Haugesundkonferansen 2006 s. 4 Fokus på fornyelse s. 7

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Haugesundkonferansen 2006 s. 4 Fokus på fornyelse s. 7"

Transkript

1 N U M M E R M/S Heimglimt, Fredocean AS, Langøy, 5943 Austrheim Haugesundkonferansen 2006 s. 4 Fokus på fornyelse s. 7

2 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember 1935 Nykirkeallmenningen 23 Postboks 2020, Nordnes 5817 Bergen Telefon: Telefaks: e-post: fi Internett: Adm. dir. Siri Hatland, mob LOKALFORENINGER: Hammerfest Småskipsgruppe: Arne Wæraas, tlf Berlevågveien 12, 9600 Hammerfest I DENNE UTGAVEN: Innhold/redaksjonelt 2 Leder 3 Hauges undkonferansen Fokus på fornyelse 7 Arbeid med gebyr struktur 8 Sikkerhetsrevolusjon 9 Evaluering av reglene om bruk av los 11 Mer miljøeffektiv transpor t 12 Brønnbå tnytt 13 Forsikring 14 Ny oppfinnelse fjerne klemfare 14 Havneves enet, et uvessen i havnene 15 Bodø Lokalforening Fritz Andreassen, tlf Torsbakken 15, 8012 Bodø Brønnbåteiernes Forening Bjørn Inge Våge, tlf Sandshamn Molde Lokalforening Otto Barsten, tlf Birkelandsvegen 24, 6416 Molde FRAKTEMANN Redaksjon: Fraktefartøyenes Rederiforening Layout: PREFER AS Bankgiro: Opplag: 600 eks. Redaksjonen avsluttet 13. desember 2005 Abonnement: 175 kr per år/inkludert i kontingent for medlemmer. Annonser (priser eks MVA): kr. 4 per spalte mm (1 side er to spalter) 1/1 side kr /2 side kr /3 side kr 650 1/4 side kr 500 Fargetillegg kr 900 Styre og stell Styret i Fraktefartøyenes Rederiforening Formann Anders Talleraas, Molde, tlf , mobil Nestformann Jørgen Jørgensen, Tysse, tlf mobil Finnmark og Troms: Yngve Eide, Harstad, Tlf Varam.: Arne Wæraas, Hammerfest, tlf Nordland: Johan Seines, Bodø, tlf Varam: Kjell Nilsen, Bodø, tlf Trøndelag: Einar Eidshaug, Ottersøy, tlf mobil Varam: Per Eidsvaag, Dyrvik, tlf Møre og Romsdal: Odd Einar Sandøy, Harøy, tlf Varam: Jon H. Hånes, Rovde, Vest- Sør- og Østlandet: Asmund Rune Fredheim, Austrheim, tlf Varam.: Egil Skaten, Bergen, Tlf Styret i Fraktefartøyenes Arbeidsgiverforening Formann: Jørgen Jørgensen, Tysse, tlf Nestformann: Anders Talleraas, Molde, tlf Styremedlem: Yngve Eide, Harstad, Tlf Varamann: Asmund Rune Fredheim, Austrheim, tlf

3 Medlemskap - fordeler i fellesskap Foreningens aktivitetsnivå har vel aldri vært høyere. Vi har ambisjoner om å utvikle medlemstilbudene, det skal stadig være mer fordelaktig å være medlem i Fraktefartøyenes Rederiforening! Internt har vi størst fokus på utvikling av forsikringstilbudene. Det siste produktet sjøforsikring i det tradisjonelle sjøforsikringsmarkedet er blitt godt mottatt både av medlemmer og andre, og det er gledelig å se at stadig flere benytter seg av tilbudet. Målsetningen er å tilby konkurransedyktige premier og å bidra til at forsikringspremiene i markedet også holder et konkurransedyktig nivå. Dette er en ordning som rederiene gjennom medlemskapet selv eier, og vi håper at enda flere vil delta slik at ordningen blir et stabilt tilbud. Ellers er fornyelse og modernisering av flåten et viktig satsingsområde. Vi har tatt mål av oss til å være en pådriver for at målsetningene i Soria Moria-erklæringen settes ut i livet når det gjelder modernisering av flåten, og dette arbeides det aktivt med. Felles for de saker vi tar opp, er at vår styrke ligger i at vi representerer mange. En og en kan gjerne ikke få utrettet så mye, det stiller seg annerledes når vi har over 200 medlemsfartøy i ryggen. Det nærmer seg generalforsamling vi håper å se mange der! S I D E 3 - N R

4 Haugesundkonferansen 2006 Nærings- og handelsminister Odd Eriksen Innlegg 7. februar 2006 Kjære alle sammen Takk for muligheten til å møte dere. Dere representerer et miljø som vi i Norge skal leve av i fremtiden. Dere skal bidra til å sikre verdiskapning og sysselsetting. Det som er basisen for det norske velferdssamfunnet. Det som gjør oss til et av verdens beste land å bo i. Jeg ønsker et aktivt samspill med dere for å få til dette. Vi må sammen videreutvikle våre maritime næringer. Vårt samspill må baseres på en tosidighet, hvor begge parter bidrar til å skape arbeidsplasser i Norge. Det er viktig for meg som skipsfartsminister å treffe representanter fra de maritime næringer. Forrige tirsdag hadde jeg gleden av å besøke Wilhelmsen på Lysaker. Den kunnskapen og kompetansen som befant seg der var imponerende. Vi hadde også en god dialog om utfordringer fremover. For to uker siden besøkte jeg Søre Sunnmøre. Jeg ønsket å besøke de maritime næringer på hjemmebane. Jeg ble meget imponert over det jeg så! Her er den ypperste kompetansen i verden på offshorefartøy samlet! Og femti prosent av sysselsettingen i regionen skjer i maritime næringer. Hos alle bedriftene vi besøkte var budskapet det samme; en komplett maritime klynge er avgjørende for fremtidig verdiskapning i maritime næringer i Norge. Jeg ble blant annet fortalt at viktig teknologisk nyvinning på ankerhåndteringsfartøy ble gjort etter innspill fra en maskinist. Det ble tydelig for meg at samspillet mellom de ulike aktører ligger til grunn for kompetanseutvikling og verdiskapning i maritime næringer. Det gledet meg derfor stort å se med egne øyne et eksempel på samspillet mellom sjøfolk, redere, utstyrprodusenter og verft. Jeg besøkte offshorefartøyet Normand Installer. Et imponerende eksempel på de meget avanserte offshorefartøyene som leveres fra Ulsteinvik. I Ulsteinvik fikk jeg bekreftet mitt inntrykk av at vi kan være stolte av de maritime næringer i Norge! I Ulsteinvik hadde vi også en god dialog. Den handlet om hvordan vi sammen kan sikre maritime næringers framtid. Jeg møtte både med arbeidsgivere og arbeidstakere. Og fikk mange verdifulle innspill som vi nå tar tak i. Men jeg håper at mitt budskap også nådde frem; Norge er et høykostland. Det betyr at vi må satse på å være bedre enn de andre; vi må satse på videreutvikle vår unike kompetanse! Vi må være først i den teknologiske utviklingen! Og vi må være omstillingsdyktige. I Soria Moria-erklæringen heter det at vi må satse målrettet på de næringene vi skal leve av i fremtiden. Maritime næringer er en av disse! Regjeringen vil føre en aktiv politikk for utvikling av maritime næringer. Soria Moria erklæringen gir holdepunkter for vår maritime politikk. Soria Moria er et 4 års program som vi skal realisere. Det lar seg ikke gjøre på 120 dager, men vi er godt i gang! Vi arbeider for å sikre sysselsetting av norske sjøfolk. Det er nødvendig for å sikre kompetansen i norske maritime næringer, og det er viktig for å opprettholde Norge som en ledende maritim nasjon. Derfor har vi fått til en utvidelse av nettolønnsordningen i år. Vi bevilger 165 millioner kroner mer til ordningen. Helt i tråd med Soria Moria-erklæringen. Vi styrker rammevilkårene for sjøfolk på konkurranseutsatte skip. Fordi vi ønsker å sikre verdiskapende arbeidsplasser i maritime næringer i Norge. Og fordi vi ønsker å gi sjøfolk stabile rammevilkår Dermed sikrer vi stabilitet for norsk skipsfart og vekst i de maritime næringer. Men jeg vil understreke at vi vil kreve noe tilbake i form S I D E 4 - N R

