Tre bedrifter ett industrivern

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tre bedrifter ett industrivern"

Transkript

1 Foto: Karoline K. Åbyholm Nr Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon og Næringslivets Sikkerhets råd Tre bedrifter ett industrivern Dynea, Cytec og Life Technologies i Lillestrøm samarbeider om sikkerheten. 6 Er du klar til innsats? Øv i september 20 Stadig mer avansert kriminalitet 24 Alle ledelsesfunksjoner må ivaretas 8 12

2 2 leder Viktig leder Det er lett å miste kontroll og oversikt når man er stresset. Hva skal man egentlig prioritere dersom man står overfor skadede, savnede, brann og eksplosjoner? Hvordan skal man forholde seg til politi og brannvesen som er på vei? En god innsatsleder klarer å ha hodet kaldt under stress, og klarer å ta gode avgjørelser slik at menneskeliv og materiell blir ivaretatt. Det er viktig å ha en som kan informere og ha kontakt med nødetatene, og som kan være med på å ta avgjørelser: Hva skal vi prioritere? Hvem skal gjøre hva? Og hvordan jobber vi videre? I kampens hete kan det være enkelt å stikke unna ansvar. Hvis ingen tar ansvar og man mangler et godt bindeledd mellom nødetatene og industri vernet, kan man i verste fall miste kontroll over situasjonen. Men selv om man ikke ønsker å være innsatsleder, betyr ikke dette at man er mindre kompetent til å utføre en redning. For noen er det betryggende å få beskjed om hva man skal gjøre, og dermed klarer man å fokusere hundre prosent på nettopp denne handlingen. I denne utgaven av Sikkerhet kan du lese flere artikler om nettopp innsatsledelse, og her får du god innsikt i hva som kreves av en innsatsleder. En innsatsleder vil ha et stort ansvar på sine skuldre, og er essensiell for at innsatsen på skadestedet skal fungere best mulig. Men som de sier flere kokker, mer søl så det holder med én innsatsleder. Endringer i utsendelse Som noen av dere kanskje har merket, blir Sikker het nå pakket annerledes. På grunn av endringer i Postens senderutiner fra , må vi gjøre visse endring er i utsendelsen av bladet. Dette gjelder bedrifter som har mottatt mer enn ett blad. Bladene vil heretter bli sendt i pakker med 3 blader i hver. Det vil si at dersom bedriften deres har fått 6 blader i én pakke, vil dere heretter få to pakker á 3 blader. Postens rutiner gjør også at vi ikke kan endre på antall blader eller pakker, da dette faktisk kan føre til en mangedobling av portoutgiftene våre. Dersom dere hittil har fått ett blad, vil dere fortsatt få det ingen endringer. Dersom dere har fått 2 eller 3 blader, vil dere heretter få 3 blader i én pakke. Dersom dere har fått 4, 5 eller 6 blader, vil dere heretter få 6 blader fordelt på to pakker. Dersom dere har fått 7, 8, 9 eller flere blader, vil dere heretter få 9 blader fordelt på tre pakker. Hvis dette skaper problemer for dere, kan vi bare beklage. Dette er den eneste måten vi kan organisere utsendelsen på som gir oss levelige portokostnader. Men vi presiserer: Det blir ingen ekstra kostnader for dere på grunn av denne omleggingen. Ta gjerne kontakt med oss på dersom dere har spørsmål. Velkommen til Strandveien 15 på sjøsiden av E18 og Lysaker togstasjon. Foto: DNB Eiendom NSO har flyttet ny adresse NSO flyttet fra Majorstuen i Oslo til Lysaker 1. mars, og har fått nye adresser og nytt telefonnummer. Ny postadresse: NSO, Postboks 349, 1326 Lysaker Ny besøksadresse: Strand veien 15, Lysaker Nytt telefonnummer:

3 innhold 3 Nr Årgang 59 ISSN Utgis av og organ for Næringslivets sikkerhets organisasjon (NSO) og Nærings livets Sikkerhets råd (NSR) Besøksadresse: Strand veien 15, Lysaker Postadresse: Postboks 349, 1326 Lysaker Tlf: e-post: Abonnement: Kr. 350/år. Bladet «Sikkerhet» er gratis for virksomheter tilknyttet NSO og medlems virksomheter i NSR. Antall blader virksomheten mottar står i forhold til antall mannskaper i industri vernet. NSR-medlemmer mottar ett eksemplar. Tilknyttede virksomheter kan tegne tilleggsabonnement for 50 prosent av ordinær pris. Redaktør: Karoline K. Åbyholm tlf: e-post: Bladbunad: Altern kommunikasjon Ingeborg Altern Vedal tlf: e-post: Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9, Oslo. tlf: , «Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler og ikke for kvaliteten på omtalte produkter. Redaksjonen ble avsluttet 8. mars. Utgivelsesplan 2013 nr. manusfrist kommer i posten jan uke mars uke april uke aug uke sept uke okt uke 47 Send manus på e-post innen fristen. NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. Innhold 4 Produktnyheter 6 Samarbeider om beredskapen 8 Sannhetens øyeblikk for innsatsleder 10 Lav risiko alltid innsatsleder 11 Feil førstehjelpsråd på e-post og Facebook Innhogg 12 Enhetlig ledelsessystem er universelt i NSO-fokus 14 NSO mener 15 Smånytt 16 Behovene må bestemme innsatser i fjor 19 NSOs tilsynsvirksomhet i Jubileumsøvelse i september 21 Spørrespalten: Hvordan klager vi? 22 Tilsynsaksjon i Rogaland i april NSR-sidene 23 Utsatte virksomheter 24 Pågående kriminelle 26 Uvitende ledere Skadelappen 27 Alvorlige strømskader

4 4 produktnyheter Førstehjelp på bilturen Vikings redningstjenestes app, Viking+, er utviklet spesielt for førstehjelp på veien. Den inneholder en første hjelpsveiledning fra Røde Kors, samt et nyttig digitalt skademeldingsskjema. Førstehjelpsdelen forklarer enkelt hva du må gjøre i ulike situasjoner, enten du må varsle om ulykker, yte hjerte- og lungeredning eller gi førstehjelp ved en bilulykke. I tillegg får du også trafikkmeldinger via appen. Appen er gratis, og fungerer både til iphone og Android. Søk på Viking +, så finner du appen Robust fingeravtrykksleser T50M er en meget robust fingeravtrykksleser i metallkapsling som har IP-grad 54. Leseren er kompakt med både releutgang til lås og inngang for magnetkontakt, samt åpneknapp. Leseren har display og innebygd summer som forteller brukeren både med lyd og bilde status på de ulike operasjon ene man foretar seg. Fingeravtrykksleseren har komplett tastatur for programmering. Tastaturet kan også benyttes som kodelåsfunksjon. Hver bruker (ID) kan legge inn to fing re og en kode, og total kapa sitet er fingeravtrykk. For mer informasjon kontakt Fibex AS: Robust hjertestarter Powerheart G3 er en robust, pålitelig og vedlikeholdsfri hjertestarter som er enkel å bruke og som gir optimal behandling. Enheten er CE- og FDA-godkjent for internasjonal bruk. Den er satt opp med norsk tale og norske retnings linjer fra Norsk Resuscitasjonsråd. Programvareoppdateringer er gratis og maskinen har hele syv års garanti. Det er Røde Kors Førstehjelp som er hoveddistributør av Cardiac Science sine produkter i Norge. For mer informasjon om Powerheart G3, ta kontakt med Røde Kors:

