enklere å underordne seg Gud. Hvordan er det med deg? Går du over bekken for å hente vann? Gud har i menigheten du tilhører satt tjenestegaver. Ser du talentene? Ser du mulighetene blant dine egne? Lærer du de unge den vei de skal gå? I din menighet er det enormt potensial og tjenestegavene er kanskje skjult, men de finnes der midt i blant dere. Dette bildet har vi funnet i DGBs arkiv - en arv fra Barnerøsten. Kjenner noen historien bak dette bildet? 1. januar år siden Herren er min hyrde Meg nu intet fattes mer, Fri fra syndens byrde Er jeg salig her. Saktelig jeg ledes hen av mitt hjertes beste venn Til den skjønne gressgang Med de stille vanne nær, Og i nådeveldet kveger jeg meg der. B. W. 15. januar år siden Syndenes forlatelse Den største rikdom som noen eier er synden tilgitt ved Jesu seier. Da sprudler livet med frydelåt og hjertet fylles med gledesgråt Da åpnes veien til paradiset og sjelen lykkelig vil Jesus prise. Jacob Lishaugen Morgendagen... Jeg vet intet om i morgen jeg vet bare om i dag. Og jeg låner ingen gleder fra en uviss fremtidsdag. Men jeg vet at han som teller endog hvert et hodehår; han vil sørge for i morgen dag for dag og år for år Jeg vet intet om i morgen, kanskje best for meg det er; men jeg kjenner ham som vet det; det er han som har meg kjær. For hvert steg litt mere klarhet, på min veg mot høylys dag; der hvor nådesolen skinner skapes sei r av nederlag. Om jeg synes engstes på min vandring For all ufred, krig og nød; har han sagt: Vær ei bekymret, du har trygghet i min død. Hva kan morgendagen bringe som ei Jesus kjenner til? Skal jeg spottes eller hylles, Det Gode Budskap 1. februar år siden det får bli som Herren vil. Han har kalt meg han har frelst meg og han vet så vel mitt navn; kanskje våkner jeg i morgen gla og fri i himmelens havn. Forfatter ukjent 6 7 nr. 1 januar 2011

5 Portrettet / Heidi Halvorsen Tekst og foto: Silje Elise Joel (3) og Milla (5) er som barn flest glad i å tegne. Joel vil gjerne vise fram tegningene sine, og mamma skryter. Hun kan ikke se hvor flink Joel har vært. Men hun sier det likevel. Storesøster Milla forstår at mamma er blind. Hun hjelper ofte til med å finne fram klær, sko og andre ting. Millla tar mamma i hånden og leier henne slik at de kommer seg fram. Liker å pynte seg Hun har tatt på seg maskara og eyeliner. Helt på egenhånd har hun sminket seg, selv om hun ikke ser. Heidi Halvorsen liker fortsatt å pynte seg. I halsen har hun et lekkert smykke. Det er ikke så lett å se på Heidi at hun er blind. De grønnbrune øynene hennes bærer ikke preg av sykdommen. Hun har Retinitis pigmentosa (RP), populært kalt tunnelsyn. Diagnosen fikk hun først 18 år gammel. -Jeg har brukt briller siden jeg var fire år. Rett før jeg skulle begynne å ta lappen, skulle jeg bare sjekke synet. Da fant de ut at jeg ikke hadde sidesyn. Det ble aldri noe sertifikat på meg, sier Heidi som hadde mellom fem og ti graders synsfelt da det ble oppdaget. Vanligvis har man et synsfelt på 180 grader. MUSIKALSK FAMILIE: Hele familien deltar med musikalske innslag i menigheten der tilhører. Her øver de hjemme i stua på Nykirke. TRIVES PÅ LANDET: Heidi, Torkjell, Milla og Joel trives godt med å bo i landlige omgivelser. Her kan de gå turer i fred og ro, og Heidi har gjort seg kjent ved hjelp av den hvite stokken. Familien har funnet seg godt til rette i Kjærranveien på Nykirke. Når mamma ikke kan se Milla (5) er mammas øyne når mamma ikke finner veien dit hun skal. Heidi Halvorsen (33) fra Nykirke mistet synet etter siste svangerskap. Likevel er hun mer positiv enn de fleste. Tøff beskjed -Det var tøft å få diagnosen. Spesielt da jeg fikk vite at sykdommen var økende, og at mange blir blinde når de er mellom 30 og 40 år. Tøffest var det nok likevel for foreldrene mine, forteller Heidi. De hadde av og til snakket til henne fordi det fortsatt lå brødsmuler igjen på benken etter at hun hadde tørket. Rett som det var snublet hun. Da kom det gjerne kommentarer som: Se deg for da! Følg med hvor du går!. Nå gikk det opp for foreldrene at Heidi ikke kunne hjelpe for dette. De fikk derfor dårlig samvittighet. Fant styrke i troen Heidi har i mange år vært personlig kristen. - Troen har nok hjulpet meg mange ganger. Jeg er ikke bitter fordi jeg mistet synet. Jeg vet at jeg har en himmel i vente, og der skal jeg se, sier Heidi. Hun har et nært forhold til Gud, og ber ofte. Heidi sier hun nærmest er glad for at sykdommen hennes ble oppdaget så sent. Det førte til en mer normal barndom, der hun på tross av dårlig syn, både spilte håndball, syklet til skolen og lekte som barn flest. Hun kjørte til og med moped, men en dag krasjet hun og har siden ikke kjørt. Selv etter at hun fikk diagnosen, fortsatte Heidi livet som før. Uten hjelpemidler. Etter videregående gikk hun et år på Bibelskole i Sandefjord, og jobbet deretter som barne- og ungdomsarbeider i fire år i Mysen. Hun begynte å studere ved Universitetet i Oslo da hun var 24 år, og har bachelor i spesialpedagogikk. Heidi har alltid vært skoleflink og glad i å lese. Det siste året hun studerte ble skarpsynet dårligere og hun fikk ofte vondt i hodet. Da begynte hun med lydbøker. Størst av alt er kjærligheten Da Heidi var 22 år gammel møtte hun Torkjell som siden skulle bli hennes mann. De var på en kristen ungdomsleir i Tsjekkia. Jeg så fortsatt mellom fem og ti grader, men brukte ikke hvit stokk. Selvsagt gjorde jeg meg noen tanker i forhold til om noen ville ha meg siden jeg hadde det handicapet, sier Heidi. Men Torkjell tvilte aldri. 29. september 2001 giftet de seg i Trøgstad kirke på Skjønhaug. Det sies ofte at kjærlighet gjør blind. I denne sammenhengen får begrepet en annen betydning. Torkjell, som selv har vokst opp med en svaksynt mor, valgte ikke minste motstands vei da han svarte ja til sin kjære Heidi. - Det at Heidi kom til å bli blind var aldri noe hinder for meg. Kjemien stemte og hun var ei søt jente. Alle samliv har sine utfordringer, sier Torkjell. Han beskriver Heidi som en fantastisk mor, omsorgsfull og kjærlig. - Mange andre i samme situasjon kunne nok blitt både selvmedlidende og bitre. Men Heidi er stort sett bare positiv. Jeg tror ikke det er mange som har noe vondt å si om henne, sier Torkjell. Fikk se begge barna Milla kom til verden på Vestfold Sentralsykehus på mammas bursdag 16. november Den gangen kunne jeg fortsatt se litt. Fordi jeg ser relativt normal ut i øynene var det ikke alle på sykehuset som var klar over at jeg var svaksynt. Jeg klarte meg stort sett på egenhånd. Men den gangen gikk vi på Bibelskole i Våle og bodde på internat. Torkjell jobbet ikke, og vi var 8 9 nr. 1 januar 2011

6 LESER BOK: Heidi er blind og kan ikke lese, men hun kjenner historiene fra Barnebibelen godt og kan fortelle for barna sine. De sitter ofte og blar i bøker sammen og prater om det som står i boka. sammen hele tiden. Det var fantastisk stas å bli mamma, forteller Heidi. Joel ble født 28.juli Heidi rakk akkurat å se sønnen sin, men da han var seks måneder mistet hun synet helt på det øyet som fungerte best. Det var en stor overgang. Siden den gang har Heidi bare kunnet skille mellom lys og mørke samt ane konturer og bevegelse. Hun vil trolig aldri få se barna sine igjen. Heidi er likevel glad for at hun rakk å se dem før synet forsvant. Ingen av barna har arvet Heidis sykdom. En tung tid Svangerskapet var en medvirkende årsak til at Heidi mistet synet. Torkjell begynte å jobbe og Heidi var alene med ansvaret for to små barn mesteparten av dagen. Bleieskift greide hun fint. - Det høres kanskje ekkelt ut, men jeg måtte bare bruke hendene og kjenne etter om alt var borte. For meg var det uproblematisk. Det var verre da jeg skulle gi grøt. Da ble det mye gris. Jeg ble plutselig mye mer avhengig av andres hjelp, og mye mer falt på Torkjell. Husarbeid, alt som skal ordnes av praktiske ting utendørs, handling og mye mer. Det var en tøff tid, innrømmer Heidi. Hun og mannen Torkjell tilhører en menighet i Våle som heter Oasen. - Jeg tror at Gud har gode planer for oss, og jeg tror han har bruk for meg. Det er spesielt et Bibelvers jeg gjerne tar fram i tunge stunder: For jeg vet hvilke tanker jeg tenker om dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere framtid og håp. (Jeremia 29:11) Griner med Gud Heidi mener selv hun er velsignet med godt humør og positiv tankegang. -Men det hender jeg blir lei meg og får tunge stunder. Da går jeg inn på gjesterommet og griner litt sammen med Gud. Det pleier å hjelpe, sier Heidi med et smil. Hun har et stort nettverk rundt seg og er svært engasjert i menighetens barnearbeid. Hun spiller piano, synger og reiser rundt på ulike kristne tilstelninger. Heidi er også aktiv i kristent arbeid blant blinde og svaksynte (KABB). I dag er hun midlertidig ufør, ungene går 80 prosent i barnehage og mannen jobber som lærervikar på Kirkevoll skole i Våle. Heidi føler likevel at dagene går fort. Hun klarer mye selv om hun er blind. Dagene går med til planlegging av aktiviteter i menigheten. Dessuten er hun frivillig pianolærer og hun går på kurs i Oslo for å lære seg punktskrift. Ellers fyller hun dagene med litt husarbeid. -Jeg har talende kjøkkenvekt, slik at jeg kan bake. Jeg kan vaske badet og jeg kan vaske klær. Jeg kan se forskjell på lyse og mørke klær, sier Heidi som klarer seg bemerkelsesverdig bra. Fra fiende til god venn Å bruke hvit stokk var lenge uaktuelt, selv om hun fikk mange sårende kommentarer fra uvitende folk som trodde hun var full eller uhøflig da hun snublet eller skumpet borti folk. Da hun gikk gravid med Joel, bestemte hun seg for å bruke stokk. Siden har stokken gått fra å være hennes verste fiende til hennes beste venn. - Jeg er avhengig av den. Nå møter jeg mye mer hjelpsomhet og forståelse fra folk også. Viktig med humor Den sprudlende tobarnsmoren tar seg ikke selv så høytidelig. Hun har selvironi og en smittsom latter når hun forteller om gaven hun skulle gi til mannen på Valentines day. -Jeg hadde bestilt en samlivsbok til ham som heter Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus. Det skulle være en gave. Pakken hadde kommet i postkassa, og jeg hadde gjemt den, slik at han ikke skulle finne den. Under en romantisk middag gikk jeg for å hente det jeg trodde var gaven. Torkjell skjønte ingenting da han åpnet. -NAF boka?, sa han spørrende. Da skjønte jeg at jeg hadde tatt feil, sier Heidi og ler høyt. Hun har også flere ganger opplevd å ta feil mann i hånda på butikken. -Det er viktig å kunne se det komiske i ting og le litt av seg selv, sier Heidi. Fakta om Retinitis Pigmentosa (RP): Retinitis Pigmentosa er fellesbetegnelse for en rekke arvelige netthinnesykdommer som gir sterk synshemning i form av innsnevret synsfelt eller blindhet. RP er blant de hyppigste årsakene til alvorlig nedsatt syn hos barn og yngre voksne. Man antar at om lag 1500 personer i Norge har RP. Vi lever i apokalyptiske tider, profetordet oppfylles og de store endetidsbegivenhetene tegner seg på den profetiske himmel. De profetiske varder lyser tydelig i dag. Det bibelen beskriver som venter denne jord av katastrofer og ødeleggelser ser vi veene til rett for våre øyne. Profetordet oppfylles Apokalyptiske tider / Gordon Tobiassen Det er ingen som lenger undervurderer de alvorlige konflikter USA og vi her i vesten står overfor. Verken Iran, Afghanistan eller Irak gir noen som helst grunn til optimisme. Iran og deres kjernevåpenambisjoner kan bli den mest alvorlige utfordring av alle. Atomvåpen i hendene på fanatikere er mye verre enn at USA, Russland, Storbritannia og Frankrike og for den saks skyld India og Pakistan har slike våpen. Verden er i dag et farligere sted enn den var under den kalde krigen, Cubakrisen 1962 var spennende for Norge som ville ligget midt i skuddlinjen. De økende miljøproblemer, naturkatastrofer, jordskjelv, viser at vi er inne i apokalyptiske tider. Dette som bibelen tegner et tydelig bilde av i endens tid. Joh. 14,29: «Og nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer.» Åp. 1,3: «Salig er den som leser og de som hører det profetiske ord og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær.» Naturkatastrofer / Luk. 21:25: Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner. På jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser. Superstorm på sola kan få katastrofale konsekvenser. Store områder på jorda kan bli mørklagt. Elektronikk, GPS og mobilnett vil bryte sammen, advarer NASA. Et gammaglimt kan med urovekkende grad av sannsynlighet gjøre slutt på menneskeheten. Gammaglimt oppstår i universet når tunge og superhete stjerner eksploderer og dør. Gammaglimtet lyser en kort stund (fra brøkdeler av et sekund til noen sekunder) like kraftig som alle universets milliarder på milliarder av stjerner til sammen. Når jorden treffes, vil den i et minutts tid bades i rundt ganger dødelig stråling av gammastråling og andre energirike partikler. Alt organisk materiale vil begynne å brenne. Eksplosjonene sender ut intens stråling og enorme mengder høyenergipartikler, som vil ødelegge all elektronikk og få satellitter til å miste høyde. Iran vil ødelegge Israel, men verden er taus. Verden har hittil sviktet med å fordømme Teheran. Vi hører ikke noen avvisning, fordømmelse eller ramaskrik. Verden fortsetter bare som vanlig. Hvis vi har lært noe av holocaust, må det være at vi ikke må være tause eller la oss avskrekke når vi konfronteres med ondskap. Iran utvikler atomvåpenarsenal, verden gjør nesten ingenting. Opprustingen hos Hizbollah og Hamas, er formidable. Det er nå raketter klare i Hisbollahland, kraftigere og verre enn de forrige. Og nå hagler rakettene igjen over Israel. Over 330 raketter er kommet fra Gaza etter krigens slutt. Israel fikk bare et lite pusterom. I ly av en verden som bare presser Israel, kan terroristene fritt ruste opp. Ingen ser ut til å bry seg uten Israel. Islam er en totalitær politisk ideologi. Konflikten i Midtøsten dreier seg ikke om landområder først og fremst. Det er en konflikt om ideologier og tankesett. Den islamske radikalismen er et system som har kostet millioner av menneskeliv. Det er farlig å ha Israel der som et utstillingsvindu for utdanning, likestilling, rettigheter og som et land med gode kår for minoriteter. Israel har også det verste (sett med de muslimske landenes øyne) ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Jihad er en politisk og religiøs overbevisning at muslimer har et kall og en hellig plikt til å fremme islam med alle midler. Vi har det verste i vente uttalte en av de kjente Harvardprofessorene. Målet er et radikalt muslimsk imperium som strekker seg fra Spania til Indonesia. Når vi ser de profetiske lyskastere som lyser og viser tegnene, da minner skriften oss på: Han sover ikke og slumrer ikke Israels vokter. For oss andre kan vi ta til oss det som står videre: Herren er din vokter, Han er skyggen ved din høyre hånd nr. 1 januar 2011