5 Haugesundkonferansen 2006 av positiv næringsutvikling og opplæringsstillinger til sjøs. Dette er viktig for en positiv utvikling for næringene! Mangfold er også viktig for en positiv utvikling av maritime næringer. Mangfold, det være seg i alder, kjønn, etnisk eller kulturell bakgrunn, er i seg selv et konkurransefortrinn. Mangfold bidrar til meningsbryting, variasjon og nyskaping. Derfor er det viktig å tenke mangfold for å sikre norsk maritim kompetanse også i fremtiden. Om ikke lenge leverer utvalget som vurdere den samlede beskatningen av rederinæringen sin innstilling til Finansdepartementet. Som skipsfartsminister vil jeg se nærmere på forslagene fra utvalget. Og så vil Regjeringen som vi sa i Soria Moria-erklæringen: gjennomgå de norske skattereglene for rederinæringen, og følge opp utvalget som vurderer den norske rederiskatteordningen. Regjeringen satser på utvikling i maritime næringer. Dere kjenner nok til MARUT-initiativet. Jeg kan love at jeg legger trykk på dette arbeidet. Slik jeg ser det handler MARUT om å ta et felles ansvar. Det etablerer et tett samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og kunnskapsmiljøer. Jeg har invitert nøkkelpersoner fra maritime næringer til å delta i et strategisk råd for å drøfte utfordringene vi står overfor. Disse skal være våre rådgivere i arbeidet med å stake ut kursen for MARUT. Det første møtet vil jeg kalle inn til i mars. I årets statsbudsjettet styrker vi de virkemidlene vi har mot maritim forskning og innovasjon. Men, igjen, det krever noe tilbake. Dere i næringa må selv ta utfordringen. Syretesten på MARUT er at det skapes aktivitet. MARUT er en suksess først når vi har fått økt verdiskapning i maritime næringer. Da først er suksessen der. Vi har økt rammene for Forskningsrådet og Innovasjon Norge i statsbudsjettet for Disse er deres partnere i arbeidet med å fremme forskning og innovasjon. Forskningsrådet støtter brukerstyrt forskning gjennom MAROFF. Innovasjon Norge har snart en egen ordning for maritim utvikling under MARUT. Forsknings- og utviklingskontrakter er et annet virkemiddel. Maritim næring er et av satsingsområdene for denne ordningen. Maritime utviklingskontrakter kan gi grunnlag for viktig innovasjon. Derfor har vi valgt å satse på forsknings- og utviklingskontrakter. I årets budsjett er det satt av 245 millioner til denne ordningen. Det er en økning på 87 millioner fra Så vet jeg at mange av dere er opptatt av nærskipsfart. Det er vi også. Norsk næringsliv er svært avhengig av gode transportløsninger. Sjøtransporten står sentralt her. Det moderne næringsliv stiller økte krav til effektivitet i transportarbeidet. En effektiv infrastruktur har derfor stor betydning for vår felles verdiskapning. Økt godstransporten er en utfordring både trafikkog miljømessig. Skipene tilbyr den sikreste og mest miljøvennlige transporten. Men den kan bli enda bedre. Vi ønsker at sjøtransport får like konkurransevilkår som landtransport. Kystverket arbeider nå med en gjennomgang av avgifter og gebyrer innen sjøtransport. Dette vil være et viktig grunnlag for vårt arbeid med å sikre mer like konkurransevilkår. Vi vil ha en samordning av godsstrømmer, og legge til rette for effektive knutepunkter for omlastning av gods. Vi ønsker å overføre transport fra vei til sjø og bane. Så et par ord om kystfraktflåten. Det er behov for å fornye flere av skipene som går i S I D E 5 - N R

6 Haugesundkonferansen 2006 forts. nærskipsfart. Markedet har høye krav til fremføringstider og pålitelighet. Vi må kunne tilby effektiv tonnasje. En oppgradering er også viktig av hensyn til miljø og sikkerhet. Vi vil vurdere ordninger som kan bidra til en modernisering av kystfrakteflåten. Haugesundkonferansen handler også om sjøsikkerhet. Jeg arbeider aktivt på den internasjonale arena for å sikre høye sikkerhetsstandarder til sjøs. Først og fremst gjøres dette arbeidet gjennom FNs sjøfartsorganisasjon IMO. En global næring som skipsfart trenger globale løsninger. Derfor vil vi ha mest mulig regelverk gjennom IMO.Vi vil unngå at det utvikles konkurrerende, regionale løsninger. Det vil ikke være til det beste for miljøet eller sjøsikkerheten. I IMO har vi arbeidet med konvensjoner som skal sikre skips sikkerhet, bevaring av miljøet til sjøs samt utdanning av sjøfolk. Jeg ser nå frem til å få den fjerde pilaren for internasjonal skipsfart på plass. Den 20. februar reiser jeg til Geneve for å delta på ILOs 94 arbeidskonferanse. Her er målet å vedta en samlekonvensjon for sjøfolks arbeids- og levevilkår. For oss er det viktig å forhindre at dårlige arbeids- og levevilkår skal være et konkurransefortrinn i internasjonal skipsfart. Vi skal fremme kvalitetsskipsfart! Og sikre like konkurransevilkår for aktørene i næringen. Det er også viktig for oss å styrke sikkerhet og miljø i tilknytning til skipsfarten. Derfor vurderer vi nå de nye lovforslagene i Sjøsikkerhetspakken fra EU-kommisjonen. EUs sjøsikkerhetsregler må være i samsvar med inter nasjonalt regelverk. Vi ser en del positive ting i EUs tredje sjøsikkerhetspakke. Men det er også noen problematiske forslag. Noen av EU kommisjonens forslag avviker nemlig fra internasjonalt regelverk på området. Det er vår oppgave å få dette på rett spor! Men her er vi ikke alene flere av medlemslandene er på samme linje som oss. Vi skal samarbeide om dette fremover. Dere er sikkert kjent med at EU-Kommisjonen arbeider med en ny og helhetlig maritim politikk. Den skal omfatte fiskeri, turisme, energi, infrastruktur og maritime næringer. Formålet er å bedre synergien mellom marin og maritim sektor i Europa. Det skal legges til rette for bedre samfunnsøkonomisk ressursutnyttelse. Norge er invitert til å delta i arbeidet. Fordi Norge er en ledende maritim nasjon i Europa. Og fordi Norge har engasjement for internasjonalt samarbeid. Arbeidet viser at vi har krevende konkurranse i Europa. Samspillet mellom myndigheter og næringer blir stadig sterkere i EU. Det skal vi merke oss! Et godt partnerskap mellom myndigheter og næringsliv er viktig også her i Norge. Vestlandet og Haugesund vil få tilført viktig kompetanse på sjøsikkerhet når Sjøfartsdirektoratet i år flytter hit. Nærheten til de maritime miljøer på Vestlandet vil komme næringen til gode. Det var også mitt budskap da jeg tidligere i dag besøkte Sjøfartsdirektoratets opplæringsavdeling her i Haugesund. Jeg fikk også anledning til å se plassen hvor direktoratets nye lokaler er under oppføring. Disse to besøkene gjorde meg trygg på at alt ligger til rette for en vellykket flytting av Sjøfartsdirektoratet til Haugesund. La meg avslutte; I dag går det godt for maritime bedrifter i Norge. Det gjelder å beholde forspranget vi har sikret oss. Det alltid en fare for at suksess kan bli en sovepute. Suksess må utnyttes for videre utvikling. Bare da blir man belønnet. Vi vil føre en aktiv politikk for utvikling av norske maritime næringer. Vi skal tenke fremover for å sikre at Norge forblir en ledende maritim nasjon. Vi er ambisiøse og ydmyke i forhold til de oppgaver vi har påtatt oss. Vi har ikke tenkt å ta et eneste hvileskjær. Men vi forventer også den samme holdningen fra dere, at dere står på. Jeg tror vi er enige om hva som er målet for dette samarbeidet: Vi må skape verdier for å ha noe å fordele. Vi må skape for å dele. Vi må ha fortsatt vekst for å bevare verdens flotteste velferdssamfunnet og gi folk en jobb å gå til. Regjeringen skal, i partnerskap med dere, arbeidet for å sikre at Norge er en ledende maritim nasjon også i fremtiden. Takk for oppmerksomheten! Generalforsamling -06 Vi minner om generalforsamlingen som avholdes ombord på Ccolor Fantasy april -06 Foto: Fjellanger Widerøe Foto AS S I D E 6 - N R

7 Fokus på fornyelse Nettolønn stiller krav til næringen I forbindelse med utvidelse av nettolønnsordningen fra 1. juli 2006, stilles det krav til næringen: For alle skip under nettolønnsordningen stilles det krav om positiv næringsutvikling (f.eks dokumenterbare investeringer utover normalnivå i HMS-arbeid, innovasjon og industriell utvikling i forskningsinstitusjoner, leverandører og andre bedrifter i den maritime klyngen) samt krav om et visst antall lærlingeplasser. Vurdere ordninger som innebærer modernisering av kystfrakteflåten. Dette kan bl.a. knyttes til ordningene i Innovasjon Norge. Videreføre NOx-reduksjonsprogrammet. At rekruttering til maritime næringer skal forsterkes og at det gjennomføres en kompetanseheving for ansatte i næringen. Lærlingeplasser: Det blir stilt krav til 1 opplæringsstilling (2 lærlinger) pr fartøy. På fartøyer som kan dokumentere at det ikke er lugarkapasitet evt. andre forhold som gjør at de ikke kan ha lærlinger om bord, blir andre ordninger vurdert. Blant annet er det foreslått at rederier som ikke kan ta lærlinger om bord, betaler mer inn til Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. HMS-arbeid: Foreningen vil utarbeide et generelt HMS-system, som det enkelte medlemsrederi kan tilpasse til sitt rederi/fartøy. Modernisering av kystfraktflåten: Styret i Fraktefartøyenes Rederiforening har nedsatt en arbeidsgruppe bestående av styreformann Anders Talleraas, Geir Agasøster og Egil Skaten. Arbeidsgruppen skal arbeide med fornyelse av flåten. Gruppen har i samarbeid med Marintek sendt en prosjektsøknad til MARUT. Prosjektet går i korthet ut på: Opplegg: Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning KMB KMB prosjekter skal bidra til langsiktig næringsrettet kompetanseoppbygging i forskningsmiljøene, innen for faglige temaer med stor betydning for utviklingen av næringslivet i Norge. Brukerne som medvirker skal påvise behov for kompetansen som bygges opp i prosjektet i forhold til sin fremtidige produksjon, produkt- eller tjenesteutvikling. Fra Marinteks side ble det understreket at prosjektet skal resultere i konkrete tiltak dette er ikke en forskning for forskningens skyld. Mål: konstruksjon av fleksible standardskip, enklere og mer kostnadseffektive produksjonsmetoder. Tidsramme Kostnadsramme 10 mill kroner Brukersiden er representert fra foreningen, medlemsrederier, verft- og utstyrsleverandører. Parallelt legger gruppen opp til en internt prosjekt som vil belyse: Finansieringsmuligheter gjennom Innovasjon Norge (egenkapital risikolån) Kartlegging av fornyelsesbehovet blant medlemmene Inndeling av medlemsgrupper i h.t. driftsområde, der en fra hver gruppering vil delta i referansegruppen for hovedprosjektet Strukturelt utviklingsprogram; samarbeid sterkere enheter bedret inntjening. Dette prosjektet er tenkt gjennomført i samarbeid/med støtte fra NHD S I D E 7 - N R