5 produktnyheter 5 Høydejusterbar arbeidsplattform Wibe Ladders lanserer en ny høydejusterbar arbeidsplattform, HAP, slik at arbeid i høyden kan utføres lett og sikkert. Den har en stor plattform som kan justeres til situasjons tilpassede høyder for hver enkelt arbeidsoppgave. Sikkerhetskanten rundt plattformen og rekkverket i midjehøyde skaper sikkerhet i høyden. Den nye høydejusterbare plattformen kan justeres i fire høyder mellom 1,1 og 2 meter. Høyden juster es enkelt med en hånd til et optimalt nivå for den enkelte arbeidsoppgave, og hjulene gjør det lett å plassere arbeids plattformen på riktig sted. For mer informasjon, ta kontakt med produktansvarlig i Wibe, Aud Hansen: Vernesko i sneakers-design Tranemo Workwear har lansert den nye verneskokolleksjonen L10 fra den anerkjente verneskoprodusenten Elten i Tyskland. Dette er sko i ungdommelig og tøff sneakers-design. L10 kolleksjonen kombinerer tøff design med god passform og lett vekt, samtidig som sikkerhet og ergonomiske egenskaper er ivaretatt på best mulig måte. Alle er blant annet ESD-godkjent, og det finnes modeller både med og uten metallfri spikertrampsåle. Kolleksjonen består av en rekke forskjellige tøffe vernesko i ulik design. Verneskoene er produsert både i skinn, slitesterkt tekstilmateriale eller i en kombinasjon, de fleste både som lav sko og skolett. Flere av modellene i kolleksjonen lagerføres i Norge og alle modellene finnes i størrelse 37 til 47. For mer informasjon, se tranomeworkwear.com

6 6 samarbeid i Lillestrøm Selv om brannstasjonen ligger like i nærheten, har bedriftene en egen brannstasjon på området. Slik er de sikret dersom brannvesenet bruker tid på å rykke ut. Foto: Dynea Samarbeider om bered Hos Dynea, Cytec og Life Technologies på Lillestrøm er det ikke noe som heter «vårt» og «deres» industrivern. Tekst: Karoline K. Åbyholm Ved Norges varemesse i Lillestrøm ligger butikker og fabrikker tett i tett. En brann eller annen katastrofe vil raskt kunne spre seg fra industriområdet til boligfelt og annen bebyggelse i nærheten. Dette har bedriftene sikret seg mot. De har «slått sammen» industri vernet sitt til én stor beredskapsgruppe. Tette bånd Av bedriftene Dynea AS, Cytec Norge KS og Life Technologies AS er Dynea den største med sine 160 ansatte, hvorav 33 er i industri vernet. Cytec har 23 i industri vernet, mens Life stiller med 5 personer. Båndene mellom bedriftene er tette, ikke bare i produksjon og avstand, men også i tidligere eierskap. Cytec var tidligere en del av Dynea, og vi føler oss fortsatt som en del av familien selv om eierskapet er splittet opp, sier industrivernleder ved Cytec, Kjersti Stokke. Life Technologies var også med i Dynea-familien, men har senere blitt kjøpt av utenlandske eiere, sier teknisk sjef i Life, Erik Skipperud Johansen. Unik situasjon Når det skjer en uønsket hendelse på en av bedriftene, skal alle i industri vernet møte opp, uavhengig av hvilk en bedrift de jobber på. Når Sikkerhet spør om det egentlig er snakk om ett industri vern, kommer det i kor «ja!». Vi er i en unik situasjon som kan bruke hverandre og hverandres ressurser på den måten vi gjør, sier Kjersti, og skryter av sin industrivernleder ved Dynea, Jo Minken. Dette hadde ikke vært så bra

7 samarbeid i Lillestrøm Lillestrøm Oslo skapen om det ikke hadde vært for at Jo klar er å holde oversikt, sier hun. Øver med nødetatene Nødetatene ligger i umiddelbar nærhet fra bedriftene, og er ofte med på øvelser. Det er viktig at nødetatene er kjent på områdene våre, men enda viktigere at vi kjenner hverandres fabrikker. Derfor legger vi alltid opp til en kjentmannsøvelse i øvelses planen vår, sier Kjersti. Vi har en øvelsesplan hvor vi rullerer på hvem som er vertsbedrift for øvelsen, slik at beredskapstrop pen skal bli kjent på alle bedriftene, sier Jo. Mange av lederne i bedriftene er 7 Bedriftene har en øvelsesplan hvor det blir rullert hvem som er vertsbedrift, slik at alle i industrivernet blir kjent på nabo bedriftene. Foto: Dynea Erik Skipperud Johansen (t.v.), Kjersgi Stokke og Jo Minken er godt fornøyde med indus trivernkompetansen de deler. Foto: Karoline K. Åbyholm også med i redningsstaben. Vi har god kompetanse i alle ledd, og vi er heldige som har med oss så flinke og engasjerte folk, sier Kjersti. Vi lager ganske ulike produkter, men prosessene våre er ganske like. De uønskede hendelsene kan være ulike, men det er fint å kunne øve sammen, sier Erik. Utfordrende organisering Dere har snakket mye om for delene ved å ha dette industri vernsam arbeidet, men hva med utfordringene? Organiseringen! Kommer det kontant fra Jo. Og med henholdsvis 2, 3, 5 og 6 skift hos Dynea og 5 skift for Cytec, kan man tenke seg den kabalen. Life har ikke skiftordning i samme forstand som Dynea og Cytec, men i perioder må vi også ha bemanning hele døgnet. Utfor dringen vår er å kunne bistå industri vernet på best mulig måte, samtidig som vi må passe på egen produksjon, sier Erik. All produksjon ved alle de tre bedriftene er sesongbaserte, og vi vet ikke hvordan markedet vil være om en måneds tid. Derfor er det vanskelig å planlegge øvelser slik at alle på alle skiftene får øvd. Men med godt samarbeid, så får vi det til, smiler Jo til Erik og Kjersti.