7 Kai og Sonja Jensen: Med et stort hjerte for Afrika og misjon har de tatt initiativet til å starte opp et arbeide for å nå våre nye landsmenn. Misjonsmarken er nå på trappa vår: Kristi Menighet har hele ni nasjonaliteter representert i menigheten. Ni nasjonaliteter i Kristi Menighet FREDRIKSTAD: Tekst og foto: Rose Høiland Kristi Menighet har besøkt byens asylmottak i 5-6 års tid nå og resultatet er en menighet som opplever vekst og har åpnet dørene for stadig flere av våre nye landsmenn. Kai og Sonja Jensen er blant initiativtakerne til dette arbeidet. Arbeidet startet opp for fem-seks år siden da menigheten begynte å besøke asylsøkere på byens asylmottak. Det er mye teamarbeid og stor innsats som ligger bak. Kai og Sonja Jensen forteller at de ikke hadde klart dette uten god hjelp fra trofaste medarbeidere. De nevner blant andre Ann Vilde og Hans Peder Larsen. Stor innsats for å nå ut I løpet av årene har det blitt mange besøk, samtaler og mye kjøring. Etter hvert har det ført til egne tirsdagsmøter hvor de kan komme å få være del av fellesskapet, samtidig som de får undervisning i Guds Ord. Mange har store behov og har opplevd vanskelige og traumatiske ting før de endte opp i Norge. Og det er mer enn en gang menigheten har måttet trå støttende til ved økonomiske og sosiale behov. Flere har vært innom dette arbeidet og noen har også måtte vende tilbake til sitt opprinnelige hjemland etter å ha fått avslag på søknaden om oppholdstillatelse. Der har menigheten fortsatt å holde kontakten og støtte de som har blitt tvunget til å dra. En egen støttegruppe er opprettet for disse. Når man har investert mye tid og energi på mennesker og så opplever at de må reise, kjennes det litt trist. Men samtidig ser man at det som har blitt sådd inn i hjertene deres er der og bærer frukt også etter at de forlater Norge. Slik kan menigheten utrette evangeliseringsarbeid som når helt ut til misjonsfeltene. Ni nasjonaliteter representert i menigheten I dag er det hele 9 nasjonaliteter representert i menigheten foruten nordmenn. Folk kommer fra Kamerun, Nigeria, Irak, Eritrea, Etiopia, Syria, Sudan, Sri Lanka og Taiwan. Alle har ulik bakgrunn og særlig er det katolikker som kommer. Men her forkynnes Ordet og troen kommer av forkynnelsen. Endringen synes og det er svært spennende å se hvilken glede de finner i å selv få lese Guds ord. Det er noe de aller fleste tidligere ikke har hatt anledning til, selv om de er katolikker. Det at de får komme under en slik forkynnelse er utrolig stort for mange av dem og menigheten har blitt som et hjem for de som kommer. Det ble også nevnt i en av gratulasjonstalene at Kristi Menighet er en menighet som åpner for mangfoldet. De nye landsmennene er blitt en aktiv del av menigheten. Familiekoret er et fargerikt kor og flere er med der. Fikk hjelp da hun reiste tilbake til Nigeria Blessing er en kvinne som nylig ble sendt tilbake til Nigeria sammen med sine to barn. Ved hjelp av penger fra menigheten klarte de seg ved ankomsten og selv om de ble syke med en gang hadde de penger til å komme seg på sykehus. Barna er jo ikke vant til bakteriene der siden de hadde bodd flere år i Norge. Men i Nigeria har de funnet seg en menighet og holder fremdeles kontakten. Arbeidet i Kristi Menighet viser at det går an å nå ut til de som kommer til Norge. De er ofte svært åpne og mottagelige for evangeliet og de lengter etter kontakt. Men det krever ekstra innsats og det ligger nok mange timers arbeid og bønn bak resultatene vi nå ser i Kristi menighet. Det siste nye er at de nå må kjøpe en ny buss slik at alle som trenger skyss til møtene kan få det nr. 1 januar 2011

8 Basar og DFEF passer det sammen? I De Frie Evangeliske Forsamlinger har det helt fra «tidenes morgen» vært en utbrett skepsis til å arrangere basarer og salgsmesser i menigheten. Øverst til venstre: Herlige julekaker: Britt Vea og Eva Standal koser med julebaksten... Nederst: Kjempesmart: Her ser vi gevinstene til barnas egen utlodning! Spar stresset: Her ser vi folk kjøpe ferdige julekaker - herlig å slippe å bake i alt julestresset... Misjonshuset Moss engasjerer hele menigheten, på tvers av generasjonene under sin tradisjonelle julemesse. Alle ble vinnere i Misjonshuset Sangen «Alle mann på dekk for Jesus», kan godt beskrive engasjementet i forbindelse med Julemessen i Misjonshuset i Moss. Alle, fra de yngste til de eldste er engasjert. Britt Vea, som er med i en arrangementskomité med 12 andre, forteller ivrig. Mange bidrar med gevinster til en loddbok, som vi starter salget på allerede i september, og til to åresalg som vi har på messedagen. Firmaet Unil AS sponser oss med veldig mange flotte premier, men mange deltar ved å bake julekaker som vi selger, mens andre leverer kaker til kafeen. «Mannfolka» bærer bord, stoler og vasker gulv (!) og damene priser varer, pynter bordene og smører mat og setter fram gevinster. Barna er med å dele ut gevinster, ja det er herlig å se det store engasjementet. Hovedintensjonen med arrangementet er å nå nye mennesker. Etter at vi flyttet inn i nytt bygg i 2009 har besøket nærmest eksplodert. I år var det rundt 300 mennesker innom hos oss mange som vi aldri hadde sett før. Håpet er jo at vi med denne messen gjør det enklere for dem å komme tilbake til andre arrangement, sier Britt Vea. Selve messen er lagt opp slik at alle generasjoner skal kose seg. Foruten salget på loddbøkene og åresalg, er det en egen utlodning kun for barna. Midt i programmet hadde vi en avdeling med sang av barnekoret vårt og andakt ved barnearbeiderne. Og selvsagt sang vi noen felles julesanger. Foruten at menigheten når nye mennesker, er det en god økonomisk gevinst ved julemessen. I år kom det inn kroner, hvorav kroner ble overrakt pastorparet vårt og misjonærene Eva og Geirr Standal. Denne gaven går konkret til prosjektet Nytt Håp. Resten av overskuddet går til å nedbetale gjeld på vårt nye lokale. Det som er litt spesielt ved julemessen i Misjonshuset, er at forholdene legges til rette for at alle kan få med seg en gevinst hjem. Fire forskjellige utlodninger og 400 gevinster gjør at de fleste vinner noe, men i år hadde vi også en trøstegevinst til de som ikke vant noe under trekningene. Britt er kjempefornøyd med årets julemesse. Hele menigheten er jo delaktig og messen binder oss sammen som menighet på tvers av generasjonene. Misjonshuset har arrangert julemesse siden 2000 og selv om det er mye arbeid, skal du ikke se bort fra at det blir messe neste år. Men først må en få puste litt ut! kroner til misjonens sak DFEF Saron og Klippen på Karmøy samlet i november inn kroner hver til sine misjonsprosjekter. Tekst: Leif Frode Svendsen KARMØY: DFEF Saron har i flere år hatt en basar med inntekt til Argentinamisjonen. De fikk inn ca kroner som i sin helhet går til familien Langåkers arbeid i Cordoba. Klippen Vedavågen arrangerte på sin side hva de kalte «Misjonskafé», hvor de solgte håndarbeid, snop og julebakst, foruten salg på loddbøker, åresalg og kafé med grøt- og kakeservering. De fikk også inn kroner som går til misjonsprosjekt i Argentina, Brasil og Ukraina. Og de har allerede bestemt et lignende arrangement neste år! Begge steder er det mye folk innom, mange nye ansikter og kontakter opprettes med en kaffikopp i hånden. Kommentar: Leif Frode Svendsen Tidene forandrer seg virkelig! Flere og flere menigheter i DFEF har i en travel førjulstid arrangert basarer, utlodninger og misjonsmesser. Det har vært en tradisjon helt siden begynnelsen av 1900 tallet at menigheter tilknyttet DFEF ikke skulle registreres, ha medlemmer. Menigheten tilhørte Gud, og skulle ikke komme under myndigheters innflytelse og kontroll. Rent økonomisk skulle menigheten være selvhjulpen gjennom kollektene som kom inn. I dag har de fleste (det finnes noen hederlige unntak) menigheter i DFEF medlemsregistre og mottar støtte fra kommune, fylke og stat. Dette ble i sin tid «godkjent» i DFEF, men det var viktig at den økonomiske støtten som kom inn, ikke skulle brukes i driften av menigheten, men til konkrete prosjekter. For alle kan vi vel være enig i at det er negativt for en lokalmenighet å være avhengig av støtten fra myndighetene for ikke å gå med driftsunderskudd. Det har også vært en inngrodd skepsis og motstand mot å innføre utlodninger, loddsalg og salg innen DFEF. Dette har hatt sitt utgangspunkt i Jesu ord: «Mitt hus skal være et bedehus for alle folk? Men dere har gjort det til en røverhule»! (Markus 11, 17) Jesus tålte ikke hvordan selgerne utnyttet de som kom for å tilbe Gud. Fra gammel tid ligger det også et spørsmål her: «Får vi ikke inn nok penger gjennom de frivillige gavene? Må vi begynne å selge for å finansiere byggingen av Guds rike?» Det er ikke noe dumt poeng; for en ting er klart: Guds folk har mulighet til å gi mye mer enn de gir... I forhold til å arrangere basarer, utlodninger og messer? Er det så galt da? La oss se på noen positive elementer i dette. Du vil få mange møtefremmende inn i lokalet, og på den måten gjøre «dørterskelen» lavere. På denne måten kan det bygges kontakter, og det blir enklere å delta på møter og andre arrangementer senere. Ofte vil du få engasjert folk i menigheten, som kanskje er satt til sides (men kan drive med litt håndarbeid), som kanskje føler at de er mer flinke i det praktiske, enn en mer «åndelig» tjeneste. Det er et arrangement som samler alle generasjoner. Det er et arrangement som kan bringe inn nyttige inntekter til spesielle misjons- og menighetsprosjekter. Du skaper opplevelser i menighetslokalet, som bygger opp om det sosiale, som gir deltakerne gode minner fra menigheten. Overskuddet går ofte til konkrete, positive misjonsprosjekter og er til stor hjelp i dette arbeidet. Hvilke negative elementer har vi? Menigheten kan bli et sted som folk ikke forbinder med evangelieformidling. Her er det viktig med en bevissthet om at vi ikke skal underholde, men har en underliggende vilje om å nå mennesker med evangeliet. Vi tror mennesker blir frelst ved å høre Guds ord, ikke kun ved å delta på enkelte arrangementer. Noen vil nok mene at det er negativt at vi går imot en tradisjon som har vært i DFEF gjennom mange generasjoner. For min egen del: Noen av mine flotteste minner fra barndommen, er basarene på bedehuset på Åkra. Atmosfæren, det å vinne noe ja, det å sitte på galleriet med noen få årer i hånden det satte sitt preg på meg. En liten kuriositet til slutt: Det er jo litt humoristisk med folk som er imot basarer i DFEF, men som kjøper lodd i lutherske bedehus sine loddbøker, går på deres basarer og misjonsmesser og synes det er helt fantastisk. Andre igjen i DFEF, strikker sokker i store mengder til bedehusene. Men de er imot samme form for arrangementer i DFEF. Det er ikke like enkelt å forstå? nr. 1 januar 2011