8 Referansegruppe - arbeid med gebyrstruktur. Kystverket er av Fiskeri- og kystdepartementet bedt om å gjennomgå de gebyrene de pålegger sjøtransporten. Arbeidet er organisert som et prosjekt og ledes av Økonomi- og administrasjonsavdelingen i Kystdirektoratet. Departementet har også bedt Kystverket om å evaluere losplikten og å arbeide videre med å vurdere rasjonaliseringstiltak innenfor lostjenesten. Kystverket har inngått avtale med Det norske Veritas (DNV) for å evaluere reglene for bruk av los. Det er opprettet en referansegruppe som skal gi innspill til DNV i denne prosessen. kets virksomhet som bør helt eller delvis finansieres av gebyrer. Det skal utarbeides alternative modeller for både omfanget av gebyrfinansieringen og en framtidig gebyrstruktur. Basert på dagens trafikk og nåværende kostnadsnivå, skal det også utarbeides eksempler på hvordan de alternative forslagene vil slå ut i gebyrer for ulike typer av fartøy. Prosjektgruppen skal knytte til seg ekstern kompetanse til å vurdere konsekvenser for næringen ved innføring av de alternative forslagene. Kystverket ser det som viktig å få innspill fra brukerne av Kystverket sine gebyrfinansierte tjenester, og ønsker derfor at den etablerte referansegruppen for DNV s arbeid også benyttes i arbeid med gebyrstruktur. Mål for arbeidet med gebyrstrukturen i Kystverket er å utarbeide forslag til ny gebyrstruktur som stimulerer til mer transport fra vei til sjø, og som er konkurransenøytral. Mandat for arbeidet: Nåværende gebyrstruktur omfatter både delfinansiering av infrastruktur og fullfinansiering av tjenester. I tillegg er det tjenester som ikke er gebyrbelagt. Prosjektet skal kartlegge og vurdere hvilke områder av Kystver- S I D E 8 - N R

9 En liten sikkerhetsrevolusjon på norskekysten. AIS-kjeden, som ble ferdig utbygd i februar i år, er et viktig verktøy for å unngå kollisjoner og ulykker, redde liv og avverge miljøkatastrofer. Av kystdirektør Øyvind Stene I all stillhet har det foregått en utvikling i norske farvann som kan betegnes som en liten revolusjon. Kystverkets kjede av AIS-installasjoner som ble etablert fra svenskegrensen til russergrensen i februar i år, gir full oversikt over alle fartøy større enn 300 bruttotonn. AIS (Automatic Identification System) er et antikollisjonssystem, basert på radiokommunikasjon over VHF, som viser eget og andre fartøyers posisjon på en dataskjerm ombord. Ved et tastetrykk fremkommer informasjon om alle fartøy i nærheten: posisjon, kurs, fart, destinasjon, navn og identifikasjonsnumre, nasjonalitet, størrelse og skipstype. Den samme informasjon fanges opp av den landbaserte AIS-kjeden og føres videre til Kystverkets trafikksentraler. Automatisk varsling FNs sjøfartsorganisasjon IMO vedtok i 2002 at AIS skal være fullt installert på alle fartøy i internasjonal fart innen utløpet av I dag har alle skip over 300 bruttotonn i internasjonal fart montert AIS om bord. Slik kan de se hverandre innenfor en radius på 30 sjømil. Kjeden med AIS-stasjoner har åpnet store muligheter for oss i Kystverket. Tidligere kunne vi kun følge skipstrafikken på detaljnivå fra fire trafikksentraler. Disse er plassert på steder hvor det er stor trafikk og hvor fraktes mye farlig og forurensende last. Via AIS-kjeden kan vi nå følge med på alle fartøy sjømil fra land langs hele kysten. Det vil gå en automatisk alarm dersom et skip foretar unormale kurs og fartsendringer, eller om et skip som bør følges nøye kommer inn i norske farvann. Alarmkriteriene vil etter hvert utvides og skreddersys til ulike behov. Miljøbomber Ifølge Sjøfartsdirektoratets statistikk var det 78 større eller mindre ulykker langs kysten i første halvår Fem av disse var kollisjoner. AIS-kjeden er et billig redskap for å styrke sjøsikkerheten. Kjeden kostet 40 millioner kroner å etablere mens driftsutgiftene kun vil ligge på tre til fire millioner kroner årlig. Prislappen på et forlis er i snitt på ca. 25 millioner, og ofte større. Bare oppsamlingen av bunkersolje etter Rocknesulykken utenfor Bergen i januar 2004 kostet over 100 millioner kroner. De farligste potensielle miljøbombene er de mellom tankbåtene med farlig og forurensende last som daglig seiler langs norskekysten. En av de mest kjente internasjonale katastrofene til sjøs var EXXON Valdezhavariet utenfor Alaska i Dersom dette skipet hadde havarert på Vestlandet og oljen hadde forurenset et tilsvarende areal, ville vi fått miljøødeleggelser fra Bergen og helt til Helgelandskysten i Nordland. Norge raskt ute De fleste tankskip har nå dobbelt skrog. Enkeltskrogsskipene er i ferd med å fases ut. Men det seiler mange slike skip i europeiske farvann, og ukentlig finner vi ett til to av dem langs kysten vår. Fordi Norge er tidlig ute med en AIS-kjede deltar vi nå sammen med Finland i et EU prosjekt for å overvåke disse skipene i Skagerrak og Østersjø-området. EU utvikler et europeisk overvåkings- og meldingssystem, Safe Sea Net. Kystverket har vært raskt ute med å etablere den norske delen av systemet. Informasjonen fra AIS er en viktig komponent. I tillegg til å gi overvåkingsinformasjon, gjør Safe Sea Net det mulig for fartøy å kunne melde ankomstinformasjon én gang i stedet for, som i dag, inntil 13 ganger til 7 ulike myndigheter. Nasjonal Transportplan Kystverket lagrer og behandler data fra AIS-kjeden. Databasen gir oversikt over seilingsmønstre, dimensjoner, lasttyper, skipstyper, transport av farlig og forurensende last med mer. Med AIS kan man registrere helt ned i detalj hvor mange fartøy som går hvor, skipstype, nasjonalitet, last, hvor tett de går osv. Man kan koble denne kunnskapen til dagens havnestruktur og behovet, ikke bare for havnefasiliteter, men også for tilførselsveier og eventuelt jernbane til havn. Sikkerhetstiltak som oppmerking, seilingsregler eller ekstra overvåking vil nå kunne planlegges på bedre grunnlag. Dette er etter min mening helt uvurderlig kunnskap for arbeidet med Nasjonal Transportplan. Hele 90 prosent av godstrafikken til og fra Norge går på kjøl, og det er politisk enighet om å øke andelen sjøtransport, også innenlands. Mer kunnskap om skipstrafikken vil gi Kystverket muligheten til å bedre planlegging og tilrettelegging for rask, sikker og effektiv sjøtransport. Trafikkovervåkning AIS-kjeden gir også langt bedre kunnskaper om skip i transitt. Det har vært mye oppmerksomhet rundt transitt i nordområdene - skip med oljelaster fra nordvest- Russland som går langs kysten og som aldri kommer innom norsk havn. Oversikten fra AIS viser for eksem- S I D E 9 - N R

10 En liten sikkerhetsrevolusjon på norskekysten forts. pel at i oktober passerte 44 tankskip Nordkapp. Men AIS har vist oss at skip i transitt langs den sørligste kysten vår trolig er en større risikofaktor. I samme perioden passerte 265 tankskip innen 40 sjømil fra Norskekysten gjennom Skagerrak. Fra tidlig 2006 vil informasjon fra Norge, Danmark, Sverige og andre land samkjøres (Helcom-samarbeidet) slik at Kystverket får tilgang til all informasjon om skip som passerer også lenger ute. Foreløpige meldinger tyder på at antall skip i transitt gjennom Skagerrak da vil bli langt høyere enn det vi registrerer fra den norske AIS-kjeden alene. Etter få måneder med AISkjeden kan vi konstatere at transitt av tankskip er økende langs Sørlandskysten og svakt avtagende fra 2004 til 2005 i Nord. Vi vet også hvor skipene går nær land og hvor langs kystlinjen det går mange fartøy på samme tid. Slik overvåking blir stadig viktigere internasjonalt. Fra år 2007 planlegger EU å ha det europeiske Safe Sea Net systemet på plass, I framtiden vil systemet forsterkes ved innføringen av en satellittbasert teknologi, såkalt LRIT (Long Range Identification Tracking). Dette gir oversikt over fartøyenes bevegelser med lenger rekkevidde enn AIS. Kystverket, som ligger helt i front i bruk av AIS og Safe Sea Net, akter å spille en betydelig rolle i utviklingen av det europeiske overvåkingssystemet i årene fremover. Redder liv Bedre overvåking og trafikkplanlegging vil redde liv. Men AIS har også en mer umiddelbar livreddende effekt. Med AIS kan hovedredningssentralene (HRS) på Sola og i Bodø følge med på trafikkbildet. Dersom det skjer en krise eller ulykke kan sentralene kontakte andre fartøy i nærheten som kan bistå. AIS-informasjon kan også hentes frem i etterkant. Slik kan man vurdere trafikkbildet like før en ulykke og klarlegge hendelsesforløpet. Ankommende skip er ofte unøyaktige i å melde fra når de kommer til havn. Ved uvær søker også mindre fartøy til havn og kan skape problemer for havnen når disse skal tas imot og plasseres. For eksempel i en aktiv havn som Bergen, en av de travleste i Norge, med kombinasjon av store tankskip, ferger, hurtigbåter og annen trafikk, har AIS ført til en bedre driftssituasjon. AIS er særlig nyttig i dårlig vær og om kvelden og natten, når bare én havneinspektør er på vakt. Nye muligheter AIS har gitt Kystverket nye muligheter, som også andre kan dra nytte av. Sjøfartsdirektoratet bruker også AIS. Informasjonen om hvor båter befinner seg langs kysten kobles til en internasjonal database som inneholder en liste over fartøy hvor inspektører i ulike land har funnet feil før. Slik kan direktoratet med større presisjon enn før velge hvilke båter som bør inspiseres. Andre etater som bruker eller snart vil ta i bruk AIS, er Kystvakten, Fiskeridirektoratet, Tolldirektoratet. Forsvaret, politiet og Redningsselskapet. Nå som vinterstormene er over oss for fullt og vær og lysforholdene er dårligere, vet vi at ulykkesfrekvensen øker. Med AIS-systemet har vi bedre forutsetninger for å unngå havarier - og for å yte hjelp dersom ulykken likevel er ute. S I D E N R