8 8 innsatsledelse Innsatsleder må raskt orientere seg om forhold som kan påvirke innsatsen. Da gjelder det å kommunisere godt. Foto: NSO arkiv Sannhetens øyeblikk for En innsatsleder må fremstå som trygg, tydelig og synlig. Tekst: Bjørn Egil Jacobsen Som innsatsleder må du være forberedt på å ta kommandoen ved plutselige uønskede hendelser. Forberedt på å møte voldsomme endringer som inntreffer når ulykken rammer. Utfordringene er mange for innsatslederen. Til å hjelpe seg i den vanskelige førstefasen har innsatslederen et beredskapsplanverk med stående ordre og tiltakskort. I tillegg til opplæring og regelmessige tilpassede øvelser bør dette gi nødvendig forutsetning for å lykkes. Innsatsleder må raskt orientere seg om forhold som har betydning for innsatsen: Hva slags ulykke er det? Er skadestedet sikret? Er liv i fare? Er det mange i området? Må vi evakuere? Skal vi begrense eller bekjempe? Hvordan er frem kommeligheten? Hvordan er vind og værforholdene? Hva er avstanden til truede objekter? Hvilke ressurser har vi? Er det tilstrekkelig sikkerhet for innsatspersonell? Hva er det verste som kan skje? Dette krever rett kompetanse og en positiv innstilling til oppgaven. Kompetanse De industri vernpliktige virksomhetene må ha tilgang til gode, tilpassede innsatslederkurs. Erfaring viser at denne opplæringen bør gjennom føres på et egnet sikkerhetseller øvelsessenter. Det er en forutsetning at senter et tilrettelegger opplæringen og øvelsene til industriens innsatsledere. Disse innsatslederne skal forberedes på å gå raskt i innsats på egen virksomhet med eget innsatspersonell for så å kunne informere nødetatene og samarbeide med disse. Andre kurstilbydere I 20 år har NSO gjennomført grunnkurs i innsatsledelse. En opplæring som besto av selvstudie, under visning og øvelser på et sikkerhetssenter. I forbindelse med ny forskrift om industri vern og reorganisering av NSO sine oppgaver, er dette et av flere kurstilbud som nå er åpent for andre kurstilbydere. I sam arbeid skal sentrene og NSO utvikle et tilbud som er tilpasset industri en og industri vernet sitt behov.

9 sikkerhetsåret innsatsledelse En innsatsleder må kunne holde hodet kaldt når det brenner som verst. Foto: NSO arkiv innsatsleder Sam arbeidet er mellom Norske sikkerhets sentres forening og NSO. Liten interesse? Sikkerhetssentrene viser stor interesse for disse kursene. For å legge ressurser inn i utvikling og gjennom føring kreves det en viktig ting: deltakere. Noen av senterne som tilbyr grunnkurs i innsatsledelse melder om liten påmelding og avlyste kurs. Med forskriften om industri vern potensiale for alvorlige konsekvenser riskovurdering organisering og dimensjonering av IV!? , er kravet om å organisere industri vernet med innsatsleder noe endret, men behovet er ikke endret. Det forventes at virksomhetene tar ansvar og etablerer tilfredsstillende innsatsledelse. NSO vil, blant annet gjennom tilsyn, nøye overvåke denne utviklingen. virksomhet må ha innsatsleder Også virksomheter som ikke har krav om innsatsleder kan ha behov for det hvis risikovurderingen tilsier det. Innsatsleder eller ikke Mange mener at alle innsatser krev er innsatsledelse. Det er stor forståelse for dette synet, men forskrift om industri vern stiller ikke det kravet. Forskriften deler de industrivern pliktige virksomhetene inn i to grupper; de med potensiale for hendelser med alvor lige konsekvenser og de som ikke har et slikt potens iale eller risiko. De virksomheter som har mulige hendelser som kan føre til alvorlige konsekvenser har krav om innsatsleder. I tillegg har disse virksomheter også krav om å organisere sitt industri vern med en eller flere forsterkninger sånn som brannvern, første hjelp, røykdykking o.l. De øvrige virksomhetene har en lavere risiko og har ikke krav om forsterkninger og heller ikke krav til innsatsledelse. Krav og behov Men det er en vesentlig forskjell på krav og behov. Alle industri vernpliktige virksomheter skal gjennomføre en risikovurdering som fører til en oversikt over uønskede hendelser som kan inntreffe. Denne oversikten skal bidra til beslutningsgrunnlaget for organisering og dimensjonering av industri vernet. Virksomheten kan da komme fram til et resultat som viser at industri vernet har behov for innsatsleder. u

10 10 innsatsledelse Innsatslederne hos BioMar må gå grunnkurs i innsatsledelse og praktiske øvelser. Industrivernleder Bjørnar Pettersen (t.v.) og innsatsleder Karl Johan Kallevik synes det er utenkelig å ikke ha innsatsleder på hvert skift. Alle foto: BioMar Lav risiko alltid innsatsleder BioMar har to innsatsledere på hvert skift, selv om forskriften ikke krev er det. Nå savner virksomheten et godt kurs tilbud til de nyeste lederne. Tekst: Bjørn Egil Jacobsen BioMar AS, Karmøy har ikke krav om å organisere sitt industri vern med innsatsledelse. Likevel har virksomheten valgt å ha innsats ledere på hvert skift. Industri vernleder Bjørnar Pettersen er helt klar: Enhver innsats av industri vernet krever en innsatsleder. Men dere er i en risikoklasse der det ikke er krav om å forsterke industri vernet, hvordan begrunner du da behovet for innsatsleder? Vi ser ingen fare for store branner eller farlige utslipp hos oss. Men jeg kan ikke se for meg en hånd tering av en plutselig u ønsket hendelse uten innsatsleder. For eksempel vil håndtering av en personskade som klemskade, kuttskade, fallskade eller annet kreve en innsatsleder som kan koordinere og bidra med de rette prioriteringer. Vi har alltid hatt innsats leder i produksjonen og det er utenkelig å endre på dette. Vi har erfart hvor viktig denne funk sjonen er, sier Pettersen. «Vi må på et senter, ha praktiske gode øvelser som utfordrer deltakeren» Må øve på et senter Bjørnar Pettersen BioMar har organisert det slik at det er driftsleder og driftsleders nestkommanderende som er innsatsledere. Altså to innsats ledere på hvert skift. Dette må da kreve et omfattende opplæringsbehov, hvordan ivaretas dette? Der er du inne på en av utfordringene våre. Alle våre innsatsledere skal ha minst grunnkurs i innsatsledelse. Tid ligere benyttet vi oss av NSO sitt kurs tilbud, men nå er det borte og Sivil forsvarets skole på Jæren er også borte, så vi speider etter løsninger. Dere har jo en god innsats leder kompetanse i virksom heten. Kan dere ikke bruke den til intern opplæring? Det å holde kurs her, eventuelt med en ekstern konsulent, å kjøre undervisning i kantina, det gir ingen innsatsleder. Vi må på et senter, ha praktiske gode øvelser som utfordrer deltakeren. Der man treffer andre deltakere og Karm Stav