9 Aktuelt Synspunkt: Vidar Jenssen Jeg tror på misjon. Jeg tror det er en faktor til vekst like mye på hjemmebane som ute på misjonsfeltet. Historien viser at i tider med sterk satsing på misjon har det også gått framover for hjemmemenighetene. Jeg tror det ligger en åndelig sannhet i at når misjonsbefalingen blir fulgt så velsignes menighetene. Vil du bli misjonær? I september fikk jeg gleden av å være med våre misjonærer i Argentina på en rundtur i landet som vi har hatt arbeid i siden I løpet av turen fikk jeg oppleve hvordan våre misjonærers hjerte banket for arbeidet og ta del i deres drømmer for framtiden. Det gikk samtidig opp for meg at våre misjonærer trenger et fornyet misjonsengasjement hjemme for å lykkes i arbeidet ute. Man skal være forsiktig med å framstå som allviter etter en 14 dagers misjonsreise, og det vil jeg på ingen måte gjøre. Jeg er pastor i en menighet som står som utsendere av Jan Andrè og Irene Langåker til Argentina. Vi er stolte av våre misjonærer og i vår menighet har det det i mange år vært en brennende misjonsglød. Det er både et privilegium og en utfordring. Det er et privilegium fordi vi som menighet får lov til å ha et aktivt misjonsarbeid. Stadig færre menigheter har det i dag. Vi får gjennom faste månedsbrev, videohilsener og besøk av misjonærene oppleve at vi er en del av noe som er større enn hverdagen hjemme. Vi får lov til å ha aktive, brennende misjonærer som forbilder for egne barn og unge og på den måten kanskje tenne opp kall i framtidige misjonærer. Det er en utfordring fordi vi også får misjonsfeltets utfordringer på toppen av hjemlige oppgaver og utfordringer, og vårt misjonsfelt Argentina har hatt noen utfordringer å jobbe med de siste årene. Jeg skal innrømme at jeg var blant de som spurte om formålet og visjonen vi hadde for vårt misjonsarbeid etter at jeg tiltrådte som pastor. Heldigvis hadde vi i våre misjonærer - mennesker som vågde å utfordre oss ved å lufte drømmer og se muligheter - samtidig som de er klokkeklare på kallet. Å sitte på Åkrehamn og forstå misjonsarbeid er ikke mulig, rett og slett fordi perspektivet ikke blir rett. Derfor var det svært viktig for meg å ta en tur sammen med Jan Andrè, Berner og Olaug til Argentina i høst. Det blir noe annet å treffe pastor Luis i Tucuman, besøke pastor Cocha i El Mollar, treffe medarbeidere ved det gamle barnehjemmet i Los Sarmientos og Aguilares. Det er berikende å se de flotte forholdene ved leirplassen i Rio Ceballos, som er bygd opp over mange år med hardt pionerarbeid. Ved å treffe de flotte medarbeiderne som har tatt ansvar og står i tjeneste ved leirplassen og treffe de trofaste folkene i Cordoba kan man lettere forstå misjonærenes problemstillinger og være en konstruktiv samtalepartner og utsender. Vidar Jenssen LIv Kjersti Skjeggestad Jeg tror på misjon. Jeg tror det er en faktor til vekst like mye på hjemmebane som ute på misjonsfeltet. Historien til Frie venner, pinsevennene og andre menighetssamfunn viser at i tider med sterk satsing på misjon har det også gått framover for hjemmemenighetene. Jeg tror det ligger en åndelig sannhet i at når misjonsbefalingen blir fulgt så velsignes menighetene. Men jeg tror vi som menigheter må tenke mer strategisk når det gjelder misjon. Vi må allerede fra våre barn er små skape en misjonsglød. Et eksempel fra vår menighet på Saron er Barnas superlørdag. Denne søndagsskolen trekker drøye barn hver lørdag og her har de en konkurranse som heter Vil du bli misjonær med spørsmål fra dagens andakt. Allerede på dette stadiet er misjon introdusert. Deretter er det junioralder og ungdomsalder som følger. Her er det viktig å sende de unge på teamturer og misjonsreiser. Ved å satse slik dyrker man fram nye misjonskall. Samtidig må vi utfordre misjonærene til å tenke nytt, bryte nytt land, trene lokale medarbeidere og plante nye menigheter. På samme måte som vi menigheter her hjemme kan kjøre oss fast i gamle tanker og metoder kan misjonærene gjøre det. Da ender vi opp med et foreldet misjonsarbeid uten trøkk eller framtidsplaner. Jeg vet ikke om jeg synes misjonærer som blir stående til de er år på misjonsmarken er bra. Selvfølgelig er misjon et livskall for mange, men dette må også overleveres til en ny og sterk generasjon, som kan bære arbeidet videre. Bibelen er også helt tydelig på dette prinsippet. Vi trener nye mennesker for å føre evangeliet videre. Jeg har utfordret våre misjonærer til å løfte blikket og som Paulus glemme det som ligger bak og strekke seg etter den seierskrans som venter der framme. Drøm stort, følg vågale visjoner, skap engasjement både hjemme og ute blant mennesker som ønsker å se Jesus bli levende for nye mennesker, folkeslag og nasjoner. Da må vi også gi. En undersøkelse fra Sarons Dal viser at for hver gammel giver som går bort, så må det tre-fire nye givere til for å opprettholdet misjonsinntektene. Det står jo skrevet at der hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være. La oss få bankende misjonshjerter. La oss igjen bli en voksende misjonsbevegelse - for en ny tid. Vidar Aronsen Kampen i ditt liv Det er mange ting vi må kjempe imot i dette livet. Det kan være store fristelser som kommer igjen og igjen. Du er kanskje en prøvd sjel? Prøvelser er noe som vi alle vil møte. Ja, det kan være fjell som må kastes i havet. I møte med våre nærmeste vil vi møte skuffelser og sorger. Kampen som kanskje mer enn noe annet avgjør alle våre andre kamper - er kampen om tiden vår. Kampen om den tiden vi burde bruke sammen med Jesus, i Ordet og bønnen. Kvalitetstiden med Jesus det nære, fortrolige. Jeg må bare innrømme: De dagene jeg ikke får en stille stund ved Jesu føtter, blir ofte en dag hvor jeg taper mange kamper. Det er sant det Jakob sier: Hold dere nær til Gud, så vil han holde seg nær til dere. Det blir så mye enklere å vinne alle kampene, overleve i skuffelser ha tro og håp i prøvelser og håpløshet når jeg har hatt en stille stund med Jesus. Her ligger rett og slett den største kampen i livet mitt. Og den viktigste kampen. Mer enn noe annet, må Gud gi meg nåde til å bruke kvalitetstid sammen med Jesus. Lykke til! Visdomsord av Bjarne Staalstrøm Gud er kjærlighet! Det er romjulen En skogstur over åsene sammen med en elghund, jabbing i ankelhøy snø og et tyribål under kaffekjelen. Kaffekoppene og brødskiva med honning smakte nydelig mens øyet gransket snauflatene og bjørkeliene under meg. Trixie tok seg et par raid innover åsene bak meg og var innom for å få en godbit. Nesten vindstille og et par kuldegrader. Gud er kjærlighet. Ved bilen pratet jeg litt med en ispilker og «guttungen» på cirka 20 år? Fem timer på isen, tre små fisker. I dag var den veldig forsiktig med kroken, men de hadde da fått kilovis noen ganger. En blid og avslappet kar med smil og et lurt glimt i øyet (alle hobbyfiskere kan kunsten å «smøre» på). Avslappet og god tid for en prat. Gud er kjærlighet! Jeg setter meg i bilen, skrur på radioen, og får vite at antall omkomne etter jordskjelvet og flodbølgen i Stillehavet antagelig nærmer seg Cirka en million mennesker har mistet alt de eier. Gud er kjærlighet? Det stemmer ikke, sier noen. Hele tiden er noe vidunderlig og noe annet forferdelig. I hvilken leir Gud er kjærlighet «Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud; for Gud er kjærlighet. Og Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham. Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder» (Apostelen Johannes) befinner Gud seg? I gleden eller lidelsen? Hvorfor bruker ikke Gud sin allmakt for å redde menneskene fra lidelsen? Spesielt den lidelsen ikke menneskene har skylden for. Sannheten er at Gud sjelden har åpenbart seg for menneskene ved sin allmakt. Det er også for troende kristne et paradoks. For eksempel vet vi jo at den bitte lille kloden vi bor på i et uendelig univers, egentlig er en ildkule men en bitte liten hinne jord, fjell og vann. Også det er livets risiko. Vi må leve på denne kloden som om Gud ikke finnes, på naturens premisser. Og allikevel vite at Gud hele tiden er. Han har åpenbart seg og han åpenbarer seg, spesielt i lidelsen. Da Gud viste seg for menneskene i verden, var det i fattigdom og avmakt. Sin Sønn i en krybbe og på et kors. Slik kommer Gud til menneskene under alle tenkelige livsvilkår, fattige og rike, onde og gode, smarte og dumme under alle himmelstrøk. Bare den som undrende nærmer seg Kristi kors og lidelse, kan etter hvert også fatte noe av budskapet om en kjærlig Gud. Les Hebr. 2, og Joh. 3, nr. 1 januar 2011

10 1. Lig som kilden frisk og stadig flyter klar og renset hen, Så en herlig frelse strømmer fra Guds Lam til rensing frem, Som gir liv og styrke, renhet, løser fangen fra hans bånd, Ja, bevarer og besegler hjertet med den Hellig Ånd. 2. Lig som vinden mektig suser over daler, fjell og skog, Og av intet kan den tvinges, thi den hindres ei av lov. Så er og den frie nåde, som fra Jesus flyter frem, Han som villig gikk i døden, oppstod seirende igjen. 3. Lig som solen rik på stråler, vennlig smiler til oss ned, Med sin glød den oss oppvarmer, liv og lys den bringer med. Så Guds rike faderhjerte elsker hver en syndetrell, For å bringe liv og frelse, alle, alle, vil han vel. 4. Lig som planten stille skyter knopp for knopp til blomst står frem, Fri for uro og bekymring dog den rette farge kom. Så det liv, som Herren giver, er et liv i hvile skjønn, Uten møye og bekymring, thi det er Guds egen sønn. 5. O, at dette du må fatte, thi det fritt nå tilbys deg. Og den frie, fulle frelse ikke kjøpes kan, o nei. Thi den livskraft, som han giver, Jesu liv i lerkar er. Og det gir han av sin fylde, så hans ord jo vitne bær. Herlige Schibboleth Bakgrunn: Jeg skal i noen korte avsnitt vise sangene i Schibboleths teologiske innhold. Disse sangene er DFEFs identitet og det som gjorde oss til en bevegelse i Norge. Schibboleth var den viktigste sangbok under vekkelsen i Man kan kanskje spørre om det har noe å si å kjenne våre fedres tanker? Har det noen betydning å vite hva friheten i Kristus betød for de som viste oss veien? Du får dømme selv. Jeg skal ta for meg sangene til noen av de mest kjente innen DFEF i de første årene. Schibboleths teologiske innhold: Asbjørn Froholt Sandras hellige loft Sandra Svendsen fra Lillesand. Hennes hus (i 1902) ble kalt «Det Hellige Loft» og mange fikk møte Gud der. Her er en sang av Sandra Svendsen fra Lillesand. Hennes hus (i 1902) ble kalt «Det Hellige Loft» og mange fikk møte Gud der. Levi Petrus forteller at han opplevde å tale i tunger der i 1902, men som daværende baptist undertrykte han det til det ble vekkelse i Teksten er fra 1907-utgaven og er nok kommet til henne i tiden omkring vekkelsen som brøt ut høsten 1905 i Nordquelles forsamling. Ad 1: Vekkelsen var ikke bare for ufrelste mennesker. Også Guds folk trengte vekkelse. For mange var troen et pliktløp og et liv i stadig slitsom helliggjørelse som tok både tid og krefter. Nå var det om DHÅs kraft i livet. Men, den kunne bare arbeide i hjerter som var renset helt rene. For Sandra og mange med henne var frelse og renselse samme sak. Både verdslige og kristelige fikk møte friheten i Kristus og en fylde av Guds Ånd. Ad 2: Mange var de som kritiserte Nordquelle for forkynnelsen av friheten i Kristus, men de kunne ikke hindre DHÅ. Nåde uten gjerninger strømmet ut over landet. Jesu oppstandelse var også de troendes oppstandelse. Ad 3 og 4: Slik som planeten vokser ved sol og varme slik er nå Guds kjærlighet utøst. Kristenlivet er ikke et stress for å bli noe, men en hvile i Kristus og under Guds nådesol slik at den blomst Gud selv har plantet i oss får gro av seg selv. Å leve i Gud bevirker at det han har gitt oss, vokser fram av seg selv. Ad 5: Å, om den kristne kunne fatte at dette livet kan alle kristne få del i. Men vel vitende at dette skjer i et lerkar, og at livet er av Gud. Det er en livskraft til et liv som ærer Gud og ikke til et liv for egen fornøyelse eller opphøyelse. Ta deg tid til å lese de gamle sangene. De har evige sannheter med seg. De fire vitnene Hvor sterkt bygger du livet ditt på Guds ord? I realiteten er det fornuften og følelsene som styrer deg? Fokus på helbredelse Undervisning: Leif Frode Svendsen Del 5 HELBREDELSE: Predikanten T. L. Osborne snakker om tre vitner. 1. Ordet Det sier: «Ved Hans sår har dere fått legedom». 2. Smerten sier at sykdommen og plagen ikke er helbredet. Smerten er hard, og den syke kjenner ofte ikke annet. 3. Den syke sier: «Ved Hans sår har dere fått legedom». På denne måten bygger vedkommende sitt vitnesbyrd på Guds ord. Han taler like imot sanseinntrykkene og smertene. Han står fast på troens bekjennelse, selv om det koster mye. Jeg vil peke på enda et vitne, nemlig de vi omgås. Hva sier de som er rundt oss? Oppmuntrer de oss til å bekjenne Guds ord, eller setter de fokus på smertene dine? På problemene dine? Her er en stor utfordring for oss, for smertene kan ofte ta all oppmerksomhet bort fra Guds ord. Vi har veldig lett for å stole mer på sansene våre, hva vi føler enn Guds ord. Å bekjenne følelser svekker troen, for det vil alltid være en konflikt mellom følelser og Guds ord. Følelser krever at vi vandrer i det åpenbare, Guds ord krever at vi vandrer i tro. Ordet krever lydighet mot Ordet, mens følelsene kan være i åpenlyst opprør mot Ordet. Vandrer du i Ånden, vandrer du i tro. Vandrer du i kjødet, lever du etter hvor følelsene leder deg. «Vi har ikke det synlige for øyet, men det usynlige» (2. Kor. 4,18). «For våre stridsvåpen er ikke kjødelige (bygd på følelser), men i Gud er de mektige til å rive ned festningsverk; med disse kan vi rive ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og ta hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus» (2. Kor. 5, 9-10). Vi må rive ned fornuften og gi Guds ord den rette plass i våre liv. I Norge bygger vi mye av vårt liv på fornuften, og det er kanskje mye av årsaken til at vi ser så lite helbredelser. I Romerne 12, 1 snakker Paulus om «bære fram legemet som et levende offer». Våre fem sanser har kroppen som bolig, og derfor trenger vi: «men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje, det gode, det som er til hans behag, det fullkomne». Vårt største behov er daglige «bad» i Guds ord, hvor vi legger mer vekt på Guds hellige, sanne ord, enn våre egne tanker og følelser. På den måten kan vi oppleve å bli forvandlet og formet til Jesu bilde. Herren er min hyrde. Du er nær men jeg ser deg ikke. Du er hos meg men hvordan fant du meg? Du svikter meg aldri selv om jeg svikter. I hjertet mitt er glede, fred og håp, og jeg bare vet at du Herre er min hyrde. Jeg trenger ikke være redd. Marit Hobbesland nr. 1 januar 2011