11 Evaluering av reglene for bruk av los Møte i Referansegruppen for prosjektet oppstartmøte og kick off Evalueringen gjennomføres som et prosjekt i regi av Det norske Veritas, som presenterte opplegget for referansegruppen. Hovedtrekkene fra presentasjonen: 1. Gjennomgang av losloven, lospliktbestemmelser, farledsbevisordningen, relaterte Stortingsmeldinger m.m. En gjennomgang av lospliktbestemmelsene slik de virker i dag, farledsbevisordningen, samt relaterte Stortingsmeldinger m.m. 2. Utvikling i trafikkmønster. Etablere en oppdatert oversikt over dagens trafikksituasjon langs norskekysten, mht. trafikkintensitet og trafikkmønster, type fartøyer, deres utrustning og last. 3. Kartlegging av miljøforhold. Kartlegge de store variasjoner i kystens geografi, klima og miljø som må vurderes når det gjelder spørsmål om sikkerhet langs kysten. - Geografi, klima (værforhold, bølger) - Miljø og utslipp - Særlig miljøutsatte områder 4. Sikkerhetsrelaterte forhold Gi en oversikt over internasjonale og nasjonale sikkerhetsrelaterte tiltak, slik som: - ISM-koden, ISPS-koden, SOLAS, STCW-95, ILOkonvensjonen - Elektronoske sjøkart - AIS (Automatic Indentification System) - Utviklingen av andre navigasjonshjelpemidler - Bedret oppmerking - Utdyping av farleder - Utarbeidelse av Seilingsforskrifter - Bedre informasjonsteknologi 6. Tonnasjegrense for losplikt Vurdere dagens system med tonnasjegrense for losplikt. Spesielt skal fartøyets lengde vurderes som alternativ til dagens tonnasjegrense. - vurdere om dagens tonnasjegrense gir tilstrekkelig sikkerhet - vurdere kriteriene for dagens tonnasjegrense for krav til los, herunder lengde som et alternativt kriterium, men også andre og se på hva grensene for slike kriterier og unntakene bør være 7. Farledsbevis En vurdering av dagens ordning ved utstedelse, akseptkriterier for anskaffelse, og opprettholdelse av farledsbevis. Viktige bidrag i denne vurderingen er informasjon og analysemateriale fra Aktivitet 2, 3, og 4. - Rasjonale for dagens ordning med farledsbevis - Hvilke kvalifikasjoner kraves av navigatør, andre mannskap, og skipet - Evaluere dagens ordning og foreslå forenklinger (om relevant) for å oppnå økt fleksibilitet, med sammenligning av sikkerheten med og uten farledsbevis for forskjellige skip/mannskap osv. 8. Konsekvensanalyse Forutsetter at det foreligger konkluderende anbefalinger til endringer. Akt 8 vil deretter gjennomføre en kvalitativ (og ikke kvantitativ) analyse av konsekvensene ved en mulig endring av dagens losordning. Konsekvensanalysen vil omfatte konsekvenser for losvesenet (og ikke for eks. endring av risikonivået, sikkerhet, reiseutgifter for losvesenet, etc.) Kvalitativ vurdering av dagens lossystem gjøres på bakgrunn av Aktivitet 5, 6 og Vurdering av områder for losplikt Vurdere dagens områder for losplikt (geografisk) - områder som skiller seg ut fra resten av kysten når det gjelder blant annet trafikkintensitet og miljørisiko (Akt 2 og 3) - Kartlegge hvilken teknologi med tanke på endret behov for lostjenester S I D E N R

12 Godstransporten - Mer miljøeffektiv transport! Helge Grobæk, daglig leder Maritimt Forum Sørøst-Norge Hver dag krysser 600 trailere den norske grensen fra utlandet. Lasten kunne fått plass på et par containerskip. Det er store miljøgevinster ved å få en større andel av godstransporten fra vei og over til sjøtransport. Det vil avlaste veiene og bidra til sikrere veier, redusere miljøfarlige utslipp og redusere støyplagen. Vei- og jernbanesystemet i Europa er overbelastet. Sjøtransport er det eneste realistiske alternativet som kan avhjelpe Europas trafikkaos. Sammenlignet med andre transportformer er sjøtransport svært miljøvennlig. Ifølge SFT gir Sjøtransport av gods, uansett skipstype, lavere utslipp av CO2 og NOx per tonn km enn veitransport. Skipsfart vil være en viktig del av løsningen for å overholde norske utslippsforpliktelser, både i forhold til CO2, SO2 og NOx. Nærskipsfart er frakt av varer og passasjerer til sjøs mellom havner i Europa eller mellom disse havnene og havner i land ved de lukkede havområdene som grenser til Europa. Nærskipsfart inkluderer innenlands og internasjonal sjøtransport, inkludert tilbringertjeneste langs kysten og til og fra øyer, elver og innsjøer. EU definerer nærskipsfart som særlig viktig og gjennomfører ambisiøse programmer for økt nærskipsfart. Det er god samfunnsøkonomi, det avlaster veiene og gjør dem tryggere, og det er god miljøpolitikk. Men da kan ikke sjøtransporten ha dårlige betingelser enn veitransport. I Norge må særlig de svært høye havneavgiftene reduseres, for å gjøre konkurransen mellom bil og båt reell. Den norske nærskipsflåten utgjør en viktig del av den norske skipsfartsnæringen og den samlede maritime næringen. Flåten er viktig for sysselsettingen langs kysten og den representerer transportløsninger som er avgjørende for at en rekke industribedrifter kan drive sin virksomhet. Den bringer aluminium fra Årdal, kjemikalier fra Grenland, papir fra Kristiansand og Skogn, og sement fra Kjøpsvik. Skip skal hente flytende gass fra Hammerfest og frakter stykkgods og forbruksvarer mellom byene. De leverer olje og gass til de store importhavnene rundt Nordsjøen. Langs kysten frakter Hurtigruten mennesker, post, biler, varer, maskiner og annet gods, i nært samband med vei og jernbane innover i landet. Regjeringen er i Soria Moria-erklæringen klar på at den ønsker mer miljøvennlig transport. Regjeringen går inn for at mer transport skal skje på kjøl, på bekostning av vei. Regjeringen går også inn for fornyelse av kystflåten. I statsbudsjettet for 2007 er tida inne for regjeringen til å vise at den går fra prat til praksis og at den mener alvor. Nærskipsfarten sliter som mange andre næringer med at den faller mellom flere stoler både Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet har ansvar. Arbeidet må samordnes bedre, og en samlet næring forventer at regjeringen rydder opp. Den maritime næringen gir arbeid til om lag nordmenn og er den nest største næringen i Norge målt i verdiskaping. Den positive avklaringen om nettolønnsordningen har sikret mange norske arbeidsplasser og nye investeringer. Dette viser hvor viktig det er at politiske løfter og signaler følges opp i praktisk politikk. Andreas Hompland har skrevet at Det norske navnet på landet er Norge, men den opprinnelige meningen er tydeligere på engelsk og tysk: Norway og Norwegen. Norge er veien langs kysten mot nord, med sjøen som transportåre. Denne sjøveien er ikke godt nok utnyttet i dag. Vi har nå mulighet til å styrke en næring som spiller på lag med norske verdier og miljøinteresser. I EU tas det flere initiativ for å styrke nærskipsfarten og for at mer transport kan forgå på sjøen. Norge må komme på offensiven i kampen om nærskipsfarten i Europa. Flere tiltak må settes i verk for å sikre fornyelse av flåten og konkurransedyktig drift. Slik kan Norges nest største næring få en ny vekstepoke der vi utnytter det beste av norsk kompetanse, markedsforståelse og muligheter i Europa. Skipsfarten er en internasjonal næring, som møter en beinhard internasjonal konkurranse. Norske rederier har i dag en langt mindre gunstig beskatning enn sine europeiske konkurrenter. En forutsetning for at norske rederier fortsatt finner det fortsatt interessant å drive sin virksomhet fra Norge er at de kan konkurrere. S I D E N R