11 innsatsledelse 11 Denne meldingen, som gir feil råd om hjerte-lungeredning, har blitt spredd på e-post i flere år og nå også på Facebook. Skjermdump fra Facebook øy anger der innsatsledelse virkelig står på agendaen. Jeg har selv gått innsatslederkurs og den kombinasjonen av selvstudie, klasseromsundervisning, bordøvelser og praktiske realistiske øvelser ønsker jeg at mine kolleger også skal få tilgang til. Det var veldig bra. Samarbeid Pettersen har foreløpig ikke funnet noen løsning som er tilfredsstillende nok. Vi ønsker å innlede et samarbeid med en kursoperatør som ikke er alt for langt unna. Vi har vurdert noen tilbud, men det er en ball som ennå ikke har landet. Vi i NSO håper samarbeidet mellom NSO og NSSR kan gi resultater raskt slik at det kan komme BioMar og andre industri vernpliktige virksomheter til gode. Feil førstehjelpsråd på e-post og Facebook Det er farlig med slike vrangforestillinger, mener Norsk Luftambulanse. De siste ukene har mange lagt ut en «viktig» melding på Facebook om hvordan du kan utføre HLR (hjerte-lunge redning) på deg selv, skriver NRK. Feil råd Slik begynner meldingen flere tusen har delt: «La oss si at du kommer hjem (alene selvfølgelig) etter Siv Tonje Solfjeld, kommunikasjonssjef i Norsk Luftambulanse advarer mot kjedemelding. en uvanlig hard dag på jobben. Du er virkelig sliten, lei og frustrert. Plutselig begynner du å føle en kraftig smerte i brystet som begynner å spre seg ut i armen og opp i kjeven din...» Meldingen fortsetter videre med et konkret tips om en hostemetode du bør starte med mens du ringer etter hjelp. Dette rådet er feil. Det er viktig å rydde opp i slike vrangforestillinger, som jo kan være direkte farlige, sier Siv Tonje Solfjeld, i Norsk Luft ambulanse til NRK. Falsk trygghet I Facebook-meldingen oppfordres det også til å dele be skjeden videre. «Del dette til så mange som mulig! Kanskje bare en deling spar er noens liv!» Vi tror jo at folk sprer slik informasjon i beste mening, men problemet er at feilaktig informasjon kan gi falsk trygghet. Det kan jo i verste fall få alvorlige konsekvenser hvis noen virkelig tror at det er viktigere å hoste, enn å ringe 113 ved mistanke om hjertetrøbbel, for teller Solfjeld. NSO

12 12 innhogg Enhetlig ledelsessystem er Systemet kan brukes ved alle typer hendelser, uansett størrelse, varighet og kompleksitet, uansett hvem som leder eller har ansvaret. Vi jobber mer og mer på tvers av geografiske grenser og etatsgrenser. Enhetlig ledelsessystem (ELS) er en slags sivil utgave av hvordan det mili tære gjennom århundrer har org anisert seg. Altså langt fra noe nytt. Men viktigst er kanskje at ELS er et organisatorisk mønster som baserer seg på hva vi faktisk gjør og alltid har gjort i det virkelige liv. Én innsatsorganisasjon ELS bygger på at det under en innsats bare er én organisasjon, hvilket i praksis betyr at andre styrker som bidrar enn de som til daglig ligger under innsatslederen, legges under ham i innsatsens varighet. Vær oppmerksom på at i redningstjenesten har vi det såkalte «samvirkeprinsippet», som betyr at det ikke er én innsats organisasjon, men at de deltagende innsatsorganisasjonene koordineres av politi ets innsatsleder. Det er derfor svært viktig at ethvert industrivern på forhånd går opp denne grensegangen med det lokale politi og brannvesen. Terminologi Ensartet terminologi er selve substansen i god kommunikasjon. En av grunnpilarene i ELS er derfor felles og enhetlig terminologi. Dette er svært vanskelig å få til i Norge, fordi vi har en fragmentert beredskap. Dette kommer tydelig fram «Man skal organisere innsatspersonellet i lag, sektorer og avsnitt som matcher en geografisk eller funksjonell oppdeling» dersom man for eksempel sammenligner de organisatoriske termene i politiets beredskapssystem, ELS og industrivernforskriften. Det finnes to ordlister på nett som inneholder ELS organisatoriske term inologi: på kbt.no og afterm.no. Disse er «parret» sammen. KBTs base er størst og AF TERM er den mest oppdaterte på organisatoriske termer. Sektorisering Sektorisering er selve grunntanken i ELS. Det betyr i praksis at man skal organisere innsatspersonellet i lag, sektorer og avsnitt som «matcher» en geografisk eller funksjonell oppdeling. Jo raskere beslutninger må tas, desto færre er vi i stand til å forholde oss til i en leder- eller koordineringsrolle. ELS baserer seg derfor på at maksimalt kontrollspenn skal være 7-8, hvor normalen er opp til fem. I dag vil mannskap stille til innsats i ganske små grupper på ulike tidspunkt, rett og slett fordi vi rek virerer dem fra mange steder som ligger i forskjellige distanser fra et innsatsområde. Dermed trappes innsatsorganisasjonen opp. Parallelt med dette skal ledelsens størrelse trappes opp. Planfunksjonen Enhver innsats skal ha en innsatsplan. Utrykningsrutiner, varslingsprosedyrer, objektplaner, ressurslister og så videre er planverk vi lager på forhånd (beredskapsplanen), mens innsatsplanen ikke kan utarbeides på forhånd, fordi den skal ta opp i seg alle rådende forhold. Her vil vær og vind, sammenfall av hendelser, ressurser og tilsvarende variabler være stikkord. HMS og informasjon I Norge faller sikkerhetsansvaret på enhver leder på hvert nivå. Men når hendelsen blir så stor at ledelsen nærmer seg en stab i størrelse, skal det pekes ut en særskilt HMS-an