11 Ber du uselvisk? Senior! Lederskolen/ Hvordan ledere ber Forfatter: Reidar Gamst Del 14 Temaet ut fra equip denne gang er: Å be effektivt i avgjørende øyeblikk. Avgjørende bønner kommer i avgjørende øyeblikk. De medfører avgjørende beslutninger, og får avgjørende konsekvenser. Dessverre tenker de fleste aldri over hvordan de skal be om det som ligger Gud på hjertet, spesielt i spesielle situasjoner. Ledere trenger søke og finne Gud i hvert enkelt øyeblikk, og løser problemer gjennom bønn, slik at det fører til betydelige gjennombrudd i livet og lederskapet deres. Han sa en lignelse til dem om at de alltid burde be og ikke bli trette: Luk 18,1 Hvordan griper ledere de avgjørende øyeblikkene i bønnen? Bibelen sier at vi skal be ustanselig. Men dessverre er vi ofte ikke slike, som vet hvordan vi skal be, og hva vi skal be om i det vi står oppe i. Her er det veldig viktig at en kan ta tak i dette, og oppleve bønnens løsning i det en står oppe i. Noen observasjoner med hensyn til lederes måte å be på Effektive ledere lærer å tenke slik Gud tenker, og ber disse tankene Jesus demonstrerte dette i et avgjørende øyeblikk. Johannes 12 beskriver hvordan Jesus møtte sine siste timer her på jord. Realitetene i en smertefull, brutal død på korset, stod nær han. Ja, det var slik at til og med svetten ble som blodsdråper. Spørsmålet er: Hvordan ba Jesus da? Nå er min sjel forferdet! Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne time! Men nei, derfor er jeg jo kommet til denne time. 28 Far, herliggjør ditt navn! Da kom det en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det, og jeg skal igjen herliggjøre det! Joh 12,27-28 La du merke til hva Jesus tenkte da han ba? Han kunne ha bedt en bønn om å få overleve, som virker som naturlige tanker. Kanskje vi ville bedt slik. I stedet tilpasset Jesus sin bønn etter Faderens plan og vilje. Resultatet ble verdens frelse Nøkkeløyeblikk. Nøkkelbønn. Nøkkelavgjørelse. Nøkkelresultat. 2. Effektive ledere ber ut fra relasjon, ikke bare rutine Avgjørende bønner strekker seg lengre enn klisjeer og tanketomme fraser, til meningsfylte samtaler med Gud. Det betyr at vi ber med hjertet, ikke bare med hodet. Vi bryr oss ikke om den ytre formen, men om innholdet. Det er den typen bønneopplevelser vi sier vi ønsker, men sjelden praktiserer. Uten relasjon og tilkobling til Jesus Kristus, blir bønnene redusert til meningsløse og rutinemessige bønner. Derfor trenger vi alltid koble oss til relasjonen til Jesus Kristus slik at bønnene blir etter hans hjerte. 3. Effektive ledere lærer avgjørende bønner etter hvert som de modnes åndelig Vi lærer å be, slik som også disiplene lærte hva bønn egentlig var. Vårt bønneliv modnes i relasjon til Jesus Kristus, og vil få avgjørende betydning. Ledere blir ofte opphengt i å gjøre alt de har på agendaen sin. Modne ledere bytter ut sin egen agenda, med Guds agenda. De slutter å be om sine ønsker, og ber heller om Guds visjoner i sine tanker. Vi ber ofte veldig mye ut fra det vi forstår, eller vil forstå. Det betyr ikke at vi slutter å stole på at Gud utretter mirakler, men styres av egen løsning. Vi trenger å stole på Gud og hans hensikter, uansett om vi forstår ting eller ei av det vi ber om. 4. Effektive ledere oppdager kritiske øyeblikk, og ber ut fra det Ledere oppfatter hva som er sentrale knutepunkter i livet, og ber med visdom i slike øyeblikk. De ser forbi sine personlige interesser. Det er ikke galt i å be for personlige behov eller for de rådende omstendighetene. Men når vi glemmer det endelige målet, blir vi slaver av øyeblikket. Tre nivåer av bønn: a. Logistikk bønn Fokus på mine egne, personlige behov. Dette begrenser veldig bønnelivet, siden eget bryst blir perspektivet. b. c. 5. Taktisk bønn Fokus på å hjelpe andre, men bønnen blir fortsatt bedt ut fra tidsbestemt perspektiv. Viktig bønn, men samtidig det som kan styre alle bønnene, og begrense perspektivet fra Gud hva han vil du skal se. Strategisk bønn Fokus på Guds endelige mål for verden. Bønnen blir bedt ut fra et evighetsperspektiv. Da ser du ikke lenger bare deg selv eller andre, men hva Gud vil du skal be om. Effektive ledere lærer å be uselvisk Faktum er at folk flest ber, men at de fleste ber selvisk. Det viser seg at de viktigste bønneemnene ofte er: egen mat, trygghet, familie og personlig velsignelse. Det betyr ikke at dette er galt, men begrenser potensialet. Gud lengter etter å utrette så mye mer gjennom bønnene våre, bare vi ber i takt med hans vilje. Dette er så viktig, for det vil få oss til å be gjennom i de avgjørende øyeblikk. 6. Effektive ledere streber ikke etter veltalenhet, men ganske enkelt å få signaler og kontakt fra hjertet Den avgjørende bønnen har mer å gjøre med hjertets holdning når du ber, enn ordene du bruker. Den er et uttrykk for at hjertet ditt tilpasser seg Guds hjerte og hans ønske om å fullføre sine planer i de omstendighetene du lever i. Jesus uttrykker også noe av dette i Luk 18,10-14: To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller. Fariseeren sto for seg selv og ba slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer eller som denne tolleren. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener. Men tolleren sto langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig! 14 Jeg sier dere: Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes. Derfor trenger vi alle å søke Guds nærvær og relasjon ved å sette fokus på Jesus Kristus. Da vil bønnelivet ditt bli totalt forvandlet. 7. Effektive ledere lærer å be med tanke på oppdrag Kanskje dette er den viktigste grunnen til at ledere må forstå avgjørende bønn. Det innebærer at vi er fokusert på oppdraget, selv i kriser; at vi fokuserer på forholdet til Jesus når det er enklere å be av gammel vane; at vi står i angrep, ikke i forsvar når vi ber. Vi har mye å lære av Jesus slik som disiplene gjorde det. Da han var i Getsemane, holdt han seg også til oppdraget i bønnen sin, selv om situasjonen var svært vanskelig. Det endte med at Faderen styrket han gjennom bønnen, slik at oppdraget skulle bli utført. Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil. Matt 26,39 Å være senior er en gave, vi lever og blomstrer i vår egen have. Årene går så fort, mange av våre venner har allerede gått bort. Vi var barn, hadde mamma, pappa, onkler og tanter, Nå er vi eldre, barnebarna kommer og våre egne døtre er blitt tanter. Har vi forandret oss med tiden? Speilet forteller sannheten, vi slipper å beholde tvilen. Du har så myke hender, sa mitt barnebarn en dag, det samme sa min datter til min mor, et tidligere år, en tidligere dag. Et av alderdommens tegn er mykere i huden, Mitt ønske er at også mine holdninger skulle forandre seg med tiden. Hvordan var det nedi svingen hos Jens og Kari? Der vi ikke kunne gå, for alt var så farlig. Kari var bisk og stor i munnen, men helt sikkert lå det litt varme i bunnen. Vi ser så kort, og dømmer så lett, da vi var yngre var alt så enkelt, rett og slett. Vi hadde klarhet i alt og kysten var klar, kanskje vi skulle lyttet mer til vår far. Nå er vi blitt eldre og kroppen litt romslig, Mitt ønske er at sinnet vårt må være mer romslig. Tingene har forandret seg, ingenting er som før, Blir det noe bedre om vi lukker vår dør? Samfunnet rundt oss er full av nød, kan hende vi må dele vårt brød? Ikke alltid helt konkret, men kanskje litt av vår toleranse og tid, for å stille litt nød og litt flid. Vi må lære oss selv, si ja takk og nei takk, i livets kveld. Motoren går tregere nå synes jeg, og dette er noe som forandrer meg. En dypp innom sofaen, litt lenger på badet, Kaffen er kosen og bibelen og bønnen er losen. Livets visdom har lært meg det, Jeg trenger min Herre, det gir trygghet og fred. Gunn Synnøve Hammersland nr. 1 januar 2011

12 Hva fortrinn har da jødene? Prekenen / Per Braaten Hvorfor larmer hedningene? Del 2: Larmen har forplantet seg fra himmelen til jorden «Hvorfor larmer hedningene? Og hvorfor grunner folkene på det som fåfengt er? Jordens konger reiser seg og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss.» Salme 2,1-3 Da Lucifer var blitt utstøtt fra Guds nærhet, brakte han «larmen» med seg til jorden. I profetisk betydning er Lucifer etter sitt fall av natur og vesen en urostifter og fredsforstyrrer. Djevelen er universets største «bråkebøtte» til tross for at han noen ganger skaper seg til en stillfarende «lysets engel». Han har mange kostymer i sin garderobe og er en uovertruffen skuespiller, men hans fiendskap mot Herrens salvede er hele tiden uendret. Han verken vil eller kan angre sin synd. Dette gjelder også de falne engler. De er for evig fanget og totalt forherdet i sin egen protestbevegelse mot universets Herre. For dem finnes det ingen vei til frelse. Forsoningen i Kristus Jesus gjelder ikke dem, for Gud tar seg ikke av engler (kfr. Hebr. 2,16). Den profetiske larmen som også vi med troens øre kan høre i ekkoet av i Salme 2, begynte i himmelen, men fortsetter her på jorden. Dette vedvarende «bråket» innenfor tidens historiske ramme er nøye forbundet med Guds frelsesplan i videste betydning av dette sentrale begrepet. La meg her bare i en parentes få bemerke at djevelen vet mye mere om himmelen enn hva vi gjør. Han har jo selv vært der i sin første uskyldighetstilstand! Han har vandret omkring i de himmelske regioner, skuet lysglansen fra Guds trone, deltatt aktivt i englenes vakre lovsang og hellige tilbedelse, bevitnet Herrens store gjerninger i kosmiske dimensjoner og erfart på en dyptgripende måte den vidunderlige atmosfæren av salighet som fyller himmelens saler og som intet jordisk språk kan skildre. Men visste Lucifer noe om Guds frelsesplan? Det gjorde han neppe, for dette er noe «som englene trakter etter å skue inn i», 1. Pet. 1,12b. Gud samrådde seg ikke med noen av englene da han før verdens grunnvoll ble lagt utvalgte og forut bestemte oss til frelse i Jesus Kristus. Den utvelgende nåde har sitt opphav ene og alene i Guds kjærlighet og i hans «frie viljes råd», Ef. 1,3-5. Det har aldri eksistert noen «forsoningskomite» eller rådslagningsorgan av engler i himmelen til frelse for syndere. Det var Gud alene som ut fra sin frie og suverene vilje, uforskyldte kjærlighet og ubegripelige nåde bestemte og gjennomførte hele forsoningens plan. Det er mye som Gud ikke har åpenbart for oss. Vi har mange spørsmål som vi ikke kan gi sikre svar på. Og der hvor det har behaget Gud av ulike grunner som vi ikke forstår å være taus, der skal ikke vi hengi oss til ørkesløse spekulasjoner. Derfor sier da også Skriften at «det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss og våre barn til evig tid». 5. Mos. 29,29. «Vi må lære» og dette er den viktigste lekse i dag mer enn noensinne før «at en ikke skal gå ut over det som er skrevet», 1. Kor. 4,6. Legg vinn på Bibeltroskap! Det er uhyre viktig at vi innenfor alle områder forholder oss til det som Gud har åpenbart i sitt Ord. Det er her han har tilkjennegitt sine tanker og gitt oss de nødvendige glimt av sin evige frelsesplan. Slik er det for oss, og dette har også djevelen visst å benytte seg av gjennom hele historien. Nettopp dette har vært en vesentlig årsak til at «larmen» fra himmelen har fortsatt å lyde på ulike måter og til alle tider. Satan må være en ivrig bibelleser. Han har antagelig gransket De Hellige Skrifter enda grundigere enn noen av oss. Derfor kan han også om nødvendig i en gitt situasjon opptre som Bibellærer. Da Jesus ble fristet og brukte Guds ord, som er Åndens sverd, som sitt våpen, og det til tross for at han ellers var en mester til å argumentere var ikke djevelen snauere at han på strak arm siterte et høvelig bibelord han også, der og da, som tilsynelatende passet «som hånd i hanske» i den aktuelle situasjonen. Det vitner om en imponerende bibelkunnskap! Og det kan heller ikke råde særlig tvil om at djevelen med sin superhøye intelligens må være i besittelse av en særdeles god hukommelse. Djevelens forhold til Kristus og Israel I den larmen som djevelen har stelt i stand har han så langt vi kan forstå fått ut to viktige opplysninger fra Skriften, som begge har med Israel å gjøre. Israel har nemlig en nøkkelstilling i Guds frelsesplan. Djevelen vet at det er Israels oppgave iflg. Herrens suverene bestemmelse å gi verden Guds ord. Det er denne sannhet Paulus har i tanke når han reise spørsmålet: «Hva fortrinn har da jødene»? Og han gir selv svaret: «Mye på alle vis! Først og fremst at Guds ord ble betrodd dem» Rom. 3, 1-2. Det skulle bli Israels historiske oppgave å gi verden det mest dyrebare av alt Ordet fra Guds hjerte og munn, talt av Israels åndsinspirerte profeter og nedfelt og tilgjengelig for oss i Den Hellige Skrift det Ordet som aldri kan dø! Og er det noe djevelen frykter og hater, så er det Guds ufeilbarlige sannhetsord! Det er hans høyeste ønske å forkludre, forfalske, latterliggjøre og om mulig tilintetgjøre dette mektige og profetiske sannhetsord. Dessuten forstod djevelen på et tidlig tidspunkt i frelseshistorien ut fra Skriftens åpenbaring at Guds Sønn, jødenes Messias og verdens frelser i tidens fylde skulle bli født som sant menneske nettopp innenfor grensen av Israels folk. «Frelsen kommer fra jødene», sa Jesus (Joh. 4, 22b). Og frelse for syndere er det verste djevelen vet. Avgrunnens bestialske fyrste skjønte med demonisk innsikt og klarhet at meddelelsen både av Guds ord og verdens frelser til en fortapt menneskehet ville være avhengig av nettopp Israels eksistens og fortsatte bestående. Hvis Israel som folk kunne bli fjernet fra jordens overflate, ville alle Herrens løfter, messiasprofetier og hele Guds åpenbarte frelsesplan med ett være satt ut av spill. Da kunne Lucifer triumfere! Dette er den grunnleggende årsak som unndrar seg all psykologisk og menneskeskapt analyse til djevelens flammende jødehat og all den demoninspirerte «larm» som har fylt historiens århundrer i ulike «tonehøyder» til denne dag! Å angripe Israel med det bevisste mål for øye «å kaste Israel på havet», det vil si å tilintetgjøre det jødiske folk er samtidig, enten man forstår det eller ei, angrep både på Bibelen og på Herrens salvede, Jesus Messias. Om Israel blir tilintetgjort blir også alle Guds løfter, pakter og profetier som angår Israel «nullfisert» og «ødelagt». Det var noe av dette som var den åndelige realitet midt på den larmfylte historiske arena i gammeltestamentlig tid. Israels konfliktfylte historie I hele denne perioden før Jesus ble født var Israel utsatt for djevelens intense hat. Det «larmet» det var et mer eller mindre sammenhengende bråk, både politisk, militært og religiøst hele veien! Mye kunne sies om dette, men for ikke å oppta for mye spalteplass nøyer jeg meg med noen få antydninger. Israel ble kastet inn i en livstruende krise som handlet om deres fortsatte eksistens som folk allerede under trelldomstiden i Egypt. Den Farao som da befant seg på maktens tinder bestemte seg ut fra en nøye gjennomtenkt plan at alle guttebarn som ble født brutalt skulle myrdes (2. Mos. 1-2). Det handlet om et regelrett folkemord, en etnisk renselse. Moses ble født med en offisiell dødsdom hengende over sitt uskyldige hode. Dette var et demonisk inspirert forsøk på å utrydde Israel som nasjon. Opphavsmannen eller inspirasjonskilden til det hele om du vil var djevelen, men Farao var det synlige redskap i hans hånd. Hva dette angår står Farao som et profetisk forbilde på endetidens antikrist. Farao ønsket å knuse Israel som nasjon, og for å nå dette djevelske mål allierte han seg med de okkulte krefter som blant annet kom til uttrykk ved de egyptiske tegnsutleggeres trolldom og magi. Farao var omgitt av et sterkt og aktivt spiritistisk miljø. Dette vil også prege endetidens Antikrist, bare i enda sterkere grad. Hans bevisste, men til å begynne med kamuflerte mål, vil være å utrydde Israel, og magiske avgrunnskrefter vil stå til hans disposisjon. Den såkalte «okkulte eksplosjon» som har skjedd og fremdeles skjer i vår tid, og som synes å ha et globalt nedslagsfelt, er et mektig preludium til all kommende forførelse. Verden vil se utrolige ting! Det Gamle Testamente presenterer oss for en blodig historie. Israel levde ikke i en religiøs eller filosofisk drømmeverden. Her var kamp på liv og død. Israel befant seg gjentagne ganger i den ytterste fare, men Gud grep inn. Den Allmektige satt ikke som en passiv tilskuer i himmelen til det som foregikk. Bibelens Gud er verken sosialdemokrat, humanist eller diplomat og heller ikke pasifist, etter våre begreper. Gud handler på den historiske arena til dom og frelse og til tukt og trøst. Israel syndet seg i ulydighet og gjenstridighet ut av Guds vilje og plan, og måtte betale en høy pris for det, men Gud holdt dem urokkelig fast i utvelgelsens mysterium, noen ganger mot deres egen vilje. De er, midt i historien, Guds gåtefulle demonstrasjonsfolk, både hva velsignelse og forbannelse angår. Herren holder Israel i sin hånd, også i de dype frafallsperiodene, og leder folkeslagene på jorden. Det er han som styrer historiens gang. Store riker oppstår og utvikler seg til veldige imperier, for deretter å gå til grunne. Deres plass på den historiske skueplass blir tom og erstattes av andre, men Israel består! De gjennomlever og overlever iflg. Herrens urokkelige løfter all slags «larm», for fremdeles å bruke den språklige formulering fra Salme 2. Israel har tatt mange gale avgjørelser og de har syndet både mot Gud og mennesker. For dette er de blitt tuktet og straffet på ulike måter. De har tapt mange militære slag, men har aldri, som folk betraktet blitt tilintetgjort i en krig. Og de kommer heller aldri til å bli det! Djevelen har skiftet taktikk og forsøkt å infiltrere Israel ved hjelp av falske profeter. Folket ble forført til frafall fra Gud og avgrunnens fyrste har for en tid kunne triumfere kanskje viss på at nå var seieren vunnet og Guds frelsesplan ødelagt. Ti av Israels tolv stammer ble bortført og forsvant i verdens store folkehav unntatt Juda stamme som iflg. den profetiske ånd skulle bli moderskjødet for den kommende Messias. Djevelen har «larmet» med varierende styrke og i ulike tonehøyder men Gud har kontroll! Siste del i neste nummer (fra Israel med fred) nr. 1 januar 2011