13 Brønnbåtnytt: Årsmøtet i Brønnbåteiernes Forening februar 2006 Det nye styrets sammensetning: Styreformann Bjørn Inge Våge (gjenvalg) Styremedlem Geir Agasøster (gjenvalg) Arnt Eidesvik (ny) Gunnar Brekstad (ikke på valg) Steinar Eide (ikke på valg) Varamedlemmer: Hans Bakke (gjenvalg), Svein M. Sæle (ny), Hendrik Steffensen (ny) Revisor: Ole Petter Brandal Valgkomite: Reidar Sandøy og Børge Lorentzen Følgende saker ble tatt opp på seminaret i tilknytning til årsmøtet: 1. Forsikring: Kasko Ansvar Tore Høisæther, Forsikringsbyrået as, var invitert til å holde et foredrag om forsikringstekniske forhold relatert til brønnbåter. Foredraget omfattet de fleste forhold innen forsikringsområdet: risiko avtaleverk dekningsomfang forsikringsprodukter forsikringsmarkedene meglers rolle dispasjør felleshavari og risikoavlastning. 2. Brønnbåtprosjektet - Foredraget ble holdt av Arne Guttvik, Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (VESO). Brønnbåtprosjektet omhandler tiltak som reduserer faren for spredning av infeksiøse sykdommer, og Guttvik er prosjektleder. I referansegruppen for prosjektet er brønnbåtene represetnert ved styreleder Bjørn IngeVåge og styremedlem Gunnar Brekstad. Styret i Brønnbåteiernes Forening har den siste tiden hatt spesiell fokus på smittespredning og dyrevelferd, og foredraget hadde derfor stor nytteverdi. 3. Strategi for FR Styreformann FR, Anders Talleraas, foredro om FR s strategiplan og de områder foreningen vil arbeide spesielt med i tiden fremover. Fornyelse av flåten står høyt på dagsorden, og Talleraas informerte også om et fornyelsesprosjekt i samarbeid med Marintek. 4. Fremtiden for Brønnbåteiernes Forening Saken blir tatt opp på bakgrunn av bekymring over manglende engasjement i foreningen, og diskusjonen dreier seg i hovedsak om det er formålstjenlig å fortsette dagens organisering. Et alternativ kan være å legge foreningen inn som en avdeling under FR, på lik linje med lokalforeninger, og en slik løsning representerer flertallets syn. Det er imidlertid enighet om at en del av de forhold som regulerer brønnbåtnæringen er så spesielle at man på en eller annen måte må sikre at disse blir ivaretatt i en eventuell ny ordning. Det ble fremsatt forslag om at det nedsettes et utvalg som skal utarbeide forslag til veien videre for foreningen, bestående av to styremedlemmer fra Brønnbåteiernes Forening og to styremedlemmer fra FR. Dette forslaget ble vedtatt. Videre vil det bli foreslått for FR at FRs styre utvides med et styremedlem fra brønnbåteierne. 5. Sertifikatrettigheter Ny utdanningsmodell vil forhåpentligvis bli iverksatt på de maritime fagskolene fra høsten 2006, avhengig av godkjennelse fra NOKUT. Den nye modellen er modulbasert 4 moduler som hver gir teoretisk kompetanse til å løse sertifikat på forskjellige nivå. Foreningen har vært mest opptatt av kl. D3 sertifikat, som gir førerrettigheter opp til 3000 BT, og som krever de tre første modulene som teoretisk bakgrunn. Ved oppgradering av eldre sertifikat vil skolen vurdere den enkeltes forkunnskaper og bli anbefalt det modultrinn som passer til disse. FR vil holde medlemmene orientert. 6. Nettolønn Brønnbåter og fraktefartøy i NOR blir omfattet av nettolønnsordningen fra Det innebærer Refusjon av all innbetalt skatt og arbeidsgiveravgift for de stillinger som er omfattet av ordningen, inkl. lærlinger Innbetaling av kr. 470,- pr. stilling som er omfattet, til Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Stifltelsen bidrar med tilskudd til lærlingene om bord Krav om dokumenterbare investeringer i HMSarbeid: FR holder nå på å ansette forsterkning av ISMavdeling, og denne personen vil som en av sine første oppgaver utarbeide et HMS-system for medlemmene Krav om bidrag til positiv næringsutvikling, innovasjon og industriell utvikling i forskningsinstitusjoner, leverandører og andre bedrifter i den maritime klyngen: Foreningen har oppnevnt en arbeidsgruppe med fornyelse som hovedoppgave, og i samarbeid med Marintek utarbeides nå en prosjektsøknad med MARUT som adresse. (forts. s. 14) S I D E N R

14 Forsikring Fraktefartøyenes Rederiforening er i etableringsfasen av et nytt selskap - Nautilus as, som er 100% eiet av foreningen. Nautilus skal ivareta formidling av forsikring i det tradisjonelle sjøforsikringsmarkedet, i en tilrettelagt forsikringsordning som medlemmene selv eier. Innen det marine forsikringsområdet tilbyr vi følgende produkter: Kasko Kasko interesse Fraktinteresse Tidstap Lastforsikring I tillegg kan vi tilby alle typer private forsikringer for medlemmer og ansatte, og sist, men ikke minst har vi den obligatoriske trygghetsforsikringen gjennom foreningsmedlemskapet. I tilknytning til denne kan vi også tilby gruppelivsforsikring. Nautilus er en formidler av forsikring, forsikringsselskapene vi forholder oss til er det danske selskapet Imagine for den marine forsikringsdelen og det norske selskapet Bluewater for de øvrige ordningene. Reassuranse er plassert i London-markedet, i selskap med gjennomsnittlig rating A i h.t. Standard & Poor. Hovedformålet er å tilby konkurransedyktige premier og bidra til å holde forsikringspremiene i markedet på et konkurransedyktig nivå. I tillegg til allerede lav pris, innrømmes medlemsrabatt ved tegning av marin forsikring gjennom Nautilus. Synes du dette virker interessant? Ta kontakt med Ingunn Eikeset på FR s kontor for nærmere informasjon! Godstransporten - mer miljøeffektiv transport forts fra side 12: på like vilkår som rederier ellers i Europa. En samlet maritim næring har store forventninger til regjeringens satsing på nærskipsfart og maritim næring. Det avlaster veiene og gjør dem tryggere. På lag med norske verdier og miljøinteresser. S I D E N R Ny oppfinnelse fjerner klemfare Skretting har utviklet en selvutløsende krok til kranen på forbåten. Oppfinnelsen fjerner en klassisk risikosituasjon i losseaarbeidet. Forbåten Eidsvaag prøven nå prototypen på en selvutløsende krankrok. Med denne oppfinnelsen er det ikke nødvendig med en hjelpemann til å løsne lasten for hvert hiv. Dermed en en kvitt en arbeidsoperasjon som har flere klemskader på samvittigheten, i andre bransjer også liv. Når forbåten losser til kai eller lager, løften den fire sekker om gangen. Sekkene blir hektet sammen med en stropp som festes til krankroken. Stroppen må løsnes for hvert hiv, og det er denne i operasjonen mannen på kaia kan få fingrene i klem. Situasjonen er kjent fra mange næringer både på land og til sjøs. Med denne nye kroken styrker kranføreren hele losseprosessen selv med en fjernkontroll. Av sikkerhetshensyn er det kun mulig å åpne kroken når sekkene er satt ned på kai eller dekk. Når sekkene er på plass trykker kranføreren på knappen og kroken åpnes slik at den ene enden av stroppen faller av. Den patentsøkte åpningsmekanismen er plassert like over kroken. Leonardo da Vinci og Skretting. Den beste løsningen på risikable operasjoner er fjerne dem. Skretting så at en selvutløsende krok ville gjøre den mulig å losse uten hjelpemann, men så viste det seg at en egnet krok faktisk ikke fantes. Det nærmeste de kom, var en beskrivelse hos Leonardo da Vinci fra 1400-tallet! I mai i år satte Skretting derfor oppfinneren Ole Molaug fra Bryne på saken, og nå er hans prototyp til utrøving i felten på Skrettings forbåt M/S Eidsvaag Den selvutløsende kroken vil bli stilt til disposisjon for alle som ønsker å ta den i bruk i oppdrettsnæringen og ellers. Brønnbåtnytt forts. fra side 13 Foreningen ser på nettolønnsordningen som en svært positiv mulighet, og vi mener at de kravene som medfølger vil være med på å utvikle næringen. 7. Kvalitetssystem Styret i Brønnbåteiernes Forening ønsker å få utviklet et nytt kvalitetssystem for brønnbåtene. FR har en egen ISMavdeling, og leder for avdelingen, Hallvard Kaasbøll, informerte om ISM-koden. FR vil i samarbeid med Brønnbåteiernes Forening, og i nær kontakt med Mattilsynet, utvikle et formålstjenlig kvalitetssystem som ivaretar de spesielle kravene brønnbåtene er omfattet av.medlemstilbud: Forsikring