13 innhogg 13 universelt Enhetlig ledelsessystem ELS bygger på at alle ledelsesfunksjoner må ivaretas uansett hendelsens type, størrelse eller mengden innsatspersonell. Ledelsesfunksjonene i ELS er: Plan hovedoppgave å lage innsatsplanen Operasjon hovedoppgave å styre innsatstyrkene Logistikk hovedoppgave å skaffe ressurser HMS sørge for ivaretakelse av sikkerheten Informasjon innhente og gi informasjon, være ansiktet utad Disse kan samles til én person (ved små hendelser) eller splittes opp slik at det blir flere i samme funksjon (stor ledelsesstab). Summen av de som ivaretar disse funksjonene er «ledelsen». Dersom innsatslederen har flere enn seg selv i ledelsen, er innsatslederens hovedoppgave å sørge for at de fem ledelsesfunksjonene er koordinert. Grunnfilosofien i enhetlig ledelse er at alle ledelsesfunksjoner må ivaretas, uansett hendelsens type, størrelse eller mengden innsatspersonell. Foto: NSO arkiv svarlig. Man kan for eksempel sette et verne ombud i en slik rolle. Dette er blitt blant de viktigste funksjonene i våre dager, hvor hend elsen kan være relativt liten men med et betydelig mediepress. Bruk de ordinære informasjonsansvarlige til denne funksjonen. Innsatsleders oppgave Operasjonsoppgaven er å iverksette innsatsplanen! Operasjon må være tett innpå planfunksjonen slik at innsatsplanen blir dynamisk. Innsatslederens oppgave er som nevnt å koordinere det hele, og i praksis sørge for at det er realisme i planen og han skal ta de strategiske og vanskelige beslutningene. Min erfaring er at det å gå gjennom ledelsesfunksjonene i hodet når hendelsen er liten, skaper trygghet i egen rolle. Når hendelsen blir større og krever mer enn én i ledels en, velg er jeg hvilke funksjon er som overlates til andre. Dette er og skal være situasjonsavhengig. Eneste virkelige store og langvarige hendelsen jeg selv har vært med på og hvor ELS-prinsippene ble benyttet fullt ut, var Full City-oljeforurensingen av Telemarkskysten i ELS som organisasjons form fungerte meget bra og skapte den nødvendige trygghet ledelsen må ha for å makte å ivareta alle oppgavene. Og viktigst av alt: Telemarkskysten ble ren! Guttorm Liebe (1951) er utdannet sivilingeniør og har også utdannelse innen økonomistyring og ledelse. Han har jobbet som brannsjef i Skien siden 1978, vært leder av Norsk brannbefals landsforbund i perioden , og er blant dem som har brakt ELS til Norge.

14 14 NSO mener Industrien må bli flinkere til å varsle behov. Samarbeid mellom industri og politi I Sikkerhet nr. 5/2012 skrev jeg at det er frustrasjon og undring i bedrifter over at politiet sjelden eller aldri deltar på industri vernøvelser. Sam tidig oppleves det at de gangene politiet deltar, så oppstår det ofte uklarheter som ikke bidrar til utnyttelse av ressurser og kompetanse. De faktiske forhold er at vi kjenner hverandre for dårlig, og uten noen form for avtaler og rolleavklaringer er forutsetningene for samarbeid mangelfullt. På en nylig gjennomført konferanse i regi av Politidirektoratet (PD) hvor alle landets politidistrikt var representert, fikk NSO anledning til å kommentere den opplevde manglende deltakelsen. Mitt klare inntrykk er at politiet ønsker å bidra til å bedre situasjonen og delta i større grad enn hva som er tilfelle i dag. Alle må bidra For å få en bedring av situasjonen må flere bidra. Som et første skritt og etter forslag fra Oslo politidistrikt med støtte fra PD, får direktoratet nå lister fra NSO over alle landets cirka industrivernpliktige virksomheter. Listen vil videresendes de tilhørende distriktene. Mye kan sies om hvorfor bedriftene i dag ikke får den ønskede støtten fra politiet. Politiet er utvilsomt i en situasjon hvor det kan være vanskelig å forutsi hva som skjer rundt neste sving. Mye av hverdagen kan bestå av oppdukkende mål og situasjoner som krever rask handling i langt større grad enn hva industrien er vant til. Men først og fremst må industrien bli flinkere til å varsle behov. Når årets øvelser planlegges må vi uten unntak kontakte de vi ønsker å få bistand fra. Bistandens art, tidsbruk og målsetting må avtales så tidlig som mulig. Jo bedre bedriftene er til å avklare oppdraget tidlig jo, større er mulighetene for hjelp. Forsiktighet? Vi må selv bli mer bevisste på betydningen av å ha god kontakt med «eierne» av våre uønskede hendelser, nemlig politiet. Fra enkelte deltakere på konferansen ble det påpekt at det var en opplevd forsiktighet med å kontakte politiet, og at bedriftene ikke alltid følte seg komfortable med at politiet skulle møte og kanskje etterspørre kvaliteten på det som ble gjennom ført. Det ble også nevnt tilfeller der politi ets ønske om deltakelse var høflig avvist med begrunnelse i at øvelsen ikke var lagt opp slik at politiet hadde nytte av å delta! Kontakt politiet selv Er du forberedt på en henvendelse fra politiet dersom de spør om å delta som innsatsleder på neste øvelse? Hva med at du som industri vernleder kontakter politiet i eget distrikt og ber om at de deltar på kommende øvelse eller en orienteringssamtale om hva bedriften har av ressurser og kompetanse. Start med å avklare rollefordelingen ved en kommende ulykke. Initiativet vil utvilsomt kunne bidra til en mer målrettet beredskap til fordel for egen bedrift.

15 smånytt 15 Bedriftslege Michael Schou (t.v.) og beredskapsleder Kjell Grønli stilte opp da en elektriker skadet seg. Foto: Hydro Aluminium Karmøy Lysbue og påfølgende personskade Testet redningsvester En innleid elektriker ble skadet under demontering av elektrisk utstyr i en 400V transformator på Hydro Aluminium Karmøy onsdag 2. januar. Rask reaksjon fra den skadde selv og bedriftens helsepersonell førte til redusert skadeomfang. I forbindelse med arbeidet kom elektrikeren i kontakt med strømførende skinner. Dermed oppsto en lysbue. Denne medførte at elektrikeren fikk brannskade på venstre hånds pekefinger og tommel, samt en mindre forbrenning i halsregionen. Vedkommende var i arbeid sammen med en kollega, og de fikk raskt tatt seg fram til vannkjøling og varsling til bedriftens nødnummer. Hydro Alum. Karmøy Hydros fabrikk på Karmøy har egen bedriftshelsetjeneste lokalisert på fabrikkområdet, med lege, sykepleiere og fysioterapeut. I tillegg er industri vernet satt opp med egen ambulanse som blir betjent av industri vernpersonell (18 sjåfører) med utvidet førstehjelpskompetanse. Brannstyrken i industri vernet består av 28 personer fordelt over seks skift. Brannstasjonen er utstyrt med to brannbiler og en kombinert bil. Dette trigget industri vernet på bedriften, som umiddelbart rykket ut til skadestedet med bedriftens ambulanse. Etter behandling på stedet ble den skadde kjørt med ambulansen til bedriftens helseavdeling, hvor fabrik kens lege ga videre behandling før overføring til Haugesund sjukehus. NSO På en rolig sommerdag i 2012 bestemte en av innsatslederne ved Norcem Brevik seg for å teste ut redningsvestene. En person hoppet ut i havnebassenget med vesten på. Det viste seg at vesten ikke løste seg ut. Vannet holdt sommertemperatur og beredskapsbåten var på plass, så alt foregikk kontrollert, forteller industri vernleder Geir Møller. Vesten ble sendt til kontroll for å avdekke årsaken. Møller innførte test av redningsvester og redning av person i havnebasseng til industrivernets øvelsesplan. Da fikk vi testet begge typene redningsvester vi har, samt brukt redningsstigene vi har plassert på kaiområdet, forteller Møller. Fem onsdager på rad hoppet sporty karer til sjøs og ble reddet av skiftets beredskapsgruppe. Det var samme type vest som sviktet hver gang, og det viste seg å være en monteringsfeil. Vi har nå luket ut alle vestene med monterings feil og er trygge på at de vi har fungerer, sier Møller. Totalt har Norcem elleve redningsvester, der noen brukes daglig på brygga og andre er for beredskapsbåt og oljevernberedskap. Alle vestene er til årlig kontroll. NSO Norcem Brevik har innført test av redningsvester til industrivernets øvelsesplan. Foto: Norcem Brevik