13 Åpenbaring av Guds kjærlighet Ved misjonær og bibellærer Tore Johannessen Del 2 / Blir du drevet av skyldfølelse? BIBELUNDERVISNING: Jeg tror de aller fleste kristne er enige om at vi trenger enhet uttrykt gjennom kjærlighet, for at vi skal se vekkelse og en forandring i landet vårt, eller i den enkeltes liv. Men ofte ser vi ikke hvordan dette kan skje. Vi går vi ofte i den fellen at vi har skyldfølelse, fordi vi vet at vi burde vise mer kjærlighet enn det vi gjør. Og vi prøver å vise mer kjærlighet og leve mer hellig, slik at vi kan ha mer enhet, og vi får kanskje utrettet noe, men så sklir vi igjen tilbake til gamle vaner og synder. Det er faktisk enormt mye skyldfølelse som styrer norske kristne. Men å bli styrt av skyldfølelse er ikke svaret, for skyldfølelse, som er basert på frykt og ikke kjærlighet, har med straff å gjøre. Den forteller oss at vi burde være skyldig og at vi bør føle oss elendige for ting vi har gjort eller ikke har gjort. Det er en del som fokuserer mye på omvendelse, og det har sin plass, men det er mange som igjen og igjen ber Gud om unnskyldning for den samme synden de har begått, kanskje for flere år siden. Dette er basert på frykt, for Gud tilgav dem den første gange de ba, og han holder ikke syndene mot dem. Eller man prøver å grave og grave for å se om det er noen skjulte synder de har glemt å bekjenne, og de er redd for at hvis man ikke har fått bekjent alt, vil ikke Gud høre deres bønner. Jeg har vært en slik en. Det er igjen noen som føler at hvis man ikke har en eller annen form for skyldfølelse er man ikke en ordentlig kristen eller man går i stolthet og fornektelse av synd. Det er viktig å vandre i åpenhet med Gud, og be han åpenbare og vise deg synd som du gjør, men denne vandringen skal ikke være basert på skyldfølelse, fordømmelse eller noen annen form for frykt. Gud vil overbevise deg om synd, men aldri fordømme deg eller gi deg skyldfølelse. Så hva er løsningen for at vi skal vandre i kjærligheten? Ta oss kraftig sammen? Prøve og aldri synde mer? Unngå ubehagelige temaer i Bibelen som kan føre til fordømmelse? Nei! Dette vil bare føre deg inn i den samme onde sirkelen, vi trenger å studere kjærligheten. Vi trenger å se at Gud er kjærlighet og at han har elsket oss først! Vi gjør ikke ting for at han skal elske oss mer. Vi prøver ikke å få enhet fordi det vil gjøre Gud mer fornøyd, vi ber ikke for at Gud skal bli mer glad i oss slik at vi får bønnesvar. Vi trenger bare å se at han har elsket oss først! Grunnen til at vi ikke har enhet, at vi har bitterhet og utilgivelse er fordi vi ikke har sett kjærligheten. For hvis du har en åpenbaring av Gud kjærlighet vil du elske din neste! 1Joh 47-10: Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet. Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Det er noen utrolig viktige sannheter som du finner i 1. Johannes brev, hvis vi kristne virkelig forstod dette brevet, ville vi ha mer vekkelse en det vi kunne håndtere! Grunnen til at Norge ikke har vekkelse er fordi vi ennå ikke helt kjenner denne siden ved Gud, at han er kjærlighet. Husk Gud ikke har kjærlighet, men han er kjærligheten! Det er hans natur, det er hans personlighet, han er hva kjærlighet egentlig er! Du er en viktig brikke i Guds puslespill Skapelsen og ungdom Tekst og foto: Rose E. Høiland Helene og Marie Pedersen og Daniel Kro er på mange måter forvandlet etter et spennende besøk i Ukraina. Marie (18 år) og Helene Pedersen (18 år) og Daniel Kro (22 år) deltok oktober som ledere på en barneleir i Poljana i Karpatene. Her hadde de ansvaret, sammen med seks dyktige ledere fra Ukraina, for 24 vanskeligstilte barn fra hovedstaden Kiev. Det var kun barn som hadde store problemer i hjemmet som fikk delta. Lederen for leiren, Victoria Tyshchenko (gift med Norgesvennen Anatoly Raychinets) hadde selv vært på besøk i hjemmene for å få med seg de barna som hadde størst behov, sier Marie. Helene forteller åpent om noen av barna. En gutt på år hadde traumatiske minner, og selv funnet foreldrene drept i hjemmet. En annen jente på 11 år, hvor moren var en beryktet narkoman, bodde hos bestemoren sin. Her fikk hun nesten ikke mat og ikke lov til å bruke vann. En fra Her ser vi lederne fra Norge (spredt rundti bildet) sammen med leirdeltakerne. menigheten tok henne av og til med hjem for å vaske henne og gi henne mat. 24 barn, sammen med de nasjonale og norske lederne reiste i 15 timer med tog for å komme til Poljana, en landsby i idylliske omgivelser i fjellkjeden Karpatene. Her er det frisk luft og vann, noe som gjorde barna godt. Leiren var utrolig godt planlagt, og vi ble kjempeimponert over de ukrainske lederne. Poenget med alt som skjedde på leiren var å vise at de betydde noe og med sin egen vilje kunne gjøre noe positivt ut av livene sine. På samme måte som det var bra møter, hadde barna behov for strenge regler og oppdragelse, sier Daniel. Hver dag hadde et nytt tema: «Du er spesiell», «1+1» (du er aldri alene), «Du er en del av et puslespill» (du er verdifull) og fokus på «Fristelser» nr. 1 januar 2011

14 DYKTIG TEAM: Her ser vi dyktige ledere, og som nummer to fra høyre ser vi Victoria, kona til Anatolij - som er kjent av mange i Norge. - Løp 18 kilometer for misjonen! GOD MAT: Mange av barna er rett og slett underernærte, og får spise seg gode og mette flere ganger til dagen. De var kjempekreative til å formidle budskapet, og hver dag var det oppgaver vi måtte løse. Den siste dagen måtte alle bære en ryggsekk med masse steiner opp på en fjelltopp. Det var mange hindringer underveis noe som symboliserte hindringer vi møter i livene våre. Oppe på toppen fikk alle kaste steinene, byrdene legge de av ved korset. Og i stedet fikk barna gaver med seg tilbake, sier Marie. Foruten møter og aktiviteter som fotball, volleyball og leker, var måltidene viktige. Og Helene var den eneste fra Norge som spiste med god appetitt. Mange av barna er jo underernærte og fikk masse mat hele veien. De tre ungdommene fra Norge er kjempebegeistret over opplevelsen i Ukraina. Daniel: - Det var så utrolig å oppleve takknemligheten hos barna. Ting som vi tar som gitt er ingen selvfølge for dem. Jeg ble også imponert av lederstilen til de ukrainske lederne, som hadde en god og disiplinert hånd om barna. Marie: - Jeg ble også grepet av å se hvor takknemlige de var. Helene: - Barna imponerte meg! Til tross for at de levde under ufattelige, vanskelige forhold, kunne de glede seg. Vel hjemme fikk jeg kultursjokk! Vel tilbake på skolen, måtte jeg gå ut av klasserommet sjokkert over hvor overfladiske vi egentlig er i Norge. Klippen Vedavågen har gjennom mange år vært engasjert i misjonsarbeid i Ukraina. Spesielt flinke har de vært å engasjere ungdommene. Så det er nok ikke siste gang ungdommer fra Klippen skaper glede og håp for barn og unge i Ukraina. SYNDENE: Her ser vi tenåringene kaste stein på en fjelltopp. Vi trenger ikke å bære syndebyrden, men kan få oppleve Jesu tilgivelse. KJEKKE GUTTER: Guds ord gir disse guttene håp i en ellers tøff hverdag. Ungdommer i Ukraina Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Helge Nupen / Privat For å samle inn penger til en leir for vanskeligstilte barn i Kiev, Ukraina løp ungdommene på Klippen inn kroner. Helene helge og Marie mottar en gave fra deltakterne på leiren. Det var under Impuls i Stavanger det skjedde. Her ble ungdommer fra Klippen Vedavågen inspirert av arrangørene til å satse på et misjonsprosjekt. Vel hjemme spurte de menighetsarbeider Helge Nupen om råd, og han foreslo at de kunne satse på å hjelpe noen fattige barn i Ukraina. Som sagt så gjort. Det ble bestemt at vi skulle fullfinansiere en leir for vanskeligstilte barn fra Kiev området. For å få inn penger satset vi på et misjonsløp, noe som ble en kjempeinnsats, sier Helene Pedersen. Hun blir avbrutt av sin søster Marie. Dette er noe som bedehuset på Vedavågen har hatt tidligere, og vi hadde støttet opp om. Denne gangen var det vår tur og vi ble 20 ungdommer som løp gjennom en løype på cirka to kilometer. For hver runde var det flere som sponset oss, noe med for eksempel 20 kroner per runde, andre igjen gav et fast beløp. Til sammen fikk vi inn cirka kroner. Men skal vi gjøre dette en gang til, tror jeg vi skal få inn enda mer penger. Marie selv sprang ni runder og fikk inn hele kroner til leiren. Dette er egentlig veldig enkelt å gjennomføre, en fin måte å samle inn penger på for andre ungdomsgrupper. For Marie, Helene og Daniel har planer om å samle inn penger til flere leirer i Ukraina. Det hadde vært kult å invitere de ukrainske ungdomslederne til Norge for å planlegge en ny leir neste sommer. Og det hadde vært moro å få med flere ledere fra Norge, sier de ivrig. PÅ MUSEUM: Barna fikk også lære mer om Ukrainas historie gjennom et interessant besøk på et museum nr. 1 januar 2011