15 Havnevesenet - et uvesen i havnene? Mange små havner langs kysten har i dag en administrasjon som om de har daglige mange og store anløp. Dagens situasjon for mange av de små kommunene er at Berlevåg modellen ville være nok for å ivareta havnens interesser. For at havnene skal bli konkurransedyktige i forhold til trailertrafikken må de skyhøye havne og vareavgiftene reduseres betraktelig. Det første som skip møter i havnen er en pris for legge til kai, så er det vareavgift pr. tonn på de varer som losses eller lastes over kai. Berlevåg-modellen som har vært noen år er så enkel at der har stedets ekspedisjon den daglige driften av havne, noe som mange andre av de små havnene langs kysten har begynt å vurdere. Mange skip kvier seg til å anløpe når de har lite last og avgiftene mange ganger blir så høye at skipene ikke sitter igjen med noe sier Wæraas i Hammerfest som daglig for svi for avgiftene. Han har i en årrekke trafikkert kysten med M/S Sveafjell som er en av de trofaste sliterne som er med å binde kysten og de små samfunnene sammen, og går også til steder som ingen andre vil anløpe. Det samme er det med Nor Lines og Hurtigruta sine båter som anløper de fleste havner daglig. Når det er lite godsmengde på båtene må vi dirigere godsbåten sin last til neste havn noe som kan medføre at kundene ikke kan få varene til den dagen som er avtalt. Noen hevder da at det ikke vil bli penger til vedlikehold og bygging av nye kaier. Hvis havnene blir attraktive å bruke for skipene og kundene da kan få gode avtaler så vil nok godsmengden og skipsanløpene øke og da vil nok også inntektene til havnene øke selv om vesenet er redusert til normalt behov. Slik det er nå så er vi inne i en ond sirkel hvor mindre gods og skipsanløp nok gjør det slik at havnene må øke avgiftene for å kompensere for mindre gods og anløp som igjen fører til at rederiene må øke frakta. Det neste som havna da må kaste sine blikk på er fiskebåtene som nok vil merke avgiftene fremover selv om de er med på store verdiskapninger i kystsamfunnene. Så tiden er inne for å starte diskusjonen om hvordan små havner bør organiseres for slik det er i dag kan det ikke være, for man kan ikke sammenligne seg med de store havnene selv om det nok sikkert også der er tid for nytenkning og diskusjoner. Tilbake til vesenet som kanskje har overlevd seg selv. Mange av havnene kan legges ned eller redusere havnevesenet og sikkert over natta halvere avgiftene og gjøre seg attraktive for skipsanløp. Dette vil være med på å gjøre f.eks Hurtigruta konkurransedyktig på fraktpriser i forhold til trailerne som nå overtar alt gods mens vi sitter og ser på. En ting er sikkert at hvis vi ikke tar opp konkurransen nå så er nok løpet kjørt for de flest små ekspedisjoner langs kysten. Slik det er i dag har trailerne ingen avgifter når de kjører rundt og leverer varer til sine kunder. Noen sier da at avgiften ligger i diesel-avgiften, men den kommer i hvert fall ikke havnene, ekspedisjonene eller kommunene til gode. Å prøve å forklare at man kan ta noe inn på terminalavgifta er det bare tull, for det er ikke der det meste av godset kommer inn. Så for å bevare skipsanløpene, havnene og infrastrukturen langs kysten nytter deg ikke bare med to til tre trailere i uka, men også med daglige skipsanløp med gods til fornuftige havne- og vareavgifter. Så gjør havnene slik at de kan ta opp konkurransen med trailerne, at båter som anløper eller leverer fangster ikke avgiftsbelegges slik at havnene ligger øde. Jan H. Lyder - ekspeditør S I D E N R

16 B B L A D R E T U R : FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING Postboks 2020, Nordnes 5817 BERGEN K Y S T M E G L E R E BERGEN Interchart AS Skuteviksboder nr. 22 Boks 4050 Dreggen, 5835 Bergen Tlf Fax Privat: Per Berge KRAGERØ JOS Shipping Nordre Kalstadvei 9 Tlf Fax Mobile phone Tor: Mobile phone: Jan Otto OSLO Norsteve AS Bygning 10, Filipstad Boks 2343, Solli, 0201 Oslo Tlf Fax Stein Brokers As Nøstetorget 5, 5011 Bergen Tlf Fax EGERSUND Ervik Shipping AS Boks 523, 4379 Egersund Tlf (24hrs service) Fax HAUGESUND R.G. Hagland As Boks 98, Tlf Fax Privat. Bjørn I. Kyvik Odd L. Vevang Kjell Ivar Rein Harald Halvorsen A/S Boks 113, Tlf Fax Privat: Paal Halvorsen / Arve Halvorsen / HORTEN A/S Viking Boks 106, Tlf Fax adm./shipping: Fax. Spedisjon: Vakt-tlf.shipping: E-post: KRISTIANSAND Kr. Knudsen & Co A/S Boks 217, 4662 Kristiansand Tlf Fax Telex Telegr. Adr. Nesdunk Privat MANDAL H.P. Tallaksen A.s. Boks 19, Tlf Fax E-Post: Mobil: Privat: Knut Glomså MO I RANA Skipsmegler Villy J. Jacobsen AS Boks 141, 8601 Mo i Rana Tlf Fax E-post: Meyership A/S Boks 218, 8601 Mo i Rana Tlf Fax E-post: 5440 MOSTERHAMN Aasen Chartering As Boks 73, 5447 Mosterhamn Tlf Fax E-post: Telex: aasen n Privat: J. Aas B.R. Kippersund OS GeSi Shipping Boks 26, 5201 Os, Tlf Fax Telex Jorgn Privat: Georg S. Jørgensen SARPSBORG All-Transport A/S Strandgt. 3, 1724 Sarpsborg Tlf Fax Telex alltr n 7500 STJØRDAL Stjørdal Sjøtransport & Skipsmegling AS Havneveien Tlf Fax TRONDHEIM Jon Berg Shipping A/S Boks 5450, 7442Trondheim Tlf Fax E-post: Privat: Jon Berg mobil Roar Grøtting mobil Nidaros Shipbroker A/S Boks 2591, 7414 Trondheim Tlf Fax E-post: Mobil Aoh: Rimship A/S Kjøpmannsgt. 23, Boks 2251, 7412 Trondheim Tlf Fax E-post: Telex rim n Privat: Kjetil Rimolsrønning

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

Samarbeid for felles sak. Slipper skatt på kostpenger. side 2. side 9

Samarbeid for felles sak. Slipper skatt på kostpenger. side 2. side 9 N U M M E R 2-2 0 0 5 Samarbeid for felles sak side 2 Slipper skatt på kostpenger side 9 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember 1935 Nykirkeallmenningen 23 Postboks 2020, Nordnes 5817 Bergen

Detaljer

Maritimt Utdanningsforums Fagkonferanse 20.11.06 Statssekretær Frode Berge Kielfergen MS Color Fantasy (kl.11:15, varighet 30 min.

Maritimt Utdanningsforums Fagkonferanse 20.11.06 Statssekretær Frode Berge Kielfergen MS Color Fantasy (kl.11:15, varighet 30 min. 1 Maritimt Utdanningsforums Fagkonferanse 20.11.06 Statssekretær Frode Berge Kielfergen MS Color Fantasy (kl.11:15, varighet 30 min.) Kjære alle sammen, Takk for invitasjonen! Da vi for litt over ett år

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Maritim strategi. Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping

Maritim strategi. Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping Maritim strategi Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping Arve Kambe Stortingsrepresentant, Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen HAUGESUNDSKONFERANSE N

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten?

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Haugesundkonferansen 2004 Kystdirektør Øyvind Stene Sjøsikkerhet og beredskap er prioritert høyt Utfordringer Værhard og komplisert kyst Betydelig

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

Kristiansand Havn KF

Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn KF «Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet» Utpekt havn Hvem er utpekte og hva ligger i begrepet? Stavanger Bergen Oslo Tromsø Kristiansand Bodø Trondhjem Hvorfor er Kristiansand

Detaljer

Maritimt Utdanningsforum årlig fagkonferanse (MUF2008) Sted: Color Magic Hjortneskaia Dato Mandag 24/11-2008 kl 1115-1135

Maritimt Utdanningsforum årlig fagkonferanse (MUF2008) Sted: Color Magic Hjortneskaia Dato Mandag 24/11-2008 kl 1115-1135 1 Maritimt Utdanningsforum årlig fagkonferanse (MUF2008) Sted: Color Magic Hjortneskaia Dato Mandag 24/11-2008 kl 1115-1135 Tema: Stø kurs regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer

Detaljer

www.moss-havn.no oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen

www.moss-havn.no oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen VISJON Moss havn skal være den foretrukne og mest effektive knutepunkthavnen i Oslofjorden. oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen www.moss-havn.no www.moss-havn.no

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv

Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv Bernt Stilluf Karlsen Styreleder Oslo Havn KF Container Terminalen Ferdig utviklet 1 Container Terminalen I tall Kapasiteter: Fra 260.000

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen Maritimt Forum Bergensregionen Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum - Bergensregionen Representerer den maritime næringsklyngen i Bergensregionen 150

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på Maritim Innovasjon 2009 13. mars 2009 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF Innhold Målgrupper Nasjonal maritim strategi Aktiviteter og

Detaljer

Tid for norsk nærskipsfart s. 4 Private forsikringer gjennom FR s. 4

Tid for norsk nærskipsfart s. 4 Private forsikringer gjennom FR s. 4 N U M M E R 4-2 0 0 5 M/S ØYFJORD, Bømlo Brønnbåtservice AS, 5445 Bremnes. Tid for norsk nærskipsfart s. 4 Private forsikringer gjennom FR s. 4 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember 1935

Detaljer

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet TØI rapport 644/2003 Forfatter: Viggo Jean-Hansen Oslo 2003, 82 sider Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet Innledning Som et ledd i arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet,

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Maritim strategi 2007. Stø kurs oppfølging av Regjeringens maritime strategi

Maritim strategi 2007. Stø kurs oppfølging av Regjeringens maritime strategi Maritim strategi 2007 Stø kurs oppfølging av Regjeringens maritime strategi Forord Stø kurs ble lagt fram for et år siden og la grunnlaget for stabile rammevilkår for den maritime næringen. Regjeringen

Detaljer

Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring. Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge

Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring. Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge Maritimt Forum Stø kurs for norsk maritim næring? Hege Solbakken Foto: Solstad - Haakon

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Forside HAUGESUNDKONFERANSEN. Tor Egil Fjelde Maritimt Forum NÆRINGEN FORVENTER OFFISERER - MEN STILLER ALLE OPP? 8. FEBRUAR 2012

Forside HAUGESUNDKONFERANSEN. Tor Egil Fjelde Maritimt Forum NÆRINGEN FORVENTER OFFISERER - MEN STILLER ALLE OPP? 8. FEBRUAR 2012 Forside HAUGESUNDKONFERANSEN NÆRINGEN FORVENTER OFFISERER - MEN STILLER ALLE OPP? 8. FEBRUAR 2012 Tor Egil Fjelde Maritimt Forum Kadettdatabasen gjør det enklere for studentene å finne seg kadettplass,

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.