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Ann Christin Olsen-Haines Avdelingsleder Kompetanse og rapportering 2 Behov for å peke ut en retning Kompetanse Evalueringer

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

Sikkerhetsinformasjon

Sikkerhetsinformasjon Sikkerhetsinformasjon Norcem AS og Renor AS Norcem A.S og Renor AS omfattes av Forskrift av 8 oktober 1999 nr 1082 om å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier

Detaljer

Enhetlig ledelsessystem (ELS)

Enhetlig ledelsessystem (ELS) Enhetlig ledelsessystem (ELS) Kriseøvings- og seminardag Fylkesmannen i Sogn og Fjordande Una Kleppe Carsten Aschim 24. juni 2015 Mål for presentasjonen At kommunene får kjennskap til en metode for å kunne

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

INNSATSPLANLEGGING TAKTIKK -

INNSATSPLANLEGGING TAKTIKK - Kl. 10:45 12.00 INNSATSPLANLEGGING TAKTIKK -, Skien, - PLAN s betydning og noen viktige elementer Brannsjef Nils Erik Haagenrud, Midt-Hedmark Planlegging og taktikk ELS Innsatsleder ILS Liason Informasjon

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

Oppgavehefte til. Grunnkurs i innsatsledelse 2010

Oppgavehefte til. Grunnkurs i innsatsledelse 2010 Oppgavehefte til Grunnkurs i innsatsledelse 2010 Rettet dato: Rettelærers vurdering: Sign rettelærer: Navn: edrift: dresse: Telefon: Telefaks: -post: 1 Kort informasjon før du starter på teoriprøven: Les

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Varsling Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet Generalsekretær Styreleder Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Politi / ambulanse / brann Telefon 4000 1868 Egen medlemsforening

Detaljer

Viktige forsterkninger

Viktige forsterkninger 16 NSO mener Hva menes med forsterkninger og trenger min virksomhet det? Viktige forsterkninger Om industrien Alle virksomheter som omfattes av forskrift om industrivern skal gjennomføre og dokumentere

Detaljer

Synspunkter fra Arbeidstilsynet på bransjestandard for kjentmann

Synspunkter fra Arbeidstilsynet på bransjestandard for kjentmann Synspunkter fra på bransjestandard for kjentmann Brannforum 2012, 7.februar Tor Fjelldal, seniorinspektør s tilsyn med røyk/kjemikaliedykking s (AT) tilsyn med røyk/kjemikaliedykking forvaltes av Vestlandet,

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom

Detaljer

ELS organisering og erfaringer. IUA Samling 2014 NOFO Sola Strand Hotell 17.mars Brannsjef Geir Thorsen

ELS organisering og erfaringer. IUA Samling 2014 NOFO Sola Strand Hotell 17.mars Brannsjef Geir Thorsen ELS organisering og erfaringer IUA Samling 2014 NOFO Sola Strand Hotell 17.mars Brannsjef Geir Thorsen Hva er ELS og hvorfor innføre det? Bygger på ICS. Incident Command System (ICS) er et operativt system

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union Fire Officers Associations ark.nblf\operasjonell_beredskap_propblemnotat_01 PROBLEMNOTAT

Detaljer

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre.

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre. Haualand, Einar Fra: Haualand, Einar Sendt: 10. februar 2015 09:54 Til: Haualand, Einar Emne: VS: SV: Soltin AS - Søknad om tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall (stykkgods) Vedlegg:

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL

014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL 014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL Original versjon Nr.: 014 Etablert: 07.10.93 Revisjon nr: 4 Rev. dato: 05.03.2012

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

SERVICEHEFTE for Dagligvarebutikker i Finnøy Kommune

SERVICEHEFTE for Dagligvarebutikker i Finnøy Kommune SERVICEHEFTE for Dagligvarebutikker i Finnøy Kommune 1 Innholdsfortegnelse Heftets hensikt 3 Våre forventninger til deg 4 Turister 5 Lykkes du så lykkes naboen 6 Serviceholdninger internt 7 Våre holdninger

Detaljer

«Føre var» Risiko og beredskap

«Føre var» Risiko og beredskap «Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,

Detaljer

Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14

Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14 Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14 Beredskapsplanen skal brukes dersom det oppstår en ikke planlagt hendelse som kan kreve hjelp fra

Detaljer

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser Beredsskapsplan for Mikroflyklubben Til bruk ved ulykker og kriser Generelt om beredskap og informasjon. 1.1 Hvorfor er beredskap så viktig? Alle organisasjoner vil før eller siden bli berørt av ulykker,

Detaljer

TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD. Om sikkerhet og beredskap i industriparken

TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD. Om sikkerhet og beredskap i industriparken TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD Om sikkerhet og beredskap i industriparken INDUSTRIVERNET Industrivern er den enkelte bedrifts egenbeskyttelse mot uønskede hendelser, og skal verne liv og helse, miljø

Detaljer

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og 1 av 5 *cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og beredskap Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 16.01.2012 Innherred samkommune, administrasjonssjefen

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Øvelse Tyr 2010. Politiinspektør Bård Olsen SEKSJON FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Øvelse Tyr 2010. Politiinspektør Bård Olsen SEKSJON FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING NATIONAL POLICE DIRECTORATE Øvelse Tyr 2010 Politiinspektør Bård Olsen SEKSJON FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING Generelt om øvelse Tyr Initiert og ledet av Politidirektoratet Øve politidistriktene,

Detaljer

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.