15 Misjon: side 28: Misjonskalender side 28: Fokus på Brasil side 30: Fokus på Swaziland side 32: Fokus på Argentina side 35: Nytt fra MHU side 35: Misjonsglimt Misjonskalenderen I november måned 2010 kom det inn kr ,00, tilsvarende måned i fjor kom det inn ,00. Dette betyr at den negative trenden som har vært i hele 2010 fortsetter. Totalt hittil i 2010 er det kommet inn ,00 mens det samme tallet for 2009 var ,-, en nedgang på ,- eller nesten 6 %. Det er fortsatt en måned igjen av 2010 som ikke er talt med, så vi setter vårt håp til at inntektene til misjonskalenderen vil få et løft da. Christinas eneste håp er Jesus Tenner lys i mørke Tekst og foto: Leif Frode Svendsen Familien Dos Santos har kun ett eneste håp: Jesus Kristus. De hadde et godt og trygt liv, men lever i dag på et minimum og overlever dag for dag. BRASIL: Christina Campos Santana Santos er en god hustru for sin mann Rodrigque «Luziano» Dos Santos og sine fem barn Wallace (13 år), Kaitheleigh (11 år), Calvin (6 år), Brajan (3 år) og Gaua (1 år). Barna er veloppdragne til tross for fattigdommen og nøden rundt dem. Du ser at de har foreldre som elsker dem og gjør sitt ytterste for at de skal ha det godt. I Norge ville hun fått hjelp til å skape en god framtid for familien sin. Men i Brasil finnes det ikke gode trygdeordninger, gode jobber. Her er Jesus hennes eneste håp. Selv har Christina levd et tøft liv, helt siden hun var liten. Tidlig flyttet faren ut, og moren ble tilbake med åtte barn å brødfø. 12 år gammel fikk Christina se moren gifte seg på ny, med noe som viste seg å være en pedofil mann. Han prøvde seg på flere av oss jentene, men vi passet på hverandre og unngikk misbruk. Mamma kjente til dette, var med til politiet med en anmeldelse, men lot stefaren vår fortsatt bo i huset, sier Christina. Moren hennes, som hadde bakgrunn fra Afrika, var sammen med familien sin knyttet til «macumba», en okkultistisk religion. Min mor ble innviet til denne religionen som liten, og hun hadde vært med på ofringer med menneskeog dyreblod. En periode jobbet moren veldig mye, men når barna ble større begynte hun å ruse seg. Stefaren ble fengslet, og moren begynte å ruse seg på narkotika. Jeg flyttet ut 13 år gammel, fikk meg jobb som hushjelp. Slik gikk livet til jeg var 15 år, da jeg møtte faren til min eldste sønn. Mamma begynte i denne perioden å gå på evangeliske møter, men siden vi ikke hadde noe godt forhold, takket jeg nei til å være med. Helbredet fra blodkreft Sønnen hennes, Wallace, fikk blodkreft bare to år gammel, og moren hennes oppmuntret henne til å ta gutten med til møtene. Jeg var så glad i gutten min, han var en gave, og tok han med til møtet. Til min store forbauselse ble han helt frisk etter forbønn. Moren min forandret seg også, sluttet å ruse seg, slo ikke barna lenger og når vi så forvandlingen ble det naturlig for oss alle å gå inn i denne menigheten. Christinas mann var ikke videre begeistret over den nye troen på Jesus, og forlot den lille familien. Etter en tid ble hun kjent med Luziano, de ble forelsket og giftet seg. Min mann hadde begynt med stoff allerede som 11-åring. Før jeg traff han livnærte han seg som langer og var alltid bevæpnet. Men han hadde en mor som ba for ham. ET HJEM? Midt ute på et jorde bodde Christina og familien i dette forfalne huset. Her ser vi henne sammen med de to yngste barna. HÅPETS MISJONÆR: Misjonær Turid Dahl Stokland tar seg god tid til å gi alle barna som er hjemme en god klem og noen gode ord. Du merker virkelig Guds kjærlighet gjennom Turids liv når du er med henne på husbesøk. Her sammen med Christina og to av de minste barna. I ett av de tre rommene de disponerer i huset. Jeg gav ham et klart valg før vi ble kjærester: «Du må velge enten meg eller narkotikaen». Han valgte å slutte med narkotika, tok fram det stoffet han hadde og kastet det. I en periode gikk det litt opp og ned, på samme tid som han var med meg til møtene. 20 år gammel ble jeg døpt til Kristus og gift med Luziano. Og dette skapte vekkelse i familien min hvor flere av mine søsken søkte Gud. For en periode hadde familien dos Santos et godt liv, hvor Luziano tjente nok penger til å betale leie for leilighet, betale lån for en liten bil ja, familien var lykkelig sammen. Men så kom finanskrisen, og mange mistet jobbene sine, deriblant Luziano. Bilen måtte selges for å betale gjeld og paret mistet alt de eide. Vi flyttet til Mogi das Cruzes, hvor min mann fikk seg jobb innen jordbruket. Men han hadde fått seg en knekk og begynte å ruse seg igjen. Jeg fikk i denne perioden kjennskap til Filadelfia og pastora Turid og begynte å ta barna med meg til søndagsskolen. Guds godhet Under et husmøte i 2007 opplevde igjen familien Guds godhet. Min mann og en kamerat kom ruset rett inn i møtet, og etter alle var gått, falt min mann sammen og gråt og gråt. Han ville være med meg til denne menigheten. Igjen la han rusen til side og søkte Gud. Så ofte som han kan, kommer han til møtene i Filadelfia. Christina begynner å gråte. Hun er lykkelig over at hun og mannen har Jesus. Hver morgen ber de sammen. Men livet er ikke enkelt. Min mann arbeider fra søndag til søndag, fra tidlige morgen til sent på ettermiddagen. Han får ikke gå så mye på møter, men er frimodig om frelsen i Jesus på jobben. Hver dag når han kommer hjem fra jobb, ofte etter at barna har lagt seg, går han runden og velsigner dem. Lønnen rekker ikke til Som jordbruksarbeider tjener Luziano knapt 1000 kroner. Det er ikke nok til å dekke utgiftene til husleie, strøm, mat og klær til familien. Heldigvis får de litt hjelp gjennom menigheten Filadelfia og misjonær Turid Dahl Stokland. Det gjør godt hver gang Christina får besøk. Får noen å prate med, får «lette litt på trykket». Mens Det Gode Budskaps redaktør besøkte Brasil, fikk familien beskjed om at de måtte flytte ut av det gamle huset de leide. Uten at de fikk beskjed om det, kuttet bare eieren strømmen. Hvor skulle familien nå gjøre av seg? Moren og søsknene har ikke lenger troen på Jesus, men gått tilbake til sin okkultistiske religion. De ønsker ikke å hjelpe noen som er evangeliske kristne. Akkurat det gjør ikke situasjonen bedre for familien. Ønsker du å velsigne denne familien med en kjærlighetsgave? Ta kontakt med undertegnede, eller misjonær Turid Dahl Stokland direkte nr. 1 januar 2011

16 Innbyggerne i en landsby er samlet sammen med representanter fra NATICC for å snakke om HIV/AIDS Folk venter på å bli testet for HIV-smitte Fokus på misjonen i Swaziland Tekst og foto: Harald Elvegaard Som de fleste vet, har vår søsterbevegelse i Swaziland FECF, drevet et HIV/AIDS senter i Nhlangano i flere år, faktisk er det nå nærmere 10 år siden oppstarten. Bilvask i Lavumisa Naticc Swaziland: Tester 50 personer hver dag Swaziland har vært et av landene i det sørlige Afrika som har vært hardest rammet av HIV/AIDS. På det meste har 42% av befolkningen vært smittet, og det har vært en lang og tidkrevende prosess for å få endret holdninger til sykdommen AIDS og likeledes holdninger til moral og levevis. Først nå ser en at prosenten av de som er smittet går ned, og folk generelt er mye mer opptatt av smittefaren og det en smitte fører med seg enn tidligere. De ansatte ved NATICC har i alle disse årene drevet med utstrakt opplysningsvirksomhet, de har reist til skoler for å informere de unge, og de har arrangert kampanjer rundt om i distriktet for å nå så mange som mulig. I begynnelsen var det få som kom til senteret for å bli testet, men nå har trenden snudd, og hver dag kommer det ca. 50 mennesker for å ta den enkle blodprøven som viser om de er smittet eller ikke. En av de første dagene mens Per Arild og jeg var i Swaziland i august, fikk vi være med en del av de ansatte i NATICC til en landsby noen kilometer fra Nhlangano. Her var en stor del av innbyggerne samlet utendørs for å snakke om den store forandringen som utbredelsen av HIV AIDS har ført med seg. Det var både gamle og unge og kvinner og menn. Høvdingen for distriktet var der, likeledes en av utsendingene fra distriktet til nasjonalforsamlingen. Svært mange tok ordet, og saken ble skikkelig diskutert. NATICC hadde med utstyr for HIV-testing, og 49 personer lot seg teste. Et lignende antall ble testet neste dag i et annet distrikt. Det var også en jevn tilstrømming til NATICC i Nhlangano for testing og samtale. Det er tydelig at innbyggerne i Swaziland nå er mer opptatt av HIV AIDS enn de var tidligere. Det er også helt tydelig at staben i NATICC har nådd ut til befolkningen med budskapet sitt om å la seg teste, selv om det ser ut til å være svært vanskelig å få den generelle delen av folket til å forstå viktigheten av dette å være trofast i ekteskapet, avstå fra tilfeldig sex og å bruke prevensjon. Mens vi var i landet pågikk det en heftig debatt i landets aviser etter en prins hadde gått ut og sagt at problemet med HIV AIDS var overdrevet og en dusj om kvelden var nok til å hindre spredning av smitte. Midlene til driften av NATICC har til nå kommet som stønad fra Norsk Misjons Bistandsnemnd. Denne støtten gis i maksimum 10 år og tar slutt i løpet av Men NATICC vil fortsette sin virksomhet med støtte fra andre lokale bidragsytere. Lavumisa NATICC har også en avdeling i Lavumisa, en grenselandsby mot Sør-Afrika. Her er det svært stor trafikk av trailere, og på grunn av dette har det også kommet mange prostituerte til stedet. Et av formålene ved å starte opp her, var å nå ut til disse jentene med opplysninger om HIV/AIDS. NATICC fikk bruke(gratis) en bygning med sentral beliggenhet som ble pussa opp og ominnredet. En mindre stab har drevet arbeid på lignede måte som i Nhlangano. I tillegg ble det startet et opplegg for vasking av biler, noe som skulle skaffe arbeid og inntekt til de kvinnene som sluttet med prostitusjon. Dessverre har ikke dette gitt så godt resultat som en hadde trodd i begynnelsen, vesentlig fordi det ikke kommer så mange biler inn for vask som en hadde regnet med. Likevel vil en fortsette med driften inntil videre. Driften av NATCC-avdelingen i Lavumisa fortsetter også inntil videre, men det blir drøftet i tiden som kommer om en skal overføre staben til Nhlangano og arbeide ut derifra. Skolene FECF, vår søsterbevegelse driver 15 skoler i Swaziland. På flere av stedene, som Edwaleni og Ekuthuleni, er det både barnehage, førskole, barneskole, ungdomsskole og videregående. Her får barn og ungdom høre evangeliet hver eneste skoledag, og en har en fantastisk mulighet til å nå ut til den unge generasjonen i Swaziland med Guds ord. Mange av lærerne er aktive i de forskjellige menighetene, og som nevnt i forrige nr., er rektor ved barneskolen i Ekuthuleni pastor i menigheten i Mboane. Hver skole har sitt eget styre, men det er alltid representanter fra kirkekomiteen med i styrene. I og med lærerne får sin lønn av det offentlige, blir det lettere for bevegelsen der ute å drive og vedlikeholde skolene. Vi besøkte skolene på Edwaleni og Ekuthulene, og på begge stedene var bygningene godt vedlikeholdt, samtidig som nye bygg var i ferd med å bli satt opp. Per Arild Weiby Per Arild har i en årrekke vært DFEFs representant i Swaziland. Han ledet oppbyggingen av NATICC og har de siste årene hatt tilsyn med driften av HIV/ AIDS senteret, selv om det har vært drevet av lokale medarbeidere. Han nyter stor tillit i alle sammenhenger i Swaziland. I og med at han har vært i landet i store deler av sitt liv både som misjonærbarn, student, lærer, misjonær og prosjektleder, kjenner han både folk og kultur på en veldig god måte. På den andre side er han kjent av folket i Swaziland som en god og En av staben i NATICC informerer dyktig medarbeider og representant for DFEF og norsk misjon gjennom nesten en mannsalder. Han forkynner i møtene rundt om i menighetene når han er i landet og blir på den måt kjent av alle. Selv om Per Arild ikke ønsker å blande seg inn i avgjørelser som bevegelsen der ute tar, blir han ofte spurt om å uttale seg, og meningene hans blir oftest tillagt stor vekt. Per Arild foran et nybygg på Ekuthuleni nr. 1 januar 2011