Detaljer

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem NOR LINES AS - et unikt transportsystem Hva er et knutepunkt? Et knutepunkt kan i transportsammenheng defineres som et punkt eller en node som binder sammen transportårer som veier, jernbanelinjer og farleder

Detaljer

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Organisasjon Kystdirektorat - Ålesund 40 - Beredskapsavd 32 5 distriktskontor: - Arendal 225 - Haugesund

Detaljer

M/S Comabar - Norbar Minerals AS, 4260 Torvastad. Anders Talleraas gjenvalgt s. 4. Fornyelse av kystfraktefl åten s. 6

M/S Comabar - Norbar Minerals AS, 4260 Torvastad. Anders Talleraas gjenvalgt s. 4. Fornyelse av kystfraktefl åten s. 6 NUMMER 2-2007 72. ÅRGANG M/S Comabar - Norbar Minerals AS, 4260 Torvastad Anders Talleraas gjenvalgt s. 4 Fornyelse av kystfraktefl åten s. 6 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember 1935

Detaljer

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre MarSafe North 26/10/2011 1 Visjon Nøkkeldrivere mot 2020 Strategiske innsatsområder Implementeringsplan Kostnader Virkemidler

Detaljer

Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med

Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med MUF-konferansen 2007 Color Magic - 26. november Jørn Prangerød Daglig leder, Maritimt Forum Maritim Forum representerer hele klyngen Verft Fiskeri IKT Forskning

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

Sjøfartsdirektoratet. Underdirektør Else Heldre

Sjøfartsdirektoratet. Underdirektør Else Heldre Sjøfartsdirektoratet Underdirektør Else Heldre 19.03.2012 Kort historikk 1903: Sjøfartskontoret etablert. Samme år kom Sjødyktighetsloven. Første sjøfartsdirektør var Magnus Andersen. 1946: Sjøfartskontoret,

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Stad skipstunnel- verdens første skipstunnel!

Stad skipstunnel- verdens første skipstunnel! Stad skipstunnel- verdens første skipstunnel! Le Rove tunnelen Stad skipstunnel-verdens første skipstunnel! Mindre tunnel for båt- Og lektertrafikk I sør-frankrike, ved Marseille Bygget i 1916 7 km lang,

Detaljer

KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER

KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER Tore Forsmo Norges Rederiforbund KREVENDE TIDER Usikre markeder Krevende finansieringssituasjon Skip i opplag i alle segmenter Flere kan ha det verste foran seg Nybyggingsprogrammer

Detaljer

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer?

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Haugesundkonferansen 2004 Statssekretær Janne Johnsen Alle foto: Kystverket Verdier fra havet - Norges framtid Rocknes -ulykken

Detaljer

Rammevilkårene for havnene og sjøtransporten. Pia Farstad Samferdselskonferansen, Kristiansund 17. mars 2011

Rammevilkårene for havnene og sjøtransporten. Pia Farstad Samferdselskonferansen, Kristiansund 17. mars 2011 Rammevilkårene for havnene og sjøtransporten Pia Farstad Samferdselskonferansen, Kristiansund 17. mars 2011 Agenda Kort presentasjon av KS Bedrift Havn Hvem og hva bestemmer rammevilkårene for havnene

Detaljer

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag

Detaljer

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Ålesund, 29.05.2015. Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - Miljøfinans Ålesund, 29.05.2015. Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand FISKERSTRAND VERFT AS GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg Ålesund, 29.05.2015 Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand Fiskerstrand Holding AS Fiskerstrand

Detaljer

FØRSTE INNSPILL TIL EVALUERING AV MARITIM STRATEGI STØ KURS

FØRSTE INNSPILL TIL EVALUERING AV MARITIM STRATEGI STØ KURS MARITIMTFORUM Statsråd Trond Giske Postboks 8014 Dep 0030 Oslo 11. april 2012 Deres ref. 201200268 FØRSTE INNSPILL TIL EVALUERING AV MARITIM STRATEGI STØ KURS Vi takker for invitasjonen, datert 15. februar

Detaljer

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN Hva er Maritimt Forum? Stiftet 1990 Første organisering av næringsklynge 8 regionale forum og 750 medlemmer Rammevilkår Synliggjøring Rekruttering og kompetanse

Detaljer

M/S Ronja Harvester - Overlevert Sølvtrans AS i august. Nasjonal maritim strategi s. 5. Krav til ISM for lasteskip på 500 BT s. 10

M/S Ronja Harvester - Overlevert Sølvtrans AS i august. Nasjonal maritim strategi s. 5. Krav til ISM for lasteskip på 500 BT s. 10 NUMMER 3-2007 72. ÅRGANG M/S Ronja Harvester - Overlevert Sølvtrans AS i august Nasjonal maritim strategi s. 5 Krav til ISM for lasteskip på 500 BT s. 10 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember

Detaljer

KranTeknisk Forening 20. 21. november 2007 Ole Morten Fureli. senioringeniør

KranTeknisk Forening 20. 21. november 2007 Ole Morten Fureli. senioringeniør KranTeknisk Forening 20. 21. november 2007 Ole Morten Fureli senioringeniør Sjøfartsdirektoratets overordnede målm er å oppnå høy y sikkerhet for liv, helse, fartøy y og miljø. Vårt formål l og vår v r

Detaljer

PROSPEKT 2012 TRANS BULK AS

PROSPEKT 2012 TRANS BULK AS PROSPEKT 2012 TRANS BULK AS 1 Selskapet. Trans Bulk as ble stiftet den 29.oktober 2004 av grunder og daglig leder Odd Reidar Medby. Selskapets org. nr er: 987558172. Selskapets virksomhetsadresse er i

Detaljer

M/S Bona Safi r, Bontveit Rederi AS, 6985 Atløy. Seminar Gods fra vei til sjø s. 4. Høringsuttalelse - Losplikt s. 10

M/S Bona Safi r, Bontveit Rederi AS, 6985 Atløy. Seminar Gods fra vei til sjø s. 4. Høringsuttalelse - Losplikt s. 10 NUMMER 2-2011 76. ÅRGANG M/S Bona Safi r, Bontveit Rederi AS, 6985 Atløy Seminar Gods fra vei til sjø s. 4 Høringsuttalelse - Losplikt s. 10 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember 1935

Detaljer

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund Sjøfartsdirektør Rune Teisrund Betraktninger om hvordan Sjøfartsdirektoratet vurderer maritim utdanning, og sin rolle i forhold til dette. Iboende sikkerhetsrisiko i sjømannsyrket. Sjømannsutdanningen

Detaljer

Statssekr. Øyvind Slåkes innlegg i Molde 24. mai s. 5. Informasjon fra Næringslivets NOx-fond s. 6

Statssekr. Øyvind Slåkes innlegg i Molde 24. mai s. 5. Informasjon fra Næringslivets NOx-fond s. 6 NUMMER 3-2008 73. ÅRGANG MS Viking Frio - Viking Reefer s K/S, Boks 317, 6001 Ålesund Statssekr. Øyvind Slåkes innlegg i Molde 24. mai s. 5 Informasjon fra Næringslivets NOx-fond s. 6 FRAKTEFARTØYENES

Detaljer

Det var beskjeden jeg fikk da jeg testet om jeg var skikket til å velge en karriere til sjøs.

Det var beskjeden jeg fikk da jeg testet om jeg var skikket til å velge en karriere til sjøs. 1 Nærings- og handelsdepartementet Tale 23. november 2010, kl. 11:30 Taler: Politisk rådgiver Jeanette Moen Tildelt tid: X min (avsatt 30 min i programmet) Lengde: 2000 ord Vi holder Stø Kurs Innlegg under

Detaljer

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Bodø som beredskapshovedstad i nord Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke

Detaljer

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger Haugesund, 31.01.2012 Finn Martin Vallersnes Utenriksdepartementets oppgave er å arbeide for Norges interesser internasjonalt. Norges interesser bestemmes

Detaljer

Generalforsamling 2006 s. 4 Kan sjøtransporten gjenvinne markedsandeler? s. 9

Generalforsamling 2006 s. 4 Kan sjøtransporten gjenvinne markedsandeler? s. 9 NUMMER 2-2006 M/S Bergen Star, Bergen Tankers AS, 5353 Straume Generalforsamling 2006 s. 4 Kan sjøtransporten gjenvinne markedsandeler? s. 9 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember 1935

Detaljer

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland Foto: Jo Michael Jan Håvard Hatteland Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland 1 Foto: Jo Michael Samferdsel, Rogaland og NTP 2014-2023 Solamøtet 2013 Jan Håvard Hatteland

Detaljer

KONGSBERG SEATEX. TEKMAR, 8. desember 2009. WORLD CLASS through people, technology and dedication

KONGSBERG SEATEX. TEKMAR, 8. desember 2009. WORLD CLASS through people, technology and dedication KONGSBERG SEATEX TEKMAR, 8. desember 2009 WORLD CLASS through people, technology and dedication HITS Havbruk og Intelligente Transportsystemer Prosjekteier: Kongsberg Seatex AS tony.haugen@kongsberg.com

Detaljer

Visjon, mål og strategier

Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord side 1 Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord Visjon, mål og strategier Styrets forslag til generalforsamlingen 2005 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 2 Visjon,

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Havneinfrastruktur for fremtidsutvikling hva er strategien? Pia Farstad von Hall Fagleder

Havneinfrastruktur for fremtidsutvikling hva er strategien? Pia Farstad von Hall Fagleder Havneinfrastruktur for fremtidsutvikling hva er strategien? Pia Farstad von Hall Fagleder Agenda 1. KS Bedrift Havn 2. Dagens havnestruktur Historisk betinget Formet av lokalt næringsliv 3. NTP og Regjeringserklæringen

Detaljer

Vårt skip er lastet med

Vårt skip er lastet med Vårt skip er lastet med NHO Sjøfart organiserer 30 rederier som opererer 420 fartøyer i norsk innenriksfart. Fartøyene er hurtigruteskip, ferger, hurtigbåter, slepebåter, skoleskip, lasteskip og redningsskøyter.

Detaljer

Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss?

Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss? Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss? Quality Hotel Ulstein, 16.oktober Hanna Lee Behrens Principal consultant, DNV Maritime Solutions Leder Styringsgruppe for Forum for

Detaljer

Ny teknologi - en utfordring for sikker navigasjon?

Ny teknologi - en utfordring for sikker navigasjon? Ny teknologi - en utfordring for sikker navigasjon? Norvald Kjerstad Høgskolen i Ålesund nk@hials.no Sjøsikkerhetskonferansen Haugesund 24.- 25. sept. 2008 Grunn til bekymring? Grunnstøtinger 70 60 50

Detaljer

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B. KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended

Detaljer

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd FHF Teknologikonferanse 2011 Gass som energibærer i fiskeflåten Arthur Almestad, Forskningsrådet, regionansvarlig, Møre og Romsdal Noen

Detaljer

SAMARBEIDSFORUM FOR SAMFERDSEL MIDTNORGE STJØRDAL APRIL 2011

SAMARBEIDSFORUM FOR SAMFERDSEL MIDTNORGE STJØRDAL APRIL 2011 SAMARBEIDSFORUM FOR SAMFERDSEL MIDTNORGE STJØRDAL APRIL 2011 Informasjon om levering fra Kystverket Midt Norge Børre Tennfjord Avdelingssjef Plan og Kystforvaltningsavdelingen Kystverket Midt Norge Hovedmålet

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Innspill til felles nærskipsfartstrategi

Innspill til felles nærskipsfartstrategi Innspill til felles nærskipsfartstrategi Statsråd Berg-Hansens tredje samråd med næringen, 11. juni 2012 Foto: Jo Michael De som står bak OM GODSMENGDER OG VARESTRØMMER Innenlandsk marked 78 mill tonn,

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET

KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET Strategiplan 2013-2025 KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET Vedtatt av Havnestyret pr. 15.10.2013 VÅR VISJON: Kristiansand Havn KF - et miljøvennlig transportknutepunkt

Detaljer

Høring av endringer i lospliktforskriften vedlegg 3 - begrensninger i lokale farleder for bruk av farledsbevis.

Høring av endringer i lospliktforskriften vedlegg 3 - begrensninger i lokale farleder for bruk av farledsbevis. HOVEDKONTORET Høringsinstanser i henhold til liste Deres ref.: Vår ref.: 2014/1924-62 Arkiv nr.: 700 Saksbehandler: Henning Osnes Teigene Dato: 30.07.2015 Høring av endringer i lospliktforskriften vedlegg

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Maritime Informasjonssenter (MIS) 100910. Workshop Florø

Maritime Informasjonssenter (MIS) 100910. Workshop Florø Maritime Informasjonssenter (MIS) 100910 Workshop Florø Kay Endre Fjørtoft, Prosjektleder, MARINTEK Lone S. Ramstad, MARINTEK, Ansvarlig leveranse B 1 Et Maritimt Informasjonssenter må til! Norges største

Detaljer

Kystverket Delrapport 1

Kystverket Delrapport 1 Delrapport Som en del av bestillingen har Samferdselsdepartementet bedt Kystverket om å bearbeide prosjektets mål og krav med det formål å oppnå tilfredsstillende sammenheng og konsistens mellom disse.

Detaljer

Brukerundersøkelse hos de største godstrafikkaktørene på Bergen indre havn

Brukerundersøkelse hos de største godstrafikkaktørene på Bergen indre havn Brukerundersøkelse hos de største godstrafikkaktørene på Bergen indre havn Bergen 10. mai 2008 Aktørene Kriterier: Flest anløp og største godsmengde Sea Cargo Nor Lines Nor Cargo Bergen Cargo J. Martens

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 29. mai 2013 med hjemmel i lov 17. april nr. 19 om havner og

Detaljer

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet?

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? En kjent påstand. Det er for mange havner i dette landet! Det er færre som hevder det er for mange/mye veier, bane, baneterminaler, lufthavner.

Detaljer

NOx-avgift - alternativ miljøavtale og næringslivets NOx-fond s. 4 OTP - Obligatorisk tjenestepensjon s. 8

NOx-avgift - alternativ miljøavtale og næringslivets NOx-fond s. 4 OTP - Obligatorisk tjenestepensjon s. 8 NUMMER 4-2006 71. ÅRGANG M/S. Øytind laster smolt fra helikopter NOx-avgift - alternativ miljøavtale og næringslivets NOx-fond s. 4 OTP - Obligatorisk tjenestepensjon s. 8 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Fagdirektør Johán H. Williams, Havressurs- og kystavdelingen Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 Sandnessjøen, 24. og 25. mars 2011 Verdier

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

NOx-avgift - Konsekvenser for fraktefarten s. 4 Hvordan utnytte potensialet til sjøtransporten sett fra industriens ståsted? s. 15

NOx-avgift - Konsekvenser for fraktefarten s. 4 Hvordan utnytte potensialet til sjøtransporten sett fra industriens ståsted? s. 15 NUMMER 3-2006 71. ÅRGANG M/S Thorn Kristine, Sarunto AS, Boks 221, 4299 Avaldsnes. NOx-avgift - Konsekvenser for fraktefarten s. 4 Hvordan utnytte potensialet til sjøtransporten sett fra industriens ståsted?

Detaljer

Et kunnskapsbasert Norge

Et kunnskapsbasert Norge Et kunnskapsbasert Norge Bedriftspanel BI, 15. april 2010 Hvordan skape og videreutvikle et kunnskapsbasert, miljørobust og globalt næringsliv Helge Otto Mathisen Konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt

Detaljer

Støtte til norsk nyskapning og innovasjon

Støtte til norsk nyskapning og innovasjon Støtte til norsk nyskapning og innovasjon Lasse Karlsen 26.09.2013 Sjøsikkerhetskonferansen 2013 1 Støtte til norsk nyskapning og innovasjon Mulighet for innovative tekniske og operasjonelle løsninger!

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning,

Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning, Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning, Sertifisering og Bemanning) Det norske storting ratifiserte

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Sjøfartsdirektoratet. Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring og HMS

Sjøfartsdirektoratet. Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring og HMS Sjøfartsdirektoratet Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring og HMS Kort historikk 1903 Etablert som Sjøfartskontoret. Tidligere samme år kom Sjødyktighetsloven. Første sjøfartsdirektør var Magnus

Detaljer

NOx-avgift - alternativ miljøavtale og næringslivets NOx-fond s. 4 OTP - Obligatorisk tjenestepensjon s. 8

NOx-avgift - alternativ miljøavtale og næringslivets NOx-fond s. 4 OTP - Obligatorisk tjenestepensjon s. 8 N U M M E R 4-2 0 0 6 7 1. Å R G A N G M/S. Øytind laster smolt fra helikopter NOx-avgift - alternativ miljøavtale og næringslivets NOx-fond s. 4 OTP - Obligatorisk tjenestepensjon s. 8 FRAKTEFARTØYENES

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK

KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Genève, og som

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene

Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Oppdragt juni 2010 fra Regjeringen til Kystverket: Forberede etableringen av et helhetlig system for informasjonsformidling og

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/55/EF. av 17. juli 1998

RÅDSDIREKTIV 98/55/EF. av 17. juli 1998 Nr.7/94 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 10. 2. 2000 NORSK utgave RÅDSDIREKTIV 98/55/EF av 17. juli 1998 om endring av direktiv 93/75/EØF om minimumskrav til fartøyer som har kurs for

Detaljer

MARITIM IT FORSKNINGSRÅDSDAGEN Oslo Konserthus 17.SEPTEMBER 1998 FoU direktør Svein Ording Kystdirektoratet

MARITIM IT FORSKNINGSRÅDSDAGEN Oslo Konserthus 17.SEPTEMBER 1998 FoU direktør Svein Ording Kystdirektoratet MARITIM IT FORSKNINGSRÅDSDAGEN Oslo Konserthus 17.SEPTEMBER 1998 FoU direktør Svein Ording Kystdirektoratet Fremføring av skip er vanskelig nesten uansett område, men spesielt i våre farvann. Seilas på

Detaljer

Det ble tegnet medlemskap i Innoco innovasjonsnettverk for 2014 /2015. Dette gir oss tilgang til spennende nettverk og arrangementer.

Det ble tegnet medlemskap i Innoco innovasjonsnettverk for 2014 /2015. Dette gir oss tilgang til spennende nettverk og arrangementer. Årsmelding 2014 Året som gikk 2014 ble et godt år for Knudtzon Senteret. Målsetningene for året ble nådd og vi bidro betydelig med blant annet dekning av egenandeler til våre idéfase og preinkubatorprosjekter.

Detaljer