Detaljer

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL KURSPLAN INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL Fastsatt av Direktoratet fra samfunnssikkerhet og beredskap xx.xx.2013... INNHOLD INNHOLD 2 1. BAKGRUNN FOR KURSET 3 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

SIKKERHET FØRST -KURSTILBUD FRA SASIRO- SAMFUNNSSIKKERHETSSENTERET I ROGALAND

SIKKERHET FØRST -KURSTILBUD FRA SASIRO- SAMFUNNSSIKKERHETSSENTERET I ROGALAND SIKKERHET FØRST -KURSTILBUD FRA SASIRO- SAMFUNNSSIKKERHETSSENTERET I ROGALAND TRYGGHET NÅR DET UVENTEDE SKJER I 2013 flyttet Rogaland brann og redning IKS sin seksjon for øvelse og opplæring inn i tidligere

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Fra forordet

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Hver dag jobber vi for å holde HiOA

Hver dag jobber vi for å holde HiOA Hver dag jobber vi for å holde HiOA Sikkerhet er å beskytte verdier vit hva du skal gjøre når noe skjer Page 1 of 16 Mennesker omfatter alle som er tilknyttet HiOA eller oppholder seg på HiOAs område Informasjon

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Kan vi bli bedre sammen? Mål: Hvordan man skal forstå frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner Retningslinjer for søk etter savnet person.

Detaljer

Skredstandard. Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH

Skredstandard. Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH Skredstandard Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH Initiativet Skredseminar på Lom 22/2-07 for å diskutere ulik praksis i metodevalg ved snøskredulykker. Deltakere fra NFS, 330, NRH, LT AS, NLA

Detaljer

ELS Enhetlig ledelsessystem

ELS Enhetlig ledelsessystem ELS Enhetlig ledelsessystem Behovet for samordning i funksjonalitet i beredskapsorganisasjoner 1 Enhetlig ledelsessystem ELS enhetlig ledelsessystem har bakgrunn i det amerikanske Incident Command System

Detaljer

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested Tverrfaglig samvirke på skadested Den norske redningstjenesten Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad, hvor den grunnleggende ide er at alle ressurser i Norge som er egnet for å redde liv, skal kunne

Detaljer

Veiledning til forskrift om industrivern

Veiledning til forskrift om industrivern Veiledning til forskrift om industrivern, versjon 24.02.2012, side 1 Veiledning til forskrift om industrivern Veiledningen gir utfyllende kommentarer til forskriftens bestemmelser og beskriver hvordan

Detaljer

Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013

Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013 Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013 Samhandling i kriser Kjennskap til politiet som organisasjon Veien videre Erfaringer 22.10.2013 Side 2 Politiets beredskapssystem

Detaljer

Mål for øvelsen del 1 og 2

Mål for øvelsen del 1 og 2 SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael

Detaljer

Mann Kvinne Total 709 152 861 82,3% 17,7% 100,0% 94,2% 5,8% 100,0% 93,8% 6,2% 100,0% 60,0% 40,0% 100,0% 69,9% 30,1% 100,0% 86,4% 13,6% 100,0%

Mann Kvinne Total 709 152 861 82,3% 17,7% 100,0% 94,2% 5,8% 100,0% 93,8% 6,2% 100,0% 60,0% 40,0% 100,0% 69,9% 30,1% 100,0% 86,4% 13,6% 100,0% Innenfor * Kjønn Crosstabulation Kjønn Mann Kvinne 709 152 861 82,3% 17,7% 100,0% 900 55 955 94,2% 5,8% 100,0% 738 49 787 93,8% 6,2% 100,0% 138 92 230 60,0% 40,0% 100,0% 153 66 219 69,9% 30,1% 100,0% 2638

Detaljer

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Bakgrunnen for møte 13 (I og II) I forbindelse med uønskede hendelser i Statoil, skal det skrives en Rapport Uønsket Hendelse (RUH). Rapporten skal inneholde

Detaljer

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014 Nyhetsbrev Februar 2014 INFO MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet denne listen som et hjelpemiddel for

Detaljer

Farlige stoffer - industriulykker

Farlige stoffer - industriulykker Innledning Farlige stoffer - industriulykker Farlige stoffer kan være brannfarlige stoffer, reaksjonsfarlige stoffer, trykksatte stoffer eller eksplosjonsfarlige stoffer, se definisjon i brann- og eksplosjonsvernloven,

Detaljer

NÅR KRISEN INNTREFFER MARS 2014

NÅR KRISEN INNTREFFER MARS 2014 INFORMASJON w INFORMASJONSBROSJYRE FRA MELØY KOMMUNES KRISELEDELSE NÅR KRISEN INNTREFFER MARS 2014 Foto: Connie Slettan Olsen Meløy kommunes kriseledelse På bakgrunn av uheldige hendelser med flom og flere

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet FINSEKURSET 27. feb. - 6. mars 2016 Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet Norges Røde Kors har gleden av å invitere til et av landets viktigste lederkurs for alle som har, eller kan få et

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE - TRUSSEL- OG SÅRBARHETSVURDERING. OBJEKTSIKKERHET- HVA BETYR DET I PRAKSIS? NBEF Frokostmøte Kristiansand Mandag 13.april

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Styret for BVSR IKS

MØTEPROTOKOLL. Styret for BVSR IKS MØTEPROTOKOLL Styret for BVSR IKS Møtested: Sandnes brannstasjon Møtedato: 19.05.2014 Tid: 08:30-12:00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamer: Fra adm. (evt. andre): Per-Endre Bjørnevik, leder

Detaljer

Norscrap Karmøy AS Postboks 2 3301 HOKKSUND Oslo, 27.6.2014. Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1074

Norscrap Karmøy AS Postboks 2 3301 HOKKSUND Oslo, 27.6.2014. Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1074 Norscrap Karmøy AS Postboks 2 3301 HOKKSUND Oslo, 27.6.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1074 Saksbehandler: Thor Jostein Dahlstrøm Oppdatert avfallsvurdering av anodekull.

Detaljer

Slåstad Idrettslag. Kriseplan

Slåstad Idrettslag. Kriseplan Slåstad Idrettslag Kriseplan Kriseplan for Slåstad IL, 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE Kriseplan for Slåstad Idrettslag... 3 1. Formål... 3 2. Arbeidsprinsipper... 3 3. Slåstad Idrettslags faste beredskapsgruppe

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Hva gjør Arbeidstilsynet?

Hva gjør Arbeidstilsynet? Hva gjør? Skadedyrdagene Senioringeniør Vigdis Tingelstad 13.Mars 1 Arbeidsmiljølovens formål Norsk arbeidsliv skal være inkluderende, helsefremmende og meningsfylt Arbeidstakere skal ha full trygghet

Detaljer

Strategiplan. Den foretrukne maritime administrasjonen

Strategiplan. Den foretrukne maritime administrasjonen Strategiplan Den foretrukne maritime administrasjonen Foto: Odfjell Sjøfartsdirektoratet er forvaltnings- og tilsynsmyndighet for arbeidet med sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier på fartøy

Detaljer

Velkommen til Risavika Havn

Velkommen til Risavika Havn HMS informasjon Innhold Velkommen til Risavika Havn...4 Hvis ulykken er ute...5 Brann...5 HMS-stasjoner...6 Redningsutstyr...6 ISPS adgang...7 HMS-kart...8 Verneutstyr...10 Trafikale forhold...11 Sikker

Detaljer

sjekklister for speidere på tur

sjekklister for speidere på tur sjekklister for speidere på tur hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning. Turens mål. Program. Reiserute. Overnattingssted. Utstyr og transport. hva kan gå galt? (risikoanalyse) Hva kan skje? Hvor

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union Fire Officers Associations ark.nblf\alarmsentral\nødmeldingssentraler_04 Det Kongelige Justis-

Detaljer

Beredskapsplan Hårfagreritt. Versjon 1

Beredskapsplan Hårfagreritt. Versjon 1 Beredskapsplan Hårfagreritt Versjon 1 2014 Ritt trase... 3 Sikkerhet og Beredskap... 3 Beredskaps organisasjon... 3 Ritt leder... 3 Leder sikkerhet... 3 Definert person som skal være bekjentgjort for alle

Detaljer

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere)

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) IS-5/2007 Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Heftets tittel: Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Utgitt: 02/2008 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

En brann- og redningstjeneste for vår tid

En brann- og redningstjeneste for vår tid Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012 s Direktoratet b Vår saksbehandler Vera Lisa Opsahl. tlf. 33412607 Tjeldsund kommune, brannsjefen for samfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato 12.09.2012 Deres dato 08.02.2012 Var referanse 201113715/OPVE

Detaljer

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET OPPGAVER, ANSVAR, OG SIKKERHETSTILSTANDEN Nasjonal sikkerhetsmåned 2014 2 oktober 2014 Kommunikasjonsrådgiver Fredrik Johnsen 1 INNHOLD NSMs ansvars- og arbeidsoppgaver NSMs organisasjon Nyheter Sikkerhetstilstanden

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Innsats 22.7 Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Evaluering 22.7 Kort om Norsk Folkehjelp Kort om innsatsen vår 22.7 Samvirkeerfaringer 20.09.2012 2 Norsk Folkehjelp Sanitet Landsdekkende

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

Du må vite hva du vil ha, for å få det du trenger!

Du må vite hva du vil ha, for å få det du trenger! Du må vite hva du vil ha, for å få det du trenger! Presentasjon NSOs fagseminar 2015 Gaute Lorentzen Plassjef Mantena Grorud Hva er Mantena? Mantena viderefører en lang tradisjon innen jernbanedrift i

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers ark.nblf\brannlovrev_høring_02 NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union Fire Officers Associations Til Kommunalkomitéen Oslo 12.

Detaljer

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5 A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 1. Oppgaver 2 2. Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene: 2 3. Vurdering av risikoforholdene 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 1. Administrasjon

Detaljer

BRANN 110 POLITI 112 AMBULANSE 113

BRANN 110 POLITI 112 AMBULANSE 113 BRANN 110 POLITI 112 AMBULANSE 113 Adresse til produksjonsanlegget: Heiasvingen 59, 1900 Fetsund Telefonnummer til ledelse som skal varsles: (Det er nok å få kontakt med en av lederne) Avdelingsleder Ståle

Detaljer

Sikkerhets- og beredskapsplan Utgave 1 23.juni 2015. Generalforsamling Norsk Luthersk Misjonssamband Randaberg 7. - 12.juli 2015

Sikkerhets- og beredskapsplan Utgave 1 23.juni 2015. Generalforsamling Norsk Luthersk Misjonssamband Randaberg 7. - 12.juli 2015 Sikkerhets- og beredskapsplan Utgave 1 23.juni 2015 Generalforsamling Norsk Luthersk Misjonssamband Randaberg 7. - 12.juli 2015 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning...side 2 2. Varsling...side 3 3. Arrangementsansvarlig...side

Detaljer

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012 Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 Hovedmål Hamar kommune Øve alle involverte aktører på hvordan man håndterer en stor ulykke, herunder: samvirke i krisehåndteringen

Detaljer

EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER

EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER HOVEDREDNINGSSENTRALENE EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER HOVEDREDNINGSSENTRALENES RAPPORT FOR TILSYNSPERIODEN 2007-2009 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Metodikk... 4 Oppsummeringer...

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

Beredskap rammeverket

Beredskap rammeverket Beredskap rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov

Detaljer

MIDLERTIDIG SAMBANDSREGLEMENT DEL III REGIONALT NIVÅ TELEMARK

MIDLERTIDIG SAMBANDSREGLEMENT DEL III REGIONALT NIVÅ TELEMARK MIDLERTIDIG SAMBANDSREGLEMENT DEL III REGIONALT NIVÅ TELEMARK Vedtatt av Styret i Alarmsentralen 110 Telemark: 18. mars 2010 Orientert i Årsmøtet i Alarmsentralen 110 Telemark: 28. april 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

Lær sjonglering med baller

Lær sjonglering med baller Lær sjonglering med baller Er du en nybegynner, er det lurt å starte med 3 baller Forklaringen er skrevet av en høyrehendt, men kan like godt brukes av venstrehendte. Bare les venstre i stedet for høyre

Detaljer

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Fagkonferanse i regi av Møre og Romsdal Brannbefalslag Ålesund 25. 26. april 2003 Tor Suhrke, direktør Nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet

Detaljer

Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Hallingdal brann- og redningsteneste iks Agenda Hendelser på jernbanen - er vi forberedt? - vil samvirke fungere? - har vi ressursene som trengst? - er det tilstrekkelig kompetanse? - har vi utfordringer? Hallingdal brann- og redningsteneste

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium 2011 Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller skader på

Detaljer

Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Innføring av Nødnett i Østfold

Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Innføring av Nødnett i Østfold Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Siden juni 2010 har Alarmsentral Brann Øst (ABØ), Oslo Brann-og redningsetat og Asker og Bærum brannvesen gått over i skarp drift med telefonhåndteringssystemet ICCS og

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Norsk olje og gass plan for opplæring. Skadestedsleder

Norsk olje og gass plan for opplæring. Skadestedsleder Norsk olje og gass plan for opplæring Skadestedsleder Versjon nr: 1 Dato: 18. januar 2016 Norsk olje og gass plan for opplæring Skadestedsleder Side: 2 FORORD Denne plan for opplæring er utarbeidet for

Detaljer

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN Nestleder Ole Anders Holmvaag Trondheim 23. mai - 2013 BRANN OG REDNINGSTJENESTENS OPPGAVER Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Definisjon

Detaljer