17 Pastor Silva satser på ledertrening UTDANNER LEDERE: Pastor Silva underviser ledere en gang i uken i Rio Ceballos. Fokus på misjonen i Argentina Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Privat Det er en glede å bringe positive meldinger fra misjonsarbeidet i Argentina. I Rio Ceballos setter pastor Silva fokus på ledertrening. FOTBALL FOR JESUS: Her ser vi Vidar Jenssen (til venstre i andre rekke) og Jan Andrè Langåker (til høyre) sammen med lokale fotballgutter. Det rapporteres at pastor Jenssen hadde stor feilprosent på skuddene sine, forøvrig til stor glede for motstanderlaget. Misjonsarbeidet i Argentina har vært gjennom en turbulent tid de siste årene. På samme tid som det har vært flere skuffelser, må det som har skjedd ses på som en renselsesprosess. I dag ser det endelig ut som det er ro i menighetene og framgang i arbeidet. For øyeblikket er misjonærene Olaug og Berner Solås og Irene og Jan Andrè Langåker aktivt med i arbeidet. I fjellene i El Mollar hvor pastor Cocha jobber, støtter Veronica Skrøvje Bazan og hennes mann Gabriel opp om arbeidet, de bor ellers i Salta og jobber i menigheten Catedral de los Milagros. I Rio Ceballos, ikke langt fra Cordoba har Irene og Jan Andrè Langåker hatt pastoransvaret før de reiste hjem i fjor. - Før vi reiste hjem, innsatte vi Daniel Silva som pastor. Han hadde jeg blitt kjent med tidligere i Cordoba, hvor han er pastor for en baptistmenighet. Her gav de han lov til å ta ansvar for venneflokken vi betjente og det var han selv som stilte seg til tjeneste, sier Jan Andrè. Foruten å betjene de to menighetene, studerer Silva ved universitet i Cordoba. - Han bærer på et misjonskall, drømmer om å bringe evangeliet til arabere, og studerer engelsk og arabisk. Han gjør en flott innsats i menigheten, hvor han blant annet har begynt med leder- og disippeltrening en gang i uken. Spesielt de unge møter trofast opp her, og vi ser her muligheten til å få fram flere dyktige ledere. Foruten hovedmøtet på søndagen klokken (!) er det undervisning på tirsdagen og bønnemøte dagen etter. Det er foruten dette kvinnemøter, ungdomsmøter og søndagsskole. - Han har en god hånd om ungdommene, og de er engasjert i et spesielt arbeid rettet mot et kristent senter, Remar, som tilbyr hjelp til unge rusmisbrukere. Her arrangerer de regelmessig ungdomsmøter og spiller fotball med brukerne en gang i uken. Noe som er veldig populært. Det er en utfordring i Argentina å bevisstgjøre de kristne på misjon og nå ut med evangeliet på landsbygda. - Før vi reiste hjem fikk jeg kontakt med en lege som hadde hjerte for en liten bygd langt ute i bushen. Han kjører først til landsbyen Santa Cantalina, før han rir på hest seks timer innover fjellene. Her er det en liten bygd, som dessverre er preget av innavl, og dermed er det mange som har helseproblemer. Pastor Silva har tatt tak i dette, og nå arrangerer menigheten en del fotballturneringer, hvor deltakerne betaler en deltakeravgift for å delta. Nå betaler de ikke penger, men gir matvarer, som igjen blir gitt til denne lille fjellbygden. Blant annet er det ikke melk her, og vi har derfor kjøpt inn en del pulvermelk. Ellers er det sendt inn barneklær og medisiner. Å drive menighetsarbeid i Argentina kan være utfordrende, hvor folk uten videre kan forlate forsamlingen. Men det er en positiv tid i Rio Ceballos, hvor det på tampen av fjoråret ble døpt syv personer. Og flere står for tur for å la seg døpe. NØKKELPERSON: Her ser vi misjonær Olaug Solås sammen med Graciela. Hun er sekretær for hele bevegelsen av menigheter i Argentina. Utfordringer er det fortsatt i arbeidet. - På grunn av lang tørke og samt en skade på drikkevannskilden i Rio Ceballos, har vannet blitt stengt to dager i uken. Dette har skapt problemer i forhold til utleie av leirstedet til menigheter og organisasjoner, og gitt mindre inntekter. Nå håper vi å få inn midler til å kjøpe en vanntank, slik at vi har vann de dagene det blir stengt fra kommunens side. Inntektene fra utleie går til vedlikehold av stedet og lønn til vaktmesteren Gustavo. Misjonsbevegelsen i Argentina har ansatt en sekretær som holder til i Rio Ceballos. Graciela er en viktig person i forhold til myndighetene og gjør en flott jobb. - En menighet i DFEF har gitt verdifull støtte til denne stillingen over to år, men vurderer nå om de skal fortsette med denne støtten. Håpet vårt er at denne menigheten, eller en annen vil fortsette å gi denne støtten (kr i måneden). Den jobben hun gjør er nemlig uvurderlig for misjonen. Foruten stillingen i DFEF har hun en deltids stilling ved en bibelskole i Cordoba. LYKKELIG FAMILIE: Irene, Julia, Ruben, Daniel, Jan Andrè og lille Benjamin. Vil tilbake til Argentina Familien Langåker har det som plommen i egget hjemme i Norge. Men kjenner fortsatt på kallet og lengter tilbake til Argentina. Familien Langåker i Norge Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Privat Familien Langåker kom hjem til Norge og Karmøy på vårparten i fjor etter fire år ute i misjonstjeneste i Argentina. Siden det har de flyttet inn i egen enebolig på Åkrahamn, Irene har fått drømmejobben som lærer, barna trives på Grindhaug Skole og Jan Andrè har fått utøve forkynnergjerningen og vært i Argentina en tur. - Mange lurer på om vi ikke lenger skal reise ut igjen, men det går ikke en dag uten at vi er i Argentina. Senest i dag, ved frokostbordet, snakket vi om vårt andre hjemland. Kallet er like sterkt, og selv om det er godt å være hjemme i Norge, lengter vi tilbake til tjenesten, sier Jan Andrè ærlig. Eneboligen på Åkrahamn ser ekteparet som en velsignelse fra himmelen. - Min svoger, Torgeir Grindhaug, har vært primus motor bak dette husprosjektet. Han mente vi burde ha en fast base i Norge å vende tilbake til, og har gjort en utrolig dugnadsinnsats for å få opp huset. I begynnelsen var vi skeptiske til dette, men nå ser vi velsignelsen i dette. Når vi reiser ut, vil vi leie ut hovedleiligheten i andre etasje, og ha tingene våre i en leilighet i første etasje. Irene har fått et lærervikariat ved Åkra Ungdomsskole, og stortrives. - Irene opplever det veldig positivt å jobbe som lærer, og hvis det er mulig vil hun se på mulighetene å ta litt pedagogikk som nettstudie fra Argentina. Barna, med unntak med lille Benjamin (1 år) har funnet seg godt tilrette ved Grindhaug Skole. - Barna har det helt topp! Og vi innser at når vi reiser ut igjen, vil vi satse på at barna skal ha norsk. Skolesystemet i Argentina er bygd opp på en spesiell måte, slik at selv om Ruben nå fullfører sjette klasse, må han ta dette året om igjen når vi reiser ut. Derfor vil vi denne gangen ha med oss en frivillig, norsk arbeider som vil undervise barna etter norsk lærerplan, sier Jan Andrè. Han har allerede hatt flere forkynneroppdrag på Karmøy, er åpen for flere invitasjoner i DFEF det neste halvåret. Planen er å reise ut i august 2011, og være ute i to år nr. 1 januar 2011

18 JA TIL JESUS: Don Pinto fikk i et møte med misjonær Jan Andre Langåker si endelig si ja til Jesus. Fokus på Argentina Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Privat Hugo Dante Ferreyra (86 år) er en sjelevinner for Jesus. GOD MANN: Hugo er på en måte hele menighetens bestefar. Her sammen med en kvinne fra menigheten. Aldri innbudt til Jesus Husker du Hugo Dante Ferreyra (87 år)? Vitnesbyrdet om hans vei til Jesus ble presentert i Det Gode Budskap i augustnummeret Gjennom misjonærene Olaug og Berner fikk han møte Jesus. Hans syke kone klarte ikke mer og døde for en tid tilbake. Men Hugo har fått et nytt liv i Jesus, og er fortsatt aktivt og trofast med i menigheten i Rio Ceballos. Ikke bare det, han er et aktivt vitne for Jesus i hverdagen. Og han er flink til å ta med seg venner til møtene. Misjonær Jan Andrè Langåker besøkte sent i fjor Rio Ceballos sammen med pastor Vidar Jenssen. Det var et av de siste møtene før nordmennene skulle reise hjem, og Jan Andrè hadde forberedt en grundig preken til vennene. Men så dukket plutselig fire helt nye og fremmede familier opp, sammen med en kar på 70 år som gamle Hugo hadde med seg. Jan Andrè la bort sin grundige preken, og forkynte heller enkelt om forsoningen. Som vanlig hadde han også en innbydelse, hvor den eldre mannen kom fram og ønsket å bli frelst. Og siden fikk de også be for to av ekteparene. - I avslutningen siterte jeg: Alle dem som påkaller Herrens navn skal bli frelst. Den eldre mannen, Don Pinto kunne fortelle at han kjente mange kristne, men hadde aldri hørt hvordan du kunne bli frelst. Ingen hadde fortalt ham at Jesus var interessert i ham personlig. Flere av ungdommene ble rørt av opplevelsen til den eldre mannen, og bestemte seg for å gjøre en velgjerning mot ham. Lørdagen etter drog vi opp til huset hans, hvor vi foretok en grundig rengjøring og pusset opp huset hans. Vi kom også i kontakt med naboen hans, som også ville høre mer om arbeidet menigheten driver, sier misjonæren. Det hører med til historien at at Don Pinto har fortsatt å komme til møtene. TAKKNEMLIG: Her ser vi Berner sammen med Hugo for noen år tilbake. Akkurat Berner fikk be med den gode broderen til frelse. Nytt fra misjonsog hjemmekontoret desember 2010 Godt nyttår Vi vil først i dette nye Herrens år 2011 få ønske alle DGB sine lesere et velsignet godt nyttår. Det oppleves alltid som spennende å gå inn i et nytt år. Selv om natten fra 31. des til 1. jan. egentlig ikke er annerledes enn dagene, eller nettene de andre datoene i året, så oppleves det allikevel som om alt starter på ny. Vi kan legge bak oss fjorårets varierende opplevelser, svik og nederlag, tap og kamper, og se frem på et nytt og uskrevet år som bare Herren, og Han alene, vet hva skal bringe. Vi kan sette vårt håp til at det nye året vil bringe med seg alt det som fjoråret ikke brakte, og vi kan tro at alt skal blir så mye bedre. Men mest av alt kan vi sette vår lit til at Herrens nåde er ny hver dag, Hans trofasthet er ny hver morgen. Herrens miskunn er det at det ikke er forbi med oss. Hans barmhjertighet har ennå ikke tatt slutt. Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor. Klag 3:22f. Med det løftet kan vi gå det Herrens år 2011 lyst i møte. Misjon, en hovedsak DFEF har i 100 år vært en misjonsbevegelse. Mennesker har på personlig kall og ansvar, reist ut til forskjellige misjonsland for å forkynne det gode budskap om Jesus Kristus og formidle Hans kjærlighet til alle mennesker. I begynnelsen reiste misjonærene ut uten noen menighet i ryggen, men fikk bare en enkel håndsrekning fra enkeltmennesker og grupper i Norge. Etter hvert gikk enkeltmenigheter mer inn og tok både et administrativt og økonomisk ansvar for de enkelte misjonærer. I dag er DFEF fortsatt en stor misjonsbevegelse i norsk målestokk, selv om antallet misjonærer har sunket dramatisk. Dette betyr ikke at misjonsengasjementet er dalende, heller tvert om. Rundt omkring i menigheter og flokker er det et stort engasjement for misjonen og for misjonærene. Det samles inn mange millioner kroner hvert år fra menigheter og enkelt personer tilhørende DFEF som kanaliseres rett til misjonsarbeid. I dag har de fleste misjonærer en eller flere menigheter bak seg som sammen med andre menigheter har tatt et visst ansvar for misjonærene. Alle misjonærene er ansatt i lokale utsendermenigheter, for på den måte å få de rettigheter, og oppfylle de forpliktelser som det moderne norske samfunnet har lagt opp. Men ingen menighet klarer å oppfylle misjonærens økonomiske behov alene. Vi vil i denne sammenheng utfordre alle menigheter innen DFEF til å ta en gjennomgang av menighetens misjonsengasjement. Har menigheten knyttet seg opp til en eller flere misjonærer. Har man tatt et økonomisk ansvar. Kan man avsette mer av inntektene til misjon. Gjennom å se på de økonomiske rapportene som kvartalsvis opptrer i DGB kan man til en viss grad få en oversikt over hvilke misjonærer og misjonskasser som har en god inntekt, og hvilke som trenger å få økt inntekten. Misjons- og hjemmekontoret stiller seg også til rådighet med å veilede den enkelte menighet i forhold til misjonsengasjementet. På reise Haldor Åsebø og Harald Elvegård vil i februar foreta en reise til Karwi, India, for å ha samtaler med våre lokale medarbeidere der. DGB sin redaktør Leif Frode Svendsen er i Hong Kong i perioden januar. Rapport og artikler fra hans reise vil bli å finne i kommende nummer av DGB. Misjonsglimt / Torleif Sørlie Torleif Sørlie står i en spennende tjeneste i Operasjon Mobilisering. Gjennom sin tjeneste som personalsjef ved hovedkontoret til misjonsorganisasjonen legger han til rette for at misjonærer fra 80 nasjoner effektivt kan tjene Jesus. I en fast spalte vil han framover gi glimt fra arbeidet han er med om. Vidunderlig frelse og modig dåp Yusuf var en av studentene ved Bibelkorrespondansekurset og bodde ved Svartehavskysten. I denne delen av verden er enhver form for kristen virksomhet sett ned på og kan være direkte farlig! En effektiv måte å forkynne budskapet på har gjennom mange år vært Bibelkorrespondansekurs. Dette blir annonsert i aviser og blader, og tusenvis av mennesker har i all hemmelighet skrevet inn for å få vite mer om Jesus. Yusuf var en av dem, og etter at han hadde gått gjennom kurset, ville han gjerne få mer personlig kontakt med kristne. En pastor forteller: For noen få år siden da noen fra menigheten vår reiste for å besøke Yusuf for første gang, virket det som om han hadde store psykiske problemer. Etter besøket ringte vi så hver måned for å snakke med ham. Etter en stund skjønte vi at Yusuf begynte å bli forandret. Herren hadde virkelig gjort noe i livet hans og han vitnet stadig vekk for andre. Han sa at han hadde vært plaget av demoner, men atter at han hadde møtt Jesus så hadde han blitt satt fri. Yusuf tryglet oss om å bli døpt. For å være på den sikre siden, fikk vi en psykolog fra menigheten til å snakke med ham. Han kunne bare bekrefte at Yusuf både var intelligent og var ved sine fulle fem. Etterpå mens vi kjørte sammen til en annen by, stoppet vi for å spise på en travel restaurant. Jeg la merke til at de hadde et svømmebasseng der, og begynte å lure på om vi kanskje kunne bruke det til dåp. Vanligvis ville vi ikke ha dåp på en slik offentlig plass, men før vi hadde diskutert saken skikkelig gikk Yusuf til resepsjonen for å få tillatelse. Så kom han tilbake, fulgt av en flokk mennesker. Jeg fryktet det værste, ville dette føre til opptøyer og slåsskamp? Men de ville bare vite om de også kunne få lov til å se på dåpshandlingen! Yusuf hadde forklart dem alt og inviterte dem til å være med. Så Yusuf ble døpt i restaurantens svømmebasseng med tilskuere. Da han steg opp av vannet var applausen mye sterkere enn vi noen gang hadde hørt ved dåp utført i en menighet og de fleste der var ikke troende! Før vi reiste videre vitnet han mer for dem og delte ut Nytestamenter. Gud hadde virkelig gått foran oss og gjort mer enn vi hadde forventet! nr. 1 januar 2011

19 Israels landløfter en viktig nøkkel! Redaktøren satte fokus i DGB nr. 10 Hvorfor jeg støtter Israel, en fin lederartikkel, jeg personlig støtter fullt ut. Finn Arne Lauvås (FAL)har leserinnlegg ang. denne lederartikkel i siste DGB. Leserinnlegg / Pastor Gordon Tobiassen LESERINNLEGG: Det er mange forskjellige endetidssyn i teologien. Finn Arne Lauvås nevner tre av disse hovedsyn i teologien når det gjelder løftene til Israel i GT: 1. Dispensasjonsteologien: Lærer at løftene ble forflyttet til et Israel i tusenårsriket og fremtiden, og at menigheten kom inn som en parentes med helt nye løfter. 2. Erstatningsteologien: Lærer at Gud tok løftene fra Israel og ga dem til menigheten. Landløftene en viktig nøkkel! 3. Kristus teologien: Lærer at alle løftene har sin oppfyllelse i Kristus, og at det nå kun finnes én forkynnelse, Kristus forkynnelse. Sitat slutt. Mitt spørsmål er? Mener Lauvås, alle løftene at det også gjelder landløftene? Er landløftene satt til side? Oppfylte Kristus også landløftene? Det er på dette punktet forvirringen og utfordringen om Israel står i dag. Erstatningsteologien hevder: Landløftene står bare i GT og derfor er de ikke gyldige i dag, alt er opphevet i Kristus. Videre står denne falske lære for at alle løftene som gjelder Israel både landet og folket er overført til Kirken. Denne villfarelse har ridd kirken som en mare siden år 400 e.kr. Det tragiske er at en del av frikirkeligheten begynner å helle til dette synet i dag. Kirkenes Verdensråd har sagt: Israel har ikke krav på et land! Mellomkirkelig råd her i landet har sagt: Israel har ikke rett til å ha en egen stat. Redaktør: Leif Frode Svendsen Kvartnesveien Vedavågen Mobil: E-post: dgb@dfef.no lfs68@mac.com DGB på nett: 36 Generalsekretæren i Kirkenes Verdensråd, nordmannen og teologen Fykse Tveit sa i begynnelsen av sept d.å.: Israel har like lite hevd på Jerusalem som Norge har på Gøteborg. Den muslimske verden sier: Israel har ikke rett på landet. Koranen krever at jødene skal bort. Mange av de palestinske teologene hevder at landløftene til Israel gjelder ikke lenger. Men hva sier ORDET? Har GT datostempel? Er GT utgått på dato? Offertjenesten i GT hadde et slikt datostempel. Hebreerbrevet sier: Men da Kristus kom! GT s offer og prestetjeneste, var skygger og forbilder som fikk sin oppfyllelse i Kristus. Det er Kristus teologi. Det finnes ikke noe datostempel på landet, det står: Til evig tid skal dere eie landet! 1. Mos / 2. Mos / Jes / / Du kan ikke lese Rom kp 9 11 uten å merke at landløfte er med. Fra Sion skal redningsmannen komme. Rom / Jerusalem skal ligge nedtråkket av hedninger inntil hedningenes tid er ute. Luk Her er også landløfte med. I sin argumentasjon for at Israel fremdeles er Guds folk viser Paulus til de løfter og pakter som dette folket har fått. Hvilke løfter og pakter? Jo, her står Abrahamspakten sentralt. Gud utvelger Israel som sitt folk, ved å gi Abraham tre løfter hvorav landløftet er det ene. Kom Kristus for å avskaffe og oppheve løftene? Rom sier: Kristus kom for å stadfeste løftene til fedrene. Stadfeste er vel det motsatte av å oppheve og Ekspedisjon: Det Gode Budskap Skinneneveien Våle Kontakt: Tina Celand Tlf Fax: E-post: tina.celand@dfef.no avskaffe? Videre står det i 2. Kor For så mange som Guds løfter er, i Ham har de fått sitt Ja Er landløfte utelatt her? At Jesus er løftenes Ja og Amen betyr at Jesus vedkjenner seg løftene og har tatt på seg å oppfylle dem. Han er garantisten for at løftene står ved lag. Han som har gitt løftene, er også den som oppfyller dem. Herunder også landløftet. At alle løftene til syvende og sist tar sikte på å herliggjøre hans navn, er også en side ved dette skriftstedet. Etter 2000 år i diasporaen er det vår generasjon som får oppleve å se at jødene kommer tilbake til fedrenes land. Det er stort! Dette er å sammenlikne med de største undere Gud har gjort i dette folkets historie. For her går Guds egne løfter i oppfyllelse rett for øyene på oss alle. En skulle trodd at når jødene ble samlet til en nasjon i sitt eget land, så skulle dette vakt jubel i kirken og blant kristenfolket, men slik er det ikke. Kirkens motstand mot at løftene i Det gamle testamentet kan overføres på vår tid, er en hovedårsak til at staten Israel er blitt møtt med en kald skulder i store deler av vårt eget kristenfolk. Profeten Sakarja så langt inn i fremtiden da han på Herrens vegne uttalte: Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkene rundt omkring... jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den skal såre seg selv. Sak Som enfoldige bibellesere får vi trøste oss med at hele Det nye testamentet ligger skjult i Det gamle. Derfor går det ikke an å fjerne Det gamle testamentet og tro at man står igjen med Det nye. Gjør man det, står man i virkeligheten ikke igjen med noe som helst. Det dreier seg ikke bare om landløftet og Israels plass i frelseshistorien. Det dreier seg dypest sett om vår bibelforståelse. Det er situasjonens store alvor. Kontonr: Trykk: Hegland Trykk Layoutmedarbeider: Johannes Ådnanes Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr. 550,- pr. år. 37 Portotillegg kr. 50,- til utland. Alle henvendelser vedrørende abonnement, betaling og adresseforandring skal rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til bladet må innkomme den 20. i måneden før utgivelse (ca. den 15. i hver måned) nr. 1 januar 2011

20 Betesda Eiken Onsdag annenhver Torsdag Fredag Lørdag kl one80 junior kl one80 tennplugg kl Bønn kl Møte kl one80 (en gang i måneden) Hobby Natursteinsmuring Komplette løsninger Grøfter 7EPXZIVOIX 1ERHEP 8PJ *E\ Tomter Byggefelt Velkommen Hollundsdalen, 5430 Bremnes Tlf post@innvar.no Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge Søndag kl (kl juni-august) Møte Fredag kl Møte Tirsdag kl Søstermisjon / kl Musikkøvelse Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog Tlf: Mobil: Epost: wilsko@c2i.net Vil du ha en bank som kjenner deg? Betania Åseral Onsdag kl Junior (annenhver) Fredag kl Ungdomsmøte (annenhver) Søndag kl.11.00/19.00 Møte Solstrand Camping Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal Tlf: Faks: Mobil: E-post: solstrand@dfef.no Janne Larsen kunderådgiver Tlf w w w. s o l s t r a n d - c a m p i n g. n o Velkommen Mange kjenner oss som banken for kristne organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke vet, er at vi også kan være din bank. Vi har lang erfaring med oppfølging av personkunder over hele landet. DFEF i Norge Velkommen til Betania, Kristiansand! Misjons- og Hjemmeutvalget Skinneneveien Våle Tlf Fax: E-post: mhu@dfef.no Konto: Misjonskalenderen: Konto: Drammensveien Lierskogen Tlf Ta kontakt på telefon eller for mer informasjon. Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk. Hørmann garasjeporter og portautomatic Torsdag 19:30: Bønnemøte Fredag 18:30: Junior 20:30: U-møte Søndag 11:00: Søndagskule 18:00: Møte For oppdatert program: Søndag kl 11 Høytidsmøte Kl 19 Sang og musikkmøte Torsdag kl Bibelkveld Velkommen til DFEF i Stavanger Tirsdag kl : Bønn Fredag kl : Ungdomsmøte Søndag kl og 19:00: Møte 5440 Mosterhamn Mobil Fax , tlf priv: Støtt med din sannonse her! Kontakt redaktøren eller annonsemedarbeider tlf ! Velkommen til SION ÅKREHAMN Den Frie Evangeliske Forsamling Møter hver fredag og søndag kl Kveldsåpen kafé en fredag i måneden Velkommen til møtene Kontorsekretær: Tina Celand Heianveien 83, 3175 Ramnes Mobil: E-post: tina.celand@dfef.no Misjons- og Hjemmesekretær: Bjørn Olsen Grimsrødhøgda Tistedal Telefon: Mobil: E-post: olsen@dfef.no 38 Den Frie Evangeliske Forsamling Fløenbakken 57, Bergen Gudstjeneste søndager kl Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram og nedlasting av møteopptak. Velkommen til DFEF i Bergen! Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK Terminal address: Husøyveien N-4262 AVALDSNES Manager/operator for Carten Shipping as Misjons- og Hjemmeutvalgets leder: Werner Lidal 5440 Mosterhamn Telefon: Mobil: E-post: werner.lidal@gmail.com Projektorar, lydanlegg eller tolkesystem? gunnar@andaas.com nr. 1 januar 2011

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

La Kristi ord få rikelig rom hos dere!

La Kristi ord få rikelig rom hos dere! La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti. Salme 119,105 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Følge Jesus. i lydighet

Følge Jesus. i lydighet Følge Jesus i lydighet følge Jesus i lydighet Loven, budene Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete 2 men har sin glede i Herrens lov og grunner

Detaljer

Tror vi fortsatt på. Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten

Tror vi fortsatt på. Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten Tror vi fortsatt på synd Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten «Synd. Skyld. Anger. Bot. Tilgivelse. Frelse. Nåde. Få ord har mistet så mye makt over oss på så kort tid som disse.

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 n i Me Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 Være sammen Bibelen forteller mye om fellesskap. Gud selv utgjør et fellesskap, fordi han er Fader, Sønn og Hellig Ånd. Guds

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Kurskveld 9: Hva med na?

Kurskveld 9: Hva med na? Kurskveld 9: Hva med na? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Hvis du kunne forandret en ting Hva ville det ha vært? (10 minutter) Forestill deg en

Detaljer

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne?

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne? Disippelskap DHÅ fylt av DHÅ Hva er likt for alle: Rom 3,22-23: «det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Velg å bli FORVANDLET

Velg å bli FORVANDLET F R I G Justere frivillig mitt liv O R T til enhver forandring Gud ønsker å gjøre og ydmykt be Ham fjerne mine karaktersvakheter. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal

Detaljer

GUDSTJENESTE. Fjellhamar kirke 3. desember Lukas 4,16-22a. Hvordan kunne dette vært i dag (drama med barna): PREKEN

GUDSTJENESTE. Fjellhamar kirke 3. desember Lukas 4,16-22a. Hvordan kunne dette vært i dag (drama med barna): PREKEN PREKEN GUDSTJENESTE Fjellhamar kirke 3. desember 2017 Lukas 4,16-22a BIBELTEKSTEN I NY OG GAMMEL DRAKT Dagens prekentekst står i Lukas 4, og jeg har lært den utenat: 16 Han kom også til Nasaret, hvor han

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING BOKMÅL INNHOLD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLES... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEDNING VED LEDER... 2 4. BØNN:... 2 5. MINNEORD....

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Hvem var Peter? (1) Simon sønn av Johannes, levde år 1-64 fisker med base i Kapernaum gift og hadde familie. var ca. 30 år ble disippel av Jesus fikk nytt navn av Jesus: Peter - Klippen Hvem var Peter?

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018

bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018 Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018 Tekstlesing Ef 3,14-21 14 Det står skrevet i Paulus brev til efeserne: Derfor bøyer jeg mine knær for Far, 15 han som har gitt navn til alt som kalles

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

Dagens prekentekst: Salme: 577 En såmann går på marken ut. Shalom!

Dagens prekentekst: Salme: 577 En såmann går på marken ut. Shalom! Dagens prekentekst: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen

Detaljer

Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11,

Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11, Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11, 1-5.33 38 Sorg er uunngåelig, og som alle andre følelser kommer den når det er en hendelse som berører mine verdier. Når noe der ute

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

EN OPPSTANDELSE KROPP FOR LIVET PÅ JORDEN

EN OPPSTANDELSE KROPP FOR LIVET PÅ JORDEN EN OPPSTANDELSE KROPP FOR LIVET PÅ JORDEN Jesus sa:< Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på Meg, skal leve selv om han dør> Kol.2:13. Dere var døde på grunn av deres synder, uomskåret som dere

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

Konfirmantsamling 6 JESUS

Konfirmantsamling 6 JESUS Konfirmantsamling 6 JESUS Til deg som konfirmantleder Samling 6: JESUS FØR SAMLINGEN o Be for samlingen. o Be for hver enkelt med navn. o Be om Den hellige ånds ledelse i deres hjerter og om at du som

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

Jesus Kristus er løsningen!

Jesus Kristus er løsningen! Jesus Kristus er løsningen! 4 Herre, husk meg med den nåde Du har for Ditt folk. Se til meg med Din frelse, 5 så jeg kan se godene for Dine utvalgte, så jeg kan glede meg i Ditt folks glede, så jeg kan

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Jeg ber for Lønnkammerbønnen

Jeg ber for Lønnkammerbønnen Jeg ber for Lønnkammerbønnen Forord Jesus taler om lønnkammerbønnen: Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte,

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1.

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. Den Nytestamentlige Menighets Offertjeneste 1. Pet. 2:4 5 Når dere kommer til Ham som er Den Levende Stein, som

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25

T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25 T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25 M : G Flere steder i det nye testamentet møter vi en mann ved navn Johannes som ble kalt Markus. Kanskje er det også han som skrev Markus evangeli- et. Markus hadde det beste

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel

Detaljer

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Ane Lusie: Jeg tror at Gud er snill, men at Gud kan bli sint eller irritert hvis menneskene gjør noe galt. Så ser jeg for meg Gud som en mann. En høy mann

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Job 30,26 26 Jeg håpet på det gode, men det onde kom, jeg ventet på lys, og det ble mørke.

Job 30,26 26 Jeg håpet på det gode, men det onde kom, jeg ventet på lys, og det ble mørke. 1. Mos 1, 1-5 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. 2 Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. 3 Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys. 4 Gud så at lyset

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Johannes i det 16. kapitlet:

Det står skrevet hos evangelisten Johannes i det 16. kapitlet: Joh 16,21-24, 2. søndag i advent 2018 Synes dere vi tar jula på forskudd her i kirken? Juletreet er alt oppe, men det er fordi vi skal ha to barnehagegudstjenester her allerede i morgen, og så går det

Detaljer

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta

ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta Et bibelvers for hver dag i denne nissen her. Noen dager er det den ekstra lapp med en gave. Da kommer det en overraskelse Skriv ut side 2 og 3 med

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også. 120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet (20 minutter) Finn en bunke med aviser, som har noen eksempler

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer